7 Tilskudd til spillutvikling

7.1 Innledning

I dette kapitlet redegjør departementet for eksisterende ordninger for tilskudd til spillutvikling. Først presenteres tilskuddsordningen for interaktive produksjoner som administreres av Norsk filmfond (som fra 1. april 2008 slås sammen med Norsk filminstitutt og Norsk filmutvikling under navnet Norsk filminstitutt). Ordningen har eksistert siden 2003 og departementet vil presentere de viktigste resultatene denne tilskuddsordningen har gitt. Enkelte regionale aktører har også begynt å gi tilskudd til spill, og disse vil bli kort presentert. Deretter kommer departementet kort inn på nordiske og europeiske ordninger på området. Departementet foreslår til slutt å videreføre og styrke den norske tilskuddsordningen til utvikling av dataspill. Departementet vil innføre en ny ordning med lanseringstilskudd, samt utrede en utlånsordning i regi av folke­bibliotekene.

7.2 Tilskudd til interaktive produksjoner

I dag gis det tilskudd til utvikling av interaktive produksjoner (dataspill) over kapittel 334 i statsbudsjettet. Tilskuddordningen ble innført i 2003, jf. St.prp. nr. 1 (2002–2003):

«Dataspill er et område i kraftig vekst og utviklingen blir styrt av store internasjonale selskap. Produktene er primært rettet mot barn og unge. Det er behov for alternativer til den ofte voldelige og actionpregede underholdningen som unge møter gjennom disse spillene. For å sikre bedre tilgang til alternative produkter med norsk språk og innhold, foreslås det opprettet en forsøksordning med tilskudd til prosjektutvikling innen nye medier. Målgruppen for ordningen er uavhengige produsenter.»

Stortinget sluttet seg til forslaget. Forsøksordningen ble gjort permanent i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Forvaltningen av tilskuddsordningen ble lagt til Norsk filmfond, som forvalter de øvrige statlige tilskuddene til audiovisuelle produksjoner. Forskriften for ordningen inngår i den generelle forskrift av 8. august 2007 nr. 979 om tilskudd til audiovisuelle produksjoner som forvaltes av Norsk filmfond (fra 1. april 2008 den nye filmvirksomheten Norsk filminstitutt). Det kan ifølge forskriften deles ut midler til «prosjektutvikling av interaktive produksjoner […] som benytter norsk eller samisk.» Prosjektutvikling betyr i denne sammenheng at det kun skal tildeles tilskudd til de første fasene innen utviklingen av et dataspill. Dette var en viktig forutsetning for at tilskuddsordningen ble godkjent av EFTAs overvåkingsorgan ESA. Begrepet «interaktive produksjoner» er definert i forskriften som «dataspill og andre interaktive produksjoner som forteller historier med levende bilder». Brorparten av søknadene og tildelingene har i praksis vært til tradisjonelle dataspill.

Norsk filmfond har avgrenset tilskuddsordningen mot spill som inngår i en opplæringssammenheng, reklamespill og versjonering av eksisterende spill fra eksempelvis engelsk til norsk. Filmfondet gir utviklingstilskudd på opp til 1,5 mill. kroner per prosjekt. Tilskuddene kan gis i flere faser. Utviklingstilskudd skal ikke betales tilbake.

Søknadene vurderes av Norsk filmfond i samråd med en ekspertgruppe. Ekspertgruppen er sammensatt av erfarne bransjeaktører med ulik bakgrunn for å kunne gjøre en grundig helhetsvurdering av prosjektene. Prosjektene vurderes ut fra kunstneriske, produksjonsmessige, økonomiske, tekniske og markedsmessige kriterier. Tilskuddets størrelse fastsettes ut fra en samlet vurdering av disse kriteriene.

7.2.1 Tildelinger

Ettersom tilskuddsordningen ikke ble godkjent av ESA før i oktober 2003, ble det ikke delt ut midler før i 2004. Det er delt ut til sammen 24,4 mill. kroner i tilskuddsordningen. Tabell 7.1 viser søknader og tildelinger i perioden 2004–2007. 2004-tildelingen inkluderer midler overført fra 2003.

