2 Forslag til ny støtteordning

Ved sammenlikninger nedenfor mellom forslaget til ny støtteordning og dagens ordninger vil det bli tatt utgangspunkt i de ordningene som gjelder for elever under 19 år, da disse også i dag mottar støtte med behovsprøving mot forsørgernes inntekt og formue.

I arbeidet med den nye støtteordningen har det blitt lagt vekt på Aamodt-utvalgets vurderinger og forslag i NOU 1999: 33 Nyttige lærepenger. Om utdanningsfinansieringen gjennom Lånekassen, og på de signalene som Stortinget har gitt i budsjettbehandlingene i de senere årene.

2.1 Låneadgang for elever i videregående opplæring

2.1.1 Dagens ordning

Elever i videregående opplæring har i dag anledning til å ta opp et behovsprøvd utdanningslån. Maksimalt lån for elever i offentlig videregående opplæring var på i underkant av kr 26 000 i studieåret 2001-2002 1. Elever ved private skoler der det betales skolepenger, kan i tillegg få et lån til dekning av disse. I 2001-2002 ble det gitt lån på inntil kr 20 470 per studieår til dekning av skolepenger. Utdanningslånet er behovsprøvd for både hjemme- og borteboere. Elever under 18 år må ha foreldres/foresattes samtykke før de kan ta opp lån.

Blant elever under 19 år er det kun en liten andel av det totale antallet støttemottakere som velger å ta opp lån. I undervisningsåret 2001-2002 var det 12,4 pst. 2av støttemottakerne i denne gruppen som tok opp lån. Det er dessuten relativt få elever som tar opp fullt lån: I 2001-2002 mottok 559 elever fullt lån. 3Gjennomsnittslånet var på om lag kr 20 700 for elever på allmenne, økonomiske og administrative fag, og om lag kr 17 500 for elever på yrkesfaglige studieretninger. Andelen som tar opp lån, og størrelsen på gjennomsnittslånet varierer mellom de ulike fagområdene innenfor yrkesfaglige studieretninger. Det ser imidlertid ut til at det er andelen elever som går på private skoler som har størst betydning for gjennomsnittslånets størrelse innenfor ulike fagområder. Disse elevene betaler ofte skolepenger, og søkerne vil sannsynligvis i større grad være nødt til å søke om lån. De har dessuten adgang til å ta opp et større lån på grunn av skolepengene. 15 pst. av låntakerne på allmenne, økonomiske og administrative fag, og 8 pst. av låntakerne på yrkesfaglige studieretninger, går på private skoler. Opplysninger i Aamodt-utvalgets utredning viser for øvrig at det er en overvekt av hjemmeboere som søker lån 4.

Statistikk fra Lånekassen viser at hele 23,4 pst. av dem som har tatt opp lån til å ta videregående opplæring, er under inkassomessig behandling. Samtidig er det for en del søkere fra familier med svak økonomi helt nødvendig å ta opp lån for å kunne gjennomføre videregående opplæring. Det er likevel ikke bare denne gruppen som tar opp lån under videregående opplæring.

2.1.2 Vurdering

Det har i lang tid vært drøftet å erstatte låneadgangen for elever i videregående opplæring med en stipendordning. Aamodt-utvalget viser til at det ved flere anledninger har vært vurdert som uheldig at umyndige personer har måttet ta opp lån for å ta videregående opplæring, og at det har vært tatt til orde for å prioritere en behovsprøvd fullstipendiering for elever i videregående opplæring. Med «fullstipendiering» menes her «et rent stipendsystem innenfor kostnadssatsene (stipend + lån) for hjemmeboere og borteboere i dagens støtteordning for elever under 19 år».

Longva-utvalget 5drøftet i 1996 lånespørsmålet i sammenheng med den spesielle adgangen til å søke om lån til skolepenger ved private videregående skoler. Utvalget foreslo at denne ordningen skulle opprettholdes. Når en elev velger å gå på en privat skole, er dette et bevisst valg der den enkelte overveier konsekvensene på en annen måte enn ved offentlige skoler. Betenkelighetene ved låneopptak vil derfor ikke være like store her som i den offentlige skolen. Aamodt-utvalget delte dette synet.

