Post 01 Driftsutgifter

Auken på posten skuldast i all hovudsak at midlar som tidlegare vart budsjetterte under 01-postar under kapitla 1401, 1422, 1442, 1463 og 1470 i 2002-budsjettet blir føreslått budsjetterte under kap. 1400.

Posten dekkjer utgifter som Miljøverndepartementet har til lønn og godtgjersler for sine tilsette. Omlag to tredelar av løyvinga gjeld dette. Løyvinga dekkjer òg departementet sine driftsutgifter, under dette husleige, kjøp av materiell, inventar og utstyr, reiseutgifter, kurs- og konferanseverksemd, tiltak for kompetanseutvikling, arkiv- og kontortenester og drift og utvikling av IT-anlegget til departementet. Av desse fellesutgiftene er husleige og IT dei største.

Informasjonstiltak dekkjast og av denne posten. Innanfor departementet si informasjonsverksemd vil ein konsentrere seg om tema klima og internasjonal miljøvernpolitikk, friluftsliv/allemannsretten, kulturminnevern, miljøvennleg byutvikling, havmiljø, helse- og miljøfarlege kjemikaliar, biologisk mangfald og reforma i kommunane på miljøvernområdet. Midlane vil bli nytta til tiltak overfor media og andre målgrupper, elektronisk og papirbasert publisering, formidling av nyhende via ODIN/Internett og vidareutvikling av departementet si internettsatsing.

Meirinntekter under kap. 4400 post 02 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Midlane er overført frå 01-postane under kapitla 1400, 1401, 1422, 1442, 1463 og 1470.

Posten dekkjer utgifter Miljøverndepartementet har til kjøp av tenester knytte til faglege utgreiingar. I tillegg blir utgifter til enkelte mellombels stillingar i tilknyting til faglege prosjekt dekte, og mindre administrative kostnader knytte til desse stillingane. Posten omfattar alle resultatområda.

Om lag 20 mill. kr av løyvinga vil bli nytta under resultatområde 9 og 10. Tiltak i samband med byutvikling og miljøvennlege og attraktive tettstader står sentralt saman med ei styrking av Arealis-programmet og fylkesplanlegginga. Til å føre vidare satsingsområdet «Planlegging for alle», tilgjenge for funksjonshemma i samfunnsplanlegginga, som har gått fram til 2001, er det sett av midlar til å følgje opp med eit handlingsprogram under nemninga «Universell utforming». Det er overført 2,4 mill. kr frå Sosial- og helsedepartementet (kap. 674 post 21) til dette tiltaket.

I overkant av 10 mill. kr er planlagt nytta til oppfølging av m. a. kommunereforma, Grøn stat, avfallsreduksjon og utgreiingar knytte til havmiljø.

Om lag 15 mill. kr vil bli nytta til tiltak og samarbeid på det nordiske og internasjonale området, og til utgreiingar innafor prioriterte område som klima. Det er òg avsett midlar til forvaltning av tilskotet til modernisering av nikkelverket i Petsjenga på Kola, jf. kap. 1400 post 78 nedanfor.

Dei resterande midla vil bli nytta til informasjonsverksemd og tiltak innanfor områda naturforvaltning og kulturminne. Fylkesmannens arbeid med auka tilgang for allmenta i strandsona, vil bli videreført.

Meirinntekter under kap. 4400 post 21 gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 60 Omstillingsprogram for å gjennomføre kommunereforma, kan overførast

Mål:

Tilskotsordninga skal medverke til å utvikle og halde oppe kompetanse i kommunesektoren i samband med at kommunesektoren får overført meir ansvar og mynde på miljøvernområdet.

Ordninga skal dekkje omstillingskostnader for kommunesektoren knytte til m.a. opplæring og kompetanseutvikling i samband med at kommunesektoren får overført meir ansvar og mynde på miljøvernområdet. Omstillingsprogrammet startar i 2002, og vil vare 3-5 år. Det blir ikkje stilt krav til kommunal eigenbetaling.

Kriterium for tildeling gjennom programmet vil m.a. kunne vere:

• Stønad til utvikling og gjennomføring av program for kompetanseutvikling. Målgruppa for opplæringa skal vere både politikarar, leiarar og saksbehandlarar og opplæringa skal vere skreddarsydd for dei ulike målgruppene.

