1 Innledning

1.1 Bakgrunn for meldingen

I St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett og i forbindelse med Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002), ble det varslet at Utdannings- og forskningsdepartementet ville foreta en helhetlig gjennomgang av støtteordningene gjennom Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) for unge elever i ordinær videregående opplæring. Bakgrunnen for denne gjennomgangen må ses i lys av Regjeringens intensjon om å erstatte utlånsordningen for lærebøker med en stipendordning for læremidler gjennom Lånekassen, og omleggingen av øvrige støtteordninger gjennom Lånekassen. I skoleåret 2002-2003 er de eksisterende støtteordningene videreført for elever i ordinær videregående opplæring.

I St.prp. nr. 1 (2002-2003) la Regjeringen fram forslag om en ny støtteordning for alle unge elever med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 1. Forslaget innebar en styrking av støtteordningen med 50 mill. kroner i 2003, dvs. til sammen nærmere 100 mill. kroner som helårseffekt for skoleåret 2003-2004. Styrkingen er bl.a. benyttet til å øke tilskuddet til dekning av læremidler.

Prinsippene for den nye støtteordningen ble vedtatt ved Stortingets budsjettbehandling for 2003. Samtidig ble departementet bedt om å legge fram en egen sak om utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring i løpet av mars 2003. Stortinget bad spesielt om at forholdet til borteboerstipendet 2ble ivaretatt i den nye støtteordningen.

Den nye støtteordningen vil bli innført fra og med skoleåret 2003-2004. Det har vært nødvendig å fastsette forskriftene for tildeling av utdanningsstøtte før fremleggelsen av denne meldingen, for å sikre elevene forutsigbarhet, og for at Lånekassen skal kunne foreta de tekniske tilpasningene som er nødvendige for innføring av ordningen fra semesterstart høsten 2003.

Denne meldingen legger fram et helhetlig forslag til ny støtteordning, basert på de prinsippene som ble skissert i Regjeringens forslag til ny ordning i statsbudsjettet for 2003. Samtidig innebærer forslaget at Regjeringen viderefører det ikkebehovsprøvde stipendet til borteboende elever på dagens nivå. Dette tiltaket har en kostnad på 148 mill. kroner i 2003. Regjeringen vil komme tilbake til forslag om bevilgning i forbindelse med fremleggelse av Revidert nasjonalbudsjett (RNB) for 2003. Dersom Regjeringen får tilslutning til sine forslag ved Stortingets behandling av meldingen, vil ordningen bli styrket med nærmere 400 mill. kroner på helårsbasis.

Eventuelle omprioriteringer i forhold til forslagene i meldingen vil kunne ha budsjettmessige konsekvenser, og eventuelle endringer i støtteordningens struktur vil ikke kunne gjelde fra skoleåret 2003-2004, men vil først kunne iverksettes fra skoleåret 2004-2005. Det er imidlertid mulig å heve satsene innenfor den foreslåtte strukturen med virkning fra høstsemesteret 2003, jf. Regjeringens forslag om å heve borteboerstipendet fra kr 2 215 per måned til kr 3 450 per måned. Andre justeringer av satser vil ha økonomiske konsekvenser utover det som skisseres i meldingen.

1.2 Oppsummering av den nye støtteordningen

1.2.1 Prinsippene

Forslaget om ny støtteordning for alle unge elever med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1 baserer seg på følgende hovedprinsipper:

• Videregående opplæring skal finansieres ved stipend, ikke ved lån.

• Støtteordningen skal fortsatt være basert på behovsprøving mot inntekt og formue.

• Støtteordningen skal ta hensyn til utgifter til læremidler.

• Støtteordningen skal være lik for alle med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1.

• Regelverket for ny støtteordning skal være så enkelt som mulig og harmoniseres med støtteordningen for høyere utdanning m.m., der det er naturlig.

Innføring av én felles støtteordning for alle elever som tar videregående opplæring med rett etter opplæringslova § 3-1, innebærer at også elever over 19 år nå vil få støtten behovsprøvd etter familiens økonomiske situasjon.

I henhold til opplæringslova § 3-1 har ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, rett til tre års heltids videregående opplæring. Retten kan utvides, men må normalt tas ut innen fem år etter at grunnskolen er fullført, og innen seks år når opplæringen helt eller delvis blir gitt i lærebedrift.

Ifølge barnelova 3skal foreldrene etter evne bære utgiftene til forsørgelse og utdanning fram til barnet er 18 år. Barn har også krav på pengetilskudd til vanlig skolegang etter fylte 18 år dersom foreldrenes økonomiske evne tilsier det. Utdanningsstøtte fra det offentlige gjennom Lånekassen til unge elever i ordinær videregående opplæring må således anses som et supplement til familieøkonomien. Dette taler for å innføre én felles støtteordning for alle unge elever som tar videregående opplæring med rett etter opplæringslova § 3-1. Dette argumenterer også for prinsippene om at stipend til denne gruppen for en stor del skal behovsprøves mot forsørgernes økonomi, og at stipendordningene skal målrettes mot elever fra familier med særlig svak økonomi.

