Del 2
Gjennomgang av statens eierinteresser

6 En bred portefølje av eierinteresser

I denne delen av meldingen gjennomgås statens eierinteresser i forskjellige virksomheter. Eierinteresser i forskningsinstitutter/-parker, kultur- og undervisningsinstitusjoner, arbeidsmarkedsbedrifter samt en del andre sektorpregede virksom­heter, er ikke omhandlet selv om noen av disse er organisert som aksjeselskaper. Det kan være grunn til å vurdere formål og organisering av statens eierskap også for slike virksomheter, men det er ikke inkludert i denne meldingen. Noen av de virksomheter som er omtalt er av liten betydning i næringsøkonomisk henseende, men represen­terer likevel selskaper der staten har en definert eierrolle.

For de selskaper som driver ren forretningsvirksomhet, bør det gis gode begrunnelser for at staten skal beholde eierposisjoner. Dersom det ikke foreligger gode grunner for fortsatt statlig eierskap i det enkelte selskap, bør staten ta konsekvensen av dette og søke å avvikle eierskapet på en best mulig måte.

Noen selskaper hvor eierstyringen inngår som virkemiddel i sektorpolitikken gjennomgår en kommersialiseringsprosess, blant annet som følge av liberalisering av markedene og innføring av nye reguleringsregimer. For disse selskapene er det grunn til å tro at eierstyringen etter hvert vil kunne miste sin betydning som instrument i sektorpolitikken. For andre selskaper innenfor denne gruppen vil den sektorpolitiske begrunnelsen for statens eierskap av ulike grunner kunne bestå. Dette skyldes i en del tilfeller at det ligger alminnelig aksepterte politiske mål til grunn for statens eierskap i disse virksomhetene, mens det i andre tilfeller er selve produksjons- og markedsstrukturen innenfor sektoren som kan tilsi fortsatt statlig eierskap.

For selskaper som i hovedsak utfører sektorpolitiske oppgaver vil det ikke være relevant å vurdere omfanget av statens eierskap. For disse selskapene er det først og fremst spørsmål knyttet til selve organiseringen av virksomhetene og utøvelsen av eierskapet som det er hensiktsmessig å vurdere nærmere.

Virksomheter som er heleid av staten; statsaksjeselskaper, særlovselskaper og statsforetak omhandles først. Deretter gjennomgås aksjeselskaper hvor staten har henholdsvis majoritets- og minoritetsinteresser. Så følger en omtale av statens eierinteresser i ulike investeringsfond.

Tabell 6.1 for gir en oversikt over selskaper hvor staten har redusert sin eierandel de siste årene.

7 Statsaksjeselskaper

7.1 Bjørnøen AS

• Stiftelsesår: 1918

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 0

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Bjørnøen AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet i forbindelse med dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Bjørnøen AS eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Det norske meteorologiske Institutt v/Værvarslinga for Nord-Norge leier grunn til en meteorologisk stasjon på Bjørnøya. I tillegg har Værvarslinga for Nord-Norge for tiden det koordinerende ansvaret for de vitenskapelige aktivitetene på sin leide eiendom på øya.

Luftfartsverket og Telenor Kystradio har inngått avtale om leie av grunn.

Forskningsaktivitetene på Bjørnøya er økende. I verneplanen for Bjørnøya er det, foruten det arealet som Det norske meteorologiske Institutt leier, også satt av et område for fremtidig bruk som plattform for redningstjeneste for aktiviteter i nærområdene.

Det er ingen aktuelle føringer fra Stortinget mht. driften av Bjørnøen AS. Stortinget har imidlertid gitt sin tilslutning til St.meld. nr. 9 (1999-2000), jf. Innst.S. nr. 196 (1999-2000), som redegjør for planene for et områdevern på Bjørnøya. Det er forutsatt at store deler av øya blir naturreservat.

Organisasjon

Selskapet administreres av Kings Bay AS og har ingen ansatte.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.1.

Vurdering av statens eierskap

Selskapets hovedoppgave er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya som Bjørnøen AS har hjemmel til.

Selskapet har beskjedne inntekter fra utleie av grunn til meteorologisk stasjon. Bjørnøya har en strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom Fastlands-Norge og Svalbard. Det arbeides med reguleringsbestemmelser som vil kunne begrense mulighetene for virksomhet på store deler av øya, men bruk av noe grunn vil kunne bli aktuelt for kommersielle formål. Øya vil kunne ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn.

Med bakgrunn i de spesielle hensyn som gjør seg gjeldende vedrørende nasjonalt eierskap til grunn i Svalbard-området, mener Regjeringen at Bjørnøen AS bør opprettholdes som et heleid statlig selskap.

7.2 Electronic Chart Centre AS

• Stiftelsesår: 1999

• Antall ansatte pr 31.12.01: 14

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å bygge opp og drive en offisiell elektronisk sjøkarttjeneste for maritim virksomhet og drive med virksomhet tilknyttet til dette, herunder samarbeide med, delta eller opprette andre virksomheter som har naturlig sammenheng med dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Electronic Chart Centre AS (ECC) var tidligere en divisjon i Statens kartverk. Divisjonen ble etablert som aksjeselskap i 1999 for å inngå som norsk operatør i et felles regionalt senter i Europa med ansvar for blant annet forvaltning, kvalitetssikring og tilgjengeliggjøring av autoriserte elektroniske navigasjonskart. Det var tidligere ventet at det ville bli etablert 5-6 slike regionale sentre (RENC – Regional Electronic Navigation Chart Co-ordinating Centre) i verden, men det har til i dag kun vært en europeisk RENC. Senteret ble etablert i samarbeid mellom Statens kartverk og det britiske sjøkartverket og lokalisert i Stavanger under navnet PRIMAR. ECC AS ble ved etableringen den norske operatøren av PRIMAR og har hatt særlig ansvar for teknisk utvikling og daglig drift av virksomheten.

PRIMAR har avtale med 12 europeiske sjøkartverk om levering av kartdata som tilfredsstiller internasjonale sikkerhetskrav. I tillegg har det blitt gjort avtaler om leveranser av russiske sjøkart for salg gjennom arbeidsfellesskapets distributørnett.

Karttjenesten skal fungere som et gjennomgående tilbud av autoriserte sjøkart over landegrensene for å fremme sikkerhet til sjøs. Det har til nå vært et krav fra de samarbeidende sjøkartverk at bedriften skal være fullt ut statseid. Dette er begrunnet utfra sikkerhet og juridiske ansvarsforhold. Det vises til St.prp. nr. 67 for 1998-1999, jf. Innst.S. nr. 236 (1998-99) samt St.prp. nr. 1 (2000-01) og Budsjett-innst.S. nr. 8 (1999-2000). Det foreligger ingen fullmakter for salg av aksjer i ECC AS.

Organisasjon

Selskapet består av 14 ansatte og har ingen datterbedrifter. Tidlig på året 2002 ble det besluttet at PRIMAR skulle splittes i en norsk og en britisk RENC. Foreløpig er 5 sjøkartverk knyttet til RENC Stavanger.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.2.

Vurdering av statens eierskap

Da ECC ble etablert i 1999 var det et krav fra de europeiske sjøkartverkene at ECC skulle være et heleid statlig selskap, fordi selskapet skulle behandle og distribuere autoriserte elektroniske navigasjonsdata. Allerede i stortingsframlegget forut for etableringen ble det imidlertid forutsatt at det skulle kunne tas inn private investorer på eiersiden, så raskt dette var mulig. ECC og Statens kartverk ville arbeide aktivt for å få andre lands sjøkartverk med på dette.

Situasjon i ECC og samarbeidet innen PRIMAR er under vurdering. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette, der også muligheten for å bringe nye eiere inn i selskapet vil bli vurdert.

7.3 Entra Eiendom AS

• Stiftelsesår: 2000

• Antall ansatte pr. 31.12.2001: 94

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets hovedformål er å dekke statlige behov for lokaler. Selskapet kan eie, kjøpe, selge, drive og forvalte fast eiendom og annen virksomhet som har sammenheng med dette. Selskapet kan også eie aksjer eller andeler i og delta i andre selskaper som driver virksomhet som nevnt i forrige punktum. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Entra Eiendom AS (tidligere Statens Utleiebygg AS) ble stiftet i forbindelse med gjennomføring av ny strategi for Statsbygg. De konkurranseutsatte byggene, dvs. bygg hvor det eksisterer et velfungerende marked, ble overført fra staten v/Statsbygg til Entra Eiendom AS, jf. St.prp. nr. 84 (1998-99) og Innst.S. nr. 81 (1999-2000).

Entra Eiendom AS forvaltet pr. 31 desember 2001 ca. 600.000 m2 areal bestående hovedsakelig av kontoreiendommer. 98 pst. av leietakerne var da offentlige virksomheter. Av sentrale prosjekter kan nevnes utviklingen av Alnafossen kontorpark på Brynseng i Oslo og kjøp av Telenors tidligere hovedkvartal i Universitetsgaten sammen med Selmer ASA.

I forbindelse med opprettelsen av Entra Eiendom AS er formålene med selskapet og enkelte føringer for driften behandlet i St.prp. nr. 84 (1998-99), jf Innst.S. nr. 81 (1999-2000). Selskapets hovedformål er primært å dekke statlige behov for lokaler. Dette skal skje ved å være en aktør i det konkurranseutsatte markedet. Stortinget gir også i sin innstilling enkelte andre føringer for Entra Eiendoms virksomhet ved at det blant annet stilles krav om at selskapet ivaretar verneinteressene på en tilfredsstillende måte. Det gis også føringer om at Entra Eiendom AS har et spesielt ansvar for utsmykking av offentlige bygg. Stortinget bemerket videre at det forutsettes ny politisk behandling ved delprivatisering og/eller endring i selskapets hovedstrategi.

Det vises for øvrig til Ot.prp. nr. 83 (1998-99) Om lov om omdanning av deler av Statsbyggs eiendomsmasse til aksjeselskap, jf. Innst.O. nr. 32 (1999-2000) og St.prp. nr. 1 (1999-2000) Tillegg nr. 10, jf. Budsjett-innst.S. nr. 2 (1999-2000) om fastsettelse av åpningsbalansen.

Organisasjon

Entra Eiendom AS er inndelt i markedsområder (Oslo, Sør-, Vest-, Midt-/Nord-Norge). Entra Eiendom AS hadde pr. 31. desember 2001 fire heleide datterselskaper; Entra Eiendom Drift AS, Universitetsgaten 2 AS (tidligere Telenors hovedkontor), Biskop Gunnerus gate 14 AS (tidligere Postgirobygget) og Instituttveien 24 AS (Høgskolen på Kjeller).

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.3.

Vurdering av statens eierskap

Entra Eiendom AS er et relativt nytt selskap, da eiendommene ble overført med virkning 1. juli 2000. Selskapets ledelse og styre har tatt sikte på å utvikle Entra som en kommersiell aktør i eiendomsmarkedet. Entra Eiendom AS har kjøpt flere større eiendommer (Postgirobygget og Universitetsgaten 2) for utvikling. Risikoen og avkastningspotensialet knyttet til selskapets virksomhet har på denne bakgrunn økt i perioden fra stiftelsen av selskapet.

Statens formål med eierskapet i Entra Eiendom AS har vært å skaffe staten kontorlokaler i det konkurranseutsatte markedet. Det stilles samtidig krav til forretningsmessig drift og markedsmessig avkastning.

Entra Eiendom AS skal ikke ivareta spesielle sektorpolitiske hensyn. Regjeringen mener derfor at staten ikke bør være en langsiktig eier av virksomheten. Det vil derfor bli vurdert om staten kan redusere sin eierandel.

7.4 Gassco AS

• Stiftelsesår: 2001

• Antall ansatte: ca 100 (per 01.04.02)

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Drive transportsystemet for naturgass på og fra norsk kontinentalsokkel, herunder rørledninger og terminaler, enten selv eller gjennom deltakelse i eller sammen med andre selskaper, og virksomhet i tilknytning til dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

I forbindelse med delprivatiseringen av Statoil vedtok Stortinget å skille ut operatøransvaret for transportnettet for naturgass til en uavhengig enhet, jf. St.prp. nr. 36 (2000-01) Eierskap i Statoil og fremtidig forvaltning av SDØE og Innst.S. nr. 198 (2000-01).

Gassco ble stiftet 14. mai 2001 som et 100 pst. statlig eiet aksjeselskap. Aksjekapitalen er 10 mill. kroner. Gassco er operatør for et interessentskap som eier gassrørledninger og transportrelaterte anlegg på norsk sokkel. Gassco har ansvar for drift og videreutvikling av transportsystemet og skal selv ikke være eier i det. Gassco får dekket sine kostnader av eierne av transportsystemet, basert på innbetalinger fra brukerne av transportsystemet. Utover dette skal ikke selskapet ha inntekter.

Organisasjon

I oppstartsåret ble det gjennomført en oppbemanning i det nye selskapet for å sette dette i stand til å overta operatøransvaret fra 1. januar 2002. Oppbyggingen av selskapet har delvis vært gjennomført som en virksomhetsoverdragelse fra Statoil. Gassco har i 2001 også arbeidet med å få på plass nødvendige tillatelser fra ulike myndigheter og fra eiere av gasstransportsystemet.

Gassco har om lag 100 ansatte per 1. april 2002. Disse kommer hovedsakelig fra Statoil som en del av virksomhetsoverdragelsen. Det planlegges at antall ansatte vil økes til om lag 110 – 120.

Økonomiske nøkkeltall

Siden Gassco ble opprettet i mai 2001 har selskapet ikke publisert noen årsrapport per april 2002, og det foreligger ingen offisielle tall fra selskapet ennå.

Vurdering av statens eierskap

Transport- og behandlingsanleggene på norsk sokkel skal tjene alle produsenter av gass og bidra til en effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen. Dette kan bare ivaretas av en enhet som er nøytral i forhold til alle brukerne av transportsystemet. Statlig eierskap ivaretar en slik nøytralitet.

7.5 Grødegaard AS

• Stiftelsesår: 2001

• Antall ansatte pr. 31.12 00: 700

• Statens eierandel: 100 pst.

Selskapets formålsparagraf:

Selskapets formål er å drive kantiner, bevertningssteder og hoteller og alt som står i naturlig sammenheng med dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Forsvarets Kantiner ble opprettet ved kgl. res. 2. april 1948. Forsvarets Kantiner ble omdannet fra forvaltningsbedrift til statsforetak 1. januar 1997, jf. St.prp. nr. 61 (1995-96) Nye styrings- og organisasjonsformer for Statens kantiner og andre støttevirksomheter i Forsvaret, jf. Innst.S. nr. 247 (1995-96). Statsforetaksformen ble foretrukket fordi det statlige engasjementet i virksomheten primært skulle være et virkemiddel for å sørge for et tilfredsstillende og godt kantinetilbud i Forsvaret.

I 1997 fikk Statens Kantiner anledning til å konkurrere om drift av kantiner i privat virksomhet. I dag er kantinemarkedet på anbud og Statens Kantiner er i full konkurranse med øvrige aktører. Virksomheten ble 17. januar 2001 omdannet til statsaksjeselskap med firma Grødegaard AS.

Kantinebransjen er i vekst og sterk utvikling. Den årlige veksten anslås til 5-6 pst. I markedet for kantinedrift i Norge opererer Grødegaard i hovedsak i konkurranse med de tre store globale konsernene; ISS, Sodexo, og Compass Group

Organisasjon

Virksomheten omfatter forretningsområdene personalrestaurant og catering, fritidskantiner og hotell. I naturlig tilknytning til disse inngår blant annet kiosk og kaffebar. Cateringtilbudet er organisert under merkenavnet Gjestebudet og markedsføres mot bedriftskunder.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.4.

Vurdering av statens eierskap

I dag anses ikke sektorpolitiske hensyn å være relevante for eierstyringen i Grødegaard AS. Regjeringen mener på denne bakgrunn at staten kan selge seg helt ut av selskapet. Det vil innenfor rammen av forretningsmessige vilkår bli lagt vekt på å legge til rette for en god utvikling for selskapet.

7.6 Kings Bay AS

• Stiftelsesår: 1916

• Antall ansatte pr 31.12.01: 20

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Kings Bay AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til fremme av forskning og vitenskapelig virksomhet, samt bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Kings Bay AS (KB) eier grunn og det meste av bygninger og anlegg i Ny-Ålesund. Selskapet har ansvar for å tilrettelegge infrastrukturen på stedet. Selskapets virksomhet skal særlig ha som mål å yte tjenester til å fremme forskning og vitenskapelig virksomhet og å bidra til å utvikle Ny-Ålesund som en internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskningsstasjon.

Utvikling av den internasjonale forskningsaktiviteten har særlig skjedd i løpet av 1990-årene. I Ny-Ålesund finner en Norsk Polarinstitutts permanente forskningsstasjon og målestasjonen på Zeppelinfjellet, Andøya Rakettskytefelts utskytningsfasilitet Svalrak og Statens kartverks geodesiobservatorium. Her har også tyske, britiske, italienske, franske og japanske forskningsinstitusjoner etablert seg med egne stasjoner. I tillegg benytter andre norske og internasjonale forskningsinstitusjoner Ny-Ålesund som utgangspunkt for forskningsprosjekter av kortere varighet.

For KB har de siste 10 årene vært preget av store utbyggingsoppgaver. Ny kai i 1992 til 18 mill. kroner, utbygging av flyplassen for 17 mill. kroner i 1996, ny kraftstasjon til 37 mill. kroner i 1997-98, restaurering av Nordpolhotellet for 6,5 mill kroner i 1998 og nytt messe-/servicebygg i 1999-2000 for 37 mill. kroner. I tillegg er det i selskapets regi gjort en rekke mindre investeringer i infrastruktur og bygninger.

Statsbygg har oppført en ny norsk forskningsstasjon som vil bli drevet av Norsk Polarinstitutt. Norsk Romsenter stod i 1997 for bygging av en rakettutskytningsbase.

Ny-Ålesund har opprettholdt sin status som «Large Scale Facility», som innebærer at EU-finansierte forskningsaktiviteter vil bli lokalisert til stedet.

Selskapet yter også i en viss utstrekning tjenester til reiseliv, særlig ved daganløp av større turistskip og andre fartøyer i sommersesongen.

Stortinget har slått fast at Ny-Ålesund skal utvikles som hovedsenter for norsk forskning på Svalbard, jf. St.meld. nr. 50 (1990-91) og Innst.S. nr. 105 (1991-92). I forbindelse med St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard ble det understreket at en videre vekst innen forskning må skje innenfor forsvarlige miljømessige rammer. I tråd med dette ga Stortinget sin tilslutning til at Ny-Ålesund blir videreutviklet som en grønn forskningsstasjon og forutsatte at KB sørger for nødvendige tiltak for å redusere miljøpåvirkningen av virksomheten i Ny-Ålesund-området til et minimum, jf. Innst.S. nr. 196 (1999-2000).

Organisasjon

Selskapet har 20 ansatte. Det er lagt til grunn at forskningsadministrativ innsikt skal være godt representert i selskapets styre. Flertallet av styremedlemmene har i dag slik bakgrunn.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.5.

Vurdering av statens eierskap

Kings Bay eier grunn og anlegg i Ny-Ålesund og har ansvaret for infrastrukturen. Driften av infrastrukturen omfatter blant annet beredskap, sjøvertstjenester, fly-transport, verkstedstjenester, innkvartering, bespisning, samt vann- og elektrisitetsforsyning. Selskapet er ansvarlig for arealplanleggingen i Ny-Ålesund. Selskapet har bortleid deler av sine anlegg og bygninger til en rekke norske og utenlandske forskningsinstitusjoner, som driver en omfattende virksomhet på stedet. Det er lagt vekt på at selskapet framstår som en nøytral tilrettelegger av infrastrukturtjenestene for de forskjellige forskningsmiljøene på stedet, slik at både norske og utenlandske interesser ivaretas.

Kings Bay AS ivaretar også forvaltningen av Bjørnøen AS, og de to selskapene har identiske styrer.

Stortinget har slått fast at Ny-Ålesund skal utvikles som hovedsenter for norsk forskning på Svalbard, jf. St.meld. nr. 50 (1990-91) og Innst.S. nr. 105 (1991-92).

Ut fra de nasjonale hensyn som gjør seg gjeldende på Svalbard, er det Regjeringens vurdering at det ikke er aktuelt med privat deltakelse på eiersiden i selskapet.

7.7 Norsk Eiendomsinformasjon as

• Stiftelsesår: 1987

• Antall ansatte pr. 31.12.00: 18

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å drive og å videreutvikle Eiendomsregisteret (EDR) og annen virksomhet knyttet til dette. Selskapet skal utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning for å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Norsk Eiendomsinformasjon as, som tidligere het Tinglysingsdata as, ble etablert i 1987 av A/L Kommunedata samt Statens Datasentral as i fellesskap. Hovedsiktemålet ved etableringen var dels å få gjennomført en konvertering av grunnboken fra papirbasert til elektronisk form og dels å innføre EDB i domstolene. Staten overtok alle aksjene i Tinglysingsdata as i 1992. Selskapet endret navn til Norsk Eiendomsinformasjon as i 1995, samtidig som det ble omorganisert.

Norsk Eiendomsinformasjon as er etablert med det formål å gi samfunnet sikker adgang til pålitelig informasjon om fast eiendom. Dette gjøres gjennom Eiendomsregisteret (EDR), infoLAND og annen tilknyttet virksomhet. Selskapet har i henhold til avtaler med Justisdepartementet og Statens kartverk rett og plikt til å distribuere informasjon fra Grunnboken og GAB-registeret (Grunneiendoms,- Adresse- og Bygningsregisteret). Gjeldende avtale med Justisdepartementet løper i fem år fra 1. januar 2000. Siden selskapet har monopol på kommersiell utnyttelse av grunnboken, er det forpliktet til å gjøre informasjonen tilgjengelig på ikke-diskriminerende grunnlag.

Selskapet har gjennom mange år hatt ansvaret for flere store edb-prosjekter, blant annet digitalisering av grunnboksark. Etter avtale med Justisdepartementet har selskapet fått ansvaret for å utvikle et nytt sentralt tinglysingssystem med elektronisk dokumentbehandling. Prosjektet skal være ferdig innen 1. juli 2004. Selskapet er derfor inne i en periode med betydelige investeringer.

Omsetningen av elektronisk eiendomsinformasjon har økt med mer enn 10 pst. årlig fra 1997 til 2000. Et aktivt eiendomsmarked, nye produkter og bruk av ny teknologi er de viktigste årsakene til økningen. Man forventer imidlertid ikke tilsvarende økninger de kommende år.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.6.

Vurdering av statens eierskap

Norsk Eiendomsinformasjon as er etablert med det formål å gi samfunnet sikker adgang til pålitelig informasjon om fast eiendom.

I Innst.S. nr 242 (2000-01) ba Stortinget Regjeringen om å utrede ulike løsningsalternativer for hvem som skal ha ansvaret for tingslysningen i fremtiden. Det legges opp til å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette. Formålet med virksomheten og selskapets monopolstilling tilsier etter Regjeringens oppfatning at Norsk Eiendomsinformasjon as fortsatt bør eies av staten.

7.8 Norsk rikskringkasting AS

• Stiftelsesår: NRK ble omdannet til statsaksjeselskap i 1996.

• Antall ansatte pr. 31.12.2001: 3486

• Statens eierandel: 100 pst

Formålsparagraf:

NRK skal drive allmennkringkasting i radio og fjernsyn og virksomhet som har sammenheng med dette. Selskapet skal gjennomgå programvirksomhet nasjonalt, regionalt og på fylkesnivå.

1. Konsekvent fremme ytrings- og informasjonsfrihet, de demokratiske grunnverdier og de grunnlegende menneskerettigheter og det enkelte menneskes frihet og verdighet. Programvirksomheten skal preges av allsidighet, upartiskhet, saklighet og skal legge vekt på det vesentlige.

2. Støtte demokratiet gjennom et mangfoldig tilbud av nyheter, fakta, kommentarer og debatt om samfunnsspørsmål, også for mindretall og spesielle grupper.

3. Støtte, skape og utvikle norsk kultur, kunst og underholdning.

4. Legge vekt på programtilbudets allmenndannende karakter, og formidle livssynsprogrammer og religiøse programmer.

5. Produsere og formidle kvalitetsprogram for barn og ungdom.

6. Fremme bruk og respekt for norsk språk og tilse at de to målformer er representert med minst 25 pst. av verbalsendingene i radio og fjernsyn og i NRKs informasjonsvirksomhet.

7. Bidra til å sikre og utvikle samisk språk og kultur.

8. Sende programmer for etniske og språklige minoriteter.

Norsk rikskringkasting AS kan med samtykke fra generalforsamlingen opprette datterselskaper eller delta i andre selskaper som driver annen type virksomhet enn allmennkringkasting.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

NRK er et ikke-kommersielt selskap som i all hovedsak er finansiert via kringkastingsavgiften, som for 2001 utgjorde ca. 95 pst av selskapets inntekter. De samlede lisensinntektene til NRK for 2001 var på 3 mrd. kroner.

NRKs kjernevirksomhet som allmennkringkaster består i å produsere og distribuere et radio- og fjernsynstilbud til hele den norske befolkningen som er preget av mangfold og kvalitet, og som ivaretar norsk språk, kultur og identitet. NRK leverer også et tilbud på Internett.

I løpet av 1990-årene og spesielt etter 1996 har NRK økt både program- og kanaltilbudet. Antall sendetimer i radio er doblet og tallet på sendetimer i fjernsyn er tredoblet siden 1990. Samtidig som det totale antall sendetimer har økt har kostnaden per sendetime gått merkbart ned.

NRKs økonomiske situasjon har vært preget av til dels betydelige driftsunderskudd de senere årene. For å dekke underskuddene har selskapet blant annet redusert egenkapitalen. Etter krav fra generalforsamlingen er NRK nå i gang med å gjennomføre omfattende innsparingstiltak. Selskapet forventes derfor å gå i balanse fra og med 2003.

I forbindelse med omdannelsen av NRK fra stiftelse til aksjeselskap ble det lagt til grunn et behov for å styrke NRK som allmennkringkaster, jf Ot.prp. nr 69 (1994-95). Gjennom å omdanne NRK til aksjeselskap ønsket man å gi NRK den nødvendige frihet for møte stadig økende konkurranse om seerne og en rask teknologisk utvikling. Samtidig ønsket man at viktige medie- og kulturpolitiske beslutninger også i fremtiden skulle underlegges politisk behandling og kontroll. Det ble derfor lagt vekt på at selskapsformen skulle gi klare eier- og ansvarsforhold som ga muligheten for styring og kontroll. Stortinget sluttet seg til at NRK ble omdannet til aksjeselskap med staten som eier av alle aksjer i selskapet, jf Innst.O. nr. 16 (1995-96).

Ved omdanning til aksjeselskap ble det åpnet for at NRK kunne danne datterselskaper som kan drive forretningsvirksomhet. I forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 55 (1998-99) har Stortinget gitt sin tilslutning til rammene for den forretningsmessige virksomheten i NRK, jf Innst.O. nr. 14 (1999-2000). Forutsetningene knyttet til den kommersielle virksomheten er at det allmenne programtilbudet skal holdes reklamefritt, overskudd fra forretningsmessig virksomhet skal nyttes til å finansiere programproduksjon og –kjøp, og lisensmidlene kan ikke benyttes til kryssubsidiering av den kommersielle virksomheten.

Organisasjon

NRK er organisert etter en modell som skiller kringkasterrollen og programproduksjonen. All programproduksjon utenom nyhetsproduksjonen er samlet i flermediale divisjoner som produserer program for radio, fjernsyn og nye medier. Produksjon av nyheter for radio, fjernsyn og interaktive medier er samlet i en egen divisjon. Kringkasterfunksjonen er skilt ut i en egen enhet, NRK Kringkasting, som har ansvaret for å programsette alle NRKs radio- og fjernsynskanaler.

NRK produserer og distribuerer et programtilbud som består av:

• 10 radiokanaler, hvorav tre er basiskanaler (P1, P2 og Petre), og de andre er nisjekanaler (Alltid Klassisk, Alltid Nyheter, MPetre, NRK Storting, regionale sendinger, Europakanalen, Sami Radio)

• 2 fjernsynskanaler (NRK 1 og NKR 2)

• Internett

• Tekst-TV

• NRK 1 tegnspråk

I tillegg til hovedkontoret på Marienlyst i Oslo, NRK-senteret på Tyholt i Trondheim og Sámi Radio i Karasjok produserer og distribuerer NRK programmer fra 17 distriktskontorer (reduseres til 15 i løpet av 2002).

