4 Fjerning av eierskaps-begrensningen

4.1 Departementets høringsforslag

Departementet foreslo å endre energiloven § 4-2 første ledd, slik at andre aktører enn den systemansvarlige og foretak hvor denne har bestemmende innflytelse kan gis konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser. Det var ikke foreslått endringer i annet norsk lovverk. Det overordnede målet med utenlandskonsesjonsordningen er fortsatt å legge til rette for samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjekter, uavhengig av hvem som eier eller har bestemmende innflytelse over utenlandsforbindelsene.

Dagens konsesjonsordning var foreslått opprettholdt. Aktører som ønsker å eie og drive utenlandsforbindelser, må søke om anleggskonsesjon og utenlandskonsesjon. I tillegg må slike aktører ha omsetningskonsesjon. Anleggskonsesjonen vil rette seg mot vurderinger av virkninger på miljø og forsyningssikkerhet i tillegg til elektrotekniske forhold i bred forstand. Utenlandskonsesjonen er basert på en helhetlig vurdering av prosjektets samlede samfunnsøkonomiske virkninger, herunder vurderingene fra anleggskonsesjonen. Departementets lovforslag gjaldt kun bestemmelsene om utenlandskonsesjon.

4.2 Høringsinstansenes syn

4.2.1 Generelle synspunkter

Et flertall av høringsinstansene støtter helt eller i det vesentligste, eller på visse betingelser, endringen knyttet til eierskapsbegrensningen som nå foreslås fjernet. Dette gjelder Advokatforeningen, Agder Energi AS, Bellona, BKK AS, E-CO Energi AS, Eidfjord kommune, Energi Norge, Hordaland Fylkeskommune, IndustriEl AS, Kraftfylka, Lyse Produksjon AS, North Connect KS, North Sea Commission, Norwea, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Rogaland Fylkeskommune, Statkraft, Vattenfall AB, Vest-Agder fylkeskommune, Zero.

Blant disse støtter Advokatforeningen, Agder Energi, Energi Norge, IndustriEl AS, Lyse Produksjon AS, North Connect KS, Norwea, Statkraft, Vattenfall AB og Zero synspunktet om at et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av mellomlandsforbindelser. Advokatforeningen anser dette for å være i tråd med energilovens målsetninger om optimal og rasjonell bruk av ressursene, herunder utvikling av verdiene i den norske vannkraften.

Bellona, BKK AS, E-CO Energi AS, Hordaland fylkeskommune, Kraftfylka, Vest-Agder fylkeskommune og Zero viser til klimagevinstene ved eksport av norsk kraft til erstatning for bruk av fossil kraft, i tillegg til den økte verdiskapingen fra norske fornybarressurser dette innebærer.

Agder Energi, Energi Norge, Lyse Produksjon AS, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Statkraft viser til at behovet for fleksibel produksjon i EU vokser raskt. I EU legger man til rette for økt utveksling av balanse- og reservetjenester mellom ulike land, herunder Norge, gjennom en dypere integrasjon av markedene og infrastrukturutvikling. Lyse Produksjon AS viser til at det er et mål å få etablert flere utenlandsforbindelser. Disse bør primært bygges mot land med størst behov for komplementært tilskudd av regulerbar fornybar produksjon. Slike vil kunne gi rom for økt verdiskaping for norsk vannkraft uten at dette uten videre fører til tilsvarende prisøkning for norske forbrukere. Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser også til at energiintensiv industri er opptatt av å videreforedle kraften innenlands. Det er NHOs oppfatning at kommersielle kontraktsparter i begge ender av kabelen bedre kan prissette reguleringstjenesten fra vannmagasinene enn systemoperatører som har forsyningssikkerhet, stabilitet og prisutjevning som mandat. Det er behov for å skille systemoperatører fra drift- og utbyggingsansvar og andre oppgaver som kan privatiseres. Risiko og kostnader for mellomlandsforbindelser må belastes brukerne som får nytte av disse.

