3 Sametingets årsmelding 2003

Kapitlet består av Sametingets årsmelding 2003. Kapittel 4 – Sametingets regnskap – følger som vedlegg.

3.1 Innledning

I følge samelovens § 1–3 skal Sametingets årsmelding oversendes Kongen. Ved opprettelsen av Sametinget vedtok Stortinget etter forslag fra Stortingets justiskomité at (jf. Inst O nr. 79 (1986–87) punkt 7 s. 16):

«Regjeringen fremlegger inntil videre for Stortinget årlig stortingsmelding om Sametingets virksomhet. En gang i hver stortingsperiode framlegges melding om de tiltak som foretas for å sikre og utvikle samenes språk, kultur og samfunnsliv.»

Denne forpliktelsen melder Regjeringen å ville følge opp i meldingen om Norsk Sameråds og Sametingets virksomhet i 1989 (jf. St.meld. nr. 29 (1990–91) punkt 1 s. 4). Dette systemet er ikke endret siden.

Etter Sametingets syn framlegges ikke lenger Sametingets årsmelding for Stortinget i den årlige stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet, men derimot Regjeringens syn på Sametingets årsmelding og på Sametingets vedtak i saker som er behandlet i perioden for årsmeldingen, samt Regjeringens egne tiltak ovenfor Sametinget og det samiske folk. Sametingets egen årsmelding er kun et vedlegg til Regjeringens stortingsmelding, og ikke lenger en inkludert del i form av et eget kapittel.

Sametingsrådet har i brev til kommunalkomiteen bedt om at Stortinget bevirker til at Sametingets årsmelding behandles som den er i utgangspunktet av Stortinget, da dagens behandlingsmåte ikke er tilfredsstillende for Sametinget. Sametinget har mottatt brev datert 2. april 2004 fra politisk ledelse i kommunaldepartementet, hvor det fremkommer følgende:

«Vi ønsker derfor nå en avklaring av hvordan Sametinget ønsker meldingen presentert slik at oppmerksomheten kan konsentreres om de substansielle spørsmål i Sametingets årsmelding, og ikke i så stor grad om redigeringsspørsmål. Departementet vil ta kontakt om dette før planleggingen av arbeidet med neste årlige stortingsmelding»

Sametinget har de siste to årene behandlet sin årsmelding i mai, og ikke i februar som tidligere. Endringen ble foretatt for at Sametinget skulle kunne behandle årsregnskapet samtidig med årsmeldingen. For at årsmeldingen skal bli ferdig så tidlig som mulig går Sametinget tilbake til tidligere praksis med behandling av Sametingets årsmelding i februarplenum.

3.2 Utfordringer i 2004

Sametinget har en rekke utfordringer i 2004, men har valgt å prioritere noen hovedutfordringer i denne årsmeldingen.

3.2.1 Konsultasjoner og forhandlinger

Staten har konsultasjonsplikt overfor samene, og på visse områder også forhandlingsplikt. Det er viktig å understreke at i følge ILOs-ekspertkomité for urfolk er Regjeringen folkerettslig forpliktet til konsultasjoner (jf. ILO-rapport mars 2004). Konsultasjons- og forhandlingsplikten følger av ILO-konvensjonens nr. 169 (artiklene 2, 4, 6, 7 og 15), FN konvensjonen om sivile og politiske rettigheter (artikkel 1 og 27), og Grunnlovens § 110a.

Fram til i dag har det ikke vært foretatt konsultasjoner eller forhandlinger iht. internasjonal urfolksrett og Grunnlovens § 110a. Det har ved flere anledninger vist seg at dette har vanskeliggjort den politiske behandlingen av stortingsproposisjoner, stortingsmeldinger og politikkutforming av betydning for samisk kultur og samfunn. Ordninger for konsultasjoner og forhandlinger vil virke til å unngå slike situasjoner. Det vil også virke til å utvikle en felles forståelse for status og utviklingsbehov i samiske samfunn, noe som vil være en styrke i seg selv.

Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet er i dialog, og er blitt enige om å igangsette en prosess for å få etablert prosedyrer for konsultasjoner og forhandlinger. Det er et åpenbart behov for å gjennomføre en skikkelig prosess for utforming av ordninger og prosedyrer, dette følger også av ILO-konvensjonens nr. 169 artikkel 2 (1). Vi er blitt enige om å etablere en felles administrativ arbeidsgruppe som får i oppgave å utarbeide en rapport som klargjør

1. grunnlaget for konsultasjoner og forhandlinger, og

2. mål og forslag til prosedyrer for gjennomføring av konsultasjoner og forhandlinger.

Sametinget har forventninger til at Regjeringen positivt virker til at konsultasjons- og forhandlingsprosedyrer blir etablert innefor udiskutable folkerettslige rammer.

Samtidig som det etableres klare prosedyrer ser Sametinget det som nødvendig at en har et dynamisk syn på hvordan slike ordninger kan utvikles.

3.2.2 Selvbestemmelse

Sametinget arbeider med å videreutvikle innholdet i samisk selvbestemmelse. Den samiske forståelsen av selvbestemmelse bygger på internasjonale normer og den utviklingen som har funnet sted både rettslig og politisk i internasjonale fora. Sametinget er opptatt av at samisk selvbestemmelse bærer preg av det samiske folks egne verdier og levesett.

Sametinget krever at urfolks rettigheter på nasjonalt og internasjonalt nivå styrkes. Arbeidet med å konkretisere og videreutvikle Sametingets rettighetspolitikk på bakgrunn av den internasjonale rettsutsviklingen, og de rettsprinsippene som gjelder for urfolks rettigheter både nasjonalt og folkerettslig, videreføres.

De utfordringer Sametinget ser i forhold til nært forestående lovarbeid som berører samiske interesser og som antagelig ikke kan utsettes til konsultasjons- og forhandlingsordningen, må sees i forhold til de forpliktelser staten har overfor Sametinget, både på nasjonalt og internasjonalt nivå. Dette gjelder lover som finnmarksloven, mineralloven, reindriftsloven m.fl.

Det videre arbeidet med finnmarksloven er en av de viktigste utfordringene for Sametinget i 2004. Sametinget vektlegger at en framtidig finnmarkslov må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Loven må uttrykkelig slå fast at folkerettens bestemmelser har forrang og må identifisere og anerkjenne samenes rettigheter, bruksmåter og rettstradisjoner. Sametinget vil følge opp arbeidet til det nye Samerettsutvalget for Troms, Nordland og sørsameområdet.

Samene har rettigheter knyttet til mineralforekomster i samiske ressursområder, noe som innebærer at Sametinget krever rett til å være med på å bestemme over disse ressursene. Det er derfor nødvendig med forhandlinger om rådighet over og utnyttelse av forekomstene i disse områdene. Sametinget krever at Norge også tar et hovedansvar for å bevare og utvikle urfolksdimensjonen i tilknytting til petroleumsvirksomheten i nord.

Konsultasjoner med Sametinget i enkeltsaker er ikke tilstrekkelig til å oppfylle folkerettens krav om involvering og selvbestemmelse.

3.2.3 Rettigheter

Det pågår utredningsarbeid og lovarbeid innefor flere ressurslover som er av direkte betydning for det materielle grunnlaget for samisk kultur. Det er grunn til å påpeke at dagens forvaltningsordning av naturressurslovene ikke er i tråd med ILO-konvensjonen nr. 169 art. 15 hva gjelder urfolks deltakelse i forvaltningen. Lovenes innhold og lovprosessene må oppfylle de folkerettslige krav, og Sametinget forventer at organiseringen av dette forvaltningssystemet, som også innbefatter kulturminneforvaltningen, må vurderes på nytt.

Rike naturressurser i de samiske områdene utgjør fortrinn som kan utnyttes sterkere i næringsutvikling og verdiskaping. Uavklarte rettighets- og forvaltningsforhold, institusjonelle begrensninger og kryssende brukerinteresser er relevante hinder for generell positiv næringsutvikling. Sametinget har derfor i sin politiske virksomhet sterkt understreket det samiske perspektivet for tilrettelegging og forvaltning av for eksempel reindrift, jordbruk og fiske.

Forvaltningen av fiskeressursene må skje på samenes premisser og i tråd med nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser. Sametinget vil prioritere tilbakeføring av fiskerettigheter til samiske kyst- og fjordområder. I tillegg vil Sametinget prioritere innføring av lokale forvaltningsmodeller hvor nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn.

Sametinget deltar i utarbeidelse av en havressurslov som bl.a. skal erstatte lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (saltvannsfiskeloven). Loven skal blant annet inkludere urfolksdimensjon i forvaltning av marine ressurser og gjenspeile Norges urfolksforpliktelser i forvaltningen.

En av de største arealbruksutfordringene i 2004 vil være de enorme planene om vindkraftutbygging i samiske områder. Sametinget har aldri blitt spurt om vindkraft som energisatsingsområde. Når det nå viser seg at det er samiske områder som er mest utsatt for slike tiltak, er det grunn til å spørre seg om Regjeringen og Stortinget hadde et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag når det i sin tid ble vedtatt en satsing på vindkraft. Det kan ikke på noen måte aksepteres videre vindkraftbygginger i samiske områder før de samiske landrettighetene er anerkjent. Sametinget mener at det dermed må foretas en helhetlig konsekvensutredning av vindkraftutbygging i samiske områder der alle etablerte og planlagte anlegg sees under ett.

Det er viktig å arbeide for at rettighetene for samiske barn i barnehagen ivaretas i forhold til deres morsmål, kulturelle bakgrunn og identitet. Sametinget vil fortsette å arbeide for at samiske elever får en individuell rett til opplæring i og på samisk uansett hvor i landet eleven bor.

Det er nødvendig å arbeide for at elevene får de rettighetene som i dag er hjemlet i opplæringsloven. Det er viktig at informasjon om rettighetene når ut, ikke bare til elever og foresatte, men også til politikere og skolemyndigheter.

Sametinget arbeider for å styrke de samiske pasientenes faglige, kulturelle og språklige rettigheter. Erfaringer så langt viser at de samiske brukernes rettigheter ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i de nye helseforetakene. Sametinget vil derfor foreslå et samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale helseforetakene. Sametinget vil arbeide for samiske pasienters rett til å bruke samisk i møte med helse- og sosialvesenet. Innen forvaltningsområdet er denne retten lovfestet i samelovens § 3–5.

