Selskapssider
I denne delen omtales hvert selskap staten har direkte eierandeler i. Selskapene presenteres alfabetisk etter kategori. De selskapene som ikke er kategorisert er omtalt i eget kapittel. For hvert selskap oppgis statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier. Det gis i tillegg en kort omtale av oppnåelse av statens mål, viktige hendelser og en omtale av ambisjoner, mål og strategier. For mange av selskapene vises også tabell og grafer som omhandler selskapenes måloppnåelse og selskapets klimamål og hvilke bærekraftsmål selskapet følger. Mer informasjon om selskapene fremgår av selskapenes årsrapporter for 2022.
Kategori 1 – Mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer
I denne kategorien inngår selskapene der staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over til innenfor bærekraftige rammer. Hvorfor staten er eier i hvert selskap fremgår av selskapssidene. Dette er selskaper som primært operer i konkurranse med andre.
Akastor ASA
Akastor investerer i selskaper innenfor olje-leverandørindustrien. Selskapet har et fleksibelt investeringsmandat for aktivt eierskap og langsiktig verdiskaping. Ved utgangen av 2022 hadde Akastors investeringsportefølje en samlet sysselsatt kapital på 4,6 mrd. kroner. Selskapets største investering er en 50 pst. eierandel i HMH som er et felleseid selskap mellom Akastor og Baker Hughes. Akastor er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Bærum.
Styret: Frank O. Reite (styreleder), Lone Fønss Schrøder (nestleder), Svein Oskar Stoknes, Kathryn M. Baker, Luis Araujo, Asle Christian Halvorsen*, Stian Sjølund*, Henning Jensen *
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Karl Erik Kjelstad
Revisor: PwC AS
Nettside: www.akastor.com
Foto: Ilja C. Hendel
Viktige hendelser i 2022
- Netto rentebærende gjeld ble redusert med 431 mill. kroner, primært drevet av salget av preferanseaksjer i Odfjell Drilling.
- Sterk omsetningsvekst for de fleste av Akastor sine porteføljeselskaper.
- Refinansiering av brolån i HMH gjennomført og integrasjonsprosess pågående i henhold til plan.
Statens eierskap
Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Akastor. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Regjeringen har i budsjettproposisjonen for 2023 foreslått å videreføre fullmakten til å redusere statens eierskap i Akastor helt eller delvis.
Statens eierandel: 12,08 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 72,7 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte -10,9 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.
Ambisjoner, mål og strategier
Akastor er et investeringsselskap med mål om å skape langsiktig verdi for aksjeeierne gjennom aktiv oppfølging av sine porteføljeselskaper og verdiskapende transaksjoner. For å maksimere verdien av selskapene samarbeider Akastor tett med hvert av porteføljeselskapenes ledelse om beslutninger knyttet til operasjonell aktivitet, forretningsutvikling, oppkjøp og salg. I sitt arbeid med selskapene fokuserer Akastor også på å bidra til omstilling mot mer energieffektive løsninger samt å støtte FN sine bærekraftmål. Akastor sitt langsiktige mål er å returnere kapital til aksjeeierne gjennom salg av eiendeler.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Kontorbaserte porteføljeselskap klimanøytrale 2030 | CO2 (Scope 1 og scope 2) i 2030 | N/A | 93 tonn CO2* (150 tonn CO2)* |
Industri intensive porteføljeselskaper klimanøytrale 2050 | CO2 (Scope 1 og scope 2) i 2050 | N/A | 18 528 tonn CO2** (12 618 tonn CO2)** |
* Inkluderer Akastor AS, Agr AS og Cool Scorption A/S.
** Inkluderer kun DDW Offshore AS.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 1 059 | 953 |
Driftsresultat (EBIT) | -76 | -82 |
Resultat før skatt | -259 | -235 |
Skattekostnad | -2 | 20 |
Minoritetsandel | 19 | 6 |
- Avviklet virksomhet | 4 | 1 140 |
Resultat etter skatt og minoritet | -276 | 916 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 6 804 | 7 212 |
- Hvorav kontantbeholdning | 119 | 89 |
Sum egenkapital | 4 092 | 4 109 |
- Hvorav minoriteter | 36 | 18 |
Sum gjeld og forpliktelser | 2 712 | 3 103 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 1 340 | 1 387 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Tilskudd: Erhvervsstyrelsen i Danmark | 0 | 2 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 2 526 | 1 463 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 305 | 177 |
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Avkastning siste år | 72,7 | -28,8 % |
Gj. avkastning siste fem år | -10,9 | -15,3 % |
Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 4 645 | 5 084 |
Driftsmargin (EBIT) | -7 % | -9 % |
Egenkapitalandel | 60 % | 57 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -244 | -96 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 619 | 431 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte i AKA og porteføljeselskapene (ink. innleide) | 412 | 431 |
Andel ansatte i Norge | 72 % | 72 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 0 % | 0 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 26 % | 19 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)* | ||
Scope 1 | 18 528 | 12 618 |
Scope 2 | 93 | 150 |
Scope 3 | 27 295 | 26 143 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, D og O** | B og N |
*Rapportering scope 1 og 2 gjelder kun for konsoliderte selskaper, scope 3 inkluderer Akastor sin andel av investeringers utslipp.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Sikte på 2,5 pst. årlig reduksjon av CO2 (Scope 1 og 2).
2030: Kontorbaserte porteføljeselskap klimanøytrale innen 2030.
2050: Industri intensive porteføljeselskaper klimanøytrale innen 2050.
Aker Solutions ASA
Aker Solutions leverer integrerte løsninger, produkter og tjenester til den globale energisektoren. Selskapets innovative løsninger muliggjør utvinning av lavkarbon olje- og gassproduksjon og utvikling av fornybare løsninger for å møte fremtidens energibehov. Aker Solutions er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Bærum.
Styret: Leif-Arne Langøy (styreleder), Øyvind Eriksen (nestleder), Kjell Inge Røkke, Birgit Aagaard-Svendsen, Lone Fønss Schrøder, Elisabeth Tørstad, Jan Arve Haugan, Hilde Karlsen*, Tommy Angeltveit*, Line Småge Breidablikk*, Sigurd Sævareid* *valgt av de ansatte
Konsernsjef: Kjetel Digre
Revisor: PwC AS
Nettside: www.akersolutions.com
Foto: Aker Solutions ASA
Viktige hendelser i 2022
- Rekordhøy ordreinngang (NOK 88 mrd.) og sikret ordrereserve (NOK 97 mrd. pr. 31.12.2022), primært drevet av prosjekter relatert til skattepakken.
- Sterk omsetningsvekst og forbedrede marginer drevet av solid operasjonell drift.
- Annonsering av foreslått fusjon av subseadivisjonene i Aker Solutions og Schlumberger med forventet «closing» innen utgangen av 2023.
Statens eierskap
Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Aker Solutions. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Regjeringen har i budsjettproposisjonen for 2023 foreslått å videreføre fullmakten til å redusere statens eierskap i Aker Solutions helt eller delvis.
I november 2022 solgte staten 30,1 mill. aksjer i Aker Solutions ASA for om lag 1,2 mrd. kroner. Staten eier etter dette 30,1 mill. aksjer, tilsvarende en eierandel på 6,1 pst.
Statens eierandel: 6,11 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning på 60,9 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning 5,0 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.
Ambisjoner, mål og strategier
Aker Solutions ambisjon er å bidra til å akselerere overgangen til mer bærekraftig energiproduksjon. Selskapets tyngdepunkt er i dag tjenester og produkter til det globale olje- og gassmarkedet. Veksten fremover vil blant annet skje innenfor fornybar energi, elektrifisering og som leverandør til karbonfangstanlegg og lavutslippsløsninger. Målet er at dette skal utgjøre én tredel av omsetningen i 2025 og to tredeler i 2030, mot ca. 5 pst. i 2020. På tvers av selskapets virksomhetsområder er det en fellesnevner i økt satsning på bruk av teknologi og industriell software i hele verdikjeden av ingeniørtjenester, prosjektstyring, anskaffelser og fabrikasjon
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Ingen alvorlige skader | SIF (Serious Incident Frequency) | <0,30 | 0,15 (0,29) |
Lønnsomhet (1 mrd. kroner i fri kontantstrøm årlig, i snitt fra 30.06.2020 til 31.12.2025)) | Netto kontantstrøm fra drift | 1 mrd. kroner årlig, i snitt | 2 947 mill. kr.) (1 744 mill. kr.) |
1/3 (33 %) av omsetningen fra fornybart og lav-karbonløsninger i 2025 | Omsetning | n/a | 22 % (15 %) |
Redusere CO2-utslipp med 50 % innen 2030 | Scope 1 og scope 2 CO2 utslipp (mt.) | n/a | 21 532 mt. (31 032 mt.) |
Capex og R&D investeringer; rundt 1,5-2,0% av omsetning, med noe fleksibilitet | % av omsetning | 1,5-2,0 % | 1,7 % (1,2 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 41 417 | 29 473 |
Driftsresultat (EBIT) | 1 857 | 693 |
Resultat før skatt | 1 715 | 520 |
Skattekostnad | -545 | -271 |
Minoritetsandel | -8 | -5 |
Resultat etter skatt og minoritet | 1 179 | 254 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 33 088 | 28 868 |
- Hvorav kontantbeholdning | 6 170 | 4 560 |
Sum egenkapital | 9 240 | 7 861 |
- Hvorav minoriteter | -4 | 28 |
Sum gjeld og forpliktelser | 23 847 | 21 006 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 1 023 | 2 360 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 18 407 | 11 507 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 1 125 | 1 407 |
Utbytte for regnskapsåret | 488 | 97,0 |
Utbytteandel | 41 % | 38 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 23 % | 14 % |
Utbytte til staten | 29,8 | 11,8 |
Avkastning siste år | 61 % | 42,1 % |
Gj. avkastning siste fem år | 5 % | 12,9 % |
Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 4 094 | 5 661 |
Driftsmargin (EBIT) | 4 % | 2,4 % |
Egenkapitalandel | 28 % | 27 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 4 518 | 2 799 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -476 | 6 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall egne ansatte | 15 395 | 15 012 |
Andel egne ansatte i Norge | 58 % | 53 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 42 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 21 % | 18 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 8 525 | 10 003 |
Scope 2* | 13 007 | 21 029 |
Scope 3** | 2 730 807 | 3 181 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, C, D, E, G, I, K, L*** |
*Lokasjonsbaserte tall.
**Økning skyldes mer reising i 2022 samt inkludering av mer data i beregning av Scope 3.
***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: 1/3 av selskapets inntjening skal komme fra fornybart og transformasjonsløsninger for olje- og gassproduksjon.
2030: Redusere egne utslipp med 50 pst. (scope 1 og scope 2). 2/3 av selskapets inntjening skal komme fra fornybart og transformasjonsløsninger for olje- og gassproduksjon.
2050: Netto null for scope 1–3.
Argentum Fondsinvesteringer AS
Argentum Fondsinvesteringer (Argentum) er en kapitalforvalter som primært investerer i aktive eierfond (private equity-fond) i Norge og Nord-Europa med midler fra den norske stat. Disse fondene investerer i unoterte selskaper hvor de ser potensial for økt verdiskaping og hvor de kan bidra med kunnskap, kapital og nettverk. Argentum forvalter kapital også for private investorer. Selskapet ble etablert i 2001. Argentum har hovedkontor i Bergen.
Styret: Bjørn Erik Næss (styreleder), Ottar Ertzeid, Adele Bugge Norman Pran, Karin S. Thorburn, Øyvind G. Schanke
Administrerende direktør: Espen Langeland (konstituert)
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.argentum.no
Foto: Argentum
Viktige hendelser i 2022
- Nytt styre ble valgt i juni, og ny konstituert administrerende direktør, Espen Langeland, tiltrådte i september.
- Proveny fra fondenes salg av porteføljeselskaper var om lag 3,8 mrd. kroner, som er det høyeste nivået i selskapets historie.
- Argentum Alternative Investments, som forvalter kapital for private investorer, etablerte sitt sjette årgangsfond - Argentum 2022.
Statens eierskap
Staten er eier i Argentum for å opprettholde et investeringsselskap, rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 9,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 16,3 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Argentum Fondsinvesteringer har som mål å levere avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer, i øvre avkastningskvartil for europeiske aktive eierfond. Argentum skal være et internasjonalt kompetansehus for investeringer i aktive eierfond med hovedvekt på små og mellomstore selskaper, og en foretrukket partner for andre investorer.
Argentum har gjort flere grep for å ytterligere utvikle arbeidet med bærekraft det siste året. Argentum Alternative Investments sitt siste årgangsfond er etablert som et Artikkel 8-fond under SFDR, og selskapet har ytterligere styrket ESG-rutinene i investeringsprosessen for å hensynta dette.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
PE-avkastning i øverste kvartil avkastningsmessig for PE i Europa, målt siden 2002. Avkastning før Argentums egne kostnader. | Brutto PE-avkastning | I øverste kvartil for europeisk PE | 15,7 % (16,0 %) |
Andel av kapitalen investert i fond i øverste kvartil for PE i Europa | Andel | Min. 25 % av kapitalen | 59,8 % (57,6 %) |
Kostnadsprosent (målt som forskjell i avkastning før vs. etter netto kostnader). | Driftskostnader | 1,60 % | 1,42 % (1,45 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 1 355 | 4 578 |
Driftsresultat (EBIT) | 1 274 | 4 475 |
Resultat før skatt | 1 235 | 4 446 |
Skattekostnad | 21 | -12 |
Resultat etter skatt og minoritet | 1 214 | 4 458 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 13 667 | 14 556 |
- Hvorav kontantbeholdning | 37,9 | 42,1 |
Sum egenkapital | 12 927 | 13 313 |
Sum gjeld og forpliktelser | 740 | 1 243 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 500 | 1600 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 108 % | 23 % |
Utbytte til staten | 0 | 1600 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Egenkapitalandel | 94,6 % | 91,5 % |
Egenkapitalrentabilitet | 9,3 % | 39,9 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 16,3 % | 10,5 % |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -28 | 0,8 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 25 | 27 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 0 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 32 % | 37 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | 64,0 | 11,6 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt.
Baneservice AS
Baneservice leverer tjenester innenfor vedlikehold og nyanlegg til banerelatert virksomhet. Selskapet ble skilt ut fra daværende Jernbaneverket i 2005. Baneservice har hovedkontor i Oslo.
Styret: Dagfinn Neteland (styreleder), Ann Pedersen, Jill Akselsen, Harald Nikolaisen, Ole R. Thorsnes, Ole Strøm*, Jørn Roger Tørre*, Per Arne Haga*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Kjersti Kanne
Revisor: PwC AS
Nettside: www.baneservice.no
Foto: Bård Gudim
Viktige hendelser i 2022
- Nytt dobbeltspor Fløen-Bergen inkl. modernisering av godsterminalen i Bergen, til en verdi av nær 800 mill. kroner over to år.
- Hybrid sporjusteringsmaskin besluttet anskaffet, som den første investeringen i en langsiktig og ambisiøs plan om utskifting til en mer miljøvennlig maskinpark.
- Overtatt resterende aksjer i datterselskapene RailCom og PowerOn, hhv (43 pst. og 9,9 pst.), slik at begge selskap nå eies 100 pst.
Statens eierskap
Staten er eier i Baneservice for å ha en leverandør av tjenester innenfor drift, vedlikehold og utbygging av anlegg til banerelatert virksomhet. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 31,7 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 21,4 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Det er et stort, og økende, behov for effektive og grønne transportløsninger for reisende og gods nå og i fremtiden. Med kompetansen og erfaringen i Baneservice skal vi tilby tjenester og løsninger som både møter dagens og fremtidens utfordringer - på en lønnsom og bærekraftig måte. Et felles verdigrunnlag og felles kultur er bærebjelken i strategien.
Som følge av den sterke satsingen på banerelatert transportutbygging forventes det sterkere konkurranse om oppdragene. Prosjektene har økt i størrelse og kompleksitet. Dette stiller krav til rett organisering og kapasitet, effektivisering og nytenkning hos entreprenørene, og vil være viktige suksessfaktorer for å vinne i konkurransen. Også klimaendringer og strengere miljøkrav fra oppdragsgiverne vil har stor betydning for leverandørenes utvikling.
Med sin brede kompetanse tar Baneservice mål av seg til å konkurrere om de mest kompliserte prosjektene, samtidig som vi skal være konkurransedyktige på rene fag- og maskinentrepriser. I stadig økende grad blir det en forutsetning å ha moderne og miljøvennlige maskiner og utstyr og et utviklet nett av gode alliansepartnere for å realisere en slik strategi.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
10 % forbedring i EBITDA | EBITDA (NGAAP) | 134,0 | 182,2 (152,7 mill. kr.) |
Ingen alvorlige skader | H1-verdi | < 2 | 4,7 (4,9) |
Medarbeiderengasjement | MEI | > 5,0 | 5,1 (5,1) |
Sorteringsgrad | Andel avfall som sorteres | > 95 % | 99,9 % (97,1 %) |
Andel lærlinger | Andel lærlinger av fagarbeidere | > 7 % | 11 % (6 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 2 022 | 1 571 |
Driftsresultat (EBIT) | 166 | 112 |
Resultat før skatt | 156 | 106 |
Skattekostnad | 34,6 | 23,2 |
Minoritetsandel | 0 | 3,6 |
Resultat etter skatt og minoritet | 122 | 79 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 1 285 | 1 198 |
- Hvorav kontantbeholdning | 42,0 | 90,7 |
Sum egenkapital | 372 | 421 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 25,6 |
Sum gjeld og forpliktelser | 914 | 777 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 384 | 346 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 60,9 | 83,1 |
Utbytteandel | 50,1 % | 100 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 49 % | 55 % |
Utbytte til staten | 60,9 | 82,6 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | 8,2 % | 7,1 % |
Egenkapitalandel | 28,9 % | 35,1 % |
Egenkapitalrentabilitet | 31,7 % | 21,4 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 21,4 % | 13,0 % |
Finansinntekter | 7,0 | 6,7 |
Resultatandel fra tilknyttede selskaper | 0 | 0 |
Sysselsatt kapital | 756 | 767 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 20,0 % | 14,4 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 160 | 246 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -94,00 | -20,00 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 589 | 644 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 97 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 43 % | 38 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 8 % | 7 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 3541 | 3535 |
Scope 2 | 18 | 23 |
Scope 3 | - | - |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Selskapet hovedmål mot 2030 er å redusere klimagassutslippet med 50 pst.
2025: Scope 1: Ingen nye maskininvesteringer med kun fossilt drivstoff. 50 pst. av bilparken skal være fossilfri. Scope 2: Alle brakkerigger som selskapet setter opp skal ha solcellepaneler og varmepumper.
2030: Redusere klimagassutslippet med 50 pst.
DNB Bank ASA
DNB Bank ASA (DNB) er Norges, og et av Nordens, største finanskonsern. Konsernet har et bredt tilbud av finansielle tjenester innenfor blant annet lån, sparing, investering, betalingsformidling, rådgivning, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for person og bedriftskunder. DNB er blant de største selskapene på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.
Styret: Olaug Svarva (styreleder), Svein Richard Brandtzæg (nestleder), Jaan Ivar Gjærum Semlitsch, Gro Bakstad, Jens Petter Olsen, Kim Wahl, Julie Galbo, Lillian Hattrem*, Stian Tegler Samuelsen*, Jannicke Skaanes*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Kjerstin Braathen
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside: www.dnb.no
Foto: Stig B. Fiksdal
Viktige hendelser i 2022
- Sbanken blir et heleid datterselskap av DNB Bank ASA.
- DNB lanserer ny skattestrategi som fastsetter tilnærming til skatteforhold i alle jurisdiksjoner der konsernet driver virksomhet eller har kunder, investorer eller andre interessenter.
- DNB signerer Partnership for Carbon accounting og blir partner i Partnership for Biodiversity Accounting Financials, som forplikter konsernet til å vurdere og offentliggjøre klimagassutslipp fra finansporteføljen, samt lån og investeringers påvirkning på og avhengighet av naturmangfold.
Statens eierskap
Staten er eier i DNB for å opprettholde et ledende finansselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 34 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 1,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 10,3 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.
Ambisjoner, mål og strategier
Gjennom å tilby finansielle tjenester vil DNB skape verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet.
DNB har et overordnet finansielt mål om en egenkapitalavkastning over 13 pst. årlig. DNB finansierer klimaomstillingen og har et mål om å nå netto nullutslipp fra finansierings- og investeringsvirksomheten innen 2050.
Strategiske ambisjoner: Kunden velger oss. Kundene skal oppleve oss som proaktive og nyskapende, og samtidig trygge og lyttende. Vi skal utforske nye forretningsmodeller som bygger på data og digitale løsninger.
Vi leverer bærekraftig verdiskaping. Vi bygger lønnsomhet ved å utnytte styrkene våre og tar valg som forbedrer oss på lang sikt. Vi skal sikre at morgendagens digitale arkitektur er basert på robust og effektiv håndtering av data.
Løsningene finner vi sammen. Vi løfter hverandre fram og jobber som ett lag for å levere de beste produktene og tjenestene til kundene.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|
Egenkapitalavkastning (ROE) (Overordnet mål) | > 12 % | 13,8 % (10,7 %) |
Kostnadsgrad | < 40 % | 40,1 % (43,0 %) |
Ren kjernekapitaldekning | > 16,5% | 18,3 % (19,4 %) |
Utdelingsgrad | > 50 % | 65 % (62 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Totale inntekter | 66 133 | 55 915 |
Driftsresultat før skatt | 40 579 | 32 667 |
Skattekostnad | 7 411 | -7 462 |
Minoritetsandel | 82 | 26 |
- Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer | 769 | 922 |
Resultat etter skatt, minoritet og hybridkapitalinvestorer | 32 587 | 24 407 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 3 233 405 | 2 919 244 |
- Hvorav utlån til kunder | 1 961 464 | 1 744 922 |
Sum egenkapital | 249 840 | 243 912 |
- Hvorav minoriteter | 227 | 266 |
Sum gjeld og forpliktelser | 2 983 565 | 2 675 332 |
- Hvorav rentebærende gjeld** | 1 396 630 | 1 247 719 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 301 468 | 313 174 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 102 499 | 106 479 |
Utbytte for regnskapsåret | 19 316 | 15 116 |
Utbytteandel | 65,0 % | 61,9 % |
Gj. utbytteandel siste fem år*** | 71,0 % | 59,6 % |
Utbytte til staten | 6 589 | 5 139 |
Avkastning siste år | 1,3 % | 31,8 % |
Gj. avkastning siste fem år | 10,3 % | 14,7 % |
Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer | 505 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Egenkapitalavkastning | 13,8 % | 10,7 % |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 10 625 | 9 659 |
Andel ansatte i Norge**** | 87 % | 86 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 46 % | 46 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 186 | 242 |
Scope 2 | 1626 | 1 914 |
Scope 3*** | 4851 | 1 749 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A,B,D,E* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
- 2025: Øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 200 mrd. kroner, 50 pst. av nettoflyt gå til fond med bærekraftstema.
- 2030: Finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter for 1 500 mrd. kroner.– Redusere utslippsintensiteten i porteføljene for utvalgte sektorer: Olje og gass (25 pst.), Shipping (1/3), Næringseiendom (25-35 pst.) og DNB Livsforsikring (55 pst.).
- 2050: Netto-nullutslipp fra finansierings- og investeringsvirksomhet.
Eksportfinans ASA
Eksportfinans forvalter en portefølje med utlån til norsk eksportnæring, utenlandske kjøpere av norske kapitalvarer og til kommunal sektor i Norge. En stor andel av lånene er garantert av Eksportfinansiering Norge (Eksfin) eller banker. Selskapet forvalter også en portefølje med internasjonale verdipapirer. Eksportfinans har ikke gitt nye utlån siden 2012, da Eksportkreditt Norge AS (nå Eksfin) overtok ansvaret for å yte nye statlig støttede eksportkreditter. Selskapet ble etablert i 1962 og er nå eid av 22 forretnings- og sparebanker, samt staten som ervervet sin eierandel gjennom en rettet emisjon i 2001. Eksportfinans har hovedkontor i Oslo.
Styret: Bjørn Berg (Styreleder), Toril Eidesvik, Linda Rimstad, Louise Haahjem, Tore Olaf Rimmereid, Marius Andreassen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Geir Ove Olsen
Revisor: PwC AS
Nettside: www.eksportfinans.no
Foto: Eksportfinans ASA
Viktige hendelser i 2022
- Eksportfinans fortsatte å forvalte sin eksisterende eiendels- og gjeldsportefølje i samsvar med inngåtte avtaler.
- Balansen ble som forventet redusert i løpet av året.
- Driften var stabil og soliditeten og likviditeten god.
Statens eierskap
Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Eksportfinans. Staten eier 15 pst. av aksjene i Eksportfinans. Foruten staten er de største eierne i Eksportfinans DNB Bank ASA med 40 pst., Nordea Bank AB Norway Branch med 23 pst., Danske Bank AS med 8 pst. og Sparebanken Øst med 5 pst. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 15 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -0,1 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 0,2 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Eksportfinans’ virksomhet går i dag ut på å forvalte en eksisterende portefølje av eiendeler, gjeld og forpliktelser i samsvar med inngåtte avtaler. Selskapet arbeider med en planmessig og kontrollert nedbygging av eiendeler og gjeld.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 76,0 | 118 |
Driftsresultat (EBIT) | -12,0 | 32,0 |
Resultat før skatt og minoritet | -11,0 | 28,0 |
Skattekostnad | -2,0 | 184 |
Resultat etter skatt og minoritet | -9,0 | -156 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 9 028 | 10 697 |
- Hvorav kontantbeholdning | 379 | 380 |
Sum egenkapital | 6 112 | 6 089 |
Sum gjeld og forpliktelser | 2 916 | 4 608 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 40,0 % | 231 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Egenkapitalrentabilitet | -0,15 % | -2,5 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 0,16 % | -0,6 % |
Kjernekapitaldekning | 178 % | 157 % |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 20 | 19 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 25 % | 25 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 6,04 | 8,91 |
Scope 3 | 23,13 | 0,52 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A,B,D,F* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Eksportfinans jobber mot en styrt avvikling. Selskapets aktiviteter er svært begrenset, men klimafokus er likevel sentralt. Det settes ikke konkrete måltall for klima fremover, da det er få størrelser selskapet selv kan påvirke, og utslippstallene er lave.
Equinor ASA
Equinor er et internasjonalt teknologi- og energiselskap hvor hovedaktiviteten er produksjon av olje og gass. Selskapet har også raffineringsvirksomhet og aktivitet innenfor fornybar energi, herunder vindkraft til havs og solenergi. Selskapet er en stor selger av råolje, kondensat og naturgass på global basis. Equinor markedsfører og selger statens olje og gass sammen med egne volumer, jf. avsetningsinstruksen som ble vedtektsfestet i forkant av selskapets børsnotering i 2001. Selskapet ble opprettet som et heleid selskap av staten i 1972. Equinor er notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange og har hovedkontor i Stavanger.
Styret: Jon Erik Reinhardsen (styreleder), Anne Drinkwater (nestleder), Tove Andersen, Rebekka Glasser Herlofsen, Finn Bjørn Ruyter, Jonathan Lewis, Haakon Bruun-Hanssen, Hilde Møllerstad*, Stig Lægreid*, Per Martin Labråthen*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Anders Opedal
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.equinor.com
Foto: Equinor og Einar Aslaksen
Viktige hendelser i 2022
- Equinor trakk seg ut av Russland.
- Gasseksport til europeiske kunder økte som en konsekvens av bortfall av russisk gass, noe som bidro til rekordresultat fra selskapet.
- Kraftproduksjonen startet på Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark.
Statens eierskap
Staten er eier i Equinor for å opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 67 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 56,5 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 19,8 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.
Ambisjoner, mål og strategier
Equinors formål er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og fremgang for samfunnet. Ambisjonen er å være ledende i energiomstillingen. Sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp er strategiske pilarer. Equinor forplikter seg til langsiktig verdiskaping i en lavkarbonfremtid, og har ambisjoner om å bli klimanøytral innen 2050. Dette skal oppnås med 1) Optimalisert olje- og gassportefølje – utnytte en gunstig portefølje med økonomiske muskler til å finansiere avkarbonisering og omstilling. 2) Lønnsom vekst innenfor fornybar energi – øke utbyggingstakten for å etablere en industriell posisjon for verdidrevet vekst. 3) Nye markedsmuligheter knyttet til lavkarbonløsninger – bli ledende i karbonhåndtering og hydrogen.
Equinor har definert fire hovedområder der selskapet har et godt grunnlag for å lykkes i energiomstillingen: i) Olje og gass: avkarbonisere og opprettholde verdiskapingen. ii) Havvind: industrialisere og øke. iii) Karbonfangst og -lagring: industrialisere og kommersialisere. iv) Hydrogen: øke produksjonen og utvikle nye verdikjeder.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Produksjonsvekst | Rebasert vekst 2021-2022 | ~ 2 % | 0 % (3,2 %) |
Lønnsomhet | Relativ totalavkastning til aksjeeierne (relativ TSR) | Over gjennomsnitt blant sammenlignbare selskaper | 6 av 12 (2 av 12) |
Lønnsomhet | Relativ avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE, blant sammenlignbare selskaper) | Første kvartil blant sammenlignbare selskaper | 1 av 12 (2 av 12) |
Lønnsomhet | Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE) | >14 % årlig (2022-2030) | 55,2 % (22,7 %) |
Effektiv drift | Produksjonskostnad for egenproduserte volumer (USD/fat) | <5 USD/fat (2021-2026) | 5,6 USD (5,4 USD) |
Reduserte utslipp av klimagasser | Oppstrøms CO2-intensitet, Scope 1 (kg CO2/fat) | <8 kg/fat (2025) <6 kg/fat (2030) | 6,9 kg/fat (7,0 kg/fat) |
Reduserte utslipp av klimagasser | Akkumulert reduksjon i absolutte klimagassutslipp (Scope 1 og 2) (%) | Netto 50 % utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 2015 | 31 % (28 %) |
Bedret sikkerhet | Serious Incident Frequency (SIF) Total Recordable Injury Frequency (TRIF) | < 0,4 hendelser pr. mill. arbeidstimer < 2,2 hendelser pr. mill. arbeidstimer | 0,4 (0,4) 2,5 (2,4) |
Energiomstilling | Bruttoinvesteringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger | >30 % (2025) >50 % (2030) | 14 % (11 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 1 451 432 | 781 865 |
Driftsresultat (EBIT) | 758 516 | 289 472 |
Resultat før skatt | 756 524 | 271 585 |
Skattekostnad | 479 887 | 197 839 |
Minoritetsandel | -28,9 | 120 |
Resultat etter skatt og minoritet | 276 647 | 73 746 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 1 557 660 | 1 297 510 |
- Hvorav kontantbeholdning | 153 567 | 124 583 |
Sum egenkapital | 532 186 | 344 168 |
- Hvorav minoriteter | 9,9 | 123 |
Sum gjeld og forpliktelser | 1 025 475 | 953 342 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 317 090 | 319 606 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 1 117 130 | 768 489 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 767 856 | 514 887 |
Utbytte for regnskapsåret | 93 750 | 25 379 |
Utbytteandel | 33,9 % | 34,5 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 58,0 % | 87,6 % |
Utbytte til staten | 62 806 | 17 002 |
Avkastning siste år | 56,5 % | 67,0 % |
Gj. avkastning siste fem år | 19,8 % | 12,9 % |
Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer | 13 946 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 849 275 | 663 775 |
Driftsmargin (EBIT) | 52,3 % | 37,0 % |
Egenkapitalandel | 34,2 % | 26,5 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 338 166 | 247 792 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 152 673 | 139 400 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 21 936 | 21 126 |
Andel ansatte i Norge | 87 % | 86 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 36 % | 55 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 31 % | 31 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 11,4 mill. | 12 mill. |
Scope 2 | 0,1 mill. | 0,1 mill. |
Scope 3 | 243 mill. | 249 mill. |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, K* | B, K* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Oppstrøms CO2-intensitet, Scope 1 (kg CO2/fat) < 8 kg/fat.
2030: Oppstrøms CO2-intensitet, Scope 1 (kg CO2/fat) < 6 kg/fat. Absolutte klimagassutslipp (Scope 1 og 2) (mill. tonn CO2e) Netto 50 % utslippsreduksjon (baseår 2015).
2050: Redusere netto karbonintensitet med 100 pst. til netto null.
Flytoget AS
Flytoget driver persontransport med tog på strekningen fra Drammen til Oslo lufthavn. Selskapet ble opprettet i 1992 for å bygge ut Gardermobanen og har siden Oslo lufthavn åpnet i 1998 drevet persontransport på strekningen. Flytoget har hovedkontor i Oslo.
Styret: Ingvald Løyning (styreleder), Marianne Ødegaard Ribe (nestleder), Jon Georg Dale, Gyrid Skalleberg Ingerø, Stein Bemer, Per Stene*, Erik Melle*, Heidi Lund Hansen*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Philipp Engedal
Revisor: PwC AS
Nettside: www.flytoget.no
Foto: Seymour Powell
Viktige hendelser i 2022
- Passasjergrunnlaget var sterkt påvirket av koronapandemien i årets første to måneder, men har etter dette hatt en positiv tilbakevending til nivåer før pandemien.
- Valgt som foretrukken avtalepart for forhandling om trafikkpakke Østlandet 2 med Jernbanedirektoratet.
- Tilbakebetaling av kjørevegsavgift til Bane NOR for årene 2017-2019 har påvirket årsresultatet negativt med 149 mill. kroner.
Statens eierskap
Staten er eier i Flytoget for å ha en leverandør som kan tilby transport av personer på jernbane og for å opprettholde tjenestetilbudet med tog til og fra Oslo lufthavn. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -11,5 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 7,2 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Kjernen i Flytogets virksomhet er en ambisjon om å tilby det mest kunderettede og miljøvennlige transportalternativet til og fra Oslo lufthavn og samtidig drive mest mulig lønnsomt. Dette bidrar til å flytte flest mulig reisende fra bil til tog som igjen gir en høyere kollektivandel til flyplassen. Flytoget har som mål å være både førstevalget og markedsleder for reiser til og fra Oslo lufthavn. Med et tydelig kundefokus skal selskapet gjennom forretnings- og teknologisk utvikling, partnerskap og innovasjon tilrettelegge for en bærekraftig reise som oppleves som enkel både i forkant, underveis og i etterkant av togturen.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Høyest mulig egenkapitalavkastning | Egenkapitalrentabilitet | * | -11,5 %** (-13,4 %) |
Ingen alvorlige skader | Alvorlige skader | 0 | 0 (0) |
Opprettholde høy punktlighet | Punktlighet | 97 % | 92,6 % (94,8 %) |
Opprettholde høy kundetilfredshet | Kundetilfredshetsindeks | 97 % | 95,3 % (96,8 %) |
* Forventet negativ avkastning som følge av koronapandemieffekt
** Avkastning er påvirket av tilbakebetaling av kjøreveisavgift for perioden 2017–2019 til Bane NOR med 149 mill. kroner.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 917 | 567 |
Driftsresultat (EBIT) | -101 | -153 |
Resultat før skatt | -115 | -158 |
Skattekostnad | -24,9 | -34,5 |
Resultat etter skatt og minoritet | -90 | -123,4 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 1 765 | 1 822 |
- Hvorav kontantbeholdning | 250 | 256 |
Sum egenkapital | 755 | 814 |
Sum gjeld og forpliktelser | 1 010 | 1 009 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 210 | 360 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Offentlig støtte under pandemien fra Jernbanedirektoratet | 54,0 | 159 |
Tilskudd: Energitilskuddsordningen/Offentlig strømstøtteordning | 3,5 | 26,3 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | -11,0 % | -26,9 % |
Egenkapitalandel | 42,8 % | 44,7 % |
Egenkapitalrentabilitet | -11,5 % | -13,4 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 7,2 % | 12,7 % |
Sysselsatt kapital | 965 | 1 174 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | -9,0 % | -11,6 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 183 | 37,1 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -48,0 | -166 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 345 | 324 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 44 % | 44 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 40 % | 40 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 0 | 12 |
Scope 3* | 450 | 439 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, E, L** |
* Økningen skyldes primært noe mer reiseaktivitet og kjøp av stål i form av hjul til tog.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Selskapet har redusert scope 1 og 2 til null, og arbeider med å definere klimamål for scope 3.
Investinor AS
Investinor skal bedre kapitaltilgangen i tidligfasemarked gjennom å utøve følgende virksomhet: 1) Aktive direkteinvesteringer, 2) Oppfølging av såkornfond, 3) Oppfølging av pre-såkornfond, 4) Koinvesteringsfondet for Nord-Norge, 5) Fonds- og matchinginvesteringer, 6) Oppfølging av fond forvaltet fra Nord-Norge og 7) Oppfølging av NATOs innovasjonsfond. Selskapet ble opprettet i 2008 og har hovedkontor i Trondheim.
Styret: Hans Aasnæs (styreleder), Anne Kathrine Slungård (nestleder), Olaug Svarva, Anne Jorun Aas, Morten Henriksen, Åsmund Bjørndal Heen
Administrerende direktør: Terje Eidesmo
Revisor: Deloitte AS
Nettside: www.investinor.no
Foto: Henrik Fjørtoft
Viktige hendelser i 2022
- Investinor fikk tilført 142 mill. kroner i investeringskapital til mandatet for fonds- og matchinginvesteringer.
- Investinor ble tildelt oppdraget med å følge opp den norske deltakelsen i NATOs innovasjonsfond.
- Investinor solgte helt eller delvis sine eierandeler i ni selskaper med et samlet vederlag på 355 mill. kroner. Dette er i tråd med selskapets strategi om å realisere for å reinvestere.
Statens eierskap
Staten er eier i Investinor for å bidra til kapitaltilgang for selskaper i tidlig fase. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Netto avkastning på investeringsporteføljen var -22,7 pst. i 2022, og -1,5 pst. i gjennomsnitt siste fem år. Egenkapitalrentabiliteten var -15,7 pst. i 2022, og 0,7 pst. i gjennomsnitt siste fem år.
Ambisjoner, mål og strategier
Investinors visjon er «Vi bygger morgendagens næringsliv». Selskapets formål er å skape verdier og et bærekraftig næringsliv gjennom å investere risikokapital sammen med private investorer i selskaper og fond. For å nå visjonen har Investinor satt fire hovedmål: 1) Oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor gitte rammer, 2) Bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked, 3) Fremme omstillingen til et bærekraftig norsk næringsliv og 4) Være den foretrukne arbeidsgiveren for samfunnsbevisste talenter.