Agder Energi, BKK AS, E-CO Energi AS, Energi Norge og Statkraft fremhever utenlandsforbindelsene som viktige for norsk forsyningssikkerhet. North Sea Commission viser til at endringsforslagene kan bygge opp under forsyningssikkerheten i Europa, og mener dette utgjør et viktig bidrag for å realisere et masket nett i Nordsjøen.

Syv høringsinstanser har merknader til høringsforslaget, men uten å ta direkte stilling til forslaget om å oppheve eierbegrensningen. Dette gjelder Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Elkem AS, Forsvarsdepartementet, Hydro Energi AS, Norsk Industri, Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Statnett. Deres merknader blir behandlet under de ulike temaene nedenfor. Norsk Industri mener forslaget burde vært tydeligere.

Hydro Energi AS er prinsipielt for privat eierskap, men viser til at det må stilles klare betingelser for dette som selskapet mener høringsforslaget ikke inneholder. Selskapet oppfatter at høringsforslaget er ment å omfatte konsesjon til likestrømsforbindelser mellom Norge og andre synkronsystemer.

Ti høringsinstanser støtter ikke endringsforslaget. Alcoa Norway ANS, Industri Energi, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Eyde-nettverket (NCE Eyde), Energiveteranene, Lederne og Odd Handegård begrunner sine standpunkter særlig med kostnader for sentralnettet, svekkelse av norsk konkurransekraft og at privatisering ikke tjener kundene i sentralnettet. Det vises til at kraftprisen og nettariffer vil øke, og at konsumentoverskuddet reduseres. Distriktenes energiforening (Defo), Lederne, Konkurransetilsynet, KS Bedrift og Industri Energi trekker fram nøytraliteten på utenlandskablene som viktig for å sikre et velfungerende kraftmarked. Kun systemansvarlig bør kunne ha bestemmende innflytelse på utenlandskablene. Distriktenes energiforening (Defo) mener også det er viktig at eventuelle flaskehalsinntekter går tilbake til kundene i Norge via lavere tariffer. LO uttaler at forslaget er i strid med hovedregelen i andre energimarkedspakke, som Norge i dag er bundet av.

En rekke høringsinstanser tar opp ulike enkelttemaer. Noen av instansene har subsidiære merknader dersom forslaget fremmes. Flere instanser uttaler seg til dels sammenfallende. Disse forholdene gjennomgås i det følgende.

4.2.2 Statnetts rolle

Flere høringsinstanser, herunder Alcoa Norway ANS, Bellona, Elkem AS, Eyde-nettverket (NCE Eyde), Hydro Energi AS, Norges vassdrags- og energidirektorat, Norsk Industri og Statkraft viser til at Statnett må være involvert i planleggingsprosessen. Dette må skje fra et tidlig og definert stadium. Statnetts rolle i forbindelse med utredning av et prosjekt og i konsesjonsprosessen bør tydeliggjøres. Det vises også til at Statnett er en sentral bidragsyter i utformingen av en privat kabeleiers konsesjonssøknad. Det innebærer planlegging og konsekvensutredning av innenlandske nettiltak og en utenlandskabels tilknytningspunkt, samt hvordan kabelkapasiteten skal forvaltes.

Bellona viser til at overordnet nasjonal nettutviklingsplan må sikre at nye mellomlandsforbindelser ikke etableres på bekostning av ny kraftkrevende industriaktivitet. Agder Energi AS viser til at det må defineres klar prosess for samhandling mellom prosjektutvikler og Statnett i forbindelse med konsesjonssøknaden, med klare krav til leveranser og definerte frister. Norwea viser til at Statnett i større grad bør gjennomføre en mulighetsstudie knyttet til flere forbindelser.

Kraftfylka og North Connect viser til at det kun er Statnett som kan vurdere hvilken effekt private kabler får for kapasitet i sentralnettet og for driften av dette. De uheldige effektene av Statnetts dobbeltrolle kan eventuelt reduseres ved tredjepartgjennomgang av Statnetts analyser. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE) anser tilstrekkelig analysekompetanse hos myndighetene for å være viktig for å kunne etterprøve Statnetts vurderinger. Samtidig påpeker NVE at det blir viktig at NVE følger opp driften av kabelen, samt øvrige konsesjonsvilkår, på en effektiv måte.

