St.meld. nr. 27 (1998-99)

Om innføring av fastrente i Statens lånekasse for utdanning

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om utformingen av fastrenteordningen

Rentemargin

Påslaget på ett prosentpoeng til delvis dekning av administrasjonskostnader og tap, vil også gjelde for kunder med fastrente.

Bindingstid

Som nevnt ovenfor, har departementet kommet til at bindingstiden bør settes til tre år. Man har lagt vekt på at elev- og studentorganisasjonene foretrekker en kortere bindingstid enn fem år. Bindingstiden blir fastsatt fra dato til dato. Dette innebærer at eventuelle perioder med rentefritak og/eller betalingsutsettelse ikke vil føre til at kontraktstiden blir forlenget tilsvarende.

Overgang fra fast til flytende rente

Av administrative grunner vil man ikke tillate overgang fra fast til flytende rente i kontraktsperioden. Lånekassen har ikke kapasitet til å håndtere at store deler av kundemassen beveger seg mellom fast og flytende rente. Med en bindingsperiode på bare tre år, skulle imidlertid behovet for overgang til flytende rente i bindingstiden ikke være så stort. Kunder med fastrentekontrakt som begynner i ny utdanning med støtte fra Lånekassen, går derimot automatisk ut av fastrentekontrakten. Når de igjen kommer i tilbakebetalingsfasen, må de inngå en ny fastrentekontrakt, dersom de ønsker å binde lånet til en fast rente.

Hele lånet må bindes

I Husbanken har kundene mulighet til å binde en del av lånet og beholde resten på flytende rente. Det anses ikke som aktuelt å ha en tilsvarende ordning i Lånekassen pga de administrative merkostnadene dette vil medføre. Med to typer rente på det samme lånet, måtte man ta stilling til om f eks betalingsutsettelser og ekstra innbetalinger skal gjelde fastrente- eller markedsrentedelen av lånet. Gjennomgående er også lånene i Lånekassen små i forhold til lån til boligformål, hvilket skulle tilsi at behovet for å ha to forskjellige ordninger på det samme lånet, er mindre.

Umyndige kan ikke binde lånet

Problemstillingen er nærmest teoretisk, siden bare ytterst få kunder vil være i tilbakebetalingsfasen før fylte 18 år. Om man åpner for også å la disse kunne velge å inngå fastrentekontrakt, må de administrative systemene tilpasses denne gruppen. Dette vil innebære mye merarbeid for en svært liten gruppe. Med tanke på at de har anledning til å inngå avtale om fastrente så snart de fyller 18, mener departementet at det ikke er betenkelig å unnta umyndige.

Låntakere med oppsagte lån kan ikke inngå fastrentekontrakt

Låntakere som ikke er à jour med innbetalingene, vil kunne ha forfalte terminer med flytende rente. Om de i denne situasjonen skulle kunne gå over på fastrentekontrakt, ville de ha forskjellige rentevilkår på lånet. Dette kan systemet foreløpig ikke håndtere, jf avsnittet ovenfor om hel eller delvis binding av lånet. Det synes heller ikke rimelig at låntakere som har misligholdt sine lån skal kunne få endrede betingelser.

Låntakere med kortere gjenstående nedbetalingstid enn bindingsperioden kan ikke inngå fastrentekontrakt

Kundene kan ikke binde renten for lengre tid enn de har en gjeldsforpliktelse. Om kunder med fastrente innfrir lånet på forskudd, vil dette utløse over- eller underkurs.

Ekstraordinære innbetalinger

Både kunder på fastrentekontrakt og kunder som har lån med flytende rente, skal ha anledning til å betale inn ekstra i forhold til den fastsatte betalingsplanen. De skal også ha mulighet til å innfri lånet i sin helhet. For kunder på fastrentekontrakt skal det regnes over- eller underkurs når de betaler inn ekstra. For det første halvåret som fastrentesystemet er i drift vil det likevel ikke bli beregnet over- eller underkurs på ekstraordinære innbetalinger. Et slikt unntak er sterkt ønsket fra Lånekassens side, fordi arbeidet med overgang til år 2000 må gis prioritet rundt årsskiftet.

Fordi Lånekassens kunder ofte betaler små beløp flere ganger ekstraordinært i løpet av studieåret, vil det innebære mye merarbeid for Lånekassen om det skal regnes under- eller overkurs på innbetalingstidspunktet. Departementet foreslår derfor at alle innbetalinger i løpet av året ses på under ett, og at over- eller underkurs beregnes pr 31. desember med utgangspunkt i den fastrenten som fastsettes fra 1. oktober. Resultatet av beregningene vil komme som tillegg eller fratrekk på første termin i påfølgende år. Departementet foreslår at over- eller underkurs ved ekstra innbetalinger på mindre enn 50 kr ikke skal belastes eller godskrives kundene. Ved innfrielse av hele lånet vil over- eller underkurs bli beregnet umiddelbart ut fra fastrenten på innløsningstidspunktet.

Mislighold av lånet (strafferente)

Uansett fastrente eller flytende rente vil strafferente pga mislighold bli én pst som i dag.

Rentefritak, betalingsutsettelse, ettergivelse ved uførhet, ettergivelse etter Finnmarks- og lignende ordninger, inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp

De sosiale ordningene i Lånekassen er av stor betydning for kunder som i kortere eller lengre perioder og av forskjellige grunner har problemer med å betjene gjelden. Det kan gis rentefritak pga lav inntekt, militærtjeneste, sykdom, arbeidsledighet, omsorgsarbeid m v. Låntakere som oppfyller kravene til rentefritak, kan også gis betalingsutsettelse av terminbeløpene. I andre tilfelle kan det gis betalingsutsettelse uten samtidig rentefritak. Ved uførhet og langvarig sykdom kan gjelden på visse vilkår ettergis. Låntakere som er bosatt i og utøver et yrke i Finnmark og noen kommuner i Troms og leger som har sitt virke i en del utvalgte kommuner, kan få avskrevet lån med et årlig beløp. Videre har Lånekassen anledning til å innvilge inntektsavhengig nedsettelse av terminbeløp når disse overstiger 6 pst av brutto årsinntekt og en del tilleggsvilkår er oppfylt. For alle disse ordningene vil reglene være de samme enten kunden har valgt fast eller flytende rente.

Rentefritak pga ny utdanning

En låntaker som tar ny utdanning og får støtte og rentefritak, går tilbake til flytende rente eller ny fastrentekontrakt etter avsluttet utdanning, jf punktet ovenfor om overgang fra fast til flytende rente.

Til forsiden