Sametinget legger vekt på å delta aktivt i det internasjonale arbeidet med urfolksspørsmål. Målet er å være med å påvirke den internasjonale urfolkspolitikken og dermed legge rammene for utviklingen i det samiske samfunnet. Sametinget vil derfor fremover prioritere innsats overfor organer som fastsetter internasjonale rettsstandarder. Sametinget arbeider for at også urfolks parlamenter og andre folkevalgte organer skal kunne delta på selvstendig grunnlag i FN sammenheng.

Økt aksept for samiske rettigheter til land og vann og økt registrering i samemanntallet er de mest sentrale mål for Sametingets informasjonsarbeid i tiden framover. Dette er særlig aktualisert ved det kommende sametingsvalget i 2005 og Stortingets behandling av Regjeringens forslag til finnmarkslov.

3.2.4 Samemanntallet og valg

Det er viktig å bidra til økt oppslutning om samemanntallet. Målet er å bidra til faktisk kunnskap og oppmerksomhet omkring selve manntallsordningen, og slik bidra til å øke antall registrerte i samemanntallet. Et virkemiddel er å bidra til økt og mer aktiv informasjon om Sametingets mangeartede virksomhet som berører lokalsamfunn og enkeltpersoner og det samiske samfunnet i sin helhet.

Sametinget har etter endring i sameloven overtatt ansvaret for den sentrale føring av samemanntallet. Målet for sentral føring av samemanntallet er en effektivisering, samordning og kvalitetssikring av arbeidet knyttet til manntallsføringen. Sametinget ønsker gjennom dette å gi en økt brukerorientering og service overfor den samiske befolkning samt sikre samenes demokratiske rettigheter.

Det gjennomføres i 2004–2005 ytterligere tiltak rettet spesielt mot kvinner og unge for å motivere til økt registrering i samemanntallet. Det er behov for å videreføre forskning om kjønn i det samiske samfunnet og i denne sammenhengen vurdere både valgreglene og Sametinget som en politisk arena.

Kvinnerepresentasjonen på Sametinget har gått ned fra 33 til 18 % fra 1989 til 2001. Sametinget viser til Ot.prp.nr. 33 (1986/87) hvor det fremkommer at det den gangen ble vurdert utjamningsmandater til Sametinget (blant annet på grunn av kjønn), men gikk bort fra dette med følgende begrunnelse:

«Utjamningsmandater må sees på som en «nødløsning» for å bøte på de skjevheter valgordningen ellers medfører.»

Sametinget har bedt Stortinget innføre utjamningsmandater som kan komme det underrepresenterte kjønn til gode. Regjeringen har valgt å utsette innføring av utjamningsmandater til ekspertutvalget, som Sametinget har bebudet, er ferdig med sitt arbeid. Ekspertutvalget har ennå ikke har kommet i gang med sitt arbeid av økonomiske årsaker og det vil ta tid før utvalget er ferdig med arbeidet.

Sametinget kan ikke se at det er nødvendig å avvente ekspertutvalgets innstilling og ber Stortinget påse at Regjeringen følger opp Sametingets vedtak i denne saken, slik at vi kan sikre, beholde og ikke minst styrke kvinnerepresentasjon i Sametinget ved valget i 2005. Sametinget er glad for at Kommunal- og regionaldepartementet i brev av 2. april 2004, signaliserer at de er innstilt på å gå videre med noen av de aktuelle valgordningsspørsmålene, slik at eventuelle endringer kan gjennomføres med virkning for valget i 2005.

3.2.5 Likestillingspolitiske utfordringer

Sametinget ønsker en bred debatt om kjønnsroller og likestilling i det samiske samfunnet. Med bakgrunn i dette vil Sametingsrådet legge vekt på holdingsendringer som hovedtema i sin likestillingspolitiske redegjørelse som fremmes i februarplenum.

Det er viktig å drøfte likestilling i Sápmi med en samisk kulturforståelse. Sametinget peker på at både Barne- og familiedepartementet, Likestillingsombudet og Likestillingssenteret har et selvstendig ansvar for den samiske befolkningen. Institusjonene må bygge opp en samisk kulturkompetanse og etablere kontakt med tilsvarende organer i Finland og Sverige for å bedre likestillingen mellom kvinner og menn i de samiske områdene. Sametinget peker på at Kompetansesenteret for urfolksrettigheter i Kautokeino bør være en viktig bidragsyter i dette arbeidet, og har bedt om at det etableres en stilling som arbeider med likestilling mellom kjønnene på Kompetansesenteret for urfolk, jf. vår høringsuttalelse i forbindelse med et felles håndhevingsapparat mot diskriminering.

3.2.6 Samisk språk

Det er nødvendig å styrke samarbeidet på tvers av landegrensene slik at terminologiarbeidet i alle samiske språk kan koordineres. Terminologiarbeidet skal først og fremst gjøres i de sektorene hvor det er spesielt behov for det. Eldre terminologi må sikres slik at den ikke forsvinner. Sametinget vil ha en felles samisk språkpolitikk i Norden og vil delta i arbeidet med etablering av en felles nordisk samisk orddatabank. Sametinget vil fornye og utvide samisk orddatabank i denne perioden, slik at man kan sette inn lule- og sørsamiske ord. Korrekturprogrammer for tekstbehandling vil være et stort økonomisk løft for de samiske språkene framover. Det er også mulig å utvikle en talesyntese for de samiske språk. Erfaring viser at bruk av talesyntese støtter lese- og skriveprosessen og at syntetisk tale gjør at de som ikke har lært seg å skrive på samisk kan begynne med det.

3.2.7 Kulturminnevern

Det er svært store utfordringer for en framtidsrettet kulturminneforvaltning. Det samiske kulturminnevernet er påfallende sterkt underprioritert i forhold til det øvrige kulturminnevernet både i forhold til dokumentasjonsgrunnlag, forskning, formidling, tilskudd til restaurering, vedlikehold og tilrettelegging, og til forvaltningsressurser i arealplansammenheng. Skal Sametinget fortsette å ta et aktivt forvaltningsansvar for den samiske kulturarven, må regjeringen signalisere klar vilje til en betydelig styrking av det samiske kulturminnevernet. I løpet av 2004 må det bli etablert en forvaltningsordning som trygger et godt samisk kulturminnevern og et sameting med størst mulig grad av selvbestemmelse i samiske kulturminnesaker.

3.2.8 Barnehage og opplæring

I arbeidet for et fullverdig samisk barnehagetilbud er den største utfordringen å sikre samisk språkkompetanse i barnehagen. Spesielt er situasjonen i kystområdene, lule- og sørsamisk område vanskelig.

Utarbeiding av læreplaner vil være en stor og viktig oppgave i kvalitetssikringen av samisk skole. De tre nordiske lands sameministere er enige om at det bør tas sikte på å utarbeide felles målsettinger i de enkeltes læreplaner. Dette kan føre til et nærmere samarbeid om samiske læremidler. Det er viktig at systemet, ordninger og organisering ikke er til hinder for samiske barns rett til likeverdige opplæringsmuligheter. Sametinget vil fortsatt arbeide for å forbedre rammebetingelser i forhold til samisk opplæring. Det er stort behov også for samiske digitale læremidler, og da spesielt tilpasset fjernundervisning. Det vil være ressursbesparende med et nordisk samarbeide om læremiddelproduksjon.

3.2.9 Høgere utdanning og forskning

Sametinget vil arbeide for at det etableres desentraliserte tilbud innenfor høyere utdanning til de ulike samiske områdene. Det er behov for å få utviklet en samisk lærerutdanning for hele Sápmi, som også ivaretar både nord-, lule- og sørsamisk dimensjon.

Det er fortsatt et stort behov for forskning innenfor de fleste samiske samfunnsområder, og derfor er det viktig at offentlige myndigheter utvikler et tiårige program og øker bevilgninger til samisk forskning.

3.2.10 Kultur og næringsliv

Sametinget er opptatt av at samiske kunstnere får tilfredsstillende arbeids- og rammevilkår. Sametinget anser det igangsatte arbeidet med å få på plass en samarbeidsavtale med samiske kunstnere som viktig.

Sametinget har de siste årene opplevd stagnasjon både når det gjelder politikkutvikling og ressurser til samiske kulturformål. St.meld. nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk frem mot 2014 mangler kulturpolitiske visjoner for samisk kultur. Dette kan ikke være i tråd med statens forpliktelser, og Sametinget viser igjen til statens ansvar for samisk kultur, først og fremst gjennom Grunnlovens § 110a.

Næringslivet er preget av en høy andel små bedrifter med få ansatte. Utfordringene er store innenfor det private næringslivet hvor innovasjon, nyskaping og produktutvikling står sentralt for å sikre salg og markedsandeler som grunnlag for en positiv bedriftsøkonomisk utvikling.

Mange bedrifter har ikke ressurser å tilegne seg nødvendig kompetanse for egen bedriftsutvikling. Kompetanse er en avgjørende faktor for å styrke næringslivets konkurransekraft. For å kunne innhente kunnskap, læring og kompetanse må en skape lokale bedriftsnettverk for å stimulere til utvikling og innovasjon i næringslivet. Lokale bedriftsnettverk må deretter kobles opp mot høgskoler, kunnskaps- og forskningsmiljøer som gjennom et tettere samarbeid kan dekke behov for kompetanse som trengs for nyskaping og næringsutvikling. Det er til nå brukt lite midler til forskning og utvikling (FoU). Utfordringen må være å få FoU-miljøene til å fange opp de utfordringene og behovene næringslivet har. Det fordres derfor en sterkere samhandling mellom fag- og bedriftsmiljøene, finansieringsinstansene og myndighetene enn tilfellet er i dag.

Rammene for utvikling av næringslivet i samiske områder fastsettes i stor grad av sentrale myndigheter. Det er derfor av avgjørende betydning av Sametinget kan delta på et tidlig tidspunkt i saker som har med politikkutvikling, lovgivning og forvaltning av ressursene i samiske områder. Sametinget deltar i dag som observatør i reindriftsforhandlingene. Denne rollen må endres slik at Sametinget får en reell påvirkningsmulighet – dette gjelder både i jordbruks- og reindriftsforhandlingene.

3.2.11 Meldinger som fremmes i 2004

I løpet av 2004 vil Sametingsrådet fremme eller påbegynne arbeidet med følgende meldinger:

• Melding om Sametingets språkpolitikk

• Melding om Sametingets kulturpolitikk

• Melding om Sametingets fiskeripolitikk

• Melding om samiske museer

• Melding om Sametingets helse- og sosialpolitikk

I meldingene legges det frem utfordringer og prioriteringer av fremtidige tiltak.

