2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Norsk økonomi har utviklet seg svakere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Det må blant annet ses i sammenheng med at internasjonal økonomi ikke har tatt seg opp slik som forutsatt.

Videre har svekket kostnadsmessig konkurranseevne i næringslivet bidratt til tap av markedsandeler både hjemme og ute. Lav produksjonsvekst i fastlandsøkonomien og mange ledige kontorbygg har også påvirket bygge- og anleggsnæringen negativt. Det er fortsatt privat forbruk som bidrar sterkest til veksten i norsk økonomi. I tillegg anslås oljeinvesteringene å øke fra 2002 til 2003. BNP-veksten i Fastlands-Norge anslås nå til 0,7 pst. i 2003 og 1,9 pst. i 2004. For inneværende år er dette en nedjustering av veksten på vel 1 prosentpoeng siden Nasjonalbudsjettet 2003, hvorav redusert produksjon av elektrisitet forklarer 0,3 prosentpoeng. Svakere utvikling i fastlandsøkonomien har også ført til redusert etterspørsel etter arbeidskraft og økende arbeidsledighet.

Det er betydelig usikkerhet knyttet til den videre utviklingen i norsk økonomi. Det er i denne meldingen lagt til grunn at utviklingen internasjonalt bedrer seg gjennom siste del av inneværende år. Oppsvinget internasjonalt har imidlertid allerede blitt skjøvet ut i tid. Den markerte svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevnen for norsk næringsliv vil i tillegg kunne dempe aktiviteten. Dersom valutakursen holder seg sterk, vil utviklingen i fastlandsøkonomien kunne bli svakere enn lagt til grunn i dette materialet.

Økende arbeidsledighet og usikkerhet om den økonomiske utviklingen kan bidra til lavere etterspørselsvekst fra husholdningssektoren. Den løpende statistikken har vist en svak utvikling i varekonsumet de siste månedene. På den andre siden vil lavere rente kunne stimulere etterspørselen framover både fra bedriftene og fra husholdningene.

Usikkerheten knyttet til de økonomiske utsiktene framover kan også belyses ved å sammenlikne anslag fra ulike institusjoner, jf. tabell 2.2. Finansdepartementets anslag for vekst i fastlandsøkonomien og arbeidsledighet ligger nær gjennomsnittet for de andre anslagsgiverne. For konsumpris- og årslønnsvekst ligger imidlertid Finansdepartementets anslag noe lavere enn gjennomsnittet.

Vekstanslagene for internasjonal økonomi er nedjustert siden Nasjonalbudsjettet 2003. Selv om Irak- krigen ble kortvarig og trolig hadde beskjeden innvirkning på verdensøkonomien, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til når veksten i internasjonal økonomi vil ta seg opp. Konsensus synes å være at det vil finne sted et oppsving fra andre halvår i år. Det vil i så fall innebære en utsettelse av oppgangen på ett år sammenliknet med tilsvarende anslag gjort på denne tiden i fjor. Den relativt svake veksten gjør at både lønns- og prisveksten internasjonalt ventes å forbli relativt lav. Arbeidsledigheten i OECD-området ventes å øke noe gjennom inneværende år, for så å gå noe ned gjennom 2004. Utviklingen i internasjonal økonomi er nærmere omtalt i avsnitt 2.4.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: Consensus Forecast.

Kilde: EcoWin.

Mot slutten av fjoråret stoppet veksten i norsk økonomi opp. Det sesongjusterte nivået på BNP for Fastlands-Norge var uendret fra 3. til 4. kvartal i fjor. Foreløpige nasjonalregnskapstall viser at BNP for Fastlands-Norge kun økte med 1,3 pst. fra 2001 til 2002. Privat konsum bidro positivt til veksten i 4. kvartal, mens investeringene i fastlandsøkonomien falt. Den siste korttidsstatistikken tyder på beskjeden vekst også i 1. kvartal i år. Varekonsumet avtok noe, etter sterk oppgang i fjor høst. Eksportverdien av tradisjonelle varer falt med over 4 pst. i mars, og det ligger an til et negativt vekstbidrag fra nettoeksporten også i 1. kvartal i år. Igangsettingen av bygg viser også en relativt svak utvikling.

Den lave veksten i norsk økonomi den siste tiden har bidratt til en ytterligere svekkelse i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen falt med om lag 15 000 personer fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002, og arbeidskraftundersøkelsen (AKU) tyder på en ytterligere nedgang i 1. kvartal i år. Arbeidsledigheten har økt sterkere enn tidligere anslått, og utviklingen i antallet ledige stillinger har vært svak. AKU-ledigheten anslås nå å øke fra 3,9 pst. i 2002 til 4,4 pst. i 2003 og til 4,6 pst. i 2004. Utviklingen i arbeidsmarkedet omtales nærmere i avsnitt 2.2.

Norges Bank har siden desember i fjor satt ned foliorenten i fire omganger med ½ prosentpoeng hver gang. Norges Bank sier samtidig at det med uendret rente er mer sannsynlig at inflasjonen på to års sikt blir lavere enn 2½ pst. enn at den blir høyere. De korte pengemarkedsrentene var pr. 12. mai 5 pst., som er 2½ prosentpoeng høyere enn i euroområdet og 3¾ prosentpoeng høyere enn i USA. I denne meldingen har en lagt til grunn at pengemarkedsrentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene. Dette innebærer nå at pengemarkedsrentene vil falle med om lag ¾ prosentpoeng innen utgangen av 2003. Det vises til nærmere omtale i boks 2.1

Industriens effektive kronekurs har svekket seg med i overkant av 5 pst. siden årsskiftet etter å ha styrket seg med 3,8 pst. i 2001 og ytterligere 10,7 pst. i 2002. I denne meldingen er det lagt til grunn at kronekursen vil utvikle seg i tråd med terminvalutakursene, slik disse framsto ved utgangen av mars. Terminvalutakursene indikerte da en svekkelse av kronekursen på i gjennomsnitt rundt 4 pst. i 2003 i forhold til 2002 og ytterligere om lag 2 pst. i 2004, for å være tilbake på om lag samme nivå som ved inngangen til 2001 i 2007.

