4 Kulturuttrykk i skolen i dag - utviklings- og samarbeidstiltak

Som læringsarena og kulturbærer forankrer skolen elevene i en kulturell tradisjon samtidig som elevene også utvikler kulturell kompetanse i møte med framtidige utfordringer knyttet til globalisering, IKT, bevissthet omkring god estetikk i omgivelsene og raskt økende informasjonstilfang. Et vidt spekter av tiltak er nødvendig for å møte utfordringer relatert til både kulturell kontinuitet og utvikling. Det foregår derfor utstrakt arbeid med utviklings- og samarbeidstiltak knyttet til integrering av kunst og andre kulturelle uttrykk i skolen både på lokalt, regionalt og sentralt nivå. Betydningen av bevisst og tydelig skoleledelse er avgjørende for å gi elevene den opplevelse av og erfaring med kulturelle uttrykk som er forutsatt i læreplanverket. Rektor har frihet til å prioritere slik at skolens virksomhet reflekterer lokal variasjon i kulturliv og kulturell bakgrunn. Dette skjer i tilknytning til og i tillegg til arbeid som er hjemlet i lov og forskrift. Kapitlet beskriver noen slike tiltak.

4.1 Litteratur og bibliotek

En hovedutfordring på litteraturområdet er å inspirere barn og unge til lesing. I skolen er skolebiblioteket en viktig arena for litteratur og stimulering av leselyst hos barn og unge. I St. prp. nr. 1 (2002-2003) peker departementet på arbeidet med å styrke kompetansen i bruk av skolebibliotek og gjennomføring av tiltak for å fremme leseglede hos elevene.

Departementets nye tiltaksplan «Gi rom for lesing!» Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007 inneholder en rekke tiltak på området litteratur og bruk av skolebibliotek. I planen understrekes sammenhengen med Den kulturelle skolesekken.

Læringssenteret har fått en sentral rolle når det gjelder å initiere, iverksette og koordinere tiltakene i planen, prosjekter, programmer, kompetanseutvikling og evaluering. Dette innebærer blant annet fordeling av utviklingsmidler til lesestimulering og bruk av skolebibliotek, igangsetting og oppfølging av forskning, nettverksbygging og samarbeid med en rekke aktører i offentlig og privat sektor.

Læringssenteret skal etablere et nettsted for lesing. I den forbindelse er det aktuelt å samordne hovedområdet for skolebibliotek på Skolenettet med andre nettressurser innad i Læringssenteret og med eksterne nettsteder. Nettpublikasjonen «Bruk skolebiblioteket» inneholder en rekke praktiske eksempler på bruk av skolebibliotek i litteraturformidling og informasjonskompetanse ( information literacy) i ulike fag i grunnskolen.

Nåtidens store mengder informasjon stiller nye krav til vår evne til å finne frem, sortere og bearbeide kilder. Skolebibliotekene er et naturlig sted for å utvikle og bruke informasjonskompetanse ( information literacy) hos elevene og flere kommuner satser på å utvikle denne funksjonen i skolebiblioteket.

Folkebibliotekene er lovpålagt å bistå skolesektoren med råd og veiledning, og samlingene her er et viktig supplement til skolebibliotekene. Mange folkebibliotek har igangsatt gode prosjekter for å stimulere leselysten hos elever i grunnskolen, og flere har laget egne tjenester for barn og unge på Internett. Flere fylkesbibliotek arrangerer kurs og konferanser i samarbeid med skolesektoren.

Tiltak som fremmer leselyst er viet oppmerksomhet i mange skoler. Lesevake, forfatterbesøk, lesekonkurranser, leseaksjoner, lesediplomer, lesebarometer, bokdager, dramatisering, leseverksted, lesestafett, ungdom formidler for yngre elever, lytt og les, skriveverksted, bokomtaler på nettet m.v. er blant de mange tiltak som skoler og kommuner rundt om i landet har satt i gang og som mange driver med jevnlig. Det meldes at slike prosjekter vekker leselyst og får elevene til å lese. Erfaring fra slike prosjekter tilsier at de ikke skal vare for lenge, men heller være tiltak som gjentas ofte, helst hvert år og for eleven i nye former fra år til år.

Norsk forfattersentrum arbeider blant annet for å la forfattere møte skoleelever, for å fortelle om skriveprosesser og sitt eget kunstneriske arbeid. I 2001 var det 45 000 elever som fikk forfatterbesøk i regi av Norsk forfattersentrum.

Foreningen !les arrangerer årlige leseaksjoner rettet mot barn og unge i skolen, kalt aksjon tXt, med 13-16-åringer som målgruppe. Utgangspunktet for deltakelse er lesing i en pocketbok med utdrag fra ny norsk og oversatt litteratur for ungdom. Målet for aksjon «Dramatisk» i 2003 er at lesing av utdrag fra nye norske og oversatte ungdomsbøker kan gi inspirasjon til å formidle leseopplevelser i dramatiske uttrykk. !les har mottatt støtte til aksjonen fra Læringssenteret, UFD og KKD slik at alle skoleelver kan delta gratis.