3.3 Arbeidet i Sametinget i år 2003

3.3.1 Ny politisk organisering

Sametinget i plenum ønsker å prøve ny politisk organisering ut valgperioden. Det er opprettet fire komiteer: Plan- og finanskomité, Oppvekst- og utdanningskomité, Nærings- og kulturkomité og Kontroll- og konstitusjonskomité.

3.3.2 Personal og lønn

I 2003 hadde Sametinget 112 ansatte, 78 kvinner og 34 menn. I lederteamet er det 5 kvinner og 3 menn. Det er store variasjoner mellom avdelingene når det gjelder antall kvinner og menn. Språkavdelingen, Opplæringsavdelingen, Bibliotek- og informasjonsavdelingen og Samfunnsavdelingen er kvinnedominert med mellom 79–100 % kvinner. Kultur- og næringsavdelingen og Miljø- og kulturvernavdelingen har en jevn fordeling, mens det i Plan- og administrasjonsavdelingen er 36 % kvinner. Av den totale lønnsmassen gikk 68 % til kvinner og 32 % til menn. For tiden er det 5 ansatte på deltid, det utgjør 4,4 % av arbeidsstokken. Det har vært en utjevning av lønnsnivået mellom kvinner og menn i perioden 2000 til 2003. Figur 3.1 viser andelen av kvinner og menn i de ulike stillingskategoriene.

3.3.3 Samisk statistikk

Nordisk Samisk Institutt og Sametinget arbeider med å få samisk statistikk forankret hos institusjoner med nasjonale oppgaver. Målsetningen er at det i løpet av 2005 skal være etablert en permanent ordning for utarbeiding og formidling av samiskrelatert statistikk. Aktivitetsnivået i 2003 ble noe lavere enn planlagt. Det teoretiske og sammenfattende arbeidet med spørsmål knyttet til prosjektets grunnforutsetninger har vist seg å være mer krevende enn antatt. Prosjektet fikk ikke finansiering fra departementsnivå som forutsatt, noe som medførte at Sametinget har gått inn med mer midler enn det i utgangspunktet var forutsatt i finansieringsplanen.

3.3.4 Tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark

Sametinget har kommet med innspill til meldingen om tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark. For å styrke tiltakssonen som et betydelig og aktivt distriktspolitisk virkemiddel har Sametinget signalisert at tiltakssonen også defineres som en urfolkssone og at urfolksperspektivet kan nyttes for å få gjennomslag for ordninger som ellers kan bryte med internasjonale regler for offentlig støtte og særordninger. Dette er argumenter som kan fremmes i tillegg til spredt bosetting, harde klimatiske forhold og lange avstander til markeder. Sametinget avholdt et seminar om ordninger i tiltakssonen, der næringslivet var sterkt representert.

3.3.5 Ungdomspolitisk arbeid

Sametinget vedtok mandat og organisering for Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU) i plenum i februar 2003. Nye medlemmer til SUPU ble oppnevnt våren 2003. Det er avholdt 5 møter i 2003, samt et møte med Sametingsrådet og møter med sametingsgruppene til AP, NSR og SVF. Utvalget har fått orientering om Sametingets virksomhet, med hovedvekt på den administrative/forvaltningsmessige delen. SUPU har deltatt på ulike konferanser og på den 2. sesjonen i FNs permanente forum for urfolkssaker. Videre har SUPU møtt Europarådets komité for vurdering av norsk ungdomspolitikk. De har fulgt deler av Sametingets plenumssamlinger, arbeidet i ulike referansegrupper, engasjert seg i finnmarksloven, kommet med innspill i ulike saker, med mer.

Sametingets ungdomskonferanse «Arven etter far din, målet etter mor di» ble arrangert i Gratangen 16.–17. november 2003. Konferansen samlet ca. 50 ungdommer i alderen 14–28 år fra ulike samiske områder. Det ble vedtatt tre uttalelser fra ungdomskonferansen; om forholdet mellom generasjonene og om finnmarksloven, om «Sametingets spørretime» og om ungdomssatsning. Konferansen ble gjennomført som et rusfritt arrangement.

3.3.6 Likestilling

Kvinner er underrepresentert både på Sametinget og i manntallet. I det pågående 2-årige manntallsprosjektet er kvinner prioritert målgruppe og også kommunikasjonsstrategien i forbindelse med valgarbeidet legger spesiell vekt på å nå kvinnene. Det er laget et eget informasjonsbilag for kvinner og gitt støtte til 2 prosjekter.

Sametinget har prioritert økt kompetanse på likestilling i Sápmi. Undersøkelsen Vil de ikke – eller slipper de ikke til?, av Nordisk Samisk Institutt/Samisk høgskole, som ble gjort i 2002, ligger til grunn for det videre arbeidet med å øke kvinnerepresentasjonen i Sametinget. Sametinget har også oppnevnt en referansegruppe til prosjektet Sametinget som likestillingspolitisk arena, som eies av Norut NIBR Finnmark. Sametinget deltar i Arktisk Råds prosjektet Women’s participation in decision making processes in Artic fisheries management . Sametinget utfører et av delprosjektene Sámi women’s an indigenous people’s participation in the (national) fishery management . Målsetningen med dette prosjektet er å undersøke urfolks- og kvinners muligheter til å påvirke nasjonal fordelingspolitikk av fiskeressurser.

I 2003 er det lagt vekt på kontakt og samarbeid med de samiske kvinneorganisasjonene. Det er også etablert kontakt med Likestillingssenteret og Senter mot etnisk diskriminering (SMED).

Samisk parlamentarisk råd holdt en likestillingskonferanse i Kiruna våren 2003 og arbeider nå med en strategiplan for likestilling.

Likestillingsarbeidet vil fortsatt baseres på todelt strategi med særskilte tiltak for kvinner og integrering på alle politikkområder. Likestillingsarbeidet i Sametinget har hittil vært finansiert som prosjekter der det er søkt om ekstern finansiering. Det er nødvendig at Stortinget bevilger midler over statsbudsjettet til likestillingsarbeidet i Sametinget for å få forutsigbarhet i arbeidet.

3.3.7 Lover og rettigheter

3.3.7.1 Finnmarksloven

Sametingets arbeid i forhold til Ot.prp. nr. 53 (2002–2003) lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark (finnmarksloven) har vært omfattende i 2003, og har også vært den viktigste saken for Sametinget i 2003. Omfanget av en årsmelding vil ikke tillate at alle punkter i denne saken blir berørt.

Sametingspresidenten har i brev av 05.03.03 til justisministeren fremmet Sametingets krav i forbindelse med forslag til finnmarkslov. Statsråden svarte på brevet og viste til at han synes det er viktig å få et klart svar fra Sametinget angående de vanskelige spørsmålene som knytter seg til lovforslaget. Han understreket at det er lagt stor vekt på urfolksrettighetene i lovarbeidet. I brevet uttrykker statsråden ønske om et eget møte med sametingspresidenten og fylkesordføreren før saken legges fram i statsråd. Statsråden lovte å ta kontakt med Sametinget i forbindelse med dette møtet. Sametingspresidenten og fylkesordføreren ble ikke innkalt til møte slik som lovet, og regjeringen offentliggjorde forslaget til finnmarkslov den 4. april 2003.

Sametinget behandlet forslaget til finnmarkslov i plenumsmøte 19.- 23. mai 2003, jf. sak 21/03. Sametinget uttalte at Regjeringens lovforslag ikke kan godtas slik det foreligger, og at det kreves store endringer før man kan godta lovforslaget.

I Sametingets vedtak vektlegges at en framtidig finnmarkslov må være innenfor udiskutable folkerettslige rammer. Loven må uttrykkelig slå fast at folkerettens bestemmelser har forrang for lovens bokstav ved konflikt. Loven må identifisere og anerkjenne samenes rettigheter, bruksmåter og rettstradisjoner. Det må etableres et system eller en kommisjon for å undersøke, vurdere og avgjøre rettskrav som er bygd på sedvane, alders tids bruk, urfolksrettslige grunnlag mv.

Regjeringens forslag til lov bygger i liten grad på den omfattende og grundige politiske og faglige prosess som Sametinget har forholdt seg til i Samerettsutvalget. Lovproposisjonen sier svært lite om forhold til andre lover som har stor betydning for samiske rettigheter (elvevassdrag, fiskeri, minerallov mv.). Dette er grundig utredet og belyst i Samerettsutvalgets innstillinger.

Sametinget deltok i høringene til Stortingets justiskomité den 16.06.03 og la fram sine krav i denne saken.

Stortingets justiskomité ba Justisdepartementet granske de folkerettslige sidene ved finnmarksloven. Justisdepartementet ga professorene Geir Ulfstein og Hans Petter Graven i oppgave å utrede de folkerettslige sidene ved Regjeringens forslag til finnmarkslov.

Konklusjonen var at forslaget til ny lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark ikke oppfyller Norges folkerettslige forpliktelser. Folkerettsekspertenes konklusjon er i tråd med Sametingets vedtak i saken.

Ved utgangen av 2003 lå forslag til ny finnmarkslov til behandling i Stortingets justiskomité. Justiskomiteen har i brev av 24.10.03 signalisert at den ønsker samarbeid med Sametinget i arbeidet med finnmarksloven. Justiskomiteen har også i brev av 18.12.03 til Justisministeren stilt omfattende spørsmål til statsråden vedrørende Regjeringens syn på det videre arbeidet med finnmarksloven.

Arbeidet med finnmarksloven blir en av de viktigste oppgavene for Sametinget også i 2004.

3.3.7.2 Mineralloven

Sametinget har i sak 32/03 gitt høringsuttalelse til forslag til ny lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven). Sametinget understreker at det ikke kan godkjennes noen typer inngrep eller tiltak som omfatter mineralforekomster før samenes rettigheter i Finnmark er avklart og anerkjent. Sametinget har derfor bedt om at Stortinget må behandle finnmarksloven før regjeringen fremmer forslag til minerallov for Stortinget. Sametinget presiserer at tinget ikke er i mot bergverksvirksomhet som sådan, men legger stor vekt på at slik virksomhet ikke kun skal skje på majoritetssamfunnets premisser, men også ta hensyn til det grunnlovsvern samene som urfolk og minoritet har etter Grunnlovens § 110a og de folkerettslige og internrettslige reglene om urfolks- og minoritetsvern.