Boks 2.1 Renteframskrivinger

De implisitte renteforventningene har falt siden årsskiftet. I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene pr. 22. april. Figur 2.3 viser også terminrentene pr. 12. mai, som ligger lavere enn terminrentene pr. 22. april. Disse viser et forløp hvor tremåneders pengemarkedsrente vil falle med om lag ¾ prosentpoeng gjennom resten av inneværende år, for deretter gradvis å stige fram mot slutten av 2004. Skiftet nedover i terminrentekurven reflekterer forventninger om en svakere økonomisk utvikling i Norge og internasjonalt framover.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Tabell 2.3 Teknisk framskriving av norske tremåneders pengemarkedsrenter¹). Prosent

2003	2004	2005	2006	2007
5,1	5,0	5,5	5,6	5,7

¹) Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.

Kilde: Norges Bank og Finansdepartementet.

Lønnsveksten i 2003 ligger an til å avta markert i forhold til fjoråret, til tross for store overheng. Forut for årets lønnsoppgjør ble partene i arbeidslivet enige om at det kun skulle gis moderate tillegg i årets lønnsoppgjør. På bakgrunn av resultatene av lønnsoppgjørene som er gjennomført anslås årslønnsveksten fra 2002 til 2003 for alle grupper nå til om lag 4½ pst., ned fra 5,7 pst. i 2002. For 2004 er det lagt til grunn en lønnsvekst på 4¼ pst. De særskilte tilleggene som ble gitt til lærerne i fjor, bidrar til å trekke opp årslønnen med 0,1 prosentpoeng i år. Anslaget for den samlede lønnsveksten er ½ prosentpoeng lavere enn til Nasjonalbudsjettet 2003, og innebærer at overhenget inn i 2004 blir vesentlig lavere enn det det var inn i 2003. I lønnsoppgjørene mellom LO-NHO og YS- NHO ble det enighet om å ikke gi generelle tillegg. Det ble imidlertid gitt lavlønnstillegg til arbeiderne i avtaleområder der den gjennomsnittlige årslønnen er under 95 pst. av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I oppgjøret mellom LO-HSH ble det avtalt lavlønnstillegg i varehandelen som innebærer et noe lavere gjennomsnittlig tillegg enn det som ble gitt i NHO- området. I både det statlige tariffområdet og i kommunesektoren ble det enighet om å ikke gi sentrale tillegg i år, og det ble heller ikke gjort avsetninger til sentrale justeringer eller lokale forhandlinger. I både stat- og kommuneoppgjøret ble det avtalt en etterreguleringsordning som innebærer at forhandlingene kan tas opp igjen i januar/februar 2004 dersom årslønnsveksten for industriarbeidere og funksjonærer i industrien sett under ett overstiger lønnsveksten i det statlige-/kommunale tariffområdet med mer enn 0,1 prosentpoeng.

Kilde: Det tekniske beregningsutvalget for intektsoppgjørene og Finandepartementet.

Prisveksten, målt ved konsumprisindeksen, tiltok kraftig mot slutten av fjoråret og inn i 2003. I 1. kvartal i år var tolvmånedersveksten 4,5 pst., opp fra en gjennomsnittlig vekst på 2,2 pst. i 4. kvartal i fjor. Prisstigningen har de siste månedene avtatt markert, og tolvmånedersveksten var i april 2,9 pst. De store svingningene i prisveksten skyldes i hovedsak utviklingen i elektrisitetsprisene. Elektrisitetsprisen anslås å øke med vel 30 pst. fra 2002 til 2003. Den gjennomsnittlige konsumprisveksten for 2003 anslås nå til om lag 2¾ pst., mens anslaget i Nasjonalbudsjettet 2003 var 2¼ pst. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer har prisveksten avtatt siden i fjor sommer, og var i april i år 1,6 pst. Det er særlig prisene på importerte konsumvarer som har bidratt til nedgangen i den underliggende prisveksten de siste månedene. Dette må ses i sammenheng med styrkingen av kronekursen gjennom 2001 og 2002.

Justert for avgiftsendringer og energipriser anslås prisveksten til 1¾ pst. mot et anslag på 2¼ pst. i Nasjonalbudsjettet 2003. I framskrivingene er det lagt til grunn at svekkelsen av kronekursen etter hvert vil bidra til å trekke prisveksten opp. Det legges til grunn at en nedgang i den gjennomsnittlige prisen på barnehager til 2500 kroner fra 1. august 2003, vil kunne redusere konsumprisindeksen med i underkant av ½ prosentpoeng. På årsbasis innebærer det en negativ effekt på veksten i konsumprisindeksen på 0,2 prosentpoeng i både 2003 og 2004.

Etter sterk vekst gjennom høsten i fjor tyder utviklingen i varekonsumet på en mer dempet vekst i det private forbruket så langt i år. Både svekket kjøpekraft som følge av høye strømpriser og svekkelsen i arbeidsmarkedet har trolig bidratt til dette. Ifølge den siste forventningsindikatoren er husholdningene nå mindre optimistiske med hensyn til den videre økonomiske utviklingen enn på lenge. Framover må en regne med at rentenedsettelsene det siste halve året vil kunne bidra til å stimulere forbruket, mens en fortsatt økning i ledigheten og mer moderat inntektsvekst vil kunne trekke i motsatt retning. Alt i alt anslås det private konsumet å øke med knapt 3 pst. i år og 2¾ pst. neste år. Anslaget for i år er nedjustert med ½ prosentpoeng sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2003. Anslagene innebærer at husholdningenes sparerate avtar noe både i år og neste år.