!les arrangerte våren 2003 aksjonen Norvengelsksom ble svært godt mottatt i skolene og fikk tilslutning fra 30 000 ungdomsskolelever. Hensikten med aksjonen var å styrke språkbevisstheten hos ungdom gjennom arbeid med ulike oversettelser av sakprosa og skjønnlitteratur fra engelsk til norsk og med en kaostekst der engelske populæruttrykk skulle erstattes av norske ord. Aksjonen var tilrettelagt for bokmål og nynorsk.

Verdens bokdag. UNESCO har utpekt 23. april til Verdens bok- og opphavsrettsdag. En rekke organisasjoner og institusjoner står bak arrangementer den dagen. Den norske bokhandlerforening utgir en folder med ideer og organiserer materiell til bokhandlere, skole- og folkebibliotek. Mange skoler har arrangementer i tilknytning til denne dagen.

Troll i ord var et lesestimuleringsprosjekt i Stavanger 1998-2001 som er evaluert av Senter for leseforsking ved Høgskolen i Stavanger, med positivt resultat. Hovedmålet med leseprosjektet Troll i ord var å finne gode metoder for å fremme barn og unges leselyst, og å sikre at erfaringene har overføringsverdi til hele landet.

Lesestafetten er et landsomfattende leseprosjekt der unge leser for yngre og er en oppfølger av Troll i ord. Hvert fylkesbibliotek ved en «budbringer» er ansvarlig for gjennomføringen av opplesninger i ungdomsskoler i lokalmiljøene. Tiltaket går ut på at elever fra videregående skoler leser fra en selvvalgt bok for elever i ungdomsskolen.

I de siste årene har flere kommuner og fylkeskommuner satset på skolebibliotekutvikling. Det kan nevnes at Troms fylkeskommune har laget en handlingsplan (2002-2005) som omfatter skolebibliotek både i grunnskole og videregående opplæring. I Nordland fylke inngikk tidligere Statens utdanningskontor i Nordland samarbeid med Høgskolen i Nesna om kompetanseheving av skolebibliotekarer. Deichmanske bibliotek har i flere år samarbeidet nært med skoleetaten i Oslo om kompetanseheving av lærere som arbeider i skolebibliotekene.

Finnmark fylkeskommune har laget handlingsplan (2001-2004) for skolebibliotekene i grunnskolen. «Bibliotekvakten» er et nettsted for «chat» med en bibliotekar og er utviklet ved Vestfold fylkesbibliotek. Rundt 15 bibliotek rundt om i landet med 70 bibliotekarer er sammen om å drifte tjenesten. Tjenesten brukes mye av elever.

Samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek gir stor gevinst. Det er en utfordring for kommunene å få til slikt samarbeid. Som eksempel kan nevnes Deichmanske bibliotek som har inngått formalisert samarbeid med skoleetaten i Oslo som inneholder sentrale støttetjenester fra folkebiblioteket til skolebibliotekene, blant annet holder de 40 timers-kurs for skolebibliotekarer og drifter nettstedet Skoleverksted og Detektor.

Lesekvarten, et opplegg der foreldre og barn leser sammen, gjennomføres ved flere skoler. Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) har utgitt materiell om opplegget.

«Les for livet» er et prosjekt i perioden 2002-2004 for elever i 2., 5. og 7. klasse i noen kommuner i Hordaland. Prosjektet har fått tilskudd av Statens bibliotektilsyn.

Prosjektet «Leser søker bok» er et initiativ fra Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening og har som mål å styrke litteraturtilbudet til funksjonshemmede med behov for særskilt tilrettelegging. Prosjektet innbefatter en utprøving av leseombud og tilrettelagt litteratur. Sosial- og helsedirektoratet har gitt støtte til prosjektet.

Karmøy kommune følger opp satsingen på skolebibliotek med nettverksbygging. Kommunen har deltatt i EU-prosjektet SLAM (School libraries as multimedia centers).

«Prosjekt leselyst» i Øvre Eiker kommune retter seg mot lesestimulering av barn og gir barn positive opplevelser av litteratur på et tidlig tidspunkt fra barnehage til skole.

6 kommuner i Nord-Østerdal har, blant annet i samarbeid med PP-tjenesten, hatt et prosjekt for å styrke leseferdigheter. Gjennom målrettet arbeid har de oppnådd å halvere antall elever under kritisk grense når det gjelder leseferdighet.

4.2 Den kulturelle skolesekken

Den kulturelle skolesekken ble etablert i 2001 som et samarbeid mellom Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. De overordnede målsettingene med Den kulturelle skolesekken er:

• å bidra til at elever i grunnskolen får et profesjonelt kulturtilbud

• å legge til rette for at elever i grunnskolen lettere skal få tilgang til, gjøre seg kjent med og få et positivt forhold til kunst- og kulturuttrykk av alle slag

• å bidra til å utvikle en helhetlig innlemming av kunstneriske og kulturelle uttrykk i realiseringen av skolens læringsmål

Skolen trenger tiltak som stimulerer kreativitet og innlæringsevne hos elevene. I St. prp. nr. 1 (2002-2003) peker departementet på at det vil medvirke til at det blir etablert samarbeid mellom skolesektor og kultursektor på alle forvaltningsnivå for å utvikle Den kulturelle skolesekken.

