3 Bakgrunn

Fra slutten av 1980-årene har det vært et uttalt politisk mål å øke kvinneandelen blant befal og vervede i Forsvaret, uten at tiltakene som har vært iverksatt har resultert i den ønskede effekten. Forsvarssjefens årsrapport for 2006 viser at i militære stillinger er kjønnsbalansen skjev på alle nivåer. Det er derfor behov for å sette ytterligere fokus på oppfølging av allerede iverksatte tiltak. Det er i tillegg nødvendig å vurdere nye tiltak for å øke kvinneandelen blant militært personell i Forsvaret, som kan gi en reell effekt på kort og lang sikt.

Måltallet for kvinneandelen i Forsvaret har variert. I Innst. S. nr. 234 (2003-2004) uttaler Stortinget at det må være en målsetting å ha 15 prosent kvinner i Forsvaret i løpet av langtidsperioden 2005-2008.

Det er iverksatt en rekke tiltak for å øke kvinneandelen i Forsvaret. Det mest omfattende tiltaket er innkalling av kvinner til frivillig sesjon, som Stortinget sluttet seg til ved behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003-2004). Regjeringen la til rette for gjennomføringen av dette ved Ot.prp. nr. 32 (2005-2006) Om lov om endring i lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (innhenting av nødvendige opplysninger om kvinner). De første innkallingene til den kvinnelige delen av 1989-årskullet ble sendt ut høsten 2006. I februar 2007 møtte kvinner til frivillig sesjon for første gang etter at ordningen ble iverksatt.

I meldingen er det satt fokus på militære stillinger, herunder vernepliktige, vervede, befalselever, avdelingsbefal og yrkesbefal i hele forsvarssektoren inkludert i Forsvarsdepartementet. Meldingen omhandler ikke kvinner i sivile stillinger i forsvarssektoren. Pr. desember 2006 utgjorde sivilt ansatt personell ca. en tredjedel av totalt antall ansatte i Forsvarets militære organisasjon. Blant sivilt ansatte er det ca. 30 prosent kvinner. Det er også viktig å sørge for rekrutteringen av sivile, og at vi har kvinner i sivile lederstillinger.