5 Oppheving av grunnlaget for godkjenning av skoler etter friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i særskilt profil

5.1 Bakgrunnen for forslaget

Det følger av Hurdalsplattformen at regjeringen ønsker å stramme inn mulighetene for å få godkjenning etter friskolelova ved å oppheve alternativet om særskilt profil som grunnlag for godkjenning som privat skole med rett til statstilskudd.

5.2 Gjeldende rett

Friskolelova § 2-1 andre ledd har krav om grunnlag for godkjenning av private skoler med rett til statstilskudd. Etter § 2-1 andre ledd bokstav i kan skoler få godkjenning på grunnlag av særskilt profil.

5.3 Høringen

5.3.1 Høringsforslaget

I høringen foreslo departementet å oppheve friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i. Departementet foreslo videre at skoler som er godkjent etter friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i, bare skal kunne få godkjent nødvendige driftsendringer.

Departementet foreslo i tillegg at skoler som i dag har godkjenning etter friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i, må være i drift per 1. juli 2022 for å beholde sin rett til tilskudd og til å drive virksomhet etter loven. Med «i drift» forstås at skolen har fått driftstillatelse.

5.3.2 Høringsinstansenes syn

Forslaget om å oppheve friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i særskilt profil

Et flertall (drøyt 20) av de høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget om å oppheve friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i, støtter ikke forslaget. Blant disse er Rogaland fylkeskommune, NHO, NHO Reiseliv, Virke, Abelia – forum for friskoler, Kristne Friskolers Forbund (KFF), Blå Kors, stiftelsen Norsk Kulturarv, Montessori Norge, WANG, NIF/Olympiatoppen og EnSpire Norge.

Disse høringsinstansene peker særlig på at profilskolene bidrar til nytenkning innen fag og pedagogikk, at det er behov for å ha opplæringstilbud som gjør det lettere å rekruttere unge til realfag og teknologi og at det er behov for å kunne kombinere skole med idrettssatsing.

NHO mener at friskoler står sentralt i å løse to viktige samfunnsoppgaver:

«For det første ivaretar de retten for elever og foreldre å velge en alternativ skole som dekker deres behov. For det andre bidrar friskoler med mange nyskapende og innovative skoler. De kan igjen stimulere og inspirere andre skoler til å utvikle læringsmiljøer av stadig bedre kvalitet til det beste for hvert enkelt barn.»

NHO Reiseliv mener Norge vil trenge mange gründere i fremtiden, og mener derfor det er en styrke med skoler godkjent på grunnlag av særskilt profil, som for eksempel entreprenørskap og reiseliv. NHO Reiseliv mener dagens lov ivaretar kommunenes interesser på en god og tilstrekkelig måte.

Abelia – forum for friskoler uttaler at godkjenningsgrunnlaget i friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i om særskilt profil blant annet har ført til godkjente skoler som legger spesiell vekt på idrett, entreprenørskap, realfag, fredsstudier og demokrati og demokratisk ledelse. Særlig nevnes EnSpire, som har utarbeidet en egen læreplan med entreprenørskap som profil, godkjent for 1. til 10. trinn.

EnSpire Norge uttaler at med entreprenørskap som profil, får elevene fag som gir dem rom til å utvikle entreprenørskap som grunnleggende kompetanse i alle fag. EnSpire Norge viser til at deres godkjente læreplan med entreprenørskap som profil, er tatt i bruk av små lokalsamfunn som har ønsket å ta vare på nærskolen, og samtidig gi elevene et grunnlag for å utvikle sine entreprenørielle kompetanser. EnSpire-skolene har skapt nytt engasjement og bolyst i bygder som var truet av å miste skolen sin.

Tekna viser til at Elvebakken videregående skole i Oslo er et eksempel på en offentlig breddeskole som har realfagsprofil. Tekna

«[.] mener likevel at friskoler kan være et viktig supplement til den offentlige skolen så framt de ikke medfører større negative konsekvenser for vertskommunen/region at disse fortsatt drives på non-profit basis og med offentlig finansiering.