Igangsettingen av nye boliger var i tremånedersperioden fram til februar i år noe svakere enn gjennomsnittet for fjoråret. En viss nedgang i boligprisene så langt i år og et svakere arbeidsmarked vil kunne bidra til å begrense boligbyggingen framover, mens lavere renter vil kunne trekke i motsatt retning. Boligentreprenørene melder om nedgang i antall solgte nye boliger og en svak utvikling i ordrereservene. Alt i alt anslås nå igangsettingen av boliger å avta fra 23 000 boliger i fjor til 22 000 boliger i år og 21 000 boliger neste år.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Samlet sett økte offentlig etterspørsel med 3,9 pst. i fjor ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyrå. Offentlig konsum økte med 4,5 pst. ifølge disse foreløpige tallene, mens brutto realinvesteringer vokste med 0,1 pst. Den sterke konsumveksten har ikke noen motpost i form av økt offentlig sysselsetting eller vekst i offentlige kjøp av varer og tjenester, men skyldes i hovedsak et uvanlig høyt anslått kapitalslit. Sysselsettingen i offentlig sektor falt med nesten 2000 personer gjennom fjoråret ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall. For 2003 tilsier det økonomiske opplegget i denne meldingen en vekst i offentlig konsum og bruttoinvesteringer på henholdsvis 0,3 og 0,1 pst. Offentlig etterspørsel i alt anslås dermed å øke med 0,1 pst. i år. Anslaget for konsumveksten er i underkant av anslaget i Nasjonalbudsjettet 2003, mens investeringsveksten er anslått marginalt høyere.

Den svake utviklingen i industriproduksjonen siden 1998 fortsatte i fjor. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall falt produksjonen med 1,2 pst. i 2002. Utviklingen gjennom andre halvår i fjor var spesielt svak, og må ses i sammenheng både med den kraftig svekkede kostnadsmessige konkurranseevnen og svak vekst i markedene for norske eksportører. Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall var det imidlertid positiv vekst i verkstedsindustrien og i bygging av skip og oljeplattformer i fjor. Ifølge produksjonsindeksen falt industriproduksjonen videre i 1. kvartal i år, og så langt i år er industriproduksjonen 4 pst. lavere enn på samme tid i fjor. Den svake utviklingen i industriproduksjonen underbygges av det siste konjunkturbarometeret fra Statistisk sentralbyrå. Industrilederne melder der om lav kapasitetsutnytting og fallende produksjon.

Eksporten av tradisjonelle varer utviklet seg svakt gjennom fjoråret, og eksportvolumet lå i 4. kvartal 4,2 pst. lavere enn gjennomsnittet for året. Den svake utviklingen kan i noen grad knyttes til at enkelte bedrifter innenfor kraftkrevende industri valgte å redusere produksjonen som følge av høye strømpriser. Eksportverdien av tradisjonelle varer falt kraftig fra 2001 til 2002, etter en nedgang i eksportprisene på nesten 9 pst. Fallet i eksportprisene kan dels knyttes til styrkingen av kronekursen gjennom 2002, men skyldes også reduserte priser på metaller på verdensmarkedet. I tillegg har svak vekst bidratt til å øke konkurransen på mange eksportmarkeder. Ifølge handelsstatistikken falt eksportverdien ytterligere gjennom 1. kvartal i år, til tross for at kronen har svekket seg noe de siste månedene.

Økt kapasitet i produksjonen av aluminium og økte råvarepriser som følge av sterkere vekst internasjonalt vil kunne bidra positivt til eksportveksten framover. Dersom kronen svekker seg ytterligere og lønnsveksten kommer ned, vil eksportveksten etter hvert kunne ta seg opp på bredere basis.

Importen av tradisjonelle varer økte i volum med nesten 5 pst. fra 2001 til 2002. Økte importandeler de siste årene må bl.a. ses i sammenheng med at industrien i større grad velger å sette ut deler av produksjonen til lavkostland, og dermed øke bruken av importerte innsatsvarer. I noen grad er dette en konsekvens av en tiltakende internasjonal arbeidsdeling, men den sterke kronekursen bidrar til å forsterke disse effektene.

Investeringene i industri og bergverk økte med om lag 8 pst. i 2002, etter en økning på nesten 14 pst. i 2001. Investeringer innen metallindustrien og kjemiske råvarer bidro i betydelig grad til oppgangen i industriinvesteringene i fjor. Både Hydro aluminium Sunndal og Elkem aluminium Mosjøen har foretatt betydelige investeringer i nye anlegg de siste årene, og disse investeringene er ventet å falle kraftig de neste par årene. Industriinvesteringene er vanligvis svært konjunkturfølsomme, og svekket lønnsomhet ventes å bidra til lavere industriinvesteringer i år og neste år. Dette kommer også til uttrykk i Statistisk sentralbyrås siste investeringstelling.

Investeringene i petroleumsvirksomheten anslås å ta seg markert opp i år, etter å ha falt med nesten 40 pst. fra toppnivået i 1998 fram til 2002. For perioden 2005-2007 anslås det en kraftig nedgang i disse investeringene. Erfaringsmessig har imidlertid anslag for oljeinvesteringene såpass langt fram i tid vært svært usikre. En nærmere gjennomgang av petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 2.3 i denne meldingen.

Boks 2.2 Situasjonen i konkurranseutsatt sektor

Norsk industri er i en vanskelig situasjon. Industrilederne oppfatter utsiktene for industrien som svake, og et flertall av industrilederne melder om fallende produksjonsvolum og svak kapasitetsutnytting ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer for 1. kvartal i år. I tillegg melder mange om reduksjon i antall sysselsatte. Kapasitetsutnyttingen er nå på 77 pst., som er det laveste nivået siden undersøkelsen startet i 1974.

Sysselsettingen i industrien falt med 8000 personer gjennom 2002. Nedgangen i industrisysselsettingen har skjedd innenfor en rekke industrigrener, som nærings- og nytelsesmiddelindustri, tekstilindustri, treforedling, grafisk industri, metallindustri og møbelindustri. I framskrivingene i denne meldingen ligger det til grunn en fortsatt nedgang i industrisysselsettingen i år og neste år.

Industriinvesteringene ser ut til å falle kraftig både i år og neste år, etter å ha ligget på et høyt nivå de siste årene. Dette skyldes dels at store investeringsprosjekter innenfor aluminiumsproduksjon er ferdigstilt, men også at lønnsomheten i nye investeringsprosjekter er blitt kraftig redusert de siste årene som følge av sterk krone og høy lønnsvekst.