Investinor viser til at avkastningen skal være bærekraftig i både økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. For å bidra til en langsiktig og bærekraftig avkastning skal Investinor: 1) integrere hensyn til miljø- og samfunnsmessige forhold samt selskapsstyring (ESG) i alle investeringsanalyser, beslutningsprosesser og aktive eierskapsutøvelse, 2) ha et langsiktig perspektiv på investeringene og investere i bedrifter med en bærekraftig forretningsmodell og 3) prioritere investeringer i sektorer som i) ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser, ii) utnytter ny teknologi og kompetanse og iii) bidrar til mindre miljøbelastning og menneskeskapte klimaendringer.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor gitte rammer | Årlig netto avkastning fra investeringsporteføljen | > 8 % | -22,7 % (2,5 %) |
Bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarkedet | Andel av kapitalen tilført porteføljeselskapene som kommer fra andre enn Investinor | > 70 % | 81 % (82 %) |
Andel av kapitalen tilført porteføljeselskapene som kommer fra utenlandske investorer | > 10 % | 11 % (19 %) | |
Fremme omstillingen til et norsk bærekraftig næringsliv | Andel selskaper som har lagt frem ESG-vurderinger til styret siste 12 måneder | > 90 % | 92 % (91 %) |
Klimagassutslipp fra Investinors drift (scope 1, 2, 3) | 577 t CO2e | 457 t CO2e (N/A) | |
Andel porteføljeselskaper med kvinner i styret (S) og ledelsen (L) | S: > 70 % L: > 70 % | S: 74 % (69 %) L: 74 % (69 %) | |
Være den foretrukne arbeidsgiveren for samfunnsbevisste talenter | Engasjement som definert i medarbeiderundersøkelsen, sett opp mot benchmark | > 0,1 over benchmark | 0,0 (0,2 over benchmark) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | -763 | 173 |
Driftsresultat (EBIT) | -846 | 94,6 |
Resultat før skatt og minoritet | -826 | 106 |
Skattekostnad | 7,2 | -18,0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -818 | 88,0 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 4917 | 5 610 |
Sum egenkapital | 4881 | 5 557 |
Sum gjeld og forpliktelser | 36 | 54 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Nærings- og fiskeridepartementet | 8 | 10 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 8,6 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 142 | 201 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Egenkapitalandel | 99,3 % | 99,1 % |
Egenkapitalrentabilitet | -15,7 % | 1,6 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 0,7 % | 2,7 % |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 34 | 32 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 29 % | 29 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 35 % | 31 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 0,5 | 0,5 |
Scope 3 | 457,0 | 671,5 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, F* | A, F* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Klimamål (gjelder scope 1, 2 og 3 kategori A og F).
Setter årlig mål, satt mål for 2023 lik 457 tCO2e.
2030: 50 pst. reduksjon sammenlignet med 2019 (baseline lik 606 tCO2e), lik 303 tCO2e.
Kommunalbanken AS
Kommunalbanken tilbyr langsiktig lånefinansiering til kommunesektoren. Virksomheten ble etablert i 1926 og omdannet til aksjeselskap i 1999. Kommunalbanken har hovedkontor i Oslo.
Styret: Brit Kristin Rugland (styreleder), Rune Olav Midtgaard (nestleder), Toril Hovdenak, Eyvind Aven, Ida Espolin Johnson, Petter Steen jr., Ida Texmo Prytz, Anne Jenny Dvergsdal*, Harald Jacobsen* *valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Jannicke Trumpy Granquist
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside: www.kbn.com
Foto: Skjalg Vold
Viktige hendelser i 2022
- Rekordhøye 8,4 mrd. kroner i vekst i grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer. 134 kommuner, fem fylkeskommuner og totalt 70 andre kunder har grønne lån på totalt 43,5 mrd. kroner i Kommunalbanken.
- Rekordhøy etterspørsel etter lange lån med avdrag som sterkt bidro til at kjerneresultat etter skatt økte fra 908 mill. kroner i 2021 til 1 081 mill. kroner i 2022. Markedsuro førte til urealiserte tap fra verdiendring på finansielle instrumenter på 1 622 mill. kroner.
- Hele 87 pst. av de ansatte gjennomførte bankens kompetansehevingsprogram «kompetanseløftet».
Statens eierskap
Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Kommunal- og distriktsdepartementet
Særskilte rammer for selskapet
Selskapet yter lån kun til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -0,8 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 7,1 pst. Egenkapitalrentabiliteten basert på kjerneresultat var på 6,6 pst. i 2022.
Ambisjoner, mål og strategier
Kommunalbanken skal være den viktigste finansieringspartneren for norske kommuner og fylkeskommuner gjennom å tilby enkle, framtidsrettede og fleksible finansieringsløsninger tilpasset kundebehovet. Med innsikt, finansiell kompetanse og digitale verktøy skal Kommunalbanken bidra til at kundene kan ta informerte valg, vurdere finansiell risiko og velge de finansieringsløsninger som passer best.
Kommunalbanken skal gjennom en sterk posisjon i kapitalmarkedet nasjonalt og internasjonalt sikre norske kommuner attraktiv finansiering, samt gi eier tilfredsstillende avkastning på bankens egenkapital.
Som den viktigste långiveren til kommunesektoren, kan Kommunalbanken spille en sentral rolle i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn og bidra i det grønne skiftet. Kommunalbanken skal være blant de ledende finansinstitusjonene på områdene klimarisiko, grønne finansieringsløsninger, bærekraftsrapportering og innsikt som bidrar til bærekraftig utvikling.
Kundene skal foretrekke å bruke Kommunalbankens digitale løsninger fordi de gir ny innsikt, er effektive og gir gode beslutningsgrunnlag.
Kommunalbankens kultur skal preges av at vi fornyer kompetanse gjennom læring og kunnskapsdeling for å skape verdi for kundene.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Tilfredsstillende avkastning | Egenkapitalrentabilitet Egenkapitalrentabilitet (kjerneresultat) | > 5,5 % > 5,5 % | -0,3 % (7,1 %) 6,6 % (5,6 %) |
Dominerende markedsposisjon | Markedsandel, utlån til kommunal sektor | > 50 % | 49,7 % (51,4 %) |
Bidra til å nå nasjonale målsettinger om et lavutslippssamfunn | Andel kunder med grønne lån Årlig vekst grønne lån | > 35 % > 15 % | 38 % (35 %) 24 % (23 %) |
Høyest mulig kundetilfredshetsskår | Skår (høyeste skår 10) | > 8,5 av 10 | 8,7 (5,27 av 6) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 9 180 | 3 529 |
Driftsresultat (EBIT) | -180 | 1 620 |
Resultat før skatt og minoritet | -180 | 1 620 |
Skattekostnad | -120 | 411 |
Resultat etter skatt og minoritet | -60,0 | 1 208 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 492 450 | 473 064 |
- Hvorav kontantbeholdning | 39 512 | 17 317 |
- Hvorav verdipapirer, innskudd o.l. | 109 235 | 112 839 |
Sum egenkapital | 18 903 | 19 081 |
Sum gjeld og forpliktelser | 473 547 | 453 983 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 646 |
Utbytteandel | 0 % | 53,5 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 17,1 % | 23,9 % |
Utbytte til staten | 0 | 646 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Egenkapitalandel | 3,8 % | 4,0 % |
Egenkapitalrentabilitet | -0,3 % | 7,1 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 7,1 % | 9,7 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 6 079 | -1 117 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -32,0 | -21,0 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 86 | 94 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 43 % | 46 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0,8 | 0,5 |
Scope 2 | 35,7 | 30,6 |
Scope 3 | 43,2 | 9,1 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, D* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Minst 40 pst. reduksjon sammenlignet med 2019-nivå (gjelder Scope 1 og 2, samt Scope 3 kategori B og D).
2030: Minst 55 pst. reduksjon sammenlignet med 2019-nivå (gjelder Scope 1 og 2, samt Scope 3 kategori B og D).
Kongsberg Gruppen ASA
Kongsberg Gruppen leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innenfor energi, offshore, shipping, fiskeri, forsvar og romfart. Kongsberg Gruppen er notert på Oslo Børs og har hovedkontor på Kongsberg.
Styret: Eivind Reiten (styreleder), Anne-Grete Strøm-Erichsen (nestleder), Per A. Sørlie, Merete Hverven, Morten Henriksen, Jo Even Bjerknes*, Rune Fanøy*, Oda Ellingsen*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Geir Håøy
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside: www.kongsberg.com
Foto: Kongsberg Gruppen ASA
Viktige hendelser i 2022
- Leverte på konsernets vekst- og marginambisjon for 2022.
- Sterk ordreinngang i hele konsernet, økte ordrereserven fra 49,5 mrd. kroner ved utgangen av 2021 til 63,3 mrd. kroner ved utgangen av 2022.
- Sterk rangering fra Sustainalytics og har etablert vitenskapsbaserte bærekraftsmål.
Statens eierskap
Staten er eier i Kongsberg Gruppen for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 50,004 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 52,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 31,3 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.
Ambisjoner, mål og strategier
Bærekraft er integrert i Kongsberg Gruppens forretningsstrategi og kultur. Konsernet er forpliktet til ansvarlig forretningsførsel, og anser bærekraft som en forutsetning for gode resultater og verdiskaping, som sikrer de langsiktige interessene til både eiere og andre interessenter.
Konsernets største bidrag ligger i å tilby teknologiske løsninger som legger til rette for trygge samfunn, bærekraftig forvaltning av havområder og det grønne skiftet, og jobber systematisk for å identifisere og håndtere risiko og muligheter knyttet til klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn.
Kongsberg Gruppen er godt posisjonert og fokusert på å utvikle og levere de beste, smarteste, sikreste og mest bærekraftige produkter og løsninger for å møte kunders skiftende behov og samtidig bidra til en mer bærekraftig verden. Ambisjonen om bærekraftige resultater styrker også selskapets globale konkurransekraft.
Kongsberg Gruppen har forpliktet seg til å bidra til Parisavtalens ambisjon om netto nullutslipp i 2050 og har etablert vitenskapsbaserte klimamål for utslippsreduksjoner.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Vekst: omsetning på over 30 mrd. kr. i 2022 | Omsetning | Over 30 mrd. kr. i omsetning | 31,8 mrd. kr. (27,4 mrd. kr.) |
Lønnsomhet: EBITDA-margin på over 14 % i 2022 | EBITDA-margin | EBITDA-margin på over 14 % i 2022 | 14,5 % (14,9 %) |
Prioritere sikkerhet først | TRI (Alle arbeidsrelaterte personskader med og uten fravær. Unntatt førstehjelpsskader) | 2,13 TRI rate | 2,01 TRI rate |
Netto nullutslipp i 2050 | Vitenskapsbaserte klimamål i tråd med målene i Parisavtalen | Etablere vitenskapsbaserte klimamål og søke om godkjenning hos “Science Based Targets-initiative”. | Mål oppnådd |
Økning av kvinneandel av total arbeidsstyrke og av kvinner i ledende stillinger på nivå 1-3 | Prosentvis andel kvinner | Minimum 21 % kvinneandel av total arbeidsstyrke | 21,1 % av total arbeidsstyrke (21 %) |
Minimum 25 % kvinneandel i ledende stillinger på nivå 1-3 | 26 % kvinner i ledende stillinger (26 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 31 803 | 27 449 |
Driftsresultat (EBIT) | 3 309 | 2 863 |
Resultat før skatt | 3 497 | 2 922 |
Skattekostnad | -687 | -632 |
Minoritetsandel | 36 | 131 |
Resultat etter skatt og minoritet | 2 774 | 2 159 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 43 225 | 39 310 |
- Hvorav kontantbeholdning | 3 932 | 8 118 |
Sum egenkapital | 13 744 | 13 618 |
- Hvorav minoriteter | 209 | 149 |
Sum gjeld og forpliktelser | 29 481 | 25 692 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 4 398 | 4 330 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: FLO/forsvaret | 1 127 | 992 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 73 691 | 51 146 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 36 849 | 25 575 |
Utbytte for regnskapsåret | 2 128 | 2 736 |
Utbytteandel | 76,7 % | 127 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 98 % | 105 % |
Utbytte til staten | 1 064 | 1 368 |
Avkastning siste år | 52,3 % | 68,5 % |
Gj. avkastning siste fem år | 31,3 % | 26,2 % |
Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer | 191 | 96 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 18 142 | 17 948 |
Driftsmargin (EBIT) | 10,4 % | 10,4 % |
Egenkapitalandel | 31,8 % | 36,4 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 1 106 | 4 970 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -1 343 | -769 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 12 187 | 11 122 |
Andel ansatte i Norge | 60 % | 63 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 25 % | 22 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 21 % | 20 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 3 232 | 2 447 |
Scope 2* | 50 579 | 53 056 |
Scope 3 | 38 939 | 23 700 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A-K** |
*Markedsbaserte tall.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030:* Scope 1 - 55 pst. reduksjon. Scope 2 - Nær 100 pst. reduksjon. Scope 3 - 30 pst. reduksjon i utslipp fra tjenestereiser per ansatt. 25 pst. reduksjon i utslipp fra oppstrøms transport og -distribusjon pr. tonn/km.
2050: Ambisjon om netto nullutslipp innen 2050.
*Mål for 2030 er i tråd med Science Based Target initiativets vitenskapsbaserte metodikk og ambisjonene i Parisavtalen.
Mantena AS
Mantena leverer vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden, primært vedlikehold av lokomotiver, vogner og motorvogner. I tillegg vedlikeholder selskapet komponenter og utfører vedlikehold og reparasjoner av skinnegående arbeidsmaskiner. Selskapet ble fisjonert ut fra Vygruppen AS i 2017. Mantena har hovedkontor i Oslo.
Styret: Kari Broberg (styreleder), Ronny Solberg (nestleder), Tord Helland, Marianne Kartum, Stian Hårklau, Dag-Arne Johansen*, Petter Trønnes*, Torbjørn Støre*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: John Arne Ulvan
Revisor: Deloitte AS
Nettside: www.mantena.org
Foto: Bård Gudim
Viktige hendelser i 2022
- Forhandlet frem direkteavtale med Öresundståg AB, og signert større kontrakter med Flytoget, CargoNet godsvogner, CargoNet diesellokomotiver og Transitio.
- Transformasjon av virksomheten hvor det tyngste grepet var en omorganisering av hele virksomheten og nedbemanning med betydelig kostnadsbesparelser.
- Kraftig bedring av konkurranseevnen og en tydelig plan for økt konkurransekraft i årene fremover.
Statens eierskap
Staten er eier i Mantena for å ha en leverandør av vedlikeholds- og verkstedtjenester for skinnegående materiell. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 17,1 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet -3,3 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Mantena skal levere vedlikeholdstjenester lokalt og mener at kortreist vedlikehold skaper konkurransekraft, er mer bærekraftig og ivaretar norsk beredskapsevne på jernbanetransport. Selskapets strategi er å være en samarbeidspartner gjennom hele levetiden til jernbanekjøretøy i Norden. Mantena går i front og tar i bruk ny og etablert teknologi for å lykkes med en vedlikeholdsstrategi hvor prediktivt vedlikehold tar mer og mer over for preventive vedlikeholdsprogrammer. Dette skaper konkurransekraft i et internasjonalt leverandørmarked og vil føre til bedre og billigere transport for de reisende.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Betydelig vekst | Inntekter | 1 492 mill. kr. | 1 538 (1 633 mill. kr.) |
Tilfredsstillende driftsmargin | Driftsmargin (EBITDA) | 3,6 % | 0,3 % (-4,4 %) |
Forsvarlig avkastning | Avkastning på bokført egenkapital | 12,2 % | 17,1 % (-70,7 %) |
Sykefravær < 6,0 % | Sykefravær | 6,0 % | 7,3 % (7,5 %) |
H1 < 5,0 | H1 | 6,0 | 12,4 (9,0) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 1 538 | 1 633 |
Driftsresultat (EBIT) | 46,2 | -241 |
Resultat før skatt og minoritet | 32,8 | -251 |
Skattekostnad | -5,3 | -28 |
Resultat etter skatt og minoritet | 38,1 | -223 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 1 098 | 1 199 |
Sum egenkapital | 242 | 204 |
Sum gjeld og forpliktelser | 855 | 995 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 394 | 358 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet | 91,8 | 79,9 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | 3,0 % | -14,7 % |
Egenkapitalandel | 22,1 % | 17,0 % |
Egenkapitalrentabilitet | 17,1 % | -70,7 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | -3,3 % | -15,0 % |
Sysselsatt kapital | 636 | 562 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 8,2 % | -42,9 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -43,3 | -246 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 7,0 | -5 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 792 | 967 |
Andel ansatte i Norge | 82 % | 78 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 43 % | 17 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 8 % | 7 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 1 263 | 887 |
Scope 2 | 3 779 | 5 120 |
Scope 3 | - | - |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Mantena arbeider med å sette baseline for klimagassutslipp gjennom 2023 for å kunne sette fremtidige mål.
Mesta AS
Mesta er Norges største entreprenørselskap innenfor drift og vedlikehold av vei. Selskapet har også en stor virksomhet innenfor anleggsprosjekter på vei og bane som tunnelrehabilitering, fjell- og rassikring, kai- og bruvedlikehold og veisikring. Mesta er også den største aktøren innenfor elektroarbeider på vei og tunnel. Selskapet ble skilt ut fra Statens vegvesen i 2003. Mesta har hovedkontor i Oslo.
Styret: John Nyheim (styreleder), Morten Karlsen Sørby (nestleder), Margrethe Hauge, Catharina Hellerud, Anne Marit Panengstuen, Geir Krokå*, Jarle Røksund*, Oddbjørn Halvorsen Kaland*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Marianne Bergmann Røren
Revisor: KPMG AS
Nettside: www.mesta.no
Foto: Mesta
Viktige hendelser i 2022
- Mesta reduserte antall yrkesrelaterte personskader med 40 pst.
- Det største forretningsområdet Drift og vedlikehold vant 10 nye kontrakter som er et viktig bidrag til selskapets ordrereserve.
- Mesta nådde milepælen om 50 pst. andel nye elektriske varebiler.
Statens eierskap
Staten er eier i Mesta fordi selskapet besitter viktig kompetanse for drift og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 27,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 8,1 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Mestas samfunnsoppdrag er å få folk trygt fram. Oppdraget skal løses på en måte som er trygg for ansatte og partnere som utfører arbeidet, effektiv for kundene, gir avkastning til eierne og sikrer trygg og åpen infrastruktur til innbyggerne i hele Norge.
Mestas visjon er “Vi viser vei”. Verdiene våre – fokus, endringsvilje, helhetsansvar og ærlighet – skal hjelpe alle i Mesta til å ta de gode valgene hver dag.
Av FNs 17 globale bærekraftmål, har Mesta prioritert tre: Likestilling mellom kjønnene, Innovasjon og infrastruktur og Stoppe klimaendringene. Områdene er vurdert som de mest relevante for Mestas kjernevirksomhet.
Mesta skal skape verdier på en ansvarlig og bærekraftig måte. Det ligger til grunn for all drift og utvikling i Mesta.
Selskapet har formulert posisjonsmål for sine fem viktigste interessentgrupper: Kunder: Til å stole på. Ansatte: Meningsfullt og spennende. Eiere: Stabil god avkastning. Partnere: Enklere hverdag. Samfunnet: Trygghet for meg.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Null visjon for personskader | Antall personskader | ≤ 39 | 33 (54) |
God lønnsomhet | EBITA (mill. kr) | 140-210 | 270 (220) |
Være bransjens digitale mester | Ukentlige brukere i Power BI (gjennomsnitt) | 150 | 166 (100) |
Redusere klimagassutslipp med 50% innen 2030 | Andel tomgangskjøring | < 24 % | 26 % (29 %) |
Andel nyanskaffede elektriske varebiler | ≥ 20 % | 50 % (17 %) | |
Engasjerte medarbeidere | Medarbeiderundersøkelse (score) | ≥ 75 | 77 (76) |
Fornøyde kunder | Kundeundersøkelse (score) | ≥ 75 | 75 (74) |
Mer mangfoldig arbeidsstyrke | Kvinneandel nyansatte | 18 % | 18 % (20 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 5 873 | 5 346 |
Driftsresultat (EBIT) | 259 | 214 |
Resultat før skatt og minoritet | 258 | 216 |
Skattekostnad | 60 | 49 |
Resultat etter skatt og minoritet | 198 | 167 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 2 271 | 2 073 |
- Hvorav kontantbeholdning | 345 | 469 |
Sum egenkapital | 799 | 652 |
Sum gjeld og forpliktelser | 1 472 | 1 421 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: SVV, fylker, kommuner og andre 100 pst statlig eide selskaper | 5 019 | 4 595 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 80,0 | 67,5 |
Utbytteandel | 40,4 % | 40,4 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 15,6 % | 207,2 % |
Utbytte til staten | 80 | 67,5 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | 4,4 % | 4,0 % |
Egenkapitalandel | 35,2 % | 32,6 % |
Egenkapitalrentabilitet | 27,3 % | 27,2 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 8,0 % | 2,3 % |
Sysselsatt kapital | 799 | 652 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 36,0 % | 36,0 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 102 | 234 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -163 | -156 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 1 827 | 1 696 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 44 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 13 % | 11 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 18 781 | 20 357 |
Scope 2 | 197 | 289 |
Scope 3 | 3 348 | 2 626 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, D* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: 25 pst. reduksjon av tomgangskjøring i perioden 2021 - 2025, Scope 1*
2030: 50 pst. reduksjon av CO2-utslipp: (Scope 1, 2 og 3) *
2045: Klimanøytralitet
*Mesta har et pågående arbeid på klimastrategi og klimaregnskap. Dette vil ferdigstilles i 2023 og vil konkretisere klimamål fremover.
Nammo AS
Nammo leverer høyteknologiske produkter til romfarts- og forsvarsindustrien. Kjernevirksomheten omfatter utvikling og produksjon av rakettmotorer, militær og kommersiell ammunisjon, skulderfyrte våpensystemer og miljøvennlig demilitarisering. Selskapet ble etablert i 1998 ved at nordisk ammunisjonsindustri ble slått sammen som et ledd i å styrke forsyningssikkerheten for ammunisjonsprodukter i Norden. Nammo har hovedkontor på Raufoss i Vestre Toten.
Styret: Esa Rautalinko (styreleder), Dag Schjerven (nestleder), Cathrine Bjaarstad, Sirpa-Helena Sormunen, Jan Skogseth, Ville Jaakonsalo, Marianne Stensrud*, Petri Kontola*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Morten Brandtzæg
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside: www.nammo.com
Foto: Nammo AS
Viktige hendelser i 2022
- Krigen i Ukraina påvirker etterspørsel etter ammunisjon som har gjort at Nammos ordrereserve er doblet.
- Nytt langtrekkende artilleri i produksjon med stor etterspørsel.
- Opprettholdt høy grad av FoU-aktiviteter i Gruppen og nådd nye milepæler gjennom kvalifisering av APEX til F-35 og suksessfull testing av fremtidig rakettmotorteknologier med økt rekkevidde og hastighet.
Statens eierskap
Staten er eier i Nammo for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder med en vesentlig del av virksomheten i Norge. Staten eier 50 pst. av aksjene i Nammo. Staten har en aksjonæravtale med Patria Oyj som eier 50 pst. av selskapet, som gir eierne utvidede aksjonærrettigheter. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 50 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 15 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 12 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Nammos strategi er lønnsom vekst i kjernemarkedene Norden, USA og Europa gjennom å levere høykvalitetsprodukter i rett tid med høy ytelse til brukere og kunder og som er produsert i henhold til selskapets bærekraftambisjon. Det endrede geopolitiske bildet i Europa som følge av Russlands invasjon av Ukraina har ikke endret Nammos strategi, men styrket selskapets rolle i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv. Selskapet utfordres på å øke produksjonstakten og kapasiteten fremover, men kapasitetsutvidelsen skal ikke gå på kompromiss med selskapets langsiktige lønnsomhet og ambisjoner i henhold til;
- Lønnsomhet før skatt på 672 mill. kroner i 2023 og en langsiktig resultatmargin på 10 pst.
- Ferdigstille teknologiutvikling på fremtidige rakettmotorteknologier for kvalifisering og serieproduksjon.
- Øke produksjonskapasiteten i tråd med økt etterspørsel.
- Videreutvikle klimarapporteringen med tiltak for å nå målene satt i Parisavtalen.
- Øke kvinneandel til 30 pst. innen 2030.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Resultatmargin 10 % | Resultat før skatt målt mot totalt salg | 8,9 % | 9,2% (9,2 %) |
Forbedringsprogram, resultat før skatt 672 mill. i 2023 | Resultat før skatt | NIBT 575 mill. kr. | 688 mill. kr. (644) |
Redusere skader med fravær, LTI-frekvens < 5 | LTI-frekvens | 5,0 | 4,6 (7,6) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 7 452 | 6 978 |
Driftsresultat (EBIT) | 736 | 675 |
Resultat før skatt og minoritet | 688 | 644 |
Skattekostnad | 180 | 185 |
Resultat etter skatt og minoritet | 508 | 459 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 8 233 | 7 024 |
- Hvorav kontantbeholdning | 263 | 815 |
Sum egenkapital | 3 564 | 3 187 |
Sum gjeld og forpliktelser | 4 668 | 3 838 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 1 223 | 1 201 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Forsvarsmateriell | 453 | 629 |
Kjøp: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) | 0 | 9,4 |
Tilskudd: Norges Forskningsråd | 2,7 | 2,6 |
Tilskudd: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI) | 15,0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 253,9 | 229,6 |
Utbytteandel | 50,02 % | 50 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 50,0 % | 49 % |
Utbytte til staten | 127 | 114,8 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | 9,9 % | 9,7 % |
Egenkapitalandel | 43,3 % | 45,4 % |
Egenkapitalrentabilitet | 15,0 % | 14,8 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 12,1 % | 7,8 % |
Resultatandel fra tilknyttede selskaper | 0,13 | -2,2 |
Sysselsatt kapital | 4 787 | 4 388 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 16,0 % | 15,1 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 313 | 1 398 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -613 | -393 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 2 820 | 2 662 |
Andel ansatte i Norge | 34 % | 32 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 18 % | 20 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 27 % | 27 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 27 159 | 28 499 |
Scope 2* | 30 750 | 29 499 |
Scope 3** | 18 661 | 15 276 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, D, F*** |
*Markedsbaserte tall.
**Økning skyldes mer reiseaktivitet etter pandemien.
***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Nammo har som mål å sette vitenskapelig baserte klimamål i 2023.
2030: Redusere utslipp med 50 pst.
2050: Målet er å bli klimanøytrale.
Norsk Hydro ASA
Norsk Hydro (Hydro) er et ledende aluminium- og energiselskap med virksomhet i hele verdikjeden for aluminium, fra energiproduksjon til bauksittutvinning, aluminaraffinering, produksjon av primæraluminium, aluminiumekstrudering og resirkulering av aluminium. Hydro er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Norge.
Styret: Dag Mejdell (styreleder), Rune Bjerke (nestleder), Peter Kukielski, Marianne Wiinholt, Kristin Fejerskov Kragseth, Petra Einarsson, Philip Graham New, Arve Baade*, Bjørn Petter Moxnes*, Torleif Sand*, Margunn Sundve*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Hilde Merete Aasheim
Revisor: KPMG AS
Nettside: www.hydro.com
Foto: Hydro og Marius Motrøen
Viktige hendelser i 2022
- Foran planen i forbedringsprogrammet og økte målet fra 8,5 til 10 mrd. kroner innen 2025, og til 11 mrd. kroner innen 2027.
- Produserte de første volumene av aluminium med nær null karbonutslipp ved resirkulering i Clervaux, Luxemburg, og kunngjorde investeringer i resirkulering som vil øke kapasiteten med 335 000 tonn.
- Forretningsområdet Extrusions posisjonerer seg for vekst med flere investeringer og økte pressekapasiteten med 55 000 tonn gjennom nye investeringer på tvers av porteføljen, samt kjøpte selskapet Hueck.
Statens eierskap
Staten er eier i Hydro for å opprettholde et ledende industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 34,26 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 16,6 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 8,2 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.
Ambisjoner, mål og strategier
Hydro skal bidra til en bærekraftig fremtid gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturresurser til løsninger og produkter der selskapets fortrinn passer med globale megatrender. Bærekraft, elektrifisering og urbanisering gir økt etterspørsel etter aluminium og fornybar energi. Aluminium med lavere klimagassutslipp er vesentlig for det grønne skiftet.
Hydro har mål om å oppnå justert avkastning på sysselsatt kapital (RoaCE) på 10 pst. over forretningssyklusen. Dette skal nås gjennom et forbedringsprogram med effektivisering og reduserte kostnader, kommersielle initiativer for markeds- og kundedrevet vekst i eksisterende portefølje samt vekst og strategiske initiativer innenfor resirkulering, lavutslippsaluminium og diversifisering innenfor ny energi. Hydros ambisjon er å oppnå netto null klimagassutslipp innen 2050 eller tidligere.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Avkastning over kapitalkostnad | Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital | 10 % | 22,2 % (18,6 %) |
10 mrd. kr. i forbedringer innen 2025 og 11 mrd. kr. innen 2027* | EBITDA-forbedringer | 7,0 mrd. kr. | 7,8 mrd. kr. (6,3 mrd. kr.) |
Fravær av ulykker og skader | Skader pr. mill. arbeidstimer | 2,4 (3,3) | |
30 % reduksjon i klimagassutslipp frem mot 2030 | Reduksjon mot utslippsgrunnlag** | -6,5 % (-1.9 %)*** |
* Sammenlignet med 2018.
** Utslippsgrunnlaget i klimamålet er 11,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter og inkluderer direkte og indirekte utslipp.
*** I 2022 var Hydros utslipp 6,5 pst. lavere enn utslippsgrunnlaget. Klimagassutslippene gikk ned på grunn av produksjonsbegrensninger ved Slovalco-fabrikken og implementering av el-kjeler for dampproduksjon ved Alunorte-raffineriet.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 207 929 | 149 654 |
Driftsresultat (EBIT) | 30 715 | 17 887 |
Underliggende EBIT | 31 179 | 20 786 |
Resultat før skatt | 32 365 | 18 397 |
Skattekostnad | 7 984 | 4 467 |
Minoritetsandel | 263 | 1 782 |
Resultat etter skatt og minoritet | 24 154 | 12 160 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 198 618 | 174 512 |
- Hvorav kontantbeholdning | 29 805 | 22 923 |
Sum egenkapital | 107 798 | 88 380 |
- Hvorav minoriteter | 5 343 | 4 316 |
Sum gjeld og forpliktelser | 90 820 | 86 132 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 32 775 | 28 417 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 151 699 | 143 837 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 51 974 | 49 278 |
Utbytte for regnskapsåret | 14 060 | 2 564 |
Utbytteandel | 58,2 % | 21,1 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 59,8 % | 54,8 % |
Utbytte til staten | 4 856 | 886 |
Avkastning siste år | 16,6 % | 78,4 % |
Gj. avkastning siste fem år | 8,2 % | 14,6 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 106 488 | 85 167 |
Driftsmargin (EBIT) | 14,8 % | 12,0 % |
Egenkapitalandel | 54,3 % | 50,6 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 29 393 | 10 680 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -10 561 | -4 684 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 32 014 | 31 264 |
Andel ansatte i Norge | 12 % | 11 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 40 % | 44 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 22 % | 20 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 7,36 mill. | 7,75 mill. |
Scope 2 | 3,67 mill. | 3,71 mill. |
Scope 3 | 27,92 mill. | 28,84 mill. |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, C, E, I, J* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: 10 pst. reduksjon i Scope 1 og 2.
2030: 30 pst. reduksjon i Scope 1 og 2. 30 pst. reduksjon i oppstrøms Scope 3-utslipp per tonn aluminium. 15 pst. reduksjon i totale Scope 3-utslipp.
2050: Netto nullutslipp av Scope 1 og 2 innen 2050 eller tidligere.
Nysnø Klimainvesteringer AS
Nysnø Klimainvesteringer (Nysnø) skal foreta investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Selskapet investerer i unoterte selskaper og fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringsuniverset er selskaper i tidlige faser og investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Selskapet ble etablert i 2017 og har vært operativt siden høsten 2018. Nysnø har hovedkontor i Stavanger.
Styret: Egil Herman Sjursen (styreleder), Jannicke Hilland, Klaus Mohn, Mariann Ødegård, Per Arne Jensen
Administrerende direktør: Siri M. Kalvig
Revisor: Deloitte AS
Nettside: www.nysnoinvest.no
Foto: Elisabeth Tønnessen
Viktige hendelser i 2022
- Nysnø fikk tilført 500 mill. kroner. Ved utgangen av 2022 var Nysnø tilført totalt 2 925 mill. kroner siden oppstart.
- Nysnø investerte i seks selskaper og tre fond som direkte eller indirekte bidrar til å redusere klimagassutslipp.
Statens eierskap
Staten er eier i Nysnø for å bidra til kapitaltilgang for investeringer i tidligfaseselskaper som reduserer klimagassutslipp. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
I 2022 var netto avkastning på investeringsporteføljen 5,0 pst. Siden oppstart er gjennomsnittlig årlig netto avkastning på investeringsporteføljen 3,4 pst. Egenkapitalrentabilitet var 3,5 pst. i 2022. Siste tre år er gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 2,3 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Nysnø har som ambisjon å gjøre gode investeringer i klimateknologiselskaper i tidlig fase som skal bidra til høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Hovedstrategien er å bidra til at vekstselskaper lykkes kommersielt gjennom investeringer i form av risikokapital til selskaper som arbeider med å redusere klimagassutslipp direkte eller indirekte, og som samtidig skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Investeringer gjøres enten direkte i selskaper eller via fond. Hovedtyngden av investeringene er i tidlig fase. Dette er et segment som innebærer betydelig risiko ved den enkelte investering. Nysnø søker å redusere risikoen gjennom å diversifisere porteføljen innenfor sitt investeringsunivers. Bærekraft og ansvarlighet står sentralt i alle deler av selskapets virksomhet fra vurderinger av mulige investeringer, i investeringsprosessen og som ansvarlig eier. Kompetanse og nettverk er to fokusområder for å sikre at selskapet leverer på strategien, videreutvikler posisjonen som kompetent klimainvestor og bidrar til å utvikle det norske økosystemet for investeringer i tidlig fase.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Høyest mulig avkastning over tid | Brutto IRR | Uttelling i insentivmodell starter fra 10,0 % | 8,0 % (11,1 %) |
Investere i selskaper og fond som direkte og indirekte bidrar til å redusere klimagassutslipp | Antall investeringer og kommitert beløp | ≥ 6 investeringer og 500 mill. kr. | 9 investeringer og 543 mill. kr (10 investeringer og 921 mill. kr) |
Investeringene er i hovedsak i bedrifter i tidlig fase | Andel i tidlig fase (såkorn, venture og vekst) | > 50 % | 77,3 % (79,1 %) |
Effektiv drift | Driftskostnader som andel av gjennomsnittlig tildelt kapital siste fire kvartaler | < 1,8 % | 1,4 % (1,5 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 113,4 | 89,5 |
Driftsresultat (EBIT) | 72,4 | 56,0 |
Resultat før skatt og minoritet | 96,6 | 64,4 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 96,6 | 64,4 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 3 096 | 2 498 |
Sum egenkapital | 3 076 | 2 479 |
Sum gjeld og forpliktelser | 20,5 | 18,4 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 500 | 700 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Egenkapitalandel | 99,3 % | 99,3 % |
Egenkapitalrentabilitet | 3,5 % | 3,1 % |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 15,0 | 12,0 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 67 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 47 % | 42 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 0,3 | 0,5 |
Scope 3 | 85 | 95,5 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A,B* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Begrense utslipp i scope 2 og 3 pr. ansatt fra egen drift. Akkumulert realisert unngått utslipp fra dagens portefølje på 1,5* mill. tonn CO2 innen 2025.
2030: Redusere utslipp med 50 pst. i scope 2 og 3 pr. ansatt fra egen drift. Akkumulert realisert unngått utslipp fra dagens portefølje på 7** mill. tonn CO2.
2050: Bidratt med vekstkapital til hundrevis av klimateknologiselskap som samlet sett har vært viktige for å realisere et null utslippsamfunn.
* Hvor omlag 15 pst. er direkte unngåtte utslipp og 85 pst. direkte indusert, beregnet netto for Nysnøs vektede eierandel på rundt 9 pst. og i henhold til Frame-rammeverket for unngåtte utslipp.
** Hvor omlag 35 pst. er direkte unngåtte utslipp og 65 pst. direkte indusert, beregnet netto for Nysnøs vektede eierandel på rundt 9 pst. og i henhold til Frame rammeverket for unngåtte utslipp.
Posten Norge AS
Posten Norge er et av Nordens største post- og logistikkonsern. Selskapet posisjonerer seg for langsiktig vekst i logistikksegmentet, særlig innenfor netthandel, gjennom satsing på innovasjon og bærekraft. Posten Norge møter markedet med to merkevarer, Posten er tilbudet til det norske folk og Bring er tilbudet til alle bedriftskunder samt privatkundene utenfor Norge. Selskapet har hovedkontor i Oslo.
Styret: Anne Carine Tanum (styreleder), Tina Stiegler, Patrik O. Berglund, Finn Kinserdal, Liv Fiksdahl, Gerd Øiahals*, Lars Nilsen*, Ann Elisabeth Wirgeness*, Tove Gravdal Rundtom*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Tone Wille
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.postennorge.no
Foto: Posten Norge AS
Viktige hendelser i 2022
- Investert i økt terminalkapasitet i hele Norden og plasserer ut pakkebokser i høyt tempo. Pakkebokser utgjør nå en stor andel av samlet utleveringsnett.
- Fortsatte å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Redusert CO2-utslipp med 55 pst. siden 2012. Andelen kjøretøy på fornybare energikilder er nå på 44 pst.
- 17. januar 2022 markerte konsernet sitt 375-års jubileum. Samme år ble selskapet kåret til «Norges mest innovative bedrift 2021» av en fagjury i regi av innovasjonsmagasinet InnoMag.
Statens eierskap
Staten er eier i Posten Norge for å opprettholde et landsdekkende tilbud av leveringspliktige posttjenester i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -4,2 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 6,1 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Formålet til Posten Norge «Vi skal forenkle og verdiøke handel og kommunikasjon for mennesker og virksomheter i Norden» – definerer selskapets identitet og hensikt. Den setter retning for, og veileder, hele organisasjonen.
Visjonen «Vi gjør hverdagen enklere og verden mindre» forteller hva selskapet strekker seg mot og ønsker å oppnå for sine kunder. Verdiene «tar ansvar», «spiller på lag» og «vil mer» gjenspeiler et selskap som er til å stole på, og som har engasjerte og stolte medarbeidere.
Selskapet har tre hovedmål. «Kundens førstevalg», «ledende på teknologi og innovasjon» og «best på bærekraftig verdiskaping» sier hva Posten må oppnå for å realisere strategien. Hovedmålene er kritiske for selskapets suksess. Forutsetningen for å nå målene er at Posten har kompetente og engasjerte medarbeidere.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Ingen skal bli syke som følge av å jobbe i konsernet | Sykefravær | ≤ 5,9 % | 6,9 % (6,0 %) |
Kjønnsbalansen blant lederne skal speile kjønnsbalansen i konsernet. | Andel kvinnelige ledere i konsernet | ≥ 31 % | 29 % (30 %) |
Kompetente og engasjerte medarbeidere | Medarbeiderengasjement | ≥ 5,9 | 5,9 (5,9) |
Kundens førstevalg | Net Promoter Score (Kundebarometer) | ≥ 50 | 54 (51) |
Den grønneste logistikkaktøren | Andel kjøretøy på fornybar energi | ≥ 39 % | 44 % (37 %) |
En effektiv kostnadsstruktur som bidrar til langsiktig verdiskaping | Egenkapitalavkastning etter skatt | > 9 % | -4,3 % (14,5 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 23 429 | 24 716 |
Driftsresultat (EBIT) | -150 | 1 459 |
Resultat før skatt og minoritet | -343 | 1 352 |
Skattekostnad | -66 | 294 |
Minoritetsandel | -5 | 7 |
Resultat etter skatt og minoritet | -271 | 1 051 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 19 143 | 18 342 |
- Hvorav kontantbeholdning | 2 683 | 3 448 |
Sum egenkapital | 5 715 | 7 273 |
- Hvorav minoriteter | 66 | 49 |
Sum gjeld og forpliktelser | 13 428 | 11 069 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 7 878 | 5 824 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Samferdselsdepartementet | 731 | 536 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 1315 |
Utbytteandel | 0 % | 125 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 54 % | 96 % |
Utbytte til staten | 0 | 1315 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | -0,6 % | 5,9 % |
Egenkapitalandel | 29,9 % | 39,7 % |
Egenkapitalrentabilitet | -4,2 % | 14,4 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 6,1 % | 8,2 % |
Finansinntekter | 334 | 225 |
Resultatandel fra tilknyttede selskaper | 7,0 | 3,0 |
Sysselsatt kapital | 13 593 | 13 097 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 1,4 % | 12,9 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 1 197 | 1 837 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -1 584 | -1 189 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 12 750 | 12 561 |
Andel ansatte i Norge | 86 % | 86 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 40 % | 40 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 32 % | 32 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 50 539 | 62 890 |
Scope 2* | 2 524 | 3 955 |
Scope 3** | 264 348 | 192 440 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, C, D, E, F*** |
*Markedsbaserte tall.
