4 Dagens situasjon

Forsvaret og samfunnet rår over et bredt spekter av virkemidler for å følge opp personellet som er ute og familiene deres. I dette kapittelet gjennomgås dagens ordninger og tiltak for å ivareta og følge opp personellet, og det identifiseres områder hvor det er behov for ytterligere å styrke oppfølgingen.

4.1 Før utenlandsoperasjoner

Personellets sikkerhet står helt sentralt i gjennomføringen av utenlandsoperasjoner. Sikkerheten ivaretas gjennom en rekke tiltak, men det viktigste grunnlaget legges i forberedelsesfasen, før man reiser ut i operasjonen. Denne fasen favner om rekruttering, seleksjon, informasjon og trening. Det er også her grunnlaget for en best mulig oppgaveløsning legges. Soldatene kan i utenlandsoperasjoner møte en virkelighet hvor det er vanskelig å skille mellom venn og fiende og mellom sivile og stridende. I en slik situasjon kan feilvurderinger fra den enkelte soldat få katastrofale konsekvenser, ikke bare for den enkelte selv, men også for kolleger og for uskyldige sivile. I verste fall kan feilvurderinger gjort under sterkt press undergrave legitimiteten til oppdraget styrken er sendt ut for å løse. Nettopp derfor er det viktig at våre soldater er godt nok selektert, trent og utstyrt til å løse slike oppgaver, og at de har befal som er kompetent til å veilede og lede dem i krevende omgivelser.

4.1.1 Rekruttering

God personellpolitikk er et viktig utgangspunkt for å ta vare på personellet. Et område av stor betydning er god og målrettet rekruttering, både for å løse oppdraget best mulig og for å forebygge skader. Tidligere ble personell til utenlandsoperasjoner ofte rekruttert blant Forsvarets reservepersonell. Dette innebar at personellet hadde ulik grad av militærfaglig bakgrunn for tjenesten. I dag anvendes i langt større grad militært og sivilt personell som til daglig tjenestegjør i forsvarssektoren, eller som er rekruttert etter fullført førstegangstjeneste. Etableringen av hurtige reaksjonsstyrker, som består av ferdig oppsatte og trente avdelinger med befal og vervede, gir Forsvaret en helt annen mulighet enn tidligere til rask innsetting av styrker både nasjonalt og i operasjoner utenlands. Telemark Bataljon er ett eksempel på en slik avdeling.

God rekruttering og riktig kompetanse på dem som skal delta ute er viktig for å løse pålagte oppgaver. Dersom tjenesten samtidig oppleves som trygg og utviklende, blir den også mer attraktiv. Foruten intern rekruttering fra forsvarssektoren er Forsvaret avhengig av å rekruttere personell blant befal og soldater som tidligere har deltatt ute eller personell som har sivil kompetanse Forsvaret trenger. Først og fremst er dette viktig innen logistikk- og støttestrukturen. Store deler av dette personellet rekrutteres fra den såkalte "aktive reserven" til Forsvaret. Dette er personell som er registrert i de ulike forsvarsgrenene eller Forsvarets interesseregister. De innehar verdifull kompetanse, som er viktig for styrkebidraget. Dette personellet søker seg frivillig til utenlandstjeneste og er godt motivert for tjeneste.

4.1.2 Seleksjon

Forsvaret legger stor vekt på grundig seleksjon av alt personell. Den enkelte soldat som verves skal være medisinsk skikket og ha et bevisst og reflektert forhold til de oppdrag hun eller han skal delta i, før kontrakt inngås. Personellet vil primært bli valgt ut med bakgrunn i militær erfaring, kompetanse og god helse.

Tjenesten stiller betydelige helsemessige krav til den enkelte, og derfor er grundig helsesjekk en viktig del av seleksjonen. Forsvaret følger den sivile helselovgivning med forskrifter og bestemmelser. I tillegg finnes det egne regler, direktiver og bestemmelser som er tilpasset den spesielle virksomheten som Forsvaret driver. Vurdering av den enkelte soldats helse benyttes som grunnlag for en best mulig fordeling av mannskapene til Forsvarets mange og ulike behov.

Forsvaret har lang erfaring og god kompetanse innen seleksjon av personell. Seleksjon brukes for å finne skikkede kandidater til spesifikke militære funksjoner, for eksempel flyving og sjøtjeneste, men også til operasjoner i utlandet. Vurdering ved uttak baseres på faglig, medisinsk og sikkerhetsmessig skikkethet. Utenlandsoperasjoner krever høyt kvalifisert personell. God seleksjon bidrar til å forebygge feil og uhell i operasjonsområdet, samt skader i etterkant. I lys av dette vurderer Forsvaret fortløpende hvordan utvelgelse av personell til utenlandsoperasjoner kan forbedres. Dette er omtalt i kapittel 5.

4.1.3 Verneplikten som innfallsport

Verneplikten gir Forsvaret stabil tilførsel av egnet personell. Verneplikten sikrer en bred rekruttering på tvers av sosiale og kulturelle skiller på en måte som er alternative rekrutteringsmekanismer overlegen. Verneplikten er derfor helt sentral for bemanningen av operative enheter og for rekrutteringen av befal og vervede. Regjeringen legger derfor i den nye langtidsplanen opp til at antall vernepliktige inne til førstegangstjeneste videreføres på et robust nivå jf. Innst. S. nr. 318 til St.prp. nr. 48 (2007-2008). En forbedring av førstegangstjenesten prioriteres for å gjøre den kvalitativt bedre, både for den enkelte og for Forsvaret. Et viktig tiltak er innføring av ny todelt sesjon fra 2010 jf. Ot.prp. nr. 41 (2008-2009), og Innst. S. nr. 318 til St.prp. nr. 48 (2007-2008).

I dag utgjøres Forsvarets operative evne først og fremst av stående styrker med fast ansatt befal, vervede og vernepliktige mannskaper. Verneplikten er således helt sentral både for bemanning av de operative avdelingene og for rekruttering av befal og vervede.

Forsvarets operasjoner i utlandet krever at en viss andel av de menige inne til førstegangstjeneste rekrutteres til vervingskontrakter av kortere eller lengre varighet. God informasjon allerede før fremmøte til tjeneste og gjennom hele tjenestetiden, samt en god utdanning under førstegangstjenesten er de viktigste virkemidlene for å nå Forsvarets målsettinger på dette området.

Etter bortfallet av mobiliseringsforsvaret har Forsvaret de siste årene utviklet en ordning for å ha oversikt over tilgjengelig reservepersonell. Tidligere ble den enkelte soldat normalt disponert i mobiliseringsavdelinger som kun ble samlet til repetisjonsøvelser med regelmessige mellomrom. I dag blir de vernepliktige, etter 12 måneders gjennomført førstegangstjeneste, overført til det som kalles «forsvarssjefens styrkebrønn», primært som reservepersonell for sin tidligere avdeling. En del av disse kan bli tilbudt en frivillig beredskapskontrakt, som innebærer villighet til deltakelse i utenlandsoperasjoner for en fastsatt periode. Maksimal kontraktslengde vil normalt være tre år. Tjenestegjøring etter en eventuell innkalling til tjeneste skal være avsluttet i løpet av en 12 måneders periode.

