3 Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene
Norge håndhever et strengt regelverk ved eksport av forsvarsmateriell med utgangspunkt i regjeringserklæringen og stortingsvedtaket av 11. mars 1959, og retningslinjene av 28. februar 1992. Utenriksdepartementet foretar en grundig behandling av hver enkelt søknad om utførselstillatelse. Innvilgelse av utførselstillatelse for våpen og ammunisjon baseres bl.a. på en nøye vurdering av de uten- og innenrikspolitiske forholdene i det aktuelle området. Utenriksdepartementets vurdering omfatter en rekke politiske spørsmål, herunder spørsmål knyttet til demokratiske rettigheter og respekten for grunnleggende menneskerettigheter. Norge har sluttet seg til EUs adferdskodeks for våpeneksport. Prinsippene i EU-kodeksen blir håndhevet innenfor det norske regelverket, som på noen punkter går lengre enn EU-kodeksen. Materiellets karakter, om det dreier seg om våpen og ammunisjon eller annet utstyr, blir også tatt med i den samlede vurdering og tillagt vekt ved det endelige vedtak.
I 2000 ble det innvilget 799 lisenser for utførsel av forsvarsmateriell. Dette tallet har vært tilnærmet stabilt gjennom flere år.
Mottakere av forsvarsmateriell
Hvilke land som har kjøpt forsvarsmateriell fra Norge, fremgår av de årlige stortingsmeldingene om eksport av forsvarsmateriell. Dette innebærer imidlertid ingen forpliktelse til å innvilge nye utførselslisenser til disse landene. Den politiske vurderingen i hvert enkelt tilfelle er avgjørende for om utførselstillatelse skal gis på det aktuelle tidspunktet.
De største mottakerne av forsvarsmateriell fra Norge er NATO-landene og de nordiske land. Utførselstillatelser til disse landene krever normalt ikke nye vurderinger av den politiske situasjonen i mottakerlandet. Tyrkia har i denne sammenheng representert et unntak. På bakgrunn av den politiske situasjonen i landet og invasjonen i Nord-Irak i 1995, opphørte innvilgelsene av nye lisenser for militært materiell. Etter en ny vurdering og klare forpliktelser fra den tyrkiske regjeringens side om videre tiltak bl.a. for å bedre menneskerettighetssituasjonen i landet, ble det i desember 1999 gitt tillatelse til leveranser av Penguin sjømålsmissiler til det tyrkiske sjøforsvaret. Leveransene forutsettes å finne sted de nærmeste årene. Tillatelser for utførsel av reservedeler for vedlikehold av tidligere levert utstyr har også vært innvilget.
I samsvar med retningslinjene skal våpen og ammunisjon bare leveres til statlige myndigheter. Det blir gjort unntak fra denne regelen når utstyret skal brukes av FN-styrker, f.eks. i forbindelse med minerydding eller ved fredsbevarende operasjoner.
Regelverket stiller ikke krav om innhenting av tillatelse fra Utenriksdepartementet for markedsføring. Slik virksomhet er imidlertid så langsiktig og ressurskrevende at bedriftene normalt ønsker forhåndstilsagn om at eksportlisens kan påregnes før de satser på dette. Utenriksdepartementet behandler anmodninger om forhåndstilsagn i samsvar med retningslinjene, på samme måte som om det gjaldt konkrete lisenssøknader. Når det gis forhåndstilsagn, tas det alltid eksplisitt forbehold om at spørsmålet om eksportlisens (gyldig tillatelse til faktisk eksport til det aktuelle landet) vil bli vurderet i lys av situasjonen på det tidspunkt en konkret søknad foreligger.
Dokumentasjonskrav og sluttbrukerkontroll
Utenriksdepartementets saksbehandling skal sikre at det foreligger tilfredsstillende dokumentasjon før utførselstillatelse kan innvilges. Kravet til dokumentasjon vil være avhengig av mottaker og det aktuelle materiells karakter.
Dokumentasjon kan være sluttbrukererklæring der mottaker erklærer at vedkommende er endelig bruker/mottaker av materiellet, opplyser hvor det skal installeres og brukes, samt at materiellet ikke skal videreselges uten etter norske myndigheters samtykke. I visse tilfeller kan det kreves at sluttbrukererklæringen skal være myndighetsbekreftet.
I visse tilfeller kan faktura, kjøpekontrakt, eller ordrebekreftelse være tilstrekkelig dokumentasjon. Når det gjelder innsatsvarer som krutt og sprengstoff eller komponenter, trengs det en kundeerklæring som bekrefter at materiellet i sin helhet skal benyttes i importørens egen produksjon, at det ikke vil bli videreeksportert separat og at det vil inngå i det ferdige produktet uten at dette fremstår som norsk. Importsertifikat bekreftet av mottakerlandets myndigheter skal sikre at eventuell reeksport skjer i samsvar med importlandets eksportkontrollregler.
For å sikre mest mulig like rammevilkår, er det behov for internasjonal samordning med hensyn til dokumentasjonskrav og sluttbrukerkontroll. Det finner sted en internasjonal utveksling av opplysninger om og synspunkter på hvilke dokumentasjonskrav som bør stilles. Målet er å komme frem til mer ensartede standarder og prosedyrer på internasjonal basis, bl.a. med sikte på å forhindre ulovlig våpenhandel. Fra norsk side deltar man aktivt i dette arbeidet.
