1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om nordisk samarbeid 1997-98. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med statsministerens kontor og alle departementer.

Norge hadde i 1997 formannskapet i Nordisk Ministerråd. Kapittel 1.2 gir en oppsummering av det norske formannskapet. Kapittel 2 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområder, fortrinnsvis med utgangspunkt i de saker som var prioritert under det norske formannskapet. Kapittel 3 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt både over det formelle sektorarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjeringssamarbeidet.

Rapporten fra den norske delegasjonen til Nordisk Råd er inntatt som vedlegg til stortingsmeldingen. Nordisk Ministerråds årsrapport for 1997 følger som utrykt vedlegg.

1.1 Kontinuitet og fornyelse

Det nordiske samarbeidet er preget av lange tradisjoner over et bredt spekter. Det offisielle samarbeidet berører alle sektorer innen forvaltningen. Det frivillige samarbeidet gjennom ideelle organisasjoner har enda dypere røtter og er enda mer vidtfavnende. Det nordiske samarbeidet er genuint også i den forstand at det i stor utstrekning er tuftet på menneskelige relasjoner, kontakt mellom personer, grupper og institusjoner på tvers av landegrensene. Limet i samarbeidet har i første rekke vært kulturelle og språklige likheter, demokratiske samfunnsmodeller og sammenfallende verdivurderinger. Det kan knapt tenkes andre regioner hvor samarbeid mellom nasjoner ligger bedre til rette enn nettopp i Norden. Spenningen i samarbeidet har på den annen side ligget i de markerte forskjeller som likevel er mellom de nordiske land og de nordiske folk.

Samarbeidet mellom de nordiske lands regjeringer og parlamenter har hatt som overordnet mål å knytte de nordiske land og folk nærmere til hverandre og å gjøre samlivet enklere mellom menneskene i fem land nord i Europa. Den nordiske passunionen, felles arbeidsmarked, like sosial- og trygderettigheter og en lang rekke lov- og regelharmoniseringer, har vært viktige milepæler i denne sammenheng. Likevel er vi ikke ved veis ende. Fortsatt eksisterer det grense- og handelshindringer mellom de nordiske land som det er et nordisk politisk fellesmål å fjerne.

Det nordiske samarbeidet er ikke definert en gang for alle. Under det norske formannskapet i 1997 ble det lagt opp et omfattende program for både å sikre kontinuitet og fornyelse. Dét var en utfordring til alle sektorer av samarbeidet.

For første gang i Nordisk Råds historie ble det på sesjonen i Helsingfors i 1997 gitt en redegjørelse av forsvarsministrene. Dette er et initiativ som vil bli fulgt opp i årene fremover. På initiativ fra det norske formannskapet er det også lagt opp til et samarbeid for en fellesnordisk IT-politikk. Det første møtet mellom de nordiske IT-ministrene ble holdt våren 1998 under ledelse av det svenske formannskapet.

Det svenske formannskapet i 1998 gir stabilitet i utviklingen ved å bygge videre på det norske. De to hovedprioritetene for 1998 - økt sysselsetting og en økologisk holdbar region - er nedfelt i et omfattende arbeidsprogram. Samtidig har det svenske formannskapet tatt initiativ til oppnevnelse av en gruppe som skal identifisere nye områder for samarbeid i Norden.

I en verden under sterk, til tider dramatisk, forvandling, kan det nordiske samarbeidet ikke være seg selv nok. Det faktum at tre land i Norden - Danmark, Finland og Sverige - er medlem av EU mens to land - Norge og Island - har sin tilknytning til det integrerte Europa gjennom EØS-avtalen, har gitt det nordiske samarbeidet også en europeisk dimensjon. Sovjetunionens fall og frigjøringen av de baltiske land, har gitt samarbeidet en Nærområde-dimensjon.

De nordiske lands ulike forhold til EU og EØS har i nordisk sammenheng skapt økt behov for samtaler, informasjon og koordinering av standpunkter og holdninger. Et hovedmål er å få best mulig gjennomslag for sammenfallende nordiske interesser. Det er her tale om et trekantsamarbeid mellom de nordiske hovedstedene, Ministerrådets sekretariat i København og delegasjonene i Brussel. Regionalt samarbeid av denne typen synes å bli normalt innenfor EU og vil trolig tilta etter en utvidelse østover.

Samarbeidet med Nærområdene, som også har en arktisk dimensjon, er blitt en viktig del av det nordiske samarbeidet. I dag går nærmere 1/5 av Ministerrådets budsjett til nærområdesamarbeidet. Dette må også oppfattes som et samnordisk bidrag til EUs nordlige dimensjon.

Nærområdesamarbeidet handler om kultur, miljø, demokratiutvikling og økonomisk utvikling. Et hovedmål er å sikre fred og stabilitet i et utvidet Norden.

Norden er en av Europas raskest voksende regioner. Setter en det tradisjonelle Norden inn i en ramme som omfatter Østersjøregionen, Barents-regionen og Arktis, er det en samlet region med et unikt utviklingspotensiale. Det representerer en stor utfordring også for videre nordisk samarbeid.

