8 Tiltak for å øke kvinneandelen

8.1 Opptak til Forsvarets skoler

8.1.1 Studieplasser reserveres spesielt for kvinner

Tiltak: 25 prosent av studieplassene på krigsskolene og stabsskolen reserveres kvalifiserte kvinner.

Forsvaret har for perioden 2005-2008 satt et mål om minimum 25 prosent kvinner som elever ved befalsskolene. I gjennomføringen av felles opptak og seleksjon til befalsskolene høsten 2006, ble 25 prosent av elevplassene forbeholdt kvinner. Ordningen innebar at kvinnene konkurrerte innbyrdes om disse elevplassene, under forutsetning av at de var kvalifiserte. I den grad elevplassene som var forbeholdt kvinner ikke ble fylt, ble plassene tilbudt kvalifiserte menn.

Regjeringen vil at tilsvarende ordning også skal innføres ved opptak til krigsskolene og stabsskolen, slik at de kvalifiserte kvinnelige søkerne konkurrerer innbyrdes om 25 prosent av plassene. Ordningen skal gjøres gjeldende fra og med opptaket for høsten 2008.

8.1.2 Revisjon av opptakskravene

Tiltak: Opptakskravene til Forsvarets skoler revideres.

Kriteriene for opptak til grunnleggende befalsutdanning har i liten grad blitt endret opp gjennom årene. I og med at Forsvaret i all hovedsak har fokusert sin rekruttering på den mannlige delen av befolkningen, kan det tenkes at opptakskravene er mer tilpasset menn enn kvinner.

Omfattende endringer i Forsvarets oppgaver og kompleksiteten i militært utstyr de senere årene, tilsier at det er nødvendig med en gjennomgang av de kravene som stilles til fremtidens befal. Regjeringen vil derfor at det skal gjennomføres en vurdering av hvorvidt dagens seleksjonskriterier gjenspeiler morgendagens behov, inkludert behovet for at Forsvaret skal være en organisasjon tilpasset begge kjønn. Dette innebærer en totalvurdering av innholdet i opptakskravene samt den innbyrdes vektleggingen av de ulike kravene. I tillegg bør det vurderes hvorvidt nye områder skal inkluderes som del av opptakskravene.

Det kan være aktuelt å vurdere alternative måter å teste fysiske prestasjoner på. I tillegg bør det foretas en vurdering av hvorvidt fysiske prestasjoner skal vektlegges ved opptak til befalsskole, eller om man skal fokusere på potensialet til den enkelte kandidat for å trene opp fysisk styrke og utholdenhet i løpet av utdanningen.

Endrede opptakskrav kan medvirke til at Forsvaret ikke bare rekrutterer flere kvinner, men også kan rekruttere blant et større spekter av menn med ulike personlige egenskaper.

Forsvaret vil få i oppdrag å gjennomgå om dagens seleksjonskriterier og opptakskrav til Forsvarets skoler er i tråd med behovene til et moderne forsvar. Gjennomgangen og revideringen skal inkludere eksterne fagmiljø, og være avsluttet og iverksatt før opptak til Forsvarets skoler høsten 2009.

8.1.3 Fleksible opptakskriterier til krigsskolene

Tiltak: Det vurderes innført mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.

Forsvaret må fremstå som en kunnskaps- og kompetanseorganisasjon for å rekruttere kvinner med akademiske ambisjoner. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at kvinner, i større grad enn menn, gjennomfører utdannelse på høyskole- og universitetsnivå. For at Forsvaret skal appellere til kvinner er det viktig å ta hensyn til dette i rekrutteringsarbeidet.

Personell med en sivil akademisk utdanning kan tilbys tilsetting som yrkesbefal etter et kort kvalifiseringskurs på en av Forsvarets krigsskoler. Hensikten er å gi Forsvaret økt tilfang av akademisk personell til militære stillinger. Denne ordningen gir Forsvaret anledning til å rekruttere kvinner med relevant sivil utdanning til organisasjonen.

