3 Sektorsamarbeidet
3.1 Statsministrenes samarbeid
Statsministrene har det overordnede ansvar for den politiske styring av samarbeidet mellom de nordiske regjeringer. I tillegg til nær og løpende kontakt om nordiske og internasjonale spørsmål har statsministrene regelmessige møter. På dagsordenen står både nordiske, europeiske og andre internasjonale spørsmål.
Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har det vært holdt to nordiske statsministermøter: I tilknytning til Nordisk Råds sesjon i Helsingfors 10. november 1997 og i Malmø 22. juni 1998.
De nordiske statsministre har møtt sine baltiske kolleger i Helsingfors 10. november 1997. Statsministrene har hatt ett møte med Nordisk Råds presidium og har også møtt representanter for de selvstyrte områder.
Statsministrene har løpende og i sine møter drøftet aktuelle EU/EØS-saker: EUs toppmøter, Schengen-avtalen og den nordiske passfrihet, den økonomiske og monetære union, den nordlige dimensjon og samarbeidet forut for de nordiske lands EU-formannskap 2. halvår 1999 (Finland), 1. halvår 2001 (Sverige) og 2. halvår 2002 (Danmark). Statsministrene har understreket betydningen av at det blir etablert en tidlig nordisk kontakt om kommende rettsakter og om implementeringen av vedtatte direktiver.
Også samarbeidet med nærområdene er et fast punkt på statsministrenes dagsorden. Statsministrene har drøftet forberedelsene til toppmøtet i Østersjørådet i Riga og har senere gjennomgått resultatene av møtet. Statsministrenes erklæring om «bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen» er fulgt opp og det er tatt initiativ til et energiministermøte i Østersjøkretsen. Statsministrene har understreket betydningen av et EU-engasjement i Barentsregionen.
Statsministrene blir holdt løpende orientert om aktuelle og viktige spørsmål som står på Nordisk Ministerråds dagsorden. Det gjelder bl.a. debatten om det nordiske velferdssamfunn, arbeidet med å kartlegge nye områder der det kan være formålstjenlig med et utvidet nordisk samarbeid og reformarbeidet i det nordiske regjeringssamarbeidet.
Regjeringen legger stor vekt på samarbeidet mellom de nordiske statsministrene og er av den oppfatning at statsministrenes møter er av stor betydning for det nordiske samarbeid i sin helhet.
3.2 Samarbeidsministrenes arbeid
Siden siste stortingsmelding om nordisk samarbeid har de nordiske samarbeidsministre hatt fem møter. Samarbeidsministrene har også møtt sine baltiske kolleger, de nordiske EU-ambassadører og de har deltatt i Nordisk Råds sesjon, konferanser og andre nordiske møter.
En viktig del av samarbeidsministrenes oppgaver gjelder Ministerrådets budsjett og økonomistyring. Budsjettrutinene, kontraktstyringen, ansvarsfordelingen og økonomireglementet er gjennomgått og justert for å sikre en forsvarlig og effektiv økonomiforvaltning og styring av institusjonene.
I samarbeid med likestillingsministrene har samarbeidsministrene fastsatt rutiner og retningslinjer som kan bidra til målsetningen om likestilling mellom kjønnene i Ministerrådets organer.
Samarbeidsministrene har behandlet og vedtatt en rekke omfattende tverrpolitiske initiativer: En ny forskningspolitisk strategi, et nytt opplegg for det nordiske handikappolitiske samarbeidet og en strategi for samarbeidet med den ideelle sektor.
Samarbeidsministrene har også fulgt opp initiativene om en nordisk debatt om velferdspolitikken, og har tilsatt en arbeidsgruppe som skal vurdere mulige revisjoner av den nordiske språkkonvensjonen.
Samarbeidsministrene kartlegger også områder som kan være aktuelle for utvidet nordisk samarbeid og vil se nærmere på grensehindre som vanskeliggjør pendling eller flytting over grensene i Norden.
Det er som vanlig vedtatt særskilte programmer for aktivitetene i Nordens nærområder og for det nordiske samarbeidet om arktiske spørsmål.
Aktuelle EU/EØS-spørsmål er et fast punkt på samarbeidsministrenes dagsorden. Ministrene legger stor vekt på at det er etablert velfungerende informasjons- og behandlingsrutiner som kan sikre nordisk behandling av aktuelle EU/EØS-spørsmål på et tidlig stadium.
Samarbeidsministrene har vedtatt en ny administrativ organisasjon som avspeiler samarbeidets innretning i tre hovedsøyler. Samtidig er det vedtatt nye og mere fleksible lønns- og ansettelsesbetingelser for sekretariatets ansatte.
I de senere år har formannskapets programmer og initiativer vært en nyttig og viktig del av arbeidsgrunnlaget for Ministerrådet. Formannskapet legger ned et betydelig arbeid både i sine forberedelser og i arbeidet med å gjennomføre programmet.
3.3 Det utenrikspolitiske samarbeid
Erfaringene fra de siste tre årene med tre av de nordiske land innenfor EU og to utenfor har vist at den europeiske dimensjon i det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet er blitt forsterket. Positive sikkerhetspolitiske endringer i Europa de siste årene har dessuten gjort sikkerhets- og forsvarspolitisk samarbeid til en ny dimensjon i samarbeidet. Under Nordisk Råds 49. sesjon i Helsingfors redegjorde for første gang den norske forsvarsminister for nordisk samarbeid om krigsforebyggende og fredsbevarende operasjoner. Tilsammen har dette ført til en vitalisering av det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet.
I 1998 ble erfaringene fra de siste tre år når det gjelder nordisk utenrikspolitisk samarbeid i internasjonale fora - med tre land innenfor og to utenfor EU - og i lys av utviklingen av nye sikkerhetspolitiske strukturer i Europa, gjenstand for en analyse. Det munnet i september ut i et seminar om Norden i internasjonalt samarbeid. Det svenske formannskapet har dessuten tatt initiativ til utvidet samråd mellom ledelsen i utenriksdepartementene.
EUs videre utvikling vil berøre alle de nordiske land og nær nordisk kontakt har derfor vært viktig i forbindelse med iverksettelsen av Amsterdamtraktatens bestemmelser. Særlig gjelder dette i forbindelse med Schengen-samarbeidets integrering i en EU-ramme. Det nordiske samarbeidet både under forhandlingene om Samarbeidsavtalen og under forberedelsene til forhandlingene med EU om institusjonelle løsninger for norsk og islandsk deltakelse, har vært essensielle for utsiktene til å bevare den nordiske passunionen.
Det er enighet om å bidra til at nordiske interesser gjennomgående blir tema som kan prege de nordiske medlemslandenes formannskap i EU i 1999 (Finland), 2001 (Sverige) og 2002 (Danmark) bl.a. gjennom støtte til det finske initiativ til en nordlig dimensjon i EU.
For Latvia, Estland og Litauen er Norden det nærmeste tilknytningspunktet i europeisk sammenheng. Det nordiske utenrikspolitiske samarbeidet har de siste årene ekspandert til å omfatte nordisk-baltisk samarbeid i det såkalte 5+3-samarbeidet. Under det nordiske og det nordisk-baltiske utenriksministermøtet i Bergen 3.-4. september 1997 sto EUs utvidelsesprosess i fokus. Samtlige nordiske land støttet de baltiske lands ambisjoner om EU-medlemskap, uenigheten blant dem lå i strategien for hvordan dette best kunne oppnås. Det er enighet om at bistanden til de baltiske staters forberedelser til EU-medlemskap skulle økes og målrettes. Et nordisk 3.søyle-initiativ ble lansert under dette møtet i den hensikt å støtte balternes tilpasning til EU.
Det er enighet om betydningen av samlet satsning i forhold til de nordiske nærområder og samråd når det gjelder utformingen av de respektive lands politikk i nærområdene. Dansk formannskap i Østersjørådet og norsk formannskap i Barentsrådet i 1998 har forbedret mulighetene for nordisk samordning om disse spørsmålene.
Selv om det kan konstateres at det nordiske samarbeidet har fått en konkurrent i europeisk samarbeid i EU, synes også de nordiske EU-land i stor grad å ønske å verne om det unike uformelle nordiske utenrikspolitiske samarbeidet. I mange sammenhenger kan de nordiske EU-landene ha klare fordeler av et nært samarbeid i den nordiske gruppen. Med Danmark i formannstolen i OSSE og Sverige som medlem av FNs sikkerhetsråd ga 1997 muligheter for gjennomslag for nordiske interesser på den internasjonale arena. Det svenske formannskapet ønsket i 1998 å utnytte de muligheter som eksisterer for maksimalt samstemte nordiske posisjoner og vil fremme et fortsatt nordisk engasjement for et sterkere FN og for fredsbevarende operasjoner. Det er enighet om fortsatt samarbeid for å sikre nordisk og baltisk deltakelse i BALTBAT i Bosnia-Hercegovinia. Man ønsker også intensivert nordisk samråd i EAPC/PFP-spørsmål, slik at man kan utfylle hverandre og gi hverandre drahjelp i bestrebelsene på å få med Russland og de baltiske statene og sammen gjøre EAPC til et relevant sikkerhetspolitisk forum.
Det er videre enighet om fortsatt nært nordisk samarbeid innenfor FN bl.a. vedrørende finansiering av FNs utviklingssamarbeid og gjennomføring og utvikling av reformvedtak for å forbedre FN-organenes samarbeid og effektivitet på landnivå. Fra norsk side søker man å fortsette tradisjonen for å fremme fellesnordiske kandidater til ulike valg i FN og andre internasjonale organisasjoner. Det er nordisk støtte til Norges kandidatur til FNs sikkerhetsråd 2001-2002.
Det er tradisjon for at de nordiske land står sammen i kampen for demokrati og menneskerettigheter på den internasjonale arena. Nordisk samarbeid om menneskerettighetsspørsmål har vært høyt prioritert.
De nordiske land har lenge vært oppfattet i OSSE som en uformell gruppe med stor innflytelse. Arbeidet med en europeisk sikkerhetspakt er ett saksfelt hvor nordisk kontakt har vist seg å være særlig nyttig. Økonomisk og administrativ reform av OSSE er et annet. Det registreres stort sammenfall i syn på den internasjonale håndtering av kriser og konflikter. Nordisk samarbeid vil kunne gi Norge verdifull støtte under formannskapet i 1999. Vårt behov for kontakt med og innsikt i EUs politiske samarbeid vil da bli ytterligere aksentuert.
Felles nordisk ambassadeanlegg i Berlin
Som en konsekvens av beslutningen om å flytte den tyske forbundsdagen fra Bonn til den nye hovedstaden Berlin i 1999, innledet de fem nordiske land i 1994 et samarbeid om flyttingen av sine ambassader til Berlin. Samarbeidet resulterte i kjøp av en felles, sentralt beliggende tomt, og en arkitektkonkurranse for utformingen av det felles nordiske ambassadeanlegget ble utlyst i 1995. Et finsk/østerriksk arkitektpar vant konkurransen for hovedkonseptet, og det har senere vært avholdt nasjonale arkitektkonkurranser for de enkelte kansellier.
Byggearbeidene er nå i god gjenge og anlegget forventes klart til innflytning sommeren 1999. Det bygges 5 separate kansellier og ett fellesbygg på området, bundet sammen av et 14 meter høyt kobberbånd som symboliserer det nordiske fellesskapet. Fellesbygget vil inneholde auditorium, møterom, utstillingsareal, kantine og felles konsulatavdeling.
Det felles nordiske ambassadeanlegget er blitt viet stor oppmerksomhet i Tyskland. Det er særlig lagt merke til det unike ved at fem land går sammen om å bygge felles ambassadeanlegg. Ambassadeanlegget vil ventelig også bidra til et styrket samarbeid mellom utenrikstjenestene fra det tidspunkt alle fem land er på plass i Berlin høsten 1999.
3.4 Kultur
Kultursamarbeidet har som i tidligere år hatt sitt tyngdepunkt innenfor Norden-samarbeidet. Denne Norden-dimensjonen henger naturlig sammen med kulturens fundamentale betydning for nordisk samhørighet og nordisk identitet. Dette innebærer imidlertid ikke at kultursamarbeidet bortser fra den nye samarbeidsstrukturen og ikke er opptatt av den internasjonale dimensjonen i det nordiske samarbeidet. Både Nordens nærområder og Europa er viet rimelig oppmerksomhet innenfor de rammevilkår som gjelder.
De økonomiske rammene for kultursamarbeidet er minsket noe i 1997, som et resultat av reduksjonen i Ministerrådets budsjett. Det må dessverre konstateres at innstramningene i det nordiske budsjett de senere årene i særlig grad har rammet samarbeidsområdene under den Nordiske kulturavtalen. Dette har gjort det vanskelig å oppfylle de krav og forventninger som ble skapt til kultursamarbeidet gjennom reformprosessen ved at kulturen ble utpekt som et hovedsatsningsområde i det nordiske samarbeidet.
Det foreligger etter 1996 ikke vedtatte retningslinjer eller en offisiell handlingsplan for kultursamarbeidet. Med bakgrunn i bl.a. en anmodning fra Nordisk Råd har kulturministrene utarbeidet en plan og strategi for det framtidige kultursamarbeidet. Arbeidet ble igangsatt under det norske formannskapet og saken vil bli forelagt Nordisk Råd i form av et ministerrådsforslag til behandling på sesjonen høsten 1998.
Det norske formannskapsprogrammet har fungert som en realistisk ramme for kultursamarbeidet i 1997. Generelt for programmet gjelder at kultursamarbeidet først og fremst er et inter-nordisk samarbeid. Som en hovedsak legges det vekt på å opprettholde tidligere hovedprioriteringer og styrke samarbeidet innenfor de tradisjonelle kunst-og kulturområdene. Dette krever samarbeidsprosesser med bred deltakelse både fra offentlige myndigheters side, fra det private kulturliv og fra folkelige kretser og organisasjoner. Fra norsk side har man lagt vesentlig vekt på å styrke den nasjonale forankringen av kultursamarbeidet. Dette er en viktig forutsetning på flere måter. Et nordisk kultursamarbeid og en nordisk kulturpolitikk må ta utgangspunkt i og utvikles i forlengelsen av landenes kulturpolitikk. Nasjonale kulturmyndigheter på alle nivåer og nasjonale offentlige kulturinstitusjoner må engasjeres som medspillere og initiativtakere. Utviklingen av bredde og nordiske nettverk blir vanskelig uten en slik forankring av Ministerrådets virksomhet. Det frie kulturliv og de folkelige kretser og organisasjoner representerer i dag kanskje den viktigste nasjonale forankringen av kultursamarbeidet. Det blir en viktig oppgave for det offisielle Norden å stimulere den ideelle sektor til økt medvirkning og ansvar. Gjennom en slik medvirkning og sterkere nasjonal forankring kan også økte midler genereres til det nordiske kulturlivet.
Programmet har videre hatt som mål å aktualisere og synliggjøre kultursamarbeidet gjennom initiering av virksomhet på områder av mer tidsaktuell karakter. Målet er å utvikle et samarbeid på områder hvor aktuelle problemstillinger gjør det naturlig med felles løsninger. Som eksempler på denne kategori av samarbeid kan i første rekke nevnes ny informasjonsteknologi og det flerkulturelle samfunn i Norden.
Det norske programmet tar hensyn til de to nye søylene i det nordiske samarbeidet, og legger i den grad det er realistisk for kultursamarbeidet opp til at det vurderes og initieres virksomhet i forhold til Nærområdene og Europa. Det legges til grunn at Nærområdene har større aktualitet enn Europa i den nærmeste framtid.
Kultursamarbeidet
De nordiske kulturministrene ( MR-K ) har i 1997 vært opptatt av å foreta en helhetlig vurdering av situasjonen for det nordiske kultursamarbeidet. Dette har skjedd med bakgrunn i de nye krav til nordisk nytte og effektivitet, den nye samarbeidsstruktur og utvidelsen av samarbeidet, og ikke minst de nye utfordringene Norden og Europa står overfor. Disse overveielsene har gitt seg konkret uttrykk i en ny handlingsplan for kultursamarbeidet "Nordisk kultursamarbeid ved årtusenskiftet". Handlingsplanen tar primært sikte på å være et strategidokument, som drøfter og redegjør for mål, prinsipper og arbeidsformer. Det legges vekt på å definere nye utfordringer og drøfte framtidige prioriteringer og organisatorisk struktur for det offisielle kultursamarbeidet. Et sentralt anliggende er forholdet mellom det tradisjonelle kultursamarbeidet med tyngdepunktet i Norden og den nye strukturs krav om et nordisk samarbeid i forhold til Europa. Fra norsk side har holdningen vært at kultursamarbeidet i det alt vesentlige bør være et Norden-samarbeid. Begrunnelsen er både egenverdien av et nordisk kultur- og verdifelleskap og den betydning kulturen og kultursamarbeidet har når det gjelder å opprettholde og styrke nordisk identitet og Norden som region i Europa.
Kulturministrene har gjennom de senere år vært opptatt av å fornye og synliggjøre det nordiske kultursamarbeidet. Av eksempler på slik virksomhet under det norske formannskapet skal først og fremst nevnes samarbeidsintitiativer når det gjelder Norden som flerkulturelt samfunn. En tiltaksplan "Nordisk identitet i utvikling" ble lagt fram i juni 1997 med en økonomisk ramme på 1.5 mill. DKK. Hensikten med planen var å få fram idéer og å legge grunnlaget for et konkret prosjektsamarbeid på kulturområdet, som kan bidra til å forebygge fremmedfrykt og rasediskriminering. Med utgangspunkt i tiltaksplanen har MR-K satt igang et antall prosjekter rundt omkring i Norden, de fleste rettet mot barn og ungdom. De nordiske kulturministrene har stor tro på at kulturen kan og bør spille en aktiv rolle i denne sammenheng på nordisk plan, og har som en del av nevnte handlingsplan utformet en policy for et fremtidig samarbeid på området.
Videre er det i den norske fomannskapsperioden gitt høy prioritet til nordisk samarbeid om ny informasjonsteknologi på kulturområdet. En nordisk ekspertgruppe utreder samarbeidsmulighetene med utgangspunkt i de enkelte lands situasjon og eksisterende nasjonale kulturnett. Det knytter seg store forventninger til framtidige resultater på dette området når det gjelder å bygge ut og effektivisere det nordiske kultursamarbeidet. I dette arbeidet vil man være oppmerksom på de språklige utfordringene som knytter seg til utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsteknologien.
Barn og unge
Kultur for barn og unge har også i 1997 vært et satsningsområde i det nordiske kultursamarbeidet. Samarbeidet koordineres av Styringsgruppen for det nordiske barne- og ungdomskultursamarbeidet, og er forankret i handlingsplanen "Et kommende Norden", som gjelder for perioden 1996 - 2000. Fra norsk side er man opptatt av at dette samarbeidet får en allmenn og overgripende karakter og at virksomheten integreres i forhold til alle ministerrådets kulturorganer. Videre er det viktig at samarbeidet forankres nasjonalt, både ved at det mest mulig tar utgangspunkt i den nasjonale kulturpolitikken og at sentrale nasjonale kulturinstitusjoner tar ansvar for kulturaktiviteter for barn og unge i nordisk sammenheng. En positiv utvikling er at handlingsplanen har ført til en rekke regionale og lokale initiativer når det gjelder kulturutveksling på dette området.
Handlingsplanen forutsetter en helhetlig innsats hvor alle relevante kulturorganer i Norden skal delta og samarbeide. Det tverrsektorielle samarbeidet er viktig på dette området og gjelder i særlig grad kultursektor - skolesektor. Styringsgruppen har således i samarbeid med styringsgruppen for det nordiske skolesamarbeidet tatt initiativ til at det arrangeres et nordisk seminar om kultur- og skolespørsmål i 1998 som grunnlag for utviklingen av samarbeidet mellom de to sektorer.
I henhold til handlingsplanen er etablering av møteplasser for barn og unge en sentral oppgave. Som eksempel på slik virksomhet kan nevnes initiativet til en nordisk kulturmønstring, Ung i Norden, som ble gjennomført for første gang i Trondheim i 1997 med 235 deltakere fra hele Norden. Ung i Norden skal neste gang arrangeres i Finland i 1999 og vil utvikles til å omfatte unge deltakere fra de nordiske nærområdene. Handlingsplanen legger stor vekt på informasjons- og erfaringsutveksling og det har vært et mål å etablere en informasjonsbank for barne- og ungdomskultur i Norden. Arbeidet har resultert i etableringen av medienettet Valhalla. Det er planen å utvikle dette nettet til også å omfatte Nærområdene.
Nordisk kulturfond
Nordisk kulturfond er den største enkeltstående finansieringskilde i det nordiske kultursamarbeidet. Fondets styre og de nordiske kulturministrene ønsker en mest mulig rasjonell og effektiv utnyttelse av de fellesnordiske kulturmidlene. En avtale er således inngått på forsøksbasis for 1997 og 98 om samråd og arbeidsdeling når det gjelder virksomheten i Nordisk kulturfond og de nordiske kunstkomiteene. Dette innebærer at fondet ville legge vekt på og støtte virksomhet og tiltak innenfor prioriterte satsningsområder. Fra norsk side har man i denne sammenheng ønsket å understreke fondets brede og overgripende ansvar som finansieringskilde. Fondet er den viktigste støtteordning når det gjelder å ivareta og utvikle bredden og fornyelsen i det nordiske kultursamarbeidet. Det er avgjørende viktig at fondet forblir et selvstendig overgripende organ ikke minst av hensyn til det frie kulturliv og det folkelige kultursamarbeidet som et sentralt grunnlag i det nordiske kulturliv.
Idrett
Idrettssamarbeid er et sentralt område innenfor den frivillige sektor. Det nordiske idrettssamarbeidet er imidlertid organisert utenfor ministerrådsstrukturen. De nordiske embets- og tjenestemenn i departementene med ansvar for idrett har et løpende og nært samarbeid, med bl.a. to årlige møter. Dette interdepartementale arbeidet innbefatter primært gjensidig orientering og utveksling av informasjon, men også drøftelse av konkrete saker med sikte på fellesnordiske standpunkter i internasjonale idrettsspørsmål. Det legges vekt på å styrke og utvikle den nordiske dimensjonen i idrett. Sentrale mål i denne sammenheng er idrett for alle, vektlegging av etiske grunnprinsipper, og borgernes rett til fritt å delta ut fra hvert individs forutsetninger. Idrettssamarbeidet har gjennom sin brede folkelige forankring et stort potensiale når det gjelder å framheve de spesielle og felles trekk i de nordiske lands samfunnsliv, tradisjoner og kultur.
Mediesamarbeid
Samarbeidet på det mediepolitiske området koordineres av Styringsgruppen for kultur- og massemedia (KM-gruppen). De viktigste satsningsområdene i 1997 har vært barn og unge, allmennkringkasting i en digital tidsalder, konsekvensene av tendensene til sammensmelting av ulike overføringsmedier, og forholdet til EU.
I forbindelse med kulturministermøtet i Kalmar i juni ble det arrangert en egen sesjon hvor mediepolitikk var hovedtema. I samsvar med det norske formannskapets hovedprioriteringer drøftet ministrene aktuelle mediepolitiske problemstillinger i EU og i internasjonale organisasjoner, utviklingen av informasjonssamfunnet, samt problemstillinger knyttet til tendensene til konvergens. Et særskilt tema under sesjonen var en bred drøfting av allmennkringkastingens vilkår i en digital tidsalder. På dette punkt konkluderte ministrene med at allmennkringkastingen er et viktig kultur- og mediepolitisk instrument i alle de nordiske land, og at man så det som en viktig oppgave å sikre at publikum får tilgang til allmennkringkasting også i en digital verden. I denne forbindelse ble det gitt uttrykk for tilfredshet med at EU har akseptert at allmennkringkastingen har en særskilt betydning, og at medlemslandene dermed skal ha anledning til å gi særskilt støtte til å opprettholde allmennkringkastingsselskap.
På overordnet nivå har Nordisk Ministerråd i 1997 gjennom KM-gruppen fått gjennomført flere prinsipielle mediepolitiske utfordringer. Dette gjelder bl.a. allmennkringkastingens rolle i den digitale tidsalder, opphavsrettslige problemstillinger knyttet til gjenbruk av kringkastingsselskapenes arkivmateriale, straffe- og erstatningsmessige spørsmål knyttet til grenseoverskridende fjernsyn, og en utredning om konvergens mellom de forskjellige overføringsmedier.
Utredningen om allmennkringkasting i en digital tidsalder ble drøftet på en bredt anlagt konferanse i Helsingfors tidlig i 1998. Konferansen konkluderte generelt med at allmennkringkastingen har en vesentlig betydning for kultur- og mediepolitikken i de nordiske land, og at satsning på å opprettholde et bredt allmennkringkastingstilbud i en digital tidsalder bør etterstrebes. De øvrige utredninger som er gjennomført i 1997 vil dels bli drøftet på konferanser i regi av Nordisk Ministerråd, dels vil de bli behandlet videre i Ministerrådet, eventuelt med sikte på at det kan inngås egne nordiske avtaler. For utredningen om straffe- og erstatningsspørsmål kan en slik avtale være en mulig konsekvens. Spørsmålet om konvergens mellom ulike overføringsmedier drøftes i alle de nordiske land. Det tas derfor sikte på at konvergensutredningen blir drøftet med de nasjonale utredere.
På det mer operative plan har Ministerrådet i 1997 bevilget støtte til en rekke ulike prosjekter. Målsettingen har vært å støtte prosjekter innenfor de områder som har vært prioritert av det norske formannskapet, bl.a. barn og unge og ulike multimedieprosjekter. Det har vært lagt særlig vekt på å støtte prosjekter som tar sikte på å styrke det nordiske samarbeidet på praktisk plan mellom barn og unge, og på tiltak som kan bedre distribusjonen av nordiske audiovisuelle produksjoner.
Nordisk film- og TV-fond har en særskilt betydning innenfor samarbeidet på mediesektoren. Fondet bevilger midler til produksjoner som forutsettes å bli vist på kino og/eller i fjernsyn i flere av de nordiske land. De nordiske allmennkringkasterne og filminstituttene finansierer fondet sammen med Nordisk Ministerråd. Fondet har i 1997 støttet nærmere 50 ulike produksjoner, og har lagt vekt på produksjoner rettet mot barn og unge.
Europa og Nærområdene
Norden/Europa-søylen har hittil spilt en beskjeden rolle i kultursamarbeidet. I MR-K har Europa-samarbeidet i første rekke gitt seg uttrykk i informasjonsutveksling når det gjelder samarbeidet i EUs organer. Under det norske formannskapet har kulturministrene gjort vedtak om å utvikle Europa-dimensjonen i samarbeidet og gi det et mer substansielt innhold. Dette vil innebære at MR-K på sine møter vil behandle konkrete EU-saker. Målet vil være å avklare nordiske holdninger og standpunkter i saker av vital interesse for Norden innen vedtak fattes i EU, og også dermed styrke Ministerrådet som politisk plattform i EU- og Europa-sammenheng.
De nordiske kulturministrene er opptatt av å utvikle og legge tilrette for et samarbeid med Nordens nærområder. Det vises i den sammenheng til tidligere utarbeidelse av en særskilt kulturplan for kultursamarbeid med Baltikum og det nordvestlige Russland "Kulturens tredje pelare". Under henvisning til at kulturforbindelsene til de baltiske land bygges ut relativt raskt, har man fra norsk side i formannskapsperioden foreslått at økt oppmerksomhet rettes mot Barentsområdet. Kultursamarbeidet med Nærområdene er godt befestet og prioriteres i stor grad innenfor de ulike nordiske samarbeidsorganene, i særlig grad styringskomiteene og de nordiske kunstkomiteene. I Ministerrådets regi vil det etter norsk forslag bli avholdt en kulturkonferanse som på bredt grunnlag skal behandle det nordiske kultursamarbeidets innsats og muligheter i forhold til denne søylen i det nordiske samarbeidet.
3.5 Utdanning og forskning
De nordiske utdannings- og forskningsministre har i 1998 innledet en prosess med sikte på revitalisering og politisering av samarbeidet på denne sektor. Denne prosess er kommet i stand på norsk initiativ, og har fått allmenn tilslutning fra de andre landene.
Bakgrunnen for initiativet er et ønske om å gjøre møtene i Ministerrådet mer politisk relevante, i en situasjon preget av økt konkurranse om ministrenes oppmerksomhet bl.a. fra andre internasjonale organisasjoner. Dette har over tid medført en viss svikt i oppslutningen om ministermøtene, samtidig som sakslistene for disse ofte har vært preget av mange enkeltsaker av mer administrativ enn politisk karakter. Gjennom den prosess som nå er innledet, ønsker man å rydde plass på dagsorden for reell diskusjon og erfaringsutveksling om aktuelle politiske spørsmål, utvalgt av ministrene selv. Derved vil Ministerrådet kunne omdannes til et forum for utdannings- og forskningspolitisk debatt, der ministrene kan drøfte emner av felles interesse og særlig aktualitet. Slike emner vil f.eks. kunne gjelde spørsmål der landene har felles interesser og felles problemer/utfordringer, bl.a. i forhold til deltaking i annet internasjonalt samarbeid (EU,OECD, Europarådet, UNESCO og Verdensbanken). Etter forslag fra Danmark har man for eksempel drøftet behovet for alternative utdanningsindikatorer til bruk i internasjonale sammenligninger, for i større grad enn hittil å kunne bygge inn nordiske utdanningsverdier i slike evalueringer. På norsk initiativ har ministrene videre hatt en meningsutveksling om nasjonale ordninger for finansiering av forskning ved universiteter og høgskoler.