• Stønad til tiltak som aukar kunnskapen om korleis fysiske, organisatoriske og økonomiske rammevilkår best kan leggjast til rette for å fremje lokalt miljøvern og miljøvennleg praksis.

• Stønad til nyskapande tiltak og strategiar som fremjar lokalt miljøvern og ein miljøvennleg praksis.

• Stønad til utvikling av samarbeidsformer og nettverksbygging som mobiliserer eksisterande kompetanse og lokalkunnskap frå lokale aktørar som f.eks. frivillig sektor.

Tiltaka skal ha overføringsverdi til andre kommunar.

Oppfølging og kontroll:

Sluttrapport og rekneskapsrapport tilpassa storleiken på tilskotet blir kravd av mottakar av tilskotet etter avslutta prosjekt.

Post 70 Driftstilskot til frivillige miljøvernorganisasjonar

Posten er flytt frå kap 1401 post 70.

Posten omfattar alle driftstilskot til frivillige miljøvernorganisasjonar som blir gitt over Miljøverndepartementet sitt budsjett. Det blir ikkje føreslått endringar i storleiken på driftstilskota for dei organisasjonane som fekk slik støtte i år 2001, med unntak av Norges Miljøvernforbund som får ein auke på 100.000 kr. Posten omfattar i tillegg ein ny organisasjon, Blekkulf. Blekkulf er ein landsomfattande organisasjon med miljøvern som hovudarbeidsfelt og den gjer eit verdifullt arbeid ved å styrkje miljøinteressa hos barn og unge. Organisasjonen oppfyller krava som er stilte til å yte grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjonar.

Organisasjonen har til no berre fått prosjektstøtte frå MD etter søknad og i konkurranse med andre.

Mål:

Tilskotsordninga skal medverke til å halde oppe eit breitt utval av demokratisk oppbygde, landsomfattande organisasjonar med miljøvern som hovudarbeidsfelt, for å sikre frivillig engasjement og styrkje medverknaden i miljøvernspørsmål lokalt, regionalt og sentralt, basert på fagleg innsikt. Fastsetjing av storleiken på driftstilskota byggjer m.a. på ei vurdering av organisasjonane sitt aktivitetsnivå lokalt, deira økonomi og alternative høve til finan­siering, og ikkje på medlemstal åleine. Det blir ikkje gitt grunnstøtte til private stiftingar over denne posten.

Oppfølging og kontroll

Oppfølging og kontroll går føre seg ved generell formalia- og sannsynskontroll av innsende årsmeldingar og rekneskap stadfest av revisor.

Post 71 Internasjonale organisasjonar, kan overførast

Posten er overført frå kap. 1470 post 71.

Midlane under denne posten gjeld alle resultatområde, unnateke resultatområde 11 Områdeovergripande verkemiddel og fellesoppgåver.

Mål:

Målsetjinga med løyvinga er å medverke til å halde oppe drifta av organisasjonar som utfører eit viktig miljøretta arbeid som har verdi for Noreg.

Løyvinga skal dekkje obligatoriske bidrag til internasjonale organisasjonar som Noreg deltek aktivt i. Løyvinga under denne posten er ei direkte følgje av at Stortinget har ratifisert avtaler med budsjettbindingar, eller at Regjeringa har vedteke norsk medlemskap. Ordninga er ikkje open for søknad.

Følgjande internasjonale organisasjonar får bidrag:

• FN sitt miljøfond (UNEP)

• Den internasjonale hydrografiske organisasjon (IHO)

• Den internasjonale naturvernunion (IUCN)

• Fellessekretariat for Oslo- og Pariskonvensjonane og Bonnavtalen (oljeforureining)

• Interimsekretariat for Ramsarkonvensjonen (vern av våtmarker)

• Konvensjonen om internasjonal handel med truga arter (CITES)

• Konvensjonen om trekkjande arter av ville dyr (Bonnkonvensjonen)

• Konvensjonen om vern av ozonlaget (Wienkonvensjonen)

• Protokoll om stoff som reduserer ozonlaget (Montrealprotokollen).

