4 Utdanning og forskning
I St meld nr 38 (1997-98) ble det gjort rede for hvilken IT-utvikling en kan se i dag. Behovet for arbeidskraft med IT-kompetanse har de senere årene vært sterkt økende, og dette er en utvikling som vil fortsette. Den teknologiske utviklingen medfører nye muligheter og informasjonsteknologi tas i bruk på stadig flere områder. For å møte behovet i samfunnet er det nødvendig både å utdanne kandidater med spesifikk IT-kompetanse, og kandidater der IT-kompetansen er en integrert del av annen utdanning.
For å øke utdanningskapasiteten i informasjons- og kommunikasjonsteknologi ble det i 1998 etablert;
- 260 nye studieplasser på cand scient nivå og innenfor sivilingeniørutdanningen
- 75 studieplasser i høgskoleingeniørutdanning i data
- 340 studieplasser på 2- og 3-årige høgskolekandidatutdanning
- 160 studieplasser på ulike 1-årige studietilbud
= 835 nye studieplasser opprettet med tildeling av nye midler i 1998
Tildeling av disse 835 nye studieplassene innenfor IT i 1998 tilsvarer en økning i opptakskapasiteten på ca 1/3 i forhold til 1997.
De nye studieplassene er tildelt både til spesifikke IT-studier og til studier der IT inngår som en betydelig integrert del av utdanningen. Eksempel på sistnevnte type studier er etablering av IT-studium for helse- og omsorgspersonell og studium i visuell kommunikasjon i elektroniske og trykte medier.
I tillegg til de studieplassene som er opprettet gjennom tildeling av nye midler, har flere utdanningsinstitusjoner foretatt interne omprioriteringer for å øke utdanningskapasitetene innenfor IT. Også Den polytekniske høgskolen, som er den eneste private høgskolen med IT-utdanning og som har studiested i Oslo, Bergen og Stavanger, har økt utdanningskapasiteten betydelig. Den reelle økningen av studieplasser innenfor IT er derfor høyere enn tildelingen av nye studieplasser skulle tilsi.
Ved tildeling av nye studieplasser har det vært lagt vekt på å oppnå en god regional fordeling. Dette har bidratt til at en rekke sentra rundt om i landet har fått mulighet til ytterligere å styrke sine IT-miljø. I St meld nr 38 (1997-98) ble det gitt en oversikt over en del slike regionale miljø.
Av St prp nr 1 (1998-99) for Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, framgår det at Regjeringen legger opp til at den økte opptakskapasiteten i 1998 videreføres i 1999. Dette foreslås i hovedsak gjennomført ved tildeling av nye studieplasser, men også ved noe omprioritering i universitets- og høgskolesektoren.
I Innst S nr 232 (1997-98) viste Næringskomitéen til Stortingets behandling av Innst S nr 193 (1997-98);
I «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for etablering av et kompetansesenter på Fornebu i samarbeid med etablerte utdanningsinstitusjoner og kunnskapsbedrifter».
Videre ber Næringskomitéen om at Regjeringen raskt følger opp dette.
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet har hatt drøftinger med Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Oslo for å vurdere eventuell etablering av utdannings- og forskningsaktivitet i IT på Fornebu. Disse institusjonene har lagt fram ulike alternativer, hvorav et blant annet medførte flytting av Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo fra Gaustadbekkdalen til Fornebu. Kollegiet ved Universitetet i Oslo har senere avvist en slik løsning.
Universitetet i Oslo har imidlertid vedtatt at de ønsker et nært samarbeid med et IT- og kunnskapssenter på Fornebu, og universitetsdirektøren har fått i oppdrag å arbeide videre med eventuelle samarbeidsmodeller.
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ønsker å legge deler av sin hovedfags- og dr gradsvirksomhet til et eventuelt IT-senter på Fornebu.
Høgskolen i Oslo er også interessert i å legge IT-studier til Fornebu, både 2- (3-) årig kandidatutdanning og 3-årig høgskoleingeniørutdanning. Dette betinger imidlertid en betydelig tilførsel av nye studieplasser til høgskolen, noe Regjeringen ikke finner å kunne prioritere.
Institusjonene har i kontakten med departementet lagt vekt på samspillet med næringslivet og sier blant annet at;
«Fornebu-området vil være en stor byggeplass i årene framover, preget av anleggstrafikk og omgivelser i omforming og med en infrastruktur under stort press. Sett fra institusjonenes side, er det ikke ønskelig å flytte studenter og vitenskapelig personell til Fornebu før IT-relatert næringsvirksomhet er etablert, de aktuelle lokalene er klargjort og et visst servicetilbud etablert.»
Finansiering av ordinær utdanningsvirksomhet på Fornebu vil skje på samme måte som for tilsvarende virksomhet ved universiteter, høgskoler og fylkeskommunale ressurssentra i distriktene.
Regjering og Storting har lagt opp til at etableringen av et IT-senter på Fornebu må komme hele landet til gode. Regjeringen vil derfor legge vekt på at etter- og videreutdanning og fleksible utdanningstilbud skal bli en vesentlig virksomhet på Fornebu. Flere aktører har uttrykt ønske om å bidra til dette bl a Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Handelshøyskolen BI, SINTEF og Telenor.
