6 Veien videre

Det er et bredt og aktivt engasjement for kulturformidling og kulturopplevelser i og i tilknytning til skolen. Den kulturelle skolesekken startet som et lokalt tiltak og er blitt til en nasjonal storsatsing. Det er viktig å stimulere til lokalt engasjement og kreativitet, samtidig som enkelte nasjonale satsinger også kan være av stor betydning.

Svært mange kommuner arbeider systematisk med å utvikle en skole med et godt læringsmiljø og læringsutbytte av høy kvalitet. Barn og unges oppvekst i samfunnet i dag er blant annet preget av lett tilgang til et enormt tilfang av informasjon, rask teknologisk utvikling, et flerkulturelt samfunnsbilde, en tiltagende estetisering av hverdagen og flytende kulturelle referanserammer. Skolen må ta opp i seg og møte utfordringene dette medfører, skal dens rolle som kulturbærer og læringsarena for oppvoksende generasjoner opprettholdes. En viktig del av dette arbeidet er utviklingen av kulturell kompetanse hos lærere og i lærerutdanningen. Estetisk bevissthet og kulturell forståelse hos lærere vil stimulere utviklingen av elevenes estetiske erfaringer og erkjennelser. Dette vil føre til økt kulturell kompetanse og en innholdsrik og givende læreprosess for den enkelte elev.

Arbeidet i skolen skal fremme økt deltakelse og kulturelt mangfold. Skolen er en møteplass for barn og unge med ulik kulturell og språklig bakgrunn. Ved at et mangfold av kulturuttrykk kommer til syne i skolen, vil flere kunne få tilhørighet og oppleve skolen som relevant. Perspektivet må ligge til grunn for alt arbeid og alle tiltak kapitlet tar for seg. Som ledd i meldingsarbeidet har departementet gjennomført to arrangementer for å løfte frem gode eksempler og stimulere til kreativ høyttenkning om fremtidige veier å gå.

22. januar 2003 gjennomførte Utdannings- og forskningsdepartementet, i samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet og Læringssenteret, et seminar kalt «Kreativt forum - fremtidsutsikter for arbeid med kulturformidling og kulturopplevelser i og i tilknytning til skolen». Utvalgte ressurspersoner fra skole- og kultursektoren ble invitert til å komme med innspill knyttet til bredden av kulturelle aktiviteter i og i tilknytning til skolen.

18. februar gjennomførte Utdannings- og forskningsdepartementet, sammen med Kultur- og kirkedepartementet, et fagseminar om stimulering av elevers leselyst og leseinteresse. Regjeringen ønsker å bedre norske elevers leseferdigheter, stimulere leseinteressen og leselysten hos alle norske elever og særlig få gutter mer interessert i lesing og litteratur. Målet for seminaret var å innhente erfaringer og kunnskap om elevers lesevaner og leseinteresser, med særlig vekt på stimulering av leselyst hos gutter, samt gi grunnlag for en helhetlig politikk på området.

6.1 Musikk- og kulturskolene

Det er store variasjoner når det gjelder utbyggingen av musikk- og kulturskolene. Kommunene har vist stor evne til kreativitet og nytenkning i sin utvikling av musikk- og kulturskolene, for eksempel ved å inngå samarbeid med skoler om prosjekter, jf. prosjektet Positivt skolemiljø. Andre steder har man utviklet skolene i retning av kulturpedagogiske ressurssentra.

6.1.1 Lokal utvikling mot kulturpedagogiske ressurssentra

Utfordringen i det videre arbeidet er å lykkes med et godt samarbeid mellom grunnskolen, kulturskolen og øvrig kulturliv. Kommunen har som skoleeier for begge ovennevnte skoleslag mulighet til å utvikle musikk- og kulturskolene til å bli ressurssentra for grunnskolene i kommunen, slik det har skjedd i noen kommuner. Kulturskolens rolle vil da endres fra i hovedsak å være et tilbud for «de få utvalgte» elevene til også å bli en kulturell drivkraft for alle grunnskolene i kommunen. Dette gir retning for musikk- og kulturskolens muligheter også som aktiv aktør i utvikling av Den kulturelle skolesekken lokalt. Enkelte kommuner har god erfaring med en egen kulturkontakt, forankret i skoleledelsen ved hver skole, for å løse disse oppgavene.

Et tilbud der musikk- og kulturskolen i utstrakt grad gir et breddetilbud til både den offentlige skolen og kulturlivet ellers, vil kunne favne videre enn i dag. Med den fleksible og utvidede skoledagen som etter hvert tas i bruk i grunnskolen, vil det også åpne for økt samarbeid, blant annet gjennom å legge deler av den generelle musikk- og kulturskoleundervisningen inn i en utvidet skoledag. Det kan også gi rom for bedre sambruk av lærerressurser med skolen. Skolefritidsordningen gir rom for ulike kulturelle aktiviteter, både ved egen aktivitet og ved deltakelse i ulike frivillige tilbud i nærmiljøet. Kommunene bør søke å videreutvikle disse mulighetene.