• Sekretariatet for Laksekonvensjonen

• Biodiversitetskonvensjonen

• Internasjonalt studiesenter for bevaring og restaurering av kulturminnesmerke (ICCROM)

• Det europeiske overvakingsprogram for langtransport av luftforureiningar (EMEP)

• Konvensjonen om kontroll med grenseoverskridande transport av farleg avfall (Baselkonvensjonen)

• Miljøverndepartementet sin del av det norske bidraget til grunnkapital i Det nordiske miljøfinansieringsselskap (NEFCO)

• Det europeiske miljøvernbyrået (EEA)

• FN sitt klimapanel (IPCC)

• FN sin Rammekonvensjon om klimaendringar (UNFCCC)

• Seas at Risk

• Stockholmkonvensjonen om persistente organiske sambindingar (POP)

Kontroll overfor tilskotsmottakar:

Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av reviderte rekneskapar og årsrapportar.

Post 72 Miljøverntiltak i nordområda, kan overførast

Posten er overført frå kap. 1470 post 72. Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 8. Løyvinga er oppretta for å styrkje miljøvernkompetansen retta mot nordområda. Relevante tilskotsmottakarar blir tilskrivne.

A: Tilskot til drift av Polarmiljøsenteret A/S

Mål:

Målet med ordninga er utvikling av Polarmiljøsenteret A/S i Tromsø.

Kontroll overfor tilskotsmottakar:

I tillegg til fagleg kontakt blir det motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsrapportar frå tilskotsmottakar. Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av årsrapport og rekneskap, ved kontroll av tilskotsmottakaren si faktiske etablering i senteret og ved at tre av departementet sine direktorat deltek i selskapet sitt styre.

B: Tilskot til FoU-verksemd

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å styrkje miljøvernkompetansen retta mot nord­områda. Målgruppa for tilskotsordninga er samarbeidande forskingsinstitutt som er deltakarar i Polarmiljøsenteret.

Kriterium for oppfølging:

Forskingsinstitutta og andre som får tilskot rapporterer på talet iverksette og avslutta FoU-prosjekt, mengda av publiserte og selde publikasjonar, under dette også ved internasjonal referee.

Kontroll overfor tilskotsmottakar:

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter for tilskota. Kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av dei innsende rapportane.

Post 73 Tilskot til kompetanseformidling og informasjon om miljøvennleg produksjon og forbruk og LA 21, kan overførast

Posten er overført frå kap 1442 post 70.

Posten er redusert i forhold til i fjor, m.a fordi stimuleringsprogrammet for lokal Agenda 21 (LA 21) blir avslutta ved utgangen av 2001. Dette inneber at dei fleste tilskota på denne posten må påreknast noko reduserte i forhold til i fjor.

A. Drifts- og prosjekttilskot til spesifiserte ikkje-statlege verksemder

Mål:

Målet med ordninga er å påverke produksjons- og forbruksmønsteret og støtte opp under lokal Agenda 21-arbeidet ved å byggje opp og formidle kompetanse om miljøvennleg produksjon og forbruk, og stimulere til berekraftig praksis i hushald og i private og offentlege verksemder. Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og avfallshandtering vil vere særleg viktige område. Ordninga omfattar:

• drifts- og prosjekttilskot til Stiftelsen for berekraftig produksjon og forbruk, GRIP Senter, som skal medverke til berekraftig produksjon og forbruk ved å utvikle og formidle kunnskap om metodar som sameiner auka verdiskaping med redusert ressursbruk og miljøbelastning. Senteret er òg eit nasjonalt informasjons- og kompetansesenter for helse- og miljøfarlege kjemikaliar, og sekretariat for «ØkoBygg», eit program for bransjeutvikling som skal stimulere til meir miljøeffektive bustader og bygg. ØkoBygg får òg støtte frå andre departement, bl. a. over Kommunal- og regionaldepartementet sitt budsjett kap. 581, post 73 Bustad- og bumiljøtiltak

• driftstilskot til stiftelsen Miljømerking i Norge, som skal stimulere næringslivet si satsing på å utvikle meir miljøvennlege produkt og stimulere forbrukarane til val av desse (ordninga er nærare omtalt i Barne- og familiedepartementets budsjett­proposisjon)

• driftstilskot til GRID Arendal. GRID Arendal vart etablert i 1989 som ei stifting knytt til FN sitt miljøprogram (UNEP). Hovudoppgåvene til GRID Arendal er å vere eit internasjonalt senter for miljøinformasjon og støtte UNEP sine aktivitetar på dette området. I samsvar med avtale mellom Noreg og UNEP medverkar Noreg med 4,0 mill. kr til grunnfinansiering av GRID Arendal.