Agder Energi AS, BKK AS, Energi Norge, North Connect BK og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) tar opp at Statnett bør være uavhengig og nøytral når foretaket skal vurdere og bistå kommersielle kabelprosjekt. Det er et klart behov for å skille systemoperatøransvar fra drift- og utbyggingsansvar, samt fra andre oppgaver i Statnett som kan privatiseres. Eyde-Nettverket (NCE Eyde), Lederne og Norsk Industri viser også til behovet for klargjøring av Statnetts rolle.

4.2.3 Drift og bruk av utenlandskabler

Statnett mener det må etableres retningslinjer for driften av utenlandsforbindelsene. Siden de vil påvirke kraftflyten i hele det nordiske synkronområdet vil den nordiske systemdriftavtalen legge viktige føringer for driften. Statnett må kunne kontrollere flyten på forbindelsen og fastsette handelskapasitet. Alcoa Norway ANS, Hydro Energi AS og Norsk Industri fremhever at det må fastsettes betingelser for drift og utnyttelse av kablene. Alcoa Norway ANS og Lederne støtter at Statnett må ha en tydelig rolle hva angår fastsettelse av handelskapasitet. Statnett viser videre til at det må inngås avtale med systemansvarlig i den andre enden, og det må inngås avtaler om hvordan det økonomiske oppgjøret mellom de ulike partene skal gjennomføres.

4.2.4 Samfunns- og prosjektøkonomisk lønnsomhet

Alcoa Norway ANS, Bellona, Elkem AS, Eyde-nettverket (NCE Eyde), Hydro Energi AS, Kraftfylka, Lederne, Norges Vassdrags- og energidirektorat, Norsk Industri, Norwea, Statnett og Vest-Agder fylkeskommune viser til at samfunnsøkonomisk lønnsomhet må ligge til grunn som forutsetning for konsesjon til nye kabelprosjekter. Sentrale momenter som disse instansene tar opp er at den samfunnsøkonomiske vurderingen må være basert på en robust modell som tar hensyn til flere forhold. Det inkluderer miljøvirkninger, fordelingsvirkninger mellom produsenter og konsumenter, hensynet til innenlandsk industri og langsiktig konkurransekraft for denne, samt effekten på konkurransen i det nordiske markedet. Flere instanser, slik som Eyde-nettverket (NCE Eyde),Hydro Energi AS og Norsk Industri, viser også til at den samfunnsøkonomiske vurderingen må være den samme som for kabler som planlegges av Statnett. Videre fremhever Eyde-nettverket (NCE Eyde), Lederne, Norsk Industri og VattenfallAB at den samfunnsøkonomiske vurderingen må være transparent.

BKK AS, Defo, Hydro Energi AS, Kraftfylka, KS Bedrift, Lederne, Norsk industri, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Zero mener at regulering av flaskehalsinntekter og tariffering må avklares. Aspekter rundt tilknytning må være avklart. Hydro Energi AS mener at det bør utvikles en egen tarifferingsregel som reflekterer kablenes nytte og kostnader i forhold til transmisjonsnettet, men som ikke hindrer effektiv kraftflyt.

Elkem AS, Energiveteranene,Eyde-nettverket (NCE Eyde),Hordaland fylkeskommune, Hydro Energi AS, IndustriEl, Kraftfylka, Landsorganisasjonen i Norge (LO), Norsk Industri, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Statnett viser til at kostnadene ved nettutvikling eller oppgradering av nett som skyldes en privat utenlandskabel må fordeles til denne. Eyde-nettverket (NCE Eyde) og Kraftfylka foreslår videre at departementet vurderer muligheten for å kreve anleggsbidrag for de systemdriftskostnadene driften av mellomlandskablene medfører.

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) viser til at kommersielle kontraktsparter i begge ender av kabelen vil bedre evne å prissette reguleringstjenesten som vannmagasinene kan utføre for variabel vind- eller solkraft, enn systemoperatører som har forsyningssikkerhet, stabilitet og prisutjevning som mandat.