NRK Aktivum AS er et heleid datterselskap av NRK og tar hånd om NRKs forretningsmessige virksomhet. Selskapet ble stiftet i 1997. NRK Aktivum har til oppgave å utvikle, omsette og foredle NRKs programproduksjon til nye markeder, i nye former og medier. Virksomheten bygger på NRKs programproduksjon og er konsentrert om salg av bilder, lyd og tekst til andre land og medier.

NRK hadde totalt nær 3 500 ansatte ved utgangen 2001. Antall ansatte har ligget på et stabilt nivå gjennom de siste årene.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.7.

Vurdering av statens eierskap

NRK har som stor offentlig eid aktør i medienæringen en betydelig konkurranseflate mot kommersielle aktører blant innholdsleverandører, TV- og radiostasjoner og andre tilbydere av informasjon og underholdning. I disse markedene skjer det en konvergens mellom medie- og innholdsprodusenter og teknologi- og tjenesteleverandører. De potensielle kostnadene ved etablering av et digitalt bakkenett viser i seg selv utfordringene både i forhold til fremtidig finansiering og i forhold til kommersiell risiko for aktørene i dette markedet.

Statens eierskap i NRK baserer seg på ønsket om å ha et uavhengig finansiert kringkastingsselskap som kan fylle rollen som allmennkringkaster. Når Stortinget i 1995 vedtok at NRK skulle omdannes til aksjeselskap, var motivet å gi NRK de frihetsgrader som er nødvendige for å kunne konkurrere på et stadig mer internasjonalt og mangfoldig mediemarked. NRK har ut fra rollen som allmenkringkaster gjennom de senere år foretatt tilpasninger i virksomheten, og eier for eksempel ikke lenger det analoge bakkenettet for kringkasting (Norkring).

NRKs overordnede rolle som allmennkringkaster er å sørge for produksjon og distribusjon av et programtilbud som er preget av mangfold og kvalitet, og som ivaretar norsk språk, kultur og identitet. NRK er forpliktet til å produsere og distribuere programmer for såvel brede som smale grupper i samfunnet. Til gjengjeld mottar NRK sine inntekter uavhengig av enkeltprogrammenes kommersielle verdi, gjennom lisensinntektene.

Fordi eierstyringen av NRK i det vesentlige er sektorpolitisk motivert, anser Regjeringen det som uaktuelt å endre selskapets status som heleid aksjeselskap.

7.9 SND Invest AS

• Stiftelsesår: SNDs Egenkapitaldivisjon fra 1993, SND Invest fra 17.09.98

• Antall ansatte pr: 31.12.01: 27

• Statens eierandel via SND: 100 pst

Formålsparagraf:

Selskapet er eiet av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) og har samme formål som er fastsatt for SND i lov av 3. juli 1992 nr. 97. Selskapets formål er å fremme en bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling både i distriktene og i landet for øvrig ved å:

medvirke til utbygging, modernisering og omstilling av, samt produktutvikling og nyetablering i norsk næringsliv i hele landet og fremme tiltak som vil gi varig og lønnsom sysselsetting i distrikter med særlige sysselsettingsvansker eller svakt utbygd næringsgrunnlag gjennom å investere i aksjer og yte ansvarlige lån i fortrinnsvis små og mellomstore bedrifter eller i ventureselskap.

Selskapet skal ha samme virkeområde som fastsatt for SND og virksomheten skal være i samsvar med de regler som fastsettes av Kongen eller den han bemyndiger i henhold til lov om SND.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

SND ble etablert 1.1.1993. Som et av SNDs virkemidler ble det etablert en ny egenkapitalordning, jf. Ot.prp. nr. 57 (1991-92). Begrunnelsen var at egenkapital i en del tilfeller kan være et mer egnet virkemiddel enn lånefinansiering. Videre var det på det tidspunktet mangel på aktører i venturemarkedet med risikokapital kombinert med kompetanse om SMB-markedet.

Utover på 1990-tallet ble det reist spørsmål om habilitet knyttet til at SND kunne gå inn på både eiersiden i en bedrift, samtidig som fondet behandlet søknader om støtte til bedriften og til konkurrenter. For å unngå slike diskusjoner ble det besluttet at egenkapitalordningen skulle skilles ut fra SND og bli en egen juridisk enhet; SND Invest AS, jf. St.meld. nr. 51 (1996-97). Utskillingen ble gjennomført ved etableringen av SND Invest AS i 1998 som et heleid datterselskap av SND.

I løpet av ni års drift har SND Invest AS bygget opp et miljø med bred investeringsfaglig og bransjemessig kompetanse og et aktivt eierskapsmiljø.

Summen av SND Invests innskudd av aksjekapital og ansvarlig lånekapital i et selskap der de deltar skal bare unntaksvis overstige 35 pst., og ikke i noe tilfelle overstige 49 pst. av egenkapitalen. Gjennomsnittlig eierandel i porteføljebedriftene er pr. 31.12.01 19 pst. Taket på enkeltinvesteringer ble økt fra 125 til 200 mill. kroner i 2001 blant annet for i større grad å kunne delta i kapitalutvidelser i bedrifter og følge disse i flere utviklingsfaser. Ved utgangen av 2000 hadde selskapet investert i 140 bedrifter, med et betydelig engasjement i bedrifter i distriktene og særlig i de tre nordnorske fylkene.

De siste 4 årene har vært preget av sterke svingninger i aksjemarkedet, noe også selskapets regnskaper bærer preg av. I tider med fallende kurser og lav investeringsvilje som det siste halvannet år, blir SND Invest AS relativt sett viktigere, da det er få andre som vil investere venturekapital i fasene før eventuell børsintroduksjon. I tider med lav investeringsvilje er det normalt vanskeligere å selge seg ut og investeringer i nye prosjekt kan bli noe hemmet. SND Invest har imidlertid i 2001 investert 677 mill. kroner, som er det høyeste investeringsvolumet i selskapets historie, og har samtidig realisert aksjegevinster, utbytte og renteinntekter på 202 mill. kroner, som er selskapets nest høyeste nivå hva gjelder driftsinntekter i et enkelt år.

Stortinget vedtok 06.12.01 å gi Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å lage et opplegg for å gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS, jf. St. prp. nr. 1 (2001-02) Tillegg nr. 4. Som et ledd i denne prosessen er det lagt opp til at aksjene i SND Invest AS overføres fra SND til Nærings- og handelsdepartementet.

Organisasjon

Selskapet er organisert i fem operative avdelinger: sjømat, olje & maritim, teknologi, service og kapitalforvaltning.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.8.

Vurdering av statens eierskap

Stortinget vedtok 06.12.01 å gi Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å lage et opplegg for og gjennomføre salg av aksjene i SND Invest AS, jf. St.prp. nr. 1 (2001-02) Tillegg nr. 4 og B. Innst.S. nr. 8 (2001-02). Arbeidet er under gjennomføring.

7.10 BaneTele AS

• Stiftelsesår: 2001

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 160

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets virksomhet er direkte eller indirekte å etablere og drive infrastruktur for transport av teletjenester, både fast og trådløst, samt levering av teletjenester og dertil naturlig tilhørende virksomhet.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

BaneTele AS var tidligere en intern forretningsenhet i Jernbaneverket, og ble etablert som ordinært aksjeselskap 1. juli 2001, jf. St.prp. nr. 80 og Innst.S. nr. 274 (2000-01). BaneTele AS er 100 pst. eid av staten ved Jernbaneverket. Formålet med selskapsetableringen er å realisere de potensielle merverdier som ligger i kommersiell utnyttelse av overskuddskapasiteten i jernbanens fiber­optiske telenett, ved å gi virksomheten konkurransedyktige rammebetingelser. Virksomhets-området til BaneTele AS er kommersielt.

Organisasjon

På etableringstidspunktet var det om lag 30 ansatte i virksomheten. Høsten 2001 kjøpte BaneTele AS nettverksvirksomheten fra konkursboet i Enitel ASA. Denne virksomheten ble først organisert som et datterselskap under BaneTele AS, og det pågår nå arbeid med å integrere de to virksomhetene.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 7.9.

Vurdering av statens eierskap

Det primære hensynet ved statens eierskap i BaneTele AS er at det ved selskapsetableringen var (og fortsatt er) knyttet en viss usikkerhet i forhold til grensesnittet mellom Jernbaneverket og BaneTele AS. Av hensyn til potensielle konflikter mellom kommersiell utnyttelse av jernbanens teleinfrastruktur og driften av jernbanens øvrige infrastruktur, valgte Samferdselsdepartementet å plassere eierskapet under forvaltningsorganet Jernbaneverket, med jernbanedirektøren som generalforsamling. Før en eventuell endring i dagens eierskap vurderes, må det være avklart at sikker og hensiktsmessig togframføring effektivt kan håndteres uavhengig av hvem som eier BaneTele AS. Når det kan konkluderes med at eierskapet ikke er avgjørende for en effektiv og sikker drift av jernbanen, vil det være aktuelt å vurdere eventuelt salg av hele eller deler av statens eierinteresser i selskapet. En eventuell endring i eierskapet til BaneTele AS vil kunne kreve godkjennelse av Statens jernbanetilsyn.

8 Særlovsselskaper

8.1 Helseforetakene

Generelt om virksomhetene og rammer for statens eierskap

Formålet for virksomheten til helseforetakene er å bidra til at spesialisthelsetjenestens målsetting blir oppfylt innenfor det geografiske ansvarsområdet som er angitt. Målsettingen er nedfelt blant annet i helseforetaksloven § 1, spesialisthelsetjenesteloven § 1-1, psykisk helsevernloven § 1, pasientrettighetsloven § 1-1 og i øvrig helselovgivning som retter seg mot foretakets virksomhet.

Samlet er det ca. 100 000 ansatte i helseforetakene. De enkelte helseforetak er juridisk selvstendige, og står således som arbeidsgivere for sine ansatte. Samlet sett gis det tilskudd på over 50 mrd. kr. til de fem regionale helseforetakene gjennom statsbudsjettet for 2002.

Helse Nord RHF

I Helseregion Nord ytes det offentlig spesialisthelsetjeneste gjennom helseforetaksgruppen Helse Nord. Denne består av det regionale foretaket Helse Nord RHF og seks helseforetak under det regionale foretaket. Disse er Helse Helgeland HF, Helse NSS HF, Helse NorTro HF, Helse Finnmark HF, Universitetssykehuset Nord-Norge HF og Sykehusapotek Nord HF.

Helse Midt-Norge RHF

I Helseregion Midt-Norge ytes det offentlig spesialisthelsetjeneste gjennom helseforetaksgruppen Helse Midt-Norge. Denne består av det regionale foretaket Helse Midt-Norge RHF og syv helseforetak under det regionale foretaket. Disse er St.Olavs hospital HF, Orkdal Sanitetsforenings Sjukehus HF, Psykisk Helsevern i Sør-Trøndelag HF, Helse Nord-Trøndelag HF, Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Sunnmøre HF og Sykehusapotekene i Midt-Norge HF.

Helse Vest RHF

I Helseregion Vest ytes det offentlig spesialisthelsetjeneste gjennom helseforetaksgruppen Helse Vest. Denne består av det regionale foretaket Helse Vest RHF og fem helseforetak under det regionale foretaket. Disse er Helse Stavanger HF, Helse Fonna HF, Helse Bergen HF, Helse Førde HF og Apotekene Vest HF.

Helse Sør RHF

I Helseregion Sør ytes det offentlig spesialisthelsetjeneste gjennom helseforetaksgruppen Helse Sør. Denne består av det regionale foretaket Helse Sør RHF og tretten helseforetak under det regionale foretaket. I tillegget kommer sykehusapoteket Sør-Østlandet. Disse er Rikshospitalet HF, Det norske radiumhospital HF, Spesialsykehuset for epilepsi HF, Sykehuset Buskerud HF, Ringerike sykehus HF, Sykehuset i Vestfold HF, Psykiatrien i Vestfold HF, Spesialsykehuset for rehabilitering HF, Sykehuset Telemark HF, Helse Blefjell HF, Aust-Agder sykehus HF, Vest-Agder sykehus HF, Lister sykehus HF og Sykehusapotekene Sør-Østlandet ANS (sammen med Helse Øst RHF).

Helse Øst RHF

I Helseregion Øst ytes det offentlig spesialisthelsetjeneste gjennom helseforetaksgruppen Helse Øst. Denne består av det regionale foretaket Helse Øst RHF og femten helseforetak under det regionale foretaket. Sykehuset Østfold HF, Psykisk helsevern Østfold HF, Ullevål universitetssykehus HF, Aker universitetssykehus HF, Sunnaas Sykehus HF, Barne- og ungdomspsykiatri Oslo HF, Sentralsjukehuset i Hedmark HF, Kongsvinger sjukehus HF, Sanderud sykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Bærum sykehus HF, Ski sykehus HF, Blakstad sykehus HF, Oppland Sentralsykehus HF, Tynset sjukehus HF.

Vurdering av statens eierskap

Organiseringen av spesialisthelsetjenesten som heleide statlige foretak ble vedtatt av Stortinget i juni 2001 og trådde i kraft 1. januar 2002. Bakgrunnen for det statlige eierskapet ligger i et ønske om en mer samordnet og effektiv utnyttelse av ressursene som det offentlige benytter til spesialisthelsetjeneste. Denne ordningen baseres på at eierskap skal brukes som et sektorpolitisk virkemiddel. I samsvar med dette fastslår loven at staten er eneeier, og at eierskapet skal forvaltes av det sektorpolitisk ansvarlige departement. Det er bred enighet om at man i Norge skal ha et offentlig helsevesen, og St.prp. nr. 1 (2001-2002) fastslår at helsevesenet skal tilby et likeverdig helsetilbud uavhengig av bosted. Gjennom Ot.prp. 66 nr. (2000-01) legges det til grunn at dette best ivaretas gjennom et statlig eierskap.

Den statlige overtagelsen av eierskapet til spesialisthelsetjenesten og konsekvenser av dette vil bli underlagt evaluering i tiden som kommer.

8.2 Norsk Tipping AS

• Stiftelsesår : 1946

• Antall ansatte pr. 31. 12 2001: 273

• Statlig eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf :

Det fremgår av pengespilloven § 1 og § 3 at selskapets formål er å tilby pengespill ved idrettskonkurranser og visse andre pengespill som ikke er regulert i andre lover.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Norsk Tipping AS ble opprettet i 1946. Aksjene var da fordelt mellom staten, Norges Idrettsforbund og Norges Fotballforbund. Ved lov 28. august 1992 nr. 103 om pengespill m.v. ble selskapet omdannet til et heleid statlig aksjeselskap. Lov om pengespill angir nærmere regler for selskapets drift i forhold til styrefunksjoner, forvaltning av selskapets midler og fordeling av selskapets overskudd. Disse bestemmelser er utdypet i egne vedtekter for selskapet, i instruks for selskapets styre og i retningslinjer for fondsavsetninger. Regler for det enkelte spill fastsettes av departementet.

Selskapets overskudd fordeles ihht. pengespillovens § 10 på følgende måte: Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med 1/3 til idrettsformål, 1/3 til kulturformål og 1/3 til vitenskapelige formål. Midlene til idrettsformål fordeles av Kongen. Midlene til kulturformål og vitenskapelige formål fordeles av Stortinget.

Spilleselskapet tilbyr i dag; Tipping, Oddsen, Lotto, Viking Lotto, Flax- skrapelodd og Joker. Norsk Tipping AS er også operatør for det private tallspillet Extra, på vegne av stiftelsen Helse- og Rehabilitering. Alle spillene retter seg kun mot det norske markedet.

Spilleselskapets virksomhet har vokst jevnt siden opprettelsen. Brutto omsetning i selskapet har økt fra 4 254,1 mill. kroner i 1991 til 7 562,3 mill kroner i år 2000. Netto omsetningen (brutto omsetning fratrukket utbetaling av gevinster) blir fordelt mellom formål, operatør (Norsk Tipping AS) og kommisjonærene. I år 2000 ble nettoomsetningen 3 625,4 mill kroner fordelt med 2 409, 2 mill kroner til formålet, 640,8 mill kroner til Norsk Tipping AS og 575,4 mill kroner til kommisjonærene. I år 2000 ble 2 472 mill kroner (medregnet operatørgodtgjørelsen for Extraspillet) fordelt til formålene idrett, kultur og forskning.

Organisasjon

Selskapet Norsk Tipping AS blir ledet av et styre på minst 5 personer som er oppnevnt av Kultur- og kirkedepartementet for en periode på to år. Departementet gir instruks for styret og oppnevner leder og nestleder. Styret skal påse av virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, vedtekter og retningslinjer. Styret har ansvaret for en tilfredsstillende organisering og forvaltning av selskapet, herunder regulering av forholdet til forhandlerne. Etter lovendring vedtatt 21. september 2001, er det styret som tilsetter administrerende direktør og fastsetter direktørens lønn og andre tilsettingsvilkår. Styret skal sende regnskap og årsmelding til departementet til godkjenning. Riksrevisjonen reviderer selskapets regnskap. Lotteritilsynet skal føre tilsyn med at selskapets virksomhet foregår i samsvar med lov og spilleregler.

Norsk Tipping AS overtok med virkning fra 3. januar 2000, samtlige aksjer i Video Øst (nå Fabelaktig AS). Fabelaktig AS produserer blant annet TV trekninger for Norsk Tipping og programmer etc. for TV – stasjoner.

Spilleverden AS er et heleid datterselskap av Norsk Tipping AS . Selskapet ble opprettet 12 september 2001 og skal ivareta Norsk Tippings ulike rettigheter knyttet til morselskapets spill og driften av disse. Norsk Tipping eier gjennom Spilleverden AS 50 pst. av aksjene i selskapet ByPass. Medeier er Ergogroup. Selskapet ble opprettet 2. oktober 2001 og selger løsninger knyttet til sikker identifikasjon og overføring av penger.

Norsk Tipping hadde 273 ansatte ved utgangen av 2001, mot 242 ansatte ved utgangen av 1998.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 8.1

Vurdering av statens eierskap

Forbud mot pengespill har alltid vært et prinsipp i norsk lovgivning, og det har vært bred politisk enighet om at adgangen til pengespill skal være positivt regulert og ha krav til hjemmel i lov. I Ot. prp. nr. 52 (1991-92) Om lov om pengespill m.v. angis det i pkt 2.3 Mål og idegrunnlag at «moralske hensyn alltid har vært sentrale elementer for lovgivningen for spill og lotterier i Norge». Samtidig har de politiske myndigheter til alle tider erkjent at det vi være en viss interesse for pengespill i samfunnet. Kanalisering av spillelyst gjennom et offentlig selskap er blitt ansett som en tjenlig organisering av pengespill, fordi det skjer i betryggende former under full offentlig kontroll og innsyn innenfor et fastsatt lovverk. I tillegg gjør offentlig eie at de betydelige inntektene som følger med pengespill kommer fellesskapet til gode.

Det norske spill- og lotterimarkedet reguleres ved lov om pengespill, lov om veddeløp ved totalisator og lov om lotterier m.v. Norsk Tipping og stiftelsen Norsk Rikstoto er de største aktørene i det norske pengespillmarkedet. Med hjemmel i lotteriloven driver samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner lotterivirksomhet med bistand av kommersielle aktører. Den største kommersielle aktøren i lotterimarkedet er Norsk Lotteridrift ASA. Markedet har de senere årene vært preget av betydelig produktutvikling, både gjennom nye spill og bruk av ny teknologi.

Norsk Tipping AS er som statseid selskap den største aktør i pengespillmarkedet. Det bedriftsøkonomiske formålet til selskapet er å skape størst mulig midler til formålene; idrett, kultur og forskning. Så lenge Norsk Tipping AS på denne måten fungerer som et politisk instrument for utviklingen i pengespillmarkedet, vil det være et nært samspill mellom den konkurransemessige utvikling av selskapet på den ene side, og regulering av selskapets spill og vilkår, herunder også regelverkets utvikling for det øvrige lotterimarkedet på den annen side.

Den særlovsform som lov om pengespill representerer har ivaretatt statens formål med Norsk Tipping AS` virksomhet på en hensiktsmessig måte. Norsk Tippings viktige sektorpolitiske rolle gjør det ikke aktuelt å endre selskapets status som heleid statlig selskap.

8.3 NSB BA

• Stiftelsesår: NSB ble omdannet til særlovselskap i 1996.

• Antall ansatte pr. 31.12.2000: 10 029

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Selskapet skal drive gods- og persontransport på jernbane. I tillegg kan selskapet drive beslektet virksomhet som bygger opp under denne transporten. Selskapet skal utføre samfunnspålagte beredskapsoppgaver.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

NSBs hovedvirksomhet er persontransport med tog og buss, samt godstransport.

For første gang siden 1990 hadde NSB en negativ trafikkvekst i 2001. Konsernets driftsinntekter beløp seg til 7 126 mill. kroner i 2000, som er ca. 200 mill. kroner høyere enn i 2000.

NSB er inne i en periode med en meget omfattende fornying av persontogmateriellet, med investeringer på nærmere 5 mrd. kroner i nye tog som leveres i perioden 1999-2002. De store investeringene innebærer et finansielt løft som betinger at selskapet har nødvendig soliditet, samtidig som økte renter og avskrivninger krever at NSB raskt oppnår en betydelig forbedring av kontantstrømmen fra driften.

Som et ledd i eieroppfølgingen av NSB BA gjennomførte DnB Markets høsten 2000, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet, en verdivurdering av NSB-konsernet, ekskl. NSB Gardermobanen AS. For NSB Gardermobanen AS ble Deloitte&Touche"s verdivurdering fra våren 2000 lagt til grunn, jf. St.prp. nr. 52 (1999-2000). På denne bakgrunn anslo DnB Markets en selskapsverdi på NSB-konsernet til 12 mrd. kr. Den samlede egenkapitalverdien ble anslått til 8,7 mrd. kr.

Selskapets organisering m.v. går fram av lov om statens jernbanetrafikkselskap av 22. november 1996. Organiseringen av og myndighetsforholdene i selskapet svarer i dag til det som gjelder for statsaksjeselskapene. Staten er ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over den innskutte selskapskapitalen. Det er kun de ansattes rett til ny stilling i staten og rett på ventelønn som i dag formelt sett er spesielt for NSB. Disse rettighetene gjelder frem til 1. januar 2005 – for de som var ansatt i selskapet pr. 1. juli 2001.

I samsvar med selskapsvedtektenes § 10 skal styret i NSB-konsernet årlig legge fram for generalforsamlingen en plan om selskapets virksomhet. Planen skal blant annet inneholde saker av vesentlig, prinsipiell, politisk eller samfunnsmessig betydning og saker som gjelder utskilling av basisvirksomhet og vesentlige støttefunksjoner. Annet hvert år danner planen grunnlaget for Samferdselsdepartementets framlegg av en stortingsmelding om konsernets virksomhet. Formålet med stortingsmeldingen om NSBs virksomhet er å gi Stortinget en orientering om utviklingen i forrige planperiode og om selskapets hovedutfordringer, strategier og planer for de kommende årene, for med basis i dette å utforme politikken for eierstyringen av selskapet. Statens eierstyring av selskapet er særlig knyttet til fastsettelse av avkastningskrav og utbyttepolitikk. Siste stortingsmelding ble lagt fram våren 2001, jf. St.meld. nr. 48/Innst. S. nr. 328 for 2000-2001.

I St.meld. nr. 19 (1998-99), jf. Innst.S. nr. 138 (1998-99) er NSBs basisvirksomhet definert som person- og godstransport med tog på det norske jernbanenettet. Vesentlige støttefunksjoner er den aktivitet som er nødvendig for NSB å eie selv for å kunne nå den visjon og de mål som er fastsatt for basisvirksomheten. I St.meld. nr. 48 (2000-01), jf. Innst.S. nr. 328 (2000-01), ble det videre åpnet for utskilling av gods- og vedlikeholdsvirksomhetene i egne aksjeselskaper. Samtidig ble det åpnet for at det nye godsselskapet kunne inngå allianse med en europeisk samarbeidspartner, dog slik at selskapet fortsatt er en del av NSB-konsernet.

Etter omorganiseringen av forvaltningsbedriften NSB i 1996 er forvaltningsansvaret for jernbaneinfrastrukturen underlagt Jernbaneverket. Ansvaret for omfanget og betingelsene for statlig kjøp av persontransporttjenester er tillagt Samferdselsdepartementet som kjøper av persontransporttjenester. Ansvaret for regulatoriske spørsmål innen jernbanesektoren er underlagt Samferdselsdepartementet som regulatør. Ved omorganiseringen i 1996 ble i tillegg forvaltningsorganet Statens jernbanetilsyn etablert for å ivareta sikkerheten innen jernbanesektoren. Både operatørene (NSB med datterselskaper) og infrastrukturforvalter er underlagt tilsyn fra Statens jernbanetilsyn.

Dette er alle viktige rammevilkår med stor betydning for NSB-konsernets virksomhet, spesielt er utviklingen av infrastrukturen av avgjørende betydning for at selskapet skal kunne tilby et pålitelig togtilbud til sine kunder.

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 13. desember 2001 ba Stortinget Regjeringen om å sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB BA til statsaksjeselskap. Regjeringen tar sikte på å legge frem en stortingsproposisjon og en odelstingsproposisjon om slik omdanning av NSB BA (samt Posten BA) til aksjeselskaper for Stortinget i vårsesjonen 2002.

Organisasjon

NSBs organisasjon er bygd opp rundt konsernets kjernevirksomhet som består av morselskapet NSB BA, CargoNet AS, Flytoget AS og Nettbuss AS.

Morselskapet NSB er hovedleverandøren av persontransporttjenester med tog. Dette gjelder nærtrafikk rundt i de større byene i Sør-Norge, (intercity-trafikk i trianglet Skien-Lillehammer-Halden inn mot Oslo, lokal- og regionaltrafikk, samt langdistansetog mellom de største byene i Sør-Norge.

Fra 1. januar 2002 ble virksomheten til NSB Gods’ overført til det nyetablerte CargoNet AS, hvor NSB eier 55 pst. av aksjene, mens svenske Green Cargo (tidligere SJ Gods) eier de resterende 45 pst.

En sterk godsaktør i Norge er en forutsetning for å kunne nå målet om å få overført godstransporter fra veg til bane.

Flytoget AS’ virksomhet er konsentrert om transporten av flypassasjerer mellom Asker og Lufthavnen på Gardermoen.

Nettbuss AS driver med persontransport i en rekke norske byer og tettsteder. Videre driver selskapet ekspressbussvirksomhet mellom en rekke byer i Norge, samt turbusser og ferieturer for grupper, lag og foreninger. Selskapets tidligere lastebilvirksomhet ble i 2001 solgt til Posten.

Som ledd i den betydelige omstilling som NSB gjennomgår, er det foretatt betydelige strukturelle grep der etablering av datterselskaper og konkurranseutsetting er essensielle elementer.

Av NSB-konsernets øvrige virksomhet kan følgende enheter nevnes:

ROM Eiendomsutvikling AS er eier av NSB-konsernets driftsuavhengige eiendomsportefølje. Selskapets oppgave er å utvikle eiendommer for salg, enten i egen regi eller i samarbeid med andre. Selskapet forvalter en viktig del av NSBs verdier. Styret har i samsvar med St.meld. nr. 48 (2000-01), jf. Innst.S. nr. 328 (2000-01) besluttet nedsalg av ROM.

Mantena AS ble etablert 2. januar 2002 og er NSBs nye vedlikeholdsselskap. Vedlikeholdsavdelinger i Oslo, Trondheim, Skien, Drammen, Stavanger og Bergen utgjør stammen i det nye selskapet.

Trafikkservice AS ble etablert 29. juni 2001 og er NSBs togrenholdsselskap som eies av NSB med 85 pst. og ISS (International Service System) med 15 pst.