Etter en periode i «forsvarssjefens styrkebrønn» overføres egnet personell til Heimevernet. Frivillige med militær grunnutdanning kan også melde seg til å stå i Forsvarets interesseregister. Dette registeret gir Forsvaret mulighet til å ta kontakt med personell med ønsket kompetanse når behov oppstår i forbindelse med oppsetting av avdelinger til operasjoner utenlands.

Det reservepersonell Forsvaret har i sine registre øker tilgjengeligheten på kvalifisert personell. I utenlandsoperasjoner er spesielt reservepersonell med en kombinasjon av militær og sivile kompetanse en viktig ressurs. Som omtalt i St.prp. nr. 48 (2007-2008), legger regjeringen opp til en mer målrettet bruk av reservepersonellet i tiden fremover.

4.1.4 Oppsettingsperioden

Regjeringen har gjennom St.prp. nr. 48 (2007-2008), lagt opp til å styrke kvaliteten og lengden på i oppøvingsperioden før utenlandsoperasjoner, ved å prioritere en misjonsspesifikk treningsperiode før enhetene sendes ut.

Det er helt nødvendig at soldatene er trent for de situasjonene de kan komme til å møte i det aktuelle konfliktområdet. Målrettet informasjon og opplæring vektlegges derfor i oppsettingsperioden før utsending. Det er i denne fasen basisferdighetene fra tidligere tjeneste videreutvikles. Muligheten for den enkelte til å utvikle et bevisst og reflektert forhold til oppdraget vektlegges. Særlig prioriteres samtrening og lagbygging, og de ulike kvalifikasjoner den enkelte skal inneha for å kunne løse sitt oppdrag. Videre gis nødvendig kunnskap om lokal kultur, politiske og sikkerhetsmessige forhold og klima. Ofte rekrutteres avdelingen fra ulike tjenestesteder og med forskjellig bakgrunn. Selv om personellet hver for seg innehar de kvalifikasjoner som kreves, er det viktig at det avsettes tilstrekkelig tid til samtrening. God samtrening gir økt gjensidig tillit og mulighet for god kollegastøtte under og trygghet etter en operasjon.

Den misjonsspesifikke treningen er omfattende, med høye faglige krav. Boks 4.1 viser hvilke minimumskrav som stilles til utdanning og administrative forberedelser. Oppsettingsperiodens lengde og innhold tilpasses operasjonens kompleksitet, og styrkebidragets rolle og ansvar. Det er derfor viktig med godt samsvar mellom krav til forberedelser og tid som er avsatt til oppsettingsperioden.

4.1.5 Kvinner og kjønnsperspektivet

I de senere år har kjønnsperspektivet knyttet til konflikt og konfliktløsning fått stadig større oppmerksomhet. Norske styrker skal anvende et kjønnsperspektiv i utenlandsoperasjoner, i henhold til regjeringens handlingsplan for gjennomføring av FNs Sikkerhetsrådsresolusjon 1325 (2000) om kvinner, fred og sikkerhet. Et kjønnsperspektiv tar hensyn til både kvinners og menns erfaringer og behov, primært i lokalbefolkningen. Det bidrar til å sikre både beskyttelse og menneskeverd for kvinner og menn i konfliktområder, samt begge gruppers deltakelse i fredsprosesser. Perspektivet understreker også egenverdien av å ha både kvinner og menn i styrkebidragene, blant annet fordi det gjør innsatsen bedre tilpasset lokale behov. Ved å inkludere kjønnsperspektivet i forberedelsene til en utenlandsoperasjon, oppnås økt forståelse for oppdraget og de utfordringer soldatene kan komme til å møte. Der det er få kvinner i avdelingen blir muligheten til å nå lokale kvinner, og dermed hele befolkningen, redusert. Det er derfor viktig å øke kvinnerepresentasjonen i operasjoner.

I rammen av det nordiske forsvarssamarbeidet er ambisjonen å etablere et felles nordisk kompetansemiljø på kjønnsperspektivet. Forsvaret er i ferd med å bygge opp tilstrekkelig og relevant kompetanse om betydningen av kjønn generelt, og mer spesifikt om betydningen av et kjønnsperspektiv i operasjoner. Dette er i tråd med St.prp. nr. 48 (2007-2008). Et innarbeidet kjønnsperspektiv vil bidra til en mer målrettet ivaretakelse av lokalbefolkningens sikkerhet, og bedre styrkebeskyttelsen.

For å legge forholdene til rette for kvinner og dermed styrke rekrutteringen, arbeider Forsvaret målbevisst med å sikre at materiell og personlig utrustning er tilpasset kvinner, eksempelvis skuddsikre vester og våpen. Det pågår også et kontinuerlig arbeid med fokus på etikk, holdninger og atferd. Dette er viktig for å skape bevissthet om at mangfold i organisasjonen gir økt handlingsrom.

Andelen kvinner i Forsvaret er i dag omtrent åtte prosent. Det er iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret og et av de viktigste er sesjonsplikt for kvinner. Forsvaret trenger flere kvinner for å løse sine oppgaver best mulig hjemme og ute. På sikt forventes det derfor at flere kvinner får erfaring også fra utenlandsoperasjoner. Dette er en god og ønsket utvikling.

4.2 Under utenlandsoperasjoner

4.2.1 Oppfølging i operasjonsområdet

Det er viktig at Forsvaret ivaretar sikkerheten og sørger for god oppfølging av personellet når de er ute, samtidig som oppdraget skal løses. Å delta i en utenlandsoperasjon er krevende. Selv om avdelingen er forberedt og trent, vil tjenesten preges av uforutsigbarhet, og i mange tilfeller betydelige utfordringer. Sikkerhetssituasjonen påvirker avdelingen og den enkelte soldat. Det er mange usikkerhetsfaktorer og varierende informasjon. Å bevege seg i operasjonsområdet er ofte forbundet med fare og fysiske anstrengelser. Forskning viser at selv etter gode forberedelser, kan det også være en utfordring å møte en fremmed kultur som i aktuelle innsatsområder ofte er preget av ressursmangel, nød og store forskjeller mellom kvinner og menn. 1

Likeledes spiller faktorer som klima, sykdommer og psykososialt miljø inn på personellet. Arbeidsmiljøet som normalt er en kilde til gjensidig støtte og godt kameratskap, kan i noen tilfeller også føre til slitasje fordi soldatene lever veldig tett på hverandre med liten bevegelsesfrihet hele døgnet. Krevende forhold i operasjonsområdet setter dessuten store krav til den enkeltes kompetanse, verdier og holdninger samt godt lederskap på alle nivå. Militært personell vil være nøye valgt ut og er generelt godt rustet til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver.