Utdanning og forskning er fortsatt den desidert største enkeltsektor i det nordiske samarbeidet. Som satsingsområde legger sektoren beslag på ca. 26 % av det samlede budsjett i 1998. Til sammenligning var den tilsvarende budsjettandel i 1997 ca. 28%. Nedgangen har sammenheng med en generell reduksjon i budsjettet, men har særlig rammet forskningssektoren som har hatt en nedgang på ca. 18,1 mill. DKK fra 1997 til 1998. Dette skyldes bl.a. at miljøforskningsprogrammet ble avsluttet i 1997, uten at det er blitt avsatt tilsvarende midler til nysatsing på forskningsområdet i 1998.
Samarbeidet i Norden innen utdanning og forskning bygger på de fellesverdier som binder de nordiske land sammen, og som det er ønskelig å styrke og opprettholde i en tid preget av økende internasjonalisering: den nordiske kulturarven i vid forstand, språkfellesskapet, nordisk identitet og samhørighet, et bredt folkelig engasjement i skole og opplæring gjennom en lang rekke frivillige opplysningsorganisasjoner.
Samarbeidet om utdanning og forskning har fortsatt som overordnet målsetting å skape et vel fungerende utdannings- og forskningsfelleskap i Norden. Det skal være like lett å etablere kontakter, utveksle idéer og å få adgang til utdannings- og forskningsmiljøer innen Norden som det er i hjemlandet. Overenskomsten om adgang til høgre utdanning som trådte i kraft i 1997 er et konkret uttrykk for dette, selv om gjennomføringen av avtalen har medført visse problemer i forhold til opptak av norske studenter til bl.a. medisinstudiet i Danmark. Dette er imidlertid løst bilateralt mellom Norge og Danmark ved særskilte kvoteordninger for norske studenter.
Mobilitetsprogrammene innen utdanning og forskning (NORDPLUS-jr. og NORDPLUS og støtteordningen for nordisk voksenopplæring og folkeopplysning på utdanningsområdet, og NorFA på forskningsområdet) er også viktige virkemidler i arbeidet for å realisere et vel fungerende utdannings- og forskningsfellesskap i Norden.
Under det norske formannskapet i 1997 har man søkt å bygge videre på det mangesidige arbeidet som finner sted i ministerrådets ulike organer, gjennom konsolidering og videreføring av igangværende prosjekter og aktiviteter som har vist seg bærekraftige. Fra norsk side har man i særlig grad ønsket å prioritere tiltak rettet mot barn og ungdom, bl.a. ved en betydelig opptrapping av kontakt- og utvekslingsprogrammet NORDPLUS-jr.. I denne sammenheng er det også grunn til å nevne temaseminaret om rekrutteringen av unge til naturvitenskapelige, matematiske og teknologiske studier, som Ministerrådet arrangerte høsten 1997 etter forslag fra Norge. Temaseminaret danner utgangspunkt for et tverrgående prosjekt om disse spørsmål som vil pågå over en 3-årsperiode (1998-2000), i regi av styringsgruppen for skolesamarbeidet (NSS).
Det nordiske utdanningssamarbeidet ledes av styringsgrupper oppnevnt av Ministerrådet, én for skolesamarbeidet (NSS), én for voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU), og én for høgre utdanning (HØGUT). Samarbeidet på henholdsvis skole- og voksenopplæringsområdet har funnet sted innenfor rammen av handlingsplaner fastsatt for fireårsperioden 1997-2000. I løpet av 1997 har det på tilsvarende vis i regi av HØGUT vært arbeidet med en reform av samarbeidet om høgre utdanning. HØGUT har tidligere i hovedsak hatt ansvar for gjennomføringen av NORDPLUS-programmet, og kunne i 1997 fordele en stipendbevilgning på drøye 30 mill. DKK. Etter forslag fra Nordisk Råd har man i 1998 også vurdert mulighetene for etablering av en ny utvekslingsordning for grunnskoleelever - NORDPLUS-mini. Fra og med 1998 vil HØGUT med utgangspunkt i nye vedtekter og eget budsjett bl.a. få ansvar for en løpende utdanningspolitisk debatt innenfor høgre utdanning, mens forvaltningen av stipendprogrammet vil bli søkt lagt ut fra Ministerrådets sekretariat.
På skoleområdet legges det bl.a. vekt på språksamarbeid, flerkulturell undervisning, utdanning for entreprenørskap, evaluering i skolesektoren, herunder også evaluering av fag- og yrkesopplæring i bedrift, samarbeid om utdanningsstatistikk, samarbeid om bruk av IT i undervisning og endelig samarbeid om små yrkesfag. Sistnevnte samarbeidsområde finner sted i et samarbeid mellom håndverksorganisasjonene og utdanningsdepartementene i de nordiske land. I løpet av 1998 regner man med at vilkårene for samarbeidet er avklart og at samarbeidsordninger kan godkjennes i respektive organer. Samarbeidet om små yrkesfag inngår som en viktig brikke i realiseringen av et felles arbeidsmarked i Norden.
Handlingsplanen for voksenopplæring og folkeopplysning er bl.a. rettet mot livslang læring som tenkemåte og grunnlag for å møte framtidens krav til kvalifikasjoner. Dette er fulgt opp av det svenske formannskap som i 1998 ønsker å belyse utdanningens rolle i sysselsettingspolitikken gjennom en særskilt temakonferanse om "Kunnskapslyft och vuxenutbildning - den nordiska modellen".
IT policy-gruppen har i 1997 videreført sitt arbeid som rådgivningsinstans for Ministerrådet i spørsmål som gjelder bruk av informasjonsteknologi i undervisning og forskning i de nordiske land. Policy-gruppen har bl.a. hatt som oppgave å vurdere behovet for samnordiske samarbeidstiltak i lys av den internasjonale utviklingen på området. På tilråding fra IT policy-gruppen har Ministerrådet fattet vedtak om at samarbeidet om bruk av IT som verktøy for undervisning og læring skal videreføres, og bedt policy-gruppen om å fremme forslag om en ny virksomhetsplan på området for perioden 1999-2002.
Det nåværende nordiske prosjektsamarbeidet om informasjonsteknologi i utdanningen - IDUN - løper ut i 1998. Dette samarbeidet bidrar blant annet til erfaringsutveksling knyttet til forsøk og utvikling av bruk av IT i utdanningen. Ordningen med utveksling av pedagogisk programvare mellom de nordiske land er organisert som en del av IDUN-prosjektet.
Konferanser og konkret prosjektsamarbeid i IDUN-regi har gitt erfaringsutveksling og skapt viktige nettverk i Norden knyttet til flere helt sentrale problemstillinger når det gjelder bruk av IT i utdanningen. På initiativ fra IT policy-gruppen vil blant annet rapporter om nordisk forskning om IT og utdanning, og behov og muligheter for utvikling av det nordiske Internettsamarbeidet framlegges i 1998.
Det nordiske språksamarbeidet har i 1997 funnet sted dels innenfor rammen av handlingsprogrammet NORDMÅL, og dels gjennom et nettverkssamarbeid mellom de nordiske språknemndene. Ministerrådets policy-gruppe for språksamarbeidet vil i løpet av våren 1998 fremlegge sin rapport om overordnete retningslinjer for det nordiske språksamarbeidet. Gruppen har underveis vært i dialog med Ministerrådet. Fra norsk side har man bl.a. bedt gruppen overveie språkpolitiske implikasjoner av utviklingen på IT- og kommunikasjonsområdet som påvirkes massivt av engelskspråklige kulturimpulser.
Også i 1997 har det vært arbeidet med oppfølging av rapporten "Nordisk nytte", bl.a. ved en omorganisering av Nordisk samisk institutt, som fra og med 1998 vil få en styrket forskningsmessig profil. Ministerrådets implementering av institusjonsutredningen innebærer videre at Nordisk institutt for folkediktning er definitivt nedlagt som selvstendig nordisk institusjon i 1997. Samarbeidet om folkloristikk er imidlertid videreført gjennom støtte til oppbygging av et nordisk nettverk over en 5-årsperiode, med Universitetet i Bergen og Åbo Akademi som viktige aktører.
En evaluering av Nordens folkliga akademi (NFA) ble gjennomført i 1997. Evalueringsrapporten konstaterer at folkeopplysning og voksenopplæring har stor politisk oppmerksomhet i de nordiske land, samtidig som området også påkaller interesse internasjonalt. Utdanningsministrene har i tråd med tilrådingene fra evalueringsgruppen vedtatt å videreføre NFA som nordisk institusjon i lokalene på Nya Varvet utenfor Gøteborg, og samtidig gitt styret i oppdrag å iverksette visse forbedrings- og justeringstiltak.
På forskningsområdet har Nordisk forskningspolitisk råd sluttført arbeidet med en samlet nordisk forskningspolitisk strategi. Det opprinnelige forslaget har i 1997 vært gjenstand for revisjon og påfølgende høring, og kunne ferdigbehandles av Ministerrådet våren 1998. Derved er grunnlaget lagt for en nordisk forskningspolitisk strategi som bl.a. innebærer innføring av en systematisk initieringsprosess for nordisk FoU-virksomhet og en fleksibel, glidende finansieringsordning som hvert år vil gjøre det mulig å fange opp aktuelle forskningsbehov. Dette er en beslutningsordning med tydelig ansvarsdeling mellom det politiske, det forskningsrådgivende og det forskningsutførende nivå, og overordnete relevans-, kvalitets- og evalueringskriterier for nordisk FoU-virksomhet.
Forskningsministrene har for sin del tatt initiativ til igangsetting av et nytt femårig arktisk forskningsprogram for perioden 1998-2002 med et årlig budsjett på 6 mill. DKK. Innsatsområdene for programmet vil være naturprosesser (land, hav og klima), biologisk mangfold og miljøtrusler i Arktis og arktiske folkegruppers levevilkår. Med tanke på 1999-budsjettet har Nordisk forskningspolitisk råd også fremmet forslag om et femårig program om kulturelt mangfold og sosial identitet - den nordiske velferdsmodell sett i europeisk perspektiv.
Det nordiske forskningssamarbeidet omfatter utover slikt programsamarbeid også forskernettverk og støtteordninger, hovedsakelig kanalisert gjennom NorFA (Nordisk forskerutdanningsakademi), og endelig et begrenset utvalg fellesnordiske institusjoner. Nordisk Råd har i en rekommandasjon om budsjettet for 1999 bedt Ministerrådet om å vurdere en mulig nedtrapping og utfasing av enkelte forskningsinstitusjoner (Nordisk institutt for sjørett, Nordisk institutt for Asia-studier, Nordisk institutt for teoretisk fysikk og Nordisk vulkanologisk institutt) fra Ministerrådets budsjett, eventuelt ved overgang til nasjonal finansiering. Fra norsk side har en ansett en slik nedtrapping eller utfasing som lite ønskelig, og legger vekt på at virksomheten ved de aktuelle institusjoner gjennomgående er blitt vurdert å ha høy faglig kvalitet og nordisk nytte.
Europeiske og internasjonale spørsmål
Utdannings- og forskningsministrene har gjennom flere år søkt å innarbeide relevante EU-spørsmål som et fast og høyt prioritert punkt på sakslista for møtene i Ministerrådet og underliggende organer. Sett fra et norsk synspunkt har dette fungert tilfredsstillende og gitt anledning til nyttig erfaringsutveksling og i noen grad samordning av synspunkter i forhold til utdannings- og forskningssamarbeidet i EU. Fra norsk side legger man vekt på muligheten for å utnytte det nordiske samarbeidet som en felles plattform og en kanal inn mot EU i spørsmål der man ønsker å påvirke den europeiske dagsorden.
De nåværende utdanningsprogrammene i EU, Sokrates og Leonardo, vil fra og med år 2000 bli avløst av et nytt utdanningsprogram, og arbeidet med utformingen av det nye programmet er påbegynt i EUs organer. Under det norske formannskapet i 1997 ble det tatt initiativ til oppnevning av en arbeidsgruppe for nordisk koordinering og erfaringsutveksling i prosessen fram mot en ny generasjon utdanningsprogrammer i EU. Gjennom arbeidsgruppen er det slått fast at de nordiske land i stor grad har sammenfallende synspunkter på det framtidige utdanningssamarbeidet i EU, både når det gjelder målsetting, innhold og struktur. Med sikte på å videreføre debatten i Ministerrådet i takt med det konkrete programarbeidet i EU i tiden framover er arbeidsgruppen bedt om å følge saken videre.
Styringsgruppen for nordisk samarbeid om voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) har i 1997 intensivert sitt internasjonale engasjement, bl.a. gjennom en internasjonal kontaktgruppe med representanter fra brukermiljøene. I 1997 arrangerte FOVU også en internasjonal konferanse om oppfølging av det europeiske år for livslang læring og forberedelser for EUs nye utdanningsprogrammer. Utdanningssamarbeidet i EU var også tema for en nordisk konferanse i regi av FOVU i mars 1998.
De nordiske forskningsministre har på tilsvarende vis utvekslet synspunkter når det gjelder EUs 5. rammeprogram for forskning. Drøftingene har vist at de nordiske land har en rekke sammenfallende interesser, men også ulike prioriteringer i forhold til forskningssamarbeidet i EU.
Nordisk forskningspolitisk råd har i 1997/98 sluttført arbeidet med en nordisk forskningspolitisk strategi. Som ledd i forslaget om en samlet nordisk forskningspolitisk strategi er det også fremmet forslag om et nytt 5-årig forskningsprogram om "Kulturelt mangfold og sosial identitet; de nordiske velferdsstatene sett i et europeisk perspektiv".
Forskningsprogrammet Norden og Europa som pågår i perioden 1996-2000, retter søkelyset på nordiske verdier i en europeisk kontekst på områdene språk, litteratur, religionsvitenskap og samfunnsvitenskap.
Flere av de nordiske utdannings- og forskningsinstitusjonene har i dag innarbeidet en europeisk dimensjon i sin virksomhet, bl.a. ved konkret medvirkning i EU-prosjekter. NorFA har f.eks. bygget ut samarbeidet om forskermobilitet og forskerutdanning med tilsvarende europeiske ordninger i EU-regi. I samarbeid med EU-kommisjonen gjennomførte NorFA i 1997 en internasjonal konferanse om "Research training in Europe". Ministerrådet har videre i 1997 i samarbeid med Europarådet arrangert en større konferanse om regionalt samarbeid innen høgre utdanning og forskning i Europa.
Et interessant eksempel på formalisert samarbeid på institusjonsnivå er den strategiske allianse som i 1997 er inngått mellom Nordisk institutt for Asia-forskning og det tilsvarende International Institute for Asian Studies i Nederland. Dette samarbeidet har vært støttet både over Nordisk Ministerråds budsjett og ved engangstilskott fra bl.a. Norge.
Nærområdene
Også i 1997 har en betydelig del av Ministerrådets bevilgninger til nærområdesamarbeidet gått til utdannings- og forskningsformål, bl.a. via den nordiske stipendordningen for Baltikum og Nordvest-Russland. Hovedmål for samarbeidet er å bidra til langsiktig kompetanseutvikling, kunnskapsoverføring og nettverksbygging. Samarbeidet bidrar til å støtte opp under demokratiutviklingen i nærområdene og kan også ses som et viktig instrument i den pågående europeiske integrasjonsprosess i landene.
Styringsgruppen for nordisk samarbeid om voksenopplæring og folkeopplysning (FOVU) igangsatte i 1996 et 3-årig opplæringsprogram for ledere i frivillige organisasjoner i Baltikum. Det er også etablert et baltisk-nordisk NGO-nettverk. I 1997 kartla FOVU nordisk-russiske samarbeidsprosjekter og avholdt en nettverkskonferanse med russiske, baltiske og nordiske prosjektledere i St. Petersburg. Det planlegges også en oppfølgingskonferanse i 1998.
Stipendordningen for Baltikum og Nordvest-Russland har i 1997 vært gjenstand for evaluering, og utdannings- og forskningsministrene har i oppfølgingen av denne evaluering truffet prinsippvedtak om videreføring av ordningen for en ny treårsperiode fra 1.1.99 til 31.12.2001. Det legges imidlertid opp til en gradvis omlegging fra individuelle stipend til nettverkssamarbeid mellom Norden og Nærområdene, innenfor rammen av NORDPLUS og NorFA. Endelig tar man sikte på at den nye stipendordningen bør støtte oppbygging av nettverk og samarbeid mellom ideelle organisasjoner i Norden og Nærområdene. Styringsgruppen for den eksisterende stipendordning vil i løpet av 1998 legge fram forslag til en revidert stipendordning basert på disse retningslinjer.
Under det norske formannskapet i 1997 ble det tatt initiativ til en dialog med de baltiske utdanningsministre om prioriteringer for det fortsatte samarbeidet med Baltikum på utdannings- og forskningsområdet. Et samrådsmøte mellom de nordiske og baltiske utdannings- og forskningsministre fant sted i København 5.12.97. Møtet munnet ut i enighet om igangsetting av et begrenset antall nye prosjekter. Enkelte av disse vil kunne innpasses i den baltisk-nordiske stipendordningen. I protokollen fra møtet har partene også gjort avtale om igangsetting av en utredning med sikte på mulig etablering av et felles baltisk-nordisk utdanningsrom, med utgangspunkt i nordiske og internasjonale samarbeidsavtaler på området. Fra baltisk side er det ytret ønske om fortsatt samarbeid på lærerutdanningsområdet og mulig igangsetting av et nytt prosjekt vedrørende integrering av funksjonshemmede i skolen. Dette er spørsmål som vil bli vurdert i forhold til nærområdeprogrammet for 1999.
I det norske formannskapsprogrammet for 1997 inngikk det et forslag om etablering av et kontakt- og utvekslingsprogram for ungdom i Norden og nærområdene. Dette forslaget er fulgt opp i 1998-budsjettet. Prosjektet vil bli gjennomført i Barents-området og i Baltikum.
3.6 Miljø
Den nordiske miljøstrategi 1996-2000 og norsk formannskap 1997
Det nordiske samarbeidet på miljøområdet tar utgangspunkt i den nordiske miljøstrategi for 1996-2000 som prioriterer miljøvernspørsmål av felles nordisk interesse, samarbeid med andre sektorer (se kap. 2.7), miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis, EUs miljøarbeid og samordning av posisjoner i internasjonale prosesser. Til grunn for det nordiske miljøsamarbeidet ligger generelle prinsipper for natur- og miljøvern som er anerkjent nasjonalt og internasjonalt, slik som bærekraftig utvikling, miljøtilpasset samfunnsutvikling med tanke på å forebygge miljøproblemer, sektoransvar, vugge til grav-prinsippet, prinsippet om at forurenseren betaler, samt føre var-prinsippet.
Det norske formannskapsprogrammet for 1997 la spesiell vekt på arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk, naturvern og kulturminner, integrasjon av miljøhensyn i sektorsamarbeidet, samt miljøproblemene i Nordens nærområder og Arktis. Norge vektlegger dessuten nordisk samråd om EU/EØS relaterte miljøspørsmål samt i forbindelse med pågående internasjonale prosesser.
Norden og EU/EØS
I det formelle nordiske samarbeidet i regi av Nordisk Ministerråd, er EU-spørsmål et sentralt punkt på dagsorden i alle fora. Under den norske formannskapsperioden i 1997, ble det i arbeidsprogrammet foreslått et «tidlig varsling-system» for konkrete EU/EØS-spørsmål. Dette for å få til en mest mulig enhetlig holdning mellom de nordiske landene.
Dagsorden for forestående EU miljørådsmøter diskuteres jevnlig på de nordiske miljøministres møter og på møter i embetsmannskomitéen for miljø. Man går også nærmere inn på problemstillinger og posisjoner i forhold til enkeltsaker som ligger i Kommisjons- eller Rådsfasen i EU, og hvor de nordiske landene har sammenfallende interesser og synspunkter. EUs forsuringsstrategi, arbeidet med genmodifiserte organismer, EUs østutvidelse og den nordlige dimensjonen, har vært sentrale tema i året som gikk.
I de nordiske ekspertgruppene er også EU-spørsmål i fokus, både når det gjelder regelutvikling og implementering.
Når det gjelder det uformelle samarbeidet, har ministrene i miljøsektoren i en årrekke arrangert nordiske frokostmøter forut for EUs miljørådsmøter. På disse formøtene, hvor også Norge deltar fullt ut, gjennomgås posisjoner for hvert enkelt dagsordenpunkt.
Det gjennomføres også bilaterale uformelle kontaktmøter på embetsmannsnivå med Sverige hvert halvår hvor EUs prioriteringer står sentralt på dagsorden i tillegg til andre internasjonale saker.
Norden og Nærområdene
Det nordiske samarbeidet om miljøproblemene i Nærområdene har fått økt prioritet i alle de nordiske land. En rekke nye økonomiske virkemidler som er avgjørende for iverksetting av tiltak er etablert. Norge deltar aktivt i det formelle og uformelle samarbeidet med de øvrige nordiske land både i Østersjøregionen og i Barentsregionen. Dette samarbeidet har i stor grad preg av samordning av bilaterale tiltak. Det er derfor opprettet en uformell nordisk samordningsgruppe på embetsnivå hvor partene holder hverandre orientert om sine samarbeidsforhold, og hvor en utveksler og drøfter erfaringer fra samarbeidet i Nordens nærområder.
Fortsatt savnes stabile lovmessige og finansielle rammebetingelser for private investeringer i den russiske del av Barentsregionen, noe som står i økonomisk kontrast til utviklingen i de andre sentral- og østeuropeiske land de siste årene. Muligheten for å gjennomføre miljøtiltak i industri og kommunal sektor i Barentsregionen er imidlertid klart forbedret etter at NEFCOs såkalte mykgjøringsfasilitet ble operativ (se nedenfor). Gjennom dette virkemiddelet har NEFCO mulighet til å bidra med kontant-, drifts,- og kredittsubsidier og virker således til støtte for andre økonomiske virkemidler og støttetiltak som NEFCO og andre internasjonale finansieringsinstitusjoner forvalter. Mykgjøringsfasiliteten har vist seg å være særlig effektiv når det gjelder å utløse prosjekter i Nordvest-Russland. Det er i denne sammenheng også knyttet forventninger til bruk av NIBs nye miljølåne- og garantiordning. Fra norsk side legges det stor vekt på å få til en samordnet nordisk innsats og på å styrke samarbeidet med EU.
Erklæringen om opprettelse av Arktisk Råd ble undertegnet i Ottawa 19. september 1996 av USA, Canada, Russland og de fem nordiske land. Erklæringen setter fokus på miljøvern og bærekraftig utvikling. De arktiske statenes siktemål med etableringen er å styrke og utvide det allerede etablerte arktiske samarbeidet i regi av Artic Environmental Protection Strategy (AEPS). De nordiske miljøvernministrene har vært spesielt opptatt av at aktiviteter som er igangsatt under AEPS, blir videreført i Arktisk Råd og at miljøarbeidet fortsatt skal utgjøre en bærebjelke i samarbeidet i Arktis.
Arktisk Råd omfatter fem programmer. Nordisk Ministerråd har de senere årene særskilt støttet arbeidet under Artic Monitoring and Assessment Programme (AMAP).
Spesielt gjelder dette AMAPs arbeid med utarbeidelsen av en omfattende miljøstatusrapport for Arktis, som ble presentert for miljøvernministrene i Alta sommeren 1997. Rapporten konkluderer med at det arktiske miljøet er relativt sett rent og uberørt av menneskelig aktivitet. På grunn av klimatiske og geografiske forhold er det arktiske miljøet imidlertid svært sårbart og forurensningsnivået og trusselbildet vekker bekymring.
Det nordiske miljøfinansieringsselskapet (NEFCO)
MR-M vedtok den 20 oktober 1995 å opprette et nordisk fond for myk finansiering av miljøprosjekter i nærområdene i tilknytning til NEFCO. Ordningen ble etablert på forsøksbasis som en prøveordning for perioden 1996-1998.
I prøveperioden er det avsatt totalt 100 mill DKK til dette formålet. Disse midlene er allerede i praksis fullt utnyttet. NEFCOs styre har godkjent 17 prosjekter som innebærer bevilgninger på i alt 96 mill. DKK. Av disse 17 prosjektene ligger 12 i Russland. Dette viser fondets betydning som instrument for å få styrket det nordiske aktivitetsnivået i Russland.
På oppdrag av MR-M har en uavhengig konsulent foretatt en evaluering av virksomheten i prøveperioden. En rapport ble lagt fram i februar 1998. Rapporten konkluderer med at prøveperioden har gitt gode resultater og at virksomheten har oppfylt målsetningene med opprettelsen av ordningen.
MR-M har på basis av denne rapporten behandlet spørsmålet om videreføring av ordningens virksomhet etter prøveperioden. Ministerrådet anser at evalueringen viser at virksomheten under prøveperioden har svart til forventningene og at behovet for denne typen tiltak er uforminsket.
Ved MR-Ms møte i Gøteborg den 27.2.1998 vedtok miljøvernministrene å videreføre ordningen, med forbehold for relevante nasjonale og nordiske budsjettvedtak. EK-M fikk i oppdrag å forberede et ministerrådsforslag om videreføring av virksomheten for behandling på Nordisk Råds sesjon i november 1998.
Nordisk samråd i andre internasjonale fora
Internasjonale saker er et fast punkt på dagsorden på miljøvernminister- og embetsmannskomitémøtene, og det foregår nordisk samråd i viktige saker. Det er i tillegg et utstrakt uformelt nordisk samarbeid bl.a. i forhold til og de ulike FN-fora på miljøområdet Norge hadde gjennom sin formannskapsperiode i stor grad ansvaret for det nordiske arbeidet opp mot FN»s kommisjon for bærekraftig utvikling (CSD) og FN»s miljøprogram UNEP.
Arbeidsgruppene
Den nordiske miljøstrategien utgjør basis for de nordiske arbeidsgruppenes virksomhet. Gruppenes arbeidsområder dekker et bredt spekter av miljøvernsaker, og aktivitetene er orientert mot såvel tradisjonelt nordisk samarbeid, som samarbeid i forhold til utviklingen i EU og Nordens nærområder.
Nordisk gruppe for renere teknologi (RT)
Norge hadde i 1997 formannskapet for arbeidsgruppen for renere teknologi (RT-gruppen). Gruppen har omlag 15 undergrupper som samarbeider på ulike områder. Gruppen har videreført omlegging fra tekniske utredningsprosjekter til mer samarbeid rettet mot aktuelle politiske saker og regelverksutvikling i Norden og i forhold til EU, samt avfallsproblemer i de nordiske øy- og småsamfunnene. I 1997 har arbeidet med bærekraftig produksjon og forbruk blitt opprioritert. En arbeidsgruppe for produktorientert miljøvernstrategi er etablert, og i regi av denne er det bl.a. utarbeidet en rapport for å klarlegge mulige nordiske satsingsområder på feltet (jf. omtalen under kap. 2.7). Samarbeidet innenfor LCA (Life Cycle Analysis), BAT (Best Available Technology) og miljøledelse er også videreført med ulike seminarer. Nettverksgrupper for nordisk koordinering i forhold til EUs lovgivningsprosess har vært særlig aktive i forhold til spørsmål om forbrenning og deponering av farlig avfall. En felles strategi for behandling av kvikksølvholdig avfall er i avslutningsfasen.
I det kommende året vil RT-gruppen særlig prioritere en videreutvikling av satsingen på å fremme bærekraftig produksjon og forbruk. Hovedsatsingen her er orienteringen mot en produktorientert miljøinnsats der siktemålet er å redusere miljøkonsekvenser av produkter i hele livsløpet og på tvers av miljøproblemer. Det nordiske samarbeidet vil bl.a. inkludere informasjonsutveksling og samarbeid om virkemiddelutforming og tiltak rettet mot produkter, herunder produktmerking, utvikling av miljøvaredeklarasjoner, innkjøpsveiledere, produktutvikling og standardiseringsarbeid. Dette satsingsområdet vil legges opp i forhold til et bredt tverrsektorielt samarbeid med både nærings- og konsumentsektoren. Samarbeid i forhold til ulike regelverksprosesser i EU og videreføring av arbeidet med miljøhandlingsplaner for de nordiske øy- og småsamfunn vil også bli prioritert.
Natur- og friluftslivsgruppen (NFG)
Arbeidsgruppen har lagt vekt på utarbeidelse av et plandokument som gjenspeiler arbeidsgruppens mandat og den Nordiske Miljøstrategien i 1996-2000. Plandokumentet er revidert for perioden 1998-2000.
Hovedinnsatsområdene for arbeidsgruppen er biologisk mangfold, landskapsbeskyttelse, kulturmiljø og friluftsliv. I tillegg kommer sektorsamarbeid, EU/EØS og Nordområdene/Arktis. Det pågår enkeltprosjekter knyttet til de ulike fagfeltene og det er utarbeidet handlingsplan for kulturmiljøer.
Under Nordisk Ministerråds Arbeidsgruppe for naturvern og friluftsliv ble det i 1997 igangsatt arbeid med en Handlingsplan for naturbeskyttelse i Arktis. Innen natur og friluftslivfeltet, hvor det har vært lite prosjektarbeid mot Arktis tidligere, vil en samlet handlingsplan være det beste grunnlaget for å konkretisere og prioritere nordiske fellesprosjekter.
Handlingsplanen skal dekke feltene:
biologisk mangfold inkl. biotopbeskyttelse, artsbeskyttelse og jakt og fangst
landskapsbeskyttelse inkl. beskyttelse av geologiske forekomster og oppfølging av verdenshavområder
kulturmiljø inkl. kulturlandskap- og bygningsmiljøbevaring
friluftsliv inkl. økoturisme
miljødata/overvåkning
Det er i dag et utstrakt miljøvernsamarbeid i Arktis. Prosjektarbeidet vil kunne utgjøre et viktig nordisk bidrag til dette samarbeidet. Prosjektarbeidet ledes av Norge.
