Del 1
Innleiing

1 Oversiktstabellar

2 Prioriteringar i Miljøvern­departementet sitt budsjett for 2002

Miljøverndepartementet sitt budsjett er eitt av dei viktigaste verkemidla i miljøvernpolitikken. Her blir omtalt dei viktigaste satsingane i budsjettforslaget for 2002. Kapittel 2.2-2.4 gir ein kort gjennomgang av hovudutfordringane i miljøvernpolitikken, og hovudtrekka i Regjeringa sin politikk også utover dei konkrete budsjettsatsingane for neste år. I kapittel 2.5 er gitt ei beskriving av miljøvernsatsingar på budsjetta til andre departement.

Budsjettforslaget for Miljøverndepartementet for 2002 er på 2891,0 mill. kr. Dette inneber ein nominell vekst på 9,3% samanlikna med saldert budsjett for 2001.

Gjennom omprioriteringar på Miljøverndepartementet sitt budsjett, m.a. større reduksjonar i driftsutgiftene, og auke av budsjettet si totalramme, er det mogleg å auke innsatsen på fleire høgt prioriterte område innanfor miljøvern og regional planlegging. Satsingane følgjer opp hovudområde som er omtalte i sentrale meldingar som er lagde fram:

• St.meld.nr. 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand

• St.meld.nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk

• St.meld.nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold – sektoransvar og samordning

• St.meld.nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet

Som varsla i St.meld. nr 24 (2000-2001) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, har Regjeringa utarbeidd ein handlingsplan for auka tryggleik og beredskap langs kysten, mellom anna ved å sikre framdrift i sjøkartlegginga, og ført vidare arbeidet med ein opptrappingsplan for kulturminneområdet. Det same gjeld arbeidet med å delegere ansvar og mynde til kommunesektoren. Regjeringa styrkjer arbeidet med PCB både gjennom førebyggjande tiltak og i forhold til «gamle synder». Desse tiltaka blir òg følgde opp med løyvingsforslag i budsjettet.

Friluftsliv

I Friluftsmeldinga er hovudutfordringa å sikre allemannsretten, å gi barn og unge høve til naturopplevingar og til å utvikle dugleik i friluftsliv. I Miljøverndepartementet sitt budsjett er det føreslått ein auke på friluftlivsområdet med 16,0 mill. kr. Regjeringa følgjer opp behov for å sikre og vidareutvikle potensialet for friluftsliv i strandsona. Det er òg viktig å forsterke satsinga på å sikre og utvikle attraktive areal for friluftsliv i nærmiljøet med særleg fokus på byar og tettstader. Regjeringa føreslår tiltak for å ta vare på grøntstrukturen i byar og tettstader.

Regjeringa føreslår òg å lette tilgangen til fiske, mellom anna ved å fjerne den statlege fiskaravgifta for fiske etter innlandsfisk. Både kommunane og dei frivillige organisasjonane står sentralt i innsatsen på dette området, og Regjeringa ser store gevinstar i å styrkje organisasjonane sine høve til å aktivisere flest mogleg til friluftsliv.

Klima

Klimameldinga inneheld ein plan for korleis Noreg skal gjennomføre sine utsleppsplikter etter Kyotoprotokollen. Regjeringa legg opp til å føre vidare CO ₂-avgifta som eit hovudverkemiddel inntil eit nasjonalt kvotesystem er innført, og går inn for å kombinere bruken av avgift med avtaler med verksemder som i dag ikkje er omfatta av CO2-avgifta. Avtalene skal vere slik at verksemdene får den naudsynte handlefridomen og fleksibiliteten når dei skal gjennomføre tiltak. Samstundes må avtalene sikre reelle utsleppsreduksjonar. Regjeringa vil vurdere å regulere utsleppa i medhald av forureiningsloven, viss det ikkje lukkast å etablere avtaler. Regjeringa vil vurdere å løyve pengar som kan utløyse tiltak nasjonalt, og som kan stimulere næringslivet til å delta i felles gjennomføringsprosjekt nasjonalt og internasjonalt. Forsking og teknologiutvikling er eit spesielt viktig satsingsområde. Regjeringa ynskjer å leggje til rette for at dei energi-, miljø- og industripolitiske rammene for utvikling av ny teknologi på ein heilskapleg måte skal bidra til å styrke Noreg si rolle som ein nyskapande og miljøvennleg nasjon. Siktemålet med ei slik satsing er å betre samhandlinga mellom forskingsmiljøa, industrimiljøa og teknologimiljøa i skjæringspunktet mellom miljø og energi, for å bidra til å kommersialisere miljøvennleg teknologi innanfor mellom anna gasskraftproduksjon. Ein viser til ein meir heilskapleg omtale av dette i Gul bok. Lønnsam teknologi som kan gi CO2-fri gasskraft, vil kunne gi utsleppsreduksjonar i eit globalt perspektiv. I budsjettet for 2002 er det føreslått å styrke forskinga på CO2-fri gasskraftteknologi, slik at den samla satsinga på budsjetta til Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet blir på om lag 35 mill. kr. I tillegg blir det løyva om lag 42 mill. kr til anna klimaforsking, til utgreiingar og til å støtte arbeidet med lokale klimahandlingsplanar.

Biologisk mangfald

I stortingsmeldinga om biologisk mangfald er omtalt heile 275 tiltak, fordelt på alle departementa, som skal gjennomførast i perioden 2001-2005. Regjeringa sitt viktigaste grep for å sikre det biologiske mangfaldet er lanseringa av eit nytt kunnskaps­basert forvaltningssystem. Midlane til over­vaking, kartlegging og oppfølging aukar med 9,0 mill. kr. Også andre departement har sett av midlar til oppfølging av meldinga om biologisk mangfald.

Vern av barskog er eit sentralt tiltak for å ta vare på biologisk mangfald. I 2002 føreslår Regjeringa å auke midlane til å sikre framdrift i barskogplanen med 40,6 mill. kr. Samtidig er tilsegnsfullmakta for vern av barskog føreslått auka med 50,4 mill. kr. Framdrifta i nasjonalparkplanen er òg føreslått sikra gjennom ein auke i tilsegnsfullmakta på 16,6 mill. kr.

Regjeringa prioriterer arbeidet mot lakseparasitten gyrodactilus salaris, og vidare arbeid for å redde fjellreven frå å bli utrydda.

Miljøfarlege kjemikaliar – innsamling PCB – ­sediment

Regjeringa gir høg prioritet til arbeidet med å redusere helse- og miljøbelastninga frå farlege kjemikaliar. Arbeidet med å sikre opprydding i fjordar og hamner som er svært forureina av utslepp av miljøgifter frå tidlegare tider vil bli prioritert. Denne typen oppryddingstiltak er svært kostnadskrevjande og teknisk utfordrande. Regjeringa vil derfor komme tilbake med ein brei omtale av dette området i ei seinare melding. Regjeringa føreslår å auke løyvinga til arbeidet med 10 mill. kr i 2002 for å sikre tilstrekkeleg framdrift. Det medfører at den samla satsinga på opprydding av forureina grunn og forureina sediment no er på over 30 mill. kr. Auken skal nyttast til å skaffe erfaring med oppryddingstiltak (pilotprosjekt), utvikle nye teknologiske løysingar, og å utvikle heilskaplege tilnærmingar i større fjord- og kystområde der opprydding i forureina sjøbotn må sjåast i samanheng med nye utslepp frå land.