Sametinget fremmet saken for statsråden i Nærings- og Handelsdepartementet 03.11.03. Det ble ikke gitt løfter om utsettelse av minerallovforslaget før samiske rettigheter til land og vann i Finnmark er avklart. I brev til Sametinget av 08.12.03 viser statsråden til møtet med Sametinget 03.11.03, og skriver at departementet vil ta initiativ til et møte for å drøfte de problemstillingene Sametinget er opptatt av i forslaget til ny minerallov.

3.3.8 Informasjon

Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet samarbeidet i 2003 om en kampanje for å motvirke negative holdninger til samer og bidra til økt registrering i samemanntallet. Prosjektet hadde en ramme på 1,2 millioner kroner, hvorav 1 million fra Kommunal- og regionaldepartementet.

I hele 2003 var det 273 personer som begjærte seg registrert i samemanntallet. 171 av begjæringene kom inn høsten 2003 mens kampanjen pågikk. Fremdeles er det slik at flertallet av nyregistrerte er menn, men kvinneandelen er høyere blant nyregistreringene enn det er for manntallet. Kvinneandelen er ikke så høy som ønsket blant nyregistreringene, men vi ser en klar tendens til at samer utenfor Indre Finnmark ønsker å registrere seg i samemanntallet. Dette i seg selv indikerer at det har funnet sted en holdningsendring. Kampanjen anses derfor å være vellykket.

3.3.9 Samiske bibliotektjenester og samisk arkiv

Sametinget har vedtatt fire hovedsatsingsområder for utvikling av samiske bibliotektjenester.

Disse er å styrke tjenestefunksjonene i biblioteket, videreutvikle det samiske bokbusstilbudet, arrangere konferanse med samiske bibliotektjenester som tema og etablere støtteordning for å bygge opp bibliotekenes samiske samlinger. Stedlige bibliotek bør i større grad ta ansvar for tjenesteutvikling i forhold til sine samiske brukere. Sametinget har derfor bevilget kr 200 000 til oppbygging av samlinger med samisk bibliotekmateriale i tilknytning til folke- og skolebibliotekene. Midlene er ment å stimulere stedlige bibliotek til selv å bygge opp kildesamlinger og andre tjenester rettet mot den samiske befolkningen. Tiltaket skal samtidig bidra til at litteratur om samiske forhold blir bedre tilgjengelig for den øvrige befolkningen.

Sametinget har vedtatt å arbeide for at Samisk arkiv i Kautokeino etableres som et eget samisk statsarkiv under Riksarkivaren. Dette innebærer at det framtidige samiske arkivet ikke vil være under Sametingets direkte styring. Det forutsettes likevel at Sametinget gis anledning til å legge premissene for arkivets ansvarsområde både under etableringen og oppbyggingen av institusjonen. Det er ønskelig at de samiske fagmiljøene tas med i planleggings- og oppbyggingsarbeidet. Sametinget vil ta initiativ overfor regjeringen for å få i gang planleggingen av oppbygging og finansiering av Samisk arkiv i Kautokeino som et samisk statsarkiv underlagt Riksarkivaren. Det må også gjennomføres en prosess som gir statsarkivet det romareal som det er behov for i det planlagte vitenskapsbygget i Kautokeino.

Sametinget, Riksarkivaren og Kulturdepartementet må dessuten forplikte seg til en prosess som sikrer den samiske befolkningens innflytelse over den nye institusjonens arbeidsområde og virksomhet.

3.3.10 Samisk språk

Sametinget har delegert det faglige språkarbeidet til eget språkstyre. I 2003 har arbeidet med samiske stedsnavn, skilting på samisk og situasjonen til lule- og sørsamisk språk, vært prioritert. Det er godkjent 4 ordlister med ny terminologi. Høsten 2003 var språkstyret i Wales for å se hvordan man der jobber med språkvitalisering og språkutvikling. Arbeidet med meldingen om Sametingets språkpolitikk er igangsatt. Sametinget anser det som svært viktig og nødvendig at det utvikles elektroniske hjelpemidler som korrekturprogram, orddatabanker ol., og vil arbeide for å finansiere de oppstartede prosjektene slik at de gjennomføres så snart som råd. Det er naturlig at dagens orddatabank utvides og utvikles i den forbindelse.

I den nye orddatabanken, som forventes å være ferdig våren 2004, skal man også kunne sette inn lule- og sørsamiske ord. Det nordiske samarbeidet om samisk språk må prioriteres. Dette er nødvendig for at arbeidet med samisk terminologi og annet språksamarbeid kan samordnes, samt at økonomiske og språklige ressurser kan utnyttes på en best mulig måte.

Det er bevilget kr 34 500 000 til samisk språkutvikling. I denne summen er tilskudd til kommuner, språksentre og prosjekter inkludert.

Sametinget arbeider for at sør- og lulesamer får mulighet til å bruke og utvikle språket sitt. Det er viktig at offentlige institusjoner jobber sammen for å fremme bruk av disse språkene. I denne sammenhengen vil Sametinget vurdere å inngå et samarbeid med offentlige institusjoner i lule- og sørsamiske områder for å lage et felles språkmålsettingsprogram og en språkopplæringsplan for lule- og sørsamisk. Sametingets språkmotiveringsprosjekt i Elgå viser nå positive resultater, der det nå er elever som har samisk som første språk. Dette er svært gledelig. I forbindelse med prosjektet har det vært utført en test for å kartlegge de samiske språkkunnskapene til barna. Sametinget oppfordrer myndighetene til å legge forholdene til rette slik at de som ønsker å ta høyere utdanning innen lule- eller sørsamisk språk kan gjøre det innenfor et normalt utdanningsløp. Sametinget vil arbeide for at det opprettes en stipendordning for de som vil studere lule- eller sørsamisk språk.

Sametinget behandler kontinuerlig navnesaker etter stadnamnlova. Arbeidet består av rådgivning til myndigheter samt andre som har spørsmål om samiske stedsnavn, granske samiske stedsnavn i bokmanus, dele ut informasjon om samiske stedsnavn og om stadnamnlova, og se til at stadnamnlovas del om samiske stedsnavn oppfylles.

Samelovens språkregler har vært i kraft siden 1992 og Sametingets plenum vedtok i sak 02/03 at språkreglene må evalueres. Sametinget har bedt Kultur- og kirkedepartementet om å gjennomføre evalueringen så snart som mulig.

Det er flere kommuner som viser interesse for å komme inn under forvaltningsområdet for samisk språk, og Tysfjord kommune har gjort et konkret vedtak om at de ønsker å bli innlemmet. Sametinget ba Kultur- og kirkedepartementet om å fremme en lovendring til Stortinget slik at nye kommuner kan innlemmes i forvaltningsområdet for samisk språk og forutsetter at staten øker bevilgningene til tospråklighet etter hvert som forvaltningsområdet for samisk språk utvides.

3.3.11 Areal-, miljø- og kulturvern

Sametinget ga i 2003 en grundig høringsuttalelse til regjeringens utkast til nasjonal handlingsplan for bærekraftig utvikling. Sametinget ønsker å delta på mest mulig like vilkår med de sentrale myndighetene for å oppnå en mer miljøvennlig og bærekraftig utvikling. Sametinget er derfor positiv til Regjeringens nasjonale handlingsplan.

Regjeringen har i handlingsplanen sterkt signalisert at den vil integrere samiske perspektiver i politikken for en bærekraftig utvikling, og at den vil utvikle konstruktive samarbeidsformer med Sametinget på grunnlag av internasjonal urfolksrett. Det er imidlertid ikke tatt et eneste konkret initiativ fra Regjeringen for at dette skal skje i praksis. Heller ikke etter direkte utfordringer fra Sametinget. Det er derfor en svært stor utfordring å involvere det samiske folk i et reelt arbeid for miljø og bærekraftig utvikling.

3.3.11.1 Arealvern og arealforvaltning

Det er behandlet 1845 enkeltsaker i forhold til kulturminneloven og plan- og bygningsloven i 2003. Dette er en liten nedgang i forhold til 2002 og 2001. Nedgangen skyldes at det i Finnmark var færre små fradelings- og dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven. Samtidig har det vært en markert økning i større og mer tidkrevende arealsaker som konsekvensutredninger, kommuneplaner og reguleringsplaner. 12,5 % av alle innkommende arealsaker på høring ble i 2003 befart for kulturminner før det ble avgitt endelig uttalelse. 6,5 % av det totale antall saker og 52 % av de sakene som ble befart medførte utgifter for tiltakshaverne (kommunen eller privat tiltakshaver), fordi de måtte dekke befaringsutgiftene ihht kulturminneloven § 10. Det vises for øvrig til kap. 2 om kulturminnevern.

Det statlige arbeidet med opprettelse og utvidelse av nasjonalparker har fortsatt i 2003. Av 50 planlagte, pågående og gjennomførte verneplanprosesser er 18 i samiske bruks- og bosettingsområder.

Sametinget har uttrykt motstand mot at verneplanarbeidet skjer uten at internasjonal miljørett og internasjonal urfolks rett sees i en nødvendig og helhetlig sammenheng. Vern i samiske områder må innebære en likeverdig deltakende verneprosess, et verneinnhold og forvaltningsregimer som ikke virker fremmedgjørende, men styrkende for samisk kultur med næringer og samfunnsliv. Sametinget har også bedt om at det utarbeides klare retningslinjer for hvordan verneprosesser skal gjennomføres for å sikre en likeverdig samisk deltakelse.

I 2003 har flere store vindkraftplaner blitt sendt Sametinget for høring av utredingsprogram. I løpet av de to siste årene har det vært en økende interesse for vindkraftutbygging i samiske områder og da særlig i Finnmark. Status i Finnmark er at en vindpark er utbygd, og det er gitt konsesjon for ytterligere en park. Denne konsesjonen er anket av reindrifta. I følge NVEs kart over vindkraft i Finmark er det ytterligere 12 parker det er søkt om konsesjon for. Den søknaden som omfatter det største området er Båtsfjordfjellet vindpark med to delområder på til sammen 150 km² . De andre vindparkene omfatter ikke like store arealer men det er like fullt snakk om svært store områder. I tillegg arbeider man allerede med å få bygge en svært stor kraftledning fra Målselv til Varangerbotn. Dette for å kunne føre vekk kraften fra alle de planlagte vindmølleparkene. Inngrepene er i sum mye større enn hva Altautbyggingen i sin tid var, men skjer stykkevis og delt. Oppsummert kan en si at disse planene, hvis de gjennomføres, kan sammenlignes i størrelse med tiltak som utbygging av det samlete eksisterende veinettet i Finnmark fylke. Konsekvensene er store for samiske næringer, som reindrift, utmarkhøsting, fiske, kulturutøvelse mv. Planarbeidet for disse utbyggingene skjer uten at samiske landrettigheter er avklart, og uten at der foretas en samlet og helhetlig konsekvensutredning av tiltakene. Sametinget vil følger dette opp overfor Regjeringen og Stortinget i 2004.