Fra statlig hold vil det være viktig å legge til rette for erfaringsspredning av gode eksempler på ulike former for samhandling.

6.1.2 Musikk- og kulturskolen og Den kulturelle skolesekken

Arbeidet med Den kulturelle skolesekken på lokalt plan skal gjennomføres i et samarbeid mellom grunnskolen, musikk- og kulturskolen og kulturlivet ellers. Dette krever at skoleeiere ser ulike tilbud som del av en helhet og sørger for å integrere musikk- og kulturskolene i sine skolesekkprosjekter. Samarbeid og bruk av musikk- og kulturskolen kan styrke skolens for- og etterarbeid i forbindelse med besøk av profesjonelle kunstnere i grunnskolen og på en god måte knytte tiltakene til L97. Det kreves en god bestiller- og brukerkompetanse fra skoleeiers side og bevissthet i å utnytte den merverdi som ligger i tilbudet.

Musikk- og kulturskolene har utvidet sitt samarbeid med videregående skole etter de endringer som har funnet sted, med innlemming av flere uttrykk både i musikk- og kulturskolene og i videregående opplæring. Ett eksempel er dans. I stedet for å etablere kulturskolens tilbud som konkurrent til allerede eksisterende tilbud i andre fagmiljøer, er utfordringen å få til gjensidig samarbeid som i innhold, form og omfang passer til lokale forhold og behov.

Musikk- og kulturskolen vil kunne ha en sentral rolle for grunnskolen både i kraft av sin kompetanse og som koordinator for ulike kunst- og kulturarbeidere og kunstinstitusjoner som grunnskolene i kommunen kan ønske å bruke.

6.1.3 Norsk Kulturskoleråd

Norsk Kulturskoleråd besitter bred kompetanse, er utviklingsorientert og nytenkende. Rådet har en egen utviklingsavdeling som gjennom flere år har mottatt øremerket tilskudd fra departementet. Rådet får ytterligere økonomiske midler fra andre instanser. I 2003 utgjør det øremerkede tilskuddet til utviklingstiltak fra departementet 7,3 mill kroner. Det er av stor betydning at midlene i sin helhet benyttes til utviklingstiltak.

Norsk kulturskoleråd fikk i 2002 i tillegg et direkte tilskudd på 2,2 mill. kroner over statsbudsjettets kap. 224 Fellestiltak i grunnskolen og videregående opplæring, post 70 Tilskudd. I 2003 er dette tilskuddet på 1,654 mill. Dette er et tilskudd til administrasjon. Rådets kompetanse vil gjennom større grad av samhandling med Læringssenteret og samarbeid med høgskolene og andre fagmiljøer kunne utnyttes bedre. Tilskudd fra departementet bør knyttes til utviklingsarbeid som foregår i kommunene for å fremme utvikling i retning av kulturpedagogiske ressurssentra. Departementet vil styrke dette ved å utarbeide kriterier for Norsk kulturskoleråds bruk av midlene.

Eikemoutvalget foreslo i sin rapport at det ble utarbeidet en rammeplan til bruk i utviklingen av musikk- og kulturskolene og som en rettesnor for arbeidet i skoleslaget. Norsk Kulturskoleråd har tatt initiativet til å få laget en slik plan som har vært på bred høring. Rammeplanen, som ble presentert i mai 2003, inneholder veiledning for kommunene i alle sider ved musikk- og kulturskoledrift, i tillegg til konkrete anbefalinger om innhold i tilbudene.

Norsk Kulturskoleråd har anmodet departementet om endring av opplæringsloven § 10-9 Politiattest, slik at det også vil kunne kreves politiattest ved tilsetting i musikk- og kulturskolen. Departementet vil vurdere dette i sammenheng med pågående lovarbeid.

6.1.4 Mønsterskoler

Noen musikk- og kulturskoler har fått en uoffisiell status som «mønsterskoler». Disse har i eget fylke, landsdel eller nasjonalt stått frem som foregangsskoler og fått oppmerksomhet og besøk av andre som ønsker å trekke veksler på de erfaringer som der er gjort.

En del musikk- og kulturskoler har satt i gang ulike typer tilbud om fordypning og en ekstra satsing på særskilte talenter. Med bakgrunn i Boysen-utvalgets utredning fra 1999 tar Utdannings- og forskningsdepartementet i St.meld. nr. 18 (2001-2002) Kvalitetsreformen Om høyere kunstutdanning til orde for at også Norges musikkhøgskole og de tidligere konservatoriene gis større ansvar for å ivareta talenter i aldersgruppen under 19 år. Virksomheten foreslås drevet i samarbeid med musikk- og kulturskoler og videregående skoler. Det foreslås å utvikle et opplegg for en forsøksordning.

