4 Norsk forsvarsindustri og internasjonalt industrisamarbeid

Det norske forsvaret kjøper ca. 40 prosent av sitt materiell fra norsk industri, resten blir importert. Regelverket for innkjøp av forsvarsmateriell fra utenlandske leverandører forutsetter gjenkjøpsplikt dersom innkjøpet overstiger 50 millioner kroner. Gjenkjøpskravet er et viktig næringspolitisk virkemiddel ved at det er med på å skaffe norsk forsvarsindustri innpass i et marked som er dominert av nasjonale preferanser ved kjøp av materiell.

Reduserte forsvarsbudsjetter i allierte og nærstående land de siste årene har medført at markedene har blitt mindre. Samtidig har den teknologiske utviklingen medført at forsvarsmateriell er blitt dyrere å utvikle, og et tettere samarbeid om utvikling og produksjon av nytt materiell er blitt nødvendig. For å overleve må norsk forsvarsindustri delta i internasjonalt samarbeid og være konkurransedyktig både på det nasjonale og det internasjonale marked.

Norsk forsvarsindustri er relativt nisjepreget, med høy kompetanse og avansert produksjonskapasitet innenfor avgrensede områder. Norske bedrifter blir ansett som interessante samarbeidspartnere bl.a. innenfor områdene kommunikasjons-, kontroll- og informasjonssystemer, missilteknologi, krutt og høyeksplosivt sprengstoff. Norge deltar derfor aktivt i internasjonalt samarbeid på forsvarsmateriellsektoren, i første rekke innenfor NATO og med andre nordiske land.

I St.meld. nr. 45 (1998-99) om eksporten av forsvarsmateriell i 1999 ble det redegjort for det nordiske ammunisjonsproduksjonselskapet NAMMO, med produksjonsbedrifter i Norge, Finland og Sverige. Formålet med samarbeidet er å gjøre virksomheten konkurransedyktig internasjonalt gjennom samordning og konsentrasjon av produksjonen, og dermed levedyktig på lengre sikt.

Et slikt samarbeid innebærer at en eller flere deltakende stater, istedenfor å videreføre og utvikle egen produksjon, gir avkall på produksjon på eget territorium av de aktuelle produktene eller deler eller komponenter til disse. For å gjøre dette vil man ha behov for visse forsikringer fra den eller de statene hvor den fremtidige produksjonen lokaliseres, om leveringssikkerhet også i tilfelle krise eller krig. Videre vil det være behov for å avklare hvilke regler som skal gjelde når produkter som er produsert i et slikt samarbeid, eksporteres til tredjeland.

Siden etableringen av NAMMO har Finland, Sverige og Norge forhandlet om en myndighetsavtale for å regulere disse spørsmålene. Disse forhandlingene er kommet så langt at avtaleundertegning vil kunne finne sted i 2001. I utkastet til en slik avtale tas det sikte på å gi gjensidige forsikringer om prioriterte leveranser i tilfelle krise og krig. Når det gjelder eksportkontrollreglene, tas det utgangspunkt i at avtalen ikke skal nødvendiggjøre endringer i de nasjonale regelverk som gjelder i dag, og at eksport til tredjeland skal reguleres slik at hver av avtalepartene enkeltvis kan kreve at produkter som kommer inn under avtalen ikke eksporteres til uønskede bestemmelsesland.