2 De økonomiske utsiktene

2.1 Norsk økonomi

Veksttakten i norsk økonomi tok seg klart opp gjennom andre halvår i fjor, og tilgjengelig statistikk tyder på at oppsvinget har fortsatt inn i 2004. Lave renter stimulerer innenlandsk etterspørsel, og spesielt det private konsumet viser sterk vekst. Nedgangen i bedriftsinvesteringene siden 2001 snudde mot slutten av fjoråret, og oljeinvesteringene økte markert i 2003. Utsiktene for de konkurranseutsatte næringene har bedret seg, noe som må ses i sammenheng med at veksten internasjonalt har tatt seg opp, og at kronekursen svekket seg kraftig i løpet av 2003. Eksporten av tradisjonelle varer viste god vekst gjennom siste halvdel av fjoråret. I arbeidsmarkedet er det tegn til bedring. Nedgangen i sysselsettingen har stoppet opp og ledigheten ser ut til å ha passert toppen.

Svak utvikling i aktiviteten inn i 2003 og en betydelig nedgang i elektrisitetsproduksjonen bidro til at BNP for Fastlands-Norge bare økte med 0,7 pst. fra 2002 til 2003. En viss nedgang i petroleumsproduksjonen førte til en vekst i samlet BNP på 0,3 pst. i fjor. Den lave veksten i fastlandsøkonomien bidro til en svekkelse av arbeidsmarkedet. Sysselsettingen avtok med 0,6 pst. fra 2002 til 2003, og arbeidsledigheten økte som årsgjennomsnitt fra knapt 4 pst. til 4,5 pst.

Kilde: Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Lav rente, sterk vekst i oljeinvesteringene og økt aktivitet i internasjonal økonomi bidrar til at oppgangen i norsk økonomi ventes å fortsette både i år og neste år. Samlet sett anslås BNP-veksten i Fastlands-Norge til i overkant av 3 pst. både i år og neste år. For 2004 er dette vel ½ pst. høyere enn anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004. Oppjusteringen har i hovedsak sammenheng med en anslått sterkere utvikling i det private forbruket og i bedriftsinvesteringene enn tidligere lagt til grunn. Internasjonalt ventes solid vekst i USA, Japan og Storbritannia i år, mens det anslås fortsatt moderat vekst i euroområdet.

Antallet sysselsatte personer har vært relativt stabilt de siste tre kvartalene, etter en nedgang gjennom første halvår i fjor. Oppgangen i fastlandsøkonomien ventes å gi en vekst i sysselsettingen framover. I begynnelsen av en oppgangskonjunktur er bedriftene ofte forsiktige med å foreta nyansettelser, men når oppgangen festner seg, vil bedriftene etter hvert øke investeringene og sysselsettingen for å kunne dekke opp den økte etterspørselen. Personsysselsettingen anslås å øke med 5000 personer fra 2003 til 2004 og noe mer enn dette i 2005. Anslagene bygger på at produktivitetsveksten i fastlandsøkonomien blir om lag som gjennomsnittet på 1990-tallet. En kan imidlertid ikke se bort fra at sterkt konkurransepress i mange næringer vil bidra til høyere produktivitetsvekst. I så fall vil sysselsettingsveksten kunne bli noe lavere enn det som er lagt til grunn i denne meldingen.

Arbeidstilbudet har utviklet seg relativt svakt det siste året, og yrkesfrekvensen var i 1. kvartal i år 1½ prosentpoeng lavere enn samme periode i 2002. Det er lagt til grunn om lag uendret nivå på arbeidsstyrken fra 2003 til 2004, noe som innebærer en ytterligere nedgang i yrkesfrekvensen på ½ prosentpoeng. Det er særlig blant ungdom under 20 år at det er en tendens til lavere yrkesdeltakelse. Dette er også noe man har erfart i tidligere perioder med svak vekst. Erfaringsvis er det også i denne gruppen arbeidstilbudet øker raskest i en oppgangskonjunktur. I anslagene til denne meldingen har en ikke lagt til grunn noen vesentlig økning i arbeidsinnvandringen som følge av at EU ble utvidet med 10 nye medlemsland fra 1. mai.

Arbeidsledigheten, målt ved sesongjusterte tall fra arbeidskraftsundersøkelsen (AKU), har avtatt fra 4,7 pst. av arbeidsstyrken i 3. kvartal i fjor til 4,3 pst. i 1. kvartal i år. Nedgangen reflekterer i hovedsak en nedgang i arbeidsstyrken i denne perioden. Summen av registrerte ledige og personer på ordinære arbeidstiltak har derimot vært stabil siden i fjor høst. De ulike forløpene for AKU-ledige og registrerte ledige siden i fjor høst kan blant annet skyldes at AKU er en utvalgsundersøkelse og dermed beheftet med betydelig usikkerhet. Alt i alt tyder tilgjengelig statistikk på stabil utvikling i ledigheten siden framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2004. En moderat økning i antall ledige stillinger kan tyde på at etterspørselen etter arbeidskraft er i ferd med å ta seg opp. Med ytterligere oppgang i aktiviteten i fastlandsøkonomien er det ventet at bedriftene etter hvert vil øke sysselsettingen for å møte den økte etterspørselen. AKU-ledigheten anslås nå til 4,3 pst. som gjennomsnitt for 2004, og 4,1 pst. i 2005. For inneværende år er dette 0,4 prosentpoeng lavere enn anslått i Nasjonalbudsjettet 2004.