**Inkludering av ny kategori i 2022 (F- Ansattes pendling).
***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Postens klimamål er godkjent av SBTi. Scope 1 og 2 målet er i tråd med Parisavtalens 1.5 graders mål, intensitetsmålet er i tråd med godt under 2 graders målet.
2025: 50 pst. av egeneide kjøretøy skal gå på fossilfrie energikilder (samlet over alle klasser).
2030: 42 pst. absolutt reduksjon i utslipp i Scope 1 & 2 . 32 pst. reduksjon i utslippsintensitet (g CO2e/tkm) i Scope 3. 25 pst. absolutt reduksjon i utslipp fra pendling. Alle fra en 2020 baseline.*
2050: Netto null utslipp fra hele virksomheten.
*SBTi godkjente klimamål.
Statkraft SF
Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og en stor aktør innenfor energihandel i Europa. Tyngdepunktet av Statkrafts virksomhet er i Norge gjennom den norske vannkraftvirksomheten. Selskapet kan også investere i lønnsomme prosjekter internasjonalt, og selskapet har produksjons- og handelsaktivitet i en rekke andre europeiske land, samt utvalgte markeder i Asia og Sør-Amerika. Selskapet ble skilt ut fra Statskraftverkene i 1992. Statkraft har hovedkontor i Oslo.
Styret: Thorhild Widvey (styreleder), Peter Mellbye (nestleder), Mikael Lundin, Pål Erik Sjåtil, Ingelise Arntsen, Marit Salte, Marte Lind*, Lars Mathisen*, Thorbjørn Holøs*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Christian Rynning-Tønnesen
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.statkraft.no
Foto: Oliver Tjaden
Viktige hendelser i 2022
- En svært krevende situasjon i de europeiske energimarkedene førte til stort fokus på forsyningssikkerhet og selskapets energidisponering.
- En ny strategi ble fastsatt, med høyere vekstmål for fornybar energi. Det er satt mål om en utviklingstakt på 4 GW årlig innenfor sol- og vindkraft i 2030.
- Konsesjonssøknad for en omfattende oppgradering av Folgefonn-anleggene som omfatter en sterk økning av installert effekt og bedre evne til å balansere variasjoner i forbruk og fornybar-produksjon.
Statens eierskap
Staten er eier i Statkraft for å eie norske vannkraftressurser og opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statkraft er et viktig selskap i utviklingen av fornybar energi. I lys av statens begrunnelse som eier og at Statkraft er et heleid statlig selskap, er staten som eier særlig opptatt av at selskapet i sine vekstplaner fremover vurderer og balanserer risiko, blant annet med hensyn til krevende markeder, på en hensiktsmessig måte.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 25 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 14 pst. Selskapet har et mål om avkastning på sysselsatt kapital (ROACE) på 12 pst. I 2022 var avkastningen målt ved ROACE på 43,2 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Statkraft har i løpet av 2022 oppdatert strategien og forlenget horisonten fra 2025 til 2030. Den oppdaterte strategien er en videreføring av selskapets strategiske retning og en styrking av selskapets vekstambisjoner. Strategien har fire hovedelementer: 1) Sterkere satsing på fleksibel vannkraft, 2) Øke veksten innenfor solkraft, vindkraft og batterilagring, 3) Tilby grønne markedsløsninger til kunder og 4) Skalere nye grønne energiteknologier
Selskapets norske vannkraftanlegg er kjernen i virksomheten, og selskapet planlegger for omfattende effektoppgraderinger, i tillegg til et omfattende reinvesteringsprogram.
Utbygging av fornybar energi kan ha negative konsekvenser for omgivelsene, og Statkraft arbeider aktivt for å ivareta både lokalbefolkning og natur i forbindelse med utbygging og drift.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Forhindre korrupsjon og uetisk opptreden innenfor alle aktiviteter | Måltall | Ingen alvorlige brudd | 0 (0) |
Levere solid avkastning på investeringer | ROACE | 12 % | 43,2% (22,4 %) |
Effektiv drift av den nordiske vannkraftporteføljen | Realiserte priser sammenlignet med markedspris | 3,5 % | 5,6% (9 %) |
Øke kapasiteten innenfor fornybar energi (vann-, vind- og solkraft) | Ny kapasitet (GW) | 9 GW innen 2025 | 3,6 GW (3,3 GW) |
Økt mangfold når det gjelder bakgrunn, kompetanse og kjønn | Antall kvinner i topplederstillinger | 35 % innen 2025, 40 % innen 2030 | 33% (30 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Netto driftsinntekter | 73 940 | 41 285 |
Driftsresultat (EBIT) | 52 210 | 29 761 |
Resultat før skatt og minoritet | 58 856 | 32 780 |
Skattekostnad | 30 221 | 16 667 |
Minoritetsandel | 624 | 558 |
Resultat etter skatt og minoritet | 28 011 | 15 565 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 338 744 | 307 538 |
- Hvorav kontantbeholdning | 58 939 | 37 199 |
Sum egenkapital | 129 248 | 105 289 |
- Hvorav minoriteter | 5 691 | 4 896 |
Sum gjeld og forpliktelser | 209 496 | 202 249 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 42 935 | 51 719 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Tilskudd | 467 | 322 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 17 213 | 10 214 |
Utbytteandel | 61,45 % | 65,6 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 72,4 % | 63,8 % |
Utbytte til staten | 17 213 | 10 214 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | 70,6 % | 72,1 % |
Egenkapitalandel | 38,2 % | 34,2 % |
Egenkapitalrentabilitet | 25,0 % | 16,2 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 14,3 % | 12,3 % |
Finansinntekter | 6 818 | 965 |
Resultatandel fra tilknyttede selskaper | 531 | 1 686 |
Sysselsatt kapital | 172 183 | 157 008 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 43,2 % | 22,2 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 40 238 | 26 241 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -7 015 | -5 618 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 5 312 | 4 782 |
Andel ansatte i Norge | 48 % | 50 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 31 % | 29 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 653 300 | 1,04 mill. |
Scope 2 | 117 800 | 212 400 |
Scope 3 | 786 300 | 619 100 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A,B,E,G* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Forbli Europas største produsent av fornybar energi og være blant de tre mest klimavennlige kraftprodusentene i Europa.*
2040: CO2-nøytralitet for scope 1 og scope 2-utslipp, uten bruk av kreditter.
* Statkraft arbeider aktivt med å redusere utslipp fra selskapets verdikjeder.
Telenor ASA
Telenor er en global mobiloperatør med 212 millioner mobilabonnementer på tvers av sin portefølje av selskaper i Norden og Asia. Selskapet ble etablert ved omdanning av Televerket til aksjeselskap i 1994. Telenor er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Bærum.
Styret: Gunn Wærsted (styreleder), Jørgen Kildahl (nestleder), Nina Bjornstad, Jon Erik Reinhardsen, Pieter Cornelis Knook, Astrid Simonsen Joos, Elisabetta Ripa, Jan Otto Eriksen*, Irene Vold*, Roger Rønning*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Sigve Brekke
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside: www.telenor.com
Foto: Stian Kristoffer Sande
Viktige hendelser i 2022
- La frem en ny strategi og organisering av konsernet på kapitalmarkedsdagen, som delte inn selskapet i fire forretningsområder som dekker Norden, Asia, infrastruktur og tjenester utenfor kjernevirksomheten.
- Telenor fullførte avviklingen av kobbernettet i Norge og overførte alle egne kunder til tjenester basert på fiber og andre moderne internettløsninger.
- Gjennomførte en av Sørøst-Asias største telekomsammenslåinger noensinne i Malaysia.
Statens eierskap
Staten er eier i Telenor for å opprettholde et ledende telekommunikasjonsselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med samfunnskritisk kommunikasjonsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 53,97 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på -28,2 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte -6,3 pst. I samme perioder ga den europeiske telekommunikasjonsindeksen en avkastning på hhv. -14,1% og -3,3 pst. og hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Telenor bygger og drifter kritisk kommunikasjonsinfrastruktur i Norden og Asia, og selskapets nettverk setter millioner av mennesker i stand til å ta i bruk nye digitale tjenester som er trygge, klimavennlige og inkluderende. Utenfor kjernevirksomheten eier Telenor også selskaper som sammen med partnere skal ta ledende posisjoner innen områder som tingenes internett, maritim kommunikasjon, satellitter, underholdningsdistribusjon og rubrikkannonser.
Produktene og tjenestene Telenor leverer står i sentrum av selskapets strategi for ansvarlig forretningsdrift og bærekraft. Selskapet skal oppfylle sine vitenskapsbaserte klimamål og være en tilrettelegger for det grønne skiftet gjennom å hjelpe Telenors kunder å redusere egne utslipp. Det skal bane veien for sosial og digital inkludering i samfunnene selskapet opererer i, bidra til å bygge ferdigheter som er relevante for en digital fremtid og sørge for mangfold på arbeidsplassen. Telenor opprettholder høye standarder for styring i hele virksomheten og har som ambisjon å være den foretrukne partneren for selskapers digitalisering og datasikkerhet.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Lav ensifret år-over-år organisk vekst i tjenesteinntekter | Tjenesteinntekter (organisk vekst, dvs. justert for valutaeffekter og oppkjøp og avgang av virksomheter) | Lav ensifret prosentvis vekst | 2% (0 %) (tjenesteinntekter) |
Effektivitet og prioritering i investeringene | [Investeringer eksklusive lisenser og frekvenser] / driftsinntekter (%) | 16-17 % | 17 % (16 %) |
1–3 % årlig reduksjon i driftskostnader | Driftskostnader (justert for valutaeffekter og oppkjøp av virksomheter) | 5% (-2 %) | |
Organisk vekst i EBITDA (organisk vekst, dvs. justert for valutaeffekter og oppkjøp og avgang av virksomheter) | Som 2021 eller noe høyere | 1 % (0 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 98 953 | 110 241 |
Driftsresultat (EBIT) | 17 346 | 21 506 |
Resultat før skatt | 44 664 | 17 084 |
Skattekostnad | -2 914 | 5 740 |
Minoritetsandel | 2 665 | 3 063 |
Resultat etter skatt og minoritet | 44 913 | 4 592 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 239 249 | 225 740 |
- Hvorav kontantbeholdning | 9 929 | 15 223 |
Sum egenkapital | 64 375 | 31 500 |
- Hvorav minoriteter | 4 237 | 5 206 |
Sum gjeld og forpliktelser | 174 874 | 194 240 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 122 984 | 137 745 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 128 190 | 193 965 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 69 178 | 104 674 |
Utbytte for regnskapsåret | 13 020 | 12 595 |
Utbytteandel | 29,0 % | 274 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 77,0 % | 120 % |
Utbytte til staten | 7 024 | 6 798 |
Avkastning siste år | -28,2 | 1,1 % |
Gj. avkastning siste fem år | -6,3 | 7,6 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 141,131 | 169 245 |
Driftsmargin (EBIT) | 17,5 % | 19,5 % |
Egenkapitalandel | 26,9 % | 14,0 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 39 222 | 42 272 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -23 145 | -17 228 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 13 995 | 16 000 |
Andel ansatte i Norge | 19 % | 21 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 38 % | 38 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 78 000 | 150 000 |
Scope 2 | 815 000 | 954 000 |
Scope 3 | 3,7 mill. | 4 mill |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, G, E, C, B, F, K, L* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Enkelte tall i oppstillingen kan avvike fra selskapets årsrapport. Dette skyldes at Telenor i sin årsrapport har korrigert historiske tall for endringer i selskapsporteføljen. I 2022 gjelder dette bl.a. for datterselskapet Digi i Malaysia og i 2021 for virksomheten i Myanmar.
Klimamål
Selskapet har satt vitenskapsbaserte mål som er validert av SBTi:
2025: 68 pst. av leverandører, målt etter innkjøpsverdi, innenfor kategoriene kjøpte varer, tjenester og kapitalvarer skal sette forskningsbaserte mål innen 2025.
2030: Redusere utslipp av klimagasser fra global virksomhet (scope 1 og 2) med 57 pst., sammenlignet med 2019 nivå.
2050: Selskapet har foreløpig ikke publisert langsiktige/netto null utslippsmål for hele konsernet gjennom SBTI.
Vygruppen AS
Vygruppen (Vy) er et transportkonsern med virksomhet i Norge og Sverige. Virksomheten består av persontog, gods på bane og buss samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet ble skilt ut fra staten i 1996 og har vært organisert som statsaksjeselskap siden 2002. Vy har hovedkontor i Oslo.
Styret: Berit Svendsen (styreleder), Espen Almlid, Geir Inge Stokke, Semming Semmingsen, Dina Elverum Aune, Grethe Thorsen*, Petter Louis Pettersen*, Ove Sindre Lund*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Gro Bakstad
Revisor: Deloitte AS
Nettside: www.vy.no
Foto: Mads Kristiansen
Viktige hendelser i 2022
- Reiseaktiviteten har i løpet av høsten forbedret seg betydelig og lagt seg på et nivå som er noe under det vi hadde i 2019.
- Krig i Europa har påvirket leverandørkjeden, og prisen på viktige innsatsfaktorer som elektrisitet og drivstoff har økt betydelig og påvirket selskapets resultat.
- Etterspørsel etter gods på bane er i positiv utvikling.
Statens eierskap
Staten er eier i Vy for å ha en leverandør som kan møte statens behov for transport av personer og gods på jernbane. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
For persontogtrafikk som omfattes av forhandlingene med Jernbanedirektoratet om direktetildeling av trafikkavtaler for Østlandet, er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.
Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Det har vært en vekst i antall reiser med persontog på 56 prosent sammenlignet med i fjor, og en endring på -16 prosent mot 2019 for sammenlignbar virksomhet i Norge. Veksten i antall reiser med buss er på 44 prosent sammenlignet med i fjor, og en endring på -12 prosent sammenlignet med 2019. Volumer for gods på bane har vært stabilt fra 2021 til 2022 til tross for produksjonsutfordringer som har begrenset tilbudet. Trafikkinntekter og lønnsomhet er betydelig bedret, og konsernet har en positiv avkastning på bokført egenkapital på 4,5 pst. i 2022.
Ambisjoner, mål og strategier
Vår visjon er at Vy gjør det enkelt å velge miljøvennlig. Vys hovedmål er vekst gjennom flere bærekraftige reiser og godstransport på bane, og høyest mulig lønnsomhet over tid.
Gjennom gode kundeopplevelser hver dag, bransjeledende innovasjon og effektiv produksjon - skapt av engasjerte og kundeorienterte medarbeidere - øker vi antallet klimavennlige reiser og transporter. Når flere velger Vy, som leverer tjenester på en lønnsom måte, vil selskapet bidra til et mer bærekraftig samfunn og samtidig kunne gi eier avkastning på investert kapital.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Høy punktlighet persontog | Punktlighet % | ≥ 90 % | 84,8 % (87,8 %) |
Høy punktlighet godstog | Punktlighet % ankomst terminal | ≥ 92 % | 87,9 % (91,8 %) |
Lavt sykefravær | Sykefravær % | ≤ 7,5 % | 8,0 % (7,8 %) |
Vekst i antall reiser persontog Norge (for sammenlignbar virksomhet) | Vekst % sammenlignet med pre-covid/ normalåret 2019 | ≤ -10 % | -16 % (-47 %) |
Kundetilfredshet kommersiell buss | Indeks | ≥ 86 | 85 (84) |
Kundetilfredshet persontog | Indeks | ≥ 78 | 78 (74) |
Høyest mulig avkastning over tid | Avkastning på bokført EK i % | ≤ -9,6 % | 4,5 % (-27,1 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 17 631 | 15 289 |
Driftsresultat (EBIT) | 407 | -1 026 |
Resultat før skatt og minoritet | 158 | -1 182 |
Skattekostnad | -25,0 | 156 |
Resultat etter skatt og minoritet | 133 | -1 026 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 15 343 | 17 665 |
- Hvorav kontantbeholdning | 905 | 783 |
Sum egenkapital | 3 572 | 2 992 |
Sum gjeld og forpliktelser | 11 771 | 14 673 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 7 522 | 9 513 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Jernbanedirektoratet | 3 295 | 3 422 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 10,0 % | -243 % |
Tilbakebetaling av kapital | 7 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | 2,3 % | -6,7 % |
Egenkapitalandel | 23,3 % | 16,9 % |
Egenkapitalrentabilitet | 4,1 % | -28,5 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | -4,5 % | 2,1 % |
Resultatandel fra tilknyttede selskaper | 12 | -27 |
Sysselsatt kapital | 11 094 | 12 505 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 4,5 % | -9,9 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 1952 | 1544 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -32 | -225 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 11 512 | 12 457 |
Andel ansatte i Norge | 78 % | 78 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 56 % | 44 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 18 % | 17 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)* | ||
Scope 1** | 128,5 | 86,2 |
Scope 2*** | 20,9 | 19,3 |
Scope 3 | 93,4 | 85,6 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, C, D, E, G, H**** |
*I 2022 oppdaterte selskapet metodikken for beregning av utslipp. Tall for 2021 er justert i tråd med ny metodikk.
**Økning i reiseaktivitet og produksjon.
***Lokasjonsbaserte tall.
****Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Selskapet arbeider med å sette vitenskapsbaserte klimamål med planer for utslippskutt mot 2030 og 2050.
Yara International ASA
Yara International (Yara) er et globalt ledende plantenæringsselskap som leverer løsninger til landbruk, industrielle formål og hydrogenøkonomien. Yara er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.
Styret: Trond Berger (styreleder), Jannicke Hilland (nestleder), Tove Feld, John Thuestad, Eva Safrine Aspvik*, Rune Bratteberg*, Ragnhild Flesland Høimyr*, Geir O. Sundbø*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Svein Tore Holsether
Revisor: Deloitte AS
Nettside: www.yara.com
Foto: Yara International ASA
Viktige hendelser i 2022
- Navigerte i krevende markedsforhold og leverte sterke resultater på tross av betydelige innkjøpsutfordringer og volatile markeder.
- Inngikk strategiske samarbeid med matvareselskaper for å levere mat med lavere klimagassavtrykk.
- Fortsatte fokuset på innovasjon og grønn vekst gjennom samarbeid og investeringer.
Statens eierskap
Staten er eier i Yara for å opprettholde et ledende industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 36,21 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 5,7* pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 9,3 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.
* Avvik mellom 5,7 pst. og -5,7 pst. oppgitt i Yaras integrerte rapport for 2022 skyldes at de er beregnet i hhv NOK og USD.
Ambisjoner, mål og strategier
Yara’s ambisjon er å bygge en natur-positiv matfremtid:
- Å bli klimanøytrale og avkarbonisere både egen produksjon og bidra til avkarbonisering av landbruk, transport og energi
- Å fremme regenerativt jordbruk og natur; inkludert jordkvalitet, biologisk mangfold, vann, luftkvalitet og arealbruk
- Å bidra til bedre fremtidsutsikter og mangfold blant bønder og reduksjon av sult og underærnæring
Yara sin fleksible og robuste forretningsmodell og sterke markedsposisjon globalt er avgjørende for å kunne lykkes med å skape en natur-positiv matfremtid. For å muliggjøre dette har Yara valgt en regional driftsmodell kombinert med en selskapsportefølje som posisjonerer Yara for fremtidig vekst bl.a. innen hydrogenøkonomien gjennom Yara Clean Ammonia og innen utvikling av karbonkreditter i landbruket gjennom Agoro. For å løse de store utfordringene innenfor matproduksjon fokuserer Yara på å bygge sterke og langsiktige samarbeid med andre selskaper i verdikjeden, både med bøndene som produserer maten og med matvareselskapene som kjøper den.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) |
---|---|---|---|
Jobbe mot null ulykker | TRI (pr. mill. arbeidstimer) | < 1,1 | 1,1 (1,0) |
Kapitalavkastning > 10 % | Kapitalavkastning (ROIC) | > 10 % | 25,7 % (7,9 %) |
Ansatteengasjement (øvre kvartil) | Indeks | Øvre kvartil | 78 (79) |
Mangfold og inkludering (øvre kvartil) | Indeks | Øvre kvartil | 75 (77) |
Ambisjon om å være klimanøytral innen 2050 | CO2e/tonn nitrogen produsert, fra 2018 nivå | -10% innen 2025 | 3,1 (3,0) |
Redusere scope 1 og scope 2 utslipp | Mt CO2e, fra 2019 nivå | - 30 % innen 2030 | 14 (17,5) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 228 754 | 143 049 |
Driftsresultat (EBIT) | 36 626 | 8 957 |
Resultat før skatt | 34 827 | 6 083 |
Skattekostnad | -8 202 | -2 942 |
Minoritetsandel | 48 | -588 |
Resultat etter skatt og minoritet | 26 577 | 3 728 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 176 654 | 152 213 |
- Hvorav kontantbeholdning | 9 666 | 3 472 |
Sum egenkapital | 82 306 | 62 711 |
- Hvorav minoriteter | 124 | 115 |
Sum gjeld og forpliktelser | 89 781 | 89 502 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 35 928 | 38 133 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: | 0 | 0 |
Tilskudd: | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Markedsverdi ved årsslutt | 109 685 | 113 353 |
Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt | 39 719 | 41 047 |
Utbytte for regnskapsåret | 14 010 | 10 189 |
Utbytteandel | 53 % | 273 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 105 % | 158 % |
Utbytte til staten | 5 073 | 3 690 |
Avkastning siste år | 5,7 % | 37,2 % |
Gj. avkastning siste fem år | 9,3 % | 11 % |
Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer | 0 | 1829 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 121 895 | 100 844 |
Driftsmargin (EBIT) | 16 % | 6 % |
Egenkapitalandel | 47 % | 41 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 22 883 | 12 074 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -4 871 | -7 505 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 17 500 | 17 800 |
Andel ansatte i Norge | 8 % | 8 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 56 % | 56 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 26 % | 24 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 14,9 mill. | 16,5 mill. |
Scope 2 | 1,0 mill. | 3 mill. |
Scope 3 | 46,8 mill. | 57,8 mill. |
Scope 3 – det rapporteres på følgende kategorier: | A, C, E, J, K* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Redusere utslippsintensitet (scope 1+2 CO2e per ton nitrogen) i egenproduserte produkter med 10 pst. fra en 2018 baseline.
2030: Redusere absolutte utslipp (scope 1+2 CO2e) med 30 pst. fra en 2019 baseline.
2050: Ambisjon om å være klimanøytrale.
Kategori 2 – Mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål
I denne kategorien inngår selskapene der staten som eier har mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Hvorfor staten er eier og statens mål som eier i hvert selskap fremgår av selskapssidene. Selskapene i kategori 2 opererer primært ikke i konkurranse med andre. Enkelte av selskapene kan imidlertid ha noe virksomhet hvor de opererer i konkurranse med andre. I slike tilfeller har staten som eier normalt mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer til denne begrensede delen av selskapets virksomhet.
Andøya Space AS
Andøya Space leverer tjenester relatert til rom- og atmosfæreforskning, miljøovervåkning samt teknologitesting og -verifisering. Videre bidrar selskapet til kunnskapsoppbygging og interesse for disse områdene. Konsernet er i ferd med å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Det norske forsvaret er en betydelig kunde av Andøya Space for aktiviteter knyttet til test og øvingsvirksomhet med missiler og andre avanserte våpensystemer. Hovedkontoret er på Andøya.
Styret: Rasmus Sunde (styreleder), Rolf Skatteboe (nestleder), Marianne Abeler, Even Aas, Heidi Nag Flikka, Trond Hegrestad, Stine Ramstad Westby, Tony Klæboe*, Tommy Jensen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Ketil Olsen
Revisor: Revicom AS
Nettside:www.andoyaspace.no
Foto: Andøya Space AS
Viktige hendelser i 2022
- Inngått kontrakt med Isar Aerospace og startet bygging av Europas første romhavn.
- Høyeste aktivitetsnivå for Andøya Space Defence noensinne.
- Inngått samarbeidsavtaler med en rekke av universitetene i Norge om romutdanning.
Statens eierskap
Staten er eier i Andøya Space for å ha nasjonal kontroll med oppskytingsbase for småsatellitter og testfasiliteter for Forsvaret og norsk forsvarsindustri, samt å legge til rette for at norsk næringsliv, forskning og forvaltning har god tilgang til infrastruktur for teknologitesting og naturvitenskaplig forskning og formidling. Statens mål som eier, for den delen av virksomheten som finansieres gjennom grunnbevilgning over statsbudsjettet og gjennom den internasjonale EASP-avtalen, er effektiv drift og styrket norsk teknologisk og naturvitenskaplig kompetanse. For virksomhet i konkurranse med andre er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 90 pst. Nærings- og fiskeridepartmentet
Oppnåelse av statens mål
Andøya Space tilbyr infrastruktur, utstyr og kompetanse til næringsliv, forsvar, forskningsmiljøer og forvaltning til å gjennomføre relevante målinger, testinger, øvelser og utdanning. Selskapets sektorpolitiske mål er operasjonalisert i henhold til i hvor stor grad selskapet klarer å gi gode operative tilbud til aktuelle kunder.
Tre av fire sektorpolitiske mål ble oppnådd, men undervisningsaktiviteten preges av senvirkninger av koronapandemien samt justeringer i målemetodikken. To av tre mål for effektiv drift ble oppnådd. Konsernet nådde ikke sitt overordnede resultatmål, og dette er som følge av stor omsetningsøkning samt oppbygging av et nytt forretningsområde.
Ambisjoner, mål og strategier
Andøya Space skal være et bærekraftig konsern som utfører operative oppdrag av høy kvalitet innen space og defence med vekt på launch-tjenester, samt undervisning og andre tilhørende tjenester.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Range readiness (i hvilken grad infrastruktur er klar til bruk når kundene ankommer) | Antall dager kunder blir forsinket pga. nedetid | 0 dager | 0 dager |
Kundetilfredshet, operative oppdrag | Skala fra 1-5, hvor 5 er best | 4,0 | 4,5 | |
Undervisningsaktivitet | Antall kursdeltakere pr. år totalt | 68 900 | 43 319 | |
Kundetilfredshet, kurs og undervisning | Skala fra 1-5, hvor 5 er best | 4,0 | 4,5 | |
Effektiv drift* | Omsetningsvekst, konsern | Siste 12 måneder | 10 % | 29 % |
Brutto driftsresultat, konsern | EBITDA/omsetning siste 36 mnd gj.snitt | 15 % | 8 % | |
Egenkapital, konsern | Pr. utgangen av året | Minst 40 % | 47 % |
*Tall for konsernet samlet sett. Dette inkluderer resultatene fra både den sektorpolitiske delen og fra den konkurranseutsatte delen av konsernet.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 222,35 | 173 |
Driftsresultat (EBIT) | 8,81 | -6,9 |
Resultat før skatt og minoritet | 9,36 | -11,6 |
Skattekostnad | 2,63 | -2,6 |
Minoritetsandel | - | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 6,73 | -9,1 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 621,368 | 323 |
- Hvorav kontantbeholdning | 58,9 | 12 |
Sum egenkapital | 294,562 | 146 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 326,8 | 177 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 227,6 | 105 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Nordland fylkeskommune, Forsvaret | 19 | 44,5 |
Tilskudd: UDIR, EU, NFR, EEA, NFK, Norsk Romsenter | 28 | 16,8 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0,0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0,0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 127 | 27 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 522 | 251 |
Driftsmargin (EBIT) | 4 % | -4 % |
Egenkapitalandel | 47 % | 45 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 20 | 16,3 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -226 | -115 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 149 | 130 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 99 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 25 % | 13 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 46 % | 32 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | - | - |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | - | - |
* Klimagassregnskapet for 2022 er ikke ferdigstilt, men vil bli ferdigstilt innen første halvår 2023. Klimagassregnskapet vil vise CO2 ekvivalenter for scope 1, 2 og 3.
Klimamål
Andøya Space vil ta i bruk egnede verktøy for å måle og rapportere trender i klimagassutslipp over lengre tidsserier.
I løpet av programperioden vil det bli etablert årlig klimabudsjett og -rapportering.
Etter implementering av klimagassbudsjett og -rapportering vil Andøya Space gjennomføre årlige kutt i klimagassutslippene pr. ansatt.
Avinor AS
Avinor eier, driver og utvikler et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luftfart og en samlet flysikringstjeneste for både sivil og militær luftfart. Virksomheten omfatter 45 lufthavner i Norge, inkludert kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for flynavigasjon. I tillegg har Avinor kommersielle inntekter fra servicetilbud i tilknytning til lufthavnene. Selskapet ble etablert i 2003 ved omdanning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket. Avinor har hovedkontor i Oslo.
Styret: Anne Carine Tanum (styreleder), Ola Henrik Strand (nestleder), Linda Bernander Silseth, Inger Lise Strøm, Rolf G. Roverud, Heidi Anette Sørum*, Bjørn Tore Mikkelsen*, Olav Aadal*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Abraham Foss
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.avinor.no
Foto: Catchlight
Viktige hendelser i 2022
- Flytrafikken har økt etter pandemien, og er på ca. 83 pst. av 2019-nivå i 2022.
- Utbygging av ny lufthavn Bodø ble vedtatt.
- Innfasingen av fjernstyrte tårn gikk som planlagt.
Statens eierskap
Staten er eier i Avinor for å ivareta drift og utvikling av et landsomfattende nett av lufthavner samt sivil og militær flysikringsvirksomhet. Statens mål som eier er kostnadseffektiv og sikker drift og utvikling av statlige lufthavner og flysikringsvirksomhet.
Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Høy forutsigbarhet for passasjerer og høyt sikkerhetsnivå er langsiktige mål for selskapets sektorpolitiske måloppnåelse. Punktlighet, regularitet, alvorlige luftfartshendelser og luftfartsulykker benyttes som måleparametere. De siste fem årene har regulariteten i hovedsak vært som målsatt, men selskapet har ligget noe under målsetningen om 88 pst. punktlighet. Det har ikke vært alvorlige luftfartshendelser eller luftsfartsulykker tilknyttet Avinors virksomhet i 2022. Mål om effektiv drift er operasjonalisert som høyest mulig avkastning på investert kapital, med et avkastningsmål på 5,1 pst. Trafikken er fortsatt ikke tilbake på nivåene den var på før pandemien. I 2022 er totalt antall passasjerer ca. 17 pst. lavere enn det var i 2019. Dette har bidratt til at avkastningsmålet ikke er oppnådd i 2022.
Ambisjoner, mål og strategier
I Avinors langsiktige målbilde og strategier ligger tydelige ambisjoner om at teknologi, innovasjon, samarbeid og partnerskap skal sikre at Avinor bidrar aktivt til bærekraftig vekst og verdiskaping i hele landet. Den strategiske retningen er i tillegg underbygget av prioritering av sikker og stabil drift med en risikobasert tilnærming, og at selskapet er en attraktiv arbeidsplass med rett kompetanse og et godt arbeidsmiljø. På klimaområdet vil Avinor ha et tydelig og sterkt engasjement som aktiv pådriver. Selskapets strategiske fokus er innrettet for å sikre at konsernet er finansielt robust med riktig kostnadsbase for fremtiden.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Høy forutsigbarhet for passasjerer | Regularitet | 98 % | 99 % (98 %) |
Punktlighet | 88 % | 81 % (88 %) | ||
Høyt sikkerhetsnivå | Alvorlige luftfartshendelser | 0 | 0 (0) | |
Luftfartsulykker med/uten personskade | 0 | 0 (0) | ||
Effektiv drift | Høyest mulig avkastning innenfor de sektorpolitiske rammene | Avkastning investert kapital | 5,1 % | 1,96 % (1,7 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 10 419 | 9 314 |
Driftsresultat (EBIT) | 810 | 763 |
Resultat før skatt og minoritet | 552 | 268 |
Skattekostnad | 125 | 60 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 427 | 208 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 45 935 | 46 377 |
- Hvorav kontantbeholdning | 1 189 | 2 657 |
Sum egenkapital | 13 358 | 12 471 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 32 578 | 33 905 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 22 259 | 22 977 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: | 0 | 0 |
Genrelle driftstilskudd: Samferdselsdepartementet | 0 | 3 800 |
Tilskudd til bygging nye lufthavner: Samferdselsdepartementet | 104 | |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 10 % | 20 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 35 617 | 35 449 |
Driftsmargin (EBIT) | 8 % | 9 % |
Egenkapitalandel | 29 % | 27 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 2 846 | 3 256 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -2 746 | -2 500 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 2 746 | 2 744 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 22 % | 36 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 22 % | 21 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 6 102 | 5 470 |
Scope 2 | 5 158 | 4 595 |
Scope 3* | 2,1 mill. | 1,2 mill. |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, C, D, E** |
* Flydrivstoff tanket på Avinors lufthavner er innhentet for 2019–2021 i rapporteringsåret 2022. Scope 3 er derfor korrigert for foregående år.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: *
2030: Avinors egen drift på lufthavnene skal være fossilfri.
2050: Norsk luftfartsbransje står samlet bak målet om å være fossilfri. Avinors rolle er å være en tilrettelegger og en pådriver for overgangen til bærekraftig luftfart.
*Ikke definert. Det vurderes en overgang til SBTi-mål for Avinor. Dette skal besluttes i 2023.
Bane NOR har ansvaret for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring samt forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom. Bane NOR ble stiftet i 2016 og fikk i 2017 overført størstedelen av virksomheten til forvaltningsorganet Jernbaneverket. Den 13. mars 2023 ble eierskapet til Spordrift AS overført fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR SF.
Styret: Cato Hellesjø (styreleder), Olaf Trygve Melbø (nestleder), Baard Haugen, Adele Norman Pran, Hildegunn Naas-Bibow, Renate Larsen, Eli M. Giske, Bente Langeland Roheim*, Terje Wold*
*valgt av de ansatte
Konstituert Konsernsjef: Henning Bråtebæk
Revisor: BDO AS
Nettside:www.banenor.no
Foto: Aksel Jermstad, Bane NOR
Viktige hendelser i 2022
- Vellykkede åpninger av strekninger som har positiv innvirkning på punktligheten, spesielt i vest, har vært Venjar–Eidsvoll og ny Arna stasjon.
- Follobanen måtte stenges etter åtte dager, med betydelige negative konsekvenser for de reisende og togoperatørene. Bane NOR gjennomførte et grundig arbeid for å finne og rette feil før gjenåpningen 5. mars 2023.
- Alle store utbyggingsprosjekter skal benytte det internasjonale miljøsertifiseringssystemet BREEAM-infrastructure for mer bærekraftige prosjektgjennomføringer.
Statens eierskap
Staten er eier i Bane NOR for å ivareta forvaltning og utvikling av nasjonal jernbaneinfrastruktur og jernbaneeiendom. Statens mål som eier er kostnadseffektiv forvaltning og utvikling av en sikker og tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og jernbanerelatert eiendomsvirksomhet, basert på samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger. For den kommersielle eiendomsvirksomheten er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Jernbanen i Norge er blant Europas sikreste iht. siste rapport fra EUs jernbanebyrå ERA. I 2022 var det én dødsulykke og to alvorlige personskader. Punktligheten for persontog og godstog var den dårligste målte punktlighet siden 2010. I hovedsak er fornyelsesprosjekter blitt gjennomført i henhold til plan på tid og kost og investeringskostnadene hadde et ubetydelig kostnadsavvik. På den delen av virksomheten som er i konkurranse med andre, var avkastningen 3,5 pst. i 2022, en reduksjon fra 13,6 pst. i 2021 (grunnet eiendomssalg i 2021).
Ambisjoner, mål og strategier
Bane NORs visjon er «Mer på skinner setter mindre spor» med tilhørende mål om mer jernbane for pengene, kunden i sentrum og en bærekraftig samfunnsutvikling. FNs bærekraftsmål setter rammer for Bane NORs arbeid med å integrere ansvarlighet og bærekraftig verdiskaping i konsernets strategi. Måloppnåelse for prioriterte vesentlige områder og gjennomføring av strategien vil inngå i konsernets styring og risikooppfølging, og kommuniseres åpent til interessentene, herunder eier.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Levere Europas sikreste jernbane | Antall omkomne | 0 | 1 (0) |
Antall hardt skadde | 0 | 2 (1) | ||
Være blant de mest driftsstabile infrastrukturforvalterne for jernbane i Europa | Punktlighet, alle persontog | 90 % | 87,8 % (90,3 %) | |
Punktlighet, alle godstog | 80 % | 76,2 % (79,9 %) | ||
Effektiv drift | Produktivitetsøkning på 15 % sammenlignet med 2018 | Produktivitet drift og vedlikehold, kostnader/tonnkm) (øre) | < 34,5 | 43,6 (42,8) |
Redusere utbyggingskostnader | Kostnadsavvik investeringer (mrd. kr) | 1 | -0,1 (2,97) | |
Virksomhet i konkurranse med andre – Bane NOR Eiendom AS m/datterselskaper | ||||
Mer for pengene | Høyest mulig avkastning over tid | Verdiutvikling + direkte avkastning for eiendomsporteføljen | 4,3 % | 3,5 % (13,6%) |
Kunden i sentrum | Konkurransedyktig kundetilfredshet | Kundetilfredshetsskår spørreundersøkelse | 79 | 79 (76,5) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 15 793 | 14 299 |
Driftsresultat (EBIT) | 428 | -65 |
Resultat før skatt og minoritet | 647 | 449 |
Skattekostnad | 74 | 86 |
Resultat etter skatt og minoritet | 573 | 363 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 222 783 | 209 695 |
- Hvorav kontantbeholdning | 3 816 | 3 115 |
Sum egenkapital | 12 866 | 11 819 |
- Hvorav minoriteter | - | - |
Sum gjeld og forpliktelser | 214 917 | 197 876 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 6 733 | 5344 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Jernbanedirektoratet | 25 435 | 22 933 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 50 | 0 |
Utbytteandel | 8,7 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 1,7 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 19 599 | 17 163 |
Driftsmargin (EBIT) | 3 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 6 % | 6 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 3 190 | 2 185 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -23 853 | -19 638 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 3 379 | 3 335 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 34 % | 34 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 2 022 | 1 719 |
Scope 2 | 1 616 | 1 222 |
Scope 3 | 1 125 945* | 34 743 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, H, J, O** |
*Dekningsgrad betydelig økt ifm innføring av hybrid klimaregnskapsmodell som tar utgangspunkt i det økonomiske regnskapet, derav stor økning fra 2021.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030: 50 pst. reduksjon i «direkte» klimagassutslipp* fra baseline 2019. 50 pst. reduksjon i «indirekte» klimagassutslipp** fra baseline 2019 (scope 3).
*Utslipp som teller på det norske utslippsregnskapet.
**hovedsakelig knyttet til materialforbruk.
Bjørnøen AS
Bjørnøen eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak fredet. Bjørnøen ble overtatt av staten i 1932 og ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS, som også leverer forvaltningstjenester til Bjørnøen. Bjørnøen har hovedkontor i Ny-Ålesund.
