8 Fylkesvise oppsummeringer

I dette kapitlet oppsummeres utvalgte indikatorer for geografi, befolkning, regional næringsutvikling, næringsstruktur og FoU og innovasjon i næringslivet for hvert fylke.

8.1 Viken

Forstørr bilde

Figur 8.1 Kart over kommuner i Viken etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Viken er Norges største fylke målt i antall innbyggere og antall kommuner. Innbyggerne i fylket utgjør 23,2 prosent av befolkningen i landet.
• I hovedsak bor innbyggerne i fylket i sentrale områder. Utenom Oslo er Viken det fylket i landet hvor størst andel av innbyggerne bor i sentrale kommuner. Bare 3,6 prosent av innbyggerne bor i kommuner klassifisert i de laveste sentralitetsnivåene (4, 5 eller 6), kun Nore og Uvdal er på det laveste sentralitetsnivået.

Tabell 8.1 Kommuner og befolkning i Viken etter sentralitet.

Regional utvikling

• Viken stod for 18,8 prosent av verdiskapingen i 2018. Fylket hadde vekst i verdiskapingen 2013–2018 på 2,2 prosent per år, som var noe over snittet for fylkene. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, samt bygg og anlegg og helse og omsorg, som bidro i størst grad til veksten i fylket.
• Viken har høy vekst i folketallet, og gjennom hele 2000-tallet har befolkningsveksten ligget på et høyere nivå enn landsgjennomsnittet. I 2020 hadde fylket den høyeste befolkningsveksten av alle fylkene. Viken er et av få fylker i landet som har befolkningsvekst som bunner i stor innflytting fra andre deler av Norge, fødselsoverskudd og netto innvandring. Netto innflytting fra andre deler av landet økte markant i 2015 og er fortsatt på et høyt nivå.
• Sysselsettingsandelen i Viken var rett under landsgjennomsnittet i 2019. Som i resten av landet har den vært noe økende de senere årene. Den registrerte arbeidsledigheten i 2020 var 5,4 prosent, og over landsgjennomsnittet.
• Forsørgerraten (forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder og den eldre delen av befolkningen) er litt lavere i Viken enn for landet som helhet.
• Andelen med høyere utdanning er like under landsgjennomsnittet, det samme gjelder andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole.
• Gjennomsnittsinntekten i 2018 var over landsgjennomsnittet, mens andelen med lavinntekt i perioden 2016–2018 var under landsgjennomsnittet.

Forskjeller innad i fylket

• Viken har samlet sett hatt en høyere vekst i verdiskapingen målt ved lønnssummer over landsgjennomsnittet på 1,3 prosent per år. Vi kan ikke se noe tydelig mønster etter sentralitet i Viken.
• Det er store variasjoner i folketallsutviklingen innad i fylket. I siste femårsperiode finner vi både kommuner som er blant de sterkeste vekstkommunene i hele landet, men også 11 kommuner som har hatt befolkningsnedgang.
• Sysselsettingsandelen var i 2019 høyere enn landsgjennomsnittet i de mest sentrale delene av fylket og i de minst sentrale. Arbeidsledigheten i 2020 var spesielt lav i de minst sentrale delene av fylket, mens fylket ellers ligger omtrent på landsgjennomsnittet.
• Det er store forskjeller innad i fylket når det gjelder andelen høyt utdannede. På topp i fylket er de mest sentrale kommunene (slik som Bærum, Lillestrøm og Lørenskog for å nevne noen) som har det høyeste utdanningsnivået. Andre Oslo-nære kommuner ligger også høyt. Fylket har også en del kommuner med en relativt lav andel høyt utdannede, spesielt i de mindre sentrale kommunene.
• Andelen med vedvarende lavinntekt var like under landsgjennomsnittet for de fleste sentralitetsnivåene i fylket. Unntaket er sentralitet 1, som hadde den laveste andelen i fylket, mens sentralitet 2 var eneste sentralitetsnivå med en større andel med lavinntekt enn landsgjennomsnittet.
• Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate (større andel eldre) enn de mest sentrale delene.

Tabell 8.2 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Viken.

Næringsstruktur

• Som for landet som helhet var de største næringene bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, KIFT-næringene og helse- og omsorgs­tjenester.
• Fylket har en tydelig spesialisering innen handel. Dette gjelder detaljhandel, men fylket har også lager og distribusjonsområde for resten av landet.
• Fylket har også en relativt stor teknologiindustri.

Figur 8.2 Næringsstruktur i Viken etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Viken har høy FoU-intensitet per sysselsatt og FoU-utgiftene har økt over tid.
• Mens FoU-intensiteten i næringslivet er relativt høy er andelen foretak med innovasjonsaktivitet omtrent på landsgjennomsnittet. Andelen foretak med innovasjon i forretningsprosesser er noe under landsgjennomsnittet, mens andelen med produktinnovasjon er litt over. Andelen med markedsny produktinnovasjon er omtrent som landsgjennomsnittet.

Figur 8.3 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Viken.

Forstørr bilde

8.2 Oslo

Forstørr bilde

Figur 8.4 Kart over Oslo etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Oslo består av en kommune, og er landets nest største fylke målt i antall innbyggere. Innbyggerne i fylket utgjør 12,9 prosent av befolkningen i landet.
• Oslo er tildelt sentralitetsindeksens normative verdi som den mest sentrale kommunen i Norge.

Tabell 8.3 Kommune og befolkning i Oslo etter sentralitet.

Regional utvikling

• Oslo stod for 22,2 prosent av verdiskapingen i 2018, og hadde en vekst på 2,4 prosent per år i perioden 2013–2018. Veksten er over landsgjennomsnittet. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting (men her særlig KIFT-næringene), offentlig dominert tjenesteyting (særlig statsforvaltningen), samt bygg og anlegg, som bidro i størst grad til veksten i fylket.
• Fylket hadde den høyeste befolkningsveksten av alle fylker i perioden 2016–2021 sett under ett, men det siste året har veksten avtatt og i flere fylker har veksten vært høyere. Fødselsoverskudd stod for den største delen av veksten, fulgt av innvandring, mens innenlandsk utflytting var større enn tilflyttingen og bidro til å dempe veksten noe. Fylket har landets høyeste forsørgerrate (det vil si størst antall i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen).
• Sysselsettingsandelen har vært relativt stabil de senere årene, og fylket hadde den høyeste andelen sysselsatte av alle fylker i 2019.
• For 2020 var arbeidsledigheten den høyeste av alle fylker. Oslo har hatt strenge koronarestriksjoner store deler av 2020, som har rammet lokalt næringsliv hardt.
• 52,4 prosent av Oslos befolkning har høyere utdanning, mens andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er 85,6 prosent. På begge områdene har fylket den høyeste andelen av alle fylker.
• Oslo hadde den høyeste gjennomsnittsinntekten i 2018 av alle fylker, men også den høyeste andelen med vedvarende lavinntekt (perioden 2016–2018).

