6 Forsvarets museumsvirksomhet

6.1 Innledning

Forsvarets museumsvirksomhet har en sentral rolle i å synliggjøre militærvesenets betydning i samfunnet som en viktig del av vår nasjonale kulturarv. Museene skal bidra til å formidle militærhistorien, men virksomheten skal også gjenspeile den rollen og de verdier Forsvaret representerer i dag.

Forsvarsmuseene er samlet sett blant de fem mest besøkte av Norges museer. Det er en målsetting å opprettholde det høye besøkstallet, og det skal legges vekt på at museumsvirksomheten skal være relevant og i pakt med tiden. Regjeringen mener at fokuset fremover bør være på:

• å legge økt vekt på formidlings- og publikumsaktivitet

• å modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten

• å gjøre samlingene mer tilgjengelig, bl.a. ved ytterligere digitalisering

• å øke samarbeidet med sivile museer, særlig i forhold til formidling

6.2 Forsvarets museer

Forsvarets museumsvirksomhet består i dag av syv museer som til sammen utgjør organisasjonen Forsvarets museer , henholdsvis Forsvarsmuseet og Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning, Marinemuseet i Horten, Rustkammeret i Trondheim, Luftforsvarsmuseet i Bodø, Oscarsborg festningsmuseum på Oscarsborg og Bergenhus festningsmuseum i Bergen.

Forsvarsmuseet i Oslo har et overordnet perspektiv, og presenterer militærhistorien fra de tidligste tider og frem til dagens samfunn. Marinemuseet, Luftforsvarsmuseet, Rustkammeret (hærmuseum), Oscarsborg festningsmuseum (kystartillerimuseum) og Norges hjemmefrontmuseum (motstandskampmuseum) er spesialmuseer med særlig fokus på sitt ansvarsområde av militærhistorien. Regjeringen vil satse videre på de syv museene som utgjør Forsvarets museer i dag.

I tillegg til de syv bemannede museene har Forsvarets museer et faglig ansvar for militærhistoriske utstillinger på Kongsvinger og i Alta. Forsvarets museer har også det faglige ansvar for f.eks. kanonene på Møvik, Austrått og i Harstad. På disse anleggene har Forsvarets museer et forvaltningsmessig ansvar for musealt materiell, men er ikke økonomisk ansvarlig for drift og andre forhold. Videre har Forsvaret, museer lånt ut militærhistoriske gjenstander både til militære avdelinger og sivile museer.

Fartøyene KNM Hitra og KNM Alta er også en del av samlingene. KNM Hitra holdes ved like for bruk av Sjøforsvaret. Fartøylaget KNM Alta holder ved like KNM Alta. Forsvarsmuseet ved Marinemuseet har i tillegg fartøyer som ikke lenger er operative. Dette er Torpedobåten Rap, MTB Blink, samt at MTB Skrei inngår i innsamlingsplanen. Det ytes dessuten økonomisk prosjektstøtte over forsvarsbudsjettet til frittstående, sivile museer.

Forsvarsdepartementet har i forbindelse med planene frem mot Grunnlovsjubileet i 2014 også gitt økonomisk støtte til Forsvarets museer for å vurdere omfanget av en eventuell egen utstilling om Norges bidrag til internasjonale fredsoperasjoner. Stiftelsen militærhistorisk forum Østlandet har lagt frem konkrete omfattende planer om å opprette et nytt museum i tilknytning til flysamlingen på Gardermoen. Regjeringen mener det er viktig å prioritere nødvendig videreutvikling og modernisering av de syv museene som i dag inngår i Forsvarets museer fremfor å etablere en helt ny arena. Det er imidlertid ønskelig at Forsvarets museer, i dialog med Stiftelsen militærhistorisk forum Østlandet, arbeider videre med ideen om en mulig utstilling om internasjonale fredsoperasjoner, eksempelvis innenfor eksisterende bygningsmasse på Gardermoen.

6.3 Historikk

Museumsvirksomheten i Forsvaret har lange tradisjoner. Rustkammeret i Trondheim ble etablert i 1826, og Marinemuseet i Horten i 1853. I 1860-årene var det første modellkammer for Hæren på plass i Arsenalbygningen på Akershus festning, der Forsvarsmuseet er i dag. Dagens organisering av museumsvirksomheten i Forsvaret skriver seg fra 1976, da Hærmuseet i Oslo, Rustkammeret i Trondheim og Marinemuseet i Horten ble slått sammen under fellesbetegnelsen Forsvarsmuseet. Hærmuseet ble gjort om til Forsvarsmuseet på Akershus, og ble utpekt til å være hovedmuseet i organisasjonen. I 1995, i forbindelse med 50-års jubileet for frigjøringen i 1945, ble Norges hjemmefrontmuseum fullt integrert i Forsvarsmuseets organisasjon. Samtidig ble Oscarsborg festningsmuseum etablert og Luftforsvarsmuseet i Bodø åpnet. Bergenhus festningsmuseum ble en del av Forsvarsmuseet i 2004. I 2007 ble navnet endret til Forsvarets museer. Forsvarsmuseet på Akershus er fortsatt hovedmuseum.