Tekna mener private realfagsskoler og skoler med vekt på teknologi bør kunne være et godt tilbud til elever med interesser og ambisjoner om faglige fordypning innen disse fagene.»

NITO har lignende synspunkter som Tekna.

Blant de høringsinstansene som er opptatt av at unge kan kombinere skole med idrettssatsing, er Olympiatoppen, Stiftelsen Norges Toppidrettsgymnas og WANG. Stiftelsen Norges Toppidrettsgymnas viser til at profilskoler med idrettstilbud ofte er ønsket av kommunene og idrettsmiljøene. Kommunen har gjerne et lokal behov, for eksempel et behov for at ungdom ønsker å kombinere idrettssatsing og utdanning, og på den måten forberede seg på videre studier og arbeidsliv. WANG mener at idrettsungdomsskoler er et viktig og relevant faglig skoletilbud for idrettsungdom med ambisjoner.

Blant høringsinstansene som støtter departementets forslag, er Oslo kommune, LO og Utdanningsforbundet. Agder fylkeskommmune, Nordland fylkeskommune, Vestland fylkeskommune og Viken fylkeskommune støtter også forslaget.

Trøndelag fylkeskommune uttaler at flere av de offentlige skolene også benytter seg av muligheten til å tilby ekstra fordypning i gitte fag og programområder, i likhet med de private profilskolene.

Oslo kommune anfører:

«[D]ette er tilbud som bør kunne godt ivaretas innenfor rammen av den offentlige fellesskolen; det er ikke uvanlig i den offentlige skolen å ha en «særskilt profil» ved å rette spesiell faglig oppmerksomhet mot emner/temaer m.m.»

Forslaget om godkjenning av nødvendige driftsendringer

Blant de høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget om at godkjente skoler bare skal få godkjent nødvendige driftsendringer, er Olympiatoppen,WANG, EnSpire Norge og KFF.

Olympiatoppen er redd for at departementets forslag om at skolene bare skal kunne få godkjent nødvendige driftsendringer, vil skape en rigiditet som kan være skadelig for kvaliteten i det idrettslige tilbudet basert på idrettens dynamiske natur.

WANG mener det bør være åpent for driftsendringer som følge av for eksempel større strukturelle eller demografiske endringer.

EnSpire Norge peker på konsekvensene for elever som bor i den bygda som har startet opp en EnSpireskole, og skriver:

«De kan da oppleve å måtte ta bussen til sentralskolen, mens eldre søsken får fortsette på nærskolen. Det vil stride mot prinsippet om barnets beste og virke svært urimelig i ei bygd som har stått på for å beholde skoletilbudet sitt.»

Forslaget om fristen for oppstart av godkjente skoler

De høringsinstansene som har uttalt seg om forslaget til frist for oppstart av godkjente skoler, støtter ikke departementets forslag om at godkjente skoler som ikke har startet opp, må være i drift per 1. juli 2022 for å beholde sin rett til tilskudd og til å drive virksomhet etter loven. Dette gjelder blant annet Vestland fylkeskommune, som mener fristen bør settes til høsten 2023.

5.4 Departementets vurderinger

Departementet har merket seg at flertallet av høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget om å oppheve friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i særskilt profil, er ulike aktører med interesse og engasjement for etablering av friskoler. Flere av høringsinstansene har knyttet merknadene sine til konkrete skoler som er godkjent på dette grunnlaget.

Departementet understreker at de skolene som allerede er godkjent og i drift, ikke vil miste godkjenningen sin, men kan fortsette virksomheten som i dag.