1.2 1997 - Det norske formannskapsåret

Regjeringen utarbeidet et omfattende punktprogram for det norske formannskapet i Nordisk Ministerråd (NMR) 1997. Det overordnede arbeidsprogrammet ble supplert med detaljerte sektorprogrammer. I alt inneholdt det overordnede programmet 51 prosjekter og arbeidsoppgaver for formannskapsperioden. Flere av prosjektene vil bli videreført i årene fremover under andre nordiske formannskap.

Gjennom formannskapsåret ble det etablert jevnlig kontakt mellom alle berørte departementer og institusjoner i Norge. Det ble lagt vekt på at man gjennom det norske formannskapet skulle spille en aktiv rolle for å arbeide med og gjennomføre de enkelte punkter i programmene.

Det norske opplegget adskilte seg på mange måter i innhold og form fra tidligere opplegg for formannskapsårene i NMR. Det konkretiserte og detaljerte formannskapsprogrammet gjorde oppfølgingen i de enkelte embetsmannskomiteer lettere. Rapportene om gjennomføringen av formannskapet fra berørte departementer, viser at arbeidet i de enkelte embetsmannskomiteene gjennomgående ble vitalisert og mer resultatorientert.

Prioritert samarbeid

I Regjeringens formannskapsprogram for 1997 ble følgende seks områder utpekt til hovedinnsatsområder:

1. Europeiske og internasjonale spørsmål

2. Utviklingen i Nærområdene

3. Informasjonsteknologi

4. Barn og ungdom

5. Den frivillige sektor

6. Velferdssamfunnets utvikling

Europeiske og internasjonale spørsmål

Det nordiske samarbeidet har fått en internasjonal dimensjon som et resultat av nyordningene i Europa. Etter norsk initiativ ble det på siste sesjon i Nordisk Råd i Helsingfors gitt en redegjørelse fra de nordiske forsvarsministrene. En liknende redegjørelse fra de nordiske utenriksministrene har vært praksis i Rådet siden 1992. På sesjonen i Helsingfors i 1997 var det Norges forsvarsminister og utenriksminister som ga redegjørelsene.

Mens tre av de nordiske land er medlem av EU, bygger Norge og Island sitt forhold til EU på EØS-avtalen. Alle de fem land har imidlertid et sett av nordiske verdier og fellesinteresser å føre fram i forhold til EU. I det norske formannskapet har man forsøkt å ivareta dette bl.a. gjennom følgende ordninger:

1. Det er etablert hensiktsmessige rutiner for behandling av EU/EØS-saker. På alle møter mellom nordiske ministre og i NMRs embetsmannskomiteer er relevante EU/EØS-saker et fast punkt på dagsordenen.

2. Nordisk samordning ved implementering av EUs rettsakter for å sikre nordisk rettslikhet. Det er tatt initiativ overfor alle nordiske fagministre for å rette oppmerksomhet mot dette behovet. Retningslinjene skal for øvrig sikre at de nordiske land på et tidlig tidspunkt får kjennskap til nye initiativ fra EU. Det påhviler de nordiske EU-land å holde Norge og Island orientert om direktivforslag.

3. Det er etablert et «tidlig varslingssystem» for konkrete EU/EØS-spørsmål. Hensikten er å sikre at saker til behandling i EU og EØS som har fellesnordisk betydning også kan behandles i en fellesnordisk sammenheng på et tidlig tidspunkt. Kontakten skjer i stor grad mellom fagrådene ved de nordiske delegasjonene i Brussel.

4. Det er etablert faste årlige møter mellom de nordiske samarbeidsministrene og de nordiske EU-ambassadørene i Brussel. Generalsekretæren i Nordisk Ministerråd og direktøren i Nordisk Råd møter EU-ambassadørene hvert halvår. Videre er det etablert en hospitantordning som gjør det mulig for sekretariatsansatte ved Nordisk Ministerråd å hospitere ved de nordiske EU-delegasjonene i Brussel i en kortere tid. Hensikten er å gjøre dem bedre kjent med EU og EU-delegasjonenes arbeidsformer.

5. Som ledd i et generelt informasjonsprogram, holdes det seminarer om nordisk samarbeid og nordiske spørsmål av spesiell interesse i EU-formannskapsland, i søkerlandene, i Brussel og i enkelte tilfeller også utenfor Europa.

Utviklingen i Nærområdene

Det nordiske samarbeidet i Barents- og Østersjø-regionene er videreutviklet og har også fått en arktisk dimensjon. Det norske formannskapet har arbeidet for å vinne forståelse for en sterkere økonomisk satsing på fellesnordiske prosjekter i Nærområdene. Norske medlemmer av Ministerrådets embetsmannskomiteer har gitt uttrykk for at samarbeidet med Nærområdene har vært spesielt verdifullt i perioden.

Viktige oppgaver i formannskapsåret har vært:

1. Formidling av kunnskap om:

   • Nordisk demokrati og samfunnsmodell

   • Rettssikkerhet

   • Likestilling

   • Minoritetsrettigheter

2. Energisiden har hatt en aktiv profil overfor Nærområdene.

   • Statsministererklæringen om en bærekraftig energiforsyning i Østersjøområdet (27.06.97) er fulgt opp. Arbeidet med en energistudie i Østersjøregionen er gjennomført.

