Kap. 1 Innledning

Slik komiteen oppfatter Sametingsrådet så er Sametingsrådet misfornøyd med Regjeringens og Stortingets behandling av Sametingets årsmelding. Komiteen vil bemerke at Regjeringen i sin melding til Stortinget skal drøfte og kommentere Sametingets virksomhet i det foregående år, og de fremtidige utfordringene som Sametinget står overfor. Sametingets årsmelding presenteres som et eget kapittel i Regjeringens melding til Stortinget.

Komiteen er forøvrig enig med Sametingsrådet om at Sametinget går tilbake til tidligere praksis med behandling av Sametingets årsmelding i februarplenum

Kap. 2 Utfordringer 2004

Komiteen er enig med Sametingsrådet om at arbeidet med å få etablert prosedyrer for konsultasjoner og forhandlinger mellom Sametinget og Regjeringen må prioriteres. Komiteen støtter det arbeidet som Sametinget og Kommunal- og regionaldepartementet i felleskap har satt i gang.

Selvbestemmelse

Komiteen mener at Sametingets arbeid med å videreutvikle innholdet i samisk selvbestemmelse må fortsette. Komiteen understreker derimot viktigheten med at selvbestemmelse må bære preg av det samiske folks egne verdier og levesett.

Rettigheter

I femte avsnitt under avsnittet rettigheter sier Sametingsrådet:

«Det kan på ingen måte aksepteres videre vindkraftbygging før de samiske landrettighetene er anerkjent. Sametinget mener at det dermed må foretas en helhetlig konsekvensutredning av vindkraftutbygging i samiske områder der alle etablerte og planlagte anlegg sees under ett.»

Komiteen vil bemerke at Sametinget prinsipielt ikke er i mot vindkraftutbygging, men Sametinget krever helhetlig planer og at de berørte parter kommer med ved starten av planleggingen.

I tilknytning til forslaget om å opprette et samarbeidsorgan mellom Sametinget og de regionale helseforetakene, vil komiteen bemerke at helseforetakene bemannes av personell med samisk kulturell og språklig kompetanse. Helseforetakene må umiddelbart iverksette tiltak for å styrke de ansattes kompetanse innen samisk kultur og språk.

Fiskerettigheter og tilgangen til sjøarealer

Når det gjelder retten til fiske i sjøsamiske områder, vil komiteen bemerke at man her ikke har fokusert sterkt nok på at folk i disse områdene i sterkere og sterkere grad er fratatt retten til å livnære seg av de lokale og regionale marine ressursene. Komiteen mener at denne saken skal, ved siden av finnmarksloven, ha høyeste prioritet. Det gjelder både med hensyn til fokus og ressurser som settes inn, for å hindre at urettferdige og folkerettsstridige fiskerireguleringer skal ødelegge grunnlaget for sjøsamisk kultur. Komiteen vil bemerke at denne problematikken snarest tas opp med ILO, da det som skjer er åpenbart i strid med bestemmelsene i ILO-konvensjon nr. 169.

Norge har lange tradisjoner i å fremme menneskerettigheter og folkerettslige løsninger, også til beste for urfolk. Også ut fra en slik forutsetning forventer vi at de aller fleste knutene som oppstår i forholdet mellom samene som urfolk og norske myndigheter, må kunne løses innenfor rammene av den demokratiske staten Norge. Ikke minst gjelder det fordi Norge både gjennom internt lovverk og internasjonale konvensjoner har forpliktet seg til å bidra til å sikre samisk fremtid innenfor landets grenser.

De reglene for fordeling av de maritime ressursene som fiskeriforvaltningen nå opererer etter, er i strid med offisiell norsk politikk om å sikre det næringsmessige grunnlaget for samisk kultur. Det henger sammen med at mange samer tradisjonelt har drevet fiske med mindre båter i kombinasjon med andre næringer. Når folk så fratas muligheten til å fiske slik de tidligere har gjort, rammer dette den sjøsamiske kulturen på en brutal måte.

