1 Innledning

Regjeringen legger med dette fram meldingen om nordisk samarbeid for 2002-2003. Meldingen er utarbeidet i samarbeid med statsministerens kontor og alle departementene.

Kapittel 1 er en generell innledning til stortingsmeldingen. Kapittel 2 gir en oversikt over regjeringens arbeid med nordiske grensehindringer i perioden. Kapittel 3 gir på anmodning av Stortinget en tilbakemelding om regjeringens oppfølging av en del av rekommandasjonene fra Nordisk Råd. Kapittel 4 omtaler Nærområdene, og her er det også omtale av Arktisk Råd, Barentsrådet, Østersjørådet og nærområdene i vest. Kapittel 5 gir en oversikt over de viktigste tverrsektorielle saksområdene. Kapittel 6 omtaler sektorsamarbeidet og gir en oversikt over det formelle sektorsamarbeidet i Ministerrådet og det uformelle regjeringssamarbeidet.

Rapporten fra Den norske delegasjon til Nordisk Råd er tatt inn som vedlegg til stortingsmeldingen. Årsrapport fra Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd for 2002 følger som utrykt vedlegg.

I foregående år har det nordiske samarbeidet i stor grad fokusert på nedbygging av grensehindringer mellom de nordiske land. Dette kommer i kjølvannet av en prosess med Vismannsrapporten, det finske formannskapet i 2001 og Norrback-rapporten. Også det norske formannskapet i 2002 fulgte opp disse spørsmålene svært aktivt, parallelt med vårt formannskaps fokus på barn og unge, mattrygghet og bærekraftig utvikling. Dette fokus i det nordiske samarbeidet har utvilsomt tilført samarbeidet ny dynamikk, og bidrar til å styrke samarbeidets relevans og troverdighet blant Nordens innbyggere.

De nordiske land har også vært engasjert i en bredt anlagt diskusjon om det nordiske samarbeidets internasjonale aktiviteter i de baltiske land og overfor EU/Europa. Utgangspunktet har vært det gjeldende nordiske nærområdeprogrammet, de baltiske lands nært forestående medlemskap i EU og situasjonen i Nordvest-Russland. Nærområdeprogrammet vektlegger et mer regulært og politisk myndighetssamarbeid med de baltiske land og en opptrapping av aktivitetene i Nordvest-Russland. I forhold til EU har Ministerrådet laget et innspill til EUs utarbeidelse av en ny handlingsplan for Den nordlige dimensjon og blitt enig om et økende nordisk samråd om EU-spørsmål i forkant av EUs rådsmøter. Dessuten arbeider Ministerrådet for å styrke samarbeid med de andre nordlige regionale rådene (Barentsrådet, Østersjørådet og Arktisk Råd). Ministerrådet ønsker gjennom disse initiativene å sørge for en kontinuerlig og dynamisk prosess i forhold til sine internasjonale aktiviteter for å bidra til at de bevarer sin relevans og den nordiske nytte.

For øvrig viderefører Ministerrådet sin politikk om «Ny nordisk dagsorden - nye strategiske satsinger» hvor det er identifisert fem hovedprioriteringer for det nordiske samarbeidet: Teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, samarbeid med naboland og -regioner, samt miljø og bærekraftig utvikling.

Det er mange eksempler på godt, aktuelt nordisk samarbeid. Det arbeides blant annet for å virkeliggjøre et felles nordisk utdannings- og forskningsrom og utnyttelse av landenes komparative fortrinn gjennom etableringen av nordiske spissforskningssentra. Et slikt senter består av et nettverk av høykompetente forskningsgrupper eller anerkjente forskningsenheter. Slike sentra skal tilby nordiske forskere relevante fasiliteter i form av faglig miljø, utstyr og infrastruktur.

Et annet eksempel er oppfølgingen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling. Strategiens 20-årige hovedmål og mer kortsiktige konkrete resultatkrav er et fremstående eksempel på en regional, samordnet miljøpolitikk. Strategien er presentert både for EU og på toppmøtet i Johannesburg i 2002. Det videre arbeidet med strategien fokuserer på operasjonelle indikatorer for måloppnåelse i forhold til bærekraftig utvikling, og inkluderingen av sosiale og økonomiske parametre i politikken for en bærekraftig utvikling. Strategien skal for øvrig revideres innen utgangen av 2004.

Et tredje eksempel kan være utarbeidelsen av en utviklingsplan med en ny felles overordnet målsetting for mobilitets- og støtteprogrammer innen utdanningsområdet. Ambisjonen er at Norden skal være en foregangsregion i utviklingen av menneskelige ressurser. Hele ni eksisterende ordninger for mobilitets- og støtteordninger blir omorganisert til fem nye fra 1. januar 2004. Programmene skal administreres av profesjonelle operatører - en i hvert land - som skal inngå i et nordisk nettverk.

Til sist kan nevnes kjønns- og likestillingsarbeidet hvor Norden fortsatt i høyeste grad er en foregangsregion. Det rettes særlig oppmerksomhet mot handel med kvinner, noe som også innebærer satsinger i Nærområdene i form av kampanjer, informasjon og etablering av nettverk.