Styret: Tor Instanes (styreleder), Widar Salbuvik (nestleder), Ellen Langeggen, Harald Bentz Høgseth, Elin Bang Tverfjeld
Administrerende direktør: Lars Ole Saugnes
Revisor: BDO AS
Nettside: www.kingsbay.no
Foto: Hanne Karin Tollan
Statens eierskap
Staten er eier i Bjørnøen for å ivareta statens eierinteresser til grunnen på Bjørnøya. Statens mål som eier er å ivareta statens eierinteresser til grunnen på Bjørnøya.
Statens eierandel: 100 pst. Klima- og miljødepartementet
Oppnåelse av statens mål
Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak fredet. Målet med fredningen er å bevare en tilnærmet urørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner. Sysselmesteren på Svalbard har ansvar for at forvaltning, oppsyn og gjennomføring av tiltak skjer i henhold til egen forvaltningsplan. Som grunneier har selskapet ansvar for sikring av tunneler og sjakter. Selskapets forvaltning i 2022 har skjedd i henhold til plan og budsjett.
Ambisjoner, mål og strategier
Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak fredet. Selskapet har som mål at forvaltningen av Bjørnøya skjer på en god måte. Som grunneier har selskapet blant annet ansvar for sikring av tunneler og sjakter.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 0,2 | 0,2 |
Driftsresultat (EBIT) | 0 | 0 |
Resultat før skatt og minoritet | 0 | 0 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 0 | 0 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 4,2 | 4,2 |
- Hvorav kontantbeholdning | 0,1 | 0,1 |
Sum egenkapital | 4,1 | 4,1 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 0,1 | 0,1 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: | 0 | 0 |
Tilskudd: fra Kings Bay AS, dekket over statsbudsjettet | 0,2 | 0,2 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 4,1 | 4 |
Driftsmargin (EBIT) | 0 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 98 % | 98 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 0 | 0 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 0 | 0 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 0 | 0 |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | - | - |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | - | - |
*ikke tilgjengelig
Klimamål
Ikke oppgitt
Carte Blanche AS
Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans og eneste faste samtidsdansensemble i Norge. Kompaniet ble opprettet i 1988 og produserer og presenterer forestillinger laget av norske og internasjonale, anerkjente og nye koreografer innenfor samtidsdans. Carte Blanche er lokalisert i Bergen.
Styret: Laila Dåvøy (styreleder), Per-Harald Nilsson (nestleder), Suzanne Bjørneboe, Svein Halleraker, Tord Karstein Rønning Krogtoft, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Irene Vesterhus Theisen*
*valgt av de ansatte
Teatersjef: Annabelle Bonnéry
Revisor: PwC AS
Nettside:www.carteblanche.no
Foto: Øystein Haara
Viktige hendelser i 2022
- Avvikling av pandemirestriksjoner, og gjennomføring av produksjon og turné som hadde vært utsatt i to år.
- Etter planen skal Carte Blanche flytte inn i Sentralbadet Scenekunsthus mot slutten av 2025. Forprosjekt for Sentralbadet Scenekunsthus er i sluttfasen.
Statens eierskap
Staten er eier i Carte Blanche for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.
Statens eierandel: 70 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet gjennomførte målene om nye produksjoner med høy kunstnerisk kvalitet, samt antall forestillinger i Bergen og på turné i Norge, inkludert nye og mindre spillesteder.
Det ble også vist forestillinger for spesielle publikumsgrupper, som familieforestillinger og forestillinger for sykehjem.
Det internasjonale markedet er svært vanskelig etter pandemien, både på grunn av utsettelser av de ulike arrangørenes produksjoner og program og på grunn av en anstrengt økonomisk situasjon. Det ble derfor bare gjennomført to internasjonale gjestespill i 2022.
Ambisjoner, mål og strategier
Carte Blanche skal være i forkant av utviklingen av samtidsdansen og sette standard innen alle deler av organisasjonens virksomhet. Organisasjonens arbeid skal være preget av selskapets etiske retningslinjer og retningslinjer for samfunnsansvar.
Carte Blanche skal videreutvikle og styrke rollen som nasjonalt kompani, gjennom å sette høye mål, kontinuerlig utfordre og diskutere egen virksomhet og rolle i samfunnet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.
Publikum skal tilbys forestillinger av høy kunstneriske kvalitet, men også utfordres og engasjeres til refleksjon omkring den kunstneriske opplevelsen og kunstens plass i samfunnet.
Carte Blanche skal arbeide for å nå et større publikum, være synlig og tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, språk, alder og kjønn.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 46,0 | 45,7 |
Driftsresultat (EBIT) | -3,4 | 3,5 |
Resultat før skatt og minoritet | -2,8 | 3,9 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -2,8 | 3,9 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 31,4 | 32,4 |
- Hvorav kontantbeholdning | 26,2 | 27,6 |
Sum egenkapital | 9,7 | 12,4 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 21,7 | 19,9 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Kulturdepartementet | 30,4 | 29,8 |
Tilskudd: Vestland Fylkeskommune | 6,5 | 6,3 |
Tilskudd: Bergen Kommune | 6,5 | 6,3 |
Tilskudd: Diverse UD, Ambassade, Covid-midler fra KUD | 0,3 | |
Andre offentlige tilskudd:Vestland Fylke, Adger Fylke | 0,5 | |
Andre offentlige tilskudd: Bergen Kommune | 0,2 | 0,5 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 10 | 12 |
Driftsmargin (EBIT) | -7 % | 8 % |
Egenkapitalandel | 31 % | 38 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -1,4 | 5,3 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 0,2 | -0,1 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 32 | 32 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 71 % | 71 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 53 % | 47 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)* | ||
Scope 1 | - | - |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | - | - |
* ikke tilgjengelig
Klimamål
Ikke oppgitt
AS Den Nationale Scene
Den Nationale Scene (DNS) er en av Norges fem nasjonale scenekunstinstitusjoner. Teateret skal skape engasjerende, underholdende og relevant teater av høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum. Teatret er en forlengelse av Ole Bulls Det Norske Theater, som ble etablert i 1850. Staten ble deleier i 1972. Den Nationale Scene er lokalisert i Bergen.
Styret: Katrine Trovik (styreleder), Dag Rune Olsen (nestleder), Kjersti Berge, Anders Bjørnsen, Roy-Eddy Lie, Kristoffer Sagmo Aalberg*, Arne Kambestad*
*valgt av de ansatte
Teatersjef: Stefan Larsson
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.dns.no
Foto: Sebastian Dalseide
Viktige hendelser i 2022
- Prosjektoppstart modernisering av teaterbygningen.
- Innflytting i nye lokaler: Verkstedene, lagre og deler av administrasjonen flyttet til Simonsviken Næringspark.
- Styret ansatte Solrun Toft Iversen som ny teatersjef. Hun tiltrer sommeren 2023.
Statens eierskap
Staten er eier i Den Nationale Scene for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.
Statens eierandel: 66,67 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Teatret presenterte 17 nye produksjoner, gjestespill, lytteteater i byrommet og en rekke gratisarrangementer. Åtte forestillinger var urpremierer. DNS fikk fem Hedda-nominasjoner, og bestillingsverket fra Monica Isakstuen vant Ibsenprisen. Det samlede besøkstallet til DNS var 80 911. Dette er en økning på 33 pst. fra 2021, men lavere enn budsjettert. Ettervirkningene av pandemien og kostnadsutviklingen i samfunnet har vært merkbare gjennom året.
Ambisjoner, mål og strategier
Det som har høyest prioritet, er å legge en god plan for hvordan man skal drifte teateret på andre arenaer når teaterbygningen på Engen 1 skal bygges om. Målet er å skape fotfeste for en ny publikumskontakt som favner bredere, kommer flere til gode og som vitaliserer institusjonen.
For teatret vil ellers disse målene ha særskilt oppmerksomhet i årene som kommer:
- Styrket mangfold og representasjon
- Posisjonering som samfunnsarena og relevant møteplass for flere
- En arbeidsplass i trivsel og utvikling
- Optimal ressursutnyttelse i bærekraftig perspektiv
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Økt engasjement hos et bredere publikum | Totalt publikumsantall | 111 826 | 80 911 (46 456) |
Setebelegg | 70 % | 64 % (84 %) | ||
Relevant scenekunst og høye kunstneriske ambisjoner | Presseomtaler, anmeldelser og utmerkelser | Oppnå gode kritikker/omtale på samtlige forestillinger | Oppnådd (Oppnådd) | |
Samarbeid og internasjonale gjester | Knytte til seg int. anerkjente kunstneriske aktører | Oppnådd (Oppnådd) | ||
Effektiv drift | God kostnadskontroll | Produksjonsrelaterte kostnader | 44,3 mill. kr | 40,3 mill. kr (24,7 mill. kr.) |
Optimal ressursutnyttelse | Sikre fremdrift i utviklingen av teaterhus | Prosjektere/planlegge etablering av nytt lokale i Simonsviken | Iht. plan. | |
Økte egeninntekter | 33,1 mill. kr | 19,6 mill. kr. (12,9 mill. kr.) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 184 | 160 |
Driftsresultat (EBIT) | -2,5 | 12 |
Resultat før skatt og minoritet | 0,4 | 13 |
Skattekostnad | 0,0 | 0 |
Minoritetsandel | 0,0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 0,4 | 13 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 205 | 214 |
- Hvorav kontantbeholdning | 154 | 181 |
Sum egenkapital | 75,9 | 75,5 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 129 | 139 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet | 163 | 146,7 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 75,9 | 76 |
Driftsmargin (EBIT) | -1 % | 7,5 % |
Egenkapitalandel | 37 % | 35 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -8,2 | 124 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -18,7 | -1,1 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 147 | 134 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 53 % | 51 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)* | ||
Scope 1 | - | - |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | - | - |
*ikke tilgjengelig
Klimamål
Ikke oppgitt
Den Norske Opera & Ballett AS
Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon. Aktiviteten foregår hovedsakelig i operahuset i Bjørvika. Virksomheten ble opprettet i 1957.
Styret: Anne Carine Tanum (styreleder), Sarah Willand (nestleder), Gro Bergrabb, Rolf Thorsen, Pablo Barrera Lopez, Arne Fagerholt, Kari Foss*, Johan Henrik Neergaard*
* valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Geir Bergkastet
Revisor: PwC AS
Nettside:www.operaen.no
Foto: Erik Berg
Viktige hendelser i 2022
- Virksomheten er tilbake i normal drift, med høy kvalitet og aktivitet, etter to år med nedstenginger.
- Krafttak for å få besøkstallene tilbake på høyde med nivået før pandemien.
- Russlands invasjon av Ukraina har preget den internasjonale opera- og ballettverdenen, med spørsmål om boikott, samarbeid og kunstnere på flukt.
Statens eierskap
Staten er eier i Den Norske Opera & Ballett for å bidra til at alle kan få tilgang til opera og ballett. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.
Statlig eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Pandemien medførte kunstnerisk unntakstilstand, med krevende drifts- og arbeidsforhold. Etter at smittevernrestriksjonene ble opphevet i februar, har operahusets ensembler fremført et fullverdig repertoar bestående av urpremierer, nypremierer, repriser av sentrale verk, konserter og konsertante fremførelser, og turnéer nasjonalt og internasjonalt. Kunstneriske milepæler var blant annet verdenspremiere på The Listeners, den første operaen på Hovedscenen skrevet av en kvinne, og Nasjonalballettens besøk til Musée d’Orsay i Paris med utdrag av kompaniets egne Ibsen-balletter, i anledning museets store Munch-utstilling. Operaen har også programmert gjestespill med regionale ensembler innen opera og dans, samt flere sjangeroverskridende produksjoner. Publikum har kunnet oppleve forestillinger og utøvere på et høyt internasjonalt nivå, med både bredde og tyngde i repertoaret. Besøkstallene etter gjenåpning har vært på nivå med før pandemien, og det har vært et høyt setebelegg med publikum i nesten 9 av 10 seter i gjennomsnitt.
Ambisjoner, mål og strategier
Den Norske Opera & Balletts overordnede ambisjon er uttrykt gjennom Vi skal gjøre kunst viktigere i folks liv: Vi skal skape og presentere opera og ballett som setter spor, for et bredt publikum. Vi forvalter våre kunstarter ved å fortolke og fornye. Å opprettholde høy kunstnerisk kvalitet og aktivitet er hovedmål for å lykkes med samfunnsoppdraget og opprettholde høye besøkstall. Sentrale strategiske prioriteringer fremover er internasjonalt samarbeid, talentutvikling, likestilling i kunstproduksjon, bærekraft og mangfold. Operahuset er helt sentralt i den kunstneriske aktiviteten, og byggets alder tilsier økt behov for vedlikehold i tiden som kommer.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | DNO&B skal nå bredt ut | Antall forestillinger (ekskl. digitale) | 260 | 327 (79) |
Publikum kunstnerisk aktivitet | 260 000 | 255 994 (33 911) | ||
Publikum formidlingsaktivitet | 80 000 | 54 876 (11 674) | ||
Digitale visningstall | - | 188 483 (477 124) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 906 | 719 |
Driftsresultat (EBIT) | 85,7 | 30,1 |
Resultat før skatt og minoritet | 91,1 | 34,8 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 91,1 | 34,8 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 392 | 338 |
- Hvorav kontantbeholdning | 259 | 203 |
Sum egenkapital | -453 | -589 |
Sum gjeld og forpliktelser | 844 | 927 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 14,6 | 16,0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Kulturdepartementet | 756 | 672 |
Tilskudd: Oslo kommune | 3,7 | 3,2 |
Tilskudd: Enova | 1,2 | |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | -438 | -573 |
Driftsmargin (EBIT) | 9 % | 4 % |
Egenkapitalandel | -116 % | -174 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 68,2 | 82,2 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -10,9 | -4,6 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 644 | 630 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 43 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 55 % | 56 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 14 | 13 |
Scope 2 | 826 | 1041 |
Scope 3 | 166 | 57 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A - E |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2050: Ambisjon om å være klimanøytrale.
Electronic Chart Centre AS
Electronic Chart Centre (ECC) bidrar til økt sikkerhet til sjøs, på land og i luften, blant annet gjennom utvikling og drift av en database med elektroniske sjøkart. Selskapet ble skilt ut fra Statens kartverk i 1999 og bidrar til Norges ledende rolle for sjøsikkerhet. ECC har hovedkontor i Stavanger.
Styret: Tina Steinsvik Sund (styreleder), Knut S. Ording, Nicolai Jarlsby, Hege Støre
Administrerende direktør: Kirsten Elisabeth Bøe
Revisor: Deloitte AS
Nettside:https://www.ecc.no
Foto: Ingeborg Skrudland
Viktige hendelser i 2022
Signert ny 5-års kontrakt med Kartverket for RENC drift av PRIMAR.
Forsterket samarbeid med Kystverket gjennom to nye tjenester/leveranser.
Videreutviklet ECC som et nasjonalt/internasjonalt kompetansesenter på fremtidens maritime produkter (S-100) gjennom lansering av nye kurs/prosjekt.
Statens eierskap
Staten er eier i ECC for å sikre forvaltning og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonsdata, som er en enerett tildelt selskapet. Denne eneretten knytter seg til drift av det mellomstatlige PRIMAR-samarbeidet. Statens mål som eier er sikker og effektiv sjøtransport gjennom forvaltning og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonsdata.
Statens eierandel: 100 pst. Kommunal- og distriktsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Statens mål er oppnådd gjennom økning av data i PRIMAR database og salg gjennom PRIMAR, aktivt bidrag i arbeidet med utvikling av nye sjøkartstandarder og at ECC fungerer som et kompetansesenter for PRIMAR medlemsland for å støtte dem i forberedelser til produksjon og distribusjon av nye datagrunnlag.
Ambisjoner, mål og strategier
ECC skal sikre at den internasjonale distribusjonsløsningen for elektroniske sjøkart «PRIMAR RENC» har verdens beste teknologi og tilbyr de beste infrastrukturtjenestene. Dette gjør ECC ved å (a) stadig utvikle, forbedre og gjenbruke sin teknologi for ulike brukere, (b) aktivt bidra i internasjonalt standardiseringsarbeid og (c) ha fokus på IT sikkerhet for å beskytte fremtidens navigasjonskart. ECC er et kompetansesenter på sjøkartstandarder og jobber for å heve kompetansen også hos nasjonale og internasjonale maritime aktører. En viktig del av dette er forskning på effektiv bruk av de nye produktene som vil utarbeides i henhold til de nye standardene. Dette gjør ECC sammen med utvalgte brukergrupper og dataprodusenter. På denne måten driver EC frem verdiskaping i den maritime klyngen, i form av uttesting av nye løsninger fra produsenter av navigasjonsutstyr og effektiv produksjon av nye datagrunnlag. Slik understøtter ECC den viktige rollen som et regionalt ENC-senter har i å sikre sikkerhet til sjøs.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitiske mål | PRIMAR RENC har verdens beste teknologi og tilbyr de beste infrastrukturtjenestene | Flere nye datatyper tilgjengelig via PRIMAR | ≥ 1 | 1 (1) |
En naturlig partner for Kartverket og andre offentlige aktører | Nye prosjekt fra offentlige aktører | 1 | 2 (1) | |
ECC er et kompetansesenter i verdensklasse på de nye sjøkartstandardene (S-100) | Forbedringsinnspill til nye sjøkartstandarder blir hensyntatt og implementert av IHO (International Hydrographic Organization) | ≥ 1 | 30 (15) | |
Effektiv drift | Et bærekraftig, verdibasert og verdiskapende selskap | Resultat ≥ budsjett | 3,8 mill. kr. | 6,1 mill. kr. (5,4 mill. kr.) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 36,0 | 33,4 |
Driftsresultat (EBIT) | 6,1 | 5,4 |
Resultat før skatt og minoritet | 6,1 | 5,4 |
Skattekostnad | - | 0,0 |
Minoritetsandel | - | 0,0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 6,1 | 5,4 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 18,5 | 16,7 |
- Hvorav kontantbeholdning | 11,1 | 11,9 |
Sum egenkapital | 6,9 | 5,9 |
- Hvorav minoriteter | - | 0,0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 13,4 | 10,8 |
- Hvorav rentebærende gjeld | - | 0,0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Kartverket og Kystverket | 35 | |
Tilskudd | - | |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 5,2 | 5,1 |
Utbytteandel | 85,25 % | 94 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 68,2 % | 123 % |
Utbytte til staten | 5,2 | 5,1 |
Tilbakebetaling av kapital | - | 0,0 |
Kapitalinnskudd fra staten | - | 0,0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Driftsmargin (EBIT) | 17 % | 16,2 % |
Egenkapitalandel | 37 % | 35 % |
Egenkapitalrentabilitet | 95 % | 93 % |
Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år | 58 % | 41,2 % |
Finansinntekter | 0,00 | - |
Resultatandel fra tilknyttede selskaper | 0 % | - |
Sysselsatt kapital | 6,9 | 5,9 |
Rentabilitet sysselsatt kapital | 95 % | 93 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 4,4 | 5,0 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -0,2 | -0,2 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 21 | 19 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 33 % | 42 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 1,73 | - |
Scope 3 | 12,08 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B,D, F* |
* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Redusere bruk av CO2 intensive fremkomstmiddel fra 45t CO2e* årlig til 30t CO2e årlig: (Scope 3).
* 45 tonn CO2 er basert på et normal år, det siste normal-året som ble målt var i 2019.
Enova SF
Enova forvalter midlene i Klima- og energifondet. Selskapets mål er nærmere beskrevet i en fireårig styringsavtale med Klima- og miljødepartementet. Hovedvirkemiddel er investeringsstøtte. Selskapet ble opprettet i 2001 og har hovedkontor i Trondheim.
Styret: Tore Holm (styreleder), Arne Fosen (nestleder), Wenche Teigland, Linda Litlekalsøy Aase, Eirik Gaard Kristiansen, Anita Fossdal*, Sigmund Størset*, Fredrik Bengtsen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Nils Kristian Nakstad
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.enova.no
Foto: Enova SF
Viktige hendelser i 2022
- Regjeringen økte den årlige bevilgningen til Enova med 1,2 mrd. kroner.
- Enova fikk et særskilt oppdrag om å administrere Energitilskuddsordningen.
Statens eierskap
Staten eier Enova for å oppveie for en rekke markedssvikt knyttet blant annet til utvikling og introduksjon av nye klima- og energiteknologier og -løsninger. Statens mål som eier er et mest mulig effektivt bidrag til oppnåelse av Norges klimaforpliktelser og omstillingen til lavutslippssamfunnet, i tråd med gjeldende styringsavtale.
Statens eierandel: 100 pst. Klima- og miljødepartementet
Oppnåelse av statens mål
Departementet styrer Enova på et overordnet nivå, hovedsakelig gjennom fireårige styringsavtaler om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. Avtalen legger rammer for Enovas virksomhet, setter mål for aktiviteten, og stiller krav til rapportering. I avtalen er det fastsatt to målindikatorer for å vurdere måloppnåelse: 1) utslippsresultater og 2) innovasjonsresultater. Måleindikatorene skal sammen med annen kvalitativ og kvantitativ rapportering gi indikasjon på Enovas måloppnåelse underveis i avtaleperioden. I 2022 har Enova resultatført 0,62 millioner tonn CO2-ekvivalenter i utslippsresultat, og 8,3 mrd. kroner i utløst innovasjonskapital. Hittil i avtaleperioden gir det et totalt utslippsresultat på 0,88 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og 11,6 mrd. kr i innovasjonsresultater. I sum tilsier dette god måloppnåelse.
Ambisjoner, mål og strategier
Enova er rettet mot å løse opp i markedssvikt og barrierer for senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon i tråd med Enovas formål. Enovas bidrag er å øke farten på omstillingen og gjøre omstillingen mer økonomisk bærekraftig for Norge enn den ellers ville vært. Enovas primære mål er å bidra til omstilling og utslippsreduksjoner gjennom varige markedsendringer, slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål for perioden 2021-2024 | Indikator | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Utslippsresultater tilsvarende 1,6 mill. tonn ikke-kvotepliktige CO2-ekvivalenter | Mill. tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor | 0,62 (0,3) |
Innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på 12 mrd. kr. | Mrd. kr. utløst innovasjonskapital | 8,3 (3,6) | |
Effektiv drift | Mest mulig kostnadseffektiv drift av Enova og Klima- og energifondet | Andel kostnader adm. og øvrige aktiviteter av totalt disponerte midler i Klima- og energifondet | 3 % (4 %) |
Antall tiltak behandlet i Enovatilskuddet pr. saksbehandlerårsverk | 7 728 (4 754 tiltak) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 180 | 152 |
Driftsresultat (EBIT) | 9,8 | 1,8 |
Resultat før skatt og minoritet | 11,3 | 2,4 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 11,3 | 2,4 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 97,7 | 78,6 |
- Hvorav kontantbeholdning | 67 | 48,2 |
Sum egenkapital | 47,4 | 36,1 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 50,3 | 42,5 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Klima- og miljødepartementet | 177 | 156 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 47 | 36 |
Driftsmargin (EBIT) | 5 % | 1 % |
Egenkapitalandel | 49 % | 46 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 19,2 | 12,9 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -0,4 | -23,3 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 84 | 82 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 46 % | 46 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 0 | - |
Scope 3 | 43,6 | 10 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025, 2030, 2050: Selskapet utarbeider egne klimamål i 2023. Enova leier kontorlokaler i et såkalt plusshus. Hoveddelen av klimagassutslipp er i forbindelse med reise. Enova jobber aktivt med å redusere disse utslippene. Det legges videre til rette for at ansatte kan benytte utslippsfrie fremkomstmiddel som transport til og fra arbeidssted.
Entur AS
Entur utvikler og leverer digital infrastruktur og relaterte tjenester innen reiseplanlegging og billettsalg i kollektivsektoren. Selskapet tilbyr en konkurransenøytral nasjonal reiseplanleggertjeneste som skal gjøre det enkelt for reisende å planlegge og kjøpe reiser, uavhengig av om reisen gjennomføres med en eller flere kollektivselskaper. Entur samarbeider med kollektivaktørene om å samle inn, foredle og dele kollektivdata for hele Norge på en åpen digital plattform. I tillegg arbeider Entur sammen med flere transportvirksomheter for bedre å utnytte data i samferdselssektoren. Selskapet ble fisjonert ut fra Vygruppen AS i 2017. Entur overtok samtidig ansvaret for oppgaver som tidligere ble levert av Norsk Reiseinformasjon AS samt eierskapet til selskapet Interoperabilitetstjenester AS. Disse selskapene leverte tjenester innen innhenting og tilgjengeliggjøring av rutedata og elektronisk billettering. Entur har hovedkontor i Oslo.
Styret: Karin Bing Orgland (styreleder), Leif Harald Jensen (nestleder), Sverre Kristian Gjessing, Audhild Andersen Randa, Pål Wien Espen, Håkon Fjeldstad*, Marianne Jørandstad*, Karsten Skotte-Eriksen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Christel Borge
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.entur.no
Foto: Sune.Eriksen, Tinagent
Viktige hendelser i 2022
- Lansert ny avregningsløsning, tilbudsløsning og plassreservasjonstjeneste.
- Nye aktører på Enturs plattform.
- Implementert nye billetter bl.a. BestPris, hvilesete, Kombinasjonsbillett og Sørpasset.
Statens eierskap
Staten er eier i Entur for å utvikle og levere digital infrastruktur og tilknyttede tjenester innen reiseplanlegging og billettsalg til togselskap og andre kollektivaktører i hele landet, samt forvalte billettsalg og kunne gi konkurransenøytral reiseinformasjon til kollektivreisende. Statens mål som eier er kostnadseffektiv utvikling og drift av tjenester for reiseplanlegging og billettsalg i kollektivtransportsektoren.
Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet har høy tilgjengelighet, stabilitet og kvalitet som langsiktige mål for selskapets sektorpolitiske måloppnåelse. Oppetid i Enturs digitale systemer for reiseplanlegging og billettering, målt kundetilfredshet ved kundesenter og målt kundetilfredshet blant tog- og kollektivoperatørene benyttes som måleparametere. Entur har de siste tre årene levert på målene. Kostnadseffektiviteten, målt ved kostnad belastet tog- og kollektivoperatører som andel av billettomsetning, har vært noe lavere enn målsatt i 2021 og 2022. Dette forklares av lavere reiseaktivitet enn forventet.
Ambisjoner, mål og strategier
Entur skal gjennom samarbeid i kollektivsektoren bidra til enkle, bærekraftige reiser. Selskapet har en målsetning om å gjøre det mulig å søke opp og betale for alle kollektivreiser i en app. For å skape mest mulig bærekraftige reiser, jobber Entur for å samle hele kollektiv-Norge på én digital plattform. Dette legger til rette for effektiv utnyttelse av offentlige midler, og gjør det enkelt å velge kollektivt som et miljøvennlig reisealternativ.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Tjenester med høy tilgjengelighet og stabilitet | Oppetid i systemer | 99,6 % | 99,86 % (99,83 %) |
Brukerrettede tjenester av høy kvalitet | Kundetilfredshet for henvendelser til kundesenteret (reisende) | 90 % | 90,8 % (90,8 %) | |
Kundetilfredshet for selskapets tjenesteleveranser (tog- og kollektivoperatører) | N/A* | 68 (58) | ||
Effektiv drift | Kostnadseffektiv leveranse av tjenester til kollektivsektoren | Kostnad belastet tog- og kollektivoperatører som andel av billettomsetning | N/A* | 10,6 % (18,1 %) |
*Målsatt for første gang i 2023
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 593 | 557 |
Driftsresultat (EBIT) | 4,6 | 4,7 |
Resultat før skatt og minoritet | 4 | 2,8 |
Skattekostnad | 0,6 | -0,6 |
Resultat etter skatt og minoritet | 3,4 | 3,4 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 528 | 476 |
- Hvorav kontantbeholdning | 225 | 219 |
Sum egenkapital | 109 | 93 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 419 | 382 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Jernbanedirektoratet | 102 | 82 |
Tilskudd: Samferdselsdepartementet | 10,1 | 1 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 109 | 93 |
Driftsmargin (EBIT) | 1 % | 1 % |
Egenkapitalandel | 21 % | 20 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 68,9 | 15,6 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -62,9 | -49,6 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 285 | 260 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 49 % | 50 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 17,2 | - |
Scope 3 | 42,7 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | D,F* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025, 2030, 2050:
Scope 1: 0
Scope 2 og 3: ikke tilgjengelig*
*Det er per nå mangler i selskapets oversikt over utslipp og mulighet til å påvirke innenfor scope 2 og 3, og det er derfor et for lite grunnlag til å sette realistiske målsetninger innenfor disse områdene. Entur jobber med å etablere et bedre grunnlag, og vil sette målsetninger for utslipp i løpet av 2023.
Filmparken AS
Filmparken tilbyr i dag fasiliteter for innspilling av film, herunder tre filmstudioer, lydstudioer, dekorverksted, mekanisk verksted og flere kontorbygg, på Jar i Bærum. Filmparken har også landets største kostymeavdeling.
Filmparken AS er en videreføring av studioanlegget til Norsk Film AS, som ble etablert av ca. 80 norske kommuner i 1932. Staten har vært involvert i selskapet siden 1948.
Styret: Tone Bjørnov (styreleder), Nils Arnljot Dugstad, Tor Olav Mørseth
Daglig leder: Håkon Haugan
Revisor: Baker Tilly Grimsrud & Co.
Nettside:www.filmparken.no
Foto: Jarl Johnsen
Statens eierskap
Staten er eier i Filmparken for å legge til rette for produksjon av film i Norge. Statens mål som eier er filmproduksjon av høy kvalitet.
Statens eierandel: 77,6 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Filmparken har levert på målet om å bidra til filmproduksjon av høy kvalitet. De siste årene har etterspørselen etter studiokapasitet økt, og Filmparken er et kortreist alternativ til å reise utenlands. Selskapet har i 2022 hatt større driftsinntekter enn på mange år, og på tross av kraftig økte energikostnader, går selskapet med overskudd. Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet før skatt på 2,68 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 1,18 pst. I siste eierskapsmelding, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper jf. Innst. 190 S (2022–2023), gikk Filmparken fra å være et selskap som ikke er kategorisert til å bli kategorisert i kategori 2. Selskapet jobber i lys av dette med å videreutvikle mål og indikatorer.
Ambisjoner, mål og strategier
Med utgangspunkt i god etterspørsel og økonomisk overskudd er selskapets mål å utvikle seg i tråd med de sektorpolitiske føringene. Følgende tre områder prioriteres:
Grønn filmproduksjon: Filmparken er med i Green Producers Club, som utvikler et digitalt klimaverktøy for å registrere klimaavtrykket for filmproduksjoner. Filmparken tar som første filmstudio i bruk dette verktøyet, for å hjelpe produsenter med klimakutt.
Utvikling av eiendommen for å minske klimaavtrykket og styrke økonomien. Det innføres kildesortering og registrering av avfall. Filmparkens kompetanse og tilrettelagte fasiliteter gjør det mulig å produsere effektivt, og med høy kvalitet i alle ledd.
Klimatiltak. Filmparken har fått støtte fra ENOVA til en rekke klimatiltak. Disse vil bli gjennomført i 2023 og 2024. Norconsult bidrar med analyser og råd.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitiske mål | Grønn filmproduksjon | Hjelpe filmprodusenter med klimakutt | Bidra til at det etableres et felles måleverktøy som anvendes ved produksjon av film | Innmelding og opplæring i verktøyet Green Producers Tool |
Driften av filmparkens eiendom skal i seg selv sette et minst mulig klimaavtrykk | Planlegge nødvendige enøk og utviklingstiltak Sikre finansiering av planlagte tiltak | Delfinansiering gjennom ENOVA-støtte | ||
Effektiv drift | Effektiv drift | Utnyttelse av studiokapasitet | 50 % | 78 % |
Økonomiske resultater (driftsresultat) | Overskudd | Driftsresultat på 0,6 mill. kroner |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 24 | 15 |
Driftsresultat (EBIT) | 0 | 0 |
Resultat før skatt og minoritet | 0 | 0 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | |
Resultat etter skatt og minoritet | 0 | 0 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 33 | 40 |
- Hvorav kontantbeholdning | 0 | 0 |
Sum egenkapital | 25 | 25 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 6 | 15 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0,0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 25 | 25 |
Driftsmargin (EBIT) | 0 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 76 % | 63 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 0 | 0 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 0 | 0 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 9 | 8 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 0 % | 0 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 66 % | 66 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 1 | N/A |
Scope 2 | 14 | N/A |
Scope 3 | 7* | N/A |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B,N** |
*Stasjoner for kildesortering innkjøpt, mangler foreløpig tall for avfall.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS
Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) forvalter midler til næringsrettet forskning og utvikling. Virksomheten ble opprettet i 2000, og omdannet til aksjeselskap i 2019. FHF har hovedkontor i Tromsø.
Styret: Janne-Grethe Strand Aasnæs (styreleder), Edmund Johannes Broback (nestleder), Kjell Ingebrigtsen, Øyvind Oaland, Elin Tveit Sveen, Britt Kathrine Drivenes, Paul Birger Torgnes
Administrerende direktør: Geir Andreassen
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside: www.fhf.no
Foto: Lorena Jornet
Viktige hendelser i 2022
- Flytting av hovedkontor fra Oslo til Tromsø gjennomført.
- Forsterket kapasitet og kompetanse på havbruk.
- Styrket satsing på sameksistens og arealbruk.
Statens eierskap
Staten er eier i FHF for å styrke finansieringen av marin forskning og utvikling. Statens mål som eier er å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Kunnskap er grunnleggende for utviklingen av sjømatnæringen. Marin FoU ble styrket med 457 mill. kroner gjennom FHFs investeringer i 2022, en økning på 26 pst. fra 2021. Siden etableringen har FHF investert 4,3 mrd. kroner i næringsrettet FoU i sjømatnæringen. FoU-investeringene har bidratt til økt verdiskaping, bærekraft og innovasjon i næringen. Samlet verdiskaping i sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, var 120 mrd. kroner (2021), en økning på 8 pst. fra 2020. Veksten i verdiskaping siste 10 år er på 110 pst.
Total sysselsettingseffekt i 2021 er 106 000, en økning på 13 000 fra 2020. Verdiskapingen pr. sysselsatt var 1,8 mill. kroner. Til sammenlikning var gjennomsnittet for fastlands-Norge 1,1 mill. kroner.
Ambisjoner, mål og strategier
FHFs mål og strategier er innrettet mot bærekraftig verdiskaping. Ny forskningsbasert kunnskap skal gi økt verdiskaping, økt bærekraft og innovasjon i sjømatnæringen. Prosjektene skal bidra til at sjømatnæringen utvikles i tråd med FNs bærekraftmål. Investeringene knyttes opp mot de målene som er mest relevant for FHFs virksomhet. FoU- prosjektene innrettes mot alle sektorene i sjømatnæringen, havbruk, fiskeri og fiskeindustri. Strategiene er basert på fire hovedpilarer, næringsforankring av prioriteringene, næringsinvolvering i FoU-prosjektene og næringsnytte gjennom tiltak for implementering av ny kunnskap samt effektiv drift.
Prioriteringene revideres årlig i tett dialog med næringen. Næringen involveres i enkeltprosjektene gjennom referansegrupper. FoU- resultatene er åpne for alle i og utenfor næringen. Det iverksettes tiltak i prosjektene som skal bidra til at ny kunnskap kan implementeres i næringen og skape konkrete resultater.
Alle prosjekter evalueres. I 2022 viser resultatmålingen at noen, eller alle av prosjektmålene ble nådd i 95 pst. av prosjektene avsluttet i 2022.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Økt marin FoU | FoU-investeringen | Økning | 457 mill. kr (363 mill. kr) |
Økt verdiskaping i sektoren | Verdiskaping i næringen | Økning | 120 mrd. kr (112 mrd. kr) | |
Økt bærekraft i næringen | Utnyttelsesgrad av råstoffet | Økning | 83 % (85 %) | |
Økt sysselsetting | Totalt antall årsverk inkl. ringvirkninger | Økning | 105 900 (93 600) | |
FoU-resultatene skal tas i bruk i næringen | Resultatmåling på avsluttede prosjekter, av næringsaktører | > 70 % | 95 % (94 %) | |
Løpende investering av FoU- midlene | Andel av fagbudsjett investert innen Q4 | > 80 % | 79 % (83 %) | |
Effektiv drift | Høyest mulig andel av midlene til formålsinvestering | Andel av totalt forbruk til prosjektinvestering | > 95 % | 97 % (96 %) |
Målrettet ressursbruk | Andel personalressurser til støtteaktiviteter | < 10 % | Ikke målt pga flytteprosess (10%) | |
Måloppnåelse i prosjektene | Resultatmåling på avsluttede prosjekter, av næringsaktører | > 60% | 95 % (94 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 456 | 363 |
Driftsresultat (EBIT) | -84,2 | 27,2 |
Resultat før skatt og minoritet | -66,5 | 33,9 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -66,5 | 33,9 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 974 | 790 |
- Hvorav kontantbeholdning | 889 | 717 |
Sum egenkapital | 44,9 | 111,4 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 929 | 679 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 44,9 | 111 |
Driftsmargin (EBIT) | -18 % | 7,5 % |
Egenkapitalandel | 5 % | 14 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 172 | 121 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -0,6 | 0 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 21 | 18 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 48 % | 44 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 * | 13,1 | 13,9 |
Scope 3 ** | 63,9 | 7,2 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A,B,F*** | A,B,F*** |
* FHF leier kontorlokaler i Tromsø, Trondheim, Oslo og Ålesund. Det er kun energibruken ved Oslo-kontoret som er inkludert i Scope 2.
** Store svingninger: nedgang fra 2019 både i 2020 og 2021 pga koronapandemien, ingen flyreiser, alle på hjemmekontor.
*** Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Gassco AS
Gassco er operatør for det integrerte transportsystemet for gass fra norsk kontinentalsokkel til Europa. Gasstransportsystemet er et naturlig monopol og består av rørledninger, prosessanlegg, plattformer og gassterminaler på det europeiske kontinentet og i Storbritannia. Gassco utfører aktiviteter på vegne av ulike interessentskap som eier gasstransportsystemet, på interessentenes regning og risiko. Skipere betaler regulerte transporttariffer som gir eierne en rimelig avkastning. Det er ingen inntjening i Gassco. Selskapet ble etablert i 2001. Gassco har hovedkontor i Karmøy.
Styret: Jan Skogseth (styreleder), Tor Rasmus Skjærpe, Anne-Lene Midseim, Asgeir Tomasgard, Brita Holstad, Vidar Rydningen Nilsen*, Toralf Bredahl*, Lisbet Kallevik*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Frode Leversund
Revisor: PwC AS
Nettside:www.gassco.no
Foto: Gassco AS
Viktige hendelser i 2022
- Gjennomført analyser og tiltak for økt kapasitet og fleksibilitet i rørledningssystemet for økt eksport til Europa.
- I lys av sikkerhetssituasjonen, har Gassco vurdert og gjennomført ulike typer sikringstiltak.
- Arbeidet med videreutvikling av transportsystemet, blant annet prosjektvurderinger for en rekke felt og funn, vurderinger av ny infrastruktur i Barentshavet, oppfølging av ny grenrørledning fra Europipe II til Danmark (som også muliggjør videre transport til blant annet Polen (Baltic Pipe)), studie av hydrogeninfrastruktur samt arbeidet med tiltak for reduksjon av klimagassutslipp blant annet på Kårstø-anlegget.
