2 Retningslinjene for pengepolitikken

Brev fra Norges Bank til Finansdepartementet 27. mars 2001

Norges Bank viser til brev fra Finansdepartementet av 26. mars 2001 om retningslinjene for pengepolitikken, med utkast til ny forskrift som forelegges Norges Bank til uttalelse.

Banken har ikke innvendinger til den formelle fremgangsmåten med vedtak av felles forskrift etter sentralbankloven § 2 tredje ledd og § 4 annet ledd.

I utkastet til forskrift heter det:

«... Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot lav og stabil inflasjon. Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst.»

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å bidra til at økonomien har et nominelt ankerfeste. Nominell stabilitet er det beste bidraget pengepolitikken kan gi til økonomisk vekst og velstand. Et nominelt ankerfeste er også en nødvendig forutsetning for stabilitet i finansmarkedene og eiendomsmarkedene.

Norges Bank har på grunnlag av sitt nåværende mandat innrettet virkemidlene i pengepolitikken med sikte på å bringe pris- og kostnadsveksten ned mot den stigningen Den Europeiske Sentralbanken sikter mot. Det har vært tillit til utøvelsen av pengepolitikken. Det vil likevel kunne lette kommunikasjonen av norsk pengepolitikk at Regjeringen nå tallfester et mål for prisstigningen, i tråd med det som er vanlig internasjonalt.

Målet om en inflasjon over tid nær 2,5 prosent er noe høyere enn målene for prisutviklingen i Sverige, Canada og euro-området, men på linje med tilsvarende mål i Storbritannia og Australia. Målet er også om lag som gjennomsnittet for prisstigningen i Norge i 1990-årene.

Norges Bank forestår den operative gjennomføringen av pengepolitikken. I lys av utviklingen de senere årene kan de nye retningslinjene gjøres gjeldende uten at det i seg selv vil føre til vesentlige endringer i hvordan pengepolitikken utøves. Norges Banks styringsrenter vil bli satt ut fra en samlet vurdering av utsiktene for inflasjonen. I det følgende gjøres nærmere rede for bankens forståelse av forskriften og konsekvensene for gjennomføringen av pengepolitikken.

Norges Bank legger til grunn at pengepolitikken virker med et betydelig tidsetterslep. Banken må derfor være fremoverskuende i sin rentesetting. Virkningene av renteendringer er usikre og vil variere over tid. Endringer i renten vil bli foretatt gradvis, slik at banken får anledning til å vurdere virkningene av renteendringer og annen ny informasjon om den økonomiske utviklingen. Dersom prisstigningen i en periode avviker vesentlig fra målet, vil Norges Bank sette renten med sikte på at konsumprisveksten gradvis bringes tilbake til målet. Norges Bank vil søke å unngå unødige svingninger i produksjon og etterspørsel.

Veksttakten i konsumprisene vil normalt variere noe fra måned til måned. Større endringer i inflasjonsraten kan fra tid til annen oppstå blant annet som følge av ekstraordinære svingninger i prisene på enkeltprodukter eller endringer i skatter og avgifter. I sine analyser av ulike mål på underliggende prisstigning vil Norges Bank vurdere virkningene av endringer i rentenivået, skatter, avgifter og særskilte, midlertidige forstyrrelser. Avvik mellom faktisk og forventet underliggende prisstigning vil normalt ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng.

Norges Bank legger vekt på åpenhet og kommunikasjon om gjennomføringen av pengepolitikken. Analyser utført i banken og bakgrunnen for bankens vedtak offentliggjøres regelmessig. Banken rapporterer om gjennomføringen av pengepolitikken i sin årsberetning. Dersom det oppstår vesentlige avvik mellom den faktiske prisutviklingen og målet for pengepolitikken, vil banken redegjøre for årsakene til dette i årsberetningen. Det vil her bli lagt særlig vekt på eventuelle avvik utenfor intervallet på +/- 1 prosentpoeng.

Kronen flyter, og kronens verdi svinger periodevis som valutakursene til andre små åpne økonomier. Det beste bidraget pengepolitikken kan gi til stabile forventninger om valutakursutviklingen, er å sikte mot å oppfylle målet om lav og stabil inflasjon. Endringer i det norske rentenivået har erfaringsmessig en påregnelig effekt på kronekursen bare når de samtidig bidrar til å stabilisere utsiktene for inflasjon.

Finansdepartementet skriver i sitt brev til Norges Bank:

«I Regjeringens Langtidsprogram 2002-2005 vil det bli lagt til grunn følgende som retningslinje for finanspolitikken:

• Det må fortsatt legges stor vekt på å jevne ut svingninger i økonomien for å sikre god kapasitetsutnyttelse og lav arbeidsledighet.

• Petroleumsinntektene fases gradvis inn i økonomien. Det legges til grunn en innfasing om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleusmfondet.

Dette innebærer at det vil bli lagt opp til en moderat økning i innfasingen av petroleumsinntekter i årene framover.

Finanspolitikken skal fortsatt ha et hovedansvar for å stabilisere utviklingen i norsk økonomi. Samtidig skal petroleumsinntektene innfases gradvis og på en opprettholdbar måte i norsk økonomi, med stor vekt på å sikre en fortsatt sterk konkurranseutsatt sektor, og slik at en får en langsiktig balansert utvikling i økonomien.

I denne situasjonen er det behov for en klar formell forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om en stabil økonomisk utvikling. ...»

Norges Bank er enig i at finanspolitikken og pengepolitikken må virke sammen for å sikre en stabil økonomisk utvikling. Det ville være en fordel om finanspolitikken kunne brukes til å motvirke svingninger i etterspørsel og produksjon.

Norges Bank vil for sin del legge til grunn at en gradvis innfasing av petroleumsinntektene om lag i takt med forventet realavkastning av Petroleumsfondet isolert sett vil kunne bidra til at vilkårene for konkurranseutsatt virksomhet svekkes.

Norsk økonomi og statens finanser preges av store og varierende inntekter fra petroleumsvirksomheten. Det er da lett å miste holdepunkter for å fastsette statens utgifter og skatter og avgifter fra år til år. Dersom budsjettets utgifter tillates å svinge i takt med oljeprisen, vil det kunne lede til brå skift og ustabilitet i norsk økonomi. Endringer i oljeprisen vil da raskt kunne påvirke lønns- og prisforventningene, valutakurs og langsiktige renter. I dette tilfellet vil det være svært krevende å sikre nominell stabilitet. De kortsiktige rentene vil i så fall måtte endres hyppig og kraftig og vil gjennomgående reflektere en økt risikopremie på norske kroner, som over tid vil resultere i et generelt høyt rentenivå. Norges Bank vil derfor understreke betydningen av at det etableres bred enighet om et troverdig, langsiktig ankerfeste for finanspolitikken som tar høyde for at oljeprisene kan svinge fra år til år.

Med hilsen

Svein Gjedrem

Jan F. Qvigstad