3.3.11.2 Kulturminner, kulturminnevernområder og kulturminneverntiltak

Forvaltningsplan for Skoltebyen kulturmiljø ble vedtatt i 2003. Planen skal i størst mulig grad følges opp av det nyetablerte Østsamisk museum. Forslag til forvaltningsplan for Mortensnes kulturminneområde ble sendt på høring i 2003 og vil bli sluttbehandlet i 2004. Várjjat Sámi Musea vil måtte ha en sentral rolle i den praktiske oppfølgingen av planen. Rapporten Vern og forvalting av samiske byggverk ble også sluttbehandlet i 2003. Rapporten peker på mange store utfordringer for å oppnå et aktivt samisk bygningsvern. Det ble gjennomført et forprosjekt for en skjøtselsplan for hellemaleriene i Ruksebákti i 2003. Dette arbeidet la stor vekt på dialog og deltakelse med lokalbefolkningen både gjennom intervjuer, samtaler og felles møter. Det planlegges oppfølging av dette forarbeidet i 2004.

I 2003 ble det i Geisvik i Narvik kommune, på et avgrenset kulturmiljøområde, dokumentert 26 urgraver, 4 offerplasser/steder, 3 strukturer med ukjent funksjon og 1 helle. Antallet urgraver registrert i Geisvik er det største utenom Finnmark. I tillegg ble det i Vassdalen i Narvik kommune registrert 4 urgraver. Det ble utarbeidet en fyldig rapport for disse registreringene i 2003.

I 2003 ble det behandlet 45 søknader om tilskudd til samiske kulturminnetiltak, mot 50 i 2002. Det er bevilget støtte til tiltak innenfor registrerringer, skjøtsel og dokumentasjon av samiske kulturminner, og til restaurering og vedlikehold av samiske bygninger.

Sametinget deltar i et Interreg prosjekt om bergkunst kalt Rock Art in Nothern Europe (RANE).

Bergkunst er en kulturminnetype som vies stor oppmerksomhet fra mange. Bergkunsten er lett å gi symbolsk mening og innhold i dagens samfunn. Bergkunst er et felt innenfor kulturminnevernet som i store deler av verden aktivt knyttes til urfolk. I land som Australia og Sør-Afrika er det en selvfølge at det deltar urfolk i dokumentasjon, forvaltning og formidling av bergkunsten. I Norden er det imidlertid fremdeles en stor utfordring å få forståelse for at samene skal ha en selvsagt plass i bergkunstforvaltningen. For Sametinget er det derfor en stor utfordring å delta i det nordiske samarbeidet om bergkunst. Det er imidlertid et svært tids- og ressurskrevende arbeid. Sametinget burde derfor vært gitt ressursmessige muligheter til å arbeide med dette feltet opp mot samiske samfunn på en langsiktig og systematisk måte.

3.3.12 Museumsarbeid

Sametinget har i 2003 igangsatt et arbeid med å knytte sammen de samiske museene i færre og større enheter med felles driftstyre, felles økonomiforvaltning og felles arbeidsgiveransvar. Lokalmuseene skal være lokalisert der de er i dag med fortrinnsvis styrket aktivitet. Prosessen for etablering av noen større felles enheter er basert på frivillighet og samarbeid med museenes eiere (kommuner/stiftelser). Museene og eierne av museene har uttrykt en positiv grunnholdning til dette arbeidet. Det tas i første omgang sikte på å komme fram til intensjonsavtaler om mål og ansvarsforhold ved konsolideringen, for noen områder allerede i 2004. Prosessene har kommet lengst i Finnmark der det drøftes løsninger med en enhet i vest (Sámiid Vuorká-Dávvirat, Guovdageaidnu giliššilju, Kokelv sjøsamiske museum og Porsanger museum), og en enhet i øst (Várjjat Sámi Musea, Deanu Musea, Østsamisk museum og Saviomuseet). I det sørsamiske området er det igangsatt en dialog med Saemien Sijte om organisasjonsendring fra dagens museumsforening til en stiftelse.

Bakgrunnen for arbeidet med konsolideringen av samiske museer er St.meld. nr. 22 (1999–2000) Kjelder til kunnskap og oppleving hvor det framkommer som et klart mål å etablere et mindre antall konsoliderte museumsenheter. Formålet er å styrke regionene for å oppnå en faglig kvalitetsheving. Konsolideringen er et virkemiddel for å utvikle bedre og sterkere museer, som også skal delta i ulike museumsnettverk over hele landet.

En forutsetning for en organisasjonsendring av de samiske museene er at de styrkes økonomisk. Stortinget og Regjeringen har så langt ikke imøtekommet de økonomiske behovene. De siste tre årene er museumssektoren styrket med om lag 100 mill kr hvorav 1 mill kr har tilkommet de samiske museene. Dette er beklagelig tatt i betraktning det usedvanlige vanskelige utgangspunktet de samiske museene har.

Siden Sametinget overtok det statlige styringsansvaret overfor de samiske museene i 2002 har Porsanger kommune vedtatt at Porsanger museum bør være en del av de samiske museene, noe de ble fra 2004. Sør-Varanger kommune har vedtatt at de ønsker at museet skal være en del av de samiske museene. Sametinget er innstilt på å inkludere Sør-Varanger Museum i arbeidet for de samiske museene. Ordningen viser at Sametinget evner å være inkluderende overfor kommunene, og at kommunene selv ser nødvendigheten av å forholde seg aktivt til Sametinget når det skal arbeides med sikring, dokumentasjon, forskning og formidling av kulturhistorien.

Sametinget oppnevnte i 2003, i samforståelse med Sør-Varanger kommune, et styre for Østsamisk museum. Dette styret vil være midlertidig til en ny organisasjonsstruktur for de samiske museene i Øst Finnmark er på plass. Tomt for bygging av østsamisk museum er fastsatt. Det er gjennomført en arkitektkonkurranse for østsamisk museumsbygg og byggeprosjekt er valgt. Sametinget og Sør-Varanger kommune sitter i kontaktutvalget for østsamisk museumsbygg med Kultur- og kirkedepartementet og Statsbygg. I statsbudsjettet for 2004 utsatte regjeringen byggingen av Østsamisk museum. Sametinget er svært skuffet over at det samiske 1000-års stedet ikke blir ferdig til 100 års markeringen for Norges selvstendighet i 2005.

3.3.13 Kultur og næringer

3.3.13.1 Kulturtiltak og tiltak for barn og unge

En av Sametingets målsettinger er å skape gode oppvekstvilkår for samiske barn og unge og utvikle deres samiske identitet. I virkemiddelbruken har en prioritert denne målsettingen gjennom tildeling av tilskudd til ulike tiltak for, av og med barn og unge. Videre har Sametinget i sin kulturstøttevirksomhet lagt vekt på at likestillingsaspektet mellom kjønnene blir ivaretatt. Sametinget mottar stadig flere søknader fra skoler og andre tiltak i forbindelse med «de samiske stolpene» i L97, Den kulturelle skolesekken, skole- og studiereiser og lignende, men har ikke prioritert støtte til slike formål. I forbindelse med statsbudsjettet for 2005 har Sametinget fremmet innspill om en egen avsetning til Sametinget fra midlene satt av til Den kulturelle skolesekken.

I teatersammenheng er det lagt vekt på støtte til scenekunst som har hatt barn og unge som deltakere og målgruppe. I tillegg har amatørteatervirksomhet og teater i sørsamisk område vært prioritert. Prosjektet «Gállanuoraid teaterviessu» et samisk teatersenter for barn og unge som er lokalisert i Kautokeino, fikk støtte til videreføring av prosjektet og til LOLA – samisk Idol.

I påvente av en løsning for finansiering av permanent drift av Åarjelhsaemien teater/Sydsamisk teater over Interreg, har Sametinget gitt tilskudd til drift og annen virksomhet i 2003. Det forventes en avklaring når det gjelder Interreg-finansiering i løpet av første halvår av 2004. Driftsstøtten til Beaivváš sámi teáhter er videreført i 2003.

Sametingets mål i festivalsammenheng er å ivareta og heve interessen for samiske artister, stimulere og utvikle samiske kunstneriske og kulturelle uttrykk og sikre arenaer for formidling av dette. Det er bevilget festivalstøtte til fire faste samiske festivaler i 2003; Riddu Riđđu i Kåfjord, Samisk musikkfestival i Kautokeino, Påskefestivalen i Karasjok og Márkomeannu i Skånland/Evenes. I tillegg er det gitt prosjekttilskudd til andre samiske og urfolksfestivaler og til festivaler med samiske arrangement.

Når det gjelder avsetningen til musikk har denne vært på samme nivå over flere år, mens antall søknader har økt år for år. Dette har resultert i et misforhold mellom samlet søknadssum og midler avsatt til musikkformål. Det ble gitt støtte til 5 CDer. Ellers ble det gitt prosjektstøtte til konserter, ulike musikkfestivaler, kor virksomhet og andre musikktiltak.

Kunstinnkjøpsordningen er videreført. Det ble avsatt kr 250 000 til innkjøp av kunst og duodji. Sametinget ga kr 200 000 i støtte til Sør-Varanger kommune til innkjøp av Saviokunst. I tillegg ble det gitt tilskudd til utstillinger, seminar og kunstkataloger. Sametinget overtok ansvaret for kunstnerstipend-ordningen fra 2002. Det er delt ut seks arbeidsstipend, hvorav to av stipendene er tildelt yngre nyetablerte samiske kunstnere. Videre er det delt ut to etableringsstipend, tre materialstipend, tre reise- og studiestipend og to vikarstipend. Sametinget har henvendt seg til statlige myndigheter med anmodning om å få økt kvotene på stipend til samiske kunstnere.