Stortinget sluttet seg i Innst. S. nr. 214 (2001-2002) til forslaget. Departementet vil ta initiativ overfor aktuelle institusjoner om etablering av et talentutviklingsprogram for å ivareta spesielle talenter i musikk i aldersgruppen 16 - 19 år , mens de f.eks. går i videregående opplæring. Departementet har satt igang en utredning om hvordan statlige og private høyere utdanningsinstitusjoner rent praktisk kan samarbeide om dette. Det forutsettes at dette arbeidet skjer i nært samarbeid med aktuelle musikk- og kulturskoler og videregående skoler.

Flere enkeltinstitusjoner, blant annet Norges musikkhøgskole, har på eget initiativ kommet langt i planlegging av talentutviklingsprogram. På grunnlag av en søknad fra Universitets- og høgskolerådet på vegne av sitt underorgan Nasjonalt råd for utøvende musikkutdanning (NRUM), har departementet bedt Universitets- og høgskolerådet v/NRUM om å utrede en del praktiske forhold nærmere som ledd i arbeidet med finansiering av et institusjonsovergripende talentutviklingsprogram.

Det kan også vurderes om utvalgte regionale mønsterskoler skal bli tillagt et særskilt ansvar for talentutvikling innen ulike kulturuttrykk. Enkelte fylker har etablert interkommunalt samarbeid for å gi fordypningstilbud til elever på viderekommende nivå. Tilbudene er basert på opptaksprøver, og den enkelte kommune betaler full kostnad for «sine» elever.

6.1.5 Økonomi og tilskuddsordningen

I Budsjettinst. S. nr 12 (2002-2003) ble departementet blant annet bedt om å vurdere tilskuddssatsen for musikk- og kulturskolene. Komiteens flertall mente at det fortsatt måtte være et maksimalt tak for foreldrebetaling, slik at foreldre/foresattes økonomi ikke skulle hindre deltakelse i kulturskolen. I 1993 ble maksimalsatsen for foreldrebetaling satt til 1.600 kr, jf St.meld. nr. 40 (1992-93). Satsen har ligget fast i 10 år. 1.600 kr i 1993 tilsvarer i 2003 kr. 2.022.

Det statlige øremerkede tilskuddet utgjør rundt 15 prosent av kostnadene ved de kommunale musikk- og kulturskolene. Kommunenes andel av kostnadene utgjør om lag 65 prosent. På bakgrunn av at kommunene selv dekker en betydelig andel av kostnadene mener departementet at kommunene selv i sterkere grad bør kunne definere lokale mål, eierskap og foreldrebetaling.

Departementet ser positivt på de erfaringer en del kommuner har med videreutvikling av musikk- og kulturskolene i retning kulturpedagogiske ressurssentra. Et forslag om å oppheve taket på foreldrebetalingen vil gjøre ordningen med musikk- og kulturskoler mer fleksibel og gi økt handlingsrom for kommunene. Mange barn og unge står i dag på venteliste for å delta i musikk- og kulturskoletilbudet i kommunene.

Kommuner med lange ventelister vil kunne ta inn flere elever dersom de kan heve brukerbetalingen for deltakerne. Kommunene vil stå fritt til å kunne innføre graderte betalingssatser med lavere sats for lavinntektsfamilier. Dette vil også være i tråd med målsettingen om at det er kommunene selv som skal bestemme og vedta omfanget av musikk- og kulturskoletilbudet.

Med en dreining av musikk- og kulturskolene i retning av bredere kulturpedagogiske ressurssentra vil nasjonale omfangsmål være mindre hensiktsmessig. For eksempel har Ulvik kommune så og si fått alle barn og unge interessert i kulturelle aktiviteter. Erfaringer fra Finland viser at selv med statlig finansiering på 50 prosent velger mindre enn 30 prosent av barn og unge rene musikk- og kulturskoletilbud.

Tilskuddet er i kommuneproposisjonen for 2004 foreslått innlemmet i rammetilskuddet for 2004. Innlemmingen av tilskuddet i rammetilskuddet vil gi kommunene økt handlingsrom og fleksibilitet i forhold til å organisere det kulturelle musikk- og kulturskoletilbudet.

Stortinget vedtok i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 220 (1998-1999) Om kommuneøkonomien 2000 m.v. å igangsette et forsøk med innlemming av øremerkede tilskuddsordninger i rammetilskuddet for 20 utvalgte kommuner. Forsøk med rammefinansiering av øremerkede tilskudd avvikles som planlagt etter budsjettåret 2003. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Kommunal- og regionaldepartementet pekes det på at et viktig mål med forsøket er å finne ut om inntekter tilført som rammetilskudd bidrar til mer effektiv oppgaveløsning i kommunene. Tilskudd til musikk- og kulturskoler har inngått i forsøket.

Utdannings- og forskningsdepartementet har vært i kontakt med forsøkskommunene om tilskuddet til musikk- og kulturskoler. Antallet elever er økt ved 80 prosent av skolene, mens antallet søknader om elevplass har økt ved om lag 60 prosent av skolene. Videre har halvparten av forsøkskommunene økt foreldrebetalingen noe i forsøksperioden.

I løpet av forsøket har dermed flere elever enn tidligere fått et musikk- og kulturskoletilbud i forsøkskommunene.

