9 Administrative og økonomiske konsekvenser

Meldingen beskriver hvordan Regjeringen mener politirollen, og herunder politiets oppgaver og oppgaveløsning skal utvikle seg i løpet av de kommende 5 – 10 år.

En samlet vurdering av behovet for tilgang på personell, etter evalueringen av politireformens fase 2, kan medføre et økt ressursbehov. Et økt ressursbehov må på vanlig måte finansieres gjennom den ordinære budsjettbehandlingen. For øvrig foreslås ingen kostnadsdrivende tiltak i meldingen.

Meldingen baserer seg på allerede vedtatte endringer av politiet i forbindelse med Politireform 2000 og vedtatte endringer knyttet til den sivile rettspleie på grunnplanet, jf. Ot. prp. nr. 43 (2003-2004) Om lov om endringer i rettergangslovgivningen m.m. (organiseringen av den sivile rettspleie på grunnplanet), jf. Innst. O. nr. 90 (2003-2004). I nevnte dokumenter er de økonomiske og administrative konsekvenser behandlet.

I denne meldingen har Regjeringen lagt opp til at det vesentligste av de oppgaver som politi – og lensmannsetaten har ansvaret for, bibeholdes, iallfall på kort sikt. I meldingen introduseres tema som må følges opp med avklarende utredninger. Det legges opp til en konsolidering med hensyn til struktur og oppgavespenn. Meldingen har konsentrert seg om politietatens oppgaveløsning med særlig vekt på samvirke med andre aktører. En har flere steder i meldingen omhandlet effektiviseringstiltak, herunder fokus på hensiktsmessig bruk av kompetanse og effektivisering knyttet til utnyttelse av teknologi.

Meldingen peker på at politiutdannet personell i størst mulig grad bør benyttes til arbeidsoppgaver som krever politikompetanse. En omlegging til mer bruk av andre personellkategorier uten treårig politihøgskoleutdanning, vil ha budsjettmessige konsekvenser i form av flere ansatte da det allerede i dagens situasjon og med fremtidens utfordringer er nødvendig å øke personellgruppen med politikompetanse. Mer bruk av andre personellkategorier med formål å frigjøre politikompetanse til etatens kjerneoppgaver, må som en del av etatens langsiktige utvikling finansieres innenfor det enkelte års budsjett, tilpasset øvrige prioriteringer for etatens virksomhet. Økt bruk av annen kompetanse krever et tilpasset utdanningstilbud ved f. eks. Politihøgskolen.

Endringer i kriminalitetsutviklingen og andre utviklingstrekk som virker inn på politirollen viser at særlig politiets kraftsamling mot den grenseoverskridende, organiserte grove kriminaliteten i økende grad binder mye ressurser. I forhold til tiltak redegjort for i kapittel 7.2.3 introduserer meldingen ingen nye kostnadsdrivende elementer eller administrative konsekvenser. Regjeringens forslag til nye metoder, jf. Ot. prp. nr. 60 ( 2004-2005) Om endringer i straffeprosessloven og politiloven (romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet), vil gi politiet bedre muligheter for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Kostnadsutviklingen i denne forbindelse er omtalt i kapittel 12 i nevnte proposisjon. Tilsvarende gjelder for øvrige tiltak behandlet i kapittel 7.2.3.

I kapittel 7.3 er det skissert visse tiltak med sikte på mer effektiv straffesaksbehandling. Det legges opp til utvidet adgang til bruk av forenklet forelegg i mindre alvorlige straffbare forhold hvor saksforholdene er kurante og forholdet egner seg for standardiserte avgjørelser ved forenklet forelegg. Den nærmere arrondering av saksområde, og de nærmere regler knyttet til saksbehandling m.m. vil Regjeringen komme tilbake til Stortinget med i en særskilt proposisjon våren 2006. Først i slik sammenheng vil en kunne beregne de økonomiske konsekvensene. Her antas det tilstrekkelig generelt å gi uttrykk for at utvidet adgang til forenklet forelegg, med stor sannsynlighet, totalt sett vil føre til større volum på den samlede foreleggsmasse. En må også legge til grunn at utvidet bruk av forenklet forelegg etter standard satser, innebærer innkrevingsmessige fordeler. Avhengig av utformingen av de standardiserte bøtesatsene vil det her kunne bli tale om økte inntekter for staten.

I samme kapittel omtales også utvidet adgang til å utferdige forelegg på bot. Ingen av disse tiltak vil medføre vesentlige omkostninger utover kompetansestyrkende tiltak.