Antall ansatte i konsernet var 9 358 ved utgangen av 2001, som er 1 442 færre enn ved utgangen av 1998.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 8.2.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 52 (1999-2000), jf. Innst.S. nr. 237 (1999-2000) Om NSB Gardermobanen AS og oppfølging av NOU 1999: 28 Gardermoprosjektet. Evaluering av planlegging og gjennomføring, ble det besluttet at NSB Gardermobanen AS’ infrastruktur skulle overdras til Jernbaneverket. Selskapet fikk samtidig et tilskudd til avskrivning av lån knyttet til infrastrukturen på til sammen 6 711 mill. kroner og et egenkapitalinnskudd på 669,5 mill. kroner gjennom morselskapet NSB BA. Flytoget AS ble dermed et rent togoperatørselskap.

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 328 (2000-01) Om NSB BAs virksomhet 2001-2003 og Innst. S. nr. 325 (2000-01) ble det fattet vedtak om å øke innskuddskapitalen i NSB BA med 2 135 mill. kr.

Vurdering av statens eierskap

NSBs hovedvirksomhet er passasjertransport på jernbane, godstrafikk og busstransport. I tillegg eier NSB et eiendomsselskap som forvalter NSBs eiendommer, et vedlikeholdsselskap og et trafikkserviceselskap, som er støttefunksjoner til NSBs virksomhet. Det er i dag i liten grad åpnet for konkurranse på jernbanesporet. Bussmarkedet blir i dag regulert gjennom konsesjoner. På passasjerområdet for jernbane er konkurransen først og fremst gjennom alternative transportmidler (bil, buss og fly).

På godsområdet er NSB BA i dag deleier av en nordisk aktør, CargoNet AS, som konkurrerer på det nordiske godstransportmarkedet. Selskapet er i hovedsak eneste godstransportør på det norske jernbanenettet. Som eier av Norges største buss-selskap er NSB gjennom Nettbuss AS i konkurranse med andre ekspress- og regionale bussoperatører (ved konsesjoner/anbud). Det er i dag ingen reell konkurranse innen passasjertrafikk på jernbane, ut over den begrensede konkurranse som er mellom NSB Persontrafikk og NSBs heleide Flytoget.

I henhold til St.meld. nr. 48/Innst. S. nr. 328 for 2000-2001 Om NSB BAs virksomhet 2001-2003, er begrunnelsen for statens eierinteresse i NSB BA at selskapet i dag er den eneste reelle jernbaneoperatøren i Norge. Eierskapet i NSB BA sikrer blant annet de overordnede politiske mål knyttet til den transportvirksomhet som ble lagt med St.meld. nr. 46 for 1999-2000)/Innst. S. nr. 119 for 2000-2001 Nasjonal transportplan 2002-2011, med utvikling av et konkurransemarked mellom de ulike transportformene.

Ved behandlingen statsbudsjettet for 2003 vedtok Stortinget 13. desember 2001 en anmodning til Regjeringen om å sette i gang arbeidet med å omgjøre NSB til et aksjeselskap. Regjeringen legger til grunn at NSB skal etableres som et statsaksjeselskap der staten eier alle aksjene. Stortinget vil behandle dette som en egen sak, og det vises til eget stortingsfremlegg om dette .

En omdanning av NSB BA til aksjeselskap vil i dagens situasjon ikke endre statens behov for å ivareta andre hensyn enn de rent bedriftsøkonomiske. Det vil imidlertid måtte foretas en løpende vurdering av de ulike aktiviteter innenfor NSBs totale virksomhetsområde. Regjeringen vil i samarbeid med styret gjennomgå eierskapet i NSB BA, med sikte på å vurdere om enkelte av selskapene som i dag er eid av NSB bør ha en annen eiertilknytning til staten, for eksempel gjenom direkte eie av departementet. I en slik sammenheng vil også det fremtidige eierskapet i CargoNet AS, Nettbuss AS og Flytoget AS vurderes.

8.4 Petoro AS

• Stiftelsesår: 2001

• Antall ansatte: 60

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets formål er på vegne av staten for statens regning og risiko å ha ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til statens direkte engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk kontinentalsokkel og virksomhet i tilknytning til dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Beslutningen om å introdusere flere eiere i Statoil innebar at forvalterordningen for statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) på norsk kontinentalsokkel måtte endres. Dette var både begrunnet i forholdet til Grunnloven § 19 som innebærer at Olje- og energidepartementet må ha full instruksjonsmyndighet i forhold til SDØE-andelene, og i forhold til de nye minoritetsaksjonærene i Statoil. Det vises til Grunnloven § 19, St.prp. nr. 36 (2000-2001), Innst S. nr. 198 (2000-2001), Innst. S. nr. 262 (2000-2001), Ot.prp. nr. 48 (2000-2001), Innst. O. nr. 131 (2000-2001) og petroleumsloven kapittel 11.

Som følge av dette ble et nytt statsaksjeselskap under navnet Petoro opprettet for å ivareta SDØE-porteføljen. Petoro ble stiftet 9. mai 2001 og overtok det formelle ansvaret for SDØE 17. juni samme år.

Det overordnede langsiktige målet for forvaltningen av SDØE-porteføljen er å oppnå høyest mulig avkastning til staten fra engasjementet på eller i tilknytning til norsk kontinentalsokkel. Selskapets hovedoppgaver er:

1. Ivaretagelse av statens deltagerandeler i de interessentskap der staten til enhver tid har slike;

2. Overvåkning av Statoils avsetning av den petroleum som produseres fra statens direkte deltagerandeler, i tråd med avsetningsinstruksen til Statoil;

3. Føre regnskap for statens direkte deltagerandeler.

Stortinget og Regjeringen har tidligere klarlagt rammer for Petoros virksomhet og ekspansjonsmuligheter. Selskapet skal ikke utvikles til et nytt oljeselskap. Selskapet har som mål å være en best mulig deltager i de utvinningstillatelser og interessentskap staten har andeler i, uten å inneha operatørskap. Selskapet vil legge vekt på godt samspill med de beste aktørene.

Staten er fortsatt eier av SDØE-andelene, men Petoro vil som forretningsfører være rettighetshaver i utvinningstillatelsene, rørledningene og land­anleggene. Styret i Petoro skal i henhold til petroleumslovens § 11-6 vurdere sammensetningen av porteføljen av deltagerandeler og eventuelt fremme forslag til Olje- og energidepartementet om mulige endringer. Petoros eventuelle forslag om salg, kjøp eller bytte av andeler vil bli vurdert av Olje- og energidepartementet før saken eventuelt legges frem for Stortinget. Det er dessuten svært viktig at Petoros ressurser fremover konsentreres om hovedoppgavene slik de er definert av eier.

Selskapet vil prioritere de felt som genererer størst kontantstrøm til statskassen uavhengig av om det er olje- eller gassfelt. I dag og i mange år fremover vil det være de store oljefeltene, og noen få gassfelt, som genererer størst kontantstrøm. I den fremtidige produksjonsutviklingen vil gass få en økende rolle sammenlignet med olje, dette gjør det naturlig at Petoro også har et langsiktig fokus på gass. I tillegg reguleres og ivaretas statens olje- og gassinteresser av Statoils avsetningsinstruks. Petoro vil i noen grad benytte forretningsførere i felt som genererer en lavere kontantstrøm, og i utvinningstillatelser som har lavere potensiale eller som ikke representerer store utfordringer for SDØE.

Petoro vil ikke være en aktør i olje- og gass markedet, da Statoil har ansvar for avsetning av statens petroleum. Både Petoros og Statoils ansvar i forhold til avsetningen av statens samlede petroleumsvolumer er nedfelt i selskapenes vedtekter. Petoro skal rapportere til Olje- og energidepartementet hvordan Statoil i praksis har etterlevd avsetningsinstruksen. Både Statoil og Petoro har et stort og selvstendig ansvar for at statens felles eierskapsstrategi iverksettes og gjennomføres etter hensikten.

Kontantstrømmen fra salg av SDØE-petroleum går direkte fra Statoil og inn i statskassen, den går ikke via Petoro. Petoro vil følgelig ikke ha inntekter fra SDØE-andelene.

Organisasjon

I tråd med Stortingets forutsetninger er det lagt opp til en relativt liten, fleksibel organisasjon i selskapet som kan ivareta de funksjoner det er tillagt. Dette kan blant annet gjøres ved bruk av forretningsførere og kjøp av andre eksterne tjenester for deler av oppgavene. Det må likevel understrekes at det er et krevende og omfattende forretningsføreroppdrag Petoro har. SDØE-porteføljen representerer svært store verdier og staten ønsker en best mulig forvaltning av ressursene. Dette stiller krav til oppbyggingen av organisasjonen, kjøp av eksterne tjenester og gjennomføring av oppdraget. Selskapet vil i all hovedsak måtte bemannes med personell som har god kompetanse, bred erfaring og en overordnet forståelse av virksomheten, herunder av utviklingsforløpet i utvinningstillatelsene og av områdene på norsk sokkel. Det må også benyttes erfarne personer i forbindelse med de eksterne tjenestene.

Det legges opp til at Petoro bygges opp til et selskap med 60 fast ansatte, først og fremst knyttet til primæroppgavene. Disse er oppfølging av utvinningstillatelsene, rørledningene, landanleggene, eventuelt nye prosjekt og overvåking av Statoils avsetning av statens petroleum. Virksomheten vil dessuten være avhengig av kjøp av eksterne tjenester, innleid ekspertise for en del spesialist- og prosjektrelaterte aktiviteter samt administrative tjenester.

Økonomiske nøkkeltall

Petoro ble opprettet i juni 2001. Selskapet har ennå ikke publisert årsoppgjør for virksomheten.

Vurdering av statens eierskap

Formålet med det statlige eierskapet i Petoro er å sikre en best mulig forvaltning av SDØE-porteføljen. Regjeringen har derfor ikke vurdert noen endringer i eierstrukturen i Petoro.

8.5 Posten Norge BA

• Stiftelsesår: 1996

• Statens eierandel i selskapet: 100 pst.

• Antall ansatte pr. 31.12.2000: 32 365

Formålsparagraf:

Posten Norge skal drive postvirksomhet og annen virksomhet som har sammenheng med dette. Posten Norge skal utføre samfunnspålagte oppgaver (herunder banktjenester) i henhold til lovgivning og konsesjon.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Postens hovedvirksomhet er knyttet til formidling av brev, pakker og lettgods, samt tilbud og utvikling av elektroniske kommunikasjonstjenester og logistikkløsninger, herunder tjenester som støtter opp under postvirksomheten. Posten tilbyr også gjennom datterselskapet ErgoGroup AS en rekke administrative støttefunksjoner og infrastrukturtjenester. Gjennom avtale med Den norske Bank ASA/Postbanken tilbyr Posten grunnleggende banktjenester gjennom hele sitt ekspedisjonsnett.

Utviklingen i postmarkedet har de senere årene vært preget av stadig større konkurranse og internasjonalisering, nye teknologiske løsninger og nye, skjerpede kundekrav. Følgende trender og utviklingstrekk i Europa har og vil ha stor betydning for Posten i årene fremover. Fremveksten av elektroniske alternativer, økt globalisering, bransjeskiller blir mindre tydelige, det blir færre og større aktører, fristilling og delprivatisering av statligere postvirksomheter (nederlandske TPG og tyske Deutsche Post er delprivatisert), ytterligere liberalisering av brevmarkedet og endrede kundekrav. Utviklingen har hatt og har stor betydning for Postens virksomhet og strategier. Postens utfordringer i perioden 1998-2001 har særlig vært knyttet til evnen til å møte den økte konkurransen og den forventede nedgangen i fysisk brevpost gjennom forbedring av service og kvalitet, utvikling av nye tjenester og kostnadseffektivitet i alle deler av produksjonen. Videre har det vært en stor utfordring for selskapet å rekruttere, utvikle og beholde kvalifisert arbeidskraft.

De omfattende strukturendringene og den globalisering som skjer i markedene Posten opererer i, stiller selskapet overfor store utfordringer. Oppkjøp, fusjoner og inngåelse av strategiske allianser skjer i et stadig større tempo og omfang. Tidligere samarbeidspartnere blir konkurrenter, og nye aktører kommer inn på markedet. Endrede og skjerpede kundekrav, den teknologiske utviklingen og den økte konkurransen i markedet med press på kostnadsstruktur, marginer og priser fremtvinger strukturendringene og globaliseringen. I tillegg til høy oppkjøpsaktivitet, etableres det nye kommersielle nettverk gjennom forpliktende allianser mellom ulike aktører både innen de enkelte land og over landegrensene. Utenlandske aktører er allerede i konkurranse med Posten i Norge gjennom eierskap i/allianse med logistikkselskaper som opererer i Norge.

Virksomheten til Posten har i perioden 1998-2001 vært sterkt preget av omfattende omstillinger innen alle deler av virksomheten, herunder i ekspedisjons-, sorterings- og omdelingsnettet og mht. administrative funksjoner. Omstillingene har medført store personalmessige konsekvenser. Ekspedisjonsnettet baseres i stadig større grad på samarbeid med butikker o.a. om tilbud av leveringspliktige posttjenester, noe som innebærer økt tilgjengelighet til slike tjenester ved at åpningstider utvides og antallet ekspedisjonssteder økes. Bare på større steder med godt kundegrunnlag vil det fortsatt være ekspedisjonssteder drevet av Posten selv, postkontor og såkalt Posthandel, der tjenestetilbudet også omfatter andre tjenester enn leveringspliktige posttjenester og grunnleggende banktjenester.

Som et ledd i eieroppfølgingen av Posten gjennomfører Samferdselsdepartementet jevnlige verdivurderinger av selskapet for å kunne synliggjøre endringer i formuesverdi. Forrige verdivurdering ble gjennomført våren 2000 og neste gjennomføres nå våren 2002. Det er lagt til grunn at verdivurderingene skal fokusere på Postens resultater både på en absolutt basis og relativt til andre selskaper. Markedsverdien av konsernet er i 2002 vurdert å være om lag 6,3 mrd. kroner.

Selskapets organisering m.v. går fram av lov om statens postselskap av 22. november 1996. Organiseringen av og myndighetsforholdene i selskapet svarer i dag til det som gjelder for statsaksjeselskapene. Staten er ikke ansvarlig for selskapets forpliktelser ut over den innskutte selskapskapitalen. Det er kun de ansattes rett til ny stilling i staten og rett på ventelønn som i dag formelt sett er spesielt for Posten. Disse rettighetene gjelder frem til 1. januar 2005 for de som var ansatt i selskapet pr 1. juli 2001. Etter endringer i postselskapsloven våren 2001 har Posten gått ut av det statlige tariffsystemet og blitt medlem i den statlige arbeidsgiverforeningen NAVO.

Saker om utskilling av basistjenester skal i henhold til gjeldende rammevilkår for selskapet legges fram for Stortinget. Styret i Posten legger i samsvar med § 10 i vedtektene hvert år fram en plan for selskapets virksomhet for generalforsamlingen. Annet hvert år legges det fram for Stortinget en melding om virksomheten i selskapet (eiermelding) som tar utgangspunkt i Postens § 10-plan det respektive år. Siste stortingsmelding ble lagt fram våren 2001, jf. St.meld. nr. 26 (2000-01) og Innst.S. nr. 275 (2000-01).

Ved behandlingen av statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget den 13. desember 2001 en anmodning til Regjeringen om å sette i gang arbeidet med å omgjøre Posten til aksjeselskap. Regjeringen legger til grunn at Posten skal etableres som et statlig heleid aksjeselskap. Stortinget vil behandle dette som en egen sak, og det vises til eget stortingsfremlegg om dette.

Organisasjon

Posten var pr. 01.01.02 inndelt i fire forretningsdivisjoner (Kommunikasjon, Logistikk, Konsument og ErgoGroup AS) og to driftsområder (Distribusjonsnett og Forretningspartner).

Kommunikasjon har ansvaret for å utvikle, markedsføre og selge kommunikasjonsløsninger til bedriftskunder nasjonalt og internasjonalt.

Konsument omfatter formidling av egne og andre forretningsområders tjenester i Postens ekspedisjonsnett og har ansvaret for all markedsføring og salg mot privatmarkedet.

Logistikk har ansvaret for Postens logistikktjenester overfor bedriftsmarkedet og for utviklingen av pakketjenester for privatmarkedet som tilbys gjennom forretningsområdet Nærtjenester.

Det heleide datterselskapet ErgoGroup AS er organisert som ett av Postens forretningsområder og representerer hovedtyngden i Postens satsing på elektroniske tjenester. Selskapet bidrar blant annet med utvikling av postale tjenester for nettbrukere, herunder framstillingen av Postens postkontor på Internett (ePosten). Posten er en dominerende leverandør av logistikktjenester, og ErgoGroup har betydelig kompetanse innen støttende IT-tjenester for dette området. Posten Norge BA er den største enkeltkunden.

Driftsdivisjonen Distribusjonsnett har ansvaret for alle aktiviteter ved distribusjonen av postsendinger fra innsamling, via sorteringsterminaler og transport, til ombæring til postmottakere.

Regnet i heltidsstillinger var bemanningen i konsernet på 24 506 pr. 31.12.01, fordelt med 21 211 i morselskapet og 3 295 i datterselskaper. Tilsvarende for 2000 var 25 684 i konsernet, hvorav 23 389 i morselskapet og 2 295 i datterselskaper. Bemanningen i morselskapet (regnet i heltidsstillinger) vil i løpet av 2002 bli redusert med om lag 5 000 sammenlignet med gjennomsnittet i 2000.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 8.3.

Vurdering av statens eierskap

Posten BA er i dag et diversifisert selskap som i tillegg til posttjenester for brev og pakkepost, også har andre betydelige virksomheter. Alle markeder for brev- og pakkepost, med unntak for lett brevpost, er i dag åpent for konkurranse. Lovverket som åpner for dette er postloven av 29. november 1996 nr. 73 (lov om formidling av landsdekkende postsendinger) og postforskriften av 1. juli 1997 som trådte i kraft 1. juli 1997. Gjennom dette ble det for første gang fastsatt et regelverk som gjelder for alle postoperatører som formidler landsdekkende postsendinger (brevpost inntil 2 kg, aviser og blad i abonnement inntil 2 kg eller lettgods inntil 20 kg). Samtidig ble det innført et  konsesjonssystem. Samferdselsdepartementet fast­satte på denne bakgrunn den 1. oktober 1997 konsesjon for Posten som nærmere utdyper rettigheter og plikter for selskapet. Gjeldende konsesjon trådte i kraft 1. oktober 2001 og gjelder til og med 31. desember 2005. Det er i konsesjonen gitt en nærmere beskrivelse av de samfunnspålagte oppgavene, både når det gjelder innhold av slike oppgaver (leveringspliktige tjenester) og spesifikke krav i forhold til service og kvalitet.

Gjennom statlig kjøp av posttjenester betaler staten for de samfunnspålagte bedriftsøkonomisk ulønnsomme posttjenestene selskapet utfører ihht. konsesjonen. I 1997 ble det også etablert et tilsynsorgan på postområdet; Post- og teletilsynet. Post- og teletilsynet er et selvstendig tilsynsorgan som rapporterer til Samferdselsdepartementet. Det er Post- og teletilsynet som er tilsynsmyndighet etter konsesjonen til Posten. I tillegg skal Post- og teletilsynet blant annet føre tilsyn med andre postoperatører på det norske markedet i forhold til oppfyllelse av bestemmelser i postlov og postforskrift.

Postens enerett omfatter i dag regelmessig formidling mot vederlag av lukket adressert innenriks brevpost med vekt inntil 350 gram, og formidling i Norge av tilsvarende sendinger til/fra utlandet. Eneretten omfatter bare brevpost med pris inntil 5 ganger grunntaksten for et innenriks prioritert brev innenfor første vektklasse (20 gram). Den omfatter ikke formidling av bøker, kataloger, aviser og blad, selv om disse sendes i lukket og adressert form. Fysiske brev er en del av et større kommunikasjonsmarked. Elektroniske alternativer til fysiske brev og andre kanaler for markedskommunikasjon, inklusive aviser/innstikk, er konkurrenter til Postens produkter også innenfor enerettsområdet. Konkurransen fra slike substitutter er sterkere i dag enn for få år siden og vil bli stadig sterkere. I tillegg ventes brevmarkedet å bli ytterligere liberalisert i de kommende årene. Posten regner på denne bakgrunn med fallende brevvolumer i årene framover og møter denne utviklingen bl.a. med en prisfrysstrategi for å livsforlenge fysiske brev. Inntektene fra eneretten utgjorde i 2000 om lag 33 pst. av Postens omsetning.

Ved behandlingen statsbudsjettet for 2002 vedtok Stortinget 13. desember 2001 en anmodning til Regjeringen om å sette i gang arbeidet med å omgjøre Posten til et aksjeselskap. Regjeringen legger til grunn at Posten skal etableres som et statlig heleid aksjeselskap. Stortinget vil behandle dette som en egen sak, og det vises til eget stortingsframlegg om dette.

Så lenge Posten er tillagt eneretter vurderes det som ønskelig at selskapet forblir heleid av staten, uavhengig av selskapsform. Posten opererer i markeder med stadig økende krav til omstillinger og fleksibilitet. Posten bør derfor ha samme rammevilkår som konkurrentene, med de nødvendige tilpasninger som følger av Postens eneretter og pålegg om å utføre samfunnspålagte oppgaver i henhold til konsesjon.

8.6 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND)

SND er organisert ihht. lov av 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Denne loven er i all hovedsak sammenfallende med statsforetaksloven. Nærings- og handelsdepartementet forvalter statens eierinteresser i SND.

SND er et sektorpolitisk virkemiddel. Gjennom loven, retningslinjer og de årlige statsbudsjettene blir institusjonen pålagt mål av næringspolitisk, distriktspolitisk, fiskeripolitisk, landbrukspolitisk og miljøpolitisk art. SND har landsdekkende ordninger som i større grad enn andre ordninger er underlagt rent forretningsmessige kriterier. Dette gjelder først og fremst lavrisikoordningen og egenkapitalaktiviteten. Sistnevnte er skilt ut som et 100 pst. heleid datterselskap av SND (SND Invest AS).

SND har nylig vært gjenstand for en evaluering og behandling i Stortinget, jf. St.meld. nr. 36 (2000-2001) SND: Ny giv, ny vekst, nytt næringsliv og Innst.S. nr. 305 (2000-2001). SNDs virksomhet og organisering vil bli nærmere vurdert i den brede gjennomgangen av det samlede virkemiddelapparatet mot næringslivet som Nærings- og handelsdepartementet er i ferd med å gjennomføre. Saken vil bli lagt fram for Stortinget.

8.7 AS Vinmonopolet

• Stiftelsesår: 1922

• Antall ansatte per 31.12.00: 1 461

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets virksomhet skal bestå i omsetning av alkoholholdige varer og av alkoholfrie festdrikker i den utstrekning som selskapet får rett til og på den måten som til enhver tid bestemmes.( Lov 19. juni 1931 nr 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet § 3, første ledd (vinmonopolloven))

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Formålsbestemmelsen angir den ytre rammen for selskapets virksomhet. Vinmonopolets nærmere oppgaver framgår av lov 2. juni 1989 nr 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m v (alkoholloven), jf § 3-1, første ledd som gir AS Vinmonopolet enerett til detaljsalg av brennevin, vin og sterkøl. Vinmonopolet kan ikke inneha engros- eller tilvirkningsbevilling. Selskapet er et sentralt virkemiddel til oppfyllelse av alkohollovens formål (§ 1-1):

«Reguleringen av innførsel og omsetning av alkoholholdig drikk etter denne lov har som formål å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære. Som et ledd i dette sikter loven på å begrense forbruket av alkoholholdige drikkevarer.»

Sektor- og eierstyring av Vinmonopolet ligger til Sosialdepartementet. Selskapet følges opp i forhold til de sektorpolitiske oppgavene som følger av vinmonopolloven, alkoholloven, det årlige tildelingsbrevet og annen instruksjon, og i forhold til oppnådd årsresultat og utbytte.

I Innst.S. nr. 209 (1994-95) Innstilling fra sosialkomiteen om deling av AS Vinmonopolet, delte flertallet Regjeringens oppfatning om at det er ønskelig å opprettholde en restriktiv alkoholpolitikk. Et annet flertall uttalte at detaljmonopolet er det viktigste alkoholpolitiske virkemiddelet, og at det må organiseres slik at det kan opprettholdes i fremtiden. Et tredje flertall sluttet seg til at detaljmonopolet føres videre som fullt ut statseid selskap under etablert navn og i utgangspunktet med dagens selskapsform.

I Innst.O. nr. 59 (1996-97) Innstilling fra sosialkomiteen om 1) lov om endringer i alkoholloven, 2) forslag fra stortingsrepresentant Carl I. Hagen om endringer i alkoholloven og 3) forslag fra stortingsrepresentantene Anders C. Sjaastad og Annelise Høegh om endringer i alkoholloven, forutsatte komiteens flertall at Regjeringen vil arbeide aktivt og målrettet for å sikre at Vinmonopolets detaljmonopol fortsatt vil bestå og uttalte at det er av avgjørende betydning for å nå målet om et redusert alkoholforbruk og for å få redusert alkoholskadene.

Organisasjon

I henhold til vinmonopolloven § 5 skal selskapet ledes av et styre med 9 medlemmer. Kongen oppnevner 6 av medlemmene og blant disse leder og nestleder, samt det nødvendige antall varamedlemmer. Tre av styrets medlemmer med varamedlemmer i nødvendig antall velges av og blant de ansatte. I henhold til samme bestemmelse beskikkes selskapets administrerende direktør av Kongen i statsråd. Vinmonopolloven § 9 fastsetter at selskapet skal ha en bedriftsforsamling på 21 medlemmer. 2/3 av medlemmene med varamedlemmer oppnevnes av Stortinget. 1/3 av medlemmene med varamedlemmer velges av og blant de ansatte. I henhold til vinmonopolloven § 13 skal selskapet ha en kontrollkomite med tre medlemmer og tre varamedlemmer som velges av og blant de stortingsoppnevnte medlemmer av bedriftsforsamlingen.

Per 1. oktober 2001 driver Vinmonopolet 148 utsalg over hele landet. Gjennom landsplan for AS Vinmonopolet (1999-2002) av 8. mai 1998 og tilleggsplan til landsplanen om etablering av 20 nye butikker i distriktene innen utløpet av 2002, skal en mer likeverdig tilgjengelighet til Vinmonopolets tjenester på landsbasis sikres uten at dette går ut over målet om å redusere alkoholforbruket. Med disse vedtatte utvidelsene vil det være etablert 182 butikker ved utgangen av planperioden.

Vinmonopolet forestår med virkning fra 1. januar 1999 innførsel, engrosomsetning og detaljsalg av alkohol på Svalbard gjennom datterselskapet Nordpolet AS.

Antall ansatte i virksomheten var om lag 1300 ved utgangen av 2000, som er om lag 150 færre enn ved utgangen av 1998.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 8.4.

Vinmonopolet betaler både aksjeutbytte og en andel av overskuddet til staten. Statens andel av overskuddet fastsettes ved eget Stortingsvedtak.

Vinmonopolavgiften, som betales til staten i stedet for ordinær skatt, ble for 2000 beregnet til 29,8 mill. kroner (14,2 mill. kroner i 1999). Stortinget fastsatte at 40 pst. av overskuddet etter vinmonopolavgift tilfaller staten. Dette utgjorde 37,8 mill. kroner i 2000 (30,4 mill. kroner i 1999). Statens overskuddsandel er i praksis statens aksjeutbytte i AS Vinmonopolet, da det ordinære aksjeutbyttet ikke kan overstige 5 pst. av aksjekapitalen på 50.000 kroner, dvs. 2.500 kroner. Vinmonopolavgift for 2001 er foreslått fastsatt til 17,6 mill. kroner og overskuddsandel og utbytte til 29,9 mill. kroner.

AS Nordpolet hadde i 2000 et resultat på 4,9 mill. kroner. Av årsresultatet ble 3,0 mill. kroner tilbakeført til lokalsamfunnet på Svalbard gjennom Svalbardrådet, mens de resterende 1,9 mill. kroner ble lagt til egenkapitalen i selskapet.

Vurdering av statens eierskap

Frem til 1. januar 1996 hadde Vinmonopolet omfattende eneretter knyttet til innførsel, engrossalg, produksjon og omsetning av alkoholholdig drikk. Som følge av EØS-avtalen ble virksomheten omorganisert og delvis avmonopolisert. Det ble etablert et bevillingssystem for innførsel, engrossalg og produksjon av alkoholholdig drikk. Innførsels-, engros- og produksjonsdelen ble skilt ut i eget selskap, Arcus AS. Arcus-Gruppen driver virksomhet i konkurranse med andre bevillingshavere og importører. Eierstyringen for dette selskapet er lagt til Nærings- og handelsdepartementet.