Den kulturelle skolesekken er en satsing av stor betydning både for inkludering og språkopplæring. I de ulike prosjektene som er startet som del av arbeidet med Den kulturelle skolesekken, er det flere som retter seg spesielt mot barn og unge fra språklige minoriteter.

Realiseringen av Den kulturelle skolesekken forutsetter et nært faglig samarbeid mellom skolesektoren og kultursektoren på alle tre forvaltningsnivå og samspill mellom disse nivåene. Ledelsene i Kultur- og kirkedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet er styringsgruppe for Den kulturelle skolesekken og legger overordnede føringer for utvikling av denne. Styringsgruppen har oppnevnt en referansegruppe med representanter fra skolen og kulturlivet til hjelp i sitt arbeid. Det operative ansvaret for Den kulturelle skolesekken er lokalisert til AMB-utvikling - Statens senter for arkiv, bibliotek og museum. Denne institusjonen har ansvar for å tilsette daglig leder for tiltaket og eventuelt andre medarbeidere. Det er en forutsetning at sekretariatet i ABM-utvikling har et nært samarbeid med Læringssenteret, slik at tiltaket også på sekretariatsnivå får den nødvendige forankring i skolen. Læringssenteret og ABM-utvikling har utarbeidet et samarbeidsgrunnlag som klargjør oppgaver og ansvarsforhold mellom de to institusjonene.

Tidligere Statens utdanningskontorer, nå Fylkesmannsembetene, er gjennom Læringssenteret oppfordret til å bidra til at «Den kulturelle skolesekken» forankres som begrep og aktivitet på alle nivå i skolesektoren, som en del av arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnskolen. Det er opprettet et eget nettsted for inspirasjon og informasjon, og det har vært avsatt midler til kompetanseutvikling for lærere. I statsbudsjettet for 2002 og 2003 ble det avsatt henholdsvis 12,3 millioner kroner og 12,8 millioner kroner til arbeidet med Den kulturelle skolesekken over Kultur- og kirkedepartementets budsjett.

På basis av Dokument nr. 8:16 (2001-2002) og Innst. O. nr. 44 (2001-2002) har Odelstinget 21. mai 2002 besluttet endringer i lov om pengespill av 28. august 1992 nr. 103 § 10. Forslaget innebærer en endring i fordelingsnøkkelen av spilleoverskuddet til Norsk Tipping med blant annet øremerking av midler til Den kulturelle skolesekken. Det vises til kongelig resolusjon om fordeling av spillemidler til den kulturelle skolesekken, samt stortingsmelding fra Kultur- og kirkedepartementet om Den kulturelle skolesekken, begge våren 2003.

Hoveddelen av avsetningen av spillemidler til Den kulturelle skolesekken for 2003 blir forvaltet av fylkeskommunene. Fylkeskommunene har i samarbeid med kommuner, regionale myndigheter og forskjellige kulturprodusenter og formidlere ansvaret for å gjennomføre Den kulturelle skolesekken i sin region. Resten av bevilgningene er avsatt til nasjonale satsinger. Blant de nasjonale satsingene i 2003 kan her nevnes 5 millioner til litteraturformidlingstiltak, jf. tiltaksplanen «Gi rom for lesing!», med opptrapping de neste to årene. Det vil videre bli en styrking av vitensenterkonseptet for å skape interesse og motivasjon for realfag, slik det blant annet er lagt opp til i departementets strategi for styrking av realfagene, «Realfag, naturligvis». Regionale vitensentre vil inneværende år få mulighet for å søke om inntil 5 millioner kr. fra Den kulturelle skolesekken for å videreutvikle vitensenterkonseptet og formidlingskompetansen ved sentrene. Det vil også være mulig å vurdere støtte til regionale samarbeidsmodeller.

Styringsgruppen for Den kulturelle skolesekken avgjør de nasjonale satsingene etter råd fra referansegruppe og sekretariat.