Musikk- og kulturskolene - tiltak

Departementet har følgende tiltak på området:

• Gi den regionale administrasjonen ved fylkesmannsembetet i Sør-Trøndelag i oppgave å veilede kommunene i spørsmål om utvikling av musikk- og kulturskolene til ressurssentra for grunnskolene i kommunen, samt sørge for erfaringsspredning

• Gi Læringssenteret, i samarbeid med utdanningsadministrasjonen i Sør-Trøndelag, i oppgave å løfte frem «de gode eksempler» ved å gi noen skoler status som «mønsterskoler», alternativt innlemme dem i ordningen med demonstrasjonsskoler

• Gjennom Norsk Kulturskoleråd bidra til å sikre at musikk- og kulturskolene reflekterer samtidens kulturelle mangfold, både når det gjelder det flerkulturelle aspektet og moderne kulturelle uttrykksformer

• Spre gode eksempler på ulike former for samarbeid mellom SFO, musikk- og kulturskolene og frivillige organisasjoner gjennom blant annet Nettverk for SFO

• Innlemme tilskuddet til musikk- og kulturskolene i rammetilskuddet fra 2004 og dermed også oppheve det nasjonale taket på foreldrebetalingen og overlate til kommunene å fastsette betalingssatser tilpasset lokale forhold

• I en avgrenset periode gi Norsk Kulturskoleråds utviklingsavdeling i oppdrag å være nasjonalt og regionalt veiledningsnettverk for musikk- og kulturskolene. Finansiering skjer med utviklingsmidler, jf kap 221.70 og administrative midler, jf. kap. 224.70, og med kriterier for bruk av midlene. Funksjonen utvikles og utøves i samhandling med Læringssenteret

• Etablere et talentutviklingsprogram for spesielle talenter i musikk i aldersgruppen 16 - 19 år

6.2 Fremtidens grunnskole i et kulturelt perspektiv

Opplæringen må gi rom for elevenes skapende trang, og samtidig vekke deres glede ved andres ytelser. Gjennom bilde og form, tone og ord, må de stimuleres til å utfolde fantasi og oppleve kunst. (L97 Generell del)

Kreativitet og nysgjerrighet er av stor betydning for elevers lærelyst og læringsutbytte på alle områder. Kulturell kompetanse har stor betydning for fremtidens arbeidsmarked og næringsliv. Ikke minst er evnen til nyskaping avgjørende viktig for et konkurransedyktig næringsliv. Opplevelsesindustri er et eksempel på en voksende industrigren som på flere måter krever kreativ kompetanse og ferdigheter innenfor alle fagområder, både estetiske og allmennfaglige.

6.2.1 Litteratur, leselyst og bibliotek

Utvikling av leseferdigheter er en sentral oppgave i skolen og er et ledd i arbeidet med å utvikle selve språkevnen hos elevene. Språkevne kan tolkes vidt. Det handler blant annet om å kunne lese, forstå og gjenfortelle tekster, tolke grafiske skjemaer, dokumenter og bilder og dele litterære opplevelser. Leselyst og vitebegjær er sentrale indre drivkrefter som får barnet til å begynne å lese og til å fortsette lesingen både i skole og på fritiden. I skolens arbeid med utvikling av språklig bevissthet og leseferdighet er det derfor en utfordring å bidra til å skape leselyst og til å holde denne vedlike gjennom alle trinn i skolen.

Som hjelp for skolen i arbeidet med å styrke elevenes leseferdigheter, er det utviklet kartleggingsprøver i leseferdighet for 2., 3., 5., 7. og 9. klassetrinn i grunnskolen og 1. trinn i videregående opplæring. For første klasse i grunnskolen er det utviklet observasjonsmateriell. Prøvene er også omarbeidet til samisk. For døve/sterkt tunghørte elever er det utarbeidet prøvehefte for 2. klasse som tas i tillegg til det vanlige heftet for 2. klasse. For elever fra språklige minoriteter er det utviklet prøver for 2. og 3. årstrinn på fem språk. Det er også utarbeidet en veiledning for bruk av prøvene på norsk overfor elever med norsk som andrespråk. I tillegg er det laget en veiledning om bruk av kartleggingsmateriellet i lokalt planleggings- og vurderingsarbeid.

Obligatorisk utprøving av kartleggingsprøver i leseferdighet på 2. og 7. klassetrinn pågår i perioden 2000-2004. Senter for leseforsking samler inn data fra et utvalg som deltar i den obligatoriske utprøvingen. Utvalget omfattet 1500 elever skoleåret 2001-2002, og er økt til 3000 elever inneværende skoleår.

Internasjonale og nasjonale undersøkelser har vist en urovekkende utvikling når det gjelder norske elevers leseferdigheter. For å bedre elevenes grunnleggende lese- og skriveferdigheter har departementet økt timetallet i norsk på småskoletrinnet med virkning fra og med skoleåret 2002-2003 med 114 årstimer. Det avgjøres lokalt hvordan timene skal fordeles på 1. til 4. klassetrinn. Det er utviklet nettbaserte og praksisrelaterte etter- og videreutdanningstilbud for lærere i norsk med vekt på lesing og skriving og bruk av IKT. Studieåret 2002-2003 gis tilbudet ved åtte lærerutdanningsinstitusjoner, og 265 lærer deltar.