6.4 Funksjonen som etatsmuseum

De syv museene som inngår i Forsvarets museer er etatsmuseer tilknyttet Forsvarsdepartementet. Etatsmuseene får sine bevilgninger over Forsvarsbudsjettet og etatstilknytningen er både en bekreftelse på og en garanti for Forsvarets forvaltningsansvar.

Som etatsmuseum er Forsvarets museer i en spesiell situasjon i forhold til de fleste av Norges øvrige museer. For et museum under militærmakten, er det bl.a. viktig at det er bevisst sin rolle som kultur- og tradisjonsbærer og fremstår som en institusjon publikum kan ha tillit til. For at museene skal sikres en fri stilling som kritiske og viktige samfunnsinstitusjoner, er det avgjørende å ha avstand til de bevilgende myndigheter. Dette omtales som det såkalte «armlengdes avstand»-prinsippet, bl.a. nedfelt i St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk frem mot 2014 .

Internt i Forsvaret er museene sentrale i de enkelte forsvarsgrenenes bevarings- og tradisjonsarbeid. Museene har også ansvaret for å utarbeide planer for anskaffelse, restaurering, konservering og magasinering av militært materiell som skal bevares for ettertiden. Museene ivaretar dessuten Forsvarets historiske tradisjoner innenfor heraldikk, dvs. merker og symboler. Som etatsmuseum trekker Forsvarets museer veksler på den brede kompetanse som Forsvaret representerer, bl.a. når det gjelder fagkunnskap om objektenes opprinnelse og anvendelse.

6.5 Videreutvikle formidlings- og publikumsaktiviteten

Formidling er museenes viktigste publikumsrettede aktivitet, og omfatter utstillinger, omvisninger, publikasjoner, foredrag, seminarer og lignende. Forsvarsmuseene har et høyt publikumstall. På landsbasis besøker årlig ca. 300 000 voksne og barn Forsvarets museer. For å opprettholde dette store publikumsantallet i fremtiden, er det behov for å videreutvikle og modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten på museene.

Formidling og utstillinger ved Forsvarets museer skal ha et tidsriktig og relevant uttrykk og presentere militærhistorien på en måte som gir økt innsikt og forståelse. Tilnærmingen bør være dynamisk, tilpasset et moderne formidlingsspråk, med fokus på utstillinger, undervisning/omvisninger, foredrag/kurs, levendegjøring av historien, publikasjoner og presentasjoner på internett. Publikum skal kunne få et helhetlig inntrykk av hvordan Forsvaret og militærhistorien har vært en del av samfunnet gjennom tidene.

Skoleungdom er en prioritert målgruppe for museene. I dag får årlig mer enn 42 000 elever et pedagogisk opplegg i Forsvarets museer, hvorav ca. 30 000 av disse på Forsvarsmuseet og Norges hjemmefrontmuseum. Det skreddersydde opplegget som tilbys skoleverket, og som inngår i pensum for de ulike klassetrinnene, bør på samme måte som annen formidlingsaktivitet ved museene ha et oppdatert uttrykk som møter denne målgruppen.

Det er et mål å øke historieformidlingen på festningene for å i større grad synliggjøre hvilken rolle disse har spilt i den politiske og militære historien (jf. 5.8.2.1. Historie og kulturformidling på festningene). Forsvarsmuseene har et naturlig faglig ansvar for den militære historien som formidles på festningsanleggene. Formidling og aktivitet av denne type må gjøres i samarbeid med andre relevante interessenter. Internt i Forsvaret gjelder det ikke minst Nasjonale festningsverk og Forsvarets avdelig for kultur og tradisjon.

Det er et mål at forsvarsmuseene i tillegg til å gi publikum best mulig kunnskap om forsvarshistorien også skal formidle den rollen Forsvaret har i dag. Samtidig som hensikten i økende grad er å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet i et historisk perspektiv, er det også en ambisjon å styrke fokus på demokratiske verdier, og spesielt å synliggjøre Forsvarets rolle i vernet av slike verdier.