Forsvaret har lagt til rette for en begrenset rekruttering til krigsskolene av elever, uten forutgående militær bakgrunn eller bachelorgrad, som kan tas opp på befalsskole med intensjon om overgang til krigsskole. Dette forutsetter at det skal gjennomføres en identifiserbar grunnleggende befalsutdanning, som er god nok til å beskikke befal, men som samtidig tar hensyn til at disse elevene skal direkte inn i et videre treårig, militært utdanningsløp.

Prøveordningen med gjennomgående utdanning fra videregående skole til befals- og krigsskoleutdanning ble iverksatt i 2007. Denne prøveordningen skal evalueres og legges til grunn for en videre vurdering og formalisering av ordningen. Dette vil skje i dialog med arbeidstakerorganisasjonene. Den grunnleggende befalsutdanningen skal fortsatt kunne identifiseres som en egen modul og kvaliteten på denne utdanningen skal opprettholdes på samme nivå som i dag.

Mer fleksible rekrutteringsordninger til krigsskolene er forventet å bidra til at flere kvinner vil søke seg til en militær utdanning, og at kvinneandelen blant kadettene på krigsskolene vil øke. I neste langtidsplan for Forsvaret, som legges frem i 2008, vil det bli gitt en nærmere beskrivelse av denne ordningen.

8.2 Etablering av en funksjon i Forsvaret som skal styrke arbeidet for høyere kvinneandel

Tiltak: Det opprettes en funksjon i Forsvarsstaben for å styrke arbeidet for høyere kvinneandel i Forsvaret.

Det er behov for å samle og styrke det helhetlige arbeidet med å øke kvinneandelen i Forsvaret. Det skal derfor opprettes en egen funksjon i Forsvarsstaben for å styrke dette arbeidet. Det er viktig at denne funksjonen støtter opp om, og ikke fratar, den enkelte leders og tjenestesteds ansvar for at det arbeides systematisk for å få mangfold i organisasjonen. Funksjonen skal også ivareta likestilling som et prioritert område og skal bidra til å sette kraft bak implementering av tiltak. I tillegg skal funksjonen være et kontaktpunkt for spørsmål om likestilling i Forsvaret.

Én stilling i denne funksjonen skal være på minimum oberst-/kommandørnivå. Stillingen(e) skal være bemannet innen utgangen av 2008. Det planlegges også en evaluering av funksjonen etter ca. fem år.

8.3 Lederutvikling og personlig utvikling

Tiltak: Kvinnelig befal tilbys utviklingsprogrammer for lederutvikling og personlig utvikling.

Et bidrag til å beholde kvinner i Forsvaret er å vise i praksis at kvinner kan få topplederstillinger i organisasjonen. Dette gir et viktig signal, og er en motivasjonsfaktor for kvinner på lavere nivåer som ønsker å gjøre karriere i Forsvaret.

Regjeringen vil at kvinner som gjennomfører en befalsutdanning skal få tilbud om utviklingsprogrammer for å motivere til videre karriere i Forsvaret. Det vil bli tilbudt både helhetlige lederutviklingsprogrammer for å styrke kvinner som ledere, og personlige utviklingsprogrammer for å bidra til at kvinner får økt trygghet i et mannsdominert arbeidsmiljø. Kvinnene vil bli tilbudt utviklingsprogrammer med påbygning gjennom hele karrieren. Dette skal også bidra til at kvinner får tilgang til et nettverk for gjensidig støtte. Disse lederutviklingsprogrammene vil komme i tillegg til de generelle programmene som tilbys både kvinner og menn i dag.

Lederutviklingsprogrammene vil både motivere kvinnene for lederstillinger, og gi realistiske forventninger om karrieremulighetene i Forsvaret. Programmene vil være del av en helhet, som blant annet vil inneholde tilbud om karriereplanlegging, personlig veiledning og deltakelse i et kvinnenettverk.

Forsvaret vil få ansvaret for å iverksette tiltaket innen utgangen av 2008.

8.4 Seleksjon til stillinger og utdanning

Tiltak: Kravene til militære stillinger revideres.