Næringsstruktur

• De største næringene i Oslo var kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT), bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom samt offentlig administrasjon og forsvar.
• Spesialiseringen innenfor KIFT er særlig tydelig, og stod for nesten 33 prosent av verdiskapingen i fylket. Dette er den mest dominerende enkeltnæringen i noe fylke.

Figur 8.5 Næringsstruktur i Oslo etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Oslo har høyere FoU-investeringer per sysselsatt enn landsgjennomsnittet og FoU-utgiftene har økt over tid.
• Oslo har den høyeste andelen foretak med innovasjonsaktivitet. Dette gjelder både for innovasjon i forretningsprosesser og produktinnovasjon, og Oslo er også det fylker der det er størst andel foretak som har produktinnovasjon som er nye for markedet.

Figur 8.6 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Oslo.

Forstørr bilde

8.3 Innlandet

Forstørr bilde

Figur 8.7 Kart over kommuner i Innlandet etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Innlandet er landets syvende største fylke målt i antall innbyggere, og det nest største målt i antall kommuner. Innbyggerne i fylket utgjør 6,9 prosent av landets befolkning.
• Fylket har ingen kommuner på sentralitetsnivå 1, mens det er relativt mange kommuner på sentralitetsnivå 4 og 5. Halvparten av befolkningen bor i kommuner på sentralitet 3 (i mellomstore byer og byomland). Litt over en tredjedel bor i kommuner på sentralitet 4 og 5 (småbyer og byomland og småsenterkommuner).

Tabell 8.4 Kommuner og befolkning i Innlandet etter sentralitet.

Regional utvikling

• Innlandet stod for 5,6 prosent av verdiskapingen i 2018, og hadde en vekst på 2,4 prosent per år i perioden 2013–2018. Veksten er over landsgjennomsnittet på 1,7. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, offentlig dominert tjenesteyting samt bygg og anlegg, som bidro i størst grad til veksten i fylket.
• Fylket hadde den nest laveste befolkningsveksten av alle fylker i perioden 2016–2021, og sammen med Nordland har fylket hatt den svakeste veksten gjennom store deler av 2000-tallet. Innlandet hadde fødselsunderskudd, og det var utelukkende innvandring som bidro til befolkningsveksten.
• Sammen med Nordland har fylket landets laveste forsørgerrate (det vil si færrest antall i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen).
• Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene, men fylket hadde den tredje laveste andelen sysselsatte av alle fylker i 2019. Andelen arbeidsledige i 2020 var også den tredje laveste.
• 26,9 prosent av fylkets befolkning har høyere utdanning. Dette er den laveste andelen av alle fylker. Andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er også under landsgjennomsnittet.
• Gjennomsnittsinntekten i 2018 var den laveste av alle fylker, og fylket hadde den fjerde største andelen med vedvarende lavinntekt (perioden 2016–2018).

Forskjeller innad i fylket

• Kommuner med sentralitet 2, 3 og 4 har hatt en vekst i verdiskapingen målt ved lønnssummer (2014–2019) noe over landsgjennomsnittet. Kommuner med sentralitet 5 og 6 har hatt en noe lavere vekst enn landsgjennomsnittet. Veksten i fylket som helhet lå marginalt over landsgjennomsnittet.
• Det er store forskjeller i folketallsutviklingen innad i fylket. De minst sentrale områdene (5 og 6) har hatt den sterkeste befolkningsnedgangen i landet den siste femårsperioden. Det er kun sentralitet 2 og 3 som har hatt en vekst i folketallet, men også her skiller fylket seg ut ved at befolkningsveksten i de mest sentrale delene av fylket har vært relativt svak og en del under landsgjennomsnittet.
• Sysselsettingsandelen var i 2019 lavere enn landsgjennomsnittet i både de sentrale og mindre sentrale delene av fylket, med unntak for sentralitetsnivå 6 (minst sentrale), der andelen var lik landsgjennomsnittet.
• Arbeidsledigheten i 2020 var lav, og godt under landsgjennomsnittet, i alle sentralitetsnivåer.
• De mest sentrale delene av fylket har det høyeste utdanningsnivået, og dette er over landsgjennomsnittet. For resten av sentralitetsnivåene er den under landsgjennomsnittet.
• Andelen med vedvarende lavinntekt var over landsgjennomsnittet for alle sentralitetsnivåene i perioden 2016–2018, og de minst sentrale kommunene (6) har den høyeste andelen.
• Alle sentralitetsnivåer har en lavere forsørgerrate enn landsgjennomsnittet. Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate enn de mest sentrale delene.

Tabell 8.5 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Innlandet.

Næringsstruktur

• De største næringene i Innlandet var bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester samt offentlig administrasjon og forsvar.
• Fylket er overrepresentert i primærforedlingsindustrien, som stod for 3,8 prosent av verdiskapingen. Innlandet er også overrepresentert i landbruksnæringen, som stod for 3,7 prosent av verdiskapingen i fylket. Det gjør Innlandet til det desidert største landbruksfylket i landet.

Figur 8.8 Næringsstruktur i Innlandet etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Innlandet har under halvparten så store FoU-utgifter per sysselsatt som landsgjennomsnittet, og veksten i FoU-utgiftene er lavere enn landsgjennomsnittet.
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er litt lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder både for forretningsprosessinnovasjon og produktinnovasjon. Andelen med markedsnye produktinnovasjoner var likevel over landsgjennomsnittet.

Figur 8.9 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Innlandet.

Forstørr bilde

8.4 Vestfold og Telemark

Forstørr bilde

Figur 8.10 Kart over kommuner i Vestfold og Telemark etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Vestfold og Telemark er landets sjette største fylke målt i antall innbyggere, og det nest minste, sammen med Rogaland, målt i antall kommuner. Innbyggerne i fylket utgjør 7,8 prosent av landets befolkning.
• Hovedtyngden (2/3 av befolkningen) bor i mellomstore bykommuner og byomland (sentralitet 3) er dermed det fylket i landet som har størst andel innbyggere i sentralitet 3. I tillegg bor 20 prosent i kommuner på sentralitetsnivå 2 (Tønsberg og Horten). Cirka 10 prosent bor i småbykommuner og byomland. 4 av 23 kommuner er klassifisert på laveste sentralitetsnivå.

Tabell 8.6 Kommuner og befolkning i Vestfold og Telemark etter sentralitet.