Regjeringa vil òg prioritere arbeidet med å hindre ny tilførsel av PCB til naturen ved å leggje til rette for eit system for innsamling av isolerglasruter som inneheld PCB, i samarbeid med næringa. Regjeringa føreslår ei satsing på 10,0 mill. kr til dette føremålet.

Auka tryggleik og beredskap langs kysten

Regjeringa føreslår ei rekkje tiltak under fleire departement for å auke tryggleiken og betre beredskapen langs kysten. Forliset av hurtigbåten Sleipner i 1999 og havaria av Green Ålesund og John R sist vinter viste at tryggleiken ikkje er god nok. Satsinga er òg eit svar på dei russiske planane om auka skipstransport langs norskekysten. Regjeringa føreslår ein samla auke til dette føremålet på totalt 70,0 mill. kr i 2002, av dette 35,0 mill. kr på Miljøverndepartementet sitt budsjett som skal dekkje auka innsats til sjøkartlegging og oljevernberedskap med respektive 20,0 og 15,0 mill. kr.

På budsjettet til Nærings- og handelsdepartementet er føreslått ein generell auke på Sjøfartsdirektoratet sitt budsjett med 10,0 mill. kr for oppfølging av Sleipner-ulykka, og på Fiskeridepartementet sitt budsjett er føreslått ein auke på 25,0 mill. kr til trafikkontroll og til merking av hurtigbåtar.

Modernisering av nikkelverket i Petsjenga

Alle sentrale føresetnader knytte til modernisering av nikkelverket i Petsjenga er no på plass. Dei sentrale avtalene knytte til det norske tilskotet blir venteleg underteikna i oktober 2001. Prosjektet er planlagt sett i gang i 2001 med 44,2 mill. kr og blir følgt opp i 2002 med ei samla løyving på 171,2 mill. kr. Prosjektet er venta å gi ein reduksjon i utsleppa av svoveldioksid, støv og tungmetall med minst 90 %. Dette vil betre miljøet i Finnmark monaleg.

Styrkt kulturminnesatsing

Regjeringa har styrkt den offentlege innsatsen for kulturminnevernet i budsjetta for 2001 og 2002. Samtidig vil Regjeringa arbeide for eit samarbeid mellom det offentlege og næringslivet i kulturminnearbeidet, for å utløyse endå meir satsing på dette området. Regjeringa meiner at eit slikt samarbeid samla sett vil gi auka ressurser til kulturminnevernet.

Regjeringa vil i denne samanhengen kome tilbake med forslag i høve til kulturminnefond. I fleire europeiske land har ein valt ulike modellar for å etablere fond for kulturminneføremål. For å få best mogleg effekt av ei slik ordning, meiner Regjeringa at ein bør arbeide noko meir med ulike modellar for utløysing av privat kapital før forslag blir fremma. For å vinne erfaring med samarbeid mellom offentlege og private, foreslår Regjeringa ei tilskotsordning på 10 mill. kr i statsbudsjettet for 2002, som skal nyttast til å finansiere kulturminneprosjekt gjennom samarbeid mellom det offentlege og næringslivet. Tilskotsordninga blir etablert som ei førebels ordning over 3 år, blant anna for å prøve ut kor mykje private middel og frivillig innsats dette kan utløyse.

Kulturminneutvalet, som skal gi si innstilling i desember 2001, vil òg kome med forslag om korleis ein best mogleg kan få til eit dynamisk samspel mellom offentlege og private aktørar. Regjeringa meiner det vil vere klokt å avvente forslaga frå utvalet før det blir fremma eit gjennomarbeidd forslag til korleis kulturminnevernet skal finansierast på ein robust og framtidsretta måte. Regjeringa vil derfor kome tilbake til denne saka på eit seinare tidspunkt.

Byutvikling

Regjeringa legg stor vekt på tiltak for å fremje miljøvennleg storbyutvikling. Midlane skal gå til miljøbelasta område i storbyane for å utvikle pilotprosjekt og medverke til nye samarbeidsformer mellom offentlege styresmakter, næringslivet og frivillige organisasjonar innanfor samferdsel og arealforvaltning, bustad- og lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og kulturmiljø. 5 mill. kr på Miljøverndepartementet sitt budsjett skal nyttast til å betre miljøet i Groruddalen, i nært samarbeid med Oslo kommune. Innsatsen vil bli koordinert med andre departement. Det er sett i gang tiltak over budsjetta til andre departement på omlag 20 mill. kr.

Kommunesatsing

Kommunane vil få auka ansvar, større fridom og fleire verkemiddel for å ivareta det lokale miljøet og medverke til å ivareta nasjonale og globale miljøverdiar. Staten vil leggje til rette støttefunksjonar og medverke med ressursar til omstilling i kommunane. Rammene for reforma er drøfta i konsultasjonsordninga med kommunesektoren. Det blir føreslått ei ny mellombels tilskotsordning for å sikre støtte til kommunar i ein overgangsfase når delegering av ansvar og mynde blir starta opp frå 2002, og å auke løyvinga til det landsomfattande Arealis-programmet.

Landkart

Målet er å bringe fastlands-Noreg over frå analoge papirkart til ein digital infrastruktur av kartdata. Gjennom etablering av «Noreg digitalt» vil Miljøverndepartementet m.a. etablere ein nasjonal geografisk infrastruktur som dekkjer basisbehovet i alle kommunar, gir høve til betre arealplanlegging og arealbruk, gir enkeltmenneske og avgjerdstakarar betre tilgjenge til korrekt informasjon, og høve til å gi privat verksemd eit stort potensial for verdiskaping. Regjeringa føreslår å auke framdrifta i dette arbeidet med 8,0 mill. kr.

3 Dei globale miljøutfordringane ­trugar livsgrunnlaget på jorda

Politikk for berekraftig utvikling er politikk for ei langsiktig forvaltning av den formuen vi rår over, i vidaste forstand. Berekraftig utvikling vil seie at vi i fellesskap forvaltar dei menneskelege og dei menneskeskapte ressursane, natur- og miljøressursane på ein måte som sikrar kommande generasjonar ei velferd minst på det nivået som er i dag. Viktige økosystem og dei store økologiske kretsløpa kan ikkje «bytast bort» i auka formue av andre typar, fordi dei utgjer sjølve livsgrunnlaget på jorda.

Dei største miljøtruslane verda står overfor i dag, er:

• Den aukande konsentrasjonen av klimagassar i atmosfæren. Vitskapen finn stadig sterkare bevis på at temperaturen aukar og at klimaet blir endra på grunn av menneskeleg aktivitet, og særleg på grunn av bruken av fossilt brensle.

• Den raske reduksjonen i det biologiske mangfaldet på jorda, som følgje av avskoging, skadelege landbruksmetodar og annan arealbruk. Det biologiske mangfaldet dannar grunnlaget for produksjonen av mat, klede, medisinar og andre livsnødvendige produkt, og styrkjer m.a. motstandskrafta i økosystema mot plutselege endringar.

• Den stadig veksande bruken og utsleppa av helse- og miljøfarlege kjemikal, som blir langsamt nedbrotne i naturen og derfor hopar seg opp i næringskjedene. Dette trugar både det biologiske mangfaldet, matforsyninga og helsa til kommande generasjonar.