Et fundament i all militær lederskap er å løse oppdraget og ta vare på personellet. Det er særlig viktig for soldatene at militære ledere involverer seg i og håndterer spesielt krevende situasjoner. Sjefer på alle nivåer har et særlig ansvar for å gjennomføre aktiviteter for oppfølging av personellet. Det handler om å ivareta ulike menneskelige behov, og være en god rollemodell for eksempel med tanke på motivasjon, veiledning og omsorg. Før gjennomføring av et oppdrag i operasjonsområdet er det viktig med god planlegging, informasjon og målrettet trening. Etter oppdraget er gode rutiner for debrifing og erfaringslæring av stor betydning. Enhver militær leder møter imidlertid dilemmaet det er å ta vare på sitt personell, samtidig som personellet utsettes for risiko når de løser oppdraget.

Forsvaret har en godt utviklet prestetjeneste. Normalt vil alle norske kontingenter være oppsatt med minimum en feltprest. Tjenesten representerer en viktig ressurs i ivaretakelsen av alt personell. Feltpresten er avdelingssjefens rådgiver innenfor sitt fagfelt. Hun eller han legger til rette for religionsutøvelse for alle som ønsker det, uavhengig av tros- eller livssyn, og er tilgjengelig som støtte og samtalepartner. Feltpresten utgjør en ressurs både for sjefen og resten av avdelingen på områder som blant annet episode-håndtering, debrifing, kulturforståelse og lokale religiøse forhold.

Alle har behov for rekreasjon, avkobling og velferd i en operasjon. Forsvaret har en velferdstjeneste med et variert tilbud som bidrar til å opprettholde samhold, motivasjon og personellets fysiske form. Ekstra ressurser brukes i forbindelse med høytider, også gjennom besøk av sjefer, kulturpersonligheter og sentrale samfunnsaktører hjemmefra.

I noen tilfeller kan norsk personell inngå i flernasjonale enheter, uten norsk ledelse. Oppfølgingen av dette personellet vil måtte skje i regi av den enheten de tilhører. Norsk kontingent- eller øremerket avdelingssjef er ansvarlig for å følge opp og støtte disse.

4.2.2 Sanitetsstøtte

Tilstrekkelig tilgang på sanitetsstøtte er en viktig forutsetning for ivaretakelsen av personellet. Derfor har regjeringen vært svært opptatt av den helsemessige beredskapen for våre soldater hjemme og ute. Det er en prioritert oppgave å sikre at norsk personell som tjenestegjør i utenlandsoperasjoner får en rask og forsvarlig medisinsk behandling. Et godt medisinsk tilbud er også viktig for å gi de som deltar i operasjonene ute og familiene deres nødvendig trygghet.

Sikkerheten til styrkene knytter seg naturligvis ikke alene til tilgjengeligheten på leger og annen spesialisert kompetanse, men også enkeltmannsferdigheter i sanitet, militære ferdigheter, situasjonsforståelse, god etterretning, egnede evakueringsressurser, og ikke minst til samarbeidet med allierte og partnere. Det er i samspillet mellom disse faktorene vi søker å gjøre sikkerheten for våre styrker så god som mulig.

I NATO-operasjoner er ansvaret for sanitetstjenesten delt mellom bidragsnasjonene og NATO. I henhold til gjeldende NATO-retningslinjer for medisinsk støtte i operasjoner, har nasjonene i prinsippet ansvaret for sanitetsstøtte til egne styrker, men det vil ofte etableres flernasjonale løsninger for medisinsk evakuering og sykehus. I Afghanistan (ISAF)består den samlede norske sanitetsstøtten av en egen sanitetsenhet bestående av stab, kirurgisk team, sykestue, mobil hjelpeplass og evakueringslag. I tillegg er det, i den norske hovedbasen, etablert en luftevakueringskapasitet med helikopter som er bemannet med spesialisert sanitetspersonell. Sanitetspersonell inngår også i det nasjonale støtteelementet. For mer avansert medisinsk behandling nyttes det tyske feltsykehuset i Masar-e-Sharif og tilsvarende sykehus i Kabul-området. Det er til enhver tid også øremerket ressurser til strategisk luftevakuering av skadet personell hjem til Norge. Styrkene øver regelmessig på denne type evakuering.

Forsvaret har også etablert vaktordninger og rutiner for ivaretakelse av skadde som blir sendt hjem og overført til det sivile helsevesen. Ved særlige hendelser og der lokal sjef anmoder om dette, sendes ressurser fra de regionale stressmestringsteam fra Norge for å støtte enkeltpersoner og avdelingen.

4.2.3 Helse-, miljø og sikkerhetsarbeidet og midtevaluering av psykososialt arbeidsmiljø

Forsvarets virksomhet stiller høye krav til sikkerhetsarbeidet. Helse, miljø og sikkerhetsarbeidet (HMS) skal bidra til en systematisk oppfølging av medarbeiderne, og er sentralt for å skape trivsel og unngå uhell og ulykker.

Før avreise gjennomføres derfor en befaring til operasjonsområdet der også operative forhold knyttet til HMS risikovurderes. Vurderingen danner grunnlag for å utarbeide en plan som skal ivareta HMS-forhold før og under operasjonen. Forsvaret har utarbeidet et direktiv for ivaretakelse av HMS under operativ virksomhet. Det er fastsatt at operativ HMS skal ivaretas, også for Forsvarets aktiviteter i utenlandsoperasjoner som har unntak fra arbeidsmiljøloven.

I noen av kontingentene som er ute i seks måneder eller lenger, gjennomfører Forsvarets sanitet (FSAN) en såkalt «midtevaluering» av det psykososiale arbeidsmiljøet. Midtevalueringer innebærer å veilede og støtte ledelsen og avdelingene i operasjonsområdet. Evalueringene ledes av personell fra de regionale stressmestringsteamene og er en ordning Forsvaret har gode erfaringer med.

Erfaringer viser at midtevaluering gir god effekt. Evalueringen bevisstgjør personellet på betydningen av emosjonelle faktorer for en vellykket operasjon, sikrer at ledelsen får tilbakemelding og angir muligheter for justering.

4.3 Etter utenlandsoperasjoner – hjemkomstfasen

Etter gjennomført operasjon er det etablert aktiviteter og tilbud for ivaretakelse og oppfølging av personellet. Det inkluderer alt fra det umiddelbare hjemkomstprogrammet fra Forsvarets side, til mer langsiktige forhold som veterantreff eller helseoppfølging.

