5 Økonomiske og administrative konsekvenser

To nye grunnkurs med videregående kurs I og fag- og svenneprøver

Departementet foreslår at de nye grunnkursene i media og kommunikasjon og merkantile fag etableres innenfor yrkesfaglige studieretninger. Ved etablering av to nye studieretninger må departementet utarbeide nye læreplaner, eksamensoppgaver, det må utvikles nye lærebøker og annet læremateriell. Endringer i strukturen fører videre med seg behov for midler til nytt undervisningsutstyr og ombygging av lokaler og til etterutdanning for lærere. Det er usikkert hvor mange nye studieretningsfag de nye grunnkursene vil inneholde og hvor mange elever hvert av grunnkursene vil rekruttere. Disse forholdene har betydning for kostnadsanslaget.

I forbindelse med de årlige budsjettforslag vil Regjeringen fremme forslag om bevilgninger til formålet.

Beregning av utgifter til nye videregående kurs I og fag- og svennebrev som bygger på de to grunnkursene, må foretas etter at omfanget av endringene har vært drøftet med de berørte opplæringsrådene og andre berørte parter. Departementet vil komme tilbake til dette i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Sammenslåing av eksisterende studieretninger

Departementet vil i samarbeid med berørte parter se på muligheten for å slå sammen tekniske byggfag med byggfag og kjemi- og prosessfag med mekaniske fag.

Mange av de samme kostnadene vil påløpe ved sammenslåing av eksisterende studieretninger som ved etablering av nye. Det må utarbeides en god del nye læreplaner og utvikles nye lærebøker, eksamensoppgaver og annet læremateriell. Videre vil sammenslåing av studieretninger kreve midler til etterutdanning for lærere. Det vil være behov for noe midler til nytt undervisningsutstyr og til ombygging av lokaler.

Forslag om eventuelt å slå sammen studieretningene vil bli forelagt Stortinget. I den forbindelse vil departementet også gjøre nærmere rede for de økonomiske konsekvensene som måtte følge av et slikt forslag.

Endringer i VKI-strukturen

På noe lengre sikt ønsker departementet å redusere antall videregående kurs I. Dette vil i en overgangsfase utløse noen av de samme kostnadene som nevnt over. Men det er forutsatt at omleggingen i en viss grad kan skje ved å utnytte rom, utstyr og den lærerkompetansen som i dag eksisterer. Departementet vil komme tilbake til endringer av VKI-strukturen i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.

Videregående opplæring for voksne

Departementet foreslår at alle voksne som først blir tatt inn til videregående opplæring, skal få rett til å fullføre opplæringen på videregående kurs innenfor samme studieretning.

Fylkeskommunene foretar inntaket av voksne til grunnkurs, og har dermed selv styring med hvor mange voksne som får rett til å fullføre opplæringen. Forslaget innebærer ikke en plikt for fylkeskommunen til å gi opplæring til flere enn det som allerede er pålagt. Det vises til at omfangsforskriften pålegger den enkelte fylkeskommune å ha et omfang av elever og lærlinger innenfor videregående opplæring inkludert private og statlige skoler og teknisk fagskole, tilsvarende minimum 375 pst av et gjennomsnittlig årskull. Ved innføring av Reform 94 gjorde departementet - og senere Hervik-utvalget (NOU 1994: 15) - vurderinger som viste at det var rom for dette i de økonomiske overføringene til fylkeskommunene. Ut fra omfanget i videregående opplæring i fylkeskommunene i dag er den økonomiske rammen som er lagt inn i de økonomiske overføringene til fylkeskommunene, tilstrekkelige til å gi flere voksne rett til å gjennomføre videregående opplæring.