Fylkeskommunene har ikke noe direkte ansvar for innholdet i grunnskolen, men en rolle som tilskuddsyter til kulturinstitusjoner og som aktør på kulturformidlingsområdet i sine regioner. For å lykkes må fylkeskommunene samarbeide bredt, blant annet med kommuner og fylkesmannens utdanningsavdeling, for å sikre at tilbudene er i samsvar med skolens behov og målsettingene med Den kulturelle skolesekken. Utformingen av Den kulturelle skolesekken skjer lokalt i den enkelte kommune ut fra lokale forutsetninger og med basis i L 97. Dette innebærer fokus på arbeid med den estetiske dimensjonen i læreplanen og arbeid med kunst og kultur i form av kompetanseutvikling for lærere, samt innlemming i utviklings- og forsøksarbeid. Kommunenes skolesektorer og kultursektorer samarbeider om tilrettelegging og utforming. Skolene skal blant annet trekke inn kunstnere og kulturarbeidere og anvende kunst- og kulturinstitusjonenes ressurser og kompetanse i skolens virksomhet. Skapende virksomhet og estetiske læreprosesser er en naturlig del av skolens pedagogiske oppgave. Kulturminner vil også være et viktig element i Den kulturelle skolesekken. De er viktige ressurser for å vekke barns nysgjerrighet og appellerer til deres skapende evner. Utfordringene for skolene vil være å finne gode samarbeidspartnere som frivillige lag og organisasjoner, museer og kulturminneforvaltningen, lokalt.

Det er en utfordring å øke skolenes bestiller- og brukerkompetanse, slik at tilbud innen rammen av Den kulturelle skolesekken blir en integrert del av skolens virksomhet og en merverdi for skolen. Kommunene har plikt til å påse at tiltakene i regi av Den kulturelle skolesekken er tilgjengelig for alle elever, uten funksjonshemmende barrierer.

Vi viser til egen stortingsmelding om Den kulturelle skolesekken fra Kultur- og kirkedepartementet når det gjelder status, modeller for samarbeid, nåværende og kommende økonomiske rammer og utfordringer i det videre arbeidet.

4.3 Kulturformidling

I 1949 ble Rikskonsertene etablert, Riksutstillinger i 1953 og Riksgalleriet i 1954. Rikskonsertene har gjennom mange år arbeidet målrettet mot skolen. I dag får to tredeler av grunnskoleelevene besøk av skolekonsertene to ganger årlig. Det er et nært samarbeid mellom nasjonalt og regionalt ledd når det gjelder produksjon og formidling. Øvrige musikkinstitusjoner, ensembler og frilansgrupper som mottar statlig støtte, har plikt til å produsere forestillinger for barn og unge.

Produksjon av scenekunst for barn og ungdom foregår både ved teater-, opera- og danseinstitusjonene, i frie grupper og i Riksteatret. Kommunene og den enkelte skole får tilbud om produksjoner, men det er ikke bygget opp en helhetlig struktur for tilbudene. Riksteatret har bare sporadiske forestillinger til barn og ungdom og har ikke noe systematisk tilbud til skolene.

Riksdekkende institusjoner har gjennom sitt mandat ansvar for tilbud og formidling overfor barn og unge. Riksutstillinger, Kunst i Skolen, Norsk Form, kunstnersentrene, pilotgalleriene, kunstmuseene og kunstforeningene over hele landet er institusjoner som formidler visuell kunst til skolene. Riksutstillinger, som i første rekke formidler samtidskunst, har intensjonsavtale i åtte fylker og når i dag ca. 60 000 elever.

Scenekunstbruket er en formidlingsordning for ferdige forestillinger. Bruket har samarbeidsavtaler i 13 fylker, og deres ordning når noe over 100 000 barn. Det er positive tilbakemeldinger fra de fylkene som er med i ordningen, og det er stor etterspørsel fra andre fylker om å få være med.

Med utviklingen av Den kulturelle skolesekken vil det etter alt å dømme bli en økende etterspørsel etter disse tilbudene. De kan således ikke sees adskilt fra arbeidet med Den kulturelle skolesekken.

4.4 Skolens arbeid med kulturarv og kulturminner

Opplæringen i skolen skal ivareta og utdype elevenes kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner, den hjemlige historie, naturvitenskapelige tradisjoner, samt særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. Kunnskap om egen og andres kulturbakgrunn bidrar til å motvirke fordommer og diskriminering og til å fremme gjensidig respekt og toleranse mellom grupper med ulike levesett. Spesielt er det viktig å synliggjøre og ivareta nasjonale minoriteter i vårt kulturelle mangfold.

Elevene representerer også en vesentlig ressurs for lokalsamfunnet. De utfører jobber som synes i lokalsamfunnet. De registrerer og leverer ulike typer grunnlagsmateriale til kommunal planlegging.

En bærekraftig utvikling forutsetter samspill mellom miljø, økonomi og sosiale og kulturelle verdier. Kulturminnene utgjør et vesentlig møtepunkt mellom alle disse verdiene. Kulturminner er alle spor etter menneskelig aktivitet og er kilde til kunnskap, opplevelse og bruk for vår generasjon og kommende generasjoner. Det er utviklet flere verktøy til hjelp i opplæringen.