I forbindelse med Grunnlovsjubileet i 2014, vil Forsvaret gjennomføre en rekke markeringer. For Forsvarets museumsvirksomhet er det spesielt en ambisjon å videreutvikle utstillinger og levende arrangementer i Forsvarets museer for å bidra til å sette fokus på Forsvaret som en del av landets historie og samtid. Når det gjelder det mer samtidsrettede fokuset vil det spesielt bli lagt vekt på bl.a. nyere tids historie, den kalde krigen, FN og utenlandsoperasjoner.

Frem mot jubileumsmarkeringen legger regjeringen opp til at det skal foretas en modernisering av basisutstillingene på enkelte av museene, primært hovedmuseet på Akershus festning. Fokuset bør i den sammenheng være på å videreføre en god og engasjerende formidlingsform. I tillegg til å oppgradere basisutstillingene, skal det også legges til rette for noen temporære og mer tidsaktuelle utstillinger om eksempelvis aktuelle konfliktområder og Forsvarets rolle i vern av demokrati og samfunnsverdier.

Regjeringen vil også legge frem en egen stortingsmelding om museum.

6.6 Tilfredsstillende gjenstandsforvaltning og magasiner

I de kulturhistoriske museene står gjenstandene, deres bevaring og historien rundt dem sentralt. For å gjøre Forsvarets museer i stand til å imøtekomme fremtidens behov, ikke minst i forhold til ambisjonen om en tidsriktig formidlingsaktivitet, er det viktig at museene viderefører og utvikler måten gjenstandssamlingen forvaltes og konserveres på. Dette er avgjørende for at Forsvarets museer skal kunne være et viktig kompetansemiljø for militær bevarings- og museumsvirksomhet og militær historie også i fremtiden.

Arbeidet med gjenstandsforvaltning er i mindre grad synlig for publikum, men er helt vesentlig for den museale virksomhet. Samlingene representerer 150 års museumshistorie, og er i seg selv en del av den kulturarven Forsvarets museer forvalter.

Det skjer et løpende arbeid med å samle ­norskutviklet militært utstyr og gjenstander som særlig illustrerer etatens egenart. Fokus er også på objekter knyttet til den vanlige soldats hverdag og taktisk/operasjonelt utstyr som viser teknologiske og operative skiftninger gjennom historien.

Som et ledd i omstillingen i Forsvaret har det funnet sted en omfattende utfasing av militært materiell de siste ti år. Dette er materiell som også er en viktig del av vår militærhistorie og dermed krever tilfredstillende forvaltning for ettertiden. Samtidig er det verken ønskelig eller mulig av praktiske, økonomiske eller fagmuseale grunner å ta vare på alle typer objekter som utfases eller fremkommer på annen måte. Samlingenes omfang må dessuten tilpasses det areal som er disponibelt til magasiner.

Relevante gjenstander, arkivalia, litteratur og annet tradisjonsstoff må imidlertid ivaretas og oppbevares i en tilstrekkelig mengde og type, og på en slik måte at publikum har tillit til at materialet har sikker herkomst, faglig relevans og høy kvalitet. Dette gjelder også museets fagbibliotek, billedarkiv, dokumentarkiv og magasiner.

Innsamling og gjenstandsforvaltning er ressurskrevende. Dette skyldes ikke minst ca. 13 000 håndvåpen i museets forvaring, som er et omfattende antall med spesielle krav til sikker håndtering og kontroll. For å sikre tilfredstillende oppbevaring av museumsgjenstandene, ligger det også et utviklingspotensial i å forbedre kvaliteten på magasinene.

6.6.1 Digitalisering og tilgjengeliggjøring av museumssamlingene

Militærhistoriske gjenstander, arkivalia og litteratur er en viktig del av vår felles nasjonale kunnskapsbank. Det er derfor viktig å sikre at disse kildene gjøres tilgjengelige for offentligheten.

Forsvarets museer er blant de museene i Norge med størst antall digitaliserte gjenstander. I dag er om lag ¾ av museenes gjenstander og historiske materiale digitalt registrert. Det er imidlertid rom for ytterligere digitalisering og ikke minst å gjøre de samlingene som eksisterer enda mer tilgjengelige. Dette innebærer bl.a. at Forsvarets museer utvikler en bedre presentasjon på nett, og tilgjengeliggjør både utstillinger og museets digitaliserte samlinger på de åpne nettbaserte tjenestene.