Statens eierskap
Staten er eier i Gassco for å sikre en nøytral og uavhengig operatør for det integrerte gasstransportsystemet og legge til rette for effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Statens mål som eier er effektiv drift og helhetlig videreutvikling av gasstransportsystemet på norsk kontinentalsokkel.
Statens eierandel: 100 pst. Olje- og energidepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet har både HMS-, finansielle og operasjonelle nøkkelindikatorer. Gassco ligger tett opp mot målsetningene for 2022, og måloppnåelsen vurderes som god. De siste fem årene har Gassco i snitt transportert 111,6 mrd. standard kubikkmeter (Sm3) gass fra felt på norsk sokkel til landingspunktene. Salgsverdien i 2022 var i henhold til SSB 1 357 mrd. kroner. Gassco har skapt merverdi for skipere og eiere ved å tilrettelegge for salg av 2 652 Sm3 ekstra kapasitet i 2022. Transportsystemet har de siste fem årene hatt en gjennomsnittlig leveranse- tilgjengelighet (regularitet) på 99,6 pst. og kvaliteten på levert gass var 100 pst. i 2022 i henhold til spesifikasjon. Gjennomsnittlig CO2-utslipp var 12,79 kg CO2/tonn produsert.
Ambisjoner, mål og strategier
Gasscos visjon er å sikre energi gjennom bærekraftig drift og utvikling. Gasscos strategiske mål er sikrere og mer verdi, skape fremtidens infrastruktur og å redusere klimapåvirkningen. Gassco skal drifte og videreutvikle gassinfrastrukturen på en sikker, pålitelig og effektiv måte.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Sikrere og mer verdi | Kritiske hendelser* | 0 | 0.9 (1,6) |
Tilgjengelighet | 99,34 % | 99,57 % (99,76 %) | ||
Kvalitet | 99,98 % | 100 % (99,99 %) | ||
Driftkostnader for rørledningssystemet** | 5 804 | 6 092 (5 333) | ||
Ekstra kapasitet salg | 405 | 2 652 (850) | ||
Redusere klimapåvirkningen | CO2e intensitet*** | 14,10 | 11.3 (12,22) | |
Skape framtidens infrastruktur | Strategiske prosjekter iht. plan**** | 100 % | 97 % (96 %) |
* Antall kritiske hendelser siste 12 måneder/mill. arbeidstimer.
** Driftskostnader ekskl. strøm og avgifter (mill. kr.).
*** kg CO2/tonn produsert.
**** Fremdrift i henhold til plan på utvalgte prosjekter fra den strategiske handlingsplanen (Barentshavet, Future Gas Infrastructure, Statpipe New Landfall-Kalstø, benchmark aktiviteter)
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 0 | 0 |
Driftsresultat (EBIT) | 0 | 0 |
Resultat før skatt og minoritet | 0 | 0 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 0 | 0 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 3 596 | 2 096 |
- Hvorav kontantbeholdning | 1 173 | 348 |
Sum egenkapital | 15 | 15 |
- Hvorav minoriteter | - | - |
Sum gjeld og forpliktelser | 3 581 | 2 081 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 69 | 69 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 84,4 | 84 |
Driftsmargin (EBIT) | 0 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 0 % | 1 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 879 | 104,7 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -54 | -45,1 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 379 | 359 |
Andel ansatte i Norge | 56 % | 58 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 43 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 27 % | 25 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0,97 mill. | 1 mill. |
Scope 2 | 52 600 | 39 100 |
Scope 3* | 234,59 | 234 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | K** | K** |
*Gassco har ingen direkte inntekter fra salg av petroleumsproduktene, bruk av infrastruktur eller utgifter relatert til produksjon på sokkelen og dermed ikke utslipp i verdikjeden i tråd med GHG-protokollen. Gassco har imidlertid en sentral rolle som operatør av naturgassinfrastrukturen i verdikjeden fra felt til marked og forbruker. Indirekte utslipp fra forbrenning av salgsgass er derfor lagt inn.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Gassco har ikke kvantitative langsiktige selskapsmål, men Gassco står sammen med bransjen gjennom Konkraft der målet er 50 pst. reduksjon i 2030 og nær null i 2050. I Gasscos selskapsstrategi er 1/3 mål : «Redusere klimapåvirkningen». Gassco vil legge til rette for at Konkraftmålsettingen nås samlet sett.
Gassnova AS
Gassnova ivaretar statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO2 og er rådgiver for Olje- og energidepartementet i arbeidet med CO2-håndtering. Gassnova ble etablert som et forvaltningsorgan i 2005 og omgjort til statsforetak i 2007. Gassnova har hovedkontor i Porsgrunn.
Styret: Morten Ruud (styreleder), Marianne Holmen (nestleder), Kristin Skofteland, Kjell Olav Kristiansen, Trond Moengen, Ståle Aakenes*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Roy Vardheim (Morten Henriksen fra 1. mai 2023).
Revisor: BDO AS
Nettside: www.gassnova.no
Foto: Gassnova SF
Viktige hendelser i 2022
- Byggefasen av Langskip pågår. CO2-fangstprosjektet til Hafslund Oslo Celsio ble påbegynt.
- Stor interesse fra utenlandske aktører og nye karbonfangst og -lagringsprosjekter (CCS-prosjekter) som ønsker å lære om Langskip og Norges CCS-erfaring.
- Høy testaktivitet ved Teknologisenter Mongstad (TCM) og finansiering gjennom CLIMIT-Demo, program som gir økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering, bidrar til reduksjon av kostnader og støtter opp om gevinstrealisering for Langskip.
Statens eierskap
Staten er eier i Gassnova for å sikre ivaretakelse av statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Statens mål som eier er å bidra til teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO2-håndtering.
Statens eierandel: 100 pst. Olje- og energidepartementet
Oppnåelse av statens mål
Langskip er det første CCS-prosjektet som realiseres på landbasert industri i Europa, og prosjektet er ved utgangen av 2022 halvveis i byggefasen. Gassnova følger opp prosjektgjennomføringen hos industriaktørene og håndterer grensesnittet mellom dem. Gassnova koordinerer arbeidet med gevinstrealisering og deler læring og kunnskap fra Langskip-prosjektet med hovedfokus på etterfølgende prosjekter i Europa. Både TCM og CLIMIT-programmet bidrar til gevinstrealisering for Langskip gjennom å støtte utvikling av teknologier for og kunnskap om CO2-håndtering. Gassnova har gjennomført et bredt utredningsarbeid som underlag for styrets anbefalinger om videreføring av aktiviteten på TCM etter 2023. Gassnova startet i 2022 arbeidet med å kartlegge muligheter for CO2-håndtering på forbrennings- og prosessanlegg i Norge, med basis i eksisterende og foreslåtte virkemidler.
Ambisjoner, mål og strategier
Selskapet er involvert i, og har bred kunnskap om, utvikling og bruk av teknologi og løsninger for CO2-fangst og -lagring og arbeider aktivt for å knytte sammen fagmiljøer innenfor forskning, industri og offentlige virksomheter. Gassnova er, med sin erfaring og kompetanse bygget opp over mer enn 15 år, en viktig bidragsyter i den videre utviklingen av CO2-håndtering. Styret har i 2022 intensivert diskusjonene om videreutvikling av foretaket i samspill med Olje- og energidepartementet og vil videreføre dette arbeidet også neste år.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Ivaretakelse av statens interesser i Langskip | Gjennomførte samarbeidsmøter (gevinstrealisering) | 6 | 4 |
Redusere statens kostnader for TCM | Driftskostnader vs. Budsjett TCM DA | ≤ 100 % | 102 % (99 %) | |
Fornøyde brukere | Brukertilfredshet | > 3,75 av 5 | 4,36 (4,12 av 5) | |
Effektiv drift | Redusere statens kostnader | Årsresultat (mill. kroner) | ≥ 0 | - 5,1 (2,5) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 107 | 129 |
Driftsresultat (EBIT) | -33,5 | -17,8 |
Resultat før skatt og minoritet | -30,4 | -16,7 |
Skattekostnad | 5,6 | 4,2 |
Resultat etter skatt og minoritet | -25 | -12,5 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 170 | 219 |
- Hvorav kontantbeholdning | 122 | 133 |
Sum egenkapital | 57,4 | 78,6 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 112 | 140 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd Olje- og energidepartementet | 84,4 | 96,3 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0,0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 57,5 | 78,6 |
Driftsmargin (EBIT) | -31 % | -14 % |
Egenkapitalandel | 34 % | 36 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 2,7 | 8,4 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 0 | -1,2 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 37 | 37 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 75 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 42 % | 38 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 10,0 | 16,1 |
Scope 3* | - | - |
*ikke tilgjengelig.
Klimamål
Ikke oppgitt
Graminor AS
Graminor sitt samfunnsoppdrag er å levere nye plantesorter til jord- og hagebruksnæringen tilpasset norske og nordiske vekstforhold. Oppdraget innebærer utvikling av norske plantesorter, representasjon og uttesting av utenlandske sorter og produksjon av prebasis (såkorn, såfrø, settepotet). Graminor har hovedkontor på Bjørke Forsøksgård i Hamar kommune.
Styret: Hans Frode Kielland Asmyhr (styreleder), Ragnar Dæhli (nestleder), Hildegunn Norheim, Kristine Koller, Elisabeth Morthen, Jostein Fjeld, Helga Amdahl*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Kristin Børresen
Revisor: BDO
Nettside: www.graminor.no
Foto: Graminor AS
Viktige hendelser i 2022
- Godkjente nye sorter: åtte kornsorter (bygg, havre, hvete), fire potetsorter, tre engvekstsorter.
- Uttesting av proteinvekster: 43 sorter erter og 38 sorter åkerbønne.
- Gode markedsandeler for Graminor sorter i det norske markedet.
Statens eierskap
Staten er eier i Graminor for å bidra med plantesorter til jord- og hagebruksnæringen tilpasset norsk og nordisk klima for å bidra til matsikkerhet i Norge. Statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv utvikling av plantesorter av høy kvalitet. Virksomhet i konkurranse med andre skal drives med samme mål som statens overordnede mål som eier i selskaper som primært opererer i konkurranse med andre selskaper (kategori 1).
Statens eierandel: 28,2 pst. Landbruks- og matdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Graminor utvikler og tester norske og utenlandske sorter som blir benyttet av norske matprodusenter. De norske sortene i vårhvete, havre og bygg har over 70 pst. markedsandel i Norge. Det er gjennomført godt foredlingsarbeid på disse artene gjennom mange år som gir gode resultater. Det er også gode resultater på potet og engvekster. All norsk frukt- og bærforedling utføres på Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger på oppdrag fra Graminor. Graminor har de siste årene hatt stabilt utenlandsk salg av norskutviklede plantesorter.
Ambisjoner, mål og strategier
Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Graminor skal bidra til økt matproduksjon basert på norske ressurser ved å drive sortsutvikling av plantemateriale som egner seg for norske vekstforhold på en bærekraftig måte. Et viktig delmål er å bidra til høyest mulig selvforsyningsgrad i Norge. Samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring er noe Graminor jobber aktivt med.
Graminors mål er å utvikle nye norske plantesorter og teste utenlandske plantesorter for bruk i Norge. Selskapet skal også produsere prebasis og delta aktivt i forskning og utvikling som bidrar til framgang i sortsutviklingen. Det er også et mål å være synlig og markedsorientert.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Gode markedsandeler for Graminor utviklede plantesorter solgt i Norge. | Korn: totalt over 50 % av såkorn solgt er Graminor sorter. Engvekster totalt over 50 % såfrø solgt er Graminor sorter. Potet: 25 % av sertifisert settepotet solgt er Graminor sorter | Markedsandeler: Bygg (6-rad): 96 % Havre: 85 % Vårhvete: 52 % Engvekster: 53 % Potet: 23 % | |
Effektiv drift | Graminor skal til enhver tid ha 1,5 % lavere sykefravær enn landsgjennomsnittet. | Sykefravær | 3,06 % | |
Graminor har en nullvisjon på skader og uhell relatert til arbeidet | 0 |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 79 | 80 |
Driftsresultat (EBIT) | -1,6 | 3,3 |
Resultat før skatt og minoritet | -1,4 | 3,2 |
Skattekostnad | -1,1 | -0,1 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -0,3 | 3,3 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 102 | 106,6 |
- Hvorav kontantbeholdning | 13,1 | 24,0 |
Sum egenkapital | 76,9 | 77,1 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 25,1 | 29,5 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 6,4 | 7,9 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Landbruksdirektoratet, Norges forskningsråd, Nordisk ministerråd | 36 | 35 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 83 | 85 |
Driftsmargin (EBIT) | -2 % | 4 % |
Egenkapitalandel | 75 % | 72 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -5 | 8,9 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -4 | -2,4 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 32 | 36 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 44 % | 44 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | - | - |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | - | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: |
Klimamål
Ikke oppgitt
Helse Midt-Norge RHF
Helse Midt-Norge sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Møre og Romsdal og Trøndelag. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Midt-Norge har hovedkontor i Stjørdal.
Styret: Odd Inge Mjøen (styreleder), Liv Stette (nestleder), Siri Forsmo, Steinar Kristoffersen, Arnhild Holstad, Lasse Alstad Berre, Jarle Holberg, Lindy Jarosch-von Schweder*, Anita Solberg*, Tore Brudeseth*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Stig Slørdahl
Revisor: BDO AS
Nettside:www.helse-midt.no
Foto: Nils Heldal
Viktige hendelser i 2022
- Helseplattformen ble satt i drift ved St. Olavs hospital.
- Sikkerhetspsykiatrien ble styrket med 14 nye lokale sikkerhetsplasser i regionen.
- Nytt regionalt logistikksenter ble satt i drift.
Statens eierskap
Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.
Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Helse Midt-Norge arbeider for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.
De sektorpolitiske målene oppfylles på de fleste områder, men året har vært preget av store utfordringer som har bidratt til redusert måloppnåelse. Ventetidene økte, men Helse Midt-Norge er likevel den regionen i landet med lavest ventetider. Måloppnåelsen har også gått ned innen fristbrudd og pakkeforløp for kreft.
Høyere sykefravær, rekrutteringsutfordringer på kritiske områder, utfordringer med utskrivningsklare pasienter i sykehusene som ikke overføres til kommunene, og større utfordringer enn forutsatt med innføring av Helseplattformen i regionens største helseforetak, St. Olavs hospital HF, har bidratt betydelig til utfordringene.
Ambisjoner, mål og strategier
Helse Midt-Norge RHF skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges. Helse Midt-Norges «Strategi 2030» definerer fire strategiske mål for å oppfylle dette: «vi skaper pasientenes helsetjeneste», «vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse», «vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell» og «vi er gode lagspillere». I tillegg har foretaket i 2022 utarbeidet ny regional utviklingsplan for perioden 2023-2026, med fem regionale hovedsatsingsområder: digitalisering for bedre tjenester og pasientmedvirkning, regionale fellesløsninger, bærekraft i personell og kompetanse, og sterkere samhandling.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp (hovedmål 3) | Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager. | Under 57 dager | 63 dager |
Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst. | 70 % | 68,4 % |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 26 982 | 25 521 |
Driftsresultat (EBIT) | 317 | 1 208 |
Resultat før skatt og minoritet | 414 | 1 218 |
Skattekostnad | -371 | 1 |
Minoritetsandel | -31 | -37 |
Resultat etter skatt og minoritet | 384 | 1 254 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 29 461 | 27 783 |
- Hvorav kontantbeholdning | 5 595 | 7 184 |
Sum egenkapital | 13 410 | 12 995 |
- Hvorav minoriteter | - | -86 |
Sum gjeld og forpliktelser | 16 052 | 14 788 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 6 675 | 6 309 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Andre helseregioner | 478 | 479 |
Kjøp: utskrivningsklare pasienter | 107 | 90 |
Kjøp: Felleskontrollerte virksomheter | 7 | 8 |
Tilskudd: Staten | 24 941 | 23 836 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 20 100 | 19 304 |
Driftsmargin (EBIT) | 1 % | 4,7 % |
Egenkapitalandel | 46 % | 47 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 1 009 | 1 837 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -3 498 | -2 383 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 22 198 | 21 596 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 63 % | 33 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 3 904 | 4 862 |
Scope 2 | 26 527 | 48 362 |
Scope 3 | 19 665 | 18 846 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, C og E* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).
Delmål:
- Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
- Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
- Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
- Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
- Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
- Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
- Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.
2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).
Helse Nord RHF
Helse Nord sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Nord-Norge og Svalbard. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Nord har hovedkontor i Bodø.
Styret: Renate Larsen (styreleder), Inger Lise Strøm (nest- leder), Kari Jørgensen, Svenn Are Jenssen, Henrik Olsen, Anne Husebekk, Rune Gjertin Rafaelsen, Martin Øien Jenssen*, Sissel Alterskjær*, Kari Marie Baadstrand Sandnes*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Marit Lind (konstituert administrerende direktør)
Revisor: BDO AS
Nettside:www.helse-nord.no
Foto: Helse Nord RHF
Viktige hendelser i 2022
- Oppdatert Regional utviklingsplan 2023-2038.
- Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om blant annet å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen i regionen.
- Etablert en felles satsing på miljø, med felles miljøstyringssystem og oppfølging.
Statens eierskap
Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.
Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Helse Nord arbeider målrettet for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.
Foretaksgruppen har vært, og er fortsatt, i en særlig krevende økonomisk situasjon. Dagens organisering og drift er ikke bærekraftig. Det jobbes med utforming og gjennomføring av vesentlige omstillinger for å ha bærekraftig drift.
Helseforetakene har jobbet målrettet med å ta igjen etterslep fra pandemien. Ventetid for mindre prioriterte tilstander er økt. Helse Nord har prioritert å styrke tilbudet til pasienter med psykisk lidelse og rusmisbruk, særlig barn og unge.
Ambisjoner, mål og strategier
Helse Nord RHF skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges.
Helse Nord iverksetter nasjonal helsepolitikk gjennom visjonen «Sammen om helse i nord» og strategien til Helse Nord for 2021-2024. Strategien viser hvilke tydelige strategiske grep Helse Nord vil prioritere. Dokumentet er overordnet og suppleres av delstrategier for spesifikke deler av virksomheten, regionale fagplaner og økonomisk langtidsplan.
Medisinsk-faglig, teknologisk og demografisk utvikling er viktige drivere for omstillingsbehovet. Hovedutfordringen er mangel på fagfolk. Foretaksgruppen må etablere en struktur og organisering som lar seg bemanne.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp (hovedmål 3) | Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager. | Under 68 dager | 69 dager |
Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst. | 70 % | 57,5 % |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 21 826 | 20 714 |
Driftsresultat (EBIT) | 103 | 28 |
Resultat før skatt og minoritet | 73 | -22 |
Skattekostnad | -0,5 | -0,1 |
Minoritetsandel | - | - |
Resultat etter skatt og minoritet | 74 | -22 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 22 703 | 21 758 |
- Hvorav kontantbeholdning | 1 377 | 1 709 |
Sum egenkapital | 11 539 | 11 465 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 11 164 | 10 293 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 6 617 | 5735 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 1 454 | 1 350 |
Tilskudd: Staten | 20 394 | 19 727 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 18 156 | 17 200 |
Driftsmargin (EBIT) | 0 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 51 % | 53 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 492 | 592 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -1 724 | -1581 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 19 287 | 19 010 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 56 % | 67 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 70 % | 70 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 3 967 | 2 413 |
Scope 2 | 23 566 | 38 538 |
Scope 3 | 33 253 | 27 969 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, C, E* |
** Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).
Delmål:
- Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
- Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
- Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
- Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
- Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
- Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
- Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.
2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).
Helse Sør-Øst RHF
Helse Sør-Øst sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Innlandet, Oslo, Vestfold, Telemark, Viken og Agder. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Sør-Øst har hovedkontor på Hamar.
Styret: Svein Ingvar Gjedrem (styreleder), Nina Tangnæs Grønvold (nestleder), Bushra Ishaq, Einar Lunde, Harald Vaagaasar Nikolaisen, Peder Kristian Olsen, Kristin Vinje, Irene Kronkvist*, Christian Grimsgaard*, Lasse Bent Sølvberg*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Terje Rootwelt
Revisor: PwC AS
Nettside:www.helse-sorost.no
Foto: Helse Nord RHF
Viktige hendelser i 2022
- Planlegging og gjennomføring av nødvendige investeringer og byggeprosjekter, blant annet nytt sykehus i Drammen, protonsenter og nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.
Statens eierskap
Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.
Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Helse Sør-Øst arbeider målrettet for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.
Luftveisinfeksjoner, høyt sykefravær og ekstraordinær prisvekst har preget aktiviteten og måloppnåelsen i 2022. Den økonomiske situasjonen er og har vært krevende, og det arbeides med tiltak for god økonomisk kontroll og styring på alle nivå i foretaksgruppen. Behovet for nyinvesteringer er stort. Riktig prioritering av investeringsprosjekter er viktig for å sikre kvalitet og bærekraft i pasientbehandlingen.
Ambisjoner, mål og strategier
Helse Sør-Øst skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges.
Helse Sør-Øst har i «Regional utviklingsplan 2040» fastsatt fire mål:
- Bedre helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialiserte helsetjenester
- Kvalitet i pasientbehandlingen og gode brukererfaringer
- Godt arbeidsmiljø for ansatte, utvikling av kompetanse og mer tid til pasientbehandling
- Bærekraftige helsetjenester for samfunnet
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp (hovedmål 3) | Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager. | Under 59 dager | 66 dager |
Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst. | 70 % | 70,5 % |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 101 311 | 95 861 |
Driftsresultat (EBIT) | 1 531 | 2 080 |
Resultat før skatt og minoritet | 1 684 | 2 084 |
Skattekostnad | 10 | 6 |
Minoritetsandel | - | 1 |
Resultat etter skatt og minoritet | 1 674 | 2 078 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 92 132 | 87 501 |
- Hvorav kontantbeholdning | 12 417 | 15 342 |
Sum egenkapital | 45 019 | 43 346 |
- Hvorav minoriteter | 12 | 12 |
Sum gjeld og forpliktelser | 47 112 | 44 155 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 17 221 | 14 991 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Staten | 91 863 | 83 246 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 62 240 | 58 337 |
Driftsmargin (EBIT) | 2 % | 2 % |
Egenkapitalandel | 49 % | 50 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 3 713 | 5230 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -9 261 | -7340 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 82 715 | 81 030 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 44 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 73 % | 73 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 13 628 | 44 743 |
Scope 2 | 85 939 | 158 917 |
Scope 3 | 42 696 | 1 144 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B,C,E* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).
Delmål:
- Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
- Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
- Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
- 4. Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
- Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
- Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
- Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.
2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).
Helse Vest RHF
Helse Vest sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Rogaland og Vestland. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Sør-Øst har hovedkontor i Stavanger.
Styret: Agnes Landstad (styreleder), Olin Johanne Henden (nestleder), Gunnar Berge, Anne Karin Hamre, Oddvar Martin Kaarbøe, Solfrid Borge, Tord Anton Haaland, Wenche Kristin Røkenes*, Geir Arne Sunde*, Linda Karin Gangstø*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Inger Cathrine Bryne
Revisor: BDO AS
Nettside:www.helse-vest.no
Foto: Helse Bergen
Viktige hendelser i 2022
- Psykisk helsevern er prioritert. Styrket tilbud for barn og unge og for sikkerhetspsykiatri.
- Byggeprosjektene, herunder nye Stavanger Sykehus, er i rute.
Statens eierskap
Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.
Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Helse Vest arbeider målrettet for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.
Koronapandemien har preget noe av aktiviteten i 2022, og gjennomsnittlig ventetid er fremdeles høyere enn i 2019. Den økonomiske situasjonen i 2022 var krevende for helseforetakene.
Ambisjoner, mål og strategier
Helse Vest skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges. I tillegg er det definert fem risikoområder som skal følges særlig opp i foretaksgruppen Helse Vest: legemiddelsikkerhet, vold og trusler mot ansatte, informasjonssikkerhet, ekstern turnover og uønsket variasjon.
Helse Vest sin virksomhetsstrategi, «Helse 2035», definerer strategiske mål for å oppfylle målene som er satt. Foretaket har i 2022 utarbeidet ny regional utviklingsplan for perioden fram mot 2035, med fire hovedsatsingsområder fremover:(i) pasienter, brukere og pårørende, (ii) medarbeidere og kompetanse, (iii) utvikling og (iv) samhandling. Det utarbeides en egen tiltaksplan som gjelder disse områdene.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp (hovedmål 3) | Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager. | Under 65 dager | 67 dager |
Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst. | 70 % | 70,1 % |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 35 597 | 33 697 |
Driftsresultat (EBIT) | 349 | 804 |
Resultat før skatt og minoritet | 417 | 845 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 416 | 845 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 40 444 | 37 356 |
- Hvorav kontantbeholdning | 4 868 | 6 356 |
Sum egenkapital | 18 740 | 18 324 |
Sum gjeld og forpliktelser | 21 704 | 19 032 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 13 070 | 10 737 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | |
Tilskudd: Staten | 33 665 | 32 075 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 31 810 | 29 061 |
Driftsmargin (EBIT) | 1 % | 2,4 % |
Egenkapitalandel | 46 % | 49 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 1 317 | 1 653 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -5 402 | -5 707 |
Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter | 2 597 | 3 386 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 30 455 | 32 075 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 43 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 77 % | 75 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 11 923 | - |
Scope 2 | 23 495 | - |
Scope 3 | 20 954 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B,C,E* |
* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).
Delmål:
- Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
- Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
- Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
- Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
- Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
- Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
- Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.
2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).
Innovasjon Norge
Innovasjon Norges lovfestede formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet forvalter bedriftsrettede ordninger på oppdrag fra flere departementer, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Selskapet ble opprettet i 2003 og har hovedkontor i Oslo, regionkontorer i hele landet og tilstedeværelse i 22 internasjonale markeder.
Styret: Gunnar Bovim (styreleder), Kristin Misund (nestleder), Merete Nygaard Kristiansen, Arvid Andenæs, Heine Østby, Kristine Falkgård, Kristine Nore, Arne Ingebrigtsen, Thomas Breen, Håkon Nyhus*, Mari Dorte J. Michaelsen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Håkon Haugli
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.innovasjonnorge.no
Foto: Tom Hansen, Innovasjon Norge
Viktige hendelser i 2022
- Styrket rollen som en sentral aktør innen grønn omstilling og innovasjon i næringslivet.
- Tydeliggjort rollen som offisiell organisasjon for handelsfremme (Trade Promotion Organisation) og spisset arbeidet med mobilisering av norsk næringsliv for internasjonale markedsmuligheter.
- Etablert Bionova, en ny satsing på bioøkonomi og klimatiltak for jordbruk, skogbruk og havbruk.
Statens eierskap
Staten er eier i Innovasjon Norge for å gi næringslivet et tilbud av bedriftsrettede ordninger som skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, herunder regionenes næringsmessige muligheter. Statens mål som eier er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet.
Statens eierandel: 51 pst. Nærings- og fiskeridepartementet Fylkeskommunenes eierandel: 49 pst.
Oppnåelse av statens mål
Selskapet ga tilsagn til næringslivet om totalt 3,9 mrd. kroner i tilskudd og 3,8 mrd. kroner i lån og garantier i 2022. Ni av ti bedrifter oppgir at Innovasjon Norges bidrag har vært utslagsgivende for igangsettelse av deres prosjekter. Målingene av innsatsen for 2022 indikerer at bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge hadde en årlig mervekst i salgsinntekter på 10,3 prosentpoeng, en årlig mervekst i verdiskaping på 8,6 prosentpoeng og en årlig mervekst i produktivitet på 3,6 prosentpoeng sammenlignet med bedrifter som ikke har fått støtte. Selskapet har i løpet av året gjennomført et omstillingsprogram med mål om effektivisering og en varig kostnadsbesparelse på 100 mill. kroner innen utgangen av 2024.
Ambisjoner, mål og strategier
Selskapets hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Hovedmålet skal nås gjennom delmålene flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Selskapets strategiske prioriteringer er:
- Bærekraftig vekst og eksport, bidra til et løft for norsk eksport og ta nye grønne verdikjeder ut i internasjonale markeder.
- Løse globale utfordringer gjennom å styrke taktskiftet på grønn og digital omstilling, og på endringskapasiteten i næringslivet.
- Gjennom sterke regionale partnerskap være en relevant sparringspartner og tilby nødvendig kompetanse og kapital i alle deler av landet.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Resultat 2022 (2021)* | |
---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Hovedmål: Utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter | Mervekst i salgsinntekter | 10,3 pst. p. (10,4) |
Mervekst i produktivitet | 3,6 pst. p. (4,0) | ||
Mervekst i verdiskaping | 8,6 pst. p. (9,0) | ||
Delmål 1: Flere gode gründere | Mervekst i salgsinntekter | 17,1 pst. p. (16,4) | |
Mervekst i produktivitet | 10,2 pst. p. (11,7) | ||
Mervekst i verdiskaping | 17,4 pst. p. (16,9) | ||
Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter | Mervekst i salgsinntekter | 6,7 pst. p. (6,7) | |
Mervekst i produktivitet | 2,0 pst. p. (2,1) | ||
Mervekst i verdiskaping | 5,3 pst. p. (5,3) | ||
Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer | Mervekst i salgsinntekter | 18,6 pst. p. (15,0) | |
Mervekst i produktivitet | 3,4 pst. p. (2,7) | ||
Mervekst i verdiskaping | 15,8 pst. p. (15,6) | ||
Effektiv drift | God balanse mellom formåls- og kostnadseffektivitet i løpende drift | Varig kostnadsbesparelse på 100 mill. kroner innen utgangen av 2024 | Pågående |
* Resultatene er estimater beregnet av Samfunnsøkonomisk analyse i 2022. Effektene estimeres ved å sammenlikne utviklingen hos Innovasjon Norges kunder med utviklingen i liknende foretak som ikke har fått støtte i den første treårsperioden etter at kundene fikk støtte. Beregningene er basert på regnskapstall for foretakene i perioden 2003–2021. Estimatet for delmål tre er basert på de tre første årene som foretakene deltar i nettverk og klyngemiljøer.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 1 313 | 1 301 |
Driftsresultat (EBIT) | 93 | 222 |
Resultat før skatt og minoritet | 95 | 229 |
Skattekostnad | - | - |
Minoritetsandel | - | - |
Resultat etter skatt og minoritet | 95 | 229 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 29 016 | 30 137 |
- Hvorav kontantbeholdning | 9 992 | 10 865 |
Sum egenkapital | 1 602 | 1 602 |
- Hvorav minoriteter | - | - |
Sum gjeld og forpliktelser | 27 415 | 28 535 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 17 590 | 17695 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | - | - |
Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet | 1 202 | 1 248 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 138 | 222 |
Utbytteandel | 145,3 % | 96,9 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 108,5 % | 98,5 % |
Utbytte til staten | 125 | 203 |
Tilbakebetaling av kapital | - | - |
Kapitalinnskudd fra staten | - | - |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 19 192 | 19 297 |
Driftsmargin (EBIT) | 7 % | 17 % |
Egenkapitalandel | 6 % | 5 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -732 | 1 678 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -36 | -30 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 708 | 749 |
Andel ansatte i Norge | 81 % | 85 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 55 % | 56 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)* | ||
Scope 1 | 8 | - |
Scope 2** | 996 | - |
Scope 3 | 2 597 | - |
Det rapporteres på følgende kategorier i scope 3 | B, D*** | - |
* Basert på oppdaterte tall pr. 14. april 2023.
**Det er benyttet markedsbasert CO2-faktor for europeisk produsert elektrisitet.
***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Kimen Såvarelaboratoriet AS
Kimen Såvarelaboratoriet (Kimen) er Norges kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalyser, og er nasjonalt referanselaboratorium for såvareanalyser. Virksomheten har eksistert i over 130 år og ble omorganisert til aksjeselskap i 2004. Laboratoriet er akkreditert av ISTA (International Seed Testing Association) for analyse av spireevne, sunnhet, renhet og vannbestemmelse i alle såvarer aktuelle for offentlig sertifisering. Kimen har hovedkontor i Nordre Follo, Viken.
Styret: Kåre Oskar Larsen (styreleder), Arnfinn Sjøseth (nestleder), Birgitte Henriksen, Jon Atle Repstad, Jostein Fjeld, Henriette L. Røed*
*valgt av de ansatte
Daglig leder: Kjetil Randem
Revisor: Mazars
Nettside: www.kimen.no
Foto: Eivind Meen
Statens eierskap
Staten er eier i Kimen for å opprettholde et nasjonalt kompetansesenter innen såvarekvalitet og såvareanalyse i Norge. Statens mål som eier er mest mulig effektive såvareanalyser og -tjenester av høy kvalitet. Virksomhet i konkurranse med andre skal drives med samme mål som statens overordnede mål som eier i selskaper som primært opererer i konkurranse med andre selskaper (kategori 1).
Statens eierandel: 51 pst. Landbruks- og matdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet leverte i 2022 det omfang og kvalitetsnivå av analyser og tjenester som har blitt etterspurt. Laboratoriet mottok i alt 10 597 prøver og utførte 25 636 enkeltanalyser, en reduksjon i antall analyser fra 2021 på 3,7 pst. Produksjonen ble utført med om lag samme antall årsverk som 2021. Det har i 2022 vært en høyere andel ansatte under opplæring, det påvirker effektiviteten. Salg av andre tjenester som prøvetakerkurs, kontrollfeltarbeid og vekstkontroll ble gjennomført som planlagt, og var omtrent på samme nivå som 2021.
Ambisjoner, mål og strategier
Kimens mål er å være nasjonalt kompetansesenter og referanselaboratoriet innen såvarekvalitet og såvareanalyse, slik at Norges selvforsyningsgrad av såvarer opprettholdes. Kimen skal bidra til at kjemisk behandling av såvarer ikke er høyere enn nødvendig, og være faglig relevant for såvareforretninger, brukere av egen såvare, offentlig forvaltning og landbruksrådgivning. Selskapet har som ambisjon å være en relevant analyseaktør for forskningsmiljøene og øke antall forskningsanalyser.
Utvalgte punkter fra Kimens strategiplan for 2021–2025:
- Levere analyser og tjenester av høy kvalitet
- Prioritere investeringer i ny teknologi og nye metoder
- Utvikle og rasjonalisere metodikk og arbeidsprosesser
- Delta i faglige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt
- Ha høy bevissthet rundt miljø og bærekraft i alle laboratoriets aktiviteter
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Opprettholde nasjonalt kompetansesenter og fagmiljø innen såvareanalyser | Akkreditering gitt av ISTA | Re-akkreditering | Re-akkreditert for 3 år |
Deltagelse i faglige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt | Delta på relevante arenaer | Lavere deltagelse enn ønsket pga. pandemi (tilsvarende i 2021) | ||
Levere analyser av høy kvalitet | Overall ranking for ISTA-ringtester (snitt av seks siste tester)* | Inneha karakter A for alle Overall rankings | Karakter for alle Overall rankings: A (A) | |
Effektiv drift | Opprettholde analyseaktivitet uten økning i årsverk | Antall analyser pr. totalt antall årsverk | Likt som 2021 | 1 349** (1 404) |
*Ringtest i sunnhetsanalyser er ikke inkludert, pga begrenset antall ringtester.
** Det har i 2022 vært en høyere andel ansatte under opplæring, det påvirker effektiviteten. Presisjonen til indikatoren er under utvikling.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 13,8 | 14,2 |
Driftsresultat (EBIT) | 1,1 | 0 |
Resultat før skatt og minoritet | 1,1 | 0 |
Skattekostnad | 0,2 | 0 |
Minoritetsandel | - | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -0,85 | 0 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 12,8 | 13,4 |
- Hvorav kontantbeholdning | 8,1 | 8,7 |
Sum egenkapital | 9,8 | 10,6 |
- Hvorav minoriteter | - | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 3 | 2,8 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Mattilsynet | 0,8 | 4 |
Tilskudd: Mattilsynet | 3,6 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 9,8 | 11 |
Driftsmargin (EBIT) | 8 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 77 % | 79 % |
Netto kontantstrøm fra drift | - | - |
Netto kontantstrøm fra investeringer | - | - |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 21 | 19 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 60 % | 60 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 90 % | 90 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | - | - |
Scope 2 | 2,3 | - |
Scope 3 | - | - |
Klimamål
Ikke oppgitt
Kings Bay AS
Kings Bay eier og har ansvaret for drift og utvikling av infrastrukturen i Ny-Ålesund. Driften omfatter blant annet innkvartering, bespisning, organisering av flytransport, sjøvertstjenester, beredskap, verkstedtjenester samt vann- og elektrisitetsforsyning. Ti forskningsmiljøer fra ulike nasjoner er fast etablert i Ny-Ålesund, ca. 20 ulike forskningsmiljøer har hvert år forskningsprosjekter i og rundt Ny-Ålesund. Selskapet har hovedkontor i Ny-Ålesund.
Styret: Tor Instanes (styreleder), Widar Salbuvik (nestleder), Ellen Langeggen, Harald Bentz Høgseth, Elin Bang Tverfjeld
Daglig leder: Lars Ole Saugnes
Revisor: BDO AS
Nettside:www.kingsbay.no
Foto: Hanne Karin Tollan
Viktige hendelser i 2022
- Tilstandsvurdering av sju fredede bygg er gjennomført. Det er også gjennomført tilstandsvurdering av fem nyere bygg, framhevet i Riksrevisjonens rapport om svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer (dokument 3:2 (2021-2022)).
- Kings Bay har forhandlet frem en ny flytransportavtale med Lufttransport FW AS som skal gjelde fra 1. august 2024 til 1. august 2030.
Statens eierskap
Staten er eier i Kings Bay for å ha en norsk forskningsstasjon i Ny-Ålesund for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid i verdensklasse som bidrar til å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er mest mulig effektiv drift, vedlikehold og utvikling av selskapets eiendom, bygningsmasse og infrastruktur for å tilrettelegge for Ny-Ålesund forskningsstasjon som en norsk plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid i verdensklasse.
Statens eierandel: 100 pst. Klima- og miljødepartementet
Oppnåelse av statens mål
Bygningsmassen i Ny-Ålesund er hardt rammet av klimaendringer og tining av permafrost. Som ledd i selskapets arbeid med å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse av svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer (dokument 3:2 (2021–2022)) har selskapet foretatt tilstandsvurdering av sju fredede bygg og fem nyere bygg. Kings Bay har forhandlet frem en ny flytransportavtale med Lufttransport FW AS som skal gjelde fra 1. august 2024 til 1. august 2030. Antall forskerdøgn ble 13 906, som er opp mot nivået i 2019.