Hav- og luftforurensningsgruppen
Hav- og luftforurensningsgruppens fremste oppgave er å få utarbeidet felles, vitenskapelig basert underlagsmateriale for internasjonale forhandlinger innenfor de regionale konvensjonene på hav- og luftområdet, samt EUs arbeid innen disse områdene. Arbeidsgruppen har i 1998 bl.a. fokusert på forhandlingene under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridende luftforurensninger (LRTAP) om en ny protokoll rettet mot forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon. Disse forhandlingene vil pågå også i 1999 og det vil bli en videreføring av denne satsingen. Arbeidsgruppen vil gjennomføre flere prosjekter/aktiviteter for å få fram underlagsmateriale som kan styrke nordiske interesser i disse forhandlingene, samt gjennom møter og workshops understøtte utviklingen av felles nordiske posisjoner.
EUs aktive rolle når det gjelder forsuring, overgjødsling og bakkenært ozon får betydning for gruppens arbeid. Gruppens fokus vil i større grad bli rettet mot det som skjer innen EU enn det som har vært tilfellet tidligere. I motsetning til det arbeidet som skjer under Konvensjonen, som i stor grad baseres på bakgrunnsmateriale som alle landene står bak, baserer EU-kommisjonen seg i større grad på informasjon og bakgrunnsmateriale som de selv produserer eller finner fram til. For at gruppens arbeid skal bli brukt innenfor EU-systemet, og dermed få betydning i beslutningsprosessen, er det viktig å komme tidlig inn i utredningsfasen.
Hav-og luftgruppen vurderer at den vellykkede satsningen på effektbaserte avtaler om reduksjon i luftforurensninger har overføringsverdi til havforurensningsområdet. Gruppen legger opp til å bruke en større andel av sine ressurser de kommende årene på utvikling av grunnlaget for effektbaserte avtaler om forurensende tilførsler til kystnære havområder. Dette arbeidet vil primært rette seg mot Nordsjøkonferansen, HELCOM og OSPARCOM.
Nordisk kjemikaliegruppe (NKG)
Den nordiske kjemikaliegruppen har en klar internasjonal profil i sin strategi for arbeidet i prosjekter og prosjektgrupper. Gjennom felles innsats og koordinering av myndighetenes innspill øker innflytelsen i EUs kjemikaliearbeid og i andre internasjonale fora. For Norge er dette arbeidet spesielt viktig i forhold til arbeid mot EUs ulike arbeidsgrupper. Kjemikaliegruppen prioriterer samarbeid og aktiviteter på områder der det utarbeides ny politikk eller nytt regelverk på kjemikalieområdet. I tillegg gir det nordiske samarbeidet i prosjektgruppene muligheten til arbeidsdeling og koordinering i det løpende kjemikaliearbeidet innen EU. Dette gjelder særlig i forhold til klassifisering og merking av kjemikalier og arbeid med risikovurdering og risikoreduksjon innen flere direktiver.
I 1997 ble det startet et viktig prosjektarbeid med utvikling av kriterier for utvelgelse og prioriteringer av farlige kjemikalier. Hensikten er å kunne ha innflytelse på arbeidet som pågår innen OSPARCOM med operasjonalisering av (Esbjergdeklarasjonens) Nordsjøavtalens målsetninger på miljøgiftområdet. Prosjektet vil også være nyttig i forhold til arbeid innen andre internasjonale organer som ECE-LRTAP og UNEP(POP-konvensjonen). Arbeidet fortsetter i 1998 under norsk ledelse.
Kjemikaliegruppen har i 1997, bl.a. etter ønske fra Norge, i økende grad tatt opp temaer av mer policyorientert karakter for å oppdatere hverandre på utviklingsarbeidet i det enkelte land og muliggjøre samarbeid om videreutvikling og nytenkning innen kjemikalieområdet.
Fra 1999 har Norge formannsvervet i kjemikaliegruppen.
Gruppen for miljøovervåking og data (NMD)
Gruppen har i virksomhetsperioden fulgt de retningslinjer som er trukket opp i mandatet. Gruppen har et strategisk plandokument for perioden 1996-2000 som også er tilpasset den nordiske miljøstrategien (1996-2000).
Gruppens overordnede målsettinger er:
bedre grunnlag for vurdering av effektiviteten av den miljøpolitiske innsatsen
beskrivelse av miljøtilstand, belastninger og utviklingstendenser
identifisere og vurdere ulike miljøtrusler
bedre forståelse av effektene av menneskelig påvirkning.
Gruppen tar i økende grad hensyn til at medlemslandene også deltar i European Environment Agency (EEA). Dette påvirker arbeidsoppgaver og prioriteringer, i den forstand at gruppen unngår dobbeltarbeid og løser oppgavene innenfor EEA der det er mest hensiktsmessig.
I løpet av 1998 skal gruppen koordinere utvikling av et sett med felles nordiske miljøkvalitetsmål etter oppdrag fra det svenske formannskapet. NMD har gjennom arbeidsprogrammet lagt planer som gjenspeiler landenes prioriteringer og som skal sikre kontinuitet i arbeidet. De prioriteringer som kommer til uttrykk i arbeidsprogrammet reflekterer norske prioriteringer godt. Gruppen arbeider med utvikling av metoder og prinsipper for overvåking og håndtering av miljødata, med utvikling og bruk av miljøindikatorer og rapportering av miljøtilstanden. Stort sett er arbeidet langsiktig og vil gi resultater i form av strategiske virkemidler til bruk i de enkelte land.
Prosjekter som tar opp overvåking av nordiske naturtyper skal bidra til en samlet nordisk oppfølging av biodiversitetskonvensjonen. Hovedprosjektet gjelder terrestrisk (landøkologisk) overvåkning, de to øvrige tar for seg marine områder og ferskvann. Gruppen samarbeider med Gruppen for natur og friluftsliv på dette området. Integrert overvåkning av arktisk miljø og Nord-Atlanteren har også en sentral plass i gruppens arbeid.
Rapportering av miljøtilstanden er et viktig innsatsområde for gruppen, der formålet er å bidra til relevant og pålitelig rapportering om miljøtilstanden som retter seg mot beslutningstakere i Norden og som danner grunnlag for internasjonale forhandlinger. I 1997 presenterte Nordisk indikatorgruppe (NIG) første ordinære rapport i en serie der Nordens miljøtilstand blir presentert ved hjelp av miljøindikatorer. Rapporten vil bli utgitt annet hvert år.
Ca. hvert fjerde år utgis rapporter om tema som berører Nordens miljøtilstand. Arbeidet med neste rapport, som vil omhandle biologisk mangfold, er godt i gang.
Adhoc-gruppen for miljøkonsekvensbeskrivelser (MKB)
I perioden frem til 1998 har ad-hoc gruppen for MKB oppnådd følgende:
pådriver for landenes innføring av lovbestemmelser om MKB for tiltak og tilpasning til EU-direktiv om MKB
utviklet en felles nordisk vurdering av og eksempler på MKB i fysisk planlegging som har stor betydning for landenes innføring av lovbestemmelser og veiledning
utviklet prinsipper for MKB i regional planlegging som bl.a har inspirert EU-kommisjonens arbeid
skapt samarbeid mellom forskere, konsulenter, tiltakshavere, myndigheter og miljøorganisasjoner i Norden, med nærområdene og i EU
gjennomført nordisk etterutdanning om MKB og vært pådriver for det nasjonale undervisningstilbudet
utvikler en felles nordisk tilnærming til konvensjonen om grenseoverskridende virkninger
utvikler en felles nordisk tilnærming til arbeidet med konsekvensutredninger for planer og programmer
bistått i utviklingsprosjekt om MKB og kulturmiljøet
bidratt til institusjonsoppbygging og samarbeid med de Baltiske statene og Russland
Resultatene viser at ad-hoc gruppens arbeid har hatt direkte nytte for nasjonalt arbeid med MKB, nordisk samarbeid, samarbeid med EU, med implementering av EU- direktiv og samarbeid med Nærmiljøområdene.
EK-M har vedtatt at ad-hoc-gruppen for MKB skal nedlegges fra 1999. EK-M har videre besluttet at hovedansvaret for et nytt nordisk nettverk om MKB skal legges til NODREGIO.
Det arbeides med planer for konkretisering av :
Kontinuerlig nordisk samarbeid på myndighetsnivå
Knutepunkt for et nordisk bredt nettverk (vil kunne involverer ca 1500 aktører)
Nettverksseminar hvert annet år
Nordisk nyhetsbrev
Etterutdanning ved NORDREGIO
Casestudier og arbeidsseminar i samarbeid med andre arbeidsgrupper og sekretariatet under Nordisk Ministerråd
Endelig beslutning om utvikling av nettverket vil finne sted høsten 1998.
3.7 Energi
Energisektorens virksomhet under året 1997 har basert seg på den energipolitiske redegjørelsen til Nordisk Råd i 1996. Nordisk samarbeid på energiområdet er konsentrert om elektrisitetsmarkedet, gassmarkedet, energi og miljø, nærområdene, EU/EØS-spørsmål og energiforskning. Etter de nordiske energiministrenes redegjørelse til Nordisk Råd høsten 1996, har de nordiske statsministrene i Bergen 27.6.97 avgitt en erklæring (Bergenserklæringen) om en bærekraftig energiforsyning rundt Østersjøen. Nordisk energisamarbeid har under 2. halvdel av 1997 og i 1998 i stor grad vært fokusert på oppfølgingen av denne erklæringen. Det har med dette blitt lagt større vekt på Nærområdene.
Elektrisitetsmarkedet
Energiministrene har fremhevet at de nordiske landene er gjensidig avhengig av hverandres kraftsystemer. El-samarbeidet sikrer en mer effektiv utnyttelse av kraftressursene, og gir økonomisk og miljømessig fordeler for de deltakende land. I det nordiske energisamarbeidet legges det vekt på å videreutvikle el-handelen i Norden i samsvar med prinsippene fra Louisiana-erklæringen fra energiministermøtet i juni 1995. Spørsmålet om beskatning på elektrisitet i Norden ble drøftet i 1997, blant annet gjennom en internasjonal workshop med tittelen «Harmonisering av el-beskatningen i Norden, perspektiver og konsekvenser».
Gassmarkedet
En utredning om naturgassens muligheter til å medvirke til redusert miljøutslipp i Norden og nærområdene ble avsluttet i 1997. Målet med utredningen var å vise i hvilken grad en ved å bygge et naturgassnett, som forener de nordiske og de baltiske lands nåværende gassnett med de norske og russiske naturgassressurser, kan bidra til at de nordiske landene oppnår sine miljøpolitiske mål.
Energi og miljø
Nordisk Råds rekommandasjon om miljøregnskapet utredes av Nordisk Ministerråd i 1998. Forslaget er basert på at det er mulig å oppnå store miljøgevinster og en demping av veksten i det totale energiforbruket gjennom et bedre samspill mellom de eksisterende energibærere i Norden. Utarbeidelsen av et miljøregnskap for energi kan være et viktig virkemiddel i den forbindelse.
Gjennom Kyotoprotokollen er det tatt et viktig skritt for å møte klimautfordringene. Nordisk Ministerråd har i lengre tid vært opptatt med spørsmål i tilknytning til energidimensjonen ved klimapolitikken. En ad hoc-gruppe nedsatt av Nordisk Ministerråd har særlig konsentrert seg om spørsmål vedrørende fleksible gjennomføringsmekanismer for å begrense klimagassutslippet på en kostnadseffektiv måte. Gruppens arbeid ble i 1997 avsluttet med en rapport utgitt i Tema Nord-serien med konklusjoner og anbefalinger.
Sektorsamarbeidet mellom energi og miljø under Nordisk Ministerråd hadde i mai 1997 en større internasjonal konferanse i Oslo med i alt 77 deltakere fra i alt 16 nasjoner, inklusive deltagere fra nærområdene. Temaet for konferansen var "Climate Change Negotiations: Burden sharing and cost effective implementation mechanisms and protocols". På klimaområdet har det også vært samarbeidet om hvordan opptak ("sinks") av klimagasser beregnes.
Energiforskning
Det nordiske energiforskningssamarbeidet er organisert i Nordisk energiforskningsprogram i regi av Nordisk Ministerråd. Det pågående programmet startet opp i 1995 og løper ut 1998. Programmet finansieres hovedsakelig av nasjonale midler og har et årlig budsjett på 25 millioner NOK. Det er besluttet å videreføre programmet i en ny programperiode 1999-2002 med uendret budsjettramme. Programmets overgripende mål vil være å bidra til en kostnadseffektiv minskning av energiforbruket og utviklingen av fornybare energikilder og miljøvennlig energiteknologi. Dette skal skje gjennom å styrke grunnkompetansen ved universiteter, høgskoler og andre forskningsinstitusjoner samt å skape et fungerende forskernettverk mellom de nordiske landene.
Norden og EU/EØS
Energisaker under arbeid i EU/EØS-området er en del av dagsorden for de nordiske møtene på embets- og ministernivå. Forut for rådsmøtene i EU har det vært vanlig med en uformell meningsutveksling. Under året har blant annet oppfølging av elektrisitetsdirektivet og gassmarkedsdirektivet, EU's hvitbok om fornybar energi og Kommisjonens forslag til nytt rammeprogram for energi, og EU-programmene, Joule-Thermie, SAVE og ALTERNER, blitt diskutert. Ministerrådet kommer til å fortsette informasjonsutvekslingen og diskusjonene om aktuelle energipolitiske aktiviteter innen EU/EØS.
Erfaringene med det europeiske enøk-programmet SAVE, hvor de nordiske land deltar innen rammen av EU/EØS skal vurderes. Et nordisk SAVE-seminar vil arrangeres høsten 1998. Formålet med seminaret er å belyse nordiske erfaringer med prosjekter finansiert gjennom SAVE-programmet, og muligheten for å øke et nordisk samarbeid på området.
Norden og nærområdene
I Bergenserklæringen pekes det på behovet for en sikker og stabil energitilgang, behovet for et energisystem i regionene som imøtekommer kravet til bærekraftig utvikling og behovet for fortsatt politisk, økonomisk og teknologisk integrasjon i regionen. Det nordiske energisamarbeidet skal i fremtiden medvirke til integrering av de nasjonale energisystemene i Norden og Østersjøregionen. Sammen med en forbedret infrastruktur på energiområdet vil dette bidra til forsyningssikkerhet og mindre belastning på miljøet. Energiministrene fikk i forbindelse med Bergenserklæringen i oppgave å kartlegge nærmere muligheter og tiltak som kan tas i bruk for å fremme utvikling på området.
I Bergenserklæringen ble betydningen av bedrede kontakter med øvrige land rundt Østersjøen, spesielt med henblikk på utviklingen av elektrisitets- og gassnettverkene, vektlagt. En arbeidsgruppe ble nedsatt under Nordisk Ministerråd for å følge opp oppgavene i erklæringen. Arbeidsgruppen har hatt kontakter med energimyndighetene i Estland, Latvia, Litauen, Polen, Russland, Tyskland og med EU-kommisjonen. Interessen for å diskutere konkrete samarbeidsspørsmål har vært positiv, men interessen for utvidet samarbeid på energiområdet er noe ulik avhengig av energiressursene i de enkelte landene, geografisk plassering og betydningen av EU-samarbeid for de ulike land.
Under toppmøtet for Østersjørådets statsministre i Riga i januar 1998 redegjorde statsminister Bondevik for det nordiske initiativet. Statsministeren foreslo en konferanse i Norge for Østersjøregionens energiministre høsten 1998 som et ledd i den videre utviklingen av et energisamarbeid i regionen. Konferansen vil finne sted i Stavanger i månedsskifte november/desember 1998.
I juni 1998 avleverte energiministrene sin hovedrapport til de nordiske statsministrene. Energiministrenes rapportering munner ut i konkrete forslag som fører energisamarbeidet videre mot en bærekraftig utvikling i Østersjøområdet.
Den pågående perspektivstudien av energimarkedene rundt Østersjøen skal sluttføres sommeren 1998. Arbeidet med perspektivstudien har blitt samordnet med arbeidet knyttet til oppfølgingen av Bergenserklæringen og arbeidet med Baltic 21.
Treningsprogrammet for energieksperter i Baltikum skal avsluttes og evalueres i 1998. En oppfølging av programmet etter evalueringen synes å være relevant for planleggingen av et utvidet Østersjøsamarbeid på energiområdet.
3.8 Næring
Det nordiske næringspolitiske samarbeidet var i formannskapsåret 1997 blant annet preget av nordisk samarbeid om europeiske spørsmål, nærområdespørsmål og fellesnordisk utredningsarbeid om små og mellomstore bedrifters bruk av informasjonsteknologi. I tillegg er det igangsatt en større gjennomgang av virksomheten knyttet til Nordisk Industrifond.
Næringspolitikk, regionalpolitikk og arbeidsmarkedspolitikk
I 1996 ble det nedsatt en ad hoc gruppe for tverrsektorielt samarbeid mellom næringssektoren og arbeidsmarkeds- og regionalsektoren. Gruppen har utredet om og hvordan bedret samarbeid på disse politikkområdene kan bedre effekten av offentlig innsats når det gjelder sysselsetting og verdiskaping. Gruppen avga sin rapport i mars 1997. Rapporten gjennomgår erfaringer fra dette politikkområdet i de ulike nordiske land og gir anbefalinger i form av analyser av «best praksis». Resultatet fra undersøkelsen viser at det kan være effektivitetsgevinster ved slikt samarbeid. Rapporten ble presentert og diskutert på et seminar i februar 1998 der representanter fra næringspolitisk, regionalpolitisk og arbeidsmarkedspolitiske myndigheter sentralt og lokalt, samt næringslivet deltok. Seminaret bidro til en nyttig diskusjon og klargjøring av behovet for samarbeid mellom sektorene.
Næringspolitikk og miljøpolitikk
Mange miljøpolitiske tiltak utgjør viktige rammebetingelser for næringslivet. På bakgrunn av dette tok næringssektoren initiativ overfor miljøsektoren til etablering av en ad hoc gruppe for samarbeid om nærings- og miljøpolitiske spørsmål. Innfallsvinkelen til arbeidsgruppen har vært produktorientert miljøstrategi, en strategi som går på tvers av tradisjonelle sektorer. Gruppen har hatt til oppgave å kartlegge nordisk aktivitet når det gjelder produktorientert miljøstrategi og i tillegg utarbeide forslag til fellesnordiske prosjekter. Det ble i denne sammenheng arrangert et seminar i januar 1998 der formålet var å skape en dialog om produktrettet miljøstrategi mellom miljøsektoren, næringssektoren og forbrukersiden. Seminaret resulterte i til sammen åtte konkrete prosjektforslag til fellesnordisk innsats innenfor produktorientert miljøstrategi.
Informasjonsteknologi
Det ble i 1996 nedsatt en ad-hoc gruppe for IT-spørsmål. Gruppen fikk i oppdrag å utvikle et mandat for et nordisk utredningsprosjekt. Mandatet som ble utarbeidet var todelt. Den ene delen fokuserte på muligheter og utfordringer knyttet til anvendelse av IT med spesiell fokus på SMB. En ønsket her å utrede hvilke bedriftsinterne og eksterne hindringer bedriftene står overfor i forhold til en effektiv IT-anvendelse og i tillegg en drøfting av næringspolitiske utfordringer og tiltak for å møte de mulighetene, utfordringene og eventuelle hindringene næringslivet møter ved en økt IT-satsing. Den andre delen av utredningen skulle beskrive og sammenligne de nordiske lands eksisterende IT-statistikk og behovet for ny statistikk både angående næringslivets anvendelse av og investeringer i IT, og i tillegg statistikk når det gjelder IT-industrien.
De nordiske IT-ministrene ble i mars i år enige om å styrke samarbeidet på IT-området. Dette innebærer etablering av nordisk IT-nettverk der de ansvarlige IT-ministrene kan utveksle erfaringer. Samarbeidet tar sikte på å anvende IT for å styrke demokratiet, gjøre informasjonssamfunnet tilgjengelig for alle, styrke nordisk språk og kultur, og i tillegg bane vei for elektronisk handel og stimulere nettverksbygging mellom små og mellomstore bedrifter. I denne sammenheng er det foreslått et nordisk prosjekt på byggevareområdet i tillegg til en referansegruppe for elektronisk handel. Det finnes allerede et velutviklet IT-samarbeid innenfor Norden. IT-ministrene ønsker å styrke dette for å kunne håndtere utfordringer som går på tvers av ulike sektorer.
EU/EØS-OECD-spørsmål
Målsettingen i formannsskapsåret om å legge vekt på et aktivt nordisk samarbeid om europeiske og andre internasjonale spørsmål, har ført til at EU/EØS-spørsmål har blitt et fast punkt på dagsordenen både i embedsmannskomitéen og på ministermøtene. På det næringspolitiske området har man drøftet saker bl.a. med utgangspunkt i EUs Industriråd og Indre markedsrådet, Kommisjonens arbeidsprogram og aktuelle EØS-saker. I forbindelse med ministermøtet sommeren 1997, ble også problemer knyttet til gjennomføringen av OECD-avtalen om nedbygging av skisbyggingsstøtte behandlet. Dette resulterte i en felles henvendelse fra de nordiske næringsministrene til den amerikanske administrasjonen, med oppfordring om å ratifisere OECD-avtalen.
Nærområdene
Etter avviklingen av næringssektorens nærområdesatsing i 1996, ble det nedsatt en ad-hoc gruppe for å utarbeide en strategi for næringssektorens videre aktivitet. Budsjettet for nærområdeaktiviteter ble imidlertid kraftig redusert slik at innsatsen i dag er på et lavere nivå enn tidligere. Ett av prosjektene, Nordpraktik, er videreført. Dette er en ordning for praktikantopphold i bedrifter i Norden for unge ansatte i næringslivet i de baltiske land og i Nordvest-Russland. I tillegg til denne utvekslingsordningen arbeider man med et nytt prosjekt, Østjobb, der praktikanter fra Norden gis mulighet for opphold i baltiske land og i Nordvest-Russland.
Nordisk Industrifond
Fondet har som formål å fremme nordisk industrielt samarbeid gjennom FoU. Fondet gir støtte til samarbeidsprosjekter mellom to eller flere av de nordiske land. Ministerrådet bevilget i 1997 63.7 MNOK til Nordisk Industrifond. Fondets bevilgninger har i perioden vært fordelt på følgende områder:
MNOK | % | |
Næringsmiddelsektoren | 11.6 | 19.7 |
Papir- og tremasseindustrien | 6.3 | 10.7 |
Trebearbeidende industri | 6.0 | 10.2 |
Lette konstruksjoner | 8.2 | 13.9 |
Annet | 26.7 | 45.5 |
Totalt | 58.8 | 100 |
54 prosent av midlene ble tildelt industri og bransjeinstitutter, mens 46 prosent ble tildelt universitet og høyskoler. Den nordiske fordelingsnøkkelen for 1997 var:
Danmark | 10 % |
Finland | 27 % |
Island | 7 % |
Norge | 16 % |
Sverige | 40 % |
Det samlede omfanget av fondets prosjekter var i 1997 på 132 MNOK. Fondets finansieringsandel i prosjektene var i gjennomsnitt 44 prosent. Industriens andel var 46 prosent og nasjonale forskningsfinansierende organers andel var i gjennomsnitt 9 prosent. Sammenlignet med foregående år er de nasjonale forskningsorganers medvirkning redusert mot en tilsvarende økning av fondets andel. Næringslivets andel ligger omtrent konstant.
Industrifondet arbeider ut i fra en treårig mål- og rammestyringskontrakt. 1997 var siste år i perioden. Det er inngått en ny treårskontrakt for perioden 1998-2000. Kontrakten bygger på en strategi for fondet som ble vedtatt i 1997. Fondet skal i kommende treårsperiode fokusere på fem innsatsområder: næringsmiddelindustri, treindustri, miljø, livskvalitet og helse, utvikling av små- og mellomstore bedrifter samt samarbeid med Nordens nærområder. Det legges samtidig vekt på å styrke samarbeidet med de nasjonale forskningsfinansierende organer.
Nordtest
Nordtest er et nordisk organ som har til oppgave å fremme utviklingen av nye fellesnordiske testmetoder. I 1997 hadde Nordtest et budsjett på 9,2 MFIN, hvorav 7,3 MFIN er benyttet til prosjektvirksomhet. I 1997 ble 56 nye prosjekter igangsatt. Andelen ekstern finansiering var ca. 40%. Målet er at den eksterne finansieringen etterhvert skal utgjøre 50%. Embedsmannkomitéen for næringsspørsmål vedtok i februar 1997 revidert strategi og vedtekter fram mot år 2000. Med utgangspunkt i vurdering av nordisk nytte, mål/resultat, samt en kostnads- og kvalitetsvurdering skal Nordtests virksomhet evalueres i 1998. Dette arbeidet er igangsatt.
3.9 Regionalpolitikk
Det nordiske regionalpolitiske samarbeidet bygger på det nordiske regionalpolitiske samarbeidsprogrammet for perioden 1995-2000. Programmet fokuserer på følgende områder:
Forsknings- og utredningssamarbeid, kunnskaps- og erfaringsutveksling.
Samarbeid mellom regioner.
Sektorsamarbeid.
Felles støtteformer.
Samarbeidsprogrammet er senere komplettert med prinsipper for samarbeid om EU-spørsmål. De tre søylene for det nordiske samarbeidet, Norden, Europa og Nærområdene, er sentrale i oppfølgingen av det regionalpolitiske samarbeidsprogrammet. Samarbeidet koordineres av den nordiske embetsmannskomitéen for regionalpolitikk (NERP). Etter forslag fra det svenske formannskapet har NERP for 1998 prioritert følgende satsinger i oppfølgingen av samarbeidsprogrammet:
Grenseregionalt samarbeid har i flere tiår vært en tung satsing innen det nordiske regionalpolitiske samarbeidet. Dette gir de nordiske grenseregionene gode forutsetninger for å få utbytte av satsingen på grenseregionalt samarbeid i EUs INTERREG-program. Det er stor grad av sammenfall mellom de etablerte nordiske grenseregionale samarbeidsområdene og INTERREG-områdene i Norden. Midler fra Ministerrådet til det grenseregionale samarbeidet brukes til samfinansiering med midler fra EU og nasjonale midler. Denne felles satsingen har derfor gitt fornyet styrke til det grenseregionale samarbeidet i Norden. Det er en prioritert oppgave for NERP å profesjonalisere samarbeidet og sikre god erfaringsutveksling. I dette ligger forsterket arbeid med å definere klarere mål og strategier, bedre prosjektledelse, gode rapporteringsrutiner, dokumentasjon av resultater og systematisk erfaringsoverføring. Nordisk Ministerråd deltar i AEBR (Association for European Border Regions) som er en nettverksorganisasjon for europeiske grenseregioner. Dette er et forum der Ministerrådet kan fremme felles nordisk syn og koordinere nordiske interesser overfor EU.
For å styrke samarbeidet med nærområdene vil en bl.a. følge opp det Nordiske Atlantsamarbeidet (NORA) spesielt slik at det får rammebetingelser og en innretning som sikrer en målrettet innsats og tydelige konkrete resultater. I det Nordiske Atlantsamarbeidet deltar Grønland, Færøyene, Island og Norge (de vest- og nord-norske fylkene er direkte representert). Dette området er det eneste av de nordiske grenseregionale samarbeidsområdene som ligger helt utenfor INTERREG-området. Det er videre et samarbeid der det i stor grad er hele nasjoner, og ikke regioner, som deltar, samtidig som området er preget av store avstander, vanskelige kommunikasjoner, vanskelige klimatiske forhold og stor avhengighet av primærnæringer. Dette gir grunnlag for en særlig oppfølging fra NERP. Det legges også vekt på å følge opp samarbeidet mellom Norden og Skottland. I 1994 ble det startet et regionalpolitisk samarbeid mellom Skottland og de nordiske land om næringsutvikling i utkantområdene. I 1997 er det utarbeidet et prosjekt innenfor rammene av EUs regionalpolitiske pilotprosjekter («artikkel 10») som omfatter de nordlige delene av Norge, Sverige, Finland og Skottland. I dette prosjektet bygger man videre på erfaringer fra det skotsk-nordiske samarbeidet. Målet er gjennom ulike forsøksprosjekter å utvikle og dokumentere gode eksempler og modeller for hvordan en kan holde oppe og styrke og effektivisere lokal service i mindre lokalsamfunn.
Videreføre det faglige samarbeidet i europeiske regionalpolitiske spørsmål for å ta frem eventuelle felles underlag for ulike EU/EØS-spørsmål. Det pågår arbeid med revisjon av EUs regionalpolitikk med virkning fra utløpet av 1999. De nordiske land har felles interesser i at de særlige forhold i Norden - lav befolkningstetthet, store avstander, vanskelige klimatiske forhold, - blir tatt hensyn til i regionalpolitikken i EU. Det er derfor lagt opp til en tett kontakt både på politisk og på embedsmannsnivå mellom de nordiske landene i arbeidet med revisjonen av EUs regionalpolitikk. For å gi et best mulig grunnlag for de nordiske argumentene er det satt i gang forsknings- og utredningsprosjekter for å øke kunnskapen om hvordan disse særlige forholdene påvirker den regionale utviklingen.
Følge opp oppbyggingen av den nye institusjonen Nordregio. Denne institusjonen vil innenfor sitt kompetanseområde ivareta og videreutvikle den viktige koplingen mellom regional planlegging og regionalpolitikk, dvs. koplingen mellom plan- og virkemiddelbruk. Denne koplingen tillegges stadig større vekt såvel i EU som i det enkelte nordiske land.