Konkurransetilsynet viser til rapporten «Et bedre organisert strømnett» hvor det vises til at konsesjonsordningen i regional- og distribusjonsnettet har utfordringer i de tilfeller hvor den samfunnsøkonomisk riktige løsningen avviker fra den bedriftsøkonomisk riktige løsningen. Tilsynet mener at det også for utenlandsforbindelser vil være utfordrende å finne de samfunnsøkonomisk riktige løsningene gjennom en konsesjonsordning. Tilsynet mener også at den samme problemstillingen vil gjøre seg gjeldende ved driften av utenlandsforbindelsene.

4.2.5 Prosjektets modenhet ved konsesjonsbehandlingen

Agder Energi AS, Energi Norge, Lyse Produksjon AS, North Connect KS, og Statkraft mener det ikke bør legges opp til at det vesentligste av avtaler må være inngått før prosjektet kan få konsesjon, eller at konsesjon kun kan gis tett opp til igangsettelse av prosjektet. Det vil i praksis kunne umuliggjøre utvikling av både kommersielle prosjekter og prosjekter i regi av Statnett. I stedet kan det nedfelles et tydeligere krav til myndigheters behandlingstid.

4.2.6 Øvrige forhold

Vest-Agder fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune ønsker at det ved alle nye konsesjoner for utenlandsforbindelser for strøm også utredes samtidig legging av datafiber. Høringsinstansene viser til at etablering av datafiberforbindelser sammen med mellomlandsforbindelser gir betydelige økonomiske fordeler. 85 % av Norges utenlandske datatrafikk har frem til nå gått gjennom en fiberforbindelse via Sverige.

Forsvarsdepartementet viser til at det bør fremgå av lovteksten at beredskapsmessige hensyn vektlegges i vurderingen av om konsesjon bør gis. Dersom beredskapsmessige forhold inngår i den helhetlige vurderingen, mener Forsvarsdepartementet at hensynet bør synliggjøres i energiloven § 4-2 første ledd andre punktum.

Defo mener at forslaget kan stride mot tredje elmarkedspakke. Advokatforeningen, Energi Norge, Norsk Industri, Kraftfylka, Lederne, Lyse Produksjon AS og Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE), North Connect og Alcoa Norway ANS mener at forholdet til tredje energimarkedspakke bør klargjøres. Advokatforeningen viser til at det bør understrekes at lovforslaget er i tråd med EØS-rettslige regler, herunder reglene om «merchant lines» i forordning 1228/2003 artikkel 7 (i EU forordning 714/2009 artikkel 17). Flere viser også til Reitenutvalgets rapport, samt forslaget i Prop. 35 L (2015–2016), og at det bør klargjøres hvilke krav som vil stilles til skille mellom nett og eiervirksomhet for utenlandskabler.

Norwea og North Sea Commsision viser til at sammenkobling av nasjonale nett har blitt identifisert som et prioritert mål for infrastruktur i EU. Norwea ønsker at Norge implementerer infrastrukturforordningen i EØS-avtalen og norsk rett. North Sea Commission viser til at medlemsstatene i EU har vist en tydelig interesse for å samarbeide i Nordsjøregionen. Nesten halvparten av all kapital som investeres gjennom PCIer for elektrisitet, vil bli investert i Nordsjøregionen.

4.3 Departementets vurdering

4.3.1 Forslag om å fjerne dagens eierskapsbegrensning

Departementet foreslår å endre energiloven § 4-2 første ledd, slik at andre aktører enn den systemansvarlige og foretak hvor denne har bestemmende innflytelse kan gis konsesjon til å eie og drive utenlandsforbindelser. Rettstilstanden bringes da tilbake til det som var gjeldende rett før eierskapsbegrensningen ble introdusert ved lov 14. juni 2013 nr. 53 om endring av energiloven. Det foreslås ikke endringer i annet lovverk. Departementet viser til omtalen av forslagets bakgrunn i kapittel 2.

Departementet har merket seg synspunktene fra flere av høringsinstansene om at et mer mangfoldig aktørbilde vil kunne bidra til en mer kostnadseffektiv utbygging av mellomlandsforbindelser. I tillegg vil konkurranse mellom prosjektutviklere også kunne bidra til å fremme nye handelsløsninger og teknologiske valg. Ved å tillate at flere aktører eier og driver utenlandsforbindelser, vil risiko for, og finansiering av store investeringer fordeles på flere aktører.