Regional utvikling

• Vestfold og Telemark stod for 6,3 prosent av verdiskapingen i 2018, og hadde en vekst på 1,8 prosent per år i perioden 2013–2018. Veksten er rett over landsgjennomsnittet på 1,7. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, offentlig dominert tjenesteyting samt bygg og anlegg, energi, eiendom mv. som bidro i størst grad til veksten i fylket.
• Fylket hadde befolkningsvekst under landsgjennomsnittet i perioden 2016–2021. Det var i hovedsak innvandring som bidro til befolkningsveksten, supplert med noe innenlandsk tilflytting. Fødselsoverskudd gikk omtrent i null. Fylket har landets tredje laveste forsørgerrate (det vil si et relativt lavt antall i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen).
• Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene, men fylket hadde den laveste andelen sysselsatte av alle fylker i 2019.
• I 2020 var arbeidsledigheten den tredje høyeste av fylkene, men på linje med landsgjennomsnittet.
• 29,8 prosent av fylkets befolkning har høyere utdanning, mens andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er 73,2 prosent. På begge områdene har fylket den fjerde laveste andelen, og ligger under landsgjennomsnittet.
• Gjennomsnittsinntekten i 2018 var under landsgjennomsnittet. Andelen med vedvarende lavinntekt i perioden 2016–2018 var den tredje høyeste, etter Oslo og Agder.

Forskjeller innad i fylket

• Veksten i verdiskapingen målt ved lønnssummer (2014–2019) var høyest i de minst (6) sentrale kommunene. De øvrige kommunene lå enten litt over eller under landsgjennomsnittet. Veksten i fylket som helhet var på nivå med landsgjennomsnittet.
• Det er store forskjeller i folketallsutviklingen innad i fylket. Statistikken viser klart høyest vekst i den mest sentrale gruppen av kommuner (2), men dette er antakelig påvirket av grensejusteringer mellom Tønsberg og Sandefjord. Sentralitetsnivåene 3 og 4 hadde også vekst i folketallet i den siste femårsperioden, mens det har vært befolkningsnedgang i de mindre sentrale kommunene (5 og 6).
• Sysselsettingsandelen var lavere enn landsgjennomsnittet på alle sentralitetsnivåer i 2019, med unntak for sentralitet 6 (minst sentrale kommuner), der andelen er markant høyere enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingsandelen i småbykommuner og byomland (4) i fylket var den laveste i landet.
• Arbeidsledigheten var i 2020 høyest, og godt over landsgjennomsnittet, i kommunene på sentralitet 2, mens den var noe lavere, og litt over landsgjennomsnittet, i sentralitetsnivåene 3. På sentralitet 4, 5 og 6 var ledigheten under landsgjennomsnittet.
• Kommunene på sentralitet 2 har det høyeste utdanningsnivået, og dette er akkurat på landsgjennomsnittet. Andel med høyere utdanning er ellers under landsgjennomsnittet på de resterende sentralitetsnivåene, og lavest i nivå 5 (småsenterkommuner).
• Andelen med vedvarende lavinntekt var over landsgjennomsnittet for de fleste sentralitetsnivåene i fylket, og andelen er høyest på sentralitetsnivå 4. De minst sentrale kommunene hadde samlet den laveste andelen.
• Sentralitetsnivåene 2 og 3 har en lavere forsørgerrate enn landsgjennomsnittet. Og som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate enn de mest sentrale delene.

Tabell 8.7 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Vestfold og Telemark.

Næringsstruktur

• De største næringene i Vestfold og Telemark er bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester samt varehandel.
• Vestfold og Telemark er et industrifylke og er tydelig overrepresentert innenfor annen industri, men også innenfor teknologiindustri.

Figur 8.11 Næringsstruktur i Vestfold og Telemark etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Vestfold og Telemark har den nest høyeste FoU-intensiteten i landet, og FoU-utgiftene har økt over tid.
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er omtrent som landsgjennomsnittet og dette gjelder både forretningsprosessinnovasjon og produktinnovasjon. Andelen med markedsnye produktinnovasjoner var over landsgjennomsnittet.

Figur 8.12 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Vestfold og Telemark.

Forstørr bilde

8.5 Agder

Forstørr bilde

Figur 8.13 Kart over kommuner i Agder etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Agder er landets fjerde minste fylke, målt både i antall innbyggere og minst i antall kommuner. Innbyggerne i fylket utgjør 5,7 prosent av landets befolkning.
• Om lag 62 prosent bor i mellomstore bykommuner og byomland (sentralitet 3) langs kysten, og ytterligere 30 prosent bor i småbykommuner og byomland. I underkant av 5 prosent bor i kommuner på sentralitet 5, mens kun 1,3 prosent bor i de fire kommunene som er klassifisert på laveste sentralitetsnivå (Bykle, Valle, Bygland og Åseral).

Tabell 8.8 Kommuner og befolkning i Agder etter sentralitet.

Regional utvikling

• Agder stod for 4,2 prosent av verdiskapingen i landet i 2018. Nedgangen på -0,8 prosent per år i perioden 2013–2018 var den laveste i landet. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel og offentlig dominert tjenesteyting som bidro i størst grad til vekst i fylket. Negativ vekst i industrien trakk ned veksten.
• Fylkets befolkningsvekst i perioden 2016–2021 var derimot den fjerde høyeste i landet. Det var innvandring og fødselsoverskudd som bidro til befolkningsveksten, mens den innenlandske inn- og utflytting gikk omtrent i balanse. Fylket har landets fjerde høyeste forsørgerrate (forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder og den eldre delen av befolkningen), og er på samme nivå som Viken og Trøndelag.
• Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene, men fylket hadde den nest laveste andelen sysselsatte av alle fylker i 2019.
• Arbeidsledigheten var under landsgjennomsnittet i 2020.
• 30,6 prosent av fylkets befolkning har høyere utdanning, mens andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er 76,7 prosent. Dette er under landsgjennomsnittet på begge områder.
• Gjennomsnittsinntekten i 2018 var den nest laveste av fylkene, og andelen med vedvarende lavinntekt var nest høyest.