Planlegging av et nytt samarbeidsprogram for perioden 2000-2004. En tar sikte på å etablere et mer konsentrert program enn det nåværende. Programarbeidet vil også bli avstemt med reformprosessen av EUs strukturfond med spesiell vekt på INTERREG III.
Å sette prosessen med ESDP (European Spatial Development Perspective) på dagsorden i det nordiske samarbeidet. I denne sammenheng vil en se nærmere på koblingen til INTERREG IIC-programmene for henholdsvis Østersjøen og Nordsjøen samt Art. 10 om den nordlige periferi. Nordregio vil også få en sentral rolle i dette arbeidet.
3.10 Fiskeri
Nordisk Ministerråd ved fiskeriministrene vedtok den 20. august 1996 «Samarbeidsprogram for Nordisk fiskerisamarbeid 1997-2000.» Programmet bygger videre på samarbeidsprogrammet for perioden 1993-1996 og er justert i overensstemmelse med de overordnede krav til nordisk samarbeid. Programmet fastlegger de overordnede rammer for fiskerisamarbeidet frem til årtusenskiftet og skal bidra til å fremme landenes overordnede fiskeripolitiske målsettinger. De nordiske fiskeriministre fastlegger årlig en handlingsplan for hvordan arbeidet med å oppfylle samarbeidsprogrammets målsetninger skal tilrettelegges. Det svenske formannskaps handlingsplan for 1998 ble vedtatt i mars 1998. Handlingsplanen legger vekt på å tydeliggjøre det nordiske fiskerisamarbeidets fiskeripolitiske dimensjoner, at det innenfor det internasjonale samarbeidet arbeides for et samstemt nordisk engasjement , samt at det legges vekt på et stabilt nordisk nærområdesamarbeid.
I mars 1995 ble Nordisk Miljø- og Fiskeristrategi, som er en strategi for det tverrgående samarbeidet om fiskeri- og miljøspørsmål i perioden 1995-98, vedtatt av de nordiske miljø- og fiskeriministre. Formålet er å integrere miljøhensyn i fiskerisektoren, og å sikre et godt havmiljø som basis for en bæredyktig fiskeri-, fangst- og havbruksnæring. Det er ikke tatt stilling til en videreføring av strategien etter 1998, men erfaringene så langt viser at strategien tjener til å oppfylle målsetningen om integrering av miljøhensyn i fiskerisektoren. Norge deltar sammen med Sverige i en arbeidsgruppe som har som mandat å lage en revidert strategi konsentrert på færre emner. Det vises for øvrig til beskrivelsen av den nordiske miljø- og fiskeristrategien i kpt. 2.7.
Budsjettrammen for fiskerisektoren for 1997 var på 7,191 millioner DKK hvorav 1,0 millioner ble reservert til aktiviteter under Nordisk Miljø- og fiskeristrategi.
Europeiske og internasjonale spørsmål
I november 1997 arrangerte Nordisk Ministerråd en konsensuskonferanse i København "Sustainable production of seafood for European consumers", med deltakelse av forskere og byråkrater fra EU og EFTA-landene. Målet for konferansen var å sammenfatte et innspill til EU-kommisjonen om fremtidige forskningsprioriteringer innenfor fiskeri- og havbruk for EUs 5. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsvirksomhet (1999-2002). Rapporten ble oversendt EU-kommisjonen i desember 1997. Rapportens anbefalinger om fremtidige forskningstemaer, er særlig konsentrert om emnene fisk i ernærings- og helsesammenheng, matvarekvalitet og sikkerhet, ansvarlig fiske og høstingsstrategier.
Tilsvarende konferanse ble arrangert i forhold til EUs 4. rammeprogram, og innspillene fra konferansen til EU-kommisjonen ble den gang i stor grad inkorporert i EUs forskningsprioriteringer under 4. rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling.
3.11 Jord- og skogbruk
Handlingsprogrammet for sektoren løper fra 1996-2000. Der defineres fire hovedsatsingsområder:
kvalitetsproduksjon i jordbruket, med særskilt vekt på miljø
forvaltning av genetiske ressurser
utvikling av jordbruksavhengige regioner
bærekraftig skogbruk
På disse satsingsområdene gjennomføres arbeidet innen de tre hovedpilarene for det nordiske samarbeidet. De fire hovedsatsingsområdene i sektorens handlingsprogram er allikevel i størst grad knyttet til pilarene «samarbeid i Norden» og «samarbeid i Nordens nærområder».
Budsjettet for 1998 er på 22,5 MDKK. Det innebærer en økning på ca. 15% fra 1997 til 1998. De fire institusjonene knyttet til sektoren disponerer ca. 62% av budsjettet og er således svært viktige for samarbeidet på sektoren. Institusjonene er følgende: Nordisk genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB), Samnordisk Skogforskning (SNS), Nordisk genbank for husdyr (NGH) og Nordisk kontaktorgan for jordbruksforskning (NKJ).
Møtevirksomhet
Det vil bli avholdt 2 Ministerrådsmøter og tre møter i Nordisk embetsmannskomité for jord- og skogbruk (NEJS) i 1998. Nordisk kontaktorgans «Sommermøte» ble i 1998 avholdt i Sunne i Sverige. Hovedtema på møtet var «Bærekraftig utvikling i jord- og skogbruket». Landbrukets multifunksjonelle rolle var ett av temaene på Ministerrådsmøtet. Fra norsk side understreket man landbrukets viktige rolle i forhold til miljø, distrikspolitikk og matvareberedskap.
Samarbeidet i Norden
I «Handlingsprogrammet for nordisk jord- og skogbrukssamarbeid 1996-2000» er det definert fire hovedsatsingsområder, jfr. pkt. 3.11.1. De siste årene har aktivitetene på sektoren blitt vurdert ut i fra begrepet nordisk nytte. Dette har bidratt til å konsentrere innsatsen omkring områder hvor nordisk samhandling er åpenbart positiv som et tilskudd til nasjonale aktiviteter.
Handlingsprogrammet og genressursprogrammet følges opp av NEJS dels gjennom prosjektvirksomhet og dels gjennom sektorens to institusjoner; Nordisk Genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) og Samnordisk Skogforskning (SNS). Prosjektvirksomheten på sektoren er i økende grad konsentrert omkring prosjekter med forvaltningen som målgruppe og har en praktisk orientering.
Det norske formannskapet la i 1997 vekt på å konsolidere og videreføre igangsatte prosjekter, samtidig som man søkte å prege samarbeidet gjennom nye initiativ. Et viktig hovedmål for det norske formannskapet var å bidra til økt tverrsektorielt samarbeid. Ett eksempel på dette er det initiativet som er tatt overfor næringsmiddelsektoren representert ved EK-Livs. Norske prioriteringer kom også til syne gjennom nye initiativer, blant annet den felles nordiske oppfølgingen av FNs Toppmøte om matvaresikkerhet. Det norske formannskapet arbeidet også for et høyere ambisjonsnivå for samarbeid om husdyrgenetiske ressurser via NGH, se nedenfor. En annen viktig hovedprioritering i det norske formannskapet på sektoren var å arbeide for økt nordisk koordinering med tanke på med- og påvirkning i internasjonale/globale prosesser. Dette kommer blant annet til uttrykk i den nordiske handlingsplanen for oppfølging av FNs Toppmøte om matvaresikkerhet.
Tverrsektorielt samarbeid
Landbruksmiljø står sentralt i samarbeidet på jord- og skogbrukssektoren. Den nordiske miljøstrategien for jord- og skogbruk for 1996-1999 danner grunnlaget for samarbeidet mellom miljø- og jord-/skogbruksektoren. Målet med miljøstrategien er å styrke integreringen av miljø i landbruket, samt å legge til rette for et mer samordnet og rasjonelt samarbeid mellom de to sektorene under Nordisk Ministerråd. Arbeidet ledes av en fellesoppnevnt strategigruppe. Erfaringene med dette samarbeidet er svært gode. I 1999 skal strategigruppens arbeid evalueres med tanke på planlegging av en ny strategiperiode.
Styringsgruppa har utarbeidet en rapport for virksomheten for halve funksjonstiden. Til sammen er det bevilget 3,2 MDKK til prosjekter for å følge opp strategien. Styringsgruppa har lagt særlig vekt på kvalitetssikring av prosjektene med oppfølging under prosjektperioden.
I det siste året har det gjennom internasjonale prosesser kommet opp nye forhold som krever oppfølging. Det omfatter blant annet forpliktelser fra FNs Toppmøte om matvaresikkerhet, Agenda 21 for Østersjøområdet og betydningen for miljøet ved reformeringen av landbrukspolitikken i EU. I 1999 skal styringsgruppens arbeid og strategien vurderes som grunnlag for planlegging av en ny strategiperiode.
Videre er det etablert et forpliktende samarbeid mellom NEJS og Nordisk embetsmannskomité for regionalpolitikk (NERP). Programsamarbeidet har vært koordinert gjennom en felles styringsgruppe. Programmet skal være avsluttet i løpet av 1998. For 1998 er det bevilget 1,5 MDKK til programmet. Midlene er fordelt på videreføring av nordiske bygdeturismeprosjekter samt prosjektet videreforedling av næringsmiddelprodukter. Det er etablert et felles nettverk for de nordiske bygdeturismeprosjektene for å sikre erfarings- og kunnskapsoverføring. Som avslutning av dette delprogrammet er det planlagt en nordisk bygdeturismekonferanse i 1999. Hele programmet vil bli evaluert og evalueringen er planlagt ferdig våren 1999.
Prosjektet «Utvikling av tjenestetilbud i tynt befolkede områder» avsluttes i år. I den anledning vil det bli holdt en konferanse for alle Nordens kommuner hvor hensikten er å legge frem erfaringer fra dette forskningsprosjektet.
Samarbeidet med næringsmiddelsektoren er i startfasen etter et vedtak på Ministerrådsmøtet på Ås i desember 1997. Det ble startet opp våren 1998 som et ledd i den nordiske oppfølgingen av FNs Toppmøte om matvaresikkerhet.
Samnordisk skogforskning (SNS)
SNS' fremste oppgave er å koordinere nordisk skogforskning, prioritere og støtte slik forskning, samt legge til rette for den nordiske forskerutdanningen innen skogbruk. I 1997 ble det utarbeidet en ny strategiplan for SNS som skal gjelde for perioden 1998-2000. Følgende områder skal prioriteres: 1) skogenes økologiske funksjoner 2) skogenes økonomiske og sosiale funksjoner 3) foryngring og drift av skog og 4) videreforedling av treressurser. Prosjektene på disse områdene er overveiende nasjonalt finansiert. Videre har SNS også en rådgivende funksjon i forhold til EU-spørsmål.
Genressurser
Området er koordinert mellom Jord- og skogbrukssektoren og miljøsektoren gjennom en felles styringsgruppe. I de senere årene har arbeidet med både plante- og dyregenetiske ressurser blitt prioritert opp. Disse spørsmålene blir stadig viktigere både nasjonalt og internasjonalt. I internasjonal sammenheng har man i Norden ligget i forkant gjennom Nordisk Genbank for jord- og hagebruksvekster (NGB) og etterhvert Nordisk Genbank for Husdyr (NGH). De nordiske land har mye felles når det gjelder klima og naturforhold. Felles bevaring av genetiske ressurser vurderes derfor som et område preget av høy nordisk nytteverdi, noe som også gjenspeiles i at det i løpet av det siste året er startet mange nye prosjekter på dette området.
Ministerrådet har besluttet at både NGB og NGH skal få styrket sine budsjetter. NGBs rolle som nordisk koordinator og rådgiver i ulike internasjonale organisasjoner blir stadig viktigere og dette har krevd nye/økte ressurser. For NGH er det utarbeidet en ny strategiplan med et betydelig høyere ambisjonsnivå enn tidligere. Følgende områder skal prioriteres i perioden 1998-2000: 1) strategier for gamle nordiske raser 2) forstudie om samspill mellom genetiske ressurser og miljøforandring 3) videreføring av EU-prosjekt om genetisk karakterisering av får, geit og hest 4) informasjonsvirksomhet og 5) utvikling av samarbeid med Baltikum. Det økte ambisjonsnivået krever økte ressurser, noe som til en viss grad møtes gjennom økt bevilgning fra sektorens budsjett. Viktigere er imidlertid beslutningen om økt nasjonal medfinansiering, totalt ca. 1,6 MDKK, hvor Norge alene skal bidra med ca. 1 MDKK.
Nordisk Kontaktorgan for Jordbruksforskning (NKJ)
Gjeldende strategi for NKJ trådte i kraft i fjor og gjelder frem til år 2000. Følgende satsingsområder er definert som viktige: a) matvarekvalitet og -sikkerhet b) bærekraftig, miljøvennlig og økologisk jordbruksproduksjon c) husdyrhelse, -velferd og -etikk d) utviklingen på landsbygda og e) de sirkumpolare områdene. NKJ har videreført 9 prosjekter og godkjent 4 nye i løpet av det siste året. Samlede nasjonale bidrag til disse prosjektene utgjorde ca. 12 MDKK for 1997. Som tidligere år, har nordisk finansiering hatt en viktig initierende funksjon for en stor del av nasjonal prosjektvirksomhet innenfor sektoren. For inneværende år planlegges økt engasjement i det nordisk-baltiske landbruksuniversitetets (NOVABA) kurs i Baltikum. Videre vil det også bli økt fokus på EUs forskning på jordbruksområdet.
Samarbeid om reindriftsspørsmål
Nordisk Organ for Reinforskning (NOR) er et samarbeidsorgan for rein- og reindriftsforskning under Ministerrådet som drives med bidrag fra de nordiske landbruksdepartementene. Sekretariatet ligger i Tromsø. Årsmøtene i 1997 og 1998 ble holdt i henholdsvis Kaamanen (Finland) og i Kautokeino. Gjeldende strategiplan for NOR ble vedtatt i 1996. Hovedsatsingen for NOR er utgivelse av et tidsskrift, Rangifer og arrangering av konferanser/ forskningsmøter der næringen, forvaltningen og forskningsmiljøer møtes til faglig informasjon. Konferansen i 1998 hadde som hovedtema «Reindriften i Norden». NOR er i ferd med å avslutte et forsknings- og utredningssamarbeid om «Reindrift og miljø», inklusive oppstart av et modelleringsprosjekt kalt «Reinbeiter under usikkerhet».
Samarbeid om EU/EØS/andre internasjonale spørsmål
EU/EØS-saker med nordiske relevans inngår som fast dagsordenspunkt på alle møtene i Ministerrådet og i NEJS. Dette kan ta form av enten ren informasjonsutveksling fra EU-medlemmene til de andre nordiske landene eller som diskusjoner omkring tema av spesiell nordisk interesse i forhold til EU.
Internasjonale landbrukssaker, inklusive handelsspørsmål
På initiativ fra det norske formannskapet ble det i 1997 åpnet for et nordisk, uformelt nettverk for drøfting av spørsmål knyttet til internasjonal handel med jordbruksvarer. Nettverket er sammensatt av de ulike jord- og skogbruksdepartementenes ansvarlige for disse spørsmål på høyt nivå. Det er ikke utarbeidet noe mandat for nettverket ettersom det har en uformell status. Formålet med gruppens møter skal primært være gjensidig informasjonsutveksling om aktuelle saker vedrørende internasjonale rammebetingelser for handel med jordbruksvarer. Gruppen avholdt sitt første møte i København i september 1997. På møtet drøftet man blant annet saker i tilknytning til matvaresikkerhet, Agenda 2000, herunder Landbruksreformen, og utvidelsen av EU. Neste møte vil bli holdt i september 1998.
Skogspørsmål
Norden har store felles interesser i forhold til Europa når det gjelder bærekraftig skogbruk. Dette ble særlig aktualisert da Sverige og Finland ble EU-medlemmer fra 1995. De nordiske landbruksministrene vurderer derfor samarbeid om internasjonale skogspørsmål som svært viktig for å kunne påvirke en utvikling som vil få store konsekvenser for nordisk skogbruk og skogsindustri.
Den nordiske kontaktgruppen for internasjonale skogspørsmål har gradvis fått utvidet sitt mandat etter at den ble opprettet i 1995. Nordiske holdninger til Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD) og dets Skogpanel er koordinert gjennom kontaktgruppen. Etter FNs Spesialsesjon om utvikling og miljø sommeren 1997, har kontaktgruppen fått i oppdrag å legge grunnlaget for den videre nordiske oppfølging av disse spørsmålene. I 1997 fikk gruppen dessuten i oppdrag å overvåke/koordinere andre internasjonale skogspørsmål, blant annet i forhold til WTO og den skogrelaterte delen av den nordiske oppfølgingen av FNs Toppmøte om matvaresikkerhet. Kontaktgruppen diskuterer også felles nordiske holdninger til arbeidsprogrammet for skog under Biodiversitetskonvensjonen og programmet for de europeiske ministerkonferansene for henholdsvis skog og miljø.
Matvaresikkerhet og matvaretrygghet og -kvalitet
Samarbeidet om spørsmål knyttet til matvaresikkerhet og oppfølging av World Food Summit ble på møte i Ministerrådet på Ås i desember 1997 vedtatt samordnet med målsetningen om et styrket nordisk samarbeid på områdene matvaretrygghet og -kvalitet.
Spørsmål omkring matvaretrygghet og forbrukerhensyn får stadig større oppmerksomhet. Det er fra norsk side foreslått som målsetning at de nordiske land skal være et foregangseksempel når det gjelder å sikre forbrukerne trygg mat. Man har derfor aktivt støttet opp om en videreutvikling og styrking av et nordisk samarbeid på området, både innenfor landbrukssektoren og ved samarbeid med næringsmiddelsektoren (EK-Livs). Ulike forhold har aktualisert behovet for dette: Den del av EØS-avtalen som omhandler helse- og hygienekrav knyttet til dyr og dyreprodukter, er under revisjon. Det forhandles nå om en utvidelse av avtalen til å omfatte så godt som alt av EUs regelverk på næringsmiddelområdet. Oppfyllelsen av våre forpliktelser knyttet til WTO/SPS - avtalen (Avtalen om sanitære og plantesanitære forhold, hvor forhold av betydning for matvaretrygghet og helse reguleres) stiller videre nye krav til utforming av regelverk for ulike produksjonssystemer langs hele kjeden fra jord og fjord til bord.
Næringsmiddelsektoren og jord- og skogbrukssektoren startet våren 1998 opp et samarbeid som i første rekke skal omfatte spørsmål knyttet til salmonella og fôr-antibiotika. Det er etablert en rådgivende ad hoc gruppe med representanter fra begge sektorer. Gruppen skal være i funksjon frem til 01.07.99, og vil levere en første statusrapport til Sommermøtet i juni 1998. En analyse av form og innhold av et mulig permanent samarbeid mellom de to sektorene skal utredes parallelt. NEJS er dessuten invitert av EK-Livs til å delta i et større prosjekt om merking av matvarer, for øvrig også i samarbeid med andre sektorer.
Norden og nærområdene
Norden og nærområdene har store felles interesser på jord- og skogbruksområdet, særlig når det gjelder miljørelaterte problemstillinger. Det norske formannskapet tok i 1997 initiativ til en kritisk gjennomgang av bruken av midler på sektoren. Blant annet på denne bakgrunn og på bakgrunn av en strategisk diskusjon som er ført omkring det generelle Nærområdeprogrammet, ble det vedtatt nye retningslinjer for nærområdesatsningen på jord- og skogbrukssektoren. Følgende områder vil være hovedsatsingsområder fremover: 1) utdanning på alle nivå 2) forskning og 3) miljøaspekter knyttet til jord- og skogbrukssektoren. For 1998 er det vedtatt å bruke 380.000,- DKK til nærområdesatsing innen jord- og skogbrukssektoren, mens det over Nærområdeprogrammet er bevilget 2 MDKK for inneværende år. På den bakgrunn vil det fortsatt være nødvendig å prioritere stramt på dette feltet.
3.12 Økonomi- og finanspolitikk
Norden
Den økonomiske veksten i Norden tok seg noe opp fra 1996 til 1997. BNP-veksten i området sett under ett ble på 3,3 pst., opp fra 3 pst. i 1996. I begge disse årene har veksten i Norden vært sterkere enn gjennomsnittet for OECD-landene. Mens oppgangen i Sverige ennå er i en tidlig fase, har den økonomiske aktiviteten i Danmark, Island og Norge vært høy i flere år og en ser visse presstendenser i disse landene. Finland har hatt meget sterk vekst de siste årene og BNP økte med nesten 6 pst. i 1997. Utviklingen i Finland må imidlertid ses i sammenheng med gjeninnhenting etter markert fall i BNP tidligere på 1990-tallet. I 1998 ventes BNP-veksten i Norden å holde seg på om lag samme nivå som i fjor samtidig som forskjellene i landenes sykliske situasjon vil avta. Dette innebærer blant annet en viss avmatning av veksten i Danmark og Finland, mens oppsvinget i Sverige forsterkes. Prisstigningen har holdt seg meget lav de siste årene og ventes bare å øke moderat i 1998. Lav vekst i importprisene er blant faktorene som vil bidra til fortsatt moderat prisstigning i tiden framover.
I flere av de nordiske landene har den økonomiske politikken vært preget av kraftig konsolidering av offentlige budsjetter de siste årene. Særlig i Sverige har dette vært høyt prioritert for å rette opp den negative utviklingen i offentlige finanser fra begynnelsen av 1990-tallet. Underskuddene er redusert raskere enn tidligere antatt og i 1998 ventes alle de nordiske landene å ha balanse eller overskudd på offentlige budsjetter.
Sammenliknet med de siste par årene ventes finanspolitikken i Norden å bli mindre stram framover. Dette må ses i sammenheng med at underskuddene er kommet ned på et nivå som gjør at ytterligere tilstramminger ikke er like nødvendig ut fra hensynet til en bærekraftig utvikling i offentlige finanser. I Danmark og Norge tilsier imidlertid den økonomiske situasjonen en fortsatt stram finanspolitikk for å unngå høyere prisstigning.
I 1997 hadde alle de tre nordiske EU-medlemmene underskudd på offentlige budsjetter som var lavere enn Maastricht-traktatens referanseverdi på 3 pst. av BNP. Likevel er det bare Finland som vil delta i Den økonomiske og monetære union (ØMU) fra starten 1. januar 1999. Også Danmark oppfyller de økonomiske kriteriene for deltakelse, men ønsker ikke å gå med i unionen fra starten.
Fra 1. januar 1999 vil alle de nordiske landene ha ulike pengepolitiske regimer. Finland vil som medlem i ØMU inngå i den felles pengepolitikken for landene i unionen. I Danmark, Island og Norge er pengepolitikken på ulike måter rettet inn mot stabil valutakurs, mens Sverige følger et inflasjonsmål i utøvelsen av pengepolitikken. Til tross for ulik tilknytning vil innrettingen av pengepolitikken i alle de nordiske landene påvirkes av situasjonen i resten av Europa. Ettersom en venter en noe strammere europeisk pengepolitikk i årene framover, kan en også få en viss tilstramming i Norden.
I flere av de nordiske landene er høy arbeidsledighet fortsatt blant de viktigste utfordringene i den økonomiske politikken. Dette gjelder særlig i Sverige og Finland der ledigheten økte kraftig på begynnelsen av 1990-tallet. Ledigheten i disse landene har imidlertid falt en del den senere tiden. Sysselsettingsveksten har de senere år vært sterk i alle de nordiske land med unntak av Sverige. I Norge, og i noen grad i Danmark, er det lite ledige ressurser på arbeidsmarkedene etter at ledigheten har falt betydelig de senere årene. I denne situasjonen har trolig det felles nordiske arbeidsmarkedet bidratt til å redusere presset på arbeidsmarkedet, særlig i Norge, ved at arbeidsledige fra de andre nordiske landene er blitt sysselsatt. I tiden fremover ventes arbeidsledigheten i Norden sett under ett å falle ytterligere som følge av solid økonomisk vekst. Det ventes større reduksjoner i ledigheten i Norden enn ellers i Europa de nærmeste par årene.
De nordiske landene spiller en aktiv rolle for å sette sysselsetting og arbeidsledighet på dagsordenen i internasjonale fora. Blant annet i OECD-sammenheng foregår et omfattende samarbeid om sysselsettingsspørsmål. Dette er særlig knyttet til gjennomføringen av den såkalte «Jobs Strategy» der OECD er kommet med anbefalinger om hvilke tiltak de enkelte medlemslandene bør gjennomføre for å oppnå økt sysselsetting. En rapport om medlemslandenes oppfølging av anbefalingene skal legges fram for OECDs ministerrådsmøte i 1999. I tillegg avholdes det årlige møter om sysselsetting mellom finansministrene fra EU- og EFTA-landene. I fjorårets møte, som ble holdt 12. oktober 1997, var hovedvekten lagt på økonomisk vekst og sysselsetting, samt implikasjoner av innføringen av den økonomiske og monetære unionen (ØMU). Det er planlagt et nytt fellesmøte høsten 1998.
Miljø og økonomi
Den nordiske miljø- og økonomigruppen, med deltagelse fra de respektive miljøvern- og finans/økonomidepartementene, bidrar til en løpende informasjonsutveksling landene imellom. Gruppene behandler bl.a. spørsmål om økonomiske styringsmidler i miljøpolitikken i nordisk og internasjonalt perspektiv. Gruppen har bl.a. tatt sikte på å koordinere de nordiske landenes synspunkter forut for møter i internasjonale fora. I 1997 ble det arrangert et seminar om de rapporter som miljø og økonomigruppen har lagt fram i løpet av 1997: «Miljø og sysselsetting» og «Miljø og transport» samt en rapport om frivillige miljøavtaler.
Rapport om budsjettkonsolidering og velferd
I 1997 ble det etter intiativ fra de nordiske statsministre og på oppdrag fra de nordiske finans- og økonomiministre lagt fram en rapport om «Budgetkonsolidering i de nordiska länderna. Finanspolitik för hållbar ekonomisk tillväxt och välfärd». Rapporten er utarbeidet av en nordisk arbeidsgruppe bestående av representanter fra de nordiske finansdepartementene.
Etter en kraftig svekkelse av budsjettbalansen på slutten av 1980-tallet og begynnelsen av 1990-tallet var behovene for en sanering av budsjettene store for alle de nordiske landene. Det var klart at et konjunkturelt omslag ikke ville være tilstrekkelig for å komme tilbake til en bærekraftig utvikling. Rapporten konkluderer med at de nordiske landene bl.a. gjennom en omfattende budsjettkonsolidering, har skapt et godt grunnlag for økonomisk vekst fremover ved reduserte renter og lavere inflasjon. De nordiske landenes budsjettsituasjon er i dag betydelig bedre enn gjennomsnittet for OECD-området.
I 1998 vil rapporten bli fulgt opp med en utredning av de offentlige finansenes konjunkturfølsomhet i de nordiske landene. Utredningene inngår i den løpende diskusjonen av den økonomiske og finanspolitiske situasjonen i Norden.
Det baltiske investeringsprogrammet (BIP)
Det baltiske investeringsprogrammet har som målsetting å fremme investeringer i små og mellomstore bedrifter i de baltiske land gjennom å utvikle finanssektoren i de tre baltiske land. Dette investeringsprogrammet er den største samnordiske satsningen rettet mot Estland, Latvia og Litauen. Programmet som strekker seg fram til slutten av år 1999, omfatter finansiell støtte fra de nordiske landene og EBRD på totalt ECU 175 mill. En evaluering av BIP i 1995 dokumenterte at programmet har gitt en rekke positive resultater og som helhet har vært fremgangsrikt.
EU/EØS
Under møtene i Nordisk Ministerråd utveksles informasjon og drøftes en rekke EU-relaterte spørsmål. Av emner som ble tatt opp under møtene i MR-Finans i 1997 kan nevnes:
ØMUs innvirkning på nordisk økonomi og nordisk samarbeid
Den nordlige dimensjon i EU-samarbeidet
Redegjørelse til Nordisk Råd om konsekvensene ved avskaffelse av toll og avgiftsfri grensehandel ved interne reiser i EU og sysselsetting mv.
Den Nordiske Investeringsbanken
Den Nordiske Investeringsbanken ble opprettet i desember 1975 etter avtale mellom regjeringene i de fem nordiske land. Bankens oppgave er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår til finansiering av investeringsprosjekter av nordiske interesser i og utenfor Norden. Låneaktivitetene omfatter investeringslån til samarbeidsprosjekter mellom virksomheter i to eller flere nordiske land, finansiering av miljø- og infrastruktur- investeringer, lån til regionalpolitiske kredittinstitusjoner, ordinære investeringslån utenfor Norden, prosjektinvesteringslån til kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa samt baltiske investeringslån.
For å styrke Den nordiske investeringsbankens internasjonale stilling er det i 1997 innledet et arbeid med å revidere overenskomsten om banken. Bakgrunnen er at bankens internasjonale virksomhet har økt og dette har medført et behov for å styrke og formalisere bankens status som multilateral finansinstitusjon. Under møtet i MR-Finans i Helsingfors den 10. november 1997 diskuterte finansministrene hovedtrekkene og formaliseringen av NIBs multilaterale status, når det gjelder direkte beskatning, indirekte skatter, pensjonssystem, immunitet for NIBs ansatte mv. MR-Finans ventes å vedta den nye overenskomsten mot slutten av 1998.
Den positive utviklingen i NIBs virksomhet fortsatte i 1997 og banken hadde et overskudd på ECU 114 mill. Rentenettoen var noe høyere enn foregående år, ECU 131 mill. mot ECU 123 mill. 1996. Banken har ikke konstatert noen tap på utlån i 1997. Det er i 1997 utbetalt ECU 35 mill. til eierne av overskuddet for regnskapsåret 1996. Forvaltningskapitalen var pr. 31.12.97 ECU 10 086 mill. sammenlignet med ECU 8 753 mill. ved slutten av 1996. Bankens egenkapital var ved siste årsskifte ECU 1 059 mill. mot ECU 980 mill. i 1996.