Departementet viser til at konsesjonsbehandlingen ivaretar behovet for en kontrollert utvikling av infrastruktur mellom Norge og utlandet. En grundig gjennomgang og helhetlig avveining av samfunnets kostnader og nytte vil fortsatt ligge til grunn for departementets vurdering av om konsesjon skal gis. Departementet har for øvrig merket seg at høringsinstansene har tatt opp en rekke enkeltspørsmål knyttet til konsesjonsordningen for utenlandsforbindelser, som også gjennomgås i det følgende.

4.3.2 Nærmere om Statnetts rolle

Det er Statnett, som systemansvarlig, som har ansvaret for at kraftsystemet driftes og utvikles på en samfunnsmessig rasjonell måte. Andre prosjektutviklere vil derfor ha behov for innspill fra Statnett ved utforming av den samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderingen som skal ligge til grunn for konsesjonssøknaden. Statnett må bidra i vurderingen av hvordan etablering av nye utenlandsforbindelser vil virke inn på kraftsystemet, blant annet i form av endrete systemdriftskostnader, virkninger på eksisterende utenlandsforbindelser og behovet for innenlandske nettinvesteringer. Slik bistand inngår som en del av oppgavene Statnett har som transmisjonsnetteier og systemansvarlig.

Spørsmål er reist om hensynet til uavhengige og nøytrale vurderinger kan bli utfordret av at Statnett både er prosjektutvikler, samtidig som foretaket skal bistå andre aktører i deres utarbeidelse av konsesjonssøknaden. Departementet viser til at konsesjonsmyndighetene gjennom behandlingen av enhver utenlandsforbindelse skal gjennomgå behovet for innenlandske nettinvesteringer, endringer av systemdriftskostnader som følge av utenlandsforbindelsen samt endret handel på eksisterende forbindelser. I konsesjonsmyndighetens behandling inngår en grundig vurdering av Statnetts bidrag til andre aktørers søknader. Departementet kan ikke se at den foreslåtte lovendringen gjør det påkrevd å innføre et organisatorisk skille mellom Statnett som netteier og Statnett som utøver av systemansvaret.

Departementet forutsetter at aktører som ønsker å etablere nye forbindelser informerer Statnett på et tidligst mulig tidspunkt. Foretaket skal vurdere hvorvidt det er kapasitet til en ny forbindelse, hvilke ilandføringspunkter som eventuelt er egnet, og når det vil være driftsmessig forsvarlig å tilknytte forbindelsen. Valg av handelsløsninger og andre forhold vil påvirke driften av kraftsystemet. Tidlig involvering av den systemansvarlige er av den grunn nødvendig.

Tilsvarende som for forbruks- og produksjonsetableringer må et utenlandskabelprosjekt være tilstrekkelig modent for at Statnett skal kunne gjøre vurderinger av virkninger i kraftsystemet og eventuelle nettiltak. Graden av modenhet vil kunne avhenge av hvor langt prosjektutvikleren har kommet i planleggingen. I denne vurderingen vil det blant annet ses hen til om aktøren nærmer seg et grunnlag for å kunne påbegynne arbeid med en melding, jf. forskrift 19. desember 2014 nr. 1758 om konsekvensutredninger for tiltak etter sektorlover.

Dersom tilknytningen utløser behov for tiltak i det innenlandske nettet, vil Statnett ta hensyn til prosjektet i sine nettutviklingsplaner. Større innenlandske nettiltak vil i all hovedsak være underlagt kravet om konseptvalgutredning med ekstern kvalitetssikring. Når Statnett utarbeider en konseptvalgutredning for innenlandske nettinvesteringer som planlegges på grunn av forventet økt utvekslingskapasitet, er det på sin plass at utredningen utarbeides i samarbeid med den aktøren som planlegger utenlandsforbindelsen.