Det er egne prosedyrer for tilsetting av personell til militære stillinger. Stillingens innhold er regulert i en stillingsbeskrivelse som også angir krav til kvalifikasjoner. Beskrivelsen angir både absolutte krav som stillingsinnehaveren må innfri, og krav som det er ønskelig at innfris. Ved tilsetting vurderes søkerne opp mot disse kravene.

For å skape større fleksibilitet ved ansettelser og bidra til at personell med utradisjonelt utdanningsløp og erfaringsbakgrunn i større grad blir vurdert som aktuelle kandidater, vil regjeringen at det iverksettes en grundig gjennomgang av kravene til militære stillinger. Det er spesielt behov for å vurdere de absolutte kravene i stillingsbeskrivelsene. Ved å redusere, eventuelt fjerne, absolutte krav og i stedet angi ønsket kompetanse, vil flere kandidater være aktuelle for stillingene. Et slikt tiltak vil åpne for at også personell som har en mindre typisk bakgrunn blir vurdert til en stilling. Dette vil bidra til større bredde i Forsvarets totale kompetanse, og øke muligheten for mangfold.

Forsvaret vil iverksette en revisjon av kravene til militære stillinger i samråd med arbeidstakerorganisasjonene. Dette arbeidet skal også, der det er mulig, inkludere eksterne fagmiljø for å sikre en nøytral vurdering av kravene til stillingene. Det vil også bli utarbeidet retningslinjer for hvilke aspekter som skal ivaretas og vurderes i revisjonen. Innen utgangen av 2010 skal kravene til samtlige militære stillinger være revidert.

8.5 Forskning

8.5.1 Forskning på årskull fra sesjon og fremover

Tiltak: Det iverksettes kartlegging og forskning som følger årskullene fra sesjon og flere år frem i tid.

Fra og med 2006 sendes innkalling til sesjon ut til både kvinner og menn, hvor fremmøte er frivillig for kvinner. Pr. juni 2007 hadde ca. 7 000 kvinner gitt tilbakemelding om at de ønsket å møte til sesjon for å få mer informasjon om Forsvaret. Forsvaret har imidlertid ikke kunnskap om hvorfor de øvrige omlag 23 000 kvinnene av årskullet ikke er interessert i å møte på sesjon.

For å kunne treffe målrettede rekrutteringstiltak for å motivere både kvinner og menn til tjeneste i Forsvaret, er det behov for en oppfølging av kommende årskull fra de blir innrullert og flere år frem i tid. En slik oppfølging kan blant annet kartlegge når interessen for Forsvaret vekkes hos kvinner og menn. Tilsvarende kan det avklares hvilken alder ungdommen har når de blir motivert for tjeneste i Forsvaret, eventuelt ikke motivert for tjeneste, samt årsakene til dette.

Ved å følge årskullene i flere år kan man også få kunnskap om hvordan kvinner og menn opplever Forsvaret som arbeidsgiver sammenlignet med jevnaldrende, som har tatt andre yrkesvalg. Samtidig vil man få indikasjoner på om det er forskjellige årsaker som ligger til grunn når kvinner og menn ønsker å slutte i Forsvaret. Dette kan eksempelvis være hvorvidt alder, livsfase eller manglende karrieremuligheter er utslagsgivende.

En slik oppfølging av årskullene vil kunne ha generell interesse utover Forsvarets behov. Forsvarsdepartementet vil i løpet av 2008 påbegynne dette arbeidet.

8.5.2 Forskning på kultur og holdninger

Tiltak: Det iverksettes forskning på kultur og holdninger i Forsvaret.

Det er mange antakelser om kulturen i Forsvaret som i liten grad er verifisert gjennom forskning. Det er derfor behov for å få økt kunnskap om hvilken kultur og hvilke holdninger som faktisk er dominerende i Forsvaret. Uten en slik kartlegging har man ingen faktisk og dokumenterbar viten. Større kunnskap om kulturen i Forsvaret vil være et nødvendig grunnlag for å vurdere behovet for målrettede tiltak for å endre en eventuell uønsket kultur.