Det gjenværende AS Vinmonopolet er et sentralt alkoholpolitisk instrument, og det sektorpolitiske formålet er dominerende for virksomheten. En reduksjon av statens eierandel i selskapet anses uforenlig med de overordnede alkoholpolitiske målsettinger. Spørsmålet om lovligheten av et detaljmonopol for alkoholomsetning ble prøvet for EF-domstolen i den såkalte Franzén-saken om Systembolaget i Sverige. Sverige vant denne saken. EF-domstolen la til grunn at det statlige handelsmonopolet er etablert for å forfølge et mål i allmennhetens interesse fordi det har som formål å beskytte offentlig sunnhet mot alkoholens skadevirkninger.

9 Statsforetak

9.1 ENOVA SF

• Stiftelsesår: 2001

• Antall ansatte per 15.01.2002: 19

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Enova SFs formål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon.

Enova SF skal forvalte midlene fra et energifond. Enova SF skal påse at energifondet tilføres de inntekter som følger av forskrift til energiloven. Rammer for bruken av midler fra energifondet er nedfelt i vedtektene for fondet.

Enova SF kan forvalte midler for andre oppdragsgivere når oppdraget ligger innenfor foretakets formål.

Enova SF skal i sitt operative arbeid fremme konkurranse og benytte eksterne aktører der det er hensiktsmessig.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Enova SF ble stiftet den 22. juni 2001 i Trondheim. Foretaket hører inn under Olje- og energidepartementet. Foretaket tok 1. januar 2002 offisielt over ansvaret for statens arbeid knyttet til omlegging av energibruk og energiproduksjon, et arbeid som fram til denne dato hadde vært delt mellom Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og distribusjonsselskapene for elektrisitet. Målet med omorganiseringen har vært å legge til rette for en klarere ansvars- og rollefordeling i arbeidet knyttet til energiomlegging.

Opprettelsen av Enova SF har sin bakgrunn i at Stortinget den 5. april 2001 sluttet seg til Regjeringens forslag til ny finansieringsmodell og omorganisering av arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon, jf. Innst. O. nr. 59 (2000-2001). Forslaget ble fremmet i Ot.prp. nr. 35 (2000-2001) Om lov om endringar i lov 29. juni 1990 nr. 50 om produksjon, omforming, overføring, omsetning og fordeling av energi m.m. (energilova).

Enovas virksomhet finansieres gjennom et energifond som ble opprettet 1. januar 2002. Fondet får inntekter fra et påslag på nettariffen (0,3 øre/kWh) og fra ordinære bevilgninger over statsbudsjettet. I 2002 utgjør dette til sammen 480 mill. kroner.

Enova skal bruke Energifondets midler til å sette i verk tiltak rettet mot energisparing, mindre bruk av el til oppvarming og ny miljøvennlig energiproduksjon. Samtidig skal Enova legge til rette for en miljøvennlig utvikling av energisektoren på lang sikt, bl.a. gjennom tiltak knyttet til kunnskapsheving i befolkningen. Enova velger selv strategier for hvilke teknologer og løsninger som det bør satses på, og innretningen på de tiltak som velges.

Overfor Enova vil Olje- og energidepartementet først og fremst opptre som oppdragsgiver, mens eierrollen vil være av mindre betydning. Departementet vil før sommeren 2002 inngå en fireårig avtale om Enovas forvaltning av midlene på Energifondet. Avtalen vil angi overordnede og konkrete resultatmål for forvaltningen av Energifondet. I 2005 legger departementet opp til en grundig evaluering av Enovas resultater, samt Enovas organisering av virksomheten. Evalueringen vil bli lagt fram for Stortinget.

Økonomiske nøkkeltall:

Innskuddskapitalen i Enova er på 5 mill. kroner. Energifondet hadde per 1.1.2002 forpliktelser på 520 mill. kroner som er overtatt fra NVE. Budsjettert disponibel ramme for energifondet per 1.1.2002 var 426,7 mill. kroner. Siden virksomheten ble startet opp 1. januar 2002, foreligger det enda ikke regnskapstall for energifondet eller foretaket.

Organisasjon:

Enova er organisert i fire fagavdelinger (Informasjon og samfunnskontakt, Fornybar energi og naturgass, Energibruk, Nasjonal infrastruktur, analyse og politikk) og en avdeling for økonomi og administrasjon.

Det er opprettet et styre for foretaket bestående av fem medlemmer.

Vurdering av statens eierskap

Enova skal være et redskap for å nå energipolitiske mål og skal ikke generere egne inntekter. Den politiske styringen av Enovas virksomhet vil i hovedsak skje gjennom Olje- og energidepartementets rolle som oppdragsgiver. Kompetanse vil være kjernen i Enova, og vil være avgjørende for om Enova lykkes i sitt arbeid og oppnår de resultatene Stortinget ønsker.

Regjeringen er opptatt av at virksomheten skal ha stor grad av fleksibilitet i valg av arbeidsform og virkemidler. Regjeringen legger opp til at Enova fortsatt skal være heleid av staten.

9.2 SIVA – Selskapet for industrivekst SF

• Stiftelsesår: 1968

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 39

• Statens eierandel: 100 pst

Formålsparagraf:

I.

SIVA skal være et nasjonalt foretak for økt verdiskapning og sysselsetting i distriktene, gjennom:

Forvaltning av SIVAs eiendeler samt investeringer i tomter og bygg for utleie eller salg til ulike typer virksomheter eller næringer. Å arbeide aktivt i forhold til bedrifter for å øke sitt eget inntektsgrunnlag. SIVA SF har anledning til å yte lån og tilskudd til forprosjekter, prosjektvurderinger, konsulenttjenester og ledelsesinnsats i arbeidet for å utvikle bedrifter i eksisterende eller framtidige bygg eller anlegg. Deltakelse med minoritetsandeler i regionale eller bransjerettede investerings- og utviklingsselskaper for å få tilgang på risikokapital, forretningsideer og nettverk.

II.

I tillegg til oppgaver som nevnt under I kan foretaksmøtet pålegge SIVA SF andre sektorovergripende oppgaver.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

SIVA arbeider for å utvikle sterke regionale og lokale verdiskapingsmiljøer i hele landet. Selskapet har utviklet et omfattende nettverk av innovasjonsselskap som legger til rette for nyskaping. De senere årene har SIVA utviklet seg fra å være en statlig, distriktsbasert eiendomsaktør til et moderne innovasjons- og investeringsselskap. SIVA utnytter et stort nettverk av private og offentlige samarbeidspartnere og oppnår resultater gjennom felles innsats av arbeid og kapital.

I sin innstilling til statsbudsjettet for 2002 uttrykte et flertall i kommunalkomiteen følgende:

«Komiteen vil peke på at SIVAs Fornebu-oppdrag er et øremerket prosjekt. Samtidig venter en rekke prosjekter som for eksempel bygg til telemedisin i Tromsø på å realiseres. På denne bakgrunn finner komiteen at SIVAs investeringsevne bør økes ved å utvide lånerammen i statskassen allerede i 2002.»

Jf. St.prp. nr. 1 og Budsjett-innst. S. nr. 5 for 2001-2002, kap. 2426.

Regjeringen kommer tilbake til denne saken i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2002.

Organisasjon

SIVA er i dag et konsern som foruten morselskapet, som er organsiert som et statsforetak, består av ca. 40 datterselskaper. I tillegg kommer ca 65 tilknyttede og felleskontrollerte selskaper, samt ca 20 andre nærstående selskaper. Konsernets virksomhet er inndelt i følgende ledelsesområder: Eiendom, Innovasjon, Invest, Internasjonal, Energi/miljø og Bio. De to sistnevnte er under oppbygging. I tillegg kommer Kommunikasjon/utvikling, herunder næringshage og inkubatorutvikling. I dette ledelsesområdet inngår også fellesfunksjoner for de øvrige aktivitetene.

Morselskapet SIVA er en liten organisasjon i seg selv. Kapasiteten til å løse store oppgaver er derfor sterkt knyttet til det nettverket SIVA bygger opp og selv er en del av. SIVA legger mye av sine ressurser i å tilrettelegge og utvikle innovasjons-, infrastruktur- og investeringsselskaper i samarbeid med bedrifter og andre private og offentlige aktører. Nettverket gjør det mulig å drive utviklingsprosesser med vesentlig større effektivitet og mangfold enn om SIVA kun skulle satse på egne ressurser for å nå sine mål.

Gjennom øremerket innskuddskapitaløkning i 2001 (1 225 mill. kroner) er SIVA også 50 pst. eier av Statens investeringsselskap AS (nytt navn: Argentum Fondsinvestering AS).

De øvrige 50 pst. eies av SND. Det nye selskapet skal ikke investere direkte i bedrifter, men kun i minoritetsandeler i andre investeringsfond etter nærmere definerte retningslinjer.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 9.1.

Vurdering av statens eierskap

SIVA ble etablert i 1968 og administrativt underlagt Kommunal- og arbeidsdepartementet. Selskapets formål var å bygge og drive industrivekstanlegg. I 1993 ble SIVA omdannet til et statsforetak. I omdanningen ble formålet endret til at SIVA skulle være et nasjonalt foretak for økt verdiskapning og sysselsetting i distriktene.

Forvaltningen av statens eierinteresser i SIVA ble pr. 1. januar 2002 overført fra Kommunal- og regionaldepartementet til Nærings- og handelsdepartementet.

Formålet med statens eierskap i SIVA er å utøve en overordnet styring og kontroll med sikte på at selskapet bidrar effektivt til utvikling av norsk inovasjonsevne, samt effektiv oppnåelse av aktuelle distrikts- og regionalpolitiske mål. I tillegg stiller departementet krav om en tilfredsstillende avkastning på investert kapital.

Nærings- og handelsdepartementet foretar i 2002 en omfattende gjennomgang av det statlige virkemiddelapparatet under departementet. Forutsatt at SIVA også i fremtiden skal ha en rolle som statlig virkemiddel, er det etter departementets syn formålstjenlig at selskapet forblir heleid av staten, men det vil bli vurdert om selskapet bør omdannes til aksjeselskap. SIVA benytter allerede i dag aksjeselskapsformen i sitt eierskap i innovasjons-, infrastruktur- og investeringsselskaper.

Som omtalt ovenfor vil Regjeringens tilrådninger fra virkemiddelgjennomgangen bli forelagt Stortinget som egen sak.

9.3 Statkraft SF

• Stiftelsesår: Statkraft SF ble etablert 1. januar 1992 som et statsforetak etter en omorganisering av forvaltningsbedriften Statkraft.

• Antall ansatte: 1187

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Statkraft SF har til formål, selv gjennom deltakelse i eller samarbeid med andre selskaper, å planlegge, prosjektere, oppføre og drive energianlegg, kjøpe og selge energi, samt drive virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Statkrafts visjon er å være et av de ledende energiselskaper i Nord-Europa med kjernekompetanse innen vannkraft. Statkraft er den største elektrisitetsprodusenten i Norge. Statkraft er i fremste rekke innen flere kompetanseområder knyttet til utbygging og drift av vannkraftverk, foruten handel med elektrisk kraft i konkurranseutsatte markeder.

I de første årene etter stiftelsen ble oppmerksomheten konsentrert om å endre organisasjonen fra forvaltningsorientering til markedsorientering. Investeringsomfanget ble kraftig redusert i denne perioden. I 1993 kjøpte Statkraft 100 pst. av aksjene i Finnmark Energiverk AS. I disse årene inngikk Statkraft langsiktige kraftutvekslingsavtaler med europeiske kraftselskap.

I 1996 innledet Statkraft en ekspansjonsfase for å styrke posisjonen i det norske- og nordiske kraftmarked blant annet gjennom kjøp av eiendeler i flere norske energiselskap. Siden 1996 har Statkraft kjøpt eierandeler i Oslo Energi Produksjon AS, BKK AS, HEAS, SKK AS og i Vestfold Kraft AS. Disse kjøpene er et ledd i Statkrafts strategi om å bli en stor aktør i det nord-europeiske energimarkedet.

Kraftmarkedet er et felles nordisk marked, med en felles nordisk kraftbørs. Norden vil bli tettere integrert i det nord-europeiske energimarkedet og det forventes en tettere markedsmessig integrasjon mellom gass og elektrisitet. I det europeiske kraftmarkedet foregår det i dag en konsolidering samtidig som det kommer nye internasjonale aktører.

Av sektorpolitiske grunner har Statkraft blitt pålagt å inngå avtaler for å forsyne den kraftkrevende industrien og treforedlingsindustrien. En stor del av kraftproduksjonen til Statkraft er knyttet til slike avtaler. Avtalene vil få mindre betydning i årene frem mot 2010. I 1997 og 1998 inngikk Statkraft kraftavtaler med Norske Skog ASA og Norsk Hydro ASA som er med på å dekke det langsiktige kraftbehovet til disse bedriftene, etterhvert som industrikontraktene går ut.

Parallelt med at Statkraft kjøpte seg opp i norske kraftselskap, gjorde selskapet omfattende investeringer i det svenske energiselskapet Sydkraft AB. Siden 1996 har Statkraft investert 11,3 mrd. kroner i dette selskapet, og har nå en kontrollerende minoritetsinteresse i dette selskapet. Statkraft eier aksjer tilsvarende 44 pst. av egenkapitalen.

Internasjonalt har Statkraft ambisjoner om å utvikle, eie og drive energiprosjekter i prioriterte geografiske regioner utenfor Nord-Europa. Med utgangspunkt i sin finansielle styrke og kompetanse har Statkraft vært en pionér innen utvikling av vannkraftprosjekter i Nepal og Laos.

Statkraft er også aktivt engasjert i å utvikle andre energisystemer enn vannkraft. I 2000 mottok selskapet konsesjon for bygging av 3 vindmølleparker i Norge, og er med på å utvikle norsk gasskraft gjennom deltakelse i selskapet Naturkraft AS. Statkraft har også 100 pst. eierskap i krafthandelsselskaper i Tyskland og Nederland, og i det multidisiplinære ingeniør/konsulentselskapet Statkraft Grøner AS.

Da åpningsbalansen til Statkraft ble fastsatt, ble det lagt til grunn at kraftprisene etter noen år ville stige til et nivå som avspeilet kostnadene ved ny kraftutbygging (langtidsgrensekostnad), noe som innebar at åpningsbalansen ble omtrent dobbelt så stor som de bokførte verdier. Ved stiftelsen ble Statkraft finansiert med 40 pst. egenkapital, 30 pst. ansvarlig lån og 30 pst. ordinære lån. Det ble fastsatt en låne- og garantiramme på 25 mrd. kroner som en øvre grense for hva statsforetaket kunne oppta av lån og ta på seg av garantiforpliktelser. Rammen skulle fungere som en sikring for å avgrense et potensielt statlig ansvar, og ikke være et instrument for detaljstyring fra statens side.

Statkrafts kjøp av eiendeler i andre kraftselskap ble støttet av Stortinget i 1996 og 1999 ved at innskuddskapitalen ble økt. I 1996 ble 3 mrd. kroner av foretakets ansvarlige lån gjort om til innskuddskapital for å øke Statkrafts finansielle handlefrihet i forbindelse med restruktureringen av kraftmarkedet i Norge og Nord-Europa, jf. St.prp. nr. 26 (1996-97) og Innst. S. nr. 95 (1996-97). Av samme grunn ble resten av det ansvarlige lånet på 3,85 mrd. kroner gjort om til innskuddskapital i 1999, jf. St.prp. nr. 18 (1999-2000) og Innst. S. nr. 66 (1999-2000). Låne- og garantirammen ble forhøyet fra 25 mrd. kroner til 32,5 mrd. kroner i 1996, jf. St.prp. nr. 58 (1995-96) og Innst. S. nr. 283 (1995-1996). Låne- og garantirammen ble videre forhøyet til 42,5 mrd. kroner i 1999, jf. St.prp. nr. 18 (1999-2000) og Innst. S. nr. 66 (1999-2000). Gjennom framlegget av St.prp. nr. 51 (2000-2001), Innst. S. nr. 200 (2000-2001) og vedtak nr. 363 for 2001 ble Statkraft SF tilført 6 mrd. kroner i innskuddskapital, og fikk samtidig økt sin låneramme fra 42,5 mrd. kroner til 52,5 mrd. kroner.

Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i løpet av 2002 med en gjennomgang av utviklingen i Statkraft og næringen for øvrig, jf Innst. S. nr. 200 (2000-2001), jf også St.prp. nr. 1 (2001-2002), fra Olje- og energidepartementet.

Organisasjon

Statkraft har en organisering som bygger på konsernets satsningsområder. Selskapet er organisert i fem divisjoner:

Divisjon for strategisk forretningsutvikling skal kartlegge og følge opp nye forretningsmuligheter både i Norge, Norden og Nord-Europa. Hovedmålet er å legge et godt grunnlag for beslutninger om selskapets utvikling basert på Statkrafts visjon. Divisjonen skal også ha oversikt over utviklingen i sentrale rammebetingelser for konsernet, og initiere nødvendige tiltak for å søke å påvirke disse.

Markedsdivisjonen har som hovedmål å maksimere Statkrafts inntekter på kort og lang sikt ved optimal utnyttelse av egne vannressurser og ved å inngå lønnsomme kontrakter for salg og kjøp av kraft. Viktige oppgaver er salg og kundeoppfølging på ulike markeder, markedsanalyse og -strategi, utvikling og oppfølging av handlingsstrategi, inkludert prisprognoser og produksjonsplanlegging.

Samtlige salgs- og kjøpskontrakter for kraft i Norden inngår i ansvarsområdet og styres som en samlet portefølje. Sammen med produksjonsapparatet er porteføljen innrettet for maksimal inntjening, gitt et akseptabelt risikonivå.

Produksjonsdivisjonen gjennomfører all teknisk aktivitet knyttet til oppgradering og vedlikehold av bedriftens anlegg for produksjon av elektrisk energi, slik at Statkrafts verdiskapning over tid blir størst mulig. Divisjonens ansvar omfatter i hovedsak effektiv utnyttelse av produksjonsapparatet, opprettholdelse av nødvendig tilgjengelighet, gjennomføring av vedlikehold og utvikling av produksjonsapparatet. Hovedtyngden av ressursene brukes til å holde produksjonsanleggene operative og sørge for at realverdien av anleggene opprettholdes og utvikles over tid. Divisjonens operative virksomhet foregår i fire regioner – Region Nord, Region Midt, Region Vest og Region Øst.

Teknologidivisjonen har som hovedansvar å være teknologisk tilrettelegger og skal planlegge og realisere Statkrafts nye produksjonskapasitet i Norge på en lønnsom måte. Det gjelder både ny vannkraftutbygging og andre fornybare energikilder. Divisjonen følger også opp større anleggs- og teknologiprosjekter og koordinerer Statkrafts FoU-aktivitet. Divisjonen har også ansvaret for oppfølging av prosjekter som Statkraft har interesser eller eierandeler i.

Internasjonal divisjon skal bidra til å etablere Statkraft som et internasjonalt profilert energiselskap gjennom å utvikle, eie og drive kraftprosjekter i prioriterte geografiske vekstområder. Divisjonenes viktigste aktiviteter er knyttet til utvikling, gjennomføring og oppfølging av Statkrafts engasjementer utenfor Nord-Europa gjennom utøvelse av aktivt eierskap.

Statkraft hadde om lag 1200 ansatte ved utgangen av 2000, mot om lag 1500 ved utgangen av 1998.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 9.2

Vurdering av statens eierskap

Statkraft SF er Norges største kraftprodusent og blant de tre største kraftprodusentene i Norden. For at Statkraft SF skal kunne forbli en ledende markedsaktør i kraftnæringen i Norden vil selskapet ha behov for å vokse ytterligere. Regjeringen ønsker å legge til rette for en god strategisk utvikling for Statkraft SF, samtidig som en klar norsk forankring i selskapet opprettholdes for blant annet å sikre og utvikle kompetansemiljøet.

Statkraft var i fjor Norges største landbaserte skatteyter. Også provenymessige betraktninger tilsier derfor at det er attraktivt for staten at Statkraft fortsatt er registrert, lokalisert og styrt fra Norge.

Statkraft har gjennom industrikraftregimet vært benyttet som et sektorpolitisk instrument. En stor del av selskapets produksjon er bundet til langsiktige industrikontrakter som løper frem til 2010. Det er Olje- og energidepartementet som er forvaltningsmyndighet på dette området. I samsvar med Stortingets behandling av St.prp. nr. 52 (1998-1999), jf. Innst.S. nr. 233 (1998-1999), legges det til grunn at det ikke er aktuelt å tildele nye industrikontrakter på myndighetsbestemte vilkår i fremtiden.

Samfunnets kontroll av Statkrafts bruk av naturressursene skjer blant annet gjennom lover, forskrifter og konsesjonsvilkår. En betydelig del av verdiskapingen i vannkraften disponeres av stat, fylkeskommune og kommune gjennom særskilte skatteregler og konsesjonsvilkår. Utbyttet fra Statkraft er også en del av overføringen av inntekter fra vannkraftproduksjon til det offentlige.

Statsforetak, fylkeskommuner og kommuner er unntatt fra hjemfallsretten, noe som ESA oppfatter som konkurransevridende, og følgelig i strid med EØS-avtalen. Regjeringen har nedsatt en arbeidsgruppe som vurderer hjemfallsreglene.

ESA vurderer også garantibestemmelsene i statsforetaksloven som konkurransevridende, og dermed i strid med EØS-avtalen. Som følge av dette vil Regjeringen foreslå å fjerne disse garantibestemmelsene. Eventuelle endringer i statsforetaksloven vil ikke endre statens ansvar for statsforetakenes inngåtte forpliktelser.

Strukturutviklingen i kraftnæringen gjør det over tid naturlig å vurdere behovet for industrielle partnere for Statkraft. I tillegg kan Statkraft se behov for ytterligere egenkapital som ledd i fortsatt utvikling av selskapet. Regjeringen legger til grunn at Statkraft fortsatt skal kunne videreutvikles som en sterk aktør i kraftnæringen i Norden, men at staten i utgangspunktet ikke skal bidra med mer kapital. Det vil bli tatt initiativ til å omdanne selskapet til aksjeselskap. Regjeringen vil være åpen for industrielle løsninger der Statkraft inngår, og der staten ikke lenger vil være eneeier.

9.4 Statnett SF

• Stiftelsesår: 1992

• Antall ansatte pr. 30.12.2000 i Statnett konsern: 785

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Foretaket skal ha ansvar for en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett SF skal alene eller sammen med andre planlegge og prosjektere, bygge, eie og drive overføringsanlegg. Statnett SF skal utføre de oppgaver som det er pålagt i henhold til lovgivning og konsesjoner. Statnett SF skal for øvrig følge forretningsmessige prinsipper.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap.

Statnett SF ble stiftet i 1992 som en følge av omorganiseringen av forvaltningsbedriften Statkraft, jf. St.prp. nr. 100 (1990-91) og Innst.S. nr. 28 (1991-92). Omorganiseringen la grunnlag for et skille mellom statens produksjon av kraft og statens anlegg for overføring av kraft.

Statnett er gjennom St.prp. nr. 100 (1990-91) og Innst.S. nr. 28 (1991-92) gitt det sentrale ansvaret for driftskoordineringen, oppgaven som eier av statens del av sentralnettet, samt ansvaret for sentralnettsordningen og kraftsystemplanlegging i sentralnettet.

Statnett SF er underlagt Norges vassdrags- og energidirektorat sin monopolkontroll. Statnett konsern oppnådde for 2000 en regnskapsmessig egenkapitalavkastning på 13,7 pst. etter skatt, og den bokførte egenkapitalandelen var på 37,1 pst. pr. 31 desember 2000.

Statnetts gjeldende utbyttepolitikk for regnskapsårene 1999-2002 er 50 pst. av årsresultatet etter skatt, jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000). Det fastsettes ikke et avkastningskrav for Statnett SF, og det innhentes ikke eksterne verdivurderinger av foretaket. Reguleringsregimet for nettselskaper er basert på et normalt avkastingskrav, og med regler for maksimal og minimal avkasting, fastsatt av Norges vassdrags- og energidirektorat. Som en konsekvens av dette reguleringsregimet, vil den reelle verdien av Statnett SF ligge nær opptil den bokførte.

Lov om statsforetak av 30. august 1991 (statsforetaksloven) gir de overordnede rammer for Olje- og energidepartementets eieroppfølging av Statnett. Videre legger reglementet for økonomiforvaltning, jf. kongelig resolusjon av 26. januar 1996 og instruks for Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av virksomheter organisert etter lov om statsforetak av 30. august 1991, jf. Innst. S. nr. 107 (1991-92) rammer for Olje- og energidepartementets eieroppfølging av Statnett.

St.prp nr. 1 (2001-2002) jf. Innst. S.nr. 83 (2001-2002) gir en gjennomgang av Statnetts oppgaver og organisering. Dette er den første gjennomgangen av foretaket etter at det ble stiftet. Gjennomgangen konkluderer blant annet med at Statnett fortsatt bør være organisert som et systemansvarlig nettselskap. Olje- og energidepartementet legger i sin vurdering spesielt vekt på hensynet til en effektiv utøvelse av systemansvaret og behovet for samfunnsmessig effektive investeringer i overføringssystemet.

Organisasjon

Konsernet omfatter foruten morselskapet Statnett SF de heleide datterselskapene Statnett Transport AS, Statnett Entreprenør AS og Statnett Forsikring AS. Morselskapet eier 50 pst. av Nord Pool ASA, Viking Cable AS og EuroKabel AS. Morselskapet eide om lag 7,7 pst. av aksjene i teleselskapet Enitel ASA inntil september 2001, da dette selskapet gikk konkurs. Både heleide datterselskap og selskaper der Statnett SF eier 20 pst. eller mer inngår i konsernregnskapet. Antall ansatte i konsernet var om lag 800 ved utgangen av 2000, som er om lag 100 færre enn ved utgangen av 1998.

Statnett Entreprenør AS og Statnett Transport AS

Statnett Rederi AS ble opprettet i 1996 for å ivareta eierskapet til Statnetts skip. Ved etableringen av Statnett Entreprenør AS i 1997, ble Statnetts transportvirksomhet overført til entreprenørselskapet. Frem til nå har landtransport med utstyr og personell samt management og sjømannskap for båten M/S Elektron vært en del av Statnett Entreprenør AS, mens eierskapet til båten har vært i Statnett Rederi AS.

Statnett Entreprenør AS skal bygge og vedlikeholde høyspenningsanlegg, primært i Norden og utvalgte markeder internasjonalt, samt entreprenør- og transportvirksomhet innen spesialområder.

Transportvirksomheten i Statnett Entreprenør AS ble overført til Statnett Rederi AS i januar 2002. Samtidig har Statnett Rederi AS skiftet navn til Statnett Transport AS. Dette er gjort for å samle konsernets transportvirksomhet i ett selskap.

Statnett Forsikring AS

Statnett Forsikring AS ble stiftet 1. april 1998. Selskapets formål er å drive forsikringsvirksomhet innen skadeforsikring som direkte tegnede selskap som reassurandør. En overordnet målsetning er å iverksette risikoreduserende tiltak gjennom skadeforebyggende virksomhet, samt å gjennomføre en risikoavlastning av Statnett SFs samlede risikoprofil. Selskapet har konsesjon som er begrenset til kun å dekke risiki vedrørende Statnett SF og enheter i Statnett konsernet.

NordPool ASA

Nord Pool ASA ble etablert i 1993. Statnett SF eier 50 pst av selskapet. Nord Pool har 69 ansatte, og har sitt hovedkontor på Lysaker ved Oslo, og kontorer i Stockholm og Odense.

Nord Pools forretningsmessige grunnlag er å være en elbørs for handel og clearing av kraftkontrakter mellom produsenter, forbrukere, tradere og mellommenn i kraftmarkeder. Forretningsidéen er å gjøre dette som en varebørs der nøytralitet, anonymitet, likebehandling og gjennomsiktighet er grunnleggende prinsipper for virksomheten. Nord Pool ASA fisjonerte 02.01.2002, og den delen av virksomheten som driver fysisk krafthandel ble skilt ut i Nord Pool Spot AS. Virksomhetene knyttet til marked for finansielle kraftkontrakter og clearing av kraftkontrakter ligger fortsatt i Nord Pool ASA.

