Selskapssider

I denne delen omtales hvert selskap staten har direkte eierandeler i. Selskapene presenteres alfabetisk etter kategori. De selskapene som ikke er kategorisert er omtalt i eget kapittel. For hvert selskap oppgis statens begrunnelse for eierskapet og statens mål som eier. Det gis i tillegg en kort omtale av oppnåelse av statens mål, viktige hendelser og en omtale av ambisjoner, mål og strategier. For mange av selskapene vises også tabell og grafer som omhandler selskapenes måloppnåelse og selskapets klimamål og hvilke bærekraftsmål selskapet følger. Mer informasjon om selskapene fremgår av selskapenes årsrapporter for 2022.

Kategori 1 – Mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer

I denne kategorien inngår selskapene der staten som eier har mål om høyest mulig avkastning over til innenfor bærekraftige rammer. Hvorfor staten er eier i hvert selskap fremgår av selskapssidene. Dette er selskaper som primært operer i konkurranse med andre.

Akastor ASA

Logo

Akastor investerer i selskaper innenfor olje-leverandørindustrien. Selskapet har et fleksibelt investeringsmandat for aktivt eierskap og langsiktig verdiskaping. Ved utgangen av 2022 hadde Akastors investeringsportefølje en samlet sysselsatt kapital på 4,6 mrd. kroner. Selskapets største investering er en 50 pst. eierandel i HMH som er et felleseid selskap mellom Akastor og Baker Hughes. Akastor er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Bærum.

Styret: Frank O. Reite (styreleder), Lone Fønss Schrøder (nestleder), Svein Oskar Stoknes, Kathryn M. Baker, Luis Araujo, Asle Christian Halvorsen*, Stian Sjølund*, Henning Jensen *

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Karl Erik Kjelstad

Revisor: PwC AS

Nettside: www.akastor.com

Illustrasjonsfoto.

Foto: Ilja C. Hendel

Viktige hendelser i 2022

  • Netto rentebærende gjeld ble redusert med 431 mill. kroner, primært drevet av salget av preferanseaksjer i Odfjell Drilling.
  • Sterk omsetningsvekst for de fleste av Akastor sine porteføljeselskaper.
  • Refinansiering av brolån i HMH gjennomført og integrasjonsprosess pågående i henhold til plan.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Akastor. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Regjeringen har i budsjettproposisjonen for 2023 foreslått å videreføre fullmakten til å redusere statens eierskap i Akastor helt eller delvis.

Statens eierandel: 12,08 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 72,7 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte -10,9 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Akastor er et investeringsselskap med mål om å skape langsiktig verdi for aksjeeierne gjennom aktiv oppfølging av sine porteføljeselskaper og verdiskapende transaksjoner. For å maksimere verdien av selskapene samarbeider Akastor tett med hvert av porteføljeselskapenes ledelse om beslutninger knyttet til operasjonell aktivitet, forretningsutvikling, oppkjøp og salg. I sitt arbeid med selskapene fokuserer Akastor også på å bidra til omstilling mot mer energieffektive løsninger samt å støtte FN sine bærekraftmål. Akastor sitt langsiktige mål er å returnere kapital til aksjeeierne gjennom salg av eiendeler.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Kontorbaserte porteføljeselskap klimanøytrale 2030

CO2 (Scope 1 og scope 2) i 2030

N/A

93 tonn CO2*

(150 tonn CO2)*

Industri intensive porteføljeselskaper klimanøytrale 2050

CO2 (Scope 1 og scope 2) i 2050

N/A

18 528 tonn CO2** (12 618 tonn CO2)**

* Inkluderer Akastor AS, Agr AS og Cool Scorption A/S.

** Inkluderer kun DDW Offshore AS.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

1 059

953

Driftsresultat (EBIT)

-76

-82

Resultat før skatt

-259

-235

Skattekostnad

-2

20

Minoritetsandel

19

6

- Avviklet virksomhet

4

1 140

Resultat etter skatt og minoritet

-276

916

Balanse

Sum eiendeler

6 804

7 212

- Hvorav kontantbeholdning

119

89

Sum egenkapital

4 092

4 109

- Hvorav minoriteter

36

18

Sum gjeld og forpliktelser

2 712

3 103

- Hvorav rentebærende gjeld

1 340

1 387

Offentlig kjøp/tilskudd

Tilskudd: Erhvervsstyrelsen i Danmark

0

2

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

2 526

1 463

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

305

177

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Avkastning siste år

72,7

-28,8 %

Gj. avkastning siste fem år

-10,9

-15,3 %

Utdeling i forbindelse med innløsing og sletting av aksjer

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

4 645

5 084

Driftsmargin (EBIT)

-7 %

-9 %

Egenkapitalandel

60 %

57 %

Netto kontantstrøm fra drift

-244

-96

Netto kontantstrøm fra investeringer

619

431

Andre nøkkeltall

Antall ansatte i AKA og porteføljeselskapene (ink. innleide)

412

431

Andel ansatte i Norge

72 %

72 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

0 %

0 %

Andel kvinner i selskapet totalt

26 %

19 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)*

Scope 1

18 528

12 618

Scope 2

93

150

Scope 3

27 295

26 143

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, D og O**

B og N

*Rapportering scope 1 og 2 gjelder kun for konsoliderte selskaper, scope 3 inkluderer Akastor sin andel av investeringers utslipp.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Sikte på 2,5 pst. årlig reduksjon av CO2 (Scope 1 og 2).

2030: Kontorbaserte porteføljeselskap klimanøytrale innen 2030.

2050: Industri intensive porteføljeselskaper klimanøytrale innen 2050.

Aker Solutions ASA

Logo

Aker Solutions leverer integrerte løsninger, produkter og tjenester til den globale energisektoren. Selskapets innovative løsninger muliggjør utvinning av lavkarbon olje- og gassproduksjon og utvikling av fornybare løsninger for å møte fremtidens energibehov. Aker Solutions er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Bærum.

Styret: Leif-Arne Langøy (styreleder), Øyvind Eriksen (nestleder), Kjell Inge Røkke, Birgit Aagaard-Svendsen, Lone Fønss Schrøder, Elisabeth Tørstad, Jan Arve Haugan, Hilde Karlsen*, Tommy Angeltveit*, Line Småge Breidablikk*, Sigurd Sævareid* *valgt av de ansatte

Konsernsjef: Kjetel Digre

Revisor: PwC AS

Nettside: www.akersolutions.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Aker Solutions ASA

Viktige hendelser i 2022

  • Rekordhøy ordreinngang (NOK 88 mrd.) og sikret ordrereserve (NOK 97 mrd. pr. 31.12.2022), primært drevet av prosjekter relatert til skattepakken.
  • Sterk omsetningsvekst og forbedrede marginer drevet av solid operasjonell drift.
  • Annonsering av foreslått fusjon av subseadivisjonene i Aker Solutions og Schlumberger med forventet «closing» innen utgangen av 2023.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Aker Solutions. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Regjeringen har i budsjettproposisjonen for 2023 foreslått å videreføre fullmakten til å redusere statens eierskap i Aker Solutions helt eller delvis.

I november 2022 solgte staten 30,1 mill. aksjer i Aker Solutions ASA for om lag 1,2 mrd. kroner. Staten eier etter dette 30,1 mill. aksjer, tilsvarende en eierandel på 6,1 pst.

Statens eierandel: 6,11 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning på 60,9 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning 5,0 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Aker Solutions ambisjon er å bidra til å akselerere overgangen til mer bærekraftig energiproduksjon. Selskapets tyngdepunkt er i dag tjenester og produkter til det globale olje- og gassmarkedet. Veksten fremover vil blant annet skje innenfor fornybar energi, elektrifisering og som leverandør til karbonfangstanlegg og lavutslippsløsninger. Målet er at dette skal utgjøre én tredel av omsetningen i 2025 og to tredeler i 2030, mot ca. 5 pst. i 2020. På tvers av selskapets virksomhetsområder er det en fellesnevner i økt satsning på bruk av teknologi og industriell software i hele verdikjeden av ingeniørtjenester, prosjektstyring, anskaffelser og fabrikasjon

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Ingen alvorlige skader

SIF (Serious Incident Frequency)

<0,30

0,15

(0,29)

Lønnsomhet (1 mrd. kroner i fri kontantstrøm årlig, i snitt fra 30.06.2020 til 31.12.2025))

Netto kontantstrøm fra drift

1 mrd. kroner årlig, i snitt

2 947 mill. kr.)

(1 744 mill. kr.)

1/3 (33 %) av omsetningen fra fornybart og lav-karbonløsninger i 2025

Omsetning

n/a

22 %

(15 %)

Redusere CO2-utslipp med 50 % innen 2030

Scope 1 og scope 2 CO2 utslipp (mt.)

n/a

21 532 mt.

(31 032 mt.)

Capex og R&D investeringer; rundt 1,5-2,0% av omsetning, med noe fleksibilitet

% av omsetning

1,5-2,0 %

1,7 %

(1,2 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

41 417

29 473

Driftsresultat (EBIT)

1 857

693

Resultat før skatt

1 715

520

Skattekostnad

-545

-271

Minoritetsandel

-8

-5

Resultat etter skatt og minoritet

1 179

254

Balanse

Sum eiendeler

33 088

28 868

- Hvorav kontantbeholdning

6 170

4 560

Sum egenkapital

9 240

7 861

- Hvorav minoriteter

-4

28

Sum gjeld og forpliktelser

23 847

21 006

- Hvorav rentebærende gjeld

1 023

2 360

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

18 407

11 507

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

1 125

1 407

Utbytte for regnskapsåret

488

97,0

Utbytteandel

41 %

38 %

Gj. utbytteandel siste fem år

23 %

14 %

Utbytte til staten

29,8

11,8

Avkastning siste år

61 %

42,1 %

Gj. avkastning siste fem år

5 %

12,9 %

Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

4 094

5 661

Driftsmargin (EBIT)

4 %

2,4 %

Egenkapitalandel

28 %

27 %

Netto kontantstrøm fra drift

4 518

2 799

Netto kontantstrøm fra investeringer

-476

6

Andre nøkkeltall

Antall egne ansatte

15 395

15 012

Andel egne ansatte i Norge

58 %

53 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

42 %

Andel kvinner i selskapet totalt

21 %

18 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

8 525

10 003

Scope 2*

13 007

21 029

Scope 3**

2 730 807

3 181

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, C, D, E, G, I, K, L***

*Lokasjonsbaserte tall.

**Økning skyldes mer reising i 2022 samt inkludering av mer data i beregning av Scope 3.

***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: 1/3 av selskapets inntjening skal komme fra fornybart og transformasjonsløsninger for olje- og gassproduksjon.

2030: Redusere egne utslipp med 50 pst. (scope 1 og scope 2). 2/3 av selskapets inntjening skal komme fra fornybart og transformasjonsløsninger for olje- og gassproduksjon.

2050: Netto null for scope 1–3.

Argentum Fondsinvesteringer AS

Logo

Argentum Fondsinvesteringer (Argentum) er en kapitalforvalter som primært investerer i aktive eierfond (private equity-fond) i Norge og Nord-Europa med midler fra den norske stat. Disse fondene investerer i unoterte selskaper hvor de ser potensial for økt verdiskaping og hvor de kan bidra med kunnskap, kapital og nettverk. Argentum forvalter kapital også for private investorer. Selskapet ble etablert i 2001. Argentum har hovedkontor i Bergen.

Styret: Bjørn Erik Næss (styreleder), Ottar Ertzeid, Adele Bugge Norman Pran, Karin S. Thorburn, Øyvind G. Schanke

Administrerende direktør: Espen Langeland (konstituert)

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.argentum.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Argentum

Viktige hendelser i 2022

  • Nytt styre ble valgt i juni, og ny konstituert administrerende direktør, Espen Langeland, tiltrådte i september.
  • Proveny fra fondenes salg av porteføljeselskaper var om lag 3,8 mrd. kroner, som er det høyeste nivået i selskapets historie.
  • Argentum Alternative Investments, som forvalter kapital for private investorer, etablerte sitt sjette årgangsfond - Argentum 2022.

Statens eierskap

Staten er eier i Argentum for å opprettholde et investeringsselskap, rettet mot aktive eierfond, med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 9,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 16,3 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Argentum Fondsinvesteringer har som mål å levere avkastning over tid, innenfor bærekraftige rammer, i øvre avkastningskvartil for europeiske aktive eierfond. Argentum skal være et internasjonalt kompetansehus for investeringer i aktive eierfond med hovedvekt på små og mellomstore selskaper, og en foretrukket partner for andre investorer.

Argentum har gjort flere grep for å ytterligere utvikle arbeidet med bærekraft det siste året. Argentum Alternative Investments sitt siste årgangsfond er etablert som et Artikkel 8-fond under SFDR, og selskapet har ytterligere styrket ESG-rutinene i investeringsprosessen for å hensynta dette.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

PE-avkastning i øverste kvartil avkastningsmessig for PE i Europa, målt siden 2002. Avkastning før Argentums egne kostnader.

Brutto PE-avkastning

I øverste kvartil for europeisk PE

15,7 % (16,0 %)

Andel av kapitalen investert i fond i øverste kvartil for PE i Europa

Andel

Min. 25 % av kapitalen

59,8 % (57,6 %)

Kostnadsprosent (målt som forskjell i avkastning før vs. etter netto kostnader).

Driftskostnader

1,60 %

1,42 % (1,45 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

1 355

4 578

Driftsresultat (EBIT)

1 274

4 475

Resultat før skatt

1 235

4 446

Skattekostnad

21

-12

Resultat etter skatt og minoritet

1 214

4 458

Balanse

Sum eiendeler

13 667

14 556

- Hvorav kontantbeholdning

37,9

42,1

Sum egenkapital

12 927

13 313

Sum gjeld og forpliktelser

740

1 243

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

500

1600

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

108 %

23 %

Utbytte til staten

0

1600

Finansielle nøkkeltall

Egenkapitalandel

94,6 %

91,5 %

Egenkapitalrentabilitet

9,3 %

39,9 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

16,3 %

10,5 %

Netto kontantstrøm fra investeringer

-28

0,8

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

25

27

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

0 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

32 %

37 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

-

-

Scope 3

64,0

11,6

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt.

Baneservice AS

Logo

Baneservice leverer tjenester innenfor vedlikehold og nyanlegg til banerelatert virksomhet. Selskapet ble skilt ut fra daværende Jernbaneverket i 2005. Baneservice har hovedkontor i Oslo.

Styret: Dagfinn Neteland (styreleder), Ann Pedersen, Jill Akselsen, Harald Nikolaisen, Ole R. Thorsnes, Ole Strøm*, Jørn Roger Tørre*, Per Arne Haga*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Kjersti Kanne

Revisor: PwC AS

Nettside: www.baneservice.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Bård Gudim

Viktige hendelser i 2022

  • Nytt dobbeltspor Fløen-Bergen inkl. modernisering av godsterminalen i Bergen, til en verdi av nær 800 mill. kroner over to år.
  • Hybrid sporjusteringsmaskin besluttet anskaffet, som den første investeringen i en langsiktig og ambisiøs plan om utskifting til en mer miljøvennlig maskinpark.
  • Overtatt resterende aksjer i datterselskapene RailCom og PowerOn, hhv (43 pst. og 9,9 pst.), slik at begge selskap nå eies 100 pst.

Statens eierskap

Staten er eier i Baneservice for å ha en leverandør av tjenester innenfor drift, vedlikehold og utbygging av anlegg til banerelatert virksomhet. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 31,7 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 21,4 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Det er et stort, og økende, behov for effektive og grønne transportløsninger for reisende og gods nå og i fremtiden. Med kompetansen og erfaringen i Baneservice skal vi tilby tjenester og løsninger som både møter dagens og fremtidens utfordringer - på en lønnsom og bærekraftig måte. Et felles verdigrunnlag og felles kultur er bærebjelken i strategien.

Som følge av den sterke satsingen på banerelatert transportutbygging forventes det sterkere konkurranse om oppdragene. Prosjektene har økt i størrelse og kompleksitet. Dette stiller krav til rett organisering og kapasitet, effektivisering og nytenkning hos entreprenørene, og vil være viktige suksessfaktorer for å vinne i konkurransen. Også klimaendringer og strengere miljøkrav fra oppdragsgiverne vil har stor betydning for leverandørenes utvikling.

Med sin brede kompetanse tar Baneservice mål av seg til å konkurrere om de mest kompliserte prosjektene, samtidig som vi skal være konkurransedyktige på rene fag- og maskinentrepriser. I stadig økende grad blir det en forutsetning å ha moderne og miljøvennlige maskiner og utstyr og et utviklet nett av gode alliansepartnere for å realisere en slik strategi.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

10 % forbedring i EBITDA

EBITDA (NGAAP)

134,0

182,2 (152,7 mill. kr.)

Ingen alvorlige skader

H1-verdi

< 2

4,7 (4,9)

Medarbeiderengasjement

MEI

> 5,0

5,1 (5,1)

Sorteringsgrad

Andel avfall som sorteres

> 95 %

99,9 % (97,1 %)

Andel lærlinger

Andel lærlinger av fagarbeidere

> 7 %

11 % (6 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

2 022

1 571

Driftsresultat (EBIT)

166

112

Resultat før skatt

156

106

Skattekostnad

34,6

23,2

Minoritetsandel

0

3,6

Resultat etter skatt og minoritet

122

79

Balanse

Sum eiendeler

1 285

1 198

- Hvorav kontantbeholdning

42,0

90,7

Sum egenkapital

372

421

- Hvorav minoriteter

0

25,6

Sum gjeld og forpliktelser

914

777

- Hvorav rentebærende gjeld

384

346

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

60,9

83,1

Utbytteandel

50,1 %

100 %

Gj. utbytteandel siste fem år

49 %

55 %

Utbytte til staten

60,9

82,6

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

8,2 %

7,1 %

Egenkapitalandel

28,9 %

35,1 %

Egenkapitalrentabilitet

31,7 %

21,4 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

21,4 %

13,0 %

Finansinntekter

7,0

6,7

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

0

0

Sysselsatt kapital

756

767

Rentabilitet sysselsatt kapital

20,0 %

14,4 %

Netto kontantstrøm fra drift

160

246

Netto kontantstrøm fra investeringer

-94,00

-20,00

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

589

644

Andel ansatte i Norge

100 %

97 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

43 %

38 %

Andel kvinner i selskapet totalt

8 %

7 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

3541

3535

Scope 2

18

23

Scope 3

-

-

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Selskapet hovedmål mot 2030 er å redusere klimagassutslippet med 50 pst.

2025: Scope 1: Ingen nye maskininvesteringer med kun fossilt drivstoff. 50 pst. av bilparken skal være fossilfri. Scope 2: Alle brakkerigger som selskapet setter opp skal ha solcellepaneler og varmepumper.

2030: Redusere klimagassutslippet med 50 pst.

DNB Bank ASA

Logo

DNB Bank ASA (DNB) er Norges, og et av Nordens, største finanskonsern. Konsernet har et bredt tilbud av finansielle tjenester innenfor blant annet lån, sparing, investering, betalingsformidling, rådgivning, eiendomsmegling, forsikring og pensjon for person og bedriftskunder. DNB er blant de største selskapene på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.

Styret: Olaug Svarva (styreleder), Svein Richard Brandtzæg (nestleder), Jaan Ivar Gjærum Semlitsch, Gro Bakstad, Jens Petter Olsen, Kim Wahl, Julie Galbo, Lillian Hattrem*, Stian Tegler Samuelsen*, Jannicke Skaanes*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Kjerstin Braathen

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.dnb.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Stig B. Fiksdal

Viktige hendelser i 2022

  • Sbanken blir et heleid datterselskap av DNB Bank ASA.
  • DNB lanserer ny skattestrategi som fastsetter tilnærming til skatteforhold i alle jurisdiksjoner der konsernet driver virksomhet eller har kunder, investorer eller andre interessenter.
  • DNB signerer Partnership for Carbon accounting og blir partner i Partnership for Biodiversity Accounting Financials, som forplikter konsernet til å vurdere og offentliggjøre klimagassutslipp fra finansporteføljen, samt lån og investeringers påvirkning på og avhengighet av naturmangfold.

Statens eierskap

Staten er eier i DNB for å opprettholde et ledende finansselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 34 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 1,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 10,3 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Gjennom å tilby finansielle tjenester vil DNB skape verdier for kunder, eiere, ansatte og samfunnet.

DNB har et overordnet finansielt mål om en egenkapitalavkastning over 13 pst. årlig. DNB finansierer klimaomstillingen og har et mål om å nå netto nullutslipp fra finansierings- og investeringsvirksomheten innen 2050.

Strategiske ambisjoner: Kunden velger oss. Kundene skal oppleve oss som proaktive og nyskapende, og samtidig trygge og lyttende. Vi skal utforske nye forretningsmodeller som bygger på data og digitale løsninger.

Vi leverer bærekraftig verdiskaping. Vi bygger lønnsomhet ved å utnytte styrkene våre og tar valg som forbedrer oss på lang sikt. Vi skal sikre at morgendagens digitale arkitektur er basert på robust og effektiv håndtering av data.

Løsningene finner vi sammen. Vi løfter hverandre fram og jobber som ett lag for å levere de beste produktene og tjenestene til kundene.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Egenkapitalavkastning (ROE) (Overordnet mål)

> 12 %

13,8 % (10,7 %)

Kostnadsgrad

< 40 %

40,1 % (43,0 %)

Ren kjernekapitaldekning

> 16,5%

18,3 % (19,4 %)

Utdelingsgrad

> 50 %

65 % (62 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Totale inntekter

66 133

55 915

Driftsresultat før skatt

40 579

32 667

Skattekostnad

7 411

-7 462

Minoritetsandel

82

26

- Andel tilordnet hybridkapitalinvestorer

769

922

Resultat etter skatt, minoritet og hybridkapitalinvestorer

32 587

24 407

Balanse

Sum eiendeler

3 233 405

2 919 244

- Hvorav utlån til kunder

1 961 464

1 744 922

Sum egenkapital

249 840

243 912

- Hvorav minoriteter

227

266

Sum gjeld og forpliktelser

2 983 565

2 675 332

- Hvorav rentebærende gjeld**

1 396 630

1 247 719

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

301 468

313 174

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

102 499

106 479

Utbytte for regnskapsåret

19 316

15 116

Utbytteandel

65,0 %

61,9 %

Gj. utbytteandel siste fem år***

71,0 %

59,6 %

Utbytte til staten

6 589

5 139

Avkastning siste år

1,3 %

31,8 %

Gj. avkastning siste fem år

10,3 %

14,7 %

Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer

505

0

Finansielle nøkkeltall

Egenkapitalavkastning

13,8 %

10,7 %

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

10 625

9 659

Andel ansatte i Norge****

87 %

86 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

46 %

46 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

186

242

Scope 2

1626

1 914

Scope 3***

4851

1 749

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A,B,D,E*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

  • 2025: Øke forvaltningskapital i fond med bærekraftstema til 200 mrd. kroner, 50 pst. av nettoflyt gå til fond med bærekraftstema.
  • 2030: Finansiere, investere i og tilrettelegge for bærekraftige aktiviteter for 1 500 mrd. kroner.– Redusere utslippsintensiteten i porteføljene for utvalgte sektorer: Olje og gass (25 pst.), Shipping (1/3), Næringseiendom (25-35 pst.) og DNB Livsforsikring (55 pst.).
  • 2050: Netto-nullutslipp fra finansierings- og investeringsvirksomhet.

Eksportfinans ASA

Logo

Eksportfinans forvalter en portefølje med utlån til norsk eksportnæring, utenlandske kjøpere av norske kapitalvarer og til kommunal sektor i Norge. En stor andel av lånene er garantert av Eksportfinansiering Norge (Eksfin) eller banker. Selskapet forvalter også en portefølje med internasjonale verdipapirer. Eksportfinans har ikke gitt nye utlån siden 2012, da Eksportkreditt Norge AS (nå Eksfin) overtok ansvaret for å yte nye statlig støttede eksportkreditter. Selskapet ble etablert i 1962 og er nå eid av 22 forretnings- og sparebanker, samt staten som ervervet sin eierandel gjennom en rettet emisjon i 2001. Eksportfinans har hovedkontor i Oslo.

Styret: Bjørn Berg (Styreleder), Toril Eidesvik, Linda Rimstad, Louise Haahjem, Tore Olaf Rimmereid, Marius Andreassen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Geir Ove Olsen

Revisor: PwC AS

Nettside: www.eksportfinans.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Eksportfinans ASA

Viktige hendelser i 2022

  • Eksportfinans fortsatte å forvalte sin eksisterende eiendels- og gjeldsportefølje i samsvar med inngåtte avtaler.
  • Balansen ble som forventet redusert i løpet av året.
  • Driften var stabil og soliditeten og likviditeten god.

Statens eierskap

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i Eksportfinans. Staten eier 15 pst. av aksjene i Eksportfinans. Foruten staten er de største eierne i Eksportfinans DNB Bank ASA med 40 pst., Nordea Bank AB Norway Branch med 23 pst., Danske Bank AS med 8 pst. og Sparebanken Øst med 5 pst. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 15 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -0,1 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 0,2 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Eksportfinans’ virksomhet går i dag ut på å forvalte en eksisterende portefølje av eiendeler, gjeld og forpliktelser i samsvar med inngåtte avtaler. Selskapet arbeider med en planmessig og kontrollert nedbygging av eiendeler og gjeld.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

76,0

118

Driftsresultat (EBIT)

-12,0

32,0

Resultat før skatt og minoritet

-11,0

28,0

Skattekostnad

-2,0

184

Resultat etter skatt og minoritet

-9,0

-156

Balanse

Sum eiendeler

9 028

10 697

- Hvorav kontantbeholdning

379

380

Sum egenkapital

6 112

6 089

Sum gjeld og forpliktelser

2 916

4 608

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

40,0 %

231 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Egenkapitalrentabilitet

-0,15 %

-2,5 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

0,16 %

-0,6 %

Kjernekapitaldekning

178 %

157 %

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

20

19

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

25 %

25 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

6,04

8,91

Scope 3

23,13

0,52

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A,B,D,F*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Eksportfinans jobber mot en styrt avvikling. Selskapets aktiviteter er svært begrenset, men klimafokus er likevel sentralt. Det settes ikke konkrete måltall for klima fremover, da det er få størrelser selskapet selv kan påvirke, og utslippstallene er lave.

Equinor ASA

Logo

Equinor er et internasjonalt teknologi- og energiselskap hvor hovedaktiviteten er produksjon av olje og gass. Selskapet har også raffineringsvirksomhet og aktivitet innenfor fornybar energi, herunder vindkraft til havs og solenergi. Selskapet er en stor selger av råolje, kondensat og naturgass på global basis. Equinor markedsfører og selger statens olje og gass sammen med egne volumer, jf. avsetningsinstruksen som ble vedtektsfestet i forkant av selskapets børsnotering i 2001. Selskapet ble opprettet som et heleid selskap av staten i 1972. Equinor er notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange og har hovedkontor i Stavanger.

Styret: Jon Erik Reinhardsen (styreleder), Anne Drinkwater (nestleder), Tove Andersen, Rebekka Glasser Herlofsen, Finn Bjørn Ruyter, Jonathan Lewis, Haakon Bruun-Hanssen, Hilde Møllerstad*, Stig Lægreid*, Per Martin Labråthen*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Anders Opedal

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.equinor.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Equinor og Einar Aslaksen

Viktige hendelser i 2022

  • Equinor trakk seg ut av Russland.
  • Gasseksport til europeiske kunder økte som en konsekvens av bortfall av russisk gass, noe som bidro til rekordresultat fra selskapet.
  • Kraftproduksjonen startet på Hywind Tampen, verdens største flytende havvindpark.

Statens eierskap

Staten er eier i Equinor for å opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 67 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 56,5 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 19,8 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Equinors formål er å omdanne naturressurser til energi for mennesker og fremgang for samfunnet. Ambisjonen er å være ledende i energiomstillingen. Sikker drift, høy verdiskaping og lave karbonutslipp er strategiske pilarer. Equinor forplikter seg til langsiktig verdiskaping i en lavkarbonfremtid, og har ambisjoner om å bli klimanøytral innen 2050. Dette skal oppnås med 1) Optimalisert olje- og gassportefølje – utnytte en gunstig portefølje med økonomiske muskler til å finansiere avkarbonisering og omstilling. 2) Lønnsom vekst innenfor fornybar energi – øke utbyggingstakten for å etablere en industriell posisjon for verdidrevet vekst. 3) Nye markedsmuligheter knyttet til lavkarbonløsninger – bli ledende i karbonhåndtering og hydrogen.

Equinor har definert fire hovedområder der selskapet har et godt grunnlag for å lykkes i energiomstillingen: i) Olje og gass: avkarbonisere og opprettholde verdiskapingen. ii) Havvind: industrialisere og øke. iii) Karbonfangst og -lagring: industrialisere og kommersialisere. iv) Hydrogen: øke produksjonen og utvikle nye verdikjeder.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Produksjonsvekst

Rebasert vekst 2021-2022

~ 2 %

0 % (3,2 %)

Lønnsomhet

Relativ totalavkastning til aksjeeierne (relativ TSR)

Over gjennomsnitt blant sammenlignbare selskaper

6 av 12 (2 av 12)

Lønnsomhet

Relativ avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE, blant sammenlignbare selskaper)

Første kvartil blant sammenlignbare selskaper

1 av 12 (2 av 12)

Lønnsomhet

Avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital (ROACE)

>14 % årlig (2022-2030)

55,2 % (22,7 %)

Effektiv drift

Produksjonskostnad for egenproduserte volumer (USD/fat)

<5 USD/fat (2021-2026)

5,6 USD (5,4 USD)

Reduserte utslipp av klimagasser

Oppstrøms CO2-intensitet, Scope 1 (kg CO2/fat)

<8 kg/fat (2025)

<6 kg/fat (2030)

6,9 kg/fat (7,0 kg/fat)

Reduserte utslipp av klimagasser

Akkumulert reduksjon i absolutte klimagassutslipp (Scope 1 og 2) (%)

Netto 50 % utslippsreduksjon i 2030 sammenlignet med 2015

31 % (28 %)

Bedret sikkerhet

Serious Incident Frequency (SIF)

Total Recordable Injury Frequency (TRIF)

< 0,4 hendelser pr. mill. arbeidstimer

< 2,2 hendelser pr. mill. arbeidstimer

0,4 (0,4)

2,5 (2,4)

Energiomstilling

Bruttoinvesteringer i fornybar energi og lavkarbonløsninger

>30 % (2025)

>50 % (2030)

14 % (11 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

1 451 432

781 865

Driftsresultat (EBIT)

758 516

289 472

Resultat før skatt

756 524

271 585

Skattekostnad

479 887

197 839

Minoritetsandel

-28,9

120

Resultat etter skatt og minoritet

276 647

73 746

Balanse

Sum eiendeler

1 557 660

1 297 510

- Hvorav kontantbeholdning

153 567

124 583

Sum egenkapital

532 186

344 168

- Hvorav minoriteter

9,9

123

Sum gjeld og forpliktelser

1 025 475

953 342

- Hvorav rentebærende gjeld

317 090

319 606

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

1 117 130

768 489

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

767 856

514 887

Utbytte for regnskapsåret

93 750

25 379

Utbytteandel

33,9 %

34,5 %

Gj. utbytteandel siste fem år

58,0 %

87,6 %

Utbytte til staten

62 806

17 002

Avkastning siste år

56,5 %

67,0 %

Gj. avkastning siste fem år

19,8 %

12,9 %

Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer

13 946

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

849 275

663 775

Driftsmargin (EBIT)

52,3 %

37,0 %

Egenkapitalandel

34,2 %

26,5 %

Netto kontantstrøm fra drift

338 166

247 792

Netto kontantstrøm fra investeringer

152 673

139 400

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

21 936

21 126

Andel ansatte i Norge

87 %

86 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

36 %

55 %

Andel kvinner i selskapet totalt

31 %

31 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

11,4 mill.

12 mill.

Scope 2

0,1 mill.

0,1 mill.

Scope 3

243 mill.

249 mill.

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, K*

B, K*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Oppstrøms CO2-intensitet, Scope 1 (kg CO2/fat) < 8 kg/fat.

2030: Oppstrøms CO2-intensitet, Scope 1 (kg CO2/fat) < 6 kg/fat. Absolutte klimagassutslipp (Scope 1 og 2) (mill. tonn CO2e) Netto 50 % utslippsreduksjon (baseår 2015).

2050: Redusere netto karbonintensitet med 100 pst. til netto null.

Flytoget AS

Logo

Flytoget driver persontransport med tog på strekningen fra Drammen til Oslo lufthavn. Selskapet ble opprettet i 1992 for å bygge ut Gardermobanen og har siden Oslo lufthavn åpnet i 1998 drevet persontransport på strekningen. Flytoget har hovedkontor i Oslo.

Styret: Ingvald Løyning (styreleder), Marianne Ødegaard Ribe (nestleder), Jon Georg Dale, Gyrid Skalleberg Ingerø, Stein Bemer, Per Stene*, Erik Melle*, Heidi Lund Hansen*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Philipp Engedal

Revisor: PwC AS

Nettside: www.flytoget.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Seymour Powell

Viktige hendelser i 2022

  • Passasjergrunnlaget var sterkt påvirket av koronapandemien i årets første to måneder, men har etter dette hatt en positiv tilbakevending til nivåer før pandemien.
  • Valgt som foretrukken avtalepart for forhandling om trafikkpakke Østlandet 2 med Jernbanedirektoratet.
  • Tilbakebetaling av kjørevegsavgift til Bane NOR for årene 2017-2019 har påvirket årsresultatet negativt med 149 mill. kroner.

Statens eierskap

Staten er eier i Flytoget for å ha en leverandør som kan tilby transport av personer på jernbane og for å opprettholde tjenestetilbudet med tog til og fra Oslo lufthavn. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -11,5 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 7,2 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Kjernen i Flytogets virksomhet er en ambisjon om å tilby det mest kunderettede og miljøvennlige transportalternativet til og fra Oslo lufthavn og samtidig drive mest mulig lønnsomt. Dette bidrar til å flytte flest mulig reisende fra bil til tog som igjen gir en høyere kollektivandel til flyplassen. Flytoget har som mål å være både førstevalget og markedsleder for reiser til og fra Oslo lufthavn. Med et tydelig kundefokus skal selskapet gjennom forretnings- og teknologisk utvikling, partnerskap og innovasjon tilrettelegge for en bærekraftig reise som oppleves som enkel både i forkant, underveis og i etterkant av togturen.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Høyest mulig egenkapitalavkastning

Egenkapitalrentabilitet

*

-11,5 %** (-13,4 %)

Ingen alvorlige skader

Alvorlige skader

0

0 (0)

Opprettholde høy punktlighet

Punktlighet

97 %

92,6 % (94,8 %)

Opprettholde høy kundetilfredshet

Kundetilfredshetsindeks

97 %

95,3 % (96,8 %)

* Forventet negativ avkastning som følge av koronapandemieffekt

** Avkastning er påvirket av tilbakebetaling av kjøreveisavgift for perioden 2017–2019 til Bane NOR med 149 mill. kroner.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

917

567

Driftsresultat (EBIT)

-101

-153

Resultat før skatt

-115

-158

Skattekostnad

-24,9

-34,5

Resultat etter skatt og minoritet

-90

-123,4

Balanse

Sum eiendeler

1 765

1 822

- Hvorav kontantbeholdning

250

256

Sum egenkapital

755

814

Sum gjeld og forpliktelser

1 010

1 009

- Hvorav rentebærende gjeld

210

360

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Offentlig støtte under pandemien fra Jernbanedirektoratet

54,0

159

Tilskudd: Energitilskuddsordningen/Offentlig strømstøtteordning

3,5

26,3

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

-11,0 %

-26,9 %

Egenkapitalandel

42,8 %

44,7 %

Egenkapitalrentabilitet

-11,5 %

-13,4 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

7,2 %

12,7 %

Sysselsatt kapital

965

1 174

Rentabilitet sysselsatt kapital

-9,0 %

-11,6 %

Netto kontantstrøm fra drift

183

37,1

Netto kontantstrøm fra investeringer

-48,0

-166

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

345

324

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

44 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

40 %

40 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

0

12

Scope 3*

450

439

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, E, L**

* Økningen skyldes primært noe mer reiseaktivitet og kjøp av stål i form av hjul til tog.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Selskapet har redusert scope 1 og 2 til null, og arbeider med å definere klimamål for scope 3.

Investinor AS

Logo

Investinor skal bedre kapitaltilgangen i tidligfasemarked gjennom å utøve følgende virksomhet: 1) Aktive direkteinvesteringer, 2) Oppfølging av såkornfond, 3) Oppfølging av pre-såkornfond, 4) Koinvesteringsfondet for Nord-Norge, 5) Fonds- og matchinginvesteringer, 6) Oppfølging av fond forvaltet fra Nord-Norge og 7) Oppfølging av NATOs innovasjonsfond. Selskapet ble opprettet i 2008 og har hovedkontor i Trondheim.

Styret: Hans Aasnæs (styreleder), Anne Kathrine Slungård (nestleder), Olaug Svarva, Anne Jorun Aas, Morten Henriksen, Åsmund Bjørndal Heen

Administrerende direktør: Terje Eidesmo

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.investinor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Henrik Fjørtoft

Viktige hendelser i 2022

  • Investinor fikk tilført 142 mill. kroner i investeringskapital til mandatet for fonds- og matchinginvesteringer.
  • Investinor ble tildelt oppdraget med å følge opp den norske deltakelsen i NATOs innovasjonsfond.
  • Investinor solgte helt eller delvis sine eierandeler i ni selskaper med et samlet vederlag på 355 mill. kroner. Dette er i tråd med selskapets strategi om å realisere for å reinvestere.

Statens eierskap

Staten er eier i Investinor for å bidra til kapitaltilgang for selskaper i tidlig fase. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Netto avkastning på investeringsporteføljen var -22,7 pst. i 2022, og -1,5 pst. i gjennomsnitt siste fem år. Egenkapitalrentabiliteten var -15,7 pst. i 2022, og 0,7 pst. i gjennomsnitt siste fem år.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Investinors visjon er «Vi bygger morgendagens næringsliv». Selskapets formål er å skape verdier og et bærekraftig næringsliv gjennom å investere risikokapital sammen med private investorer i selskaper og fond. For å nå visjonen har Investinor satt fire hovedmål: 1) Oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor gitte rammer, 2) Bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarked, 3) Fremme omstillingen til et bærekraftig norsk næringsliv og 4) Være den foretrukne arbeidsgiveren for samfunnsbevisste talenter.

Investinor viser til at avkastningen skal være bærekraftig i både økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand. For å bidra til en langsiktig og bærekraftig avkastning skal Investinor: 1) integrere hensyn til miljø- og samfunnsmessige forhold samt selskapsstyring (ESG) i alle investeringsanalyser, beslutningsprosesser og aktive eierskapsutøvelse, 2) ha et langsiktig perspektiv på investeringene og investere i bedrifter med en bærekraftig forretningsmodell og 3) prioritere investeringer i sektorer som i) ivaretar utnyttelse av viktige naturressurser, ii) utnytter ny teknologi og kompetanse og iii) bidrar til mindre miljøbelastning og menneskeskapte klimaendringer.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Oppnå høyest mulig avkastning over tid innenfor gitte rammer

Årlig netto avkastning fra investeringsporteføljen

> 8 %

-22,7 % (2,5 %)

Bidra til bedre kapitaltilgang i tidligfasemarkedet

Andel av kapitalen tilført porteføljeselskapene som kommer fra andre enn Investinor

> 70 %

81 % (82 %)

Andel av kapitalen tilført porteføljeselskapene som kommer fra utenlandske investorer

> 10 %

11 % (19 %)

Fremme omstillingen til et norsk bærekraftig næringsliv

Andel selskaper som har lagt frem ESG-vurderinger til styret siste 12 måneder

> 90 %

92 % (91 %)

Klimagassutslipp fra Investinors drift (scope 1, 2, 3)

577 t CO2e

457 t CO2e (N/A)

Andel porteføljeselskaper med kvinner i styret (S) og ledelsen (L)

S: > 70 %

L: > 70 %

S: 74 % (69 %) L: 74 % (69 %)

Være den foretrukne arbeidsgiveren for samfunnsbevisste talenter

Engasjement som definert i medarbeiderundersøkelsen, sett opp mot benchmark

> 0,1 over benchmark

0,0 (0,2 over benchmark)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

-763

173

Driftsresultat (EBIT)

-846

94,6

Resultat før skatt og minoritet

-826

106

Skattekostnad

7,2

-18,0

Resultat etter skatt og minoritet

-818

88,0

Balanse

Sum eiendeler

4917

5 610

Sum egenkapital

4881

5 557

Sum gjeld og forpliktelser

36

54

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Nærings- og fiskeridepartementet

8

10

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

8,6 %

Utbytte til staten

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

142

201

Finansielle nøkkeltall

Egenkapitalandel

99,3 %

99,1 %

Egenkapitalrentabilitet

-15,7 %

1,6 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

0,7 %

2,7 %

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

34

32

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

29 %

29 %

Andel kvinner i selskapet totalt

35 %

31 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

0,5

0,5

Scope 3

457,0

671,5

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, F*

A, F*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Klimamål (gjelder scope 1, 2 og 3 kategori A og F).