1.2.2 Elementene i den nye ordningen

Den nye støtteordningen er en stipendordning. Stipend vil bli gitt med inntil fire komponenter:

• behovsprøvd grunnstipend på inntil kr 1 730 per måned

• behovsprøvd læremiddelstipend på inntil kr 3 500 per skoleår

• ikke-behovsprøvd bostipend på kr 3 450 per måned

• ikke-behovsprøvd reisestipend avhengig av reiseavstand

I tillegg kommer behovsprøvd forsørgerstipend for søkere som har barn.

Lån til dekning av skolepenger kan gis til elever som velger å ta sin rettighetsbaserte videregående opplæring ved en privat videregående skole.

Stortinget har ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003 vedtatt prinsippene for den nye støtteordningen, og forskrifter for skoleåret 2003-2004 er fastsatt 19.02.03. Satsen for bostipend er i disse forskriftene fastsatt til kr 2 215 per måned. Regjeringen foreslår i denne meldingen å opprettholde dagens sats på kr 3 450 for bostipend med virkning fra høstsemesteret 2003.

1.2.3 Virkning av ny stipendordning for elever i videregående opplæring

I undervisningsåret 2001-2002 ble det tildelt 315 mill. kroner i utdanningsstipend 4til hjemmeboere og 800 mill. kroner i utdanningsstipend til borteboere, til sammen 1 115 mill. kroner. I forslaget til statsbudsjett for 2003 foreslo Regjeringen å bevilge ytterligere 50 mill. kroner til den nye støtteordningen. Stortinget ga sin tilslutning til dette forslaget. Midlene er lagt inn i satsene for behovsprøvde stipend, inkludert stipend til læremidler.

Forslaget til ny støtteordning slik det er skissert i denne meldingen, innebærer en vesentlig forbedring for elever fra familier med svak økonomi. Samtidig vil ingen som tidligere har fått stipend, få lavere stipend i den nye støtteordningen.

Hjemmeboende elever som får maksimalt stipend i den nye støtteordningen, vil få en økning i stipendtildelingen på gjennomsnittlig kr 845 per måned, fra kr 1 235 per måned til kr 2 080 per måned 5.

Regjeringen foreslår å opprettholde det ikke-behovsprøvde bostipendet på dagens nivå, dvs. på kr 3 450 per måned. I tillegg til bostipendet vil borteboende elever kunne ha rett til de behovsprøvde stipendene, avhengig av familiens økonomiske situasjon. For borteboere med rett til maksimalt behovsprøvd stipend vil dette gi en økning i stipendtildelingen på gjennomsnittlig kr 2 080 per måned. Maksimalt stipend for en borteboer blir på kr 5 530 per måned. 6I tillegg til dette vil borteboere også kunne få reisestipend.

Økningen i stipendtildelingen for elever fra familier med svak økonomi vil gi en kompensasjon for bortfallet av lån.

1.2.4 Effekter av forslaget til ny støtteordning

Nedenfor vises effektene av de behovsprøvde stipendene i ny støtteordning:

• Det er om lag 150 000 elever i videregående opplæring med rettigheter etter opplæringslova § 3-1. Av disse er om lag 55 000 stipendmottakere i Lånekassen i dag.

• Av stipendmottakerne kommer 28 500 fra familier med inntekt under kr 200 000. Denne gruppen vil få vesentlig høyere stipend i den nye ordningen. 7Majoriteten av elever som tar opp lån til videregående opplæring, kommer fra familier med inntekt under kr 200 000.

• Maksimalt stipend til læremidler vil ligge på kr 3 500 og vil bli gitt til elever som kommer fra familier der den samlede inntekten er under kr 279 000 8.

• I henhold til dagens kundemasse i Lånekassen vil om lag 40 000 elever få læremiddelstipend.

1.3 Dagens to støtteordninger for elever i ordinær videregående opplæring

I undervisningsåret 2002-2003 ble de to eksisterende støtteordningene videreført for unge elever og lærlinger med rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 3-1. Det opereres i dag med et aldersskille mellom disse støtteordningene: Det er én støtteordning for søkere under 19 år, og én ordning for søkere over 19 år. Aldersskillet ved 19 år har vært begrunnet med at elevene normalt avslutter videregående opplæring i løpet av det året de fyller 19 år.