Viking Cable AS og Eurokabel AS

Viking Cable AS og Eurokabel AS ble hhv. opprettet i 1994 og 1995. Statnett eier 50 pst. av disse selskapene, som har ansvaret for å forvalte Statnetts investeringer i kabler mellom Norge og kontinentet.

Enitel ASA

Statnett SF eide om lag 7,7 pst. av teleselskapet Enitel ASA. Enitel AS og Enitel ASA ble 29. august 2001 satt under administrasjon av gjeldsnemda. Driften av Enitels televirksomhet foregår i Enitel AS, som er et datterselskap av Enitel ASA. Enitel AS begjærte seg selv konkurs 17. september 2001. BaneTele AS har siden kjøpt nettverksvirksomheten i Enitel AS fra konkursboet.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 9.3.

Vurdering av statens eierskap

Statnett SF ble opprettet i 1992 som et statsforetak. Ønsket om å kunne ivareta sektorpolitiske hensyn gjennom drift av selskapet var viktig i dannelsen av selskapet.

Statnett er et spesielt selskap med klare myndighets- og monopoloppgaver innen kraftsektoren. Systemansvaret er en viktig samfunnsoppgave og er nødvendig for å oppnå et effektivt kraftmarked og for å ivareta vitale interesser ved-rørende forsyningssikkerhet. Videre skal Statnett drives etter samfunnsøkonomiske kriterier. Dette legger sterkere bånd på Statnett enn på andre selskaper i bransjen.

Fullt statlig eierskap av Statnett gir et ekstra styringsredskap i tilfelle reguleringer av transmisjonsnettet i Norge er utilstrekkelig. I tillegg bidrar statlig eierskap av Statnett til at aktørene i kraftmarkedet oppfatter Statnett som en nøytral aktør, samt at det gir et signal om at systemansvaret har høy viktighet for staten og samfunnet.

Statnett er i all hovedsak en monopolbedrift da størstedelen av foretakets forretningsområde ikke er konkurranseutsatt. Virksomhet som opererer i et konkurranseutsatt marked er i all hovedsak organisert som datterselskaper. Statnett SF er underlagt Norges vassdrag- og energidirektorat sin monopolkontroll.

Statnett skal som systemansvarlig nettselskap gjennomføre investeringer som er samfunnsøkonomisk lønnsomme og systemansvaret skal utøves på ikke-diskriminerende og samfunnsmessig rasjonell måte. For øvrig skal Statnett opptre etter forretningsmessige prinsipper og gi best mulig avkastning på innskuddskapitalen innenfor de rammer foretaket er pålagt.

Gjennom systemansvaret og eierskap til storparten av sentralnettet, utenlandsforbindelsene og den nordiske kraftbørsen, er Statnett et helt sentralt element for å sikre en tilfredsstillende forsyningssikkerhet. Statnett har oppfylt statens intensjon ved etablering av selskapet og utviklet seg til en sentral og uunnværlig aktør for å sikre et velfungerende kraftmarked.

Regjeringen vurderer det som viktig at staten eier Statnett. Inngående kjennskap til sektoren gjør at eierskapet av Statnett er med på å sikre at selskapet utfører sine samfunnsoppgaver best mulig, særlig på de områder reguleringer ikke er fullt ut tilfredsstillende. Regjeringen vil på denne bakgrunn at Statnett fortsatt skal være heleid av staten.

9.5 Statskog SF

• Stiftelsesår: 1993

• Antall ansatte pr. 31.12.2000: 248

• Statens eierandel: 100 pst.

Formålsparagraf:

Statskog SF har til formål selv gjennom deltakelse eller i samarbeid med andre å forvalte, drive og utvikle statlige skog- og fjelleiendommer med tilhørende ressurser og annen naturlig tilgrensende virksomhet.

Eiendommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Det skal drives et aktivt naturvern og tas hensyn til friluftslivet. Ressursene skal utnyttes balansert, og fornybare ressurser skal tas vare på og utvikles videre.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap:

Direktoratet for statens skoger ble omorganisert til statsforetaket Statskog SF med virkning fra 01.01.1993. Siktemålet med omorganiseringen var blant annet å legge til rette for en mer rasjonell utnyttelse av direktoratets næringsvirksomhet, jf. St.prp.nr. 52 (1991-92) Omorganisering av Direktoratet for Statens skoger og Innst.S. nr.158 (1991-1992).

Foretaket har ansvaret for forvaltningen av statens grunn, i alt ca. 110.000 km2 eller 1/3 av Norges landareal. Bare 5000 km2 av dette er produktivt skogareal hvor det utøves et næringsmessig skogbruk. Resten er fjell- og utmarksarealer, vesentlig i de tre nordligste fylkene i landet.

Statskog SFs forretningsdrift består i hovedsak av skogsdrift og eiendomsforvaltning, mens forvaltningsoppgavene blant annet består av offentligrettslig myndighetsutøvelse, eiendoms- og almenningstilsyn, forvaltning av jakt- og fiske på statsgrunn m.v. Disse oppgavene utføres blant annet i henhold til delegert myndighet og på oppdrag fra Landbruksdepartementet og Miljøverndepartementet.

I foretakets vedtekter, § 8, heter det:

«Før styret treffer vedtak i en sak som antas å være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter, skal saken skriftlig forelegges foretaksmøtet.

Statskog SF har fullmakt til å selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 10 mill. kroner pr. år, og utovere dette selge eiendommer fjellovens §13.3. Statskog SF har fullmakt til å kjøpe skogeiendommer for til sammen 10 mill. kroner pr. år. Forslag om salg og kjøp av grunneiendommer ut over dette skal forelegges departementet.

Statskog SF kan ikke uten departementets samtykke være deltaker i selskap eller i annet samarbeidsforhold der Statskog har ubegrenset ansvar for den felles virksomhets samlede forpliktelser, eller har fordeler av disse.»

Organisasjon

Statskog konsern omfatter morselskapet Statskog SF, datterselskapene, og de tilknyttede selskaper som nevnt under. Morselskapet Statskog SF omfatter den linjestyrte delen av organisasjonen, herunder grunneierfunksjonen med tilhørende distrikter og avdelinger. Statskog Kontraktservice, som håndterer festekontrakter m.v. for hytter, hus og eiendom for Statskog samt Opplysningsvesenets fond, er ikke skilt ut som eget selskap.

Terra Eiendomsutvikling AS (100 pst) driver eiendomsutvikling for Statskog, Opplysningsvesenets fond og private grunneiere. Statskog Borregaard Skogsdrift AS (50 pst.) som er et driftsselskap for det alt vesentligste av skogsdriften på blant annet Statskogs arealer. Det tilknyttede selskapet Prevista AS (35 pst.) er et konsulentselskap innenfor ressurskartlegging i skog og utmark og BioVarme (20 pst.) som er en leverandør av biobrenselbasert fjernvarme.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 9.4.

Vurdering av statens eierskap

Statskog SF ble etablert i 1993 med utgangspunkt i daværende Direktoratet for statens skoger. Hensikten med omorganiseringen var å legge til rette for en mer rasjonell næringsvirksomhet, og statsforetaksformen ble valgt for å sikre at disse arealene, som er av stor samfunnsmessig betydning, fortsatt skulle være statlige.

Begrunnelsen for at staten bør eie skog- og utmarksarealer er å sikre en effektiv ressursutnyttelse til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud m.v.

Det viktigste fremover i forhold til Statskogs areal blir å sikre spredte Statskogsarealer i Sør-Norge for barskogvern, eller som arealer til bruk i makeskifte mellom de berørte private grunneiere og staten. Når disse hensyn er ivaretatt kan det også være aktuelt med arronderingssalg av statlig eiendom.

Samerettsutvalgets utredningsarbeid og oppfølgingen av dette, gjør det lite aktuelt å diskutere salg av arealer som omfattes av dette arbeidet. Samerettsutvalget har foreløpig utredet spørsmålet om retten til land og vann i Finnmark (NOU 1997:4 Naturgrunnlaget for samisk kultur), og er nå i gang med utredning av rettighetsspørsmålene i områdene sør for Finnmark, dvs. fra Troms og til Hedmark. En vesentlig del av det området som utredes er statsgrunn, som forvaltes av Statskog. Store deler av Statskogs arealer i Sør-Norge er dessuten statsallmenning hvor det påhviler omfattende, lokale bruksretter og som av den grunn er lite aktuelt å selge.

Mht. salg av datterselskaper og eierandeler i deleide selskaper, er de langt fleste av disse selskapene så sterkt knyttet til Statskog som grunneier at det synes lite aktuelt å avhende disse. Dette gjelder planselskapet (Prevista), driftsselskapet for skogsdriften (SB Skog) og eiendomsutviklingsselskapet (Terra), som er organisert som hel- og deleide selskaper ut fra effektivitetshensyn. Det er for eksempel viktig for langsiktig forvaltning av de statlige arealene at Statskog har tilstrekkelig plankompetanse.

Regjeringen vil på denne bakgrunn at Statsskog fortsatt skal være heleid av staten.

10 Majoritetsinteresser

10.1 Cermaq ASA (Fjord Cermaq ASA/Cernova AS)

• Stiftelsesår: 1994

• Antall ansatte i konsernet pr. 31.12.2000: 2.686

• Statens eierandel: 79,38 pst.

Formålsparagraf:

Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon, fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet samt annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringen.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Statkorn Holding AS (nå Cermaq ASA) ble stiftet 12.12.1994 som morselskap for statens virksomheter i korn-, mel- og kraftfôrsektoren da statens kornmonopol opphørte ved årsskiftet 1994/95. Statkorn Holding skulle ta vare på og videreutvikle de verdier som staten hadde lagt ned i sine virksomheter innenfor korn-, mel- og kraftfôrbransjen under statsmonopolet samt bidra til å holde konkurranse oppe i de deregulerte markedene. Statkorn-gruppen har siden 1994/95 omstilt og utviklet seg betydelig med nåværende hovedvirksomheter innen kornhandel (Statkorn/Unikorn), fiskefôr (NorAqua og EWOS), mølleindustri (Norgesmøllene) samt fiskeoppdrett (Mainstream, AquaScott og PNA).

I forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 1997 vedtok Stortinget delprivatisering av Statkorn Holding med salg av statsaksjer for inntil 200 mill. kroner. Høsten 1998 ble Statkorn Holding omdannet til et allmennaksjeselskap (Statkorn Holding ASA). I desember 1999 solgte departementet 20 pst. av aksjene i Statkorn Holding ASA gjennom et rettet salg basert på auksjon (bookbuilding). Høsten 2000 vedtok generalforsamlingen i selskapet en rettet emisjon på 1,5 mrd. kroner for å videreutvikle forretningsområdet AQUA. Staten tegnet seg pro rata for 1,2 mrd. kroner i emisjonen. 300 mill kroner ble tegnet i markedet i hovedsak pro rata blant de eksisterende private aksjonærene.

Ved Stortingets behandling av Innst.S. nr. 27 (2000-01), jf. St.prp. nr. 4 (2000-01) ble det lagt vekt på at statens eierengasjement i selskapet sammen med langsiktig privat-industriell kapital bl.a. skal være med på å sikre et nasjonalt eierskap med flertallskontroll i en fremtidsrettet havbruksnæring. Stortinget har vedtatt at selskapets hovedkontor skal ligge i Norge. Stortinget har samtykket i at selskapet kan børsnoteres ved Oslo Børs’ hovedliste. Stortinget knyttet i sine vedtak forutsetninger om at selskapet skal være aktivt innen forskning og utvikling samt at det skulle utarbeides særskilte miljøhandlingsplaner for virksomheten. Staten ved Landbruksdepartementet fikk fullmakt til å selge seg ned/la seg vanne ut til 34 pst. i Cermaq ASA, jf. Stortingets vedtak III av 17. november 2000 med grunnlag i Innst.S. nr. 27 (2000-01) (selskapet er nå overført til Nærings- og handelsdepartementet.)

Den 5. oktober 2001 ble det vedtatt å fisjonere Cermaq ASA i ett havbrukskonsern og ett landbrukskonsern etter likedelingsprinsippet. Det nye navnet på morselskapet i landbrukskonsernet, som foreløpig er organisert som et heieid datterselskap til Cermaq ASA er, Cernova AS.

Organisasjon

Det var totalt i underkant av 2.700 ansatte i virksomheten ved utgangen av år 2000. Av disse arbeidet 558 i Norge. Ved utgangen av 1998 hadde gruppen vel 500 ansatte. Økningen i bemanningen skyldes i hovedsak oppkjøp av virksomheter i utlandet.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.1

Vurdering av statens eierskap

Styrene i Cermaq ASA, Fjord Seafood ASA og Domstein ASA offentliggjorde den 20. mars 2002 en intensjonsavtale om å fusjonere havbruksaktivitetene i de tre selskapene. Fjord Seafood ASA vil være det overtakende selskap som sikrer at det sammenslåtte selskapet automatisk vil bli børsnotert ved Oslo Børs, da Fjord Seafood i dag er et notert selskap. Det nye selskapet vil bli et globalt og fokusert havbruksselskap, som er fullt ut integrert fra fiskefôr til marked. Det er forventet at selskapet vil bli en sterk enhet som kan kapitalisere på markedspotensialet innen industrialisert havbruk over hele verden. Det nye selskapet vil ha en markedsandel på 12 pst. av det globale lakseoppdretts-markedet og om lag 40 pst. av det globale laksefôrmarkedet. I 2001 slaktet selskapene til sammen 130 000 tonn laks og ørret mens Cermaq solgte 720 000 tonn fiskefôr til egne og eksterne kunder.

Styrene skal ta endelig stilling til intensjonsavtalen i begynnelsen av mai etter at juridisk-økonomisk gjennomgang (due dilligence) er sluttført. Forslaget ventes å kunne bli behandlet på generalforsamlingene i selskapene i løpet av mai måned.

Dersom fusjonen gjennomføres legges det til grunn at det vil bli gjennomført en emisjon for å øke egenkapitalen i det nye selskapet. Departementet har lagt til grunn at Staten ikke skal tegne seg i en slik ny emisjon. Med det samlede opplegget vil Staten vanne ut sin eierposisjon fra 79,38 pst. i Cermaq ASA til mellom 35 og 40 pst i det sammenslåtte selskapet

10.2 Cernova AS

Formålsparagraf:

Selskapet har til formål å være et holdingsselskap hvis formål vil være å eie og investere i virksomhet innenfor kornhandel, møllevirksomhet og annen næringsmiddelrelatert virksomhet samt annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å redusere sitt eierskap til 51 pst. i selskapet, jf. Stortingets vedtak XVII av 18. juni 1999 i Innst.S. nr. 236 (1998-99), jf. St.prp. nr. 67 (1998-99). Det vises til Innst.S. nr. 236 (1998-99), jf. St.prp. nr. 67 (1998-99) og St.prp. nr. 4 (2000-2001), jf. Innst.S. nr. 27 (2000-2001).

Cernova AS eier Norgesmøllene DA (60 pst.), Unikorn AS (66 pst.) (tidl. Statkorn AS), Fiskå Mølle AS (49 pst.) og flere andre mindre virksomheter bl.a. diverse kraftverk.

Cernova AS er foreløpig som nevnt foran et datterselskap av Cermaq ASA. Dersom havbruksvirksomheten i Cermaq overføres til Fjord Seafood ASA og dagens Cermaq-aksjonærer får utdelt aksjer i dette selskapet som oppgjør, vil rest-Cermaq ASA og Cernova AS fusjonere til ett selskap som vil utgjøre det nye landbruksselskapet med navn Cernova. Staten vil eie 79,38 pst. av aksjene i det kommende fusjonerte landbruksselskapet Cernova ASA.

Cernova kan utvikles til enten å bli et permanent morselskap i et industrikonsern eller til å bli et rendyrket investeringsselskap. En aksjonæravtale regulerer aksjonærenes plikter og rettigheter i selskapet. De strategiske veivalgene er trukket opp i aksjonæravtalen. Cernova ASA vil fremstå som et selskap med flere ulike typer næringsmiddelrelatert virksomhet. Alle virksomhetene er konkurranseutsatte med få aktører i et marked som er preget av stordriftsfordeler. Alle datterselskapene og de tilknyttede selskapene har private medeiere. Cernova har således skaffet seg industrielle partnere til sine operative industrivirksomheter.

Vurdering av statens eierskap

Under statens kornmonopol fra 1928 skulle staten direkte ivareta beredskaps- og distrikspolitiske hensyn, samt en sikker import av korn som basisvare for den samlede matforsyningen. En høy norsk kornproduksjon i dag sammenlignet med for 20-30 år siden kombinert med at den kalde krigen er slutt, gjør at fokuset på importkriser ikke lenger er et relevant tema. I dag er beredskapshensynene dekket i markedet.

Regjeringen legger til grunn at Cernova ASA og dets underliggende virksomheter skal drives etter bedriftsøkonomiske kriterier, og at det statlige eierskapet i Cernova ASA for fremtiden kan begrenses til 34 pst. Dette for bl.a. å ivareta et hensyn til en effektiv konkurranse i kornmarkedene. En restrukturering av landbrukskonsernet slik det nå fremstår kan være aktuelt for å møte fremtiden. Dagens kornordning bygger på den forutsetning at det skal være reell konkurranse i kornmarkedet. Ved etableringen av dagens kornordning ble det lagt opp til at Unikorn AS skulle utgjøre en varig konkurrent til Felleskjøp-gruppen som er markedsregulator når det gjelder kornhandel, jf. Ot.prp nr. 69 (2000-01). Utviklingen av virksomheten fremover må ta hensyn til dette.

10.3 Kommunalbanken AS

• Stiftelsesår: 1999

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 29

• Statens eierandel: 80 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å yte lån til kommuner, fylkeskommuner, interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver enten mot kommunal garanti, statlig garanti, eller annen betryggende sikkerhet. Selskapet kan påta seg andre oppgaver som naturlig hører sammen med selskapets virksomhet.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Kommunalbanken AS ble stiftet 1.november 1999 som en videreføring av virksomheten til statsbanken Norges Kommunalbank. Aksjeselskapet var 100 pst. eid av staten ved stiftelsen. I 2000 ble 20 pst. av aksjekapitalen solgt fra staten til Kommunal Landspensjonskasse (KLP). Målet, ifølge Ot prp nr 44 (1998-99), er at alle statens aksjer skal overdras til kommunesektoren over tid.

Kommunalbanken har konsesjon til å drive virksomhet som finansieringsforetak. Selskapet er underlagt det generelle lovverket for finansinstitusjoner og deltar i kredittmarkedet på like vilkår med andre finansieringsforetak. Banken holder til i Oslo.

Kommunalbanken gir lån med inntil 40 års løpetid for alle typer kommunale oppgaver, herunder refinansiering. Låntagerne kan velge mellom forskjellige lånetyper og rentetilknytninger. En viktig oppgave for Kommunalbanken er å bidra til konkurranse om utlån til kommunene, slik at kommunal sektor sikres billige lån.

Det er marginen mellom ut- og innlånsporteføljen som er avgjørende for bankens finansielle utvikling. I 2000 hadde Kommunalbanken et overskudd (etter skatt) på 53, 6 mill kroner i resultatregnskapet. Utlånsporteføljen kom opp i om lag 37 mrd. kroner pr. 31.desember 2000, noe som tilsvarer om lag 32 pst. av totalmarkedet. Det ble i 2000 innvilget lån på til sammen om lag 10 mrd. kroner.

Organisasjon

Bemanningen ved utgangen av år 2001 var på 29 personer. Kommunalbanken er organisert i en utlånsavdeling, en finansavdeling og en markeds- og informasjonsavdeling. I tillegg har banken egne enheter for regnskap, «financial control», personaladministrasjon og IT.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.2.

Vurdering av statens eierskap

Norges kommunalbank ble fra 01.11.99 omdannet fra forvaltningsbedrift regulert gjennom egen lov, til et aksjeselskap 100 pst. eid av staten. Omdanningen skjedde etter nødvendige lovendringer, jf. Ot.prp. nr. 44 (1998-99). I Ot.prp. nr. 44 er bakgrunnen for omdanningen beskrevet nærmere. Norges Kommunalbank konkurrerer med den øvrige banksektoren om å gi lån til kommuner. Ved omdanning av Kommunalbanken til aksjeselskap ble statsgarantier avviklet for nye innlån i Kommunalbanken. Lån som omfattes av statsgarantier er blitt gradvis redusert etter omdanningen. For lån som omfatter statsgarantier betales det garantiprovisjon på 0,1 pst. på basis av bankenes innlån. Dette gjør at Kommunalbanken har en fordel i forhold til andre banker.

Kommunalbanken har hatt og har fortsatt som hovedoppgave å yte kreditt til kommuner og fylkeskommuner. Dette er særlig viktig overfor små og mellomstore kommuner, som ikke oppnår like gode rentevilkår i markedet som de større kommunene og fylkeskommunene. Omdanningen til aksjeselskap innebærer større handlefrihet for banken. Oppheving av de tidligere utlånsbegrensningene har gitt banken bedre mulighet til å gi lån til kommuner som ellers måtte låne i andre banker. En viktig oppgave for banken er å bidra til konkurranse om utlån til kommuner/fylkeskommuner, slik at kommunesektoren sikres billige lån. Større handlefrihet gir banken bedre mulighet til å tilpasse sitt tilbud til endrede behov i kommunene.

I 2000 solgte staten 20 pst. av aksjene til KLP, med et mål om ytterligere kommunalt eierskap. Regjeringen vil vurdere ulike måter å følge opp dette på.

10.4 Kongsberg Gruppen ASA

• Stiftelsesår: 1987

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 4 012

• Statlig eierandel pr. 31.12.01: 50,001 pst.

Formålsparagraf:

Kongsberg Gruppen ASA har til formål å drive verkstedindustri og annen industriell virksomhet. Selskapet kan samarbeide med, delta i eller opprette andre selskaper som har naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha for øye utvikling og fremstilling av forsvarsmateriell.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Kongsberg Gruppen er i dag et almennaksjeselskap og selskapets aksjer er notert på Oslo Børs. Statens eierandel utgjør 50,001 pst. Forskjellige private aksjonærer og institusjonelle investorer eier resten av aksjene.

Forsvarsvirksomheten til Kongsberg Gruppen ASA representerer en videreføring av tidligere aktiviteter ved Kongsberg Våpenfabrikk A/S (KV) og senere Norsk Forsvarsteknologi AS (NFT). KV ble opprettet ved kongelig forordning i 1814. Selskapet var organisert som en forvaltningsbedrift under Forsvarsdepartementet. Formålet var å fremstille våpen og skyts til landets forsvar.

I 1919 samtykket Stortinget i at KV kunne oppta supplerende sivil produksjon. I 1948 ble KV omdannet til et selvstendig rettssubjekt etter en særlov. På begynnelsen av 1960-tallet begynte KV å levere avanserte forsvarsprodukter som raketter og våpensystemer basert på bruk av informasjonsteknologi. KVs forsvarsdivisjon utviklet etter hvert ledende kompetanse på disse områdene. I 1968 ble bedriften organisert som aksjeselskap. Fra 1981 viste KV underskudd på driften og i 1986 ble det klart at bedriften måtte restruktureres. For å bevare verdiene og legge grunnlaget for reetablering av lønnsom industrivirksomhet ble det lagt vekt på å holde KVs forsvarsdivisjon samlet. I juni 1987 åpnet Kongsberg skifterett gjeldsforhandlinger for KV.

Norsk Forsvarsteknologi A/S (NFT) ble etablert som et heleid statlig aksjeselskap i 1987 for å videreføre forsvarsdivisjonen i det kriserammede Kongsberg Våpenfabrikk. Et sentralt element i NFTs strategi var å bygge opp tilnærmet like stor sivil virksomhet som militær. Ved oppkjøpet av Norcontrol i 1992 ble målet om balanse mellom militære og sivile markeder langt på vei nådd. Ved en kapitalutvidelse i 1993 reduserte staten sin eierandel i NFT fra 100 pst. til 51,28 pst. og selskapet ble børsnotert.

Ved oppkjøpet av Simrad-konsernet i 1996 ble konsernet ytterligere vektet mot maritim elektronikk. I 1996 ble det gjennomført en rettet emisjon til selskapets ansatte, noe som økte egenkapitalen med 21 mill. kroner, fordelt med 3 mill. kroner til aksjekapitalen og og resten til reservefondet. Statens eierandel ble som følge av dette redusert til 50,001 pst.

Norsk Forsvarsteknologi AS endret navn i 1995 til Kongsberg Gruppen ASA.

I 1999 ble aksjekapitalen økt med 30 mill. kroner til 150 mill. kroner gjennom en kapitalutvidelse. Emisjonen tilførte selskapet 600 mill. kroner i økt egenkapital. Staten opprettholdt sin eierandel ved å tegne aksjer for 300 mill. kroner. Oppgjør for aksjene ble foretatt ved at statens ansvarlige lån til selskapet på 300 mill. kroner ble avskrevet.

Det er forutsatt at staten skal opprettholde en aksjemajoritet i selskapet , jf. St.prp. nr. 108 og Innst. S. nr. 233 for 1991-92.

Det foreligger ingen fullmakter fra Stortinget om salg av aksjer i Kongsberg Gruppen ASA.

Organisasjon

Kongsberg Gruppen er et internasjonalt teknologikonsern med 4 012 ansatte, hvorav 799 utenfor Norge. Konsernet, som omfatter i alt 13 heleide datterselskaper, og er etablert i mer enn 20 land og stater med mer enn 30 lokasjoner. Konsernet har to hovedforretningsområder: Kongsberg Maritime og Kongsberg Defence & Aerospace.

Kongsberg Maritime, som er det største forretningsområdet, er delt i tre hovedområder: Offshore & Subsea, Yachting & Fishery og Merchant Marine. Konsernet er verdensledende på en rekke områder innen maritim informasjonsteknologi.

Kongsberg Defence & Aerospace, som er Norges ledende produsent av forsvarsmateriell, er en nisjeleverandør med hovedvekt på sjømålsmissiler, kommando- og kontrollsystemer og kommunikasjon.

Felles for begge hovedforretningsområdene er gjennomgående kjernekompetanse innen signalbehandling, kybernetikk, systemintegrasjon og programvare. Basert på denne kjernekompetansen genereres over 70 pst. av konsernets inntekter fra eksportmarkedet.

Antall ansatte i Kongsberg Gruppen var over 4000 ved utgangen av 2001, mot vel 3300 ved utgangen av 1998.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.3.

Vurdering av statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Kongsberg Gruppen er å sikre kontroll i et selskap som er en viktig leverandør av forsvarsmateriell til det norske forsvaret. For øvrig er staten som største aksjonær opptatt av å sikre og videreutvikle de økonomiske verdiene i konsernet og oppnå en akseptabel avkastning på investert kapital.

Kongsberg Gruppen ASA har hatt en positiv utvikling de senere år, både innen de sivile/maritime virksomhetsområder og hva angår forsvarsrelatert produksjon, men selskapets aksjeverdi på Oslo Børs i de siste to årene har ikke utviklet seg tilsvarende. Selskapet vil etter hvert ha et klart behov for å styrke egenkapitalen med sikte på å finansiere fortsatt vekst. Som leverandør til fremmede lands forsvar er også selskapet interessert i å ha staten som en stor aksjonær. Ut fra disse hensyn er det imidlertid ikke påkrevet at staten opprettholder aksjemajoriteten i selskapet.

Regjeringen mener at staten bør åpne for å redusere sin eierandel ned mot 34 pst. Hvorvidt dette skal skje ved at staten selger aksjer eller unnlater å tegne ved eventuelle fremtidig kapitalutvidelser, blir en forretningsmessig vurdering. Reduksjon av statens eierandel ved strukturelle endringer i Kongsberg Gruppen, samarbeid med andre etc., kan også være et alternativ. Industrielle løsninger som både sikrer selskapets utvikling og statens verdier kan føre til en ny vurdering av statens eierandel.

10.5 Moxy Trucks AS

• Stiftelsesår: 1991

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 220

• Statlig eierandel pr. 31.03.02 48,99 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å drive produksjon, utvikling og salg av anleggsmaskiner av type ADT, samt alt som står i forbindelse med dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Staten v/Nærings- og handelsdepartementet overtok 48,99 pst. av aksjene i Moxy Trucks AS vederlagsfritt fra A/S Olivin i desember 2000. Overdragelsen skjedde som ledd i forberedelsene for en delprivatisering av A/S Olivin. I april 2001 skjøt staten inn ny aksjekapital på 50 mill. kroner i Moxy Trucks.