Setter årlig mål, satt mål for 2023 lik 457 tCO2e.

2030: 50 pst. reduksjon sammenlignet med 2019 (baseline lik 606 tCO2e), lik 303 tCO2e.

Kommunalbanken AS

Logo

Kommunalbanken tilbyr langsiktig lånefinansiering til kommunesektoren. Virksomheten ble etablert i 1926 og omdannet til aksjeselskap i 1999. Kommunalbanken har hovedkontor i Oslo.

Styret: Brit Kristin Rugland (styreleder), Rune Olav Midtgaard (nestleder), Toril Hovdenak, Eyvind Aven, Ida Espolin Johnson, Petter Steen jr., Ida Texmo Prytz, Anne Jenny Dvergsdal*, Harald Jacobsen* *valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Jannicke Trumpy Granquist

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.kbn.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Skjalg Vold

Viktige hendelser i 2022

  • Rekordhøye 8,4 mrd. kroner i vekst i grønne lån til klima- og miljøriktige investeringer. 134 kommuner, fem fylkeskommuner og totalt 70 andre kunder har grønne lån på totalt 43,5 mrd. kroner i Kommunalbanken.
  • Rekordhøy etterspørsel etter lange lån med avdrag som sterkt bidro til at kjerneresultat etter skatt økte fra 908 mill. kroner i 2021 til 1 081 mill. kroner i 2022. Markedsuro førte til urealiserte tap fra verdiendring på finansielle instrumenter på 1 622 mill. kroner.
  • Hele 87 pst. av de ansatte gjennomførte bankens kompetansehevingsprogram «kompetanseløftet».

Statens eierskap

Staten er eier i Kommunalbanken for å tilby stabil, langsiktig og effektiv finansiering til kommunesektoren. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Kommunal- og distriktsdepartementet

Særskilte rammer for selskapet

Selskapet yter lån kun til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -0,8 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 7,1 pst. Egenkapitalrentabiliteten basert på kjerneresultat var på 6,6 pst. i 2022.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Kommunalbanken skal være den viktigste finansieringspartneren for norske kommuner og fylkeskommuner gjennom å tilby enkle, framtidsrettede og fleksible finansieringsløsninger tilpasset kundebehovet. Med innsikt, finansiell kompetanse og digitale verktøy skal Kommunalbanken bidra til at kundene kan ta informerte valg, vurdere finansiell risiko og velge de finansieringsløsninger som passer best.

Kommunalbanken skal gjennom en sterk posisjon i kapitalmarkedet nasjonalt og internasjonalt sikre norske kommuner attraktiv finansiering, samt gi eier tilfredsstillende avkastning på bankens egenkapital.

Som den viktigste långiveren til kommunesektoren, kan Kommunalbanken spille en sentral rolle i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn og bidra i det grønne skiftet. Kommunalbanken skal være blant de ledende finansinstitusjonene på områdene klimarisiko, grønne finansieringsløsninger, bærekraftsrapportering og innsikt som bidrar til bærekraftig utvikling.

Kundene skal foretrekke å bruke Kommunalbankens digitale løsninger fordi de gir ny innsikt, er effektive og gir gode beslutningsgrunnlag.

Kommunalbankens kultur skal preges av at vi fornyer kompetanse gjennom læring og kunnskapsdeling for å skape verdi for kundene.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Tilfredsstillende avkastning

Egenkapitalrentabilitet

Egenkapitalrentabilitet (kjerneresultat)

> 5,5 %

> 5,5 %

-0,3 % (7,1 %)

6,6 % (5,6 %)

Dominerende markedsposisjon

Markedsandel, utlån til kommunal sektor

> 50 %

49,7 % (51,4 %)

Bidra til å nå nasjonale målsettinger om et lavutslippssamfunn

Andel kunder med grønne lån

Årlig vekst grønne lån

> 35 %

> 15 %

38 % (35 %)

24 % (23 %)

Høyest mulig kundetilfredshetsskår

Skår (høyeste skår 10)

> 8,5 av 10

8,7 (5,27 av 6)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

9 180

3 529

Driftsresultat (EBIT)

-180

1 620

Resultat før skatt og minoritet

-180

1 620

Skattekostnad

-120

411

Resultat etter skatt og minoritet

-60,0

1 208

Balanse

Sum eiendeler

492 450

473 064

- Hvorav kontantbeholdning

39 512

17 317

- Hvorav verdipapirer, innskudd o.l.

109 235

112 839

Sum egenkapital

18 903

19 081

Sum gjeld og forpliktelser

473 547

453 983

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

646

Utbytteandel

0 %

53,5 %

Gj. utbytteandel siste fem år

17,1 %

23,9 %

Utbytte til staten

0

646

Finansielle nøkkeltall

Egenkapitalandel

3,8 %

4,0 %

Egenkapitalrentabilitet

-0,3 %

7,1 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

7,1 %

9,7 %

Netto kontantstrøm fra drift

6 079

-1 117

Netto kontantstrøm fra investeringer

-32,0

-21,0

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

86

94

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

43 %

46 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0,8

0,5

Scope 2

35,7

30,6

Scope 3

43,2

9,1

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, D*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Minst 40 pst. reduksjon sammenlignet med 2019-nivå (gjelder Scope 1 og 2, samt Scope 3 kategori B og D).

2030: Minst 55 pst. reduksjon sammenlignet med 2019-nivå (gjelder Scope 1 og 2, samt Scope 3 kategori B og D).

Kongsberg Gruppen ASA

Logo

Kongsberg Gruppen leverer høyteknologiske systemer og løsninger til kunder innenfor energi, offshore, shipping, fiskeri, forsvar og romfart. Kongsberg Gruppen er notert på Oslo Børs og har hovedkontor på Kongsberg.

Styret: Eivind Reiten (styreleder), Anne-Grete Strøm-Erichsen (nestleder), Per A. Sørlie, Merete Hverven, Morten Henriksen, Jo Even Bjerknes*, Rune Fanøy*, Oda Ellingsen*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Geir Håøy

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.kongsberg.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Kongsberg Gruppen ASA

Viktige hendelser i 2022

  • Leverte på konsernets vekst- og marginambisjon for 2022.
  • Sterk ordreinngang i hele konsernet, økte ordrereserven fra 49,5 mrd. kroner ved utgangen av 2021 til 63,3 mrd. kroner ved utgangen av 2022.
  • Sterk rangering fra Sustainalytics og har etablert vitenskapsbaserte bærekraftsmål.

Statens eierskap

Staten er eier i Kongsberg Gruppen for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 50,004 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 52,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 31,3 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Bærekraft er integrert i Kongsberg Gruppens forretningsstrategi og kultur. Konsernet er forpliktet til ansvarlig forretningsførsel, og anser bærekraft som en forutsetning for gode resultater og verdiskaping, som sikrer de langsiktige interessene til både eiere og andre interessenter.

Konsernets største bidrag ligger i å tilby teknologiske løsninger som legger til rette for trygge samfunn, bærekraftig forvaltning av havområder og det grønne skiftet, og jobber systematisk for å identifisere og håndtere risiko og muligheter knyttet til klimaendringer og omstillingen til et lavutslippssamfunn.

Kongsberg Gruppen er godt posisjonert og fokusert på å utvikle og levere de beste, smarteste, sikreste og mest bærekraftige produkter og løsninger for å møte kunders skiftende behov og samtidig bidra til en mer bærekraftig verden. Ambisjonen om bærekraftige resultater styrker også selskapets globale konkurransekraft.

Kongsberg Gruppen har forpliktet seg til å bidra til Parisavtalens ambisjon om netto nullutslipp i 2050 og har etablert vitenskapsbaserte klimamål for utslippsreduksjoner.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Vekst: omsetning på over 30 mrd. kr. i 2022

Omsetning

Over 30 mrd. kr. i omsetning

31,8 mrd. kr. (27,4 mrd. kr.)

Lønnsomhet: EBITDA-margin på over 14 % i 2022

EBITDA-margin

EBITDA-margin på over 14 % i 2022

14,5 % (14,9 %)

Prioritere sikkerhet først

TRI (Alle arbeidsrelaterte personskader med og uten fravær. Unntatt førstehjelpsskader)

2,13 TRI rate

2,01 TRI rate

Netto nullutslipp i 2050

Vitenskapsbaserte klimamål i tråd med målene i Parisavtalen

Etablere vitenskapsbaserte klimamål og søke om godkjenning hos “Science Based Targets-initiative”.

Mål oppnådd

Økning av kvinneandel av total arbeidsstyrke og av kvinner i ledende stillinger på nivå 1-3

Prosentvis andel kvinner

Minimum 21 % kvinneandel av total arbeidsstyrke

21,1 % av total arbeidsstyrke (21 %)

Minimum 25 % kvinneandel i ledende stillinger på nivå 1-3

26 % kvinner i ledende stillinger (26 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

31 803

27 449

Driftsresultat (EBIT)

3 309

2 863

Resultat før skatt

3 497

2 922

Skattekostnad

-687

-632

Minoritetsandel

36

131

Resultat etter skatt og minoritet

2 774

2 159

Balanse

Sum eiendeler

43 225

39 310

- Hvorav kontantbeholdning

3 932

8 118

Sum egenkapital

13 744

13 618

- Hvorav minoriteter

209

149

Sum gjeld og forpliktelser

29 481

25 692

- Hvorav rentebærende gjeld

4 398

4 330

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: FLO/forsvaret

1 127

992

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

73 691

51 146

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

36 849

25 575

Utbytte for regnskapsåret

2 128

2 736

Utbytteandel

76,7 %

127 %

Gj. utbytteandel siste fem år

98 %

105 %

Utbytte til staten

1 064

1 368

Avkastning siste år

52,3 %

68,5 %

Gj. avkastning siste fem år

31,3 %

26,2 %

Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer

191

96

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

18 142

17 948

Driftsmargin (EBIT)

10,4 %

10,4 %

Egenkapitalandel

31,8 %

36,4 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 106

4 970

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 343

-769

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

12 187

11 122

Andel ansatte i Norge

60 %

63 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

25 %

22 %

Andel kvinner i selskapet totalt

21 %

20 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

3 232

2 447

Scope 2*

50 579

53 056

Scope 3

38 939

23 700

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A-K**

*Markedsbaserte tall.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2030:* Scope 1 - 55 pst. reduksjon. Scope 2 - Nær 100 pst. reduksjon. Scope 3 - 30 pst. reduksjon i utslipp fra tjenestereiser per ansatt. 25 pst. reduksjon i utslipp fra oppstrøms transport og -distribusjon pr. tonn/km.

2050: Ambisjon om netto nullutslipp innen 2050.

*Mål for 2030 er i tråd med Science Based Target initiativets vitenskapsbaserte metodikk og ambisjonene i Parisavtalen.

Mantena AS

Logo

Mantena leverer vedlikeholdstjenester til togoperatører i Norden, primært vedlikehold av lokomotiver, vogner og motorvogner. I tillegg vedlikeholder selskapet komponenter og utfører vedlikehold og reparasjoner av skinnegående arbeidsmaskiner. Selskapet ble fisjonert ut fra Vygruppen AS i 2017. Mantena har hovedkontor i Oslo.

Styret: Kari Broberg (styreleder), Ronny Solberg (nestleder), Tord Helland, Marianne Kartum, Stian Hårklau, Dag-Arne Johansen*, Petter Trønnes*, Torbjørn Støre*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: John Arne Ulvan

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.mantena.org

Illustrasjonsfoto

Foto: Bård Gudim

Viktige hendelser i 2022

  • Forhandlet frem direkteavtale med Öresundståg AB, og signert større kontrakter med Flytoget, CargoNet godsvogner, CargoNet diesellokomotiver og Transitio.
  • Transformasjon av virksomheten hvor det tyngste grepet var en omorganisering av hele virksomheten og nedbemanning med betydelig kostnadsbesparelser.
  • Kraftig bedring av konkurranseevnen og en tydelig plan for økt konkurransekraft i årene fremover.

Statens eierskap

Staten er eier i Mantena for å ha en leverandør av vedlikeholds- og verkstedtjenester for skinnegående materiell. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 17,1 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet -3,3 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Mantena skal levere vedlikeholdstjenester lokalt og mener at kortreist vedlikehold skaper konkurransekraft, er mer bærekraftig og ivaretar norsk beredskapsevne på jernbanetransport. Selskapets strategi er å være en samarbeidspartner gjennom hele levetiden til jernbanekjøretøy i Norden. Mantena går i front og tar i bruk ny og etablert teknologi for å lykkes med en vedlikeholdsstrategi hvor prediktivt vedlikehold tar mer og mer over for preventive vedlikeholdsprogrammer. Dette skaper konkurransekraft i et internasjonalt leverandørmarked og vil føre til bedre og billigere transport for de reisende.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Betydelig vekst

Inntekter

1 492 mill. kr.

1 538 (1 633 mill. kr.)

Tilfredsstillende driftsmargin

Driftsmargin (EBITDA)

3,6 %

0,3 % (-4,4 %)

Forsvarlig avkastning

Avkastning på bokført egenkapital

12,2 %

17,1 % (-70,7 %)

Sykefravær < 6,0 %

Sykefravær

6,0 %

7,3 % (7,5 %)

H1 < 5,0

H1

6,0

12,4 (9,0)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

1 538

1 633

Driftsresultat (EBIT)

46,2

-241

Resultat før skatt og minoritet

32,8

-251

Skattekostnad

-5,3

-28

Resultat etter skatt og minoritet

38,1

-223

Balanse

Sum eiendeler

1 098

1 199

Sum egenkapital

242

204

Sum gjeld og forpliktelser

855

995

- Hvorav rentebærende gjeld

394

358

Offentlig kjøp/tilskudd

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

91,8

79,9

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

3,0 %

-14,7 %

Egenkapitalandel

22,1 %

17,0 %

Egenkapitalrentabilitet

17,1 %

-70,7 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

-3,3 %

-15,0 %

Sysselsatt kapital

636

562

Rentabilitet sysselsatt kapital

8,2 %

-42,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

-43,3

-246

Netto kontantstrøm fra investeringer

7,0

-5

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

792

967

Andel ansatte i Norge

82 %

78 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

43 %

17 %

Andel kvinner i selskapet totalt

8 %

7 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

1 263

887

Scope 2

3 779

5 120

Scope 3

-

-

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Mantena arbeider med å sette baseline for klimagassutslipp gjennom 2023 for å kunne sette fremtidige mål.

Mesta AS

Logo

Mesta er Norges største entreprenørselskap innenfor drift og vedlikehold av vei. Selskapet har også en stor virksomhet innenfor anleggsprosjekter på vei og bane som tunnelrehabilitering, fjell- og rassikring, kai- og bruvedlikehold og veisikring. Mesta er også den største aktøren innenfor elektroarbeider på vei og tunnel. Selskapet ble skilt ut fra Statens vegvesen i 2003. Mesta har hovedkontor i Oslo.

Styret: John Nyheim (styreleder), Morten Karlsen Sørby (nestleder), Margrethe Hauge, Catharina Hellerud, Anne Marit Panengstuen, Geir Krokå*, Jarle Røksund*, Oddbjørn Halvorsen Kaland*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Marianne Bergmann Røren

Revisor: KPMG AS

Nettside: www.mesta.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Mesta

Viktige hendelser i 2022

  • Mesta reduserte antall yrkesrelaterte personskader med 40 pst.
  • Det største forretningsområdet Drift og vedlikehold vant 10 nye kontrakter som er et viktig bidrag til selskapets ordrereserve.
  • Mesta nådde milepælen om 50 pst. andel nye elektriske varebiler.

Statens eierskap

Staten er eier i Mesta fordi selskapet besitter viktig kompetanse for drift og vedlikehold av samferdselsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 27,3 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 8,1 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Mestas samfunnsoppdrag er å få folk trygt fram. Oppdraget skal løses på en måte som er trygg for ansatte og partnere som utfører arbeidet, effektiv for kundene, gir avkastning til eierne og sikrer trygg og åpen infrastruktur til innbyggerne i hele Norge.

Mestas visjon er “Vi viser vei”. Verdiene våre – fokus, endringsvilje, helhetsansvar og ærlighet – skal hjelpe alle i Mesta til å ta de gode valgene hver dag.

Av FNs 17 globale bærekraftmål, har Mesta prioritert tre: Likestilling mellom kjønnene, Innovasjon og infrastruktur og Stoppe klimaendringene. Områdene er vurdert som de mest relevante for Mestas kjernevirksomhet.

Mesta skal skape verdier på en ansvarlig og bærekraftig måte. Det ligger til grunn for all drift og utvikling i Mesta.

Selskapet har formulert posisjonsmål for sine fem viktigste interessentgrupper: Kunder: Til å stole på. Ansatte: Meningsfullt og spennende. Eiere: Stabil god avkastning. Partnere: Enklere hverdag. Samfunnet: Trygghet for meg.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Null visjon for personskader

Antall personskader

≤ 39

33 (54)

God lønnsomhet

EBITA (mill. kr)

140-210

270 (220)

Være bransjens digitale mester

Ukentlige brukere i Power BI (gjennomsnitt)

150

166 (100)

Redusere klimagassutslipp med 50% innen 2030

Andel tomgangskjøring

< 24 %

26 % (29 %)

Andel nyanskaffede elektriske varebiler

≥ 20 %

50 % (17 %)

Engasjerte medarbeidere

Medarbeiderundersøkelse (score)

≥ 75

77 (76)

Fornøyde kunder

Kundeundersøkelse (score)

≥ 75

75 (74)

Mer mangfoldig arbeidsstyrke

Kvinneandel nyansatte

18 %

18 % (20 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

5 873

5 346

Driftsresultat (EBIT)

259

214

Resultat før skatt og minoritet

258

216

Skattekostnad

60

49

Resultat etter skatt og minoritet

198

167

Balanse

Sum eiendeler

2 271

2 073

- Hvorav kontantbeholdning

345

469

Sum egenkapital

799

652

Sum gjeld og forpliktelser

1 472

1 421

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: SVV, fylker, kommuner og andre 100 pst statlig eide selskaper

5 019

4 595

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

80,0

67,5

Utbytteandel

40,4 %

40,4 %

Gj. utbytteandel siste fem år

15,6 %

207,2 %

Utbytte til staten

80

67,5

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

4,4 %

4,0 %

Egenkapitalandel

35,2 %

32,6 %

Egenkapitalrentabilitet

27,3 %

27,2 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

8,0 %

2,3 %

Sysselsatt kapital

799

652

Rentabilitet sysselsatt kapital

36,0 %

36,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

102

234

Netto kontantstrøm fra investeringer

-163

-156

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

1 827

1 696

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

13 %

11 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

18 781

20 357

Scope 2

197

289

Scope 3

3 348

2 626

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, D*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: 25 pst. reduksjon av tomgangskjøring i perioden 2021 - 2025, Scope 1*

2030: 50 pst. reduksjon av CO2-utslipp: (Scope 1, 2 og 3) *

2045: Klimanøytralitet

*Mesta har et pågående arbeid på klimastrategi og klimaregnskap. Dette vil ferdigstilles i 2023 og vil konkretisere klimamål fremover.

Nammo AS

Logo

Nammo leverer høyteknologiske produkter til romfarts- og forsvarsindustrien. Kjernevirksomheten omfatter utvikling og produksjon av rakettmotorer, militær og kommersiell ammunisjon, skulderfyrte våpensystemer og miljøvennlig demilitarisering. Selskapet ble etablert i 1998 ved at nordisk ammunisjonsindustri ble slått sammen som et ledd i å styrke forsyningssikkerheten for ammunisjonsprodukter i Norden. Nammo har hovedkontor på Raufoss i Vestre Toten.

Styret: Esa Rautalinko (styreleder), Dag Schjerven (nestleder), Cathrine Bjaarstad, Sirpa-Helena Sormunen, Jan Skogseth, Ville Jaakonsalo, Marianne Stensrud*, Petri Kontola*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Morten Brandtzæg

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.nammo.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Nammo AS

Viktige hendelser i 2022

  • Krigen i Ukraina påvirker etterspørsel etter ammunisjon som har gjort at Nammos ordrereserve er doblet.
  • Nytt langtrekkende artilleri i produksjon med stor etterspørsel.
  • Opprettholdt høy grad av FoU-aktiviteter i Gruppen og nådd nye milepæler gjennom kvalifisering av APEX til F-35 og suksessfull testing av fremtidig rakettmotorteknologier med økt rekkevidde og hastighet.

Statens eierskap

Staten er eier i Nammo for å opprettholde et høyteknologisk industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med en strategisk forsvarsindustriell tilbyder med en vesentlig del av virksomheten i Norge. Staten eier 50 pst. av aksjene i Nammo. Staten har en aksjonæravtale med Patria Oyj som eier 50 pst. av selskapet, som gir eierne utvidede aksjonærrettigheter. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 50 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 15 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 12 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Nammos strategi er lønnsom vekst i kjernemarkedene Norden, USA og Europa gjennom å levere høykvalitetsprodukter i rett tid med høy ytelse til brukere og kunder og som er produsert i henhold til selskapets bærekraftambisjon. Det endrede geopolitiske bildet i Europa som følge av Russlands invasjon av Ukraina har ikke endret Nammos strategi, men styrket selskapets rolle i et nasjonalt sikkerhetsperspektiv. Selskapet utfordres på å øke produksjonstakten og kapasiteten fremover, men kapasitetsutvidelsen skal ikke gå på kompromiss med selskapets langsiktige lønnsomhet og ambisjoner i henhold til;

  • Lønnsomhet før skatt på 672 mill. kroner i 2023 og en langsiktig resultatmargin på 10 pst.
  • Ferdigstille teknologiutvikling på fremtidige rakettmotorteknologier for kvalifisering og serieproduksjon.
  • Øke produksjonskapasiteten i tråd med økt etterspørsel.
  • Videreutvikle klimarapporteringen med tiltak for å nå målene satt i Parisavtalen.
  • Øke kvinneandel til 30 pst. innen 2030.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Resultatmargin 10 %

Resultat før skatt målt mot totalt salg

8,9 %

9,2% (9,2 %)

Forbedringsprogram, resultat før skatt 672 mill. i 2023

Resultat før skatt

NIBT 575 mill. kr.

688 mill. kr. (644)

Redusere skader med fravær, LTI-frekvens < 5

LTI-frekvens

5,0

4,6 (7,6)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

7 452

6 978

Driftsresultat (EBIT)

736

675

Resultat før skatt og minoritet

688

644

Skattekostnad

180

185

Resultat etter skatt og minoritet

508

459

Balanse

Sum eiendeler

8 233

7 024

- Hvorav kontantbeholdning

263

815

Sum egenkapital

3 564

3 187

Sum gjeld og forpliktelser

4 668

3 838

- Hvorav rentebærende gjeld

1 223

1 201

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Forsvarsmateriell

453

629

Kjøp: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)

0

9,4

Tilskudd: Norges Forskningsråd

2,7

2,6

Tilskudd: Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI)

15,0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

253,9

229,6

Utbytteandel

50,02 %

50 %

Gj. utbytteandel siste fem år

50,0 %

49 %

Utbytte til staten

127

114,8

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

9,9 %

9,7 %

Egenkapitalandel

43,3 %

45,4 %

Egenkapitalrentabilitet

15,0 %

14,8 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

12,1 %

7,8 %

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

0,13

-2,2

Sysselsatt kapital

4 787

4 388

Rentabilitet sysselsatt kapital

16,0 %

15,1 %

Netto kontantstrøm fra drift

313

1 398

Netto kontantstrøm fra investeringer

-613

-393

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

2 820

2 662

Andel ansatte i Norge

34 %

32 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

18 %

20 %

Andel kvinner i selskapet totalt

27 %

27 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

27 159

28 499

Scope 2*

30 750

29 499

Scope 3**

18 661

15 276

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, D, F***

*Markedsbaserte tall.

**Økning skyldes mer reiseaktivitet etter pandemien.

***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Nammo har som mål å sette vitenskapelig baserte klimamål i 2023.

2030: Redusere utslipp med 50 pst. 

2050: Målet er å bli klimanøytrale.

Norsk Hydro ASA

Logo

Norsk Hydro (Hydro) er et ledende aluminium- og energiselskap med virksomhet i hele verdikjeden for aluminium, fra energiproduksjon til bauksittutvinning, aluminaraffinering, produksjon av primæraluminium, aluminiumekstrudering og resirkulering av aluminium. Hydro er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Norge.

Styret: Dag Mejdell (styreleder), Rune Bjerke (nestleder), Peter Kukielski, Marianne Wiinholt, Kristin Fejerskov Kragseth, Petra Einarsson, Philip Graham New, Arve Baade*, Bjørn Petter Moxnes*, Torleif Sand*, Margunn Sundve*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Hilde Merete Aasheim

Revisor: KPMG AS

Nettside: www.hydro.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Hydro og Marius Motrøen

Viktige hendelser i 2022

  • Foran planen i forbedringsprogrammet og økte målet fra 8,5 til 10 mrd. kroner innen 2025, og til 11 mrd. kroner innen 2027.
  • Produserte de første volumene av aluminium med nær null karbonutslipp ved resirkulering i Clervaux, Luxemburg, og kunngjorde investeringer i resirkulering som vil øke kapasiteten med 335 000 tonn.
  • Forretningsområdet Extrusions posisjonerer seg for vekst med flere investeringer og økte pressekapasiteten med 55 000 tonn gjennom nye investeringer på tvers av porteføljen, samt kjøpte selskapet Hueck.

Statens eierskap

Staten er eier i Hydro for å opprettholde et ledende industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 34,26 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 16,6 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 8,2 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Hydro skal bidra til en bærekraftig fremtid gjennom nyskapende og effektiv utvikling av naturresurser til løsninger og produkter der selskapets fortrinn passer med globale megatrender. Bærekraft, elektrifisering og urbanisering gir økt etterspørsel etter aluminium og fornybar energi. Aluminium med lavere klimagassutslipp er vesentlig for det grønne skiftet.

Hydro har mål om å oppnå justert avkastning på sysselsatt kapital (RoaCE) på 10 pst. over forretningssyklusen. Dette skal nås gjennom et forbedringsprogram med effektivisering og reduserte kostnader, kommersielle initiativer for markeds- og kundedrevet vekst i eksisterende portefølje samt vekst og strategiske initiativer innenfor resirkulering, lavutslippsaluminium og diversifisering innenfor ny energi. Hydros ambisjon er å oppnå netto null klimagassutslipp innen 2050 eller tidligere.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Avkastning over kapitalkostnad

Justert avkastning på gjennomsnittlig sysselsatt kapital

10 %

22,2 % (18,6 %)

10 mrd. kr. i forbedringer innen 2025 og 11 mrd. kr. innen 2027*

EBITDA-forbedringer

7,0 mrd. kr.

7,8 mrd. kr. (6,3 mrd. kr.)

Fravær av ulykker og skader

Skader pr. mill. arbeidstimer

2,4 (3,3)

30 % reduksjon i klimagassutslipp frem mot 2030

Reduksjon mot utslippsgrunnlag**

-6,5 % (-1.9 %)***

* Sammenlignet med 2018.

** Utslippsgrunnlaget i klimamålet er 11,3 mill. tonn CO2-ekvivalenter og inkluderer direkte og indirekte utslipp.

*** I 2022 var Hydros utslipp 6,5 pst. lavere enn utslippsgrunnlaget. Klimagassutslippene gikk ned på grunn av produksjonsbegrensninger ved Slovalco-fabrikken og implementering av el-kjeler for dampproduksjon ved Alunorte-raffineriet.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

207 929

149 654

Driftsresultat (EBIT)

30 715

17 887

Underliggende EBIT

31 179

20 786

Resultat før skatt

32 365

18 397

Skattekostnad

7 984

4 467

Minoritetsandel

263

1 782

Resultat etter skatt og minoritet

24 154

12 160

Balanse

Sum eiendeler

198 618

174 512

- Hvorav kontantbeholdning

29 805

22 923

Sum egenkapital

107 798

88 380

- Hvorav minoriteter

5 343

4 316

Sum gjeld og forpliktelser

90 820

86 132

- Hvorav rentebærende gjeld

32 775

28 417

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

151 699

143 837

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

51 974

49 278

Utbytte for regnskapsåret

14 060

2 564

Utbytteandel

58,2 %

21,1 %

Gj. utbytteandel siste fem år

59,8 %

54,8 %

Utbytte til staten

4 856

886

Avkastning siste år

16,6 %

78,4 %

Gj. avkastning siste fem år

8,2 %

14,6 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

106 488

85 167

Driftsmargin (EBIT)

14,8 %

12,0 %

Egenkapitalandel

54,3 %

50,6 %

Netto kontantstrøm fra drift

29 393

10 680

Netto kontantstrøm fra investeringer

-10 561

-4 684

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

32 014

31 264

Andel ansatte i Norge

12 %

11 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

40 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

22 %

20 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

7,36 mill.

7,75 mill.

Scope 2

3,67 mill.

3,71 mill.

Scope 3

27,92 mill.

28,84 mill.

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, C, E, I, J*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: 10 pst. reduksjon i Scope 1 og 2.

2030: 30 pst. reduksjon i Scope 1 og 2. 30 pst. reduksjon i oppstrøms Scope 3-utslipp per tonn aluminium. 15 pst. reduksjon i totale Scope 3-utslipp.

2050: Netto nullutslipp av Scope 1 og 2 innen 2050 eller tidligere.

Nysnø Klimainvesteringer AS

Logo

Nysnø Klimainvesteringer (Nysnø) skal foreta investeringer som direkte eller indirekte bidrar til reduserte klimagassutslipp. Selskapet investerer i unoterte selskaper og fond rettet mot unoterte selskaper, med virksomhet i eller ut fra Norge. Investeringsuniverset er selskaper i tidlige faser og investeringene retter seg i hovedsak mot ny teknologi i overgangen fra teknologiutvikling til kommersialisering. Selskapet ble etablert i 2017 og har vært operativt siden høsten 2018. Nysnø har hovedkontor i Stavanger.

Styret: Egil Herman Sjursen (styreleder), Jannicke Hilland, Klaus Mohn, Mariann Ødegård, Per Arne Jensen

Administrerende direktør: Siri M. Kalvig

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.nysnoinvest.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Elisabeth Tønnessen

Viktige hendelser i 2022

  • Nysnø fikk tilført 500 mill. kroner. Ved utgangen av 2022 var Nysnø tilført totalt 2 925 mill. kroner siden oppstart.
  • Nysnø investerte i seks selskaper og tre fond som direkte eller indirekte bidrar til å redusere klimagassutslipp.

Statens eierskap

Staten er eier i Nysnø for å bidra til kapitaltilgang for investeringer i tidligfaseselskaper som reduserer klimagassutslipp. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

I 2022 var netto avkastning på investeringsporteføljen 5,0 pst. Siden oppstart er gjennomsnittlig årlig netto avkastning på investeringsporteføljen 3,4 pst. Egenkapitalrentabilitet var 3,5 pst. i 2022. Siste tre år er gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 2,3 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Nysnø har som ambisjon å gjøre gode investeringer i klimateknologiselskaper i tidlig fase som skal bidra til høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer. Hovedstrategien er å bidra til at vekstselskaper lykkes kommersielt gjennom investeringer i form av risikokapital til selskaper som arbeider med å redusere klimagassutslipp direkte eller indirekte, og som samtidig skaper positive ringvirkninger i samfunnet. Investeringer gjøres enten direkte i selskaper eller via fond. Hovedtyngden av investeringene er i tidlig fase. Dette er et segment som innebærer betydelig risiko ved den enkelte investering. Nysnø søker å redusere risikoen gjennom å diversifisere porteføljen innenfor sitt investeringsunivers. Bærekraft og ansvarlighet står sentralt i alle deler av selskapets virksomhet fra vurderinger av mulige investeringer, i investeringsprosessen og som ansvarlig eier. Kompetanse og nettverk er to fokusområder for å sikre at selskapet leverer på strategien, videreutvikler posisjonen som kompetent klimainvestor og bidrar til å utvikle det norske økosystemet for investeringer i tidlig fase.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Høyest mulig avkastning over tid

Brutto IRR

Uttelling i insentivmodell starter fra 10,0 %

8,0 % (11,1 %)

Investere i selskaper og fond som direkte og indirekte bidrar til å redusere klimagassutslipp

Antall investeringer og kommitert beløp

≥ 6 investeringer og

500 mill. kr.

9 investeringer og

543 mill. kr (10 investeringer og 921 mill. kr)

Investeringene er i hovedsak i bedrifter i tidlig fase

Andel i tidlig fase (såkorn, venture og vekst)

> 50 %

77,3 % (79,1 %)

Effektiv drift

Driftskostnader som andel av gjennomsnittlig tildelt kapital siste fire kvartaler

< 1,8 %

1,4 % (1,5 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

113,4

89,5

Driftsresultat (EBIT)

72,4

56,0

Resultat før skatt og minoritet

96,6

64,4

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

96,6

64,4

Balanse

Sum eiendeler

3 096

2 498

Sum egenkapital

3 076

2 479

Sum gjeld og forpliktelser

20,5

18,4

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

500

700

Finansielle nøkkeltall

Egenkapitalandel

99,3 %

99,3 %

Egenkapitalrentabilitet

3,5 %

3,1 %

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

15,0

12,0

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

67 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

47 %

42 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

0,3

0,5

Scope 3

85

95,5

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A,B*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Begrense utslipp i scope 2 og 3 pr. ansatt fra egen drift. Akkumulert realisert unngått utslipp fra dagens portefølje på 1,5* mill. tonn CO2 innen 2025.

2030: Redusere utslipp med 50 pst. i scope 2 og 3 pr. ansatt fra egen drift. Akkumulert realisert unngått utslipp fra dagens portefølje på 7** mill. tonn CO2.

2050: Bidratt med vekstkapital til hundrevis av klimateknologiselskap som samlet sett har vært viktige for å realisere et null utslippsamfunn.

* Hvor omlag 15 pst. er direkte unngåtte utslipp og 85 pst. direkte indusert, beregnet netto for Nysnøs vektede eierandel på rundt 9 pst. og i henhold til Frame-rammeverket for unngåtte utslipp.

** Hvor omlag 35 pst. er direkte unngåtte utslipp og 65 pst. direkte indusert, beregnet netto for Nysnøs vektede eierandel på rundt 9 pst. og i henhold til Frame rammeverket for unngåtte utslipp.

Posten Norge AS

Logo

Posten Norge er et av Nordens største post- og logistikkonsern. Selskapet posisjonerer seg for langsiktig vekst i logistikksegmentet, særlig innenfor netthandel, gjennom satsing på innovasjon og bærekraft. Posten Norge møter markedet med to merkevarer, Posten er tilbudet til det norske folk og Bring er tilbudet til alle bedriftskunder samt privatkundene utenfor Norge. Selskapet har hovedkontor i Oslo.

Styret: Anne Carine Tanum (styreleder), Tina Stiegler, Patrik O. Berglund, Finn Kinserdal, Liv Fiksdahl, Gerd Øiahals*, Lars Nilsen*, Ann Elisabeth Wirgeness*, Tove Gravdal Rundtom*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Tone Wille

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.postennorge.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Posten Norge AS

Viktige hendelser i 2022

  • Investert i økt terminalkapasitet i hele Norden og plasserer ut pakkebokser i høyt tempo. Pakkebokser utgjør nå en stor andel av samlet utleveringsnett.
  • Fortsatte å kutte utslipp i tråd med Parisavtalen. Redusert CO2-utslipp med 55 pst. siden 2012. Andelen kjøretøy på fornybare energikilder er nå på 44 pst.
  • 17. januar 2022 markerte konsernet sitt 375-års jubileum. Samme år ble selskapet kåret til «Norges mest innovative bedrift 2021» av en fagjury i regi av innovasjonsmagasinet InnoMag.

Statens eierskap

Staten er eier i Posten Norge for å opprettholde et landsdekkende tilbud av leveringspliktige posttjenester i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på -4,2 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 6,1 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Formålet til Posten Norge «Vi skal forenkle og verdiøke handel og kommunikasjon for mennesker og virksomheter i Norden» – definerer selskapets identitet og hensikt. Den setter retning for, og veileder, hele organisasjonen.

Visjonen «Vi gjør hverdagen enklere og verden mindre» forteller hva selskapet strekker seg mot og ønsker å oppnå for sine kunder. Verdiene «tar ansvar», «spiller på lag» og «vil mer» gjenspeiler et selskap som er til å stole på, og som har engasjerte og stolte medarbeidere.

Selskapet har tre hovedmål. «Kundens førstevalg», «ledende på teknologi og innovasjon» og «best på bærekraftig verdiskaping» sier hva Posten må oppnå for å realisere strategien. Hovedmålene er kritiske for selskapets suksess. Forutsetningen for å nå målene er at Posten har kompetente og engasjerte medarbeidere.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Ingen skal bli syke som følge av å jobbe i konsernet

Sykefravær

≤ 5,9 %

6,9 % (6,0 %)

Kjønnsbalansen blant lederne skal speile kjønnsbalansen i konsernet.

Andel kvinnelige ledere i konsernet

≥ 31 %

29 % (30 %)

Kompetente og engasjerte medarbeidere

Medarbeiderengasjement

≥ 5,9

5,9 (5,9)

Kundens førstevalg

Net Promoter Score (Kundebarometer)

≥ 50

54 (51)

Den grønneste logistikkaktøren

Andel kjøretøy på fornybar energi

≥ 39 %

44 % (37 %)

En effektiv kostnadsstruktur som bidrar til langsiktig verdiskaping

Egenkapitalavkastning etter skatt

> 9 %

-4,3 % (14,5 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

23 429

24 716

Driftsresultat (EBIT)

-150

1 459

Resultat før skatt og minoritet

-343

1 352

Skattekostnad

-66

294

Minoritetsandel

-5

7

Resultat etter skatt og minoritet

-271

1 051

Balanse

Sum eiendeler

19 143

18 342

- Hvorav kontantbeholdning

2 683

3 448

Sum egenkapital

5 715

7 273

- Hvorav minoriteter

66

49

Sum gjeld og forpliktelser

13 428

11 069

- Hvorav rentebærende gjeld

7 878

5 824

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Samferdselsdepartementet

731

536

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

1315

Utbytteandel

0 %

125 %

Gj. utbytteandel siste fem år

54 %

96 %

Utbytte til staten

0

1315

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

-0,6 %

5,9 %

Egenkapitalandel

29,9 %

39,7 %

Egenkapitalrentabilitet

-4,2 %

14,4 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

6,1 %

8,2 %

Finansinntekter

334

225

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

7,0

3,0

Sysselsatt kapital

13 593

13 097

Rentabilitet sysselsatt kapital

1,4 %

12,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 197

1 837

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 584

-1 189

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

12 750

12 561

Andel ansatte i Norge

86 %

86 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

40 %

40 %

Andel kvinner i selskapet totalt

32 %

32 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

50 539

62 890

Scope 2*

2 524

3 955

Scope 3**

264 348

192 440

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, C, D, E, F***

*Markedsbaserte tall.

**Inkludering av ny kategori i 2022 (F- Ansattes pendling).

***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Postens klimamål er godkjent av SBTi. Scope 1 og 2 målet er i tråd med Parisavtalens 1.5 graders mål, intensitetsmålet er i tråd med godt under 2 graders målet.

2025: 50 pst. av egeneide kjøretøy skal gå på fossilfrie energikilder (samlet over alle klasser).  

2030: 42 pst. absolutt reduksjon i utslipp i Scope 1 & 2 . 32 pst. reduksjon i utslippsintensitet (g CO2e/tkm) i Scope 3. 25 pst. absolutt reduksjon i utslipp fra pendling. Alle fra en 2020 baseline.*

2050: Netto null utslipp fra hele virksomheten.

*SBTi godkjente klimamål.