Kilde: Kilder: Aetat og Statistisk sentralbyrå.

Boks 2.1 Renteframskrivinger

I denne meldingen er det beregningsteknisk lagt til grunn at de korte rentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene 14. april i år.

De implisitte renteforventningene har falt noe siden framleggelsen av Nasjonalbudsjettet 2004, og viser nå et forløp hvor tremåneders pengemarkedsrente vil ta seg opp til 2½ pst. i løpet av 2004. Mot slutten av 2005 ventes pengemarkedsrenten å være rundt 4 pst., for deretter å stige ytterligere utover i framskrivningsperioden.

Norsk tremåneders pengemarkedsrente forventes utover i 2004 fortsatt å ligge noe lavere enn et gjennomsnitt hos våre handelspartnere. Terminrentene trekker imidlertid opp noe raskere og sterkere i Norge enn hos handelspartnerne, slik at rentedifferansen blir positiv fra og med 2005 og utover.

Kilde: Norges Bank og Bloomberg.

Tabell 2.2 Teknisk framskriving av tremåneders pengemarkedsrenter¹. Prosent

	2004	2005	2006	2007	2008
Norske renter
NB04	3,2	5,2	5,4	5,5	. .
RNB04	2,1	3,4	4,3	4,9	5,3
Handelspartnere2	2,3	3,0	3,7	4,2	4,6

¹ Årsgjennomsnitt beregnet på bakgrunn av implisitte terminrenter.

² Gjennomsnitt EUR, SEK, GBP, DKK, USD og JPY.

Kilde: Norges Bank, EcoWin, Bloomberg og Finansdepartementet.

Kilde: Norges Bank.

Norges Banks styringsrente, foliorenten, er satt ned med til sammen 5¼ prosentpoeng siden begynnelsen av desember 2002, og den er nå 1,75 pst. Rentene internasjonalt har vært mer stabile det siste halvannet året, og rentedifferansen i forhold til utlandet har dermed blitt kraftig redusert. Norsk tremåneders pengemarkedsrente var 7. mai 2 pst., som er om lag som i euroområdet, men ¾ prosentpoeng høyere enn i USA. I denne meldingen er det lagt til grunn at pengemarkedsrentene utvikler seg i samsvar med de implisitte terminrentene, beregnet på grunnlag av avkastningskurven i penge- og obligasjonsmarkedene i midten av april. Dette innebærer at tremåneders pengemarkedsrente er anslått å ta seg opp med om lag ½ prosentpoeng innen utgangen av 2004, og med ytterligere 1½ prosentpoeng innen utgangen av neste år. Det vises til nærmere omtale i boks 2.1.

Den kraftige reduksjonen i rentedifferansen i forhold til andre valutaer er en viktig grunn til at kronekursen, målt ved industriens effektive valutakurs, har svekket seg med 8 pst. siden desember 2002. Styrkingen av valutakursen som fant sted gjennom 2002 er dermed om lag reversert. I midten av februar i år lå kronekursen på et enda svakere nivå. Siden da har imidlertid kronekursen styrket seg igjen. I anslagene i denne meldingen er det som en teknisk forutsetning lagt til grunn at den effektive kronekursen vil holde seg om lag uendret fra gjennomsnittsnivået i april gjennom både 2004 og 2005. Dette er i tråd med markedets forventninger, slik de kom til uttrykk i terminvalutakursene i midten av april.

I 2003 kom årslønnsveksten ned i 4½ pst. etter flere år med vesentlig høyere lønnsvekst, mens lønn pr. normalårsverk, som også inkluderer overtidsbruken, økte med 3,8 pst. Beskjedne tillegg i fjorårets oppgjør bidro til at lønnsoverhengene inn i 2004 ble lave for de fleste tariffområdene. Årets inntektsoppgjør, som er hovedoppgjør, gjennomføres forbundsvist. I det såkalte frontfaget, som i år består av verkstedsoverenskomsten, overenskomsten for byggeindustrien og tekooverenskomsten, ble det gitt et generelt tillegg på 1 kroner pr. time i de områdene som har rett til lokale forhandlinger og 1 krone og 50 øre pr. time i de områdene uten lokale forhandlinger. Tilleggene har dannet mønster for øvrige tariffområder i privat sektor. På bakgrunn av resultatene fra lønnsoppgjørene som allerede er gjennomført, anslås årslønnsveksten for alle grupper fra 2003 til 2004 nå til 3¾ pst. Dette er ¼ prosentpoeng lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. For Norges handelspartnere er lønnsveksten anslått til 3½ pst. både for inneværende år og neste år.

Kilde: Kilder: Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Finansdepartementet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Boks 2.2 Kronekursen og prisene på importerte konsumvarer

Prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen har avtatt siden begynnelsen av 2002. Prisnedgangen var særlig sterk i første halvår i fjor. Utviklingen i prisene på importerte konsumvarer påvirkes av utviklingen i importprisene målt i utenlandsk valuta, endringer i valutakursen og marginene i varehandelen.