Det er viktig å sette av tid til den jevne lesingen i skoletiden og oppfordre til å fortsette i fritiden. Erfaringer tyder på at mange slutter å lese i løpet av ungdomstrinnet. Det er særlig viktig med innsats for økt leseglede på dette trinnet. Finland har gode erfaringer med lesediplomer, som elevene får tildelt etter å ha lest og vurdert 42 bøker i løpet av grunnskolen. Bedre leseferdighet gir erfaringsmessig økt leselyst og skriveferdigheter og et godt læringsmiljø. Systematisk og regelmessig bruk av litteratur i opplæringen, kunnskap om litteraturen, om hva som interesserer og egner seg for den enkelte elev og hvordan litteraturen kan brukes i opplæringen, samt samarbeid med foreldre om lesing og litteratur, er sentrale utviklingsområder for skolene. I dette arbeidet kan skolebiblioteket være et nyttig redskap både for lærere, elever og foreldre. Samtidig vil aktiviteter som skuespill, sang, dans og dramatisering kunne bidra positivt og styrke lysten til å lese og skrive.

Elevene må få tilgang til et bredt utvalg av litteratur og hjelp til å finne bøker tilpasset deres nivå, ønsker og interesser. Barn og unge har ulike referanserammer og ulik kulturell bakgrunn. Dette fordrer et bredt utvalg både med hensyn til sjangre og språk. Tegneseriehefter, fagblader, spenningsbøker og fantacybøker kan bidra til å skape økt leselyst hos ungdom og særlig hos gutter. Her vil et nært samarbeid med folkebibliotekene gi skolen større muligheter. Særlig for gutter har boken tapt i konkurransen med andre medier.

Gjennom arbeidet med Den kulturelle skolesekken over hele landet åpnes det for et utvidet samarbeid mellom skolen og kultursektoren på alle felt, blant annet på områdene litteraturformidling og stimulering til leseglede. Skolen oppfordres til å se tilbudene og mulighetene for deltakelse som en integrert del av opplæringen. Gjennom en rekke lokale prosjekter blir det utviklet kunnskap og erfaringer som kan overføres til andre. Det skal legges til rette for å koordinere og videreformidle kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget fra prosjekter som «Troll i ord», «Inn i teksten», «Aksjon txt», «Unge formidler til yngre», «Fortellerverksted» og andre.

Det er en utfordring for skolene i sterkere grad å gjøre skolebibliotekene til et senter som stimulerer og motiverer til læring, også i en utvidet skolehverdag. Danmark har gode erfaringer med nettverk for lærere med et særskilt ansvar for bruk av skolebibliotek. Det vil også være viktig å stimulere til økt samarbeid mellom skole- og folkebibliotek.

Skolebibliotekstatistikken har vært under vurdering av en arbeidsgruppe nedsatt av Kultur- og kirkedepartementet våren 2002. Det vurderes av gruppen å overføre skolebibliotekstatistikk til skolestatistikk (SSB) for blant annet å gjøre det enklere å finne sammenhenger med andre relevante faktorer i skolen og for at skolebibliotekstatistikken lettere skal kunne brukes som verktøy i skolesektoren. I tillegg foreslår rapporten at det foretas utvalgsundersøkelser hvert annet år for å fange opp den pedagogiske virksomheten i skolebibliotekene og sammenhengen mellom skolebibliotek og f.eks. leseferdigheter hos elevene.

I statsbudsjettet for 2003 la Utdannings- og forskningsdepartementet frem tiltak for å styrke kompetansen i bruk av skolebibliotek og stimulering av leselyst. Inneværende år har departementet bevilget 20 millioner og knyttet det til arbeidet med å bedre elevenes leseferdigheter og stimulering av leselyst, samt for å gi lærerne bedre kompetanse i bruk av skolebiblioteket i opplæringen. Læringssenteret har fått i oppdrag å iverksette tiltak for styrking av kompetansen i bruk av skolebibliotek.

Departementet presenterte 24. april 2003 tiltaksplanen «Gi rom for lesing!» Strategi for stimulering av leselyst og leseferdighet 2003-2007, som det har vært referert til tidligere. Tiltaksplanen skal være til hjelp for skolene i deres arbeid med å skape leseglede. Ungdom og særlig gutter er en viktig målgruppe for planen.