Ordningen har utviklet seg positivt i løpet av de årene den har eksistert, både når det gjelder antall kvalifiserte søkere og kvaliteten på de enkelte søknadene. Det første året var søkermassen relativt stor, men mange av søkerne var ukvalifiserte på grunn av lav kvalitet på prosjektene, eller de falt utenfor tilskuddsordningen. I perioden 2004–2006 har søkerne blitt mer profesjonelle. Fra 2006 til 2007 økte antall søknader med 45 pst.

Etter Norsk filmfonds vurderinger er søknadene nå av høy kvalitet, og det er flere kvalifiserte søkere enn det finnes midler i tilskuddsordningen. Dette vitner om en positiv trend blant norske spillutviklere, der det finnes både høyere profesjonalitet og en større vilje til å utvikle nye prosjekter enn tidligere. Filmfondets vurdering er at tilskuddsordningen har bidratt til denne profesjonaliseringen, både gjennom å tilføre midler til selskapene, og gjennom den kompetanseheving selve søknadsprosessen medfører.

Spillet om Kaptein Sabeltann har mottatt tilskudd fra Norsk filmfond og er utviklet av Artplant. Spillet distribueres av Norsk Spill Distribusjon.

Kilde: Artplant

7.2.2 Resultater

Tilskuddsordningen er rettet mot utvikling av prosjekter, og mange spill har kun fått tilskudd til de aller første fasene av utviklingen. Det er derfor naturlig at en rekke prosjekter ikke kommer til det stadiet der de kan lanseres på markedet. Dette skyldes hovedsakelig at utvikleren ikke har klart å finansiere resten av utviklingsprosessen. Tabell 7.2 viser hvor mange spill som er lansert av de som har fått tilskudd de enkelte årene.

Fra 2007 gir Filmfondet tilskudd til en større del av utviklingsprosessen, noe som sannsynligvis vil medføre at en større andel av spillene lanseres på markedet. Det er nødvendigvis ikke et dårlig resultat at ca. 50 pst. av spillene som har fått utviklingstilskudd er lansert. Også i filmbransjen er det vanlig at en rekke prosjekter som får utvik­lingstilskudd ikke realiseres. Det bør likevel være et mål at de prosjektene som får opp til 1,5 mill. kroner til utvikling er så gjennomarbeidet at de med stor sannsynlighet kan finansieres og lanseres.

Når det gjelder salgstall for de enkelte spilltitlene foreligger det per dato ikke materiale fra tilskuddsmottakerne som kan dokumentere dette.

7.2.3 Kjønnsdimensjonen

En tradisjonell oppfatning av spillbransjen er at den er forbeholdt (unge) menn. Slik er det ikke blant norske spillutviklere. Blant disse er det en relativt høy andel kvinner, spesielt hvis man sammenligner med filmbransjen, jf. St.meld. nr. 22 (2006–2007)Veiviseren. Tall fra Norsk filmfond viser at blant prosjekter som har mottatt tilskudd har det vært en kvinneandel på 33 pst., dvs. at en tredjedel av personene i nøkkelposisjoner har vært kvinner (nøkkelposisjoner defineres her som kreativ leder og produsent). Sammenlignet med spillefilm som kun har 20 pst. andel kvinner i nøkkelposisjoner (manus, regi, produsent), er dette et godt resultat. Den relativt høye kvinneandelen kan ha sammenheng med at tilskuddene er rettet mot spill for barn, et område der kvinner tradisjonelt har hatt en sterk posisjon.

7.3 Regionale tilskudd

Regionale filmsentre og filmfond gir tilskudd til og investerer i ulike typer audiovisuelle produksjoner, herunder kortfilm, dokumentarfilm, langfilm og fjernsynsserier. De fleste av disse har også mulighet til å gi tilskudd til eller investere i utvikling av dataspill. Midtnorsk filmfond, Midtnorsk filmsenter og Filmkraft Rogaland har nevnt dataspill eksplisitt i sine vedtekter. Tabell 7.3 viser de regionale filmtiltakenes innretting mot spill.

Midtnorsk filmfond er det eneste av de regionale filmfondene som har utlyst midler spesifikt rettet mot dataspill. Fondet fikk inn to søknader etter utlysningen høsten 2007 og har fordelt 30 000 kroner i utviklingstilskudd til to regionale selskaper. Det antas at det vil komme søknader om tilskudd til spillutvikling også til andre regionale filmtiltak, om muligheten for tilskudd gjøres bedre kjent.