Veksten i importprisene målt i utenlandsk valuta de siste årene har vært lav som følge av generell lav internasjonal prisvekst og en vridning i importen fra høykostland til lavkostland. Eksempelvis har andelen av den norske vareimporten fra Kina økt fra 3 pst. i 2001 til nesten 5 pst. i 2003. Importprisene på konsumrelaterte varer målt i norske kroner, som er et mål på innkjøpsprisene for importørene, falt kraftig gjennom 2002 og fram til og med første kvartal 2003, for deretter å øke. Utviklingen tyder på at valutakursendringene har slått relativt raskt igjennom på importprisene. Dette er i tråd med tidligere erfaringer.

Gjennomslaget fra endringer i importprisene til endringer i prisene på importerte konsumvarer i konsumprisindeksen har imidlertid vist seg å ta lengre tid. Det kan skyldes flere forhold. For det første kan importørene ha inngått valutasikringsavtaler som innebærer at valutakursendringer på kort sikt i mindre grad påvirker deres kostnader i norske kroner. Over tid vil fornyelser av valutasikringsavtalene, med utgangspunkt i en svakere kronekurs, bidra til at økningen i importprisene gir høyere kostnader for importørene. For det andre er det en tendens til at marginene i varehandelen øker når kronen styrker seg og avtar når kronen svekker seg. Dette innebærer at svingningene i prisene til konsumentene på kort sikt blir mindre enn den isolerte effekten av valutakursendringene. Det må ses i sammenheng med at det er kostnader knyttet til å endre prisene i de ulike omsetningsleddene, noe som bidra til at det tar tid før en svekkelse av kronekursen fører til endringer i konsumprisene. Med store svingninger i valutakursen vil det være vanskelig å vurdere om valutakursendringer representerer et midlertidig eller varig fenomen. Konkurransesituasjonen i grossist- og detaljistleddet vil ha betydning for hvor raskt endringer i importprisene slår gjennom på konsumprisene. En del av fallet i prisene på importerte konsumvarer i fjor ser ut til å ha skyldtes nedgang i marginene i varehandelen etter en oppgang gjennom de to foregående årene.

Kilde: Kilder: Statistisk sentralbyrå og Norges Bank.

Konsumprisveksten har vært lav så langt i år, og klart lavere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. I årets fire første måneder avtok konsumprisene i alt (KPI) med 1 pst. fra året før, mens konsumprisene justert for avgiftsendringer og utenom energivarer (KPI-JAE) økte med 0,1 pst. i samme tidsrom. Den lave prisveksten så langt i år må i stor grad ses i sammenheng med en normalisering av elektrisitetsprisene etter at disse var svært høye i fjor vinter. I tillegg har prisveksten på importerte konsumvarer vært klart lavere enn tidligere lagt til grunn, jf. nærmere omtale i boks 2.2. Også skjerpet konkurranse i enkelte innenlandske markeder, som markedene for flyreiser og øl, har trukket prisveksten ned. I tillegg har det lave rentenivået trolig bidratt til å redusere veksten i husleiene ved at flere ønsker å kjøpe framfor å leie bolig.

Prisveksten er ventet å ta seg opp framover. Svekkelsen av kronen gjennom 2003 vil etter hvert gi sterkere prisvekst på importerte konsumvarer. I tillegg vil den negative virkningen på tolvmånedersveksten av lavere elektrisitetspriser snart være uttømt. Alt i alt ventes det at veksten i konsumprisene vil ta seg opp fra ½ pst. i år til 2 pst. neste år. Justert for avgiftsendringer og utenom energivarer ventes konsumprisveksten å øke fra ¾ pst. i 2004 til 2¼ pst. i 2005. Anslagene for KPI og KPI-JAE for inneværende år innebærer en nedjustering på henholdsvis ¾ og 1 prosentpoeng sammenliknet med tilsvarende anslag i Nasjonalbudsjettet 2004.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Husholdningenes varekonsum har økt kraftig siden i fjor vår. Samtidig har boligprisene vokst sterkt, og stemningsindikatorer tyder på at husholdningene nå har en klart mer positiv vurdering av den økonomiske utviklingen enn for ett år siden. Den lave prisstigningen har bidratt til en betydelig kjøpekraftsforbedring. De lave rentene og en solid realinntektsvekst for husholdningene ventes å bidra til sterk vekst i det private forbruket framover. Fra 2003 til 2004 anslås forbruksveksten til 4½ pst. Neste år anslås konsumveksten til 3¾ pst. Anslagene innebærer at husholdningenes sparerate avtar fra 2003 til 2004, og at den så holder seg relativt stabil i 2005. Usikkerheten i disse anslagene er betydelig. En har få erfaringer med virkningene på innenlandsk etterspørsel av så store rentereduksjoner som en har sett det siste halvannet året.

