1 Innledning og sammendrag

1.1 Meldingens formål og bakgrunn

Formålet med denne stortingsmeldingen er å beskrive og drøfte politi- og lensmannsetatens rolle og oppgaver. Regjeringen ønsker gjennom meldingen å vise hvordan politi- og lensmannsetaten kan møte utfordringene etaten står overfor i de nærmeste 5 – 10 årene, og i hvilken retning etaten bør utvikles.

Det har ikke vært foretatt en helhetlig gjennomgang av politi- og lensmannsetatens samfunnsrolle siden politirolleutvalget avsluttet sitt arbeid i 1987. Politirolleutvalgets to utredninger var imidlertid sentrale dokumenter i arbeidet med nåværende politilov, jf. Ot. prp. nr. 22 (1994-1995) Om lov om politiet (politiloven).

Politirolleutvalgets ti grunnprinsipper for politiets oppbygging, virksomhet og rolle i samfunnet har i stor grad blitt lagt til grunn i utviklingen av politi- og lensmannsetaten. Dette kommer blant annet til uttrykk i stortingsmelding nr. 23 (1991-1992) Om bekjempelse av kriminalitet, hvor man videreførte politirolleutvalgets prinsipper om at politi- og lensmannsetaten skal ha et desentralisert og sivilt preg, og tilpasse seg lokalsamfunnet gjennom et samspill med publikum.

I stortingsmelding nr 22 (2000-2001) Politireform 2000 Et tryggere samfunn, opprettholdes politirolleutvalgets prinsipper som et godt verdimessig grunnlag for etaten. Departementet la vekt på å få fram den betydningen en klart definert politirolle har for publikums tillit til og forståelse for etatens arbeid og oppgaveløsning. Hovedvekten i stortingsmeldingen om politireformen ble lagt på strukturelle og organisatoriske virkemidler.

Regjeringen legger i denne meldingen vekt på etatens oppgaver og oppgaveløsning, samhandling og samarbeid med andre, rekruttering og kompetanse. Meldingen har sin bakgrunn i anmodningsvedtak fra Stortinget, jf romertallsvedtak nr V i Budsjettinnstilling S. nr. 4 (2002 – 2003), der Regjeringen blir bedt om å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om politirollen med bakgrunn i politirolleutvalgets to utredninger og i forhold til rekruttering og bemanning. Som bakgrunn for anmodningsvedtaket viste komiteen til at det er viktig med en gjennomgang og vurdering av politirollen både i forhold til dagens situasjon og fremtidens utfordringer, og at dette bør skje i forbindelse med en samlet evaluering av hele politireformen, jf. budsjettinnstillingen s. 26. Politirolleutvalgets delutredning I – NOU 1981: 35 og delutredning II – NOU 1987: 27, og stortingsmelding nr. 22 (2001–2002) Politireform 2000, jf. Innst. S. nr. 241 (2000-2001), er derfor viktige bakgrunnsdokumenter for denne meldingen.

I Stortingsproposisjon nr. 1 (2003–2004) skriver departementet at en stortingsmelding som både inneholder en evaluering av politireformen og en gjennomgang av politirollen, vil bli utarbeidet i 2005, jf. s. 100. I Budsjettinnstilling S. nr. 4 (2003–2004), s. 43, sluttet justiskomiteen seg til dette. I Stortingsproposisjon nr. 1 (2004-2005) s. 86 pkt. 2.2 om politirollen beskrives mer utførlig hvilke tema meldingen vil omtale. Justiskomiteen sluttet seg til dette i Budsjettinnstilling S. nr. 4 (2004-2005).

1.2 Meldingens hovedkonklusjoner

Regjeringen ønsker et politi som fyller rollen på en tydelig og tillitskapende måte slik at samfunnets og befolkningens behov for rettssikkerhet, trygghet og alminnelig velferd ivaretas gjennom forebyggende, håndhevende og hjelpende virksomhet.

En veldefinert og omforent politirolle er avgjørende for etatens identitet og handleevne i et stadig mer komplekst samfunn. Dette forutsetter en kontinuerlig ansvars- og rolleavklaring mellom politiet og andre private og offentlige aktører.

Politidistrikter med tilstrekkelig bemanning og ressursgrunnlag til å kunne håndtere sine mange og viktige samfunnsoppgaver er en viktig forutsetning for et lokalt forankret politi. Regjeringen tar sikte på at opptaket av studenter til Politihøgskolen vil være på et nivå som sikrer at det er nok politifaglig personell til å dekke forventet avgang fra etaten og utjevning av forskjeller mellom politidistriktene, uten at det foretas reduksjoner i enkelte distrikt. Regjeringen vil etter evalueringen av politireformens fase 2 i 2007, komme tilbake med en samlet vurdering av behovet for tilgang på personell i et lengre tidsperspektiv.