Den svake situasjonen for industrien må særlig ses i sammenheng med:

• En sterkt svekket kostnadsmessig konkurranseevne. I 5-årsperioden 1998-2002 har timelønnskostnadene i norsk industri økt med gjennomsnittlig 2 ¼ prosentpoeng mer pr. år enn hos Norges handelspartnere. Fram til mai 2000 ble denne merlønnsveksten langt på vei motvirket av at kronekursen svekket seg. Siden mai 2000 har imidlertid den norske kronen styrket seg betydelig, og svekkelsen av den kostnadsmessige konkurranseevne er dermed forsterket. Den høye kostnadsveksten og svak prisutvikling på eksportproduktene har redusert lønnsomheten i industrien betydelig. Dette kan belyses med at lønnskostnadene i 2003 er anslått å utgjøre nesten 90 pst. av verdiskapingen i industrien, mens gjennomsnittlig lønnskostnadsandel i de siste 30 årene har vært om lag 80 pst.

• Markedene for norske eksportprodukter har vist en svak utvikling de siste årene som følge av den svake konjunktursituasjonen internasjonalt. Det er fortsatt stor usikkerhet omkring når veksten internasjonalt vil ta seg opp igjen.

For at lønnsomheten i norsk industri skal bedres, er det viktig at styrkingen av kronekrusen reverseres og lønnveksten dempes, i tråd med anbefalingene fra Holden-utvalget. Hvis inntjeningen i industrien ikke bedres, vil lavere kapitalavkastning i Norge enn hos våre handelspartnere på sikt bidra til at viktige deler av produksjonen flyttes til utlandet. Rapporter fra bl.a. TBL og NHO tyder på at omfanget av slik flytting av produksjon har økt det siste året. Sterkere økonomisk integrering mellom Øst- og Vest-Europa har skjerpet konkurransen for norsk næringsliv, samtidig som mange av de østeuropeiske landene har blitt mer aktuelle som investeringsområder for norske bedrifter.

Kilde: Statitisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Norsk offshorerettet verkstedsindustri har tapt kostnadsmessig konkurranseevne gjennom flere år blant annet som følge av sterk lønnsvekst, høy rente og sterk kronekurs. I tillegg har den internasjonal konkurransen om utbyggingsoppdrag i olje- og gassvirksomheten økt. Den ventede nedgangen i investeringsaktiviteten i oljesektoren framover innebærer derfor betydelige utfordringer for norsk offshorerettet verkstedsindustri. Det kan derfor bli nødvendig for bedriftene i offshorenæringen å orientere seg mot områder hvor de har særlig kompetanse, spesielt innenfor prosjektledelse og gjennomføring av store, komplekse prosjekter. I St. prp. nr. 65 (2002-2003) er det gitt en bred omtale av situasjonen i norsk offshorerettet verkstedsindustri.

Oljeprisen har hittil i år i gjennomsnitt vært 211 kroner pr. fat, mot 220 kroner pr. fat for fjoråret sett under ett. Oljeprisen lå godt over 30 USD pr. fat fram til noen dager før krigsutbruddet i Irak. Deretter falt oljeprisen markert, og har den siste tiden ligget mellom 23 USD og 25 USD pr. fat, eller 165 og 180 kroner. Det anslås nå en gjennomsnittlig oljepris på 190 kroner pr. fat i år og 170 kroner i 2004. Anslaget for inneværende år er justert opp med 10 kroner siden Nasjonalbudsjettet 2003.

Driftsregnskapet overfor utlandet viste et overskudd på 211 mrd. kroner i 2002, tilsvarende i underkant av 14 pst. av BNP. I 2003 ventes det et overskudd på driftsregnskapet overfor utlandet på (203) mrd. kroner, eller (13) pst. av BNP. Anslagene i denne meldingen innebærer store overskudd på driftsbalansen også i de nærmeste årene.

Tjenestebalansen har bedret seg kraftig de siste årene, og viste i fjor et overskudd på 25 mrd. kroner, etter sterk vekst i skipsfartens netto fraktinntekter og eksporten av bl.a. finans- og forretningstjenester.

Norges nettofordringer overfor utlandet var ved utgangen av fjoråret 750 mrd. kroner, svarende til 49,5 pst. av BNP.

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

2.2 Nærmere om utviklingen i arbeidsmarkedet

Den moderate veksten i norsk økonomi de siste årene har bidratt til å dempe etterspørselen etter arbeidskraft. Gjennom 2001 og inn i 2002 var svekkelsen av arbeidsmarkedet først og fremst konsentrert til en del tjenesteytende næringer. Særlig økte ledigheten innenfor IKT-relaterte næringer, og ledighetsøkningen i denne perioden var i hovedsak konsentrert til Oslo og Akershus. Gjennom siste halvdel av 2002 og inn i 2003 har ledigheten økt i alle fylker og i flere næringer.

Sysselsettingen målt i antall personer har avtatt siden inngangen til 2002. I 1. kvartal 2003 var det ifølge Statistisk sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse (AKU) sysselsatt 15 000 færre personer enn i samme kvartal ett år tidligere. I tillegg viser AKU at antall undersysselsatte, dvs. deltidssysselsatte som ønsker mer arbeid, økte med 8000 personer. Noen mer detaljerte trekk ved sysselsettingsutviklingen er som følger:

• Industrisysselsettingen avtok med 8000 personer fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002 ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet. AKU kan tyde på at nedgangen har fortsatt i 1. kvartal i år. Den svake utviklingen i industrisysselsettingen må ses i sammenheng med flere år med kraftig forverring av den kostnadsmessige konkurranseevnen og svak vekst i eksportmarkedene. De siste kvartalene har det samlet sett vært svak utvikling i sysselsettingen i de fleste industrigrenene, men svakest i tekstil- og bekledningsindustrien, treforedlingsindustrien, verkstedsindustrien og i forlag og grafisk industri. Innenfor industri relatert til bygging av skip og oljeplattformer var derimot sysselsettingen relativ stabil gjennom fjoråret.

• Sysselsettingen har også falt i flere andre næringer i privat sektor, og i forretningsmessig tjenesteyting var det i 4. kvartal i fjor sysselsatt 5000 færre personer enn i samme periode ett år tidligere. Også i transportsektoren og i post- og telekommunikasjon har sysselsettingen utviklet seg svakt.