Dette er truslar som gjeld liv og helse for menneska på kort sikt – og som trugar samfunnet sin eksistens på lengre sikt. Ny forsking stadfestar og styrkjer dette synet, utan at verdssamfunnet sin innsats er utvikla tilsvarande. Eit hovudmål i Regjeringa sin miljøvernpolitikk er å medverke til å redusere desse globale problema gjennom internasjonalt forpliktande samarbeid og nasjonale tiltak.

Mange av dei fattigaste landa i verda vil bli sterkt ramma av klimaendringar. Noreg kan òg bli skadelidande. Vi er netto mottakar av luft- og havforureining, og har dermed ei eiga interesse av avtaler som løyser internasjonale miljøproblem.

Den ujamne fordelinga av materiell levestandard er urettferdig og ikkje berekraftig. Miljøet på jorda toler ikkje at seks milliardar menneske – truleg aukande til ti milliardar rundt midten av hundreåret – lever og forbrukar på same nivå som innbyggjarane i Vesten. Dei rike landa, inkludert Noreg, har eit hovudansvar for å redusere si belastning på miljøet til eit nivå som gir alle menneske i verda høve til å nyte godt av like gode livsvilkår. Vi må samarbeide med utviklingslanda om å skape ei økonomisk utvikling som er berekraftig og rettferdig i alle delar av verda.

Gode rammevilkår kan gjere mogleg ei teknologisk endring som inneber auka miljøeffektivitet, dvs. reduserte miljøbelastningar per produsert eining. Men framgang i miljøeffektivitet er ikkje nok til å redusere den samla miljøbelastninga, dersom effekten av auka produksjons- og forbruksmengder meir enn oppveg den betra miljøeffektiviteten. Mange skadar, f.eks. i form av redusert biologisk mangfald og tapte kulturminne, er i praksis ubotelege. Utfordringa ligg i å finne løysingar som er meir økologisk berekraftige samtidig som dei er svar på menneskelege behov. Ei vidareføring av forbruksveksten i Vesten vil ikkje automatisk føre til auka velferd, heller ikkje i Vesten. Dette er, i tillegg til kampen mot fattigdommen, den store utfordringa som vil bli sett på dagsordenen for FN-toppmøtet om berekraftig utvikling (Rio + 10) i Johannesburg i 2002. Regjeringa sitt arbeid med å utvikle ein nasjonal strategi for berekraftig utvikling er eit sentralt element i dei norske førebuingane.

Dei globale miljøtruslane definerer, saman med andre utfordringar av internasjonal og meir nasjonal karakter, viktige arbeidsområde for miljøvernpolitikken i Noreg:

• Det er viktig at Kyotoprotokollen trer i kraft. Oppfølginga vil få stor innverknad på energibruken og samansetjinga av energiberarar i Noreg.

• Oppfølginga av FN-konvensjonen om biologisk mangfald krev ei heilskapleg forvaltning av det biologiske mangfaldet i Noreg. Spesielle utfordringar er knytte til vern av det biologiske mangfaldet i skog, ei balansert forvaltning av dei store rovdyra og utviklinga av genmodifiserte organismar.

• Når det gjeld helse- og miljøskadelege kjemikaliar, knyter det seg store utfordringar til å rydde opp etter forureining frå tidlegare tider, ikkje minst på sjøbotnen i ei rekkje norske kyst- og fjordområde.

• Samansette utfordringar og internasjonale avtaler gjer det nødvendig å skape ein heilskapleg miljøvernpolitikk for hav- og kystområda.

• Vi står overfor ei rekkje andre internasjonale miljøutfordringar, m.a. i form av sur nedbør og utfordringar i nordområda.

• Vi må ta vare på kulturminne og kulturmiljø som betrar livskvaliteten for folk og skaper identitet og kunnskap å byggje samfunnet vidare på.

• Vi må få til ei meir berekraftig byutvikling, m.a. gjennom å redusere byspreiinga.

• Ein sentral del av miljøvernpolitikken er å sikre eit samfunn der alle, ikkje minst barn og unge, får høve til friluftsliv og naturopplevingar. Forsvar av allemannsretten er sentral i denne samanhengen.

4 Hovudtilnærmingar i Regjeringa sin miljøvernpolitikk

Regjeringa vil at Noreg skal vere eit føregangsland i miljøvernpolitikken, og ein pådrivar og aktiv deltakar i arbeidet for å styrkje det internasjonale samarbeidet på miljøområdet og i forhold til berekraftig utvikling. Ambisjonane i miljøvernpolitikken må haldast oppe og styrkjast, i lys av ny vitskapleg kunnskap. Verkemidla må nyttast og utvik­last alt etter karakteren av miljøutfordringa. Regulering med heimel i miljølovgiving, miljøavgifter og informasjon vil framleis vere sentrale delar av miljøvernpolitikken. Desse verkemidla er likevel ikkje tilstrekkelege for å utløyse det potensialet som dei ulike aktørane har for å medverke til ei berekraftig utvikling. Miljøvernpolitikken må integrerast i alle område av politikken og på alle nivå, slik at det blir teke miljøomsyn i alle avgjerds- og utviklingsprosessar i samfunnet.

Internasjonalt samarbeid

Norsk miljøvernpolitikk blir utforma og gjennomført innanfor ramma av internasjonalt samarbeid og internasjonale avtaler og plikter. I ein stadig veksande og meir globalisert økonomi, må det internasjonale miljøvernsamarbeidet byggjast ut og styrkjast på alle nivå. FN sitt toppmøte om berekraftig utvikling i Johannesburg i september 2002 blir viktig i arbeidet for å stake ut den framtidige politiske kursen for berekraftig utvikling av verdssamfunnet.

Også på miljøvernområdet er EU, gjennom EØS-avtala, vår viktigaste samarbeidspartnar. Regjeringa vil leggje vekt på å utnytte og utvikle vidare dei høva EØS-avtala gir til gjennom samarbeid å påverke den vidare utviklinga av miljøvernpolitikken og det tilhøyrande regelverket i EU. Regjeringa ønskjer størst mogleg engasjement og medverknad i EØS-arbeidet og vil derfor trekkje kommunane, partane i arbeidslivet og dei frivillige organisasjonane inn i det løpande arbeidet.

Noreg legg stor vekt på at miljøomsyn skal integrerast i forhandlingane i WTO og det internasjonale handelsregelverket.

Nordisk Råd gav i juni 2001 si tilslutning til ein strategi for berekraftig utvikling i Norden. Det nordiske miljøhandlingsprogrammet for 2001-2004 vil vere eit viktig bidrag for å følgje opp strategien. OECD-prosjektet for berekraftig utvikling munna ut i ein policyrapport til eit møte for finans- og miljøvernministrane i mai 2001. Miljøvernministrane i OECD-landa vedtok samtidig ein miljøvernstrategi for dei ti neste åra. Desse dokumenta gir viktige føringar for norsk miljøvernpolitikk.