Høringsforslaget fra departementet varslet imidlertid en ny politisk retning. Forslaget er direkte og konkret forankret i regjeringens plattform. Regjeringen har som sentral målsetting å styrke den offentlige fellesskolen og stramme inn dagens lov om private skoler. Departementet mener at et viktig grep er å fjerne muligheten til å godkjenne flere skoler på grunnlag av særskilt profil. Regjeringen vil ha en fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette. Det betyr blant annet at elever som ønsker seg f.eks. mer idrett i skolen, ikke skal trenge å velge en privatskole for å få oppfylt sitt ønske.

Departementet viser til lovens krav om at skoler skal drive virksomheten sin etter læreplaner som er godkjent av departementet (delegert til Utdanningsdirektoratet). Godkjente friskoler skal enten følge den læreplanen som gjelder for offentlige skoler, eller etter egne godkjente læreplaner som sikrer elevene jevngod opplæring.

Godkjenningsgrunnlaget i friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i særskilt profil kom inn i friskolelova i 2015. Læreplanverket (LK20/LK20S) gir de offentlige skolene stort handlingsrom med tanke på utvalg og konkretisering av innhold og valg av arbeidsmåter for at elevene skal nå kompetansemålene i fagene. Det er flere former for fleksibilitet i den ordinære fag- og timefordelingen. Det betyr at offentlige skoler har stort handlingsrom for å gi samme type opplæringstilbud som tilbys av private skoler som er godkjent med særskilt profil.

Departementet opprettholder ut fra dette høringsforslaget om å oppheve godkjenningsgrunnlaget i friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i. Forslaget innebærer at det ikke lenger vil være mulig å få godkjenning som privat skole med særskilt profil.

Forslaget om godkjenning av driftsendringer

Departementet har merket seg synspunktene fra høringsinstansene om at skoler som er godkjent på grunnlag av en særskilt profil, bør ha samme mulighet som etter dagens regler til å kunne få godkjent driftsendringer. Departementet viser til at søknader om driftsendringer etter loven skal vurderes skjønnsmessig og konkret. Det at en skole er godkjent med en elevtallsramme og et opplæringstilbud, åpner derfor ikke for at en godkjent skole vil kunne ha en forventning om å få godkjent andre elevtallsrammer og opplæringstilbud i fremtiden.

Departementet legger i sin vurdering vekt på at selve godkjenningsgrunnlaget oppheves, og mener det er en naturlig følge av dette forslaget at mulighetene til å få godkjent driftsendringer for skoler godkjent på dette grunnlaget begrenses.

Departementet opprettholder høringsforslaget om at skoler som er godkjent etter friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i, bare skal få godkjent nødvendige driftsendringer.

Forslaget om fristen for oppstart

Departementet viser til at det høsten 2021 er fem skoler som har fått godkjenning etter friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i, men som ennå ikke har startet opp virksomheten etter loven. Departementets utgangspunkt er at disse skolene bør ha mulighet til å etablere sin virksomhet etter loven.

Etter dagens regler må en skole starte opp i løpet av tre år etter at den har fått godkjenning, jf. friskolelova § 2-1 femte ledd. Det betyr at siste mulighet for oppstart for disse fem skolene ut fra det tidspunktet de ble godkjent, vil være høsten 2023 eller høsten 2024.

På bakgrunn av innspill i høringen velger departementet å ikke følge opp høringsforslaget om at de skolene som har fått godkjenning etter friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i, må være i drift per 1. juli 2022 for å beholde sin rett til tilskudd og til å drive virksomhet etter loven. Det betyr at de fem skolene som har fått godkjenning etter lovens § 2-1 andre ledd bokstav i må starte opp virksomheten innen den normale fristen på tre år, jf. friskolelova § 2-1 femte ledd.

5.5 Departementets forslag

Departementet foreslår to lovendringer som er i samsvar med forslagene som ble sendt på høring. Departementet foreslår:

• å oppheve friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i særskilt profil

• at skoler som er godkjent etter friskolelova § 2-1 andre ledd bokstav i, bare skal få godkjent nødvendige driftsendringer