Nettverk for miljølære er et nettbasert læremiddel som skolene har brukt lenge for å legge inn resultater av naturundersøkelser, prøvetaking etc. Skolene begynner nå å ta dette mediet i bruk også på kulturminnefeltet. Erfaringen viser at det er behov for ulike former for stimulans for å få slike nasjonalt tilrettelagte redskaper kjent og brukt. Et godt eksempel på dette er Norsk kulturarvs ryddeaksjon 2002 med over 200 deltakende skoler. Her har skolene plukket ut et kulturminne i nærmiljøet, som de har ryddet rundt og fått fram i lyset. Et vellykket samarbeid mellom Norsk kulturarv og Nettverk for miljølære har gjort at mange av skolene har presentert prosjektene sine på nettverkets hjemmesider. Det er viktig å kunne utnytte både Nettverk for miljølære og Den kulturelle skolesekken, slik at de gjensidig kan forsterke hverandre og gi synergieffekter.

Riksantikvaren har i 2002 utviklet egen hjemmeside myntet på barn og unge. Herfra legges det lenker til sider som er faglig kvalitetssikret. Elevene kan også selv lage og legge ut stoff. Videre innledet Riksantikvaren i 2002 et samarbeid med Norsk kulturskoleråd. To fylker ble plukket ut i et pilotprosjekt for å se nærmere på hvordan kulturminner kan integreres i kulturskolene. Prosjektet går over to år.

Unesco har et verdensomspennende skolenettverk - ASP-net - om ungdom og verdensarven. Dette nettverket har til hensikt å skape bevissthet rundt verdens felles arv og tilbyr elever og lærere informasjon om steder på verdensarvlisten. Som eksempel kan nevnes at skoleelever på Røros har deltatt i prosjekt i tilknytning til dette.

Kulturarven er ikke ensidig rettet mot fortiden, men en skapende prosess, der ikke minst skolen er en viktig deltaker. (L97 Generell del)

Hovedformålet for museumsfeltet i Norge er å skape grunnlag for kunnskap om, forståelse for og opplevelse av natur, kultur og samfunn på en måte som viser både kontinuitet og endring, sammenheng og ulikheter. Formidling til barn og unge er et prioritert område for de fleste museer og vitensentre. Museene har bred erfaring fra samarbeid med skolen. I tillegg til egne samlinger trekker gjerne museene inn kulturminner og kulturmiljøer som finnes i lokalmiljøet, og utarbeider undervisningsopplegg der disse er inkludert. For mange av museene er den lokale forankringen av Den kulturelle skolesekken viktig. Museene formidler også innhold som i utgangspunktet ikke er så kjent for elevene. Eksempel på dette kan være fremmede kulturuttrykk og minoritetskulturer. Kulturformidling handler derfor også om å utvikle egenskaper som toleranse og interesse overfor det ukjente og for det utfordrende. ABM-utvikling arbeider med å heve og sikre kvaliteten og å profesjonalisere formidlingen i museene rundt om i landet.

Universitetene har opprettholdt og utbygd et godt museumstilbud til skoleelever. Norge har fem universitetsmuseer, og de er blant landets største og fremste museer. Universitetsmuseene er nasjonale kompetansesentra og spiller en stor rolle når det gjelder formidling, både ved at skoleelever oppsøker museene, gjennom formidling i distriktene og gjennom utlån til utstillinger og formidling på annen måte. Universitetsmuseene forvalter 12 prosent av kunstgjenstandene, 43 prosent av de kulturhistoriske objektene og 99 prosent av det naturhistoriske materialet som er samlet i Norge. (Velureutvalgets innstilling. Statistikk fra 1994) I 2002 besøkte 84 294 skolebarn universitetsmuseene, herav 13 858 ved Bergen museum, 7 222 ved Tromsø museum, 27 066 ved Universitetets kulturhistoriske museer, Oslo, 29 690 ved Universitetets naturhistoriske museer, Oslo og 6 458 ved Vitenskapsmuseet, Trondheim.

Skoleklasser har gratis adgang til de fleste universitetsmuseene, men ikke alle. Denne tilgjengeligheten innbefatter pedagogisk opplegg.

I sitt arbeid skal vitensentrene sette fokus på formidling av naturvitenskap og teknologi i en kulturell og samfunnsrelevant sammenheng. Vitensentrene legger vekt på interaktive utstillinger der besøkende inviteres til selv å finne ut av og forstå naturvitenskapelige fenomener. I Norge er det i gang eller planlagt flere regionale vitensentre. Eierskap til fungerende eller planlagte vitensentre varierer. Noen er faglig sett knyttet til universitetsmuseene, mens andre kan være selvstendige stiftelser.

Vitensentrene trekker inn det naturhistoriske aspektet av kulturarven, samtidig som de i sin arbeidsform stimulerer elevenes nysgjerrighet og kreativitet. Grunnlaget er dermed lagt for samarbeid med kulturminneforvaltningen, lokale historielag og andre frivillige, lokale arkivinstitusjoner og andre.

I St.prp.nr. 1 (2002-2003) fra KKD er det bevilget 10 mill. kroner til oppbygging og styrking av tiltaksprogram for barn og unge ved 20 museer og vitensentre, jf. Den kulturelle skolesekken. Disse vil få et særlig ansvar for å utvikle flere og bedre formidlingstilbud.