Sektorane kan mobilisere og vitalisere fleire eigne verkemiddel

Miljøverndepartementet koordinerer arbeidet med å integrere miljøvernpolitikken i viktige prosessar og i sektorane. Stortingsmeldinga om Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand (RM) er den viktigaste reiskapen for Regjeringa i dette arbeidet. Gjennom sektorvise miljøhandlingsplanar set departementa opp arbeidsmål, og gjer greie for verkemiddel og tiltak innan sine ansvarsområde. Dei sektorvise miljøhandlingsplanane skal, saman med eit system for resultatdokumentasjon, bli til eit integrert system for val av verkemiddel, tiltak og overvaking/kontroll. Dette skal gjere mogleg ei effektiv og målretta styring i miljøvernpolitikken. I 2001 vil Finansdepartementet, Utanriksdepartementet, Kulturdepartementet og Justisdepartementet leggje fram kvar sin miljøhandlingsplan. Denne systematiske tilnærmingsmåten vil bli vidareutvikla, og den første generasjonen av miljøhandlingsplanar skal evaluerast.

Lokalt handlingsrom kan utnyttast betre

Alle miljøproblem, også dei globale, skuldast summen av lokale handlingar. Regjeringa er derfor særleg oppteken av å desentralisere ansvaret for miljøvernpolitikken. Det pågår eit omfattande arbeid med å delegere oppgåver til lokalt nivå. Kommunane skal få auka mynde og fleire verkemiddel på miljøområdet. Regjeringa ser eit stort potensial for betre livskvalitet og ei meir berekraftig utvikling i å leggje til rette for eit meir miljøvennleg lokalsamfunn. Ansvarsoverføringa er eit ledd i Regjeringa sitt fornyingsprogram og desentraliseringa av oppgåver og mynde til kommunar og fylkeskommunar for å styrkje og revitalisere det lokale sjølvstyret.

Kommunane har gjennom si tilslutning til Fredrikstaderklæringa uttrykt vilje til å arbeide med Lokal Agenda 21 (LA21). Det nasjonale stimuleringsprogrammet for LA21, som blir avslutta ved utgangen av 2001, omfattar m.a. ein samarbeidsavtale med Kommunanes sentralforbund om regionale knutepunkt, ein samarbeidsavtale med Sametinget om eit samisk knutepunkt, støtte til dei frivillige organisasjonane og nasjonale nettverk, nettstad og eige informasjonstidsskrift. Erfaringar frå stimuleringsprogrammet blir synleggjort på den nasjonale konferansen for LA21 i Stavanger i oktober 2001 (SYNERGI-21). Denne konferansen er òg eit viktig ledd i dei norske førebuingane til toppmøtet i Johannesburg i september 2002, m.a. i arbeidet med den nasjonale strategien for berekraftig utvikling.

Eit meir aktivt samarbeid med næringslivet

Regjeringa vil utfordre næringslivet til eit meir forpliktande samarbeid for å finne miljø- og kostnadseffektive løysingar på globale og nasjonale miljøutfordringar. Regjeringa vil vurdere å satse på avtaler eller forpliktande samarbeid som eit supplement til dei tradisjonelle verkemidla, der slikt samarbeid gir betre resultat i form av miljøvennleg teknologi og mindre belastning på miljøet.

Staten feiar for eiga dør – «Grøn stat» frå prøveprosjekt til full skala

Regjeringa legg stor vekt på å redusere miljøbelastningane frå staten si eiga drift, som er omfattande. Prosjektet Grøn Stat vil derfor bli gjennomført i full skala etter at prøveperioden er over i 2001. Ti verksemder har hittil delteke i prosjektet som skal integrere miljøomsyn i staten si eiga drift og dokumentere effektane av tiltaka som blir gjennomførte. I tillegg til konkrete miljøeffektar, har dette arbeidet òg gitt direkte økonomiske innsparingar. Ein grønare stat er òg eit viktig ledd i satsinga på å fornye og effektivisere forvaltninga. Alle statlege etatar skal innføre eit enkelt miljøleiingssystem innan 2005, og departementa skal gå føre i denne prosessen. Miljøleiingssystemet skal vere ein integrert del av styringssystemet i etatane.

Kunnskap og informasjon er berebjelkar i dugnaden for framtida

Utvikling av kunnskapsgrunnlaget om naturressursar, miljø og kulturminne er eit viktig element i arbeidet for berekraftig utvikling på alle nivå, og for alle sektorar. Tilgjengeleg kunnskap skal nyttast i den daglege forvaltninga og ny kunnskap skal genererast både ved kartlegging, overvaking og forsking. Mellom anna er ein hovudkonklusjon i stortingsmeldinga om biologisk mangfald at det skal utviklast eit kunnskapsbasert forvaltningssystem. Felles kunnskapsgrunnlag og verdivurdering av det biologiske mangfaldet skal medverke til effektive og gode planprosessar og færre konfliktar.

Den enkelte må få høve til å velje miljøvennleg. Dette krev betre tilgang på god miljøinformasjon, m.a. ved miljømerking, og innsyn og ei opa haldning i miljøvernforvaltninga, m.a. gjennom å utvikle og vedlikehalde system for miljøinformasjon på Internett. Styresmaktene har òg eit ansvar for at dei frivillige organisasjonane får medverke i utviklinga av miljøvennlege løysingar. Regjeringa vil leggje opp til ei slik arbeidsform i arbeidet framover, gjennom m.a. nettstaden «Miljøstatus i Noreg» og internettbasert informasjon om produkt og farlege kjemikal. Bruken av informasjons- og kommunikasjonsteknologi i arbeidet med geodata, miljødata og kulturminnedata blir følgt opp gjennom «Strategi for IT i miljøvernforvaltningen» og Regjeringa sin handlingsplan for eNoreg.

Eit breitt samansett lovutval for miljøinformasjon (Miljøinformasjonsutvalet) leverte si innstilling i desember 2000. Regjeringa tek sikte på å fremje ein proposisjon om regelverk for miljøinformasjon på bakgrunn av høyringa.

Langsiktig, effektiv og god fysisk planlegging basert på lokal kunnskap og avveging

Utgreiingar og planlegging etter plan- og bygningslova (PBL) har mykje å seie for at samfunnet kan utviklast i ei berekraftig retning. PBL skal utviklast vidare slik at den gir enklare planlegging for næringslivet, befolkninga høve til auka medverknad og folkevalde eit avgjerdsunderlag som gjer at det kan takast tilstrekkeleg omsyn til miljø og helse. Kommunane har primæransvaret for at desse omsyna blir ivaretekne.

Eit godt kartgrunnlag og annan geografisk infrastruktur er nødvendig for ei rekkje samfunnsføremål, ikkje minst for kunnskap om miljøet, for auka tryggleik i hav- og kystområde og som grunnlag for langsiktig og effektiv fysisk planlegging. Stat og kommunar står midt i eit stort moderniseringsarbeid for å kunne utnytte og få tilgang til digitale kart.