Forskjeller innad i fylket

• Kommunene på sentralitet 4 og 5 har hatt størst vekst i verdiskapingen i Agder målt ved lønnssummer (2014–2019). I disse kommunene var veksten litt over landsgjennomsnittet. I øvrige kommuner var veksten svakere. Samlet sett var veksten i lønnssummer nokså svak i Agder. Den var 0,7 prosentpoeng svakere enn landsgjennomsnittet.
• Sentralitetsnivå 3 hadde vekst i folketallet over landsgjennomsnittet i perioden 2016–2021. Befolkningsveksten i fylket øker med økende sentralitet. Veksten på sentralitet 5 og 6 var negativ i samme periode.
• Sysselsettingsandelen var lavere enn landsgjennomsnittet på alle sentralitetsnivåer i 2019, med unntak av de minst sentrale kommunene der andelen var markant høyere enn landsgjennomsnittet. Sysselsettingsandelen faller med økende sentralitet. Sysselsettingsandelen i kommunene på sentralitet 3 var blant de laveste i landet.
• Sentralitet 3 (mellomstore bykommuner og byomland) hadde også den høyeste arbeidsledigheten i fylket i 2020, og denne var litt over landsgjennomsnittet. De to laveste sentralitetsnivåene hadde derimot lav arbeidsledighet.
• Sentralitet 3 har det høyeste utdanningsnivået, omtrent på landsgjennomsnittet. Andel med høyere utdanning er ellers under landsgjennomsnittet på de resterende sentralitetsnivåene, og lavest på nivå 5 (småsenterkommuner).
• Andelen med vedvarende lavinntekt var på eller over landsgjennomsnittet for alle sentralitetsnivåene i fylket, og andelen var høyest i de mest sentrale kommunene. Sentralitetsnivå 5 hadde den laveste andelen og ligger på landsgjennomsnittet.
• De minst sentrale kommunene har en lavere forsørgerrate enn de mest sentrale delene, men det er relativt små forskjeller mellom sentralitetsnivåene. Sentralitet 6 har likevel den laveste forsørgerraten.

Tabell 8.9 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Agder.

Næringsstruktur

• De største næringene i Agder var bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester samt KIFT.
• Agder er et industrifylke og er særlig overrepresentert innenfor annen industri, men også innenfor teknologiindustri.

Figur 8.14 Næringsstruktur i Agder etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Agder har lavere FoU-utgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet, men disse utgiftene har økt over tid. Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er omtrent som landsgjennomsnittet og dette gjelder også forretningsprosessinnovasjon. Agder har landets nest høyeste andel foretak med produktinnovasjon, etter Oslo. Andelen med markedsnye produktinnovasjoner var likevel under landsgjennomsnittet.

Figur 8.15 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Agder.

Forstørr bilde

8.6 Rogaland

Forstørr bilde

Figur 8.16 Kart over kommuner i Rogaland etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Målt i antall innbyggere er Rogaland det fjerde største fylket og det nest minste, sammen med Vestfold og Telemark, målt i antall kommuner. Innbyggerne i Rogaland utgjør 9 prosent av befolkningen i landet.
• Nær 46,5 prosent av innbyggerne i fylket bor i storbykommunene på sentralitet 2 (Stavanger og Sandnes), mens ytterligere 26 prosent bor i mellomstore bykommuner (Haugesund) eller byomlandskommuner rundt Stavangerområdet (sentralitetsnivå 3).
• Om lag 20 prosent bor i småbykommuner og byomland (sentralitet 4). Bare 1,5 prosent av innbyggerne bor i de 4 minst sentrale kommunene (Utsira, Kvitsøy, Hjelmeland og Suldal).

Tabell 8.10 Kommuner og befolkning i Rogaland etter sentralitet.

Regional utvikling

• Rogaland sto for 9,5 prosent av verdiskapingen av alle fylker i 2018, noe som er den fjerde største andelen av fylkene. Fylket hadde en årlig vekst i verdiskapingen på 1,4 prosent i perioden 2013–2018, noe under landsgjennomsnittet. Det var olje- og gassnæringen som drev veksten i fylket. I motsetningen til mange andre fylker var bidraget fra privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, offentlig dominert tjenesteyting samt bygg og anlegg, energi, eiendom mv. mer beskjeden.
• Fylket har gjennom store deler av 2000-tallet hatt en klart høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Perioden med sterk folketallsvekst varte fram til 2015. I 2020 var befolkningsveksten på 0,6 prosent, som var litt høyere enn landsgjennomsnittet. Veksten i perioden 2016–2021 var derimot under landsgjennomsnittet, drevet av fødselsoverskudd og innvandring, mens den innenlandske nettoflyttingen var negativ.
• Forsørgerraten (forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder og den eldre delen av befolkningen) er høyere enn for landet sett under ett. Det er kun Oslo som har en gunstigere aldersstruktur enn Rogaland.
• Andelen sysselsatte var litt over landsgjennomsnittet, og nest høyest av fylkene. Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene.
• Andelen arbeidsledige i 2020 var fjerde høyest av fylkene.
• Utdanningsnivået er litt lavere enn landsgjennomsnittet, og i alt har 33,3 prosent av befolkningen høyere utdanning. Andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er høyere enn landsgjennomsnittet, og her ligger fylket som nummer fire av fylkene.
• Gjennomsnittsinntekten i Rogaland var nest høyest av fylkene, etter Oslo. Fylket hadde den laveste andelen personer med vedvarende lavinntekt. Andelen er kun på 8,2 prosent, sammenlignet med 9,8 prosent for landet sett under ett. Fylket har likevel hatt den største økningen av fylkene det siste tiåret.

Forskjeller innad i fylket

• Rogaland har samlet hatt en negativ vekst i målt med lønnssummer (2014–2019). Det er særlig Stavangerområdet (sentralitetsnivå 2) som hadde negativ vekst, men det gjelder også kommuner på sentralitet 5 og 6. Bare kommuner på sentralitet 4 hadde vekst på samme nivå som landsgjennomsnittet.
• Det er store forskjeller i folketallsutviklingen innad i fylket. I perioden 2016–2021 har sentralitet 2 hatt vekst over landsgjennomsnittet, mens de minst sentrale kommunene samlet har hatt befolkningsnedgang.
• Sysselsettingsandelen var høyere enn landsgjennomsnittet i alle sentralitetsnivåene i 2019. Sysselsettingsandelen var spesielt høy i de minst sentrale delene av fylket. Arbeidsledigheten i 2020 var derimot spesielt høy i de mest sentrale kommunene, og veldig lav i de minst sentrale kommunene.
• Andelen høyt utdannede er spesielt høy, og godt over landsgjennomsnittet i de sentrale delene av fylket (Stavanger/Sandnes). Sentralitet 4 og 5 har de laveste andelene med høyere utdanning.
• Andelen med vedvarende lavinntekt var under landsgjennomsnittet for alle sentralitetsnivåene i fylket.
• Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket lavere forsørgerrate enn de mest sentrale.

Tabell 8.11 Utvalgte indikatorer etter sentralitets i Rogaland.

Næringsstruktur

• De største næringene i Rogaland er bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, olje- og gassproduksjon samt KIFT.
• I tillegg til den tydelige spesialiseringen innenfor olje- og gassproduksjon, er det også et industrifylke, der både teknologiindustri og annen industri er overrepresentert. Det samme gjelder også transport- og distribusjonstjenester.

Figur 8.17 Næringsstruktur i Rogaland etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Rogaland har lavere FoU-utgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet, men utgiftene har økt relativt mye siden 2013.
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder særlig andelen med produktinnovasjoner. Andelen markedsny produktinnovasjon er også noe under landsgjennomsnittet.

Figur 8.18 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Rogaland.