Siden i fjor høst har både boliginvesteringene og igangsettingen av boliger vist tegn til oppgang. Svak utvikling i begynnelsen av fjoråret bidro imidlertid til at boliginvesteringene på årsbasis falt med 4,3 pst. fra 2002 til 2003. En bedring i ordresituasjonen for boligbygg tilsier, sammen med de positive vekstutsiktene for økonomien, at den oppadgående tendensen i boligbyggingen mot slutten av fjoråret vil fortsette gjennom 2004. Samlet sett legges det til grunn en igangsetting på 23boliger både i år og neste år, en økning på 500 boliger fra i fjor. Sammen med en viss standardheving, en økning i gjennomsnittsarealet og en viss vekst i rehabiliteringsinvesteringene anslås dette å gi en vekst i boliginvesteringene på 4 pst. i år og 5½ pst. neste år.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte offentlig etterspørsel med 1½ pst. i fjor målt i faste priser. Offentlig konsum økte med 1,3 pst., mens offentlige investeringer vokste med 2,9 pst. For 2004 tilsier det økonomiske opplegget i denne meldingen en vekst i offentlig etterspørsel på 2 pst. Mens det kan ligge an til en økning i offentlig konsum på 1¾ pst. i år, legges det til grunn en vekst i offentlige investeringer på 3½ pst. Dette er om lag som anslått i Nasjonalbudsjettet 2004.

Investeringene i bedriftene i Fastlands-Norge falt ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med drøyt 8 pst. fra 2002 til 2003. Særlig markert var nedgangen i industriinvesteringene. Dette må ses i sammenheng med at flere store investeringsprosjekter innen metallindustrien ble ferdigstilt i fjor. Også investeringene i næringsbygg avtok markert som følge av mange ledige kontorlokaler og betydelig fall i leieprisene. Mot slutten av fjoråret var det imidlertid tegn til oppgang i bedriftsinvesteringene, og flere forhold trekker i retning av at denne tendensen vil fortsette framover. Blant annet tyder Statistisk sentralbyrås siste investeringstelling for industri og kraftforsyning på en klart mindre nedgang i industriinvesteringene i år enn i forrige telling. I tillegg tyder tall fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) på en markert økning i investeringene innen elektrisitetsforsyning i inneværende år. Økt aktivitet i økonomien vil trolig etter hvert føre til nye investeringer. Samlet sett legges det til grunn en vekst i bedriftsinvesteringene på drøyt 3 pst. i år og om lag 5 pst. neste år. Til sammenlikning ble det anslått om lag nullvekst i disse investeringene i 2004 i Nasjonalbudsjettet i fjor høst.

Etter noen år med svak eksportvekst, ligger det an til at eksporten av tradisjonelle varertar seg opp i år. Ifølge kvartalsvise nasjonalregnskapstall var det en relativt solid vekst i eksportvolumet av tradisjonelle varer gjennom fjoråret. På årsbasis ble likevel oppgangen beskjedne 2½ pst. Tilgjengelig korttidsstatistikk tyder på at veksten i eksportvolumet gjennom fjoråret har fortsatt så langt i år. I tillegg har utviklingen i eksportprisene på flere viktige eksportprodukter, som metaller og kjemiske råvarer, vært gunstig. I denne meldingen anslås eksporten av tradisjonelle varer å øke med om lag 5 pst. i år og 4 pst. neste år. Selv om veksten i eksporten anslås å ta seg opp, ventes det likevel at norske bedrifter i noen grad vil fortsette å tape markedsandeler.

Boks 2.3 Import fra Kina

Samhandelen med Kina øker, og landet har passert Japan som Norges største handelspartner i Asia. Meget høy økonomisk vekst i kombinasjon med handelsliberalisering, først og fremst via Kinas medlemskap i WTO i 2001, har bidratt til at Kinas handel med omverdenen har skutt fart. I 1. kvartal 2004 utgjorde importverdien av varer fra Kina nesten 5 pst. av total vareimport til Norge, mot 3 pst. to år tidligere. Dermed er Kina Norges sjette største importland. Denne utviklingen kan vi også spore hos våre nærmeste handelspartnere, men veksten i importen fra Kina ser ut til å være mer markert i Norge enn i for eksempel Sverige. I Sverige og Storbritannia er Kinas importandel henholdsvis 2,0 og 3,4 pst., mens den er nærmere 12 pst. i USA.

Av vår samlede klesimport kommer om lag 30 pst. fra Kina, jf. figur 2.10. Samtidig viser handelsstatistikken en vridning i sammensetningen mot en større andel mer teknologisk avanserte varer. Importverdien av kontormaskiner og edb-utstyr er om lag doblet på ett år. I tillegg vokser importen av telekommunikasjonsapparater og - utstyr sterkt. I 2001 importerte vi om lag 3 pst. av kontormaskiner og edb-utstyr fra Kina. I dag er andelen 15 pst.

Kilde: Statistisk sentralbyrå.

Importen av tradisjonelle varerøkte med 4,1 pst. i 2003. Korttidsstatistikken tyder på at importveksten har fortsatt så langt i år. Endringer i importmønsteret har bidratt til at importprisveksten har vært svært lav den siste tiden, jf. boks 2.3. Samlet sett ventes det at økt aktivitet i norsk økonomi vil bidra til at importen av tradisjonelle varer vokser med 5 pst. i år og 4 pst. neste år. Sammenliknet med anslagene til Nasjonalbudsjettet 2004 innebærer dette en oppjustering på knapt 1 prosentpoeng for inneværende år.