• Innenfor bygg og anlegg er sysselsettingen fortsatt høyere enn for ett år siden. I 4. kvartal 2002 var det ifølge det kvartalsvise nasjonalregnskapet sysselsatt om lag 2000 flere personer enn i samme kvartal året før, og AKU viser at sysselsettingen i 1. kvartal i år fortsatt er høyere enn ett år tidligere.

• I varehandelen har også sysselsettingen økt i forhold til ett år tidligere. Fra 4. kvartal 2001 til 4. kvartal 2002 økte sysselsettingen med 1000 personer i denne næringen, og tall fra AKU tyder på fortsatt vekst i sysselsettingen.

• Sysselsettingen i offentlig forvaltning økte med 9500 personer fra 2001 til 2002, mot en vekst på 13 000 personer årlig gjennom 1990-tallet. Ifølge det foreløpige nasjonalregnskapet stoppet imidlertid sysselsettingsveksten i offentlig sektor opp mot slutten av 2002, og i 4. kvartal i fjor var sysselsettingen 2000 personer lavere enn ett år tidligere. Den svake utviklingen mot slutten av fjoråret må blant annet ses i sammenheng med at lærerne i grunnskolen og videregående skole har fått økt undervisningstid i forbindelse med Skolepakke II.

Tilgangen av ledige stillinger annonsert i media, som kan gi en indikasjon på etterspørselen etter arbeidskraft, utvikler seg svakt. I de fire første månedene i år ble det registrert snaut 40 pst. færre stillinger enn i samme periode i fjor, og tilgangen av ledige stillinger har nå falt sammenhengende siden 2000.

I denne meldingen legges det til grunn en reduksjon i personsysselsettingen på 0,6 pst., svarende til 15 000 personer, fra 2002 til 2003. Til sammenlikning ble sysselsettingen anslått å øke med 0,4 pst. i Nasjonalbudsjettet 2003. Fra 2003 til 2004 anslås personsysselsettingen å være om lag uendret.

Det siste året har arbeidsstyrken falt med 8000 personer, mens befolkningsutviklingen alene skulle tilsi en vekst på om lag 15 000 personer. I perioder når arbeidsmarkedet svekkes, vil ofte en del personer velge å trekke seg ut av arbeidsstyrken. Særlig vil dette kunne gjelde ungdom som er i utdanning. Det er derfor ikke uventet at det først og fremst er blant de unge at yrkesdeltakelsen har falt. Ifølge AKU ble arbeidsstyrken blant personer mellom 16 og 19 år redusert med 7000 fra 1. kvartal 2002 til 1. kvartal 2003, og yrkesfrekvensen for denne gruppen har i den samme perioden falt med over 4 prosentpoeng. I flere andre aldersgrupper var også yrkesfrekvensen i 1. kvartal 2003 lavere enn i 1. kvartal 2002.

I denne meldingen er det lagt til grunn en samlet reduksjon i arbeidsstyrken på 3000 personer fra 2002 til 2003. Yrkesfrekvensen vil da avta til 72,9 pst. mot 73,5 i 2002. I 2004 legges det til grunn en økning i arbeidsstyrken på 5000 personer. Økningen er imidlertid ikke sterk nok til å forhindre en ytterligere reduksjon i yrkesfrekvensen.

Gjennom siste halvdel av 2002 og hittil i 2003 har den registrerte ledigheten økt i alle fylker og i flere yrker og næringer. Ved utgangen av april i år var det registrert 91 600 helt ledige. Dette er 21 600 flere enn på samme tid i fjor. Økningen i den registrerte arbeidsledigheten har tiltatt de siste månedene, og så langt i år har den sesongjusterte registrerte ledigheten økt med om lag 2700 personer per måned. Til sammenlikning økte den registrerte ledigheten i gjennomsnitt med 1100 personer pr. måned gjennom 2002. Siden årsskiftet har ledigheten tiltatt markert, bl.a. for industriarbeidere og bygge- og anleggsarbeidere. Den svakere utviklingen i industrien gjenspeiles også ved at antall permitterte har økt med over 5000 personer det siste året. Økningen i ledigheten for industriarbeidere har bl.a. ført til økt ledighet i flere kystfylker. Ledigheten har videre økt både blant personer med universitets/høyskoleutdanning og for personer uten utdanning utover med grunnskole.

Kilde: Aetat.

Til tross for den sterke veksten i ledigheten det siste året, er nivået fortsatt klart lavere enn på begynnelsen av 1990-tallet. Ved utgangen av april i år utgjorde antall registrerte helt ledige og antall personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak 4½ pst. av arbeidsstyrken. Dette er om lag halvparten av nivået i 1993.

AKU-ledigheten har økt noe mindre enn den registrerte ledigheten det siste året. AKU-ledigheten fanger også opp arbeidssøkere som ikke registrerer seg på arbeidskontorene. Ett eksempel på dette er ungdom som søker arbeid ved siden av skolegang. I perioder med stigende ledighet har det erfaringsmessig vist seg at yrkesdeltakelsen faller for ungdom og andre grupper med en løsere tilknytning til arbeidslivet. Sesongjustert var AKU-ledigheten stabil på 4,1 pst. fra 4. kvartal i fjor til 1. kvartal i år. Sammenliknet med samme periode i fjor, økte imidlertid AKU- ledigheten med 0,3 prosentpoeng. Siden bunnivået i 1998/99 har AKU-ledigheten økt med 1¼ prosentpoeng, som tilsvarer en vekst på 30 000 personer. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig AKU-ledighet på 4,4 pst. i 2003. Dette er 0,5 prosentpoeng høyere enn i 2002. For 2004 anslås AKU-ledigheten til 4,6 pst.

Kilde: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Kilde: EcoWin og Finansdepartementet.