Det ble våren 2001 inngått en opsjonsavtale mellom Nærings- og handelsdepartementet og Spilka Invest A/S, Ålesund, om kjøp av statens aksjer i selskapet for 50 mill. kroner. Samtidig mottok Moxy et lån fra Spilka på 12 mill. kroner med 3 års løpetid. Innen 1. mars 2002 måtte opsjonen erklæres for minst 51 pst. av aksjene og innen 31. desember 2002 for resten. Konsulentfirmaet Hartmark Consulting AS formidlet opsjonsavtalen. Ved utøvelse av opsjonen vil 5 pst. av kjøpesummen tilfalle Hartmark som formidlingsprovisjon.

Nærings- og handelsdepartementet gav Spilka Invest A/S en utsettelse av fristen for å erklære opsjonen til 22. mars 2002. I brev av 22. mars 2002 gav Spilka melding om at de utøver opsjonen på kjøp av 51 pst. av statens aksjer i Moxy Trucks. Statens eierandel i Moxy er dermed redusert til 48,99 pst.

Departementets fullmakt til å selge statens aksjer i Moxy Trucks AS ble gitt ved Stortingets behandling 6. desember 2001 av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 og Budsjett-innst.S. nr. 8 (2001-02).

Økonomiske nøkkeltall

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 46 (2000-2001), jf. Innst.S. nr. 295 (2000-2001) og St.vedtak 5. april 2001, ble Nærings- og handelsdepartementet gitt fullmakt til å stille garanti for en driftskreditt på 30 mill. kroner til Moxy Trucks AS. Garantifullmakten utløp 31. desember 2001.

I St.prp. nr. 37 (2001-2002), som ble framlagt 18. januar 2002, foreslo Regjeringen at løpetiden for ovennevnte garantifullmakt forlenges med 12 måneder frem til 31. desember 2002. Et flertall i næringskomiteen sluttet seg til Regjeringens forslag i Innst.S. nr. 90 (2001-2002). Stortinget fattet 28. februar 2002 vedtak i samsvar med komiteens innstilling.

Vurdering av statens eierskap

Det foreligger i dag ingen særskilte grunner til at staten skal opprettholde sitt eierskap i Moxy Trucks AS. Statens nåværende eierengasjement i Moxy må sees på bakgrunn av prosessen med nedsalg av statens eierandel i A/S Olivin.

Ved Stortingets behandling 6. desember 2001 av St.prp. nr. 1 (2001-02) Tillegg nr. 4, jf Budsjett-innst.S. nr. 8 (2001-02), ble Nærings- og handelsdepartementet gitt fullmakt til å selge resten av statens aksjer i Moxy Trucks AS. Salgsarbeidet er igangsatt.

10.6 NOAH AS

• Stiftelsesår: 1991

• Antall ansatte pr. 31.12. 00: 102

• Statlig eierandel: 70,89 pst.

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å bygge, eie og drive anlegg for spesialavfall og annen virksomhet som står i forbindelse med dette, herunder delta i annen virksomhet med naturlig tilknytning til dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Selskapet NOAH AS, tidligere Norsk Avfallshandtering AS, ble etablert i 1991 av staten sammen med en rekke ledende industribedrifter for å etablere en norsk behandlingskapasitet for spesialavfall, jf. St.prp. nr. 103 (1990-91) Om dannelsen av selskap for behandling av spesialavfall m.m. og Innst.S. nr. 24(1991-92). NOAH ble opprettet som et nasjonalt instrument for å sikre en tilstrekkelig innenlandsk behandlingskapasitet for spesialavfall. Foruten å være aksjonær deltok staten ved å stille visse garantier for nye prosjekter, som senere er konvertert til aksjekapital.

I juni 1999 ble Norges nasjonale anlegg for behandling av organisk spesialavfall i Brevik innviet. Anlegget er dimensjonert for å kunne motta og behandle de 30 000 tonn med organisk spesialavfall som motsvarer det nasjonale behandlingsbehovet. NOAH inngikk i 1999 en avtale med Statskog Miljø og Anlegg AS om kjøp av et jordvaskeanlegg fra dette selskapet. Som en del av dette avtaleverket kom Statskog-selskapet inn på eiersiden i NOAH AS.

Selskapets økonomiske utvikling er avhengig av resultatene fra selskapets to hovedvirksomheter på henholdsvis Langøya og Brevik. På Langøya er behandlingstilbudet komplett og gir fullverdige nasjonale løsninger for alle typer uorganisk spesialavfall. I 2000 hadde anlegget i Brevik sitt første hele driftsår. Selskapet har snudd trenden fra negativ lønnsomhet til positivt resultat. NOAHs omsetning hadde en sterk økning i 2000. Omsetningen i 2001 var 247 mill. kroner, mot 239 mill. kroner året før.

Virksomheten i Brevik har vært i en igangkjøringsfase siden høsten 1999. Anlegget i Brevik er avhengig av samarbeidet med Norcem AS/ Heidelberg Cement. NOAH har en forbrenningsavtale med Norcem. Anlegget i Brevik går på lav kapasitet og har problemer med lønnsomheten. Hovedproblemet er at anlegget får for lite avfall. De tekniske problemene er i hovedsak løst. Samlet mottak i 2000 var 11 800 tonn avfall. Anlegget har ikke lykkes i å hente tilstrekkelige volumer i markedet. Det er et mål at NOAH kan øke utnyttelsen av anlegget til om lag 30 000 tonn. I St.meld. nr. 24 ( 2000-01), jf. Innst.S. nr 295 (2000-01) er virksomheten i NOAH AS nærmere omtalt.

NOAH er etter en lang planleggings- og investeringsfase kommet over i en regulær driftssituasjon. Etter en periode der politikk og rammebetingelser har preget selskapets utvikling, vil hovedfokus i tiden fremover være normale forretningsmessige utfordringer som driftsoptimalisering, kostnadseffektivisering, markedsbearbeiding, utvikling av virksomheten gjennom ulike strategiske allianser og samarbeid, samt etablering av nye forretningsområder. Styret arbeider med å reorganisere bedriften og legge til rette for introduksjon av nye eiere i selskapet.

Organisasjon

Selskapet driver virksomhet på Langøya (uorganisk spesialavfall og deponi) og i Brevik (organisk spesialavfall). Det var 102 ansatte i virksomheten ved utgangen 2000 mot 63 ved utgangen av 1998.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.5.

Vurdering av statens eierskap

Behandlingen av spesialavfall innen hvert land er regulert av internasjonale avtaler, og Norsk Avfallshandtering ble på denne bakgrunn etablert i et samarbeid mellom staten og en del store norske industribedrifter.

På det tidspunktet hvor det kan konstateres at det er bygd opp en kommersiell virksomhet med kapasitet til å behandle norsk spesialavfall og som er kommet over i en stabil driftsfase, foreligger ikke lenger noen begrunnelse for at staten skal være eier i et slikt selskap. Det vurderes nå om dette grunnlaget foreligger, og det er iverksatt arbeid for å bringe flere private eiere inn i selskapet.

10.7 A/S Olivin

• Stiftelsesår: 1948

• Statlig eierandel pr. 31.12.01: 50,99 pst.

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 194

Formålsparagraf:

A/S Olivin har til formål å drive steinbruddsdrift, fabrikkvirksomhet, verkstedsindustri, handel og hermed forbunden virksomhet, herunder også deltakelse i andre liknende foretak.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

A/S Olivin ble etablert i 1948 av staten v/Handelsdepartementet. Selskapet hadde til formål å utnytte en mineralforekomst til verdiskaping og arbeidsplasser. Statens engasjement på eiersiden i selskapet må sees på bakgrunn av behovet for gjenreisning etter 2. verdenskrig og det forhold at det var stor mangel på privat investeringskapital i de første etterkrigsårene. For øvrig hadde staten i flere år forut for etableringen av bedriften dekket kostnadene til utforskning og prøvedrift på den aktuelle mineralforekomsten. Når det deretter skulle igangsettes regulær drift på forretningsmessig basis ønsket staten å sikre at ressursgrunnlaget ble forvaltet og brukt til nasjonens beste, og at fellesskapet fikk del i inntektene.

Nærings- og handelsdepartementet fikk i juni 2000 fullmakt fra Stortinget til å gjennomføre en delprivatisering av A/S Olivin med sikte på å redusere statens eierandel i selskapet ned mot 51 pst., jf. St.prp. nr 61 (1999-2000) og Innst.S. nr. 220 (1999-2000). I proposisjonen pekte departementet på at A/S Olivin var en veldrevet og lønnsom bedrift med god inntjening og en solid finansiell plattform. Etter departementets vurdering forelå det ingen tungtveiende grunner til at staten fortsatt skulle eie tilnærmet samtlige aksjer i dette selskapet. Forholdene lå vel til rette for at staten kunne redusere sitt eierengasjement i A/S Olivin og slippe andre inn på eiersiden, fortrinnsvis aktører som har et langsiktig og industrielt perspektiv på sine investeringer. Et naturlig første mål var at staten solgte seg ned til en eierandel på 51 pst.

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet inngikk 2. mars 2001 avtale om salg av 49 pst. av statens aksjer i A/S Olivin til North Cape Minerals AS. Det vises til St.prp. nr. 84 (2000-01) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet for 2001, og Innst.S. nr. 325 (2000-01).

Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å selge statens gjenværende aksjer i A/S Olivin. Fullmakten ble gitt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-02), jf. Budsjett-innst.S. nr. 8 (2001-02) og stortingsvedtak 6. desember 2001.

Organisasjon

Virksomheten er organisert som et konsern bestående av morselskapet A/S Olivin og de heleide datterselskapene Industrimineraler AS og Imin AS. I tillegg inngår Olivin Chartering AS, hvor Olivin har en eierandel på 51 pst.

Industrimineraler AS ligger i Raubergvik i Nordal kommune. Selskapet er i likhet med morselskapet produsent av mineralet olivin. Antall ansatte pr. 31.12.01 var 25. Imin AS er et hvilende selskap uten ansatte pr. 31.12.01. Olivin Chartering AS har forretningskontor i Oslo. Selskapets hovedoppgaver er å inngå fraktkontrakter og leie inn skip for transport.

Det tidligere heleide datterselskapet Moxy Trucks AS ble overdratt til staten v/Nærings- og handelsdepartementet i desember 2000.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.6.

Vurdering av statens eierskap

Det foreligger i dag ingen særskilte grunner til at staten skal opprettholde sitt eierskap i A/S Olivin på lengre sikt. Ved Stortingets behandling 6. desember 2001 av St.prp. nr. 1 for 2001-2002 Tillegg nr. 4, jf Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2001-2001, ble Nærings- og handelsdepartementet gitt fullmakt til å selge resten av statens aksjer i A/S Olivin. Salgsarbeidet er igangsatt.

10.8 Raufoss ASA

• Stiftelsesår: 1896

• Statlig eierandel pr. 31.12.01: 50,27 pst.

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 1 090

Formålsparagraf:

Raufoss ASA har til formål å drive verkstedindustri og annen virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal drives etter forretningsmessige prinsipper. Selskapet kan samarbeide med, opprette og delta i andre selskaper.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Sommeren 1990 ble det gjennomført en delprivatisering av Raufoss og selskapets aksjer ble notert på Oslo Børs, jf. St.prp. nr. 85 og Innst.S. nr. 168 (1989-90) og Stortingets vedtak 15. mai 1990. Statens eierandel ble som følge av dette redusert til 53,3 pst. I forbindelse med delprivatiseringen ble selskapets aksjekapital nedskrevet fra 260 mill. kroner til 80 mill. kroner. Nedskrivningsbeløpet på 180 mill. kroner ble omdannet til et rente- og avdragsfritt ansvarlig lån fra staten. Lånet skulle kunne benyttes til tegning av aksjer ved fremtidige kapitalforhøyelser til ordinær tegningskurs, for å opprettholde statens aksjemajoritet.

Høsten 1998 ble ammunisjonsvirksomheten overdratt til det nyetablerte nordiske ammunisjonsselskapet Nammo AS. Selskapet ble eiet 45 pst. av Raufoss og 27,5 pst. hver av svenske Celsius AB og finske Patria Industries Oy. Det vises til særskilt omtale av Nammo AS under eget avsnitt. Sommeren 2000 ble Raufoss’ aksjepost i Nammo overdratt til staten v/Nærings- og handelsdepartementet, jf. St.prp. nr. 41 og Innst.S. nr. 154 (1999-00). Nærings- og handelsdepartementet fikk også fullmakt til, ved en aksjeemisjon i Raufoss ASA og etter det opplegg som var skissert i proposisjonen, å la statens eierandel reduseres ned mot 34 pst. Fullmakten ble bekreftet ved Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2002.

Organisasjon

Raufosskonsernet har de senere år vært igjennom en omfattende restruktureringsprosess. Konsernet, som ved utgangen av 2001 hadde 1090 ansatte, omfatter følgende forretningsområder: Chassis Technology og Fluid Technology.

I tillegg kommer Raufoss Industrial Tools (RIT) og Raufoss Technology and Industrial Management (RTIM) som rapporteres under «Øvrig virksomhet».

Chassis Technology består av hjulopphengkomponenter i aluminium med produksjonsvirksomhet på Raufoss og en ny fabrikk under etablering i Montreal, Canada. Fluid Technology omfatter produktområdene bremserørskoblinger, vann- og gasskoblinger, og systemer for alternative drivstoff. RIT utvikler, produserer og vedlikeholder produksjonsverktøy og utgjør en sentral del av RAs kjerneteknologi. RTIM er konsernets teknologiske kompetanse- og forskningssenter.

Ved utgangen av 1998 hadde konsernet 3 867 ansatte, hvorav 2 062 utenfor Norge. Bemanningsreduksjonen fra 1998 på vel 2 700 ansatte er hovedsakelig oppnådd ved at virksomheter er solgt og videreført av andre selskap. Restruktureringsprosessen har ikke ført til vesentlig endret sysselsetting for de forskjellige virksomhetene.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.7.

Vurdering av statens eierskap

Formålet med statens eierskap i Raufoss er å bidra til en positiv industriell utvikling for selskapet. Som største aksjonær er staten opptatt av å sikre og videreutvikle aksjonærverdiene og oppnå en akseptabel avkastning på investert kapital.

Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å redusere statens eierandel i Raufoss ned til 34 pst. Selskapet har i dag ikke produksjon for militære formål, og den opprinnelige begrunnelsen for å opprettholde en statlig eierandel i selskapet er falt bort.

Raufoss har de siste årene vært gjennom en krevende omstillingsprosess, med etablering av nye produksjonslinjer, samtidig som selskapet har en relativt svak egenkapitalbase. Bedriften har behov for et stabilt eierelement. Styret arbeider med å utforme en langsiktig vekststrategi for selskapet og mener at en endring i det statlige eierskapet bør sees i sammenheng med den strategiske utviklingen av bedriften.

På denne bakgrunn mener Regjeringen at staten bør kunne redusere sin eierandel ned til null i selskapet. Det bør søkes etter løsninger som er industrielt gode for selskapet. Videre vil staten redusere sin eierandel på en måte som best mulig ivaretar aksjonærverdiene.

10.9 Statoil ASA

• Stiftelsesår: Den norske stats oljeselskap a.s. ble stiftet 18. september 1972. I 2001 ble selskapet børsnotert og ble omdannet til et allmennaksjeselskap, Statoil ASA.

• Statens eierandel: 81,8 pst.

• Antall ansatte pr. 31.12.2000: 16 408

Formålsparagraf:

Statoil ASA har til formål selv, eller gjennom deltagelse i eller sammen med andre selskaper å drive undersøkelse etter og utvinning, transport, foredling og markedsføring av petroleum og avledede produkter, samt annen virksomhet.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Da Statoil ble opprettet i 1972, ble det vurdert som viktig å ha et heleid statlig selskap for at staten skulle kunne dra mest mulig fordeler av og oppnå den ønskede styring med utviklingen av landets petroleumsressurser.

Statoil var lenge et privilegert, nasjonalt, statlig oljeselskap, noe som blant annet kom til uttrykk ved konsesjonstildelingene. Selskapet har ikke lenger en preferert posisjon i Norge på basis av det statlige eierskapet, men må konkurrere om andeler i utvinningstillatelser på like vilkår med andre på basis av erfaring og kompetanse.

Selskapet har utviklet seg til å bli et internasjonalt oljeselskap som driver virksomhet på lik linje med andre selskaper og innen flere forretningsområder: undersøkelse og produksjon av olje- og gass i Norge og internasjonalt, naturgass, foredling og markedsføring. Statoil har gradvis ekspandert sin virksomhet utenfor Norge, særlig innen olje- og gassutvinning de siste 10 årene.

Det har vært ønskelig at selskapet skal videreutvikles som et forretningsmessig drevet selskap som skaper store verdier for eierne.

Petroleumsvirksomheten utvikles kontinuerlig. De siste årene har markeds- og konkurranseforholdene endret seg mye. Selskapene står overfor store utfordringer både med henhold til ressurspotensial, kostnadseffektivisering, miljø og strenge krav til verdiskaping. I lys av endringene og nye utfordringer var det også naturlig å vurdere det statlige eierskapet i sektoren, herunder eierskapet i Statoil. Etter en grundig vurdering kom Regjeringen til at introduksjon av flere eiere og børsnotering av Statoil ville sikre fellesskapets interesser på en bedre måte enn 100 pst. statlig eierskap, jf. St.prp. nr. 36 (2000-2001) kapittel 5.

Stortinget vedtok 26. april 2001 delprivatisering og børsnotering av Statoil. Staten skulle beholde 2/3 av aksjene i selskapet.

I første omgang ble det åpnet for nye eiere tilsvarende 10-25 pst. av selskapets verdi, gjennom en kombinasjon av emisjon og statlig nedsalg av aksjer.

Statoil ble børsnotert og delprivatisert den 18. juni 2001. Selskapet ble notert på Oslo Børs og New York Stock Exchange samme dag. I forkant av privatiseringen solgte staten SDØE-andeler tilsvarende 15 pst. av SDØE-porteføljens verdi til Statoil.

Etter børsnotering eier staten 81,8 pst. av aksjene og private aksjonærer 18,2 pst.

Konsernets driftsinntekter beløp seg til 230 425 mill. kroner i 2000, en betydelig økning fra 1999.

Som operatør er Statoil ansvarlig for mer enn halvparten av samlet norsk olje- og gassproduksjon. Dette gjør Statoil til den største aktøren på norsk kontinentalsokkel, foran blant annet Norsk Hydro, Shell og BP. Statoil eier også andeler i rørledninger og landanlegg. I tillegg eier selskapet 100 pst. av shippingselskapet Navion og 50 pst. av petrokjemiselskapet Borealis.

Organisasjon

Statoils virksomhet er fordelt på 21 land, blant annet i Aserbajdsjan, Angola, Venezuela og Storbritannia.

Selskapet har fire ulike forretningsområder: Undersøkelse og produksjon Norge, Internasjonal undersøkelse og produksjon, Naturgass og Foredling og markedsføring.

Undersøkelse og produksjon Norge

Statoils virksomhet på den norske kontinentalsokkelen omfatter leting, utvikling og produksjon. Hovedtyngden av selskapets inntekter kommer herfra. Statoil deltar i de fleste av de 48 produserende olje- og gassfeltene på Norsk sokkel, og er operatør i 15 av dem. Norsk sokkel begynner å modnes, men den er fortsatt basis for Statoils oppstrømsaktiviteter.

Statoils produksjon på norsk sokkel var i 2000 på 936 000 fat oljeekvivalenter per dag.

Internasjonal undersøkelse og produksjon

Statoils internasjonale oppstrømsvirksomhet er konsentrert i de fire kjerneområdene Vest-Afrika, Kaspihavet, Venezuela og Vest-Europa.

Statoils produksjon fra felt i utlandet var i 2000 66 000 fat oljeekvivalenter per dag.

Naturgass

Statoils virksomhet innen Naturgass omfatter transport, salg og markedsføring av egne og statens mengder (SDØE). Hovedmarkedene er i nord-vest Europa. Samlet salg av Statoils egne gassmengder utgjorde 14 bcm (mrd. kubikkmeter) i 2000.

Foredling og markedsføring

Denne virksomheten omfatter Oljehandel og forsyning, Raffinering, Petrokjemi, Nordisk energi, Detaljmarkedsføring og Navion.

Selskapet hadde i år 2000 16 408 ansatte fordelt på 21 land.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.8.

Vurdering av statens eierskap

Statoils overordnede mål er å realisere størst mulige verdier for aksjonærene.

Som en av de ledende aktørene på norsk kontinentalsokkel spiller Statoil en viktig rolle for utviklingen av det norske petroleumsmiljøet og verdiskapingen i Norge. Staten ønsker av den grunn å sikre et nasjonalt forankret eierskap i selskapet.

Statoil er også en del av statens felles eierskapsstrategi for Statoil, Petoro og Statens direkte økonomiske engasjement. Statoil har ansvar for å avsette statens olje- og gass.

Stortinget har vedtatt å åpne for private eiere med inntil 1/3 av selskapets verdi. Stortinget har samtidig slått fast at formålet med å beholde statlig medeierskap i Statoil er å sikre at selskapet forankres med hovedkontor i Norge. Regjeringen vil på denne bakgrunn ikke foreslå noen endring i den eksisterende fullmakten.

10.10 Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S

• Stiftelsesår: 1916

• Statlig eierandel pr. 31.12.01: 99,94 pst.

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 249

Formålsparagraf:

Store Norske Spitsbergen Kulkompani Aktieselskap (SNSK) har til formål ved drift eller på annen måte å utnytte selskapets eiendommer og rettigheter på Svalbard. Selskapet kan videre delta i og drive annen virksomhet som står i forbindelse med dette.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Staten overtok aksjene i SNSK midt på 1970-tallet. Kullvirksomheten ble betraktet som et viktig virkemiddel for å sikre norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Et fåtall private aksjonærer ønsket ikke å selge, og disse er fortsatt medeiere i selskapet.

SNSKs kullvirksomhet ved Longyearbyen har i mange år gått med underskudd og driften har vært opprettholdt med statlige tilskuddsbevilgninger. Bakgrunnen for statens eierengasjement i selskapet og den økonomiske støtten er i hovedsak de nasjonale hensyn som gjør seg gjeldende på Svalbard. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting.

Selskapet startet høsten 2001 opp produksjonsdrift i et nytt gruveområde kalt Svea Nord. Forutgående undersøkelser og prøvedrift hadde vist at Svea Nord har ressurser som vil kunne gi grunnlag for drift i 20 – 30 år. Ved Stortingets behandling 19. desember 2001 av prosjektet, jf. St.prp. nr. 2 og Innst.S. nr. 67 (2001-02) ble det lagt til grunn at gruvedriften heretter skal drives ut fra bedriftsøkonomiske forutsetninger og uavhengig av statlig støtte i fremtiden. Videre ble det gitt tilslutning til at gruvedriften i Svea ved årsskiftet 2001/2002 skulle skilles ut i et heleiet datterselskap av SNSK, kalt Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S (SNSG). Samtidig vedtok Stortinget en bevilgning på 150 mill. kroner i ny aksjekapital til Store Norske.

Det foreligger ingen fullmakter fra Stortinget for reduksjon av statens eierandel i Store Norske Spitsbergen Kulkompani A/S. Det foreligger heller ingen fullmakt til å ta inn private medeiere i datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani A/S.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 10.9.

Vurdering av statens eierskap

Formålet med statens eierskap i SNSK og SNSG er – gjennom ringvirkningene av selskapenes aktiviteter – å bidra til at Longyearbysamfunnet opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbardpolitikk. I tillegg ønsker staten å oppnå en akseptabel avkastning på investert kapital i de to selskapene.

SNSK vil – etter at kullvirksomheten nå er skilt ut – konsentrere seg om forvaltning og utvikling av selskapets anlegg og eiendommer ved Longyearbyen, samt utvikling av bergrettigheter og øvrige eiendommer på Svalbard. Styret i SNSK har ved flere anledninger pekt på at selskapet har en unik kompetanse i logistikk og anleggs- og driftsarbeider under polare forhold. Denne kompetansen er det viktig at bevares og videreutvikles. Det er ventet at styret framlegger forslag om hvordan dette kan organiseres.

Ut fra nasjonale hensyn mener Regjeringen at det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonær i selskapet. Det synes derfor ikke aktuelt med salg av aksjer i SNSK.

Styret i SNSK har tidligere vært inne på at det kunne være en fordel for gruvedriften i Svea at man fikk inn private interessenter i virksomheten. Eventuelle kapitalinnskudd fra nye eiere burde imidlertid vente til den nye gruva Svea Nord var i regulær drift. Regjeringen mener at det bør legges til rette for at private interessenter på et forretningsmessig grunnlag kan få anledning til å delta på eiersiden i SNSG. Undersøkelsene av forekomsten ved Svea Nord er finansiert ved statlige tilskudd. Kulldriften i Svea er et sentralt element i norsk næringsvirksomhet på øygruppen. På denne bakgrunn synes det naturlig at staten beholder kontroll med virksomheten i Svea. SNSK bør derfor beholde en eierandel på minst 51 pst. i SNSG.

10.11 Telenor ASA

• Stiftelsesår: Telenor ble omdannet fra forvaltningsbedrift til aksjeselskap 1. november 1994. Selskapet ble omdannet til allmennaksjeselskap i 2000.

• Statens eierandel: 77,68

• Antall ansatte pr. 31.12.01: 22 000

Formålsparagraf:

Selskapets virksomhet er å drive telekommunikasjonsvirksomhet og annen virksomhet som har sammenheng med dette. Virksomheten kan utøves av selskapet selv, av datterselskaper eller gjennom deltakelse i andre selskaper eller i samarbeid med andre.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Telenors virksomhet er basert på formidling av tale, informasjon, kunnskap og underholdning til sluttbrukere gjennom et bredt spekter av moderne kommunikasjons-tjenester. Tjenestene baserer seg både på trådløse kommunikasjonsplattformer som mobil-, satellitt- og kringkastingsnett, og faste plattformer, som telefoni-, IP-(Internett-protokollbaserte) og kabelnett.

Telenors omsetning har vokst kraftig siden omdannelsen til aksjeselskap i 1994. Konsernets driftsinntekter beløp seg til 46 mrd. kroner i 2001, en økning på 22,5 pst. i forhold til 2000 og mer enn en fordobling i forhold til 1994.

Telenor har siden selskapsdannelsen blitt et vesentlig mer internasjonalt orientert selskap. Med utgangspunkt i selskapets kompetanse og markedsposisjon i et krevende norsk brukermiljø, har selskapet foretatt store investeringer særlig innen mobil- og internettområdet i land med lovende markedsutsikter. Innenfor mobilområdet har Telenor realisert svært store gevinster på sine investeringer, mens satsingen på internettområdet har vært mindre vellykket.

I dag fokuserer Telenor mer på å konsolidere sin internasjonale forretningsportefølje. I selskaper der Telenor kan oppnå kontroll på eiersiden vurderes videre oppkjøp, mens der det ikke ligger til rette for dette søker Telenor å selge sine eierandeler.

I juni 1997 ble verdien av egenkapitalen i Telenor vurdert til å ligge mellom 24- 30 mrd. kroner av uavhengige fondsmeglere. En tilsvarende verdivurdering i juni 1998 estimerte verdien av egenkapitalen til 45-50 mrd. kroner. Ved børsintroduksjonen av selskapet 4.12.2000 ble aksjen notert til 42 kroner, tilsvarende en markedsverdi av egenkapitalen på 75,7 mrd. kroner. Det har vært en negativ kursutvikling for telekom-aksjer i 2001. Telenor aksjen har klart seg relativt bra, men kursen lå ennå vesentlig under introduksjonsprisen ved utgangen av året på et nivå i området 36-37 kroner. Dette tilsvarer en egenkapitalverdi på om lag 65 mrd. kroner, hvorav statens andel da utgjorde om lag 51 mrd. kroner.