Museumssamlinger som er spesielt aktuelle for digitalisert tilgjengeliggjøring er eksempelvis Reglementsarkivet, som er en samling av ca. 5000 historiske reglementer og andre lignende publikasjoner. Denne type trykket materiale forteller oss hva fortiden ønsket at militære avdelinger skulle gjøre i ulike situasjoner. Forsvarets museer har også om lag 150 papirbaserte spesialsamlinger. Disse spenner fra mindre arkiver etter personer, til hele biblioteker. Et eksempel på det siste er Generalstabens bibliotek med ca. 40 000 historiske bøker. Forsvarsmuseets eget fagbibliotek består av 15 000 bind.

Det omfattende arbeidet som allerede er lagt ned i elektronisk registrering, danner et godt grunnlag for å presentere samlingene for et allment publikum. Ved å videreføre arbeidet med digital presentasjon av museets biblioteker, arkiver og gjenstander, vil Forsvarets museer bidra aktivt til å formidle et betydelig kildemateriale, samt å være med å realisere de sentrale visjonene om digitalisering i kultur-Norge.

6.7 Forskning og forskningssamarbeid

Forskningen bidrar til bedre forståelse av den militære historie, krigens vesen og dens samfunnsmessige betydning. Forskningsaktiviteten ved museene omfatter studier rundt gjenstandene og historien generelt. Forskningen danner grunnlag for det budskap som presenteres gjennom utstillingene og legger til rette for en tilfredsstillende forvaltning av museumsgjenstandene.

Forsvarsmuseet publiserer hovedsakelig gjennom Forsvarsmuseets egne publikasjoner, og Norges hjemmefrontmuseum har en egen skriftserie. Vitenskapelige arbeider i regi av Forsvarets museer publiseres også til en viss grad i eksterne tidsskrifter, bøker eller artikkelsamlinger. Medarbeidere ved museet har selv bidratt med forskning i større historieverk og lignende.

Museene forvalter primærkilder i form av mange ulike typer og kategorier gjenstander. Museene har en særstilling når det gjelder denne delen av forskningen. Museumsutvalget (NOU 1996:7) anbefaler at museene i økende grad søker kontakt med universiteter og høyskoler for å knytte til seg mastergradsstudenter i innsamlings- og forskningsprosjekter. Dette er allerede en del av forskningsstrategien ved forsvarsmuseene, som ble utarbeidet i 2008, og skal videreutvikles. Museene skal videreføre arbeidet med å ivareta forsk­ningens plass i museumsaktiviteten, slik det er nedfelt i forskningsstrategien.

6.8 Øke samarbeidet med sivile aktører

Det er et mål at Forsvarets museer i økende grad skal utvikle faglig samarbeid med sivile museer, med sikte på både dokumentasjon og ikke minst formidling.

Forsvarsmuseene skal trekke veksler på andre store fagmiljøer både nasjonalt og internasjonalt. Forsvarets museer har pr i dag en godt etablert posisjon som en naturlig og aktiv samarbeidspartner for norske og utenlandske museer. Nettverket til Tøjhusmuseet i København, Sota-museet i Finland og Armémuseum i Stockholm har i mange år fungert godt med vekt på faglig dialog i form av foredrag og seminarer, men også gjennom utveksling av utstillinger med mer. Et allerede eksisterende godt samarbeid med andre museumstyper i Norge, f.eks. kunsthistoriske museer, kunstmuseer og teknisk-industrielle museer skal videreutvikles slik at forsvarsmuseenes rikholdige gjenstandssamling aktiveres og settes inn i en større sammenheng. Eksempelvis er Luftforsvarsmuseet i samme bygning som det sivile Norsk luftfartsmuseum. Teknologisk er militær og sivil luftfart tatt sammenvevd. Det må derfor forutsettes et nært og velfungerende samarbeid mellom de to museene også i fremtiden.

Det bør være en målsetting at regionale museer som ivaretar lokal historie i større grad også tar opp i seg militærhistorien og dens gjenstander, der dette er naturlig. På den måten vil man kunne ivareta regional forsvarshistorie og samtidig øke forståelsen for Forsvarets rolle i nasjonal og lokal sammenheng.

Det er videre et mål at Forsvarets museer utvikler en tydeligere rolle som nasjonal kompetanseinstans for det militærhistoriske arkiv-, bibliotek- og museumsfeltet. Det tas sikte på å etablere faglige nettverk mellom Forsvarets museer og aktuelle sivile arkiv, museer og bibliotek, av samme type som andre faglige nettverk som allerede eksisterer mellom andre norske arkiv, biblioteker og museer.