3 Forutsetninger og rammer for meldingen
3.1 Innledning
Regjeringen har de senere år styrket kulturvirksomheten i Forsvaret på flere områder. Budsjettet til Forsvarets musikk har siden 2006 årlig fått økte rammer, og det er tildelt betydelige midler til ekstraordinært vedlikehold av de nasjonale festningsverkene. I tillegg er det fastsatt generelle retningslinjer for forvaltningen av statens kulturhistoriske eiendommer. Internt i Forsvaret har det administrative ansvaret for kulturvirksomheten blitt styrket og omorganisert, gjennom opprettelsen av Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT).
Meldingen bygger videre på de tiltakene som regjeringen og Forsvaret har iverksatt, samt de planer og rammer som eksisterer for videreutviklingen av kulturvirksomheten.
3.2 Kulturvirksomheten – omfang og avgrensning
Kultur har ingen entydig definisjon i samfunnet. St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk frem mot 2014 bruker begrepet i vid forstand om verdier, normer, kunnskaper, symboler og ytringsformer som er felles for en viss gruppe mennesker eller et bestemt samfunn.
Denne meldingen handler om kulturvirksomheten i Forsvaret, som her forstås som tre hovedområder; de nasjonale festningsverkene , Forsvarets museer , og Forsvarets musikkorps . Meldingen omfatter også forsvarsrelaterte minnesmerker . De 14 nasjonale festningsanleggene er i dag unike historiske rammer for kulturarrangementer, kunstnere og lokale næringsdrivende. Dette kommer både lokalbefolkningen og tilreisende til gode. Forsvarets fem musikkkorps arrangerer og deltar årlig på et stort antall konserter i inn- og utland, og representerer i tillegg en viktig kompetansearena for musikere i Norge. De syv forsvarsmuseene formidler historien om både Forsvaret og nasjonens utvikling i krig og fred. Museene er også et uttrykk for hvordan Forsvaret er knyttet til den teknologiske, økonomiske, politiske og kulturelle utviklingen i samfunnet.
Boks 3.1 Kulturvirksomheten i Forsvaret
Begrepet «Forsvaret» er i sin formelle betydning en betegnelse for etaten Forsvaret. Når det i denne meldingen snakkes om kulturvirksomheten i Forsvaret siktes det i hovedsak til kulturinstitusjoner, forvaltningsorganer og aktiviteter i hele forsvarssektoren, ikke bare internt i etaten Forsvaret. Forsvarssektoren omfatter, i tillegg til det som forstås som etaten Forsvaret, også virksomheten i etaten Forsvarsbygg, samt Forsvarets forskningsinstitutt og Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Festningsverkene forvaltes av Forsvarsbygg.
Forsvaret har også annen virksomhet med betydelig kulturell verdi, utover det som omtales i meldingen. Forsvarets virksomhet rundt om i landet bidrar til kulturtilbud både for Forsvarets ansatte, vernepliktige mannskaper og for lokalbefolkningen. Ikke minst gjelder det Forsvarets engasjement innenfor voksenopplæring, soldatvelferd, idrett, prestetjeneste og tillitsmannsordningen. Forsvaret har også bidratt til oppføringen av en rekke kulturbygg og flerbrukshaller i samarbeid med kommuner, som åpner for kulturopplevelser både for vernepliktige mannskaper, forsvarsansatte og befolkningen for øvrig. Det gis dessuten støtte til enkeltaktiviteter og kulturinstitusjoner utover de etablerte forsvarsmuseene.
Kulturlandskapsforvaltning og bevaring av biologisk mangfold er også en del av den nasjonale kulturarven. Regjeringen er opptatt av at målsettingen om å bevare naturens mangfold og kulturminnevern reflekteres når Forsvaret planlegger og gjennomfører aktivitet, både i Norge og i utlandet, jf. St.prp. nr. 1 (2008-2009). Kulturlandskapsforvaltning er for øvrig ikke spesielt omtalt i denne meldingen.
3.3 Meldingens tidshorisont
Satsningsområdene i meldingen har en tidshorisont som spenner fra det dagsaktuelle til ca. 2020. For at de nasjonale festningsverkene skal nå et tilfredsstillende vedlikeholdsnivå, er det nødvendig med en langsiktig tidshorisont. Betydningsfulle milepæler er også Grunnlovsjubileet i 2014 og forsvarsmusikkens 200-årsjubileum i 2018.
3.4 Forsvarsdepartementets forvaltningsansvar
Det legges til grunn at forsvarssektoren selv organiserer og forvalter Forsvarets kulturvirksomhet.
