9 Vedlegg 1: SSBs sentralitetsindeks

SSB foretok en større gjennomgang av sentralitetsindeksen høsten 2017 på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. I etterkant av gjennomgangen har den nye sentralitetsindeksen blitt revidert i 2020 (Høydahl, 2020). I revisjonen fra 2020 ble det avdekket visse feil. Feilene oppsto i forbindelse med overføring av data og feil i ”cut-off”-verdier for avstandsmotstand for enkelte kommuner. Feilene førte til at enkelte kommuner fikk for lav sentralitet. Dette er nå rettet opp. Det kan nevnes at hovedbildet når det gjelder sentralitet ikke ble forstyrret i vesentlig grad.

Sentralitetsindeksens oppbygning:

1. Indeksen er basert på utregninger fra hvor folk bor og arbeider på grunnkretsnivå. Deretter ble reisetid mellom befolkningstyngdepunkter og sysselsettingstyngdepunkter og servicefunksjoner beregnet. I sentralitetsindeksen teller befolkningens tilgang til arbeidsplasser 2/3 og servicetilbud 1/3.
2. Arbeidsplasser og tjenester som ligger nær i tidsbruk, teller mer enn i tilfeller der reisetiden det tar er lengre. Reisetiden er målt etter (bil)vei med kjøretid etter skiltet hastighet.
3. Indeksen gir en kontinuerlig rangering av kommunene etter sentralitet.
4. Sentralitet defineres både av reisetid inn til et senter og reisetid ut fra et senter. Dette gjør at sentralitet dels bestemmes av om folk bor tett på arbeidsplasser og tjenestene på et sted, og hvor mange arbeidsplasser og tjenester det er mulig å nå med en reisetid på 90 minutter.
5. Sentralitetsindeksen antar verdier fra 0 til 1000. 0 er en teoretisk verdi der kommunen ville fått en slik verdi dersom den var uten arbeidsplasser og uten servicetilbud innen reisetid på 90 minutter.
6. Kommunene er delt inn i seks ulike sentralitetsgrupper. Disse er nærmere omtalt i kapittel 2.1. Plassering av kommunenes plassering etter fylke og sentralitet fremgår i vedlegg 2 i kapittel 10.