5 Dei viktigaste saksområda i ­miljøvernpolitikken

Kyotoprotokollen må tre i kraft

Kyotoprotokollen frå 1997 er eit første steg på vegen mot Klimakonvensjonen sitt langsiktige mål om å stabilisere konsentrasjonen av klimagassar på eit uskadeleg nivå. Noreg pliktar etter Kyotoprotokollen å sjå til at utsleppa av klimagassar i perioden 2008-2012 ikkje blir meir enn 1 % høgare enn i 1990. I St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk legg Regjeringa fram ein plan for korleis Noreg skal gjennomføre sine plikter under Klimakonvensjonen og Kyotoprotokollen. I tillegg til å følgje opp andre verkemiddel, vil hovudverkemidlet frå 2008 vere eit breitt nasjonalt kvotesystem der deltakarane får kvoteplikt for perioden 2008 til 2012. På kort sikt vil Regjeringa satse på eit breitt spekter av verkemiddel som skal evaluerast og eventuelt justerast undervegs for å sikre at Noreg oppfyller pliktene. Regjeringa føreslår å føre vidare det systemet som er i dag for CO ₂-avgifta, innan eit system for kvotehandel er etablert. Meldinga legg opp til at det blir starta forhandlingar med industri som ikkje er omfatta av CO ₂-avgifta, med sikte på å få til avtaler om tiltak som reduserer utsleppa. I tillegg er det lagt opp til ei omfattande satsing på forsking, både naturvitskapleg, samfunnsvitskapleg og teknologisk.

Under andre del av det sjette partsmøtet under Klimakonvensjonen i juli 2001 vart det politisk semje om ei omfattande avtale. Avtala inneheld politiske vedtak for å setje i verk Kyotomekanismane, og understrekar samtidig at landa skal gjennomføre monalege tiltak heime.

Regjeringa vil leggje fram ein proposisjon om ratifikasjon av Kyotoprotokollen. Noreg skal samarbeide nært med EU og andre land for at Kyotoprotokollen skal tre i kraft så raskt som mogleg.

Eit nytt forvaltningssystem for biologisk mangfald

Våren 2001 la Regjeringa fram St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold – Sektoransvar og samordning. Regjeringa presenterer der eit nytt forvaltningssystem for biologisk mangfald. I løpet av ein 5-årsperiode skal det etablerast eit tverrsektorielt nasjonalt program for kartlegging og overvaking av biologisk mangfald. Programmet utgjer berebjelken i forvaltningssystemet, der økonomiske og juridiske verkemiddel skal rettast inn mot område av stor verdi for det biologiske mangfaldet. Samtidig er det føreslått å styrkje innsatsen innan forsking, informasjon og kompetanseoppbygging. I 2002 vil Regjeringa etablere ein artsdatabank. Samordning av juridiske verkemiddel er eit av hovudtiltaka i stortingsmeldinga, og i april 2001 nedsette regjeringa eit breitt samansett lovutval som skal utgreie lovgrunnlaget for biologisk mangfald i Noreg.

Regjeringa meiner det er nødvendig å styrkje arbeidet med å hindre tap av biologisk mangfald i skog. Vern av skog medverkar til å sikre ein «grunnmur» i form av eit landsdekkjande nettverk av dei typiske og dei sjeldne/truga elementa i norsk skognatur. Etter ei evaluering av det vern som er vedteke i dag, skal det i løpet av 2002 arbeidast ut ein ny strategi for vern og ivaretaking av miljøverdiar i skog.

Regjeringa har eit omfattande arbeid i gang for å følgje opp stortingsfleirtalet sitt mål og retningslinjer knytte til ei balansert forvaltning av dei store rovdyra. Det pågår eit omfattande arbeid for å følgje opp rovviltmeldinga frå 1997 og seinare føringar lagt av Stortinget. Det er lagt til grunn at spesielle konfliktar knytte til forvaltninga av dei fire store rovdyrartene skal løysast. Regjeringa har avgrensa dei områda i Noreg der ulv skal få etablere par og familiegrupper. Ein tek sikte på å setje i verk ytterlegare forsøk med lokal forvaltning av rovdyr, slik at ein kan hauste erfaringar med ulike forvaltningsmodellar fram mot at det blir lagt fram ei ny rovdyrmelding i løpet av 2003. Bestandsdata for jerv i Sør-Noreg viser at forvaltningsmålet om å auke denne jervestamma er nådd. Regjeringa tek sikte på å avvikle kjerneområdet for jerv i Sør-Noreg frå 1. april 2002.

Ein stortingsproposisjon med forslag til nasjonale laksevassdrag og laksefjordar vil bli lagt fram i første halvår 2002.

Noreg ratifiserte Cartagena-protokollen om handel med og transport av genmodifiserte organismar (GMO) 10. mai 2001. Det er viktig at protokollen trer raskt i kraft, sett både i lys av grenseflata mot handelsregelverket (WTO) og i forhold til andre avtaler som òg dekkjer/tangerer GMO. Noreg sitt høve til å gjennomføre ein restriktiv politikk på genteknologiområdet vil òg avhenge av at protokollen trer i kraft raskt. Samordning av dei internasjonale avtalene på feltet er ei monaleg utfordring som Noreg prioriterer høgt. I interimsarbeidet direkte under Protokollen legg Noreg særleg vekt på byggje opp kapasitet i u-land og utvikling av globale merkjereglar for GMO, noko som skal sikre at det blir gjennomført ei reell risikovurdering ved import av genteknologiske produkt. Dette er særleg viktig for ressurssvake land.

Kampen mot helse- og miljøskadelege kjemikaliar

Det er sett i gang ei rekkje tiltak for å redusere utsleppa av dei høgast prioriterte miljøgiftene. M.a. blir det innført strenge avgrensingar i bruken av alkylfenol, blyhagl og trevirke impregnert med tungmetalla krom og arsen. Vidare har innstramming av utsleppskonsesjonar medført ein monaleg reduksjon i utsleppa av dei høgast prioriterte miljøgiftene. Ei av våre farlegaste miljøgifter er PCB. Det vil bli lagt fram ein handlingsplan for arbeidet knytt til PCB. Regjeringa har gitt prioritet til arbeidet med å betre avgjerdsgrunnlaget for arbeidet med å rydde opp i forureina fjord- og hamneområde, og tek sikte på å gi Stortinget ein brei presentasjon av arbeidet på dette området.

EU-kommisjonen la i februar 2001 fram forslag til ny kjemikaliepolitikk. Utviklinga av EU sitt nye kjemikalieregelverk er særleg viktig for Noreg, m.a. fordi det i så stor grad påverkar tilførslene hit via luft-, hav- og produktstraumar. Regjeringa vil vere med å utvikle eit godt nytt europeisk kjemikalieregelverk gjennom dei fora Noreg deltek i.

Noreg har vore aktiv i framforhandlingane av to regionale ECE-avtaler om forbod mot og avgrensingar av utvalde persistente organiske sambindingar og tungmetall. Avtalene representerer ei svært viktig utviding av det europeiske samarbeidet om reduksjon av dei grenseoverskridande luftforureiningane. Arbeidet med å gjennomføre avtalene er starta, samtidig som det blir arbeidd for å ta fleire stoff inn i avtala om persistente organiske sambindingar. Ei global avtale om persistente organiske sambindingar vart vedteken i Stockholm i mai 2001. Eit viktig element i denne avtala er å sikre god nok teknisk og økonomisk assistanse til u-land til støtte for deira gjennomføring av avtala. Arbeidet med dette er i gang.

Ein heilskapleg miljøvernpolitikk for hav- og kystområda

Regjeringa vil etablere ein heilskapleg og styrkt miljøvernpolitikk for hav- og kystområda, og fremje ei melding til Stortinget. Bakgrunnen er m.a. at ein ventar ein sterk vekst innanfor fiskeri- og havbruksnæringa. Regjeringa vil basere forvaltninga av hav- og kystområda på omsynet til økosystema, og slik at dei ulike påverknadene blir vurderte i samanheng.