Forstørr bilde

8.7 Vestland

Forstørr bilde

Figur 8.19 Kart over kommuner i Vestland etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Målt i antall innbyggere er Vestland det tredje største fylket, etter Viken og Oslo. Innbyggerne i Vestland utgjør 11,8 prosent av befolkningen i landet.
• Om lag halvparten av innbyggerne bor i Bergen (sentralitet 2), eller den nære omlandskommunen til Bergen (Askøy på nivå 3). Ytterligere 27 prosent bor i småbykommuner eller byomland (sentralitet 4).
• Fylket har en relativt stor andel av befolkningen i småsenterkommuner (sentralitet 5) med 17,5 prosent og har 17 kommuner på det laveste sentralitetsnivået som utgjør 5,8 prosent av befolkningen i fylket.

Tabell 8.12 Kommuner og befolkning i Vestland etter sentralitet.

Regional utvikling

• Vestland stod for 12 prosent av verdiskapingen på fastlandet i 2018, noe som er den tredje største andelen av fylkene. Fylket hadde en årlig vekst i verdiskapingen på 0,4 prosent (2013–2018), noe som var langt under landsgjennomsnittet. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, offentlig dominert tjenesteyting samt bygg og anlegg, energi, eiendom mv. som bidro i størst grad til veksten i fylket. I tillegg bidro olje- og gassnæringen til veksten.
• Fylket har på hele 2000-tallet hatt befolkningsvekst på linje med veksten for landet sett under ett, men lavere vekst de siste årene gjorde at veksten i 2016–2021 var under landsgjennomsnittet. Befolkningsveksten kommer for en stor del fra høy innvandring, men innvandringen til fylket er nå svært redusert siden toppåret i 2012. Fylket har også et fødselsoverskudd, men noe netto innenlandsk utflytting.
• Forsørgerraten (forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder og den eldre delen av befolkningen) er høyere enn landsgjennomsnittet. Det betyr at Vestland har en gunstigere aldersstruktur enn landet sett under ett.
• Andelen sysselsatte var litt over landsgjennomsnittet i 2019, og tredje høyest av fylkene (etter Oslo og Rogaland). Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene.
• Andelen arbeidsledige i 2020 var rett under landsgjennomsnittet, selv om denne er uvanlig høy, noe som skyldes koronapandemien.
• Utdanningsnivået er noe under landsgjennomsnittet, men dette er likevel det nest høyeste av fylkene (etter Oslo). I alt har 34,3 prosent av befolkningen høyere utdanning. Andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er høyere enn landsgjennomsnittet, og også her ligger fylket som nummer to etter Oslo.
• Gjennomsnittsinntekten i Vestland var den fjerde høyeste av fylkene, og omtrent på landsgjennomsnittet. Andelen personer med vedvarende lavinntekt var 8,8 prosent i perioden 2016–2018, og er under landsgjennomsnittet.

Forskjeller innad i fylket

• Vestland har hatt en samlet økonomisk vekst målt ved lønnssummer under landsgjennomsnittet 2014–2019. Den laveste veksten finner vi i kommuner i sentralitetsgruppe 4. Den største veksten finner vi i kommuner i sentralitetsgruppe 3. Veksten i sentralitetsgruppe 2 (Bergen), har en nokså svak vekst.
• Det er store forskjeller i folketallsutviklingen innad i fylket, og de minst sentrale kommunene (sentralitet 5 og 6) har hatt befolkningsnedgang. Det var særlig høy vekst i omlandskommunen til Bergen (Askøy på nivå 3), mens Bergen (sentralitet 2) har hatt en vekst under landsgjennomsnittet.
• Sysselsettingsandelen varierer noe mellom sentralitetsnivåene, men var høyere enn landsgjennomsnittet på alle nivåene i 2019. Arbeidsledigheten i 2020 var lavere i de mindre sentrale delene av fylket, mens den var godt over landsgjennomsnittet i Bergensregionen (sentralitet 2 og 3). Dette er ikke overraskende da Bergen har hatt strenge koronarestriksjoner store deler av 2020, som har rammet lokalt næringsliv hardt.
• Det er store forskjeller innad i fylket når det gjelder andelen høyt utdannede. Bergen har klart høyere utdanningsnivå enn resten av fylket, og andelen er fallende med fallende sentralitet.
• Andelen med vedvarende lavinntekt var godt under landsgjennomsnittet for de fleste sentralitetsnivåene i fylket. Unntaket er Bergen (sentralitet 2), som hadde den høyeste andelen i fylket og ligger over landsgjennomsnittet.
• Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate enn de sentrale delene.

Tabell 8.13 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Vestland.

Næringsstruktur

• De største næringene i Vestland er bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester og KIFT.
• Vestland er et industrifylke, og er tydelig overrepresentert innenfor teknologiindustri, annen industri samt olje- og gassproduksjon. I tillegg er fylket overrepresentert innenfor fiske og oppdrett.

Figur 8.20 Næringsstruktur i Vestland etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Vestland har lavere FoU-utgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet, men veksten i investeringene siden 2013 har vært relativt stor.
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet ligger på landsgjennomsnittet. Dette gjelder også for produktinnovasjoner, mens det for forretningsprosessinnovasjoner er noe høyere enn landsgjennomsnittet. Andelen produktinnovasjoner som er nye for markedet er litt over landsgjennomsnittet.

Figur 8.21 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Vestland og hele landet.

Forstørr bilde

8.8 Møre og Romsdal

Forstørr bilde

Figur 8.22 Kart over kommuner i Møre og Romsdal etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Målt i antall innbyggere er Møre og Romsdal det tredje minste fylket, etter Nordland og Troms og Finnmark. Innbyggerne i Møre og Romsdal utgjør 4,9 prosent av befolkningen i landet.
• 44 prosent av befolkningen bor i småbykommuner og byomland (sentralitet 4), og om lag en fjerdedel bor i småsenterkommuner (sentralitet 5). I tillegg bor 5 prosent i de minst sentrale kommunene. Fylket har dermed den største andelen av befolkningen sin i kommuner på de tre laveste sentralitetsnivåene (4, 5 eller 6). Kun Ålesund kommune er i sentralitetsnivå 3 (mellomstor bykommune).

Tabell 8.14 Kommuner og befolkning i Møre og Romsdal etter sentralitet.