En kartlegging av kulturen i Forsvaret vil også avdekke hvilke holdninger som er rådende mellom kvinner og menn. Spesielt er det viktig å få kunnskap om hvordan majoriteten forholder seg til minoritetene, og vice versa. Det vil også være av interesse å få kunnskap om i hvor stor grad den militære kulturen ivaretar kvinner som ansatte og ledere, samt hvorvidt det forutsettes at kvinner må endre sin atferd for å oppleve tilhørighet.

Slike studier vil også kunne gi kunnskap om eventuelle forskjeller i holdninger mellom generasjoner, gradsnivåer, forsvarsgrener og kjønn samt mellom sivilt og militært ansatte. Forutsetningen for at slik forskning skal kunne bidra til økt kvinneandel, er at det blir en helhetlig oppfølging av de eventuelle uønskede forholdene som blir kartlagt. En kontinuerlig forskning vil gi sammenhengende kunnskap om hvordan holdningene endres over tid, samt hvilken effekt dette har for kvinnene som arbeider i Forsvaret.

Regjeringen vil at forskning på kultur og holdninger i Forsvaret skal gjennomføres av uavhengige aktører, eksempelvis universiteter eller forskningsinstitusjoner. Forsvarsdepartementet vil så snart som mulig ta kontakt med forskningsinstitusjoner med kompetanse innen disse temaene.

8.6 Holdningsskapende arbeid

8.6.1 Bevisstgjøring i forhold til behovet for økt mangfold

Tiltak: Bevisstgjøring av holdninger til mangfold i forsvarssektoren.

Mangfold er en styrke for Forsvaret. Økt mangfold gir bredere erfaringsgrunnlag og ny kompetanse, noe som vil gjøre Forsvaret bedre rustet til å møte utfordringene både ute og hjemme. For å lykkes med målsetningene om økt mangfold, herunder økt kvinneandel, er det avgjørende at ansatte og ikke minst beslutningstakere og ledere forstår verdien av mangfold, og lar det prege handlinger i det daglige.

Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse legger stor vekt på at økt bevissthet om mangfold er veien til gode holdninger. Bevissthet om verdien av mangfold utvikles blant annet gjennom refleksjon og diskusjon. I en slik bevisstgjøringsprosess kan eksisterende holdninger bli utfordret. Behovet for økt mangfold generelt, og økt kvinneandel spesielt, må knyttes opp til de utfordringer som forskning om dagens holdninger vil kartlegge. Det må derfor avsettes tid til å opparbeide kompetanse i Forsvaret på dette området.

Forsvaret skal på en systematisk måte sørge for at alle ansatte får ta del i en bevisstgjørings- og utdanningsprosess knyttet til holdninger om mangfold. Etisk refleksjon og holdninger til mangfold skal være gjenspeilet på samtlige nivåer i Forsvarets utdanningssystem. Scenarier og problemstillinger knyttet til kvinners og familiers stilling i operasjonsområder vil bli lagt inn som momenter i øvelser i Forsvaret.

8.6.2 Forankring hos Forsvarets ledere

Tiltak: Arbeid for holdninger til mangfold inngår i ledernes måloppnåelse.

Utvikling av en organisasjon er i stor grad avhengig av lederne og deres evne til å nå fastsatte mål. Gode holdninger til mangfold er et lederansvar i enhver organisasjon, og formidles gjennom ord og handlinger. Ledernes ansvar for gode holdninger fritar imidlertid ikke den enkelte ansatte fra å ta ansvar for egen atferd. Dette er også reflektert i Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse.

Ansvaret for at gode holdninger til mangfold og at likestilling blir fremmet i Forsvaret skal være forankret i Forsvarets toppledelse. Ledere har et ansvar for at det blir oppmuntret til et engasjement rundt mangfold og likestilling. Det skal aktivt formidles at det er behov for kvinner og at kvinner er ønsket i hele Forsvaret.