Den norske politimodellen nyter høy tillit. Regjeringen anser vår politiordning for både hensiktsmessig og ressurseffektiv. Den gir god rettssikkerhet, handlekraft og skaper tillit og bred kontaktflate, samt god legitimitet så vel i tettbygde som grisgrendte områder. Politi- og lensmannsetaten ivaretar førstelinjetjenesten både ved opprettholdelsen av ro og orden, i den sivile rettspleien, i strafferettspleien, ved redningstilfeller og andre former for krisehåndtering som store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag. Samlet betyr dette at politi- og lensmannsetaten er nøkkelelementet i vår samfunnsmessige beredskap og en viktig del av vårt rettssamfunn.

Politireform 2000 og etterfølgende evalueringer gir en god plattform for å videreutvikle etaten uten å endre politiets særpreg. Den norske politimodellen skal også i fremtiden kjennetegnes ved et bredt oppgavespenn med lokal forankring som sikrer nærhet til publikum og gode forutsetninger for oppgaveløsning og samhandling i lokalsamfunnet. Etatens brede oppgaveportefølje og desentraliserte tjenesteenhetsstruktur er bevisst valgt for å sikre et lokalt forankret politi. Det idémessige grunnlaget som politirolleutvalgets ti grunnprinsipper samlet uttrykker, skal også i fremtiden være en del av verdigrunnlaget for politi- og lensmannsetaten.

Meldingen legger til grunn at det etablerte ansvarsforholdet mellom politiet og påtalemyndigheten opprettholdes.

Ordningen med et ubevæpnet politi som underbygger etatens sivile preg, videreføres.

Med bakgrunn i et samfunn i endring og et endret trusselbilde med fremvekst av grenseoverskridende organisert kriminalitet, økte forventninger til politiets trygghetsskapende funksjon og bekjempelse av hverdagskriminalitet, vil Regjeringen i videreutviklingen av etaten særlig legge vekt på:

Politi- og lensmannsetatens oppgaver

• Politiet skal i samvirke med andre offentlige og private aktører bidra til økt trygghet i samfunnet. Borgernes trygghet skal økes gjennom redusert kriminalitet, økt tilgjengelighet og målrettet informasjon. Politiet med sine mange viktige og krevende oppgaver må avklare roller og forutsetninger med sine samvirkende aktører.

• Det internasjonale samarbeidet mot alvorlig, organisert og samfunnstruende kriminalitet skal styrkes. Nye Kripos, nasjonalt etterretningsregister, nye metoder og bruk av ny teknologi skal være sentrale virkemidler i kampen mot organisert og annen alvorlig kriminalitet.

• Politiet skal være forberedt på et bredt spekter av hendelser som også kan kreve større organisert innsats. Politiets døgnkontinuerlige beredskap, utrustning og kompetanse gir etaten et godt utgangspunkt for beredskapsoppgaver.

• Politiet skal være den sentrale aktøren i det sivile samfunnets beredskap mot store ulykker, naturkatastrofer og terroranslag, og ha det sentrale ansvaret i den lokale beredskapen med øvelsesmønster basert på samvirke med andre nødetater, Forsvaret, kommuneledelse, lokalt næringsliv, frivillige organisasjoner og publikum. Politi- og lensmannsetaten skal på regionalt nivå ha et samvirke med fylkesmannen i arbeidet med å forebygge og håndtere større ulykker, kriser og katastrofer i fred og krig. Fylkesmannen har et koordinerende ansvar for samfunnssikkerhet og beredskap i fylket.

Politi- og lensmannsetatens oppgaveløsning

• Politi- og lensmannsetatens virksomhet skal være kunnskapsstyrt. Med bakgrunn i økt kunnskap om kriminalitetens utvikling og kriminalitetens samlede kostnader for samfunnet, skal politiet i samarbeid med andre offentlige og private aktører forebygge kriminalitet. Kriminalitetsbekjempelsen skal basere seg på proaktive og reaktive strategier. Den forebyggende innsatsen mot hverdagskriminalitet må rettes mot barn og unge som er i faresonen for å begå kriminalitet og mot gjengangere.

• Mindre alvorlige og tilståtte straffbare forhold skal i større grad avgjøres umiddelbart på lokalt nivå. Utvidet adgang til bruk av forenklet forelegg og adgang for lensmenn til å utferdige forelegg på bot i mindre alvorlige saker skal forenkle straffesaksbehandlingen. Potensialet i konfliktrådsordningen skal utnyttes.