7.4 Innovasjon Norge

Innovasjon Norge har en egen sektorsatsing på kultur- og opplevelsesnæringene. Målet med denne sektorsatsingen er å bidra til økt vekst og lønnsomhet i kultur- og opplevelsesnæringene ved å øke kompetansen, nyskapingen og profesjonaliseringen i næringene. Blant målgruppene for denne satsingen er kommersielle aktører innen videospill og dataspill.

Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og Kultur- og kirkedepartementet lanserte i 2007 en handlingsplan for kultur og næring. Ett av tiltakene i planen var å avsette midler til «nyskapende prosjekter, utviklings- og forskningsprosjekter innen kultur og næring med størst mulig verdiskapingspotensial». Det ble satt av 15 mill. kroner for 2007. Midlene ble lyst ut av Innovasjon Norge høsten 2007, og er også tilgjengelige for spillselskaper.

I tillegg er det avsatt 4 mill. kroner i handlingsplanen til FRAM kultur, som er et strategi- og ledelsesprogram i Innovasjon Norge. Dette programmet er også et tilbud til kommersielle aktører innen spillbransjen.

Næringsaktører innen spillbransjen kan søke de samme virkemidlene i Innovasjon Norge som næringsaktører innen andre bransjer. GRO-programmet – rettet mot etablerte kvinnebedrifter – er et eksempel på dette. I 2006 fikk spillselskapet Ravn Studio AS midler fra dette programmet.

På grunn av næringskodingen finnes det ingen samlet oversikt over spillprodusenter som har mottatt tilskudd/lån under de ulike støtteordningene som Innovasjon Norge administrerer. Her er noen eksempler på tildelinger til spillselskaper:

• SkatteFUNN (skattefradrag): Funcom AS, Ravn Studio AS, Skalden Studio AS og Hybris AS

• Tilskudd (GROmidler): Ravn Studio AS 0,5 mill. kroner

• Etablererstipend: Ravn Studio AS 0,3 mill. kroner

• Risikolån: Ravn Studio AS 1,5 mill. kroner

• Garanti for driftskreditt: Caprino Video Game Distribution 1,5 mill. kroner

• Risikolån, utviklingstilskudd (kultur) og etablererstipend: Game Index 1,1 mill. kroner, 0,51 mill. kroner, og 0,2 mill. kroner

• OFU/IFU (forsknings- og utviklingskontrakter): Hybris Film 1,305 mill. kroner og 4 mill. kroner

Innovasjon Norge støtter den norske deltagelsen under Game Developers Conference (GDC) i februar 2008 – i samarbeid med Nordic Game Program. Innovasjon Norge er medarrangør for den nordiske paviljongen på messen og gir tilskudd til selskaper som har stand på paviljongen.

Regjeringen bidrar med midler til fylkeskommunens satsing på næringsutvikling. Fylkene har stor selvråderett over disse midlene. De fleste av fylkene velger å benytte det lokale kontoret til Innovasjon Norge som operatør til å fordele midler til bedriftsrettede tiltak. Fylkene legger føringer for bruk av midlene gjennom de regionale utviklingsplanene samt gjennom dialog med Innovasjon Norge. Sør-Trøndelag fylkeskommune er inne i en slik dialog i forbindelse med den regionale satsingen på dataspill.

7.5 Nordisk ministerråd

På oppdrag fra Nordisk ministerråd ble det i 2004 utarbeidet en rapport om dataspill i de nordiske landene. Dette var den første brede samlede gjennomgangen av spillbransjen i Norden.

Rapporten konkluderer med at kun 1 pst. av spillene som ble omsatt i Norden i 2003 kunne anses som «helt nordiske», 0,7 pst. av spillene var «helt nordiske nyutgivelser», og 5 pst. av spillene inneholder «noe nordiskhet». Basis for rapporten var ca. 5 500 spill.

Spillet Englekræsj utvikles av Drammen-selskapet Ravn Studio AS. Spillet har mottatt tilskudd fra Norsk filmfond og fra EØS-avtalens MEDIA-program. Ravn studio AS har også mottatt flere typer tilskudd fra Innovasjon Norge.