Ivaretakelse av den enkelte og avdelingen ved hjemkomst gjennomføres i henhold til faste rutiner. Målet er å legge til rette for at den enkelte står godt rustet til å takle overgangen til norske forhold. I løpet av to dager etter hjemkomst gjennomføres viktige aktiviteter som debrifing hvor soldatenes opplevelser og erfaring fra operasjonsområdet drøftes. Det gjennomføres her også materiellmessig og medisinsk utsjekking, gjensyn med pårørende og medaljeseremoni.

Tidsmessig er det stor forskjell mellom de tre ulike fasene i tilknytning til en operasjon. Mens forberedelser og gjennomføring går over måneder, er hjemkomstprogrammet i Forsvaret kort. Det har bakgrunn i at oppdraget er ferdig gjennomført, samtidig som de fleste soldatene naturlig nok ønsker å komme seg hjem. En konsekvens er at det kan være utfordrende å fange opp og dokumentere særskilte behov for oppfølging spesielt for de veteranene som ikke lenger er i tjeneste. For det personellet som fortsatt er i tjeneste, vil oppfølgingen fra Forsvaret være enklere og mer oversiktlig.

Uavhengig av hvordan tjenesten har artet seg, kan det være krevende å komme hjem etter en utenlandsoperasjon. Familien og pårørende kan også oppleve dette som utfordrende fordi det kan være vanskelig å forstå veteranens erfaringer og behov. Det tar kort tid fra personellet forlater operasjonsområdet til de er hjemme i sitt daglige virke igjen. Erfaringer fra en del veteraner er at det kan det ta tid å bearbeide inntrykk fra tjenesten, og takle overgangen til hjemlige forhold. På denne bakgrunn er det behov for å styrke hjemkomstfasen og dette omtales nærmere i kapittel 5.

4.4 Økonomiske rettigheter - Særavtale for tjenestegjøring i internasjonale operasjoner

Det er inngått en særlig tariffavtale for arbeidstakere som tjenestegjør ute. Særavtalen regulerer lønns- og arbeidsvilkår for denne gruppen, i en erkjennelse av tjenestens spesifikke ulemper, risiko, beredskap og arbeidsbelastning. Avtalen gir personellet rett til økonomisk kompensasjon og forsikring, og gir også støtte og rettigheter i forhold til opptjening av permisjons- og rekreasjonsdager under og etter en utenlandsoperasjon. Avtalen hjemler også egne tillegg basert på familiesituasjon og tidligere tjenesteerfaring ute. Avtalen er inngått mellom Forsvarsdepartementet og berørte organisasjoner. Siden andre fagdepartementer også er berørt, er det gitt fullmakter til å inngå tilsvarende avtaler også i Utenriksdepartementet og Justis- og politidepartementet.

4.5 Familie og pårørende

Familiepolitiske tiltak har lenge vært et prioritert område. Målsettingen er at både kvinner og menn skal oppleve Forsvaret som en attraktiv arbeidsplass, også i en periode av livet med omsorg for små barn.

Forsvarets medarbeidere har en spesiell arbeidssituasjon ved at arbeidsgiver har adgang til å disponere personellet til utenlandstjeneste. Arbeidssituasjonen preges også av relativt lange og hyppige fravær fra hjemmet, ved blant annet øvelser, kurs, utenlandsoperasjoner og sjøtjeneste. Oppdrag ute gir også belastning på familien og øker behovet for en god familiepolitikk. Erfaring viser at en vanskelig familiesituasjon kan ha en negativ innvirkning på evnen til å løse oppdrag ute. Utenlandsoperasjoner kan også være en belastning for parforhold. En samlivsundersøkelse er gjennomført for å kartlegge familie- og samliv i Forsvaret. 2 Undersøkelsen viste en viss overhyppighet av samlivsbrudd blant personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, spesielt blant de som har flere operasjoner ute. For personell gis det tilbud om spesielt tilrettelagte samlivskurs. Tiltak for å unngå overhyppighet av samlivsbrudd som følge av Forsvarets virksomhet, for eksempel ved øvelser og operasjoner, vil bli prioritert og videreutviklet.

Erfaringer viser også at barn kan bli påvirket på en negativ måte ved fravær av en av foreldrene. Det er derfor behov for å styrke fokuset mot barn og unges situasjon. Innenfor overordnede rammer er en god familiepolitikk også avhengig av at det gjennomføres tiltak lokalt der familiene bor. Regjeringen vil prioritere ressurser til dette viktige området. Det er også viktig at det er dialog og samarbeid med lokale myndigheter, knyttet til spørsmål som arbeidsplasser for partnere og barnehageplasser.

Det er en sammenheng mellom trivsel og motivasjon for den enkelte ute, og familiens trivsel hjemme. Forsvarssjefens familiedirektiv gir retningslinjer for hvilken støtte Forsvaret skal gi til familien når en av foreldrene er i tjeneste i utlandet. Militært personell med barn får i dag økonomisk kompensasjon for å dekke økonomiske merutgifter som følge av økt belastning på den som er hjemme. I norske militærleire ute er det for øvrig opprettet gode kommunikasjonskanaler med hjemlandet, deriblant internettforbindelser og satelittelefon. Det er også lagt opp til permisjonsreiser med jevne mellomrom jf boks 4.2. Familiene involveres også gjennom informasjon omkring tjenesten. Det gjennomføres treff i forkant av utreise hvor avdelingssjefen orienterer familien om utenlandsoperasjonen.

Det er innført egne familiekoordinatorer ved mange av avdelingene i Forsvaret. Familiekoordinatoren har en sentral rolle i arbeidet med å ivareta familien. En viktig del av dette arbeidet går ut på å skape et godt og trygt miljø for de som blir igjen hjemme. Hun eller han kan hjelpe til med å formidle informasjon og tre støttende til hvis noe uforutsett inntreffer.

Selv om det legges stor vekt på forebyggende tiltak, vil det alltid være en risiko forbundet med å delta i utenlandsoperasjoner. Det kan derfor skje at noen blir skadet, og i ytterste konsekvens kan noen også miste livet som følge av sin tjeneste. I slike tilfeller vil pårørende bli fulgt opp i en periode på opptil 14 måneder, tilpasset den enkeltes behov. Etter et dødsfall vil det bli utnevnt en pårørendekontakt, som i tillegg til å yte umiddelbar støtte også vil ha oppfølgingsansvaret over tid. Oppfølgingen tilpasses familiens behov og kan bestå av praktisk bistand, samtalepartner og videreformidling av behov for faglig støtte som lege, jurist, psykolog og prest. Tiltakene som gjennomføres skal bidra til at pårørende behandles på en verdig måte, og kan være en hjelp i sorgbearbeidelsen. Forsvaret tar på alvor sitt ansvar for oppfølging av pårørende etter dødsfall.