Ambisjoner, mål og strategier
Ny-Ålesund er lett tilgjengelig med unikt og uberørt miljø og kulturarv, og er et viktig referanseområde for å observere effekten av klimaendringer. Selskapets strategi er å være en tilrettelegger for verdensledende forskning innen naturvitenskap og forskningsstyrt kulturminneforvaltning. Kings Bay skal legge til rette for felles infrastruktur og tematiske sentre i tråd med vedtatte mål i forskningsstrategien for Ny-Ålesund. Selskapet arbeider for økt tilstedeværelse av norske forskere i Ny-Ålesund. Selskapet jobber med å videreutvikle samfunnet for alternative energikilder og reduserte utslipp.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Effektiv drift, vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom og bygningsmasse | Ny arealplan for Kings Bays eiendom | Målet er nådd når arealplan er godkjent av Sysselmester | Planprogram er utarbeidet, konsekvensvurderinger er i hovedsak ferdigstilt, og utkast til arealplandokument er klart |
Gjennomføre tilstandsvurdering og etablere system for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, utstyr og teknisk infrastruktur | Målet er nådd når det er etablert et FDVU-system, gjennomført tilstandsvurdering av utvalgte bygg i aktiv bruk og data er registrert i systemet | FDVU-system er anskaffet, opplæring er gjennomført, og systemet er klart til bruk | ||
Effektiv, klimavennlig og driftssikker infrastruktur | Ny transportavtale fly | Målet er nådd når transportavtale er underskrevet | Kontrakt er fremforhandlet og godkjent av styret | |
Legge til rette for tematiske sentre knyttet til prioriterte områder med utstyr for felles bruk | Status og utvikling av felles forskningsinfrastruktur | Målet er nådd når en oversikt over dagens status, utfordringer og muligheter for felles forskningsinfrastruktur foreligger og prioriteringer for videre satsing er foretatt | Overordnet tilstand på felles forskningsinfrastruktur er beskrevet | |
Foretrukne arktiske forskningsstasjon med fornøyde kunder | Antall forskerdøgn for utenlandske og norske forskere | >= 15 155 (antall forskerdøgn i 2019) | 13 906 |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 103 | 82,2 |
Driftsresultat (EBIT) | -0,2 | -0,1 |
Resultat før skatt og minoritet | -0,3 | -0,4 |
Skattekostnad | 0 | -0,1 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -0,3 | -0,3 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 39,4 | 35,9 |
- Hvorav kontantbeholdning | 10,7 | 13,3 |
Sum egenkapital | 21,7 | 22 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 17,6 | 13,9 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 1,8 | 3,6 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Klima og miljødepartementet | 43,9 | 56,6 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 23,5 | 26 |
Driftsmargin (EBIT) | 0 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 55 % | 61 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -0,7 | -10,2 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -17,9 | -27,4 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 27 | 29 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 60 % | 60 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 44 % | 48 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 3 203 | 3 194 |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | 173 | 144 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A* |
* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Nationaltheatret AS
Nationaltheatret er en av landets fem nasjonale scenekunstinstitusjoner og har som formål å produsere og formidle scenekunst av høy kvalitet til et bredt og sammensatt publikum. Teatret ble etablert i 1899, og staten ble eier i 1972. Nationaltheatret er lokalisert i Oslo.
Styret: Gisele Marchand (styreleder), Olav H. Selvaag, Asta Busingye Lydersen, Henrik Helliesen Langeland, Vincent Mrimba, Julie Andersland, Lena Kristin Ellingsen*, Hanne Marte F. Griffiths*, Øyvind Wangensteen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Kristian Seltun
Revisor: BDO AS
Nettside:www.nationaltheatret.no
Foto: Erika Hebbert
Viktige hendelser i 2022
- Full gjenåpning etter pandemien.
- Kultur- og likestillingsministeren lanserte idéen om et moderne teater på Tullinløkka som erstatning for Amfiscenen og Malersalen på Johanne Dybwads plass som Nationaltheatret mister ifm. oppussingen av dagens teater.
- Utdeling av Den internasjonale Ibsenprisen til Back to back Theatre fra Australia.
Statens eierskap
Staten er eier i Nationaltheatret for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.
Statens eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
I løpet av 2022 kom teatret endelig ut av pandemien og kunne etter hvert la et rikholdig og bredt sammensatt program utfolde seg på teatrets scener. Med teatersalene åpne, kunne Nationaltheatret tilby det spennet av klassikere og samtidsdramatikk som publikum forventer av teatret.
Ambisjoner, mål og strategier
I påvente av teatrets rehabilitering er det de siste årene etablert en ny scene på Løren. Teatret har dessuten planlagt stedsspesifikke produksjoner. Disse tiltakene skal kompensere for manglende scenekapasitet når teatret må være ute av hovedhuset pga. rehabiliteringen, som opprinnelig skulle starte i 2022. Når teatret nå skal fortsette å spille teater på Johanne Dybwads plass, må det avklares hvilke scener teatret skal vise forestillinger på i tiden fram til utflyttingen. Dette må også ses i sammenheng med samarbeidsprosjekter teatret skal ha med nasjonale og internasjonale partnere, blant andre Festspillene i Bergen og tyske Ruhrtriennale.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Scenekunst av høy kvalitet for et bredt publikum | Antall forestillinger | 661 | 670 (285) |
Antall publikum | 157 493 | 157 156 (50 818) | ||
Antall formidlingsarrangementer (inkl. digitale) | 300 | 364 (364) | ||
Antall publikum på formidlingsarrangementer (inkl. digitale) | 30 000 | 23 564 (31 081) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 326 | 280 |
Driftsresultat (EBIT) | -5,4 | 2,9 |
Resultat før skatt og minoritet | -5,4 | 2,9 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -5,4 | 2,9 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 133 | 132 |
- Hvorav kontantbeholdning | 44,7 | 44,4 |
Sum egenkapital | 7,2 | 7,9 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 126 | 124 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartmentet | 246 | 247 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 7,2 | 8 |
Driftsmargin (EBIT) | -1,7 % | 1,0 % |
Egenkapitalandel | 5,4 % | 6,0 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 4,7 | -5,7 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -12,7 | -37,5 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 366 | 324 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 67 % | 60 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 55 % | 52 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 3,4 | - |
Scope 2* | 31,3 | 31,3 |
Scope 3** | 155,5 | 69,9 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, C, D*** |
*Lokasjonsbaserte tall.
**Økning skyldes økt reiseaktivitet, som var kunstig lav under pandemien.
***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Nofima AS
Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som vektlegger praktisk anvendelse av forskningsresultatene. Selskapet bidrar til at ny forskningsbasert kunnskap og ideer med kommersielt potensial skaper arbeidsplasser gjennom bærekraftig produksjon, nye produkter og tjenester. Nofima forsker basert på oppdrag fra akvakulturnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, leverandørindustri, fôrleverandør- og ingrediensindustrien samt offentlig forvaltning. Selskapet ble etablert i 2008. Nofima har hovedkontor i Tromsø.
Styret: Thomas Henning Farstad (styreleder), Eirik Selmer-Olsen (nestleder), Marianne Synnes Emblemsvåg, Tine Anette Grytnes Laskerud, Edel Storelvmo, Cathrine Kure Finne*, Gøril Voldnes*, Bjørn Tore Rotabakk*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Øyvind Fylling-Jensen
Revisor: Deloitte AS
Nettside: www.nofima.no
Foto: Jan Inge Haga
Viktige hendelser i 2022
- Tildelt en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter.
- Styret har revidert selskapets strategi.
Statens eierskap
Staten er eier i Nofima for å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien, på områder markedet ikke finansierer og som er viktige for samfunnet. Statens mål som eier er høyest mulig verdiskaping av selskapets forskningsaktivitet.
Statens eierandel: 56,8 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Det overordnede målet for Nofima er å bidra til bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressurser fra hav og land. Nofimas forskning bidrar til at konkurransekraften i norske matproduserende næringer drives i en mer bærekraftig retning. Nofima er ansett som en god forskingspartner og har i 2022 blitt valgt som forskningspartner i mange nye prosjekter. Matindustrien deltar i over 80 pst. av selskapets prosjekter.
Ambisjoner, mål og strategier
Nofima har en visjon «Bærekraftig mat til alle», et klart definert samfunnsoppdrag og et klart mål om å være et ledende forskningsinstitutt i deres sektor. Selskapet har bred kompetanse innen de fleste av områdene knyttet til matsystemene og et godt utgangspunkt for å ta en sterk posisjon. Selskapets strategiske utviklingsområder er god innsikt i og forståelse av matsystemer, utvikle en tilpasningsdyktig organisasjon med rask og riktig respons på nye forsknings- og innovasjonsbehov og være en synlig og nyttig samfunnsaktør.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Forskning og innovasjon som øker næringens konkurransekraft ved at resultatene tas i bruk og skaper verdi | Publikasjonspoeng per forsker | > 0,7 | 0,78 (1,32) |
Delta i SFI prosjekter | > 3 | 3 (3) | ||
Nasjonale oppdragsinntekter % av omsetning | > 30 % | 36 % (34 %) | ||
Deltakelse i EU prosjekter | > 25 | 21 (22) | ||
Forskningsinfrastruktur som er tilgjengelig for å løse næringslivets utfordringer | Investering i forskningsinfrastruktur % av netto omsetning | > 3,5 % | 4,4 % (7,6 %) | |
Drift av bygninger i % av netto inntekter | < 15 % | 13,5 % (11,7 %) | ||
Økt tillit til forskning | Nasjonale medieoppslag | > 1 500 | 2 030 (1 688) | |
Effektiv drift | Levere forskning av høy kvalitet og relevans | Dr. grader i % av forskere | > 80 % | 81 % |
Fakturerte timer/FoU årsverk | > 1 140 | 1 103 (1 157) | ||
Satse på framtidige relevante områder, metoder og teknologier | Driftsresultat % | > 0 | -4,1 % (0,2 %) | |
EK andel % | > 40 % | 40 % (45 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 707 | 677 |
Driftsresultat (EBIT) | -23,4 | 1,1 |
Resultat før skatt og minoritet | -21,7 | 1,7 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -21,7 | 1,7 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 483 | 480 |
- Hvorav kontantbeholdning | 87 | 216 |
Sum egenkapital | 195 | 217 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 288 | 264 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Klima og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet | 9 | 0 |
Tilskudd: Nærings-og fiskeripartementet | 97,2 | |
Tilskudd: Norges forskningsråd | 266 | |
Tilskudd: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) | 82,3 | |
Tilskudd: Forskningsmidler over jorbruksavtalen (JA) | 3,7 | |
Tilskudd: Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) | 76 | |
Tilskudd: Regionale forskningsfond | 6,6 | |
Tilskudd: EU rammeprogram | 24,6 | |
Tilskudd: Forskningsmidler fra kommuner og Fylkeskommuner | 0,2 | |
Tilskudd Forskningsmidler fra nordiske institusjoner | 0,4 | |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 195 | 217 |
Driftsmargin (EBIT) | -3 % | 0,2 % |
Egenkapitalandel | 40 % | 45 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -46 | 6 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -83 | 73 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 397 | 393 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 44 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 60 % | 59 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)* | ||
Scope 1 | - | - |
Scope 2 | - | - |
Scope 3 | - | - |
*Ikke tilgjengelig.
Klimamål
Nofima har ved utgangen av 2022 startet arbeidet med kartlegging og utarbeidelse av klimaregnskap. Målestningen er at det for 2023 kan rapporteres utslipp med 2023 som basisår for mål og tiltak.
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS
Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM) er et nordisk samarbeidsorgan for dentale biomaterialer. Selskapets virksomhet innenfor forskning, materialprøving, standardisering og forskningsbasert opplysningsvirksomhet er rettet mot tannhelsetjenesten og helsemyndigheter i de nordiske landene. NIOM bidrar til at pasienter i nordiske land får sikre og velfungerende biomaterialer. Virksomheten ble grunnlagt i 1972 som institutt underlagt Nordisk ministerråd og ble omdannet til aksjeselskap i 2009. NIOM har hovedkontor i Oslo.
Styret: Helge Tennebø (styreleder), Jon Harald Kaspersen (nestleder), Ellen Berggreen, Pål Barkvoll, Kristine Blanch, Merja Auero, Maiana Näslund Blixt, Tina Strømdahl Wik, Helga Ágústsdóttir, Sebastian Schlafer
Administrerende direktør: Jon Einar Dahl
Revisor: KPMG AS
Nettside:www.niom.no
Foto: Britt K. Andersen
Viktige hendelser i 2022
- 50 års jubileum.
Statens eierskap
Staten er eier i NIOM for å sikre nordisk innflytelse i styringen av selskapet. Statens mål som eier er å bidra til best mulig kvalitet og pasientsikkerhet i bruk av tannbehandlingsmaterialer i Norden.
Statens eierandel: 49 pst. Helse- og omsorgsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet leverte i 2022 30 skriftlige publikasjoner og 23 kurs og foredrag. Effektiviteten i selskapet var 1,2 skriftlige publikasjoner og 0,9 kurs og foredrag pr. årsverk fast ansatt i 2022. Gjennomsnittlig oppnåelse av selskapets sektorpolitiske mål de siste fem årene har vært 32 skriftlige publikasjoner og 24 kurs og foredrag. Effektiviteten i selskapet de siste fem årene har i snitt vært 1,4 skriftlige publikasjoner og 1,1 kurs og foredrag pr. årsverk.
Ambisjoner, mål og strategier
NIOM ambisjon er å være et nordisk kompetansesenter for dentale og medisinske biomaterialer. Vårt samfunnsmål er å bidra til trygge og velfungerende biomaterialer for den nordiske befolkningen.
NIOMs mål er
- å være et ressurssenter for helsepersonell
- å bistå nordiske myndigheter og offentlige instanser med faglig råd om dentale og medisinske biomaterialer
- å være en attraktiv samarbeidsarena for forsknings- og innovasjonsmiljøer
- å være en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv organisasjon
Disse mål nås gjennom
- å øke kunnskapen om dentale biomaterialer
- ha fokus på nye materialer og metoder
- økt samarbeid i Norden og internasjonalt
- å delta i internasjonal standardiseringssamarbeid
- å være en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv organisasjon
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Kvalitet og pasientsikkerhet i bruk av tannbehandlingsmaterialer i Norden | Standardisering | Deltagelse i 2 tekniske komiteer | Deltagelse i 2 (2) tekniske komiteer |
Forskning | 15 forskningsartikler | 18 (21) forskningsartikler | ||
Effektiv drift | God utnyttelse av ressurser gjennom hensiktsmessig instrumentpark | Publikasjoner, kurs og foredrag pr. årsverk | 1,5 publikasjoner, kurs og foredrag pr. årsverk | Effektiviteten i selskapet de siste fem årene har i snitt vært 1,4 skriftlige publikasjoner og 1,1 kurs og foredrag pr. årsverk |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 42 | 41 |
Driftsresultat (EBIT) | -3 | 0 |
Resultat før skatt og minoritet | -3 | 0 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | ||
Resultat etter skatt og minoritet | -3 | 0,1 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 24,1 | 26,9 |
- Hvorav kontantbeholdning | 12,7 | 11,4 |
Sum egenkapital | 16 | 18,8 |
Sum gjeld og forpliktelser | 8,1 | 8,1 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | |
- Hvorav rentebærende gjeld | ||
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet | 28,4 | 27,6 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 16 | 19 |
Driftsmargin (EBIT) | -7 % | 0 % |
Egenkapitalandel | 66 % | 70 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 0 | - |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 0 | - |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 33 | 28 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 66 % | 66 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 61 % | 64 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 2 690 | - |
Scope 3 | 23 460 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B* |
* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Redusere scope 2 med 20 pst. fra 2022. Innkjøp av klimakvoter for å redusere utslipp i scope 3, kategori B med 20 pst. sammenlignet med 2022
Norfund
Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Selskapet investerer risikokapital i privat sektor i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig og lønnsom virksomhet. Norfund forvalter også Klimainvesteringsfondet, som investerer i fornybar energi i utviklingsland som i dag har høye klimagassutslipp. Overskudd i porteføljen blir reinvestert. Selskapet ble opprettet i 1997. Norfund har hovedkontor i Oslo.
Styret: Olaug Svara (styreleder), Tove Stuhr Sjøblom, Vidar Helgesen, Jarle Roth, Brit Rugland, Martin Skancke, Åslaug Haga, Karoline Teien Blystad*, Lasse Nergaard*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Tellef Thorleifsson
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.norfund.no
Foto: Sala photo
Statens eierskap
Staten er eier i Norfund for å ha et målrettet virkemiddel som kan utvikle levedyktig og lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland som ellers ikke ville bli igangsatt som følge av høy risiko. Statens mål som eier er å stimulere til høyere sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland. Norfund forvalter også Klimainvesteringsfondet, hvor statens mål er størst mulig reduksjon eller unngåelse av klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland.
Statens eierandel: 100 pst. Utenriksdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Pandemi og sjokkene i verdensøkonomien som følge av Russlands invasjon av Ukraina preget Norfunds markeder i 2022. Til tross for dette investerte Norfund 6,5 mrd. kroner i nye og eksisterende virksomheter. Det ble skapt anslagsvis 24 500 nye jobber i Norfunds porteføljeselskaper i 2022. Avkastningen (IRR) var 5,1 pst. (i investeringsvaluta).
Det er satt mål for Norfunds utviklingsmandat for strategiperioden 2019-2022 som rapporteres aggregert. De fleste av målene i perioden er nådd. Det er også satt mål for Klimainvesteringsfondet for strategiperioden 2022-2026.
Ambisjoner, mål og strategier
Norfund er statens viktigste redskap for å styrke privat sektor i utviklingsland. Norfunds formål følger av Norfundloven og er: «å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland». Klimainvesteringsfondets formål er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Norfund følger internasjonale standarder for ansvarlig virksomhet, særlig IFCs Performance Standards. I tillegg er viktige retningslinjer og initiativer 2X Challenge på likestilling, TCFD på klima, Operating Principles for Impact Management og samarbeidet med øvrige utviklingsfinansinstitusjoner gjennom paraplyorganisasjonen EDFI.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Bidra til bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland* | Avkastning i investeringsvaluta | 5,1 % (1,5%) | |
Investeringer i Afrika sør for Sahara | > 50 % av porteføljen | 63 % (65 %) | ||
Investeringer i de minst utviklede landene | > 33 % av porteføljen | 37 % (40 %) | ||
Andel egenkapital-investeringer | > 70 % av alle investeringer | 74 % (75 %) | ||
Total antall jobber i porteføljeselskapene | 514 000 (451 000) | |||
Nye husholdninger med tilgang til elektrisitet | 1,5 mill. (2019-2022 mål) | 7,7 mill. 2019-2022 (5,7 mill. 2019-2021) | ||
Ny kapasitet finansiert | 5 GW (2019-2022 mål) | 5,3 GW 2019-2022 (3,8 GW 2019-2021) | ||
Økt utlån til kunder | 130 mrd. NOK (2019-2022 mål) | 195,9 mrd. kr. 2019-2022 (106 ,9 mrd. kr. 2019-2021) | ||
Bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp** | Estimerte ex ante unngåtte klimagassutslipp*** | 14 mill. tonn CO2 ekvivalenter (2022-2026 mål) | 6,2 mill. tonn CO2 ekvivalenter | |
GW ny fornybar energi finansiert | 9 GW (2022-2026 mål) | 2,4 GW | ||
Effektiv drift | Mer effektiv drift over tid enn gj. av sammenlignbare institusjoner | Operasjonelle kostnader som andel av kapital under forvaltning | Under snitt | Under snitt |
* Mål, indikatorer og resultater knyttet til Norfunds utviklingsmandat.
** Mål, indikatorer og resultater knyttet til Klimainvesteringsfondet forvaltet av Norfund.
*** Estimater med utgangspunkt i finansiert kapasitet (2022) og i henhold til den harmoniserte IFI tilnærmingen «GHG Accounting for Grid Connected Renewable Energy projects».
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 1 070 | 5 992 |
Driftsresultat (EBIT) | 1 303 | 5 528 |
Resultat før skatt og minoritet | 2 251 | 5 823 |
Skattekostnad | -8 | -8 |
Resultat etter skatt og minoritet | 2 243 | 5 815 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 37 433 | 32 514 |
- Hvorav kontantbeholdning | 5 500 | 4 238 |
Sum egenkapital | 37 078 | 32 139 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 366 | 375 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Utenriksdepartementet | 2678 | 1 678 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 37 078 | 32 139 |
Driftsmargin (EBIT) | 122 % | 92 % |
Egenkapitalandel | 99 % | 99 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 1 974 | -2 137 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -3 405 | 1 768 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 127 | 111 |
Andel ansatte i Norge | 70 % | 68 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 43 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 48 % | 52 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 22,2 | 25,7 |
Scope 3 | 761 | 185 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, D* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
I 2023 vil Norfund definere kvantitiative mål for reduksjon av utslipp fra egen virksomhet på kort og lang sikt.
2050: Mål om at investeringsporteføljen skal være netto null (scope 3 - financed emissions).
Norges sjømatråd AS
Norges sjømatråd (Sjømatrådet) skal fremme verdien av norsk sjømat gjennom markedsføring, arbeid med markedsinformasjon, markedsadgang, PR/informasjon og beredskap. Selskapet skal søke å utvikle nye og etablerte markeder samt fremme og trygge omdømmet til norsk sjømat. Selskapet ble opprettet i 1991 og har hovedkontor i Tromsø.
Styret: Marianne Johnsen (styreleder), Amund Drønen Ringdal (nestleder), Solveig Strand, Trond Tuvstein, Knut Helge Vestre, Anne Hilde Midttveit, Aino Kristin Lindal Olaisen, Jan Eirik Johnsen*, Ørjan Kjærvik Olsen*, Trine Horne*
*Valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Christian Chramer
Revisor: KPMG AS
Nettside:www.seafood.no
Foto: Norges sjømatråd
Viktige hendelser i 2022
- Sjømateksporten passerte 150 mrd. kroner, en økning på 25 pst. fra året før. Næringen har befestet sin posisjon som Norges nest største eksportnæring.
- For første gang ble det eksportert norsk laks for over 100 mrd. kroner. Sjømatrådets undersøkelser viser at norsk laks er verdens mest populære matfisk.
- Sjømatrådet gjennomførte aktiviteter i 27 land.
Statens eierskap
Staten er eier i Norges sjømatråd for å legge til rette for felles markedsføring, markedsinnsikt og markedsadgang som skal bidra til økt volum og større inntekter fra eksport av norsk sjømat. Statens mål som eier er å maksimere eksportverdien av norsk sjømat.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Sjømatrådet jobber systematisk med å dokumentere hvordan markedsarbeidet skaper merverdi for norske sjømateksportører. Dette gjøres ved å analysere markedsarbeidets effekt på verdien av sjømateksporten generelt, og av enkeltkampanjer særskilt. Selskapet benytter ekstern bistand for å analysere resultatoppnåelsen. Resultatene av markedsføringskampanjene varierer mellom marked og produkt, men det er godt dokumentert at Sjømatrådets kampanjer gir økt eksportvolum og bedre priser for norsk sjømat.
Ambisjoner, mål og strategier
Sjømatrådet har som hovedmål å øke eksportverdien av norsk sjømat. Dette er knyttet til å endre holdninger hos forbrukerne slik at de foretrekker norsk sjømat, samt bidra til langsiktig vekst i etterspørselen gjennom at flere kjøper produktene og/eller at de som kjøper produktene i dag kjøper dem oftere. Sjømatrådet jobber tett med norske sjømatbedrifter og med Team Norway utenlands for å bidra til at norsk sjømat blir foretrukket i markedene.
Bærekraft har vært og er en viktig pilar i markedsføringen av norsk sjømat, og Sjømatrådet arbeider for å tydeliggjøre sjømatens rolle i arbeidet med grønn omstilling.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Øke verdien av norsk sjømat | Avkastning på enkeltkampanjer (ROI) | > 50 % | Spania (torsk/skrei): 1 700 %* Tyskland (laks): 5 %** |
Høy tilfredshet i sjømatnæringen for Sjømatrådets markedsarbeid og tjenester | Næringen vurderer Sjømatrådets arbeid som «viktig» og «svært viktig» for norsk sjømatnæring på spørreundersøkelse | Maksimere | 85 % (87 %) *** | |
Effektiv drift | Høyst mulig andel av markedsavgiften benyttes til formåls- investeringer | Andel administrasjonskostnader | Minimere | 6,1 % (7,6 %) |
* Målingene ble gjennomført av Kantar.
** Målingen ble gjennomført av GfK.
*** Målingen ble gjennomført av Ipsos.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 578 | 467 |
Driftsresultat (EBIT) | 8,6 | 28,5 |
Resultat før skatt og minoritet | 11,5 | 31,2 |
Skattekostnad | 0 | |
Resultat etter skatt og minoritet | 11,5 | 31,2 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 436 | 420 |
- Hvorav kontantbeholdning | 108 | 125 |
Sum egenkapital | 317 | 305 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 120 | 115 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet | 7,2 | 4,6 |
Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet | 1 | 1 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 316 | 305 |
Driftsmargin (EBIT) | 1,5 % | 6,1 % |
Egenkapitalandel | 73 % | 73 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 13,2 | 1,2 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -27,5 | -2 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 73 | 72 |
Andel ansatte i Norge | 70 % | 69 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 29 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 49 % | 49 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 0 | 0 |
Scope 3 | 361 | 91 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, F* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Norid As
Norid er registerenheten for de norske landkodetoppdomenene .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), og tildeler, administrerer og registrerer domenenavn under disse toppdomenene på grunnlag av overenskomst med den internasjonale forvalter av toppdomener og innenfor rammene av gjeldende rett. Det er kun .no-domenet som er åpent for registreringer. Norid forvalter registreringstjenesten og navnetjenesten for toppdomenene. Selskapet ble opprettet i 2003 og hovedkontoret ligger i Trondheim.
Styret: Tor Holmen (styreleder), Hanne Krüger, Einar Lunde
Administrerende direktør: Hilde Thunem
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.norid.no
Foto: Kristoffer Wittrup
Viktige hendelser i 2022
- Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa medførte økt beredskap og et sterkt fokus på å holde oppe normalt tjenestenivå.
- Selskapet oppnådde en ISO 27001-sertifisering, en internasjonal standard for informasjonssikkerhet, som omfatter alle tjenester, systemer, lokasjoner og ansatte i selskapet.
- To nye veiledere ble lansert: en forklaring av domenenavnsystemets rolle i tjenesteproduksjon på internett, og en beskrivelse av kravene tredjeparter må oppfylle for at Norid kan utlevere kundedata.
Statens eierskap
Staten er eier i Norid for å ha kontroll med sentral nasjonal internettinfrastruktur. Statens mål som eier er sikre og tilgjengelige registrerings- og navnetjenester til internettbrukerne.
Statens eierandel: 100 pst. Kommunal- og distriktsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Navnetjenesten for .no-domenet er en grunnleggende funksjon som er helt nødvendig for at internettinfrastrukturen i Norge skal fungere. Tjenesten har dermed spesielt høye krav til tilgjengelighet. Både registrerings- og navnetjenesten har vært stabile og tilgjengelige hele perioden, og det norske toppdomenet har hatt en korrekt fungerende DNSSEC-signering uten avbrudd. Tjenestene er omfattet av sertifisering etter informasjonssikkerhetsstandarden ISO 27001.
Statens mål som eier ble lagt frem for Stortinget første gang høsten 2022 i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper. Selskapet arbeider i lys av dette med å videreutvikle mål og indikatorer for sektorpolitisk måloppnåelse og effektiv drift.
Ambisjoner, mål og strategier
Internett er en grunnleggende infrastruktur som må være på plass for å få til bærekraftig utvikling i det norske samfunnet. Norid støtter opp om et åpent og fritt tilgjengelig internett som er styrt etter demokratiske prinsipper og med respekt for menneskerettighetene, og deltar i nasjonale og internasjonale diskusjoner om rammene for infrastrukturen som nettene er avhengige av. Norid arbeider for at de samfunnsviktige tjenestene selskapet leverer er av høy kvalitet og tilpasset samfunnets behov. Undersøkelser selskapet har fått utført viser at .no-domenet nyter stor tillit på det norske markedet, og det er et mål i selskapets strategi å opprettholde toppdomenets norske identitet og omdømme som kvalitetsdomene.
Selskapet har tre overordnede strategiske mål:
- Norid driver en sikker og tilgjengelig registrerings- og navnetjeneste.
- .no skal fortsatt være førstevalget i Norge.
- Norid arbeider for gode rammer for utviklingen av internett.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Tilgjengelig navnetjeneste | Nedetid på navnetjenesten for .no | 0 % nedetid | 0 % (-) |
Tilgjengelig registreringstjeneste | Perioder med uplanlagt nedetid < 3 dager | < 3 dager uplanlagt nedetid | 0 dager (-) | |
Sikre tjenester | Tjenestene omfattes av ISO 27001-sertifisering | Sertifisering etablert for første gang | Gjennomført og bestått (-) | |
Korrekt DNSSEC-signering av .no | Uten avbrudd | Uten avbrudd (-) | ||
.no-domenet er førstevalget i Norge | Omdømme: Prosent av befolkningen som foretrekker å handle fra en virksomhet med et norsk domenenavn under ellers like vilkår. | > 70 % | 77 % (-) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 51,6 | 50,3 |
Driftsresultat (EBIT) | 4 | 0,9 |
Resultat før skatt og minoritet | 5,5 | 1,4 |
Skattekostnad | 1,4 | 0,4 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 4,2 | 1 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 91,6 | 87,2 |
- Hvorav kontantbeholdning | 80,6 | 77,5 |
Sum egenkapital | 83 | 78,8 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 8,6 | 8,3 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0,0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0,0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 83 | 79 |
Driftsmargin (EBIT) | 8 % | 1,8 % |
Egenkapitalandel | 91 % | 90 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 5,7 | -3,1 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -2,6 | -0,5 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 21 | 21 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 75 % | 75 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 43 % | 43 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 11,6 | - |
Scope 3* | - | - |
*ikke tilgjengelig.
Klimamål
Selskapet har startet prosessen med å lage klimaregnskap og vil vurdere målsetninger basert på dette og sette slike i løpet av 2023.
Norsk helsenett SF
Norsk helsenett driver og videreutvikler en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgssektoren (helsenettet). Dette inkluderer utvikling og drift av en rekke nasjonale tjenester som helsenorge, kjernejournal og elektronisk meldingsutveksling. Kundegruppen består av alle helseforetak, kommuner, fastleger og andre behandlere i helse- og omsorgssektoren, samt en rekke tredjepartsleverandører som leverer tjenester til disse over helsenettet. Selskapet ble etablert i 2009. Norsk helsenett har hovedkontor i Trondheim.
Styret: Herlof Nilssen (styreleder), Kristin Weidemann Wieland (nestleder), Kjartan Olafsson, Roar Olsen, Therese Johnsen, Eli Stokke Rondeel, Elisabeth Aas*, Cathrine Hole*, Sindre Andersen Solem*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Johan Ronæs
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.nhn.no
Foto: Norsk helsenett
Viktige hendelser i 2022
- Helsenorge passerte 5,2 millioner brukere.
- Sentral forskrivningsmodul (SFM) er i drift. SFM er en legemiddelmodul som er viktig for å kunne innføre pasientens legemiddelliste (PLL) i hele landet.
- Teknisk utprøving av Pasientens prøvesvar i privat sky.
Statens eierskap
Staten er eier i Norsk helsenett for å ha direkte kontroll med virksomheten som tilgjengeliggjør nødvendig digital infrastruktur i helse- og omsorgssektoren. Statens mål som eier er å legge til rette for en hensiktsmessig og sikker digital infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgstjenestene, samt bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig.
Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Norsk helsenett har i 2022 bidratt til gode og sikre e-helsetjenester for helse- og omsorgssektoren og for innbyggerne. Foretaket har levert 100 pst. tilgjengelighet på stamnettet, og har lagt til rette for sikker og effektiv samhandling over Helsenettet. De nasjonale e-helseløsningene har hatt viktige løft, blant annet ved at flere kommuner og tjenester har tatt i bruk kjernejournal. 5,2 millioner av Norges innbyggere har nå en bruker på Helsenorge. Norsk helsenett har i 2022 nådd viktige milepæler ved at Sentral forskrivningsmodul (SFM) er i drift og tatt i bruk av flere aktører i sektoren, og at teknisk utprøving av Pasientens prøvesvar har startet. Norsk helsenett har hatt en sentral rolle i arbeidet med å nå målene for digitalisering i helse- og omsorgssektoren.
Ambisjoner, mål og strategier
Norsk helsenetts visjon er å knytte Helse-Norge sammen. Norsk helsenett ønsker å gi Helse-Norge et digitalt økosystem for samhandling og deling av informasjon – et økosystem det er trygt og enkelt å bli en del av. Slik kan foretaket hjelpe innbyggerne med å mestre sin egen helsehverdag, helsesektoren å yte gode helsetjenester, forskerne til å utvikle ny kunnskap og næringslivet til å levere sine tjenester for bedre helse.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse* | Fremtidens informasjons- og samhandlingsnav | Tilgjengelighet stamnett | 100 % | 100 % (100 %) |
Gj.sn. unike elektroniske meldinger pr. dag | - | 698 009 (778 212) | ||
Antall kommuner som har kjernejournal tilgjengelig for tjenesteområde sykehjem og hjemmetjenester | - | 157 (109) | ||
Antall fastlegekontor som har tatt i bruk SFM | 35 | 13 | ||
Behovs- og brukerorientert | Andel brukere som oppgir at de får gjort det de kom for på Helsenorge | 80 %- 90 % | 90 % (85 %) | |
Effektiv drift | Standardisert og automatisert | Andel konsulenter | - | 15 % (19 %) |
* Indikatorer knyttet til oppnåelse av sektorpolitiske mål er under utvikling.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 2 162 | 2 182 |
Driftsresultat (EBIT) | 35 | 147 |
Resultat før skatt og minoritet | 52 | 152 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 52 | 152 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 1 298 | 1 121 |
- Hvorav kontantbeholdning | 632 | 551 |
Sum egenkapital | 503 | 451 |
Sum gjeld og forpliktelser | 796 | 670 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Nasjonale e-helseløsninger Regionale helseforetak | 359 | 33 |
Kjøp: Nasjonale e-helseløsninger kommuner | 341 | 0 |
Kjøp: Nasjonale e-helseløsninger apotek og bandasjistforeninger | 14 | 0 |
Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet | 318 | 671 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 503 | 451 |
Driftsmargin (EBIT) | 1,6 % | 6,7 % |
Egenkapitalandel | 38,8 % | 40,2 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -670 | -441 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -144 | -71 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 886 | 845 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 42 % | 45 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 38 % | 39 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0,06 | - |
Scope 2 | 217 | - |
Scope 3 | 306 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Norsk rikskringkasting AS
Norsk rikskringkasting (NRK) har et bredt medietilbud gjennom tre TV-kanaler, 13 radiokanaler på DAB, strømmetjenestene NRK TV, NRK Super og NRK Radio, nettstedene www.nrk.no og www.yr.no. NRKs tilbud er også tilgjengelig på mobil. NRK har tilstedeværelse ved cirka 50 kontorer i hele landet. Gjennom nordisk og europeisk samarbeid med andre allmenkringkastere og et eget korrespondentnett gir NRK informasjon og innsikt om det som skjer utenfor landegrensene. NRK har også en beredskapsrolle og skal informere og forklare hva som skjer når store og alvorlige hendelser inntreffer. Selskapet ble etablert i 1933. NRK har hovedkontor i Oslo.
Styret: Birger Magnus (styreleder), Åsne Havnelid (nestleder), Arild Grande, Veslemøy Tvedt Fredriksen, Shahzad Abid, Lars O. Toverud*, Tor Egelien*, Elin Fossum*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Vibeke Fürst Haugen
Revisor: BDO AS
Nettside:www.nrk.no
Foto: NRK
Viktige hendelser i 2022
- Februar: NRK rigger organisasjonen for å kunne dekke Russlands krigføring i Ukraina. NRK har prioritert en omfattende, løpende nyhetsdekning av begivenhetene i Ukraina med lokal tilstedeværelse gjennom hele året.
- Mars: Vibeke Fürst Haugen tilsettes som ny kringkastingssjef med tiltredelse i april. Hun etterfølger 13 menn og blir dermed første kvinnelige kringkastingssjef.
- Desember: Ved ekstraordinær generalforsamling fikk NRK fullmakt til å inngå avtale med eiendomsselskapet Entra om nye lokaler i Trondheim.
Statens eierskap
Staten er eier i NRK for å ha en ikke-kommersiell allmennkringkaster i Norge. Statens mål som eier er ikke-kommersiell allmennkringkasting av høy kvalitet som oppfyller sosiale, demokratiske og kulturelle behov.
Statens eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget vurderes årlig av Medietilsynet, som over flere år har konkludert med at selskapet i det store og det hele oppfyller oppdraget. I 2022 brukte 91 pst. av befolkningen ett eller flere NRK-tilbud hver dag, 82 pst. av befolkningen hadde svært stor eller ganske stor tillit til NRK og 90 pst. mente at NRK oppfyller målene om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer. NRK jobber systematisk med å gjøre allmennkringkasterinnholdet tilgjengelig for alle og ha et bredt tilbud til alle målgrupper på lyd, tv og nett.
Ambisjoner, mål og strategier
NRK skal være en ikke-kommersiell allmennkringkaster av høy kvalitet som oppfyller sosiale, demokratiske og kulturelle behov. Selskapets mål er å oppfylle NRKs allmennkringkastingsoppdrag som blant annet er å understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Allmennkringkasting | Medietilsynets allmennkringkastingsrapport | Oppfylle allmennkringkastingsoppdraget | Tilsynets rapport for 2022 foreligger først i juni 23 (Godkjent for 2021 med anmerkning om nynorskandel) |
Effektiv drift | Mest mulig allmennkringkastings-innhold for ressursene | Rapport om NRKs driftsøkonomi utarbeides årlig og viser bl.a. utvikling av ressurser som går til innhold og publisering for de fem siste år. | Økt andel til innhold | Rapporten ferdigstilles og sendes NRKs generalforsamling innen 1. mai hvert år. (Rapporten for 2021 viste økt andel ressurser til innhold.) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 6 221 | 6 023 |
Driftsresultat (EBIT) | -167 | -25 |
Resultat før skatt og minoritet | -139 | 132 |
Skattekostnad | -9,5 | -7,4 |
Resultat etter skatt og minoritet | -129 | 140 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 4 861 | 4 551 |
- Hvorav kontantbeholdning | 393 | 908 |
Sum egenkapital | 1 711 | 1 836 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 3 150 | 2 715 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 600 | 600 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd* | 6 002 | 5 879 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 2 311 | 2 436 |
Driftsmargin (EBIT) | -2,7 % | -0,4 % |
Egenkapitalandel | 35 % | 40 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -172 | 406 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -358 | -934 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 3 218 | 3 227 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 30 % | 30 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 46 % | 47 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 416 | 518 |
Scope 2 | 1 417 | 1 266 |
Scope 3 | 5 105 | 5 122 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: A-E, | A, B, C, D, E, J, L** |
*NRK var før 2020 finansiert med kringkastingsavgift som ikke er definert som offentlig tilskudd.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030: Halvere direkte påvirkbare utslipp sammenlignet med 2019. Dette gjelder scope 1 og 2, samt flyreiser i scope 3.
Norsk Tipping AS
Norsk Tipping har enerett på å tilby en rekke pengespill i Norge i medhold av lov om pengespill. Selskapets formål er å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud og å forebygge negative konsekvenser av pengespill i samsvar med pengespilloven. Innenfor disse rammene skal selskapet drive effektivt, slik at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til samfunnsnyttige formål. Selskapet ble opprettet i 1946. Norsk Tipping har hovedkontor i Hamar.
Styret: Linda Bernander Silseth (styreleder), Per Olav Monseth (nestleder), Thomas Breen, Aysegül Cin, Per Øivind Skard, Linda Vøllestad Westbye, Dag Westby, Petter Torgerhagen*, Linda Frisvold Reinhardsen*, Pål Enger*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Thor Gjermund Eriksen
Revisor: BDO AS
Nettside:www.norsk-tipping.no
Foto: Adobe Stock
Viktige hendelser i 2022
- Playscanindeksen, som måler endringer i spillernes risiko for problematisk spillatferd, har hatt en positiv utvikling. Det innebærer at flere spillere har gått i positiv retning enn motsatt i 2022. Utviklingen følger et sterkt resultat også i 2021, og tyder på at Norsk Tippings tiltak for å begrense problematisk spilleadferd har god effekt.