Kilde: Ravn studio AS

På dette kulturområdet var altså den nasjonale markedsandelen på om lag 1 pst. Dette er svært lavt, eksempelvis sammenlignet med filmområdet, der den nasjonale markedsandelen ligger mellom 15 og 25 pst., dog med store variasjoner mellom de nordiske landene. På spillområdet ligger andelen lavt i alle nordiske land.

Det islandske formannskapet anga følgende motivasjon for utredningen:

«Computerspil udgør efterhånden et af de væsentligste elementer i børns og unges kulturforbrug. Som en central del af det islandske formandskabsprogram, ønsker Island derfor at styrke et tydeligt nordisk islæt og den kreative mangfoldighed i udbudet af computerspil til børn og unge. Under ledelse af det islandske formandskab er udbuddet af nordiske computerspil og informationsmateriale på digital form for børn derfor beskrevet og kortlagt i nærværende rapport. Med denne kortlægning ønsker det islandske formandskab at undersøge grundlaget for at oprette et fælles nordisk medieprogram, som skal indrettes med henblik på at sikre større produktion og bedre udbredelse af computerspil med et klart nordisk islæt til børn og unge.»

Nordisk ministerråd fulgte opp dette initiativet med å opprette en egen tilskuddsordning for nordiske dataspill. Hensikten med programmet er følgende:

«Formålet med Nordic Game Program er å sikre tilgangen av kvalitetsmateriale med en distinkt nordisk profil i dataspill for barn og ungdom».

I likhet med den norske tilskuddsordningen er programmet innrettet mot spill for barn og ungdom. Men programmet har flere virkemidler enn den norske ordningen. Det gis tilskudd til spillutvikling, markedsføring og eksport, konkurranser og festivaldeltagelse, utdanning og forskning, infrastrukturtiltak samt informasjon og nettverksbygging.

Etter planen skal tilskuddene som totalt gis over ordningene økes gjennom perioden frem mot prosjektets avslutning i 2012. For 2006 ble det bevilget 6 mill. danske kroner og for 2007 10,2 mill. danske kroner.

Det har blitt utdelt utviklingsstøtte fra Nordic Game Program (NGP) for 2006 og 2007, jf. tabell 7.4. I tillegg er det gitt støtte til en rekke aktiviteter innen markedsføring, eksport og konkurranser/festivaler samt tilskudd til «prosjektering» av utviklingsprosjekter.

Et viktig satsingsområde for NGP er den felles nordiske paviljongen på spillmarkedene i San Francisco, Leipzig og Lyon. NGP tilrettelegger for deltagelse fra nordiske spillutviklere og bidrar økonomisk. Disse markedene er viktige for å skaffe finansiering til nordiske spill fra internasjonale utgivere og for å selge ferdig utviklede spill internasjonalt.

7.6 EØS-avtalens MEDIA-program

EØS-avtalens program MEDIA 2007, som løper fra 2007 til 2013, har en egen tilskuddsordning for utvikling av interaktive prosjekter. Ordningen henvender seg til uavhengige selskaper som har audiovisuell produksjon og/eller produksjon av interaktive verk som hovedformål. Det stilles krav til søkerens profesjonelle og finansielle kapasitet.

Fra MEDIA 2007 kan det søkes om tilskudd til interaktive prosjekter for pc, Internett, mobiltelefoni og spillkonsoll – inkludert håndholdte konsoller. Det kan videre søkes om tilskudd til nye format/konsept for digital-tv, Internett og mobiltelefon der interaktive og narrative elementer er vesentlige.

Tilskuddet er på mellom 10 000 euro og 60 000 euro. For utvikling av prototyper for konsoll- og pc-spill er tilskuddet på inntil 100 000 euro. Hvert selskap kan søke med inntil to prosjekter i hvert budsjettår. Tilskudd gis som subsidier og kan dekke inntil 50 pst. av utviklingsbudsjettet, 60 pst. i særlige tilfeller. Første tildelingsrunde var høsten 2007.

Tabell 7.5 viser norske resultater i tidligere ordninger for tilskudd til interaktive produksjoner i MEDIA-programmet.