Oppfølgingsleveranser
Fordi forsvarsmateriell ofte har betydelig levetid, vil det gjennom en lang periode være nødvendig å vedlikeholde, reparere og levere reservedeler. Fremtidig vedlikehold og levering av reservedeler er enkelte ganger en del av kontraktsomfanget. Oppfølgingsleveranser er normalt ikke noe problem for praktiseringen av retningslinjene. Hensynet til norske leverandørers troverdighet som handelspartnere har medført at norske myndigheter i visse tilfeller har vurdert det som tilrådelig å gi tillatelse til oppfølgingsleveranser, selv om det ikke har vært aktuelt å gi tillatelse til salg av nytt forsvarsmateriell til vedkommende land. Denne problemstillingen har i de siste årene vært aktuell i forbindelse med leveranser av reservedeler til sjømålsmissiler til Tyrkia, da det i en periode bare ble levert reservedeler og utført nødvendig vedlikehold av eldre utstyr, men ikke innvilget tillatelse for utførsel av nytt materiell.
Kontrollvirksomheten. Samarbeid med andre myndighetsinstanser
Regelverket skal sikre en forsvarlig kontroll med eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, herunder teknologi og tjenester, og for dette er Utenriksdepartementet avhengig av et nært samarbeid med andre instanser. Dette gjelder særlig Tollvesenet, Politiets overvåkingstjeneste (POT) og Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Dette samarbeidet er i de siste årene blitt styrket. Det er etablert en kontaktgruppe hvor representanter fra Utenriksdepartementet, Tollvesenet, Politiets overvåkingstjeneste, Forsvarets overkommando og Forsvarets forskningsinstitutt møtes regelmessig for bl.a. å diskutere og planlegge kontrollvirksomheten. Som ansvarlig myndighet legger Utenriksdepartementet stor vekt på å holde nær kontakt med de instanser som medvirker i eksportkontrollarbeidet. Deltakelse i det internasjonale eksportkontrollsamarbeidet bidrar ytterligere til å styrke norsk eksportkontroll.
Arbeidet med å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen er i løpet av 1990-årene blitt en stadig mer sentral oppgave innenfor det internasjonale sikkerhetssamarbeidet, og er i POTs instruks definert som et av etatens sentrale innsatsområder. POT deltar i et viktig internasjonalt samarbeid på dette området via sine kanaler. Danielsen-utvalget anser at POT fortsatt bør ha som oppgave å forebygge og etterforske saker som angår mulig spredning av masseødeleggelsesvåpen, og har foreslått at oppgaven lovfestes (ref. Ot.prp. nr 29 om lov om endringer i politiloven). Utvalgets vurdering er at det bør brukes større ressurser enn i dag for å forebygge slik spredning, og at POT bør styrkes for å få større kapasitet til å delta i dette arbeidet.
I samarbeid med Tollvesenet utførte Utenriksdepartementet uanmeldte kontroller ved flere anledninger i 2000. Disse kontrollene kommer i tillegg til dem som Tollvesenet utfører på eget initiativ. Slik kontroll kan gjelde verifikasjon av utførselsdokumenter og fraktdokumenter, eller fysisk kontroll av varene. Eksperter fra FFI bistår Tollvesenet etter behov ved gjennomføring av fysisk kontroll. Revisorer fra Tollvesenet skal ved gjennomgang av bedriftsregnskap også kontrollere dokumenter som gjelder eksport bedriftene har foretatt. I 2000 ble det ikke avdekket brudd på eksportkontrollreglene eller vesentlige uregelmessigheter under noen av disse kontrollene.
POT har tatt initiativ til et prosjekt om forebyggende tiltak rettet mot mulig spredning av masseødeleggelsesvåpen. I denne forbindelse vil berørte instanser foreta en vurdering av trusselbildet i forhold til innsatsen på eksportkontrollområdet og utarbeide tiltak rettet mot nye kontrollutfordringer, som f.eks. bruk av elektroniske media for overføring av sensitiv teknologi.
Som resultat av informasjonsutvekslingen i de multilaterale eksportkontrollregimene har Utenriksdepartementet etablert en database over utenlandske importører og brukere som det knytter seg visse bekymringer til i spredningssammenheng. Denne databasen er også tilgjengelig for Tollvesenet, slik at planlagt utførsel til disse mottakerne kan oppdages og undersøkes nærmere. Databasen blir fortløpende oppdatert.
Et effektivt eksportkontrollsystem krever også nært samarbeid mellom Utenriksdepartementet og eksportørene. Årlige orienteringsmøter og møter med representanter for enkelte bedrifter avholdes for å sikre god kontakt og at nødvendig informasjon når frem. Omfattende informasjon om eksportkontrollen er lagt ut på internett (ODIN).
Ved vurdering av tekniske sider og bruksområder for produkter, teknologi eller tjenester blir Forsvarets forskningsinstitutt konsultert i nødvendig utstrekning. Dersom en eksportsøknad berører viktige forsvarsspørsmål eller materiellsamarbeidet med andre land, skal det innhentes uttalelse fra Forsvarsdepartementet. Nærings- og handelsdepartementet skal konsulteres når en søknad berører viktige norske næringsinteresser.