Målet med planen er å

• styrke elevers lesekompetanse og motivasjon for lesing

• styrke lærernes kompetanse i leseopplæring og bruk av skolebibliotek

• motivere barn, unge og voksne til å gi mer rom for lesing i skole, hjem og fritid

• øke bevisstheten om lesing som grunnlag for annen læring, kulturell kompetanse, livskvalitet og deltakelse i et demokratisk samfunn

• styrke lærernes kompetanse om ny og aktuell barne- og ungdomslitteratur

• stimulere til formidling av litteratur

Alle skoler bør ha en strategi for leseopplæring og lesing på alle årstrinn, og samarbeidet med bibliotekene skal styrkes. For de tre første årene vil det samlet bli satt av 100 millioner kroner til dette arbeidet. Læringssenteret er tildelt egne midler til kompetanseutvikling i bruk av skolebibliotek og stimulering av leselyst (20 millioner kroner i 2003). Det vil også komme 5 millioner til formidling av litteratur fra Den kulturelle skolesekken. I tillegg kommer midlene til den nye stipendordningen for lærerne. I løpet av fem år skal dette arbeidet føre til en målbar forbedring i leseferdigheten.

6.2.1.1 Litteratur, leselyst og bibliotek - tiltak:

Departementet har følgende tiltak på området:

• Videreføre kartlegging av elevers leseferdigheter

• Utprøving av obligatorisk bruk av kartleggingsprøver på 2. og 7. trinn til 2004

• Gi lærere tilbud om inntil 100 000 kroner for videreutdanning for å oppnå 60 studiepoeng i norsk med vekt på lese- og skriveopplæring fra høsten 2003

• Styrke skolenes kompetanse i bruk av skolebibliotek i opplæringen

• Styrke skolens kompetanse når det gjelder litteratur og litteraturkunnskap, leseopplæring og skolebibliotek gjennom tilbud om etterutdanning, kurs og konferanser

• Øke samarbeidet mellom skole- og folkebibliotek

• Evaluere bruk, omfang og tilgjengelighet til skolebibliotek

• Følge opp tiltaksplanen «Gi rom for lesing!» med fokus på at elevene må:-få systematisk opplæring i lesing og lesestrategier gjennom hele skoleløpet

  • få hjelp og oppfølging med problemer

  • få tilgang til allsidig, aktuelt og interessevekkende lesestoff

  • få tilgang til skolebibliotek

  • få kjennskap til litteratur på måter som stimulerer leselysten

  • tilegne seg gode lesevaner og lesestrategier

  • motiveres til å utvide sine leseopplevelser og leseinteresser

  • arbeide med lese- og informasjonskompetanse gjennom ulike innfallsvinkler

  • delta i bokvalg, aktiviteter og bli bevisst sin egen leseprosess

• Opprette et nasjonalt senter for leseopplæring i tilknytning til Senter for leseforsking

• Legge til rette for nettverkssamarbeid nasjonalt og lokalt

• Initiere forskning om gutter og lesing gjennom Norges Forskningsråd

• Utvikle et nettsted om lesing og ta initiativ til bedre samordning av nettsteder for litteratur og bibliotek beregnet på barn og ungdom

• Legge til rette for å koordinere og videreformidle kunnskaps- og erfaringsgrunnlaget fra interessante litteraturformidlingsprosjekter

• Opprette ordning med frivillige «leseravner»

• I samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet vurdere forslag fra arbeidsgruppe om skolebibliotekstatistikk og utvalgsundersøkelser om skolebibliotek og sammenhengen med leseferdigheter

• Involvere skolene i større grad i markeringen av Verdens bokdag

• Vurdere stimuleringstiltak for elever som har lest et visst antall bøker i løpet av ungdomsskolen ved inntak til videregående opplæring

6.2.2 Den kulturelle skolesekken

Elever skal få oppleve og erfare ulike kulturelle uttrykk og selv kunne delta i samfunnets kulturliv. Skoleledere og skoleeiere har derfor stor betydning for utvikling og realisering av intensjonene med Den kulturelle skolesekken. Brukerne må trekkes med i den lokale utformingen av Den kulturelle skolesekken.

Det er en utfordring å håndtere ulikheter i ulike myndigheters og institusjoners styring og forvaltningssystemer og -nivåer. Utdanningssiden må styrke sin bevissthet om ansvaret de har for å samarbeide og planlegge ut fra skolens premisser og avklare ansvar og roller med aktørene. Her vil Læringssenteret ha en sentral oppgave gjennom sin rolle i sekretariatet for Den kulturelle skolesekken.