   • Et treningsprogram for energieksperter i Baltikum er under implementering.

   • Det er innledet en seminardialog med energimyndigheter i Baltikum.

3. Det er utviklet et nordisk-baltisk samarbeid på utdannings- og forsknings-området.

4. Et prosjekt for vanskeligstilte familier, barn og ungdom i Nærområdene er iverksatt og vil føres videre.

5. Et prosjekt mot smittsomme sykdommer i Nordvest-Russland og Baltikum er kommet med i Nærområdeprogrammet. Prosjektet skal gå over fire år.

6. Formannskapet har vektlagt den betydning de frivillige organisasjonene har i forhold til Nærområdene, ikke minst når det gjelder utvikling av demokrati og samfunnsmodell.

7. I formannskapsåret er det arktiske arbeidsprogrammet konkretisert og utviklet. I 1998 blir det over Ministerrådets budsjett anvendt 10.6 mill. DKK til samarbeidstiltak som gjelder Arktis.

Informasjonsteknologi

Regjeringen har lagt vekt på å bidra til å utvikle en nordisk IT-politikk der IT-teknologien kan brukes til å styrke demokratiet og være en teknologi for alle. I formannskapsåret har dette bl.a. resultert i:

1. Det er igangsatt et fellesnordisk prosjekt vedrørende små og mellomstore bedrifters bruk av IT-teknologi. Oppdraget har vært delt mellom ECON i Norge og NUTEC i Sverige.

2. Samarbeidet om IT-spørsmål i relasjon til barn og ungdom er videreført og styrket. En særskilt IT-policy-gruppe er nedsatt for bl.a. å drøfte forholdet mellom det nordiske skoledatanettet - ODIN - og det fremvoksende europeiske skolenettet.

3. Et planlagt møte mellom IT-ministrene i Norden kunne ikke tidsmessig gjennomføres i 1997 på grunn av regjeringsskiftet, men ble gjennomført 20.03.98 i regi av det svenske formannskapet. Møtet trakk opp grunnlaget for det videre nordiske IT-politiske samarbeidet og følges opp av et nordisk IT-forum på embetsnivå.

Barn og ungdom

Regjeringen oppfatter arbeid rettet mot barn og ungdom som en viktig del av det nordiske samarbeidet - både internordisk og i Nærområdene. De viktigste tiltak i formannskapsåret på denne sektoren:

1. Arbeidet med utvekslingsprogrammet NORDPLUS-jr. (16-19 åringer) er ført videre. Budsjettet for 1998 er styrket med 3 MDKK.

2. Videreføring av NORDPRAKTIK-programmet - et mobilitetsprogram som gir unge mennesker fra næringslivet i Nærområdene anledning til å praktisere i nordisk næringsliv.

3. På norsk initiativ ble det gjennomført en temakonferanse om unge menneskers interesse for naturvitenskap, matematikk og teknologiske studier. Konferansen blir fulgt opp med et 3-årig fellesnordisk prosjekt.

4. Et prosjekt for å hjelpe vanskeligstilte familier, barn og ungdom i Nærområdene er iverksatt og blir videreført.

Den frivillige sektor

I formannskapsåret har Regjeringen ønsket å sette søkelyset mot den frivillige sektors betydning for det nordiske samarbeidet. Dette dreier seg om et nettverk av nordisk samarbeid som kanaliseres gjennom 6-700 nordiske organisasjoner. Det er bl.a. lagt vekt på den rolle de frivillige organisasjonene spiller i forhold til en demokratisk utvikling i Nærområdene. Av konkrete tiltak kan nevnes:

1. Nordisk Ministerråd har utarbeidet forslag til strategi for å styrke det frivillige nettverk av nordisk samarbeid. Strategiforslaget er oversendt Nordisk Råd til behandling.

2. Et pilotprosjekt for utdannelse av ledere i de frivillige organisasjonene i de baltiske land er fulgt opp.

3. Det er bygd opp et nettverk mellom baltiske og nordiske NGO-medarbeidere. Nettverket skal bygges videre ut til i fremtiden også å omfatte regionale og lokale medarbeidere. Nordvest-Russland vil bli inkludert.

Velferdssamfunnets utvikling

Diskusjonen om utviklingen av den nordiske velferdsmodellen har vært høyt prioritert i den fellesnordiske debatten de senere år. Det norske formannskapet videreførte i 1997 velferdsdebatten i Ministerrådets regi.

1. «Velferdsrapporten» ble lagt fram.

2. En fellesnordisk analyse av en finanspolitikk for holdbar økonomisk vekst og velferd ble presentert.

3. Begge de nevnte rapporter - sammen med NR-rapporten «Den nordiske velferdsmodell» - dannet grunnlag for velferdsdebatten på Nordisk Råds sesjon i Helsingfors. De vil også være grunnlaget for den videre «velferdsdebatten» i Nordisk Ministerråd.

4. Et nordisk program for velferdsforskning starter opp i 1999 og vil strekke seg over fem år.