Dette gjenspeiles også til en viss grad i Lånekassens inkassostatistikk: Blant elever med lån til offentlig videregående opplæring i Norge er ca. 25 pst. inkassokunder. Andelen for dem med lån fra privat videregående utdanning er 17 pst. Totalt utgjør antallet elever med lån fra utdanning ved private videregående skoler ca. 26 pst. av tilbakebetalerne med videregående utdanning.

Når det gjelder forholdet til inkassostatistikkene, er det viktig å påpeke at bortfall av låneadgangen ikke nødvendigvis medfører bortfall av alle inkassokunder. Dersom en elev mottar uberettiget stipend, vil tildelt stipend bli gjort om til lån. Dette kan gjelde elever som har avbrutt utdanningen, eller som har misligholdt opplysningsplikten. En del av dem som i dag er under inkassomessig oppfølging, har fått stipend omgjort til lån. Det synes likevel rimelig å beholde adgangen til å reagere med omgjøring av stipend til lån i slike tilfeller.

2.1.3 Departementets forslag

Departementet foreslår at låneadgangen for elever i offentlig videregående opplæring faller bort. Det foreslås imidlertid at det fortsatt skal være mulig å ta opp lån til dekning av skolepenger for elever ved private videregående skoler, og at urettmessig mottatt stipend skal kunne omgjøres til lån.

Lån til dekning av skolepenger skal gis uten behovsprøving. Dette innebærer en harmonisering i forhold til den nye støtteordningen for elever og studenter i høyere utdanning m.m., der lån ikke lenger er behovsprøvd. Lån til dekning av skolepenger skal også gis etter samme sats i de to støtteordningene.

2.2 Kompensasjon for lånebortfall

2.2.1 Dagens lånopptak

Det var kun 12,4 pst. av elevene i videregående opplæring under 19 år som tok opp lån, og svært få som fikk fullt lån, i skoleåret 2001-2002, jf. punkt 2.1.1. Dette forholdet har vært tilnærmet uendret i de siste årene.

2.2.2 Vurdering

Det kan være grunn til å anta at låneopptak blir forsøkt unngått, men at låneadgangen likevel har stor betydning for elever med svak familieøkonomi.

Det er etter departementets vurdering viktig å sikre at lånebortfallet ikke fører til at unge elever hindres i å gjennomføre videregående opplæring av økonomiske årsaker. En styrking av stipendordningene med til sammen 198 mill. kroner i 2003 6vil gi elevene en kompensasjon for bortfallet av låneadgangen.

2.2.3 Departementets forslag

Som en kompensasjon for bortfall av låneadgangen foreslår departementet å innføre et høyere stipend for elever fra familier med særlig svak økonomi. Dette behovsprøvde stipendet vil i det følgende bli kalt grunnstipend.

Grunnstipendet skal gis til både hjemmeboere og borteboere, og vil for elever fra familier med særlig svak økonomi inneholde en kompensasjon for bortfallet av låneadgangen for elever i offentlig videregående opplæring. Maksimalt grunnstipend var i St.prp. nr. 1 (2002-2003) foreslått til kr 1 730 per måned.

Satsen og innslagspunkt for behovsprøvingen skal både sikre at ingen som i dag får behovsprøvd stipend, skal komme dårligere ut, og at de med svakest økonomi skal få høyere stipend.

I tillegg foreslås det å innføre et behovsprøvd læremiddelstipend. Dette vil bli omtalt under punkt 2.3 nedenfor.

2.3 Stipend til læremidler

2.3.1 Dagens ordning

I dagens støtteordninger for elever i ordinær videregående opplæring gis det kr 275 per måned som tilskudd til bøker og læremateriell. Beløpet er inkludert i de stipendsatsene som er nevnt i punkt 1.3, under beskrivelsen av dagens ordninger. Det vil si at tilskuddet er behovsprøvd for hjemmeboere, mens det ikke er behovsprøvd for elever som får støtte som borteboere. Det spesifiseres imidlertid ikke på utbetalingspapiret som sendes til elevene, at deler av beløpet er ment som tilskudd til læremidler.

