1 Innledning og sammendrag
Regjeringen legger med denne Stortingsmeldingen frem en oversikt over norsk eksport av forsvarsmateriell for året 2002. Det har vært lagt frem årlige stortingsmeldinger om slik eksport siden 1996. Oversikten er basert på oppgaver fra norske eksportører med utgangspunkt i innvilgede utførselslisenser og tillatelser. Omfanget av eksport, utførte tjenester og reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere på forsvarsmateriellområdet er reflektert i tabellene.
Som ledd i Norges målsetting om større åpenhet omkring internasjonal våpenhandel vil et sammendrag av stortingsmeldingen med tabellene bli oversatt til engelsk og fordelt i FN og andre aktuelle internasjonale fora, samt legges ut på departementets hjemmeside (www.eksportkontroll.mfa.no).
Utenriksdepartementets liste I beskriver hvilket forsvarsmateriell og tilhørende teknologi som er underlagt eksportkontroll. Listen omfatter både A-materiell, som er våpensystemer og ammunisjon, og B-materiell, som er annet utstyr utviklet eller modifisert for militære formål. Liste II omfatter sivile produkter som i tillegg kan ha viktig militær anvendelse, såkalte flerbruksvarer. Det er bare forsvarsmateriell beskrevet på liste I som er omfattet av tabellene i denne stortingsmeldingen. I lys av den betydningen flerbruksvarer kan ha for utvikling av masseødeleggelsesvåpen og det økte fokus dette har medført etter terroranslagene 11. september 2001, omtales også bakgrunnen for kontroll med eksport av slike varer og teknologi i meldingen.
Oppgavene over eksporten av forsvarsmateriell fra Norge er fremstilt i syv tabeller som viser eksporten fordelt på varegruppene i liste I, mottakerland og regioner, samt tjenesteytinger og reparasjoner for utenlandske oppdragsgivere. For sammenlikningens skyld er det tatt inn en oversikt over eksporten av kategori A- og B-materiell, samt tjenester og reparasjoner for perioden 1996-2002. I alt 30 bedrifter har rapportert om utførsel i 2002, og det gis en oversikt over disse.
Det ble innvilget 829 eksportlisenser for salg av forsvarsmateriell i 2002. Imidlertid var det 889 gyldige lisenser i perioden. Dette skyldes et etterslep av lisenser som ble innvilget i 2001, som hadde gyldighet ut i 2002.
I 2002 var verdien av den samlede eksporten av forsvarsmateriell, tilknyttede tjenester og utførte reparasjoner 2.354.621.000 kroner. Av dette utgjorde tjenester 16.662.000 kroner. Reparasjoner utført i Norge for utenlandske oppdragsgivere utgjorde 41.976.000 kroner. I 2001 var den samlede verdien av eksporten av forsvarsmateriell, tilknyttede tjenester og utførte reparasjoner 1.680.603.000 kroner. Av dette utgjorde tjenester 68.762.000 kroner. Reparasjoner utført i Norge for utenlandske oppdragsgivere i 2001 utgjorde 9.161.000 kroner.
Økningen i 2002 forklares med at utførselstillatelse som ble innvilget til Tyrkia i 1999 ble gjennomført i henholdsvis 2001 og 2002. Videre var det økt eksport til Australia, Canada, Frankrike, Italia, Spania, Storbritannia og USA i 2002.
Norge har i internasjonal sammenheng en relativt beskjeden eksport av forsvarsmateriell. Omfanget av den årlige eksporten av forsvarsmateriell varierte lite i perioden 1996-2000, og lå på omkring 1,1 milliarder kroner pr. år. I 2001 økte verdien av eksporten til ca.1.7 milliarder, noe som særlig skyldtes store enkeltleveranser til Hellas, Tyrkia, Tyskland og USA. Denne utviklingen har fortsatt i 2002.
Norsk forsvarsindustri produserer og eksporterer i liten grad komplette våpensystemer. I 2002 utgjorde imidlertid også missiler en større del av eksporten enn tidligere år. I tillegg utgjorde komponenter, deler, elektronisk utstyr og sprengstoff den overveiende del av eksporten. Slike innsatsvarer inngår sammen med andre deler i ferdige utenlandske produkter.
De største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge er NATO-landene, de nordiske land og andre europeiske land. De største mottakere av kategori A-materiell (våpen og ammunisjon) var i hovedsak Australia, Tyrkia, USA, Hellas, Sveits og Sverige. De største mottakerne av kategori B-materiell (annet militært materiell, f.eks. kommunikasjonssystemer) var Canada, Hellas, Storbritannia, Sverige, Tyskland og USA. I tillegg har bl.a. Brasil, Egypt, Chile, De forente arabiske emirater, Hong Kong, Japan, Kroatia, Kuwait, Latvia, Macau, Malaysia, Polen, Saudi-Arabia, Singapore, Slovakia, Sør-Afrika, Sør-Korea og Thailand mottatt norsk forsvarsmateriell.
Meldingen redegjør også for lovgrunnlaget, varelistene og retningslinjene for Utenriksdepartementets behandling av eksportsøknader for forsvarsmateriell. Utgangspunktet for gjeldende regelverk og praksis er en regjeringserklæring og et stortingsvedtak av 11. mars 1959. Erklæringen slo fast at «hovedsynspunktet bør være at Norge ikke vil tillate salg av våpen og ammunisjon til områder hvor det er krig eller krig truer, eller til land hvor det er borgerkrig».