4.3.3 Drift og bruk av utenlandskabler

Departementet viser til hovedprinsippet for drift og bruk av utenlandskabler. Kraftutveksling skal baseres på markedsmessige prinsipper, hvor prisene avgjør flyten på kablene. Handelen skal primært skje på markedsplass for day-ahead- og intradag som er godkjent av Norges vassdrags- og energidirektorat. Departementet legger til grunn at en privat aktør må ha en systemdriftsavtale med Statnett, og at en privateid utenlandskabel vil inngå i driften av kraftsystemet på samme måte som utenlandskabler eid av Statnett. Departementet viser til at vilkår om drift og bruk av en utenlandsforbindelse er en viktig del av konsesjonene for utenlandsforbindelser som gis etter energiloven § 4-2.

4.3.4 Samfunns- og prosjektøkonomisk lønnsomhet

Det vil ikke alltid være sammenfall mellom den samfunnsøkonomiske lønnsomhet og prosjektutviklerens vurdering av lønnsomheten av en utenlandsforbindelse. Systemdriftskostnader og kostnadene knyttet til interne nettinvesteringer er krevende å spesifisere, og belastes ikke utenlandsforbindelsen direkte. Endringene i produsent- og konsumentoverskudd, og virkninger for andre forbindelser, vil være annerledes for samfunnet enn for aktøren som ønsker å etablere forbindelsen. Miljøvirkninger påvirker heller ikke prosjektets lønnsomhet, men er viktig for samfunnsøkonomien. I konsesjonsbehandlingen vil departementet derfor videreføre praksis med å gjennomgå konsesjonssøkers vurdering av den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i prosjektet, og sikre at alle samfunnsmessige nyttevirkninger og kostnader er vurdert før en eventuell konsesjon gis.

Rammen for den samfunnsøkonomiske vurderingen, og hvilke momenter det er relevant å legge vekt på, er beskrevet slik i Prop. 113 L (2012–2013), side 22 til 23:

«For å oppnå tydeligere kriterier for vurderingen av når en konsesjon bør gis, er de sentrale elementene i vurderingen nedfelt i lovteksten. I den samfunnsøkonomiske vurderingen vil en rekke ulike hensyn vektlegges, slik som forsyningssikkerhet, ressursforvaltning, konsekvenser for systemdrift, valg av handelsløsning, prosjektets lønnsomhet, innenlandske nettinvesteringer, produsent- og konsumentoverskudd, miljøvirkninger, herunder klima, virkninger på andre kabler og prioritering mellom ulike prosjekter, samt markedets virkemåte for øvrig.»

Departementet legger ikke opp til en særskilt ordning for å utligne forskjellen mellom den samfunnsøkonomiske og prosjektøkonomiske lønnsomheten ved en utenlandsforbindelse direkte, slik det heller ikke gjøres ved etablering av produksjon og forbruk. Konsesjonsbehandlingen sikrer at det kun er prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme som tildeles konsesjon. Departementet presiserer at kostnader i det innenlandske nettet som følge av tilknytning av nye utenlandsforbindelser eid av Statnett eller andre, vil bli omfattet av gjeldende regelverk for tariffering mv., slik også kostnader som følger av nettilknytning av produsenter og forbrukere er omfattet av dette regelverket. Statnett skal også peke på egnete tilknytningspunkter for nye kabler, noe som kan bidra til å redusere innenlandske nettkostnader knyttet til kabler.

Når det gjelder de utfordringene Konkurransetilsynet peker på, viser departementet til at utenlandsforbindelser skiller seg fra regional- og distribusjonsnettet, hvor det finnes mange aktører med ansvar for ulike geografiske områder. I distribusjonsnettet er ikke enkeltledninger underlagt egen konsesjonsbehandling. Ved behandlingen av en utenlandskonsesjon gjøres det en samfunnsøkonomisk vurdering der utbyggingen av nye forbindelser også må ses i sammenheng med innenlandske nettinvesteringer. I konsesjonene settes vilkår om drift og bruk av forbindelsene. Statnett har ansvar for samfunnsøkonomisk drift og utvikling av transmisjonsnettet, og departementet legger til grunn at prosjekter som er samfunnsøkonomisk lønnsomme fortsatt vil bli utviklet og omsøkt.