Det blir ikke gitt tillegg for bøker og materiell til elever som får disse utgiftene betalt gjennom folketrygden eller gjennom andre ordninger.

Dersom eleven blir forsinket i utdanningen, kan Lånekassen i dag trekke inn tillegget for bøker og materiell, da elevene ofte ikke vil ha behov for anskaffelse av nye bøker når de tar et år om igjen.

2.3.2 Vurdering

I tråd med Sem-erklæringen foreslo Regjeringen å avvikle ordningen med tilskudd til utlånsordning for lærebøker i videregående skole i forslag til budsjett for 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002). Regjeringen mente at utlånsordningen burde erstattes med en mer hensiktsmessig ordning. Det ble varslet at en stipendordning knyttet til læremidler ville bli vurdert i forbindelse med gjennomgangen av støtteordningene for elever i ordinær videregående opplæring.

Overgangen fra grunnskolen til videregående opplæring representerer en kostnadsøkning for foreldrene, da det påløper utgifter til skolebøker og annet læremateriell. Etter departementets vurdering er det viktig at disse utgiftene ikke hindrer unge elever fra familier med svak økonomi i å ta videregående opplæring, og det foreslås å innføre et behovsprøvd læremiddelstipend i den nye støtteordningen.

Utgiftene til læremidler varierer sterkt fra studieretning til studieretning, og fra klassetrinn til klassetrinn. Mens elever på allmenne, økonomiske og administrative fag kan få de nødvendige bøkene for om lag kr 3 500, må elever på yrkesfaglige studieretninger gjerne ut med mer, fordi elevene i tillegg til bøkene må kjøpe nødvendig utstyr til bruk i opplæringen. Spørsmålet er derfor om det er hensiktsmessig å gå inn for en differensiert stipendordning, avhengig av studieretning. Et annet spørsmål er om det bør være differensierte satser fra klassetrinn til klassetrinn, da en del elever på VK1 og VK2 kan finansiere deler av bokinnkjøpene ved å selge gamle bøker.

Ut fra både forenklingshensyn og rettferdighetshensyn synes det vanskelig å gå inn for en differensiert ordning med læremiddelstipend i Lånekassen, basert på faktiske utgifter ved den enkelte studieretning, eller basert på elevenes varierte utgifter fra år til år. I tillegg til at utgiftene til læremidler varierer fra studieretning til studieretning, og fra trinn til trinn, er det store variasjoner når det gjelder hva fylkene og skolene bidrar med av utstyr og liknende for elever på yrkesfaglige studieretninger. Videre vil nye utgaver av lærebøker gjøre at elevene i mange tilfeller likevel ikke får solgt brukte bøker. Det synes umulig å utforme en ordning som fanger opp alle de ulike variasjonene.

2.3.3 Departementets forslag

Departementet foreslår at det i den nye støtteordningen innføres et behovsprøvd læremiddelstipend på kr 3 500 per skoleår. Stipendet skal utbetales på begynnelsen av hvert semester, med inntil kr 1 750. Læremiddelstipendet skal gis til både hjemmeboere og borteboere.

Hvor stor del av det totale støttebeløpet som er ment å gå til læremidler, skal spesifiseres på utbetalingspapiret til eleven, for å synliggjøre at deler av stipendtildelingen er ment å gå til dekning av læremidler.

Av hensyn til at elever som må ta et år av opplæringen om igjen, ofte må gå til anskaffelse av nye bøker til repetisjonsåret, og ut fra forenklingshensyn, foreslås det å gå bort fra ordningen med å trekke inn stipend til læremidler ved forsinkelse.

Det foreslås likevel å videreføre ordningen med at det ikke gis læremiddelstipend til elever som får utgifter til bøker og materiell dekket av folketrygden eller andre ordninger.