Den fortsatt relativt høye investeringstakten i Norden ligger bak den kraftige økningen i bankens lånetilsagn og utbetalinger i 1997. NIB deltok i løpet av fjoråret i finansieringen av nærmere 70 større investeringsprosjekter og låneprogram i Norden. Disse prosjektene tilsvarer ca. 11 pst. av det nordiske næringslivs bruttoinvesteringer. Utbetalingene og utstedte garantier økte i 1997 til ECU 1 434 tilsvarende ca NOK 11,6 milliarder. Dette er en økning på ca. 33 pst. i forhold til 1996 da utbetalingene og garantiene var ECU 1 090 mill. Av utbetalingene har ca. 35 pst. gått til Sverige, ca. 25 pst. til Finland, ca. 24 pst. til Danmark, ca. 10 pst. til Norge og ca. 6 pst. til Island.
Utestående nordiske lån og garantier tilsvarte ved utgangen av 1997 ca. ECU 5 979 mill, tilsvarende nærmere NOK 48,5 milliarder. Norges andel av utestående lån utgjør ca. 13 pst., mens Sverige har 37 pst., Finland 28 pst., Danmark 13 pst. og Island 8 pst.. Denne statistikken tar utgangspunkt i debitors morselskaps geografiske plassering slik at et lån til investeringer i et svensk datterselskap i Norge i denne sammenheng er klassifisert som svensk.
Bankens utlån utenfor Norden domineres av prosjektinvesteringslån (PIL) for prosjekter av nordisk interesse i kredittverdige utviklingsland og land i Sentral- og Øst-Europa. Det ble inngått nye avtaler for totalt ECU 418 mill. (ECU 242 mill. i 1996). Av PIL rammen på ECU 2 000 mill. var 91 pst. bevilget eller utbetalt.
De internasjonale utlånene er fortsatt dominert av aktiviteter i Asia. I 1997 er det utbetalt lån under PIL-programmet tilsvarende ECU 215 mill. mot ECU 209 mill. i 1996. PIL-lån er bl.a. utbetalt til Colombia, Indonesia, Kina, Polen og Thailand. Nytt låntakerland for PIL-lånene er Romania. Andelen av bankens internasjonale lån til land utenom Asia tok seg imidlertid markert opp i 1997.
NIB deltar på forskjellige måter i utviklingen av de tre baltiske økonomier. For det første skjer dette ved deltagelse i internasjonale prosjekter. Som eksempel kan nevnes at NIB gjennom lån til Litauen og Polen er med på å finansiere moderniseringen av hovedveien gjennom de baltiske landene «Via Baltica». For det andre deltar NIB i oppbyggingen av den private sektoren i Baltikum innenfor rammen av Det baltiske investeringsprogrammet (BIP). NIBs medvirkning i BIP har tre tyngdepunkter: Et låneprogram på ECU 60 mill. som garanteres av de nordiske land, et fond for teknisk bistand på ECU 8,25 mill. og et spesialfond på ECU 7,5 mill. som NIB kan anvende til aksjekapitalinvesteringer i de nasjonale investeringsbankene. Lån under BIP-programmet er rettet mot små og middelstore prosjekter med nordisk interesse i de tre baltiske landene. Låneordningen garanteres 100% av NIBs medlemsland.
I august 1996 besluttet de nordiske statsministrene å etablere en ny miljølåneordning (MIL) på ECU 100 mill. til lån som skal finansiere miljøinvesteringer i Nordens nærområder. MIL garanteres av de nordiske land. Låneordningen skal bidra til en minskning av de grenseoverskridende forurensningene og miljøbelastningen i Østersjøområdet og Nordvest-Russland og dermed Barentsregionen. I 1997 ble de første lånene under MIL innvilget til prosjekter i nærområdene.
3.13 Samferdsel
Samarbeidet innen samferdselssektoren har de senere år vært konsentrert om EU/EØS-relaterte spørsmål, utviklingen av infrastrukturen i Norden og mellom Norden og nærområdene, transport og miljø, IT og transport, samt trafikksikkerhet.
Fra norsk side vil vi fortsatt konsentrere samarbeidet om disse områdene:
EU/EØS spørsmål
Informasjonsutveksling om EU/EØS-relaterte spørsmål innen transport og kommunikasjon vil fortsatt bli et viktig tema i det nordiske samarbeid.
I tilknytning til forberedelsene til det finske og svenske formannskap i EU, er det nedsatt en ad hoc arbeidsgruppe under finsk ledelse som bl.a. skal arbeide for å styrke den nordlige dimensjonen i EUs transport- og trafikkpolitikk.
Transport og miljø
Ad hoc gruppen for transport- og miljø har mandat ut 1998 og har 29.- 30. januar 1998 avholdt et seminar om miljøproblemer knyttet til ferjetrafikk. Den øvrige aktiviteten vil i 1998 i hovedsak bli viet den generelle løpende informasjonsutvekslingen mellom landene. I forbindelse med spørsmålet om gruppens videre eksistens, er den blitt bedt om å komme med konkrete forslag til videre aktivitet innen området.
IT og transport
Norge tok i sin formannskapsperiode initiativ til et samarbeid vedrørende IT og transport. En ad hoc arbeidsgruppe under norsk ledelse skal kartlegge grunnlaget for det videre nordiske IT-samarbeidet på transportområdet. Gruppen hadde sitt første møte i mars 1998. Det tas sikte på å legge fram en rapport i oktober 1998 som skal danne grunnlag for aktuelle nordiske samarbeidsprosjekter som kan bidra til samvirke, felles tekniske og organisatoriske løsninger og å styrke de nordiske interessene i EU, blant annet med hensyn til EUs forsknings- og utviklingsprogram.
Trafikksikkerhet
Ad hoc gruppen for trafikksikkerhet arrangerte 10.-11. mars 1998 Nordiske trafikksikkerhetsdager i Danmark. En rapport fra trafikksikkerhetsdagene vil bli utarbeidet. Ad hoc gruppen var oppnevnt for å arrangere trafikksikkerhetsdagene og gruppens arbeid er således avsluttet. Det er ikke tatt stilling til videre prosjekter på dette området.
En ad hoc gruppe har arbeidet i Baltikum og Russland for å spre informasjon om den russiske utgaven av trafikksikkerhetsboken bl.a. ved å arrangere to trafikksikkerhetsseminarer i 1997. Nordens samarbeid med Nordvest-Russland og Baltikum på trafikksikkerhetsområdet fortsetter i 1998.
Redegjørelse for det nordiske transportsamarbeid
Ministerrådet har utarbeidet en redegjørelse om utviklingen av det nordiske transport- og trafikkpolitiske samarbeidet som er oversendt Nordisk Råd til sesjonsmøtet i 1998.
3.14 Bolig og bygg
Den overordnede ramme for det nordiske samarbeidet på bygge- og boligsektoren er nedfelt i et flerårig samarbeidsprogram, sist revidert i 1997. Foreliggende samarbeidsprogram, «Handlingsplanen for bygg og bolig 1998-2001», ble godkjent av de nordiske boligministrene på Ministerrådsmøtet i juni 1997.
I handlingsplanen har boligministrene utpekt tre områder som særlig viktige for fremtidig samarbeid: Det boligsosiale området, bærekraftig utvikling av bygge- og boligsektoren og samarbeid med Nordens nærområder. I tillegg er det pekt på at forholdet til EU/EØS vil tillegges vekt.
Aktiviteter i 1997-98
I den norske formannskapsperioden i 1997 var kommunalministeren vert for det nordiske boligministermøtet. Kommunalministeren var (i sentrumsregjeringen fra høsten 97) også samarbeidsminister og deltok i regi av begge roller på Nordisk Råds 49. sesjon høsten 1997. Kommunaldepartementet gjennomførte to juridiske seminarer på bolig- og byggefeltet i 1997: En nordisk byggesakskonferanse og et nordisk boligrettsseminar. Det siste seminaret gjaldt presentasjon av det nordiske prosjektet «Nordisk boligrett». Erfaringen fra disse seminarene er at vi har mye felles på det juridiske området, men også interessante forskjeller, og har nytte av å utveksle både teori og praksis. Oppfølgende konferanser planlegges.
Norge har tatt initiativet til en sammenlignende fremstilling av boligretten i de nordiske land. Fremstillingen er utgitt i «Nordisk Bustadrett» (Tema Nord), med støtte fra Nordisk Ministerråd.
Våren 1998 var Norge vert for et seminar om «Bostøtte i Norden».
Den nordiske komité for byggebestemmelser (NKB) ble nedlagt i 1997. De nordiske bygningsmyndigheter søker likevel å opprettholde nettverket og samarbeidet. Det ble holdt et møte mellom myndighetsrepresentanter for de nordiske land i Finland høsten 1997, og et tilsvarende møte er planlagt i Danmark høsten 1998. I tillegg er det etablert nettverk innen 5-6 ulike tekniske faggrupper.
Oppfølging av HABITAT II (FNs konferanse om bosettingsspørsmål 1996) samordnes også på nordisk hold. Oppfølgingen av denne konferansen ble behandlet i St.meld nr 28 (1997-98). Stortingsflertallet sluttet seg til forslagene i meldingen.
Sverige har i formannskapsprogrammet for 1998 gitt prioritet til prosjektet «Miljømæssigt bæredygtigt byggeri». I programmet er det også ført opp seminarer til oppfølging av rapporten «Økologisk byggeri i de nordiske lande» fra 1997.
Fra norsk side ser en positivt på at feltet tas med i årets prioriteringer. Budsjettsituasjonen gir imidlertid begrenset rom for igangsetting av nye aktiviteter. Fra norsk side anses det viktig å prioritere fullføring av pågående prosjekter.
Nordisk Råd stilte for 1998 ikke nye budsjettmidler til rådighet for sektoren. Resterende budsjettmidler fra 1997 var ved årsskiftet 97/98 omlag NOK 90.000. Dette har lagt klare begrensninger på aktivitetsnivået i 1998.
Fremtidig samarbeid
Form og omfang på det fremtidige samarbeidet på bolig- og byggsektoren har vært diskutert de siste par år. Etter Finlands og Sveriges inntreden i EU har det vært et ønske om et smalere og mer fokusert nordisk samarbeid. Bolig- og byggesektoren har i den forbindelse blitt pekt ut som én sektor som kunne skjæres bort. Erfaringene over de siste år viser likevel at antall samarbeidsområder snarere øker enn reduseres.
De nordiske boligministrene avholdt i midten av juni 1998 et møte i Sverige hvor medlemmene av Nordisk Råds Nordenutvalg var invitert for å ha en dialog om det fremtidige samarbeidet på sektoren. Det fremkom i møtet at det er ulike meninger om saken innen Nordisk Råd.
Sverige, som formannskapsland, beskriver det foreliggende program som en «bruttoliste», inneholdende alle de prosjekter man kunne ønske å gjennomføre dersom det fantes tilstrekkelige midler. En endelig prioritering av aktiviteten for 1999 må foretas av kommende års formannskapsland, Island, når det endelige budsjett for 1999 og Nordisk Råds synspunkter er kjent.
For 1999 har Generalsekretæren foreslått et budsjett på NOK 800.000.
Fra norsk side ønsker en å gå så langt det er praktisk mulig - innenfor de ressursrammer som er til rådighet - for å ta vare på kontakten mellom de nordiske land på bolig- og byggesektoren.
3.15 Narkotikapolitikk.
Nordisk samarbeid om bekjempelse av narkotika har helt siden begynnelsen av 1970-tallet vært høyt prioritert av Nordisk Råd, Nordisk Ministerråd og de nordiske lands regjeringer.
Ministerrådet for narkotikasamarbeid (MR-NARK) og embetsmannskomitéen (EK-NARK)
Fra og med 1. januar l997 er det nordiske samarbeidet på narkotika-området videreført i et eget ministerråd (MR-NARK), sammensatt av ministre med hovedansvar for narkotikabekjempelse. Det er etablert en tverrsektoriell embetsmannskomité (EK-NARK), direkte underlagt Ministerrådet. Komitéens mandat er politisk og praktisk samråd, informasjons- og erfaringsutveksling, samt i størst mulig utstrekning koordinering av landenes synspunkter og innsatser i det internasjonale narkotikasamarbeidet. Det kan bevilges midler til politisk høyt prioriterte prosjekter. Under det norske formannskapet i l997 ble det bl. a. gitt midler til en fellesnordisk konferanse om forebygging, et ekspertmøte om narkotikamisbruk i innvandrergrupper, og til igangsetting av en utredning om nye ungdomskulturelle utviklingstrekk og misbruksmønstre. De to sistnevnte tiltakene følges opp under det svenske formannskapet i l998.
MR-NARK holdt, under norsk ledelse, sitt første møte i Helsingfors 11. november l997 i tilknytting til Nordisk Råds 49. sesjon. Ministrene vedtok et samarbeidsprogram fram mot år 2000. Programmet legger bl. a. vekt på tiltak for å følge misbruksutviklingen, samarbeid om forebyggende tiltak, behandling og rehabilitering, felles innsats i internasjonale fora, og intensivert koordinering av politi- og tollsamarbeidet i forhold til Nordens nærområder. Som oppfølging av dette ble det, etter initiativ fra Sverige, holdt et nordisk-baltisk ministermøte i Stockholm 19. mai l998. Et hovedpunkt på dagsordenen var FNs Generalforsamlings spesialsesjon om narkotika, New York, 8. - 10. juni l998.
Det legges stor vekt på kontakt og samarbeid med politi- og tollsamarbeidet i Norden (PTN) og med Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD).
Nordisk nemnd for alkohol- og narkotikaforskning (NAD)
NAD er i hovedsak innrettet mot den samfunnsvitenskapelige delen av alkohol- og nakotikaforskningen. NAD spiller en betydelig rolle for kontakten mellom nordiske forskere på rusmiddelfeltet, og bidrar til verdifull kontakt mellom praktikere og beslutningstakere på feltet. NAD driver utstrakt publiseringsvirksomhet. NAD skal iht. vedtektene bl.a. initiere og planlegge samnordiske forskningsprosjekter som belyser viktige alkohol- og narkotikapolitiske spørsmål, fremme nordisk informasjons- og dokumentasjonssamarbeid, arrangere nordiske forskerkonferanser og bidra til utdanning og utveksling av rusmiddelforskere i Norden.
3.16 Sosial og helsepolitikk
Samarbeidet i Norden
Det nordiske ministerrådssamarbeidet innenfor sosial- og helsesektoren spenner over et vidt felt fra forskning og utdanning til informasjons- og erfaringsutveksling og til tilrettelegging for samkvem mellom landene gjennom konvensjoner og overenskomster.
I forbindelse med de ordinære møtene i Nordisk sosialpolitisk embetsmannskomité (EK-S) vår og høst utveksler landene informasjon om viktige utvekslingstrekk, nye lover, lovforslag og viktige utredninger. På ministermøtene (MR-S) blir aktuelle saker på helse- og sosialområdet tatt opp til diskusjon. I tillegg til disse møtene arrangeres det temakonferanser i tilknytning til møtene.
Det norske formannskapets arbeidsprogram i 1997 hadde flere konkrete punkter på området som medførte økt aktivitet i Ministerrådet og Embetsmannskomitéen for sosial- og helsespørsmål. Arbeidsgrupper som ble initiert av norsk formannskap:
Norden som ett helsemarked
Analyseverktøy for helsepersonell
Finansieringen av de nordiske lands trygdeytelser
Planlagte og gjennomførte tiltak for å redusere sykefraværet og unngå unødvendig førtidspensjonering i Norden
Norden og Europa
Ved alle nordiske møter på minister- eller embetsnivå er det åpnet for informasjon og drøfting av EU/EØS-spørsmål. I nødvendig grad er det også konsultasjoner før rådsmøter i EU.
Det er oppnevnt et kontaktorgan for trygdespørsmål på departementsnivå med oppgave å ta opp spørsmål som gjelder forholdet mellom Norden og EU. Kontaktorganet for trygdespørsmål hadde et kombinert møte og seminar i Norge våren 1997 der også en tjenestemann fra EU-kommisjonen deltok. De viktigste emnene var sykehjelpsreglene i trygdeforordningen og individbasering av ytelser. I januar 1998 ble det holdt et møte i Stockholm for å drøfte Kommisjonens forslag til å utvide forordningens dekningsområde til offentlige tjenestemenn og til studenter og andre ikke-yrkesaktive. Et nytt møte ble avholdt i september 1998.
Norden og Nærområdene
Nærområdesamarbeidets aktiviteter innen sosial- og helsesektoren er hovedsakelig forankret i sektorens samarbeidsinstitusjoner. Denne forankringen vurderes å gi større sikkerhet for prosjektenes kvalitet.
Sosial- og helsesektorens budsjettramme for prosjektmidler innen nærområdesamarbeidet er i 1998 på 5.65 mill. DKR. Dette er en økning på 2.25 mill. DKR fra året før. Økningen er hovedsakelig et resultat av igangsettingen av et stort smittevernsprosjekt i nærområdene. Prioriterte områder innenfor nærområdesamarbeidet er utdanning innen ledelse og organisasjon innenfor sektoren, forebyggende- og helsefremmende arbeid, legemiddelsamarbeid, sosial- og helsestatistikk og handikap-samarbeid. Aktiviteter som bidrar til å nå de overordnede mål for nærområdesamarbeidet - å fremme demokrati, menneskerettigheter og utvikling av sosial trygghet - blir prioritert.
Det norske formannskapet tok i 1997 initiativ til et smittevernsprosjekt for Nordens nærområder. Prosjektet vil gå over en periode på 4 år, og vil være en samnordisk innsats for å styrke smittevernet i Baltikum og Nordvest-Russland gjennom trening av nøkkelpersonell og utvikling av en handlingsplan for modernisering av smittevernet i regionen. Statens institutt for Folkehelse i Norge leder og koordinerer dette prosjektet som et tett samarbeid med søsterinstitutter i andre nordiske land. Prosjektet startet opp i 1998 og fikk av Nordisk Ministerråd bevilget 2.650 mill. DKR til arbeidet for inneværende år. Prosjektet skal gå frem til og med år 2001.
Sektorsamarbeidet
Tre norsk initierte og ledede arbeidsgrupper avsluttet sitt arbeid våren 1998.
Konklusjoner fra arbeidsgruppen Norden som ett helsemarked:
Ingen av de nordiske land er helt uten helsekøer, og ofte er det de samme fagområdene som går igjen. Forskjellige former for ventelistereguleringer har vært forsøkt i flere av landene.
Norge har de lengste sykehuskøene i Norden og er derfor det land der det er mest aktuelt med kjøp av tjenester (og/eller import av personell)
Bortsett fra dette er det ikke særlig behov for samarbeid over landegrensene, dog med enkelte unntak for høyspesialisert medisin
Forskjeller mellom de nordiske land i tilbud og etterspørsel etter helsetjenester åpner for et marked for visse tjenester, særlig innen den private helsetjenesten
Ulike regler i de nordiske land skaper i seg selv potensielle markeder (eks: kunstig befruktning)
Privat helsetjeneste og den «tredje sektor» (ideelle/frivillige organisasjoner) er i ferd med å bli en aktør på helsemarkedet
Andre faktorer av betydning for vurdering av Norden som ett helsemarked:
genteknologi
xenotransplantasjon (vev fra dyr til menneske)
tynntarmsplantasjoner, og evt. andre organer
Formalisert grensesamarbeid (legevakt og sykehus) forekommer nesten ikke i Norden. Det beskjedne samarbeid som eksisterer, synes å dekke behovet.
Når det gjelder arbeidsgruppen for Utvikling av fellesnordisk analyseverktøy for Nordens helsepersonell, viste de innledende undersøkelsene at det eksisterende statistiske grunnlaget er for svakt til å arbeide videre med å utvikle felles nordisk analyseverktøy.
Arbeidsgruppen for Utredning av behovet for samarbeid om høyspesialiserte medisinske tjenester for små og mindre kjente handikapgrupper, opprettet i 1996, la fram sin rapport for EK-S i mars 1998. Gruppen anbefaler at det avholdes en konferanse med representanter fra fagmiljøene i de nordiske land som arbeider med Apert og Crouzon for å diskutere en sentralisering av den høyspesialiserte medisinske behandlingen av disse to gruppene i Norden.
Samme arbeidsgruppe analyserer finansieringen av de nordiske lands trygdeytelser samt utarbeider et forslag til et konkret kartleggingsprosjekt over planlagte og gjennomførte tiltak for å redusere sykefraværet og unngå unødvendig førtidspensjonering i Norden. Gruppen vil avlegge sin rapport våren 1999.
Institusjoner
Høsten 1997 ble det etablert to nye nordiske organ innenfor det nordiske handikapsamarbeidet: Nordisk Handikappolitisk Råd og Nordisk samarbeidsorgan for handikappspørsmål. Rådet har 19 medlemmer med bl.a. representanter for Nordisk Råd, brukerorganisasjonene og embetsmannskomitéer innenfor Nordisk Ministerråd. Rådet skal være et rådgivende og policyskapende organ for Nordisk Ministerråd. Rådet skal bl.a. medvirke til at problemstillinger av betydning for funksjonshemmede blir synliggjort og prioritert i hele ministerrådsstrukturen. Rådet har bestemt at man i 1998 skal satse på "Det bygde miljøs tilgjengelighet". De nordiske hovedstedene er i den sammenheng invitert til å delta i en konkurranse om den beste planen for tilgjengelighetsarbeid.
Nordisk samarbeidsorgan for handikappspørsmål (NSH) har et styre med fem medlemmer - ett fra hvert av de nordiske landene. NSH er Ministerrådets institusjon for nordisk samarbeid på funksjonshemmedeområdet særlig innenfor sosial- og helsedepartementenes saksområder. NSH skal fremme utveksling av informasjon og erfaringsmateriell og ta initiativ til nordiske samarbeidsprosjekter. Dessuten har spørsmål i tilknytning til omplassering av Nordisk utviklingssenter for handikapphjelpemiddel (NUH) blitt behandlet. Styret for NSH har støttet et forslag om å flytte NUH fra Tammerfors til Helsingfors for der å bli samlokalisert med den finske forsknings- og utviklingssentralen for sosial- og helsevesenet (STAKES). NUHs oppgave er å fremme samnordisk utvikling av høyteknologiske hjelpemidler og i den sammenheng administrere nordisk støtte til prosjekter.
Nordisk utdanningssenter for døvblindepersonale(NUD) har reforhandlet budsjettkontrakten med Ministerrådet for 1998. Fra 1. januar 1997 ble det gjort gjeldende nye vedtekter og utnevnt nytt styre for institusjonen. NUD skal styrke og videreføre det nordiske samarbeidet innenfor døvblindeområdet. Senteret skal bidra til profesjonell utvikling av døvblindemedarbeidere og de institusjoner disse er tilknyttet. Foruten utdanning skal NUD drive systematisk samling og formidling av informasjon og kunnskap på døvblindeområdet. Institusjonen har også et utstrakt internasjonalt kontaktnett, og den er koordinator i forhold til nordiske prosjekter i Baltikum. Aktivitetene ved senteret var redusert i 1997 for å dekke inn driftsunderskudd for1995 og 1996. Virksomheten har normal drift fra og med 1998.
Nordiska Hälsovårdshögskolan (NHV)har til formål å ivareta høyere utdanning og forskning innenfor området folkehelsevitenskap. NHV utdanner helsepersonell til forskjellige nivåer av videregående kompetanse. NHV utgir publikasjoner, lager utredninger og arrangerer konferanser. Skolen har som følge av nye utdanningsretninger og institusjoner for folkehelsevitenskap blitt mer konkurranseutsatt de siste årene. I 1997 har NHVs organisasjon blitt stabilisert og den «nye modellen» har tatt form. Kurstilbudet har i vesentlig grad vært det samme som året før. Så vel antallet avlagte diplomer som mastergrader har økt i året som er gått. Internasjonalt er NHV involvert i flere prosjekter, bl.a Brimhealth (videreutdanningsprogram i folkehelsevitenskap) i Baltikum og Master of Public Health i Afrika.
Nordisk Legemiddelnemnd (NLN)
NLN planlegger aktiviteter for å utvikle nordiske idéer og for å være nyskapende på områder som kan forbedre bruken av legemidler. NLN har praktisk samarbeid med EUs legemiddelkontor i London (EMEA) og med WHOs regionalkontor i København.
Spørsmål knyttet til godkjenning av nye legemidler ivaretas gjennom det internasjonale samarbeidet i EU/EØS. NLN er derfor ikke lenger aktiv på dette området. Nordisk legemiddelstatistikk ble tidligere publisert hvert tredje år. Disse publikasjonene vurderes ikke lenger som gode nok verktøy i den raske utviklingen på området. NLN vil derfor satse på å lage verktøy som de nasjonale myndigheter trenger for å følge utviklingen innenfor legemiddelområdet, men uten selv å gjøre arbeidet med publikasjonene. NLN har utviklet et klassifikasjonssystem for veterinære legemidler. En oppdatert versjon av retningslinjene for klassifikasjon ventes å bli ferdig i løpet av 1998.
NLNs styre har vurdert situasjonen slik at de store utfordringene på legemiddelområdet er «riktig legemiddelbruk». På dette området er det dokumentert store svakheter, og det er tilsvarende muligheter for å forbedre behandlingstilbudet og samtidig begrense det offentliges utgifter til legemidler.
NLN ivaretar også industriens behov, og inviterer jevnlig industrien til å delta i det legemiddelfaglige utviklingsarbeid.
NLN skal i 1998 evalueres av Nordisk Ministerråd, og evalueringen skal i særlig grad ta hensyn til utviklingen innenfor legemiddelsamarbeidet i EU/EØS-regi siden den forrige evaluering av NLN i august 1995.
Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) er et kompetansesenter og rådgivende organ for de nordiske helsemyndigheter, tannhelsepersonell og publikum. NIOM prøver og godkjenner dentale materialer innkjøpt på det nordiske markedet i henhold til NIOMs materialeprøveprogram. Nordisk Ministerråds drifttilskudd skal finansiere NIOMs oppgaver innen anvendt forskning, informasjon og administrasjon. Et viktig moment er å fortsette det nordiske samarbeidet innen odontologisk forskning med gjesteforskere. Øvrige oppgaver finansieres gjennom salg av kursvirksomhet, laboratorieprøver og sertifiseringsoppdrag.
NIOM ble utpekt som teknisk kontrollorgan for Norge av Sosial- og helsedepartementet i 1995 under EØS-avtalens direktiv nr.93/42/EØF om medisinsk utstyr. Som teknisk kontrollorgan er NIOM utpekt til å foreta samsvarsvurderinger av medisinsk utstyr innen tannhelsetjenesten, og å utstede CE-merke til de tannbehandlingsmaterialer som skal markedsføres innen EØS-området. NIOM representerte i 1997 de nordiske lands standardiseringsorganisasjoner i CENs «Strategic Review Panel» som evaluerte arbeidsoppgavene i alle CENs tekniske komitéer innenfor helseområdet.
Nordisk utdanningsprogram for utvikling av sosiale tjenester (NOPUS) er en utdanningsinstitusjon under Nordisk Ministerråd som ble etablert som permanent virksomhet i 1993. Organisasjonen gir tilbud om etter- og videreutdanning for nøkkelpersonell i sosialtjenestene i de nordiske landene. Et omfattende nordisk FoU-prosjekt «Kvalitet i sosialtjenesten» startet høsten 1997. Gjennom en treårig rammeavtale med Nordisk Ministerråd har NOPUS' utdanningsvirksomhet i Baltikum blitt forsterket. NOPUS har fått i oppdrag av Ministerrådet å utvikle et tilsvarende program for St. Petersburg-området. Under det siste halvåret av 1998 vil Nordisk Ministerråd gjennomføre en grundig evaluering av NOPUS' virksomhet. Evalueringen skal munne ut i en anbefaling som underlag for en politisk beslutning om institusjonens fremtidige utvikling og virksomhet.
Permanente komitéer
Nordisk medisinalstatistisk komité (NOMESKO) har som formål å lage et grunnlag for sammenlignbar helsestatistikk for de nordiske land og å følge opp og overvåke den internasjonale utviklingen på området. I arbeidet inngår bl.a. koordinering av kode- og klassifikasjonssystemer.
NOMESKO er et viktig forum for nordisk og annet internasjonalt samarbeid. Ikke minst gjelder dette kontakten med WHO og WHOs arbeid med den internasjonale sykdomsklassifikasjon ICD. Det er også utviklet et samarbeidsprogram med de baltiske land, bl.a. om dødsårsaksstatistikk og sykdomsklassifisering.
NOMESKO publiserer årlig «Health Statistics in the Nordic Countries». I tillegg behandles et særskilt tema, som i 1998 er «Data fra primærhelsetjenesten».
Nordisk sosialstatistisk komité (NOSOSKO) har som formål å legge et grunnlag for en best mulig sammenlignbar sosial- og trygdestatistikk for de nordiske land. Fra og med statistikkåret 1994 er det lagt opp til årlige publikasjoner i serien «Sosial trygghet i de nordiske land». Sammenlignbare utgiftsdata for statistikkåret 1996 forelå i 1998.
Tilpasning av klassifikasjonen for sosiale utgifter til EUs statistikksamarbeid - ESSPROS - innebærer et bedre grunnlag for sammenlikninger mellom de nordiske land og øvrige europeiske land. NOSOSKO samarbeider med de baltiske land når det gjelder bistand til deres arbeid med å utvikle statistikk- og informasjonssystemer.