Regjeringen og Forsvaret arbeider fortløpende med å videreutvikle familiepolitikken. Derfor er det viktig med grundig informasjon og tilpassede praktiske støtteordninger i forbindelse med utenlandsoperasjoner. Forsvaret vil ha en nær dialog med veteran- og arbeidstakerorganisasjonene, for å legge til rette for en best mulig utvikling på dette området.

Forsvaret vil integrere tilbud og oppfølging av barn og unge som en del av familiepolitikken og videreutviklingen av familietiltakene, og har publisert bøker om dette temaet. På dette området er det også gode erfaringer å hente gjennom samarbeid med andre nasjoner. Danmark har for eksempel utviklet informasjonsmateriale og gjennomfører aktiviteter som retter seg mot barn og unges situasjon. Informasjonen gis også til foreldre, pårørende, lærere og pedagoger for å gi grunnlag for en god håndtering av barn og unges reaksjoner.

4.6 Veteranenes rettigheter

4.6.1 Gjennomgang av veteranenes rettigheter

I 2006 nedsatte Forsvarsdepartementet to arbeidsgrupper for å kartlegge gjeldende regelverk, identifisere problemområder, samt vurdere behovet for styrking av rettighetene til veteraner etter utenlandsoperasjoner. Arbeidsgruppene ble ledet av Forsvarsdepartementet, og den ene hadde en bred sammensetning med deltakere fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Justis- og politidepartementet ved Politidirektoratet og Forsvaret. Det var også en referansegruppe for arbeidet, bestående av veteran- og arbeidstakerorganisasjonene i Forsvaret.

Arbeidsgruppene avga sine rapporter i 2007. Rapportene slo fast at Forsvaret driver en særegen virksomhet som i vesentlig grad skiller seg fra annen statlig virksomhet, særlig ved deltakelse i utenlandsoperasjoner. De fleste deltar frivillig, men det er en generell beordringsadgang (siden 2005) til tjeneste i utenlandsoperasjoner for befal, vervede mannskaper og for enkelte grupper sivilt personell. De eksisterende økonomiske rettighetene ved personskade ble kartlagt under arbeidet, og det ble konkludert med at de eksisterende ordninger for økonomisk kompenasjon ved yrkesskade ikke alltid er egnet til å fange opp en del av de skader og sykdommer som de tjenestegjørende risikerer å bli utsatt for. Dette var også i tråd med de erfaringer som Forsvarsdepartementet hadde gjort seg.

På bakgrunn av arbeidsgruppenes funn og konklusjoner har Forsvarsdepartementet utredet og hatt på høring forslag til tiltak for å styrke veteraners rettigheter. I Ot.prp. nr. 67 (2008-2009), har Forsvarsdepartementet blant annet fremmet forslag om endringer i lov av 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven) for nettopp å styrke denne gruppens rettigheter.

4.6.2 Forsvarspersonelloven – styrking av erstatningsvernet

Forsvarsdepartementet foreslår i Ot.prp. nr. 67 (2008-2009) å innføre et objektivt erstatningsansvar ved personskade i internasjonale operasjoner. Staten skal, ifølge forslaget, uavhengig av skyld erstatte tap påført sivilt eller militært personell på grunn av skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal operasjon, herunder psykiske belastningsskader. For psykiske belastningsskader som er pådratt før lovens ikrafttredelse, foreslås innført en særskilt kompensasjonsordning.

Det legges også opp til å endre formålsbestemmelsen i forsvarspersonelloven for å tydeliggjøre Forsvarets ansvar for veteraner før, under og etter endt tjeneste. Det foreslås videre en lovfesting av rett til psykiatrisk og psykologisk oppfølging fra Forsvaret for personell som tjenestegjør, og som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner, i ett år etter endt tjeneste. Samlet utgjør tiltakene i Ot.prp. nr. 67 (2008-2009) en vesentlig styrking av rettighetene og erstatningsvernet, og vil skape nødvendig forutsigbarhet, trygghet og rettmessig anerkjennelse av veteranene.

4.6.3 Forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader

« Forskrift om erstatning for psykiske belastningsskader som følge av tjenestegjøring i internasjonale operasjoner mv .», ble iverksatt 1. januar 2005. Forskriften er ment å styrke erstatningsvernet ved psykiske belastningsskader. Utbetalinger etter denne forskriften er en form for billighetserstatning. Statens Pensjonskasse står for saksbehandlingen av kravene. Forskriften er i dag forankret i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005). Regjeringen så behovet for å endre forskriften for å muliggjøre full utbetaling. Forskriften ble derfor endret i 2006 ved at maksimalerstatningen på 6 G allerede utbetales ved 54 prosent varig medisinsk invaliditet, mot tidligere utbetaling av full erstatning først ved 100 % varig medisinsk invaliditet. Endringen innebærer en klar forbedring av forskriften. Endringen ble gitt tilbakevirkende kraft for allerede utbetalte erstatninger, og innebar en dobling av erstatningsnivået for de skadde veteranene. I Ot.prp. nr. 67 (2008-2009) foreslås det at forskriften forankres i forsvarspersonelloven.

4.7 Veteranarbeid

4.7.1 Forsvarets veteranadministrasjon

Forsvarets veteranadministrasjon (FVA) ble opprettet 1. februar 2006 og er forsvarssjefens rådgivende og koordinerende avdeling i spørsmål som angår veteransaker.

Avdelingen er et kontaktpunkt for veteraner som søker kontakt med Forsvaret. FVA gir råd til veteraner og formidler videre kontakt innenfor Forsvaret, særlig i saker av medisinsk, juridisk og økonomisk karakter, samt når det gjelder dokumentasjon av tjeneste. Veteranadministrasjonen er også bindeleddet mellom Forsvaret og offentlige etater og relevante private instanser. Avdelingen har ansvaret for koordinering og kontroll av Forsvarets ulike bestemmelser og regelverk knyttet til veteraner, og er en sentral aktør i Forsvarets arbeid med ivaretakelse av veteranene. FVA har siden opprettelsen bistått omlag 400 veteraner.

FVA driver informasjonsvirksomhet rettet mot det sivile samfunn for å fremme forståelse for veteranenes innsats og kompetanse. Det er behov for i større grad å tilrettelegge FVA sin virksomhet slik at den imøtekommer best mulig de behov som veteranene måtte ha. I tiden fremover vil det derfor være fokus på å utvikle FVAs oppgaver og funksjon i nært samarbeid med de frivillige veteranorganisasjonene.

4.7.2 Direktiv for ivaretakelse av veteraner

Forsvarssjefen har utarbeidet et nytt direktiv for ivaretakelse av veteraner. Dette trådte i kraft i februar 2009. Dokumentet gir retningslinjer og fordeler oppgaver for Forsvarets ivaretakelse av personellet. Den enkelte avdeling har ansvaret for at eget personell blir gjort kjent med veterandirektivet, og at det etterleves. Direktivet har bidratt til at oppfølgingen av veteranene nå skal gjøres etter bestemte retningslinjer.