Meldingen beskriver også det omfattende internasjonale samarbeidet om eksportkontroll og ikke-spredning. Selv om handelen med våpen og militært materiell i utgangspunktet er et nasjonalt ansvar, ser man økt internasjonal dialog innenfor rammen av det internasjonale samarbeidet. Utviklingen mot større åpenhet om lands eksport av våpen og militært materiell har medvirket til økt internasjonal dialog. Slik ser man at det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet også er relevant på dette området. Kontrollen med flerbruksvarer bygger i sin helhet på det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet.
Norge er medlem i alle de fem multilaterale eksportkontrollregimene, og implementerer i tillegg relevante vedtak fattet i FN og OSSE. Når det gjelder FN-vedtak, etterlever Norge alle vedtak om våpenembargo uavhengig av om de har bindende eller ikke-bindende karakter. I praksis har Norge også sluttet seg til og etterlever alle EU-vedtak om våpenembargoer. Dette er en politikk Regjeringen tar sikte på å videreføre. Det redegjøres nærmere for de multilaterale eksportkontrollregimene i kapittel 4 i denne meldingen.
Som et direkte resultat av terroranslagene 11. september 2001 pågår det arbeid i de multilaterale eksportkontrollregimene for å styrke kampen mot internasjonal terrorisme. I 2002 ble det fattet substansielle vedtak for å søke å hindre at ikke-statlige aktører får tak i sensitive varer og teknologi. Utenriksdepartementet arbeider med å foreta nødvendige endringer i det norske eksportkontrollregelverket med sikte på å møte den nye politiske situasjonen. Dette beskrives nærmere i meldingen.
Forskrift av 10. mars 1989 som ga nærmere regler for eksport av tungtvann ble opphevet 18. april 2002. Bakgrunnen var at den særegne norske forskriften fremsto som overflødig og tildels i konflikt med de internasjonale forpliktelser Norge har påtatt seg å etterleve på dette området de senere år. For å sikre at kontrollregimet og de omfattende internasjonale forpliktelsene etterleves, er det fastsatt retningslinjer for Utenriksdepartementets interne saksbehandling ved søknader om utførsel av visse kjernefysiske varer og teknologi.
I tillegg til aktivitetene i de multilaterale regimene, har Norge et nært samarbeid med de øvrige nordiske og andre nærstående land om eksportkontrollspørsmål. Det avholdes halvårlige konsultasjoner med de nordiske land og de baltiske landene om eksportkontroll og ikke-spredning. Det er tatt initiativ til etablering av et nordisk/baltisk program rettet mot styrking av eksportkontrollen i de baltiske landene. Det er en prioritert oppgave å bidra til at de baltiske landene blir tatt opp som medlemmer i de multilaterale eksportkontrollregimene. Norge er ett av 17 land utenfor EU som har sluttet seg til prinsippene i EUs adferdskodeks for våpeneksport, og således implementerer disse i den nasjonale eksportkontrollen.
Et område som har betydelig oppmerksomhet i internasjonal sammenheng er den nasjonale gjennomføringen og håndhevelsen av eksportkontrolltiltak, herunder de vedtak som fattes av de multilaterale eksportkontrollregimene. Dette spørsmålet har fått ny aktualitet etter terroranslagene i USA 11. september 2001. For Norge vil de økte forventningene til gjennomføring og håndhevelse av eksportkontrollen, samt den økte aktiviteten i regimene bety flere arbeidsoppgaver og større utfordringer for alle de instansene som utgjør det nasjonale apparatet. Meldingen redegjør for det norske eksportkontrollapparatet som skal sikre en ansvarlig og effektiv gjennomføring av eksportkontrollen.
Stortingsmeldingen berører problemstillinger i tilknytning til omstrukturering og internasjonalisering av forsvarsindustrien samt det medfølgende behov for styrket samarbeid på myndighetssiden. Markedet for forsvarsmateriell er blitt mindre de siste årene. Hardere konkurranse har derfor medvirket til økt samarbeid om utvikling og produksjon. Et eksempel på dette er industrisamarbeidsavtalen på forsvarsmateriellområdet som ble undertegnet av de nordiske forsvarsministrene i Åbo, Finland, 8.-9. juni 2001. Etableringen av det norsk-finsk-svenske ammunisjonsproduksjonsselskapet NAMMO, hvor formålet med samarbeidet er å legge forholdene til rette for en virksomhet som også i fremtiden vil være konkurransedyktig internasjonalt, bygger på denne industriavtalen. Det tas sikte på å utarbeide avtaler med utgangspunkt i den nordiske industrisamarbeidsavtalen også for andre samarbeidsprosjekter i tiden fremover.
Fra norsk side arbeides det aktivt for å fremme større åpenhet og innsyn i internasjonal våpenhandel. Meldingen omtaler også et norsk initiativ for å etablere mekanismer med sikte på å styrke kontrollen med formidling mellom tredjeland av våpen og militært materiell. Det gis videre en orientering om Norges internasjonale engasjement for å hindre spredning av håndvåpen, herunder resultatene av FN-konferansen om håndvåpen i juli 2001.