I 2002 tildelte Sametinget litteraturstipend til åtte unge som skriver på samisk. Både sør-, lule- og nordsamiskspråklige var representert blant de som fikk tilbud om stipend. Stipendmottakerne har i løpet av 2003 gjennomført et skrivekurs i regi av Sámi girječálliid searvi/Samisk forfatterforening. Skrivekurset ble avsluttet med en minneverdig presentasjon for Sametingets plenum i november 2003.

I februar 2003 ble nye satser for utgivelse av samisk skjønnlitteratur vedtatt etter at forhandlinger med berørte organisasjoner var gjennomført. Det ble tildelt støtte til i alt 20 litteraturrelaterte prosjekt. Det ble registrert litteratursøknader for til sammen 8,7 mill. kr mens avsetningen fra Samisk kulturfond var på 1,738 mill. kr. Dette tilsier at det er et stort press når det gjelder finansiering av litteraturprosjekt, og mange gode litteraturprosjekt må vente i årevis før de kan realiseres.

Sametinget utvidet sin grunnstøtte til samiske publikasjoner i 2003 til å omfatte kvinnebladet Gába, barnebladet Leavedolgi og det kristne bladet Nuorttanaste. Leavedolgi ble imidlertid ikke utgitt i 2003. Det er gitt prosjekttilskudd til utgivelse av ungdomsmagasinet Š også i 2003. Den økonomiske situasjonen for de samiske publikasjonene har vært lite tilfredsstillende i flere år. Det er fortsatt behov for å styrke utgivelsene av disse slik at de kan utgis med ønsket kvalitet og med flere utgivelser i året.

Det registreres en økning i antallet forlag som utgir samisk litteratur, læremidler og musikk. Det var fem forlag som oppnådde forlagsstøtte i 2003. Det er gitt driftsstøtte til ni kulturinstitusjoner. Gamtofta i Sørreisa kommune og Pitesamisk hus i Beiarn kommune kom for første gang med under denne ordningen i 2003. Videre ble det gitt driftsstøtte til Saviomuseet i Sør-Varanger kommune over Samisk kulturfond. Det ble gitt støtte til ti kulturorganisasjoner i 2003.

Når det gjelder filmsektoren har det vært en merkbar økning i aktiviteten i de siste årene. Kautokeino arrangerte Samisk filmfestival i 2003. Antallet samiske video- og filmaktører har økt, og dermed også antallet søknader om støtte til filmformål.

Det har pågått et intenst arbeid for å realisere utbygging av Ája samisk senter i Kåfjord kommune. Sametinget bevilget 2 mill. kr. i investeringsstøtte til prosjektet. Sámi dáiddaguovddáš/Samisk kunstnersenter har lagt frem planer om flytting av senteret til en mer sentral plass i Karasjok. Sametinget har tatt opp disse planene med Kultur- og kirkedepartementet. Sametinget har sammen med Troms fylkeskommune, Universitetet i Tromsø og Storfjord kommune dannet stiftelsen Lássigámmi med tanke på å ta vare på den kunsten som Nils Aslak Valkeapää etterlot seg.

Det er stor aktivitet innen samisk idrett og behovet for midler til idrettsaktivitet og til organisering av denne aktiviteten har økt. Arbeidet med tanke på overføring av spillemidler til samisk idrett har foreløpig ikke ført til konkrete resultater, men Sametinget har en forventning om at det skal kunne finnes en løsning på dette. Sámiid valáštallan lihttu (SVL) er invitert til Arctic Winter Games i Canada i 2004. Sametinget ga støtte til forarbeidet til disse lekene, og vil i 2004 følge opp med å støtte deltakelsen i lekene.

3.3.13.2 Næringsutvikling

Et viktig virkemidler for å nå politiske mål om et allsidig og fleksibelt næringsliv er de økonomiske virkemidler i Samisk utviklingsfond. Retningslinjene for Samisk utviklingsfond ble endret i 2003 for bl.a. å styrke kvinners deltagelse og likestilling i næringslivet. De økonomiske virkemidlene har i 2003 i større grad en tidligere gått til kvinner og kvinnerelaterte arbeidsplasser. Kvinneandelen har økt fra 30 % i 2002 til 46 % i 2003. Det er spesielt innen reiseliv økningen av kvinneandelen har vært størst. Utviklingen i kvinneandelen er tilfredsstillende.

Fondet har finansiert flere prosjekter som skal tilrettelegge for ny næringsvirksomhet i fjordområder – dette gjelder spesielt i Storfjord, Porsanger og Tana. Sametinget deltar også i referansegruppen for omstillingsarbeidet i Kautokeino kommune.

Situasjonen for duodjiutøverne er fortsatt vanskelig. Det er blitt gjennomført en utredning for å se på mulighetene for å etablere en næringsavtale for duodji og et forprosjekt for å avklare behov, organisering og finansiering av veilederstillinger og verksteder. Det har vært en markert økning i støtten til duodjinæringen, hovedsakelig som følge av gjennomføringen av duodjiprogrammet. Fondet har gitt støtte til kompetansehevende kurs, rettsvern, fagopplæring i Troms, markedsføring og investering av produksjonsutstyr til verksteder i Snåsa og Troms.

Driftsstøtten til næringskombinasjoner har økt betraktelig i 2003 i forhold til 2002. Mesteparten av støtten gikk til Indre-Finnmark. Litt over 2/3 av tilskuddene gikk til menn. Det var kombinasjoner der duodji og reindrift inngikk som fikk mest støtte. Sametinget har vedtatt å avvikle ordningen med driftsstøtte til næringskombinasjoner med virkning fra 2005.

Den viktigste saken for reindriftsnæringen på lang sikt er arealvern. Uten et bedre arealvern som sikrer reinbeitearealene mot inngrep, er reindriftens framtid truet. Sametinget har i forbindelse med planene om vindkraftutbygging krevd en helhetlig konsekvensanalyse, slik at de samlede konsekvensene for reindriftsnæringen avklares før det gis konsesjon. I møter med Landbruksdepartementet har Sametinget tatt opp sikring av reindriftsinteressene i området nord for Aursunden, tiltak for å løse manglende muligheter for levering av reinslakt i Vest-Finnmark, strukturtiltak for å sikre en planmessig rekruttering til reindriftsnæringen og likestillingsutfordringene i næringen.

Samene som urfolk i Norge, får ikke oppfylt de fundamentale rettighetene når det gjelder forvaltning og mulighet til fangst av fisk. Dette gjelder i første rekke forvaltningsordninger som fører til at fiskere taper sine historiske fiskerettigheter. Sametinget har også vist til manglende forvaltningsordninger som gjør at lokalbefolkningen kan dra nytte av de komparative fordelene det er å bo i nærheten av ressursene, dvs. at nærhets- og avhengighetsprinsippet legges til grunn ved forvaltning.

I Reguleringsrådet har Sametinget fremmet en rekke forslag for å sikre fangstrettighetene for kyst- og fjordflåten, noe det er vanskelig å få gjennomslag for. Forslagene har gått ut på skjerming av de minste flåtegruppene ved reguleringen av norsk kysttorsk, tildeling av større andeler av torsk, hyse-, sei- og vårgytende sildekvoter til kystflåten, videreføring av ungdomkvoteordning og innføring av rekrutteringskvoter i kyst- og fjordfiske.

Norge og Russland er blitt enig om å innføre en vestlig grense ved 26 grader Ø. for en felles, bærekraftig forvaltning av kongekrabbe. Vest for denne grensen har Norge besluttet å gjennomføre en forvaltning og en fangst som går ut på at krabben skal utryddes. Når det gjelder kongekrabbefiske øst for grensen så har Sametinget gått inn for at alle båter under 15 meter som er plaget av kongekrabbe – som bifangst i garnfiske etter rognkjeks, flyndre, torsk og kveite – skal få mulighet til å fiske kongekrabbe. Utryddelsesfiske etter kongekrabbe vest for grensen må gjennomføres på en måte som gir alle som vil mulighet til å delta, slik at fangsten bli så stor som mulig og spredningen av kongekrabben begrenses i h.h.t. FN-konvensjonen om biologisk mangfold av 1992, artikkel 8.

Etter at Sametinget hadde fokusert på den vanskelige situasjonen som den norsk kysttorskbestanden er i, har Fiskeridepartementet besluttet å oppnevne et eget arbeidsutvalg som skal fremme konkrete forslag til forvaltning og fangst av norsk kysttorsk. Det skal legges til grunn en langsiktig og bærekraftig forvaltning av norsk kysttorsk. I denne forbindelsen har Sametinget foreslått innføring av forbud mot å fiske med trål innenfor 12 nautiske mil, at alt fiske med fartøy over 21 meter må foregå utenfor 4 nautiske mil og at alt fiske med fartøy over 15 meter må foregå utenfor grunnlinja. Forslaget innbefatter at de minste fiskebåtene ikke skal omfattes av reguleringen på dette tidspunkt.

Sametinget støttet ikke innføring av nye regler for flytting av oppdrettsanlegg ettersom en liberalisering av tidligere regelverk vil føre til økt forurensning. En storstilt samlokalisering av oppdrettsanlegg resulterer i at oppdrettskonsesjonene flyttes og viktige arbeidsplasser går tapt i lokalsamfunnene.

Sametinget utvidet målgruppen for støtte til jordbruket til også å omfatte større bruk med over 1,5 årsverk i 2003. Bakgrunnen for det er å sikre levedyktige gårdsbruk i samiske områder. Tilskudd til tiltak innen jordbruket er gått ned betraktelig i forhold til 2002 og 2001. Nedgangen i antall bruk fortsetter også i de samiske områdene til tross for at økonomien i de gjenværende brukene har bedret seg de siste årene. Et annet positivt trekk i jordbruket i samiske områder er at de gjenværende brukene er veldrevne og at gjennomsnittsalderen blant gårdbrukerne er gått ned. En gjennomgående tendens for de bruk som legges ned er at disse brukene må opprustes for store summer uten at driftsøkonomien av den grunn blir bedre. Både nasjonale og internasjonale trender i landbrukspolitikken fører til at det er en avventende holdning til en økt satsning på jordbruket.

Sametinget anbefalte at Norge legger de økte petroleumsaktivitetene i NV-Russland, som Norge ikke kan påvirke, til grunn for de politiske valg når det gjelder den norske deltakelsen i helårig petroleumsvirksomhet i nordområdene. Norge vil uansett stå overfor meget store utfordringer når det gjelder teknologi, miljø, beredskap, sikkerhet og urfolkshensyn. Sett i et slikt perspektiv, mener Sametinget at det er bedre at Norge deltar aktivt i de framtidige planleggingen av petroleumsvirksomheten i nordområdene, enn at Russland gjør det alene. Ved å delta vil man kunne påvirke og finne fram til standarder og legge føringer på den internasjonale utviklingen for petroleumsvirksomhet i nordområdene. Hensynet til urfolkene, fiskeriinteressene og miljøvern veier tungt for Sametinget i denne sammenheng. Derfor er det også viktig at norske oljeselskaper legger til grunn disse hensynene i sin deltakelse i petroleumsaktivitetene i nordområdene.