4.7.3 Forsvarets veteransenter – Bæreia

Det er viktig å skape gode møteplasser hvor veteranene får støtte og oppfølging og kan ha samvær med andre veteraner. I januar 2008 besluttet regjeringen derfor at Forsvaret skulle etablere et velferds- og rekreasjonssenter for Forsvarets veteraner. Valget falt på det tidligere Krigsinvalidehjemmet på Bæreia ved Kongsvinger. Veteransenteret ble overtatt av Forsvaret i juni 2008, og er i dag en arena der veteraner kan samles, dele sine erfaringer, delta i familieaktiviteter og arrangere gjensynstreff og aktiviteter i regi av de frivillige veteranorganisasjonene. Senteret vil dermed søke å gi den enkelte veteran et tilbud som fyller deres behov.

Bæreia skal være et senter som stimulerer til sosialt fellesskap og bidrar til å understøtte veteranenes anerkjennelse. Ambisjonen er at senteret videreutvikles som Forsvarets primære samlingssted for veteraner. Bæreia vil fra 1. august 2009 være i tilnærmet full drift med en bemanning på 16 årsverk.

Foto: Forsvarets forum - F

4.7.4 Anerkjennelse

Noen veteraner opplever manglende anerkjennelse i samfunnet for den innsatsen de har gjort i utenlandsoperasjoner. Dette kan forsterkes av at konfliktene veteranene har tjenestegjort i ofte er langt unna Norge, og representerer en svært annerledes virkelighet enn den norske. Soldater kan føle at selv om de har utsatt seg for stor risiko, preges den offentlige debatt av skepsis og kritikk. Dette vil kunne ha negativ virkning på motivasjonen for den enkelte og oppleves som manglende verdsettelse av innsatsen fra omgivelsene og samfunnet.

For at den enkelte soldat skal oppleve aksept og anerkjennelse for den innsatsen hun eller han har nedlagt, er det viktig at operasjoner Norge deltar i oppfattes å være legale og legitime, jf. omtale i kapittel 3. Et annet aspekt som er viktig er at den norske befolkningen får kunnskap om hvorfor vi deltar og hva oppdraget går ut på. Det krever åpenhet. Det har foregått en viktig utvikling i Forsvaret for å øke åpenheten rundt operasjonene, også når det gjelder spesialoperasjoner. Regjeringen vil tilstrebe ytterligere åpenhet rundt operasjonene, samtidig som operasjons- og personellsikkerheten ivaretas fullt ut.

Tilbakemeldinger fra en del veteraner er at Forsvaret oftere bør benytte den kunnskap soldatene har fra tjenesten ute. Slik erfaringsoverføring kan gi verdifulle bidrag ved utsendelse av senere avdelinger. Prosessen vil også være nyttig i oppfølgingen av den enkelte medarbeider, og viser at Forsvaret anerkjenner og verdsetter den kunnskap soldaten har opparbeidet seg.

Tildeling av medaljer og minnemarkeringer er andre gode eksempler på anerkjennende tiltak. I 2008 opprettet Forsvaret en avdeling for kultur og tradisjon (FAKT), som er en sammenslåing av Forsvarets kommandantskap, Forsvarets museer og Forsvarets musikk. Avdelingen er ett av forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre den militære profesjonsidentiteten. Eksempelvis har forsvarsmusikken de senere år blitt brukt mer aktivt i utenlandsoperasjoner. Deres tilstedeværelse i Afghanistan i forbindelse med julefeiringen de siste tre årene har vært viktig for personellets samhold og moral.

En viktig manifestering av samfunnets anerkjennelse av veteranene og deres pårørende er faste markeringer lagt til bestemte datoer, slik boks 4.3 viser.

4.8 Helseoppfølging i forsvarssektoren

4.8.1 Generelt om sykdom og skade i utenlandsoperasjoner

Undersøkelser og studier publisert av blant annet Forsvarets sanitet (FSAN) viser at de aller fleste som deltar i utenlandsoperasjoner kommer hjem uten fysiske og psykiske skader. 70-90 prosent av norske veteraner oppgir positive effekter av tjenesten, som økt selvtillit og stresstoleranse. 3 Forekomst av psykiske plager etter avsluttet tjeneste varierer i ulike studier fra 3 til 16 prosent. 4 Ifølge Helsedirektoratet er den normale forekomsten av såkalt posttraumatisk stresslidelse (PTSD) i befolkningen generelt omlag tre prosent. 5 Det er rimelig å anta at forekomsten av psykiske problemer i utgangspunktet er lavere i Forsvaret enn i befolkningen for øvrig, fordi Forsvarets personell har vært gjennom en målrettet utvelgelse fra sesjon og videre i karrieren.

De fysiske og psykiske påvirkninger som personellet møter ute, kan oppleves som dramatiske og traumatiske. Erfaring viser at skadepotensialet ofte er større ute enn det er hjemme. Dersom det først skjer en ulykke eller hendelse ute, kan det få større konsekvenser. Antallet fysiske og psykiske skader, samt skadenes alvorlighetsgrad, øker som regel i takt med operasjonens intensitet. Dessuten er personellet i enkelte sammenhenger utsatt for et vedvarende fysisk og psykisk press eksempelvis som følge av fare for miner, improviserte sprengladninger, selvmordsbombere og snikskyttere. Erfaringer viser at det oppleves belastende for personellet dersom fienden ikke er uniformert, men skjuler seg blant sivilbefolkningen. Det kan også være en stor påkjenning å være vitne til overgrep mot sivile uten å kunne gripe inn.

Personer som har opplevd langvarig psykisk påkjenning eller traumatiske situasjoner kan i etterkant, erfaringsmessig i inntil seks måneder, få posttraumatiske stressreaksjoner (PTSR). Slike stressreaksjoner er ikke unormalt. For de aller fleste vil disse reaksjonene gå over av seg selv. Vedvarer reaksjonene utover seks måneder, er det en mulig indikasjon på PTSD, noe som lar seg diagnostisere.

Selv om de aller fleste opplever å komme friske hjem, er det viktig at risikoen for skader eller sykdommer i slike operasjoner blir tydelig og klart kommunisert. Åpenhet bidrar til realistiske forventninger - i og utenfor Forsvaret - til hvordan det er å tjenestegjøre i Forsvaret generelt, og utenlandsoperasjoner spesielt. Statistikk om skader, sykdom og dødsfall er også nødvendig for å kunne sette inn forebyggende tiltak. Selv om tilgjengelige data om belastingsskader gir visse indikasjoner, gir de imidlertid ikke sikker nok viten.