Alternativt videregående kurs II

Forskningen viser at mange elever i alternativt videregående kurs II i skole får for liten tid, særlig til den praktiske treningen. For blant annet å styrke det alternative videregående kurs II i skole foreslår departementet at skoleåret trekkes ut i tid ved at det legges til en eller flere perioder med praksis, fortrinnsvis utplassering i bedrift. Den ekstra tiden som måtte brukes til utplassering i bedrift, skal ikke brukes til opplæring, men til praktisk arbeid i bedriftens ordinære arbeidsprosesser. Fylkeskommunens utgifter til opplæring vil derfor være uendret, men vil kunne fordele seg over ett helt kalenderår, i motsetning til over ett skoleår som i dag. For fylkeskommunene vil endringen medføre noe økte administrative kostnader til å skaffe bedrifter og til å følge opp bedriftene under utplasseringen. Merarbeidet er anslått til i gjennomsnitt i underkant av et årsverk per fylkeskommune. Kostnadene er anslått til ca 6 mill kroner. Dersom forslaget blir innført med virkning for elever som begynner i alternativt videregående kurs II høsten 2000, vil kostnadene påløpe i 2001.

Rett til å fullføre opplæringsløpet

Departementet foreslår å videreføre dagens ordning med rett til tre års videregående opplæring, men med en tilføyelse som sikrer de elevene som har gjort ett omvalg, rett til ytterligere ett års opplæring.

Departementet er ikke kjent med at rettighetsungdom som på grunn av omvalg trenger ett år med opplæring utover retten, er blitt nektet plass det siste året. Forskningens gjennomstrømmingsstatistikk viser også at svært mange når sluttkompetanse fire år etter at de avsluttet grunnskolen. Departementet antar at antallet som får ett år ekstra opplæring på grunn av omvalg, ikke vil øke vesentlig i forhold til i dag. Retten til å fullføre etter et omvalg vil kunne gjennomføres innenfor de økonomiske rammer som ble gitt fylkeskommunene i forbindelse med Reform 94.

Uttaksramme for retten

For at flere skal kunne oppnå full kompetanse, foreslår departementet at loven endres slik at retten til 3-årig videregående opplæring normalt kan tas ut i løpet av fem (seks) år i stedet for normalt fire (fem) år som i dag. Dette vil gi økt fleksibilitet for ungdomsgruppen. Når uttaksrammen for retten økes med ett år, vil målgruppen for oppfølgingstjenesten bli ett årskull mer enn i dag. Departementet antar at om lag 10 pst av ett årskull har behov for hjelp og oppfølging. Videre forutsettes det at det avsettes ett dagsverk per år til hver person innenfor målgruppen. Kostnadene ved å utvide uttaksrammen for retten er da beregnet til 8 mill kroner.

Dette er de samme forutsetningene som ble gjort da kostnaden ved oppfølgingstjenesten ble beregnet i NOU 1994: 15.

Forslaget forutsetter endring av loven. Dersom en slik endring trer i kraft med virkning for de som begynner sitt siste år med rett til videregående opplæring høsten 2000, vil halvårsvirkningen av dette beløpet påløpe i 2001.

Rett utover 3 år etter særskilt vurdering

Elever med særskilte behov, som har sakkyndig erklæring på at de trenger opplæring i mer enn tre år, kan i dag tilstås inntil fem års opplæring av fylkeskommunen. For å sikre lik praksis mellom fylkeskommunene foreslås det å gjøre dette til en individuell rett.

I de fylkeskommuner som har ført en liberal praksis i forhold til elever med særskilte behov, vil forslaget ikke få noen økonomiske konsekvenser. I fylkeskommuner som har ført en restriktiv praksis, vil antallet elever som får fem års opplæring, kunne øke noe. De økonomiske rammene som ble lagt inn i rammetilskuddet til fylkeskommunene i forbindelse med Reform 94, vil være tilstrekkelige til også å omfatte dette forslaget.

Forskning, forsøks- og utviklingsarbeid og etterutdanning av pedagogisk personale

Innholdet i og den pedagogiske tilretteleggingen av videregående opplæring er ikke godt nok utviklet i forhold til intensjonene i Reform 94. Etterutdanning av pedagogisk personell er et viktig virkemiddel i arbeidet med å utvikle innholdet i opplæringen. Departementet tar derfor sikte på å videreføre aktiviteten innenfor etterutdanning.

Forskning og forsøks- og utviklingsarbeid er et viktig virkemiddel for å vinne ny kunnskap og å skape utvikling. Det er fortsatt behov for satsing på disse områdene.

Departementet vil komme tilbake til disse forholdene i forbindelse med de årlige budsjettforslagene.