Den regionale kulturminneforvaltningen kan være en aktiv medspiller. For eksempel har skolebarn i den sørlige del av Vestfold i 2002 hatt som «niste» i Den kulturelle skolesekken en dag som arkeologer på utgravingene i Kaupang. De har soldet jord og bidratt med forskjellige slags funn. Elevene har stilt mange spørsmål som både har stimulert og utfordret forskerne i deres formidlingsarbeid. Fortidsminneforeningen, Norsk kulturarv, Forbundet Kysten og lokale historielag er også eksempler på aktuelle samarbeidspartnere.

4.5 Samarbeid med fritidskulturlivet

Lokalt er det store muligheter for samarbeid mellom grunnskolen, musikk- og kulturskolene og det lokale kulturlivet, både når det gjelder opplæring, opplevelse og formidling. Medlemskap i frivillige organisasjoner bidrar sterkt til samarbeidet. Flere av aktørene i samarbeidsprosjekter der grunnskole, kulturskole, musikkorps og frivillige organisasjoner har deltatt, hevder at hele skole- og læringsmiljøet påvirkes svært positivt av samarbeidsaktivitetene. Skal samfunnet lykkes med å demme opp for en uønsket utvikling, er det viktig at skolen bygger allianser med positive frivillige krefter. Mobbing, rus og vold er utfordringer skolen og lokalsamfunnet står overfor. Å bygge sosiale, trygge nettverk på skolen og i fritiden er en positiv motkultur. De største utfordringene i oppvekstmiljøene i dag er kanskje knyttet til dette.

Sør-Trøndelag gjennomførte et pilotprosjekt, prosjekt «Samspill», i årene 1997-2000. Det var et prosjekt som ble igangsatt for å prøve ut modeller for samarbeid mellom grunnskolen, musikk- og kulturskolen og fritidskulturlivet. Fritidskulturlivet var i prosjektet representert ved skolekorpset. Historisk har skolekorpsene hatt en sterk tilknytning til skolen. For organisasjonene bak prosjektet var det viktig å se om det gikk an å aktivisere disse forbindelseslinjene igjen og gjøre skolekorpset til en del av skolens aktivitet. Dette var igjen begrunnet i den funksjonen korpset som fenomen har når det gjelder å utvikle ungdommens sosiale kapital. Korpset er et frivillig tilbud med mål å lære barn og unge å spille, viderefører barnas sosialisering ved skånsomt å innføre disiplin og ved å vektlegge gruppen fremfor den individuelle musikeren. I tillegg styrker de skolelojaliteten og fellesskapsfølelsen blant barna. Prosjektet videreføres gjennom prosjektet «Skap muligheter med Den kulturelle skolesekken». Prosjektet beregnes avsluttet våren 2005.

I arbeidet med å løfte frem vår kulturarv, kan frivillige lag og organisasjoner, museer og den regionale og lokale kulturminneforvaltningen samarbeide. Det vil være fruktbart med en nærmere kontakt mellom skolene og aktuelle kulturinstitusjoner, som museer, teatre m.m., frivillige lag og organisasjoner for å få til et samarbeid om kulturminner blant annet i Den kulturelle skolesekken.

Arbeidet med utviklingsprogrammet «Positivt skolemiljø» har vært forankret i Norsk Kulturskoleråd som et program for kompetanseutvikling i samarbeid mellom grunnskolen og musikk- og kulturskolen. Programmet har vært gjennomført på regionalt nivå . Programmet har ført til økt samarbeid mellom grunnskolen og musikk- og kulturskolen, økt fokus på elevene som aktive kulturskapere og gitt kompetanseutvikling til mange lærere.

På noen skoler i Oslo har det vært gjennomført samarbeid mellom musikkorps og skole innenfor den ordinære skoledagen. På Hovin ungdomsskole har man spilletimer innenfor ordinær skoledag. På Hasle barneskole hadde man i fjor lagt alle musikktimene på en dag i uken. Dette resulterte i oppsetningene Mini Cats og Jul i Skomakergata. Hele skolen med sine 360 elever var involvert på en eller annen måte.

4.6 Entreprenørskap

Entreprenørskap innebærer blant annet å utvikle kompetanse innen nyskaping, kreativitet og etablering av virksomheter. Entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og initiativ. Økt samarbeid mellom skole, lokalsamfunn og næringsliv skal danne grunnlag for aktive lokalmiljøer og nye arbeidsplasser. Mange skoler har valgt kulturelle uttrykk som innhold i sitt lokale entreprenørskap.