Komiteen vil ikke her gå inn på den lange rekken av lover, konvensjoner og politiske viljeserklæringer, som skulle tilsi at man ikke skal kunne ta levebrødet fra folk. Likevel er det all grunn til å nevne daværende professor (senere høyesterettsjustitiarius) Carsten Smiths utredning om samiske sjøfiskerettigheter, av 9.7.1990

Det er et helt sentralt dokument når det gjelder det rettslige grunnlaget for statens plikt til å sikre at folk i samiske områder har rett til et utkomme fra fiske, og Sametingets rett til å påvirke fiskeripolitikken. Den bygger på både folke- og internrettslige forhold som legger føringer på statens politikk overfor samene, og er en sammenfatning av de forpliktelsene som ligger i grunnlovsparagrafen om samenes status fra 1988, Samelova fra 1987, artikkel 27 i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966, og ILO-konvensjon nr. 169, som nettopp da var vedtatt ratifisert i Stortinget. Hensynet til å ivareta det materielle grunnlaget for samisk kultur står meget sentralt i Smiths utredning

Utredningen var laget på oppdrag fra Fiskeridepartementet, og slår helt klart fast at staten er forpliktet til å ta hensyn til samiske interesser ved reguleringer av fiske i samiske strøk. Smith er åpen for at dette juridisk sett kan gjøres enten på individuell eller kollektiv basis . Av praktiske årsaker heller han likevel mest til en kollektiv eller områderettighetsordning. Dette ble også fulgt opp av Sametinget, som meget klart anbefalte at tildeling av kvoter måtte skje etter et områdeprinsipp. Komiteen vil bemerke at dette har Sametinget siden holdt fast ved.

Komiteen understreker for Sametinget at tilgangen til bruk av sjøallmenningen og sjøarealene er en stor arealutfordring i de samiske kyst- og fjordområdene. Komiteen mener at kyst- og fjordbefolkningens rett til bruk av sjøarealene må sees i sammenheng med tilbakeføring av fiskerettigheter til samiske kyst- og fjordområder.

Sametingets rolle i forhold til disponeringen av sjøarealene i de samiske kyst- og fjordområdene må avklares, særlig med henblikk på båndlegging av sjøarealer til oppdrettsvirksomhet.

Likestillingspolitiske utfordringer

Komiteen er enig i Sametingsrådets bemerkninger på de utfordringer Sápmi har i forhold til kjønnsroller og likestilling.

Komiteen vil vise til Sametingets likestillingspolitiske redegjørelse i plenum 24.02.04. I redegjørelsen går det fram at det er et stort behov for å etablere et likestillingssenter, dette for å ansvarliggjøre de likestillingspolitiske utfordringer i Sápmi. Komiteen vil også understreke Sametingsrådets innstilling til årsmelding hvor det er viktig å drøfte likestilling i Sápmi med samisk kulturforståelse.

Komiteen påpeker overfor Stortinget at de økonomiske behovene for et likestillingssenter må løses.

Høgere utdanning og forskning

Komiteen viser til Stortingsmelding nr. 34 (2001–2002) Kvalitetsreformen Om høyere samisk utdanning og forskning.

Sametinget viser til sitt vedtak i sak 19/97 Om Samisk forskning – utredning, hvor det blant annet heter;

«Sametinget vil påpeke Sámi allaskuvla , Sámi Instituhtta og Universitetet i Tromsø s særlige nasjonale og nordisk-samiske ansvar for samisk forskning og høyere samisk utdanning. Dette betyr imidlertid ikke at andre regionale og samiske institusjoner fraskrives ansvar. Enhver institusjon skal ivareta samisk forskning og høyere utdanning innen sitt ansvarsområde og sin virksomhet.»

Komiteen viser også til Samisk parlamentarisk råd sitt vedtak i sak 23/03:

Nordisk Samisk Institutt er den eneste nordiske forskningsinstitusjonen som er etablert med et allsamisk perspektiv. Samisk parlamentarisk råd mener at samisk forskning bør være et nordisk ansvar siden den samiske befolkning har tilhørighet i Norge, Sverige, Finland og Russland. Det er derfor viktig at Nordisk Samisk Institutt også i fremtiden beholdes som en nordisk institusjon. De nordiske må samarbeide både faglig og økonomisk når det gjelder forskning om urfolk og sikre en høy kvalitet på forskningen.

Samisk parlamentarisk råd ber om at organiseringen av Nordisk Samisk Institutt ikke behandles i forbindelse med omorganisering av de øvrige nordiske institusjonene, jf. Brändströms rapport. Samisk parlamentarisk råd henstiller Nordisk ministerråd om å igangsette en egen snarlig utredning om fremtidig organisering, tilknytningsform og finansieringsmodell for Nordisk Samisk Institutt.

Samisk parlamentarisk råd viser for øvrig til uttalelse fra Nordisk Råds kultur- og utdanningsutvalg av 23. september 2003, og slutter seg til uttalelsen.

Komiteen vil presisere at Nordisk Samisk Institutt er den eneste nordiske forskningsinstitusjon som fullt ut har et allsamisk perspektiv.