Investeringene i petroleumssektorenøkte med hele 16 pst. i fjor etter flere år med nedgang. Det ventes ytterligere vekst i petroleumsinvesteringene gjennom de neste to årene, til et antatt toppnivå i 2006. Deretter ventes investeringene å falle betydelig. I denne meldingen legges det til grunn en volumvekst i investeringene på 11 pst. i år og 7 pst. neste år. I forhold til anslagene i Nasjonalbudsjettet 2004 er investeringsnivået nedjustert noe i år, mens det er justert opp i årene deretter. Nedjusteringen i 2004 skyldes at flere felt ser ut til å få lavere investeringer enn tidligere forventet, mens oppjusteringen i de påfølgende årene bl.a. kan ses i sammenheng med at anslagene for gassproduksjonen nå er høyere enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. En nærmere omtale av petroleumsvirksomheten er gitt i avsnitt 2.2.

Tegn til oppgang i internasjonal økonomi og svekkelsen av kronekursen gjennom 2003 har bidratt til å bedre utsiktene for industrien. Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer viser at et flertall av industrilederne venter økt produksjon framover. I Norges Banks regionale nettverk rapporteres det også om en positiv utvikling i store deler av industrien. Det positive bildet som tegnes, bekreftes av utviklingen i korttidsstatistikken. Industriproduksjonen, som lenge har utviklet seg svakt, viser tegn til å stabilisere seg, og i mars var industriproduksjonen sesongjustert 1½ pst. høyere enn gjennomsnittet for 2003. Bildet er imidlertid noe blandet. I utekonkurrerende næringene har produksjonen vist en stigende tendens siden begynnelsen av 2003, mens utviklingen har vært svakere i verkstedsindustrien og i nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Dette understøttes av tall for utenrikshandelen som har vist en relativt sterk vekst i eksporten av metaller og kjemiske råvarer den siste tiden. Til tross for oppsvinget internasjonalt, legges det til grunn en relativt moderat vekst i den samlede industriproduksjonen framover. Usikkerheten i anslagene går i begge retninger. Dersom veksten i internasjonal økonomi skulle bli lavere enn lagt til grunn i denne meldingen og/eller kronekursen på nytt styrker seg, vil utviklingen i industrien og andre konkurranseutsatte næringer kunne bli svakere enn anslått. Skulle derimot oppgangen i internasjonal økonomi bli sterkere og bredere basert, vil dette også gi ytterligere vekstimpulser til norsk økonomi.

Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 225 kroner pr. fat, mot 205 kroner pr. fat som gjennomsnitt i 2003, jf. nærmere omtale i avsnitt 2.2. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner pr. fat i 2004 og 180 kroner pr. fat i 2005. Anslaget for inneværende år er justert opp med 30 kroner pr. fat siden Nasjonalbudsjettet 2004.

Driftsregnskapet overfor utlandet viste et overskudd på 203 mrd. kroner i 2003, tilsvarende drøyt 12 pst. av BNP. I 2004 anslås overskuddet på driftsregnskapet til 181 mrd. kroner, eller 11 pst. av BNP. Norges nettofordringer overfor utlandet var ved utgangen av fjoråret 813 mrd. kroner, svarende til 52 pst. av BNP.

2.2 Petroleumsvirksomheten

Oljeprisene har hittil i år ligget i området 28 - 38 USD pr. fat, og gjennomsnittsprisen de fem siste månedene er 32,7 USD pr. fat. På OPEC-møtet 10. februar i år uttalte organisasjonen at de ville bedre kvoteoppfyllelsen, og kutte kvotene med ytterligere 1,0 mill. fat pr. dag med virkning fra 1. april. Den nye kvoten for OPEC-landene er etter dette 23,5 mill. fat pr. dag. OPECs uttalelser bidro til at prisene tok seg markert opp, og prisene har ligget til dels godt over 30 USD pr. fat siden midten av februar. Nedgang i dollarkursen har ført til at oljeprisen regnet i norske kroner har vist en svakere utvikling enn regnet i amerikanske dollar. Gjennomsnittlig oljepris hittil i år har vært 225 kroner pr. fat, og den 7. mai var oljeprisen 254 kroner pr. fat.

Sterk vekst i etterspørselen etter råolje, særlig fra Kina, har bidratt til å holde oljeprisen oppe. Urolighetene i Midt-Østen, lave oljelagre og spesielt lave bensinlagre i USA har også bidratt til at oljeprisen har holdt seg høy.

Flere forhold vil påvirke oljeprisen i tiden framover:

• OPECs evne og vilje til å overholde sine kvoter er avgjørende for prisutviklingen på kort sikt. Til tross for at oljeprisene gjennom det meste av inneværende år har ligget godt over OPECs eget prismål (22-28 USD pr. fat for OPEC-olje), besluttet organisasjonen i et møte i mars likevel å opprettholde målet om produksjonskutt i april. Forløpige produksjonstall for mars viser at samlet produksjon lå over kvoten, og OPEC må kutte produksjonen med om lag 2,4 mill. fat pr. dag hvis den nye kvoten skal oppfylles.

• International Energy Agency (IEA) og Energy Information Administration (EIA) anslår at etterspørselen etter olje vil øke med inntil 1,7 mill. fat pr. dag i 2004. Samtidig venter de at samlet produksjon i land utenfor OPEC vil vokse med vel 1 mill. fat pr. dag. Dersom produksjonen i Irak holder seg på dagens nivå ut året, kan etterspørselen rettet mot OPEC-landene utenom Irak (OPEC 10) bli noe redusert i år i forhold til i fjor.