Statkraft SF

Logo

Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi og en stor aktør innenfor energihandel i Europa. Tyngdepunktet av Statkrafts virksomhet er i Norge gjennom den norske vannkraftvirksomheten. Selskapet kan også investere i lønnsomme prosjekter internasjonalt, og selskapet har produksjons- og handelsaktivitet i en rekke andre europeiske land, samt utvalgte markeder i Asia og Sør-Amerika. Selskapet ble skilt ut fra Statskraftverkene i 1992. Statkraft har hovedkontor i Oslo.

Styret: Thorhild Widvey (styreleder), Peter Mellbye (nestleder), Mikael Lundin, Pål Erik Sjåtil, Ingelise Arntsen, Marit Salte, Marte Lind*, Lars Mathisen*, Thorbjørn Holøs*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Christian Rynning-Tønnesen

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.statkraft.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Oliver Tjaden

Viktige hendelser i 2022

  • En svært krevende situasjon i de europeiske energimarkedene førte til stort fokus på forsyningssikkerhet og selskapets energidisponering.
  • En ny strategi ble fastsatt, med høyere vekstmål for fornybar energi. Det er satt mål om en utviklingstakt på 4 GW årlig innenfor sol- og vindkraft i 2030.
  • Konsesjonssøknad for en omfattende oppgradering av Folgefonn-anleggene som omfatter en sterk økning av installert effekt og bedre evne til å balansere variasjoner i forbruk og fornybar-produksjon.

Statens eierskap

Staten er eier i Statkraft for å eie norske vannkraftressurser og opprettholde et ledende energiselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statkraft er et viktig selskap i utviklingen av fornybar energi. I lys av statens begrunnelse som eier og at Statkraft er et heleid statlig selskap, er staten som eier særlig opptatt av at selskapet i sine vekstplaner fremover vurderer og balanserer risiko, blant annet med hensyn til krevende markeder, på en hensiktsmessig måte.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet på 25 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 14 pst. Selskapet har et mål om avkastning på sysselsatt kapital (ROACE) på 12 pst. I 2022 var avkastningen målt ved ROACE på 43,2 pst.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Statkraft har i løpet av 2022 oppdatert strategien og forlenget horisonten fra 2025 til 2030. Den oppdaterte strategien er en videreføring av selskapets strategiske retning og en styrking av selskapets vekstambisjoner. Strategien har fire hovedelementer: 1) Sterkere satsing på fleksibel vannkraft, 2) Øke veksten innenfor solkraft, vindkraft og batterilagring, 3) Tilby grønne markedsløsninger til kunder og 4) Skalere nye grønne energiteknologier

Selskapets norske vannkraftanlegg er kjernen i virksomheten, og selskapet planlegger for omfattende effektoppgraderinger, i tillegg til et omfattende reinvesteringsprogram.

Utbygging av fornybar energi kan ha negative konsekvenser for omgivelsene, og Statkraft arbeider aktivt for å ivareta både lokalbefolkning og natur i forbindelse med utbygging og drift.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Forhindre korrupsjon og uetisk opptreden innenfor alle aktiviteter

Måltall

Ingen alvorlige brudd

0 (0)

Levere solid avkastning på investeringer

ROACE

12 %

43,2% (22,4 %)

Effektiv drift av den nordiske vannkraftporteføljen

Realiserte priser sammenlignet med markedspris

3,5 %

5,6% (9 %)

Øke kapasiteten innenfor fornybar energi (vann-, vind- og solkraft)

Ny kapasitet (GW)

9 GW innen 2025

3,6 GW (3,3 GW)

Økt mangfold når det gjelder bakgrunn, kompetanse og kjønn

Antall kvinner i topplederstillinger

35 % innen 2025,

40 % innen 2030

33% (30 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Netto driftsinntekter

73 940

41 285

Driftsresultat (EBIT)

52 210

29 761

Resultat før skatt og minoritet

58 856

32 780

Skattekostnad

30 221

16 667

Minoritetsandel

624

558

Resultat etter skatt og minoritet

28 011

15 565

Balanse

Sum eiendeler

338 744

307 538

- Hvorav kontantbeholdning

58 939

37 199

Sum egenkapital

129 248

105 289

- Hvorav minoriteter

5 691

4 896

Sum gjeld og forpliktelser

209 496

202 249

- Hvorav rentebærende gjeld

42 935

51 719

Offentlig kjøp/tilskudd

Tilskudd

467

322

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

17 213

10 214

Utbytteandel

61,45 %

65,6 %

Gj. utbytteandel siste fem år

72,4 %

63,8 %

Utbytte til staten

17 213

10 214

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

70,6 %

72,1 %

Egenkapitalandel

38,2 %

34,2 %

Egenkapitalrentabilitet

25,0 %

16,2 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

14,3 %

12,3 %

Finansinntekter

6 818

965

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

531

1 686

Sysselsatt kapital

172 183

157 008

Rentabilitet sysselsatt kapital

43,2 %

22,2 %

Netto kontantstrøm fra drift

40 238

26 241

Netto kontantstrøm fra investeringer

-7 015

-5 618

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

5 312

4 782

Andel ansatte i Norge

48 %

50 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

31 %

29 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

653 300

1,04 mill.

Scope 2

117 800

212 400

Scope 3

786 300

619 100

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A,B,E,G*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Forbli Europas største produsent av fornybar energi og være blant de tre mest klimavennlige kraftprodusentene i Europa.*

2040: CO2-nøytralitet for scope 1 og scope 2-utslipp, uten bruk av kreditter.

* Statkraft arbeider aktivt med å redusere utslipp fra selskapets verdikjeder.

Telenor ASA

Logo

Telenor er en global mobiloperatør med 212 millioner mobilabonnementer på tvers av sin portefølje av selskaper i Norden og Asia. Selskapet ble etablert ved omdanning av Televerket til aksjeselskap i 1994. Telenor er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Bærum.

Styret: Gunn Wærsted (styreleder), Jørgen Kildahl (nestleder), Nina Bjornstad, Jon Erik Reinhardsen, Pieter Cornelis Knook, Astrid Simonsen Joos, Elisabetta Ripa, Jan Otto Eriksen*, Irene Vold*, Roger Rønning*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Sigve Brekke

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.telenor.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Stian Kristoffer Sande

Viktige hendelser i 2022

  • La frem en ny strategi og organisering av konsernet på kapitalmarkedsdagen, som delte inn selskapet i fire forretningsområder som dekker Norden, Asia, infrastruktur og tjenester utenfor kjernevirksomheten.
  • Telenor fullførte avviklingen av kobbernettet i Norge og overførte alle egne kunder til tjenester basert på fiber og andre moderne internettløsninger.
  • Gjennomførte en av Sørøst-Asias største telekomsammenslåinger noensinne i Malaysia.

Statens eierskap

Staten er eier i Telenor for å opprettholde et ledende telekommunikasjonsselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge samt å ha kontroll med samfunnskritisk kommunikasjonsinfrastruktur. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 53,97 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på -28,2 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte -6,3 pst. I samme perioder ga den europeiske telekommunikasjonsindeksen en avkastning på hhv. -14,1% og -3,3 pst. og hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Telenor bygger og drifter kritisk kommunikasjonsinfrastruktur i Norden og Asia, og selskapets nettverk setter millioner av mennesker i stand til å ta i bruk nye digitale tjenester som er trygge, klimavennlige og inkluderende. Utenfor kjernevirksomheten eier Telenor også selskaper som sammen med partnere skal ta ledende posisjoner innen områder som tingenes internett, maritim kommunikasjon, satellitter, underholdningsdistribusjon og rubrikkannonser.

Produktene og tjenestene Telenor leverer står i sentrum av selskapets strategi for ansvarlig forretningsdrift og bærekraft. Selskapet skal oppfylle sine vitenskapsbaserte klimamål og være en tilrettelegger for det grønne skiftet gjennom å hjelpe Telenors kunder å redusere egne utslipp. Det skal bane veien for sosial og digital inkludering i samfunnene selskapet opererer i, bidra til å bygge ferdigheter som er relevante for en digital fremtid og sørge for mangfold på arbeidsplassen. Telenor opprettholder høye standarder for styring i hele virksomheten og har som ambisjon å være den foretrukne partneren for selskapers digitalisering og datasikkerhet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Lav ensifret år-over-år organisk vekst i tjenesteinntekter

Tjenesteinntekter (organisk vekst, dvs. justert for valutaeffekter og oppkjøp og avgang av virksomheter)

Lav ensifret prosentvis vekst

2% (0 %)

(tjenesteinntekter)

Effektivitet og prioritering i investeringene

[Investeringer eksklusive lisenser og frekvenser] / driftsinntekter (%)

16-17 %

17 % (16 %)

1–3 % årlig reduksjon i driftskostnader

Driftskostnader (justert for valutaeffekter og oppkjøp av virksomheter)

5% (-2 %)

Organisk vekst i EBITDA (organisk vekst, dvs. justert for valutaeffekter og oppkjøp og avgang av virksomheter)

Som 2021 eller noe høyere

1 % (0 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

98 953

110 241

Driftsresultat (EBIT)

17 346

21 506

Resultat før skatt

44 664

17 084

Skattekostnad

-2 914

5 740

Minoritetsandel

2 665

3 063

Resultat etter skatt og minoritet

44 913

4 592

Balanse

Sum eiendeler

239 249

225 740

- Hvorav kontantbeholdning

9 929

15 223

Sum egenkapital

64 375

31 500

- Hvorav minoriteter

4 237

5 206

Sum gjeld og forpliktelser

174 874

194 240

- Hvorav rentebærende gjeld

122 984

137 745

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

128 190

193 965

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

69 178

104 674

Utbytte for regnskapsåret

13 020

12 595

Utbytteandel

29,0 %

274 %

Gj. utbytteandel siste fem år

77,0 %

120 %

Utbytte til staten

7 024

6 798

Avkastning siste år

-28,2

1,1 %

Gj. avkastning siste fem år

-6,3

7,6 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

141,131

169 245

Driftsmargin (EBIT)

17,5 %

19,5 %

Egenkapitalandel

26,9 %

14,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

39 222

42 272

Netto kontantstrøm fra investeringer

-23 145

-17 228

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

13 995

16 000

Andel ansatte i Norge

19 %

21 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

38 %

38 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

78 000

150 000

Scope 2

815 000

954 000

Scope 3

3,7 mill.

4 mill

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, G, E, C, B, F, K, L*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Enkelte tall i oppstillingen kan avvike fra selskapets årsrapport. Dette skyldes at Telenor i sin årsrapport har korrigert historiske tall for endringer i selskapsporteføljen. I 2022 gjelder dette bl.a. for datterselskapet Digi i Malaysia og i 2021 for virksomheten i Myanmar.

Klimamål

Selskapet har satt vitenskapsbaserte mål som er validert av SBTi:

2025: 68 pst. av leverandører, målt etter innkjøpsverdi, innenfor kategoriene kjøpte varer, tjenester og kapitalvarer skal sette forskningsbaserte mål innen 2025.

2030: Redusere utslipp av klimagasser fra global virksomhet (scope 1 og 2) med 57 pst., sammenlignet med 2019 nivå.

2050: Selskapet har foreløpig ikke publisert langsiktige/netto null utslippsmål for hele konsernet gjennom SBTI.

Vygruppen AS

Logo

Vygruppen (Vy) er et transportkonsern med virksomhet i Norge og Sverige. Virksomheten består av persontog, gods på bane og buss samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet ble skilt ut fra staten i 1996 og har vært organisert som statsaksjeselskap siden 2002. Vy har hovedkontor i Oslo.

Styret: Berit Svendsen (styreleder), Espen Almlid, Geir Inge Stokke, Semming Semmingsen, Dina Elverum Aune, Grethe Thorsen*, Petter Louis Pettersen*, Ove Sindre Lund*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Gro Bakstad

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.vy.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Mads Kristiansen

Viktige hendelser i 2022

  • Reiseaktiviteten har i løpet av høsten forbedret seg betydelig og lagt seg på et nivå som er noe under det vi hadde i 2019.
  • Krig i Europa har påvirket leverandørkjeden, og prisen på viktige innsatsfaktorer som elektrisitet og drivstoff har økt betydelig og påvirket selskapets resultat.
  • Etterspørsel etter gods på bane er i positiv utvikling.

Statens eierskap

Staten er eier i Vy for å ha en leverandør som kan møte statens behov for transport av personer og gods på jernbane. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

For persontogtrafikk som omfattes av forhandlingene med Jernbanedirektoratet om direktetildeling av trafikkavtaler for Østlandet, er statens mål som eier bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål.

Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Det har vært en vekst i antall reiser med persontog på 56 prosent sammenlignet med i fjor, og en endring på -16 prosent mot 2019 for sammenlignbar virksomhet i Norge. Veksten i antall reiser med buss er på 44 prosent sammenlignet med i fjor, og en endring på -12 prosent sammenlignet med 2019. Volumer for gods på bane har vært stabilt fra 2021 til 2022 til tross for produksjonsutfordringer som har begrenset tilbudet. Trafikkinntekter og lønnsomhet er betydelig bedret, og konsernet har en positiv avkastning på bokført egenkapital på 4,5 pst. i 2022.

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Vår visjon er at Vy gjør det enkelt å velge miljøvennlig. Vys hovedmål er vekst gjennom flere bærekraftige reiser og godstransport på bane, og høyest mulig lønnsomhet over tid.

Gjennom gode kundeopplevelser hver dag, bransjeledende innovasjon og effektiv produksjon - skapt av engasjerte og kundeorienterte medarbeidere - øker vi antallet klimavennlige reiser og transporter. Når flere velger Vy, som leverer tjenester på en lønnsom måte, vil selskapet bidra til et mer bærekraftig samfunn og samtidig kunne gi eier avkastning på investert kapital.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Høy punktlighet persontog

Punktlighet %

≥ 90 %

84,8 % (87,8 %)

Høy punktlighet godstog

Punktlighet % ankomst terminal

≥ 92 %

87,9 % (91,8 %)

Lavt sykefravær

Sykefravær %

≤ 7,5 %

8,0 % (7,8 %)

Vekst i antall reiser persontog Norge (for sammenlignbar virksomhet)

Vekst % sammenlignet med pre-covid/ normalåret 2019

≤ -10 %

-16 % (-47 %)

Kundetilfredshet kommersiell buss

Indeks

≥ 86

85 (84)

Kundetilfredshet persontog

Indeks

≥ 78

78 (74)

Høyest mulig avkastning over tid

Avkastning på bokført EK i %

≤ -9,6 %

4,5 % (-27,1 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

17 631

15 289

Driftsresultat (EBIT)

407

-1 026

Resultat før skatt og minoritet

158

-1 182

Skattekostnad

-25,0

156

Resultat etter skatt og minoritet

133

-1 026

Balanse

Sum eiendeler

15 343

17 665

- Hvorav kontantbeholdning

905

783

Sum egenkapital

3 572

2 992

Sum gjeld og forpliktelser

11 771

14 673

- Hvorav rentebærende gjeld

7 522

9 513

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Jernbanedirektoratet

3 295

3 422

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

10,0 %

-243 %

Tilbakebetaling av kapital

7

0

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

2,3 %

-6,7 %

Egenkapitalandel

23,3 %

16,9 %

Egenkapitalrentabilitet

4,1 %

-28,5 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

-4,5 %

2,1 %

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

12

-27

Sysselsatt kapital

11 094

12 505

Rentabilitet sysselsatt kapital

4,5 %

-9,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

1952

1544

Netto kontantstrøm fra investeringer

-32

-225

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

11 512

12 457

Andel ansatte i Norge

78 %

78 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

56 %

44 %

Andel kvinner i selskapet totalt

18 %

17 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)*

Scope 1**

128,5

86,2

Scope 2***

20,9

19,3

Scope 3

93,4

85,6

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, C, D, E, G, H****

*I 2022 oppdaterte selskapet metodikken for beregning av utslipp. Tall for 2021 er justert i tråd med ny metodikk.

**Økning i reiseaktivitet og produksjon.

***Lokasjonsbaserte tall.

****Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Selskapet arbeider med å sette vitenskapsbaserte klimamål med planer for utslippskutt mot 2030 og 2050.

Yara International ASA

Logo

Yara International (Yara) er et globalt ledende plantenæringsselskap som leverer løsninger til landbruk, industrielle formål og hydrogenøkonomien. Yara er notert på Oslo Børs og har hovedkontor i Oslo.

Styret: Trond Berger (styreleder), Jannicke Hilland (nestleder), Tove Feld, John Thuestad, Eva Safrine Aspvik*, Rune Bratteberg*, Ragnhild Flesland Høimyr*, Geir O. Sundbø*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Svein Tore Holsether

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.yara.com

Illustrasjonsfoto

Foto: Yara International ASA

Viktige hendelser i 2022

  • Navigerte i krevende markedsforhold og leverte sterke resultater på tross av betydelige innkjøpsutfordringer og volatile markeder.
  • Inngikk strategiske samarbeid med matvareselskaper for å levere mat med lavere klimagassavtrykk.
  • Fortsatte fokuset på innovasjon og grønn vekst gjennom samarbeid og investeringer.

Statens eierskap

Staten er eier i Yara for å opprettholde et ledende industriselskap med hovedkontorfunksjoner i Norge. Statens mål som eier er høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 36,21 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet hadde en aksjeavkastning inkludert utbytte på 5,7* pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig årlig aksjeavkastning inkludert utbytte 9,3 pst. I samme perioder ga hovedindeksen på Oslo Børs en avkastning på hhv. -1,0 pst. og 7,9 pst. pr. år.

* Avvik mellom 5,7 pst. og -5,7 pst. oppgitt i Yaras integrerte rapport for 2022 skyldes at de er beregnet i hhv NOK og USD.

Diagram

Diagram

Ambisjoner, mål og strategier

Yara’s ambisjon er å bygge en natur-positiv matfremtid:

  • Å bli klimanøytrale og avkarbonisere både egen produksjon og bidra til avkarbonisering av landbruk, transport og energi
  • Å fremme regenerativt jordbruk og natur; inkludert jordkvalitet, biologisk mangfold, vann, luftkvalitet og arealbruk
  • Å bidra til bedre fremtidsutsikter og mangfold blant bønder og reduksjon av sult og underærnæring

Yara sin fleksible og robuste forretningsmodell og sterke markedsposisjon globalt er avgjørende for å kunne lykkes med å skape en natur-positiv matfremtid. For å muliggjøre dette har Yara valgt en regional driftsmodell kombinert med en selskapsportefølje som posisjonerer Yara for fremtidig vekst bl.a. innen hydrogenøkonomien gjennom Yara Clean Ammonia og innen utvikling av karbonkreditter i landbruket gjennom Agoro. For å løse de store utfordringene innenfor matproduksjon fokuserer Yara på å bygge sterke og langsiktige samarbeid med andre selskaper i verdikjeden, både med bøndene som produserer maten og med matvareselskapene som kjøper den.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Jobbe mot null ulykker

TRI (pr. mill. arbeidstimer)

< 1,1

1,1 (1,0)

Kapitalavkastning > 10 %

Kapitalavkastning (ROIC)

> 10 %

25,7 % (7,9 %)

Ansatteengasjement (øvre kvartil)

Indeks

Øvre kvartil

78 (79)

Mangfold og inkludering (øvre kvartil)

Indeks

Øvre kvartil

75 (77)

Ambisjon om å være klimanøytral innen 2050

CO2e/tonn nitrogen produsert, fra 2018 nivå

-10% innen 2025

3,1 (3,0)

Redusere scope 1 og scope 2 utslipp

Mt CO2e, fra 2019 nivå

- 30 % innen 2030

14 (17,5)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

228 754

143 049

Driftsresultat (EBIT)

36 626

8 957

Resultat før skatt

34 827

6 083

Skattekostnad

-8 202

-2 942

Minoritetsandel

48

-588

Resultat etter skatt og minoritet

26 577

3 728

Balanse

Sum eiendeler

176 654

152 213

- Hvorav kontantbeholdning

9 666

3 472

Sum egenkapital

82 306

62 711

- Hvorav minoriteter

124

115

Sum gjeld og forpliktelser

89 781

89 502

- Hvorav rentebærende gjeld

35 928

38 133

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp:

0

0

Tilskudd:

0

0

Verdier og utbytte

Markedsverdi ved årsslutt

109 685

113 353

Markedsverdi statens eierandel ved årsslutt

39 719

41 047

Utbytte for regnskapsåret

14 010

10 189

Utbytteandel

53 %

273 %

Gj. utbytteandel siste fem år

105 %

158 %

Utbytte til staten

5 073

3 690

Avkastning siste år

5,7 %

37,2 %

Gj. avkastning siste fem år

9,3 %

11 %

Utbetaling til staten i forbindelse med innløsning av aksjer

0

1829

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

121 895

100 844

Driftsmargin (EBIT)

16 %

6 %

Egenkapitalandel

47 %

41 %

Netto kontantstrøm fra drift

22 883

12 074

Netto kontantstrøm fra investeringer

-4 871

-7 505

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

17 500

17 800

Andel ansatte i Norge

8 %

8 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

56 %

56 %

Andel kvinner i selskapet totalt

26 %

24 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

14,9 mill.

16,5 mill.

Scope 2

1,0 mill.

3 mill.

Scope 3

46,8 mill.

57,8 mill.

Scope 3 – det rapporteres på følgende kategorier:

A, C, E, J, K*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere utslippsintensitet (scope 1+2 CO2e per ton nitrogen) i egenproduserte produkter med 10 pst. fra en 2018 baseline.

2030: Redusere absolutte utslipp (scope 1+2 CO2e) med 30 pst. fra en 2019 baseline.

2050: Ambisjon om å være klimanøytrale.

Kategori 2 – Mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål

I denne kategorien inngår selskapene der staten som eier har mål om bærekraftig og mest mulig effektiv oppnåelse av sektorpolitiske mål. Hvorfor staten er eier og statens mål som eier i hvert selskap fremgår av selskapssidene. Selskapene i kategori 2 opererer primært ikke i konkurranse med andre. Enkelte av selskapene kan imidlertid ha noe virksomhet hvor de opererer i konkurranse med andre. I slike tilfeller har staten som eier normalt mål om høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer til denne begrensede delen av selskapets virksomhet.

Andøya Space AS

Logo

Andøya Space leverer tjenester relatert til rom- og atmosfæreforskning, miljøovervåkning samt teknologitesting og -verifisering. Videre bidrar selskapet til kunnskapsoppbygging og interesse for disse områdene. Konsernet er i ferd med å etablere en oppskytingsbase for småsatellitter på Andøya. Det norske forsvaret er en betydelig kunde av Andøya Space for aktiviteter knyttet til test og øvingsvirksomhet med missiler og andre avanserte våpensystemer. Hovedkontoret er på Andøya.

Styret: Rasmus Sunde (styreleder), Rolf Skatteboe (nestleder), Marianne Abeler, Even Aas, Heidi Nag Flikka, Trond Hegrestad, Stine Ramstad Westby, Tony Klæboe*, Tommy Jensen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Ketil Olsen

Revisor: Revicom AS

Nettside:www.andoyaspace.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Andøya Space AS

Viktige hendelser i 2022

  • Inngått kontrakt med Isar Aerospace og startet bygging av Europas første romhavn.
  • Høyeste aktivitetsnivå for Andøya Space Defence noensinne.
  • Inngått samarbeidsavtaler med en rekke av universitetene i Norge om romutdanning.

Statens eierskap

Staten er eier i Andøya Space for å ha nasjonal kontroll med oppskytingsbase for småsatellitter og testfasiliteter for Forsvaret og norsk forsvarsindustri, samt å legge til rette for at norsk næringsliv, forskning og forvaltning har god tilgang til infrastruktur for teknologitesting og naturvitenskaplig forskning og formidling. Statens mål som eier, for den delen av virksomheten som finansieres gjennom grunnbevilgning over statsbudsjettet og gjennom den internasjonale EASP-avtalen, er effektiv drift og styrket norsk teknologisk og naturvitenskaplig kompetanse. For virksomhet i konkurranse med andre er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 90 pst. Nærings- og fiskeridepartmentet

Oppnåelse av statens mål

Andøya Space tilbyr infrastruktur, utstyr og kompetanse til næringsliv, forsvar, forskningsmiljøer og forvaltning til å gjennomføre relevante målinger, testinger, øvelser og utdanning. Selskapets sektorpolitiske mål er operasjonalisert i henhold til i hvor stor grad selskapet klarer å gi gode operative tilbud til aktuelle kunder.

Tre av fire sektorpolitiske mål ble oppnådd, men undervisningsaktiviteten preges av senvirkninger av koronapandemien samt justeringer i målemetodikken. To av tre mål for effektiv drift ble oppnådd. Konsernet nådde ikke sitt overordnede resultatmål, og dette er som følge av stor omsetningsøkning samt oppbygging av et nytt forretningsområde.

Ambisjoner, mål og strategier

Andøya Space skal være et bærekraftig konsern som utfører operative oppdrag av høy kvalitet innen space og defence med vekt på launch-tjenester, samt undervisning og andre tilhørende tjenester.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Range readiness (i hvilken grad infrastruktur er klar til bruk når kundene ankommer)

Antall dager kunder blir forsinket pga. nedetid

0 dager

0 dager

Kundetilfredshet, operative oppdrag

Skala fra 1-5, hvor 5 er best

4,0

4,5

Undervisningsaktivitet

Antall kursdeltakere pr. år totalt

68 900

43 319

Kundetilfredshet, kurs og undervisning

Skala fra 1-5, hvor 5 er best

4,0

4,5

Effektiv drift*

Omsetningsvekst, konsern

Siste 12 måneder

10 %

29 %

Brutto driftsresultat, konsern

EBITDA/omsetning siste 36 mnd gj.snitt

15 %

8 %

Egenkapital, konsern

Pr. utgangen av året

Minst 40 %

47 %

*Tall for konsernet samlet sett. Dette inkluderer resultatene fra både den sektorpolitiske delen og fra den konkurranseutsatte delen av konsernet.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

222,35

173

Driftsresultat (EBIT)

8,81

-6,9

Resultat før skatt og minoritet

9,36

-11,6

Skattekostnad

2,63

-2,6

Minoritetsandel

-

0

Resultat etter skatt og minoritet

6,73

-9,1

Balanse

Sum eiendeler

621,368

323

- Hvorav kontantbeholdning

58,9

12

Sum egenkapital

294,562

146

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

326,8

177

- Hvorav rentebærende gjeld

227,6

105

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Nordland fylkeskommune, Forsvaret

19

44,5

Tilskudd: UDIR, EU, NFR, EEA, NFK, Norsk Romsenter

28

16,8

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0,0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0,0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

127

27

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

522

251

Driftsmargin (EBIT)

4 %

-4 %

Egenkapitalandel

47 %

45 %

Netto kontantstrøm fra drift

20

16,3

Netto kontantstrøm fra investeringer

-226

-115

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

149

130

Andel ansatte i Norge

100 %

99 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

25 %

13 %

Andel kvinner i selskapet totalt

46 %

32 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

-

-

Scope 2

-

-

Scope 3

-

-

* Klimagassregnskapet for 2022 er ikke ferdigstilt, men vil bli ferdigstilt innen første halvår 2023. Klimagassregnskapet vil vise CO2 ekvivalenter for scope 1, 2 og 3.

Klimamål

Andøya Space vil ta i bruk egnede verktøy for å måle og rapportere trender i klimagassutslipp over lengre tidsserier.

I løpet av programperioden vil det bli etablert årlig klimabudsjett og -rapportering.

Etter implementering av klimagassbudsjett og -rapportering vil Andøya Space gjennomføre årlige kutt i klimagassutslippene pr. ansatt.

Avinor AS

Logo

Avinor eier, driver og utvikler et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luftfart og en samlet flysikringstjeneste for både sivil og militær luftfart. Virksomheten omfatter 45 lufthavner i Norge, inkludert kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for flynavigasjon. I tillegg har Avinor kommersielle inntekter fra servicetilbud i tilknytning til lufthavnene. Selskapet ble etablert i 2003 ved omdanning av forvaltningsbedriften Luftfartsverket. Avinor har hovedkontor i Oslo.

Styret: Anne Carine Tanum (styreleder), Ola Henrik Strand (nestleder), Linda Bernander Silseth, Inger Lise Strøm, Rolf G. Roverud, Heidi Anette Sørum*, Bjørn Tore Mikkelsen*, Olav Aadal*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Abraham Foss

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.avinor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Catchlight

Viktige hendelser i 2022

  • Flytrafikken har økt etter pandemien, og er på ca. 83 pst. av 2019-nivå i 2022.
  • Utbygging av ny lufthavn Bodø ble vedtatt.
  • Innfasingen av fjernstyrte tårn gikk som planlagt.

Statens eierskap

Staten er eier i Avinor for å ivareta drift og utvikling av et landsomfattende nett av lufthavner samt sivil og militær flysikringsvirksomhet. Statens mål som eier er kostnadseffektiv og sikker drift og utvikling av statlige lufthavner og flysikringsvirksomhet.

Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Høy forutsigbarhet for passasjerer og høyt sikkerhetsnivå er langsiktige mål for selskapets sektorpolitiske måloppnåelse. Punktlighet, regularitet, alvorlige luftfartshendelser og luftfartsulykker benyttes som måleparametere. De siste fem årene har regulariteten i hovedsak vært som målsatt, men selskapet har ligget noe under målsetningen om 88 pst. punktlighet. Det har ikke vært alvorlige luftfartshendelser eller luftsfartsulykker tilknyttet Avinors virksomhet i 2022. Mål om effektiv drift er operasjonalisert som høyest mulig avkastning på investert kapital, med et avkastningsmål på 5,1 pst. Trafikken er fortsatt ikke tilbake på nivåene den var på før pandemien. I 2022 er totalt antall passasjerer ca. 17 pst. lavere enn det var i 2019. Dette har bidratt til at avkastningsmålet ikke er oppnådd i 2022.

Ambisjoner, mål og strategier

I Avinors langsiktige målbilde og strategier ligger tydelige ambisjoner om at teknologi, innovasjon, samarbeid og partnerskap skal sikre at Avinor bidrar aktivt til bærekraftig vekst og verdiskaping i hele landet. Den strategiske retningen er i tillegg underbygget av prioritering av sikker og stabil drift med en risikobasert tilnærming, og at selskapet er en attraktiv arbeidsplass med rett kompetanse og et godt arbeidsmiljø. På klimaområdet vil Avinor ha et tydelig og sterkt engasjement som aktiv pådriver. Selskapets strategiske fokus er innrettet for å sikre at konsernet er finansielt robust med riktig kostnadsbase for fremtiden.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Høy forutsigbarhet for passasjerer

Regularitet

98 %

99 % (98 %)

Punktlighet

88 %

81 % (88 %)

Høyt sikkerhetsnivå

Alvorlige luftfartshendelser

0

0 (0)

Luftfartsulykker med/uten personskade

0

0 (0)

Effektiv drift

Høyest mulig avkastning innenfor de sektorpolitiske rammene

Avkastning investert kapital

5,1 %

1,96 % (1,7 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

10 419

9 314

Driftsresultat (EBIT)

810

763

Resultat før skatt og minoritet

552

268

Skattekostnad

125

60

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

427

208

Balanse

Sum eiendeler

45 935

46 377

- Hvorav kontantbeholdning

1 189

2 657

Sum egenkapital

13 358

12 471

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

32 578

33 905

- Hvorav rentebærende gjeld

22 259

22 977

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp:

0

0

Genrelle driftstilskudd: Samferdselsdepartementet

0

3 800

Tilskudd til bygging nye lufthavner: Samferdselsdepartementet

104

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

10 %

20 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

35 617

35 449

Driftsmargin (EBIT)

8 %

9 %

Egenkapitalandel

29 %

27 %

Netto kontantstrøm fra drift

2 846

3 256

Netto kontantstrøm fra investeringer

-2 746

-2 500

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

2 746

2 744

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

22 %

36 %

Andel kvinner i selskapet totalt

22 %

21 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

6 102

5 470

Scope 2

5 158

4 595

Scope 3*

2,1 mill.

1,2 mill.

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, C, D, E**

* Flydrivstoff tanket på Avinors lufthavner er innhentet for 2019–2021 i rapporteringsåret 2022. Scope 3 er derfor korrigert for foregående år.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: *

2030: Avinors egen drift på lufthavnene skal være fossilfri.

2050: Norsk luftfartsbransje står samlet bak målet om å være fossilfri. Avinors rolle er å være en tilrettelegger og en pådriver for overgangen til bærekraftig luftfart.

*Ikke definert. Det vurderes en overgang til SBTi-mål for Avinor. Dette skal besluttes i 2023.

Logo

Bane NOR har ansvaret for planlegging, utbygging, forvaltning, drift og vedlikehold av det nasjonale jernbanenettet, trafikkstyring samt forvaltning og utvikling av jernbaneeiendom. Bane NOR ble stiftet i 2016 og fikk i 2017 overført størstedelen av virksomheten til forvaltningsorganet Jernbaneverket. Den 13. mars 2023 ble eierskapet til Spordrift AS overført fra Samferdselsdepartementet til Bane NOR SF.

Styret: Cato Hellesjø (styreleder), Olaf Trygve Melbø (nestleder), Baard Haugen, Adele Norman Pran, Hildegunn Naas-Bibow, Renate Larsen, Eli M. Giske, Bente Langeland Roheim*, Terje Wold*

*valgt av de ansatte

Konstituert Konsernsjef: Henning Bråtebæk

Revisor: BDO AS

Nettside:www.banenor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Aksel Jermstad, Bane NOR

Viktige hendelser i 2022

  • Vellykkede åpninger av strekninger som har positiv innvirkning på punktligheten, spesielt i vest, har vært Venjar–Eidsvoll og ny Arna stasjon.
  • Follobanen måtte stenges etter åtte dager, med betydelige negative konsekvenser for de reisende og togoperatørene. Bane NOR gjennomførte et grundig arbeid for å finne og rette feil før gjenåpningen 5. mars 2023.
  • Alle store utbyggingsprosjekter skal benytte det internasjonale miljøsertifiseringssystemet BREEAM-infrastructure for mer bærekraftige prosjektgjennomføringer.

Statens eierskap

Staten er eier i Bane NOR for å ivareta forvaltning og utvikling av nasjonal jernbaneinfrastruktur og jernbaneeiendom. Statens mål som eier er kostnadseffektiv forvaltning og utvikling av en sikker og tilgjengelig jernbaneinfrastruktur og jernbanerelatert eiendomsvirksomhet, basert på samfunnsøkonomiske lønnsomhetsvurderinger. For den kommersielle eiendomsvirksomheten er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Jernbanen i Norge er blant Europas sikreste iht. siste rapport fra EUs jernbanebyrå ERA. I 2022 var det én dødsulykke og to alvorlige personskader. Punktligheten for persontog og godstog var den dårligste målte punktlighet siden 2010. I hovedsak er fornyelsesprosjekter blitt gjennomført i henhold til plan på tid og kost og investeringskostnadene hadde et ubetydelig kostnadsavvik. På den delen av virksomheten som er i konkurranse med andre, var avkastningen 3,5 pst. i 2022, en reduksjon fra 13,6 pst. i 2021 (grunnet eiendomssalg i 2021).

Ambisjoner, mål og strategier

Bane NORs visjon er «Mer på skinner setter mindre spor» med tilhørende mål om mer jernbane for pengene, kunden i sentrum og en bærekraftig samfunnsutvikling. FNs bærekraftsmål setter rammer for Bane NORs arbeid med å integrere ansvarlighet og bærekraftig verdiskaping i konsernets strategi. Måloppnåelse for prioriterte vesentlige områder og gjennomføring av strategien vil inngå i konsernets styring og risikooppfølging, og kommuniseres åpent til interessentene, herunder eier.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Levere Europas sikreste jernbane

Antall omkomne

0

1 (0)

Antall hardt skadde

0

2 (1)

Være blant de mest driftsstabile infrastrukturforvalterne for jernbane i Europa

Punktlighet, alle persontog

90 %

87,8 % (90,3 %)

Punktlighet, alle godstog

80 %

76,2 % (79,9 %)

Effektiv drift

Produktivitetsøkning på 15 % sammenlignet med 2018

Produktivitet drift og vedlikehold, kostnader/tonnkm) (øre)

< 34,5

43,6 (42,8)

Redusere utbyggingskostnader

Kostnadsavvik investeringer (mrd. kr)

1

-0,1 (2,97)

Virksomhet i konkurranse med andre – Bane NOR Eiendom AS m/datterselskaper

Mer for pengene

Høyest mulig avkastning over tid

Verdiutvikling + direkte avkastning for eiendomsporteføljen

4,3 %

3,5 % (13,6%)

Kunden i sentrum

Konkurransedyktig kundetilfredshet

Kundetilfredshetsskår spørreundersøkelse

79

79 (76,5)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

15 793

14 299

Driftsresultat (EBIT)

428

-65

Resultat før skatt og minoritet

647

449

Skattekostnad

74

86

Resultat etter skatt og minoritet

573

363

Balanse

Sum eiendeler

222 783

209 695

- Hvorav kontantbeholdning

3 816

3 115

Sum egenkapital

12 866

11 819

- Hvorav minoriteter

-

-

Sum gjeld og forpliktelser

214 917

197 876

- Hvorav rentebærende gjeld

6 733

5344

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Jernbanedirektoratet

25 435

22 933

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

50

0

Utbytteandel

8,7 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

1,7 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

19 599

17 163

Driftsmargin (EBIT)

3 %

0 %

Egenkapitalandel

6 %

6 %

Netto kontantstrøm fra drift

3 190

2 185

Netto kontantstrøm fra investeringer

-23 853

-19 638

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

3 379

3 335

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

34 %

34 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

2 022

1 719

Scope 2

1 616

1 222

Scope 3

1 125 945*

34 743

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, H, J, O**

*Dekningsgrad betydelig økt ifm innføring av hybrid klimaregnskapsmodell som tar utgangspunkt i det økonomiske regnskapet, derav stor økning fra 2021.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier. 

Klimamål

2030: 50 pst. reduksjon i «direkte» klimagassutslipp* fra baseline 2019. 50 pst. reduksjon i «indirekte» klimagassutslipp** fra baseline 2019 (scope 3).

*Utslipp som teller på det norske utslippsregnskapet.

**hovedsakelig knyttet til materialforbruk.

Bjørnøen AS

Logo

Bjørnøen eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak fredet. Bjørnøen ble overtatt av staten i 1932 og ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS, som også leverer forvaltningstjenester til Bjørnøen. Bjørnøen har hovedkontor i Ny-Ålesund.

Styret: Tor Instanes (styreleder), Widar Salbuvik (nestleder), Ellen Langeggen, Harald Bentz Høgseth, Elin Bang Tverfjeld

Administrerende direktør: Lars Ole Saugnes

Revisor: BDO AS

Nettside: www.kingsbay.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Hanne Karin Tollan

Statens eierskap

Staten er eier i Bjørnøen for å ivareta statens eierinteresser til grunnen på Bjørnøya. Statens mål som eier er å ivareta statens eierinteresser til grunnen på Bjørnøya.

Statens eierandel: 100 pst. Klima- og miljødepartementet

Oppnåelse av statens mål

Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak fredet. Målet med fredningen er å bevare en tilnærmet urørt og i verdenssammenheng unik isolert øy, med særegent økologisk system, storslått natur, spesiell geologi, flora og fauna, særegne landformer og mange kulturminner. Sysselmesteren på Svalbard har ansvar for at forvaltning, oppsyn og gjennomføring av tiltak skjer i henhold til egen forvaltningsplan. Som grunneier har selskapet ansvar for sikring av tunneler og sjakter. Selskapets forvaltning i 2022 har skjedd i henhold til plan og budsjett.

Ambisjoner, mål og strategier

Bjørnøya er et naturreservat og i all hovedsak fredet. Selskapet har som mål at forvaltningen av Bjørnøya skjer på en god måte. Som grunneier har selskapet blant annet ansvar for sikring av tunneler og sjakter.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

0,2

0,2

Driftsresultat (EBIT)

0

0

Resultat før skatt og minoritet

0

0

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

0

0

Balanse

Sum eiendeler

4,2

4,2

- Hvorav kontantbeholdning

0,1

0,1

Sum egenkapital

4,1

4,1

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

0,1

0,1

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp:

0

0

Tilskudd: fra Kings Bay AS, dekket over statsbudsjettet

0,2

0,2

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

4,1

4

Driftsmargin (EBIT)

0 %

0 %

Egenkapitalandel

98 %

98 %

Netto kontantstrøm fra drift

0

0

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

0

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

0

0

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

-

-

Scope 2

-

-

Scope 3

-

-

*ikke tilgjengelig

Klimamål

Ikke oppgitt

Carte Blanche AS

Logo

Carte Blanche er Norges nasjonale kompani for samtidsdans og eneste faste samtidsdansensemble i Norge. Kompaniet ble opprettet i 1988 og produserer og presenterer forestillinger laget av norske og internasjonale, anerkjente og nye koreografer innenfor samtidsdans. Carte Blanche er lokalisert i Bergen.