ILO-konvensjonen nr. 169 legger begrensninger for Statens myndighet med hensyn til utnyttelse av naturressurser og gir klare føringer for involvering av Sametinget i forbindelse med gjennomføring av utbygginger som har konsekvenser for det samiske folk. Sametinget ber derfor om at det avklares hvordan regjeringen vil gjennomføre involveringen av Sametinget i arbeidet, slik at arbeidet med helårig petroleumsvirksomhet skjer i samsvar med nasjonale og internasjonale urfolksforpliktelser.

3.3.14 Barnehager, opplæring og forskning

3.3.14.1 Barnehage

Sametinget har tildelt tilskudd til 45 samiske barnehager, midler til morsmålsopplæring i 15 barnehager og midler til 6 forsøks- og utviklingsprosjekter i samiske barnehager. Det er utgitt 2 nummer av fagtidsskriftet Stullan for samiske barnehager. Sametinget har i 2003, i samarbeid med Fylkesmennene i Troms og Finnmark, avholdt den årlige barnehagekonferansen i Tromsø. Det er også avholdt nettverkssamlinger for styrere og språkmedarbeidere i samiske barnehager i og utenfor forvaltningsområdet.

3.3.14.2 Grunnskole/videregående opplæring:

Sametinget har gitt høringsuttalelse til NOU 2003: 16 I første rekke og bl.a. påpekt at kvalitetsreformen også skal omfatte elever som får opplæring i og på samisk og at lærestoff om samiske forhold blir obligatorisk for alle landets elever ved en eventuell revidering av læreplaner. Sametingets spesialpedagogiske kompetansehevingsplan for 2004 – 2006, har fokus på lese- og skrivevansker og tospråklighet i lule- og sørsamiske områder, samt områdene Sør-Troms og Nordre Nordland.

Sametinget har, sammen med Utdannings- og forskningsdepartementet, Fylkesmennene i Finnmark og Troms og representanter for kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk, deltatt i en arbeidsgruppe som utarbeidet ny beregningsmodell for tildeling av timeressurser til opplæring i og på samisk i grunnskolen. Sametinget har for øvrig tatt opp med Utdannings- og forskningsdepartementet problemet med at timesatsen er for lav og dekker ikke kommunenes reelle utgifter til samiskopplæring.

Sametinget har vedtatt prinsipper og retningslinjer for videregående opplæring for den samiske befolkningen. Sametinget sier i sitt vedtak bl.a. at opplæringsloven bør endres slik at samer i videregående opplæring får rett til opplæring i og på samisk, i samisk kultur og samfunnsliv og i spesielle samiske fag og kurs. Sametinget mener at det må opprettes nasjonale og regionale ressurs- og kompetansesentre som tilbyr alternativ opplæring i samisk språk, kultur og samfunnsliv. De statlige samiske videregående skolene bør utvikles til nasjonale ressurs- og kompetansesentre. Sametinget mener at de samiske videregående skolene på nåværende tidspunkt ikke tilknyttes Sametinget.

Temaet for den årlige skolekonferansen var Samiske verdier i skolehverdagen og i nærmiljøet . Formålet var synliggjøring av samiske verdier i skolehverdagen og i nærmiljøet, implementering av samiske og norske verdier i et læringsperspektiv for samiske barn og unge, samt synliggjøring av samisk mangfold. Målgruppe for konferansen var lærere, skoleledere, skoleeiere, utdanningstilbydere, ansvarlige myndigheter og andre interesserte. Konferansen ble avholdt i samarbeid med Fylkesmennene i Troms og Finnmark.

Sametinget vil fortsatt arbeide for å forbedre rammebetingelser i forhold til samisk opplæring. Staten bør refundere skoleeiernes utgifter fullt ut slik at samiske elever sikres sine rettigheter til opplæring i og på samisk.

3.3.14.3 Læremidler og nettressurser

Sametinget har bevilget midler til nyutvikling av 46 ordinære, 9 digitale og 12 særskilt tilrettelagte samiske læremidler. Det er også bevilget en del midler til nyopptrykk av læremidler som var gått ut av produksjon.

Forlag og andre læremiddelprodusenter ferdigstilte ca 35 nye samiske læremidler. Forfatterhonoraret for utvikling av samiske læremidler er økt og indeksreguleres hvert år. Det er i år delt ut stipend til 440 elever ved videregående skoler som har samisk i fagkretsen, 7 studenter som tar til grunn- og videreutdanning innen spesialpedagogikk og 8 studenter som tar videreutdanning i læremiddelpedagogikk ved Samisk høgskole.

I mars arrangerte Sametingene i Norge og Finland og Sameskolestyrelsen i Sverige læremiddelkonferansen Samiske læremidler som nordisk ressurs , i Kiruna. Målet med konferansen var å synliggjøre læremidler som er utgitt i de 3 landene, fremme utveksling av samiske læremidler over landegrensene og motivere for utarbeiding av felles nordiske læreplaner og læremidler. Sametinget har, i samarbeid med Sametinget i Finland og Sameskolestyrelsen i Sverige, utgitt felles nordisk læremiddelkatalog.

Sametinget har opprettet nettstedet Sámi oahpponeahtta for å nå ut med informasjon og veiledning for samiske lærere, førskolelærere, foreldre og elever. Læringssenteret har opprettet en database med informasjon om læremidler for barn, unge og voksne med særskilte behov. I denne basen kan Sametinget legge inn informasjon om samiske særskilt tilrettelagte læremidler. Sametinget har i samarbeid med fylkesmannen i Troms og Finnmark utarbeidet informasjonsbrosjyren Opplæring i samisk i grunnskolen utenom forvaltningsområdet for samisk språk .

Læringssenteret tildelte kr 250 000 til delprosjekter innenfor prosjektet Samiske verdier i skolehverdagen . Fylkesmennene i Finnmark og Troms, i samarbeid med Sametinget og Samisk høgskole, fikk i oppgave å fordele disse midlene til skoler i områder der det bor samer. Midlene skulle brukes som stimuleringsstøtte for å synliggjøre samiske verdier i skolehverdagen og implementere samiske og norske verdier i et læringsperspektiv for samiske barn og unge.

Med de bevilgningene som har vært hittil, har det ikke vært mulig å gjøre en større innsats innen IKT i samisk skole. Det er stort behov for samiske digitale læremidler, og da spesielt tilpasset fjernundervisning. Det vil være ressursbesparende å samarbeide nordisk om læremiddelproduksjon. Det er planer om å få utviklet en felles samisk nordisk elektronisk læremiddelbase. Et annet tiltak som Sametinget ser på som viktig innen IKT er utvikling av retteprogram for databehandling. Det er også behov for å videreutvikle samisk læringsnett.

3.3.14.4 Lese- og skriveferdigheter og matematikk opplæring

Det samisk begynneropplæringsprosjektet er nå i sin tredje fase. Generell målsettingen i denne fasen er å finne fram til metoder og metodikk som fremmer leseforståelse på samisk.

Gi rom for lesing! er en landsdekkende tiltaksplan for å stimulere elevers leseglede og leseferdigheter og øke kompetansen i bruk av skolebibliotek. Sametinget, Fylkesmennene i Finnmark og Troms og Samisk høgskole har sammen tatt initiativ til å igangsette prosjektet Gi rom for lesing – Samisk for å fremme og utvikle leseinteressen og øke leselysten blant samiske barn og unge.

Å sikre kvalitet i matematikkfaget for samiske elever vil være en stor utfordring. Her vil man kunne nyttiggjøre seg av de resultater Kvalitet i matematikk-KIM – prosjektet kom frem til, bl.a. å videreutvikle mattematikkfaget slik at det blir mer tilpasset samiske barn. Det er behov for å fortsette arbeidet med termutvikling. Utarbeiding av læremidler, også digitale, må videreføres. Å høyne lærerens kompetanse i matematikk må også være et av målene. Sametinget må få ressurser til fremtidige satsingsområder som for eksempel stipend til elever og studenter i realfagene.

3.3.14.5 Høyere samisk utdanning og forskning

Sametinget har initiert opprettelse av samarbeidsnettverk mellom Samisk høgskole og Høgskolen i Bodø og Høgskolen i Nord-Trøndelag som gir lærerutdanning med samisk språk og/eller samisk innhold. Det er utarbeidet en rammeplan i samisk og duodji for allmennlærer- og førskolelærerutdanning

Det er et stort behov for økt forskning og flere samiske forskere. Et samisk forskningsråd vil kunne være et svært viktig instrument for å øke innsatsen på dette feltet også. Samtidig er det viktig at Utdannings- og forskningsdepartementet og Norges forskningsråd øker innsatsen for samisk forsking.

3.3.15 Helse- og sosialsatsing

Tiltakene i Regjeringens handlingsplan «Mangfold og likeverd», forutsetter et nært samarbeid mellom Sametinget og sentrale myndigheter. Sametinget har lagt vekt på å være premissleverandør til regionale og sentrale instanser i saker som angår samisk helse- og sosialsatsning.

Tjenestetilbudet til samiske barn opptar Sametinget. Vi har derfor arbeidet for å opprettholde og styrke Seidajok barnepsykiatriske behandlingshjem i Tana. Dette er en sak som krever videre oppfølging i 2004. Likeledes har Sametinget tatt initiativ til å synliggjøre samiske barns behov i den nye forvaltningsreformen for barne- og familievern.

Sametinget tok opp forholdene for samiske pasienter både i primær- og spesialisthelsetjenesten med helsedepartementet. Det er viktig at rettighetene samiske pasienter har til å bli møtt med språk- og kulturkompetanse påpekes overfor sentrale helsemyndigheter. Sametinget fordeler hvert år prosjektmidlene til oppfølging av NOU 1995: 6 Plan for helse- og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge . Vi har i 2003 søkt å fordele midlene etter vedtatte satsningsområder og med geografisk spredning. Vi har imidlertid sett at det er en utfordring å tilrettelegge for helse- og sosialprosjekter i lule- og sørsamiske områder. Dette må vi arbeide videre med.