Flere museer arbeider målrettet for å møte de lærings- og opplevelsesmål som ligger i læreplanverket. Det er fortsatt behov for å heve og sikre kvaliteten i den formidlingen som gis, samt å profesjonalisere formidlingen i museene rundt om i landet. Bruk av museer, vitensentre, arkiv og kulturminner inngår i Den kulturelle skolesekken. Det gjelder både lokale, regionale og nasjonale tilbud. Elevene må få tilgang både til vår historiske og naturvitenskapelige kulturarv gjennom bruk av museer og vitensentre og i samarbeid med lokale lag og foreninger. Det er en utfordring for skolene å utnytte disse fullt ut. Gjennom departementets strategi for styrking av realfagene, «Realfag, naturligvis», vil regionale vitensentre styrkes. Sentrene bør samarbeide tett med universitetenes og høgskolenes fagdidaktiske miljøer. Vitensentrene vil også få funksjon som ressurssentre for lokale frivillige realfags-aktiviteter som klubber mv. I sitt arbeid skal vitensentrene sette fokus på formidling av naturvitenskap og teknologi i en kulturell og samfunnsrelevant sammenheng. Utdannings- og forskningsdepartementet gir inneværende år 4 millioner til utvikling av vitensentrene. En mindre del av de samlede bevilgningene til Den kulturelle skolesekken går til nasjonale satsinger, fastsatt for en treårsperiode av styringsgruppen. For 2003 bevilges 5 millioner til litteraturformidlingstiltak, jf. tiltaksplanen «Gi rom for lesing!», og det vil bli trappet noe opp de neste to årene. Det vil videre bli en styrking av vitensenterkonseptet for å skape interesse og motivasjon for realfag, slik det er blant annet er lagt opp til i departementets strategi for styrking av realfagene, «Realfag, naturligvis». Regionale vitensentre vil inneværende år få mulighet for å søke om inntil 5 millioner kr. fra Den kulturelle skolesekken for å videreutvikle vitensenterkonseptet og formidlingskompetansen ved sentrene. Regjeringen ønsker at alle skolebarn skal få delta i feiringen av Norges 100-årsjubileum i 2005, og fra 2003 - 2005 settes det av midler til planlegging og gjennomføring av kulturelle hundreårs-markeringer.

I flere land har man svært gode erfaringer med gratis adgang til museer og vitensentre, mens det i Norge er variasjoner på området. Særlig for skoleelever vil god tilgjengelighet til museer og vitensentre kunne ha stor betydning. Regjeringen tar sikte på fra 2004 å øke tilgjengeligheten ved å gi skoleklasser gratis adgang til alle universitetsmuseer. Tiltaket er beregnet å koste 6,6 millioner kr. Tilgjengeligheten innbefatter pedagogisk opplegg. Også ved vitensentra som mottar betydelige statlige tilskudd, vil det legges til rette for gratis adgang for skoleklasser. Bevilgningen på 10 millioner kr. til 20 museer i 2003 over Kultur- og kirkedepartementets budsjett er også et bidrag til å gjøre en rekke museer mer tilgjengelige for skoleklasser. Det kan ikke utelukkes at noe av skolesekk-midlene som forvaltes av fylkeskommunene til en viss grad benyttes til å bedre museumstilgangen for skoleklasser.

6.2.2.1 Den kulturelle skolesekken - tiltak:

Departementet har følgende tiltak på området:

• I samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet arbeide aktivt med videreutvikling av Den kulturelle skolesekken, og ivareta den flerkulturelle dimensjonen i det tilbudet skolene får gjennom Den kulturelle skolesekken

• Følge opp nasjonale prosjekter med bevilgninger for 2003:-3 mill. kr. knyttet til formidling av de visuelle kunstartene

  • 3 mill. kr. knyttet til formidling av musikk

  • 5 mill. kr. til produksjon og formidling av scenekunst

  • 5 mill. kr. til litteraturformidling, stimulering av leselyst og samarbeid mellom skolebibliotek og folkebibliotek

  • 5 mill. kr. til utviklingstiltak og formidlingsvirksomhet knyttet til vitensentra

  • 3 mill. kr. til formidling innenfor kulturarv og kulturminner og særskilt sett i sammenheng med 100-årsjubileet for Norges selvstendighet i 2005

• Styrke arbeidet med formidling av litteratur i grunnskolen

• Veilede kommunene med sikte på å styrke skolenes bestiller- og brukerkompetanse knyttet til Den kulturelle skolesekken.

• Gi Læringssenteret i oppdrag å utvikle nettsted for kultur under Skolenettet

• La Læringssenteret i samarbeid med Norsk kulturråd stimulere til samarbeid i fagmiljø som kan bidra med evaluering, forskning og nyutvikling

• Utvikle samarbeidet mellom Riksantikvaren, ABM-utvikling og Læringssenteret på kulturminneområdet

• Gratis adgang for skoleklasser til universitetsmuseene

• Legge til rette for gratis adgang for skoleklasser ved vitensentra som mottar betydelige statlige tilskudd

• Arbeide for bedre tilgjengelighet for skoleklasser til øvrige museer og vitensentre

6.2.3 Kulturell kompetanse som kvalifisering for fremtid og arbeidsliv

Styrking av den kulturelle kompetansen hos barn og unge vil både øke livskvaliteten og være en framtidsinvestering for å møte et stadig økende behov i arbeidsliv og næringsliv. Både i arbeidsmarkedet og samfunnet generelt blir tekst, lyd, bilde, grafikk, design, interaktivitet og informasjonsteknologi stadig mer integrert og gjensidig forsterkende. Informasjon flyter og krysser virtuelle og reelle grenser. Nye kulturelle fellesskap oppstår lokalt, nasjonalt, globalt og på internett. Kulturell kompetanse er allerede og vil i økende grad bli nødvendig for den enkelte og en etterspurt kompetanse i arbeidsliv, i privat næringsliv og offentlig forvaltning. Kulturell kompetanse er blant de nøkkelkompetanser EU vurderer som sentrale i framtiden (ASEM Basic Learning: Thematic Report 1: Ensuring Basic Skills for All, Working Group 1, Kbh 2002).