Styret: Laila Dåvøy (styreleder), Per-Harald Nilsson (nestleder), Suzanne Bjørneboe, Svein Halleraker, Tord Karstein Rønning Krogtoft, Anne-Grete Strøm-Erichsen, Irene Vesterhus Theisen*

*valgt av de ansatte

Teatersjef: Annabelle Bonnéry

Revisor: PwC AS

Nettside:www.carteblanche.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Øystein Haara

Viktige hendelser i 2022

  • Avvikling av pandemirestriksjoner, og gjennomføring av produksjon og turné som hadde vært utsatt i to år.
  • Etter planen skal Carte Blanche flytte inn i Sentralbadet Scenekunsthus mot slutten av 2025. Forprosjekt for Sentralbadet Scenekunsthus er i sluttfasen.

Statens eierskap

Staten er eier i Carte Blanche for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Statens eierandel: 70 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet gjennomførte målene om nye produksjoner med høy kunstnerisk kvalitet, samt antall forestillinger i Bergen og på turné i Norge, inkludert nye og mindre spillesteder.

Det ble også vist forestillinger for spesielle publikumsgrupper, som familieforestillinger og forestillinger for sykehjem.

Det internasjonale markedet er svært vanskelig etter pandemien, både på grunn av utsettelser av de ulike arrangørenes produksjoner og program og på grunn av en anstrengt økonomisk situasjon. Det ble derfor bare gjennomført to internasjonale gjestespill i 2022.

Ambisjoner, mål og strategier

Carte Blanche skal være i forkant av utviklingen av samtidsdansen og sette standard innen alle deler av organisasjonens virksomhet. Organisasjonens arbeid skal være preget av selskapets etiske retningslinjer og retningslinjer for samfunnsansvar.

Carte Blanche skal videreutvikle og styrke rollen som nasjonalt kompani, gjennom å sette høye mål, kontinuerlig utfordre og diskutere egen virksomhet og rolle i samfunnet, både lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Publikum skal tilbys forestillinger av høy kunstneriske kvalitet, men også utfordres og engasjeres til refleksjon omkring den kunstneriske opplevelsen og kunstens plass i samfunnet.

Carte Blanche skal arbeide for å nå et større publikum, være synlig og tilgjengelig for alle, uavhengig av sosial og kulturell bakgrunn, språk, alder og kjønn.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

46,0

45,7

Driftsresultat (EBIT)

-3,4

3,5

Resultat før skatt og minoritet

-2,8

3,9

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-2,8

3,9

Balanse

Sum eiendeler

31,4

32,4

- Hvorav kontantbeholdning

26,2

27,6

Sum egenkapital

9,7

12,4

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

21,7

19,9

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Kulturdepartementet

30,4

29,8

Tilskudd: Vestland Fylkeskommune

6,5

6,3

Tilskudd: Bergen Kommune

6,5

6,3

Tilskudd: Diverse UD, Ambassade, Covid-midler fra KUD

0,3

Andre offentlige tilskudd:Vestland Fylke, Adger Fylke

0,5

Andre offentlige tilskudd: Bergen Kommune

0,2

0,5

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

10

12

Driftsmargin (EBIT)

-7 %

8 %

Egenkapitalandel

31 %

38 %

Netto kontantstrøm fra drift

-1,4

5,3

Netto kontantstrøm fra investeringer

0,2

-0,1

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

32

32

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

71 %

71 %

Andel kvinner i selskapet totalt

53 %

47 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)*

Scope 1

-

-

Scope 2

-

-

Scope 3

-

-

* ikke tilgjengelig

Klimamål

Ikke oppgitt

AS Den Nationale Scene

Logo

Den Nationale Scene (DNS) er en av Norges fem nasjonale scenekunstinstitusjoner. Teateret skal skape engasjerende, underholdende og relevant teater av høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum. Teatret er en forlengelse av Ole Bulls Det Norske Theater, som ble etablert i 1850. Staten ble deleier i 1972. Den Nationale Scene er lokalisert i Bergen.

Styret: Katrine Trovik (styreleder), Dag Rune Olsen (nestleder), Kjersti Berge, Anders Bjørnsen, Roy-Eddy Lie, Kristoffer Sagmo Aalberg*, Arne Kambestad*

*valgt av de ansatte

Teatersjef: Stefan Larsson

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.dns.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Sebastian Dalseide

Viktige hendelser i 2022

  • Prosjektoppstart modernisering av teaterbygningen.
  • Innflytting i nye lokaler: Verkstedene, lagre og deler av administrasjonen flyttet til Simonsviken Næringspark.
  • Styret ansatte Solrun Toft Iversen som ny teatersjef. Hun tiltrer sommeren 2023.

Statens eierskap

Staten er eier i Den Nationale Scene for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Statens eierandel: 66,67 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Teatret presenterte 17 nye produksjoner, gjestespill, lytteteater i byrommet og en rekke gratisarrangementer. Åtte forestillinger var urpremierer. DNS fikk fem Hedda-nominasjoner, og bestillingsverket fra Monica Isakstuen vant Ibsenprisen. Det samlede besøkstallet til DNS var 80 911. Dette er en økning på 33 pst. fra 2021, men lavere enn budsjettert. Ettervirkningene av pandemien og kostnadsutviklingen i samfunnet har vært merkbare gjennom året.

Ambisjoner, mål og strategier

Det som har høyest prioritet, er å legge en god plan for hvordan man skal drifte teateret på andre arenaer når teaterbygningen på Engen 1 skal bygges om. Målet er å skape fotfeste for en ny publikumskontakt som favner bredere, kommer flere til gode og som vitaliserer institusjonen.

For teatret vil ellers disse målene ha særskilt oppmerksomhet i årene som kommer:

  • Styrket mangfold og representasjon
  • Posisjonering som samfunnsarena og relevant møteplass for flere
  • En arbeidsplass i trivsel og utvikling
  • Optimal ressursutnyttelse i bærekraftig perspektiv

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Økt engasjement hos et bredere publikum

Totalt publikumsantall

111 826

80 911 (46 456)

Setebelegg

70 %

64 % (84 %)

Relevant scenekunst og høye kunstneriske ambisjoner

Presseomtaler, anmeldelser og utmerkelser

Oppnå gode kritikker/omtale på samtlige forestillinger

Oppnådd (Oppnådd)

Samarbeid og internasjonale gjester

Knytte til seg int. anerkjente kunstneriske aktører

Oppnådd (Oppnådd)

Effektiv drift

God kostnadskontroll

Produksjonsrelaterte kostnader

44,3 mill. kr

40,3 mill. kr

(24,7 mill. kr.)

Optimal ressursutnyttelse

Sikre fremdrift i utviklingen av teaterhus

Prosjektere/planlegge etablering av nytt lokale i Simonsviken

Iht. plan.

Økte egeninntekter

33,1 mill. kr

19,6 mill. kr.

(12,9 mill. kr.)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

184

160

Driftsresultat (EBIT)

-2,5

12

Resultat før skatt og minoritet

0,4

13

Skattekostnad

0,0

0

Minoritetsandel

0,0

0

Resultat etter skatt og minoritet

0,4

13

Balanse

Sum eiendeler

205

214

- Hvorav kontantbeholdning

154

181

Sum egenkapital

75,9

75,5

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

129

139

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

163

146,7

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

75,9

76

Driftsmargin (EBIT)

-1 %

7,5 %

Egenkapitalandel

37 %

35 %

Netto kontantstrøm fra drift

-8,2

124

Netto kontantstrøm fra investeringer

-18,7

-1,1

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

147

134

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

53 %

51 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)*

Scope 1

-

-

Scope 2

-

-

Scope 3

-

-

*ikke tilgjengelig

Klimamål

Ikke oppgitt

Den Norske Opera & Ballett AS

Logo

Den Norske Opera & Ballett er landets største musikk- og scenekunstinstitusjon. Aktiviteten foregår hovedsakelig i operahuset i Bjørvika. Virksomheten ble opprettet i 1957.

Styret: Anne Carine Tanum (styreleder), Sarah Willand (nestleder), Gro Bergrabb, Rolf Thorsen, Pablo Barrera Lopez, Arne Fagerholt, Kari Foss*, Johan Henrik Neergaard*

* valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Geir Bergkastet

Revisor: PwC AS

Nettside:www.operaen.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Erik Berg

Viktige hendelser i 2022

  • Virksomheten er tilbake i normal drift, med høy kvalitet og aktivitet, etter to år med nedstenginger.
  • Krafttak for å få besøkstallene tilbake på høyde med nivået før pandemien.
  • Russlands invasjon av Ukraina har preget den internasjonale opera- og ballettverdenen, med spørsmål om boikott, samarbeid og kunstnere på flukt.

Statens eierskap

Staten er eier i Den Norske Opera & Ballett for å bidra til at alle kan få tilgang til opera og ballett. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Statlig eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Pandemien medførte kunstnerisk unntakstilstand, med krevende drifts- og arbeidsforhold. Etter at smittevernrestriksjonene ble opphevet i februar, har operahusets ensembler fremført et fullverdig repertoar bestående av urpremierer, nypremierer, repriser av sentrale verk, konserter og konsertante fremførelser, og turnéer nasjonalt og internasjonalt. Kunstneriske milepæler var blant annet verdenspremiere på The Listeners, den første operaen på Hovedscenen skrevet av en kvinne, og Nasjonalballettens besøk til Musée d’Orsay i Paris med utdrag av kompaniets egne Ibsen-balletter, i anledning museets store Munch-utstilling. Operaen har også programmert gjestespill med regionale ensembler innen opera og dans, samt flere sjangeroverskridende produksjoner. Publikum har kunnet oppleve forestillinger og utøvere på et høyt internasjonalt nivå, med både bredde og tyngde i repertoaret. Besøkstallene etter gjenåpning har vært på nivå med før pandemien, og det har vært et høyt setebelegg med publikum i nesten 9 av 10 seter i gjennomsnitt.

Ambisjoner, mål og strategier

Den Norske Opera & Balletts overordnede ambisjon er uttrykt gjennom Vi skal gjøre kunst viktigere i folks liv: Vi skal skape og presentere opera og ballett som setter spor, for et bredt publikum. Vi forvalter våre kunstarter ved å fortolke og fornye. Å opprettholde høy kunstnerisk kvalitet og aktivitet er hovedmål for å lykkes med samfunnsoppdraget og opprettholde høye besøkstall. Sentrale strategiske prioriteringer fremover er internasjonalt samarbeid, talentutvikling, likestilling i kunstproduksjon, bærekraft og mangfold. Operahuset er helt sentralt i den kunstneriske aktiviteten, og byggets alder tilsier økt behov for vedlikehold i tiden som kommer.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

DNO&B skal nå bredt ut

Antall forestillinger (ekskl. digitale)

260

327

(79)

Publikum kunstnerisk aktivitet

260 000

255 994

(33 911)

Publikum formidlingsaktivitet

80 000

54 876

(11 674)

Digitale visningstall

-

188 483

(477 124)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

906

719

Driftsresultat (EBIT)

85,7

30,1

Resultat før skatt og minoritet

91,1

34,8

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

91,1

34,8

Balanse

Sum eiendeler

392

338

- Hvorav kontantbeholdning

259

203

Sum egenkapital

-453

-589

Sum gjeld og forpliktelser

844

927

- Hvorav rentebærende gjeld

14,6

16,0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Kulturdepartementet

756

672

Tilskudd: Oslo kommune

3,7

3,2

Tilskudd: Enova

1,2

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

-438

-573

Driftsmargin (EBIT)

9 %

4 %

Egenkapitalandel

-116 %

-174 %

Netto kontantstrøm fra drift

68,2

82,2

Netto kontantstrøm fra investeringer

-10,9

-4,6

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

644

630

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

43 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

55 %

56 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

14

13

Scope 2

826

1041

Scope 3

166

57

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A - E

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2050: Ambisjon om å være klimanøytrale.

Electronic Chart Centre AS

Logo

Electronic Chart Centre (ECC) bidrar til økt sikkerhet til sjøs, på land og i luften, blant annet gjennom utvikling og drift av en database med elektroniske sjøkart. Selskapet ble skilt ut fra Statens kartverk i 1999 og bidrar til Norges ledende rolle for sjøsikkerhet. ECC har hovedkontor i Stavanger.

Styret: Tina Steinsvik Sund (styreleder), Knut S. Ording, Nicolai Jarlsby, Hege Støre

Administrerende direktør: Kirsten Elisabeth Bøe

Revisor: Deloitte AS

Nettside:https://www.ecc.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Ingeborg Skrudland

Viktige hendelser i 2022

Signert ny 5-års kontrakt med Kartverket for RENC drift av PRIMAR.

Forsterket samarbeid med Kystverket gjennom to nye tjenester/leveranser.

Videreutviklet ECC som et nasjonalt/internasjonalt kompetansesenter på fremtidens maritime produkter (S-100) gjennom lansering av nye kurs/prosjekt.

Statens eierskap

Staten er eier i ECC for å sikre forvaltning og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonsdata, som er en enerett tildelt selskapet. Denne eneretten knytter seg til drift av det mellomstatlige PRIMAR-samarbeidet. Statens mål som eier er sikker og effektiv sjøtransport gjennom forvaltning og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonsdata.

Statens eierandel: 100 pst. Kommunal- og distriktsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Statens mål er oppnådd gjennom økning av data i PRIMAR database og salg gjennom PRIMAR, aktivt bidrag i arbeidet med utvikling av nye sjøkartstandarder og at ECC fungerer som et kompetansesenter for PRIMAR medlemsland for å støtte dem i forberedelser til produksjon og distribusjon av nye datagrunnlag.

Ambisjoner, mål og strategier

ECC skal sikre at den internasjonale distribusjonsløsningen for elektroniske sjøkart «PRIMAR RENC» har verdens beste teknologi og tilbyr de beste infrastrukturtjenestene. Dette gjør ECC ved å (a) stadig utvikle, forbedre og gjenbruke sin teknologi for ulike brukere, (b) aktivt bidra i internasjonalt standardiseringsarbeid og (c) ha fokus på IT sikkerhet for å beskytte fremtidens navigasjonskart. ECC er et kompetansesenter på sjøkartstandarder og jobber for å heve kompetansen også hos nasjonale og internasjonale maritime aktører. En viktig del av dette er forskning på effektiv bruk av de nye produktene som vil utarbeides i henhold til de nye standardene. Dette gjør ECC sammen med utvalgte brukergrupper og dataprodusenter. På denne måten driver EC frem verdiskaping i den maritime klyngen, i form av uttesting av nye løsninger fra produsenter av navigasjonsutstyr og effektiv produksjon av nye datagrunnlag. Slik understøtter ECC den viktige rollen som et regionalt ENC-senter har i å sikre sikkerhet til sjøs.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitiske mål

PRIMAR RENC har verdens beste teknologi og tilbyr de beste infrastrukturtjenestene

Flere nye datatyper tilgjengelig via PRIMAR

≥ 1

1 (1)

En naturlig partner for Kartverket og andre offentlige aktører

Nye prosjekt fra offentlige aktører

1

2 (1)

ECC er et kompetansesenter i verdensklasse på de nye sjøkartstandardene (S-100)

Forbedringsinnspill til nye sjøkartstandarder blir hensyntatt og implementert av IHO (International Hydrographic Organization)

≥ 1

30 (15)

Effektiv drift

Et bærekraftig, verdibasert og verdiskapende selskap

Resultat ≥ budsjett

3,8 mill. kr.

6,1 mill. kr.

(5,4 mill. kr.)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

36,0

33,4

Driftsresultat (EBIT)

6,1

5,4

Resultat før skatt og minoritet

6,1

5,4

Skattekostnad

-

0,0

Minoritetsandel

-

0,0

Resultat etter skatt og minoritet

6,1

5,4

Balanse

Sum eiendeler

18,5

16,7

- Hvorav kontantbeholdning

11,1

11,9

Sum egenkapital

6,9

5,9

- Hvorav minoriteter

-

0,0

Sum gjeld og forpliktelser

13,4

10,8

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0,0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Kartverket og Kystverket

35

Tilskudd

-

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

5,2

5,1

Utbytteandel

85,25 %

94 %

Gj. utbytteandel siste fem år

68,2 %

123 %

Utbytte til staten

5,2

5,1

Tilbakebetaling av kapital

-

0,0

Kapitalinnskudd fra staten

-

0,0

Finansielle nøkkeltall

Driftsmargin (EBIT)

17 %

16,2 %

Egenkapitalandel

37 %

35 %

Egenkapitalrentabilitet

95 %

93 %

Gjennomsnittlig EK-rentabilitet siste fem år

58 %

41,2 %

Finansinntekter

0,00

-

Resultatandel fra tilknyttede selskaper

0 %

-

Sysselsatt kapital

6,9

5,9

Rentabilitet sysselsatt kapital

95 %

93 %

Netto kontantstrøm fra drift

4,4

5,0

Netto kontantstrøm fra investeringer

-0,2

-0,2

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

21

19

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

33 %

42 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

1,73

-

Scope 3

12,08

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B,D, F*

* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere bruk av CO2 intensive fremkomstmiddel fra 45t CO2e* årlig til 30t CO2e årlig: (Scope 3).

* 45 tonn CO2 er basert på et normal år, det siste normal-året som ble målt var i 2019.

Enova SF

Logo

Enova forvalter midlene i Klima- og energifondet. Selskapets mål er nærmere beskrevet i en fireårig styringsavtale med Klima- og miljødepartementet. Hovedvirkemiddel er investeringsstøtte. Selskapet ble opprettet i 2001 og har hovedkontor i Trondheim.

Styret: Tore Holm (styreleder), Arne Fosen (nestleder), Wenche Teigland, Linda Litlekalsøy Aase, Eirik Gaard Kristiansen, Anita Fossdal*, Sigmund Størset*, Fredrik Bengtsen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Nils Kristian Nakstad

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.enova.no

Foto: Enova SF

Viktige hendelser i 2022

  • Regjeringen økte den årlige bevilgningen til Enova med 1,2 mrd. kroner.
  • Enova fikk et særskilt oppdrag om å administrere Energitilskuddsordningen.

Statens eierskap

Staten eier Enova for å oppveie for en rekke markedssvikt knyttet blant annet til utvikling og introduksjon av nye klima- og energiteknologier og -løsninger. Statens mål som eier er et mest mulig effektivt bidrag til oppnåelse av Norges klimaforpliktelser og omstillingen til lavutslippssamfunnet, i tråd med gjeldende styringsavtale.

Statens eierandel: 100 pst. Klima- og miljødepartementet

Oppnåelse av statens mål

Departementet styrer Enova på et overordnet nivå, hovedsakelig gjennom fireårige styringsavtaler om forvaltningen av midlene fra Klima- og energifondet. Avtalen legger rammer for Enovas virksomhet, setter mål for aktiviteten, og stiller krav til rapportering. I avtalen er det fastsatt to målindikatorer for å vurdere måloppnåelse: 1) utslippsresultater og 2) innovasjonsresultater. Måleindikatorene skal sammen med annen kvalitativ og kvantitativ rapportering gi indikasjon på Enovas måloppnåelse underveis i avtaleperioden. I 2022 har Enova resultatført 0,62 millioner tonn CO2-ekvivalenter i utslippsresultat, og 8,3 mrd. kroner i utløst innovasjonskapital. Hittil i avtaleperioden gir det et totalt utslippsresultat på 0,88 millioner tonn CO2-ekvivalenter, og 11,6 mrd. kr i innovasjonsresultater. I sum tilsier dette god måloppnåelse.

Ambisjoner, mål og strategier

Enova er rettet mot å løse opp i markedssvikt og barrierer for senfase teknologiutvikling og tidligfase markedsintroduksjon i tråd med Enovas formål. Enovas bidrag er å øke farten på omstillingen og gjøre omstillingen mer økonomisk bærekraftig for Norge enn den ellers ville vært. Enovas primære mål er å bidra til omstilling og utslippsreduksjoner gjennom varige markedsendringer, slik at løsninger tilpasset lavutslippssamfunnet på sikt blir foretrukket uten støtte.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål for perioden 2021-2024

Indikator

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Utslippsresultater tilsvarende 1,6 mill. tonn ikke-kvotepliktige CO2-ekvivalenter

Mill. tonn CO2-ekvivalenter i ikke-kvotepliktig sektor

0,62 (0,3)

Innovasjonsresultater tilsvarende utløst innovasjonskapital på 12 mrd. kr.

Mrd. kr. utløst innovasjonskapital

8,3 (3,6)

Effektiv drift

Mest mulig kostnadseffektiv drift av Enova og Klima- og energifondet

Andel kostnader adm. og øvrige aktiviteter av totalt disponerte midler i Klima- og energifondet

3 % (4 %)

Antall tiltak behandlet i Enovatilskuddet pr. saksbehandlerårsverk

7 728 (4 754 tiltak)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

180

152

Driftsresultat (EBIT)

9,8

1,8

Resultat før skatt og minoritet

11,3

2,4

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

11,3

2,4

Balanse

Sum eiendeler

97,7

78,6

- Hvorav kontantbeholdning

67

48,2

Sum egenkapital

47,4

36,1

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

50,3

42,5

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Klima- og miljødepartementet

177

156

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

47

36

Driftsmargin (EBIT)

5 %

1 %

Egenkapitalandel

49 %

46 %

Netto kontantstrøm fra drift

19,2

12,9

Netto kontantstrøm fra investeringer

-0,4

-23,3

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

84

82

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

46 %

46 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

0

-

Scope 3

43,6

10

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025, 2030, 2050: Selskapet utarbeider egne klimamål i 2023. Enova leier kontorlokaler i et såkalt plusshus. Hoveddelen av klimagassutslipp er i forbindelse med reise. Enova jobber aktivt med å redusere disse utslippene. Det legges videre til rette for at ansatte kan benytte utslippsfrie fremkomstmiddel som transport til og fra arbeidssted.

Entur AS

Logo

Entur utvikler og leverer digital infrastruktur og relaterte tjenester innen reiseplanlegging og billettsalg i kollektivsektoren. Selskapet tilbyr en konkurransenøytral nasjonal reiseplanleggertjeneste som skal gjøre det enkelt for reisende å planlegge og kjøpe reiser, uavhengig av om reisen gjennomføres med en eller flere kollektivselskaper. Entur samarbeider med kollektivaktørene om å samle inn, foredle og dele kollektivdata for hele Norge på en åpen digital plattform. I tillegg arbeider Entur sammen med flere transportvirksomheter for bedre å utnytte data i samferdselssektoren. Selskapet ble fisjonert ut fra Vygruppen AS i 2017. Entur overtok samtidig ansvaret for oppgaver som tidligere ble levert av Norsk Reiseinformasjon AS samt eierskapet til selskapet Interoperabilitetstjenester AS. Disse selskapene leverte tjenester innen innhenting og tilgjengeliggjøring av rutedata og elektronisk billettering. Entur har hovedkontor i Oslo.

Styret: Karin Bing Orgland (styreleder), Leif Harald Jensen (nestleder), Sverre Kristian Gjessing, Audhild Andersen Randa, Pål Wien Espen, Håkon Fjeldstad*, Marianne Jørandstad*, Karsten Skotte-Eriksen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Christel Borge

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.entur.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Sune.Eriksen, Tinagent

Viktige hendelser i 2022

  • Lansert ny avregningsløsning, tilbudsløsning og plassreservasjonstjeneste.
  • Nye aktører på Enturs plattform.
  • Implementert nye billetter bl.a. BestPris, hvilesete, Kombinasjonsbillett og Sørpasset.

Statens eierskap

Staten er eier i Entur for å utvikle og levere digital infrastruktur og tilknyttede tjenester innen reiseplanlegging og billettsalg til togselskap og andre kollektivaktører i hele landet, samt forvalte billettsalg og kunne gi konkurransenøytral reiseinformasjon til kollektivreisende. Statens mål som eier er kostnadseffektiv utvikling og drift av tjenester for reiseplanlegging og billettsalg i kollektivtransportsektoren.

Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet har høy tilgjengelighet, stabilitet og kvalitet som langsiktige mål for selskapets sektorpolitiske måloppnåelse. Oppetid i Enturs digitale systemer for reiseplanlegging og billettering, målt kundetilfredshet ved kundesenter og målt kundetilfredshet blant tog- og kollektivoperatørene benyttes som måleparametere. Entur har de siste tre årene levert på målene. Kostnadseffektiviteten, målt ved kostnad belastet tog- og kollektivoperatører som andel av billettomsetning, har vært noe lavere enn målsatt i 2021 og 2022. Dette forklares av lavere reiseaktivitet enn forventet.

Ambisjoner, mål og strategier

Entur skal gjennom samarbeid i kollektivsektoren bidra til enkle, bærekraftige reiser. Selskapet har en målsetning om å gjøre det mulig å søke opp og betale for alle kollektivreiser i en app. For å skape mest mulig bærekraftige reiser, jobber Entur for å samle hele kollektiv-Norge på én digital plattform. Dette legger til rette for effektiv utnyttelse av offentlige midler, og gjør det enkelt å velge kollektivt som et miljøvennlig reisealternativ.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Tjenester med høy tilgjengelighet og stabilitet

Oppetid i systemer

99,6 %

99,86 % (99,83 %)

Brukerrettede tjenester av høy kvalitet

Kundetilfredshet for henvendelser til kundesenteret (reisende)

90 %

90,8 % (90,8 %)

Kundetilfredshet for selskapets tjenesteleveranser (tog- og kollektivoperatører)

N/A*

68 (58)

Effektiv drift

Kostnadseffektiv leveranse av tjenester til kollektivsektoren

Kostnad belastet tog- og kollektivoperatører som andel av billettomsetning

N/A*

10,6 % (18,1 %)

*Målsatt for første gang i 2023

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

593

557

Driftsresultat (EBIT)

4,6

4,7

Resultat før skatt og minoritet

4

2,8

Skattekostnad

0,6

-0,6

Resultat etter skatt og minoritet

3,4

3,4

Balanse

Sum eiendeler

528

476

- Hvorav kontantbeholdning

225

219

Sum egenkapital

109

93

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

419

382

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Jernbanedirektoratet

102

82

Tilskudd: Samferdselsdepartementet

10,1

1

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

109

93

Driftsmargin (EBIT)

1 %

1 %

Egenkapitalandel

21 %

20 %

Netto kontantstrøm fra drift

68,9

15,6

Netto kontantstrøm fra investeringer

-62,9

-49,6

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

285

260

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

49 %

50 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

17,2

-

Scope 3

42,7

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

D,F*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025, 2030, 2050:

Scope 1: 0

Scope 2 og 3: ikke tilgjengelig*

*Det er per nå mangler i selskapets oversikt over utslipp og mulighet til å påvirke innenfor scope 2 og 3, og det er derfor et for lite grunnlag til å sette realistiske målsetninger innenfor disse områdene. Entur jobber med å etablere et bedre grunnlag, og vil sette målsetninger for utslipp i løpet av 2023.

Filmparken AS

Logo

Filmparken tilbyr i dag fasiliteter for innspilling av film, herunder tre filmstudioer, lydstudioer, dekorverksted, mekanisk verksted og flere kontorbygg, på Jar i Bærum. Filmparken har også landets største kostymeavdeling.

Filmparken AS er en videreføring av studioanlegget til Norsk Film AS, som ble etablert av ca. 80 norske kommuner i 1932. Staten har vært involvert i selskapet siden 1948.

Styret: Tone Bjørnov (styreleder), Nils Arnljot Dugstad, Tor Olav Mørseth

Daglig leder: Håkon Haugan

Revisor: Baker Tilly Grimsrud & Co.

Nettside:www.filmparken.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Jarl Johnsen

Statens eierskap

Staten er eier i Filmparken for å legge til rette for produksjon av film i Norge. Statens mål som eier er filmproduksjon av høy kvalitet.

Statens eierandel: 77,6 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Filmparken har levert på målet om å bidra til filmproduksjon av høy kvalitet. De siste årene har etterspørselen etter studiokapasitet økt, og Filmparken er et kortreist alternativ til å reise utenlands. Selskapet har i 2022 hatt større driftsinntekter enn på mange år, og på tross av kraftig økte energikostnader, går selskapet med overskudd. Selskapet hadde en egenkapitalrentabilitet før skatt på 2,68 pst. i 2022. Siste fem år var gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet 1,18 pst. I siste eierskapsmelding, Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper jf. Innst. 190 S (2022–2023), gikk Filmparken fra å være et selskap som ikke er kategorisert til å bli kategorisert i kategori 2. Selskapet jobber i lys av dette med å videreutvikle mål og indikatorer.

Ambisjoner, mål og strategier

Med utgangspunkt i god etterspørsel og økonomisk overskudd er selskapets mål å utvikle seg i tråd med de sektorpolitiske føringene. Følgende tre områder prioriteres:

Grønn filmproduksjon: Filmparken er med i Green Producers Club, som utvikler et digitalt klimaverktøy for å registrere klimaavtrykket for filmproduksjoner. Filmparken tar som første filmstudio i bruk dette verktøyet, for å hjelpe produsenter med klimakutt.

Utvikling av eiendommen for å minske klimaavtrykket og styrke økonomien. Det innføres kildesortering og registrering av avfall. Filmparkens kompetanse og tilrettelagte fasiliteter gjør det mulig å produsere effektivt, og med høy kvalitet i alle ledd.

Klimatiltak. Filmparken har fått støtte fra ENOVA til en rekke klimatiltak. Disse vil bli gjennomført i 2023 og 2024. Norconsult bidrar med analyser og råd.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitiske mål

Grønn filmproduksjon

Hjelpe filmprodusenter med klimakutt

Bidra til at det etableres et felles måleverktøy som anvendes ved produksjon av film

Innmelding og opplæring i verktøyet Green Producers Tool

Driften av filmparkens eiendom skal i seg selv sette et minst mulig klimaavtrykk

Planlegge nødvendige enøk og utviklingstiltak

Sikre finansiering av planlagte tiltak

Delfinansiering gjennom ENOVA-støtte

Effektiv drift

Effektiv drift

Utnyttelse av studiokapasitet

50 %

78 %

Økonomiske resultater (driftsresultat)

Overskudd

Driftsresultat på 0,6 mill. kroner

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

24

15

Driftsresultat (EBIT)

0

0

Resultat før skatt og minoritet

0

0

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

Resultat etter skatt og minoritet

0

0

Balanse

Sum eiendeler

33

40

- Hvorav kontantbeholdning

0

0

Sum egenkapital

25

25

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

6

15

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0,0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

25

25

Driftsmargin (EBIT)

0 %

0 %

Egenkapitalandel

76 %

63 %

Netto kontantstrøm fra drift

0

0

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

0

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

9

8

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

0 %

0 %

Andel kvinner i selskapet totalt

66 %

66 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

1

N/A

Scope 2

14

N/A

Scope 3

7*

N/A

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B,N**

*Stasjoner for kildesortering innkjøpt, mangler foreløpig tall for avfall.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering AS

Logo

Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) forvalter midler til næringsrettet forskning og utvikling. Virksomheten ble opprettet i 2000, og omdannet til aksjeselskap i 2019. FHF har hovedkontor i Tromsø.

Styret: Janne-Grethe Strand Aasnæs (styreleder), Edmund Johannes Broback (nestleder), Kjell Ingebrigtsen, Øyvind Oaland, Elin Tveit Sveen, Britt Kathrine Drivenes, Paul Birger Torgnes

Administrerende direktør: Geir Andreassen

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside: www.fhf.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Lorena Jornet

Viktige hendelser i 2022

  • Flytting av hovedkontor fra Oslo til Tromsø gjennomført.
  • Forsterket kapasitet og kompetanse på havbruk.
  • Styrket satsing på sameksistens og arealbruk.

Statens eierskap

Staten er eier i FHF for å styrke finansieringen av marin forskning og utvikling. Statens mål som eier er å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Kunnskap er grunnleggende for utviklingen av sjømatnæringen. Marin FoU ble styrket med 457 mill. kroner gjennom FHFs investeringer i 2022, en økning på 26 pst. fra 2021. Siden etableringen har FHF investert 4,3 mrd. kroner i næringsrettet FoU i sjømatnæringen. FoU-investeringene har bidratt til økt verdiskaping, bærekraft og innovasjon i næringen. Samlet verdiskaping i sjømatnæringen, inkludert ringvirkninger, var 120 mrd. kroner (2021), en økning på 8 pst. fra 2020. Veksten i verdiskaping siste 10 år er på 110 pst.

Total sysselsettingseffekt i 2021 er 106 000, en økning på 13 000 fra 2020. Verdiskapingen pr. sysselsatt var 1,8 mill. kroner. Til sammenlikning var gjennomsnittet for fastlands-Norge 1,1 mill. kroner.

Ambisjoner, mål og strategier

FHFs mål og strategier er innrettet mot bærekraftig verdiskaping. Ny forskningsbasert kunnskap skal gi økt verdiskaping, økt bærekraft og innovasjon i sjømatnæringen. Prosjektene skal bidra til at sjømatnæringen utvikles i tråd med FNs bærekraftmål. Investeringene knyttes opp mot de målene som er mest relevant for FHFs virksomhet. FoU- prosjektene innrettes mot alle sektorene i sjømatnæringen, havbruk, fiskeri og fiskeindustri. Strategiene er basert på fire hovedpilarer, næringsforankring av prioriteringene, næringsinvolvering i FoU-prosjektene og næringsnytte gjennom tiltak for implementering av ny kunnskap samt effektiv drift.

Prioriteringene revideres årlig i tett dialog med næringen. Næringen involveres i enkeltprosjektene gjennom referansegrupper. FoU- resultatene er åpne for alle i og utenfor næringen. Det iverksettes tiltak i prosjektene som skal bidra til at ny kunnskap kan implementeres i næringen og skape konkrete resultater.

Alle prosjekter evalueres. I 2022 viser resultatmålingen at noen, eller alle av prosjektmålene ble nådd i 95 pst. av prosjektene avsluttet i 2022.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Økt marin FoU

FoU-investeringen

Økning

457 mill. kr (363 mill. kr)

Økt verdiskaping i sektoren

Verdiskaping i næringen

Økning

120 mrd. kr (112 mrd. kr)

Økt bærekraft i næringen

Utnyttelsesgrad av råstoffet

Økning

83 % (85 %)

Økt sysselsetting

Totalt antall årsverk inkl. ringvirkninger

Økning

105 900 (93 600)

FoU-resultatene skal tas i bruk i næringen

Resultatmåling på avsluttede prosjekter, av næringsaktører

> 70 %

95 % (94 %)

Løpende investering av FoU- midlene

Andel av fagbudsjett investert innen Q4

> 80 %

79 % (83 %)

Effektiv drift

Høyest mulig andel av midlene til formålsinvestering

Andel av totalt forbruk til prosjektinvestering

> 95 %

97 % (96 %)

Målrettet ressursbruk

Andel personalressurser til støtteaktiviteter

< 10 %

Ikke målt pga flytteprosess (10%)

Måloppnåelse i prosjektene

Resultatmåling på avsluttede prosjekter, av næringsaktører

> 60%

95 % (94 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

456

363

Driftsresultat (EBIT)

-84,2

27,2

Resultat før skatt og minoritet

-66,5

33,9

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-66,5

33,9

Balanse

Sum eiendeler

974

790

- Hvorav kontantbeholdning

889

717

Sum egenkapital

44,9

111,4

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

929

679

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

44,9

111

Driftsmargin (EBIT)

-18 %

7,5 %

Egenkapitalandel

5 %

14 %

Netto kontantstrøm fra drift

172

121

Netto kontantstrøm fra investeringer

-0,6

0

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

21

18

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

48 %

44 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2 *

13,1

13,9

Scope 3 **

63,9

7,2

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A,B,F***

A,B,F***

* FHF leier kontorlokaler i Tromsø, Trondheim, Oslo og Ålesund. Det er kun energibruken ved Oslo-kontoret som er inkludert i Scope 2.

** Store svingninger: nedgang fra 2019 både i 2020 og 2021 pga koronapandemien, ingen flyreiser, alle på hjemmekontor.

*** Se side 52 for forklaring av utslippskategorier. 

Klimamål

Ikke oppgitt

Gassco AS

Logo

Gassco er operatør for det integrerte transportsystemet for gass fra norsk kontinentalsokkel til Europa. Gasstransportsystemet er et naturlig monopol og består av rørledninger, prosessanlegg, plattformer og gassterminaler på det europeiske kontinentet og i Storbritannia. Gassco utfører aktiviteter på vegne av ulike interessentskap som eier gasstransportsystemet, på interessentenes regning og risiko. Skipere betaler regulerte transporttariffer som gir eierne en rimelig avkastning. Det er ingen inntjening i Gassco. Selskapet ble etablert i 2001. Gassco har hovedkontor i Karmøy.

Styret: Jan Skogseth (styreleder), Tor Rasmus Skjærpe, Anne-Lene Midseim, Asgeir Tomasgard, Brita Holstad, Vidar Rydningen Nilsen*, Toralf Bredahl*, Lisbet Kallevik*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Frode Leversund

Revisor: PwC AS

Nettside:www.gassco.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Gassco AS

Viktige hendelser i 2022

  • Gjennomført analyser og tiltak for økt kapasitet og fleksibilitet i rørledningssystemet for økt eksport til Europa.
  • I lys av sikkerhetssituasjonen, har Gassco vurdert og gjennomført ulike typer sikringstiltak.
  • Arbeidet med videreutvikling av transportsystemet, blant annet prosjektvurderinger for en rekke felt og funn, vurderinger av ny infrastruktur i Barentshavet, oppfølging av ny grenrørledning fra Europipe II til Danmark (som også muliggjør videre transport til blant annet Polen (Baltic Pipe)), studie av hydrogeninfrastruktur samt arbeidet med tiltak for reduksjon av klimagassutslipp blant annet på Kårstø-anlegget.

Statens eierskap

Staten er eier i Gassco for å sikre en nøytral og uavhengig operatør for det integrerte gasstransportsystemet og legge til rette for effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Statens mål som eier er effektiv drift og helhetlig videreutvikling av gasstransportsystemet på norsk kontinentalsokkel.

Statens eierandel: 100 pst. Olje- og energidepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet har både HMS-, finansielle og operasjonelle nøkkelindikatorer. Gassco ligger tett opp mot målsetningene for 2022, og måloppnåelsen vurderes som god. De siste fem årene har Gassco i snitt transportert 111,6 mrd. standard kubikkmeter (Sm3) gass fra felt på norsk sokkel til landingspunktene. Salgsverdien i 2022 var i henhold til SSB 1 357 mrd. kroner. Gassco har skapt merverdi for skipere og eiere ved å tilrettelegge for salg av 2 652 Sm3 ekstra kapasitet i 2022. Transportsystemet har de siste fem årene hatt en gjennomsnittlig leveranse- tilgjengelighet (regularitet) på 99,6 pst. og kvaliteten på levert gass var 100 pst. i 2022 i henhold til spesifikasjon. Gjennomsnittlig CO2-utslipp var 12,79 kg CO2/tonn produsert.

Ambisjoner, mål og strategier

Gasscos visjon er å sikre energi gjennom bærekraftig drift og utvikling. Gasscos strategiske mål er sikrere og mer verdi, skape fremtidens infrastruktur og å redusere klimapåvirkningen. Gassco skal drifte og videreutvikle gassinfrastrukturen på en sikker, pålitelig og effektiv måte.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sikrere og mer verdi

Kritiske hendelser*

0

0.9

(1,6)

Tilgjengelighet

99,34 %

99,57 %

(99,76 %)

Kvalitet

99,98 %

100 %

(99,99 %)

Driftkostnader for rørledningssystemet**

5 804

6 092

(5 333)

Ekstra kapasitet salg

405

2 652

(850)

Redusere klimapåvirkningen

CO2e intensitet***

14,10

11.3

(12,22)

Skape framtidens infrastruktur

Strategiske prosjekter iht. plan****

100 %

97 %

(96 %)

* Antall kritiske hendelser siste 12 måneder/mill. arbeidstimer.