Når det gjelder etter- og videreutdanning og fleksible utdanningstilbud vil Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurdere nærmere hvordan et IT-senter på Fornebu kan bidra til økt aktivitet på dette området over hele landet. Dette vil bl a måtte skje på bakgrunn av Stortingets behandling av St meld nr 42 (1997-98) Kompetansereformen.
Departementet vil også i stor grad legge vekt på de anbefalinger en får fra interesserte institusjoner og fra Sentralorganet for fjernundervisning på universitets- og høgskolenivå (SOFF). Planlagte samarbeidsprosjekter om etter- og videreutdanning i universitets- og høgskolesektoren forventes å spille en viktig rolle i denne sammenheng. Det norske universitetsråd og Det norske høgskolerådet har f eks i samarbeid med organisasjoner i arbeidslivet iverksatt et arbeid for ytterligere å styrke etter- og videreutdanningsvirksomheten ved de statlige institusjonene (Norgesuniversitetet).
Flertallet i Næringskomitéen sier i Innst S nr 232 (1997-98) at;
«Leieinntekter fra Terminalbygget bør gå inn på et fond til styrking av utdanningsvirksomheten på Fornebu og til distribuert undervisning og bedring av utdanningskompetansen ellers i landet.»
Regjeringen har imidlertid konkludert med at avsetning av midler til studieplasser og kjøp av utstyr må foretas innenfor det ordinære bevilgningssystemet.
I St prp nr 65 (1997-98) vurderte Regjeringen opprettelse av et eget fond for finansiering av offentlig innkjøp av moderne teknologisk utstyr til helsevesenet, utdannings- og forskningssektoren samt politiet. Regjeringen konkluderte også her med at avsetninger av midler til kjøp av utstyr må foretas innenfor det ordinære bevilgningssystemet.
Etablering av et fond knyttet til avhending av statlig eiendom på Fornebu ville dessuten ytterligere ha redusert statens salgsinntekter for toppfinansiering av Gardermoen. Regjeringen går inn for at det etableres utdannings- og forskningsvirksomhet i regi av Universitetet i Oslo, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, samt etter- og videreutdanning og fleksible utdanningstilbud på Fornebu. Noe av etter- og videreutdanningsaktiviteten vil være av kommersiell karakter. På bakgrunn av innspill fra ulike institusjoner har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet vurdert arealbehovet til ca 8 000 m2. Det vil imidlertid være behov for ytterligere drøftinger med de ulike institusjoner for konkret å finne fram til hvilken aktivitet som kan legges til Fornebu.
Det er viktig å understreke at etablering av utdannings- og forskningsaktivitet på Fornebu, forutsetter bl a at også IT-relatert næringsvirksomhet etableres i området i betydelig omfang. Framdrift i utbyggingen av utdannings- og forskningsaktivitet på Fornebu vil derfor måtte relateres til utbyggingstempoet av næringsvirksomheten. Regjeringen vil også være særlig oppmerksom på eventuelle negative konsekvenser IT- og kunnskapssenteret kan få for andre regioner i landet.
4.1 Lokalisering
Terminalbygget har i dag et totalt gulvareal på ca 40.000 m2. Bygningen utgjør et stort kompleks, preget av påbygninger fra 1960-årene og framover. Deler av bygningen vil bli revet pga planlagt veganlegg og uhensiktsmessig bygningsstruktur. Terminalbygget vil etter det stå tilbake med ca 30 000 m2 til etterbruk, hvorav deler vil være vanskelig å utnytte. Regjeringen foreslår at ca 8.000 m2 av Terminalbygget blir avsatt til utdannings- og forskningsaktiviteter, med Universitetet i Oslo og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet som sentrale aktører for disse aktivitetene. Det vil være behov for betydelige midler til ombygging av disse arealene samt midler til inventar og utstyr. Det legges opp til at utgiftene for utdannings- og forskningsaktiviteten på Fornebu finansieres på en måte som gjør at dette ikke går ut over eksisterende og planlagt aktivitet ved universiteter og høyskoler.
De øvrige deler av Terminalbygget foreslås solgt til etablering av inkubatormiljø og IT-relatert virksomhet.
Staten eier selve Terminalbygget, mens Oslo kommune eier ca 1/3 av grunnen under bygningen. Statsbygg gjennomfører forhandlinger med Oslo kommune med sikte på å sikre staten råderett over all grunnen under bygningen, enten ved makeskifte eller kjøp. I tilfelle av et makeskifte forutsettes det at partene bytter tilnærmet likeverdige områder. Etter bestemmelsene i avhendingsinstruksen for statlige eiendommer, fastsatt ved kgl res av 19. desember 1997, skal en ved bytte av eiendommer fastslå verdien av eiendommene etter samme prisgrunnlag, fortrinnsvis etter verditaksering. En verditaksering vil imidlertid bli meget vanskelig når det gjelder Terminalbygget, fordi partene har ulikt syn på grunnlaget for verdifastsettelse. Dette skyldes at Terminalbygget er ett av flere sammenhengende forhold, som må løses i forbindelse med tilbakefallsretten til Oslo kommune.
Når det gjelder forholdet til EØS-retten, legger Regjeringen vekt på at det i denne saken dreier seg om et makeskifte mellom stat og kommune, og at spørsmålet om EØS-bestemmelsene om statsstøtte derfor ikke har noen direkte betydning. Regjeringen legger også vekt på at et makeskifte vil bidra til å løse et omtvistet forhold mellom partene av stor samfunnsmessig betydning.