«Vi lever i en revolusjonær tid, hvor kunst og kultur ikke længere er marginale eksistenser. De er selve grundlaget for økonomisk vækst» uttalte Tor Nørretranders ved konferansen «Kulturen som fremtidens konkurransefordel» i Gøteborg mai 2000, arrangert av Nordisk Idéforum. USAs viktigste eksportartikler er film, musikk og underholdning. Storbritannia opplevde økning på 34 prosent innen kreativ industri. Finland og Danmark har gjennom mange år satset betydelige ressurser på kultur og design, og industridesign er en stor og fremgangsrik bransje i dag. Skolens rolle og betydning blir fremhevet her. Også i Norge er disse bransjene i fremmarsj.

Regjeringen arbeider med en helhetlig plan for innovasjonspolitikk. Uten innovasjon svekkes næringslivets konkurranseevne. Innovasjon er et resultat av en kompleks samhandling mellom bedrifter og utdanningssystemet, mellom offentlig og privat virksomhet. Innovasjon forutsetter både kreativitet, fantasi og evne til nyskaping sammen med kunnskap og kapital. For utdanningssystemet betyr det at man både må gi kunnskap og skape kreativitet for å gi et fullverdig bidrag til innovasjonspolitikken.

«De gode møter» mellom kunstnere, kulturarbeidere og pedagoger vil bidra til utvikling av ny kompetanse. Dette gir grunnlaget for at elever skal få et bedre tilrettelagt møte med kunstnere og kunstens ulike uttrykk.

For å stimulere til økt rekruttering til yrkesfagene gir departementet støtte til Rogaland fylkeskommunes prosjekt for å vurdere Stavanger som arrangør av Yrkes-OL i 2009. Ungt Entreprenørskap spiller en betydningsfull rolle for å utvikle metoder, materiell og nettverk mellom skole og arbeidsliv.

Januar 2003 ble Benjamin-prisen delt ut for første gang av statsministeren og utdannings- og forskningsministeren. Prisen gis til en skole som har utmerket seg i arbeid mot rasisme og diskriminering. Prisen er gitt navn etter Benjamin Hermansen, den 15 år gamle gutten fra Oslo som mistet livet i 2001 i et rasistisk og nazistisk motivert drap. Regjeringen har oppfordret alle skoler i Norge til å delta med årlige markeringer som et ledd i skolenes arbeid mot diskriminering og rasisme. Gjennom aktivt arbeid med bevisstgjøring av ulike kulturer, kulturelle aktiviteter og arbeid med verdispørsmål kan skolen oppnå et tryggere og mer inkluderende lærings- og oppvekstmiljø. Kulturelle aktiviteter og opplevelser kan være med å bygge bånd mellom elever med ulik språklig, religiøs eller kulturell bakgrunn. Regjeringen har iverksatt prosjektene «Verdier i skolehverdagen» og «Skal - Skal ikke?» ut i fra et ønske om å styrke verdiformidling og verdibevissthet i skolen og i lærebedrifter. Det er ikke bare minoritetene som skal møte majoritetens verdier, men også vice versa. Noen verdier som menneskerettigheter, demokrati og likestilling er grunnleggende for det norske samfunnet, og dette skal gjenspeiles i skolens arbeid.

Høgskolen har viktige oppgaver i forhold til forsknings- og utviklingsarbeid, der det settes fokus både på lærerkompetansen og på metoder for samhandling mellom ulike aktører. De vil være en viktig medaktør i et samspill mellom fagaktører i kultursektoren og skolene. Deres spesielle ansvar vil være å legge til rette for fagdidaktiske forsøk og prosjekter i og i tilknytning til skolen. Departementet ser det som viktig at utdanningsinstitusjonene legger til rette for studietilbud, kompetanseutvikling og utviklingsarbeid på området.

6.2.3.1 Kulturell kompetanse som kvalifisering for fremtid og arbeidsliv - tiltak

Departementet har følgende tiltak på området:

• Utarbeide en handlingsplan for helhetlig innovasjonspolitikk hvor entreprenørskap blir en del

• Spre erfaringene fra prosjektet Entreprenørskap på timeplanen

• Støtte foreningen Ungt Entreprenørskap med en årlig bevilgning på 400 000 kroner over fire år, perioden 2002 - 2005

• Videreføre styrkingen av verdiformidling og verdibevissthet i skolen og i lærebedrifter

• Videreføre skolenes arbeid mot rasisme og diskriminering, inkludert utdeling av den årlige Benjamin-prisen

• Oppmuntre høgskolene til å invitere ulike aktører inn i samarbeidsfora for å legge til rette for felles kompetanseutvikling. De kan være med å legge til rette for at skolen i størst mulig grad kan dra nytte av å delta i et samspill med utøvende kunstnere