** Driftskostnader ekskl. strøm og avgifter (mill. kr.).

*** kg CO2/tonn produsert.

**** Fremdrift i henhold til plan på utvalgte prosjekter fra den strategiske handlingsplanen (Barentshavet, Future Gas Infrastructure, Statpipe New Landfall-Kalstø, benchmark aktiviteter)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

0

0

Driftsresultat (EBIT)

0

0

Resultat før skatt og minoritet

0

0

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

0

0

Balanse

Sum eiendeler

3 596

2 096

- Hvorav kontantbeholdning

1 173

348

Sum egenkapital

15

15

- Hvorav minoriteter

-

-

Sum gjeld og forpliktelser

3 581

2 081

- Hvorav rentebærende gjeld

69

69

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

84,4

84

Driftsmargin (EBIT)

0 %

0 %

Egenkapitalandel

0 %

1 %

Netto kontantstrøm fra drift

879

104,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

-54

-45,1

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

379

359

Andel ansatte i Norge

56 %

58 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

43 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

27 %

25 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0,97 mill.

1 mill.

Scope 2

52 600

39 100

Scope 3*

234,59

234

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

K**

K**

*Gassco har ingen direkte inntekter fra salg av petroleumsproduktene, bruk av infrastruktur eller utgifter relatert til produksjon på sokkelen og dermed ikke utslipp i verdikjeden i tråd med GHG-protokollen. Gassco har imidlertid en sentral rolle som operatør av naturgassinfrastrukturen i verdikjeden fra felt til marked og forbruker. Indirekte utslipp fra forbrenning av salgsgass er derfor lagt inn.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Gassco har ikke kvantitative langsiktige selskapsmål, men Gassco står sammen med bransjen gjennom Konkraft der målet er 50 pst. reduksjon i 2030 og nær null i 2050. I Gasscos selskapsstrategi er 1/3 mål : «Redusere klimapåvirkningen». Gassco vil legge til rette for at Konkraftmålsettingen nås samlet sett.

Gassnova AS

Logo

Gassnova ivaretar statens interesser knyttet til fangst, transport og geologisk lagring av CO2 og er rådgiver for Olje- og energidepartementet i arbeidet med CO2-håndtering. Gassnova ble etablert som et forvaltningsorgan i 2005 og omgjort til statsforetak i 2007. Gassnova har hovedkontor i Porsgrunn.

Styret: Morten Ruud (styreleder), Marianne Holmen (nestleder), Kristin Skofteland, Kjell Olav Kristiansen, Trond Moengen, Ståle Aakenes*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Roy Vardheim (Morten Henriksen fra 1. mai 2023).

Revisor: BDO AS

Nettside: www.gassnova.no

Illustrasjon

Foto: Gassnova SF

Viktige hendelser i 2022

  • Byggefasen av Langskip pågår. CO2-fangstprosjektet til Hafslund Oslo Celsio ble påbegynt.
  • Stor interesse fra utenlandske aktører og nye karbonfangst og -lagringsprosjekter (CCS-prosjekter) som ønsker å lære om Langskip og Norges CCS-erfaring.
  • Høy testaktivitet ved Teknologisenter Mongstad (TCM) og finansiering gjennom CLIMIT-Demo, program som gir økonomisk støtte til utvikling og demonstrasjon av teknologi for CO2-håndtering, bidrar til reduksjon av kostnader og støtter opp om gevinstrealisering for Langskip.

Statens eierskap

Staten er eier i Gassnova for å sikre ivaretakelse av statens interesser knyttet til CO2-håndtering. Statens mål som eier er å bidra til teknologiutvikling og kompetanseoppbygging for kostnadseffektive og fremtidsrettede løsninger for CO2-håndtering.

Statens eierandel: 100 pst. Olje- og energidepartementet

Oppnåelse av statens mål

Langskip er det første CCS-prosjektet som realiseres på landbasert industri i Europa, og prosjektet er ved utgangen av 2022 halvveis i byggefasen. Gassnova følger opp prosjektgjennomføringen hos industriaktørene og håndterer grensesnittet mellom dem. Gassnova koordinerer arbeidet med gevinstrealisering og deler læring og kunnskap fra Langskip-prosjektet med hovedfokus på etterfølgende prosjekter i Europa. Både TCM og CLIMIT-programmet bidrar til gevinstrealisering for Langskip gjennom å støtte utvikling av teknologier for og kunnskap om CO2-håndtering. Gassnova har gjennomført et bredt utredningsarbeid som underlag for styrets anbefalinger om videreføring av aktiviteten på TCM etter 2023. Gassnova startet i 2022 arbeidet med å kartlegge muligheter for CO2-håndtering på forbrennings- og prosessanlegg i Norge, med basis i eksisterende og foreslåtte virkemidler.

Ambisjoner, mål og strategier

Selskapet er involvert i, og har bred kunnskap om, utvikling og bruk av teknologi og løsninger for CO2-fangst og -lagring og arbeider aktivt for å knytte sammen fagmiljøer innenfor forskning, industri og offentlige virksomheter. Gassnova er, med sin erfaring og kompetanse bygget opp over mer enn 15 år, en viktig bidragsyter i den videre utviklingen av CO2-håndtering. Styret har i 2022 intensivert diskusjonene om videreutvikling av foretaket i samspill med Olje- og energidepartementet og vil videreføre dette arbeidet også neste år.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Ivaretakelse av statens interesser i Langskip

Gjennomførte samarbeidsmøter (gevinstrealisering)

6

4

Redusere statens kostnader for TCM

Driftskostnader vs. Budsjett TCM DA

≤ 100 %

102 % (99 %)

Fornøyde brukere

Brukertilfredshet

> 3,75 av 5

4,36 (4,12 av 5)

Effektiv drift

Redusere statens kostnader

Årsresultat (mill. kroner)

≥ 0

- 5,1 (2,5)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

107

129

Driftsresultat (EBIT)

-33,5

-17,8

Resultat før skatt og minoritet

-30,4

-16,7

Skattekostnad

5,6

4,2

Resultat etter skatt og minoritet

-25

-12,5

Balanse

Sum eiendeler

170

219

- Hvorav kontantbeholdning

122

133

Sum egenkapital

57,4

78,6

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

112

140

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd Olje- og energidepartementet

84,4

96,3

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0,0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

57,5

78,6

Driftsmargin (EBIT)

-31 %

-14 %

Egenkapitalandel

34 %

36 %

Netto kontantstrøm fra drift

2,7

8,4

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

-1,2

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

37

37

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

75 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

42 %

38 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

10,0

16,1

Scope 3*

-

-

*ikke tilgjengelig.

Klimamål

Ikke oppgitt

Graminor AS

Logo

Graminor sitt samfunnsoppdrag er å levere nye plantesorter til jord- og hagebruksnæringen tilpasset norske og nordiske vekstforhold. Oppdraget innebærer utvikling av norske plantesorter, representasjon og uttesting av utenlandske sorter og produksjon av prebasis (såkorn, såfrø, settepotet). Graminor har hovedkontor på Bjørke Forsøksgård i Hamar kommune.

Styret: Hans Frode Kielland Asmyhr (styreleder), Ragnar Dæhli (nestleder), Hildegunn Norheim, Kristine Koller, Elisabeth Morthen, Jostein Fjeld, Helga Amdahl*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Kristin Børresen

Revisor: BDO

Nettside: www.graminor.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Graminor AS

Viktige hendelser i 2022

  • Godkjente nye sorter: åtte kornsorter (bygg, havre, hvete), fire potetsorter, tre engvekstsorter.
  • Uttesting av proteinvekster: 43 sorter erter og 38 sorter åkerbønne.
  • Gode markedsandeler for Graminor sorter i det norske markedet.

Statens eierskap

Staten er eier i Graminor for å bidra med plantesorter til jord- og hagebruksnæringen tilpasset norsk og nordisk klima for å bidra til matsikkerhet i Norge. Statens mål som eier er bærekraftig og mest mulig effektiv utvikling av plantesorter av høy kvalitet. Virksomhet i konkurranse med andre skal drives med samme mål som statens overordnede mål som eier i selskaper som primært opererer i konkurranse med andre selskaper (kategori 1).

Statens eierandel: 28,2 pst. Landbruks- og matdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Graminor utvikler og tester norske og utenlandske sorter som blir benyttet av norske matprodusenter. De norske sortene i vårhvete, havre og bygg har over 70 pst. markedsandel i Norge. Det er gjennomført godt foredlingsarbeid på disse artene gjennom mange år som gir gode resultater. Det er også gode resultater på potet og engvekster. All norsk frukt- og bærforedling utføres på Njøs frukt- og bærsenter i Leikanger på oppdrag fra Graminor. Graminor har de siste årene hatt stabilt utenlandsk salg av norskutviklede plantesorter.

Ambisjoner, mål og strategier

Selskapets formål er å drive planteforedling, sortsrepresentasjon og prebasisavl for å sikre at norsk jord- og hagebruk får tilgang på klimatilpasset, variert og sykdomsfritt sortsmateriale. Graminor skal bidra til økt matproduksjon basert på norske ressurser ved å drive sortsutvikling av plantemateriale som egner seg for norske vekstforhold på en bærekraftig måte. Et viktig delmål er å bidra til høyest mulig selvforsyningsgrad i Norge. Samarbeid med utenlandske foredlere om planteforedling, sortsrepresentasjon, prebasisavl og markedsføring er noe Graminor jobber aktivt med.

Graminors mål er å utvikle nye norske plantesorter og teste utenlandske plantesorter for bruk i Norge. Selskapet skal også produsere prebasis og delta aktivt i forskning og utvikling som bidrar til framgang i sortsutviklingen. Det er også et mål å være synlig og markedsorientert.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Gode markedsandeler for Graminor utviklede plantesorter solgt i Norge.

Korn: totalt over 50 % av såkorn solgt er Graminor sorter.

Engvekster totalt over 50 % såfrø solgt er Graminor sorter.

Potet: 25 % av sertifisert settepotet solgt er Graminor sorter

Markedsandeler:

Bygg (6-rad): 96 %

Havre: 85 %

Vårhvete: 52 %

Engvekster: 53 %

Potet: 23 %

Effektiv drift

Graminor skal til enhver tid ha 1,5 % lavere sykefravær enn landsgjennomsnittet.

Sykefravær

3,06 %

Graminor har en nullvisjon på skader og uhell relatert til arbeidet

0

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

79

80

Driftsresultat (EBIT)

-1,6

3,3

Resultat før skatt og minoritet

-1,4

3,2

Skattekostnad

-1,1

-0,1

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-0,3

3,3

Balanse

Sum eiendeler

102

106,6

- Hvorav kontantbeholdning

13,1

24,0

Sum egenkapital

76,9

77,1

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

25,1

29,5

- Hvorav rentebærende gjeld

6,4

7,9

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Landbruksdirektoratet, Norges forskningsråd, Nordisk ministerråd

36

35

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

83

85

Driftsmargin (EBIT)

-2 %

4 %

Egenkapitalandel

75 %

72 %

Netto kontantstrøm fra drift

-5

8,9

Netto kontantstrøm fra investeringer

-4

-2,4

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

32

36

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

44 %

44 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

-

-

Scope 2

-

-

Scope 3

-

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

Klimamål

Ikke oppgitt

Helse Midt-Norge RHF

Logo

Helse Midt-Norge sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Møre og Romsdal og Trøndelag. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Midt-Norge har hovedkontor i Stjørdal.

Styret: Odd Inge Mjøen (styreleder), Liv Stette (nestleder), Siri Forsmo, Steinar Kristoffersen, Arnhild Holstad, Lasse Alstad Berre, Jarle Holberg, Lindy Jarosch-von Schweder*, Anita Solberg*, Tore Brudeseth*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Stig Slørdahl

Revisor: BDO AS

Nettside:www.helse-midt.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Nils Heldal

Viktige hendelser i 2022

  • Helseplattformen ble satt i drift ved St. Olavs hospital.
  • Sikkerhetspsykiatrien ble styrket med 14 nye lokale sikkerhetsplasser i regionen.
  • Nytt regionalt logistikksenter ble satt i drift.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Helse Midt-Norge arbeider for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

De sektorpolitiske målene oppfylles på de fleste områder, men året har vært preget av store utfordringer som har bidratt til redusert måloppnåelse. Ventetidene økte, men Helse Midt-Norge er likevel den regionen i landet med lavest ventetider. Måloppnåelsen har også gått ned innen fristbrudd og pakkeforløp for kreft.

Høyere sykefravær, rekrutteringsutfordringer på kritiske områder, utfordringer med utskrivningsklare pasienter i sykehusene som ikke overføres til kommunene, og større utfordringer enn forutsatt med innføring av Helseplattformen i regionens største helseforetak, St. Olavs hospital HF, har bidratt betydelig til utfordringene.

Ambisjoner, mål og strategier

Helse Midt-Norge RHF skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges. Helse Midt-Norges «Strategi 2030» definerer fire strategiske mål for å oppfylle dette: «vi skaper pasientenes helsetjeneste», «vi tar i bruk kunnskap og teknologi for en bedre helse», «vi rekrutterer, utvikler og beholder kompetent personell» og «vi er gode lagspillere». I tillegg har foretaket i 2022 utarbeidet ny regional utviklingsplan for perioden 2023-2026, med fem regionale hovedsatsingsområder: digitalisering for bedre tjenester og pasientmedvirkning, regionale fellesløsninger, bærekraft i personell og kompetanse, og sterkere samhandling.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til

helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

(hovedmål 3)

Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager.

Under 57 dager

63 dager

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst.

70 %

68,4 %

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

26 982

25 521

Driftsresultat (EBIT)

317

1 208

Resultat før skatt og minoritet

414

1 218

Skattekostnad

-371

1

Minoritetsandel

-31

-37

Resultat etter skatt og minoritet

384

1 254

Balanse

Sum eiendeler

29 461

27 783

- Hvorav kontantbeholdning

5 595

7 184

Sum egenkapital

13 410

12 995

- Hvorav minoriteter

-

-86

Sum gjeld og forpliktelser

16 052

14 788

- Hvorav rentebærende gjeld

6 675

6 309

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Andre helseregioner

478

479

Kjøp: utskrivningsklare pasienter

107

90

Kjøp: Felleskontrollerte virksomheter

7

8

Tilskudd: Staten

24 941

23 836

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

20 100

19 304

Driftsmargin (EBIT)

1 %

4,7 %

Egenkapitalandel

46 %

47 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 009

1 837

Netto kontantstrøm fra investeringer

-3 498

-2 383

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

22 198

21 596

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

63 %

33 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

3 904

4 862

Scope 2

26 527

48 362

Scope 3

19 665

18 846

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, C og E*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål:

  1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
  2. Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
  3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
  4. Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
  5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
  6. Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
  7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Helse Nord RHF

Logo

Helse Nord sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Nord-Norge og Svalbard. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Nord har hovedkontor i Bodø.

Styret: Renate Larsen (styreleder), Inger Lise Strøm (nest- leder), Kari Jørgensen, Svenn Are Jenssen, Henrik Olsen, Anne Husebekk, Rune Gjertin Rafaelsen, Martin Øien Jenssen*, Sissel Alterskjær*, Kari Marie Baadstrand Sandnes*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Marit Lind (konstituert administrerende direktør)

Revisor: BDO AS

Nettside:www.helse-nord.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Helse Nord RHF

Viktige hendelser i 2022

  • Oppdatert Regional utviklingsplan 2023-2038.
  • Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet om blant annet å vurdere behovet for endringer i funksjons- og oppgavedelingen i regionen.
  • Etablert en felles satsing på miljø, med felles miljøstyringssystem og oppfølging.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Helse Nord arbeider målrettet for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Foretaksgruppen har vært, og er fortsatt, i en særlig krevende økonomisk situasjon. Dagens organisering og drift er ikke bærekraftig. Det jobbes med utforming og gjennomføring av vesentlige omstillinger for å ha bærekraftig drift.

Helseforetakene har jobbet målrettet med å ta igjen etterslep fra pandemien. Ventetid for mindre prioriterte tilstander er økt. Helse Nord har prioritert å styrke tilbudet til pasienter med psykisk lidelse og rusmisbruk, særlig barn og unge.

Ambisjoner, mål og strategier

Helse Nord RHF skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges.

Helse Nord iverksetter nasjonal helsepolitikk gjennom visjonen «Sammen om helse i nord» og strategien til Helse Nord for 2021-2024. Strategien viser hvilke tydelige strategiske grep Helse Nord vil prioritere. Dokumentet er overordnet og suppleres av delstrategier for spesifikke deler av virksomheten, regionale fagplaner og økonomisk langtidsplan.

Medisinsk-faglig, teknologisk og demografisk utvikling er viktige drivere for omstillingsbehovet. Hovedutfordringen er mangel på fagfolk. Foretaksgruppen må etablere en struktur og organisering som lar seg bemanne.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til

helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

(hovedmål 3)

Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager.

Under 68 dager

69 dager

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst.

70 %

57,5 %

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

21 826

20 714

Driftsresultat (EBIT)

103

28

Resultat før skatt og minoritet

73

-22

Skattekostnad

-0,5

-0,1

Minoritetsandel

-

-

Resultat etter skatt og minoritet

74

-22

Balanse

Sum eiendeler

22 703

21 758

- Hvorav kontantbeholdning

1 377

1 709

Sum egenkapital

11 539

11 465

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

11 164

10 293

- Hvorav rentebærende gjeld

6 617

5735

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

1 454

1 350

Tilskudd: Staten

20 394

19 727

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

18 156

17 200

Driftsmargin (EBIT)

0 %

0 %

Egenkapitalandel

51 %

53 %

Netto kontantstrøm fra drift

492

592

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 724

-1581

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

19 287

19 010

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

56 %

67 %

Andel kvinner i selskapet totalt

70 %

70 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

3 967

2 413

Scope 2

23 566

38 538

Scope 3

33 253

27 969

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, C, E*

** Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål:

  1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
  2. Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
  3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
  4. Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
  5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
  6. Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
  7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Helse Sør-Øst RHF

Helse Sør-Øst sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Innlandet, Oslo, Vestfold, Telemark, Viken og Agder. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Sør-Øst har hovedkontor på Hamar.

Styret: Svein Ingvar Gjedrem (styreleder), Nina Tangnæs Grønvold (nestleder), Bushra Ishaq, Einar Lunde, Harald Vaagaasar Nikolaisen, Peder Kristian Olsen, Kristin Vinje, Irene Kronkvist*, Christian Grimsgaard*, Lasse Bent Sølvberg*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Terje Rootwelt

Revisor: PwC AS

Nettside:www.helse-sorost.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Helse Nord RHF

Viktige hendelser i 2022

  • Planlegging og gjennomføring av nødvendige investeringer og byggeprosjekter, blant annet nytt sykehus i Drammen, protonsenter og nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Helse Sør-Øst arbeider målrettet for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Luftveisinfeksjoner, høyt sykefravær og ekstraordinær prisvekst har preget aktiviteten og måloppnåelsen i 2022. Den økonomiske situasjonen er og har vært krevende, og det arbeides med tiltak for god økonomisk kontroll og styring på alle nivå i foretaksgruppen. Behovet for nyinvesteringer er stort. Riktig prioritering av investeringsprosjekter er viktig for å sikre kvalitet og bærekraft i pasientbehandlingen.

Ambisjoner, mål og strategier

Helse Sør-Øst skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges.

Helse Sør-Øst har i «Regional utviklingsplan 2040» fastsatt fire mål:

  • Bedre helse i befolkningen, med sammenhengende innsats fra forebygging til spesialiserte helsetjenester
  • Kvalitet i pasientbehandlingen og gode brukererfaringer
  • Godt arbeidsmiljø for ansatte, utvikling av kompetanse og mer tid til pasientbehandling
  • Bærekraftige helsetjenester for samfunnet

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til

helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

(hovedmål 3)

Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager.

Under 59 dager

66 dager

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst.

70 %

70,5 %

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

101 311

95 861

Driftsresultat (EBIT)

1 531

2 080

Resultat før skatt og minoritet

1 684

2 084

Skattekostnad

10

6

Minoritetsandel

-

1

Resultat etter skatt og minoritet

1 674

2 078

Balanse

Sum eiendeler

92 132

87 501

- Hvorav kontantbeholdning

12 417

15 342

Sum egenkapital

45 019

43 346

- Hvorav minoriteter

12

12

Sum gjeld og forpliktelser

47 112

44 155

- Hvorav rentebærende gjeld

17 221

14 991

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Staten

91 863

83 246

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

62 240

58 337

Driftsmargin (EBIT)

2 %

2 %

Egenkapitalandel

49 %

50 %

Netto kontantstrøm fra drift

3 713

5230

Netto kontantstrøm fra investeringer

-9 261

-7340

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

82 715

81 030

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

44 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

73 %

73 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

13 628

44 743

Scope 2

85 939

158 917

Scope 3

42 696

1 144

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B,C,E*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål:

  1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
  2. Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
  3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
  4. 4. Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
  5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
  6. Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
  7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Helse Vest RHF

Helse Vest sørger for gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til befolkningen i Rogaland og Vestland. I tillegg har selskapet lovpålagte oppgaver innenfor forskning, utdanning og opplæring av pasienter og pårørende. De regionale helseforetakene ble etablert i 2002 da staten overtok ansvaret for spesialisthelsetjenestene fra fylkeskommunene. Helse Sør-Øst har hovedkontor i Stavanger.

Styret: Agnes Landstad (styreleder), Olin Johanne Henden (nestleder), Gunnar Berge, Anne Karin Hamre, Oddvar Martin Kaarbøe, Solfrid Borge, Tord Anton Haaland, Wenche Kristin Røkenes*, Geir Arne Sunde*, Linda Karin Gangstø*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Inger Cathrine Bryne

Revisor: BDO AS

Nettside:www.helse-vest.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Helse Bergen

Viktige hendelser i 2022

  • Psykisk helsevern er prioritert. Styrket tilbud for barn og unge og for sikkerhetspsykiatri.
  • Byggeprosjektene, herunder nye Stavanger Sykehus, er i rute.

Statens eierskap

Staten er eier i de regionale helseforetakene for å sikre at det finnes et tilbud av spesialisthelsetjenester i Norge til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn. Statens mål som eier er å oppnå gode og likeverdige spesialisthelsetjenester, samt å legge til rette for forskning og undervisning med god kvalitet.

Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Helse Vest arbeider målrettet for å oppfylle statens tre hovedmål: i) styrke psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling; ii) styrke forskning, innovasjon og kompetanse og forbedre kvalitet og pasientsikkerhet; og iii) rask tilgang til helsetjenester og sammenhengende pasientforløp.

Koronapandemien har preget noe av aktiviteten i 2022, og gjennomsnittlig ventetid er fremdeles høyere enn i 2019. Den økonomiske situasjonen i 2022 var krevende for helseforetakene.

Ambisjoner, mål og strategier

Helse Vest skal jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2-1 sørge for at befolkningen i regionen tilbys spesialisthelsetjenester. Det regionale helseforetaket skal videre oppfylle statens sektorpolitiske mål innen helse, forskning og utdanning. Regjeringen har definert tre sektorpolitiske hovedmål som følges. I tillegg er det definert fem risikoområder som skal følges særlig opp i foretaksgruppen Helse Vest: legemiddelsikkerhet, vold og trusler mot ansatte, informasjonssikkerhet, ekstern turnover og uønsket variasjon.

Helse Vest sin virksomhetsstrategi, «Helse 2035», definerer strategiske mål for å oppfylle målene som er satt. Foretaket har i 2022 utarbeidet ny regional utviklingsplan for perioden fram mot 2035, med fire hovedsatsingsområder fremover:(i) pasienter, brukere og pårørende, (ii) medarbeidere og kompetanse, (iii) utvikling og (iv) samhandling. Det utarbeides en egen tiltaksplan som gjelder disse områdene.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Rask tilgang til

helsetjenester og sammenhengende pasientforløp

(hovedmål 3)

Gjennomsnittlig ventetid skal reduseres i alle regioner sammenliknet med 2021. Målsetningen på sikt er lavere enn 50 dager.

Under 65 dager

67 dager

Andel pakkeforløp gjennomført innenfor standard forløpstid for hver av de 24 kreftformene skal være minst 70 pst.

70 %

70,1 %

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

35 597

33 697

Driftsresultat (EBIT)

349

804

Resultat før skatt og minoritet

417

845

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

416

845

Balanse

Sum eiendeler

40 444

37 356

- Hvorav kontantbeholdning

4 868

6 356

Sum egenkapital

18 740

18 324

Sum gjeld og forpliktelser

21 704

19 032

- Hvorav rentebærende gjeld

13 070

10 737

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

Tilskudd: Staten

33 665

32 075

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

31 810

29 061

Driftsmargin (EBIT)

1 %

2,4 %

Egenkapitalandel

46 %

49 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 317

1 653

Netto kontantstrøm fra investeringer

-5 402

-5 707

Netto kontantstrøm fra finansieringsaktiviteter

2 597

3 386

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

30 455

32 075

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

43 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

77 %

75 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

11 923

-

Scope 2

23 495

-

Scope 3

20 954

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B,C,E*

* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere CO2-utslipp med 40 pst. sammenlignet med 2019 (scope 1, 2 og utvalgte kategorier i scope 3).

Delmål:

  1. Redusere forekomsten av helsetjenesteassosierte infeksjoner (scope 1, 2, 3),
  2. Redusere energiforbruk med 20 pst. innen 2030, og øke andelen gjenvinningskraft (scope 2),
  3. Andel polikliniske konsultasjoner over video og telefon skal være minimum 20 pst. (scope 3),
  4. Matavfall reduseres med 50 pst. innen 2030 (scope 3),
  5. Andel produkter uten (utslipp av) helse og miljøskadelige stoffer skal være 75 pst. innen 2030 (scope 3),
  6. Fossilfri virksomhet innen 2030, og redusere reisevirksomhet for medarbeidere (scope 3) og
  7. Miljøbevisste medarbeidere i alle enheter.

2045: Klimanøytral drift (scope 1, 2 og 3).

Innovasjon Norge

Logo

Innovasjon Norges lovfestede formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet forvalter bedriftsrettede ordninger på oppdrag fra flere departementer, fylkeskommunene og andre offentlige aktører. Selskapet ble opprettet i 2003 og har hovedkontor i Oslo, regionkontorer i hele landet og tilstedeværelse i 22 internasjonale markeder.

Styret: Gunnar Bovim (styreleder), Kristin Misund (nestleder), Merete Nygaard Kristiansen, Arvid Andenæs, Heine Østby, Kristine Falkgård, Kristine Nore, Arne Ingebrigtsen, Thomas Breen, Håkon Nyhus*, Mari Dorte J. Michaelsen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Håkon Haugli

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.innovasjonnorge.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Tom Hansen, Innovasjon Norge

Viktige hendelser i 2022

  • Styrket rollen som en sentral aktør innen grønn omstilling og innovasjon i næringslivet.
  • Tydeliggjort rollen som offisiell organisasjon for handelsfremme (Trade Promotion Organisation) og spisset arbeidet med mobilisering av norsk næringsliv for internasjonale markedsmuligheter.
  • Etablert Bionova, en ny satsing på bioøkonomi og klimatiltak for jordbruk, skogbruk og havbruk.

Statens eierskap

Staten er eier i Innovasjon Norge for å gi næringslivet et tilbud av bedriftsrettede ordninger som skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, herunder regionenes næringsmessige muligheter. Statens mål som eier er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet.

Statens eierandel: 51 pst. Nærings- og fiskeridepartementet Fylkeskommunenes eierandel: 49 pst.

Oppnåelse av statens mål

Selskapet ga tilsagn til næringslivet om totalt 3,9 mrd. kroner i tilskudd og 3,8 mrd. kroner i lån og garantier i 2022. Ni av ti bedrifter oppgir at Innovasjon Norges bidrag har vært utslagsgivende for igangsettelse av deres prosjekter. Målingene av innsatsen for 2022 indikerer at bedrifter som har fått støtte fra Innovasjon Norge hadde en årlig mervekst i salgsinntekter på 10,3 prosentpoeng, en årlig mervekst i verdiskaping på 8,6 prosentpoeng og en årlig mervekst i produktivitet på 3,6 prosentpoeng sammenlignet med bedrifter som ikke har fått støtte. Selskapet har i løpet av året gjennomført et omstillingsprogram med mål om effektivisering og en varig kostnadsbesparelse på 100 mill. kroner innen utgangen av 2024.

Ambisjoner, mål og strategier

Selskapets hovedmål er å utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og utløse regionenes næringsmessige muligheter. Hovedmålet skal nås gjennom delmålene flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Selskapets strategiske prioriteringer er:

  • Bærekraftig vekst og eksport, bidra til et løft for norsk eksport og ta nye grønne verdikjeder ut i internasjonale markeder.
  • Løse globale utfordringer gjennom å styrke taktskiftet på grønn og digital omstilling, og på endringskapasiteten i næringslivet.
  • Gjennom sterke regionale partnerskap være en relevant sparringspartner og tilby nødvendig kompetanse og kapital i alle deler av landet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Resultat 2022 (2021)*

Sektorpolitisk måloppnåelse

Hovedmål: Utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling og regionenes næringsmessige muligheter

Mervekst i salgsinntekter

10,3 pst. p. (10,4)

Mervekst i produktivitet

3,6 pst. p. (4,0)

Mervekst i verdiskaping

8,6 pst. p. (9,0)

Delmål 1: Flere gode gründere

Mervekst i salgsinntekter

17,1 pst. p. (16,4)

Mervekst i produktivitet

10,2 pst. p. (11,7)

Mervekst i verdiskaping

17,4 pst. p. (16,9)

Delmål 2: Flere vekstkraftige bedrifter

Mervekst i salgsinntekter

6,7 pst. p. (6,7)

Mervekst i produktivitet

2,0 pst. p. (2,1)

Mervekst i verdiskaping

5,3 pst. p. (5,3)

Delmål 3: Flere innovative næringsmiljøer

Mervekst i salgsinntekter

18,6 pst. p. (15,0)

Mervekst i produktivitet

3,4 pst. p. (2,7)

Mervekst i verdiskaping

15,8 pst. p. (15,6)

Effektiv drift

God balanse mellom formåls- og kostnadseffektivitet i løpende drift

Varig kostnadsbesparelse på 100 mill. kroner innen utgangen av 2024

Pågående

* Resultatene er estimater beregnet av Samfunnsøkonomisk analyse i 2022. Effektene estimeres ved å sammenlikne utviklingen hos Innovasjon Norges kunder med utviklingen i liknende foretak som ikke har fått støtte i den første treårsperioden etter at kundene fikk støtte. Beregningene er basert på regnskapstall for foretakene i perioden 2003–2021. Estimatet for delmål tre er basert på de tre første årene som foretakene deltar i nettverk og klyngemiljøer.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

1 313

1 301

Driftsresultat (EBIT)

93

222

Resultat før skatt og minoritet

95

229

Skattekostnad

-

-

Minoritetsandel

-

-

Resultat etter skatt og minoritet

95

229

Balanse

Sum eiendeler

29 016

30 137

- Hvorav kontantbeholdning

9 992

10 865

Sum egenkapital

1 602

1 602

- Hvorav minoriteter

-

-

Sum gjeld og forpliktelser

27 415

28 535

- Hvorav rentebærende gjeld

17 590

17695

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

-

-

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

1 202

1 248

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

138

222

Utbytteandel

145,3 %

96,9 %

Gj. utbytteandel siste fem år

108,5 %

98,5 %

Utbytte til staten

125

203

Tilbakebetaling av kapital

-

-

Kapitalinnskudd fra staten

-

-

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

19 192

19 297

Driftsmargin (EBIT)

7 %

17 %

Egenkapitalandel

6 %

5 %

Netto kontantstrøm fra drift

-732

1 678

Netto kontantstrøm fra investeringer

-36

-30

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

708

749

Andel ansatte i Norge

81 %

85 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

55 %

56 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)*

Scope 1

8

-

Scope 2**

996

-

Scope 3

2 597

-

Det rapporteres på følgende kategorier i scope 3

B, D***

-

* Basert på oppdaterte tall pr. 14. april 2023.

**Det er benyttet markedsbasert CO2-faktor for europeisk produsert elektrisitet.

***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt

Kimen Såvarelaboratoriet AS

Logo

Kimen Såvarelaboratoriet (Kimen) er Norges kompetansesenter på frøkvalitet og frøanalyser, og er nasjonalt referanselaboratorium for såvareanalyser. Virksomheten har eksistert i over 130 år og ble omorganisert til aksjeselskap i 2004. Laboratoriet er akkreditert av ISTA (International Seed Testing Association) for analyse av spireevne, sunnhet, renhet og vannbestemmelse i alle såvarer aktuelle for offentlig sertifisering. Kimen har hovedkontor i Nordre Follo, Viken.

Styret: Kåre Oskar Larsen (styreleder), Arnfinn Sjøseth (nestleder), Birgitte Henriksen, Jon Atle Repstad, Jostein Fjeld, Henriette L. Røed*

*valgt av de ansatte

Daglig leder: Kjetil Randem

Revisor: Mazars

Nettside: www.kimen.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Eivind Meen

Statens eierskap

Staten er eier i Kimen for å opprettholde et nasjonalt kompetansesenter innen såvarekvalitet og såvareanalyse i Norge. Statens mål som eier er mest mulig effektive såvareanalyser og -tjenester av høy kvalitet. Virksomhet i konkurranse med andre skal drives med samme mål som statens overordnede mål som eier i selskaper som primært opererer i konkurranse med andre selskaper (kategori 1).

Statens eierandel: 51 pst. Landbruks- og matdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet leverte i 2022 det omfang og kvalitetsnivå av analyser og tjenester som har blitt etterspurt. Laboratoriet mottok i alt 10 597 prøver og utførte 25 636 enkeltanalyser, en reduksjon i antall analyser fra 2021 på 3,7 pst. Produksjonen ble utført med om lag samme antall årsverk som 2021. Det har i 2022 vært en høyere andel ansatte under opplæring, det påvirker effektiviteten. Salg av andre tjenester som prøvetakerkurs, kontrollfeltarbeid og vekstkontroll ble gjennomført som planlagt, og var omtrent på samme nivå som 2021.

Ambisjoner, mål og strategier

Kimens mål er å være nasjonalt kompetansesenter og referanselaboratoriet innen såvarekvalitet og såvareanalyse, slik at Norges selvforsyningsgrad av såvarer opprettholdes. Kimen skal bidra til at kjemisk behandling av såvarer ikke er høyere enn nødvendig, og være faglig relevant for såvareforretninger, brukere av egen såvare, offentlig forvaltning og landbruksrådgivning. Selskapet har som ambisjon å være en relevant analyseaktør for forskningsmiljøene og øke antall forskningsanalyser.

Utvalgte punkter fra Kimens strategiplan for 2021–2025:

  • Levere analyser og tjenester av høy kvalitet
  • Prioritere investeringer i ny teknologi og nye metoder
  • Utvikle og rasjonalisere metodikk og arbeidsprosesser
  • Delta i faglige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt
  • Ha høy bevissthet rundt miljø og bærekraft i alle laboratoriets aktiviteter

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Opprettholde nasjonalt kompetansesenter og fagmiljø innen såvareanalyser

Akkreditering gitt av ISTA

Re-akkreditering

Re-akkreditert for 3 år

Deltagelse i faglige sammenhenger nasjonalt og internasjonalt

Delta på relevante arenaer

Lavere deltagelse enn ønsket pga. pandemi (tilsvarende i 2021)

Levere analyser av høy kvalitet

Overall ranking for ISTA-ringtester (snitt av seks siste tester)*

Inneha karakter A for alle Overall rankings

Karakter for alle Overall rankings: A (A)

Effektiv drift

Opprettholde analyseaktivitet uten økning i årsverk

Antall analyser pr. totalt antall årsverk

Likt som 2021

1 349** (1 404)

*Ringtest i sunnhetsanalyser er ikke inkludert, pga begrenset antall ringtester.

** Det har i 2022 vært en høyere andel ansatte under opplæring, det påvirker effektiviteten. Presisjonen til indikatoren er under utvikling.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

13,8

14,2

Driftsresultat (EBIT)

1,1

0

Resultat før skatt og minoritet

1,1

0

Skattekostnad

0,2

0

Minoritetsandel

-

0

Resultat etter skatt og minoritet

-0,85

0

Balanse

Sum eiendeler

12,8

13,4

- Hvorav kontantbeholdning

8,1

8,7

Sum egenkapital

9,8

10,6

- Hvorav minoriteter

-

0

Sum gjeld og forpliktelser

3

2,8

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Mattilsynet

0,8

4

Tilskudd: Mattilsynet

3,6

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

9,8

11

Driftsmargin (EBIT)

8 %

0 %

Egenkapitalandel

77 %

79 %

Netto kontantstrøm fra drift

-

-

Netto kontantstrøm fra investeringer

-

-

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

21

19

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

60 %

60 %

Andel kvinner i selskapet totalt

90 %

90 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

-

-

Scope 2

2,3

-

Scope 3

-

-

Klimamål

Ikke oppgitt

Kings Bay AS

Logo

Kings Bay eier og har ansvaret for drift og utvikling av infrastrukturen i Ny-Ålesund. Driften omfatter blant annet innkvartering, bespisning, organisering av flytransport, sjøvertstjenester, beredskap, verkstedtjenester samt vann- og elektrisitetsforsyning. Ti forskningsmiljøer fra ulike nasjoner er fast etablert i Ny-Ålesund, ca. 20 ulike forskningsmiljøer har hvert år forskningsprosjekter i og rundt Ny-Ålesund. Selskapet har hovedkontor i Ny-Ålesund.

Styret: Tor Instanes (styreleder), Widar Salbuvik (nestleder), Ellen Langeggen, Harald Bentz Høgseth, Elin Bang Tverfjeld

Daglig leder: Lars Ole Saugnes

Revisor: BDO AS

Nettside:www.kingsbay.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Hanne Karin Tollan

Viktige hendelser i 2022

  • Tilstandsvurdering av sju fredede bygg er gjennomført. Det er også gjennomført tilstandsvurdering av fem nyere bygg, framhevet i Riksrevisjonens rapport om svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer (dokument 3:2 (2021-2022)).
  • Kings Bay har forhandlet frem en ny flytransportavtale med Lufttransport FW AS som skal gjelde fra 1. august 2024 til 1. august 2030.

Statens eierskap

Staten er eier i Kings Bay for å ha en norsk forskningsstasjon i Ny-Ålesund for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid i verdensklasse som bidrar til å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er mest mulig effektiv drift, vedlikehold og utvikling av selskapets eiendom, bygningsmasse og infrastruktur for å tilrettelegge for Ny-Ålesund forskningsstasjon som en norsk plattform for internasjonalt, naturvitenskapelig forskningssamarbeid i verdensklasse.

Statens eierandel: 100 pst. Klima- og miljødepartementet

Oppnåelse av statens mål

Bygningsmassen i Ny-Ålesund er hardt rammet av klimaendringer og tining av permafrost. Som ledd i selskapets arbeid med å følge opp Riksrevisjonens undersøkelse av svalbardselskapenes håndtering av klimautfordringer (dokument 3:2 (2021–2022)) har selskapet foretatt tilstandsvurdering av sju fredede bygg og fem nyere bygg. Kings Bay har forhandlet frem en ny flytransportavtale med Lufttransport FW AS som skal gjelde fra 1. august 2024 til 1. august 2030. Antall forskerdøgn ble 13 906, som er opp mot nivået i 2019.