Prosjekter og andre samarbeidstiltak Røykfrie ferger i Norden
De nasjonale regelverk om røyking gjelder ikke ombord på passasjerferger som går mellom de nordiske landene. Nordisk Ministerråd tok i 1997 initiativ til en undersøkelse for å kartlegge publikums holdninger til røyking ombord. Undersøkelsen viste at det er et ønske om et utvidet røykeforbud. Nordisk Ministerråd vil oppfordre rederiene til å utforme/innføre felles retningslinjer.
Nordisk standardiseringsgruppe
Ministerrådet har nedsatt en nordisk styringsgruppe for å øke de nordiske landenes innflytelse i det europeiske standardiseringsarbeidet på helse- og sosialområdet. I mai 1998 var det prosjekter iverksatt på følgende områder:
Mikrobiologisk renhet
Kirurgisk implantat
Biokompatibilitet
Medisinsk informatikk
Handikapphjelpemidler
Medisinske hansker
Nomenklatur medisinsk utstyr
Operasjonstekstiler
In vitro diagnostica
Dekontaminatorer
Det nordiske WHO-senter for klassifikasjon av sykdommer
Dette senteret er fra og med 1995 finansiert av de nasjonale helsemyndigheter etter en nordisk fordelingsnøkkel. Senteret arbeider nært sammen med NOMESKO og har i de senere år fått stadig større betydning som et nordisk koordinerende senter for koder og klassifikasjoner. Etter hvert som IT-teknologi tas i bruk, utvides behovet for kodeverk for medisinske og kirurgiske prosedyrer, laboratorier, røntgen osv.
En sentral oppgave for senteret er å vedlikeholde og oppdatere den 10. revisjon av WHOs sykdomsklassifikasjon, den nordiske klassifikasjon for kirurgiske prosedyrer (NCSP) og å forberede ny versjon av det internasjonale klassifikasjonssystemet for funksjonssvikt, funksjonshemming og handikapp, ICIDH. Senteret vil også videreføre det nordiske DRG-utviklingssamarbeidet (diagnoserelaterte grupper) og anvende klassifikasjonsprogrammet i nordiske sammenligninger av sykehusenes produksjon, liggetider, behandlingsmetoder m.m. hvor det tas hensyn til sykehusenes pasientsammensetning.
Strålevernsamarbeidet
Strålevernmyndighetene i de fem nordiske land etablerte i 1969 et nært samarbeid for å harmonisere nordiske strålevernforskrifter med basis i internasjonale rekommandasjoner. Samarbeidet pågår fortsatt gjennom regelmessige nordiske sjefsmøter der ansvarlige for atomulykkeberedskaps- og reaktorsikkerhetsmyndigheter deltar i tillegg til de ansvarlige for strålevernmyndighetene. Samarbeidet omfatter utvikling av regelverk og praktiske retningslinjer. Samarbeidet fokuserer både på områder hvor nordisk fellesinnsats kan bidra til optimalisert ressursbruk i arbeidet med å etablere nye retningslinjer også på de områder der det ikke finnes internasjonale normer og løsninger, men hvor nordiske tilnærminger kan danne basis for videre løsninger, blant annet i regi av Euratom, som Sverige, Danmark og Finland er tilsluttet. Sjefsmøtet fungerer som en embetsmannskomité, selv om dette fagområdet aldri er blitt formalisert i regi av Nordisk Ministerråd.
Myndighetene i Norden finansierer et omfattende FoU-program. Et nytt program for perioden 1998-2001 er under oppstart med tre delprogrammer. Disse omfatter atomsikkerhet, strålevern, beredskap og konsekvenser. I dag forekommer det i stadig større grad samarbeid mellom de nordiske land i forbindelse med arbeid på større samarbeidsarenaer, f.eks. innen Barentssamarbeidet, Østersjøsamarbeidet, OECD/NEA og IAEA. Norge samordner også sin innsats f.eks. knyttet til atomsikkerhet i Russland og Baltikum med de øvrige nordiske land.
Andre utredninger
For øvrig finansieres følgende utredninger under Nordisk Ministerråds prosjektbudsjett for 1998:
Vold mot kvinner
Barn og unges levevilkår (oppfølging av Nordisk Råds rekommandasjoner)
Behandling som tillegg til straff
Det nordiske Cochrane samarbeidet
Tvangsanbringelser i Norden
Nordisk kvalitetsutviklingsprosjekt innenfor den sosiale sektoren
3.17 Arbeidsmarked
Det norske formannskapet under Embetsmannskomitéen for arbeidsmarked- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A) har spesielt lagt vekt på å utvikle samarbeidet om europeiske og internasjonale spørsmål, utviklingen i Nærområdene og velferdssamfunnets utfordringer.
Nordisk arbeidsmarkedsutvalg
Nordisk arbeidsmarkedsutvalg under EK-A finansierer og samarbeider nordiske prosjekter og konferanser på arbeidsmarkedsområdet. Utvalget finansierer blant annet en årbok som hvert annet år gir en oversikt over nordiske forskningsprosjekter på arbeidsmarkedsområdet. Videre ivaretar utvalget det løpende samarbeidet mellom de nordiske landene på sysselsettings- og arbeidsmarkedsområdet.
Den nordiske nytte av prosjektvirksomheten har stått sentralt. Det er lagt vekt på erfaringsutveksling gjennom temaseminarer og konferanser. Hensikten har vært å spre kunnskap om tiltak i de nordiske landene for å forebygge ledighet for den enkelte samt bedre arbeidsmarkedets funksjonsmåte.Prosjektvirksomheten har vært nært knyttet opp mot det norske formannskapets prioriteringer. Dette gjelder blant annet spørsmål knyttet til mobilitet og bedriftenes og arbeidstakernes tilpasningsevne i et omskiftelig arbeidsmarked.
Yrkeshemmede på arbeidsmarkedet var et annet prioritert område for det norske formannskapet. Dette ble fulgt opp gjennom en nordisk erfaringskonferanse om yrkeshemmede og arbeid i Oslo. Utgangspunktet for konferansen var blant annet hvilken rolle bedriftene har i forhold til integreringen av yrkeshemmede i arbeidslivet. Arbeidslinja er det målbærende prinsipp i de nordiske landene. Organiseringen av politikken overfor yrkeshemmede har imidlertid klare ulikheter mellom landene, blant annet når det gjelder oppgavefordelingen mellom arbeidsmarkedsetaten og kommunene. Konferansens målsetting var at utveksling av kunnskap skulle legge grunnlag for en videreutvikling av tjenestetilbudet for yrkeshemmede og samarbeidsformene mellom de berørte partene.
Fra norsk side ble det tatt initiativ til en felles nordisk komparativ undersøkelse av dagpengesystemene. Det har sin bakgrunn i at alle de nordiske landene de senere årene har endret sine regelverk for dagpenger. Endringene har hatt som hensikt å ivareta hensynet til den lediges velferd og hensynet til arbeidsmarkedets funksjonsmåte. Undersøkelsen tar opp flere aspekter ved dagpengesystemet. Dette omfatter blant annet hvordan regelverket er utformet og hvordan regelverket virker inn på den lediges atferd og ledighetsperiodens varighet. En sentral del av prosjektet er en spørreundersøkelse om de lediges søkeaktivitet. Et bredt nordisk forskningsnettverk gjennomfører prosjektet som avsluttes ved inngangen til 1999.
Et annet nordisk forskningsnettverk studerer sammenhengen mellom lønn og arbeidsledighet i Norden. En ønsker her blant annet å belyse hvor følsomt lønnsnivået er ved ulike ledighetsnivåer og i hvilken grad omfanget av arbeidsmarkedstiltak virker inn. Undersøkelsen skal også se på om lønnsnivået mellom ulike arbeidstakergrupper har ulik følsomhet overfor ledighet.
Samarbeid i Norden
Operative spørsmål, det vil si spørsmål knyttet til landenes arbeidsmarkedsetater, har i første rekke vært dekket av den nyopprettede Kontaktgruppen for arbeidsmarkedsservice. Gruppen har særlig arbeidet med praktiske samarbeidsoppgaver som formidlingssamarbeid, opplæringsspørsmål, informasjon til arbeidssøkere, IT-spørsmål mv. Gruppen har representanter fra arbeidsdirektorater/styrelser i de nordiske land.
I dagens situasjon med betydelig vekst i sysselsettingen ser vi tiltagende flaskehalsproblemer i arbeidsmarkedet, både yrkesmessig og geografisk. Gjennom nordisk samarbeid og et godt etablert fellesnordisk arbeidsmarked har vi klart å redusere nasjonale problemer knyttet til både ledighet og press i arbeidsmarkedet. Likheter i språk og kultur bidrar til at det nordiske arbeidsmarkedet er mer fleksibelt og har større grad av geografisk mobilitet enn arbeidsmarkedet mellom Norden og EØS-området for øvrig. Gjennom EURES er alle de nordiske land med i et arbeidsformidlingssamarbeid både innen Norden og ut til hele EU/EØS-området. Dette har i stor grad avløst det tidligere nordiske formidlingssamarbeidet.
Tverrsektorielt samarbeid er i stor grad en forutsetning for å løse problemer knyttet til arbeidsmarkedet. I regi av EK-næring er det gjennomført en utredning som hadde til formål å gjennomgå positive eksempler på sektorsamarbeid. Utredningen ble i fjor fulgt opp av en erfaringskonferanse der nærings-, regional-, og arbeidsmarkedssiden var representert. Her ble gode eksempler på samarbeid lagt frem blant annet mellom arbeidsmarkedsetaten og andre institusjoner.
Nordjobb, programmet for utveksling av ungdom til sommerjobber innenfor Norden, administreres av Foreningen Norden. Etter en forsøksperiode fram til 1994 har programmet fått nordisk finansiering over en fireårs periode med 2,5 mill DKK pr. år. Gjennom programmet har i de senere år årlig om lag 700-900 ungdommer deltatt i utvekslingen. De nordiske arbeidsministrene (MR-A) besluttet i mai 1997 å videreføre programmet i årene framover, samt å utvide programmet til også å omfatte ungdom fra Baltikum. Programmet rettet mot Baltikum går under navnet Østjobb og er et prøveprosjekt i inneværende år. Østjobb er planlagt evaluert i 1999.
Norge deltar dessuten aktivt i Ministerrådets informasjonsprosjekt. Informasjonsprosjektet utgir blant annet tidsskriftet «Arbeidsliv i Norden» der det tas opp aktuelle tema blant annet som innspill til politikkutformingen i de enkelte land.
Ved Nordisk Råds sesjon høsten 1996 ble det vedtatt å be Nordisk Ministerråd utarbeide en årlig sysselsettingsredegjørelse som grunnlag for en sysselsettingspolitisk debatt på Nordisk Råds sesjon. Som formannskapsland var det Norges ansvar å koordinere arbeidet med redegjørelsen i 1997.
Sysselsettingsredegjørelsen tok opp en rekke temaer relatert til sysselsetting og ledighet. Det var særlig fokusert på områder der de nordiske landene har en felles linje i arbeidsmarkedspolitikken. Dette gjelder ikke minst betydningen av en aktiv arbeidsmarkedspolitikk for å bekjempe arbeidsledigheten og behovet for etter- og videreutdanning for den enkelte og for bedriften. Redegjørelsen tok for seg de enkelte instrumentene i arbeidsmarkedspolitikken som formidling, arbeidsmarkedstiltak og ledighetstrygd. Andre politikkområder som berører ledighets- og sysselsettingssituasjonen ble også omtalt i redegjørelsen.
Sysselsettingsredegjørelsen viste at de nordiske landene har stor grad av felles angrepsvinkel og prioriteringer for å løse problemer knyttet til arbeidsmarkedet. Redegjørelsen reflekterte imidlertid også at det er en ulik vektlegging av politikkvariablene i arbeidsmarkedspolitikken som følge av den ulike konjunktursituasjonen landene befinner seg i.
Norden og Europa
Nordens sammenfallende syn på hovedlinjene i arbeidsmarkedspolitikken er benyttet aktivt til å sette arbeidsmarkedspolitikk på dagsordenen på den europeiske arena. Etter blant annet de nordiske EU-landenes initiativer ser vi at EU i dag i større grad har satt sysselsetting på dagsordenen. Sysselsettingspolitikken er i betydelig grad dreiet i retning av den nordiske modellen.
Tidsskriftet «Nordic Labour Journal», som utgis av Ministerrådets informasjonsprosjekt brukes aktivt til å profilere de nordiske løsningene overfor engelskspråklige, blant annet i EU-landene. Informasjonsprosjektet deltar på en rekke internasjonale konferanser og messer om arbeidsmarkedspolitikk. Gjennom deltakelse har en spredd informasjonsmateriale om den nordiske modellen i arbeidsmarkedspolitikken, for eksempel under EU-konferansen Employment Week. Fjorårets konferanse fokuserte særlig på politikk overfor unge med informasjon om gode idéer til en bedre politikkutforming.
Norden og Nærområdene
En av de tre søyler i det nordiske samarbeidet er en felles strategi for samarbeid med Nordens nærområder. I 1997 ble det igangsatt et prosjekt under Arbeidsmarkedsutvalget, «Veier til foretaksvirksomhet», som har en todelt målsetting. For det første skal en søke å bistå med individrettede utviklingstiltak for arbeidsledige. For det andre skal en fokusere på arbeidsmarkedspolitikkens samarbeid med andre politikkområder, næringslivet og organisasjoner for utvikling av foretaksvirksomhet og skape nye jobber. Prosjektet vil være konsentrert rundt St. Petersburg regionen, men også andre områder i nærområdene skal trekkes med. Finland har påtatt seg et særlig ansvar for å lede dette prosjektet blant annet i samarbeid med representanter fra arbeidsmarkedsetaten i de andre landene. Fra norsk side deltar Fylkesarbeidskontoret i Hedmark.
3.18 Arbeidsmiljø- og sikkerhetsspørsmål
På arbeidsmiljøområdet er det under EK-A opprettet tre arbeidsgrupper: Nordisk arbeidsmiljøutvalg, Arbeidsgruppe for arbeidsmiljøforskning og Utvalg for arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmål. I tillegg er det opprettet en EU-koordineringsgruppe som behandler spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø i forkant av EUs rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene.
Nordisk arbeidsmiljøutvalg
Det nordiske samarbeid for et sunt og sikkert arbeidsmiljø er basert på prinsippene i den Nordiske Arbeidsmiljøkonvensjon av 29. juni 1989 og på Program for Nordisk Ministerråds samarbeid på arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøområdet 1995 - 2000.
Arbeidsmiljøutvalgets overordnede mål er å medvirke til å realisere konvensjonen, samarbeidsprogrammet og formannskapets prioriteringer.
Utvalget søker å fremme det nordiske samarbeid om utvikling av landenes arbeidsmiljø gjennom møter, seminarer og prosjekter.
Utvalget drøfter løpende arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet, bl.a. regelverksutvikling, tilsynsmetoder, virkemiddelbruk, årsak- /virkningsforhold.
Utvalget søker å fremme nordiske analyse- og samordningsaktiviteter med tanke på en videreutvikling av arbeidsmiljøet i Norden.
Utvalget har i de siste årene bygget samarbeidet på to hovedpilarer:
Prosjektvirksomhet med den hensikt enten å utvikle felles "verktøy" for tilsynsvirksomheten og arbeidsmiljømyndighetenes virksomhet eller å danne grunnlag for kunnskapsutvikling på arbeidsmiljøområdet.
Temarettede diskusjoner i utvalgets egne møter og ikke minst i seminarer med en bredere deltakelse. Slike drøftelser finner også sted i de såkalt nordiske samordningsmøter om f.eks. standardisering, utvikling av forskrifter og tilsynsmetoder.
Utvalget er av den oppfatning at denne arbeidsform er effektiv og hensiktsmessig. På den ene side understøtter prosjektene svært ofte debattene og på den andre siden fører ofte debattene til at det settes i gang prosjekter.
Innenfor de gitte rammer og utvalgets mandat har utvalget særlig konsentrert virksomheten om følgende arbeidsområder:
Sikre løpende informasjon og gjensidig meningsutveksling om EU-aktiviteter, spesielt for å fremme koordineringen av felles nordiske interesser.
Påvirke det europeiske standardiseringsarbeid på arbeidsmiljøområdet og dermed sikre at nordiske krav om sikkerhet og helse får innflytelse på utformingen av standardene.
Nordiske samordningsmøter.
Prosjektvirksomhet. Eksempler på prosjekter er:
risikoanalyse, risikovurdering og risikostyring,
kostnytte-analyser
effektivisere tilsynsinnsatser for å forebygge belastningsskader,
arbeidsmiljø i fiskeindustrien,
beskyttelse av barn og unge i lønnet arbeid,
markedskontroll av maskiner og personlig verneutstyr.
Samarbeid med Nordens nærområder. Det nordiske arbeidsmiljøutvalg har siden 1993 også prioritert arbeidet mot de baltiske land.
Nordisk utvalg for arbeidsmiljøforskning
Utvalget har bl.a. som oppgave å:
utvikle det nordiske samarbeidet på arbeidsmiljøforskningens område innenfor rammen av Nordisk Ministerråds virksomhetsområde
ta initiativ til og utarbeide forslag til oppgaver som skal utføres i Embetsmannskomitéens regi
behandle prosjektforslag innenfor rammen av sitt ansvarsområde og stå for oppfølgingen av prosjektene.
Nordisk samarbeidsstrategi for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskningen
Den nordiske samarbeidsstrategien for arbeidsmiljø- og arbeidslivsforskningen påpeker de spesielle forholdene ved klima, populasjonsstruktur, arbeidskultur og arbeidstakeres interesse for et godt arbeidsmiljø som legger forholdene spesielt godt til rette for nordisk forskningssamarbeid innenfor arbeidsmiljøsektoren.
Målet for det nordiske forskningssamarbeidet er å forbedre forskningen der dette er mulig ved å utnytte felles ressurser og gi vitenskapelig støtte til den nordiske samarbeidspolitikk innenfor arbeidsmiljø og arbeidsliv. Dessuten skal det gjennomføres formidlingsaktiviteter og forskerutdannelse (NIVA).
Hovedtyngden av midlene i 1997 gikk til:
kriteriedokument for kjemisk helserisiko
kriteriedokument for muskel- og skjelettbelastninger
utprøving av skjema for psykiske belastninger i arbeidsmiljøet
støtte til nordiske arbeidsmiljømøter
Det ble totalt fordelt 1,4 mill. DKK til prosjekter.
NIVA - Nordisk arbeidsmiljøutdannelse
NIVA har siden 1993 vært en separat institusjon innenfor Ministerrådet. NIVAs oppgave er å organisere videreutdannelse av eksperter innenfor arbeidsmiljøområdet i Norden. Gjennom kurs og seminarvirksomhet bidrar NIVA til å forsterke det nordiske nettverket samt til å knytte kontakter til ikke-nordiske eksperter. NIVA organiserer spesielle "Baltikum-kurs" og har spesielle stipend for deltakere fra de baltiske land. Elisabeth Lagerlöf er tilsatt som ny direktør for NIVA.
Nordisk arbeidslivs- og arbeidsrettsutvalg (NAU)
NAU ivaretar samarbeidet vedrørende arbeidsliv og arbeidsrett for Nordisk Ministerråd. Aktivitetene rettes mot et samarbeid om den aktuelle utvikling på arbeidsmarkedet i Norden og den økende internasjonaliseringens betydning for arbeidslivs- og arbeidsrettsspørsmål i Norden.
Området for arbeidsliv og arbeidsrett omfatter bl.a. spørsmål om rettslige og andre vilkår i forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, herunder bl.a. individuell og kollektiv arbeidsrett og arbeidsvilkår, medinnflytelse, arbeidets organisering i virksomheten, arbeidstidens tilretteleggelse, adgang til faglig og personlig utvikling samt likebehandling i arbeidslivet med hensyn til kjønn, rase, etnisk, religiøs eller regional tilhørighet mv.
NAUs formål er først og fremst å være et forum for en løpende orientering, diskusjon og koordinering av nordiske synspunkter innenfor arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet. Med tre av de nordiske land som medlemmer i EU og 2 medlemmer i EØS, er det behov for en øket utvikling og koordinering av synspunkter mellom de nordiske land for å oppnå innflytelse på utviklingen av det fremtidige Europa.
Til bruk for NAUs arbeid initierer utvalget møter, seminarer, forsknings- og utredningsarbeid innenfor områder av fellesnordisk interesse og legger vekt på at disse aktiviteter samtidig berører den internasjonale dimensjon.
NAU har følgende prioriteringer for 1998:
Koordinere nordiske synspunkter for å fremme den nordiske modell for regulering av arbeidslivs- og arbeidsrettsområdet på europeisk plan. Initiativer fra EU drøftes på et så tidlig tidspunkt som mulig
Fokusere på nye ansettelsesformer
Fortsette samarbeidet med arbeidsmarkedets parter i Norden ved å invitere representanter til å drøfte utvalgte temaer med NAU
Styrke samarbeidet med de øvrige utvalg under Nordisk Ministerråd og andre internasjonale organisasjoner, EUs Dublininstitutt samt the International Labour Organisation (ILO)
Spre kunnskap om aktuelle emner om arbeidsliv og arbeidsrett ved å avholde nordisk trepartsseminar
Identifisere behovet for et samarbeid med partene i Nærområdene.
EU-koordineringsgruppen
EU-koordineringsgruppen er en arbeidsgruppe under embetsmannskomitéen. Gruppen behandler både spørsmål knyttet til arbeidsmarkedet og arbeidsmiljø. Den ble opprettet som en midlertidig gruppe i 1995 som en følge av at Sverige og Finland ble medlemmer i EU. Foreløpig er den i funksjon ut 1998. Gruppen holder møter ca. tre uker i forkant av EUs Rådsmøter for sosial- og arbeidsministrene. Formålet med gruppen er å diskutere og koordinere landenes holdninger til dagsordenen for Rådsmøtet, avklare eventuelle uklarheter og diskutere emnene ut fra en nordisk synsvinkel. I tillegg tas det opp problemstillinger i forhold til dagsordenpunktene som kan være felles for de nordiske landene, som f.eks. regelverksutforming og «den nordiske modell» i forhold til arbeidslivets parter.
Norge og Island deltar på disse møtene og fra norsk side er oppfatningen at dette er et svært nyttig forum, både når det gjelder informasjon og våre muligheter til å komme med synspunkter.
Brann- og eksplosjonsvernområdet
På brann- og eksplosjonsvernområdet er det en rekke nordiske samarbeidsorganer, hvor Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (DBE) står sentralt i samarbeidet.
Direktoratet har gjennom mange år deltatt i Nordisk Ministerråds styringsgruppe for FOU-samarbeid vedrørende bekjempelse av kjemikalieulykker. Styringsgruppen har bl.a. initiert og finansiert nasjonale og nordiske FOU-prosjekter på dette området gjennom midler som har vært stilt til rådighet via Nordisk Ministerråd. Styringsgruppen har også vært et forum for samordning av nordiske holdninger til internasjonalt samarbeid i forbindelse med forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot kjemikalieulykker (OECD, EU, ECE m.fl.). Gruppen har også bistått i gjennomføringen av fagseminarer rettet mot de baltiske stater og Nordvest-Russland. Ministerrådet har nå besluttet å ikke bevilge ytterligere rammetilskudd, men har anbefalt at samarbeidet fortsetter. De deltagende myndigheter har derfor besluttet å videreføre samarbeidet i en Nordisk kontaktgruppe for kjemikalieulykker, som møtes 1-2 ganger om året. Arbeidet i kontaktgruppen finansieres direkte av de deltagende myndigheter.
De nordiske møtene for branndirektører og sivilforsvarsdirektører er samordnet. Sentrale temaer i dette arbeidet er nordiske interesser i EØS-samarbeidet, innsats i utlandet og innen Partnerskap for fred. Spesielt vil det være viktig i tiden fremover å være oppdatert om, og evt. delta i det nye programmet på Civil Protection-området i EU (1998-99).
Arbeidet i NORDEX, samarbeidsorganet for de nordiske tilsynsorganene på området brannfarlige og eksplosive varer, fortsetter. Av særlig interesse her er for tiden bl.a. standardisering på eksplosiv-området, implementeringen av EUs nye storulykkesdirektiv (Seveso II), som må være gjennomført som nasjonalt regelverk innen februar 1999, flere andre produktdirektiver samt nordisk harmonisering av kravene til fyrverkeri.
Tilsynsmyndighetene på eksplosivområdet samarbeider også med den nordiske eksplosivindustrien om forskjellige utviklings- og opplæringstiltak rettet mot næringen (FEX). Videre fortsetter samarbeidet innen SAMGAS (nordisk samarbeidsorgan for tilsynsmyndigheter og testlaboratorier på gassområdet) og i den nordiske gruppen for landtransport av farlig gods. I sistnevnte foregår en betydelig samordning av nordiske holdninger i det internasjonale farlig-gods arbeidet, blant annet innen Regelverket for transport av farlig gods på vei (ADR) og jernbane (RID) og FNs ekspertkomité på dette området.
Det er også etablert en nordisk gruppe på dette området, som samordner de nordiske holdninger til det omfattende standardiseringsarbeidet som for tiden pågår på trykkbeholder-området, samt om nasjonal gjennomføring av det nye EU direktivet om trykkpåkjent utstyr.
Elektrisitetssikkerhet
Produkt- og Elektrisitetstilsynet (PE) deltar i Nordisk komité for samordning av elektriske sikkerhetsspørsmål (NSS). Norge har hatt sekretariatet siden 1990.
I 1997 gjennomgikk NSS sitt formål på bakgrunn av at det tidligere handelspolitiske formål nå synes vel ivaretatt på europeisk plan. I møte i Stockholm 12. og 13. juni 1997 vedtok NSS følgende:
Formålet med samarbeidet er:
Å fremme effektiviteten i el-sikkerhetsarbeidet og dermed bidra til økt el-sikkerhet i de nordiske land.-Å arbeide for fri bevegelighet av varer og tjenester innen el-sikkerhetsområdet.
Dette oppnås gjennom:
Harmonisering av tekniske krav, forskrifter, merkinger m.m.
Informasjon og diskusjon om aktuelle spørsmål i europeisk og internasjonal sammenheng innen f.eks. standardiseringsarbeidet i CENELEC (Comité Européen de Normalisation Electrotechnique) og IEC (International Electrotechnical Commission).
Generell erfaringsutvikling, gjensidig inspirasjon og samarbeid om såvel ledelsesmessige som sikkerhetsmessige emner.
Behandling av tekniske spørsmål, som primært skal søkes løst ved direkte kontakt mellom landene eller gjennom arbeidsgrupper.
Som følge av landenes noe forskjellige myndighetsområde når det gjelder EMC-spørsmål (Elektromagnetisk kompabilitet), var det enighet om at NSS ikke skal fremstå som et myndighetsforum for EMC-samarbeidet.
Oljedirektoratets nordiske samarbeid på sikkerhets- og arbeidsmiljøområdet
Oljedirektoratet samarbeider bilateralt med den danske Energistyrelsen om sikkerhets- og arbeidsmiljøforvaltning i petroleumsvirksomheten til havs. Hensikten med samarbeidet er å bidra til å opprettholde og videreutvikle sikkerhet og arbeidsmiljø i virksomheten gjennom mest mulig ensartede regler på de to lands kontinentalsokler. Samarbeidet er særlig viktig med hensyn til bruken av flyttbare innretninger, som ofte forflyttes over sokkelgrensene. Et mest mulig ensartet regelverk og tilsynsregime bidrar til kostnadseffektivitet for eierne og brukerne av innretningene, noe som igjen innebærer at ressursene kan settes inn mest mulig hensiktsmessig for å ivareta felles interesser med hensyn til beskyttelse av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier.
3.19 Forbrukerpolitikk
Grunnlaget for arbeidet på forbrukerområdet er, som omtalt i tidligere meldinger, «Handlingsprogram for det nordiske konsumentsamarbeidet i perioden 1994-98». Et nytt handlingsprogram fram mot år 2004 er under arbeid.
Status
Forbrukersektoren kjennetegnes ved bredt samarbeid mellom myndigheter, forbrukerinstitusjoner, interesseorganisasjoner og forskningsmiljøer.
Embetsmannskomitéen og de tilknyttede styringsgruppene drøfter hvordan Handlingsprogrammet skal konkretiseres, og de ulike organisasjoners rolle diskuteres kontinuerlig.
Det operative arbeidet under styringsgruppene drives som prosjekter i form av utredninger, forskning, seminarer og nettverk. På nasjonalt plan utnyttes resultatene i forbrukermyndighetene og forbrukerorganisasjonenes daglige arbeid og i nasjonal og nordisk sammenheng for å påvirke den europeiske og internasjonale forbrukerpolitiske utviklingen.
Prioriteringer 1998
Handlingsprogrammet fastsetter følgende overgripende mål for det nordiske forbrukersamarbeidet i perioden 1994-98:
forbedre forbrukernes rettslige og økonomiske stilling samt deres helse og sikkerhet
fremme forbrukernes krav til miljøhensyn
utvide og videreutvikle forbruksforskning
delta i og påvirke den europeiske utviklingen på forbrukerområdet
Forbrukerøkonomi og -informasjon
Arbeidet med å styrke undervisningen i forbrukeremner i skolen har vært et hovedtema i det nordiske forbrukersamarbeidet de seinere årene. Den felles nordiske handlingsplanen for forbrukerundervisning, vedtatt i 1996, er fulgt opp gjennom et eget nettverk som har hatt ansvar blant annet for nordiske seminarer og utgivelse av et fast nyhetsbrev.