OSPAR-konvensjonen har stor innverknad for norske havområde, med sine ambisiøse strategiar for miljøgifter, radioaktive stoff, kamp mot eutrofiering, bevaring av økosystem og biodiversitet, og for miljømål i offshoreverksemda. Partane under OSPAR har vedteke strategiar for innan 2020 å stanse utslepp av miljøgifter og redusere radioaktive utslepp til eit nivå som ikkje medfører skade på miljøet utover det som skuldast tidlegare utslepp. På kommisjonsmøtet i 2001 vart det vedteke ei ny prioriteringsliste for farlege stoff, og fatta vedtak med omsyn til reprosesseringsanlegg for radioaktivt avfall og utslepp av produsert vatn frå offshoreverksemda. Krava på det sistnemnde området vil vere ei utfordring ut frå den teknologien som blir nytta på norsk sokkel i dag.

Auka tryggleik og beredskap langs kysten

Regjeringa la i juni 2001 fram ein handlingsplan for auka tryggleik og beredskap. Planen er eit samarbeid mellom seks departement, og legg m.a. opp til meir omfattande rutinar for førehandsvarsling av risikoprega transportar, og utvida overvaking av kysttrafikken. Regjeringa har sett i gang arbeidet med å utgreie konsekvensane av å utvide territorialfarvatnet, og vil fremje eit lovforslag så sant det ikkje kjem fram avgjerande argument mot ei utviding. Regjeringa vil styrke arbeidet med tekniske krav til skip og vil arbeide for at regelverket blir fastsett internasjonalt.

Miljøverndepartementet koordinerer arbeidet og har sjølv ansvaret for sjøkarta og oljevernberedskapen. Det blir teke sikte på at kysten skal vere dekt med autoriserte elektroniske sjøkart i løpet av 2006. Oljevernberedskapen blir føreslått styrkt og effektivisert.

Andre utfordringar i Noreg sine nærområde

Regjeringa legg vekt på å betre miljøsituasjonen og sikre natur- og kulturminneverdiane i nordområda gjennom det nordiske samarbeidet, Barentssamarbeidet, arbeidet under Arktisk Råd og gjennom det bilaterale miljøvernsamarbeidet med Russland.

På Svalbard er det ei utfordring å syte for at lokale aktivitetar i form av ressursutnytting, turisme og forsking går føre seg på ein slik måte at det biologiske mangfaldet er sikra og at urørte naturområde og kulturminne ikkje blir utsette for vesentlege inngrep og påverknader. Ei ny miljøvernlov for Svalbard vart vedteken av Stortinget i 2001. Lova vil tre i kraft i løpet av 2002. Regjeringa vil òg føreslå å opprette nye verneområde der det spesielt blir lagt vekt på vern av produktive land­område.

Det vart i 1999 vedteke ein ny protokoll om svovel (SO2), nitrogenoksid (NOx), flyktige organiske sambindingar (VOC) og ammoniakk (NH3) under Konvensjonen om langtransportert grenseoverskridande luftforureining («Gøteborgprotokollen«). Protokollen, som m.a. regulerer dei nasjonale utsleppa av dei fire nemnde gassane f.o.m. 2010, er venta å gi vesentlege forbetringar i forsuringssituasjonen i Noreg. Regjeringa utgreier no kva verkemiddel som bør nyttast for å overhalde Noreg sine plikter i protokollen, og vil komme tilbake til dette i seinare meldingar. Dei største utfordringane er knytte til å redusere utsleppa av NOx frå sjøfart og fiske og frå petroleumsverksemda på sokkelen, VOC frå bøyelasting og lagring av råolje og NH3 frå landbruket. Miljøverndepartementet og Prosessindustriens Landsforening har inngått ei avtale som vil redusere utsleppa av SO2 frå prosessindustrien i eit omfang som langt på veg vil sikre at Noreg sine svovelplikter i Gøteborgprotokollen blir oppfylde på ein kostnadseffektiv måte.

Ein forsterka kulturminnepolitikk

Den kulturelle ståstaden vår er viktig når vi skal velje strategiar for ei berekraftig utvikling. Kulturarven gir oss kunnskapar og opplevingar, medverkar til å forme vår identitet og inngår i verdigrunnlaget som styrer våre val og handlingar. Aktiv forvaltning av kulturminne og kulturmiljø skal òg medverke til å utvikle attraktive lokalsamfunn og til verdiskaping og næringsutvikling i samarbeid mellom befolkning, næringsliv, sektorar og kommunar.

I 2001 er det etablert ei eiga kulturminneavdeling i Miljøverndepartementet, både for å gjere tydeleg det statlege arbeidet på dette feltet og for å styrkje arbeidet med å utvikle økonomiske rammer og nødvendige støttefunksjonar på arbeidsfeltet, ikkje minst overfor kommunane.

To viktige satsingar i Regjeringa sin kulturminnepolitikk er ein felles innsats for kulturarven gjennom spleiselag, og partnarskap mellom staten og private aktørar der næringslivet og organisasjonane må trekkjast aktivt med. Det skal òg satsast på auka lokalt engasjement og lokal innsats gjennom å styrkje den lokale kulturminneforvaltninga og overføre mynde til kommunane. Arbeidet med å førebu auka kommunal mynde og kompetanse på kulturminnefeltet har hatt særleg fokus i 2001 gjennom eit styrkt samarbeid med kommunesektoren.

Det offentlege utvalet som er oppnemnt for å utgreie strategiar, mål og verkemiddel i kulturminnepolitikken, leverer si utgreiing innan utgangen av 2001. Utgreiinga vil gi viktige premissar for utviklinga vidare.

Berekraftig byutvikling

Regjeringa vil rette spesiell merksemd mot utviklinga i byar og tettstader. Her bur av befolkninga i landet, og delen aukar. Byveksten medfører press på areal og andre ressursar, særleg energi. Vegtrafikk og annan aktivitet skaper miljøproblem som støy og luftforureining. Det er derfor ein viktig del av miljøvernpolitikken og den regionale planlegginga å leggje til rette for at service og næringsliv, bustader og transportsystem blir utvikla innanfor ramma av ei berekraftig byutvikling. Særleg må det leggjast vekt på redusert byspreiing, som svar på den areal- og energikrevjande utbygginga av bygningar og infrastruktur. Samtidig må det sikrast kvalitet i omgivnadene og sunne livsvilkår for befolkninga. Friluftsliv i byane og vern og bruk av kulturminne vil medverke til dette.

Friluftsliv og allemannsrett

Regjeringa la fram St. meld. nr. 39 (2000-2001) Friluftsliv – ein veg til høgare livskvalitet, våren 2001. Meldinga legg vekt på å fremje eit romsleg og miljøvennleg friluftsliv som grunnlag for god folkehelse, livskvalitet og ei berekraftig utvikling. Hovudutfordringane er å sikre allemannsretten, å gi barn og unge høve til naturopplevingar og til å utvikle dugleik i friluftsliv, ta vare på natur- og kulturgrunnlaget for friluftslivet og sikre høvet til å oppleve stille, fred og ro. Stortinget vedtok nye, nasjonale resultatmål for friluftslivet under behandlinga av St. meld. nr. 8 (1999-2000) Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, i oktober 2000.