Ambisjoner, mål og strategier

Ny-Ålesund er lett tilgjengelig med unikt og uberørt miljø og kulturarv, og er et viktig referanseområde for å observere effekten av klimaendringer. Selskapets strategi er å være en tilrettelegger for verdensledende forskning innen naturvitenskap og forskningsstyrt kulturminneforvaltning. Kings Bay skal legge til rette for felles infrastruktur og tematiske sentre i tråd med vedtatte mål i forskningsstrategien for Ny-Ålesund. Selskapet arbeider for økt tilstedeværelse av norske forskere i Ny-Ålesund. Selskapet jobber med å videreutvikle samfunnet for alternative energikilder og reduserte utslipp.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Effektiv drift, vedlikehold og utvikling av Kings Bays eiendom og bygningsmasse

Ny arealplan for Kings Bays eiendom

Målet er nådd når arealplan er godkjent av Sysselmester

Planprogram er utarbeidet, konsekvensvurderinger er i hovedsak ferdigstilt, og utkast til arealplandokument er klart

Gjennomføre tilstandsvurdering og etablere system for forvaltning, drift og vedlikehold av bygg, utstyr og teknisk infrastruktur

Målet er nådd når det er etablert et FDVU-system, gjennomført tilstandsvurdering av utvalgte bygg i aktiv bruk og data er registrert i systemet

FDVU-system er anskaffet, opplæring er gjennomført, og systemet er klart til bruk

Effektiv, klimavennlig og driftssikker infrastruktur

Ny transportavtale fly

Målet er nådd når transportavtale er underskrevet

Kontrakt er fremforhandlet og godkjent av styret

Legge til rette for tematiske sentre knyttet til prioriterte områder med utstyr for felles bruk

Status og utvikling av felles forskningsinfrastruktur

Målet er nådd når en oversikt over dagens status, utfordringer og muligheter for felles forskningsinfrastruktur foreligger og prioriteringer for videre satsing er foretatt

Overordnet tilstand på felles forskningsinfrastruktur er beskrevet

Foretrukne arktiske forskningsstasjon med fornøyde kunder

Antall forskerdøgn for utenlandske og norske forskere

>= 15 155 (antall forskerdøgn i 2019)

13 906

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

103

82,2

Driftsresultat (EBIT)

-0,2

-0,1

Resultat før skatt og minoritet

-0,3

-0,4

Skattekostnad

0

-0,1

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-0,3

-0,3

Balanse

Sum eiendeler

39,4

35,9

- Hvorav kontantbeholdning

10,7

13,3

Sum egenkapital

21,7

22

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

17,6

13,9

- Hvorav rentebærende gjeld

1,8

3,6

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Klima og miljødepartementet

43,9

56,6

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

23,5

26

Driftsmargin (EBIT)

0 %

0 %

Egenkapitalandel

55 %

61 %

Netto kontantstrøm fra drift

-0,7

-10,2

Netto kontantstrøm fra investeringer

-17,9

-27,4

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

27

29

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

60 %

60 %

Andel kvinner i selskapet totalt

44 %

48 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

3 203

3 194

Scope 2

-

-

Scope 3

173

144

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A*

* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt

Nationaltheatret AS

Logo

Nationaltheatret er en av landets fem nasjonale scenekunstinstitusjoner og har som formål å produsere og formidle scenekunst av høy kvalitet til et bredt og sammensatt publikum. Teatret ble etablert i 1899, og staten ble eier i 1972. Nationaltheatret er lokalisert i Oslo.

Styret: Gisele Marchand (styreleder), Olav H. Selvaag, Asta Busingye Lydersen, Henrik Helliesen Langeland, Vincent Mrimba, Julie Andersland, Lena Kristin Ellingsen*, Hanne Marte F. Griffiths*, Øyvind Wangensteen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Kristian Seltun

Revisor: BDO AS

Nettside:www.nationaltheatret.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Erika Hebbert

Viktige hendelser i 2022

  • Full gjenåpning etter pandemien.
  • Kultur- og likestillingsministeren lanserte idéen om et moderne teater på Tullinløkka som erstatning for Amfiscenen og Malersalen på Johanne Dybwads plass som Nationaltheatret mister ifm. oppussingen av dagens teater.
  • Utdeling av Den internasjonale Ibsenprisen til Back to back Theatre fra Australia.

Statens eierskap

Staten er eier i Nationaltheatret for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Statens eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

I løpet av 2022 kom teatret endelig ut av pandemien og kunne etter hvert la et rikholdig og bredt sammensatt program utfolde seg på teatrets scener. Med teatersalene åpne, kunne Nationaltheatret tilby det spennet av klassikere og samtidsdramatikk som publikum forventer av teatret.

Ambisjoner, mål og strategier

I påvente av teatrets rehabilitering er det de siste årene etablert en ny scene på Løren. Teatret har dessuten planlagt stedsspesifikke produksjoner. Disse tiltakene skal kompensere for manglende scenekapasitet når teatret må være ute av hovedhuset pga. rehabiliteringen, som opprinnelig skulle starte i 2022. Når teatret nå skal fortsette å spille teater på Johanne Dybwads plass, må det avklares hvilke scener teatret skal vise forestillinger på i tiden fram til utflyttingen. Dette må også ses i sammenheng med samarbeidsprosjekter teatret skal ha med nasjonale og internasjonale partnere, blant andre Festspillene i Bergen og tyske Ruhrtriennale.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Scenekunst av høy kvalitet for et bredt publikum

Antall forestillinger

661

670 (285)

Antall publikum

157 493

157 156 (50 818)

Antall formidlingsarrangementer (inkl. digitale)

300

364 (364)

Antall publikum på formidlingsarrangementer (inkl. digitale)

30 000

23 564 (31 081)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

326

280

Driftsresultat (EBIT)

-5,4

2,9

Resultat før skatt og minoritet

-5,4

2,9

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-5,4

2,9

Balanse

Sum eiendeler

133

132

- Hvorav kontantbeholdning

44,7

44,4

Sum egenkapital

7,2

7,9

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

126

124

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartmentet

246

247

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

7,2

8

Driftsmargin (EBIT)

-1,7 %

1,0 %

Egenkapitalandel

5,4 %

6,0 %

Netto kontantstrøm fra drift

4,7

-5,7

Netto kontantstrøm fra investeringer

-12,7

-37,5

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

366

324

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

67 %

60 %

Andel kvinner i selskapet totalt

55 %

52 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

3,4

-

Scope 2*

31,3

31,3

Scope 3**

155,5

69,9

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, C, D***

*Lokasjonsbaserte tall.

**Økning skyldes økt reiseaktivitet, som var kunstig lav under pandemien.

***Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt

Nofima AS

Logo

Nofima er et næringsrettet forskningsinstitutt som vektlegger praktisk anvendelse av forskningsresultatene. Selskapet bidrar til at ny forskningsbasert kunnskap og ideer med kommersielt potensial skaper arbeidsplasser gjennom bærekraftig produksjon, nye produkter og tjenester. Nofima forsker basert på oppdrag fra akvakulturnæringen, fiskerinæringen, land- og havbasert matindustri, leverandørindustri, fôrleverandør- og ingrediensindustrien samt offentlig forvaltning. Selskapet ble etablert i 2008. Nofima har hovedkontor i Tromsø.

Styret: Thomas Henning Farstad (styreleder), Eirik Selmer-Olsen (nestleder), Marianne Synnes Emblemsvåg, Tine Anette Grytnes Laskerud, Edel Storelvmo, Cathrine Kure Finne*, Gøril Voldnes*, Bjørn Tore Rotabakk*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Øyvind Fylling-Jensen

Revisor: Deloitte AS

Nettside: www.nofima.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Jan Inge Haga

Viktige hendelser i 2022

  • Tildelt en rekke forsknings- og utviklingsprosjekter.
  • Styret har revidert selskapets strategi.

Statens eierskap

Staten er eier i Nofima for å legge til rette for forskningsaktivitet og forskningsinfrastruktur innenfor akvakulturnæringen, fiskerinæringen og matindustrien, på områder markedet ikke finansierer og som er viktige for samfunnet. Statens mål som eier er høyest mulig verdiskaping av selskapets forskningsaktivitet.

Statens eierandel: 56,8 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Det overordnede målet for Nofima er å bidra til bærekraftig utnyttelse og forvaltning av ressurser fra hav og land. Nofimas forskning bidrar til at konkurransekraften i norske matproduserende næringer drives i en mer bærekraftig retning. Nofima er ansett som en god forskingspartner og har i 2022 blitt valgt som forskningspartner i mange nye prosjekter. Matindustrien deltar i over 80 pst. av selskapets prosjekter.

Ambisjoner, mål og strategier

Nofima har en visjon «Bærekraftig mat til alle», et klart definert samfunnsoppdrag og et klart mål om å være et ledende forskningsinstitutt i deres sektor. Selskapet har bred kompetanse innen de fleste av områdene knyttet til matsystemene og et godt utgangspunkt for å ta en sterk posisjon. Selskapets strategiske utviklingsområder er god innsikt i og forståelse av matsystemer, utvikle en tilpasningsdyktig organisasjon med rask og riktig respons på nye forsknings- og innovasjonsbehov og være en synlig og nyttig samfunnsaktør.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Forskning og innovasjon som øker næringens konkurransekraft ved at resultatene tas i bruk og skaper verdi

Publikasjonspoeng per forsker

> 0,7

0,78 (1,32)

Delta i SFI prosjekter

> 3

3 (3)

Nasjonale oppdragsinntekter % av omsetning

> 30 %

36 % (34 %)

Deltakelse i EU prosjekter

> 25

21 (22)

Forskningsinfrastruktur som er tilgjengelig for å løse næringslivets utfordringer

Investering i forskningsinfrastruktur % av netto omsetning

> 3,5 %

4,4 % (7,6 %)

Drift av bygninger i % av netto inntekter

< 15 %

13,5 % (11,7 %)

Økt tillit til forskning

Nasjonale medieoppslag

> 1 500

2 030 (1 688)

Effektiv drift

Levere forskning av høy kvalitet og relevans

Dr. grader i % av forskere

> 80 %

81 %

Fakturerte timer/FoU årsverk

> 1 140

1 103 (1 157)

Satse på framtidige relevante områder, metoder og teknologier

Driftsresultat %

> 0

-4,1 % (0,2 %)

EK andel %

> 40 %

40 % (45 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

707

677

Driftsresultat (EBIT)

-23,4

1,1

Resultat før skatt og minoritet

-21,7

1,7

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-21,7

1,7

Balanse

Sum eiendeler

483

480

- Hvorav kontantbeholdning

87

216

Sum egenkapital

195

217

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

288

264

- Hvorav rentebærende gjeld

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Klima og miljødepartementet, Kunnskapsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet, Utenriksdepartementet

9

0

Tilskudd: Nærings-og fiskeripartementet

97,2

Tilskudd: Norges forskningsråd

266

Tilskudd: Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL)

82,3

Tilskudd: Forskningsmidler over jorbruksavtalen (JA)

3,7

Tilskudd: Fiskeri og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF)

76

Tilskudd: Regionale forskningsfond

6,6

Tilskudd: EU rammeprogram

24,6

Tilskudd: Forskningsmidler fra kommuner og Fylkeskommuner

0,2

Tilskudd Forskningsmidler fra nordiske institusjoner

0,4

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

195

217

Driftsmargin (EBIT)

-3 %

0,2 %

Egenkapitalandel

40 %

45 %

Netto kontantstrøm fra drift

-46

6

Netto kontantstrøm fra investeringer

-83

73

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

397

393

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

44 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

60 %

59 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)*

Scope 1

-

-

Scope 2

-

-

Scope 3

-

-

*Ikke tilgjengelig.

Klimamål

Nofima har ved utgangen av 2022 startet arbeidet med kartlegging og utarbeidelse av klimaregnskap. Målestningen er at det for 2023 kan rapporteres utslipp med 2023 som basisår for mål og tiltak.

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS

Logo

Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM) er et nordisk samarbeidsorgan for dentale biomaterialer. Selskapets virksomhet innenfor forskning, materialprøving, standardisering og forskningsbasert opplysningsvirksomhet er rettet mot tannhelsetjenesten og helsemyndigheter i de nordiske landene. NIOM bidrar til at pasienter i nordiske land får sikre og velfungerende biomaterialer. Virksomheten ble grunnlagt i 1972 som institutt underlagt Nordisk ministerråd og ble omdannet til aksjeselskap i 2009. NIOM har hovedkontor i Oslo.

Styret: Helge Tennebø (styreleder), Jon Harald Kaspersen (nestleder), Ellen Berggreen, Pål Barkvoll, Kristine Blanch, Merja Auero, Maiana Näslund Blixt, Tina Strømdahl Wik, Helga Ágústsdóttir, Sebastian Schlafer

Administrerende direktør: Jon Einar Dahl

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.niom.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Britt K. Andersen

Viktige hendelser i 2022

  • 50 års jubileum.

Statens eierskap

Staten er eier i NIOM for å sikre nordisk innflytelse i styringen av selskapet. Statens mål som eier er å bidra til best mulig kvalitet og pasientsikkerhet i bruk av tannbehandlingsmaterialer i Norden.

Statens eierandel: 49 pst. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet leverte i 2022 30 skriftlige publikasjoner og 23 kurs og foredrag. Effektiviteten i selskapet var 1,2 skriftlige publikasjoner og 0,9 kurs og foredrag pr. årsverk fast ansatt i 2022. Gjennomsnittlig oppnåelse av selskapets sektorpolitiske mål de siste fem årene har vært 32 skriftlige publikasjoner og 24 kurs og foredrag. Effektiviteten i selskapet de siste fem årene har i snitt vært 1,4 skriftlige publikasjoner og 1,1 kurs og foredrag pr. årsverk.

Ambisjoner, mål og strategier

NIOM ambisjon er å være et nordisk kompetansesenter for dentale og medisinske biomaterialer. Vårt samfunnsmål er å bidra til trygge og velfungerende biomaterialer for den nordiske befolkningen.

NIOMs mål er

  • å være et ressurssenter for helsepersonell
  • å bistå nordiske myndigheter og offentlige instanser med faglig råd om dentale og medisinske biomaterialer
  • å være en attraktiv samarbeidsarena for forsknings- og innovasjonsmiljøer
  • å være en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv organisasjon

Disse mål nås gjennom

  • å øke kunnskapen om dentale biomaterialer
  • ha fokus på nye materialer og metoder
  • økt samarbeid i Norden og internasjonalt
  • å delta i internasjonal standardiseringssamarbeid
  • å være en bærekraftig, konkurransedyktig og attraktiv organisasjon

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Kvalitet og pasientsikkerhet i bruk av tannbehandlingsmaterialer i Norden

Standardisering

Deltagelse i 2 tekniske komiteer

Deltagelse i 2 (2) tekniske komiteer

Forskning

15 forskningsartikler

18 (21) forskningsartikler

Effektiv drift

God utnyttelse av ressurser gjennom hensiktsmessig instrumentpark

Publikasjoner, kurs og foredrag pr. årsverk

1,5 publikasjoner, kurs og foredrag pr. årsverk

Effektiviteten i selskapet de siste fem årene har i snitt vært 1,4 skriftlige publikasjoner og 1,1 kurs og foredrag pr. årsverk

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

42

41

Driftsresultat (EBIT)

-3

0

Resultat før skatt og minoritet

-3

0

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

Resultat etter skatt og minoritet

-3

0,1

Balanse

Sum eiendeler

24,1

26,9

- Hvorav kontantbeholdning

12,7

11,4

Sum egenkapital

16

18,8

Sum gjeld og forpliktelser

8,1

8,1

- Hvorav rentebærende gjeld

0

- Hvorav rentebærende gjeld

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet

28,4

27,6

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

16

19

Driftsmargin (EBIT)

-7 %

0 %

Egenkapitalandel

66 %

70 %

Netto kontantstrøm fra drift

0

-

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

-

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

33

28

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

66 %

66 %

Andel kvinner i selskapet totalt

61 %

64 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

2 690

-

Scope 3

23 460

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B*

* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere scope 2 med 20 pst. fra 2022. Innkjøp av klimakvoter for å redusere utslipp i scope 3, kategori B med 20 pst. sammenlignet med 2022

Norfund

Logo

Norfund er statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland. Selskapet investerer risikokapital i privat sektor i utviklingsland. Hensikten er å etablere levedyktig og lønnsom virksomhet. Norfund forvalter også Klimainvesteringsfondet, som investerer i fornybar energi i utviklingsland som i dag har høye klimagassutslipp. Overskudd i porteføljen blir reinvestert. Selskapet ble opprettet i 1997. Norfund har hovedkontor i Oslo. 

Styret: Olaug Svara (styreleder), Tove Stuhr Sjøblom, Vidar Helgesen, Jarle Roth, Brit Rugland, Martin Skancke, Åslaug Haga, Karoline Teien Blystad*, Lasse Nergaard* 

*valgt av de ansatte 

 Administrerende direktør: Tellef Thorleifsson 

Revisor: Deloitte AS 

Nettside:www.norfund.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Sala photo

Statens eierskap 

Staten er eier i Norfund for å ha et målrettet virkemiddel som kan utvikle levedyktig og lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland som ellers ikke ville bli igangsatt som følge av høy risiko. Statens mål som eier er å stimulere til høyere sysselsetting og bærekraftig økonomisk vekst i utviklingsland. Norfund forvalter også Klimainvesteringsfondet, hvor statens mål er størst mulig reduksjon eller unngåelse av klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland. 

Statens eierandel: 100 pst.  Utenriksdepartementet 

Oppnåelse av statens mål 

Pandemi og sjokkene i verdensøkonomien som følge av Russlands invasjon av Ukraina preget Norfunds markeder i 2022. Til tross for dette investerte Norfund 6,5 mrd. kroner i nye og eksisterende virksomheter. Det ble skapt anslagsvis 24 500 nye jobber i Norfunds porteføljeselskaper i 2022. Avkastningen (IRR) var 5,1 pst. (i investeringsvaluta). 

Det er satt mål for Norfunds utviklingsmandat for strategiperioden 2019-2022 som rapporteres aggregert. De fleste av målene i perioden er nådd. Det er også satt mål for Klimainvesteringsfondet for strategiperioden 2022-2026.

Ambisjoner, mål og strategier 

Norfund er statens viktigste redskap for å styrke privat sektor i utviklingsland. Norfunds formål følger av Norfundloven og er: «å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland». Klimainvesteringsfondets formål er å bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland med store utslipp fra kullkraft og annen fossil kraftproduksjon. Norfund følger internasjonale standarder for ansvarlig virksomhet, særlig IFCs Performance Standards. I tillegg er viktige retningslinjer og initiativer 2X Challenge på likestilling, TCFD på klima, Operating Principles for Impact Management og samarbeidet med øvrige utviklingsfinansinstitusjoner gjennom paraplyorganisasjonen EDFI.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Bidra til bærekraftig næringsutvikling i utviklingsland*

Avkastning i investeringsvaluta

5,1 % (1,5%)

Investeringer i Afrika sør for Sahara

> 50 % av porteføljen

63 % (65 %)

Investeringer i de minst utviklede landene

> 33 % av porteføljen

37 % (40 %)

Andel egenkapital-investeringer

> 70 % av alle investeringer

74 % (75 %)

Total antall jobber i porteføljeselskapene

514 000 (451 000)

Nye husholdninger med tilgang til elektrisitet

1,5 mill. (2019-2022 mål)

7,7 mill. 2019-2022 (5,7 mill. 2019-2021)

Ny kapasitet finansiert

5 GW (2019-2022 mål)

5,3 GW 2019-2022 (3,8 GW 2019-2021)

Økt utlån til kunder

130 mrd. NOK (2019-2022 mål)

195,9 mrd. kr. 2019-2022 (106 ,9 mrd. kr. 2019-2021)

Bidra til å redusere eller unngå klimagassutslipp**

Estimerte ex ante unngåtte klimagassutslipp***

14 mill. tonn CO2 ekvivalenter (2022-2026 mål)

6,2 mill. tonn CO2 ekvivalenter

GW ny fornybar energi finansiert

9 GW (2022-2026 mål)

2,4 GW

Effektiv drift

Mer effektiv drift over tid enn gj. av sammenlignbare institusjoner

Operasjonelle kostnader som andel av kapital under forvaltning

Under snitt

Under snitt

* Mål, indikatorer og resultater knyttet til Norfunds utviklingsmandat.

** Mål, indikatorer og resultater knyttet til Klimainvesteringsfondet forvaltet av Norfund.

*** Estimater med utgangspunkt i finansiert kapasitet (2022) og i henhold til den harmoniserte IFI tilnærmingen «GHG Accounting for Grid Connected Renewable Energy projects».

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

1 070

5 992

Driftsresultat (EBIT)

1 303

5 528

Resultat før skatt og minoritet

2 251

5 823

Skattekostnad

-8

-8

Resultat etter skatt og minoritet

2 243

5 815

Balanse

Sum eiendeler

37 433

32 514

- Hvorav kontantbeholdning

5 500

4 238

Sum egenkapital

37 078

32 139

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

366

375

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Utenriksdepartementet

2678

1 678

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

37 078

32 139

Driftsmargin (EBIT)

122 %

92 %

Egenkapitalandel

99 %

99 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 974

-2 137

Netto kontantstrøm fra investeringer

-3 405

1 768

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

127

111

Andel ansatte i Norge

70 %

68 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

43 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

48 %

52 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

22,2

25,7

Scope 3

761

185

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, D*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

I 2023 vil Norfund definere kvantitiative mål for reduksjon av utslipp fra egen virksomhet på kort og lang sikt.

2050: Mål om at investeringsporteføljen skal være netto null (scope 3 - financed emissions).

Norges sjømatråd AS

Logo

Norges sjømatråd (Sjømatrådet) skal fremme verdien av norsk sjømat gjennom markedsføring, arbeid med markedsinformasjon, markedsadgang, PR/informasjon og beredskap. Selskapet skal søke å utvikle nye og etablerte markeder samt fremme og trygge omdømmet til norsk sjømat. Selskapet ble opprettet i 1991 og har hovedkontor i Tromsø.

Styret: Marianne Johnsen (styreleder), Amund Drønen Ringdal (nestleder), Solveig Strand, Trond Tuvstein, Knut Helge Vestre, Anne Hilde Midttveit, Aino Kristin Lindal Olaisen, Jan Eirik Johnsen*, Ørjan Kjærvik Olsen*, Trine Horne*

*Valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Christian Chramer

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.seafood.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Norges sjømatråd

Viktige hendelser i 2022

  • Sjømateksporten passerte 150 mrd. kroner, en økning på 25 pst. fra året før. Næringen har befestet sin posisjon som Norges nest største eksportnæring.
  • For første gang ble det eksportert norsk laks for over 100 mrd. kroner. Sjømatrådets undersøkelser viser at norsk laks er verdens mest populære matfisk.
  • Sjømatrådet gjennomførte aktiviteter i 27 land.

Statens eierskap

Staten er eier i Norges sjømatråd for å legge til rette for felles markedsføring, markedsinnsikt og markedsadgang som skal bidra til økt volum og større inntekter fra eksport av norsk sjømat. Statens mål som eier er å maksimere eksportverdien av norsk sjømat.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Sjømatrådet jobber systematisk med å dokumentere hvordan markedsarbeidet skaper merverdi for norske sjømateksportører. Dette gjøres ved å analysere markedsarbeidets effekt på verdien av sjømateksporten generelt, og av enkeltkampanjer særskilt. Selskapet benytter ekstern bistand for å analysere resultatoppnåelsen. Resultatene av markedsføringskampanjene varierer mellom marked og produkt, men det er godt dokumentert at Sjømatrådets kampanjer gir økt eksportvolum og bedre priser for norsk sjømat.

Ambisjoner, mål og strategier

Sjømatrådet har som hovedmål å øke eksportverdien av norsk sjømat. Dette er knyttet til å endre holdninger hos forbrukerne slik at de foretrekker norsk sjømat, samt bidra til langsiktig vekst i etterspørselen gjennom at flere kjøper produktene og/eller at de som kjøper produktene i dag kjøper dem oftere. Sjømatrådet jobber tett med norske sjømatbedrifter og med Team Norway utenlands for å bidra til at norsk sjømat blir foretrukket i markedene.

Bærekraft har vært og er en viktig pilar i markedsføringen av norsk sjømat, og Sjømatrådet arbeider for å tydeliggjøre sjømatens rolle i arbeidet med grønn omstilling.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Øke verdien av norsk sjømat

Avkastning på enkeltkampanjer (ROI)

> 50 %

Spania (torsk/skrei): 1 700 %*

Tyskland (laks): 5 %**

Høy tilfredshet i sjømatnæringen for Sjømatrådets markedsarbeid og tjenester

Næringen vurderer Sjømatrådets arbeid som «viktig» og «svært viktig» for norsk sjømatnæring på spørreundersøkelse

Maksimere

85 % (87 %) ***

Effektiv drift

Høyst mulig andel av markedsavgiften benyttes til formåls- investeringer

Andel administrasjonskostnader

Minimere

6,1 % (7,6 %)

* Målingene ble gjennomført av Kantar.

** Målingen ble gjennomført av GfK.

*** Målingen ble gjennomført av Ipsos.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

578

467

Driftsresultat (EBIT)

8,6

28,5

Resultat før skatt og minoritet

11,5

31,2

Skattekostnad

0

Resultat etter skatt og minoritet

11,5

31,2

Balanse

Sum eiendeler

436

420

- Hvorav kontantbeholdning

108

125

Sum egenkapital

317

305

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

120

115

- Hvorav rentebærende gjeld

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

7,2

4,6

Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet

1

1

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

316

305

Driftsmargin (EBIT)

1,5 %

6,1 %

Egenkapitalandel

73 %

73 %

Netto kontantstrøm fra drift

13,2

1,2

Netto kontantstrøm fra investeringer

-27,5

-2

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

73

72

Andel ansatte i Norge

70 %

69 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

29 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

49 %

49 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

0

0

Scope 3

361

91

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, F*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt

Norid As

Logo

Norid er registerenheten for de norske landkodetoppdomenene .no (Norge), .sj (Svalbard og Jan Mayen) og .bv (Bouvetøya), og tildeler, administrerer og registrerer domenenavn under disse toppdomenene på grunnlag av overenskomst med den internasjonale forvalter av toppdomener og innenfor rammene av gjeldende rett. Det er kun .no-domenet som er åpent for registreringer. Norid forvalter registreringstjenesten og navnetjenesten for toppdomenene. Selskapet ble opprettet i 2003 og hovedkontoret ligger i Trondheim.

Styret: Tor Holmen (styreleder), Hanne Krüger, Einar Lunde

Administrerende direktør: Hilde Thunem

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.norid.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Kristoffer Wittrup

Viktige hendelser i 2022

  • Den spente sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa medførte økt beredskap og et sterkt fokus på å holde oppe normalt tjenestenivå.
  • Selskapet oppnådde en ISO 27001-sertifisering, en internasjonal standard for informasjonssikkerhet, som omfatter alle tjenester, systemer, lokasjoner og ansatte i selskapet.
  • To nye veiledere ble lansert: en forklaring av domenenavnsystemets rolle i tjenesteproduksjon på internett, og en beskrivelse av kravene tredjeparter må oppfylle for at Norid kan utlevere kundedata.

Statens eierskap

Staten er eier i Norid for å ha kontroll med sentral nasjonal internettinfrastruktur. Statens mål som eier er sikre og tilgjengelige registrerings- og navnetjenester til internettbrukerne.

Statens eierandel: 100 pst. Kommunal- og distriktsdepartementet

Oppnåelse av statens mål 

Navnetjenesten for .no-domenet er en grunnleggende funksjon som er helt nødvendig for at internettinfrastrukturen i Norge skal fungere. Tjenesten har dermed spesielt høye krav til tilgjengelighet. Både registrerings- og navnetjenesten har vært stabile og tilgjengelige hele perioden, og det norske toppdomenet har hatt en korrekt fungerende DNSSEC-signering uten avbrudd. Tjenestene er omfattet av sertifisering etter informasjonssikkerhetsstandarden ISO 27001.

Statens mål som eier ble lagt frem for Stortinget første gang høsten 2022 i Meld. St. 6 (2022–2023) Et grønnere og mer aktivt statlig eierskap – Statens direkte eierskap i selskaper. Selskapet arbeider i lys av dette med å videreutvikle mål og indikatorer for sektorpolitisk måloppnåelse og effektiv drift.

Ambisjoner, mål og strategier

Internett er en grunnleggende infrastruktur som må være på plass for å få til bærekraftig utvikling i det norske samfunnet. Norid støtter opp om et åpent og fritt tilgjengelig internett som er styrt etter demokratiske prinsipper og med respekt for menneskerettighetene, og deltar i nasjonale og internasjonale diskusjoner om rammene for infrastrukturen som nettene er avhengige av. Norid arbeider for at de samfunnsviktige tjenestene selskapet leverer er av høy kvalitet og tilpasset samfunnets behov. Undersøkelser selskapet har fått utført viser at .no-domenet nyter stor tillit på det norske markedet, og det er et mål i selskapets strategi å opprettholde toppdomenets norske identitet og omdømme som kvalitetsdomene.

Selskapet har tre overordnede strategiske mål: 

  1. Norid driver en sikker og tilgjengelig registrerings- og navnetjeneste.
  2. .no skal fortsatt være førstevalget i Norge. 
  3. Norid arbeider for gode rammer for utviklingen av internett.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Tilgjengelig navnetjeneste

Nedetid på navnetjenesten for .no

0 %

nedetid

0 % (-)

Tilgjengelig registreringstjeneste

Perioder med uplanlagt nedetid < 3 dager

< 3 dager uplanlagt nedetid

0 dager (-)

Sikre tjenester

Tjenestene omfattes av ISO 27001-sertifisering

Sertifisering etablert for første gang

Gjennomført og bestått (-)

Korrekt DNSSEC-signering av .no

Uten avbrudd

Uten avbrudd (-)

.no-domenet er førstevalget i Norge

Omdømme: Prosent av befolkningen som foretrekker å handle fra en virksomhet med et norsk domenenavn under ellers like vilkår.

> 70 %

77 % (-)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

51,6

50,3

Driftsresultat (EBIT)

4

0,9

Resultat før skatt og minoritet

5,5

1,4

Skattekostnad

1,4

0,4

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

4,2

1

Balanse

Sum eiendeler

91,6

87,2

- Hvorav kontantbeholdning

80,6

77,5

Sum egenkapital

83

78,8

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

8,6

8,3

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0,0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0,0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

83

79

Driftsmargin (EBIT)

8 %

1,8 %

Egenkapitalandel

91 %

90 %

Netto kontantstrøm fra drift

5,7

-3,1

Netto kontantstrøm fra investeringer

-2,6

-0,5

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

21

21

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

75 %

75 %

Andel kvinner i selskapet totalt

43 %

43 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

11,6

-

Scope 3*

-

-

*ikke tilgjengelig.

Klimamål

Selskapet har startet prosessen med å lage klimaregnskap og vil vurdere målsetninger basert på dette og sette slike i løpet av 2023.

Norsk helsenett SF

Logo

Norsk helsenett driver og videreutvikler en sikker, robust og hensiktsmessig nasjonal IKT-infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle aktører i helse- og omsorgssektoren (helsenettet). Dette inkluderer utvikling og drift av en rekke nasjonale tjenester som helsenorge, kjernejournal og elektronisk meldingsutveksling. Kundegruppen består av alle helseforetak, kommuner, fastleger og andre behandlere i helse- og omsorgssektoren, samt en rekke tredjepartsleverandører som leverer tjenester til disse over helsenettet. Selskapet ble etablert i 2009. Norsk helsenett har hovedkontor i Trondheim.

Styret: Herlof Nilssen (styreleder), Kristin Weidemann Wieland (nestleder), Kjartan Olafsson, Roar Olsen, Therese Johnsen, Eli Stokke Rondeel, Elisabeth Aas*, Cathrine Hole*, Sindre Andersen Solem*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Johan Ronæs

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.nhn.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Norsk helsenett

Viktige hendelser i 2022

  • Helsenorge passerte 5,2 millioner brukere.
  • Sentral forskrivningsmodul (SFM) er i drift. SFM er en legemiddelmodul som er viktig for å kunne innføre pasientens legemiddelliste (PLL) i hele landet.
  • Teknisk utprøving av Pasientens prøvesvar i privat sky.

Statens eierskap

Staten er eier i Norsk helsenett for å ha direkte kontroll med virksomheten som tilgjengeliggjør nødvendig digital infrastruktur i helse- og omsorgssektoren. Statens mål som eier er å legge til rette for en hensiktsmessig og sikker digital infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgstjenestene, samt bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig.

Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Norsk helsenett har i 2022 bidratt til gode og sikre e-helsetjenester for helse- og omsorgssektoren og for innbyggerne. Foretaket har levert 100 pst. tilgjengelighet på stamnettet, og har lagt til rette for sikker og effektiv samhandling over Helsenettet. De nasjonale e-helseløsningene har hatt viktige løft, blant annet ved at flere kommuner og tjenester har tatt i bruk kjernejournal. 5,2 millioner av Norges innbyggere har nå en bruker på Helsenorge. Norsk helsenett har i 2022 nådd viktige milepæler ved at Sentral forskrivningsmodul (SFM) er i drift og tatt i bruk av flere aktører i sektoren, og at teknisk utprøving av Pasientens prøvesvar har startet. Norsk helsenett har hatt en sentral rolle i arbeidet med å nå målene for digitalisering i helse- og omsorgssektoren.

Ambisjoner, mål og strategier

Norsk helsenetts visjon er å knytte Helse-Norge sammen. Norsk helsenett ønsker å gi Helse-Norge et digitalt økosystem for samhandling og deling av informasjon – et økosystem det er trygt og enkelt å bli en del av. Slik kan foretaket hjelpe innbyggerne med å mestre sin egen helsehverdag, helsesektoren å yte gode helsetjenester, forskerne til å utvikle ny kunnskap og næringslivet til å levere sine tjenester for bedre helse.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse*

Fremtidens informasjons- og samhandlingsnav

Tilgjengelighet stamnett

100 %

100 % (100 %)

Gj.sn. unike elektroniske meldinger pr. dag

-

698 009 (778 212)

Antall kommuner som har kjernejournal tilgjengelig for tjenesteområde sykehjem og hjemmetjenester

-

157 (109)

Antall fastlegekontor som har tatt i bruk SFM

35

13

Behovs- og brukerorientert

Andel brukere som oppgir at de får gjort det de kom for på Helsenorge

80 %- 90 %

90 % (85 %)

Effektiv drift

Standardisert og automatisert

Andel konsulenter

-

15 % (19 %)

* Indikatorer knyttet til oppnåelse av sektorpolitiske mål er under utvikling.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

2 162

2 182

Driftsresultat (EBIT)

35

147

Resultat før skatt og minoritet

52

152

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

52

152

Balanse

Sum eiendeler

1 298

1 121

- Hvorav kontantbeholdning

632

551

Sum egenkapital

503

451

Sum gjeld og forpliktelser

796

670

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Nasjonale e-helseløsninger Regionale helseforetak

359

33

Kjøp: Nasjonale e-helseløsninger kommuner

341

0

Kjøp: Nasjonale e-helseløsninger apotek og bandasjistforeninger

14

0

Tilskudd: Helse- og omsorgsdepartementet

318

671

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

503

451

Driftsmargin (EBIT)

1,6 %

6,7 %

Egenkapitalandel

38,8 %

40,2 %

Netto kontantstrøm fra drift

-670

-441

Netto kontantstrøm fra investeringer

-144

-71

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

886

845

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

42 %

45 %

Andel kvinner i selskapet totalt

38 %

39 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0,06

-

Scope 2

217

-

Scope 3

306

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt

Norsk rikskringkasting AS

Logo

Norsk rikskringkasting (NRK) har et bredt medietilbud gjennom tre TV-kanaler, 13 radiokanaler på DAB, strømmetjenestene NRK TV, NRK Super og NRK Radio, nettstedene www.nrk.no og www.yr.no. NRKs tilbud er også tilgjengelig på mobil. NRK har tilstedeværelse ved cirka 50 kontorer i hele landet. Gjennom nordisk og europeisk samarbeid med andre allmenkringkastere og et eget korrespondentnett gir NRK informasjon og innsikt om det som skjer utenfor landegrensene. NRK har også en beredskapsrolle og skal informere og forklare hva som skjer når store og alvorlige hendelser inntreffer. Selskapet ble etablert i 1933. NRK har hovedkontor i Oslo.

Styret: Birger Magnus (styreleder), Åsne Havnelid (nestleder), Arild Grande, Veslemøy Tvedt Fredriksen, Shahzad Abid, Lars O. Toverud*, Tor Egelien*, Elin Fossum*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Vibeke Fürst Haugen

Revisor: BDO AS

Nettside:www.nrk.no

Illustrasjonsfoto

Foto: NRK

Viktige hendelser i 2022

  • Februar: NRK rigger organisasjonen for å kunne dekke Russlands krigføring i Ukraina. NRK har prioritert en omfattende, løpende nyhetsdekning av begivenhetene i Ukraina med lokal tilstedeværelse gjennom hele året.  
  • Mars: Vibeke Fürst Haugen tilsettes som ny kringkastingssjef med tiltredelse i april. Hun etterfølger 13 menn og blir dermed første kvinnelige kringkastingssjef.
  • Desember: Ved ekstraordinær generalforsamling fikk NRK fullmakt til å inngå avtale med eiendomsselskapet Entra om nye lokaler i Trondheim.

Statens eierskap

Staten er eier i NRK for å ha en ikke-kommersiell allmennkringkaster i Norge. Statens mål som eier er ikke-kommersiell allmennkringkasting av høy kvalitet som oppfyller sosiale, demokratiske og kulturelle behov.

Statens eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

NRKs oppfyllelse av allmennkringkastingsoppdraget vurderes årlig av Medietilsynet, som over flere år har konkludert med at selskapet i det store og det hele oppfyller oppdraget. I 2022 brukte 91 pst. av befolkningen ett eller flere NRK-tilbud hver dag, 82 pst. av befolkningen hadde svært stor eller ganske stor tillit til NRK og 90 pst. mente at NRK oppfyller målene om å sende troverdige nyhets-, informasjons- og dokumentarprogrammer. NRK jobber systematisk med å gjøre allmennkringkasterinnholdet tilgjengelig for alle og ha et bredt tilbud til alle målgrupper på lyd, tv og nett.  

Ambisjoner, mål og strategier

NRK skal være en ikke-kommersiell allmennkringkaster av høy kvalitet som oppfyller sosiale, demokratiske og kulturelle behov. Selskapets mål er å oppfylle NRKs allmennkringkastingsoppdrag som blant annet er å understøtte og styrke demokratiet, styrke norsk språk, identitet og kultur og være allment tilgjengelig.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Allmennkringkasting

Medietilsynets allmennkringkastingsrapport

Oppfylle allmennkringkastingsoppdraget

Tilsynets rapport for 2022 foreligger først i juni 23

(Godkjent for 2021 med anmerkning om nynorskandel)

Effektiv drift

Mest mulig allmennkringkastings-innhold for ressursene

Rapport om NRKs driftsøkonomi utarbeides årlig og viser bl.a. utvikling av ressurser som går til innhold og publisering for de fem siste år.

Økt andel til innhold

Rapporten ferdigstilles og sendes NRKs generalforsamling innen 1. mai hvert år.

(Rapporten for 2021 viste økt andel ressurser til innhold.)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

6 221

6 023

Driftsresultat (EBIT)

-167

-25

Resultat før skatt og minoritet

-139

132

Skattekostnad

-9,5

-7,4

Resultat etter skatt og minoritet

-129

140

Balanse

Sum eiendeler

4 861

4 551

- Hvorav kontantbeholdning

393

908

Sum egenkapital

1 711

1 836

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

3 150

2 715

- Hvorav rentebærende gjeld

600

600

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd*

6 002

5 879

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

2 311

2 436

Driftsmargin (EBIT)

-2,7 %

-0,4 %

Egenkapitalandel

35 %

40 %

Netto kontantstrøm fra drift

-172

406

Netto kontantstrøm fra investeringer

-358

-934

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

3 218

3 227

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

30 %

30 %

Andel kvinner i selskapet totalt

46 %

47 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

416

518

Scope 2

1 417

1 266

Scope 3

5 105

5 122

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier: A-E,

A, B, C, D, E, J, L**

*NRK var før 2020 finansiert med kringkastingsavgift som ikke er definert som offentlig tilskudd.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2030: Halvere direkte påvirkbare utslipp sammenlignet med 2019. Dette gjelder scope 1 og 2, samt flyreiser i scope 3.

Norsk Tipping AS

Logo

Norsk Tipping har enerett på å tilby en rekke pengespill i Norge i medhold av lov om pengespill. Selskapets formål er å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud og å forebygge negative konsekvenser av pengespill i samsvar med pengespilloven. Innenfor disse rammene skal selskapet drive effektivt, slik at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til samfunnsnyttige formål. Selskapet ble opprettet i 1946. Norsk Tipping har hovedkontor i Hamar.

Styret: Linda Bernander Silseth (styreleder), Per Olav Monseth (nestleder), Thomas Breen, Aysegül Cin, Per Øivind Skard, Linda Vøllestad Westbye, Dag Westby, Petter Torgerhagen*, Linda Frisvold Reinhardsen*, Pål Enger*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Thor Gjermund Eriksen

Revisor: BDO AS

Nettside:www.norsk-tipping.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Adobe Stock

Viktige hendelser i 2022

  • Playscanindeksen, som måler endringer i spillernes risiko for problematisk spillatferd, har hatt en positiv utvikling. Det innebærer at flere spillere har gått i positiv retning enn motsatt i 2022. Utviklingen følger et sterkt resultat også i 2021, og tyder på at Norsk Tippings tiltak for å begrense problematisk spilleadferd har god effekt.
  • Ansvarlighetsverktøyet Spillepuls har blitt videreutviklet gjennom året, og vant førsteplass i «European Lotteries Innovation Awards 2022».
  • Ny administrerende direktør, Thor Gjermund Eriksen, tiltrådte 12. september.