2.4 Støtte til borteboere

2.4.1 Dagens ordning

Borteboende elever under aldersskillet får i dag et borteboerstipend som ikke er behovsprøvd. Om definisjon av borteboer, se punkt 1.4. I studieåret 2001-2002 var borteboerstipendet på kr 3 385 per måned. I 2002-2003 er stipendet på kr 3 450 per måned.

I dagens ordning blir ca. 72 pst. av utdanningsstipendmidlene, 800 mill. kroner av totalt 1 115 mill. kroner i 2001-2002, tildelt som ikke-behovsprøvd borteboerstipend. Aamodt-utvalget viser til at det er forholdsvis mange elever fra familier i de høyere inntektsgrupper som mottar dette stipendet 7.

2.4.2 Drøfting av finansieringen av borteboende elever

Dagens borteboerstipend er ment som en kompensasjon for de økte utgiftene familien har ved at eleven må bo borte fra foreldrehjemmet under utdanningen. Departementet vurderer det dit hen at familier med barn som av ulike grunner må bo borte fra familien under utdanningen, fortsatt bør få en viss økonomisk kompensasjon for dette.

Gjennom budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet ble partene enige om at borteboerstipendet ikke skal reduseres i forhold til dagens nivå.

Samtidig innebærer den nye støtteordningen at de behovsprøvde stipendene, grunnstipend og læremiddelstipend, skal gjelde både borteboende og hjemmeboende elever. Borteboende elever vil som følge av dette kunne ha rett til både det ikke-behovsprøvde bostipendet og reisestipend, i tillegg til de behovsprøvde stipendene i ordningen. En del borteboende elever fra familier med svak økonomi vil derfor kunne få høyere stipend med den nye støtteordningen enn de får med dagens ordning. 8

2.4.3 Departementets forslag

Departementet foreslår at det ikke-behovsprøvde stipendet til borteboere fastsettes til kr 3 450 per måned.

Departementet foreslår videre at stipendet gis betegnelsen bostipend.

Departementet foreslår at dagens forutsetninger for å få støtte som borteboer opprettholdes i den nye støtteordningen, jf. omtale under punkt 1.4.

Forslag til ny støtteordning innebærer at borteboere i tillegg til bostipendet vil kunne motta reisestipend, jf. punkt 2.5, og de behovsprøvde stipendene, grunnstipend, jf. punkt 2.2, og læremiddelstipend, jf. punkt 2.3.

2.5 Reisestipend

2.5.1 Dagens ordning

En del elever tar videregående opplæring langt fra hjemstedet. Det gis i dag reisestipend til tre reiser tur-retur for et helt undervisningsår mellom registrert bosted (Folkeregisteret) og lærestedet. I studieåret 2001-2002 blir reisestipendet gitt utover en egenandel på kr 945. Utover dette er ikke reisestipendet behovsprøvd. Satsene for reisestipend beregnes ut fra postnumre, rabattordninger og rutetilbud.

2.5.2 Vurdering

Reisestipendet utgjør i likhet med det ikke-behovsprøvde bostipendet en kompensasjon for at eleven må bo borte fra foreldrehjemmet under utdanningen.

Etter departementets vurdering er det hensiktsmessig at reisetilskuddene i støtteordningene for elever i ordinær videregående opplæring og for elever og studenter i all annen utdanning har samme beregningsmåte.

2.5.3 Departementets forslag

Departementet foreslår at dagens ordning med et ikke-behovsprøvd reisestipend videreføres.

Den nye støtteordningen for elever og studenter i høyere utdanning m.m. viderefører i all hovedsak dagens ordning for beregning av reisestipendet, også etter budsjettbehandlingen for 2003. Departementet foreslår derfor også å videreføre ordningen for elever i ordinær videregående opplæring. Det foreslås imidlertid at det innføres et maksimalt reisestipend på kr 7 000 per undervisningsår, som en harmonisering med reglene for reisestipend i den andre støtteordningen.