4.3.5 Prosjektets modenhet ved konsesjonsbehandlingen

For at departementet kan gi konsesjon må prosjektet være kommet til et slikt nivå at blant annet prosjektutviklerne har en realistisk plan for gjennomføringen, at det vesentligste av innledende avtaler er inngått, og at investeringsbeslutning er nært forestående dersom forbindelsen får konsesjon. Faktorer som påvirker samfunnsøkonomien i et prosjekt kan endres over tid. For at konsesjonsmyndighetene skal ha et best mulig og oppdatert beslutningsgrunnlag, bør konsesjonsbehandlingen derfor gjøres så tett som mulig i tid før prosjektet settes i gang. Rammene for prosjektet, herunder eierskap, kostnader, ilandføringspunkter og andre faktorer som påvirker samfunnsøkonomisk lønnsomhet må være tilstrekkelig klargjort.

Et annet viktig moment er at dette reduserer sannsynligheten for at prosjekter som har fått konsesjon men likevel ikke realiseres, beslaglegger kapasitet i systemet, og er til hinder for konsesjonsbehandlingen av konkurrerende og mer realiserbare prosjekter.

4.3.6 Øvrige forhold tatt opp i høringen

Vest-Agder fylkeskommune og Hordaland fylkeskommune har spilt inn at det ved alle nye konsesjoner for utenlandsforbindelser for strøm også bør utredes samtidig legging av datafiber. Departementet viser til at Statnett har ansett det teknisk krevende og ikke lønnsomt å legge fiberkabel sammen med strømkablene til Tyskland og Storbritannia. Departementet viser forøvrig til energilovens formålsbestemmelse, og de rammer denne setter for å stille eksplisitte krav i konsesjonsprosessen. Departementet fremhever at en privat aktør som planlegger en utenlandskabel for strøm, står fritt til å inkludere datafiber i prosjektet.

Når det gjelder Forsvarsdepartementets innspill om at det bør fremgå av lovteksten at beredskapsmessige hensyn vektlegges i vurderingen av om konsesjon bør gis, viser departementet til at lovteksten er generelt utformet med tanke på den samfunnsøkonomiske vurderingen ved behandlingen av en konsesjonssøknad. Departementet vil understreke at hensynet til forsyningssikkerhet og beredskap står sentralt i den samfunnsøkonomiske vurderingen av om det bør gis konsesjon. Rammen for den samfunnsøkonomiske vurderingen etter energiloven § 4-2 foreslås ikke endret. Departementet viser i til omtalen i punkt 4.3.4 ovenfor.

Flere instanser har ment at forholdet til tredje energimarkedspakke bør klargjøres. Til dette bemerker departementet at lovforslaget fremmes på bakgrunn av energipolitiske hensyn her til lands. Lovforslaget gjelder nasjonalt regelverk for konsesjoner, og fremmes som egen sak som ikke inngår i gjennomføringen av tredje energimarkedspakke. Endringsforslaget anses å være forenlig med EØS-avtalen.

Etter departementets vurdering anses lovforslaget her å være forenlig med den nye definisjonen av transmisjonsnett, jf. Prop. 35 L (2015–2016) og Innst. 207 L (2015–2016) om Endringer i energiloven (skille mellom nettvirksomhet og annen virksomhet mv.). Krav til eiermessig skille for transmisjonsnett, som følge av tredje elmarkedsdirektiv, vil måtte sees i sammenheng med bestemmelsen om nye utenlandsforbindelser i forordningen om grensekryssende krafthandel. Denne forordningen inngår også i tredje energimarkedspakke. Departementet legger opp til at forholdet mellom disse regelsettene avklares nærmere ved gjennomføring av tredje energimarkedspakke etter innlemmelse i EØS-avtalen.

Departementet viser også til at lovendringen finner sted uavhengig av initiativ fra EU om sammenkobling av nett. Infrastrukturforordningen (forordning 347/2013/EU) er per i dag ikke tatt inn i EØS-avtalen. Departementet omtaler ikke infrastrukturforordningen nærmere i dette lovendringsforslaget.