Et løpende prosjekt følger det som skjer innenfor EU på området finansielle tjenester i et forbrukerperspektiv, med sikte på å koordinere synspunkter mellom de nordiske land og oppnå innflytelse på utviklingen av finansielt regelverk i EU. Blant aktuelle saker er kommisjonens grønnbok om finansielle tjenester, innføringen av felles valuta, revisjon av direktivet om forbrukerkreditter, og utvikling av direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester. Det europeiske nettverk for arbeid med gjeldsproblemer («Consumer Debt Net»), som hadde opprinnelse i det nordiske forbrukersamarbeidet tidlig på 90-tallet, utgir et fast nyhetsbrev. En konferanse i Finland i 97 samlet deltakelse fra 23 nasjoner, og ble støttet økonomisk fra EU-kommisjonen.
Forbrukerrett
Også i 1998 vil styringsgruppen for juridiske spørsmål søke å påvirke utviklingen av regelverk og tiltak som beskytter forbrukerne i EU. Samarbeidet om gjennomføringen av vedtatte direktiver tar sikte på både å få en felles tolkning og forståelse av innholdet i direktivene, samt søke å få til felles regler der landene ønsker et høyere nivået på forbrukerbeskyttelse enn det direktivene legger opp til. Aktuelle direktiv under utarbeidelse i EU er forbrukerkjøpsdirektiv, direktiv om nedleggelse av forbud mot handlinger i strid med forbrukerbeskyttelsesdirektiver og direktiv om fjernsalg av finansielle tjenester.
Forbrukerrettslige spørsmål knyttet til handel og markedsføring via internett og overføring av data i elektroniske systemer har stått sentralt de siste årene, og vil også bli prioritert i det kommende året.
Barn og unge som forbrukere er et annet område som vil bli viet særlig oppmerksomhet framover.
Forbrukersikkerhet
Det er etablert et samarbeidsforum for produktsikkerhetsspørsmål mellom myndigheter i Norden, som foruten informasjonsutveksling tar initiativ til seminarer og utredninger på temaer som for eksempel markedskontroll, skaderegistrering, risikovurdering og kommunikasjon med næringslivet. Styrket innflytelse på europeiske standardiseringsarbeid ut fra et produktsikkerhetsperspektiv søkes oppnådd gjennom et eget prosjekt der synspunkter og prioriteringer innen standardisering koordineres mellom de nordiske land.
Frivillig positiv miljømerking
I den nordiske miljømerkeordningen Svanen finnes (mars 1998) merkekriterier for 46 produktgrupper og det er utstedt 461 lisenser for bruk av Svanemerket. En spørreundersøkelse fra januar 1998 viser at 82% av befolkningen kjenner til at Svanemerket er det offisielle miljømerket i Norge. I 1997 har også Danmark kommet med i den nordiske ordningen, noe som innebærer at alle de nordiske landene i dag deltar i dette arbeidet.
EUs forordning om miljømerking er en del av EØS-avtalen, og Norge er forpliktet til å administrere EUs ECO-label på nasjonalt nivå. Stiftelsen Miljømerking ivaretar, gjennom avtale med Barne- og familiedepartementet, rollen som «competent body» for EUs miljømerke i Norge. Ingen norske produsenter har så langt søkt om tildeling av EUs miljømerke. Norge vil fortsatt arbeide for å styrke det nordiske svanemerket og få til en best mulig samordning om det nordiske merkesystemet og EUs ECO-label.
3.20 Næringsmiddel og ernæring
Det nordiske samarbeidet ledes av embetsmannskomitéen for næringsmiddelspørsmål (EK-livs). EK-livs arbeider med prinsipielle næringsmiddelspørsmål og fungerer som et kontaktorgan for å innhente informasjon, samordne forvaltningen og koordinere innspill i internasjonale fora. Under EK-livs er det etablert 5 arbeidsgrupper som arbeider med viktige og avgrensede prosjekter innen næringsmiddeltoksikologiske og mikrobiologiske risikovurderinger, ernæring, næringsmiddelkontroll og lovgivning.
Nordisk metodikkomité for levnedsmidler (NMKL) er et permanent nordisk samarbeidsorgan som bistår embetsmannskomitéen med vurdering og utarbeiding av analysemetoder for næringsmidler.
Samarbeidsministrene fungerer som ministerråd for området. Nordisk råd har sterkt betonet at det skal legges stor vekt på tverrsektorielt samarbeid mellom miljø-, næringsmiddel-, forbruker- og fiskerisektorene, og det arbeides nå med f.eks. merkingsspørsmål i et tverrsektorielt perspektiv, med bl.a. EK-Konsument, jord/skog, miljø og fiskeri. Det er holdt en workshop om markedsføring av næringsmidler som nå blir fulgt opp. Et samarbeidsprosjekt mellom fiskeri- og miljøsektorene om et helhetssyn på fisk som ernæring i forhold til diverse miljøgifter ble satt igang i 1997 og forventes avsluttet i 1998. En samarbeidsgruppe om jord og skog er opprettet og får som oppgave å vurdere aktuelle problemer med antibiotika i fór og salmonella.
Samarbeid i Norden
Det nordiske næringsmiddelsamarbeidet tilstreber felles nordiske tolkninger og gjennomføring av næringsmiddellovgivning og forvaltning av lovgivning av hensyn til handelen mellom de nordiske land. Dette har i 1997 bl.a. blitt ivaretatt ved hjelp av prosjekter om bl.a. kvalitetssikring av tilsyn, veiledning om materialer og gjenstander og fortolkning av tilsettingsstoffdirektivene.
I tråd med den helhetlige mat- og ernæringspolitikk som er grunnfestet i de nordiske land, er målet for samarbeidet i EK-livs å beskytte forbrukerne ved å bidra til at mat og drikke er helsemessig trygg, frambys på en redelig måte og fremmer et helsemessig godt kosthold, samt i fellesskap utnytte de nordiske kunnskapsmessige og administrative ressurser.
Statistikk over kostholdsrelaterte sykdommer og forbruk av næringsmidler bør kunne sammenliknes mellom de nordiske land. EK-livs har som ledd i en større plan om sammenlignbar statistikk i 1997 arbeidet med prosjekter om statistikk for fisk, frukt og grønnsaker og kostrelaterte helseproblemer.
Norden og Europa
Det er først og fremst utviklingen i EU og i WTO/FAO-WHO Codex Alimentarius arbeidet som har innvirkning på det nordiske næringsmiddelsamarbeidet. EK-livs legger vekt på at det nordiske samarbeidet på dette området støtter de enkelte lands forpliktende samarbeid innenfor EU, EFTA og EØS og på den måten kan øve størst mulig innflytelse på de europeiske beslutningsprosesser og på utviklingen i WTO/Codex. I 1997 har denne koordineringen skjedd via møtevirksomhet, nettverk og prosjekter, som utarbeider bakgrunnsmateriale og vitenskapelige vurderinger på områdene mikrobiologi, ernæring, toksikologi m.v.
Norge har hatt stor nytte av EK-livs nettverk som har sikret en rask nordisk koordinering i behandlingen av aktuelle saker på europeisk nivå. Dette gjelder særlig i forbindelse med spørsmål om merking, genmodifisert mat, allergi og intoleranse, dietetiske næringsmidler, tilsettingsstoffer og drikkevann.
Norden og Nærområdene
Nordisk-baltisk samarbeidsgruppe for næringsmiddellovgivning og -kontroll ble etablert i 1995 med to representanter fra hvert av de baltiske og nordiske land. EK-livs ønsker å støtte oppbyggingen av en infrastruktur på næringsmiddelområdet. Samarbeidsgruppen har utarbeidet en fireårsplan for den nordiske bistand til utviklingen av en hensiktsmessig næringsmiddelkontroll. Gruppen har i 1997 bl.a. holdt et seminar om kontrollsystemer og -filosofi, som berørte mål og prosedyrer for kontroll.
3.21 Likestilling
Samarbeidet på likestillingsområdet innenfor Nordisk Ministerråd startet allerede i 1974 og bygger på «den nordiske likestillingsmodellen» som igjen bygger på at kvinner og menn skal ha samme rettigheter, forpliktelser og muligheter innenfor alle områder av livet. På likestillingsområdet gir det nordiske arbeidet viktige impulser til det nasjonale likestillingsarbeidet.
På likestillingsområdet blir det lagt stor vekt på at samarbeidet bidrar til nordisk nytteverdi. Det er de felles arbeidsmetoder, kunnskaper og nye og gamle nettverk som er basis i samarbeidet. Kontakt ut over Nordens grenser har utgjort en økende del også av det nordiske samarbeidet. Det genuint nordiske samarbeidet er fortsatt kjernen i arbeidet og det er de felles nordiske erfaringer som bringes videre i internasjonal sammenheng.
Samarbeidet i Norden
Til grunn for det nordiske likestillingssamarbeidet i 1997 lå «Program for det nordiske likestillingsarbeidet 1995-2000». Det ble fra norsk side lagt vekt på å følge opp dette.
Overordnet mål for programmet er å utvikle en felles nordisk plattform, berike det nasjonale arbeidet og å arbeide for å integrere likestillingsperspektivet i ulike politikkområder og spesielt innenfor Ministerrådets virksomhet.
De prioriterte områdene i femårsperioden er:
kvinners og menns like adgang til politiske og økonomiske beslutningsprosesser
kvinners økonomiske stilling og innflytelse
et likestilt arbeidsliv
bedre muligheter til å kombinere omsorg og inntektsgivende arbeid
den internasjonale utviklingen på området
Fra norsk side blir det lagt vekt på å få likestillingsaspektet til å gjennomsyre Ministerrådets egen virksomhet. Det er et mål at dette også skal prege samarbeidet innen nærområdet og i forhold til EU.
Som et ledd i dette arbeidet startet det i 1997 et prosjekt for å utvikle metoder for å integrere likestilling på alle politikkområder. Prosjektet vil i første omgang rette seg mot områdene ungdom og arbeid.
Det er også viktig at de ulike fagkomitéene bidrar til å virkeliggjøre likestillingsprinsippet. Det er derfor utarbeidet en egen plan for gjennomføringen av likestillingsarbeidet i ministerrådssekretariatet. Samarbeidsministrene vedtok i 1997 tiltak for å oppnå en jevn kjønnsfordeling i styrer og komitéer.
Kvinners posisjon i arbeidslivet og rolle i næringsliv, økonomi og politikk er sentrale samarbeidsområder. Det nordiske likelønnsprosjektet har bidratt til å øke nordisk kunnskap om lønnsforskjellene, mobilisere fagbevegelsen og å høyne dagsordensfunksjonen. I oppfølgingen blir det fokusert noe bredere på kvinners helhetlige økonomiske situasjon. En konferanse om kvinner og økonomi i Island våren 1997, med bred deltakelse, var et ledd i dette arbeidet. Et svensk forsøk med «genusmerking» av bedrifter vil bli vurdert fulgt opp med en nordisk forstudie.
Norden har en ledende rolle internasjonalt når det gjelder politikk og diskusjon knyttet til menns roller. Et forslag til handlingsplan i Ministerrådets regi som er utarbeidet av en nordisk mannsgruppe ble diskutert i Nordisk Råd og formelt vedtatt av likestillingsministrene i desember 1997. En konferanse - «Med pappa i nya spår» - som ble holdt i Finland i august 1998 har vært et ledd i oppfølgingen. Utarbeidelsen og gjennomføring av planen har gitt økt oppmerksomhet rundt mannsrollen. Norden har på denne måten bidratt til å høyne dagsordensfunksjonen, også internasjonalt, rundt menn og likestilling.
Et sentralt forslag i handlingsplanen om menn og likestilling var opprettelsen av et engasjement som koordinator for forskning om menn. Fra norsk side har det vært viktig å sikre slik finansiering. Det er nå kommet med i Ministerrådets budsjett for 1999.
I 1995 opprettet Ministerrådet «Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning» - NIKK - i Oslo. Instituttet har som formål å fremme og samordne forskning og studier med kvinne-, kjønns- og likestillingsperspektiv i Norden, formidle informasjon og stimulere til kontakt mellom forskere og brukere. Instituttet har fire stillinger.
Arbeidet som foregår ved NIKK er unikt både i Europa og verden for øvrig og det er stor etterspørsel etter NIKKs kompetanse. Fra norsk side blir det lagt stor vekt på å bidra til at NIKK som institutt får styrket sin stilling.
Samarbeid utenfor Norden
Likestillingsområdet er et område der internasjonal utveksling av erfaringer og kompetanse spiller en helt sentral rolle. Kvinners og menns roller står sentralt i spørsmålet om en demokratisk utvikling av samfunnet. Mye av arbeidet på likestillingsområdet dreier seg om å fremskaffe og formidle informasjon og å drive nettverksarbeid. Både arbeidsmetoder, kunnskaper og kontakter er sterkt etterspurt internasjonalt, bl. a. fra EU-landene og fra nærområdene.
Et nyhetsbrev om NMRs likestillingssamarbeid gis ut tre ganger årlig på nordiske språk og engelsk og finnes nå også på NMRs hjemmesider på Internett. Bladet har stor spredning både innen EU og i Nærområdene.
En stor del av arbeidet som gjøres ved Nordisk institutt for kvinne- og kjønnsforskning (NIKK) har en internasjonal dimensjon. Særlig viktig er spredningen av materiell på engelsk og elektronisk informasjon med hjemmesider og flere elektroniske databaser. NIKK har også hatt en pådriverrolle i forhold til flere av EUs programmer på forsknings- og utdanningsområdet. NIKK påtok seg i 1997 sekretariatsfunksjonen for AOIFE, Association of Institutions for Feminist Education and Research in Europe. NIKK har også fått midler fra 1998 til et nettverk Women's Movement and Internationalization (WMI) med sikte på forskerkurs og prosjekter. NIKK deltar også i flere andre europeiske forskningsnettverk. Videre deltar NIKK sammen med Universitet i Tromsø i planleggingen av en verdenskonferanse «Women's Worlds 1999», med nærmere 2000 kvinneforskere og praktikere som skal finne sted i Tromsø.
Det er et sterkt ønske fra nordisk side om å ligge i forkant av utviklingen i Europa. En felles nordisk politikk på likestillingsområdet og et godt utviklet nettverk muliggjør en viss innflytelse. Felles nordisk innflytelse i forhold til dagsordensfunksjonen i EU vil særlig kunne realiseres under nordiske lands formannskap. NMRs rolle vil særlig være viktig for å lette informasjonsutveksling og felles forståelse i spørsmål av betydning for likestillingsområdet.
Den store kvinnemønstringen «Nordisk Forum» i Åbo i 1994, med bl. a. deltakelse fra Nærområdene ga inspirasjon til en større baltisk-nordisk konferanse som fant sted i Valmiera i Latvia i august 1997. Konferansen samlet et bredt spekter av organisasjoner, politikere og også byråkrater. Med sine 2000 deltakere ble konferansen det største internasjonale arrangementet i Latvia etter frigjøringen. Fra norsk side er det bevilget særlige midler til norske organisasjoner som ønsker å utvikle samarbeidsprosjekter som en oppfølging av konferansen. Konferansen har utvilsomt vært et viktig bidrag for å sette likestillingsspørsmål på dagsordenen og rette oppmerksomheten mot myndighetenes ansvar for likestilling i samfunnet.
Valmiera-konferansen ble fulgt opp med et eget baltisk-nordisk ministermøte i Oslo i desember 1997 der det var enighet om et program for samarbeid på likestillingsområdet. Samarbeidet skal særlig konsentrere seg om tiltak for å styrke likestillingsadministrasjonen i de baltiske landene, fokusere på tiltak mot vold mot kvinner og styrke informasjons- og kunnskapsoversikten på området. Samarbeidet blir fulgt opp med regelmessig kontakt på administrativt nivå.
NIKK har hatt en stor satsing i Nærområdene gjennom forskerhospitering og med særlige arrangementer overfor russiske og baltiske land. Egne møter og kurs ble avholdt bl. a. i tilknytning til konferansen i Valmiera og i de to forberedende konferansene i Estland og Lettland. Faglig støtte blir også gitt til aktiviteter i regionen som etablering av nye sentre for kvinneforskning, etablering av forskningsnettverk og planlegging av konferanser. Fra 1998 har NIKK fått forskningsmidler til et prosjekt om ungdom og reproduktiv helse.
3.22 Justissektoren
Lovsamarbeid
Det nordiske lovsamarbeidet på justissektorens område har som mål å skape mest mulig ensartet lovgivning i de nordiske landene. Det pågår kontinuerlig arbeid med tilpasning eller revisjon, og det utveksles løpende informasjon om planlagte lovgivningsprosjekter mellom landene. Samarbeidet tar også sikte på å bidra til at nordiske løsninger kan bli lagt til grunn ved forberedelsen av nytt regelverk i EU. Det nordiske lovsamarbeidet på justissektorens område er først og fremst knyttet til det samarbeidsprogrammet som ble vedtatt i 1996, og til den handlingsplanen som i 1997 ble utarbeidet som et vedlegg til programmet.
I tråd med handlingsplanen har man også i 1997 videreført det tradisjonelle internordiske lovgivningssamarbeidet blant annet på formuerettens og sjørettens område. Det har f.eks. vært holdt drøftelser på departementsnivå om gjennomføringen av HNS-konvensjonen om ansvar for transport av farlige og giftige stoffer. Dette arbeidet vil bli videreført, samtidig som man også vil samarbeide om spørsmål knyttet til mulig ratifikasjon og gjennomføring av 1996-protokollen til konvensjonen om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav, og de viktige spørsmål om forsikring m.v. som det for tiden arbeides med i FNs sjørettsorganisasjon IMO.
På det strafferettslige feltet har de nordiske justisministrene vedtatt en handlingsplan for bekjempelse av kriminalitet i MC-miljøer. Det har også vært holdt møter på departementsnivå for informasjonsutveksling om de nordiske landenes lovgivning m.v. for bekjempelse av MC-kriminalitet og annen alvorlig kriminalitet. Seksuelt misbruk av barn er et annet alvorlig problem som man har diskutert og hvor en koordinert nordisk innsats er høyt prioritert. I kjølvannet av en nordisk konferanse om kriminalitetsforebygging i 1996 har de nordiske kriminalitetsforebyggende rådene arbeidet videre med å innlede et nærmere samarbeid om blant annet forskning, internasjonalt samarbeid og sekretariatsfunksjoner.
Etter initiativ fra kultursektoren er en oversikt over landenes lovgivning mot bekjempelse av rasisme og fremmedfiendtlighet utarbeidet. På departementsnivå vil man med bakgrunn i disse oversiktene drøfte nærmere hvordan reglene praktiseres.
Norge er representert i en europeisk ekspertkomité (PC-MP/Europarådet) som skal utarbeide en anbefaling om megling i straffesaker. Dette prosjektet skal pågå til utgangen av 1998. Våren 1998 har man begynt arbeidet for å etablere et nordisk forum for meglingsvirksomhet. Det tas blant annet sikte på å avholde et internordisk seminar om megling i 1999. Hensikten er å styrke erfaringsutvekslingen i de nordiske landene på dette området.
På departementsnivå har det vært avholdt drøftelser blant annet om offentlighetslovgivningen og praktiseringen av offentlighetsprinsippet. Også dette er diskusjoner som det vil være naturlig å videreføre.
Behandling av EU-spørsmål og implementering av EU-direktiver har vært diskutert både generelt og i tilknytning til ulike direktiver og direktivforslag, blant annet i forbindelse med arbeidet om å gjennomføre EU-direktivet om individers beskyttelse ved behandling av personopplysninger. En oversikt over aktuelle EU-rettsakter på justissektoren er utarbeidet og oppdateres kontinuerlig for å sikre nordisk samarbeid og informasjonsutveksling på de enkelte rettsområder.
Etter at institusjonen Nordisk råd for forskning i europeisk integrasjonsrett (NORFEIR) ble nedlagt, har man opprettet et nytt nordisk kontaktnett (Kontaktnettet for forskning i europeisk integrasjonsrett) som legger frem forslag om seminarer og forskningsprosjekter på den europeiske integrasjonsrettens område. Et seminar om «Free movement for companies» ble avholdt i Stockholm i mai 1998.
På det formuerettslige feltet har man samarbeidet på departementsnivå om EUs direktivforslag om forbrukerkjøp og garantier. Samarbeidet har i den nåværende fasen som formål å koordinere nordiske synspunkter på direktivforslaget. Etter at et direktiv er vedtatt, vil samarbeidet fortsette med sikte på å samordne tilpasningen til direktivet av de gjeldende nordiske lover på forbrukerkjøpsområdet.
I desember 1997 ble det avholdt et seminar om selskapsrett med deltakere fra de nordiske justisdepartementene hvor man bl.a. drøftet generelle selskapsrettslige spørsmål.
På det familierettslige området vil samarbeidet om revisjon av de nordiske reglene om interlegal familierett fortsette. Det er også avholdt et seminar om et bredere nordisk samarbeid innenfor den nasjonale familierettslovgivningen. Som et resultat av dette seminaret vil man styrke informasjons- og erfaringsutvekslingen om familierettslige spørsmål på departementsnivå. Det arbeides også med å igangsette et utredningsarbeid som skal belyse de viktigste forskjellene i den familierettslige lovgivningen i de nordiske landene, bl. a. med det formål å identifisere praktisk viktige ulemper som forskjellene leder til.
I de enkelte nordiske land har man igangsatt utredningsarbeid med sikte på å gjennomgå varemerkeretten. Gjennomgangen skal skje med sikte på å bevare og om mulig i nordisk samarbeid styrke den nordiske rettslikheten.
Norge deltar i et nordisk samarbeid om lotterilovgivningen. Det holdes årlige møter. Det er tatt initiativ til et samarbeid med Sverige vedrørende samordning av regelverket for spill på ferger i internasjonal trafikk.
Redningstjenestearbeid
Norge innehar for perioden 1996-98 formannskapet i det nordiske redningstjenestesamarbeidet, NORDRED. NORDRED bygger på en rammeavtale mellom Danmark, Finland, Norge og Sverige om samarbeid over territorialgrensene for å hindre eller begrense skader på mennesker, eiendom eller miljøet ved ulykkeshendelser. Avtalen forutsettes å komplettere andre nordiske multilaterale eller bilaterale overenskomster på området. Island kan i henhold til avtaleteksten tiltre avtalen.
Norge arrangerte en nordisk redningstjenestekonferanse innenfor rammen av NORDRED i Stavanger 2.-4. september 1998. Island ble invitert til å delta. Mye tyder på at Island snart vil slutte seg til nevnte rammeavtale. De baltiske statene var invitert til å delta med observatører på konferansen.
Overordnet mål er å utveksle informasjon, bringe mennesker sammen og å bryte ned faggrenser. NORDRED-kontaktgruppen møtes 2-4 ganger i året, og konferanser har hittil vært gjennomført annet hvert år.
Det er utarbeidet en nordisk redningstjeneste-håndbok, arrangert alarmøvelser og oppmuntret til grensekommunalt og -lokalt samarbeid. Ettersom Norges samarbeidspartnere i NORDRED er EU-medlemmer, kan EU-direktiver på fagområdet ha betydning også for Norge og samarbeidet mellom NORDRED-landene.
For øvrig samarbeider Norge ikke bare europeisk, men internasjonalt innenfor rammen av den Internasjonale Maritime Organisasjon (IMO) om sjøredning og kommunikasjonssystemer for dette formålet, dvs. Global Maritime Distress and Safety System (GMDSS), herunder satellittsystemet INMARSAT.
Det er undertegnet en redningsavtale mellom Norge og Russland. Avtalen utfyller bestemmelsene i den internasjonale IMO-konvensjonen av 1979 om sjøredning. Det pågår for øvrig et arbeid med sikte på å utvide avtalen til også å gjelde landredning, katastrofe- og miljøvernsamarbeid, samarbeid om bekjempelse av forurensning, herunder atomnedfall, etc.
Innenfor Østersjøsamarbeidet arrangerte Sverige med assistanse fra Norge en konferanse om "Sivil sikkerhet" (redning og katastrofe) på Gotland 8.-9. september 1998.
Trafikkspørsmål
Det er et aktivt politisamarbeid i Norden når det gjelder trafikksikkerhet. Justisdepartementet samarbeider gjennom SANT (Samarbeidsorgan Angående Nordiske Trafikkspørsmål) med representanter for justismyndighetene i de andre nordiske land. Årlig gjennomføres nordiske trafikksikkerhetsuker. SANT fastsetter tema og tidspunkt for aktiviteten. Dessuten er det samarbeid i Norden bl. a. om bruk av tekniske hjelpemidler ved fartskontroller og instrument for utåndingsprøver ved mistanke om promillekjøring med motorvogn.
Det nordiske politi- og tollsamarbeidet (PTN)
Det nordiske politisamarbeidet videreføres gjennom PTN. Samarbeidets grunnlag er en felles nordisk utnyttelse av politiets og tollvesenets ressurser for tiltak mot eventuell kriminalitetstrussel mot Norden. Viktige deler av dette samarbeidet er de felles nordiske politiliaisonene og etterretningsprogrammene.
Samarbeidet var tidligere bare knyttet til narkotikabekjempelse. Etter anmodning fra PTN-gruppen og de nordiske rikspolitisjefer godkjente de nordiske justisministrene i august 1996 at PTNs mandat skulle utvides til også å omfatte andre kriminalitetsområder enn narkotika. I den sammenheng ble det høsten 1997 nedsatt en nordisk arbeidsgruppe som skal fremlegge en rapport om forslag til nytt PTN-konsept - herunder fremtidig samarbeid, oppgaver og organisering. Arbeidsgruppen fremla i juli 1998 en rapport til PTN-gruppen.
Kriminalitetsofrenes stilling
På nordisk plan har det vært samarbeidet for å styrke stillingen for ofre for kriminelle handlinger. Det direkte støttearbeidet overfor kriminalitetsofre er videreutviklet både mellom myndigheter og frivillige organisasjoner. Det legges stor vekt på utveksling av erfaring og idéer om tiltak som gjelder direkte bistand og veiledning til kriminalitetsofre.
Med bakgrunn i Nordisk Råds rekommandasjon nr 18/96 i Nordisk Ministerråd har de nordiske landene innen Østersjørådets ramme samarbeidet for å utvikle tiltak for å bekjempe kommersiell seksuell utnytting av barn. En rapport, utarbeidet av en arbeidsgruppen under CBSS, følges opp overfor interesserte land innen regionen for å styrke ulike tiltak mot denne type kriminalitet.
Forebygging
De nordiske politimodellene bygger i høy grad på en felles forståelse av begrepet «forebyggende polititjeneste». Politiets arbeid for å forhindre at kriminalitet oppstår, er et viktig element i de nordiske landenes strategi for å bekjempe kriminaliteten. Det er også et fellestrekk for de nordiske politikorpsene at de har et utstrakt samarbeid med andre offentlige etater og frivillige organisasjoner i forbindelse med forebygging av kriminalitet.
Det er også nær kontakt mellom de nordiske landenes politihøgskoler, bl.a. ved gjennomføringen av Nordic Baltic Police Academy, som er et fellesnordisk opplæringsprogram ved de baltiske landenes politietater. Norge har ansvar for opplæring innenfor narkotikaetterforsking og kriminalitetsforebyggende arbeid.
Kontroll med skytevåpen
Justisdepartementet har sammen med de øvrige nordiske land etablert et samarbeid vedrørende kontroll med sivile skytevåpen. Samarbeidet tar i første omgang sikte på å koordinere regelverkene, samt etablere kontroll med transport av skytevåpen over landegrensene. Det er også lagt opp til å etablere et nært samarbeid for sporing av våpen som har vært benyttet i forbindelse med straffbare handlinger.
Comittee of experts on efficiency of justice (CJ-EJ)
Norge representerer Norden i en ekspertkomité i Europarådet (the Comittee of experts on efficiency of justice, CJ-EJ), som skal arbeide for å bedre effektiviteten i rettspleien.
Nordisk domssamling
Domssamlingen inneholder dommer fra øverste domstol i de nordiske land. Samlingen utgis i Norge.
SEND - Samarbeidsorganet for Efterutbildning av Nordens Domare
SEND er en nordisk organisasjon ledet av Domstolsverket i Sverige. Organisasjonen arrangerer faglige seminarer for nordiske dommere.
3.23 Flyktninger og migrasjon
Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål (NSHF)
NSHF drøfter aktuelle asyl- og flyktningspørsmål og har som formål å legge grunnlaget for utviklingen av fellesnordiske holdninger og ordninger på området. Formannslandet, samt sekretariatsfunksjonen, roterer mellom de nordiske land. Sverige hadde formannskapet i 1997 og Danmark i 1998.
I 1997 og 1998 har særskilte arbeidsgrupper behandlet EU-relaterte problemstillinger, gjenbosetting, retur av avviste asylsøkere og tilbakevending. Som resultat av NSHFs arbeid ble den første felles dansk-norske utlendingsattaché utstasjonert på Sri Lanka i april 1998, og det tas videre sikte på å utstasjonere en dansk-finsk-norsk attaché i Moskva.
De nordiske land samordner sin bistand til de baltiske land på asyl- og migrasjonsområdet gjennom NSHF. I april 1997 ble det første nordisk-baltiske ministermøtet på asyl- og innvandringsområdet avholdt. Ministerne var opptatt av å skape fri bevegelighet mellom landene i Norden og Baltikum og understreket i den forbindelse også nødvendigheten av å motvirke ulovlig migrasjon og annen organisert internasjonal kriminalitet. Etter ministermøtet er det gjennomført to nordisk-baltiske møter på høyt embetsnivå i hhv. februar og august 1998.
Norge vil overta formannskapet i NSHF i 1999, og forberedelsen av dette har allerede startet. Fra norsk side vil man legge stor vekt på å videreføre og fordype samarbeidet i dets nåværende form.