Politi- og lensmannsetatens kompetanse

• Kompetansen som den treårige politihøgskoleutdanningen gir, må benyttes der slik kompetanse er påkrevd. En rekke arbeidsoppgaver som i dag utføres av politiutdannet personell kan utføres av personell med annen relevant kompetanse. Det er også viktig å utnytte mulighetene for sammensetning av rett kompetanse, eksempelvis gjennom bruk av tverrfaglige team for bedre oppgaveløsning.

• Spennvidden i etatens oppgaver og samfunnets kulturelle mangfold stiller økte krav til etaten. Objektivitet, integritet og høy etisk standard og bevissthet skal prege politiets utdanning og tjenesteutøvelse.

1.3 Sammendrag

Kapitlene 2 – 5 er meldingens beskrivende del der det redegjøres for politirolleutvalgets ti grunnprinsipper, utviklingstrekk i samfunnet, kriminalitetsutviklingen, politi- og lensmannsetatens organisering og oppgaver og evalueringen av Politireform 2000. Kapitlene 6 – 8 redegjør for politiets rolle og oppgaver i fremtiden. I kapittel 9 omtales administrative og økonomiske konsekvenser.

Kapittel 2 omtaler politirolleutvalgets ti grunnprinsipper slik utvalget redegjorde for disse i sin første utredning. Grunnprinsippene hadde til formål å angi hvilke kjennetegn politiet skal ha, basert på en analyse av samfunnets behov for polititjenester. Utvalget mente at anvendelsen av prinsippene innebar en nærpolitimodell. Prinsippene har siden i stor grad vært lagt til grunn for utviklingen av politiet.

Kapittel 3 beskriver endringer i kriminalitetsutviklingen og andre samfunnsforhold som antas å virke inn på politiets oppgaveløsning. Nye utfordringer og endrede rammebetingelser må også få konsekvenser for politiets rolle. En beskrivelse av utviklingstrekk må ligge til grunn for en drøftelse av politiets fremtidige rolle og oppgaver.

Politiets samlede utfordringer vil være et resultat av politiets oppgaver og ansvar. Meldingen omtaler i kapittel 4 derfor utførlig politiets samlede oppgaver som grunnlag for å vurdere politiets fremtidige oppgaver og oppgaveløsning. Andre forhold av betydning i en vurdering av politiet vil være borgernes behov for rettssikkerhet og trygghet.

Politireform 2000 – Et tryggere samfunn, er den mest omfattende kvalitetsreformen som noen gang er gjennomført i etaten, og er derfor viktig for utviklingen av politiet. Reformen omfatter en rekke organisatoriske, personalpolitiske og teknologisk relaterte forbedringstiltak. Det er gjennomført en foreløpig evaluering, og hovedresultatene fra denne evalueringen, sammen med departementets vurdering og oppsummering av evalueringen, er omtalt i kapittel 5.

Publikums synspunkter på politi- og lensmannsetaten og etatens oppgaveløsning må i vårt samfunn være en viktig premiss i en videreutvikling av etaten og de fremtidige valg. Meldingen omtaler derfor i kapittel 6 resultater fra noen publikumsundersøkelser som er gjennomført i senere år. Blant annet dokumenteres at politi- og lensmannsetaten nyter stor tillit i befolkningen, og denne tillit er det viktig å opprettholde. Viktige forutsetninger av betydning for fortsatt høy tillit til politiet blir omtalt i kapittel 6, blant annet politiets lokale forankring og forholdet til publikum. Videre omtales andre sentrale forutsetninger og føringer for politiets virke.

Norsk politi har en bredere oppgaveportefølje enn land vi vanligvis sammenligner oss med. Et sentralt tema i kapittel 7 er en vurdering av politiets oppgaver. Spørsmålet om politiet skal tilføres nye eller avlastes for oppgaver behandles her. Andre sentrale temaer i kapittel 7 er politiets ressursutnyttelse og oppgaveløsning med vekt på en mer målrettet og effektiv utnyttelse av etatens samlede ressurser uten at det går på bekostning av rettssikkerheten og kvaliteten i oppgaveløsningen. Politiets mange oppgaver gir etaten en bred kontaktflate til andre offentlige myndigheter og private aktører. Noen av disse samvirkerelasjonene vil også bli nærmere omtalt i kapittel 7.

Politiets kompetanse og bemanning er viktige forutsetninger for at etaten også i framtiden skal kunne ivareta sine oppgaver på en tillitsvekkende måte. Et kompetent politi, med høy etisk standard og integritet, og en bemanning som er tilstrekkelig til også å ivareta beredskapshensyn, er avgjørende forutsetninger for trygghet og sikkerhet. Dette er noen sentrale temaer som blir behandlet i kapittel 8. Politidirektoratet har fått utarbeidet et forslag til kriterier for ressursfordeling. Ved fordeling av ressurser til politidistriktene skal disse kriteriene legges til grunn, jf. kapittel 8.4.