Arbeid for likestilling skal være del av enhver leders måloppnåelse, og gi positiv uttelling ved søknad til nye stillinger.

8.6.3 Retningslinjer for akseptabel opptreden

Tiltak: Retningslinjer for akseptabel opptreden utarbeides.

Økende mangfold i Forsvaret innebærer et behov for klare og uttalte normer for personellets atferd i avdelingene, og konsekvenser ved å bryte disse normene. Handlingsplanen for holdninger, etikk og ledelse legger opp til at diskusjoner rundt denne type problemstillinger skal gjennomføres på alle nivåer. Ledelsen ved Forsvarets avdelinger har ansvar for å initiere en slik prosess.

Det er behov for retningslinjer for hva som er akseptabel opptreden i arbeidsmiljøet. Slike retningslinjer skal inneholde en beskrivelse av hva som regnes om uønsket opptreden. Mobbing, trakassering og bruk av seksualisert humor er eksempler på uønskede handlinger, som ikke under noen omstendigheter kan aksepteres.

Retningslinjene skal også inneholde prosedyrer for håndtering av kritikkverdige forhold. Alle ansatte skal kunne ta opp forhold ved arbeidsmiljøet som oppleves belastende, uten fare for negative reaksjoner. Det skal være tydelige reaksjoner på overtramp på vedtatte retningslinjer, og det skal være klare konsekvenser for personell som gjør seg skyldig i dette.

Forsvaret vil få i oppdrag å utarbeide retningslinjer for akseptabel opptreden, med prosedyrer for håndtering av kritikkverdige forhold, innen utgangen av 2008.

Fravær av uønsket atferd og kjønnskrenkende handlinger og utsagn vil bidra til å gjøre Forsvaret til en mer attraktiv arbeidsplass for kvinner.

8.7 Andre tiltak

Forsvaret vil også iverksette flere mindre tiltak som i sum er forventet å bidra til å øke kvinneandelen.

8.7.1 Informasjon om Forsvaret som utdanningsinstitusjon og arbeidsplass

Tiltak: Målrettet informasjon om Forsvaret formidles til unge kvinner og menn.

I tillegg til å være en spennende arbeidsplass, har Forsvaret mange gode ordninger for sitt personell. Blant annet tilbyr Forsvaret lønn under utdanning, variert og utfordrende tjeneste samt gode velferdstilbud. Dette er ordninger som må forventes å virke rekrutteringsfremmende overfor både kvinner og menn. Det kan synes som om Forsvaret ikke har vært flinke nok til å informere om disse mulighetene overfor kvinner spesielt.

Informasjon om Forsvaret skal være målrettet og formidles til ungdommene på en mer hensiktsmessig måte enn i dag. Moderne medier for å nå målgruppene skal benyttes. Ved å bruke de samme kommunikasjonsmidlene som ungdommene, kan Forsvaret nå ønsket målgruppe og formidle at Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass.

Det er i dag i underkant av to tusen kvinner under tretti år med militær bakgrunn, som ikke er disponert i operativ struktur. Forsvaret vil kontakte disse kvinnene for å informere dem om tjeneste- og karrieremuligheter i Forsvaret. Dette kan bidra til at kvinner som allerede har militær bakgrunn, søker seg tilbake til Forsvaret som befal eller vervet.

8.7.2 Evaluering av innkalling til frivillig sesjon for kvinner

Tiltak: Det iverksettes en evaluering av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner.

Ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner vil bli evaluert. Blant annet skal det vurderes om informasjonen som blir gitt på sesjon er tilpasset kvinner som målgruppe, og at Forsvaret blir fremstilt mest mulig realistisk. Det skal også evalueres hvorvidt denne ordningen bidrar til at kvinner i større grad ønsker tjeneste i Forsvaret enn hva tilfellet er i dag.

Det vil også bli iverksatt tiltak som skal bidra til at en større andel av de innkalte kvinnene møter til sesjon. Disse tiltakene må bygge på evaluering og forskningsresultater knyttet til kvinner som har møtt til frivillig sesjon, samt kvinner som har valgt ikke å møte til sesjon.