Komiteen vil be om at NSI behandles som en allsamisk institusjon og at ikke nasjonale direktiver og forordninger skal innvirke på dette. Komiteen vil presisere at NSI må behandles isolert og ikke sammen med nasjonale forskningsinstitusjoner. Komiteen viser for øvrig til vedtaket i SPR 23/03 og støtter dette vedtaket fullt ut.

Komiteen ser et stort potensial i det nye vitenskapsbygget som er planlagt i Kautokeino. En samlokalisering av Samisk høgskole og Nordisk Samisk Institutt (NSI) vil kunne gi gode utviklingsmuligheter for allsamisk høyere utdanning og for samisk forskning generelt for de gjeldende institusjonene.

Komiteen vil be om at Nordisk Samisk Institutt og Samisk høgskole betraktes i et allsamisk perspektiv som sees i lys av at den samiske befolkning har tilhørighet på norsk, svensk, finsk og russisk side.

Komiteen er enig med Regjeringen om at Samisk høgskole må utvikles til å inneha et nasjonalt ansvar for å ivareta og utvikle samisk språk og duodji som vitenskapsfag. Dette forutsetter at fagmiljøet ved høgskolen styrkes gjennom tilførsel av årlige midler til vitenskapelige stillinger. Dette slik at høgskolen kan tilby utdanning i samisk språk og duodji på mastergradsnivå og forskerutdanning/doktorgrad innen de nevnte fagene. Samisk høgskole vil sammen med Nordisk Samisk Institutt (NSI) være et ressurssenter innen samisk høyere utdanning, forskning og urfolksrelatert virksomhet, med følgende ressursområder:

• generell samisk kulturutvikling

• samisk språkutdanning og språkforskning

• samisk samfunnsforskning

Sámi allaskuvla/Samisk høgskole skal fortsatt ha det faglige ansvar for all samisk lærer- og førskoleutdanning.

Kultur- og næringsliv

Komiteen er enig i Sametingsrådets forslag innenfor kultur og næringsliv, men komiteen vil understreke at St.meld. Nr. 48 (2002–2003) Kulturpolitikk mot 2014 mangler kulturpolitiske visjoner for samisk kultur.

Museumsarbeid

Komiteen vil også trekke fram viktigheten med blant annet å oppnå en faglig kvalitetsheving, der det er en forutsetning at de samiske museer styrkes økonomisk. Per i dag har ingen av de samiske museer økonomi til for eksempel å ansette objektkonservator. Dette er svært beklagelig. Komiteen ber de bevilgende myndigheter øke støtten til de samiske museer slik at de kan møte disse nye utfordringer i framtiden.

Fra mindretallet Aps sametingsgruppe og SVF:

Under likestillingspolitiske utfordringer:

Komiteen er ikke enig med Sametingsrådet i at likestillingssenteret legges til Kompetansesenteret for urfolksrettigheter i Kautokeino.

Fra mindretallet DL/MNS, Isak Mathis O. Hætta og SVF, Roger Pedersen:

Under rettigheter:

Komiteen mener at Sametinget må prioritere arbeidet for at de fastboende skal kunne bruke motorkjøretøy i forbindelse med sine høstingstradisjoner hele året. I dag er det slik at de er utestengt i å bruke motorkjøretøy i forbindelse med sin tradisjonell fiske og annen virksomhet i tiden 5. mai – 30. juni.

Etter komiteens oppfatning må Sametinget arbeide for at reglene blir tilpasset de enkelte behov som befolkningen har i forbindelse med transport av utstyr i tilknytning til tradisjonell virksomhet. Videre ser komitéen at norsk lov ikke er tilpasset eller har ikke tatt hensyn de fastboende samers tradisjonelle virksomhet eller behov.

Derfor ser komiteen at lovverket må endres slik at man ikke stenger store deler av den samiske befolkningen ute av naturen og sine tradisjonelle områder.

Komiteen ser at denne situasjonen ikke oppfyller internasjonal konvensjoner og ILO konvensjonen, og derfor forplikter det Sametinget å ta opp saken med de norske myndighetene.

Under rettigheter:

Komiteen mener at Sametinget prioriterer saken om tapt skolegang og har som mål at de får sin rettmessige erstatning innen 2006.

Protokolltilførsel

Protokolltilførsel fra Janoš Trosten, NSR og Terje Tretnes, SfP:

I Sak 22/04 Sametingets årsmelding vil representantene som har underskrevet denne, støtte Isak Mathis O Hættas merknader under punktet «rettigheter».