4 Administrative og økonomiske konsekvenser

De administrative og økonomiske konsekvensene av omleggingen til valg mellom fast og flytende rente er store for Lånekassen. Dersom fastrentesatsen pr 1. mai med virkningsdato fra 1. juli er gunstig i forhold til den flytende renten, må man regne med at en betydelig andel av Lånekassens kunder i tilbakebetalingsfasen vil se seg tjent med å binde renten. Selv om kunder med kortere gjenstående tilbakebetalingstid enn tre år og kunder med lån som er oppsagt ikke er omfattet av ordningen, vil det likevel være ca 350 000 låntakere som vil få tilbud om å gå over fra flytende til fast rente.

Lånekassen må sende ut skriftlig informasjon til samtlige kunder i tilbakebetalingsfasen og kontrakter til alle som har anledning til å inngå fastrenteavtale. I tillegg må det settes av ressurser til ytterligere skriftlig og muntlig informasjon. Datasystemer og -utstyr og saksbehandlerkapasitet må styrkes om man skal klare å behandle henvendelser og kontrakter fortløpende. Det er viktig at arbeidet med fastrentekontraktene ikke fortrenger de øvrige arbeidsoppgavene i Lånekassen. Tildelingen av støtte til elever og studenter må ikke bli forsinket, og søknader om betalingslettelser, rentefritak osv må behandles som normalt; det samme gjelder utsendelser av betalingsplaner og terminvarsel. For å makte overgangen til et system med valg mellom flytende og fast rente, har Lånekassen følgelig behov for økte ressurser til utviklingsarbeid og edb-utstyr, informasjon, saksbehandling, porto og materiell. Siden det haster for Lånekassen å komme i gang med arbeidet, har departementet gitt fullmakt til Lånekassen til å bruke penger til kjøp av utstyr og tjenester. Departementet vil komme tilbake til spørsmålet om tilleggsbevilgning til Lånekassen i Revidert nasjonalbudsjett 1999.

Over tid antas det at det ikke koster staten noe å gi låntakerne i Lånekassen valg mellom flytende og fast rente utover behovet for økte bevilgninger til administrasjon av ordningen i Lånekassen. Innføringen av fastrente vil imidlertid ha budsjettmessige konsekvenser i 1999, da den faste renten vil kunne ligger under gjennomsnittlig flytende rente. Lavere gjennomsnittlig utlånsrente i Lånekassen vil gi lavere renteinntekter fra Lånekassen til staten. Konsekvensene for statens renteinntekter vil avhenge av hvor mange som velger å benytte seg av tilbudet om fastrente og forskjellen mellom den flytende og faste renten.