Det foretas jevnlige undersøkelser og kartlegginger i Forsvaret, for eksempel medarbeider- og helseundersøkelser. Datagrunnlaget blir etter hvert stadig bedre. Utfordringen er imidlertid å analysere og nyttiggjøre seg informasjonen i forebygging, oppfølging og forskning. Dette vil Forsvaret legge vekt på fremover.

4.8.2 Registrering av hendelser

Forsvaret som arbeidsgiver skal legge til rette for forsvarlige dokumentasjonsrutiner. Registrering av hendelser vil kunne bidra til tidlig, målrettet behandling av enkeltpersoners skader og sykdom. Dette er viktig av flere årsaker. I erstatnings- og yrkesskadesaker stilles det for eksempel krav til dokumentasjon av hendelsen eller skaden. I 2008 gjennomgikk Forsvaret sine rutiner for oppfølging av traumatiske hendelser for å kunne formalisere kravene til oppfølging, i form av et direktiv som er under utarbeidelse. Direktivet vil bidra til at ledere og personellet i Forsvaret får økt bevissthet på viktigheten av at hendelser rapporteres, dokumenteres, og at eventuelle helsemessige konsekvenser meldes og registreres. I løpet av 2009 vil direktivet bli implementert. Forsvaret vil arbeide målbevisst for å sikre god anvendelse av dokumentasjonen og rutinene som direktivet foreskriver.

Det er fortsatt behov for større kunnskap om psykiske konsekvenser av traumatiske hendelser. Dersom rapporteringsrutinene bedres, kan det gjennom aktiv bruk av Forsvarets helseregister, dokumenteres hvilke konsekvenser langvarig psykisk belastning og potensielt traumatiserende hendelser har for enkeltindivider.

4.8.3 Nasjonal militærmedisinsk poliklinikk

NMP ble etablert i februar 2005 for bedre å ivareta Forsvarets personell i forhold til helsespørsmål. Det er et helsetilbud tilpasset Forsvarets behov. Poliklinikken har flere seksjoner, og er blant annet et kontaktpunkt for veteraner som har fått fysiske skader. Legene ved allmennhelseseksjonen ambulerer på hjemmevakt for å følge opp personell som blir sendt hjem til Norge med fysiske skader. Hovedoppgaven er å sørge for at overføringen av pasienten fra Forsvaret til det sivile helsevesenet blir sikret på en medisinskfaglig forsvarlig måte.

NMP tar seg av spørsmål om psykisk helse relatert til utenlandsoperasjoner. Slike henvendelser vil normalt bli håndtert av Forsvarets spesialister i psykiatri og klinisk psykologi som støtter NMP fra Kontoret for psykiatri (KPS). Dette kontoret har spesiell kunnskap og erfaring med å håndtere personell som har vært utsatt for sterke sanseinntrykk og traumatiske opplevelser. Fagpersonellet her innehar spisskompetanse innen katastrofepsykiatri. Denne erfaringen finnes i begrenset omfang innen det sivile helsevesen. Personellet som henvender seg vil ofte bli henvist videre til de regionale stressmestringsteamene, avhengig av hvor i landet den som henvender seg har sin adresse. Intensjonen er at veteraner skal få råd fra det team som er nærmest bostedet, og teamene vil kunne gjøre avgrensede korttidsutredninger før eventuell videre henvisning til behandling i det sivile helsevesen. Forsvarets spesialister vil i dette forestå veiledning og rådgivning overfor både sivilt helse- og trygdevesen.

Alle Forsvarets veteraner blir undersøkt av lege når det kommer hjem fra en utenlandsoperasjon. I tillegg kan alle veteraner ta kontakt med NMP, dersom de opplever å ha helseplager som kan relateres til tjenesten i Forsvaret, for å få råd og veiledning.

Norge deltok med personell i Gulfen i perioden 1991-1994. På bakgrunn av mulig økt forekomst av helseplager for dem som deltok, har FSAN sendt ut brev til over 500 veteraner fra Gulf­en, med tilbud om helseundersøkelse. I tillegg gjennomgår og vurderer FSAN en omfattende rapport som amerikanske helsemyndigheter har lagt frem om veteraner som har fått helseproblemer etter Gulf-krigen. FSAN vil legge frem en handlingsplan for hvordan dette arbeidet skal tas videre. Denne vil bli utarbeidet i samarbeid med veteranorganisasjonene.

4.8.4 Regionale stressmestringsteam

Forsvaret har fire regionale stressmestringsteam, lokalisert til Bardufoss, Værnes, Bergen og Sessvollmoen. Disse betjener de militære avdelingene som hører til i regionen. Teamene har 4–7 ansatte, og alle er oppsatt med fagpersoner som enten er psykiatere eller spesialister i klinisk psykologi.

Stressmestringsteamene deltar i oppsetningen og forberedelsene til de enkelte avdelinger før avreise til utenlandstjeneste. De støtter avdelingene ute på anmodning, og gjennomfører rutinemessige evalueringer av det psykososiale arbeidsmiljøet. Teamene har også en beredskap for bistand og tilstedeværelse i operasjonsområdet dersom personellet skulle oppleve potensielt traumatiserende hendelser av et omfang som de militære lederne i operasjonen ønsker bidrag til å håndtere. Ved hjemkomst vil det aktuelle regionale stressmestringsteamet ta imot og ved behov følge opp personell som har behov for faglig støtte fra spesialist.

I tråd med regjeringens satsing på psykisk helse, styrkes psykologi-/psykiatrikapasiteten ved NMP og Forsvarets stressmestringsteam. Det er tilsatt flere spesialister innen psykiatri eller klinisk psykologi, og nye stillinger er utlyst. I 2007 var det tilsatt 22 fagspesialister ved KPS. Ved utgangen av 2008 er ytterligere ni av 11 utlyste fagstillinger besatt. Styrkingen videreføres i 2009 for å følge opp veteraner fra utenlandstjeneste det første året etter hjemkomsten. Den totale behandlingskapasiteten vil øke, og det er etablert et system for samordning av tilbudet mellom Forsvaret og det sivile helsevesenet, herunder tilrettelegging for gjensidig kompetanseheving og erfaringsutveksling.

4.8.5 Medisinsk styrkebeskyttelse

God seleksjon av personellet innebærer også å sikre at de som sendes ut har robust helse og et sterkt immunforsvar. Forebygging mot sykdommer kan karakteriseres som medisinsk styrkebeskyttelse av personellet.

For å forebygge mot sykdommer, vaksineres samtlige medarbeidere som skal i et utenlandsoppdrag i utsatte områder etter et fastlagt vaksineprogram. Dette blir dokumentert i den enkeltes vaksinekort, samt i en elektronisk helsejournal. Forsvaret ved FSAN bedriver også medisinsk styrkebeskyttelse ved at de både har et mikrobiologisk laboratorium og en medisinsk rekognoseringsavdeling som samler inn informasjon om sykdomsbildet i operasjonsområdet. Veterinærer bidrar med å registrere forekomster av giftige krypdyr og insekter, og med å ivareta næringsmiddelhygiene.