I regjeringens retningslinjer for forvaltning av statens kulturhistoriske eiendommer forutsettes det at ansvaret for forvaltning av disse eiendommene skal ligge hos den enkelte statlige eiendomsforvalter. Det betyr at ansvaret for forvaltningen av Forsvarets kulturhistoriske eiendommer, herunder ikke minst festningsverkene, tilligger staten ved Forsvarsdepartementet. Det er også en generell forventning fra samfunnet om at Forsvaret tar vare på sine kulturverdier og sin kulturarv.
Forsvarets syv museer og fem musikkorps faller også inn under Forsvarsdepartementets ansvar.
3.5 Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT)
I 2008 opprettet Forsvaret en avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), ved å slå sammen organiseringen av Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer og Forsvarets musikk. Hensikten med etableringen er å styrke kulturvirksomheten i Forsvaret og få på plass en ny plattform for dialog, både internt i Forsvaret og mellom Forsvaret og det sivile samfunnet.
Målet er at rammer og prosesser knyttet til Forsvarets kulturvirksomhet skal effektiviseres. Mer sambruk og samarbeid mellom kulturinstitusjonene i forsvarssektoren og Forsvarets øvrige virksomheter skal både heve kvaliteten på samt videreutvikle og øke kulturtilbudet. For eksempel kan festningene og museene levendegjøres ved større interaktivitet med publikum. Et annet eksempel kan være at Forsvarets musikk i enda større grad bruker de nasjonale festningene som arenaer for sine konserter. På denne måten kan publikum få oppleve militær kultur i et naturlig miljø.
FAKT skal tilby et bredt spekter av aktiviteter gjennom kommandantskapene, museene og forsvarsmusikken.
Boks 3.2 Fakta om FAKT
Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) er overbygningen for kulturvirksomheten innad i etaten Forsvaret, og består av Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer og Forsvarets musikk. Avdelingen er underlagt forsvarssjefen.
3.6 Samarbeid med lokale miljøer og andre kulturaktører
Kulturinstitusjonene i forsvarssektoren har på mange områder et betydelig samarbeid med statlige, kommunale og sivile aktører, herunder veteranforeninger, andre forsvarsrelaterte foreninger, frivillige organisasjoner, venneforeninger og lokale myndigheter og kulturaktører. Denne type samarbeid er viktig for kontakten mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Det gir et bredt kulturtilbud og øker aktivitetenes betydning for lokalsamfunnet. Det bidrar også til å styrke kulturvirksomheten i Forsvaret. Det er derfor et mål at samarbeidet skal utvikles ytterligere og eventuelt formaliseres der det er hensiktmessig.
Eksempelvis vil et samarbeid mellom Forsvarets egne kulturinstitusjoner og med lokale, eksterne aktører om utstillinger og konserter kunne gi betydelig kulturelt utbytte. Slike tiltak vil være avhengig av lokal støtte, bl.a. fra de aktuelle kommunene. Forsvarsdepartementet ser derfor positivt på kommuner som ønsker å omtale kulturaktiviteter på festningene i kulturplanene sine.
3.7 Frivillig arbeid
Regjeringen verdsetter det store frivillige engasjementet som utvises i lokale miljøer, venneforeninger og uavhengige støttespillere, både når det gjelder festningene, forsvarsmuseene og Forsvarets musikk. Pensjonistmiljøer i Forsvaret legger ned et betydelig arbeid for kulturvirksomheten generelt. Disse bidragene utgjør et formidabelt tilskudd til drift, utvikling og oppmerksomhet som Forsvarets kulturvirksomhet er avhengig av. Denne type lag og foreninger utfører oppgaver Forsvaret verken kan eller bør utføre selv. Det skal fortsatt legges til rette for at denne type frivillig arbeid får gode arbeidsvilkår.
3.8 Kulturminneåret 2009
Ved å arrangere et kulturminneår i 2009 ønsker regjeringen og de sentrale samarbeidspartnerne å stimulere til et tett og godt samarbeid mellom frivillige, offentlige og private organisasjoner. Kulturminneåret vil både aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene frem i lyset, og synliggjøre at det å jobbe med kulturvern og kulturformidling har en verdi i seg selv.
Forsvarets program for Kulturminneåret 2009 tar utgangspunkt i Kulturminneårets tema, med særlig fokus på dagliglivets kulturminner. I løpet av året vil publikum møte militær kulturarv med ulike og aktuelle perspektiver. Foruten verneplanarbeidet for festningene, vil det eksempelvis arrangeres utstillinger og foredragsserier med grunnlag i Forsvarets historie og virksomhet. Det legges også opp til guiding i militærhistoriske landskap, militære byvandringer og militærhistoriske utmarsjer.
Markering av Kulturminneåret er viktig, men regjeringens fokus på kultur vil fortsette også etter årsskiftet 2009/2010. Satsningen vil følges opp og er med på å angi veien videre for kulturvirksomheten, også i Forsvaret.