2.3 Petroleumsvirksomheten

Produksjonen av råolje på norsk sokkel ventes å ligge i underkant av 3,0 mill. fat pr. dag i år og til neste år, for så gradvis å avta. Denne nedgangen motvirkes av at produksjonen av både NGL og naturgass vil øke de nærmeste årene. Total petroleumsproduksjon vil ventelig nå toppen rundt 2005-2006. Petroleumsinvesteringene ventes å øke med 13,3 pst. fra 2002 til 2003. I denne meldingen er det lagt til grunn en oljepris på 190 kroner pr. fat i år og 170 2003-kroner til neste år. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten er anslått til 158,1 mrd. kroner i 2003 og 146,9 mrd. kroner i 2004.

Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 29,6 USD pr. fat, eller 209 kroner. Oljeprisen lå godt over 30 USD pr. fat fram til noen dager før krigsutbruddet i Irak. Deretter falt prisen markert. Den siste tiden har oljeprisen ligget mellom 23 USD og 25 USD pr. fat, eller 165 og 180 kroner. Noen faktorer som kan påvirke oljeprisen framover er:

• Selv om krigen i Irak nå er over, innebærer den uavklarte politiske situasjonen at det kan ta lang tid før Iraks produksjon nærmer seg landets tidligere produksjonskapasitet på om lag 2,5 mill. fat pr. dag. Foruten konflikten i Irak, har uroligheter i Venezuela og Nigeria ført til betydelig bortfall av oljeproduksjon i år. Bortfallet av produksjonen i Irak, Venezuela og Nigeria er mer enn oppveid av økt produksjon i de øvrige OPEC-landene. Særlig har Saudi-Arabia økt sin produksjon kraftig i år. Den 24. april besluttet OPEC å heve kvotene til 25,4 mill. fat pr. dag. Dette er noe i underkant av faktisk produksjon i mars. Energy Information Administration (EIA) anslår en vekst i den globale produksjonen av råolje på 3,3 pst. i år.

• Etter en svak vekst i etterspørselen etter råolje i 2002, har etterspørselen økt relativt sterkt i begynnelsen av 2003. Økningen hittil i år kan i stor grad knyttes til en kald vinter på den nordlige halvkulen. Midlertidig stengning av kjernekraftverk i Japan og høye gasspriser i USA har trolig også bidratt til økt etterspørsel etter råolje. Ser en bort fra disse spesielle forholdene, har den underliggende veksten i oljeetterspørselen vært svak hittil i år. EIA venter at etterspørselen etter råolje vokser med 1,4 pst. i år, og 1,8 pst. til neste år. Anslagene bygger på at veksten i verdensøkonomien tar seg opp i 2003 og forsetter inn i 2004. Også International Energy Agency (IEA) forventer en vekst i etterspørselen etter olje på 1,4 pst. i år.

• På kort sikt har oljelagrene betydning for oljeprisen. Ifølge EIA er de amerikanske oljelagrene for tiden på et svært lavt nivå. Ved utgangen av uke 18 lå råoljelagrene 12 pst. under gjennomsnittet for de fem siste årene, og 10 pst. under fjorårets nivå. Også lagrene av fyringsolje og bensin ligger godt under gjennomsnittet for de fem siste årene.

Kilde: Oljedirektoratet, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet.

Kilde: Energy Information Administration.

På International Petroleum Exchange i London var oljeprisen 12. mai 24,6 USD pr. fat råolje levert i juli i år, og 24,3 USD pr. fat levert i desember. Selv om tilbudet av olje i år forventes å vokse mer enn etterspørselen, peker analytikere på at behovet for lageroppbygging sannsynligvis fører til at oljeprisene holder seg oppe utover året. I denne meldingen legges det til grunn en oljepris på 190 kroner pr. fat i 2003 og 170 2003-kroner pr. fat til neste år. Beregningsteknisk legges det til grunn at oljeprisen faller til 140 2003-kroner pr. fat i 2006, og holder seg på dette nivået framover.

Tall fra Oljedirektoratet viser at total petroleumsproduksjon på norsk sokkel i 2002 utgjorde 258,6 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.). Dette er noe lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2003. Oljedirektoratet anslår at råoljeproduksjonen vil falle til 168,7 mill. Sm³ o.e. i år, noe som tilsvarer 2,9 mill. fat pr. dag. Fallet i råoljeproduksjonen blir imidlertid oppveid av en kraftig økning i produksjon av naturgass og NGL. Total petroleumsproduksjon ventes dermed å øke svakt i år. Total petroleumsproduksjon i 2003 er nedjustert med 1,0 pst. i forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2003. Petroleumsproduksjonen på norsk sokkel forventes å nå toppen i 2006, for deretter å avta gradvis. Råoljeproduksjonen ventes å ligge om lag på årets nivå også til neste år, men vil så falle moderat i årene framover. Produksjonen av NGL ventes å nå toppen i 2006-2008, mens produksjonen av naturgass ventes å stige jevnt til et nivå på 110 mill. Sm³ o.e. i 2010.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumssektoren utgjorde 169,2 mrd. kroner i 2002. I år ventes en netto kontantstrøm på 158,1 mrd. kroner, fallende til 146,9 mrd. kroner til neste år. I forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2003 er kontantstrømmen i år nedjustert med 14,7 mrd. kroner, eller 8,5 pst. Hovedårsaken til nedjusteringen er at innbetalt skatt i april ble lavere enn tidligere lagt til grunn. I 2004 er kontantstrømmen oppjustert med 10,7 mrd. kroner, noe som i stor grad kan tilskrives høyere oljeprisanslag. I årene framover ventes det en gradvis reduksjon i statens netto kontantstrøm på grunn av fallende oljeproduksjon og forutsetningen om lavere oljepris.

Eksportverdien fra petroleumssektoren, inklusive rørtransport, utgjorde 282 mrd. kroner i 2002. I år ventes det at eksportverdien øker til nærmere 288 mrd. kroner. Økningen i 2003 kan tilskrives en noe høyere petroleumsproduksjon, samt økte gasspriser. I årene framover ventes eksportverdien å falle.

Foreløpige nasjonalregnskapstall for 2002 viser at investeringer i petroleumssektoren, inkludert tjenester tilknyttet petroleumsvirksomheten, ble 57,8 mrd. 2000-kroner. I år ventes en vekst i investeringene på 13,3 pst. og 1 pst. i 2004. Veksten i år kan blant annet ses i sammenheng med at investeringene på feltene Snøhvit og Kristin trappes opp. I tillegg er flere prosjekter fra 2002 utsatt til 2003. På lengre sikt anslås det nå et kraftig fall i investeringsnivået fra en topp i 2005.