Regional utvikling

• Møre og Romsdal stod for 4,6 prosent av verdiskapingen på fastlandet i 2018. Fylket hadde en årlig vekst i verdiskapingen på -0,3 prosent, som var langt under landsgjennomsnittet. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel og offentlig dominert tjenesteyting som bidro i størst grad til veksten i fylket.
• Fylket har på hele 2000-tallet hatt lavere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet, men befolkningsveksten økte markant i takt med den økte arbeidsinnvandringen fra 2007. Siden 2016 har befolkningsveksten avtatt og gjør at fylket ender opp på en vekst godt under landsgjennomsnittet for perioden 2016–2021. Fylket har fødselsoverskudd, men også innenlandsk netto utflytting.
• Forsørgerraten er i Møre og Romsdal noe lavere enn landet sett under ett (det vil si relativt få i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen).
• Andelen sysselsatte var over landsgjennomsnittet i 2019. Møre og Romsdal hadde sammen med Trøndelag og Troms og Finnmark fjerde høyest sysselsettingsandel av fylkene. Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene.
• Andelen arbeidsledige i 2020 ligger under landsgjennomsnittet, selv om denne er å anse som høy for fylket. Dette grunnet koronapandemien.
• Utdanningsnivået er markert lavere enn landsgjennomsnittet. 28,8 prosent av befolkningen har høyere utdanning, som er tredje laveste andel av fylkene. Andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er omtrent på landsgjennomsnittet.
• Gjennomsnittsinntekten i Møre og Romsdal var den femte høyeste av fylkene, men likevel litt under landsgjennomsnittet. Andelen personer med vedvarende lavinntekt i perioden 2016–2018 var 8,4 prosent, noe som er på nivå med Rogaland, Nordland og Troms og Finnmark.

Forskjeller innad i fylket

• Det er de minst sentrale kommunene (sentralitetsnivå 6) som har hatt den sterkeste økonomiske veksten målt ved lønnssummer i perioden 2014–2019. Kommuner i sentralitetsgruppe 3, som bl.a. omfatter Ålesund, hadde svak vekst, mens kommuner i sentralitetsgruppe 4 og 5 hadde negativ vekst. Fylket som helhet hadde svak vekst, med 1,2 prosentpoeng under landsgjennomsnittet.
• Det er store forskjeller i folketallsutviklingen innad i fylket, og veksten faller med synkende sentralitet. I siste femårsperiode har Ålesund (sentralitet 3) hatt vekst i folketallet over landsgjennomsnittet, mens øvrige sentralitetsnivåer har lavere vekst. De mindre sentrale kommunene (sentralitet 5 og 6) har samlet hatt befolkningsnedgang.
• Sysselsettingsandelen varierer lite etter sentralitet og var i 2019 høyere enn landsgjennomsnittet på alle sentralitetsnivåene. Arbeidsledigheten i 2020 var lav i de minst sentrale kommunene i fylket, mens fylket ellers ligger noe under landsgjennomsnittet.
• Det er store forskjeller innad i fylket når det gjelder andelen høyt utdannede, og andelen faller med minkende sentralitet. Ålesund (sentralitet 3) er eneste nivå som nærmer seg landsgjennomsnittet. De minst sentrale kommunene har et av de laveste utdanningsnivåene i landet.
• Andelen med vedvarende lavinntekt var under landsgjennomsnittet for alle sentralitetsnivåene i fylket. De minst sentrale kommunene i fylket hadde samlet den høyeste andelen.
• Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate enn de mest sentrale delene.

Tabell 8.15 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Møre og Romsdal og hele landet.

Næringsstruktur

• De største næringene i Møre og Romsdal er bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester samt KIFT.
• Møre og Romsdal er et industrifylke. De er tydelig overrepresentert innenfor annen industri og primærforedlingsindustri. De er også spesialisert innenfor fiske og oppdrett.

Figur 8.23 Næringsstruktur i Møre og Romsdal etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Møre og Romsdal har lavere FoU-utgifter per sysselsatt enn landsgjennomsnittet, men fylket har hatt den høyeste veksten i FoU-utgiftene siden 2013.
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Dette gjelder andelen med forretningsprosessinnovasjoner, mens andelen med produktinnovasjon er noe høyere enn landet sett under ett. Andelen markedsny produktinnovasjon er litt under landsgjennomsnittet.

Figur 8.24 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Møre og Romsdal.

Forstørr bilde

8.9 Trøndelag

Forstørr bilde

Figur 8.25 Kart over kommuner i Trøndelag etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Målt i antall innbyggere er Trøndelag det femte største fylket. Innbyggerne i Trøndelag utgjør 8,7 prosent av befolkningen i landet.
• Mer enn 40 prosent av innbyggerne i fylket bor i Trondheim (sentralitet 2). En stor andel av kommunene er klassifisert på de to laveste sentralitetsnivåene (5 og 6), og her bor 20 prosent av befolkningen. 27 prosent bor i småbykommuner og byomland (sentralitet 4). Kun Stjørdal og Malvik er kommuner på nivå 3.

Tabell 8.16 Kommuner og befolkning i Trøndelag etter sentralitet.

Regional utvikling

• Trøndelag stod for 8,2 prosent av verdiskapingen på fastlandet i 2018, og hadde en årlig vekst på 2,9 prosent i perioden 2014–2019. Dette var høyest vekst av alle fylker. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting (men her særlig KIFT-næringen), offentlig dominert tjenesteyting samt bygg og anlegg, energi, eiendom mv. som bidro i størst grad til veksten i fylket.
• Fylket hadde høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet i perioden 2016–2021. Det var innvandring og fødselsoverskudd som bidro til befolkningsveksten, mens den innenlandske inn- og utflyttingen gikk omtrent i balanse.
• Forsørgerraten (forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder og den eldre delen av befolkningen) er marginalt lavere i Trøndelag enn landsgjennomsnittet.
• Sysselsettingsandelen var i 2019 høyere enn landsgjennomsnittet. Trøndelag hadde sammen med Møre og Romsdal og Troms og Finnmark fjerde høyest sysselsettingsandel. Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene.
• Andelen arbeidsledige var lavere i Trøndelag i 2020 enn i landet sett under ett, dette til tross for flere lokale utbrudd av koronaviruset. Regionen har likevel ikke sett seg nødt til å iverksette like strenge tiltak som i Osloregionen, og dette kan bidra til å forklare den lavere ledigheten. Bare Nordland hadde lavere ledighet i 2020.
• Utdanningsnivået er omtrent som landsgjennomsnittet, og det tredje høyeste av fylkene. I alt har 34,1 prosent av befolkningen høyere utdanning. Andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er høyere enn landsgjennomsnittet, og andelen er tredje høyest etter Oslo og Vestland.
• Gjennomsnittsinntekten og andelen med vedvarende lavinntekt var begge under landsgjennomsnittet.