Tiltaksplanen for å betre allmenta sin tilgang til kyst- og strandstrekningar er ført vidare, m.a. gjennom ei ordning med juridisk hjelp til kommunar som vil ta opp arbeidet med allemannsretten i strandsona, og eit kystsonenettverk for fylka frå svenskegrensa t.o.m. Rogaland. Arbeidet med verneplanen for Oslofjorden starta opp i Vestfold i 2000 og vil bli ført vidare.

6 Budsjettvise satsingar på andre departement sine område

For å oppnå ei berekraftig utvikling må miljøomsyn integrerast i alle delar av samfunnet. Dette stiller krav både til utforminga av den overordna økonomiske politikken og til politikken i dei enkelte sektorane. Samtidig må tiltak og verkemiddel på enkeltsektorane samordnast på ein slik måte at dei samla effektane trekkjer i retning av lågare miljøbelastning og redusert ressursbruk. Alle departement har derfor ansvar for at tiltak og verkemiddel på sine respektive område ikkje gir unødige miljøbelastningar, og for å drive miljøarbeid i tråd med Regjeringa sine overordna miljøvernpolitiske mål.

Nedanfor er gitt eit tabelloversyn over utgifter til miljøverntiltak i statsbudsjettet for 2002, fordelt på departement. Regjeringa har valt å leggje følgjande kriterium til grunn for å avgrense miljøverntiltak:

• utgiftene må i sin heilskap nyttast til miljøforbetringar,

• miljøomsynet må vere avgjerande for at tiltaket/prosjektet blir gjennomført, eller

• utgiftene skal motverke negative miljøeffektar av sektorpolitiske tiltak elles (førebyggjande tiltak)

Kvart departement gjer òg greie for sine miljøsatsingar i 2002 i sine eigne budsjettproposisjonar.

Omfanget av styresmaktene sitt arbeid på miljøvernområdet kan ikkje målast berre ut frå storleiken på budsjetta til dei enkelte departementa. Arbeid for eit betre miljø omfattar òg avgjerder som ikkje har direkte konsekvensar for utgiftssida i budsjetta. Dette kan vere å hindre miljøskadelege inngrep i naturen, innføring av reformer og regelendringar som skal gjere det lettare å ta miljøomsyn i offentleg og privat planlegging, og skatte- og avgiftsordningar retta mot miljøskadeleg produksjon og forbruk. Blant slike saker er den sterkare vekt Regjeringa no legg på å unngå vasskraftutbygging i verneverdige naturområde, og arbeidet for større lokalt ansvar i miljøvernpolitikken. Mindre endringar i løyvingane til miljøverntiltak frå år til år inneber ikkje nødvendigvis endra prioriteringar, men kan vere uttrykk for at tiltak blir starta opp eller avslutta, eller at kostnadene ved å gjennomføre enkelttiltak er reduserte. Også budsjettekniske endringar vil kunne påverke den talvise framstillinga av miljøprofilen. Tala i tabellen må derfor tolkast med varsemd. Det vil dessutan alltid vere eit monaleg innslag av skjønn i slike oppstillingar. Mange tiltak har fleire grunngivingar og skal medverke til å oppnå ulike mål, noko som kan gjere det vanskeleg å skilje ut miljøelementet på ein eintydig måte. For eksempel vil satsing på jernbane og annan kollektivtransport vere grunngitt både med miljøomsyn og med behov for betre framkomst, kapasitets- og standardheving, auka tryggleik m.v.

Tabellen viser at departementa sine samla utgifter til miljøverntiltak i 2002 ligg monaleg over tilsvarande tal for 2001. Utanom Miljøverndepartementet er det større aukar på budsjetta til mellom anna Samferdsledepartementet, Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet, Fiskeridepartementet og Sosial- og helsedepartementet.

På området til Samferdsledepartementet er det ein auke i dei miljørelaterte løyvingane, i hovudsak som ein følge av auka vedlikehald og investeringar i jernbanenettet. Statleg kjøp av persontransporttenestar frå NSB (intercity- og nærtrafikk) aukar med 153 mill. kr. I 2002 finansierer bompenger og riksvegmiddel til saman 212 mill. kr av utbygginga av T-baneringen i Oslo.

Auken på budsjettet til Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet heng blant anna saman med klart auka avkastning frå Fondet for forsking og nyskaping. Avkastninga blir rekna til 525 mill. kr i 2002. KUF legg til grunn at om lag 16 prosent av avkastninga frå fondet vil bli brukt til miljørelevant forsking i 2002.

Av miljøtiltaka på Landbruksdepartementet sitt budsjett er 611 mill. kr knytt til jordbruksavtala. Tiltaka skal medverke til å redusere forureining frå landbruksproduksjon og stimulere til å ta vare på biologisk mangfald, tilgjenge til kulturminne, økologisk produksjon og vern av kulturlandskap. Satsinga på økologisk landbruk er auka til 125 mill. kr. Arbeidet med utforming av miljøprogram med miljøplan på det enkelte bruk, og eit prøveopplegg, er sett i gang. Det blir teke sikte på at miljøplan skal vere operativt over heile landet frå 2003. Jordvernet vil bli styrkt for å sikre ressursgrunnlaget for landbruksproduksjonen.

På Fiskeridepartementet sitt område vil eit miljø- og overvakingsprogram i oppdrettsnæringa bli sett i verk i løpet av 2002. Det vil bli innført krav til næringsutøvarane om å drive miljøovervaking av sine anlegg etter bestemte godkjende metodar. Arbeidet med å stimulere til redusert bruk av medisinar og kjemikal i oppdrettsnæringa blir ført vidare. Det vil òg bli lagt til rette for redusert energibruk i fiskerisektoren, jf. St. meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk.

Omlegging av energibruk og energiproduksjon er det viktigaste miljørelaterte området under Olje- og energidepartementet. Enova SF er oppretta for å styrkje arbeidet med omlegging av energibruk og energiproduksjon. Føretaket skal vere fullt operativt frå 1. januar 2002. Samtidig fell energiverka sitt arbeid med lovpålagt enøk og NVE si forvaltning av løyvde midlar til omlegging av energisektoren bort. Som ledd i endringane vil ein del av nett-tariffen bli øyremerkt enøk-tiltak. Dei statlege budsjettløyvingane til enøk-tiltak vil bli tilsvarande reduserte. Dette er hovudgrunnen til nedgangen i OED sine miljøutgifter i 2002. Det blir teke sikte på å auke løyvingane til utvikling av klimateknologi i dei kommande åra. Målet er på grunnlag av forsking å etablere CO ₂-reduserande teknologi i perioden 2004-2006 med sikte på eit pilot/demonstrasjonsanlegg rundt 2005.

Auken på Sosial- og helsedepartementet sitt område kjem i hovudsak som følgje av større løyvingar til Statens strålevern i samanheng med EU sitt strålevernprogram og miljøprosjekt innanfor handlingsplanen for atomsaker.

Auken på Finansdepartementet sitt område skriv seg frå Noreg sin del av eit tapsfond for miljølåneordninga under Den Nordiske Investeringsbanken (NIB) i 2002 på 10 mill. kr.