• Produksjonen i Irak har tatt seg opp den siste tiden, men forholdene i landet er fortsatt svært usikre. I Venezuela kan uklarheter rundt presidentvalget skape usikkerhet rundt Venezuelas oljeeksport.

• Lagrene av bensin i USA er svært lave, og også råoljelagrene er på et lavt nivå. Dermed vil selv små endringer i lagrene kunne ha kortsiktig virkning på oljeprisen.

Kilde: Kilder: EcoWin og Finansdepartementet.

Kilde: Kilder: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tall fra International Petroleum Exchange, der aktørene nå betaler knapt 240 kroner pr. fat råolje levert i desember i år, tilsier at oljeprisen kan holde seg relativt høy ut året. I denne meldingen legges det til grunn en gjennomsnittlig oljepris på 200 kroner pr. fat i 2004, som er en oppjustering på 30 kroner pr. fat fra Nasjonalbudsjettet 2004.

For årene framover legges det til grunn en oljepris på 180 2004-kroner pr. fat i 2005 og 160 2004-kroner pr. fat i perioden 2006 til 2010. I forhold til Nasjonalbudsjettet 2004 innebærer det en oppjustering på 30 kroner pr. fat i 2005 og 20 kroner pr. fat for perioden 2006-2010. For årene fra og med 2011 har en beregningsteknisk lagt til grunn en oljepris på 140 2004-kroner pr. fat, som er uendret i forhold til tidligere anslag. En helhetlig vurdering av den langsiktige oljeprisbanen vil bli foretatt i forbindelse med den planlagte perspektivmeldingen som Regjeringen tar sikte på å legge fram høsten 2004.

Oljedirektoratet anslår total petroleumsproduksjon på norsk kontinentalsokkel til 263 mill. standard kubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 2004, som er om lag uendret fra i fjor. Neste år anslås en produksjonsvekst på i overkant av 3 pst. som følge av økt produksjon av naturgass og NGL. Råoljeproduksjonen ventes å avta gradvis de nærmeste årene, mens produksjonen av naturgass anslås å øke til et platånivå i 2010. Anslag på gassproduksjonen er oppjustert sammenliknet med anslagene i Nasjonalbudsjettet 2004, slik at total petroleumsproduksjon nå antas å nå en topp i 2008, to år senere enn tidligere lagt til grunn.

Kilde: Kilder: Oljedirektoratet, Olje - og energidepartementet og Finansdepartementet.

Anslaget på totale utvinnbare ressurser på norsk kontinentalsokkel var ved utgangen av 2003 ifølge Oljedirektoratet 12,9 mrd. Sm³ o.e. Av disse er 29 pst. produsert, mens reserver som er utbygd og vedtatt utbygd, utgjør 32 pst. av de samlede utvinnbare ressursene.

Verdien av eksporten fra petroleumssektorenanslås til 292,3 mrd. kroner i 2004, som er en oppjustering på 42,0 mrd. kroner i forhold til anslaget i Nasjonalbudsjettet 2004. Oppjusteringen skyldes høyere anslag for oljeprisen og at nasjonalregnskapet nå inkluderer eksporten av LPG, råbensin og white-spirit som en del av eksporten av råolje og naturgass.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås å avta fra knappe 174 mrd. kroner i fjor til om lag 160 mrd. kroner i 2004. Det er en oppjustering på vel 16 mrd. kroner sammenliknet med Nasjonalbudsjettet 2004. Til neste år ventes kontantstrømmen å falle ytterligere til i overkant av 136 mrd. kroner. Betalte skatter og avgifter og innbetaling fra SDØE står for over 95 pst. av den forventede kontantstrømmen både i år og neste år.

Den samlede petroleumsformuen, definert som nåverdien av netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten, anslås til om lag 2100 mrd. 2004-kroner ved utgangen av 2004. Statens andel av netto kontantstrømmen utgjør om lag 1850 mrd. 2004-kroner. I forhold til Nasjonalbudsjettet 2004 er totalformuen oppjustert med 200 mrd. 2004-kroner, mens statens andel av totalformuen er oppjustert med over 50 mrd. 2004-kroner. Oppjusteringen av formuesanslagene kan først og fremst ses i sammenheng med de økte oljeprisanslagene, i tillegg til oppjusterte produksjonsanslag. Permanentinntekten, eller årlig realavkastning av totalformuen utgjør om lag 85 mrd. 2004-kroner, hvorav statens andel utgjør om lag 74 mrd. 2004-kroner. I tråd med tidligere praksis bygger beregningene av petroleumsformuen på at kontantstrømmen diskonteres med en realrente på 4 pst. I formuesberegningen er forventet avkastning fra Petroleumsfondet trukket ut, i det den er forutsatt brukt over statsbudsjettet. Den samlede kapitalen i Petroleumsfondet anslås til om lag 1016 mrd. kroner ved utgangen av 2004.

Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall utgjorde investeringene (ekskl. tjenester) i petroleumsvirksomheten 63,3 mrd. kroner i 2003. I år anslås en volumvekst i investeringene på 11 pst., mens veksten anslås til 7 pst. til neste år. For årene 2006 til 2010 ventes nå en gjennomsnittlig årlig nedgang i investeringene på om lag 12 pst.

2.3 Internasjonal økonomi

Veksten i internasjonal økonomi tok seg klart opp mot slutten av fjoråret. Samtidig har oppgangen blitt bredere basert. Fortsatt leder USA an i oppgangen, men den økonomiske veksten har fått feste i Asia, Øst-Europa og Latin Amerika. På den andre siden har oppgangen i euroområdet latt vente på seg, men det ventes et moderat oppsving i aktiviteten i 2005 i dette området. Samlet for Norges handelspartnere anslås det en BNP-vekst på 2½ pst. i 2004 og 2¾ pst. i 2005.

Kilde: Kilder: EcoWin og Statistisk Sentralbyrå.

Internasjonale renterer lave. Dette må sees i sammenheng med at prisstigningen i de store områdene holder seg lav. Markedsaktørene venter en oppgang i kortsiktige renter, og i enkelte land har sentralbanken hevet styringsrenten. I Storbritannia har sentralbanken satt renten opp to ganger så langt i år. Over det siste året har det vært sterk oppgang i de internasjonale aksjemarkeder. Valutamarkedenehar i samme periode vært preget av at amerikanske dollar har svekket seg sterkt mot euro. Sentralbankene i Japan, Kina og i noen grad andre asiatiske land har intervenert massivt i valutamarkedet for å søke å holde verdien av egen valuta nede mot dollar.

I USA tok den økonomiske aktiviteten seg betydelig opp i andre halvdel av 2003, og BNP vokste med vel 3 pst. fra 2002 til 2003. Husholdningenes etterspørsel har vært den viktigste drivkraften bak oppgangen så langt. Lave renter og økte boligpriser har ført til at husholdningene har kunnet refinansiere sine boliglån. I tillegg er det gitt betydelig skattelettelser. Siden slutten av fjoråret har det også vært en positiv utvikling i bedriftsinvesteringene, noe som må ses på bakgrunn av bedret inntjening i bedriftene, lave renter og skattestimulanser. Svekkelsen av amerikanske dollar og økt aktivitet internasjonalt bidro til at både industriproduksjonen og eksporten av varer og tjenester tok seg opp gjennom 2003. Veksten i eksporten i andre halvår i fjor ble mer enn motvirket av en sterk importvekst. Underskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet er nå på rekordhøye 5 pst. av BNP. Det forventes at veksten i amerikansk økonomi fortsatt vil holde seg høy framover, og i denne meldingen er det lagt til grunn en BNP-vekst på 4½ pst. i inneværende år og 3¾ pst. i 2005.

Selv om handelsvektet dollarkurs har styrket seg noe de siste månedene, er kursen 11,5 pst. svakere enn toppen i 2001. Svekkelsen av dollarkursen og høy aktivitet i den amerikanske økonomien vil kunne gi noe prisvekst framover. På den andre siden er det fortsatt betydelig ledig produksjonskapasitet, god produktivitetsutvikling og moderat lønnsvekst. Konsumprisveksten, utenom matvarer og energi, ligger fortsatt lavt, selv om den har steget noe den siste tiden

Den økonomiske oppgangen i USA har inntil nylig vært relativt lite sysselsettingsintensiv. Nedgangen i sysselsettingen stoppet opp i fjor høst, og i april i år var det 870 000 flere arbeidsplasser enn ved årsskiftet, svarende til en vekst på ¾ pst. Spesielt var sysselsettingsveksten sterk i tjenestesektoren. I april i år var ledighetsraten sesongjustert 5,6 pst., som er ¾ prosentpoeng lavere enn toppnivået i fjor sommer.

Den samlede offentlige budsjettbalansen har svekket seg fra et overskudd i 2000 på 2,5 pst. av BNP til et anslått underskudd på 4,5 pst. i 2004. Om lag halvparten av budsjettsvekkelsen tilskrives sykliske forhold, en fjerdedel skattelettelser, mens en fjerdedel kan knyttes til økning i offentlige investeringer og offentlig konsum, herunder økte militærutgifter.

Etter en særlig svak utvikling i første halvdel av 2003, tok veksten i euroområdetseg noe opp i andre halvår. Veksten i 4. kvartal skyldtes i hovedsak oppgang i industriinvesteringene samt lageroppbygging. Husholdningenes etterspørsel har utviklet seg svakt, og den kraftige styrkingen av euro har bidratt til en svak utvikling i eksportbedriftene i dette området. Framover regner en med at vekstimpulser fra oppgangen i verdensøkonomien vil gi stimulanser til høyere vekst i eurolandene. I denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig BNP-vekst for området på 1½ pst. i inneværende år og 2¼ pst. i 2005.

¹ En stigende kurve angir styrket valuta overfor euro.

Kilde: Norges Bank.

Svak aktivitetsvekst gjorde at arbeidsledigheten i 2003 var i underkant av 9 pst. for euroområdet som helhet. Det er imidlertid betydelige forskjeller mellom de ulike landene. Arbeidsledigheten i Tyskland, Frankrike og Spania ligger klart høyere enn gjennomsnittet. Etter hvert som oppgangen får feste, ventes det en moderat bedring på arbeidsmarkedet.