Forskjeller innad i fylket

• Trøndelag hadde samlet sett økonomisk vekst mål ved lønnssummer over landsgjennomsnittet i perioden 2014–2019. Samtlige grupper av sentralitet hadde vekst over landsgjennomsnittet, med unntak av kommuner i sentralitetsgruppe 3, hvor det var nullvekst.
• Det er store variasjoner i folketallsutviklingen innad i fylket, men alle sentralitetsnivåer har vekst i folketallet siste fem år, sett bort fra kommuner i sentralitet 5 som har hatt en svak nedgang i folketallet. Både Trondheim (sentralitet 2) og Trondheimsnære kommuner (sentralitet 3) har en høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. Veksten i de minst sentrale kommunene lå på 0,9 prosent noe som er blant de høyeste av alle distriktskommuner .
• Det er små forskjeller i sysselsettingsandelen mellom sentralitetsnivåene, og andelen er høyere enn eller likt med landsgjennomsnittet på alle sentralitetsnivåer, sett bort fra sentralitet 4 som hadde lavere enn landsgjennomsnittet. Alle deler av fylket hadde arbeidsledighet under landsgjennomsnittet i 2020, men arbeidsledigheten er spesielt lav i de minst sentrale delene av fylket.
• Det er store forskjeller innad i fylket når det gjelder andelen høyt utdannede. Trondheim (sentralitet 2) har en andel med høyere utdanning som er dobbelt så høy som de minst sentrale kommunene. Trondheim er også det eneste sentralitetsnivået med utdanningsnivå over landsgjennomsnittet.
• Andelen med vedvarende lavinntekt i perioden 2016–2018 var under landsgjennomsnittet for de fleste sentralitetsnivåene i fylket. Unntaket er Trondheim (sentralitet 1), som hadde den høyeste andelen i fylket og ligger over landsgjennomsnittet. Kommunene med sentralitet 3 hadde den laveste andelen i fylket.
• Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate sammenlignet med de mest sentrale delene av fylket.

Tabell 8.17 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Trøndelag.

Næringsstruktur

• De største næringene i Trøndelag er bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, KIFT samt helse- og omsorgstjenester
• Trøndelag er spesialisert innenfor primærforedlingsindustri og til dels annen industri. Fylket er også spesialisert innenfor landbruk og fiske og oppdrett.

Figur 8.26 Næringsstruktur i Trøndelag etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Trøndelag har den høyeste FoU-intensiteten i landet, og målt i løpende priser er det en liten økning siden 2013 (men det er derimot en nedgang målt i faste priser).
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er over landsgjennomsnittet. Dette gjelder både forretningsprosessinnovasjoner og produkt­innovasjon, samt produktinnovasjoner som er nye for markedet.

Figur 8.27 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Trøndelag.

Forstørr bilde

8.10 Nordland

Forstørr bilde

Figur 8.28 Kart over kommuner i Nordland etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Målt i antall innbyggere er Nordland det minste fylket. Innbyggerne i Nordland utgjør 4,5 prosent av befolkningen i landet.
• Nordland har størst andel innbyggere i småbykommuner og byomland (sentralitet 4). Nordland er sammen med Troms og Finnmark fylket med den høyeste andelen av befolkningen i de to laveste sentralitetsnivåene (sentralitet 5 og 6) med nesten 45 prosent. Litt over 20 prosent av innbyggerne i Nordland bor i Bodø (sentralitet 3) og er dermed det eneste fylket som har den laveste befolkningsandelen i fylkets mest sentrale kommuner.

Tabell 8.18 Kommuner og befolkning i Nordland etter sentralitet.

Regional utvikling

• Nordland sto for 4,2 prosent av verdiskapingen på fastlandet i 2018. Dette er det laveste bidraget av alle fylker. Nordland hadde en årlig vekst på 1,6 prosent i perioden 2013–2018. I motsetning til mange andre fylker var det bare privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, fisk og oppdrett og primærforedlingsindustrien, som bidro i vesentlig grad til veksten i fylket.
• Fylket er det eneste som har befolkningsnedgang i perioden 2016–2021. Innvandring kompenserer til en viss grad for netto innenlandsk utflytting. Netto innenlandsk utflytting er den nest høyeste i landet, kun Troms og Finnmark har høyere. Fylket har i perioden et lite fødselsunderskudd.
• Forsørgerraten er den nest laveste i landet, etter Innlandet (det vil si relativt få i yrkesaktiv alder i forhold til den eldre delen av befolkningen).
• Sysselsettingsandelen var i 2019 lavere enn landsgjennomsnittet, men som i resten av landet har den vært økende de senere årene.
• Andelen arbeidsledige var lavest av alle fylkene i 2020, og dermed godt under landsgjennomsnittet. Dette til tross for at koronapandemien har truffet reiselivsnæringen hardt.
• Andelen med høyere utdanning er i Nordland vesentlig lavere enn landsgjennomsnittet, og 27,3 prosent er den nest laveste andelen av fylkene. 72,7 prosent av aldersgruppen 25–29 år har utdanning utover grunnskole, og gjør at Nordland har den laveste andelen.
• Gjennomsnittsinntekten i fylket var blant de laveste. Bare Innlandet og Agder ligger lavere. Nordland hadde likevel en nokså lav andel personer med vedvarende lavinntekt. Bare Rogaland, samt Troms og Finnmark hadde lik eller lavere andel med vedvarende lavinntekt.

Forskjeller innad i fylket

• Nordland hadde samlet sett en økonomisk vekst i perioden 2014–2019 målt ved lønnssummer som var marginalt større enn landsgjennomsnittet. Kommuner i sentralitetsgruppe 3 (Bodø) og 5 hadde størst vekst.
• Det er store variasjoner i folketallsutviklingen i perioden 2016–2021 innad i fylket og veksten faller med synkende sentralitet. De mindre sentrale kommunene (sentralitet 5 og 6) hadde samlet befolkningsnedgang. Sentralitet 4 hadde også svak nedgang. Bodø (3) hadde befolkningsvekst over landsgjennomsnittet.
• Sysselsettingsandelen er lavere med fallende sentralitet. I Bodø (3) var den høyere enn landsgjennomsnittet, mens den var lavere på øvrige sentralitetsnivåer. Til gjengjeld hadde alle sentralitetsnivåer lavere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet i 2020. Denne var likevel høy , slik som i Bodø på 4 prosent og kommuner i sentralitet 5 (4,1), og her ser vi effektene av koronapandemien. Kommuner på sentralitet 4 og 6 hadde lavere ledighetstall i 2020.
• Som for de fleste fylkene er det nokså store forskjeller i fylket når det gjelder andelen høyt utdannede, andelen faller med fallende sentralitet. Bodø (3) er eneste sentralitetsnivå med høyere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet, og andelen her er vesentlig høyere enn de øvrige sentralitetsnivåer.
• Andelen med vedvarende lavinntekt er under landsgjennomsnittet for de fleste sentralitetsnivåene i fylket i perioden 2016–2018. Unntaket er de minst sentrale kommunene i fylket som samlet har den høyeste andelen med lavinntekt, og ligger over landsgjennomsnittet. Bodø (sentralitet 3) har den laveste andelen i fylket.
• Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate sammenlignet med de mest sentrale delene av fylket.