Undervisningen må vise hvordan oppfinnsomhet og skaperkraft stadig har endret menneskenes levekår og livsinnhold, og under hvilke historiske vilkår det har skjedd. Fortidens små og store landevinninger gir ikke bare respekt for det mennesker før oss har frembrakt. Det viser også at fremtiden er åpen, og at dagens unge kan forme den med sin innsats og sin fantasi. (L97 Generell del)

OECD-rapporten «Assessing Innovation Capacity in Europe and Norway Challenges Ahead?» vurderer nyskapingsevnen i ulike OECD- land og setter søkelys på utfordringer fremover. Norges økonomi er meget sterk, særlig på grunn av oljen. Dette har likevel i liten grad fått overføringsverdi til den kunnskapsbaserte økonomien. Undersøkelsen har sett på menneskelig kapital, IKT, entreprenørskap, industriforskning og nyskaping. Norge har mange høyt utdannede innbyggere og høy menneskelig kapital, men klarer ikke å utnytte potensialet fullt ut. Videre har Norge en jevnt høy IKT-kompetanse og -tilgjengelighet. Når det gjelder entreprenørskap ligger vi imidlertid på middelnivå. I 2000 hadde omkring fem prosent av det norske utvalget i undersøkelsen deltatt i oppstart av bedrifter i løpet av de siste 12 månedene. Dette er flere enn i Danmark, Sverige og Finland, men færre enn i USA, Canada og Australia.

OECDs PISA-undersøkelse fra 2001 «Knowledge and skills for life» viser at norske barn er motivert for læring. Kreativitet ses på som en nøkkelkompetanse i fremtidens næringsliv. Det er nøkkelen til nye samarbeidsmåter, måter å lede på, selge på, produsere på og kommunisere på. Kreativitet forbindes i dag mer med verdiskapende kollektive prosesser mellom mennesker enn med soloprestasjoner.

Departementet arbeider nå med å styrke entreprenørskap i skolen og utarbeider en strategi for spredning av erfaringer fra entreprenørskapsprosjekter. Sammen med flere andre departementer arbeides det med en handlingsplan for styrking av entreprenørskap i utdanningen.

I 1999 satte departementet i gang et treårig prosjekt Entreprenørskap på timeplanen. Prosjektet ble gjennomført i tre fylker og ble avsluttet i 2002. Prosjektet viser at forutsetninger for å lykkes i arbeidet med entreprenørskap i skolen er forankring i skoleledelsen, nettverk mellom skoler og mellom skoler og lokalt arbeidsliv og tverretatlig samarbeid i fylkeskommuner og kommuner.

Departementet reviderer strategiplanen for arbeidet med entreprenørskap i grunnopplæringen for å synliggjøre entreprenørskap som utdanningsmål og for å motivere opplæringsinstitusjonene og lokalt arbeidsliv til økt samhandling.

I tillegg til å handle om humanistiske fag, samfunnsfag og estetiske fag, kan arbeidet med kulturminner stimulere nysgjerrighet og forskertrang og i tidlig skolealder føre elevene inn i vitenskapens verden og gjøre dem fortrolige med naturvitenskapelige metoder. Det praktiske arbeidet med kulturminner kan gi seg utslag i aktivt og kreativt entreprenørskapsarbeid og få betydning for håndverksfagene.

UFD støtter organisasjonen Yrkes-OL Norge, som har som formål å stimulere til økt rekruttering til yrkesfagene gjennom deltakelse i nasjonale og internasjonale konkurranser. Selve OL-arrangementet gjennomføres hvert annet år og er verdens største konkurranse i yrkesfag for ungdom.

Ungt Entreprenørskap har etablert et regionalt nettverk med fylkesorganisasjoner i alle fylker. Her er både statlige og fylkeskommunale etater og institusjoner representert i styrene. Det deles også ut en rekke priser som er relatert mot kulturuttrykk, som beste reklamefilm, beste nettside, beste brosjyre, beste logo, beste håndverksprodukt, samt beste kulturinnslag. Slike konkurranser gjennomføres både regionalt og nasjonalt, med en jury som består av representanter fra arbeidsliv og kulturinstitusjoner. Hovedaktiviteten har vært i videregående skoler, men Ungt Entreprenørskap satser nå sterkt også i grunnskolen og i høgskolen.

Når elevene utvikler sin forretningside tar de i bruk flere av elementene fra estetiske fag. De etablerer også elev- eller ungdomsbedrifter hvor produktet er et resultat av kreative prosesser og konkret formgiving. Mange har ulike kulturelle uttrykk som mål for sin forretningside, og alle fordrer estetiske læreprosesser. De setter opp teaterforestillinger, produserer CD-er og lignende. Enkelte inngår sågar partnerskap med kulturinstitusjoner som teater og får på denne måten opplevelser av kunstnerisk høy kvalitet gjennom teaterets oppsetninger og samtidig innsikt i teateret som institusjon og som arbeidsplass.

4.7 Bonus- og demonstrasjonsskoler

Utdannings- og forskningsdepartementet har igangsatt prøveordninger med blant annet bonus- og demonstrasjonsskoler for å stimulere til utviklingsarbeid i skolen og øke læringsutbyttet hos elevene.

Bonusskoler er skoler som har iverksatt systematisk utviklingsarbeid og forsøk som har hevet kvaliteten på opplæringen. Disse får inntil 50.000 kr hver. Demonstrasjonsskolene utpekes for to år av gangen og tildeles 500.000 kr per år. Demonstrasjonsskolene har utmerket seg på nasjonalt prioriterte områder. De skal kunne knyttes til gjennomføring av etter- og videreutdanningstilbud og brukes som besøks- eller hospiteringsskoler for lærere som deltar i etter- og videreutdanning.