Oljedirektoratet anslår at de opprinnelige totale utvinnbare ressursene på norsk sokkel var 13,7 mrd. Sm³ o.e. Av dette er om lag 26 pst. produsert og solgt. De gjenværende utvinnbare ressursene er anslått til 10,2 mrd. Sm³ o.e., en nedgang på 3,8 pst. fra utgangen av 2001.

Verdien av petroleumsformuen, definert som nåverdien av netto kontantstrømmen fra petroleumssektoren fra og med 2004, er anslått til om lag 2 000 mrd. 2003-kroner. Statens andel av formuen utgjør om lag 1 900 mrd. 2003-kroner. I beregningen er det lagt til grunn en realrente på 4 pst. Realavkastningen, eller permanentinntekten, av petroleumsformuen anslås til om lag 82 mrd. 2003-kroner. Av dette utgjør statens andel om lag 75 mrd. 2003-kroner. Avkastningen av formuen i Petroleumsfondet inngår ikke i disse beregningene. Ved utgangen av 2003 anslås den samlede kapitalen i fondet til om lag 776 milliarder kroner, noe som gir en forventet realavkastning på om lag 31 mrd. kroner.

2.4 Internasjonal økonomi

Veksten i internasjonal økonomi i inneværende år ser ut til å bli svakere enn tidligere regnet med. Til tross for betydelige stimulanser fra både penge- og finanspolitikken har oppgangen i amerikansk økonomi foreløpig uteblitt. Den økonomiske veksten var relativt svak både mot slutten av fjoråret og i 1. kvartal i år, og sysselsettingen har så langt i år vist en synkende tendens. I euroområdet har veksten vært svak den siste tiden, og arbeidsledigheten har økt. Fallende investeringer og svakere impulser fra utenrikshandelen har bidratt til dette. Særlig har veksten i de største økonomiene i euroområdet, Tyskland, Frankrike og Italia, vært svak. Som følge av at disse landene allerede har budsjettunderskudd som er på grensen, eller over det Stabilitets- og vekstpakten tillater, vil ikke finanspolitikken kunne bidra til å trekke veksten opp den nærmeste tiden. Styrkingen av euroen trekker i retning av fortsatt svake impulser fra utenriksøkonomien framover. Også i Storbritannia og Sverige har det vært dempet vekst så langt i år. I Japan er fortsatt den økonomiske utviklingen meget svak. Prisene faller, arbeidsledigheten øker og det er foreløpig få tegn til at veksten i Japan skal ta seg markert opp.

Internasjonale renter er generelt sett lave, noe som gjenspeiler de svake vekstutsiktene. Mens det er begrenset rom for videre fall i de korte rentene i USA og Japan, er situasjonen noe annerledes i euroområdet. Både IMF og OECD har anbefalt den europeiske sentralbanken å redusere sine renter.

I valutamarkedet har svekkelsen av amerikanske dollar mot euro vært betydelig. Ved utgangen av 2002 hadde dollaren svekket seg med 18 pst. mot euro i forhold til ett år tidligere, og siden nyttår har dollaren svekket seg ytterligere med om lag 10 pst. Japanske yen har vært relativ stabil mot dollar de seneste kvartalene

Den svake økonomiske utviklingen, avsløringene av sviktende regnskapsførsel i amerikanske selskaper, samt usikkerhet mht. effektene av krigen i Irak, har bidratt til betydelige svingninger i de viktigste aksjemarkedene det siste året. Standard & Poors 500- indeks var ved utgangen av 2002 over 20 pst. lavere enn i begynnelsen av året, mens den teknologitunge Nasdaq-børsen hadde falt med over 30 pst. Aksjekursene fortsatte å falle gjennom første kvartal, men har den siste tiden tatt seg noe opp, trolig pga. av at krigen i Irak er avsluttet.

Den økonomiske veksten internasjonalt ventes å ta seg noe opp i andre halvår i år og inn i 2004, selv om usikkerheten er betydelig. BNP-veksten for Norges viktigste handelspartnere anslås nå til 1,5 pst. i år og 2,5 pst. neste år. Anslagene er i tråd med anslag fra OECD og EU-kommisjonen. For inneværende år er BNP-veksten hos handelspartnerne nedjustert med 1 prosentpoeng i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2003. Nedjusteringen skyldes først og fremst svakere vekstutsikter for euroområdet og de nordiske landene enn tidligere lagt til grunn. Først fra 2004 anslås veksten å komme opp mot hva som må anses å være trendvekst. Den svake veksten i 2003 trekker i retning av lav pris- og kostnadsvekst og en fortsatt svak utvikling i arbeidsmarkedet. Mens ledigheten ventes å øke moderat i USA og Japan i år, legges det til grunn en noe sterkere vekst i arbeidsledigheten i euroområdet. Markedet for norsk eksport, beregnet som et handelsveid gjennomsnitt av anslått importvekst på Norges viktigste eksportmarkeder, ventes å vokse med 4,5 pst. i år og 7,2 pst. neste år.

Selv om risikoen for et økonomisk tilbakeslag har avtatt, er det fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til utviklingen i internasjonal økonomi. Ubalanser i amerikansk økonomi bidrar sterkt til denne usikkerheten. En reduksjon i de store og økende underskuddene i USA, både på driftsbalansen og i statsfinansene, vil innebære lavere vekstimpulser mot andre deler av verdensøkonomien. En fortsatt svekking av dollarkursen vil kunne bidra til å redusere underskuddet på driftsbalansen i USA, men vil samtidig føre til lavere import fra Europa og Asia.