Ved behandlingen av St.prp. nr. 66 for 1999-2000 Om Telenor AS, jf. Innst. S. nr. 242 for 1999-2000, fikk Regjeringen fullmakt til å selge statens aksjer i selskapet gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg av statens aksjer, men da slik at statens eierandel skulle utgjøre minst 51 pst. Som et ledd i prosessen solgte staten sine aksjer i Telenor AS til et nyetablert holdingselskap, Telenor ASA, mot vederlag i aksjer i dette selskapet. Delprivatiseringen av Telenor ASA ble gjennomført 4. desember 2000, jf. St.prp. nr. 84 for 2000-2001. Transaksjonen ble gjennomført ved utstedelse av nye aksjer i selskapet. Statens eierandel ble gjennom dette redusert til 77,68 pst. Selskapet er børsnotert i Norge og USA.

Ved behandlingen av St. prp. nr. 95 for 2000-2001 Statens eierandel i Telenor ASA, jf. Innst. S. nr. 348 for 2000-2001, fikk Regjeringen fullmakt til å redusere statens eierandel i Telenor ASA videre ned mot 34 pst. gjennom en kombinasjon av emisjon og direkte nedsalg av statens aksjer.

Organisasjon

Telenors organisasjon er bygd opp rundt konsernets kjernevirksomhet som består av de fire forretningsområdene Telenor Mobile, Telenor Plus, Telenor Networks og Telenor Business Solutions.

Telenor Mobile

Telenor Mobile tilbyr mobile tjenester innen tale, data, Internett, innholdstjenester og elektronisk handel. Telenor er den klart ledende leverandør av slike tjenester i det norske markedet. Med utgangspunkt i posisjonen som markedsleder i et av verdens mest avanserte brukermarkeder, etablerte Telenor seg internasjonalt på 90-tallet, først og fremst i Europa og Sørøst-Asia.

Forretningsområdet består av tre enheter; mNorway driver mobilvirksomheten i Norge gjennom Telenor Mobil og Zalto; mHorizon samler Telenors internasjonale mobilvirksomhet; mFuture utvikler nye mobile Internett- og portaltjenester, nasjonalt og internasjonalt.

Telenor Plus

Telenor Plus tilbyr fastnett-tilknytning, internett-tjenester , analoge og digitale TV-tjenester, samt innholds- og interaktive tjenester rettet mot forbrukermarkedet. Telenor er markedsleder for disse tjenestene i Norge.

Telenor Networks

Telenor Networks tilbyr fastnettbaserte tjenester. Forretningsområdet forsyner andre operatører og grossistmarkedet med kapasitet, transport og tilgang.

Systemene omfatter analog og digital fastlinjetelefoni, leide linjer, datakommunikasjon og en rekke andre tjenester for operatører og grossistmarkedet. Telenor Networks grossistmarked er delt inn i innenlandstjenester og internasjonale tjenester. I grossistmarkedet i Norge tilbys samtrafikktjenester (terminering, transitt og originering basert både på fast forvalg og prefiks). Andre operatører tilbys tjenesten Operatøraksess, som gir tilgang til Telenors kobbernett.

Telenor Networks tilbyr også bredbåndstilgang basert på digital teknologi (ADSL) og IN- tjenester (Intelligente Nett) for Internett-leverandører og andre operatører og tjenestetilbydere.

Telenor Business Solutions

Telenor Business Solutions er samlingspunktet for selskapets satsinger rettet mot bedriftsmarkedet i Norge og i utlandet. Forretningsområdet tilbyr et bredt spekter av IKT- (Informasjons- og KommunikasjonsTeknologi) baserte tjenester (blant annet ASP(Application Service Provider)-løsninger, IP-baserte tjenester og e-handel-løsninger)

Øvrige forretningsområder

Foruten forretningsområdene innenfor kjernevirksomheten, har Telenor betydelige eierinteresser i tre relaterte forretningsområder:

Bravida; som er Norges største leverandør av installasjon, vedlikehold og drift av telekommunikasjonstjenester. Telenors eierandel er 48 pst.

EDB Business Partner; som er et ledende informasjonsteknologiselskap i Norge. Telenors eierandel er 51,8 pst.

Itworks; som tilbyr norske bedrifter rådgivning i valg av integrerte løsninger innenfor tale-, data- og videokonferanseløsninger. Telenors direkte eierandel er 45 pst. I tillegg har Telenor indirekte en eierandel gjennom EDB Business Partner på 45 pst.

Katalogvirksomheten, Telenor Media, ble i sin helhet solgt til Texas Pacific Group 17. november 2001. Salget er i tråd med Telenors strategi om å fokusere på kjernevirksomheten og realisere verdier fra de relaterte områdene.

Det var 21 660 ansatte i konsernet ved utgangen av 2000. Av disse arbeidet 16 260 i Norge og 5 400 i utlandet. Det samlede antall ansatte har ikke endret seg vesentlig gjennom de siste årene.

Økonomiske nøkkeltall

Telenors foreløpige resultat før skatt for 2001 er på 10,3 mrd. kroner og er det beste i konsernets historie. Resultatet er 8,3 mrd. kroner høyere enn året før. Rekordresultatet skyldes i hovedsak realiserte salgsgevinster og økt inntjening fra mobil- og fastnettvirksomheten.

Den internasjonale mobilporteføljen har et betydelig vekstpotensial og den norske mobil- og fastnettvirksomheten har en fortsatt solid resultatutvikling. Telenor vil fortsette arbeide med effektivisering og kostnadsreduksjoner i alle deler av organisasjonen. Dette forventes å gi god effekt også på kommende års resultatutvikling.

Vurdering av statens eierskap

Telenors overordnede mål er å skape størst mulig verdier for aksjonærene.

Staten forventer at selskapet oppnår en kapitalavkastning på linje med andre europeiske selskaper med en tilsvarende markedsposisjon i samme bransje.

Telenor har stor betydning for norsk næringsliv innen IKT-sektoren, og spiller derigjennom også en viktig rolle for øvrig næringsutvikling og verdiskaping. Regjeringen ønsker av denne grunn å sikre et norsk forankret eierskap til selskapet. Dette kan imidlertid sikres ved at staten beholder en kontrollerende minoritetsandel i selskapet. Regjeringen vil derfor ikke foreslå noen endringer i de fullmakter Stortinget har gitt når det gjelder statens eierandel i Telenor ASA.

11 Minoritetsinteresser

11.1 Arcus ASA

• Stiftelsesår: 1995. Selskapet ble omdannet til allmennaksjeselskap i 2001. Selskapet skiftet firma til Arcus-Gruppen ASA i april 2002.

• Statens eierandel: 34 pst.

• Antall ansatte pr. 31.12.2001: 466

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å drive import, eksport, produksjon, lagring og distribusjon av alkoholholdige drikker og andre varer, samt virksomhet som står i forbindelse med dette, samt eie andeler i andre selskaper som driver slik virksomhet.

Selskapets virksomhet skal drives forretningsmessig med sikte på overskudd og øke alle aksjonærenes verdi i selskapet. Innenfor disse rammer skal virksomheten søkes drevet og videreutviklet i Norge.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Arcus-konsernet ble etablert høsten 1995 med det formål å overta Vinmonopolets produksjons-, import-, engros- og eksportvirksomhet, jf. St.prp. nr. 11 (1995-96) og St.prp. nr. 49 (1994-95). Utfisjoneringen skjedde med virkning fra 1. januar 1996.

Konsernets driftsinntekter økte i perioden 1996 – 2001 fra 1 296 mill. kr. til 1 546 mill. kr. I årene 1997 og 1998 framviste konsernregnskapet negative driftsresultater. Siden har effekten av omstillingstiltak materialisert seg i resultatutviklingen. I 2001 oppnådde selskapet et driftsresultat på 65,7 mill. kr. og et ordinært resultatet på 57,6 mill. kr, en resultatfremgang på nær 11 mill. kr. i forhold til 2000.

I 2001 solgte staten 66 pst. av aksjene i Arcus AS til Sucra AS. I denne forbindelse ble selskapet også omdannet til allmennaksjeselskap for å legge til rette for en børsnotering av selskapet, dersom dette skulle vise seg hensiktsmessig på et senere tidspunkt, jf. St.prp. nr. 84 (2000-01) og Innst.S. nr 325 (2000-01). Sucra er et holdingselskap for aksjer i Arcus AS som eies av flere norske og et tysk selskap med interesser særlig innen næringsmiddelbransjen. Staten har ved avtale mellom aksjonærene forpliktet seg til å bidra til at selskapet gis et profesjonelt eierskap og en drift basert på forretningsmessige prinsipper for å oppnå overskudd og økning av aksjonærverdiene i selskapet. Innenfor disse rammer skal avtalepartene søke å videreføre selskapets forretningsområder ved å utvikle virksomheten videre i Norge.

Stortinget vedtok 6. desember 2001 å gi Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge resten av statens aksjer i selskapet, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Tillegg nr. 4 og Budsjett-innst.S. nr. 8 (2000-01).

Organisasjon

Arcus-gruppen omfatter morselskapet Arcus-Gruppen ASA og de heleide datterselskapene Arcus Produkter AS og Vectura AS.

Arcus Produkter

Arcus Produkter produserer brennevin og tapper vin for det norske markedet og utvalgte eksportmarkeder. I Norge har selskapet ca. 35 pst. av markedet for brennevin og ca. 25 pst. av markedet for vin. Selskapets viktigste eksportvirksomhet er salg av linjeakevitt til det tyske markedet. Virksomheten til Arcus Produkter omfatter også produksjon og salg av teknisk og medisinsk sprit.

Vectura

Vectura er den største distributør av vin og brennevin i Norge med 50-55 pst. av markedet. Selskapet tilbyr komplette logistikkløsninger for det norske markedet. Vectura distribuerer produkter for Arcus Produkter og ca. 50 eksterne agenter og importører av vin og brennevin.

Ved utgangen av 2001 hadde konsernet til sammen 466 ansatte, som er vel 200 færre enn ved etableringen av selskapet i 1996.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 11.1.

Vurdering av statens eierskap

Selskapet har ikke lenger noen sentral rolle i kontrollen av omsetningen av alkohol. Arcus` produkter omsettes helt på linje med produkter fra andre produsenter, og datterselskapet Vectura AS konkurrerer på distribusjonssiden med andre aktører i markedet. Ved Stortingets vedtak av 6. desember 2002, jf. St.prp. nr. 1 (2001-02) Tillegg nr. 4 og Budsjett-innst.S. nr. 8 (2001-02) fikk Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å selge resten av statens aksjer i Arcus AS. Salgsprosessen er påbegynt.

11.2 Eksportfinans ASA

• Stiftelsesår: 1962

• Statens eierandel: 15 pst.

• Antall ansatte: 88

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å drive finansvirksomhet

1. for eksportnæringen, bl.a deres;

   1. eksport av varer og tjenester

   2. etablering og kjøp av produksjonsmidler og bedrifter

   3. investeringer i eksportskapende produksjonsmidler og anlegg

   4. etablering av varelagre i utlandet

   5. innenlandske kontrakter hvor det er kredittkonkurranse

2. i samråd med eller etter oppdrag fra norske myndigheter og

3. gjennom datterselskaper til kommuner og ­fylkeskommuner

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Eksportfinans ASA ble etablert i 1962 på initiativ fra Finansdepartementet og Bankforeningen. De norske forretningsbankene etablerte Eksportfinans ASA som sitt spesialinstitutt for langsiktig eksportfinansiering.

Staten ved Nærings- og handelsdepartementet ble ved en rettet emisjon sommeren 2001 eier av 15 pst. av aksjene i Eksportfinans ASA. Bakgrunnen for statens inntreden i selskapet er at staten legger vekt på at norske eksportbedrifter må ha konkurransedyktige vilkår sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter. Stabil nasjonal tilknytning kan være en faktor som påvirker ratingen til et låneinstitusjon som Eksportfinans ASA. Et statlig deleierskap bidrar til å forankre et nasjonalt kompetansesenter for eksportfinansiering i Norge og til at også små og mellomstore bedrifter har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering. Det vises til St.prp. nr. 84 og Innst. S. nr. 325 (2000-01). Eksportfinans ASA deltar sammen med Nærings- og handelsdepartementet i det arbeidet som pågår i OECD vedrørende eksportfinansiering.

Fra 1978 har Eksportfinans håndtert den offentlige, norske ordningen for eksportfinansiering på vegne av myndighetene. Avtalen med Nærings- og Handelsdepartementet ble fornyet i 1999.

I samarbeid med NORAD har Eksportfinans vært långiver til 99 pst. av blandede kreditter til utviklingsland siden ordningen ble opprettet i 1985.

Fra midten av 1980-tallet og frem til i dag har Eksportfinans benyttet sin gode kredittverdighet til å hente gunstige innlån i de internasjonale kapitalmarkedene, og tilby dette videre til norsk eksportnæring og deres kunder i form av konkurransedyktig finansiering til markedsvilkår som supplement til de offentlige støtteordninger.

I 1999 fikk Eksportfinans konsesjon fra norske myndigheter til å kjøpe selskapet Kommunekreditt Norge AS fra Kreditkassen. I likhet med Eksportfinans yter Kommunekreditt langsiktige utlån forbundet med lav risiko. Kommunekreditt inngår nå som en del av konsernet Eksportfinans ASA.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 11.2.

Vurdering av statens eierskap

Det vises til Stortingets bevilgningsvedtak av 15. juni 2001, jf. St.prp. nr. 84 og Innst.S. nr. 325 (2000-01), der det ble besluttet at staten skulle gå inn med 15 pst. i selskapet. Regjeringen legger ikke opp til å endre dette nå.

11.3 Nammo AS

• Stiftelsesår: 1998

• Statens eierandel: 45 pst.

• Antall ansatte pr 31.12.00: 1521

Formålsparagraf:

Selskapet har til formål å drive utvikling, produksjon og markedsføring av ikkestyrte ammunisjonsprodukter samt opprettelse, deltagelse i og samarbeid med andre selskaper og virksomheter med lignende formål. Selskapet drives etter forretningsmessige prinsipper.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Høsten 1998 inngikk bl.a. ammunisjonsvirksomheten til Raufoss i det nyetablerte selskapet Nammo AS. Raufoss ASA ble eier av 45 pst. av aksjene i NAMMO. Svenske Celsius AB og finske Patria Industries OY ble eier av 27,7 pst. hver av aksjene i NAMMO AS. NAMMOs hovedkontor ble lokalisert til Raufoss. Bakgrunnen for etableringen av Nammo AS var å styrke inntjening og konkurransedyktighet i et marked preget av stagnasjon og overkapasitet både nasjonalt og internasjonalt. Gjennom en samordning av ressursene skulle det legges et bedre grunnlag for teknologiutvikling, produktutvikling og en mer hensiktsmessig og kostnadseffektiv produksjon.

Etableringen av Nammo AS er et eksempel på den utvikling som foregår på bred front i europeisk og internasjonal sammenheng i retning av økt samarbeid og integrasjon over landegrensene om utvikling og produksjon av forsvarsmateriell.

Ved stortingsvedtak den 13. april 2000 ble det bevilget 340 mill. kroner til statlig kjøp av Raufoss ASAs eierandel på 45 pst. i Nammo AS, jf. St.prp. nr. 41 (1999-2000) Statens engasjement i Raufoss ASA og Nammo AS og Innst.S. nr. 154 (1999-2000). Kjøpesummen på 340 mill. kroner ble gjort opp ved at statens ansvarlige lån til Raufoss ASA på 100 mill. kroner ble benyttet som delbetaling, mens restbeløpet ble utbetalt i kontanter. Bakgrunnen for salget av aksjene til staten var behovet for en refinansiering av Raufoss konsernet.

Organisasjon

Nammo AS er morselskap i et konsern bestående av 5 heleide datterselskaper: Nammo Raufoss AS, Nammo Sweden AB, Nammo Laqua OY, Nammo Buck GmbH og Nammo Inc., samt et deleid (51 pst.) selskap, Norwegian Ammunition Disposal Company.

Selskapet har 12 produksjonsenheter med virksomhet i Norge, Sverige, Finland og Tyskland. Virksomheten er organisert i følgende divisjoner: Divisjon Håndvåpen, Divisjon Mellomkaliber, Divisjon Grovkaliber, Divisjon Rakettmotorer og Divisjon Demilitarisering.

Divisjon Håndvåpen produserer militær standard fra 5,6 mm til 9 mm NATO – ammunisjon, og ammunisjon til jakt- og konkurranseskyting.

Divisjon Mellomkaliber produserer ammunisjon fra 12,7 mm opp til 57 mm. Multipurpose ammunisjon utgjør hovedtyngden av divisjonens produktspekter.

Divisjon Grovkaliber produserer artilleri- og stridsvognsammunisjon, samt panservåpen M72 og pyrotekniske produkter. Det er etablert et artillerisenter i Finland. En del av produksjonen er delproduksjon av komponenter til bil- og flyindustrien.

Divisjon Rakettmotorer produserer rakettmotorer og deltar i produksjonsprogrammer som Penguin, ESSM, Bamse, IRIS-T, NSM, og Ariane 5 aksellerasjonsmotorer. Nammo har et tett samarbeid med deler av amerikansk missil- og rakettmotorindustri.

Divisjon Demilitarisering demonterer, destruerer og gjenvinner overskuddslagre av gammel og ukurant ammunisjon på en miljøvennlig måte. Nammo har fire demilitariseringselskaper, som driver virksomhet i Norge, Sverige, Tyskland og USA.

Samtlige forretningsområder eksporterer betydelige deler av produksjonen, (ca. 50 pst.). Hovedmarkedene er de nordiske landene, USA, Canada og andre NATO-land.

NAMMO har totalt ca. 1390 ansatte, hvorav 593 i Norge.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 11.3.

Vurdering av statens eierskap

Det er en klar trend i den omstruktureringsprosess som pågår i europeisk forsvarsindustri at statlig eierskap i forsvarsindustrien reduseres. Blant annet i Frankrike, Storbritannia og Spania er statens rolle som eier i forsvarsindustrien blitt redusert i forbindelse med industriell restrukturering.

Nammos virksomhet ligger i dag ikke innenfor kjerneområdene til Patria og SAAB. Det kan derfor ikke forventes at disse selskapene skal opptre som aktive industrielle eiere i Nammo.

Den norske eier har gitt uttrykk for at staten kan være innstilt på å gå ned i eierandel, dersom dette kan skje til fornuftige vilkår, og det er ledd i en restrukturering innen bransjen. Det er en felles oppfatning hos alle eierne at selskapet trenger tilknytning til en stor internasjonal aktør, fortrinnsvis på eiersiden.

Det er liten grunn til at staten skulle øke sin eierandel i Nammo til 51 pst. Aksjonæravtalen krever enighet mellom eierne i alle vesentlige spørsmål. Dermed gir ikke en aksjemajoritet på 51 pst. reell kontroll. Nærings- og handelsdepartementet har fullmakt til å justere statens eierandel i Nammo AS i intervallet 34-51 pst., jf. Stortingets vedtak av 13. april 2000, St.prp. nr. 41 for 1999-2000 og Innst.S. nr. 154 for 1999-2000. Justeringer av den norske stats eierandel i Nammo AS kan skje ved emisjoner eller børsnotering, eller ved mer omfattende endringer av eiersituasjonen ved omstruktureringer i denne delen av forsvarsindustrien.

Et eventuelt salg bør rettes mot en strategisk alliert som kan bidra til å øke verdien av Nammo. I vedlegg til Innst. S. nr. 154 (1999-2000) framgår at det er viktig for Forsvaret at produksjonen av mellomkaliber ammunisjon (kaliber 12,7 mm –57 mm) forblir i Norge.

Det foreligger ikke lenger tunge forsvarspolitiske eller andre hensyn som tilsier at staten bør forbli langsiktig eier i Nammo. Derfor bør statens eierandel på sikt kunne reduseres helt. Dette bør imidlertid skje på en måte som bidrar til å styrke selskapet industrielt.

11.4 Norsk Hydro ASA

• Stiftelsesår: 1905

• Statens eierandel: 43,82 pst.

• Antall ansatte pr 31.12.01: 35.567

Formålsparagraf:

Selskapets formål er å drive industri, handel og transport, og å nyttiggjøre energi og råstofforekomster, samt å drive annen virksomhet i forbindelse med disse formål. Virksomheten kan også drives ved deltagelse i eller i samarbeid med andre foretagender.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Norsk Hydro ASA er et ledende energi- og industriselskap med kjernevirksomhet innenfor Landbruk, Olje og Energi, og Lettmetall. Norsk Hydro ASA er Norges største børsnoterte selskap og er representert i over 100 land verden over.

Norsk Hydro ble etablert i 1905, vesentlig med fransk kapital for å utnytte Norges store vannkraftressurser til verdens første industrielle produksjon av nitrogenbasert mineralgjødsel. Energi i form av vannkraft, olje og naturgass har vært grunnlaget for Hydros vekst og representerer fellesnevneren for selskapets virksomhet. I 1951 utvidet selskapet virksomheten med produksjon av lettmetallet magnesium og plastråstoffet polyvinylklorid (PVC) og i 1967 med aluminium. Videre var Hydro med fra den første konsesjonstildelingen da olje- og gassletingen begynte på norsk sokkel i Nordsjøen i 1965. Hydros interesser i de olje- og gassfunn som ble gjort i Ekofiskfeltet i 1969 og Friggfeltet i 1971, la grunnlaget for konsernets utvikling som olje- og gassprodusent. Som operatør for store offshoreprosjekter, først og fremst Oseberg-, Troll- og Bragefeltene, har konsernet utviklet en betydelig oljevirksomhet og høy teknologisk erfaring.

Staten fikk aksjemajoriteten i selskapet i 1971 jf. St.prp. nr. 63 og Innst.S. nr. 110 (1970-71) og Stortingets vedtak 9. februar 1971. I proposisjonen ble overtakelsen av aksjemajoriteten spesielt begrunnet ut fra oljepolitiske perspektiver. De øvrige eierinteresser er spredt på et stort antall private aksjonærer i Norge, Europa og USA. Etterat staten i mange år hadde 51 pst. av aksjene i selskapet, ble andelen redusert til 43,82 pst. i 1999. Dette var en følge av en kapitalutvidelse som Hydro foretok, som ledd i et tilbud om å overta Saga Petroleum ASA sommeren 1999. Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 1999, jf. St.prp. nr. 81 og Innst.S. nr. 234 (1998-99).

Hydro leverte etter en rekke år med omstillingsprosesser sitt beste resultat noensinne i år 2000, mens lavere oljepriser og svake markedsforhold for aluminium svekket resultatet for 2001. Det meste av det som ligger utenfor de definerte kjerneområdene Lettmetall, Agri og Olje og Energi, er blitt avhendet og selskapet framstår i dag som et integrert energi- og industriselskap.

Hydro er godt posisjonert som en betydelig produsent av gass til det kontinentale marked. Hydros andel av olje- og gassproduksjonen i og utenfor Norge passerte 421.000 fat oljeekvivalenter i 2001. Selskapet har sikret seg en rekke leteområder i ulike land utenfor Norge og legger opp til en betydelig internasjonal letevirksomhet de nærmeste år.

Gjennom kjøpet av det tyske selskapet VAW Aluminium, som ble formelt gjennomført 15. mars 2002, er Hydro blitt Europas største aluminiumselskap og nummer tre på global basis. Etter en omfattende snuoperasjon de siste par år inntar Hydro Agri en klar global lederstilling innen gjødselindustrien.

Organisasjon

Hydros organisasjons- og ledelsesstruktur har blitt vesentlig endret i løpet av de siste årene med en sterkere fokus på rendyrking av de tre forretningsområdene Olje og Energi, Lettmetall og Agri.

Olje og energi

Hydro Olje og Energi består av seks divisjoner. Drift og Utvinning Norge er den største av divisjonene og omfatter de fleste av selskapenes produserende felt på norsk sokkel. Leting og Utvikling Norge omfatter lisenser i letefasen og felt under utbygging på norsk sokkel. De andre divisjonene er Utforsking og Produksjon Internasjonal, Hydro Energi, Oljemarkedsføring og Hydro Teknologi og Prosjekter.

Lettmetall

Lettmetall består også av fem divisjoner i 2001. Dette er Hydro Aluminium Metall, Hydro Aluminium Extrusion, Hydro Automotives Structure, Hydro Aluminium Valsede Produkter og Hydro Magnesium. Etter kjøpet av tyske VAW vil den samlede virksomheten bli videreført under navnet Hydro Aluminium, og det vil bli etablert en ny organisasjon for forretningsområdet som etter planen skal være fullt operativ fra juli 2002.

Agri

Agri omfatter selskapets virksomhet innenfor plantenæring og agronomiske tjenester. Agri består av tre divisjoner, Hydro Plantenæring, Hydro Gass og Kjemikalier samt det danske Korn- og Foderstof Kompagniet (KFK) der Hydro eier 62 pst. Den omfattende snuoperasjonen i perioden fra 1999 til og med 2001 har gitt betydelige resultatforbedringer. Både forretningsområdets kostnadsnivå og bemanning lå ved utgangen av 2001 omkring 35 pst. lavere enn nivået i 1998. På bemanningssiden innebærer dette en reduksjon på ca. 3.700 personer.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 11.4.

Vurdering av statens eierskap

Det har vært ansett som viktig for staten å ha en markert aksjepost i Norsk Hydro ASA, som er Norges største industriselskap, både når det gjelder opprettholdelse av kompetanse, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser. Aksjeposten i Norsk Hydro er også blitt begrunnet med betydningen av å beholde kompetansearbeidsplasser som hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge.

Da aksjeandelen ble redusert til 43,82 pst. i 1999 som følge av kapitalutvidelsen som Hydro foretok som ledd i Saga-oppkjøpet i 1999 ble Regjeringen gitt fullmakt til å kjøpe seg tilbake til 51 pst. av aksjene i Norsk Hydro ASA hvis det skulle være ønskelig. Det vises til Stortingets vedtak av 17. juni 1999, jf St.prp. nr. 81 og Innst.S. nr. 234 (1998-99).

Regjeringen ønsker å opprettholde posisjonen som en stor aksjonær i Norsk Hydro ASA. Som det er redegjort for ovenfor kan imidlertid disse hensynene ivaretas selv om staten skulle redusere sin andel i selskapet noe, dog ikke under 34 pst. Det vises i denne forbindelse til Regjeringens forslag i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-02). Regjeringen vil i forvaltningen av eierskapet legge vekt på den langsiktige industrielle utviklingen av Norsk Hydros forretningsområder samt verdien av statens aksjer.

Norsk Hydro ASA er et selskap i positiv utvikling og vekst. En fremtidig styrking av egenkapitalen i Hydro bør fortrinnsvis skje ved å hente inn kapital fra norske og utenlandske private finansieringskilder.

11.5 SAS AB

• Stiftelsesår: SAS-Konsortiet var inntil juni 2001 eid av de tre morselskapene SAS Norge ASA (2/7), SAS Danmark A/S (2/7) og SAS Sverige AB (3/7). I 2001 ble denne eierstrukturen i SAS endret gjennom etablering av ett felles eierselskap og innføring av én aksjeklasse i selskapet.

• Statens eierandel: 14,3 pst.

• Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernet i 2001: 31 035

Formålsparagraf:

Bolaget skal ha til föremål för sin verksamhet att, direkt eller indirekt, driva lufttrafik främst gjenom Konsortiet Scandinavian Airlines System (SAS), annan transport- och reserelatert verksamhet samt varje annan därmed förenlig verksamhet.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

SAS-konsernets hovedoppgave er å tilby passasjertrafikk med fly med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa. SAS-konsernet skal også engasjere seg i flyrelatert virksomhet forutsatt at dette øker SAS-konsernets markedsverdi. Rezidor SAS Hospitality tar sikte på å bli ett av Europas ledende foretak innen hospitality management.

Konsernets driftsinntekter økte fra 40,9 mrd. SEK til 47,5 mrd. SEK i perioden 1998-2000. Driftsresultatet for 2000 beløp seg til 3,0 mrd. SEK, som er tilnærmet likt driftsresultatet for 1998. Det ordinære resultatet for 2000 lå også på samme nivå som i 1998, med et beløp på ca. 2,1 mrd. SEK.

Flymarkedet utviklet seg positivt i første kvartal 2001, men svekket seg gradvis utover året og ble videre hardt rammet av terrorangrepene i USA 11. september og de påfølgende krigshandlinger. SAS ble dessuten rammet av den største katastrofe i selskapet historie ved at et av selskapets fly havarerte i Milano 8. oktober og 118 mennesker mistet livet.

