1 Innledning
«Personvern dreier seg om den enkeltes grunnleggende behov for å kunne trekke en beskyttende grense rundt sin egen person, slik at ikke andre krenker ens personlige integritet.»Sitatet er hentet fra Datatilsynets årsmelding for 2002, punkt 4.1.
Situasjoner der personvern sto sentralt i 2002, var blant annet ved forslag til nye måter å etterforske straffbare forhold, bruk av helseopplysninger til forskning, ved økt overvåking i arbeidslivet og generelt ved forslag til en mer effektiv offentlig forvaltning. Fra enkelte hold er det hevdet at personvern fungerer som en bremsekloss i forhold til nye, gode og rasjonelle idéer. Det er imidlertid viktig at personvernspørsmål tidlig kommer med i vurderingen av nye tiltak slik at det blir en reell vurdering av dette hensynet. Personvernaspektet må være en naturlig og integrert del i utviklingen av forvaltningen - det vil da bli enklere å gjennomføre forslag på en måte som harmonerer med god personverntankegang. Målet er at det skal være like naturlig å tenke personvern som kostnader når saker utredes.
To nærliggende eksempler fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet er Stortingsmeldingen om samordning av Aetat, trygdeetaten og sosialtjenesten (SATS). Regjeringen foreslår her å etablere en ny «jobbetat» og en ny «pensjonsetat» til erstatning for dagens trygdeetat og Aetat. Sammen med sosialtjenesten i kommunene skal det etableres én felles førstelinjetjeneste, særlig rettet mot brukere med behov for hjelp i forbindelse med arbeid eller manglende arbeidsinntekt. Et annet eksempel er dokumentet Strategi for IKT i offentlig sektor 2003-2005. Strategien prioriterer blant annet tiltak som skal bedre datautveksling på tvers av offentlige etater, og mellom det offentlige og private, for å oppnå en mer effektiv forvaltning og bedre tjenester for brukerne. Arbeids- og administrasjonsdepartementet vil - som både effektiviserings- og personverndepartement - sørge for at også personvernhensyn står sentralt i den videre implementeringen. I hver sak må personvern vurderes sammen med øvrige hensyn. Ofte vil det ikke være noe motsetningsforhold mellom personvern og øvrige hensyn, men der hvor det er et slikt motsetningsforhold, må det foretas en totalvurdering blant annet på bakgrunn av anerkjente personvernmessige prinsipper.
Uansett hvor godt utredet personvernspørsmål er i forbindelse med nye tiltak, vil det være behov for en sentral instans som overvåker og informerer om personvern - på bakgrunn av bl.a. samfunnsutviklingen generelt, den teknologiske utviklingen spesielt, internasjonale trender og vedtatte lover. Datatilsynet er dermed ikke bare en forvalter av eksisterende regelverk, men en premissgiver i forhold til utviklingen av det.
For 2001 ble det for første gang lagt fram en samlet melding om både Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldinger. Departementet har fått positive tilbakemeldinger på dette og viderefører derfor ordningen med en samlet personvernmelding for 2002.