Medisinsk styrkebeskyttelse er en kritisk forutsetning for at Forsvaret skal kunne operere effektivt i aktuelle operasjonsområder. Det er særlig aktuelt i forbindelse med norske styrkebidrag i ­Afrika og Afghanistan.

4.8.6 Sykdommer etter utenlandsoperasjoner

For å styrke ivaretakelsen av personellets rettigheter utredet Forsvaret høsten 2007 hvilke sykdommer deltakere ute risikerer å pådra seg, og om personellet har tilstrekkelig vern gjennom dagens erstatningsregler ved yrkessykdommer. Rapporten fra arbeidet er benyttet som Forsvarsdepartementets innspill til det medisinske ekspertutvalget som Arbeids- og inkluderingsdepartementet senere nedsatte for å utrede, vurdere og foreslå endringer i hvilke sykdommer som kan likestilles med yrkesskade. Utvalget avga sin innstilling, «NOU 2008:11 Yrkessykdommer», 24. juni 2008. Utvalget foreslår en betydelig revisjon av den foreliggende yrkessykdomslisten, både i form og innhold. Utvalgte muskel- og skjelettsykdommer, posttraumatisk stresslidelse (PTSD) og fosterskader foreslås inkludert på en ny yrkessykdomsliste. Det foreslås dessuten at alvorlige infeksjons- og tropesykdommer, som til nå ikke har stått på listen, blir godkjent som yrkesskade.

4.9 Forskning og forskningssamarbeid

Forsvaret skal ha en helhetlig politikk for forskning og utvikling, også innenfor personell- og kompetansefeltet. I St.prp. nr. 48 (2007-2008) slås det fast at slik forskning skal ivareta og videreutvikle personellet, samt støtte opp om økt mangfold i Forsvaret. Forskningen skal være relatert til Forsvaret, ikke duplisere annen forskning, og foregå med utgangspunkt i etablerte kompetansemiljøer. Videre fremheves forskning og utvikling på HMS-området for å redusere risikoen for ulykker, skader og sykdom i Forsvaret.

4.9.1 Samarbeid med Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) ble etablert i 2004 ved Universitetet i Oslo. Formålet med etableringen var å styrke kunnskapen og kompetansen om vold og traumatisk stress. Senteret skal samarbeide med regionale ressursmiljøer, relevante kliniske miljøer, forskningsinstitusjoner og faginstanser innen vold- og traumefeltet. Det drives ikke klinisk virksomhet ved NKVTS, men virksomheten skal sørge for å ha forankring i praksisfeltet. Senteret driver forsknings- og undervisningsarbeid om blant annet traumer som deltakere i utenlandsoperasjoner kan oppleve. Etter godkjent forskningssøknad kan anonymiserte data fra Forsvarets helseregister benyttes.

Forsvaret har siden 2004 bidratt med ressurser til NKVTS ved å betale lønn og administrative kostnader for en forsker med et fagansvar innen stressmestring og kollektive belastningssituasjoner. Forsvaret samarbeider også med senteret innenfor forskningsprosjekter og undervisning innen fagområdet psykiatri. I dialog mellom NKVTS, Forsvaret og Forsvarsdepartementet er det fremkommet et behov for økt samarbeid for å styrke forskningen på psykiske belastningsskader etter utenlandsoperasjoner, og veteranenes helse generelt. Regjeringen vil derfor legge til rette for økt samarbeid mellom Forsvaret og NKVTS. NKVTS er en ressurs i styrkingen av kompetansen på soldaters mulige traumer og sorgreaksjoner. En slik tilnærming reflekteres i Budsjettinnst. S. nr. 11 (2008-2009), jf. St.prp. nr.1 (2008-2009) fra Helse- og omsorgsdepartementet, der NKVTS gis en nøkkelrolle når det gjelder forskning på psykiske belastningsskader blant Forsvarets veteraner.

NKVTS har foretatt to avsluttende studier som omhandler de norske soldatene som har tjenestegjort i henholdsvis Irak og Afghanistan. NKVTS har også satt i gang en treårig forløpsstudie (etterundersøkelse) der samtlige soldater fra Agderfylkene som tjenestegjorde i første og andre UNIFIL kontingent undersøkes. Det er også planlagt en studie av pårørendes reaksjoner etter Vassdalen -ulykken i mars 1986 i forhold til virkningen av tidligere tiltak.

4.9.2 Forskning på personell og kultur i Forsvaret

Forsvaret vil fremover få et økende antall veteraner, både kvinner og menn. Ny sesjonsordning, med pliktig sesjon for begge kjønn, vil implementeres fra 2010. Det er viktig å koble pågående personellrelatert forskning til veteranområdet, for også å sikre ivaretakelse av kvinnelige og mannlige veteraner. I tillegg vil forskning kunne identifisere ulike kjønnsrelaterte perspektiver og behov i forbindelse med tjeneste i utenlandsoperasjoner. Den nye sesjonsordningen gir tilgang til et større antall kvinner enn tidligere, og gir dermed forskerne mulighet til å følge langt flere kvinner frem mot, og gjennom, sin tjeneste og karriere i Forsvaret.

Regjeringen har som mål å øke kvinnerepresentasjonen i Forsvaret. Dette målet er formidlet i St.meld. nr. 36 (2006-2007). I tråd med denne meldingen er det påbegynt et forskningsarbeid for å se på kjønnsforskjeller i Forsvaret. I det ene arbeidet forskes det på kultur og holdninger mens det i det andre forskes på årskull, fra sesjon og fremover i karrieren, med spesifikk vekt på motivasjon for tjeneste. Formålet med prosjektene er blant annet å bidra til å avdekke kjønnsforskjeller og verdien av dem hjemme og ute.

4.10 Samarbeid på tvers av sektorer

Ivaretakelse av individuelle behov for personell som har tjenestegjort i utenlandsoperasjoner er et sektorovergripende samfunnsansvar. For å oppnå et effektivt samarbeid og en optimal arbeidsdeling mellom Forsvaret og andre samfunnssektorer er det viktig å klargjøre roller, ansvar og lovgivning. Et tett og godt forvaltningssamarbeid må til for å dekke personellets behov på områder som helse, arbeid og økonomi. Også andre sektorer vil kunne være relevante bidragsytere til god ivaretakelse av veteraner, eller selv dra nytte av den kompetanse og erfaring Forsvaret har på området. Det er allerede igangsatt samarbeid og tiltak mellom Forsvaret og andre sektorer. Særlig gjelder dette det sivile helsevesen og arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV), men også andre sektorer er berørt. Dette er nærmere omtalt i kapittel 5.