- Ansvarlighetsverktøyet Spillepuls har blitt videreutviklet gjennom året, og vant førsteplass i «European Lotteries Innovation Awards 2022».
- Ny administrerende direktør, Thor Gjermund Eriksen, tiltrådte 12. september.
Statens eierskap
Staten er eier i Norsk Tipping for å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud, forebygge negative konsekvenser av pengespill og for at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til formålene nevnt i pengespilloven. Statens mål som eier er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud.
Statens eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Norsk Tipping har moderne digitale tjenester og attraktive produkter innenfor et markedsledende ansvarlighetsrammeverk. Samtidig har effektiviteten av myndighetstiltakene for å stenge ulovlig spillaktivitet ute av markedet økt. Flere spillere er dermed kanalisert inn til selskapets spilltilbud. Effektiviteten målt ved kostnader som andel av netto spillinntekter har hatt en positiv utvikling fra 32,9 pst. i 2018 til 27,4 pst. i 2022, og totale driftskostnader har gått fra 2,7 mrd. i 2018 til 2,5 mrd. i 2022.
Ambisjoner, mål og strategier
Selskapets overordnede mål er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig spilltilbud. Norsk Tipping skal vise at den norske pengespillmodellen er den beste for samfunnet. Selskapet har hovedfokus på å bidra aktivt til et samfunn med mindre spillproblemer, skape Norges beste digitale kundeopplevelse og utvikle en fleksibel, endringsdyktig og effektiv organisasjon. I et globalt pengespillmarked med et betydelig innslag av spill med høy risiko, er Norsk Tippings forvaltning og utvikling av lotteriporteføljen med lav risiko avgjørende for å nå de sektorpolitiske målsetningene på pengespillfeltet.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Ansvarlig spill | Spilladferdsmåling (Playscan-indeks) | 10 000 | 9 800 (30 000) |
Kunder | Antall aktive spillere | 2 100 000 | 2 136 000 (2 091 000) | |
Kanalisering | Markedsandel | 68 % | 68 % (estimat) 67 % | |
Reduksjon av klimautslipp | Tonn CO2 ekv. | Reduksjon | 515 tonn (424 tonn) | |
Effektiv drift | Kostnadsandel | Kostnader som andel av netto spillinntekter | 27,0 % | 27,4 (27,4 %) |
Driftskostnader | Totale driftskostnader | 2,43 mrd. kr. | 2,47 mrd. kr. |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 46 707 | 43 745 |
Driftsresultat (EBIT) | 6 523 | 6 291 |
Resultat før skatt og minoritet | 6 582 | 6 286 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 6 582 | 6 286 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 7 010 | 6 731 |
- Hvorav kontantbeholdning | 6 395 | 6 107 |
Sum egenkapital | 485 | 485 |
Sum gjeld og forpliktelser | 6 525 | 6 247 |
- Hvorav rentebærende gjeld | - | - |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Overskuddsfordeling for regnskapsåret | 6 582 | 6 286 |
Utbytteandel | 100 % | 100 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 100 % | 100 % |
Utbytte til staten | 6 582 | 6 286 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 485 | 485 |
Driftsmargin (EBIT) | 14 % | 14 % |
Egenkapitalandel | 7 % | 7 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 6 720 | 6 228 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -86 | -83 |
Overskudd utbetalt til gode formål | -6 346 | -6 246 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 440 | 436 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 17 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 39 % | 37 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 165 | 176 |
Scope 2 | 220 | 212 |
Scope 3 | 129 | 36 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, D *, ** | - |
* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
** Selskapet har mål om å utarbeide videreutviklet klimaregnskap inkl ytterligere vesentlige kategorier i Scope 3 i løpet av 2023. Arbeidet er igangsatt.
Klimamål
Selskapet skal redusere sitt klimautslipp med 7 pst. årlig for å bidra til 1,5 gradersmålet i 2030.
2030: Samlet reduksjon av klimautslipp på ca 55 pst.
Norske tog AS
Norske tog anskaffer, eier og forvalter kjøretøy til persontogtrafikk i Norge. Selskapet inngår avtaler om utleie av togsett med togoperatører som har trafikkavtale med Jernbanedirektoratet. Denne strukturen legger til rette for effektive anskaffelser og forvaltning av togene, og samler spisskompetansen på ett sted. Norske tog har hovedkontor i Oslo.
Styret: Annette Malm Justad, Marianne Abeler, Espen Opedal, Jan Morten Ertsaas, Henriette Torgersen*, Bjørn Erik Olsson*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Øystein Risan
Revisor: PwC AS
Nettside:www.norsketog.no
Foto: Stadler
Viktige hendelser i 2022
- Signert avtale med togleverandøren Alstom om kjøp av 30 nye lokaltog, med opsjon på kjøp av ytterligere 170 tog.
- Vogner som trafikkerer Bergensbanen, Nordlandsbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen har fått liggestoler, som har vært en suksess.
- Siste FLIRT-tog, nr. 150 i avtalen med sveitsiske Stadler, ble overlevert til Norske tog.
Statens eierskap
Staten er eier i Norske tog for å ha en aktør som kan tilby togmateriell på nøytrale vilkår. Statens mål som eier er kostnadseffektiv anskaffelse og utleie av togmateriell.
Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Statens mål skal nås gjennom standardiserte og tidsriktige tog, høy kunde- og passasjertilfredshet med togene og gjennom spisskompetente, mangfoldige og fornøyde medarbeidere.
Norske tog har 18 ulike kjøretøytyper i togflåten, hvor gjennomsnittsalderen er 18,4 år. Flertallet av norske togpassasjerer var i 2022 fornøyd med kupékomforten på togtypen de reise med, og på en skala fra 1-100 gir passasjerene kjøretøyene en score på 85. Kundetilfredsheten var lav ved selskapets oppstart i 2017, men har hatt en svært positiv utvikling de siste årene. Medarbeidertilfredsheten fortsetter å holde seg på et høyt nivå på 78 poeng. Det har vært en sterk økning i kvinneandelen siden oppstarten i 2017, fra 2 til 35 pst. Norske togs årsresultat i 2022 var 106 mill. kroner. Selskapet har A+ rating, en egenkapitalandel pr. 31.12.2022 på 25,6 pst. og en avkastning på bokført egenkapital på 3,2 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Norske togs ambisjon er å bidra til en attraktiv persontogtrafikk i Norge og «det grønne skiftet» ved å leie ut tilstrekkelig mange tidsriktige tog. Selskapet har satt seg mål om finansiell handlefrihet, konkurransedyktig tilbud og fornøyde kunder, effektiv og bærekraftig drift og kompetente og fornøyde medarbeidere. Strategien for å nå målene er basert på fire hovedambisjoner: sirkularitet i hele togets livsløp, samarbeid i verdikjeden, grønne investeringer i persontransporten, og en spisskompetent og mangfoldig organisasjon.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Høy kundetilfredshet med kjøretøy | Passasjertilfredshet | > 75 | 85 (82) |
Tidsriktige kjøretøy | Gjennomsnittlig teknisk snittalder på flåten | 15 år | 18,4 år (18,7 år) | |
Antall togtyper | 4 | 18 | ||
Effektiv drift | Norske tog arbeider pt. med å utvikle indikatorer for effektiv drift. |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 1 302 | 1 230 |
Driftsresultat (EBIT) | 307 | 336 |
Resultat før skatt og minoritet | 144 | 206 |
Skattekostnad | 38 | 45 |
Resultat etter skatt og minoritet | 106 | 161 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 13 305 | 13 030 |
- Hvorav kontantbeholdning | 538 | 787 |
Sum egenkapital | 3 410 | 3 297 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 9 895 | 9 733 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 8 770 | 8 766 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 12 180 | 12 063 |
Driftsmargin (EBIT) | 23,6 % | 27,3 % |
Egenkapitalandel | 25,6 % | 25,3 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 1 459 | 639 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -1 424 | -1 347 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 58 | 51 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 40 % | 40 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 35 % | 35 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 4 | - |
Scope 3 | 42 802 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, D, E, L* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Foreløpig ingen egne klimamål bortsett fra å bistå i transportsektorens klimamål for 2030.
Nye Veier AS
Nye Veier planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riksveistrekninger, samt planlegger en jernbanestrekning (Ringeriksbanen). Selskapet har en utbyggingsportefølje på 1 269 kilometer riksvei og 40 kilometer dobbeltsporet jernbane, med en estimert utbyggingskostnad på 286 mrd. kroner (målt i 2022-kroner). Utbygging av strekninger prioriteres med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selskapet har vært i ordinær drift fra 2016 og har hovedkontor i Kristiansand.
Styret: Harald V. Nikolaisen, Eli M. Giske, Dag Morten Dalen, Mari Skjærstad, Kent-Helge Holst, Cathrine Murstad*, Harald Monsen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Anette Aanesland
Revisor: EY AS
Nettside:www.nyeveier.no
Foto: Liv-Unni Tveitane
Viktige hendelser i 2022
- Ny E39 mellom Kristiansand og Mandal i Agder og E6 mellom Kvål og Melhus i Trøndelag ble åpnet. Strekningene er viktige for trafikksikkerhet og framkommelighet.
- Prosjektet ny E18 fra Rugtvedt til Dørdal i Vestfold og Telemark ble sertifisert etter BREEAM (tidligere CEEQUAL) som «Excellent» på bærekraft. Dette var første gang i Norge at et helt prosjekt ble sertifisert (planlegging, prosjektering og bygging) og for alle involverte aktører hhv. byggherre, rådgivere og entreprenør.
- Selskapet har utviklet en nyskapende løsning som digitaliserer arbeidet med grunnerverv. I 2022 fikk alle fylkeskommunene tilgang til dette systemet (eGrunnerverv).
Statens eierskap
Staten er eier i Nye Veier for å ivareta nasjonal vei- og jernbaneinfrastruktur og bidra til raskere, mer effektiv og helhetlig utbygging av deler av riksvei- og jernbanenettet, enn hva som kan oppnås gjennom utbygging i tradisjonell forstand. Statens mål som eier er høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de vei- og jernbaneprosjekter selskapet har fått ansvar for.
Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Statens mål skal nås gjennom økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de prosjekter som Nye Veier har fått ansvaret for. Per 31.12.2022 har selskapet beregnet kostnadsreduksjoner og nytteøkninger på til sammen 33,5 mrd. kroner for selskapets opprinnelige portefølje, hvor 10,5 mrd. kroner er økt nytte for samfunnet, og 23 mrd. kroner er kostnadsbesparelser.
Ambisjoner, mål og strategier
Nye Veier skal oppnå høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de vei- og jernbaneprosjektene selskapet har ansvar for. Bærekraft er et grunnleggende premiss for Nye Veiers virksomhet og påvirker alle strategiske mål. Statens mål er gjennom selskapets strategi operasjonalisert i fire strategiske hovedprioriteringer:
- Oppnå mer vei for pengene og samtidig øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i alle våre prosjekter.
- Være den mest effektive organisasjonen for planlegging, utbygging og drift innen samferdsel.
- Ta et tydelig samfunnsansvar og styrke vårt arbeid med HMS.
- Ta en lederrolle innen miljø og klima innenfor samferdselssektoren.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Kostnadsreduksjoner | Prognose kostnadsreduksjon oppstartsportefølje | 45,5 mrd. | 23 mrd. |
Kostnadsreduksjoner | Prognose omfangsjustert kostnadsreduksjon | 45,5 mrd. | 35 mrd. | |
Nytteøkning | Nytteøkning – oppstartsportefølje | N/A | 10,5 mrd. | |
Rask utbygging | Antall kilometer åpnet vei | 115 km | 121 km* (98 km) | |
Lave utbyggingskostnader | Redusert kostnad ferdigstilte prosjekter | 20 % | 18 % (19 %) | |
Reduserte klimagassutslipp, utbygging | CO2 –reduksjon i bygging* | 20 % | 28 % (36-41 %**) | |
Sikker utbygging | H2-verdi*** utbyggingsfase | < 12 | 12,9 (16,8) | |
God tilgjengelighet til veinettet | Årlig oppetid i driftsfasen i prosent | 99,5 % | 99,7 % (99,6 %) | |
Effektiv drift | Slank og effektiv byggherre | Administrasjonskostnader i prosent av totale inntekter | 2,5 % | 2,9 % (3,14 %) |
* Per 31.12.2022 har Nye Veier åpnet 121 km riksvei.
** Reduksjon i CO2 utslipp fra bygging. Referanseår 2016. Rapportering på avsluttede prosjekter 24mnd rullerende. Etappemål 2021-2023 er 20 %. Hovedmål i 2030 er 50 %.
*** Antall arbeidsrelaterte personskader uten fravær (dvs. medisinsk behandling og redusert arbeidsevne) pr. mill. arbeidede timer.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 7 184 | 6 771 |
Driftsresultat (EBIT) | -11 | -1 405 |
Resultat før skatt og minoritet | -11 | -1 396 |
Skattekostnad | - | - |
Resultat etter skatt og minoritet | -11 | -1 396 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 7 503 | 5 969 |
- Hvorav kontantbeholdning | 2 216 | 1 425 |
Sum egenkapital | 2 074 | 2 085 |
- Hvorav minoriteter | - | - |
Sum gjeld og forpliktelser | 5 429 | 3 140 |
- Hvorav rentebærende gjeld | - | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Samferdselsdepartementet | 6 122 | 5 785 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 2 074 | 2 085 |
Driftsmargin (EBIT) | -0,2 % | -20,8 % |
Egenkapitalandel | 28 % | 34,9 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 791 | -317 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 0 | -3 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 174 | 189 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 13 % | 13 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 31 % | 32 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 41 | 38 |
Scope 2 | 88 | 119 |
Scope 3 | 245 116 | 215 129 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, C, D, E * |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Etappemål: 30 pst. reduksjon av utslipp fra bygging i prosjekter som avsluttes dette året, sammenlignet med standard teknologi og metoder i veiprosjekter i 2005. Målet dekker Scope 3, som er den desidert mest vesentlige kategorien.
2030: Hovedmål 1: 50 pst. reduksjon av utslipp fra bygging i prosjekter som avsluttes dette året, sammenlignet med standard teknologi og metoder i veiprosjekter i 2005. Målet dekker Scope 3, som er den desidert mest vesentlige kategorien.
Petoro AS
Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette på vegne av staten. SDØE-ordningen innebærer at staten deltar som en direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Petoro er rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Selskapet står ikke selv for markedsføring og salg av statens olje og gass. Dette ansvaret har Equinor ASA i henhold til instruks vedtatt på selskapets generalforsamling (avsetningsinstruksen). Petoro følger opp at Equinors salg av statens olje og gass skjer i tråd med avsetningsinstruksen. Selskapet ble etablert i 2001. Petoro har hovedkontor i Stavanger.
Styret: Gunn Wærsted (styreleder), Brian Bjordal (nestleder), Kristin Skofteland, Hugo Sandal, Trude Johanne Haugen Fjeldstad, May Linda Glesnes*, Jonas Olsson*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Kristin Fejerskov Kragseth
Revisor: KPMG AS
Nettside:www.petoro.no
Foto: Anne Lise Norheim, Petoro AS
Viktige hendelser i 2022
- Rekordhøy kontantstrøm grunnet høye energipriser og økt gassproduksjon.
- Plan for utbygging og drift (PUD) levert for Halten Øst, Trell og Trine, Irpa, Verdande og Dvalin Nord. Det ble også sendt inn endring til PUD for Eldfisk Nord, Draugen elektrifisering, Maria revitalisering samt Snøhvit elektrifisering og onshore kompresjon.
- Johan Sverdrup fase 2 startet produksjon 15. desember.
Statens eierskap
Staten er eier i Petoro for å ha en god ivaretakelse av SDØE-andelene og slik høste grunnrente fra virksomheten på norsk sokkel. Statens mål som eier er høyest mulig verdi og inntekter fra SDØE.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Netto kontantstrøm til staten fra SDØE-porteføljen var 528 mrd. kroner i 2022, mot 186 mrd. kroner året før. Økningen skyldes høyere olje- og gasspriser, samt økt salg av gass. Total produksjon fra porteføljen var 1 044 000 fat oljeekvivalenter (o.e.) pr. dag, hvorav væskeproduksjon utgjorde 358 000 fat o.e. pr. dag og gassproduksjon utgjorde om lag 686 000 fat o.e. pr. dag. Petoro har som mål å drive virksomheten så effektivt som mulig. Selskapet har implementert et rammeverk for effektivisering og forbedring som en integrert del av selskapets virksomhetsstyring.
Ambisjoner, mål og strategier
Petoros mål er å skape høyest mulig verdi og inntekter fra SDØE. Petoros strategi beskriver selskapets målrettede innsats for å skape størst mulig verdi, samtidig som ivaretakelse av bærekraft og klima står sentralt. Strategien har fem prioriteringer: flere brønner gjennom å øke boreeffektiviteten, bedre forståelse av reservoarene gjennom å utnytte digitaliseringsmuligheter, løsningsvalg med langsiktig perspektiv i utviklingen av felt, øke utnyttelsen av anleggene gjennom sikker og effektiv drift, og bærekraft og klima.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Maksimere verdi | Årlig kontantstrøm (mrd. kr) | 234 | 528 |
Prosjektframdrift (Beslutningsmilepæler) | 10 av 15 | 9 | ||
Væske-produksjon (fat o.e. pr dag) | 385 000 | 358 000 | ||
Borefremdrift (forbedring ift. året før) | + 10 % (+ 2 brønner) | 0 % (samme antall brønner som året før) | ||
Alvorlige hendelser-frekvens (per mill. arbeidstimer) | ≤ 0,6 | 0,5 | ||
Redusere klimagass-utslipp med 55 % innen 2030, og nær null i 2050 | Tiltak CO2-reduksjon (beslutningsmilepæler) | 3 av 6 | 3 | |
Effektiv drift | Digitalisering og effektivisering | Initiativ og tiltak | Effektivisere rutiner, rapportering og oppgaver knyttet til påseplikten | Gjennomført 67 ulike forbedrings- og effektiviseringsbidrag |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 291 | 288 |
Driftsresultat (EBIT) | -5,3 | -2,1 |
Resultat før skatt og minoritet | 0,8 | -0,4 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 0,8 | -0,4 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 360 | 276 |
- Hvorav kontantbeholdning | 249 | 253 |
Sum egenkapital | 28 | 28 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 332 | 249 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: | 0 | 0 |
Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet | 290 | 285 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 28 | 28 |
Driftsmargin (EBIT) | -2 % | -1 % |
Egenkapitalandel | 8 % | 10 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -2,5 | 4,9 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 1,8 | 0,09 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 70 | 70 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 57 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 34 % | 33 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 2,89 mill.* | 2,83 mill. |
Scope 2 | 1,17 (mb) 0,02 (lb) mill.** | 1,06/0,02 mill. |
Scope 3 | 120 mill (kategori 11 / K) | 121 mill. |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | K*** |
* Equity-andel SDØE.
** Markedsbasert (mb) og lokasjonsbasert (lb). Equity-andel SDØE.
*** Equity-andel SDØE-porteføljen. Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: *
2030: Redusere utslippene fra SDØE-porteføljen med minst 55 pst. innen 2030, målt mot 2005. Målene tar utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt og landanlegg på norsk sokkel (scope 1 utslipp) og følger petroleumsskattelovens definisjon. Utslipp fra flytende enheter (rigger) er også inkludert. I tillegg er også de deler av Kårstø-anlegget (Gassled) inkludert som ligger utenfor virkeområdet til petroleumsskatteloven.
2050: Nær null utslipp fra SDØE-porteføljen i 2050 (scope 1).
* Årlige mål knyttet til beslutninger av spesielt elektrifiseringsprosjekter.
Rogaland Teater AS
Rogaland Teater er et region-/landsdelsteater og driver teatervirksomhet i Stavanger og omliggende region samt på turneer. Barne- og ungdomsteatret, der barn spiller teater i en profesjonell ramme, er en integrert del av teatret. Teatret ble etablert i 1883, og staten ble deleier i 1972. Rogaland Teater er lokalisert i Stavanger.
Styret: Inger Østensjø (styreleder), Morten Walderhaug (nestleder), Kjartan Alexander Lunde, Inge Takle Mæstad, Arild Kalkvik (varamedlem som fung.), Marianne Holter*, Marita Skogen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Glenn André Kaada
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.rogaland-teater.no
Foto: Stig Håvard Dirdal
Viktige hendelser i 2022
- Teatret kunne invitere publikum tilbake for fullt, med 559 forestillinger over 22 ulike produksjoner og et samlet billettsalg på om lag 85 000 kroner.
Statens eierskap
Staten er eier i Rogaland Teater for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.
Statens eierandel: 66,67 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Organisasjonen har vært opptatt av at det akkumulerte overskuddet fra 2020 og 2021 anvendes til å utvide teatrets tilbud i de kommende år. Teatrets kjernevirksomhet har derfor blitt utvidet innen en økonomisk ramme på 12 mill. kroner for perioden 2022 til 2025. Rammeutvidelsen bidro til at den kunstneriske kvaliteten, utviklingen og fornyelsen var høy i 2022. Likevel ledet både uforutsette merkostnader i to av produksjonene og høye energipriser til at over halvdelen av denne rammen ble brukt allerede i 2022. Dette er også reflektert i de økonomiske resultatene.
Ambisjoner, mål og strategier
2023 til 2025 omfatter en ny strategisk periode for teatret. Forarbeidet til strategien har medført mindre endringer i det strategiske rammeverket, og identifisert noen strategiske utfordringer som teatret vil vie særlig oppmerksomhet framover. Dette innebærer å videreutvikle tillit, arbeidsglede og stolthet til organisasjonen, samt å sikre at teatret er organisert mest mulig effektivt for å kunne gi forutsigbarhet i planlegging og produksjon uten å miste fleksibilitet i kunstneriske valg.
Teatret vil videreutvikle vekselbruksmodellen for å sikre stort mangfold og tilbud til publikum.
Videre vil det fokuseres på å ta byggeprosjektet inn i forprosjektfasen med konsekvenser for eksisterende bygg og eventuelle andre bygg under byggeperioden.
Teatret vil bruke muligheten fra et mer mangfoldig teater til å nå nye deler av befolkningen, og positivt utnytte bærekraft til å arbeide smartere og med bedre ressursutnyttelse.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter | Speile befolkningsbredden | Diversitet | Klar økning i diversitet på scenen |
Repertoarbredde | Bredde i kunstneriske uttrykk | Stor bredde, men mistet to kunstneriske team | ||
Lede an arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsteater av og med barn og unge | Andel ikke-norsk bakgrunn | Økt aktivitetsnivå | Økt rekruttering av barn med ikke-norsk bakgrunn | |
Kontinuerlig tilbud til barn og unge | Kontinuerlig tilbud | Tilbud gjennom hele året | ||
Antall teaterproduksjoner for og med barn og unge | Antall produksjoner 5 produksjoner | 5 (4) produksjoner | ||
Antall barn og unge i publikum | 23 300 barn/unge | 28 000 barn/unge (2 844 barn/unge) | ||
Videreutvikle en kultur preget av nysgjerrige, dyktige og rause medarbeidere | Tillitsbarometer i medarbeiderundersøkelsen | Opprettholde tidligere nivå | (95 %) 86 % | |
Lavt sykefravær | < 5 % | 4 % (4,2 %) | ||
Skape flere engasjerte og lojale «Kompiser» | Antall publikum | 93 672 | 85 851 (23 221) | |
Antall dramakortholdere | Ca. 4 000 dramakortholdere | 3 179 (3 744) | ||
Antall sponsorer, gavebeløp | Opprettholde antallsponsorer >2 mill. kroner i gaver | Antall sponsorene opprettholdt 2 mill. i gaver | ||
Effektiv drift | Finne en velfungerende modell for vekselbruk | Overtid i % av totalt arbeidede timer | Begrense overtidstimer | 1,1 % av totale timer (1,3 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 125,9 | 114 |
Driftsresultat (EBIT) | -5,7 | 8,2 |
Resultat før skatt og minoritet | -5,9 | 7,3 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -5,9 | 7,3 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 114,6 | 122 |
- Hvorav kontantbeholdning | 37,7 | 40,8 |
Sum egenkapital | 58,5 | 65,8 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 56,1 | 56,4 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 22,1 | 25,1 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Kulturdepartementet | 70,1 | 72,5 |
Tilskudd: Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune | 30,7 | 29,7 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | s |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 80,6 | 91 |
Driftsmargin (EBIT) | -5 % | 7 % |
Egenkapitalandel | 51 % | 54 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 2,1 | 6,5 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -2,3 | 0,6 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 119 | 119 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 61 % | 58 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 35 | 88 |
Scope 2 | 51 | 68 |
Scope 3 | 59 | 25 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B,D,F* |
* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Ikke oppgitt
Simula Research Laboratory AS
Simula Research Laboratory (Simula) driver grunnleggende og anvendt forskning på utvalgte områder innenfor programvare- og kommunikasjonsteknologi, og bidrar gjennom dette til innovasjon i samfunnet. Simulas arbeider for å være et fremragende forskningsmiljø som løser grunnleggende problemer innenfor vitenskap og teknologi, veileder glimrende forskere og ledere, og utvikler kommersielle selskaper. Selskapet ble opprettet i 2001. Simula har hovedkontor i Oslo.
Styret: Ingvild Myhre (styreleder), Pinar Heggernes, Mats Lundqvist, Hilde Brunvand Nordvik, Maria Korkunc, Ingolf Søreide, Petter Nielsen, Håkon Kvale Stensland*, Mari Løchen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Aslak Tveito (Lillian Røstad fra 1. mai 2023)
Revisor: Insignis AS
Nettside:www.simula.no
Foto: Simula, Bård Gudim
Viktige hendelser i 2022
- Konsolidering av forskningsaktiviteter i en økonomisk utfordrende tid.
- Kodekurs for flyktninger fra Ukraina.
- Gjennomslag for viktige EU-forskningsprosjekter.
Statens eierskap
Staten er eier i Simula for å bidra til grunnleggende og anvendt forskning og utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert digital sikkerhet. Statens mål som eier er forskning og utdanning av høy kvalitet og mest mulig innovasjon innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert digital sikkerhet.
Statens eierandel: 100 pst. Kunnskapsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
I 2022 publiserte Simulas ansatte 177 artikler i internasjonale tidsskrifter, tre bøker, tre redigerte bøker, 16 kapitler i bøker og 99 fagfellevurderte konferanseartikler. I løpet av 2022 har Simula veiledet 12 kandidater frem til fullført doktorgrad og 30 studenter til fullført mastergrad. Fra 2001 til og med 2022 er totalt 168 kandidater og 539 studenter veiledet frem til hhv. doktor og mastergrad på Simula. I tillegg hadde Simula 57 studenter på forskjellige prosjektbaserte praksisplasser i løpet av sommeren og høsten 2022. Simula driver en gründergarasje sammen med OsloMet. Ved utgangen av 2022 var Simula medeier i 40 selskaper med til sammen 450 ansatte.
Ambisjoner, mål og strategier
Simulas virksomhet er innrettet for å bidra til løsninger knyttet til en bærekraftig utvikling, blant annet gjennom forsknings- og innovasjonsprosjekter knyttet til energi, livsvitenskap og grønne datasentre.
Simula har mål om å være en inkluderende og mangfoldig arbeidsplass. Simula har et mål om å ha 40 pst. kvinnelige ansatte innen 2028.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Være en fremragende forsknings-organisasjon | Internasjonal evaluering av fem fagområder | Minst tre områder som «excellent» | Tre fagområder «excellent». To ikke evaluert. (Tre fagområder «excellent». To ikke evaluert.) |
Internasjonal relevans | Internasjonal siteringsindeks dobbelt av verdenssnittet (> 200) | 230 (referanseperiode 2016-2018) | ||
Tilgang på forskningsmidler fra NFR* | Suksessrate > 15 % | 10 % (17 %) | ||
Deltagelse i nasjonale sentre | Deltagelse > 1 senter | Deltagelse i SFI Procardio (Deltagelse i SFI Procardio) | ||
Deltagelse i EU prosjekter | Suksessrate > 15 % | 25 % for søknader til EU i 2022 (20 %) | ||
Utdanne flere høykvalitetsforskere innen IKT | Veiledning av PhD-kandidater | Kandidater frem til grad > 8 | 12 veiledet frem til grad (15) | |
Veiledning av MSc-kandidater | Kandidater frem til grad > 15 | 30 veiledet frem til grad (33) | ||
Skape forskningsbasert innovasjon | Eierskap i IKT oppstartsbedrifter basert på forskning | Netto positive finansposter i Simula Innovation AS | - 2,3 mill. kr. (6,3 mill. kroner) | |
Bidra til å skape arbeidsplasser | Antall ansatte i start-up selskaper > 300 | 450 (410) | ||
Bidra til gründerskap | 10 nye selskaper/prosjekter etablert | 17 nye selskaper/prosjekter etablert (17) | ||
Effektiv drift | Effektiv administrasjon | Produksjon for vitenskapelige ansatte | Publikasjonspoeng/FTE** > 1,5 | 1,8 publikasjonspoeng/FTE (1,4) |
Vekst | Omsetning i konsern | Vekst > 3 % | 9 % (4 %) |
*Norges forskningsråd
**Årsverk
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 292 | 267 |
Driftsresultat (EBIT) | -19,4 | 12 |
Resultat før skatt og minoritet | -28,1 | 17,9 |
Skattekostnad | 0,1 | 0,5 |
Minoritetsandel | -5,1 | 2,3 |
Resultat etter skatt og minoritet | -23,1 | 15,1 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 264 | 273 |
- Hvorav kontantbeholdning | 73,8 | 68,8 |
Sum egenkapital | 139 | 167 |
- Hvorav minoriteter | 18,2 | 25,6 |
Sum gjeld og forpliktelser | 125,4 | 105 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: (legg inn hvem som er kjøper) | 0 | 0 |
Tilskudd: Kunnskapsdepartementet | 78,2 | 78,2 |
Tilskudd: Andre | 45,5 | 49,4 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Utbytteandel | 0 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 139 | 167 |
Driftsmargin (EBIT) | -7 % | 4,5 % |
Egenkapitalandel | 53 % | 61 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -1,7 | 14,6 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -11,2 | -19,7 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 236 | 209 |
Andel ansatte i Norge | 99 % | 98 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 53 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 33 % | 33 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 81,37 | - |
Scope 3* | - | - |
* ikke tilgjengelig
Klimamål
Selskapet utarbeider klimamål i 2023.
Siva – Selskapet for Industrivekst SF
Siva – Selskapet for Industrivekst (Siva) er en del av det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Selskapet forvalter virkemidlene Norsk katapult, Inkubatorprogrammet, Næringshageprogrammet, Eierskap i innovasjonsselskaper og Eiendomsinvesteringer. Gjennom katapultsentrene får bedriftene tilgang til en internasjonalt ledende industriell testinfrastruktur og kompetanse, som de fleste ellers ikke ville hatt tilgang til. Gjennom sine eiendomsinvesteringer senker selskapet barrierer for etablering av næringsvirksomhet i områder eller bransjer der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende. Gjennom innovasjonsaktivitetene tilrettelegger Siva for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og kobler disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Selskapet ble etablert i 1968. Siva har hovedkontor i Trondheim.
Styret: Kjell Roland (styreleder), Tine Rørvik (nestleder), Arve Ulriksen, Heine Østby, Maja Hvammen Adriaensen, Kjersti Veum*, Kristian Strømmen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Andreas Krüger Enge (Jan Morten Ertsaas fra 1. mars 2023)
Revisor: Ernst & Young AS
Nettside:www.siva.no
Foto: Veidekke
Viktige hendelser i 2022
- Utvidet mandat for å legge til rette for etablering av nye grønne industriområder og 100 mill. friske investeringsmidler.
- 8 katapult-noder tatt opp i Norsk katapult, 35 inkubatorer og 38 næringshager tatt opp i de nye programmene.
- Teknologisenteret på Bømlo ferdigstilt, og oppstart bygging av batterifabrikk i Arendal.
Statens eierskap
Staten er eier i Siva for å ha et virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Statens mål som eier er å utløse lønnsom næringsutvikling ved å stille infrastruktur og fellesressurser til rådighet for selskaper og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Sivas virkemidler viser god måloppnåelse i 2022. Over 1 000 bedrifter har gjennomført katapult-prosjekter, og over 5 000 bedrifter drar nytte av inkubatorer og næringshageprogrammene. Eiendomsvirksomheten har snittavkastning siste fem år på 7,32 pst. Utleiegraden har økt til 89 pst. Høy kundetilfredshet for alle virkemidlene.
Ambisjoner, mål og strategier
Med ressurseffektiv forvaltning av virkemidlene skal Siva legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv i hele landet. Innsatsen målrettes for å bidra til a) at bedriftene går fra idé til industri oftere og raskere, b) økt konkurransekraft i industri og næringsliv og c) nye grønne industrietableringer.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Siva skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. | Utleiegrad | 100 % | 89 % |
Nye investeringer | - | 209 mill. kr. | ||
Siva skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. Delmål 2: Innovasjon | Totalt antall målbedrifter Næringshageprogrammet | 2 691 | ||
Totalt antall målbedrifter Inkubasjonsprogrammet | 2 491 | |||
Antall bedrifter som har benyttet katapult-sentrenes tjenestetilbud i 2022 | - | 1 111 |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 690 | 834 |
Driftsresultat (EBIT) | 16 | 97 |
Resultat før skatt og minoritet | -236 | 506 |
Skattekostnad | 30 | -14 |
Minoritetsandel | 1 | -3 |
Resultat etter skatt og minoritet | -267 | 523 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 3 691 | 3 890 |
- Hvorav kontantbeholdning | - | - |
Sum egenkapital | 1 454 | 1 662 |
- Hvorav minoriteter | 141 | 82 |
Sum gjeld og forpliktelser | 2 237 | 2 228 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 1 084 | 1 148 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Fylkeskommunen | 205 | 284 |
Tilskudd: Kommunal- og moderniseringsdepartementet | 16,3 | 16,3 |
Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet | 246 | 187 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 8 |
Utbytteandel | 0 % | 11 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 17,9 % | 16 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 1 218 | 2 810 |
Driftsmargin (EBIT) | 2 % | 12 % |
Egenkapitalandel | 39 % | 43 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 96 | 55 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -140 | 141 |
Statslån | 700 | 700 |
Renter og provisjoner på statslån | 18 | 19 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 53 | 53 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 50 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 47 % | 52 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 233 | - |
Scope 2 | 3,0 | - |
Scope 3 | 85,7 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B, D* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Redusere klimagassutslipp med 20 pst. i forhold til 2019 innen utgangen av 2023. Ytterligere reduksjoner vil realiseres innen 2025: (scope 2 og 3).
2030: Redusere klimagassutslipp med mer enn 50 pst. i forhold til 2019 (scope 2 og 3).
Space Norway AS
Space Norway utvikler og drifter romrelatert infrastruktur for nasjonale brukerbehov og bidrar til verdiskaping knyttet til satsing på romvirksomhet i Norge. Selskapet samarbeider om dette med andre nasjonale kommunikasjons- og romaktører. Virksomheten ble skilt ut fra forvaltningsorganet Norsk Romsenter i 1995. Space Norway har hovedkontor i Oslo.
Styret: Svein Olav Munkeby, Ann-Kari Heier, Siri Løvlund, Tore Olaf Rimmereid, Morten Haga Lunde, Per Atle Våland*
*valgt av de ansatte
Konsernsjef: Jostein Rønneberg
Revisor: KPMG AS
Nettside:www.spacenorway.no
Foto: Surrey / Space Norway
Viktige hendelser i 2022
- Januar: Skade på Svalbardfiberens segment 1, midlertidig reparert
- August: Signert avtale om bygging av MicroSAR test- og demosatellitt
- September: Besøk av næringsminister Vestre på fabrikken i Dulles
- Oktober: Antenner og satellittoperasjonssystemet for Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) overtatt
Statens eierskap
Staten er eier i Space Norway for å utvikle, forvalte og eie sikkerhetskritisk romrelatert infrastruktur som dekker viktige, norske samfunnsbehov. Statens mål som eier er å tilby kostnadseffektiv og forsvarlig utvikling og forvaltning av romrelatert infrastruktur som dekker viktige norske samfunnsbehov. For virksomhet i konkurranse med andre er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Space Norway har i 2022 videreutviklet programmet for bredbånd i nord og arbeidet med flere utviklingsprosjekter for å levere kapasiteter som skal dekke norske samfunnsbehov. Det er gjennomført sikkerhetsoppgraderinger knyttet til Svalbardforbindelsen og oppetiden for sambandet var 100 pst. Aktiviteten i 2022 har bidratt til å oppnå statens mål. Konsernet har oppnådd en bedring i flere av de definerte målene jf. tabell.
Ambisjoner, mål og strategier
Space Norway skal være en internasjonalt anerkjent operatør av romsystemer. Konsernet skal utvikle og operere romsystemer for viktige norske samfunnsbehov som også bidrar til en bærekraftig verdiskaping. Space Norway søker å oppnå dette gjennom å: i dialog med brukere pro-aktivt utvikle morgendagens romsystemer, levere kostnadseffektiv og sikker drift av romsystemer under nasjonal kontroll, være Norges ledende kompetansemiljø innen romsystemer og sikre kapasitet for effektiv finansiering av romsystemer. Space Norways rolle og betydning skal være respektert og anerkjent hos alle relevante interessenter. Konsernets aktiviteter innenfor alle fokusområder skal støtte opp om etablerte retningslinjer for bærekraft og ansvarlig virksomhet.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Utvikler morgendagens romsystemer | Utvikling i ordereserve | > 5 % | 20 % |
Havovervåking, sikkerhet og beredskap | Oppetid AIS-satelitter* | > 98 % | 98,8 % (97,5 %) | |
Sikker kommunikasjon til Svalbard | Oppetid | > 99,995 % | 100 % (100 %) | |
Bidra til å videreutvikle vekst i KSAT** | Lønnsom vekst | > 6 % | 10,1 % (10,9 %) | |
Sterkt sikkerhetsfokus og nasjonal kontroll | Romsystemene tilfredsstiller alle relevante sikkerhetskrav | 100 % | 100 % | |
Effektiv drift | Riktig nivå på kostnadsutvikling | Driftskostnader (ex. Avskrivinger) i % av balanseført verdi av driftsmidler | Lavere enn året før | 6,87 % (7,02 %) |
* AIS: Automatisk identifikasjonssystem for skip og deres bevegelse. Systemet består av en sender og mottaker som sender ut skipets identifikasjon, posisjon, fart og kurs.
**Space Norway AS eier 50 pst. av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT).
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 886 | 654 |
Driftsresultat (EBIT) | 131 | 73,5 |
Resultat før skatt og minoritet | 98,2 | 45,8 |
Skattekostnad | 32,7 | 29,3 |
Resultat etter skatt og minoritet | 65,5 | 16,5 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 4839 | 4329 |
- Hvorav kontantbeholdning | 657 | 748 |
Sum egenkapital | 1376 | 1309 |
Sum gjeld og forpliktelser | 3463 | 3020 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 520 | 403 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 1896 | 1 712 |
Driftsmargin (EBIT) | 15 % | 11 % |
Egenkapitalandel | 28 % | 30 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 76 | 85 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -612 | -859 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 48* | 42 |
Andel ansatte i Norge | 98 % | 98 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 33 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 13 % | 12 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | 0 |
Scope 2 | 16,5 | 16 |
Scope 3 | 23 | 7 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B** |
*Antall ansatte er for mor og heleide døtre.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025, 2030, 2050: Virksomheten vil ha økt reiseaktivitet knyttet til utvikling og bygging av nye satellitter i 2023/24 og fremover. Intensjonen er å begrense økning i klimagassutslipp som følge av økt reiseaktivitet.