Satsningsområdene vil bli evaluert i løpet av 2004. Formålet med evalueringen er å se hvilken effekt midlene har hatt i samisk helse- og sosialtjeneste.

3.3.16 Samarbeid

3.3.16.1 Regionale utviklingsprogrammer

Sametinget har i mange år vært med i en samarbeidsgruppe som har hatt til formål å samordne virkemidlene i Finnmark. I forbindelse med arbeidet med de regionale partnerskapene har denne gruppen blitt utvidet, og blir i dag kalt RUP-partnerskapet. Målet med partnerskapet er at aktørene skal forplikte seg til å følge opp de prioriteringer som ligger i mål, strategier og tiltak som partnerskapet blir enige om skal være med i det regionale utviklingsprogrammet. Det er fylkeskommunen som har det overordnede ansvaret for programmet og som vedtar programmet.

I 2003 har partnerskapet utarbeidet et fireårig Regionalt utviklingsprogram, og en årsplan for 2004. I forbindelse med oppfølgingen av samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune, artikkel 5 «regional planlegging og arealforvaltning», ble det avholdt et møte den 06.11.03 mellom Finnmark fylkeskommune og Sametingsrådet, hvor det 4-årige regionale utviklingsprogrammet for Finnmark 2004 ble drøftet.

I likhet med Finnmark er det også i Troms utarbeidet et fireårig program for regional utvikling. I samarbeidsavtalen med Troms er partene blitt enige om at partene årlig skal sette av midler til gjennomføring av de årlige regionale utviklingsprogrammene.

3.3.16.2 Samarbeidsavtalene med fylkeskommunene

I 2002 ble samarbeidsavtalen med Troms fylkeskommune undertegnet og trådte i kraft. I 2003 har arbeidet blitt fulgt opp med møter både på administrativt nivå og på politisk nivå og flere av artiklene i samarbeidsavtalen er blitt fulgt opp. Av konkrete saker nevnes finansiering av utbygging av Ája og å få til et fungerende samisk hus på Senja.

Når det gjelder samarbeidsavtalen med Finnmark fylkeskommune ønsket partene å formalisere det samarbeidet som allerede hadde foregått mellom partene gjennom flere år. Avtalen skal være et instrument for nye tiltak og prioriteringer, samt legge til rette for å utvikle tiltakssonen for Nord-Troms og Finnmark også til en urfolkssone. Samarbeidsavtalen ble vedtatt i Finnmark fylkesting i juni og i Sametinget i september 2003.

Når det gjelder Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Nordland og Hedemark fylkeskommuner er partene enige om å utarbeide forslag til en felles samarbeidsavtale om sørsamiske forhold. Av de temaer som ble gitt spesiell oppmerksomhet var blant annet, utvikling av samiske institusjoner, videregående opplæring, Sametingets deltakelse i fylkeskommunenes regionale planarbeid og samisk språkutvikling. Det tas sikte på at forslag til samarbeidsavtale skal foreligge første halvdel av 2004.

Det må være en målsetting at de fylkene som Sametinget har inngått partnerskap med, etter hvert kan tilby samisk språk som fag til alle elever som ønsker det på videregående skoler, og at fylkeskommunene også kan tilby faget «samisk kulturkunnskap» som studieretningsfag eller valgfag ved alle videregående skoler slik at ingen elever skal gå ut av videregående skole i disse fylkene uten grunnleggende kunnskaper om samiske forhold.

3.3.16.3 Samisk samarbeid

Hovedsatsingsområdet for Samisk parlamentarisk råd (SPR) i inneværende periode er bevaring og utvikling av det samiske språket, opplæring, produksjon av læremidler, likestilling og ungdomsdeltakelse i det samiske samfunnet. Samisk parlamentarisk råd skal også koordinere den samiske stemmen ut til andre urfolk og internasjonalt, blant annet gjennom arbeidet med urfolkssaker i etablerte fora som Barentssamarbeidet, Arktisk samarbeid, FN og EU. I 2003 har det vært særlig fokus på likestilling, kartlegging av opplæringssituasjonen for samiske barn i de nordiske landene og å få formalisert det samiske språksamarbeidet i SPR.

Sametinget ønsker en utvikling hvor det allsamiske perspektivet styrkes. Sametinget har derfor prioritert etablering av det parlamentariske samiske samarbeidet de siste årene. Samisk parlamentarisk råd har i etableringsfasen i hovedsak arbeidet med saker som angår samene som et folk, bl.a. samisk språksamarbeid, opplæring og læremidler for samiske barn etc. Vi ser en utvikling i Norden hvor de nordiske organene overfører sine institusjoner til vertslandene, f.eks. innen utdanning og forskning. Dette har også konsekvenser for samiske institusjoner. Sametinget vil at flere samiske institusjoner skal bli allsamiske, mens de nordiske statene og nordiske samarbeidsorganer går i motsatt retning generelt. Hovedutfordringen for Samisk parlamentarisk råd er å få finansiert rådets virksomhet.

Samarbeidet mellom regjeringene og sametingene, både på politisk og administrativt nivå, er godt i gang, bl.a. gjennom de årlige møtene mellom de nordiske sameministrene og sametingspresidentene.

3.3.17 Det internasjonale engasjementet

I Sametingets internasjonale engasjementet i 2003 har fokus først og fremst vært rettet mot arbeidet overfor utvalgte FN-organ og samarbeidet i nordområdene. Engasjementet har økt i omfang, noe som også har vært en målsetting fra Sametingets side, uten at de nødvendige ressurser foreligger. Dette skaper problemer i forhold til de målsettingene som Sametinget har for dette arbeidet og i forhold til de forventningene Sametinget møter fra det samiske samfunnet og medaktører både på nasjonalt og internasjonalt plan.

Permanent forum for urfolkssaker avholdt sin andre sesjon i New York i mai, og Sametinget deltok i den norske delegasjonen. Årets sesjon var viet ungdom, derfor deltok også en representant fra Sametingets ungdomspolitiske utvalg (SUPU). Ole Henrik Magga ble gjenvalgt som forumets leder. Sametinget bevilget også i 2003 kr 300 000 til arbeidet i Permanent forum.

I arbeidet med FNs urfolkserklæring har Sametinget deltatt i den norske delegasjonen på arbeidsgruppens 9. sesjon i Genève. Arbeidsgruppens mandat er å utforme et utkast til FNs globale urfolkserklæring. Erklæringen skal sette en minstestandard for hvilke rettigheter urfolk bør ha uavhengig hvilket land de er bosatt i. Arbeidsgruppen består av stats- og urfolksdelegater fra hele verden. Ambisjonen er å vedta erklæringen innen utgangen av FNs urfolkstiår i 2004.

Sametinget har representert Barentssamarbeidets urfolk i Barents regionråd og Regionkomité til høsten 2003. På Regionrådets møte 2. oktober ble ledervervet i rådet overført fra Nordland fylkeskommune til Västerbotten län i Sverige. Samtidig overtok samene i Sverige urfolksrepresentasjonen i Regionrådet etter samene i Norge. Fra 2003 er det Samisk parlamentarisk råd (SPR) som oppnevner samenes (Finland, Norge og Sverige) representanter til Barentssamarbeidets organer. Etter initiativ fra Sametinget og Arbeidsgruppen for urfolk i Barentssamarbeidet ble urfolkskontoret i Murmansk åpnet i 2003. Barentssekretariatet har stått for den praktiske tilretteleggingen, mens Sametinget dekker utgiftene for kontoret. Den finansielle situasjonen for dekning av urfolkenes aktivitet i Barentssamarbeidet, samt finansiering av prosjekt rettet mot urfolksmiljøer i regionen, må vies større oppmerksomhet. Urfolkene har ikke egne økonomiske midler til rådighet, men er avhengig av de respektive nasjonalstatenes økonomiske støtte.

Sametinget deltar i Regjeringens Europapolitiske forum og deltok på forumets første møte som ble avholdt 9. desember 2003. Sametinget deltar også i den administrative kontaktgruppen for lokale og regionale myndigheter samt Sametinget om Europapolitiske spørsmål. For Sametinget er det fremover et behov for enda større grad av fokusering på de politiske prosessene innenfor EUs politiske organer, så vel som på det som skjer innenfor EUs byråkratiske system. Behovet for spesialkompetanse i forhold til EU/EØS vil etter hvert vokse, og Sametinget må settes i stand til å møte de fremtidige utfordringene også på dette området.

3.3.17.1 Konvensjonen om biologisk mangfold

Som i foregående år har Sametinget i 2003 fulgt opp det internasjonale arbeidet med Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD), og da særlig CBDs artikkel 8 (j) som omhandler urfolks tradisjonelle kunnskaper. Sametinget deltok på 8 (j) arbeidsgruppa sitt møte i Montreal i desember 2003. Et sentralt tema var her frivillige retningslinjer for konsekvensanalyser av tiltak som påvirker urfolks landområder og hellige steder, samt miljømessige, sosiale og kulturelle forhold. Andre sentrale tema var systemer for bevaring av tradisjonell kunnskap og styrket samarbeid med Permanent forum for urfolk. Anbefalingen fra arbeidsgruppens møte legges fram for konvensjonens partsmøte i februar 2004. Sametinget vil også i 2004 følge opp det internasjonale arbeidet med Konvensjonen om biologisk mangfold (CBD). Sametinget har en god dialog med Miljøverndepartementet i dette arbeidet. Det forventes at Norge inntar en tydeligere holdning om at urfolks kunnskaper, praksiser og fornyelser for bevaring av det biologiske mangfoldet, forutsetter at urfolk har reell kontroll og råderett over sine landområder og ressurser.

3.3.17.2 Interreg-prosjekter

Arbeidet i 2003 har blitt konsentrert om å få frem flere prosjekter. Dette har man lyktes med i Åarjelsaemien Dajve delprogram som har hatt en vanskelig start, men som i slutten av 2003 har kommet opp i 9 nye prosjektsøknader som er under behandling.

Tabellen nedenfor viser hvor mange søknader hvert av de samiske delprogrammene har hatt inne og hvor mange av disse som er innvilget. Videre viser tabellen hvor mye som er bevilget av Sametingets egne budsjettmidler og hvor mye statlige Interreg-midler (IR-midler) som er gitt til de samiske prosjektene. Kolonnen helt til høyre viser de totale finansieringene på prosjektene (inkludert EU-midler og nasjonalfinansiering i EU-landene).