SAS har iverksatt en omfattende tiltaksprogram for å motvirke en ellers forventet svært negativ resultatutvikling. Tiltakene kommer suksessivt til å gi effekt i løpet av 2002. I 2001 måtte konsernet imidlertid regnskapsføre et tap på nær 1,1 mrd. SEK.

SAS’s finansielle stilling er fortsatt sterk og gir rom for å fullføre det investeringsprogram som pågår med utskifting og fornyelse av flyflåten. Med en av bransjens mest moderne flyflåter, sin ledende markedsstilling i Skandinavia og sine strategiske partnerskap internasjonalt, bør selskapet ha gode forutsetninger for å opprettholde sin konkurransedyktighet og gjenopprette lønnsomheten i virksomheten.

SAS-Konsortiet var inntil juni 2001 eid av de tre morselskapene SAS Norge ASA (2/7), SAS Danmark A/S (2/7) og SAS Sverige AB (3/7). Morselskapene var børsnotert i henholdsvis Oslo, København og Stockholm. Halvparten av aksjene i hvert av morselskapene var i den respektive stats eie, mens den andre halvparten var eid av private interesser. I 2001 ble denne eierstrukturen i SAS endret gjennom etablering av ett felles eierselskap og innføring av én aksjeklasse i selskapet, jf. St. prp. nr. 72 (2000-01) Endring av aksjestrukturen i SAS og Innst. S. nr. 287 (2000-01). Omstruktureringen ble gjennomført ved at alle eierne i de tre morselskapene fikk tilbud om å bytte sine aksjer i tilsvarende antall aksjer i et nytt børsnotert holdingselskap; SAS AB. Etter gjennomføringen av transaksjonen eier den danske, norske og svenske staten respektive 14,3 pst., 14,3 pst. og 21,4 pst. av aksjene i SAS AB. De øvrige 50 pst. av aksjene eies av private interesser. Selskapet er børsnotert i Oslo, København og Stockholm. Det nye holdingselskapet har som viktigste oppgave å eie og forvalte samtlige aksjer i morselskapene. SAS’ virksomhet skal først og fremst drives gjennom konsortiet, som fortsatt eies av de tre morselskapene.

Konsortialavtalen utgjør selve grunnlaget for det skandinaviske luftfartspolitiske samarbeidet og regulerer blant annet forutsetningene for virksomheten, virksomhetens omfatning, samt hvordan virksomheten skal bedrives.

Den første avtalen ble undertegnet i 1946. Etter de seneste endringer gjelder avtalen frem til 2020, jf. St.meld. nr. 26 (1996-97). Om skandinavisk luftfartspolitikk og forlengelse av SAS-samarbeidet og Innst. S. nr. 175 (1996-97). I forbindelse med endring av aksjestrukturen i SAS ble det lagt til grunn at konsortialavtalens fremtidige stilling skulle sikres gjennom vedtektene til det nye holdingselskapet. Spørsmål om endringer eller opphør av konsortialavtalen skal forelegges holdingselskapets generalforsamling og besluttes med 2/3 flertall. Betydningen av konsortiet omhandles også i formålsbestemmelsen i selskapsvedtektene, hvor det er fastsatt at virksomheten fortrinnsvis (främst) skal drives gjennom konsortiet.

Konsortialavtalen regulerer blant annet SAS’ fordeling av flyregistreringen mellom de tre skandinaviske landene. Denne bestemmelsen sikrer at alle tre land har tilgang til luftfartøy i en beredskapssituasjon.

Internasjonal regulær luftfart som omfatter land utenfor EU/EØS-området, bygger tradisjonelt på et sett av bilaterale luftfartsavtaler mellom statene. I disse avtalene reguleres blant annet spørsmål om eierskap og kontroll av flyselskapene («nasjonalitetsklausuler»). Avtalene bygger på at et land peker ut ett eller flere flyselskaper som får rett til å fly på de avtalte flyrutene. Motparten har rett til å avvise en slik utpeking, eller til å tilbakekalle en tidligere aksept, i de tilfeller der motparten ikke er overbevist om at flyselskapet er i vesentlig grad eller effektivt kontrollert av statsborgere i det land som har utpekt selskapet.

De tre skandinaviske landene har en felles luftfartspolitikk og i prinsippet identiske lutftfartsavtaler med tredjeland. Disse avtalene er framforhandlet i fellesskap. I forhold til motparten har man alltid sikret seg aksept for at det er SAS-Konsortiet og ikke de tre morselskapene som flyr rutene, men det er de respektive morselskapene som formelt har vært utpekt av de tre landene for å oppfylle kravet i luftfartsavtalene om nasjonalt eierskap. Etter endringen av aksjestrukturen i SAS er ikke de tre morselskapene nasjonalt, men skandinavisk eide. Opprettholdelse av det skandinaviske eierskapet er sikret ved at det gjennom selskapsvedtektene er gitt mulighet for å begrense ikke-skandinavisk eierskap i den utstrekning det risikeres at dette overstiger 50 pst.

Organisasjon

SAS-konsernet er inndelt i fire forretningsområder:

• SAS Airline (74 pst. av omsetningen ); omfatter passasjertrafikk med egne fly under eget varemerke. I forretningsområdet inngår produksionsselskapet SAS Commuter, samt blant annet de selvstendige forretningsenhetene Scandinavian Ground Services og Scandinavian Technical Services.

• Subsidiary & Affiliated Airlines (6 pst. av omsetningen); omfatter øvrige flyselskap i konsernet. Flyselskapet Braathens ble kjøpt opp i 2001. Fra tidligere eier SAS Widerøe og Air Botnia. Høsten 2001 ble det inngått en avtale om å øke eierandelen i Spanair fra 49 pst. til 74 pst. Avtalen ble godkjent av EU-kommisjonen 5. mars 2002. SAS har også eierinteresser i blant annet Skyways, Cimber Air, British Midland, airBaltic og Grønlandsfly.

• Airline Related Businesses (14 pst. av omsetningen); inkluderer SAS Cargo, Jetpak, SMART, SAS Trading, SAS Hosting og SAS Media, der mesteparten av salget for samtlige enheter skjer till eksterne kunder. Videre inngår SAS Flight Academy og SAS Flight Support som selger tjenester til både interne og eksterne flyselskap, samt Scandinavian IT Group, som har mesteparten av sine kunder internt i konsernet.

• Rezidor SAS Hospitality (6 pst. av omsetningen); er konsernets hotellvirksomhet som driver to hotellkjeder; Radisson SAS Hotels & Resorts og Malmaison.

Gjennomsnittlig antall ansatte i konsernets ulike forretningområder i 2001 var 31 035, hvorav 22 364 i SAS Airline, 1 530 i Subsidiary & Affiliated Airlines, 4 038 i Airline Related Businesses, samt 3 103 i Rezidor SAS Hospitality.

Gjennomsnittlig antall ansatte i Norge var 8 857 i 2001.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 11.5.

Vurdering av statens eierskap

SAS ble dannet i 1946 på bakgrunn av en avtale mellom de tre nasjonale opererende flyselskapene i Skandinavia om i fortsettelsen å drive virksomheten i form av et konsortium. Ved å slå markedene i Danmark, Norge og Sverige sammen, og på denne måten gi mulighet for flere internasjonale ruter og høyere antall frekvenser kunne det skapes et mye større traffikkpotensial. Dette la grunnlaget for det skandinaviske luftfartspolitiske samarbeidet og har gitt SAS muligheten til å utnytte de trafikkrettigheter som de tre land til sammen har forhandlet fram med tredjeland.

Statens eierskap i SAS AB har i dag et forretningsmessig formål. Dette innebærer først og fremst at det stilles krav til avkastning og utbytte, men også et ansvar for å legge til rette for at selskapet kan konkurrere på linje med andre luftfartsselskaper, herunder gjennom muligheten til å delta aktivt i industrielle strukturforretninger.

Regjeringen vil ut fra en samlet vurdering ikke tilrå at staten selger seg ut av SAS AB.

11.6 Stor-Oslo Lokaltrafikk AS

• Stiftelsesår: 1974

• Statens eierandel: 33,33 pst.

• Antall. ansatte pr. 31.12.01: 84

Formålsparagraf

Selskapets formål er å forestå avviklingen av kollektiv persontransport i Oslo og Akershus, ev. også i tilstøtende områder etter nærmere avtale.

Generelt om virksomheten og rammer for statens eierskap

Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s er et aksjeselskap hvor staten v/Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune hver har 1/3 av aksjene.

Selskapets formål er å forestå takst- og rutesamordning av kollektiv rutetransport i Oslo og Akershus. Selskapet har områdekonsesjon i Akershus og har i dag sitt primære arbeids- og ansvarsområde innenfor kollektivtrafikken i Akershus og til/fra Oslo. Selskapet har samarbeidsavtaler med AS Oslo Sporveier og NSB BA. Akershus fylkeskommune har det økonomiske ansvaret for selskapet.

Statens begrunnelse for deltakelse i selskapet i 1974 var et ønske om aktivt å medvirke til å utvikle kollektive kommunikasjoner som kunne gi et godt transporttilbud i Oslo og Akershus med bakgrunn i de helt spesielle nærtrafikkproblemene en hadde i Oslo-området sammenlignet med byområdene ellers i landet.

Ved opprettelsen av Stor-Oslo Lokaltrafikk a.s. (SL) inngikk staten, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune en aksjonæravtale der partene forpliktet seg til å gi tilskudd til driften av det kollektive transportsystemet som skulle drives i SLs regi. Staten tok det økonomiske ansvaret for driften av jernbanens nærtrafikk i Oslo og Akershus, samt en videreføring av statstilskuddene til bussdriften i Oslo og Akershus. Det øvrige tilskuddsbehovet dekkes av Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. Fordelingen av dette tilskuddsbehovet ble definert som de beregningsmessige underskuddene ved driften som kunne henføres til henholdsvis Oslo og Akershus.

Statens tilskudd til bussdrift inngår f.o.m. 1994 i fylkeskommunens generelle rammetilskudd og overføres til SL som del av det samlede tilskuddet til Akershus. Oslo kommunes bidrag til SLs drift ble i 1976 begrenset til et tilskudd til driften av SLs administrasjon fordi SL ikke overtok ansvaret for rutedriften i Oslo som opprinnelig forutsatt. Det resterende tilskuddsbehovet er Akershus sitt ansvar og betales som følge av dette av Akershus fylkeskommune. I praksis gjennomføres det ved at SLs regnskap salderes med det tilskuddet fra Akershus som er nødvendig for å bringe regnskapet i balanse. Hvorvidt SL har fått for mye eller for lite tilskudd kan leses av balansen. Ved evt. oppløsning av SL, står Akershus fylkeskommune ansvarlig for å dekke evt. underskudd.

Organisasjon

SL er et administrasjonsselskap med ansvar for planlegging, koordinering og markedsføring av rutegående kollektivtrafikk i Akershus og mellom Akershus og Oslo. Selskapet har områdekonsesjon for hele Akershus fylke og kjøper tjenester fra en rekke ulike buss- og båtselskaper som avvikler den daglige trafikken. Billettakster fastsettes av Akershus fylkeskommune, som også yter nødvendig tilskudd til driften. SL har avtale med AS Oslo Sporveier og NSB BA om bruk av SLs billett- og takstsystem i Oslo og på tog i Akershus. I tillegg til administrasjonen av ordinær rutetransport, har SL forvaltningsoppgaver knyttet til skolekjøring i Akershus, til transport av funksjonshemmede og administrasjon av syketransport for Rikstrygdeverket. SL har også operative driftsoppgaver gjennom drift av et antall kollektivterminaler i Akershus. Sammen med Oslo Sporveier og NSB eier SL også selskapet «Trafikanten» som driver ruteopplysning og billettsalg for all kollektivtrafikk i Oslo-regionen.

Økonomiske nøkkeltall

Se tabell 11.6.

Vurdering av statens eierskap

Nye samarbeidsmodeller mellom Oslo og Akershus for kollektivtransporten er blitt drøftet bl.a. i regi av Hovedstadsutvalget, Oppgavefordelingsutvalget og i forarbeidene til Nasjonal Transportplan. Spørsmålet om organisering av kollektivtransporten i hovedstadsområdet drøftes også i den kommende stortingsmelding om kollektivtransport. Uavhengig av den framtidige organiseringen av transportsystemet i Oslo-regionen, fins det etter Regjeringens oppfatning verken forretningsmessige eller sektorpolitiske hensyn som tilsier at staten fortsatt skal ha aksjeinteresser i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS.

Regjeringen vil derfor legge til rette for at statens aksjer i Stor-Oslo Lokaltrafikk AS selges.

12 Statlige investeringsfond

12.1 Statens Bankinvesteringsfond

• Stiftelsesår: 1991

• Statlig eierandel: 100 pst.

• Antall ansatte pr 31.12.01: 3

Det rettslige grunnlaget for Statens Bankinvesteringsfond

Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet ved egen lov av 29. november 1991 med en grunnkapital på 4 500 mill. kroner. Grunnkapitalen ble økt til kroner 8 658 552 640 i 2000. Statens Bankinvesteringsfond har som formål å stille ansvarlig kapital til disposisjon for norske banker med utgangspunkt i forretningsmessige vurderinger, men kan i særlige tilfeller tilegne seg aksjer og grunnfondsbevis fra Statens Banksikringsfond, eller overta ansvarlige lån fra Statens Banksikringsfond uten at forretningsmessige vurderinger ligger til grunn for kjøpet.

Aktuelle stortingsforutsetninger

Fondet har fullmakt til å redusere statens eierandel i DNB ned mot 1/3.

Generelt om fondet

Statens Bankinvesteringsfond er et eget rettssubjekt. Fondet har et eget styre og en administrerende direktør. Styret forestår forvaltning av investeringsfondets midler. Før styret treffer vedtak av særlig viktighet skal saken legges fram for Nærings- og handelsdepartementet skriftlig. Nærings- og handelsdepartementet kan i særlige tilfeller instruere styret i enkeltsaker. Styret skal ha mulighet til å uttale seg før departementet treffer et slikt vedtak.

Helt fra begynnelsen av 1995 har Bankinvesteringsfondet hatt en forvaltningsavtale med Statens Banksikringsfond om forvaltning av Banksikringsfondets aksjeportefølje. Både Banksikringsfondet og Bankinvesteringsfondet ble opprettet som en følge av bankkrisen på slutten av 1980- og begynnelsen av 1990-årene. Bakgrunnen for opprettelsen var den vanskelige situasjonen banknæringen etter hvert var kommet i med store underskudd etter tap på utlån mv., som for mange banker medførte manglende evne til å tilfredsstille krav til ansvarlig kapital. En rekke banker som under mer normale forhold i markedet burde være i stand til å reise tilstrekkelig kapital, fikk vanskeligheter med å skaffe nok midler til dekning av kapitalkravene på grunn av at egenkapitalmarkedet ikke fungerte.

Fra januar 1995 forvaltet og utøvet Bankinvesteringsfondet eierskapet for

• 72,0 pst. av DnB

• 68,9 pst. av Kreditkassen

• 97,9 pst. av Fokus Bank

• 43,7 pst. av Sparebanken NOR og

• 13,9 pst. av Bergens Skillingsbank

Organisasjon

Administrasjonen bestod i 2001 av tre personer. I tillegg bruker fondet både faste rådgivere og særskilt engasjerte eksterne utenlandske og norske rådgivere for nærmere definerte analyse- og rådgivingsoppgaver, samt eventuelle transaksjoner.

Økonomiske nøkkeltall

Regnskapet for 2001 viser et årsresultat på 1 155,8 mill. kroner mot 9 187,4 mill. kroner i 2000. Forskjellen mellom de to årsresultatene skyldes hovedsakelig gevinsten ved salget av 191 mill. aksjer i Kreditkassen til Merita-Nordbanken i desember 2000.

I samsvar med forvaltningsavtalen mellom Bankinvesteringsfondet og Banksikringsfondet datert 12. januar 1995, har Bankinvesteringsfondet inntektsført 0,3 mill. kroner i forretningsførerhonorar i 2001. Endelig avregning mellom fondene fant sted i oktober 2001 i forbindelse med avviklingen av forvalteroppdraget etter at Bankinvesteringsfondet solgte hele Banksikringsfondets portefølje av aksjer i DnB våren 2001.

Sum renter av bankinnskudd og kontolån er økt sammenlignet med i fjor som følge av høyere gjennomsnittsbeholdning av likvide midler. Bankinvesteringsfondet har inntektsført totalt 828,4 mill. kroner i utbytte fra DnB, svarende til kroner 2,25 pr aksje. Bankinvesteringsfondet har ikke gitt tilsagn om deltagelse i ny ansvarlig kapital i 2001. Bankinvesteringsfondet har heller ikke avhendet egne aksjer i 2001.

Andre driftskostnader inkludert lønn er redusert sammenlignet med 2000. Det skyldes hovedsakelig et noe lavere aktivitetsnivå i 2001 sammenlignet med 2000, da fondet gjennomførte et betydelig salg av egne aksjer.

Markedsverdien for Bankinvesteringsfondets beholdning av aksjer i DnB utgjorde 14 799,9 mill. kroner pr 31. desember 2001, svarende til en merverdi på om lag 7 733,0 mill. kroner sammenlignet med bokført verdi på samme tidspunkt. Årets overskudd på 1 155 822 157 kroner er i sin helhet avsatt som utbytte til staten.

Resultatet for Banksikringsfondets portefølje utgjør 3 305,8 mill. kroner mot 183 mill. kroner i 2000. Hele Banksikringsfondets aksjeportefølje, bestående av 104 mill. aksjer i DnB, ble solgt i 2001.

Verdipapirporteføljen Bankinvesteringsfondet totalt forvaltet hadde i 2001 et samlet nettoresultat på 4 461,6 mill. kroner etter fradrag av kostnader mot 9 370,4 mill. kroner foregående år.

Ved inngangen til 2001 forvaltet Bankinvesteringsfondet på vegne av Statens Banksikringsfond 104 000 000 aksjer i DnB. Våren 2001 solgte Bankinvesteringsfondet alle de 104 000 000 i DnB som man forvaltet for Banksikringsfondet. Eierandelen Bankinvesteringsfondet forvalter/eier i DnB ble således redusert fra 60,6% ved begynnelsen av året til 47,3% av aksjene i DnB ved utgangen av året.

Stortingets beslutning om å redusere den statlige eierandelen i DnB mot en tredjedel står fast. Styrets vurdering er at det vil antagelig være naturlig å vurdere et nedsalg i DnB første halvår 2003. Styrets avgjørelse tas på forretningsmessig grunnlag, hvor det bl.a. legges vekt på markedsmessige og strategiske forhold.

12.1.1 DnB Holding ASA

• Stiftelsesår: 1999

• Statens eierandel: 47,3

• Antall ansatte: 7236

Formålsparagraf i DnB Holding ASA

Selskapets formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og virksomhet som er forbundet med dette innenfor rammen av den til enhver tid gjeldende lovgivning.

Generelt om DnB-konsernet

DnB-konsernet er Norges største finanskonsern med over 7.000 ansatte og 460 mrd. kroner i forvaltet kapital ved utgangen av 2001. Konsernet består blant annet av sterke merkenavn som DnB, Postbanken og Vital.

Bankdelen av konsernet, Den norske Bank ASA, ble stiftet 1. januar 1990 som resultat av fusjonen mellom Bergen Bank og Den norske Creditbank (DnC). DnC ble stiftet i 1857. Bergen Bank ble stiftet i 1975 som et resultat av fusjonen mellom Bergens Privatbank (1855) og Bergens Kreditbank (1928). Senere ble også Postbanken infusjonert.

DnB har rundt 1,8 mill. personkunder, og vel 50.000 bedriftskunder har kontoforhold i konsernet. I tillegg har Vital en kundebase på rundt 410.000 kunder, hvorav 208.000 personer har opprettet individuelle livsforsikringsavtaler.

Den 7. januar 2002 inngikk Skandia og DnB avtale om overdragelse av Skandia Asset Management til DnB for totalt 3.2 mrd. svenske kroner. Avtalen omfattet overtakelse av forvaltning av totalt 239 mrd. kroner. Forvaltningen inkluderte blant annet midlene til Skandia Liv på 166 mrd. kroner, samt forvaltningen til Skandia Fondene på 24 mrd. kroner. Inkludert i overtakelsen var over 200 ansatte, og Carlson Asset Management med totalt 49 mrd. kroner under forvaltning.

Avtalen ble godkjent i DnB"s representantskap 15. januar 2002 og endelig gjennomføring av transaksjonen antas å finne sted innen sommeren 2002. Dette gjør DnB-konsernet til den femte største kapitalforvalter i Norden.

Organisasjonen

Som nevnt har DnB-konsernet over 7.000 ansatte og konsernet har et landsomfattende nettverk av finanssentre og salgskontorer. I tillegg er DnB-konsernet representert internasjonalt med enheter i Amerika, Europa og Asia. Over halvparten av betalingsstrømmen knyttet til norsk utenlandshandel går gjennom DnB-konsernets systemer. Videre er Den norske Bank ASA den ledende valutabanken i landet og Norges største euro-bank Det finnes 125 DnB-kontorer rundt omkring i hele landet, hvorav 51 er fullt automatiserte, inklusive 11 finanssentre. DnB-konsernets hovedkontor finner du på Aker Brygge i Oslo sentrum.

Økonomiske nøkkeltall

DnB-konsernet hadde i 2001 et årsresultat på 4 100 mill. kroner . Dette er en økning fra 2000 resultatet med vel 100 mill. kroner. DnB-konsernet oppnådde en egenkapitalavkastning på 15,8 pst. i 2001. Risikojustert avkastning var 14,3 pst. I 2000 utgjorde avkastningen henholdsvis 17 og 15,7 pst. Resultatet per aksje utgjorde 5,29 kroner i 2001 og 5,47 kroner før goodwillavskrivinger.

Vurdering av statens eierskap

Statens Bankinvesteringsfond er et særlig instrument opprettet for å håndtere statens bankaksjer som følge av bankkrisen. Vurderingen av statens eierskap vil derfor i første rekke knytte seg til Statens Bankinvesteringsfonds eneste eiendel, 47,3 pst. av aksjene i Den norske Bank.

Den norske Bank er i dag Norges største finansinstitusjon, som et blandet finanskonsern med omfattende bankvirksomhet, livsforsikring, kapitalforvaltning mv. DnB gjennomførte i 1999 en fusjon med Postbanken. DnB har nylig offentliggjort en avtale om å kjøpe en betydelig kapitalforvaltningsvirksomhet, Skandia Asset Management.

Regjeringen legger ikke opp til å endre Stortingets fullmakt til Statens Bankinvesteringsfond om å redusere statens eierandel i DnB til 34 pst.

12.2 Statens investeringsselskap AS (Argentum Fondsinvesteringer AS)

Det statlige investeringsselskapet ble etablert 01.10.01. Selskapet er et aksjeselskap, som Stortinget fastsatte skulle eies med 50 pst. hver av SND og SIVA. Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet har gjennom foretaksmøter i SND og SIVA gitt retningslinjer for utformingen av dette eierskapet. Senere endringer av disse retningslinjene, samt eventuell instruksjon av SND og SIVA vedrørende investeringsselskapet, skal behandles i foretaksmøtene.

Investeringsselskapet skal gjennom innskudd av kapital være med å etablere bransjerettede investeringsfond. Selskapets virksomhet skal drives på rent forretningsmessige kriterier, på linje med de private investorene i fondene. Selskapet inngår i gjennomgangen av det statlige virkemiddelapparatet Nærings- og handelsdepartementet gjennomfører, som også er omtalt ovenfor under kapitlene om SND og SIVA. Regjeringen vil fremme egen sak for Stortinget basert på denne gjennomgangen.

12.3 Folketrygdfondet

• Stiftelsesår: 1968

• Statlig eierandel: 100 pst.

• Antall ansatte per 31.12.2001: 22

Rammer for virksomheten

Folketrygdfondet ble opprettet i forbindelse med innføring av folketrygden og ble operativt våren 1968. Opprettelsen ble gjort med hjemmel i folketrygdloven av 17. juni 1966 nr. 12, § 16-6. I lov om folketrygden er det bestemt at dersom folketrygdens inntekter i et kalenderår blir større enn utgiftene, overføres differansen til Folketrygdfondet. I årene 1967-79 ble det overført i alt 11,8 mrd. kroner til fondet. Senere er det ikke overført midler fra folketrygden til fondet. Gjennom avkastning på fondets investeringer i verdipapirer, er fondets kapital økt til knapt 134 mrd. kroner per 31.12.2001.

Folketrygdfondet består i dag av et fondsstyre på ni medlemmer og en administrasjon med kontor i Oslo. Styremedlemmene og administrerende direktør oppnevnes av Kongen.

Retningslinjene for fondets virksomhet er definert i Reglementet for Folketrygdfondet som er fastsatt av Stortinget. Fram til 1991 hadde fondet anledning til å plassere i norske ihendehaverobligasjoner, lån til Distriktenes utbyggingsfond og innskudd i banker. Fondet ble også gitt visse midlertidige plasseringsmuligheter som kontolån til statskassen og sertifikater.

Folketrygdfondet fikk adgang til å plassere i aksjer i 1990 i forbindelse med Stortingets behandling av St.prp. nr. 69 (1990-91) Om adgang for Folketrygdfondet til å plassere i aksjer m.v. Rammen var opprinnelig satt til 10 pst. av forvaltningskapitalen, men er senere økt til 20 pst. av forvaltningskapitalen. I forbindelse med Nasjonalbudsjettet 2001 ble fondet gitt adgang til å plassere 5 pst. av denne rammen i selskaper notert på børs i Danmark, Finland og Sverige.

Folketrygdfondet er en finansiell investor, og foretar sine investeringer på bakgrunn av forventet avkastning og risiko. Folketrygdfondets kan eie inntil 15 pst. av selskapskapitalen i enkeltselskaper. Fondet skal ikke utøve et aktivt eierskap f.eks. gjennom styrerepresentasjon i de selskapene hvor fondet har investert. Fondet kan være representert i bedriftsforsamlinger. Finansdepartementet har ikke instruksjonsmyndighet overfor Folketrygdfondet i enkeltsaker.

Om lag 60 pst. av Folketrygdfondets kapital er i form av lån til staten. Nær 80 pst. av dette er kontolånsplasseringer. Folketrygdfondets kapital framkommer i tabellen nedenfor:

13 Økonomiske og administrative konsekvenser

Hovedformålene i denne meldingen er å legge grunnlag for en reduksjon av det statlige eierskapet i norsk næringsliv og for en profesjonalisering av forvaltningen.

Reduksjon i statens eierandeler i enkeltselskaper kan skje på flere måter. Ved salg av statlige aksjer blir salgssummen inntektsført i statsbudsjettet som en formuesomplassering (på 90-poster).

Dersom reduksjoner i statens eierandel skjer ved at staten ikke deltar ved kapitalutvidelser eller ved at de selskapene det gjelder fusjonerer med andre selskaper og benytter aksjer som byttemiddel, fører en slik reduksjon i statens eierandel, ofte kalt utvanning, ikke til noen inntekter på statsbudsjettet. Verdien av statens (reduserte) aksjepost i selskapet vil opprettholdes eller øke noe. I meldingen understrekes det at Regjeringen vil velge den formen for reduksjon i statens eierandeler som best kan bidra til statens aksjonærverdier og selskapenes industrielle utvikling. Det vil kunne variere fra selskap til selskap både hvilken form for reduksjon i statens eierandel som vil bli valgt, samt hva som vil være et egnet tidspunkt for å gjennomføre en eventuell transaksjon. Det lar seg derfor ikke gjøre på forhånd å lage anslag for hva en reduksjon i statens eierandeler i enkeltselskaper kan medføre av salgsproveny.

Gjennom å fastlegge, gjennomføre og formidle prinsipper for godt eierskap er siktemålet at staten fremstår som en tydeligere og mer forutsigbar eier i norske og internasjonale kapitalmarkeder. Det er et mål at det kan bidra positivt også til vurderingen i markedet av de selskapene hvor staten er en stor eier.

En mer profesjonalisert forvaltning av statens eierskap er et bidrag til en modernisering og effektivisering av statsforvaltningen. Det vil være en målsetting at en gradvis samling av forvaltningsoppgavene og et videre arbeid med å rydde opp i statens ulike roller som regulatorisk myndighet og eier gir en mer effektiv eierskapsforvaltning ved blant annet å redusere behovet for å opprettholde dobbelkompetanse.