7.7 Departementets vurderinger og anbefalinger

Utenlandske spill er i dag svært dominerende på markedet. Studier foretatt på oppdrag av Nordisk ministerråd viser at under 1 pst. av spillene på markedet er av nordisk opphav. Samtidig øker bruken av dataspill sterkt - særlig blant barn og unge (jf. kapittel 5). Departementet mener det er viktig å styrke tilskuddene til norske dataspill for å sikre et tilbud til barn og unge basert på norsk språk og kultur. Slike tilskudd vil kunne styrke og konsolidere den norske spillbransjen og bidra til å skape arbeidsplasser i spillindustrien. Gjennom å styrke aktiviteten i spillindustrien vil tilskuddene også bidra til økt innovasjon og kompetanseheving i bransjen.

7.7.1 Tilskudd til spillutvikling

Spillprodusenter som ønsker å lage spill basert på norsk språk og kultur har små muligheter for å finansiere utviklingen av et spill fullt ut. Spillutvikling medfører betydelige investeringer i teknologi og høye personalutgifter. Det norske markedet er lite, og mulighetene til inntjening er derfor begrensede. Som for filmområdet er det derfor behov for statlige tilskudd for å få frem et norskspråklig tilbud. Tilskuddsordningen for utvikling av interaktive produksjoner har eksistert siden 2004. Departementet vurderer ordningen som et viktig bidrag til styrking av den norske spillbransjen, slik at det kan produseres norske spill for barn og unge.

• Departementet vil videreføre og styrke tilskuddsordningen for utvikling av dataspill.

7.7.2 Tilskudd til lansering

For å nå ut til publikum i konkurranse med utenlandske spillutgivelser og andre underholdningstilbud, er det viktig å bruke ressurser på lansering. Undersøkelser viser at kjennskapen blant publikum til norske spilltitler er lav (jf. kapittel 5), særlig for spill som ikke bygger på kjente merkenavn fra film og tv. Samtidig er holdningen til norske spill positiv. Dette tyder på at det finnes et stort potensial for økt utbredelse av norske spill på markedet. Spillutviklere og distributører har i dag begrensede ressurser til lansering av spill. Som for filmområdet er det behov for å gi tilskudd til lansering av norske dataspill.

• Departementet vil innføre en ny ordning med tilskudd til lansering av dataspill.

7.7.3 Innkjøpsordning

Dataspill er relativt sett kostbare i innkjøp, og medfører økonomiske utlegg som ikke er mulige for alle. Spillprodusentforeningen har foreslått en innkjøpsordning for dataspill gjennom folkebibliotekene, etter modell av liknende ordninger for litteratur og film. Departementet mener det er viktig at norske dataspill i større grad gjøres tilgjengelige for barn og unge, og ser positivt på forslaget fra spillprodusentene. En slik innkjøps- og utlånsordning vil imidlertid kreve en utredning av opphavsrettslige problemstillinger.

• Departementet vil utrede en innkjøps- og utlånsordning for norske dataspill i regi av folkebibliotekene.

7.7.4 Nordisk dataspillprogram

Det er mulig å hente tilskudd til spillutvikling og andre markedsrettede aktiviteter fra Nordisk dataspillprogram under Nordisk ministerråd. Norske selskaper har gode resultater når det gjelder støtte fra dette programmet. Departementet mener programmet er et viktig bidrag til å styrke produksjonen og utbredelsen av nordiske spill.

• Departementet vil arbeide aktivt for at Nordisk dataspillprogram videreføres etter forutsetningene.

7.7.5 Utvidelse av sektoravgift

Det eksisterer i dag en sektoravgift på omsetning av film og dvd, jf lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram § 3. Denne avgiften benyttes til ulike film- og kinokulturelle formål. Spillprodusentforeningen har foreslått at denne avgiften utvides til også å omfatte dataspill for å finansiere økte tilskudd til norskutviklede spill. Foreningen har beregnet at en slik avgift ville kunne gi en årlig inntekt på 30 mill. kroner.

• Departementet vil utrede og gjennomføre høring om muligheten for å styrke tilskuddsordningene til dataspill gjennom å utvide sektoravgiften på omsetning av dvd til også å omfatte dataspill. Dette må eventuelt vurderes i fremtidige statsbudsjett.