Statnett SF
Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet, og har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Selskapet har ansvar for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge. Statnett har monopol på å eie og drive transmisjonsnettet i Norge. Selskapet ble opprettet i 1992 ved en deling av Statskraftverkene i Statnett og Statkraft SF. Statnett har hovedkontor i Oslo.
Styret: Nils Kristian Nakstad (styreleder), Wenche Teigland, Christian Henrik Prahl Reusch, Egil Gjesteland, Maria Sandsmark, Hilde Singsaas, Ingeborg Skjelkvåle Ligaarden*, Steinar Jøråndstad*, Rolf-Amund Korneliussen*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Hilde Merete Tonne
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.statnett.no
Foto: Sverre Hjørnevik
Viktige hendelser i 2022
- Stor oppmerksomhet rundt høye energipriser, energisikkerhet, og den usikre energisituasjonen i Europa. Statnett vurderte kraftsituasjonen for Sør-Norge som stram fra slutten av mai til slutten av november.
- Store prisforskjeller mot Statnetts handelspartnere og innad i Norge førte til rekordhøye flaskehalsinntekter. Disse skal tilbakeføres til brukerne av nettet i form av lavere nettleie.
Statens eierskap
Staten er eier i Statnett fordi selskapet eier transmisjonsnettet og er systemansvarlig for det norske kraftsystemet. Statens mål som eier er en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.
Statens eierandel: 100 pst. Olje- og energidepartementet
Oppnåelse av statens mål
Statnett skal sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av strøm i Norge. Statnett skal velge samfunnsøkonomisk rasjonelle løsninger, som innebærer at fordelene og nytten for samfunnet skal overstige ulemper og kostnader ved tiltakene. Statnett gjør grundige vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet før det tas investeringsbeslutninger på større oppgraderinger og nye nettprosjekter. Prosjekter som meddeles konsesjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.
Leveringspåliteligheten og forsyningssikkerheten i transmisjonsnettet var tilfredsstillende i 2022. Statnett har som målsetning å være 100 pst. kostnadseffektiv over tid i henhold til kravene i gjeldende regulering fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
Ambisjoner, mål og strategier
Statnett skal sørge for god forsyningssikkerhet til samfunnet og en rasjonell nettutbygging som møter samfunnets behov, samt legge til rette for et velfungerende kraftmarked. Gjennom sin virksomhet bidrar Statnett med å tilrettelegge for omstillingen til en verdiskapende og konkurransedyktig lavutslippsøkonomi. Bærekraft og sikkerhet skal ligge til grunn for hele Statnetts virksomhet.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Samfunnsøkonomisk lønnsomhet * | - | - | - |
Effektiv drift | 100 % effektiv over tid | Basert på RMEs måling og vurdering** | 100 % | 98,9 % (100 %) |
* Se omtale under «Oppnåelse av statens mål».
** Reguleringsmyndigheten for energi (RME) måler utviklingen i Statnetts effektivitet ved hjelp av en effektivitetsanalyse som sammenligner Statnetts årlige kostnader med deres historiske kostnadsnivå. Indikator er korrigert for overføringstap. Utfallet av en slik måling vil imidlertid bli påvirket av aktivitetsnivået i selskapet, og effektiviteten vil variere i tråd med dette.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 22 993 | 14 412 |
Driftsresultat (EBIT) | 8 433 | 4 846 |
Resultat før skatt og minoritet | 7 630 | 4 239 |
Skattekostnad | 1 680 | 932 |
Resultat etter skatt og minoritet | 5 949 | 3 307 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 87 184 | 84 446 |
- Hvorav kontantbeholdning | 2 507 | 2 387 |
Sum egenkapital | 26 978 | 21 467 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 60 206 | 62 979 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 48 440 | 53 920 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 296 | 737 |
Utbytte til staten | 296 | 737 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 75 418 | 75 387 |
Driftsmargin (EBIT) | 37 % | 33,6 % |
Egenkapitalandel | 30,9 % | 25,4 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 9 274 | 8211 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -4 637 | -6335 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 1657 | 1 647 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 63 % | 50 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 27 % | 26 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)* | ||
Scope 1 | 12 929 | 13 450 |
Scope 2 | 29 993 | 21 068 |
Scope 3 | 110 481 | 2 484 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, C, D, E, F, G, H** |
*Statnett har foretatt en reklassifisering av utslipp som får konsekvenser for historiske data. Se Års- og bærekraftsrapporten for fullstendig klimagassregnskap inkl. nye historiske tall.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
Statnett skal kutte utslipp (scope 1,2 og 3) i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under to grader.* Statnett skal ha vitenskapsbaserte mål. Mål og tiltak skal tredjepartsverifiseres.
2025: 25 pst. reduksjon av direkte påvirkbare utslipp*.
2030: Redusere bruk av SF6 gass og SF6-utslipp, for å bli helt SF6-frie innen 2050.
2050: Vitenskapsbasert mål om netto Netto nullutslipp i 2050.
* Se Statnetts års- og bærekraftsrapport s. 28 for ytterligere forklaring av målene og informasjon om hva som inkluderes i direkte påvirkbare utslipp.
Statskog SF
Statskog er landets største grunneier og forvalter nær en femtedel av Norges fastlandsareal. Dette er i all hovedsak fjell- og utmarksareal. Selskapet ivaretar og utvikler verdier på fellesskapets grunn og er en garantist for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsopplevelser i norsk natur. Statskog er også landets største skogeier med om lag 6 prosent av det samlede produktive skogarealet i Norge. Statskog har kommersiell virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning og annen areal- og eiendomsforvaltning. Selskapet ble etablert i 1993 ved omdanning fra Direktoratet for statens skoger. Statskog har hovedkontor i Namsos.
Styret: Gunnar Olofsson (styreleder), Eli Reistad (nestleder), Ole Johan Jonsson Eira, Ellen Tveit Klingenberg, Olav Ingebjørn Moe, Øystein Sundnes*, Siw Anita Kvam*
*valg av de ansatte
Administrerende direktør: Gunnar Lien
Revisor: KPMG AS
Nettside:www.statskog.no
Foto: AS Meraker Brug
Viktige hendelser i 2022
- Statskog kjøpte AS Meraker Brug etter betydelig konkurranse med andre kjøpere. Innkjøpt areal utgjør om lag 1,2 millioner dekar, hvorav 200 000 dekar produktiv skog. Eiendommene ligger i Meråker, Stjørdal, Malvik og Steinkjer kommune og representerer betydelige verdier innenfor skog og fornybar energi, eiendomsutvikling, jakt, fiske og friluftsliv.
- Høye strømpriser gav høye inntekter fra utleie av areal til vann- og vindkraft.
Statens eierskap
Staten er eier i Statskog for å ha kontroll over viktige skog- og utmarksarealer samt å sikre bærekraftig forvaltning av statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, herunder å legge til rette for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftslivstilbud med videre. Statens mål som eier er bærekraftig forvaltning av arealene, gjennom effektiv drift og tilfredsstillende økonomisk resultat over tid.
Statens eierandel: 100 pst. Landbruks- og matdepartementet
Oppnåelse av statens mål
I 2022 var det høy aktivitet knyttet til jakt, fiske og friluftsliv på Statskogs eiendommer. Antall småviltjegere gikk opp til 15 306. Avvirkningen i skogen i 2022 var på nivå med 2021. Avvirkningen vil være på et moderat nivå i de nærmeste årene som følge av skogens alderssammensetning. I 2022 var resultatet fra den løpende driften 166 mill. kroner. Dette skyldes først og fremst høye energipriser, men også høye tømmerpriser og stram kostnadskontroll. I resultatet fra den løpende driften holdes poster som eiendomssalg, skogverninntekter og kostnader knyttet til ivaretakelse av kulturminner utenfor.
Ambisjoner, mål og strategier
Ambisjonen er bærekraftig forvaltning av statens skog- og fjelleiendommer. Dette skal nås gjennom å tilrettelegge for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv, bærekraftig skogbruk med lavt avtrykk på biologisk mangfold, og langsiktig lønnsomhet gjennom nye løpende inntekter fra eiendommene.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Allmennhetens tilgang til jakt | Antall unike småviltjegere | 15 000 | 15 306 (14 832) |
Bærekraftig skogsdrift | Antall miljøavvik i skogbruket | < 50 | 79 (93) | |
Bærekraftig forvaltning av naturressursene | Uttak av rypebestand | < 15 % | 3,8 % (4,8 %) | |
Avvirkningsvolum i m3 | 250 000 | 238 000 (232 000) | ||
Virksomhet i konkurranse med andre | ||||
Bærekraftig verdiskaping | Langsiktig lønnsomhet | Resultat fra løpende drift* | 32 mill. kr. | 166 mill. kr. (41) |
*I dette resultatet før skatt er poster som eiendomssalg, skogverninntekter og kostnader knyttet til ivaretakelse av kulturminner holdt utenfor.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 484 | 331 |
Driftsresultat (EBIT) | 160 | 33 |
Resultat før skatt og minoritet | 168 | 39 |
Skattekostnad | 32 | 5 |
Minoritetsandel | 1 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 135 | 33 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 4 869 | 2 020 |
- Hvorav kontantbeholdning | 124 | 124 |
Sum egenkapital | 4 290 | 1 906 |
- Hvorav minoriteter | 3 | 4 |
Sum gjeld og forpliktelser | 579 | 114 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 300 | - |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Landbruks- og matdepartementet | 14 | 14 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 102,8 | 25,1 |
Utbytteandel | 76,15 % | 76,1 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 74,8 % | 74,3 % |
Utbytte til staten | 102,8 | 25,1 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 2350 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 4589 | 1 906 |
Driftsmargin (EBIT) | 33 % | 10 % |
Egenkapitalandel | 88 % | 94 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 53 | 31 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -2706 | -33 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 116 | 113 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 29 % | 25 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 36 % | 35 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 154 | 142 |
Scope 2 | 6 | 6 |
Scope 3 | 4 374 | 4 147 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B,J* |
* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Redusere utslipp av klimagasser på 50 pst. fra 2020-nivå.
2030: Utnytte skogens evne til å binde CO2 Legge til rette for økt produksjon av fornybar energi
2050: *
* ikke tilgjengelig.
Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS
Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) driver kullvirksomhet i Gruve 7, boligvirksomhet og forvaltning av næringsbygg, logistikktjenester, prosjekter innenfor fornybar energi og en besøksgruve på Svalbard. I tillegg er Store Norske ansvarlig for oppryddingen av den tidligere kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell. Selskapet ble stiftet i 1916 og har hovedkontor i Longyearbyen.
Styret: Annette M. Justad (styreleder), Johnny Undeli (nestleder), Dina E. Aune, Bente Lillestøl, Birger Nilsen, Rune Mjelde*, Malte Michel Jochmann *
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Jan Morten Ertsaas
Revisor: PwC AS
Nettside:www.snsk.no
Foto: Store Norske
Viktige hendelser i 2022
- Driften i Gruve 7 ble utvidet i to år, til 2025, basert på restlevetid og markedsforhold.
- Oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell hadde god fremdrift og ligger fremdeles an til å bli fullført i 2023. Arbeidsintensiv fase er ferdigstilt og nedbemanning gjennomført.
- Solcelleanlegg montert på utvalgte næringsbygg i Longyearbyen. Søknad om Svalbards første større bakkemonterte solcelleanlegg ble godkjent.
Statens eierskap
Staten er eier i Store Norske for å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er kostnadseffektiv og stabil produksjon av kull til kullkraftverket i Longyearbyen og kostnadseffektiv forvaltning og utvikling av boliger i Longyearbyen. For næringsbygg, industriell virksomhet og annen virksomhet er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.
Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet
Oppnåelse av statens mål
Gruve 7 har levert kull til kullkraftverket i Longyearbyen iht. behov og uten kvalitetsavvik, og driften vurderes å ha vært effektiv. Store Norskes boligforvaltning har hatt effektiv drift, høy utleiegrad og har oppfylt boligbehovene til prioriterte leietakere.
For den delen av virksomheten som er i konkurranse med andre, næringseiendom og logistikk, hadde selskapet en egenkapitalrentabilitet på -2 pst. i 2022. For disse virksomhetene var 2022 et driftsmessig godt år, men avskrivninger etter gjennomførte mor-/ datterfusjoner og økte rentekostnader ga negativt resultat for næringseiendom.
Konsernet har gjennom året økt den strategiske satsingen knyttet til drift og utvikling av næringsbygg i Longyearbyen.
Ambisjoner, mål og strategier
All virksomhet i selskapet skal, som det mest tungtveiende hensynet, utøves for å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Målet skal oppnås gjennom forvaltning av boliger, utvikling og lønnsom drift av næringsbygg, logistikktjenester, besøksgruve og energiløsninger i Arktis. Grunnlaget for all virksomhet i selskapet skal være fremtidsrettet, bærekraftig og hensynta klimarisiko og naturrisiko.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Sikker gruvedrift | Ant. skader med og uten fravær pr. million arbeidstime (H2) | 15 | 12,4 |
Foregangsbedrift for gode arbeidsvilkår | Andel lokale tjenesteleverandører revidert (mht. lønns og arbeidsvilkår) | 100 % | 100 % (100 %) | |
Stabil kullforsyning til energiverket i Longyearbyen | Levere volum og kvalitet iht. behov | 100 % | 100 % | |
Effektiv forvaltning av boligporteføljen | Utleie pr. leietakerkategori | Løse prioriterte leietageres boligbehov | Oppfylt | |
Effektiv drift | Kostnadseffektiv gruvedrift | Kontantstrøm fra driften, uten tilskudd | -30 mill. | +19,9 mill. (-42,8 mill.) |
Effektiv forvaltning av boligporteføljen | Utleiegrad | 95 % | 95 % (97 %) | |
Kostnadseffektiv gjennomføring av miljøprosjektet i Svea | Total kostnadsramme 2019–2025 | 1,6 mrd. | 1,6 mrd. | |
Virksomhet i konkurranse med andre | ||||
Arktisk logistikk | Lønnsom drift | Avkastning på egenkapital ROE (før skatt)* | 23 % | 78 % (44 %) |
Næringsbygg | Lønnsom drift | ROE (før skatt)* | 7,5 % | -0,3 % (5,8 %**) |
Besøksgruve | Lønnsom drift | ROE (før skatt) | 108 % | 95 % (34 %) |
Konsern | Bidra til lønnsomme og helårlige arbeidsplasser | Andel helårlige årsverk | 90 % | 94 % (86 %) |
*ROE er beregnet som resultat fra eiendomsselskaper ift. kapital i Store Norske Næringsbygg AS da underkonsernregnskap ikke foreligger.
**Næringsbygg var i drift i 6 mnd. i 2021, men avkastning er beregnet som for et helt driftsår.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 389 | 283 |
Driftsresultat (EBIT) | 43,3 | -182 |
Resultat før skatt og minoritet | 34,6 | -186 |
Skattekostnad | -3,6 | 7 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 38,2 | 194 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 1 786 | 1685 |
- Hvorav kontantbeholdning | 348 | 317 |
Sum egenkapital | 34,5 | -418 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 1 751 | 2103 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 686 | 495 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet | 341 | 484,8 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 3,9 | 0 |
Utbytteandel | 10,2 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 2 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0 | 0 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 16 | 318 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 721 | 77 |
Driftsmargin (EBIT) | 11 % | -64,3 % |
Egenkapitalandel | 2 % | -25 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -473 | -59 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -97,6 | -838 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 132 | 134 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 30 % | 22 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 21 % | 16 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 7 558 | 7 040 |
Scope 2 | 4 199 | 4 007 |
Scope 3 | 1 198 | 676 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | B,C* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: *
2030: 80 pst. reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 2021
2050: **
* Konsernet har foreløpig ikke detaljerte klimaregnskap som muliggjør gode delmål for 2025.
** De største kuttene forventes innen 2030 og selskapet fokuserer på dette arbeidet. Det er ikke utarbeidet mål for 2050 enda.
Talent Norge AS
Talent Norge bidrar med å gi kompetanse, utviklingsmuligheter og økonomisk støtte til kunstneriske talenter. Selskapet prioriterer satsinger rettet mot talenter som befinner seg i perioden før eller like etter endt kunstfaglig utdanning. Målgruppen er både utøvende og skapende kunstnere, innenfor alle kunstformer og -uttrykk. Talent Norge samarbeider med toneangivende organisasjoner, institusjoner og miljøer innenfor norsk kulturliv. Selskapet ble etablert i 2015. Talent Norge har hovedkontor i Oslo.
Styret: Tom Remlov (styreleder), Audhild Dahlstrøm, Elisabeth Grieg, Siren Sundland, Ingrid Røynesdal, Jarle Aambø, Lucas H. Weldeghebriel
Administrerende direktør: Maria Jørstad
Revisor: Deloitte AS
Nettside:www.talentnorge.no
Foto: Lene Christensen
Viktige hendelser i 2022
- Virksomheten har styrket arbeidet med vekst i regionene, lagt grunnlaget for videreføring og utvidelse av regionale samarbeid.
- Virksomheten har flyttet til gode kontorlokaler på Operaen i Oslo, og er kommet tett på et av de fremste prestasjonsmiljøene i landet.
- Det er vedtatt 21 videreføringer og 7 nye talentprogrammer i løpet av 2022. Tilsammen har Talent Norge 54 aktive programmer.
Statens eierskap
Staten er eier i Talent Norge for å bidra til utvikling av de fremste talentene i Norge i et samarbeid mellom staten og private aktører, og slik bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt nivå og flere kunstnere i verdensklasse. Statens mål som eier er bidra til utvikling av de fremste kunstneriske talentene i Norge.
Statens eierandel: 33,3 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Talent Norge sikrer målrettet finansiering til talentkultur med resultater på internasjonalt nivå. Talent Norge når ut i stadig flere regioner og er tydelige i ambisjonene om å etablere et tilgjengelig tilbud for talenter over hele landet. Selskapet ser et betydelig potensial for vekst gjennom samarbeid med private partnere, men samtidig er det offentliges satsing og bidrag en nøkkel for tilliten i dialogen med de private. Fra 2015 har Talent Norge utløst om lag 606 mill. kroner til talentprogram, hvorav 56 pst. fra private og andre givere.
Ambisjoner, mål og strategier
Talent Norge bidrar til et balansert tilbud på toppnivå over hele landet hva gjelder talentutvikling innen kunst og kultur. Selskapet har hovedmål om å få frem flere talenter og gjøre de beste bedre, og jobber målrettet sammen med partnere og program om dette. I strategiperioden vil Talent Norge styrke regionale satsninger; gi rom for unge talenter og arbeide for et likestilt og allsidig kulturliv.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Sammen med lokale, regionale og nasjonale bidragsytere utløser vi betydelige midler til langsiktige satsinger | Andel tilskudd private og andre aktører av totalt tilskudd | 50 % | 56 % (59 %) |
Antall bidragsytere som har gitt tilskudd som er inntektsført - private og andre | 9 | 5 (9) | ||
Effektiv drift | Lave administrasjonskostnader | Andel administrasjonskostnader av totale inntekter | < 5 % | 3,3 % (3,6 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 120 | 123,8 |
Driftsresultat (EBIT) | -0,5 | 0 |
Resultat før skatt og minoritet | 0,1 | 0,1 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | 0,1 | 0,1 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 141,5 | 130 |
- Hvorav kontantbeholdning | 104,6 | 92,9 |
Sum egenkapital | 8,1 | 8 |
Sum gjeld og forpliktelser | 133,3 | 121,8 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: (legg inn hvem som er kjøper) | 0 | 0 |
Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet | 58,2 | 57,2 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 8,1 | 8 |
Driftsmargin (EBIT) | -0,4 % | -0,2 % |
Egenkapitalandel | 5,7 % | 7,7 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 11,7 | 8,1 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | 0 | 0 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 11 | 8 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 60 % | 60 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 45 % | 50 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2* | - | - |
Scope 3* | - | - |
*ikke tilgjengelig
Klimamål
Selskapets klimamål skal behandles på styrenivå i 2023. Tiltak for reduksjon og påfølgende rapportering vil iverksettes i henhold til dette.
Trøndelag Teater AS
Trøndelag Teater er et region-/landsdelsteater og driver teatervirksomhet i Trondheim og omliggende regioner, inkludert turneer/gjestespill. Teatret ble etablert i 1937, og staten ble deleier i 1972. Trøndelag Teater er lokalisert i Trondheim.
Styret: Roar Leinan (styreleder), Åse Ryvarden (nestleder), Ingrid Sætherø, Daniel Johansen, Ellinor Marita Jåma, Janne Kokkin*, Steffen Telstad*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Elisabeth Egseth Hansen
Revisor: PwC AS
Nettside:www.trondelag-teater.no
Foto: Johannes L.F. Sunde
Viktige hendelser i 2022
- Åpnet huset for flere lavterskelarrangement. Skeivt kulturår, konferanser og konserter.
- Trøndelag Teater Internasjonale Teaterskole flyttet i Trøndelag Teaters egne lokaler.
- Vedlikehold av fasade på verneverdig bygg.
Statens eierskap
Staten er eier i Trøndelag Teater for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.
Statens eierandel: 66,67 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Første kvartal var fortsatt preget av koronapandemien, med både avlysninger og publikumsbegrensninger. Publikumstallet var per 31.12.2022 på vei opp etter pandemien, og teatret endte med totalt 68 613 besøkende, mot 22 233 i 2021. Totalt ble det vist 411 forestillinger, mot 270 i 2021. Teatret avviklet 48 formidlingsarrangementer og 3 konserter i 2022. Trøndelag Teater har i løpet av året hatt flere gjestespill, skoleforestillinger, samarbeidsproduksjoner og forestilling med elever fra Trøndelag Teater Internasjonale Teaterskole. Repertoaret var bredt med både publikumssuksesser og kontroversielle forestillinger. Teatret opprettholder et høyt kunstnerisk nivå og kvalitet i produksjonene og jobber kontinuerlig for å sikre mangfold på scenen, blant publikum, og blant alle som jobber ved Trøndelag Teater.
Ambisjoner, mål og strategier
Trøndelag Teater skal engasjere, berøre og utvikle publikum med opplevelser av internasjonal klasse. Teatret skal:
- Skape overskudd som kan gi et større handlingsrom.
- Besøkes av flere og av et mer mangfoldig publikum.
- Bli mer synlige og spisse markedsføringen i henhold til ny markedsplan.
- Øke fokus på bærekraft og reduksjon av CO2-avtrykk.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Høy kunstnerisk kvalitet og bredt publikum | Totalt publikumsantall | 82 185 | 68 613 |
Antall forestillinger | 423 | 411 | ||
Antall formidlingsarrangement | 0 | 48 | ||
Antall produksjoner for barn og unge | 3 | 4 | ||
Effektiv drift | Økt handlingsrom med egeninntekt | Økte egeninntekter | > 18,2 mill. | 15,5 mill. |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 134 | 127 |
Driftsresultat (EBIT) | -5,3 | 5,4 |
Resultat før skatt og minoritet | -4,3 | 5,8 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -4,3 | 5,8 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 51,4 | 52 |
- Hvorav kontantbeholdning | 29,3 | 0 |
Sum egenkapital | 12,3 | 16,5 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 39,1 | 35,5 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: (legg inn hvem som er kjøper) | 0 | 0 |
Tilskudd: Staten | 84 | 87 |
Tilskudd: Trøndelag Fylkeskommune | 17,1 | |
Tilskudd: Trondheim Kommune | 17,1 | 34 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 12,3 | 17 |
Driftsmargin (EBIT) | -4,0 % | 4,3 % |
Egenkapitalandel | 23,9 % | 32 % |
Netto kontantstrøm fra drift | 0,5 | 14 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -0,5 | 3 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 135 | 148 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 57 % | 57 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 50 % | 50 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 0 | - |
Scope 2 | 118 | - |
Scope 3 | 31 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A,B,C,D, L,O* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Redusere klimautslipp i Scope 3 med 25 pst.
2030: Redusere klimautslipp i Scope 3 med 60 pst.
2050: Redusere klimautslipp i Scope 3 med 90 pst.
Universitetssenteret på Svalbard AS
Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) gir studietilbud og driver forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske plassering i et høyarktisk område og fortrinnene dette gir gjennom bruk av naturen som laboratorium. Studietilbudet er et supplement til undervisningen ved universitetene på fastlandet og inngår i ordinære studieløp. UNIS har studieretningene arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi.
Styret: Morten Hald (styreleder), Nina Frisak (nestleder), Robert Bjerknes, Brita Lisa Skjelkvåle, Ingrid Schjølberg, Stein Ove S. Johannessen, Siri Kalvig, Kåre Johansen*, Marius Opsanger Jonassen*, Nina Kristine Eriksen*, Oliver Hyatt Rapp**
*valgt av de ansatte **valgt av studentene
Administrerende direktør: Jøran Moen
Revisor: PwC AS
Nettside:www.unis.no
Foto: Marcos Porcires
Viktige hendelser i 2022
- UNIS’ strategiske pilotprosjekt «PermaMeteoCommunity» mottok «Frederik Paulsen Arctic Academic Action Award», som er en UArctic innovasjonspris.
- 90 pst. fornøyde studenter i studentenes nasjonal helse- og trivselsundersøkelse.
- Avtale med Longyearbyen lokalstyre og Store Norske om samarbeid om energiomstilling i Longyearbyen.
Statens eierskap
Staten er eier i UNIS for å ha en institusjon for universitetsstudier og forskning på Svalbard som bidrar til å støtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er høyere utdanning og forskning av høy kvalitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet i et høyarktisk område gir.
Statens eierandel: 100 pst. Kunnskapsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
UNIS har jobbet for å få utdanningsvirksomheten tilbake på nivået den var før pandemien. I 2022 hadde UNIS totalt 717 studenter og årsproduksjon på 208 studentårsverk, mot måltall på 220. UNIS bruker naturen som laboratorium. Da Russland invaderte Ukraina måtte UNIS slutte å innlosjere studenter i felt i Barentsburg og Pyramiden. UNIS måtte finne alternative løsninger for felt- og toktvirksomhet, noe som ble svært krevende både for studenter og ansatte.
Ambisjoner, mål og strategier
UNIS’ ambisjon er å utdanne neste generasjons arktiske eksperter og utvikle kunnskap for å håndtere lokale og globale utfordringer.
UNIS har som mål, i samarbeid med myndigheter og næringsliv, å utvikle kunnskap og utdanne kandidater, som skal bidra til at overgangen fra et kullsamfunn til et kunnskapsbasert fornybarsamfunn blir sikkert og kosteffektivt, og gir verdiskaping.
Hovedstrategien er å utnytte UNIS sitt største fortrinn som ligger i tilstedeværelse i Høy-Arktis, som er en forutsetning for å utvikle grunnleggende kunnskap om klimaendringene i atmosfæren og naturmiljøet på land og i hav, og fremskrive realistiske framtidsscenarier for de forventede endringene.
UNIS har utviklet en grønn strategi for å bekjempe klimaendringer.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Studentproduksjon | Studentårsverk | 220 | 208 (162) |
Norske studenter | Programstudenter | 50 % | 45 % (60 %) | |
Publikasjoner | Nivå 1-2 | 150 | 138 (178) | |
Et fullt forsvarlig studie- og arbeidsmiljø | Personskader uten sykehusbehandling og sykefravær | 0 | 4 (3) | |
Personskader med sykehusbehandling | 0 | 1 (2) | ||
Personskader med sykehusbehandling og sykefravær | 0 | 2 (0) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 198 | 192 |
Driftsresultat (EBIT) | -3,2 | 6,6 |
Resultat før skatt og minoritet | -0,8 | 7 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Minoritetsandel | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -0,8 | 7 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 133 | 146 |
- Hvorav kontantbeholdning | 61,7 | 90,0 |
Sum egenkapital | 59,3 | 60,1 |
- Hvorav minoriteter | 0 | 0,0 |
Sum gjeld og forpliktelser | 133 | 146 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0,0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp: Statsbygg (gevinst ved kjøp av UNIS sine boliger) | 0 | 111 |
Tilskudd: Kunnskapsdapartementet | 158 | 40,0 |
Tilskudd: Nærings- og Fiskeridepartementet | 1,0 | 1,0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0 | 0,0 |
Gj. utbytteandel siste fem år | 0 % | 0 % |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 59,3 | 60 |
Driftsmargin (EBIT) | -2 % | 3,4 % |
Egenkapitalandel | 45 % | 41 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -15,0 | -110 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -13,3 | 132 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 121 | 119 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 33 % | 25 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 43 % | 41 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 670 | - |
Scope 2 | 1 239 | - |
Scope 3 | 320 | - |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, D* |
*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2030: Redusere klimagassutslipp med 50 pst. med 2018-2019 som baseline.
AS Vinmonopolet
Vinmonopolet har enerett til salg av alkoholprodukter med mer enn 4,7 volumprosent alkohol til forbruker. Selskapet er ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk og bidrar til å begrense alkoholforbruket i samfunnet gjennom regulering av tilgjengeligheten. Det alkoholpolitiske ansvaret kommer til uttrykk gjennom effektiv sosial kontroll, holdningsskapende tiltak og fravær av kjøpepress. Selskapet ble etablert i 1922 og staten ble eier på 1930-tallet. Vinmonopolet har hovedkontor i Oslo.
Styret: Åsne Havnelid (styreleder), Sverre Helno (nestleder), Trine Stensen, Lars Jacob Tynes Pedersen, Øyvind Winther, Solveig Løhaugen, Helge Storvik*, Alf Ole Berglund*, Åse Engesæth*
*valgt av de ansatte
Administrerende direktør: Elisabeth Hunter
Revisor: PricewaterhouseCoopers AS
Nettside:www.vinmonopolet.no
Foto: Jarle Hvidsten
Viktige hendelser i 2022
- Vinmonopolet rundet 100 år den 30. november.
- Ny strategi ble vedtatt av styret den 8. desember.
- Vinmonopolet toppet Kantar sin omdømmeundersøkelse for tiende året på rad.
Statens eierskap
Staten er eier i Vinmonopolet for å sikre fravær av privatøkonomiske interesser som motiverende for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol og bidra til omsetning i kontrollerte former. Statens mål som eier er å begrense skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet.
Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet
Oppnåelse av statens mål
Selskapet leverte 96,4 pst. på selskapets sektorpolitiske mål i 2022, dvs. resultat på alderskontroll i butikk. Gjennomsnittlig oppnåelse av selskapets sektorpolitiske mål de siste fem årene har vært 93,6 pst. Effektiviteten målt som avkastning på sysselsatt kapital var på 41,9 pst. i 2022. De siste 5 årene har gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital vært på 60,5 pst.
Ambisjoner, mål og strategier
Vinmonopolet skal sikre et ansvarlig salg og en regulert tilgjengelighet av alkohol, og dermed bidra til å begrense alkoholkonsumet og skadevirkningene av alkohol for den enkelte og samfunnet som helhet.
I Vinmonopolets strategi framgår det at selskapet skal utvikle seg i takt med folkets forventninger og behov, innenfor rammebetingelsene. Målet er å være en faghandel i verdensklasse og en foregangsvirksomhet innen bærekraft. Medarbeiderne er selskapets viktigste ressurs, og målet er at selskapets ansatte er rå på fag, stolt hver dag og best sammen som lag.
Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)
Langsiktig mål | Indikator | Mål 2022 | Resultat 2022 (2021) | |
---|---|---|---|---|
Sektorpolitisk måloppnåelse | Sikre ansvarlig salg av alkohol og sørge for at omsetningen av alkohol skjer i kontrollerte former | Andel mystery shoppere spurt om legitimasjon. Alle butikker testes i 24 kontroller hvert år | 95 % | 96,4 % (93,2 %) |
Sikre hele Norges befolkning tilgang til Vinmonopolets tjenester | Prosentvis andel av befolkningen som bor i en kommune med Vinmonopol eller nærmere enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk | 97 % | 97,8 % (97,8 %) | |
Effektiv drift | Ha en mest mulig kostnadseffektiv drift uten at dette kommer i konflikt med samfunnsoppdraget. | Avkastning på sysselsatt kapital | 10 % | 41,9 % (84,5 %) |
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 18 434 | 21 701 |
Driftsresultat (EBIT) | 288 | 623 |
Resultat før skatt og minoritet | 326 | 643 |
Skattekostnad | 72 | 142 |
Minoritetsandel | ||
Resultat etter skatt og minoritet | 254 | 501 |
Balanse | ||
Sum eiendeler | 4 753 | 5 413 |
- Hvorav kontantbeholdning | 2 493 | 3 101 |
Sum egenkapital | 889 | 665 |
- Hvorav minoriteter | ||
Sum gjeld og forpliktelser | 3 865 | 4 748 |
- Hvorav rentebærende gjeld | 0 | 0 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 0 | 0 |
Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 127 | 401 |
Utbytteandel | 50 % | 80 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | 56 % | 56 % |
Utbytte til staten | 127 | 401 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | 0 |
Kapitalinnskudd fra staten | 0 | 0 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Sysselsatt kapital | 889 | 665 |
Driftsmargin (EBIT) | 2 % | 3 % |
Egenkapitalandel | 19 % | 12 % |
Netto kontantstrøm fra drift | -546 | 488 |
Netto kontantstrøm fra investeringer | -66 | -63,3 |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 2014 | 1935 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 29 % | 43 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 65 % | 66 % |
Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter) | ||
Scope 1 | 12,7 | 15,9 |
Scope 2* | 6 603 | 6 561 |
Scope 3 | 151 196 | 184 337 |
Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: | A, B, C, D, E, F, H, K** |
*Markedsbaserte tall.
**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.
Klimamål
2025: Redusere klimagassutslipp med 32 pst.*
2030: Redusere klimagassutslipp med 55 pst.*
* referanseår 2018
Selskapene som ikke er kategorisert
Tre av selskapene i statens portefølje er ikke kategorisert.
Folketrygdfondet
Styret: Siri Teigum (leder), Bjørn Østbø, Einar Westby, Liselott Kilaas, Tørres Trovik, Frances Eaton, Elisabeth Maråk Støle, Tine Fossland*, Aleksander Smerkerud*
Administrerende direktør: Kjetil Houg
Revisor: KPMG AS
Nettside: www.folketrygdfondet.no/nb
Statens eierandel: 100 pst. Finansdepartementet
Foto: Ingrid Moe
Om selskapet
Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet. Selskapet eies 100 pst. av staten. SPN investeres i børsnoterte aksjer og obligasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland.
Ved årsslutt 2022 var markedsverdien av SPN på 318 milliarder kroner. Avkastningen legges løpende til kapitalen i SPN.
Folketrygdfondet forvalter også Statens obligasjonsfond. Fondet ble opprettet 27. mars 2020 og har en ramme for kjøp av obligasjoner på inntil 50 milliarder kroner. Det ble opprettet for å bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet som følge av koronapandemien. Ved utgangen av 2022 hadde fondet investert 6,7 milliarder kroner i kredittobligasjonsmarkedet. Finansdepartementet godkjente høsten 2022 en avviklingsplan for Statens obligasjonsfond som tilsier at fondet avvikles innen utgangen av 2025. Avviklingen vil skje som en kombinasjon av at obligasjoner går til forfall og ved at det gjøres salg i markedet eller til Statens pensjonsfond Norge.
Folketrygdfondet har 55 ansatte og er lokalisert i Oslo.
Finansdepartementet legger frem årlige meldinger til Stortinget om selskapet og dets forvaltning av SPN.
Folketrygdfondet skal søke å oppnå høyest mulig avkastning over tid av begge fondene, målt i norske kroner og etter kostnader.
Resultatregnskap (mill. kroner) | 2022 | 2021 |
---|---|---|
Driftsinntekter | 193* | 180 |
Driftsresultat (EBIT) | 0,9 | 1,4 |
Resultat før skatt og minoritet | 0,9 | 1,4 |
Skattekostnad | 0 | 0 |
Resultat etter skatt og minoritet | -4,4 | -0,2 |
Balanse** | ||
Sum eiendeler | 368 890 | 383 724 |
Sum egenkapital | 55,0 | 59,8 |
Sum gjeld og forpliktelser | 368 835 | 383 664 |
Offentlig kjøp/tilskudd | ||
Kjøp | 193* | 180 |
Tilskudd | 0 | 0 |
Verdier og utbytte | ||
Utbytte for regnskapsåret | 0,7 | 0,3 |
Utbytteandel | -15,8 % | 0 % |
Gj. utbytteandel siste fem år | -3,2 % | 0 % |
Utbytte til staten | 0,7 | 0,3 |
Tilbakebetaling av kapital | 0 | |
Kapitalinnskudd fra staten | 60 | 60 |
Finansielle nøkkeltall | ||
Avkastningen SPN i 2022*: | -4,4 % | |
Avkastning SPN gj. Snitt siste 5 år***: | 5,9 % | |
Andre nøkkeltall | ||
Antall ansatte | 55 | 49 |
Andel ansatte i Norge | 100 % | 100 % |
Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe | 44 % | 38 % |
Andel kvinner i selskapet totalt | 42 % | 43 % |
* Folketrygdfondets driftsinntekter er forvaltningshonorar betalt av staten.
** Statens Pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond inngår i Folketrygdfondets balanse.
***Avkastning i norske kroner og før fradrag for forvaltningskostnader.
Rosenkrantzgate 10 AS
Statens eierandel: 3,07 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet
Foto: Oslo Nye Teater
Rosenkrantzgate 10 er et eiendomsselskap hvis eneste aktivum er eiendommen med adresse Rosenkrantz’ gate 10 i Oslo. Selskapets virksomhet er utleie av lokaler i denne eiendommen. Bygningen huser Oslo Nye Teater, som har førsterett til leie av lokaler.
Staten eier 3,07 pst. av aksjene i Rosenkrantzgate 10. Oslo kommune eier 78,89 pst., 16,69 pst. er i ukjent eie, mens resterende eies av Oslo Nye Teater AS og privatpersoner. Statens eierandel er et resultat av tidligere engasjement/eierskap i Oslo Nye Teater, som Oslo kommune nå eier alene.
Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i selskapet. Avhending av aksjene har vært krevende i lys av ukjente aksjeeiere i selskapet. I 2017 ble aksjene i ukjent eie deponert i Norges Bank for 20 år. Disse aksjene kan i perioden frigjøres til aksjeeiere som godtgjør at de er eiere. Når deponeringsperioden er omme, kan selskapet kreve å få aksjene.
Rygge 1 AS
Styret:
Jan Erik Korssjøen (styreleder)
Gro Jofrid Trovåg Amundsen
Kim Poul Thorup Pedersen
Administrerende direktør: Selskapet har ingen ansatte.
Revisor: Deloitte AS
Nettside: Selskapet har ingen nettside.
Statens eierandel: 100 pst. Forsvarsdepartementet
Foto: Rygge 1 AS
Selskapet eier og leier ut infrastruktur (testcelle) på Rygge flystasjon som benyttes til testing av vedlikeholdte motordeler til F135-motoren som brukes i F-35 kampfly. Testcellen inngår som en viktig del av motordepot for vedlikehold av disse motorene, og leies ut til Kongsberg Aviation Maintenance Services AS, tidligere Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway), som er ansvarlig for motordepot og bruker testcellen i sin vedlikeholdsproduksjon. Rygge 1 var tidligere et datterselskap av AIM Norway. Staten overtok eierskapet gjennom en utdeling av samtlige aksjer i Rygge 1 som tingsutbytte i 2019 forut for gjennomføring av salg av aksjene i AIM Norway til Kongsberg Defence & Aerospace AS.
Statens mål som eier har vært å bidra til etablering og drift av motordepot i Norge.