Statens eierskap

Staten er eier i Norsk Tipping for å legge til rette for et ansvarlig pengespilltilbud, forebygge negative konsekvenser av pengespill og for at mest mulig av inntektene fra selskapets pengespill går til formålene nevnt i pengespilloven. Statens mål som eier er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud.

Statens eierandel: 100 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Norsk Tipping har moderne digitale tjenester og attraktive produkter innenfor et markedsledende ansvarlighetsrammeverk. Samtidig har effektiviteten av myndighetstiltakene for å stenge ulovlig spillaktivitet ute av markedet økt. Flere spillere er dermed kanalisert inn til selskapets spilltilbud. Effektiviteten målt ved kostnader som andel av netto spillinntekter har hatt en positiv utvikling fra 32,9 pst. i 2018 til 27,4 pst. i 2022, og totale driftskostnader har gått fra 2,7 mrd. i 2018 til 2,5 mrd. i 2022.

Ambisjoner, mål og strategier

Selskapets overordnede mål er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig spilltilbud. Norsk Tipping skal vise at den norske pengespillmodellen er den beste for samfunnet. Selskapet har hovedfokus på å bidra aktivt til et samfunn med mindre spillproblemer, skape Norges beste digitale kundeopplevelse og utvikle en fleksibel, endringsdyktig og effektiv organisasjon. I et globalt pengespillmarked med et betydelig innslag av spill med høy risiko, er Norsk Tippings forvaltning og utvikling av lotteriporteføljen med lav risiko avgjørende for å nå de sektorpolitiske målsetningene på pengespillfeltet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Ansvarlig spill

Spilladferdsmåling (Playscan-indeks)

10 000

9 800

(30 000)

Kunder

Antall aktive spillere

2 100 000

2 136 000

(2 091 000)

Kanalisering

Markedsandel

68 %

68 % (estimat)

67 %

Reduksjon av klimautslipp

Tonn CO2 ekv.

Reduksjon

515 tonn

(424 tonn)

Effektiv drift

Kostnadsandel

Kostnader som andel av netto spillinntekter

27,0 %

27,4

(27,4 %)

Driftskostnader

Totale driftskostnader

2,43 mrd. kr.

2,47 mrd. kr.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

46 707

43 745

Driftsresultat (EBIT)

6 523

6 291

Resultat før skatt og minoritet

6 582

6 286

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

6 582

6 286

Balanse

Sum eiendeler

7 010

6 731

- Hvorav kontantbeholdning

6 395

6 107

Sum egenkapital

485

485

Sum gjeld og forpliktelser

6 525

6 247

- Hvorav rentebærende gjeld

-

-

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Overskuddsfordeling for regnskapsåret

6 582

6 286

Utbytteandel

100 %

100 %

Gj. utbytteandel siste fem år

100 %

100 %

Utbytte til staten

6 582

6 286

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

485

485

Driftsmargin (EBIT)

14 %

14 %

Egenkapitalandel

7 %

7 %

Netto kontantstrøm fra drift

6 720

6 228

Netto kontantstrøm fra investeringer

-86

-83

Overskudd utbetalt til gode formål

-6 346

-6 246

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

440

436

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

17 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

39 %

37 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

165

176

Scope 2

220

212

Scope 3

129

36

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, D *, **

-

* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

** Selskapet har mål om å utarbeide videreutviklet klimaregnskap inkl ytterligere vesentlige kategorier i Scope 3 i løpet av 2023. Arbeidet er igangsatt.

Klimamål

Selskapet skal redusere sitt klimautslipp med 7 pst. årlig for å bidra til 1,5 gradersmålet i 2030.

2030: Samlet reduksjon av klimautslipp på ca 55 pst.

Norske tog AS

Logo

Norske tog anskaffer, eier og forvalter kjøretøy til persontogtrafikk i Norge. Selskapet inngår avtaler om utleie av togsett med togoperatører som har trafikkavtale med Jernbanedirektoratet. Denne strukturen legger til rette for effektive anskaffelser og forvaltning av togene, og samler spisskompetansen på ett sted. Norske tog har hovedkontor i Oslo.

Styret: Annette Malm Justad, Marianne Abeler, Espen Opedal, Jan Morten Ertsaas, Henriette Torgersen*, Bjørn Erik Olsson*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Øystein Risan

Revisor: PwC AS

Nettside:www.norsketog.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Stadler

Viktige hendelser i 2022

  • Signert avtale med togleverandøren Alstom om kjøp av 30 nye lokaltog, med opsjon på kjøp av ytterligere 170 tog.
  • Vogner som trafikkerer Bergensbanen, Nordlandsbanen, Dovrebanen og Sørlandsbanen har fått liggestoler, som har vært en suksess.
  • Siste FLIRT-tog, nr. 150 i avtalen med sveitsiske Stadler, ble overlevert til Norske tog.

Statens eierskap

Staten er eier i Norske tog for å ha en aktør som kan tilby togmateriell på nøytrale vilkår. Statens mål som eier er kostnadseffektiv anskaffelse og utleie av togmateriell.

Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Statens mål skal nås gjennom standardiserte og tidsriktige tog, høy kunde- og passasjertilfredshet med togene og gjennom spisskompetente, mangfoldige og fornøyde medarbeidere.

Norske tog har 18 ulike kjøretøytyper i togflåten, hvor gjennomsnittsalderen er 18,4 år. Flertallet av norske togpassasjerer var i 2022 fornøyd med kupékomforten på togtypen de reise med, og på en skala fra 1-100 gir passasjerene kjøretøyene en score på 85. Kundetilfredsheten var lav ved selskapets oppstart i 2017, men har hatt en svært positiv utvikling de siste årene. Medarbeidertilfredsheten fortsetter å holde seg på et høyt nivå på 78 poeng. Det har vært en sterk økning i kvinneandelen siden oppstarten i 2017, fra 2 til 35 pst. Norske togs årsresultat i 2022 var 106 mill. kroner. Selskapet har A+ rating, en egenkapitalandel pr. 31.12.2022 på 25,6 pst. og en avkastning på bokført egenkapital på 3,2 pst.

Ambisjoner, mål og strategier

Norske togs ambisjon er å bidra til en attraktiv persontogtrafikk i Norge og «det grønne skiftet» ved å leie ut tilstrekkelig mange tidsriktige tog. Selskapet har satt seg mål om finansiell handlefrihet, konkurransedyktig tilbud og fornøyde kunder, effektiv og bærekraftig drift og kompetente og fornøyde medarbeidere. Strategien for å nå målene er basert på fire hovedambisjoner: sirkularitet i hele togets livsløp, samarbeid i verdikjeden, grønne investeringer i persontransporten, og en spisskompetent og mangfoldig organisasjon.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Høy kundetilfredshet med kjøretøy

Passasjertilfredshet

> 75

85 (82)

Tidsriktige kjøretøy

Gjennomsnittlig teknisk snittalder på flåten

15 år

18,4 år (18,7 år)

Antall togtyper

4

18

Effektiv drift

Norske tog arbeider pt. med å utvikle indikatorer for effektiv drift.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

1 302

1 230

Driftsresultat (EBIT)

307

336

Resultat før skatt og minoritet

144

206

Skattekostnad

38

45

Resultat etter skatt og minoritet

106

161

Balanse

Sum eiendeler

13 305

13 030

- Hvorav kontantbeholdning

538

787

Sum egenkapital

3 410

3 297

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

9 895

9 733

- Hvorav rentebærende gjeld

8 770

8 766

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

12 180

12 063

Driftsmargin (EBIT)

23,6 %

27,3 %

Egenkapitalandel

25,6 %

25,3 %

Netto kontantstrøm fra drift

1 459

639

Netto kontantstrøm fra investeringer

-1 424

-1 347

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

58

51

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

40 %

40 %

Andel kvinner i selskapet totalt

35 %

35 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

4

-

Scope 3

42 802

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, D, E, L*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Foreløpig ingen egne klimamål bortsett fra å bistå i transportsektorens klimamål for 2030.

Nye Veier AS

Logo

Nye Veier planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riksveistrekninger, samt planlegger en jernbanestrekning (Ringeriksbanen). Selskapet har en utbyggingsportefølje på 1 269 kilometer riksvei og 40 kilometer dobbeltsporet jernbane, med en estimert utbyggingskostnad på 286 mrd. kroner (målt i 2022-kroner). Utbygging av strekninger prioriteres med utgangspunkt i samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Selskapet har vært i ordinær drift fra 2016 og har hovedkontor i Kristiansand.

Styret: Harald V. Nikolaisen, Eli M. Giske, Dag Morten Dalen, Mari Skjærstad, Kent-Helge Holst, Cathrine Murstad*, Harald Monsen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Anette Aanesland

Revisor: EY AS

Nettside:www.nyeveier.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Liv-Unni Tveitane

Viktige hendelser i 2022

  • Ny E39 mellom Kristiansand og Mandal i Agder og E6 mellom Kvål og Melhus i Trøndelag ble åpnet. Strekningene er viktige for trafikksikkerhet og framkommelighet.
  • Prosjektet ny E18 fra Rugtvedt til Dørdal i Vestfold og Telemark ble sertifisert etter BREEAM (tidligere CEEQUAL) som «Excellent» på bærekraft. Dette var første gang i Norge at et helt prosjekt ble sertifisert (planlegging, prosjektering og bygging) og for alle involverte aktører hhv. byggherre, rådgivere og entreprenør.
  • Selskapet har utviklet en nyskapende løsning som digitaliserer arbeidet med grunnerverv. I 2022 fikk alle fylkeskommunene tilgang til dette systemet (eGrunnerverv).

Statens eierskap

Staten er eier i Nye Veier for å ivareta nasjonal vei- og jernbaneinfrastruktur og bidra til raskere, mer effektiv og helhetlig utbygging av deler av riksvei- og jernbanenettet, enn hva som kan oppnås gjennom utbygging i tradisjonell forstand. Statens mål som eier er høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de vei- og jernbaneprosjekter selskapet har fått ansvar for.

Statens eierandel: 100 pst. Samferdselsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Statens mål skal nås gjennom økt samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de prosjekter som Nye Veier har fått ansvaret for. Per 31.12.2022 har selskapet beregnet kostnadsreduksjoner og nytteøkninger på til sammen 33,5 mrd. kroner for selskapets opprinnelige portefølje, hvor 10,5 mrd. kroner er økt nytte for samfunnet, og 23 mrd. kroner er kostnadsbesparelser.

Ambisjoner, mål og strategier

Nye Veier skal oppnå høyest mulig samfunnsøkonomisk lønnsomhet i de vei- og jernbaneprosjektene selskapet har ansvar for. Bærekraft er et grunnleggende premiss for Nye Veiers virksomhet og påvirker alle strategiske mål. Statens mål er gjennom selskapets strategi operasjonalisert i fire strategiske hovedprioriteringer:

  1. Oppnå mer vei for pengene og samtidig øke den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i alle våre prosjekter.
  2. Være den mest effektive organisasjonen for planlegging, utbygging og drift innen samferdsel.
  3. Ta et tydelig samfunnsansvar og styrke vårt arbeid med HMS.
  4. Ta en lederrolle innen miljø og klima innenfor samferdselssektoren.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Kostnadsreduksjoner

Prognose kostnadsreduksjon oppstartsportefølje

45,5 mrd.

23 mrd.

Kostnadsreduksjoner

Prognose omfangsjustert kostnadsreduksjon

45,5 mrd.

35 mrd.

Nytteøkning

Nytteøkning – oppstartsportefølje

N/A

10,5 mrd.

Rask utbygging

Antall kilometer åpnet vei

115 km

121 km* (98 km)

Lave utbyggingskostnader

Redusert kostnad ferdigstilte prosjekter

20 %

18 % (19 %)

Reduserte klimagassutslipp, utbygging

CO2 –reduksjon i bygging*

20 %

28 % (36-41 %**)

Sikker utbygging

H2-verdi*** utbyggingsfase

< 12

12,9 (16,8)

God tilgjengelighet til veinettet

Årlig oppetid i driftsfasen i prosent

99,5 %

99,7 % (99,6 %)

Effektiv drift

Slank og effektiv byggherre

Administrasjonskostnader i prosent av totale inntekter

2,5 %

2,9 % (3,14 %)

* Per 31.12.2022 har Nye Veier åpnet 121 km riksvei.

** Reduksjon i CO2 utslipp fra bygging. Referanseår 2016. Rapportering på avsluttede prosjekter 24mnd rullerende. Etappemål 2021-2023 er 20 %. Hovedmål i 2030 er 50 %.

*** Antall arbeidsrelaterte personskader uten fravær (dvs. medisinsk behandling og redusert arbeidsevne) pr. mill. arbeidede timer.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

7 184

6 771

Driftsresultat (EBIT)

-11

-1 405

Resultat før skatt og minoritet

-11

-1 396

Skattekostnad

-

-

Resultat etter skatt og minoritet

-11

-1 396

Balanse

Sum eiendeler

7 503

5 969

- Hvorav kontantbeholdning

2 216

1 425

Sum egenkapital

2 074

2 085

- Hvorav minoriteter

-

-

Sum gjeld og forpliktelser

5 429

3 140

- Hvorav rentebærende gjeld

-

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Samferdselsdepartementet

6 122

5 785

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

2 074

2 085

Driftsmargin (EBIT)

-0,2 %

-20,8 %

Egenkapitalandel

28 %

34,9 %

Netto kontantstrøm fra drift

791

-317

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

-3

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

174

189

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

13 %

13 %

Andel kvinner i selskapet totalt

31 %

32 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

41

38

Scope 2

88

119

Scope 3

245 116

215 129

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, C, D, E *

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Etappemål: 30 pst. reduksjon av utslipp fra bygging i prosjekter som avsluttes dette året, sammenlignet med standard teknologi og metoder i veiprosjekter i 2005. Målet dekker Scope 3, som er den desidert mest vesentlige kategorien.

2030: Hovedmål 1: 50 pst. reduksjon av utslipp fra bygging i prosjekter som avsluttes dette året, sammenlignet med standard teknologi og metoder i veiprosjekter i 2005. Målet dekker Scope 3, som er den desidert mest vesentlige kategorien.

Petoro AS

Logo

Petoro ivaretar Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette på vegne av staten. SDØE-ordningen innebærer at staten deltar som en direkte investor i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Petoro er rettighetshaver for statens andeler i utvinningstillatelser, felt, rørledninger og landanlegg. Selskapet står ikke selv for markedsføring og salg av statens olje og gass. Dette ansvaret har Equinor ASA i henhold til instruks vedtatt på selskapets generalforsamling (avsetningsinstruksen). Petoro følger opp at Equinors salg av statens olje og gass skjer i tråd med avsetningsinstruksen. Selskapet ble etablert i 2001. Petoro har hovedkontor i Stavanger.

Styret: Gunn Wærsted (styreleder), Brian Bjordal (nestleder), Kristin Skofteland, Hugo Sandal, Trude Johanne Haugen Fjeldstad, May Linda Glesnes*, Jonas Olsson*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Kristin Fejerskov Kragseth

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.petoro.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Anne Lise Norheim, Petoro AS

Viktige hendelser i 2022

  • Rekordhøy kontantstrøm grunnet høye energipriser og økt gassproduksjon.
  • Plan for utbygging og drift (PUD) levert for Halten Øst, Trell og Trine, Irpa, Verdande og Dvalin Nord. Det ble også sendt inn endring til PUD for Eldfisk Nord, Draugen elektrifisering, Maria revitalisering samt Snøhvit elektrifisering og onshore kompresjon.
  • Johan Sverdrup fase 2 startet produksjon 15. desember.

Statens eierskap

Staten er eier i Petoro for å ha en god ivaretakelse av SDØE-andelene og slik høste grunnrente fra virksomheten på norsk sokkel. Statens mål som eier er høyest mulig verdi og inntekter fra SDØE.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Netto kontantstrøm til staten fra SDØE-porteføljen var 528 mrd. kroner i 2022, mot 186 mrd. kroner året før. Økningen skyldes høyere olje- og gasspriser, samt økt salg av gass. Total produksjon fra porteføljen var 1 044 000 fat oljeekvivalenter (o.e.) pr. dag, hvorav væskeproduksjon utgjorde 358 000 fat o.e. pr. dag og gassproduksjon utgjorde om lag 686 000 fat o.e. pr. dag. Petoro har som mål å drive virksomheten så effektivt som mulig. Selskapet har implementert et rammeverk for effektivisering og forbedring som en integrert del av selskapets virksomhetsstyring.

Ambisjoner, mål og strategier

Petoros mål er å skape høyest mulig verdi og inntekter fra SDØE. Petoros strategi beskriver selskapets målrettede innsats for å skape størst mulig verdi, samtidig som ivaretakelse av bærekraft og klima står sentralt. Strategien har fem prioriteringer: flere brønner gjennom å øke boreeffektiviteten, bedre forståelse av reservoarene gjennom å utnytte digitaliseringsmuligheter, løsningsvalg med langsiktig perspektiv i utviklingen av felt, øke utnyttelsen av anleggene gjennom sikker og effektiv drift, og bærekraft og klima.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022

Sektorpolitisk måloppnåelse

Maksimere verdi

Årlig kontantstrøm (mrd. kr)

234

528

Prosjektframdrift

(Beslutningsmilepæler)

10 av 15

9

Væske-produksjon (fat o.e. pr dag)

385 000

358 000

Borefremdrift (forbedring ift. året før)

+ 10 % (+ 2 brønner)

0 % (samme antall brønner som året før)

Alvorlige hendelser-frekvens (per mill. arbeidstimer)

≤ 0,6

0,5

Redusere klimagass-utslipp med 55 % innen 2030, og nær null i 2050

Tiltak CO2-reduksjon

(beslutningsmilepæler)

3 av 6

3

Effektiv drift

Digitalisering og effektivisering

Initiativ og tiltak

Effektivisere rutiner, rapportering og oppgaver knyttet til påseplikten

Gjennomført 67 ulike forbedrings- og effektiviseringsbidrag

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

291

288

Driftsresultat (EBIT)

-5,3

-2,1

Resultat før skatt og minoritet

0,8

-0,4

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

0,8

-0,4

Balanse

Sum eiendeler

360

276

- Hvorav kontantbeholdning

249

253

Sum egenkapital

28

28

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

332

249

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp:

0

0

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

290

285

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

28

28

Driftsmargin (EBIT)

-2 %

-1 %

Egenkapitalandel

8 %

10 %

Netto kontantstrøm fra drift

-2,5

4,9

Netto kontantstrøm fra investeringer

1,8

0,09

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

70

70

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

57 %

Andel kvinner i selskapet totalt

34 %

33 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

2,89 mill.*

2,83 mill.

Scope 2

1,17 (mb) 0,02 (lb) mill.**

1,06/0,02 mill.

Scope 3

120 mill (kategori 11 / K)

121 mill.

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

K***

* Equity-andel SDØE.

** Markedsbasert (mb) og lokasjonsbasert (lb). Equity-andel SDØE.

*** Equity-andel SDØE-porteføljen. Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: *

2030: Redusere utslippene fra SDØE-porteføljen med minst 55 pst. innen 2030, målt mot 2005. Målene tar utgangspunkt i SDØEs eierandeler i felt og landanlegg på norsk sokkel (scope 1 utslipp) og følger petroleumsskattelovens definisjon. Utslipp fra flytende enheter (rigger) er også inkludert. I tillegg er også de deler av Kårstø-anlegget (Gassled) inkludert som ligger utenfor virkeområdet til petroleumsskatteloven.

2050: Nær null utslipp fra SDØE-porteføljen i 2050 (scope 1).

* Årlige mål knyttet til beslutninger av spesielt elektrifiseringsprosjekter.

Rogaland Teater AS

Logo

Rogaland Teater er et region-/landsdelsteater og driver teatervirksomhet i Stavanger og omliggende region samt på turneer. Barne- og ungdomsteatret, der barn spiller teater i en profesjonell ramme, er en integrert del av teatret. Teatret ble etablert i 1883, og staten ble deleier i 1972. Rogaland Teater er lokalisert i Stavanger.

Styret: Inger Østensjø (styreleder), Morten Walderhaug (nestleder), Kjartan Alexander Lunde, Inge Takle Mæstad, Arild Kalkvik (varamedlem som fung.), Marianne Holter*, Marita Skogen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Glenn André Kaada

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.rogaland-teater.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Stig Håvard Dirdal

Viktige hendelser i 2022

  • Teatret kunne invitere publikum tilbake for fullt, med 559 forestillinger over 22 ulike produksjoner og et samlet billettsalg på om lag 85 000 kroner.

Statens eierskap

Staten er eier i Rogaland Teater for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Statens eierandel: 66,67 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Organisasjonen har vært opptatt av at det akkumulerte overskuddet fra 2020 og 2021 anvendes til å utvide teatrets tilbud i de kommende år. Teatrets kjernevirksomhet har derfor blitt utvidet innen en økonomisk ramme på 12 mill. kroner for perioden 2022 til 2025. Rammeutvidelsen bidro til at den kunstneriske kvaliteten, utviklingen og fornyelsen var høy i 2022. Likevel ledet både uforutsette merkostnader i to av produksjonene og høye energipriser til at over halvdelen av denne rammen ble brukt allerede i 2022. Dette er også reflektert i de økonomiske resultatene.

Ambisjoner, mål og strategier

2023 til 2025 omfatter en ny strategisk periode for teatret. Forarbeidet til strategien har medført mindre endringer i det strategiske rammeverket, og identifisert noen strategiske utfordringer som teatret vil vie særlig oppmerksomhet framover. Dette innebærer å videreutvikle tillit, arbeidsglede og stolthet til organisasjonen, samt å sikre at teatret er organisert mest mulig effektivt for å kunne gi forutsigbarhet i planlegging og produksjon uten å miste fleksibilitet i kunstneriske valg.

Teatret vil videreutvikle vekselbruksmodellen for å sikre stort mangfold og tilbud til publikum.

Videre vil det fokuseres på å ta byggeprosjektet inn i forprosjektfasen med konsekvenser for eksisterende bygg og eventuelle andre bygg under byggeperioden.

Teatret vil bruke muligheten fra et mer mangfoldig teater til å nå nye deler av befolkningen, og positivt utnytte bærekraft til å arbeide smartere og med bedre ressursutnyttelse.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Være det foretrukne teatret for et mangfold av nyskapende kunstneriske krefter

Speile befolkningsbredden

Diversitet

Klar økning i diversitet på scenen

Repertoarbredde

Bredde i kunstneriske uttrykk

Stor bredde, men mistet to kunstneriske team

Lede an arbeidet med å utvikle barne- og ungdomsteater av og med barn og unge

Andel ikke-norsk bakgrunn

Økt aktivitetsnivå

Økt rekruttering av barn med ikke-norsk bakgrunn

Kontinuerlig tilbud til barn og unge

Kontinuerlig tilbud

Tilbud gjennom hele året

Antall teaterproduksjoner for og med barn og unge

Antall produksjoner

5 produksjoner

5 (4) produksjoner

Antall barn og unge i publikum

23 300 barn/unge

28 000 barn/unge (2 844 barn/unge)

Videreutvikle en kultur preget av nysgjerrige, dyktige og rause medarbeidere

Tillitsbarometer i medarbeiderundersøkelsen

Opprettholde tidligere nivå

(95 %) 86 %

Lavt sykefravær

< 5 %

4 % (4,2 %)

Skape flere engasjerte og lojale «Kompiser»

Antall publikum

93 672

85 851 (23 221)

Antall dramakortholdere

Ca. 4 000 dramakortholdere

3 179 (3 744)

Antall sponsorer, gavebeløp

Opprettholde antallsponsorer

>2 mill. kroner i gaver

Antall sponsorene opprettholdt

2 mill. i gaver

Effektiv drift

Finne en velfungerende modell for vekselbruk

Overtid i % av totalt arbeidede timer

Begrense overtidstimer

1,1 % av totale timer (1,3 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

125,9

114

Driftsresultat (EBIT)

-5,7

8,2

Resultat før skatt og minoritet

-5,9

7,3

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-5,9

7,3

Balanse

Sum eiendeler

114,6

122

- Hvorav kontantbeholdning

37,7

40,8

Sum egenkapital

58,5

65,8

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

56,1

56,4

- Hvorav rentebærende gjeld

22,1

25,1

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Kulturdepartementet

70,1

72,5

Tilskudd: Rogaland Fylkeskommune og Stavanger kommune

30,7

29,7

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

s

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

80,6

91

Driftsmargin (EBIT)

-5 %

7 %

Egenkapitalandel

51 %

54 %

Netto kontantstrøm fra drift

2,1

6,5

Netto kontantstrøm fra investeringer

-2,3

0,6

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

119

119

Andel ansatte i Norge

100 %

100

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

61 %

58 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

35

88

Scope 2

51

68

Scope 3

59

25

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B,D,F*

* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Ikke oppgitt

Simula Research Laboratory AS

Logo

Simula Research Laboratory (Simula) driver grunnleggende og anvendt forskning på utvalgte områder innenfor programvare- og kommunikasjonsteknologi, og bidrar gjennom dette til innovasjon i samfunnet. Simulas arbeider for å være et fremragende forskningsmiljø som løser grunnleggende problemer innenfor vitenskap og teknologi, veileder glimrende forskere og ledere, og utvikler kommersielle selskaper. Selskapet ble opprettet i 2001. Simula har hovedkontor i Oslo.

Styret: Ingvild Myhre (styreleder), Pinar Heggernes, Mats Lundqvist, Hilde Brunvand Nordvik, Maria Korkunc, Ingolf Søreide, Petter Nielsen, Håkon Kvale Stensland*, Mari Løchen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Aslak Tveito (Lillian Røstad fra 1. mai 2023)

Revisor: Insignis AS

Nettside:www.simula.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Simula, Bård Gudim

Viktige hendelser i 2022

  • Konsolidering av forskningsaktiviteter i en økonomisk utfordrende tid.
  • Kodekurs for flyktninger fra Ukraina.
  • Gjennomslag for viktige EU-forskningsprosjekter.

Statens eierskap

Staten er eier i Simula for å bidra til grunnleggende og anvendt forskning og utdanning innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert digital sikkerhet. Statens mål som eier er forskning og utdanning av høy kvalitet og mest mulig innovasjon innenfor informasjons- og kommunikasjonsteknologi, inkludert digital sikkerhet.

Statens eierandel: 100 pst. Kunnskapsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

I 2022 publiserte Simulas ansatte 177 artikler i internasjonale tidsskrifter, tre bøker, tre redigerte bøker, 16 kapitler i bøker og 99 fagfellevurderte konferanseartikler. I løpet av 2022 har Simula veiledet 12 kandidater frem til fullført doktorgrad og 30 studenter til fullført mastergrad. Fra 2001 til og med 2022 er totalt 168 kandidater og 539 studenter veiledet frem til hhv. doktor og mastergrad på Simula. I tillegg hadde Simula 57 studenter på forskjellige prosjektbaserte praksisplasser i løpet av sommeren og høsten 2022. Simula driver en gründergarasje sammen med OsloMet. Ved utgangen av 2022 var Simula medeier i 40 selskaper med til sammen 450 ansatte.

Ambisjoner, mål og strategier

Simulas virksomhet er innrettet for å bidra til løsninger knyttet til en bærekraftig utvikling, blant annet gjennom forsknings- og innovasjonsprosjekter knyttet til energi, livsvitenskap og grønne datasentre.

Simula har mål om å være en inkluderende og mangfoldig arbeidsplass. Simula har et mål om å ha 40 pst. kvinnelige ansatte innen 2028.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Være en fremragende forsknings-organisasjon

Internasjonal evaluering av fem fagområder

Minst tre områder som «excellent»

Tre fagområder «excellent». To ikke evaluert. (Tre fagområder «excellent». To ikke evaluert.)

Internasjonal relevans

Internasjonal siteringsindeks dobbelt av verdenssnittet (> 200)

230 (referanseperiode 2016-2018)

Tilgang på forskningsmidler fra NFR*

Suksessrate > 15 %

10 % (17 %)

Deltagelse i nasjonale sentre

Deltagelse > 1 senter

Deltagelse i SFI Procardio (Deltagelse i SFI Procardio)

Deltagelse i EU prosjekter

Suksessrate > 15 %

25 % for søknader til EU i 2022 (20 %)

Utdanne flere høykvalitetsforskere innen IKT

Veiledning av PhD-kandidater

Kandidater frem til grad > 8

12 veiledet frem til grad (15)

Veiledning av MSc-kandidater

Kandidater frem til grad > 15

30 veiledet frem til grad (33)

Skape forskningsbasert innovasjon

Eierskap i IKT oppstartsbedrifter basert på forskning

Netto positive finansposter i Simula Innovation AS

- 2,3 mill. kr. (6,3 mill. kroner)

Bidra til å skape arbeidsplasser

Antall ansatte i start-up selskaper > 300

450 (410)

Bidra til gründerskap

10 nye selskaper/prosjekter etablert

17 nye selskaper/prosjekter etablert (17)

Effektiv drift

Effektiv administrasjon

Produksjon for vitenskapelige ansatte

Publikasjonspoeng/FTE** > 1,5

1,8 publikasjonspoeng/FTE (1,4)

Vekst

Omsetning i konsern

Vekst > 3 %

9 % (4 %)

*Norges forskningsråd

**Årsverk

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

292

267

Driftsresultat (EBIT)

-19,4

12

Resultat før skatt og minoritet

-28,1

17,9

Skattekostnad

0,1

0,5

Minoritetsandel

-5,1

2,3

Resultat etter skatt og minoritet

-23,1

15,1

Balanse

Sum eiendeler

264

273

- Hvorav kontantbeholdning

73,8

68,8

Sum egenkapital

139

167

- Hvorav minoriteter

18,2

25,6

Sum gjeld og forpliktelser

125,4

105

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: (legg inn hvem som er kjøper)

0

0

Tilskudd: Kunnskapsdepartementet

78,2

78,2

Tilskudd: Andre

45,5

49,4

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Utbytteandel

0 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

139

167

Driftsmargin (EBIT)

-7 %

4,5 %

Egenkapitalandel

53 %

61 %

Netto kontantstrøm fra drift

-1,7

14,6

Netto kontantstrøm fra investeringer

-11,2

-19,7

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

236

209

Andel ansatte i Norge

99 %

98 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

53 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

33 %

33 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

81,37

-

Scope 3*

-

-

* ikke tilgjengelig

Klimamål

Selskapet utarbeider klimamål i 2023.

Siva – Selskapet for Industrivekst SF

Logo

Siva – Selskapet for Industrivekst (Siva) er en del av det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet. Selskapet forvalter virkemidlene Norsk katapult, Inkubatorprogrammet, Næringshageprogrammet, Eierskap i innovasjonsselskaper og Eiendomsinvesteringer. Gjennom katapultsentrene får bedriftene tilgang til en internasjonalt ledende industriell testinfrastruktur og kompetanse, som de fleste ellers ikke ville hatt tilgang til. Gjennom sine eiendomsinvesteringer senker selskapet barrierer for etablering av næringsvirksomhet i områder eller bransjer der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende. Gjennom innovasjonsaktivitetene tilrettelegger Siva for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og kobler disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk. Selskapet ble etablert i 1968. Siva har hovedkontor i Trondheim.

Styret: Kjell Roland (styreleder), Tine Rørvik (nestleder), Arve Ulriksen, Heine Østby, Maja Hvammen Adriaensen, Kjersti Veum*, Kristian Strømmen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Andreas Krüger Enge (Jan Morten Ertsaas fra 1. mars 2023)

Revisor: Ernst & Young AS

Nettside:www.siva.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Veidekke

Viktige hendelser i 2022

  • Utvidet mandat for å legge til rette for etablering av nye grønne industriområder og 100 mill. friske investeringsmidler. 
  • 8 katapult-noder tatt opp i Norsk katapult, 35 inkubatorer og 38 næringshager tatt opp i de nye programmene.  
  • Teknologisenteret på Bømlo ferdigstilt, og oppstart bygging av batterifabrikk i Arendal. 

Statens eierskap

Staten er eier i Siva for å ha et virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. Siva har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Statens mål som eier er å utløse lønnsom næringsutvikling ved å stille infrastruktur og fellesressurser til rådighet for selskaper og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Sivas virkemidler viser god måloppnåelse i 2022. Over 1 000 bedrifter har gjennomført katapult-prosjekter, og over 5 000 bedrifter drar nytte av inkubatorer og næringshageprogrammene. Eiendomsvirksomheten har snittavkastning siste fem år på 7,32 pst. Utleiegraden har økt til 89 pst. Høy kundetilfredshet for alle virkemidlene. 

Ambisjoner, mål og strategier

Med ressurseffektiv forvaltning av virkemidlene skal Siva legge til rette for bærekraftig vekst og utvikling i industri og næringsliv i hele landet. Innsatsen målrettes for å bidra til a) at bedriftene går fra idé til industri oftere og raskere, b) økt konkurransekraft i industri og næringsliv og c) nye grønne industrietableringer.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Siva skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Utleiegrad

100 %

89 %

Nye investeringer

-

209 mill. kr.

Siva skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Delmål 2: Innovasjon

Totalt antall målbedrifter Næringshageprogrammet

2 691

Totalt antall målbedrifter Inkubasjonsprogrammet

2 491

Antall bedrifter som har benyttet katapult-sentrenes tjenestetilbud i 2022

-

1 111

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

690

834

Driftsresultat (EBIT)

16

97

Resultat før skatt og minoritet

-236

506

Skattekostnad

30

-14

Minoritetsandel

1

-3

Resultat etter skatt og minoritet

-267

523

Balanse

Sum eiendeler

3 691

3 890

- Hvorav kontantbeholdning

-

-

Sum egenkapital

1 454

1 662

- Hvorav minoriteter

141

82

Sum gjeld og forpliktelser

2 237

2 228

- Hvorav rentebærende gjeld

1 084

1 148

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Fylkeskommunen

205

284

Tilskudd: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

16,3

16,3

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

246

187

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

8

Utbytteandel

0 %

11 %

Gj. utbytteandel siste fem år

17,9 %

16 %

Utbytte til staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

1 218

2 810

Driftsmargin (EBIT)

2 %

12 %

Egenkapitalandel

39 %

43 %

Netto kontantstrøm fra drift

96

55

Netto kontantstrøm fra investeringer

-140

141

Statslån

700

700

Renter og provisjoner på statslån

18

19

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

53

53

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

50 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

47 %

52 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

233

-

Scope 2

3,0

-

Scope 3

85,7

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B, D*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere klimagassutslipp med 20 pst. i forhold til 2019 innen utgangen av 2023. Ytterligere reduksjoner vil realiseres innen 2025: (scope 2 og 3).

2030: Redusere klimagassutslipp med mer enn 50 pst. i forhold til 2019 (scope 2 og 3).

Space Norway AS

Logo

Space Norway utvikler og drifter romrelatert infrastruktur for nasjonale brukerbehov og bidrar til verdiskaping knyttet til satsing på romvirksomhet i Norge. Selskapet samarbeider om dette med andre nasjonale kommunikasjons- og romaktører. Virksomheten ble skilt ut fra forvaltningsorganet Norsk Romsenter i 1995. Space Norway har hovedkontor i Oslo.

Styret: Svein Olav Munkeby, Ann-Kari Heier, Siri Løvlund, Tore Olaf Rimmereid, Morten Haga Lunde, Per Atle Våland*

*valgt av de ansatte

Konsernsjef: Jostein Rønneberg

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.spacenorway.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Surrey / Space Norway

Viktige hendelser i 2022

  • Januar: Skade på Svalbardfiberens segment 1, midlertidig reparert
  • August: Signert avtale om bygging av MicroSAR test- og demosatellitt
  • September: Besøk av næringsminister Vestre på fabrikken i Dulles
  • Oktober: Antenner og satellittoperasjonssystemet for Arctic Satellite Broadband Mission (ASBM) overtatt

Statens eierskap

Staten er eier i Space Norway for å utvikle, forvalte og eie sikkerhetskritisk romrelatert infrastruktur som dekker viktige, norske samfunnsbehov. Statens mål som eier er å tilby kostnadseffektiv og forsvarlig utvikling og forvaltning av romrelatert infrastruktur som dekker viktige norske samfunnsbehov. For virksomhet i konkurranse med andre er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Space Norway har i 2022 videreutviklet programmet for bredbånd i nord og arbeidet med flere utviklingsprosjekter for å levere kapasiteter som skal dekke norske samfunnsbehov. Det er gjennomført sikkerhetsoppgraderinger knyttet til Svalbardforbindelsen og oppetiden for sambandet var 100 pst. Aktiviteten i 2022 har bidratt til å oppnå statens mål. Konsernet har oppnådd en bedring i flere av de definerte målene jf. tabell.

Ambisjoner, mål og strategier

Space Norway skal være en internasjonalt anerkjent operatør av romsystemer. Konsernet skal utvikle og operere romsystemer for viktige norske samfunnsbehov som også bidrar til en bærekraftig verdiskaping. Space Norway søker å oppnå dette gjennom å: i dialog med brukere pro-aktivt utvikle morgendagens romsystemer, levere kostnadseffektiv og sikker drift av romsystemer under nasjonal kontroll, være Norges ledende kompetansemiljø innen romsystemer og sikre kapasitet for effektiv finansiering av romsystemer. Space Norways rolle og betydning skal være respektert og anerkjent hos alle relevante interessenter. Konsernets aktiviteter innenfor alle fokusområder skal støtte opp om etablerte retningslinjer for bærekraft og ansvarlig virksomhet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Utvikler morgendagens romsystemer

Utvikling i ordereserve

> 5 %

20 %

Havovervåking, sikkerhet og beredskap

Oppetid AIS-satelitter*

> 98 %

98,8 % (97,5 %)

Sikker kommunikasjon til Svalbard

Oppetid

> 99,995 %

100 % (100 %)

Bidra til å videreutvikle vekst i KSAT**

Lønnsom vekst

> 6 %

10,1 % (10,9 %)

Sterkt sikkerhetsfokus og nasjonal kontroll

Romsystemene tilfredsstiller alle relevante sikkerhetskrav

100 %

100 %

Effektiv drift

Riktig nivå på kostnadsutvikling

Driftskostnader (ex. Avskrivinger) i % av balanseført verdi av driftsmidler

Lavere enn året før

6,87 % (7,02 %)

* AIS: Automatisk identifikasjonssystem for skip og deres bevegelse. Systemet består av en sender og mottaker som sender ut skipets identifikasjon, posisjon, fart og kurs.

**Space Norway AS eier 50 pst. av Kongsberg Satellite Services AS (KSAT).

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

886

654

Driftsresultat (EBIT)

131

73,5

Resultat før skatt og minoritet

98,2

45,8

Skattekostnad

32,7

29,3

Resultat etter skatt og minoritet

65,5

16,5

Balanse

Sum eiendeler

4839

4329

- Hvorav kontantbeholdning

657

748

Sum egenkapital

1376

1309

Sum gjeld og forpliktelser

3463

3020

- Hvorav rentebærende gjeld

520

403

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

1896

1 712

Driftsmargin (EBIT)

15 %

11 %

Egenkapitalandel

28 %

30 %

Netto kontantstrøm fra drift

76

85

Netto kontantstrøm fra investeringer

-612

-859

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

48*

42

Andel ansatte i Norge

98 %

98 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

33 %

Andel kvinner i selskapet totalt

13 %

12 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

0

Scope 2

16,5

16

Scope 3

23

7

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B**

*Antall ansatte er for mor og heleide døtre.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025, 2030, 2050: Virksomheten vil ha økt reiseaktivitet knyttet til utvikling og bygging av nye satellitter i 2023/24 og fremover. Intensjonen er å begrense økning i klimagassutslipp som følge av økt reiseaktivitet.

Statnett SF

Logo

Statnett er systemansvarlig nettselskap i det norske kraftsystemet, og har ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av transmisjonsnettet. Selskapet har ansvar for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge. Statnett har monopol på å eie og drive transmisjonsnettet i Norge. Selskapet ble opprettet i 1992 ved en deling av Statskraftverkene i Statnett og Statkraft SF. Statnett har hovedkontor i Oslo.