I begge ordningene kan elevene få både stipend og lån. Elever under 19 år får imidlertid støtten 9behovsprøvd mot sin egen og forsørgernes økonomiske situasjon, mens elever over 19 år anses som selvstendige økonomiske individer. Støtten til denne gruppen blir dermed kun behovsprøvd mot søkerens egen økonomi.

En vesentlig forskjell mellom de to gruppene er dessuten at elever under 19 år kan få stipend mens de fortsatt bor sammen med foreldrene sine, mens de over 19 år kun får stipend dersom de flytter ut fra foreldrehjemmet. For elever under 19 år er det stipendet man mottar som hjemmeboer, behovsprøvd mot forsørgernes og elevens egen økonomi. Stipendet man mottar som borteboer, borteboerstipendet, er derimot ikke behovsprøvd. Det er imidlertid visse vilkår som må oppfylles for at man skal kunne få støtte som borteboer når man er under 19 år, jf. punkt 1.4.

Også stipend- og lånesatser divergerer mellom de to gruppene. Se tabell 1.1. 10

Alle gruppene kan i tillegg få ekstra lån på inntil kr 20 470 til dekning av skolepenger ved private videregående skoler.

I begge ordningene blir det innvilgede støttebeløpet delt opp i flere terminer over hele støtteperioden, og terminene blir utbetalt til elevens konto en gang per måned. Den første støtteterminen i hvert semester inkluderer 10 pst. av støttebeløpet for resten av halvåret. Dersom det blir gitt lån til dekning av skolepenger, blir det utbetalt sammen med den første støtteterminen hvert halvår.

Den nye støtteordningen skal erstatte de to gjeldende ordningene, slik at det blir én felles støtteordning for alle unge elever som tar videregående opplæring med rett etter opplæringslova § 3-1, jf. punkt 1.2.1.

1.4 Hjemmeboere og borteboere

I beskrivelsen nedenfor legges dagens regler for søkere under 19 år til grunn, da det er stipendet til disse som var sammenlikningsgrunnlaget ved Stortingets behandling av budsjettet for 2003. Departementets forslag til ny støtteordning bygger også på dagens støtteordning for disse elevene, slik den fremgår under punkt 1.3.

Definisjon av borteboer

For at man skal få støtte som borteboer, er det en forutsetning at avstanden mellom foreldrehjem og lærested er over 40 km, eventuelt at reisetiden tur-retur utgjør tre timer eller mer per dag. Med grunnlag i det frie skolevalget blir det kun lagt vekt på hvor den skolen ligger som eleven er tatt opp ved, og ikke om det finnes skoler som ligger nærmere hjemmet. Borteboerstatus kan også gis dersom søkeren på grunn av særlige forhold må bo borte fra foreldrehjemmet.

Når eleven fyller vilkårene for å få status som borteboer, blir det ved søknadsbehandlingen lagt vekt på at vedkommende faktisk har flyttet ut av foreldrehjemmet, ikke om eleven også har flyttet nærmere lærestedet. Personer som bor borte fra foreldrehjemmet, men som ikke tilfredsstiller vilkårene ovenfor, får beregnet støtten som om de bodde sammen med foreldrene.

Status som borteboer utløser et ikke-behovsprøvd stipend, som i skoleåret 2002-2003 er på kr 3 450 per måned.

Stipendfordeling mellom hjemmeboer og borteboer

I undervisningsåret 2001-2002 ble det utbetalt 1 295 mill. kroner i støtte til elever under 19 år i videregående opplæring. Av dette ble 1 115 mill. kroner utbetalt som utdanningsstipend. Om lag 72 pst. av disse stipendmidlene ble tildelt som ikke-behovsprøvd utdanningsstipend til elever som hadde borteboerstatus mens de gikk på videregående skole. I tillegg ble det utbetalt om lag 20 mill. kroner i ikke-behovsprøvd reisestipend til den samme gruppen. 11

Departementets forslag i St.prp. nr. 1 (2002-2003)

Et viktig spørsmål for departementet var om så store deler av stipendmidlene fortsatt skulle bindes opp i en universell stipendordning, eller om hele eller deler av midlene skulle legges inn i en behovsprøvd stipendordning. I budsjettproposisjonen for 2003 foreslo departementet å redusere det ikke-behovsprøvde stipendet til borteboerne, og legge midlene ved en slik endring inn i en behovsprøvd stipendordning som skulle omfatte både hjemmeboere og borteboere.

Gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble partene enige om at borteboerstipendet ikke skal reduseres i forhold til dagens nivå. På dette grunnlaget ble departementet, i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (2002-2003), bedt om legge fram en melding om utdanningsstøtte til elever i videregående opplæring. Regjeringen følger opp avtalen, ved å foreslå en heving av bostipendet fra kr 2 215 per måned, som angitt i St.prp. nr. 1 (2002-2003), til kr 3 450 per måned.