8.7.3 Undertegning av villighetserklæring

Tiltak: Villighetserklæringen undertegnes før fremmøte til førstegangstjeneste.

Kvinner er i utgangspunktet ikke vernepliktige. Gjennomføring av frivillig førstegangstjeneste for kvinner innebærer at de også blir omfattet av verneplikten på lik linje med menn. Nåværende ordning krever at kvinner undertegner villighetserklæring om verneplikt senest tre måneder etter påbegynt førstegangstjeneste. Kvinner kan dermed avbryte førstegangstjenesten i løpet av de første tre månedene.

Muligheten kvinnene har til å avbryte tjenesten i løpet av de tre første månedene, medfører en usikker personelltilgang for Forsvaret. Et eventuelt stort frafall av kvinner kan blant annet medføre at utdanningsavdelingene ikke utdanner nok mannskaper i forhold til behovet. Utvalg for høyere kvinneandel i Forsvaret anbefaler at villighetserklæringen undertegnes tidligst mulig, og senest ved fremmøte til tjeneste.

Regjeringen mener at det er viktig å sikre avdelingenes behov for forutsigbarhet med hensyn til personelltilgang, og vil derfor gå inn for at kvinner undertegner villighetserklæringen før fremmøte til førstegangstjeneste.

8.7.4 Familiepolitikk

Tiltak: Forsvaret tilrettelegger lokale forhold for familienes konkrete behov.

Forsvaret skal bidra til å tilrettelegge forholdene slik at de ansattes familieliv kan ivaretas på en best mulig måte. De lokale avdelingene skal ha kunnskap om lokale forhold som har betydning for familiene. I samråd med familiene skal Forsvarets avdelinger bidra til å imøtekomme de enkelte familienes konkrete behov.

Den daglige tjenesten skal gi rom for fleksibilitet slik at de ansatte, både kvinner og menn, kan ivareta omsorgen for barn og familie.

8.7.5 Fleksible ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon

Tiltak: Det innføres mer fleksible ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon.

Forsvaret har mange typer tjeneste som vanskelig kan kombineres med graviditet. Dette kan eksempelvis være øvelser som innebærer store fysiske utfordringer og tjeneste som pilot. Det er viktig at Forsvaret tar høyde for mer fleksible ordninger som tilrettelegger for gravide kvinner, slik at disse får fullverdig alternativ tjeneste under graviditeten, dersom de ikke kan utføre sine opprinnelige arbeidsoppgaver.

8.8 Oppsummering av tiltak

Følgende tiltak er presentert i denne meldingen:

• 25 prosent av studieplassene på krigsskolene og stabsskolen reserveres kvalifiserte kvinner.

• Opptakskravene til Forsvarets skoler revideres.

• Det vurderes innført mer fleksible rekrutteringsordninger for krigsskolene.

• Det opprettes en funksjon i Forsvarsstaben for å styrke arbeidet for høyere kvinneandel i Forsvaret.

• Kvinnelig befal tilbys utviklingsprogrammer for lederutvikling og personlig utvikling.

• Kravene til militære stillinger revideres.

• Det iverksettes kartlegging og forskning som følger årskullene fra sesjon og flere år frem i tid.

• Det iverksettes forskning på kultur og holdninger i Forsvaret.

• Bevisstgjøring av holdninger til mangfold i forsvarssektoren.

• Arbeid for holdninger til mangfold inngår i ledernes måloppnåelse.

• Retningslinjer for akseptabel opptreden utarbeides.

• Målrettet informasjon om Forsvaret formidles til unge kvinner og menn.

• Det iverksettes en evaluering av ordningen med innkalling til frivillig sesjon for kvinner.

• Villighetserklæringen undertegnes før fremmøte til førstegangstjeneste.

• Forsvaret tilrettelegger lokale forhold for familienes konkrete behov.

• Det innføres mer fleksible ordninger ved graviditet og svangerskapspermisjon.