I USA økte BNP med 2,4 pst. i 2002, noe som må anses som relativt sterkt i etterkant av terroraksjonene 11. september, regnskapsskandaler, børsfall og geopolitisk usikkerhet. Veksten må samtidig ses i sammenheng med den historisk sett meget ekspansive økonomiske politikken. Husholdningene har frigjort kapital til forbruk ved å refinansiere sine boliglån med lavere rente. I tillegg har mange husholdninger benyttet seg av muligheten til å øke belåningen på økte boligpriser. Også den finanspolitiske stimulansen har vært betydelig. Skattereduksjoner har gitt økte disponible inntekter for husholdningene, og offentlig sysselsetting har økt. I tillegg har rabatter og rentefrie lån fra de store bilforhandlerne stimulert det private konsumet.

De siste nasjonalregnskapstallene viser at den økonomiske veksten ikke tok seg vesentlig opp i 1. kvartal etter den svake avslutningen på fjoråret. Arbeidsledigheten ligger relativt stabil i underkant av 6 pst., men antall personer i arbeidsstyrken har falt den siste tiden, noe som kan tyde på at flere trekker seg ut av arbeidsmarkedet. Når krigen mot Irak nå er over, kan forholdene ligge til rette for noe økt vekst framover. Særlig er det grunn til å tro at bedriftsinvesteringene, som over lengre tid har vist en svak utvikling, vil kunne bidra til å trekke opp veksten. BNP- veksten anslås til 2,3 pst. i år, for så å ta seg opp til 3,6 pst. i 2004.

BNP-veksten i euroområdet i 2002 ble på bare 0,9 pst., den laveste veksten siden 1993. Investeringene i euroområdet har falt de to siste årene. Utenrikshandelen utgjorde heller ikke noen drivkraft gjennom høsten i fjor. Økt privat forbruk som følge av reallønnsvekst og det lave rentenivået holdt i noen grad veksten oppe.

Veksten så langt i 2003 har vært svak. Det legges til grunn at den ventede USA-ledede oppgangen i andre halvår i år, samt stabil utvikling i privat konsum som følge av vekst i disponible inntekter og lavt rentenivå, gir en vekst i aktiviteten i euroområdet på 1 pst. i år. Først neste år ventes kapasitetsutnyttelsen og lønnsomheten i industrien å øke så mye at investeringsveksten tar seg opp, støttet av økt global etterspørsel. Dette kan gi en BNP-vekst i euroområdet på om lag 2¼ pst. i 2004.

Kilde: EcoWin og Statistisk sentralbyrå.

¹) En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.

Kilde: EcoWin.

Utviklingen i euroområdets tre største økonomier, Tyskland, Frankrike og Italia, har det siste året vært spesielt svak. Retningslinjene i Stabilitets- og vekstpakten gjør at det generelt er lite handlingsrom i finanspolitikken. Tvert i mot kan store underskudd på statsbudsjettene tvinge fram innstramminger i finanspolitikken. I Tyskland anslås det en BNP-vekst på kun 0,4 pst. i år. Den tyske regjeringen har foreslått reformer for arbeidsmarkedet, bl.a. redusert arbeidsledighetstrygd og sykelønn, og kutt i andre velferdsordninger. Forslagene har imidlertid møtt kraftig motstand, særlig fra fagbevegelsen.

Inntil nylig har Storbritannia klart seg relativt godt gjennom den internasjonale lavkonjunkturen. Veksten i BNP i 2002 var 1,8 pst., drevet av god vekst i privat forbruk. Nasjonalregnskapstall viser imidlertid at BNP-veksten i 1. kvartal var den laveste på to år. Framover legges det til grunn at den økonomiske politikken vil stimulere økonomien også i år. Imidlertid ventes veksten i privat konsum å avta noe, idet husholdningenes gjeldsgrad som andel av disponibel inntekt er høy. Samtidig ventes det svekkede pundet, samt økt aktivitet i verdensøkonomien, å bidra til sterkere utvikling i britisk industri i tiden framover. En risikofaktor i britisk økonomi er faren for en boble i boligmarkedet, hvor prisene har steget kraftig det siste året. BNP-veksten anslås til hhv. 2,2 og 2,5 pst. i 2003 og 2004.

BNP-veksten i Sverige ble 1,9 pst. i 2002. Veksten avtok i andre halvår som følge av svakere utvikling i nettoeksporten og investeringene. I motsatt retning trakk økt privat forbruk. Ny økonomisk statistikk indikerer at veksten i det private konsumet holder seg oppe, blant annet som følge av lavt rentenivå og fortsatt stigende boligpriser. Etter hvert som aktiviteten i verdensøkonomien tar seg opp, antas også eksportveksten å øke. De samlede investeringene avtok i fjor, og ventes å falle svakt også i år. Arbeidsmarkedet har forverret seg den siste tiden, og det legges til grunn at arbeidsledigheten øker fra 4 pst. i fjor til 4½ pst. i år. Alt i alt anslås det en BNP-vekst i Sverige på 1,5 pst. i år og 2,5 pst. neste år.

I Danmark ble BNP-veksten 1,6 pst. i 2002. Innenlandsk etterspørsel bidro mest til veksten i fjor, mens veksttakten i eksporten avtok noe. I inneværende år ventes veksten i privat konsum å holde seg godt oppe, for så å øke ytterligere i 2004, bl.a. som følge av den annonserte skattereformen. Investeringene anslås å ta seg opp i andre halvår i år, og holde seg på et høyere nivå i 2004. Arbeidsledigheten anslås til 4,7 pst. i år, opp fra 4,5 i fjor. Det legges til grunn en BNP-vekst på 1,5 pst. i år og 2,3 pst. neste år.

BNP-veksten i Japan var i fjor kun 0,3 pst. Den viktigste drivkraften i japansk økonomi har vært utenrikshandelen. Eksporten utgjør imidlertid en relativt liten del av den japanske økonomien, og svak innenlandsk etterspørsel preger den økonomiske situasjonen. I fjor bidro sentralbankens forsøk på å øke likviditeten i økonomien til å trekke prisstigningstakten noe opp. Prisveksten er imidlertid fortsatt negativ.

Det anses som sannsynlig at deflasjon vil fortsette å legge en demper på den japanske økonomien også i tiden framover. Med et betydelig budsjettunderskudd og stor offentlig gjeld er det finanspolitiske handlingsrommet begrenset. På denne bakgrunnen anslås BNP-veksten både i år og neste år å ligge i underkant av 1 pst.