Nordisk Utlendingsutvalg
Utvalgets mandat er å samordne kontrollen av utlendingers innreise i de nordiske land, og for øvrig å drøfte saker av betydning for det felles passkontrollområdet. Nordisk Utlendingsutvalg har i 1997 bl.a. diskutert spørsmål knyttet til viseringsforhold til tredjeland, grensekontroll og reisedokumenter. Egne undergrupper behandler bl.a. innvandringskontroll, EØS-spørsmål og beskyttelsesproblematikk. Arbeidet i inneværende år vil i hovedsak omfatte samme spørsmål.
Nordisk migrasjonsutvalg
Migrasjonsutvalget er underlagt embetsmannskomitéen for arbeidsmarkeds- og arbeidsmiljøpolitikk (EK-A). Utvalget skal formidle informasjon om landets politikk når det gjelder integrering av invandrere og flyktninger. Dette gjøres hovedsaklig ved gjennomføring av sammenlignende nordiske prosjekter og konferanser. Materialet fungerer som underlag for politikkutvikling, og kompetanseoppbygging i landenes fagmiljøer. Migrasjonsutvalget hadde i 1997 600 000 DKK til disposisjon. Temaer har vært Baltikum, rekruttering av innvandrere til offentlig sektor og språklig service til innvandrere og flyktninger.
I 1998 vil migrasjonsutvalget videreføre virksomheten med sammenlignende studier av effekten av integreringspolitikk i et flerkulturelt samfunn med fokus på situasjonen for ungdom og kvinner med innvandrerbakgrunn, samt rollen til arbeidslivets parter i rekruttering av innvandrere. I tillegg vil utvalget bidra til gjennomføring av et informasjonsprosjekt i Baltikum om de nordiske landenes integreringspolitikk.
Nordisk Språkkonvensjon
Den nordiske språkkonvensjonen trådte i kraft i 1987. Dette innebærer at nordiske borgere skal kunne anvende sitt eget språk i kontakt med offentlige myndigheter i andre nordiske land, d.v.s. dansk, finsk, islandsk eller svensk i Norge. Ved siden av domstolene gjelder dette særlig i forhold til offentlige organer som helse-, sosial- og barnevernsmyndigheter samt arbeidsmarkeds-, skatte-, politi- og skolemyndigheter. I Norge er Utlendingsdirektoratet oppfølgingsmyndighet for håndheving av konvensjonen.
I oktober 1997 vedtok samarbeidskomtiéen i Nordisk Ministerråd å nedsette en nordisk arbeidsgruppe for å vurdere behovet for en revisjon av konvensjonen og eventuelt utarbeide et revisjonsforslag. For dette formål skal arbeidsgruppen vurdere behovet for utvidelse av konvensjonen til også å omfatte språkene færøisk, grønlandsk og samisk og konsekvensene av slik utvidelse. Gruppen skal samtidig vurdere om det er behov for å tydeliggjøre konvensjonsteksten. Gruppen består av representanter for oppfølgingsmyndighetene, én fra hvert av de nordiske land. Færøyene og Grønland er også invitert til å delta. Den norske representanten for Utlendingsdirektoratet er leder for arbeidsgruppen. Arbeidet startet i februar 1998.
Utlendingsdirektoratet har, i tråd med artikkel 5 i konvensjonen, også i 1997 gitt økonomisk bistand til drift av Norsk-finsk info- og språksenter i Vadsø, et offentlig organ for språktjenester i Finnmark fylke. Dette er gjort for å lette tilgangen til kvalifisert tolke- og oversettertjenester, primært i Nord-Norge, men senteret tar oversetteroppdrag fra hele landet.
Nordens Institut i Finland, som ble opprettet i 1997, skal ha ansvar for koordinering av samarbeidet om språktjenestene på nordisk nivå.
3.24 Utenrikshandel
Samarbeidet om Europaspørsmål har fått større betydning i det utenrikshandelspolitiske samarbeidet mellom Norge og de nordiske naboland etter at Sverige og Finland fulgte Danmark inn i EU. Videre er samarbeidet med de nordiske nærområdene intensivert. De nordiske utenrikshandelsministre og handelssjefer (høyt embetsnivå) møter regelmessig til uformelt samråd om aktuelle handelspolitiske saker. De uformelle informasjons- og konsultasjonsordningene er blitt styrket de senere år, både mellom de nordiske hovedstedene, mellom delegasjonene/representasjonene i Brussel og Genève og mellom de nordiske ambassadene. I mange spørsmål som det arbeides med i EU og som kommer til behandling i EØS, er det forut for møter i EU nær kontakt mellom de nordiske hovedsteder. I tillegg vil Nordisk Ministerråd være en kanal for regelmessig nordisk samråd om viktige EU/EØS-spørsmål. Fra norsk side legges det stor vekt på at dette samarbeidet pleies og utvikles videre. Det kommende finske, svenske og danske formannskap i EU i hhv. 1999, 2001 og 2002 vil gi muligheter for større gjennomslagskraft for nordiske synspunkter, verdier og interesser i EU.
Nordisk samråd er også viktig i arbeidet med konkrete EU/EØS-saker. Et «tidlig varsling»-system er etablert, slik at den nordiske kretsen på et tidlig stadium kan identifisere EU/EØS-saker med sikte på å forhindre unødvendige motsetninger mellom de nordiske land. Samtidig vil dette sikre at saker til behandling i EU og EØS av fellesnordisk betydning drøftes i en nordisk ramme.
Etter at Handlingsplanen for det indre marked ble vedtatt på EU-toppmøtet i Amsterdam i juni 1997, ble det høsten samme år tatt initativ til uformelle nordiske samrådsmøter om det indre marked. Innenfor denne rammen drøftes muligheten til å styrke utviklingen av det indre marked i Norden, herunder avvikling av gjenstående handels- og grensehindringer og andre innsatser som kan utdype den økonomiske integrasjonen mellom de nordiske land. Dette samarbeidet vil også inkludere innspill til Kommisjonens arbeid med gjennomføringen av det indre marked. Saken vil bli fulgt opp av de nordiske utenrikshandelsministre.
Det tidligere formelle nordiske samarbeidet om felles posisjoner i GATT/WTO er falt bort som følge av Sveriges og Finlands EU-medlemskap, ettersom EUs ytre handelspolitikk er Kommisjonens ansvarsområde. I dag samarbeider de nordiske land uformelt om WTO-spørsmål, i form av regelmessige møter på hovedstadsnivå og løpende mellom de nordiske delegasjonene i Genève. Møtene anses som nyttige og verdifulle. Norge kan gjennom dette samarbeidet holde seg godt orientert om EUs posisjoner, samtidig som det er av betydning for de nordiske EU-land at Norge deltar i grupperinger hvor EU kun er representert ved Kommisjonen, og som Norge således kan bidra med informasjon fra. De nordiske land har i mange henseender sammenfallende syn på problemstillinger knyttet til WTO.
3.25 Forsvar
Under den kalde krigen la de nordiske lands ulike utenrikspolitiske tilknytninger sterke begrensninger på innhold og omfang av kontakt og samarbeid på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. I dag er Finland og Sverige langt mer aktive på den internasjonale arena enn tidligere, gjennom sitt medlemskap i EU, sin observatørstatus i VEU og sine partnerskapsavtaler med NATO. Deltakelsen av svenske og finske styrker under NATO-kommando i Bosnia er et viktig eksempel på dette. Denne utviklingen har i vesentlig grad bidratt til et styrket nordisk forsvarsrelatert samarbeid. Det har vært og er en norsk målsetting at den sikkerhets- og forsvarspolitiske dialogen mellom de nordiske land styrkes og utdypes ytterligere. Alt tyder på at de øvrige nordiske land har tilsvarende ambisjoner.
Nordisk sikkerhets- og forsvarspolitikk har nå blitt en integrert del av debatten i Nordisk Råd. I 1997 la forsvarsminister Dag Jostein Fjærvoll, på vegne av de nordiske forsvarsministrene, frem den første sikkerhets- og forsvarspolitisk redegjørelsen for denne forsamling.
De nordiske forsvarsministermøtene, som avholdes hver vår og høst, har utviklet seg til et viktig forum der ministrene diskuterer politiske spørsmål av felles interesse. Island har fast observatørstatus ved disse møtene, og man har besluttet å åpne for muligheten for å invitere ikke-nordiske land med nær tilknytning til den nordiske agenda. Den russiske og den polske forsvarsministeren har deltatt på hvert sitt møte det siste året. I tillegg til forsvarsministermøtene avholdes det møter på embetsmannsnivå mellom de nordiske lands forsvarsdepartementer.
Et eksempel på et meget vellykket nordisk samarbeid er den nordisk-polske brigaden i Bosnia. Det nordiske samarbeidet innenfor IFOR, nå SFOR, i det tidligere Jugoslavia, har bidratt til å utvikle forholdet mellom de nordiske land på det sikkerhetspolitiske og militære området.
For å møte de nye kravene som den omfattende fredsbevarende virksomheten stiller, besluttet de nordiske forsvarsministrene våren 1997 å utvikle samarbeidet gjennom utviklingen av NORDCAPS (Nordic Coordinated Arrangement for Military Peace Support). 1 juli 1998 anså man organisasjonen for etablert. NORDCAPS erstatter tidligere nordiske samarbeidsstrukturer på området internasjonale fredsoperasjoner med ett helhetlig system som skal håndtere ulike aspekter av virksomheten samtidig. Hensikten med samarbeidet er å forbedre de nordiske lands kapasitet til å operere/handle sammen ved beslutning om og ved deltakelse i fredsoperasjoner i regi av FN, NATO, OSSE eller VEU. Målet er ved behov å kunne stille en felles nordisk fredsbevarende enhet opp til brigade størrelse. Systemet skal omfatte enheter fra alle forsvarsgrener, og et nordisk styrkeregister er langt på vei ferdig opprettet.
De felles nordiske øvelsene Nordic Peace representerer det første organiserte nordiske øvelsessamarbeidet. Nordic Peace er en øvelsesserie innenfor rammen av PfP, der de nordiske landenes samarbeid på det fredsbevarende området videreutvikles. I tråd med intensjonene bak NORDCAPS legger øvelsen vekt på sivilt-militært samvirke ved internasjonale operasjoner.
De nordiske land viderefører samarbeidet innenfor rammen av den nordiske forsvarsmateriellavtalen som ble inngått i 1994. Avtalen omfatter samordning av militære anskaffelser fra både nordiske og andre land, koordinering av forskning og utvikling, produksjon, vedlikehold, informasjonsutveksling og forsyning av forsvarsmateriell i Norden. Formålet med avtalen er gjennom et effektivt samarbeid å oppnå økonomiske/tekniske/industrielle fordeler.
Fra svensk side ble det i 1996, overfor de øvrige nordiske forsvarsministre, tatt initiativ til å etablere et felles nordisk samarbeid for å styrke tilgjengelig kompetanse på moderne mineryddingsteknologi. Bakgrunnen er først og fremt behovet for å utvikle mer effektive mineryddingsmetoder enn det som er tilgjengelig på dagens marked, primært til bruk i områder hvor nordiske soldater deltar i flernasjonale fredsoperasjoner.
I 25 år har det eksistert et nordisk samarbeid om vernepliktsrelaterte spørsmål. Representantene for vernepliktige og forsvarsmyndigheter møtes en gang i året til «Nordisk konferanse om vernepliktsspørsmål», og i tillegg deltar myndighetsrepresentanter og vernepliktige fra de nordiske land som gjester under hvert lands årlige nasjonale samarbeidskonferanser.
I september 1997 ble de nordiske forsvarsministre enige om å innlede et samarbeid om forsvarsrelatert miljøvern. Videre vil forsvarsdepartementene innlede forsvarsmiljøsamarbeid med land i de nordiske nærområder. De nordiske lands forsvarskommandoer inngikk også en avtale om forsvarsrelatert miljøsamarbeid i 1997. Det arbeides for tiden med prosjekter om utvikling av felles modell for miljøledelse og bedre tilrettelegging av miljøvern under øvelser. I tillegg har bygningstjenestene i de nordiske land periodiske møter for gjensidig informasjon om blant annet bekjempelse av støy fra skytebaner og flyplasser samt forebygging og opprydding ved forurensning av vann og jord. (Det er tatt initiativ til å vurdere behov for fastere samarbeidsrutiner mellom de nordiske materiellforvaltnings- og forsvarsforskningsinstitusjoner om forsvarsrelatert miljøvern.)
Også når det gjelder forsvarsrelatert støtte til de tre baltiske land foregår et utstrakt samarbeid mellom de nordiske land, og da i hovedsak innenfor en større multilateral ramme. Samarbeidet representerer et relativt nytt element på den nordiske dagsordenen, men har allerede utviklet seg til å bli en viktig del av den nordiske agenda. Støtten til etableringen av en baltisk fredsbevarende bataljon, BALTBAT, har vært en viktig komponent, og i 1997 ble et samarbeid for å opprette en felles marine-enhet, BALTRON, iverksatt. Det samarbeides videre om støtte til etableringen av et baltisk luftkontrollsystem, BALTNET, som har til hensikt å sette de baltiske landene i stand til å overvåke sitt eget luftrom, både i sivilt og i militært henseende. Det pågår også et samarbeid for å opprette en felles baltisk forsvarshøyskole, Baltic Defence College (BALTDEFCOL) i Estland.
Det nordiske forsvarsrelaterte samarbeid har gjennomgått en betydelig utvikling siden den kalde krigens slutt, og den nordiske dimensjonen er samtidig tillagt økt betydning i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. For Norge er det viktig å opprettholde dialogen med Danmark, Finland og Sverige om utviklingen i EU, samtidig som Sverige og Finland viser økt interesse for utviklingen i NATO.
3.26 Bistand
Etter nyordningen av det nordiske samarbeidet inngår utviklingshjelp ikke lenger i det formelle samarbeidet. På bakgrunn av de nordiske lands stort sett sammenfallende syn på utviklingsspørsmål og felles interesser i bistandsvirksomheten fortsetter imidlertid et omfattende uformelt samarbeid på dette området.
De bistandsansvarlige ministre holder regelmessig kontakt om bistandspolitiske spørsmål, og møtes normalt to ganger hvert år. Formannskapet for møtene går på årlig omgang mellom landene. I 1997 hadde Norge formannskapet. For 1998 har Sverige overtatt. Bare ett møte ble holdt i 1997. De sentrale temaer på dette møtet var godt styresett, med særlig fokus på Afrika, og arbeidet med reformer i FN, hvor de nordiske land har stått sentralt. Ved samme anledning bekreftet ministrene sin vilje til fortsatt nært samarbeid om bistandsspørsmål. På et møte i juni 1998 drøftet ministrene særlig globaliseringens konsekvenser for bistanden, giverkoordinering og avbinding av bistand.
Ikke minst i lys av at tre av de nordiske land nå er medlemmer av EU legger Norge stor vekt på bistandsministermøtene som et forum hvor aktuelle bistandspolitiske spørsmål av interesse for alle de nordiske land kan drøftes. I tillegg til disse møtene finner det sted regelmessige konsultasjoner mellom de nordiske land på statssekretær- og embetsnivå, og mellom landenes bistandsdirektorater.
Norden/SADC-samarbeidet
Norden/SADC initiativet (NSI), som var et samarbeidsprogram mellom medlemslandene i Southern African Development Community og de fem nordiske land, ble i 1996 avløst av «Nordic/SADC Cooperation». Samarbeidet er her konsentrert om politisk dialog, herunder bistandspolitiske spørsmål, samt økonomi, handel og investeringer, bl.a. gjennom NORSAD-fondet. Det åpnes også for mer ad hoc-pregede samarbeidsformer. Koordineringsansvaret på nordisk side roterer årlig. I 1997 lå ansvaret hos Sverige. For 1998 har Danmark overtatt.
Nordisk utviklingsfond
Det nordiske utviklingsfondet (Nordic Development Fund - NDF) er en samnordisk bistandsorganisasjon som finansieres over de nordiske lands bistandsbudsjetter. NDF gir lån over 40 år på myke vilkår som inkluderer rentefrihet og 10 års avdragsfrihet. Administrasjonsavgiften er 0,75 pst. per år. Lån fra fondet er forbeholdt de fattigste utviklingsland og benyttes mot høyt prioriterte prosjekter som fremmer økonomisk og sosial utvikling. Det legges særlig vekt på prosjekter med positive miljøvirkninger. Prosjektene skal være av nordisk interesse. Størstedelen av NDFs kreditter benyttes til å finansiere leveranser av varer og/eller tjenester fra de nordiske land. NDF samfinansierer med andre multilaterale institusjoner, hovedsakelig Verdensbanken, de regionale utviklingsbankene og Den nordiske investeringsbank (NIB).
I 1997 ble det undertegnet 18 nye låneavtaler mellom NDF og låntakerland til en verdi av omlag 550 mill. kroner. I 1997 ble det videre igangsatt en ekstern evaluering av NDFs særskilte ordning for små lån til privat næringsutvikling.
Nordisk fellesopptreden vedrørende multilateral bistand
Det finner sted et nært samarbeid mellom de nordiske land i forhold til de multilaterale utviklingsorganene. I forberedelsene til styremøter i FNs fond og programmer (FNs utviklingsprogram (UNDP), FNs barnefond (UNICEF), befolkningsprogrammet (UNFPA), matvareprogrammet (WFP) m. v.) har det vært holdt regelmessige nordiske møter for å samordne de nordiske lands holdninger, og det har vært samarbeidet nært under styremøtene. De nordiske lands politikk overfor disse organisasjonene er i alt overveiende grad samstemt. Det har også vært god kontakt og nært samarbeid overfor viktige særorganisasjoner i FN, slik som Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) og Organisasjonen for mat og landbruk (FAO).
Samarbeidet med Verdensbanken/IDA (International Development Association) og de regionale utviklingsbankene er formalisert gjennom en omfattende nordisk koordineringsprosess og en rotasjon for representasjon i de styrende organer. I Det internasjonale jordbruksutviklingsfond, IFAD, har den nordiske koordineringen på hovedstadsnivå hittil vært mer ad-hoc preget, men det ble i 1997 tatt et initiativ for å institusjonalisere samarbeidet etter modell fra de øvrige bankene.
De nordiske land legger i sitt løpende arbeid vekt på å sikre at den overordnede målsettingen om fattigdomsreduksjon blir styrende for utformingen og gjennomføringen av virksomheten i Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene. Arbeidet med å styrke kvinners rolle i utviklingsprosessen og integrering av miljøhensyn i landstrategiene og prosjektvirksomheten er langsiktige prioriteringer for de nordiske land.
Det nordiske samarbeid med Verdensbanken i 1997 fokuserte på implementeringen av to viktige initiativer som ble tatt året før, nemlig etableringen av en mekanisme for å løse de fattigste landenes gjeldsproblem og presidentens forslag om endringer i bankens struktur og organisering.
Det såkalt HIPC (Heavily Indebted Poor Countries)-initiativet har til formål å bringe gjeldsbyrden i de fattigste landene ned til et håndterbart nivå. De nordiske land engasjerte seg i fjor sterkt i videreutviklingen av programmet. Spesiell vekt ble lagt på at initiativet må ta utgangspunkt i en helhetsvurdering av de berørte landenes gjeldsbyrde og på at en likeverdig byrdefordeling mellom kreditorgruppene sikres.
Et forslag om omfattende endringer i Verdensbankens struktur og organisering ble fremmet av bankens president i slutten av 1996, og gjennomføringen av dette preget styrediskusjonene i 1997. Fra nordisk side har man vært spesielt opptatt av at banken fokuserer sine administrative ressurser på landnivå. Samtidig har man understreket at banken må påse at tverrgående hensyn som fattigdom, miljø og kjønnsrollespørsmål blir integrert i virksomheten og gis tilstrekkelige ressurser.
I Den inter-amerikanske utviklingsbanken og Asiabanken innledet man i 1997 utarbeidelsen av langtidsstrategier for virksomheten. De nordiske land har gjennom en årrekke i styresammenheng tatt til orde for at større vekt må legges på de sosiale aspekter ved utviklingsprosessen. Ønsket om større satsing på utvikling av menneskelige ressurser synes så langt å være reflektert i strategiarbeidet.
I tillegg til det nordiske samarbeidet som finner sted på styrenivå ble det i 1997 holdt et nordisk koordineringsmøte i forbindelse med medlemskapet i den Verdensbank-ledede givergruppen som arbeider med mikrofinans som virkemiddel for fattigdomsreduksjon, CGAP (Consultative Group to Assist the Poorest).
De nordiske land samarbeidet også i forbindelse med forhandlinger om kapitalpåfyllinger i Det afrikanske utviklingsfond, Det asiatiske utviklingsfond og Det internasjonale jordbruksutviklingsfond. De nordiske land engasjerte seg særlig aktivt i diskusjonene knyttet til kapitalpåfyllingen i Afrikafondet, der en omfattende reorganisering og strategiutvikling ble satt som forutsetning for påfyllingen. Også i jordbruksutviklingsfondet var kapitalpåfyllingen betinget av endringer i styringsstrukturen som gikk ut på å skape større samsvar mellom faktiske bidrag til organisasjonen og innflytelse i beslutningstakende organer.
Nordisk samarbeid om FN-reform
De nordiske land har gjennom flere år samarbeidet nært for å styrke og effektivisere FN på det økonomiske og sosiale området. Rapporten fra det andre nordiske FN-reformprosjektet « The United Nations in Development: Strengthening the UN Through Change, Fulfilling Its Economic and Social Mandate» ble overlevert FNs generalsekretær Kofi Annan i begynnelsen av 1997. I rapporten foreslo de nordiske land bl.a. å samle FNs mange aktiviteter på landnivå under ett tak og én koordinator, og innføre en finansieringsmodell basert på bedre byrdefordeling og mer forutsigbar finansiering av FNs utviklingsaktiviteter.
Flere av de nordiske forslagene ble reflektert i Generalsekretærens eget reformprogram fra juli 1997 og godkjent av FNs generalforsamling samme høst. Generalsekretæren fremla våren 1998 flere oppfølgingsrapporter med presiseringer av enkelte av reformforslagene. Disse vil bli videre diskutert på FNs 53. generalforsamling høsten 1998.
Etter relativt store endringer i FNs struktur og styresett i løpet av høsten 1997 og våren 1998, gjør det seg nå gjeldende en viss reformtretthet i FN, noe som en fra norsk og nordisk side frykter vil vanskeliggjøre det videre reformarbeid. De nordiske land samarbeider derfor nært for å opprettholde momentum i reformprosessen, både når det gjelder gjennomføring av allerede vedtatte reformer, og for å sikre tilslutning til ytterligere reformtiltak.
3.27 Samiske spørsmål
Samisk Parlamentarisk Råd.
Sametingene i Norge, Sverige og Finland underskrev den 06.02.1997 en avtale om å etablere et felles organ, Samisk Parlamentarisk Råd. Igangsetting av prosjektet «Samisk Parlamentarisk Råd» har vært delegert lederne i sametingene i Norge, Sverige og Finland. Organiseringen av rådet er under utredning.
Fellesorganet skal koordinere behandlingen av politiske saker som berører samene som et folk på tvers av riksgrensene og spørsmål av internasjonal art. Videre skal organet virke til å samordne utviklingen i det samiske samfunnet.
Nordisk samekonvensjon
En nordisk arbeidsgruppe med representanter fra regjeringene og sametingene i Finland, Sverige og Norge har i perioden desember 1996 - juni 1998 drøftet grunnlag og behov for en nordisk samekonvensjon. Arbeidsgruppen avga sin rapport 26. juni 1998.
Den nordiske arbeidsgruppen fremholder at det forhold at samene som et urfolk bebor Norge, Sverige og Finland gir disse statene et felles ansvar for bevaring og utvikling av samenes næringsgrunnlag, språk og kultur. For at samene som folk skal kunne bevare sin felles samiske identitet og fortsatt bevare og videreutvikle sin status som ett folk på tvers av grensene, er det viktig å understreke de tre staters felles ansvar og felles forpliktelser overfor samene.
Statenes felles anerkjennelse av at samene som et urfolk i de tre stater har et særlig og spesielt behov for ivaretakelse og utviklingsmuligheter for sin kultur, sitt levesett og samfunnsliv, understreker behovet for en samordnet politikk og et harmonisert lov- og regelverk i forhold til samene.
Den nordiske arbeidsgruppen konkluderer med at det vil være behov for et videre arbeid på dette område. Arbeidsgruppen foreslår derfor at det oppnevnes en ekspertgruppe som fortsetter arbeidet hen mot en mulig nordisk samekonvensjon.
Videre har arbeidsgruppen gjennom sitt arbeid sett at man på nordisk nivå fortsatt har mange uløste oppgaver med hensyn til samarbeidet om samiske spørsmål. Dette samarbeidet har på politisk nivå hittil ikke hatt faste ordninger. Arbeidsgruppen har derfor kommet med forslag til hvordan det nordiske samarbeidet i samiske spørsmål kan organiseres.
Det bør være to nivåer på dette samarbeidet:
Ministrene og sametingspresidenter kommer sammen en gang i året.
En fast gruppe av embetsmenn/tjenestemenn fra regjeringene og sametingene kommer sammen noe oftere.
I tillegg nedsettes det ekspertutvalg/komitéer etter behov.
3.28 Administrasjon og forvaltning
De statlige arbeidsgiverorganene i de nordiske land har i mange år hatt et nært samarbeid. Dette skjer gjennom en statlig arbeidsgiverkonferanse for alle nordiske land som arrangeres annenhvert år, og gjennom arbeid i flere grupper som er etablert på forskjellige personalpolitiske områder. Utover dette er det også en rekke kontakter av mer uformell karakter.
Nordisk Ministerråd har etablert et nordisk lønns- og personalutvalg, som består av ledende representanter for den statlige arbeidsgiversiden i Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige. Lønns- og personalutvalget er et rådgivende organ for Nordisk Ministerråd (samarbeidsministrene) og Nordisk Råds Presidium i lønns- og personalspørsmål.
Nordisk tjenestemannsutveksling ble etablert av Nordisk Ministerråd i 1978, med det formål at statsansatte i de nordiske land, gjennom å arbeide en periode i et annet nordisk land, skulle få bedre kjennskap til forholdene i nordiske naboland. Utvekslingsordningen omfatter alle grupper statsansatte i de nordiske land. Nordisk Ministerråd bevilger hvert år penger til stipendmidler for tjenesteutvekslingen.
Etter at tjenesteutvekslingsordningen nå har eksistert i 20 år, er det et stort antall statstjenestemenn i Norden som har benyttet seg av ordningen. Gjennom tjenesteopphold i et annet nordisk land har de fått ny og verdifull kompetanse og impulser til nytenkning når det gjelder eget arbeidsfelt. De har også kunnet skaffe seg faglige kontaktnett til stor nytte både for egen virksomhet og dem selv.
Interessen for nordisk tjenesteutveksling øker stadig i alle de nordisk landene, og det er i dag langt flere søkere til ordningen enn det de bevilgede stipendmidlene kan dekke.
Konkurransepolitisk samarbeid
De nordiske konkurransemyndighetene har i en rekke år samarbeidet nært både i forbindelse med regelmessige møter og i det daglige arbeidet.
Det arrangeres regelmessig to typer møter i rammen av det nordiske samarbeidet. Et nordisk plenumsmøte arrangeres hvert år i september. Det har rundt seksti deltakere fra Norge, Danmark, Finland, Færøyene, Island og Sverige. I tillegg til deltakere fra konkurransemyndighetene er også overordnede departementsråd m.v. representert. Møtet for 1997 ble holdt på Island. Emnet for møtet var parallellimport, lojalitetsrabatter og indre effektivitet.
Den andre typen møter er ledelsesmøter, som arrangeres hver vår. Bare de utøvende organer for konkurransepolitikken er representert. For Norges del gjelder det Konkurransetilsynet, normalt ved konkurransedirektøren, og nordisk kontaktperson. For enkelte land møter i tillegg én eller to direktører. På disse møtene trekkes linjene for det nordiske samarbeidet opp. Foruten faglige spørsmål, tas det opp ledelsesspørsmål og andre tema av felles interesse.
Også utover dette er det nær kontakt mellom konkurransemyndighetene, særlig om den nasjonale konkurransepolitikken, men også om gjennomføring og utvikling av konkurransereglene i EU og EØS-avtalen. På områder hvor konkurransemyndighetene i et av de nordiske land har mer erfaring enn de andre, er det vanlig å samarbeide om å spre slik erfaring, bl.a. gjennom studiebesøk. Det er også mindre nordiske prosjekter hvor tjenestemenn fra de respektive konkurransemyndigheter deltar. For tiden arbeides det med et prosjekt om konkurranseutsetting av offentlig virksomhet.
Samarbeid på regionalt nivå
Den offentlige forvaltningen i de nordiske land har betydelige likhetstrekk. Den offentlige sektor er godt utbygget, og oppgavefordeling og organisering følger de samme hovedlinjer. Det er løpende samarbeid mellom de nordiske land på dette området, og landene har mye å lære av hverandre.
Det pågår reformprosesser om utforming av det regionale forvaltningsnivået i både Danmark, Finland, Sverige og Norge. Selv om disse prosessene befinner seg på ulike stadier og det finnes forskjeller i utgangspunkt og innhold, er det likevel fremtredende fellestrekk i de problemstillinger som drøftes. På denne bakgrunn har Norge tatt initiativ til en nordisk konferanse 22.-23. oktober 1998. Målet for konferansen er å utveksle erfaringer og idéer for å skape et bredere grunnlag for de nasjonale reformprosesser, for valg av regionale løsninger og for oppfølging og iverksetting av dem. Samtidig er det et mål for konferansen å bidra til økt innsikt i og forståelse for nordisk og europeisk forvaltningsutvikling.