Flere skoler er belønnet for sitt arbeid med kulturskaping og kulturopplevelser. Det er eksempler på samarbeid med kulturskolen og lokalmiljøet, mediateket som aktiv læringsarena for skolen, spennende skolebygg og utnyttelse av skoleanlegget i pedagogisk virksomhet, lokal identitetsskaping knyttet til lokal kultur, historie og lokalt næringsliv, entreprenørskap, metoder og organisering som øker leselyst, samt andre tiltak med kulturell profil.

4.8 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Barn og unge behersker IKT og deltar på mange samhandlingsarenaer i det virtuelle rom. De deltar i ulike spill, på nettsteder om kunst og design, de er aktive på chattesider, lager hjemmesider etc. Kunsten kan med andre ord like gjerne hente referanser fra barnerommet og fra ungdommens datarom, som fra voksenverdenen.

Kombinasjonen ord, lyd, bilde og design skaper en egen verden som mange barn og unge er mestre i å manøvrere og orientere seg i. Dessuten innebærer for eksempel det å lage en hjemmeside overveielser, valg og vurderinger knyttet til kunstneriske uttrykk og estetikk. Multimedia er estetisk erfaring og grunnlag for læring.

Det virtuelle rom krysser nasjonale og kulturelle grenser. På nettet er ungdoms språk, kommunikasjonsform, perspektiv og referanser ofte mer styrt av nettets uskrevne lover enn etablerte kulturelle og nasjonale grenser.

Gjennom departementets handlingsplan for IKT i opplæringen har skolene fått økt tilgang til IKT-utstyr og bredbånd. Dette har åpnet for bruk av digital teknologi i kunst- og kulturuttrykk. Den digitale teknologien har forent video med data og gjort mediet lett å benytte i produksjon og formidling i skolen. Kunstnere og skolelever kan være sendere og mottakere via internett, uten å måtte gå om store medieselskaper. IKT gir nye muligheter for at ulike kunstuttrykk kan tas i bruk og gir mange muligheter for tilpasset og differensiert opplæring. Utfordringen er at logistikk og planlegging, samt innsikt i de ulike genre forutsetter kompetanse på et høyt nivå.

På oppdrag fra departementet skal ITU, det nasjonale forsknings- og kompetansenettverket for IT i utdanning, bidra til en modernisering av det norske utdanningssystemet med bruk av IKT. Nettverket skal være tverrfaglig, koble IKT - faglige og pedagogiske miljøer, samt være dynamisk og fleksibelt. ITU skal gjennom tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging fremskaffe og formidle systematisk kunnskap om hvordan IKT kan tas i bruk, hvilke muligheter IKT gir for å fremme læring og utvikling hos lærere og elever, samt hvilke virkninger IKT har i utdanningen. Det gjelder også kreative prosesser og kreativt innhold.

4.9 Skoleanlegg og den kulturelle dimensjonen

Den ytre ramme for elevers lek og læring, skolebygget og anlegget rundt, bidrar til å utvikle verdier og holdninger hos barn og unge. I et prosjekt under evalueringen av Reform 97, belyses betydningen av arkitektur og plandisponering, materialer, overflater, farger og lys for et godt læringsmiljø og trivsel (NTNU, 2003).

Det vises til at elever helt ned i 10-årsalderen retter oppmerksomheten mot de samme estetiske egenskapene som de voksne. Videre hevdes det at skolens estetiske kvalitet formidler, kanskje mer enn noe annet, samfunnets prioriteringer. Forskningsprogrammet har blant annet resultert i heftet «Skolemiljø - fire fortellinger» som inspirasjon til å skape skolemiljøer som har estetiske og sosiale kvaliteter og samtidig er fleksible.

Skolebygget bør også brukes i elevenes arbeid innen enkeltfag eller som tverrfaglig prosjektarbeid. Elevenes arbeid med arkitektur, design, teknologi, matematikk, ressurs- og miljøutfordringer kan nevnes som eksempler.

Læringssenteret har etablert en veiledningstjeneste for skoleanlegg, og i samarbeid med Norsk Form deler de ut en årlig skolebyggpris. Det finnes også bonus- og demonstrasjonsskoler som er belønnet for sitt arbeid med skoleanlegg.

Finansieringsordningen med kompensasjon for utgifter til renter til investeringer i skoleanlegg fra Husbanken skal sette kommunene og fylkeskommunene i stand til å ta opp lån hvor staten dekker renteutgiftene. Dersom kommunene/fylkeskommunene søker om tilskudd til prosjekter som ikke er registrert som grunn- eller videregående skole i enhetsregisteret, kan prosjektet likevel komme inn under ordningen dersom det også brukes til opplæring innenfor ordinær skoletid. Et eksempel på dette kan være bygg som både brukes av skolefritidsordningen og skolen.