Til tross for lavkonjunkturen og den styrkede euroen holdt konsumprisveksten i euroområdet seg lenge i overkant av ECBs mål. Trenden er likevel synkende, og prisstigningen var i 1. kvartal i år under 2 pst.

De offentlige underskuddene fortsatte å øke i mange av eurolandene gjennom 2003. Både Frankrike og Tyskland brøt 3 prosentgrensen for offentlige budsjettunderskudd som andel av BNP for andre år på rad. I alt syv EU-land ventes å overskride budsjettaket i ett eller flere år i perioden 2003-2005, blant annet på grunn av sterk vekst i regelstyrte utgifter og skattelettelser i flere av landene.

EU ble 1. mai utvidet med ti nye medlemsland, og antall innbyggere i unionen økes med 75 millioner til 450 millioner innbyggere. De nye medlemslandene står i dag likevel bare for rundt 4 pst. av EUs bruttonasjonalprodukt.

Den japanske økonomien har utviklet seg bedre enn lagt til grunn i Nasjonalbudsjettet 2004. Oppsvinget skyldes dels økt eksportvekst, særlig til Kina, men har siden spredt seg til andre deler av økonomien. Etter meget svak utvikling i 2002, økte investeringene betydelig i andre halvdel av 2003, og var gjennom året den etterspørselskomponenten som bidro mest til veksten i den japanske økonomien.

Industriproduksjonen har økt markert de to siste årene. Bedriftenes lønnsomhet og finansielle stilling er bedret, på tross av sterkere yen-kurs og høyere råvarepriser.

Japan har store underskudd på sine offentlige budsjetter. Med en offentlig netto gjeld på rundt 90 pst. av BNP er det begrenset rom for å stimulere økonomien gjennom finanspolitikken. Pengepolitikken er ekspansiv med et rentenivå nær null. I tillegg søker sentralbanken å bekjempe deflasjonen ved å tilføre ekstra likviditet direkte i markedet.

I Storbritannia har aktivitetsveksten vært relativt høy gjennom den internasjonale lavkonjunkturen, og det forventes en fortsatt sterk utvikling framover. I 4. kvartal 2003 vokste BNP med 3,6 pst. årlig rate, den høyeste vekstraten på tre år. Oppgangen er bredt basert, med særlig sterk vekst i privat forbruk. Industriproduksjonen har imidlertid utviklet seg svakt siden høsten 2003. Arbeidsledigheten er lav, og lønnskostnadsveksten ventes å holde seg høy. Inflasjonen er lav, men stigende, og renten er blitt hevet i to omganger hittil i år til 4¼ pst. Dette må sees på bakgrunn av at økonomien forventes å vokse over trend.

Den økonomiske aktiviteten i Sverige er i ferd med å ta seg opp, og BNP steg med 2,4 pst. årlig rate i fjerde kvartal 2003. Det er særlig privat konsum som vokser, mens fallet i investeringene ser ut til å være i ferd med å snu. Eksporten har tatt seg opp gjennom det siste året. Arbeidsmarkedet er fortsatt svakt, og konsumprisveksten er for tiden negativ, blant annet som følge av lavere energipriser og sterk kronekurs. Sveriges Riksbank senket renten med ½ prosentpoeng i april. Dansk økonomi er påvirket av svak etterspørsel fra euroområdet og en høy kronekurs. BNP var uendret fra 2002 til 2003. Privat konsum har tatt seg opp og det ventes sterkere økonomisk vekst i 2004 og 2005.

Mange framvoksende økonomier har hatt en meget høy vekst den senere tid. Dette har blant annet vært stimulert av økt aktivitet i OECD-landene, høye priser på viktige eksportvarer i tillegg til lave internasjonal renter. Aktiviteten i de fremvoksende økonomiene i Asia er spesielt sterk, der veksten i Kina i flere år har vært særlig imponerende. I 2003 økte BNP i Kina med vel 9 pst. og industriproduksjonen med nesten 17 pst. Både OECD og IMF har påpekt at veksten i kinesisk økonomi har vært for sterk, og myndighetene forsøker blant annet å redusere veksten i de private investeringene ved å begrense bankenes utlån til sektorer med særlig høy kapasitetsvekst. Den sterke utviklingen har fortsatt i 1. kvartal i år, og IMF anslår en vekst i kinesisk økonomi på 8½ pst. i 2004.

Risikobildet for verdensøkonomien for inneværende og neste år synes relativt balansert. De store amerikanske underskuddene på driftsbalansen og offentlige budsjetter, samt lav sparerate i husholdningene, kan på lengre sikt bidra til økte renter og en svakere vekst i privat konsum og i investeringene. Tilpasningen vil kunne skje ved et forsterket fall i dollarkursen, knyttet til at andre lands sentralbanker blir mindre interessert i å finansiere de store amerikanske underskuddene til en svært lav rente. Dette vil kunne tvinge fram en innstramning i den økonomiske politikken i USA, noe som også vil bremse veksten i andre regioner. En justering av ubalansene i amerikansk økonomi kan imidlertid også skje gradvis over flere år. I så fall vil vekstutsiktene globalt i mindre grad bli påvirket.