Tabell 8.19 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Nordland.

Næringsstruktur

• De største næringene i Nordland er bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester samt offentlig administrasjon og forsvar.
• Nordland er tungt spesialisert innenfor fiske og oppdrett. Fylket er også et industrifylke, der både primærforedlingsindustri og annen industri er overrepresentert.

Figur 8.29 Næringsstruktur i Nordland etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Nordland har under halvparten så store FoU-utgifter per sysselsatt som landsgjennomsnittet og nivået er det tredje laveste i landet. FoU-utgiftene har derimot økt siden 2013.
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er også blant de laveste i landet, og dette gjelder både forretningsprosessinnovasjon og produktinnovasjon. Fylket har også en lav andel produktinnovasjoner som er nye for markedet.

Figur 8.30 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Nordland.

Forstørr bilde

8.11 Troms og Finnmark

Forstørr bilde

Figur 8.31 Kart over kommuner i Troms og Finnmark etter sentralitet.

Forstørr bilde

Geografi og bosetting

• Målt i antall innbyggere er Troms og Finnmark det nest minste fylket etter Nordland. Og som i Nordland utgjør innbyggerne i Troms og Finnmark 4,5 prosent av befolkningen i landet.
• Troms og Finnmark har den største andelen av befolkningen på sentralitetsnivå 3 (Tromsø), med over 30 prosent av innbyggerne. Fordelingen på de øvrige sentralitetsnivåene er relativt jevn med mellom 22 og 23,5 prosent. Troms og Finnmark er sammen med Nordland det fylket med den høyeste andelen av befolkningen i de to laveste sentralitetsnivåene (sentralitet 5 og 6) med over 44 prosent.

Tabell 8.20 Kommuner og befolkning i Troms og Finnmark etter sentralitet.

Regional utvikling

• Troms og Finnmark sto for 4,4 prosent av verdiskapingen på fastlandet i 2018. Dette er nest lavest i landet etter Nordland. Den årlige veksten lå godt over landsgjennomsnittet på 1,7 prosent i perioden 2014–2019. Som for mange andre fylker var det privat dominert tjenesteyting, inkludert handel, samt bygg og anlegg, energi, eiendom mv. som bidro i størst grad til veksten i fylket. Samlet ga også vekst i fisk og oppdrett og primærforedlingsindustrien et vesentlig bidrag i fylket.
• Fylket hadde en svak befolkningsvekst (0,3) i perioden 2016–2021, som var godt under landsgjennomsnittet på 3,4 prosent. Veksten er i all hovedsak drevet av at fylket har den høyeste nettoinnvandringen, men også fødselsoverskudd. Netto innenlandsk utflytting er på nivå med Nordland og trekker ned veksten i fylket.
• Forsørgerraten (forholdet mellom befolkningen i yrkesaktiv alder og den eldre delen av befolkningen) er litt lavere Troms og Finnmark enn for landet som helhet.
• Sysselsettingsandelen var noe høyere enn landsgjennomsnittet i 2019, og fylket er her på medianen. Som i resten av landet har sysselsettingsandelen vært økende de senere årene.
• Andelen arbeidsledige var noe lavere i Troms og Finnmark enn i landet sett under ett i 2020, men også her økte ledigheten grunnet korona­pandemien.
• Utdanningsnivået er noe under landsgjennomsnittet, og 34 prosent av befolkningen har høyere utdanning. Andelen 25–29-åringer som har utdanning utover grunnskole er klart lavere enn landsgjennomsnittet, og bare Nordland har en lavere andel.
• Gjennomsnittsinntekten var under landsgjennomsnittet og fjerde lavest av fylkene. Troms og Finnmark hadde likevel en lav andel personer med vedvarende lavinntekt. Bare Rogaland og Nordland hadde en lavere eller lik andel.

Forskjeller innad i fylket

• Troms og Finnmark hadde nest høyest vekst i lønnssummer av alle fylker, bare slått av Oslo. Alle sentralitetsgrupper har høy vekst, med unntak av kommuner i sentralitetsgruppe 5.
• Det er store variasjoner i folketallsutviklingen innad i fylket, og veksten faller med lavere sentralitet. Tromsø (3) har hatt en høyere befolkningsvekst enn landsgjennomsnittet. De mindre sentrale kommunene (sentralitet 5 og 6) hadde samlet en nedgang i folketallet i perioden 2016–2021.
• Sysselsettingsandelen er høyere enn landsgjennomsnittet i Tromsø (3), mens i Alta, Hammerfest og Harstad (sentralitet 4) ligger den omtrent på landsgjennomsnittet. De minst sentrale kommunene har samlet den laveste sysselsettingsandelen i landet. De minst sentrale kommunene har også den høyeste ledigheten. Øvrige sentralitetsnivåer har lavere ledighet.
• Det er store forskjeller innad i fylket når det gjelder andelen høyt utdannede, og andelen faller med fallende sentralitet. Tromsø (3) er det eneste sentralitetsnivået med andel høyt utdannede over landsgjennomsnittet. Andelen er dobbelt så høy som for de minst sentrale kommunene (6) i fylket.
• Andelen med vedvarende lavinntekt er under landsgjennomsnittet for de fleste sentralitetsnivåene i fylket. Unntaket er de minst sentrale kommunene i fylket som samlet har den høyeste andelen med lavinntekt, og ligger over landsgjennomsnittet. Sentralitetsnivå 4 har den laveste andelen.
• Som for resten av landet har de minst sentrale kommunene i fylket en lavere forsørgerrate sammenlignet med de mest sentrale delene av fylket. Tromsø (3) skiller seg ut med en av de høyeste forholdstallene i landet.

Tabell 8.21 Utvalgte indikatorer etter sentralitet i Troms og Finnmark.

Næringsstruktur

• De største næringene i Troms og Finnmark er bygg og anlegg, energi, vann/avløp og eiendom, helse- og omsorgstjenester samt offentlig administrasjon og forsvar.
• Troms og Finnmark er størst innenfor fiske og oppdrett av alle fylker. De er også spesialisert innenfor primærforedlingsindustri.

Figur 8.32 Næringsstruktur i Troms og Finnmark etter bruttoregionalproduktet, 2018. Prosent.

Forstørr bilde

FoU og innovasjon i næringslivet

• Virksomheter i Troms og Finnmark har under halvparten så store FoU-utgifter per sysselsatt som landsgjennomsnittet og nivået er det laveste i landet. FoU-utgiftene har økt over tid.
• Andelen foretak med innovasjonsaktivitet er også den laveste i landet. Det er særlig andelen med produktinnovasjoner som er lav, og fylket har også lavere andel foretak med produktinnovasjoner som er nye for markedet.

Figur 8.33 Utvalgte indikatorer for FoU og innovasjon i næringslivet i Troms og Finnmark.

Forstørr bilde