Styret: Nils Kristian Nakstad (styreleder), Wenche Teigland, Christian Henrik Prahl Reusch, Egil Gjesteland, Maria Sandsmark, Hilde Singsaas, Ingeborg Skjelkvåle Ligaarden*, Steinar Jøråndstad*, Rolf-Amund Korneliussen*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Hilde Merete Tonne

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.statnett.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Sverre Hjørnevik

Viktige hendelser i 2022

  • Stor oppmerksomhet rundt høye energipriser, energisikkerhet, og den usikre energisituasjonen i Europa. Statnett vurderte kraftsituasjonen for Sør-Norge som stram fra slutten av mai til slutten av november.
  • Store prisforskjeller mot Statnetts handelspartnere og innad i Norge førte til rekordhøye flaskehalsinntekter. Disse skal tilbakeføres til brukerne av nettet i form av lavere nettleie.

Statens eierskap

Staten er eier i Statnett fordi selskapet eier transmisjonsnettet og er systemansvarlig for det norske kraftsystemet. Statens mål som eier er en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft.

Statens eierandel: 100 pst. Olje- og energidepartementet

Oppnåelse av statens mål

Statnett skal sørge for at det til enhver tid er momentan balanse mellom produksjon og forbruk av strøm i Norge. Statnett skal velge samfunnsøkonomisk rasjonelle løsninger, som innebærer at fordelene og nytten for samfunnet skal overstige ulemper og kostnader ved tiltakene. Statnett gjør grundige vurderinger av samfunnsøkonomisk lønnsomhet før det tas investeringsbeslutninger på større oppgraderinger og nye nettprosjekter. Prosjekter som meddeles konsesjon skal være samfunnsøkonomisk lønnsomme.

Leveringspåliteligheten og forsyningssikkerheten i transmisjonsnettet var tilfredsstillende i 2022. Statnett har som målsetning å være 100 pst. kostnadseffektiv over tid i henhold til kravene i gjeldende regulering fastsatt av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).

Ambisjoner, mål og strategier

Statnett skal sørge for god forsyningssikkerhet til samfunnet og en rasjonell nettutbygging som møter samfunnets behov, samt legge til rette for et velfungerende kraftmarked. Gjennom sin virksomhet bidrar Statnett med å tilrettelegge for omstillingen til en verdiskapende og konkurransedyktig lavutslippsøkonomi. Bærekraft og sikkerhet skal ligge til grunn for hele Statnetts virksomhet.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Samfunnsøkonomisk lønnsomhet *

-

-

-

Effektiv drift

100 % effektiv over tid

Basert på RMEs måling og vurdering**

100 %

98,9 % (100 %)

* Se omtale under «Oppnåelse av statens mål».

** Reguleringsmyndigheten for energi (RME) måler utviklingen i Statnetts effektivitet ved hjelp av en effektivitetsanalyse som sammenligner Statnetts årlige kostnader med deres historiske kostnadsnivå. Indikator er korrigert for overføringstap. Utfallet av en slik måling vil imidlertid bli påvirket av aktivitetsnivået i selskapet, og effektiviteten vil variere i tråd med dette.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

22 993

14 412

Driftsresultat (EBIT)

8 433

4 846

Resultat før skatt og minoritet

7 630

4 239

Skattekostnad

1 680

932

Resultat etter skatt og minoritet

5 949

3 307

Balanse

Sum eiendeler

87 184

84 446

- Hvorav kontantbeholdning

2 507

2 387

Sum egenkapital

26 978

21 467

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

60 206

62 979

- Hvorav rentebærende gjeld

48 440

53 920

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

296

737

Utbytte til staten

296

737

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

75 418

75 387

Driftsmargin (EBIT)

37 %

33,6 %

Egenkapitalandel

30,9 %

25,4 %

Netto kontantstrøm fra drift

9 274

8211

Netto kontantstrøm fra investeringer

-4 637

-6335

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

1657

1 647

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

63 %

50 %

Andel kvinner i selskapet totalt

27 %

26 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)*

Scope 1

12 929

13 450

Scope 2

29 993

21 068

Scope 3

110 481

2 484

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, C, D, E, F, G, H**

*Statnett har foretatt en reklassifisering av utslipp som får konsekvenser for historiske data. Se Års- og bærekraftsrapporten for fullstendig klimagassregnskap inkl. nye historiske tall.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

Statnett skal kutte utslipp (scope 1,2 og 3) i tråd med Parisavtalens mål om å begrense global oppvarming til godt under to grader.* Statnett skal ha vitenskapsbaserte mål. Mål og tiltak skal tredjepartsverifiseres.

2025: 25 pst. reduksjon av direkte påvirkbare utslipp*. 

2030: Redusere bruk av SF6 gass og SF6-utslipp, for å bli helt SF6-frie innen 2050.

2050: Vitenskapsbasert mål om netto Netto nullutslipp i 2050.

* Se Statnetts års- og bærekraftsrapport s. 28 for ytterligere forklaring av målene og informasjon om hva som inkluderes i direkte påvirkbare utslipp.

Statskog SF

Logo

Statskog er landets største grunneier og forvalter nær en femtedel av Norges fastlandsareal. Dette er i all hovedsak fjell- og utmarksareal. Selskapet ivaretar og utvikler verdier på fellesskapets grunn og er en garantist for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsopplevelser i norsk natur. Statskog er også landets største skogeier med om lag 6 prosent av det samlede produktive skogarealet i Norge. Statskog har kommersiell virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning og annen areal- og eiendomsforvaltning. Selskapet ble etablert i 1993 ved omdanning fra Direktoratet for statens skoger. Statskog har hovedkontor i Namsos.

Styret: Gunnar Olofsson (styreleder), Eli Reistad (nestleder), Ole Johan Jonsson Eira, Ellen Tveit Klingenberg, Olav Ingebjørn Moe, Øystein Sundnes*, Siw Anita Kvam*

*valg av de ansatte

Administrerende direktør: Gunnar Lien

Revisor: KPMG AS

Nettside:www.statskog.no

Illustrasjonsfoto

Foto: AS Meraker Brug

Viktige hendelser i 2022

  • Statskog kjøpte AS Meraker Brug etter betydelig konkurranse med andre kjøpere. Innkjøpt areal utgjør om lag 1,2 millioner dekar, hvorav 200 000 dekar produktiv skog. Eiendommene ligger i Meråker, Stjørdal, Malvik og Steinkjer kommune og representerer betydelige verdier innenfor skog og fornybar energi, eiendomsutvikling, jakt, fiske og friluftsliv.
  • Høye strømpriser gav høye inntekter fra utleie av areal til vann- og vindkraft.

Statens eierskap

Staten er eier i Statskog for å ha kontroll over viktige skog- og utmarksarealer samt å sikre bærekraftig forvaltning av statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser, herunder å legge til rette for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftslivstilbud med videre. Statens mål som eier er bærekraftig forvaltning av arealene, gjennom effektiv drift og tilfredsstillende økonomisk resultat over tid.

Statens eierandel: 100 pst. Landbruks- og matdepartementet

Oppnåelse av statens mål

I 2022 var det høy aktivitet knyttet til jakt, fiske og friluftsliv på Statskogs eiendommer. Antall småviltjegere gikk opp til 15 306. Avvirkningen i skogen i 2022 var på nivå med 2021. Avvirkningen vil være på et moderat nivå i de nærmeste årene som følge av skogens alderssammensetning. I 2022 var resultatet fra den løpende driften 166 mill. kroner. Dette skyldes først og fremst høye energipriser, men også høye tømmerpriser og stram kostnadskontroll. I  resultatet fra den løpende driften holdes poster som eiendomssalg, skogverninntekter og kostnader knyttet til ivaretakelse av kulturminner utenfor.

Ambisjoner, mål og strategier

Ambisjonen er bærekraftig forvaltning av statens skog- og fjelleiendommer. Dette skal nås gjennom å tilrettelegge for allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv, bærekraftig skogbruk med lavt avtrykk på biologisk mangfold, og langsiktig lønnsomhet gjennom nye løpende inntekter fra eiendommene.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Allmennhetens tilgang til jakt

Antall unike småviltjegere

15 000

15 306

(14 832)

Bærekraftig skogsdrift

Antall miljøavvik i skogbruket

< 50

79

(93)

Bærekraftig forvaltning av naturressursene

Uttak av rypebestand

< 15 %

3,8 %

(4,8 %)

Avvirkningsvolum i m3

250 000

238 000

(232 000)

Virksomhet i konkurranse med andre

Bærekraftig verdiskaping

Langsiktig lønnsomhet

Resultat fra løpende drift*

32 mill. kr.

166 mill. kr.

(41)

*I dette resultatet før skatt er poster som eiendomssalg, skogverninntekter og kostnader knyttet til ivaretakelse av kulturminner holdt utenfor.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

484

331

Driftsresultat (EBIT)

160

33

Resultat før skatt og minoritet

168

39

Skattekostnad

32

5

Minoritetsandel

1

0

Resultat etter skatt og minoritet

135

33

Balanse

Sum eiendeler

4 869

2 020

- Hvorav kontantbeholdning

124

124

Sum egenkapital

4 290

1 906

- Hvorav minoriteter

3

4

Sum gjeld og forpliktelser

579

114

- Hvorav rentebærende gjeld

300

-

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Landbruks- og matdepartementet

14

14

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

102,8

25,1

Utbytteandel

76,15 %

76,1 %

Gj. utbytteandel siste fem år

74,8 %

74,3 %

Utbytte til staten

102,8

25,1

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

2350

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

4589

1 906

Driftsmargin (EBIT)

33 %

10 %

Egenkapitalandel

88 %

94 %

Netto kontantstrøm fra drift

53

31

Netto kontantstrøm fra investeringer

-2706

-33

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

116

113

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

29 %

25 %

Andel kvinner i selskapet totalt

36 %

35 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

154

142

Scope 2

6

6

Scope 3

4 374

4 147

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B,J*

* Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere utslipp av klimagasser på 50 pst. fra 2020-nivå.

2030: Utnytte skogens evne til å binde CO2 Legge til rette for økt produksjon av fornybar energi

2050: *

* ikke tilgjengelig.

Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

Logo

Store Norske Spitsbergen Kulkompani (Store Norske) driver kullvirksomhet i Gruve 7, boligvirksomhet og forvaltning av næringsbygg, logistikktjenester, prosjekter innenfor fornybar energi og en besøksgruve på Svalbard. I tillegg er Store Norske ansvarlig for oppryddingen av den tidligere kullvirksomheten i Svea og Lunckefjell. Selskapet ble stiftet i 1916 og har hovedkontor i Longyearbyen.

Styret: Annette M. Justad (styreleder), Johnny Undeli (nestleder), Dina E. Aune, Bente Lillestøl, Birger Nilsen, Rune Mjelde*, Malte Michel Jochmann *

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Jan Morten Ertsaas

Revisor: PwC AS

Nettside:www.snsk.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Store Norske

Viktige hendelser i 2022

  • Driften i Gruve 7 ble utvidet i to år, til 2025, basert på restlevetid og markedsforhold.
  • Oppryddingsprosjektet i Svea og Lunckefjell hadde god fremdrift og ligger fremdeles an til å bli fullført i 2023. Arbeidsintensiv fase er ferdigstilt og nedbemanning gjennomført.
  • Solcelleanlegg montert på utvalgte næringsbygg i Longyearbyen. Søknad om Svalbards første større bakkemonterte solcelleanlegg ble godkjent.

Statens eierskap

Staten er eier i Store Norske for å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er kostnadseffektiv og stabil produksjon av kull til kullkraftverket i Longyearbyen og kostnadseffektiv forvaltning og utvikling av boliger i Longyearbyen. For næringsbygg, industriell virksomhet og annen virksomhet er statens mål som eier høyest mulig avkastning over tid innenfor bærekraftige rammer.

Statens eierandel: 100 pst. Nærings- og fiskeridepartementet

Oppnåelse av statens mål

Gruve 7 har levert kull til kullkraftverket i Longyearbyen iht. behov og uten kvalitetsavvik, og driften vurderes å ha vært effektiv. Store Norskes boligforvaltning har hatt effektiv drift, høy utleiegrad og har oppfylt boligbehovene til prioriterte leietakere.

For den delen av virksomheten som er i konkurranse med andre, næringseiendom og logistikk, hadde selskapet en egenkapitalrentabilitet på -2 pst. i 2022. For disse virksomhetene var 2022 et driftsmessig godt år, men avskrivninger etter gjennomførte mor-/ datterfusjoner og økte rentekostnader ga negativt resultat for næringseiendom.

Konsernet har gjennom året økt den strategiske satsingen knyttet til drift og utvikling av næringsbygg i Longyearbyen.

Ambisjoner, mål og strategier

All virksomhet i selskapet skal, som det mest tungtveiende hensynet, utøves for å understøtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Målet skal oppnås gjennom forvaltning av boliger, utvikling og lønnsom drift av næringsbygg, logistikktjenester, besøksgruve og energiløsninger i Arktis. Grunnlaget for all virksomhet i selskapet skal være fremtidsrettet, bærekraftig og hensynta klimarisiko og naturrisiko.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sikker gruvedrift

Ant. skader med og uten fravær pr. million arbeidstime (H2)

15

12,4

Foregangsbedrift for gode arbeidsvilkår

Andel lokale tjenesteleverandører revidert (mht. lønns og arbeidsvilkår)

100 %

100 %

(100 %)

Stabil kullforsyning til energiverket i Longyearbyen

Levere volum og kvalitet iht. behov

100 %

100 %

Effektiv forvaltning av boligporteføljen

Utleie pr. leietakerkategori

Løse prioriterte leietageres boligbehov

Oppfylt

Effektiv drift

Kostnadseffektiv gruvedrift

Kontantstrøm fra driften, uten tilskudd

-30 mill.

+19,9 mill.

(-42,8 mill.)

Effektiv forvaltning av boligporteføljen

Utleiegrad

95 %

95 %

(97 %)

Kostnadseffektiv gjennomføring av miljøprosjektet i Svea

Total kostnadsramme 2019–2025

1,6 mrd.

1,6 mrd.

Virksomhet i konkurranse med andre

Arktisk logistikk

Lønnsom drift

Avkastning på egenkapital ROE (før skatt)*

23 %

78 % (44 %)

Næringsbygg

Lønnsom drift

ROE (før skatt)*

7,5 %

-0,3 % (5,8 %**)

Besøksgruve

Lønnsom drift

ROE (før skatt)

108 %

95 % (34 %)

Konsern

Bidra til lønnsomme og helårlige arbeidsplasser

Andel helårlige årsverk

90 %

94 % (86 %)

*ROE er beregnet som resultat fra eiendomsselskaper ift. kapital i Store Norske Næringsbygg AS da underkonsernregnskap ikke foreligger.

**Næringsbygg var i drift i 6 mnd. i 2021, men avkastning er beregnet som for et helt driftsår.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

389

283

Driftsresultat (EBIT)

43,3

-182

Resultat før skatt og minoritet

34,6

-186

Skattekostnad

-3,6

7

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

38,2

194

Balanse

Sum eiendeler

1 786

1685

- Hvorav kontantbeholdning

348

317

Sum egenkapital

34,5

-418

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

1 751

2103

- Hvorav rentebærende gjeld

686

495

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

341

484,8

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

3,9

0

Utbytteandel

10,2 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

2 %

0 %

Utbytte til staten

0

0

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

16

318

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

721

77

Driftsmargin (EBIT)

11 %

-64,3 %

Egenkapitalandel

2 %

-25 %

Netto kontantstrøm fra drift

-473

-59

Netto kontantstrøm fra investeringer

-97,6

-838

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

132

134

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

30 %

22 %

Andel kvinner i selskapet totalt

21 %

16 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

7 558

7 040

Scope 2

4 199

4 007

Scope 3

1 198

676

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

B,C*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: *

2030: 80 pst. reduksjon av klimagassutslipp i forhold til 2021

2050: **

* Konsernet har foreløpig ikke detaljerte klimaregnskap som muliggjør gode delmål for 2025.

** De største kuttene forventes innen 2030 og selskapet fokuserer på dette arbeidet. Det er ikke utarbeidet mål for 2050 enda.

Talent Norge AS

Logo

Talent Norge bidrar med å gi kompetanse, utviklingsmuligheter og økonomisk støtte til kunstneriske talenter. Selskapet prioriterer satsinger rettet mot talenter som befinner seg i perioden før eller like etter endt kunstfaglig utdanning. Målgruppen er både utøvende og skapende kunstnere, innenfor alle kunstformer og -uttrykk. Talent Norge samarbeider med toneangivende organisasjoner, institusjoner og miljøer innenfor norsk kulturliv. Selskapet ble etablert i 2015. Talent Norge har hovedkontor i Oslo.

Styret: Tom Remlov (styreleder), Audhild Dahlstrøm, Elisabeth Grieg, Siren Sundland, Ingrid Røynesdal, Jarle Aambø, Lucas H. Weldeghebriel

Administrerende direktør: Maria Jørstad

Revisor: Deloitte AS

Nettside:www.talentnorge.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Lene Christensen

Viktige hendelser i 2022

  • Virksomheten har styrket arbeidet med vekst i regionene, lagt grunnlaget for videreføring og utvidelse av regionale samarbeid.
  • Virksomheten har flyttet til gode kontorlokaler på Operaen i Oslo, og er kommet tett på et av de fremste prestasjonsmiljøene i landet.
  • Det er vedtatt 21 videreføringer og 7 nye talentprogrammer i løpet av 2022. Tilsammen har Talent Norge 54 aktive programmer.

Statens eierskap

Staten er eier i Talent Norge for å bidra til utvikling av de fremste talentene i Norge i et samarbeid mellom staten og private aktører, og slik bidra til et kulturliv på høyt internasjonalt nivå og flere kunstnere i verdensklasse. Statens mål som eier er bidra til utvikling av de fremste kunstneriske talentene i Norge.

Statens eierandel: 33,3 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Talent Norge sikrer målrettet finansiering til talentkultur med resultater på internasjonalt nivå. Talent Norge når ut i stadig flere regioner og er tydelige i ambisjonene om å etablere et tilgjengelig tilbud for talenter over hele landet. Selskapet ser et betydelig potensial for vekst gjennom samarbeid med private partnere, men samtidig er det offentliges satsing og bidrag en nøkkel for tilliten i dialogen med de private. Fra 2015 har Talent Norge utløst om lag 606 mill. kroner til talentprogram, hvorav 56 pst. fra private og andre givere.

Ambisjoner, mål og strategier

Talent Norge bidrar til et balansert tilbud på toppnivå over hele landet hva gjelder talentutvikling innen kunst og kultur. Selskapet har hovedmål om å få frem flere talenter og gjøre de beste bedre, og jobber målrettet sammen med partnere og program om dette. I strategiperioden vil Talent Norge styrke regionale satsninger; gi rom for unge talenter og arbeide for et likestilt og allsidig kulturliv.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sammen med lokale, regionale og nasjonale bidragsytere utløser vi betydelige midler til langsiktige satsinger

Andel tilskudd private og andre aktører av totalt tilskudd

50 %

56 % (59 %)

Antall bidragsytere som har gitt tilskudd som er inntektsført - private og andre

9

5 (9)

Effektiv drift

Lave administrasjonskostnader

Andel administrasjonskostnader av totale inntekter

< 5 %

3,3 % (3,6 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

120

123,8

Driftsresultat (EBIT)

-0,5

0

Resultat før skatt og minoritet

0,1

0,1

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

0,1

0,1

Balanse

Sum eiendeler

141,5

130

- Hvorav kontantbeholdning

104,6

92,9

Sum egenkapital

8,1

8

Sum gjeld og forpliktelser

133,3

121,8

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: (legg inn hvem som er kjøper)

0

0

Tilskudd: Kultur- og likestillingsdepartementet

58,2

57,2

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

8,1

8

Driftsmargin (EBIT)

-0,4 %

-0,2 %

Egenkapitalandel

5,7 %

7,7 %

Netto kontantstrøm fra drift

11,7

8,1

Netto kontantstrøm fra investeringer

0

0

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

11

8

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

60 %

60 %

Andel kvinner i selskapet totalt

45 %

50 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2*

-

-

Scope 3*

-

-

*ikke tilgjengelig

Klimamål

Selskapets klimamål skal behandles på styrenivå i 2023. Tiltak for reduksjon og påfølgende rapportering vil iverksettes i henhold til dette.

Trøndelag Teater AS

Logo

Trøndelag Teater er et region-/landsdelsteater og driver teatervirksomhet i Trondheim og omliggende regioner, inkludert turneer/gjestespill. Teatret ble etablert i 1937, og staten ble deleier i 1972. Trøndelag Teater er lokalisert i Trondheim.

Styret: Roar Leinan (styreleder), Åse Ryvarden (nestleder), Ingrid Sætherø, Daniel Johansen, Ellinor Marita Jåma, Janne Kokkin*, Steffen Telstad*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Elisabeth Egseth Hansen

Revisor: PwC AS

Nettside:www.trondelag-teater.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Johannes L.F. Sunde

Viktige hendelser i 2022

  • Åpnet huset for flere lavterskelarrangement. Skeivt kulturår, konferanser og konserter.
  • Trøndelag Teater Internasjonale Teaterskole flyttet i Trøndelag Teaters egne lokaler.
  • Vedlikehold av fasade på verneverdig bygg.

Statens eierskap

Staten er eier i Trøndelag Teater for å bidra til at alle kan få tilgang til scenekunst. Statens mål som eier er høy kunstnerisk kvalitet til et bredt publikum.

Statens eierandel: 66,67 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Første kvartal var fortsatt preget av koronapandemien, med både avlysninger og publikumsbegrensninger. Publikumstallet var per 31.12.2022 på vei opp etter pandemien, og teatret endte med totalt 68 613 besøkende, mot 22 233 i 2021. Totalt ble det vist 411 forestillinger, mot 270 i 2021. Teatret avviklet 48 formidlingsarrangementer og 3 konserter i 2022. Trøndelag Teater har i løpet av året hatt flere gjestespill, skoleforestillinger, samarbeidsproduksjoner og forestilling med elever fra Trøndelag Teater Internasjonale Teaterskole. Repertoaret var bredt med både publikumssuksesser og kontroversielle forestillinger. Teatret opprettholder et høyt kunstnerisk nivå og kvalitet i produksjonene og jobber kontinuerlig for å sikre mangfold på scenen, blant publikum, og blant alle som jobber ved Trøndelag Teater.

Ambisjoner, mål og strategier

Trøndelag Teater skal engasjere, berøre og utvikle publikum med opplevelser av internasjonal klasse. Teatret skal:

  • Skape overskudd som kan gi et større handlingsrom.
  • Besøkes av flere og av et mer mangfoldig publikum.
  • Bli mer synlige og spisse markedsføringen i henhold til ny markedsplan.
  • Øke fokus på bærekraft og reduksjon av CO2-avtrykk.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Høy kunstnerisk kvalitet og bredt publikum

Totalt publikumsantall

82 185

68 613

Antall forestillinger

423

411

Antall formidlingsarrangement

0

48

Antall produksjoner for barn og unge

3

4

Effektiv drift

Økt handlingsrom med egeninntekt

Økte egeninntekter

> 18,2 mill.

15,5 mill.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

134

127

Driftsresultat (EBIT)

-5,3

5,4

Resultat før skatt og minoritet

-4,3

5,8

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-4,3

5,8

Balanse

Sum eiendeler

51,4

52

- Hvorav kontantbeholdning

29,3

0

Sum egenkapital

12,3

16,5

- Hvorav minoriteter

0

0

Sum gjeld og forpliktelser

39,1

35,5

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: (legg inn hvem som er kjøper)

0

0

Tilskudd: Staten

84

87

Tilskudd: Trøndelag Fylkeskommune

17,1

Tilskudd: Trondheim Kommune

17,1

34

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

12,3

17

Driftsmargin (EBIT)

-4,0 %

4,3 %

Egenkapitalandel

23,9 %

32 %

Netto kontantstrøm fra drift

0,5

14

Netto kontantstrøm fra investeringer

-0,5

3

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

135

148

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

57 %

57 %

Andel kvinner i selskapet totalt

50 %

50 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

0

-

Scope 2

118

-

Scope 3

31

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A,B,C,D, L,O*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere klimautslipp i Scope 3 med 25 pst.

2030: Redusere klimautslipp i Scope 3 med 60 pst.

2050: Redusere klimautslipp i Scope 3 med 90 pst.

Universitetssenteret på Svalbard AS

Logo

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) gir studietilbud og driver forskning med utgangspunkt i Svalbards geografiske plassering i et høyarktisk område og fortrinnene dette gir gjennom bruk av naturen som laboratorium. Studietilbudet er et supplement til undervisningen ved universitetene på fastlandet og inngår i ordinære studieløp. UNIS har studieretningene arktisk biologi, arktisk geologi, arktisk geofysikk og arktisk teknologi.

Styret: Morten Hald (styreleder), Nina Frisak (nestleder), Robert Bjerknes, Brita Lisa Skjelkvåle, Ingrid Schjølberg, Stein Ove S. Johannessen, Siri Kalvig, Kåre Johansen*, Marius Opsanger Jonassen*, Nina Kristine Eriksen*, Oliver Hyatt Rapp**

*valgt av de ansatte **valgt av studentene

Administrerende direktør: Jøran Moen

Revisor: PwC AS

Nettside:www.unis.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Marcos Porcires

Viktige hendelser i 2022

  • UNIS’ strategiske pilotprosjekt «PermaMeteoCommunity» mottok «Frederik Paulsen Arctic Academic Action Award», som er en UArctic innovasjonspris.
  • 90 pst. fornøyde studenter i studentenes nasjonal helse- og trivselsundersøkelse.
  • Avtale med Longyearbyen lokalstyre og Store Norske om samarbeid om energiomstilling i Longyearbyen.

Statens eierskap

Staten er eier i UNIS for å ha en institusjon for universitetsstudier og forskning på Svalbard som bidrar til å støtte de overordnede målene i norsk svalbardpolitikk. Statens mål som eier er høyere utdanning og forskning av høy kvalitet som tar utgangspunkt i de naturgitte fortrinn som Svalbards beliggenhet i et høyarktisk område gir.

Statens eierandel: 100 pst. Kunnskapsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

UNIS har jobbet for å få utdanningsvirksomheten tilbake på nivået den var før pandemien. I 2022 hadde UNIS totalt 717 studenter og årsproduksjon på 208 studentårsverk, mot måltall på 220. UNIS bruker naturen som laboratorium. Da Russland invaderte Ukraina måtte UNIS slutte å innlosjere studenter i felt i Barentsburg og Pyramiden. UNIS måtte finne alternative løsninger for felt- og toktvirksomhet, noe som ble svært krevende både for studenter og ansatte.

Ambisjoner, mål og strategier

UNIS’ ambisjon er å utdanne neste generasjons arktiske eksperter og utvikle kunnskap for å håndtere lokale og globale utfordringer.

UNIS har som mål, i samarbeid med myndigheter og næringsliv, å utvikle kunnskap og utdanne kandidater, som skal bidra til at overgangen fra et kullsamfunn til et kunnskapsbasert fornybarsamfunn blir sikkert og kosteffektivt, og gir verdiskaping.

Hovedstrategien er å utnytte UNIS sitt største fortrinn som ligger i tilstedeværelse i Høy-Arktis, som er en forutsetning for å utvikle grunnleggende kunnskap om klimaendringene i atmosfæren og naturmiljøet på land og i hav, og fremskrive realistiske framtidsscenarier for de forventede endringene.

UNIS har utviklet en grønn strategi for å bekjempe klimaendringer.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Studentproduksjon

Studentårsverk

220

208 (162)

Norske studenter

Programstudenter

50 %

45 % (60 %)

Publikasjoner

Nivå 1-2

150

138 (178)

Et fullt forsvarlig studie- og arbeidsmiljø

Personskader uten sykehusbehandling og sykefravær

0

4 (3)

Personskader med sykehusbehandling

0

1 (2)

Personskader med sykehusbehandling og sykefravær

0

2 (0)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

198

192

Driftsresultat (EBIT)

-3,2

6,6

Resultat før skatt og minoritet

-0,8

7

Skattekostnad

0

0

Minoritetsandel

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-0,8

7

Balanse

Sum eiendeler

133

146

- Hvorav kontantbeholdning

61,7

90,0

Sum egenkapital

59,3

60,1

- Hvorav minoriteter

0

0,0

Sum gjeld og forpliktelser

133

146

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0,0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp: Statsbygg (gevinst ved kjøp av UNIS sine boliger)

0

111

Tilskudd: Kunnskapsdapartementet

158

40,0

Tilskudd: Nærings- og Fiskeridepartementet

1,0

1,0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0

0,0

Gj. utbytteandel siste fem år

0 %

0 %

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

59,3

60

Driftsmargin (EBIT)

-2 %

3,4 %

Egenkapitalandel

45 %

41 %

Netto kontantstrøm fra drift

-15,0

-110

Netto kontantstrøm fra investeringer

-13,3

132

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

121

119

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

33 %

25 %

Andel kvinner i selskapet totalt

43 %

41 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

670

-

Scope 2

1 239

-

Scope 3

320

-

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, D*

*Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2030: Redusere klimagassutslipp med 50 pst. med 2018-2019 som baseline.

AS Vinmonopolet

Logo

Vinmonopolet har enerett til salg av alkoholprodukter med mer enn 4,7 volumprosent alkohol til forbruker. Selskapet er ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk og bidrar til å begrense alkoholforbruket i samfunnet gjennom regulering av tilgjengeligheten. Det alkoholpolitiske ansvaret kommer til uttrykk gjennom effektiv sosial kontroll, holdningsskapende tiltak og fravær av kjøpepress. Selskapet ble etablert i 1922 og staten ble eier på 1930-tallet. Vinmonopolet har hovedkontor i Oslo.

Styret: Åsne Havnelid (styreleder), Sverre Helno (nestleder), Trine Stensen, Lars Jacob Tynes Pedersen, Øyvind Winther, Solveig Løhaugen, Helge Storvik*, Alf Ole Berglund*, Åse Engesæth*

*valgt av de ansatte

Administrerende direktør: Elisabeth Hunter

Revisor: PricewaterhouseCoopers AS

Nettside:www.vinmonopolet.no

Illustrasjonsfoto

Foto: Jarle Hvidsten

Viktige hendelser i 2022

  • Vinmonopolet rundet 100 år den 30. november.
  • Ny strategi ble vedtatt av styret den 8. desember.
  • Vinmonopolet toppet Kantar sin omdømmeundersøkelse for tiende året på rad.

Statens eierskap

Staten er eier i Vinmonopolet for å sikre fravær av privatøkonomiske interesser som motiverende for salg av alkoholholdig drikk over 4,7 volumprosent alkohol og bidra til omsetning i kontrollerte former. Statens mål som eier er å begrense skadevirkningene av alkohol for den enkelte og for samfunnet.

Statens eierandel: 100 pst. Helse- og omsorgsdepartementet

Oppnåelse av statens mål

Selskapet leverte 96,4 pst. på selskapets sektorpolitiske mål i 2022, dvs. resultat på alderskontroll i butikk. Gjennomsnittlig oppnåelse av selskapets sektorpolitiske mål de siste fem årene har vært 93,6 pst. Effektiviteten målt som avkastning på sysselsatt kapital var på 41,9 pst. i 2022. De siste 5 årene har gjennomsnittlig avkastning på sysselsatt kapital vært på 60,5 pst.

Ambisjoner, mål og strategier

Vinmonopolet skal sikre et ansvarlig salg og en regulert tilgjengelighet av alkohol, og dermed bidra til å begrense alkoholkonsumet og skadevirkningene av alkohol for den enkelte og samfunnet som helhet.

I Vinmonopolets strategi framgår det at selskapet skal utvikle seg i takt med folkets forventninger og behov, innenfor rammebetingelsene. Målet er å være en faghandel i verdensklasse og en foregangsvirksomhet innen bærekraft. Medarbeiderne er selskapets viktigste ressurs, og målet er at selskapets ansatte er rå på fag, stolt hver dag og best sammen som lag.

Selskapets overordnede mål og resultater 2022 (utvalg)

Langsiktig mål

Indikator

Mål 2022

Resultat 2022 (2021)

Sektorpolitisk måloppnåelse

Sikre ansvarlig salg av alkohol og sørge for at omsetningen av alkohol skjer i kontrollerte former

Andel mystery shoppere spurt om legitimasjon. Alle butikker testes i 24 kontroller hvert år

95 %

96,4 % (93,2 %)

Sikre hele Norges befolkning tilgang til Vinmonopolets tjenester

Prosentvis andel av befolkningen som bor i en kommune med Vinmonopol eller nærmere enn 30 km til nærmeste vinmonopolbutikk

97 %

97,8 % (97,8 %)

Effektiv drift

Ha en mest mulig kostnadseffektiv drift uten at dette kommer i konflikt med samfunnsoppdraget.

Avkastning på sysselsatt kapital

10 %

41,9 % (84,5 %)

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

18 434

21 701

Driftsresultat (EBIT)

288

623

Resultat før skatt og minoritet

326

643

Skattekostnad

72

142

Minoritetsandel

Resultat etter skatt og minoritet

254

501

Balanse

Sum eiendeler

4 753

5 413

- Hvorav kontantbeholdning

2 493

3 101

Sum egenkapital

889

665

- Hvorav minoriteter

Sum gjeld og forpliktelser

3 865

4 748

- Hvorav rentebærende gjeld

0

0

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

0

0

Tilskudd: Nærings- og fiskeridepartementet

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

127

401

Utbytteandel

50 %

80 %

Gj. utbytteandel siste fem år

56 %

56 %

Utbytte til staten

127

401

Tilbakebetaling av kapital

0

0

Kapitalinnskudd fra staten

0

0

Finansielle nøkkeltall

Sysselsatt kapital

889

665

Driftsmargin (EBIT)

2 %

3 %

Egenkapitalandel

19 %

12 %

Netto kontantstrøm fra drift

-546

488

Netto kontantstrøm fra investeringer

-66

-63,3

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

2014

1935

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

29 %

43 %

Andel kvinner i selskapet totalt

65 %

66 %

Klimagassutslipp (tonn CO2-ekvivalenter)

Scope 1

12,7

15,9

Scope 2*

6 603

6 561

Scope 3

151 196

184 337

Scope 3 - det rapporteres på følgende kategorier:

A, B, C, D, E, F, H, K**

*Markedsbaserte tall.

**Se side 52 for forklaring av utslippskategorier.

Klimamål

2025: Redusere klimagassutslipp med 32 pst.*

2030: Redusere klimagassutslipp med 55 pst.*

* referanseår 2018

Selskapene som ikke er kategorisert

Tre av selskapene i statens portefølje er ikke kategorisert.

Folketrygdfondet

Styret: Siri Teigum (leder), Bjørn Østbø, Einar Westby, Liselott Kilaas, Tørres Trovik, Frances Eaton, Elisabeth Maråk Støle, Tine Fossland*, Aleksander Smerkerud*

Administrerende direktør: Kjetil Houg

Revisor: KPMG AS

Nettside: www.folketrygdfondet.no/nb

Statens eierandel: 100 pst. Finansdepartementet

Illustrasjonsfoto

Foto: Ingrid Moe

Om selskapet

Folketrygdfondet forvalter Statens pensjonsfond Norge (SPN) etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet. Selskapet eies 100 pst. av staten. SPN investeres i børsnoterte aksjer og obligasjoner i Norge, Sverige, Danmark og Finland.

Ved årsslutt 2022 var markedsverdien av SPN på 318 milliarder kroner. Avkastningen legges løpende til kapitalen i SPN.

Folketrygdfondet forvalter også Statens obligasjonsfond. Fondet ble opprettet 27. mars 2020 og har en ramme for kjøp av obligasjoner på inntil 50 milliarder kroner. Det ble opprettet for å bidra til økt likviditet og kapital til kredittobligasjonsmarkedet som følge av koronapandemien. Ved utgangen av 2022 hadde fondet investert 6,7 milliarder kroner i kredittobligasjonsmarkedet. Finansdepartementet godkjente høsten 2022 en avviklingsplan for Statens obligasjonsfond som tilsier at fondet avvikles innen utgangen av 2025. Avviklingen vil skje som en kombinasjon av at obligasjoner går til forfall og ved at det gjøres salg i markedet eller til Statens pensjonsfond Norge.

Folketrygdfondet har 55 ansatte og er lokalisert i Oslo.

Finansdepartementet legger frem årlige meldinger til Stortinget om selskapet og dets forvaltning av SPN.

Folketrygdfondet skal søke å oppnå høyest mulig avkastning over tid av begge fondene, målt i norske kroner og etter kostnader.

Resultatregnskap (mill. kroner)

2022

2021

Driftsinntekter

193*

180

Driftsresultat (EBIT)

0,9

1,4

Resultat før skatt og minoritet

0,9

1,4

Skattekostnad

0

0

Resultat etter skatt og minoritet

-4,4

-0,2

Balanse**

Sum eiendeler

368 890

383 724

Sum egenkapital

55,0

59,8

Sum gjeld og forpliktelser

368 835

383 664

Offentlig kjøp/tilskudd

Kjøp

193*

180

Tilskudd

0

0

Verdier og utbytte

Utbytte for regnskapsåret

0,7

0,3

Utbytteandel

-15,8 %

0 %

Gj. utbytteandel siste fem år

-3,2 %

0 %

Utbytte til staten

0,7

0,3

Tilbakebetaling av kapital

0

Kapitalinnskudd fra staten

60

60

Finansielle nøkkeltall

Avkastningen SPN i 2022*:

-4,4 %

Avkastning SPN gj. Snitt siste 5 år***:

5,9 %

Andre nøkkeltall

Antall ansatte

55

49

Andel ansatte i Norge

100 %

100 %

Andel kvinner i konsernledelsen/selskapets ledergruppe

44 %

38 %

Andel kvinner i selskapet totalt

42 %

43 %

* Folketrygdfondets driftsinntekter er forvaltningshonorar betalt av staten.

** Statens Pensjonsfond Norge og Statens obligasjonsfond inngår i Folketrygdfondets balanse.

***Avkastning i norske kroner og før fradrag for forvaltningskostnader.

Rosenkrantzgate 10 AS

Statens eierandel: 3,07 pst. Kultur- og likestillingsdepartementet

Illustrasjonsfoto

Foto: Oslo Nye Teater

Rosenkrantzgate 10 er et eiendomsselskap hvis eneste aktivum er eiendommen med adresse Rosenkrantz’ gate 10 i Oslo. Selskapets virksomhet er utleie av lokaler i denne eiendommen. Bygningen huser Oslo Nye Teater, som har førsterett til leie av lokaler.

Staten eier 3,07 pst. av aksjene i Rosenkrantzgate 10. Oslo kommune eier 78,89 pst., 16,69 pst. er i ukjent eie, mens resterende eies av Oslo Nye Teater AS og privatpersoner. Statens eierandel er et resultat av tidligere engasjement/eierskap i Oslo Nye Teater, som Oslo kommune nå eier alene.

Staten har ikke en særskilt begrunnelse for å være eier i selskapet. Avhending av aksjene har vært krevende i lys av ukjente aksjeeiere i selskapet. I 2017 ble aksjene i ukjent eie deponert i Norges Bank for 20 år. Disse aksjene kan i perioden frigjøres til aksjeeiere som godtgjør at de er eiere. Når deponeringsperioden er omme, kan selskapet kreve å få aksjene.

Rygge 1 AS

Styret:

Jan Erik Korssjøen (styreleder)

Gro Jofrid Trovåg Amundsen

Kim Poul Thorup Pedersen

Administrerende direktør: Selskapet har ingen ansatte.

Revisor: Deloitte AS

Nettside: Selskapet har ingen nettside.

Statens eierandel: 100 pst. Forsvarsdepartementet

Illustrasjonsfoto

Foto: Rygge 1 AS

Selskapet eier og leier ut infrastruktur (testcelle) på Rygge flystasjon som benyttes til testing av vedlikeholdte motordeler til F135-motoren som brukes i F-35 kampfly. Testcellen inngår som en viktig del av motordepot for vedlikehold av disse motorene, og leies ut til Kongsberg Aviation Maintenance Services AS, tidligere Aerospace Industrial Maintenance Norway AS (AIM Norway), som er ansvarlig for motordepot og bruker testcellen i sin vedlikeholdsproduksjon. Rygge 1 var tidligere et datterselskap av AIM Norway. Staten overtok eierskapet gjennom en utdeling av samtlige aksjer i Rygge 1 som tingsutbytte i 2019 forut for gjennomføring av salg av aksjene i AIM Norway til Kongsberg Defence & Aerospace AS.

Statens mål som eier har vært å bidra til etablering og drift av motordepot i Norge.

Til forsiden