Utanriksdepartementet vil halde oppe bistanden på miljøområdet på same nivå som i 2001. Tiltak som medverkar til langsiktig økologisk forsvarleg forvaltning av naturressursane vil bli prioriterte, inkludert utvikling av berekraftige produksjonssystem i primærnæringane. Auka prioritet vil òg bli gitt til å støtte oppfølginga i u-landa av den globale handlingsplanen for ei berekraftig utvikling, og for oppfølging av globale og regionale miljøavtaler. Tiltak for miljøvennleg energiutvikling og -forvaltning er òg prioritert, og styrking av mottakarlanda si evne til å utforme eigne rammevilkår for berekraftig utvikling. I 2002 vil 225 mill. kr av løyvinga til ikkje-ODA-godkjent bistand gå til miljøtiltak. Miljøsatsinga gjennom prosjektsamarbeid med Russland og dei andre SUS-landa blir ført vidare og styrkt. Prioriterte område vil vere atomtryggleik, berekraftig forvaltning av marine og landressursar, og førebygging av grenseoverskridande forureining som kan påverke helse, miljø eller næringsverksemd i Noreg.

For ei meir detaljert beskriving av miljøverntiltak på budsjetta til andre departement, blir det vist til omtale i budsjettproposisjonen frå det enkelte departement. Denne omtala omfattar:

• ei beskriving av utfordringar knytte til miljø- og ressursforvaltninga på departementet sitt ansvarsområde

• ei beskriving av kva mål som er sette for departementet sitt arbeid med desse utfordringane

• ein rapport om resultat som er oppnådde i 2000

• ei beskriving av tiltak i forslaget til budsjett for 2002 som er retta mot å ivareta ressurs- og miljøomsyn.

I samband med statsbudsjettet for 2002 har ytterlegare fire departement utarbeidd miljøhandlingsplan: Finansdepartementet, Justisdepartementet, Kulturdepartementet og Utanriksdepartementet. For ein presentasjon av desse planane blir det vist til departementa sine eigne budsjettproposisjonar.

7 Fornying, organisasjons- og ­strukturendringar

Miljøverndepartementet har overordna mynde over Statens Kartverk, Statens forureiningstilsyn, Direktoratet for naturforvaltning, Riksantikvaren og Norsk Polarinstitutt. Statleg miljøvern­arbeid på regionalt nivå blir tatt i vare av Miljø­vern­avdelinga til Fylkesmannen og sysselmannen på Svalbard. Statens strålevern, Sjøfartsdirektoratet og SND utfører òg oppgåver innafor miljøvernområdet styrt av Miljøverndepartementet.

Oversikt over årsverk

Samla oversikt over talet på årsverk per 01.03.2001 fordelt på Miljøverndepartementet og underliggjande etatar går fram av tabell 1.2 under kap. 1 Oversiktstabellar.

7.1 Fornying av offentleg sektor – Dei viktigaste prosjekta i Miljøverndepartementet

Fornyingsprogrammet og det pågåande arbeidet med desentralisering av oppgåver og mynde til kommunar og fylkeskommunar, vil stå sentralt dei næraste åra. Dette stiller miljøvernforvaltninga overfor nye utfordringar og endra rammevilkår. Det vil bl.a. bli sett et klarere fokus på kjerneoppgåvene til miljøvernforvaltninga. Dette inneber òg auka fokus på om oppgåvene ligg på riktig nivå (lågast mogleg) i forholdet mellom sentral, regional og lokal miljøvernmynde. Arbeidet vil ha verknad for alle etatar og på alle nivå i miljøvernforvaltninga.

Arbeidet i miljøvernforvaltninga med organisasjonsutvikling er knytt til sentrale styringsdokument. Prosjekta som er under arbeid, er av ulikt omfang og forskjellig lengd.

7.2 Desentralisering av oppgåver og mynde til fylkeskommunar og kommunar

Oppfølging av oppgåvemeldinga – Regionale miljøvernoppgåver

Kommunal- og regionaldepartementet samordnar oppfølginga av St. meld. nr. 31 (2000-2001) Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling, og Stortingets handsaming av ho, jf. Innst. S. nr. 307 (2000-2001), mens gjennomføringa blir utført av ansvarleg departement. Regionale miljøvernoppgåver skal overførast frå fylkesmannen til fylkeskommunen, med unntak av klagehandsaming og lovkontroll. Det må gjerast endringar i lov- og forskrifter før overføring kan skje i 2003.

Miljøverndepartementets kommunereform

For å styrkje og gjøre det kommunale miljøansvaret tydeleg vil fleire oppgåver som i dag ligg på statleg nivå bli lagt til kommunane. Den konkrete ansvars- og myndefordelinga mellom stat og kommune på miljøvernområdet blir drøfta i konsultasjonsprosessen mellom Regjeringa og Kommunanes sentralforbund (KS). Før ansvar og mynde kan bli overført til kommunane vil det vere behov for enkelte endringar i lover og forskrifter m.m. Regjeringa tar derfor sikte på at overføring av oppgåver kan skje gradvis frå 2002 til 2005. Ei styrking av det kommunale miljøvernarbeidet gjennom å gi kommunane auka ansvar, større fridom og fleire verkemidlar, vil kunne bidra til å vitalisere lokaldemokratiet og ankre miljøvernpolitikken betre lokalt. Overføring av oppgåver til kommunane må sjåast i nær samanheng med oppgåvefordelinga på regionalt nivå.

7.3 Omstillingsarbeid i Statens kartverk

Omstillingsarbeidet i Statens kartverk tar utgangspunkt i den teknologiske utviklinga som inneber store krav til rask omstilling. I tillegg fører markedsorienteringa av verksemda til behov for tiltak til å utvikle organisasjonen. Statskonsult har vært engasjert til å sjå på forvaltningsoppgåver, framtidig organisasjonsform med evt. oppretting av selskap, rolla til fylkes­kartkontora, departementstilknytting for Statens kartverk og økonomiske konsekvensar av framlegga. Det er òg sett på statens samla forvaltning og bruk av geodata.

Miljøverndepartementet vil i tillegg til dette òg vurdere grensesnitt og mogleg samhandling med kommunal kartproduksjon.

7.4 Gjennomgang av inndelinga av direktorata under Miljøverndepartementet

Dei praktiske konsekvensane av St. meld. nr. 31 (2000-2001) «Kommune, fylke, stat – en bedre oppgavefordeling» kan også ha stor verknad for våre direktorat. For å sikre ein mest mogleg heilskapleg miljøvernforvaltning vil Miljøverndepartementet starte ein gjennomgang av oppgåvene til dei direktorata der ein finn dette føremålstenleg.

7.5 Vidareutvikling av Produktregisteret

Rolla til Produktregisteret som felles kjemikalieregister ble evaluert av Statskonsult i 2000. Som ei oppfølging av denne evalueringa foreslår Regjeringa at det administrative ansvaret for Produktregisteret blir overført frå Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Miljøverndepartementet. Vidare vil Miljøverndepartementet i samarbeid med Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet gjennomføre eit fornyingsprosjekt med mål å komme fram til tiltak som siktar mot ei vidareutvikling av registeret slik at registeret i størst mogleg grad kan ivareta behovet til forvaltninga for korrekte data om bruk av helse- og miljøfarlege kjemikaliar, behovet for produsentane og importørane for ein effektiv innrapportering av informasjon, og å bidra til informasjon til allmenta om helse- og miljøfarlege kjemikalie.