• drifts- og prosjekttilskot til Stiftelsen Idébanken. Stiftinga har som formål å fremje og formidle praktiske, lokale forsøk på å realisere ei berekraftig utvikling og har både kommunar, næringsliv og frivillige organisasjonar som målgruppe. Idébanken har ei sentral rolle som støttefunksjon for kommunane sitt arbeid med LA 21 og skal vidareutvikle si rolle i samband med miljøvernreforma i kommunane. Stiftinga Idébanken skal òg vere sentral i arbeidet med prosjektet «07-06-05 – Tid for forandring». Prosjektet varer fram til 2005.

• driftstilskot til Miljøfyrtårn-programmet som skal medverke til å motivere lokalt næringsliv til å bli meir miljøeffektive

• drifts- og prosjekttilskot m.m. til ORIO-programmet for auka gjenvinning av våtorganisk avfall og slam, som skal samanstille eksisterande kunnskap, avdekkje kunnskapshol, initiere forskings- og utgreiingsoppgåver, formidle informasjon og medverke til betre dialog mellom produsent og mottakar. Programmet får også midlar frå Landbruksdepartementet.

• Drifts- og prosjekttilskot til LOOP, ei stifting etablert av 10 returselskap for avfall, som kvar for seg utgir informasjon om si returordning. LOOP sitt formål er å gi meir heilskapleg og samordna informasjon til næringsliv, kommunar og forbrukarar om handtering, gjenvinning og annen behandling av alle typar avfall, under dette spesialavfall.

Drifts- og prosjekttilskot blir gitt på bakgrunn av årlege søknader frå ovannemnde verksemder, vedlagde spesifiserte planar og budsjett. Prosjekttilskot blir gitt på bakgrunn av konkrete prosjektsøknader. Tilskot blir berre gitt til prosjekt som er i tråd med formålet for ordninga.

Oppfølging og kontroll

Drifts- og prosjekttilskota blir følgde opp gjennom krav som blir fastsette i det enkelte tilsegnsbrev. Det blir motteke årsrapport og /eller rekneskapsoversikter for alle tilsegner i tillegg til fagleg kontakt med dei enkelte tilskotsmottakarane.

B. Tilskot til stimulering av lokal Agenda 21.

Mål

Målet for ordninga er å utvikle samarbeid og nettverk for å omsetje lokalt engasjement til berekraftig praksis, i tråd med Fredrikstaderklæringa.

Ordninga vart oppretta i samband med stimuleringsprogrammet for LA 21 (1997-2001) og vil i 2002 berre dekkje avtale med Kommunanes Sentralforbund for å sikre kontinuiteten mellom LA 21-programmet og kommunereforma på miljøvernområdet.

Oppfølging og kontroll

Dei tiltaka som er sette i gang blir følgde opp fagleg og økonomisk. Sluttrapport og rekneskapsrapport blir kravde av tilskotsmottakar etter avslutta prosjekt.

Post 74 Tilskot til AMAP, kan overførast

Posten er overført frå kap 1470 post 70. Løyvinga medverkar til å oppnå måla på resultatområde 8.

Mål:

Målet med løyvinga er å sikre vidareføring av programmet for arktisk miljøovervaking (AMAP) gjennom tilskot til drift av stiftinga AMAP.

Stiftinga vart oppretta av Miljøverndepartementet 24. juni 1997. Det internasjonale miljøvernsamarbeidet under den arktiske miljøvern­strategien (AEPS) tok sikte på å redusere negative miljøverknader av den aukande økonomiske aktiviteten i området. AEPS-samarbeidet er no integrert i det breiare samarbeidet i Arktisk Råd. Miljøovervakings-programmet AMAP utgjer den viktigaste delen av samarbeidet. I juni 1997 la AMAP fram ein omfattande tilstandsrapport for miljøet i Arktis, «Arctic Pollution Issues: A State of the Arctic Environment Report». Rapporten gir eit godt grunnlag for opprydding og førebygging av forureiningsproblem i Arktis.

Oppfølging og kontroll:

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter i tillegg til fagleg kontakt med stiftinga.

Post 75 Miljøvennleg byutvikling, kan overførast

Midlane under posten er overførte frå kap 1463 post 75.

Tilskotsordninga vart oppretta i samband med behandlinga av St.prp. nr. 84 (2000-2001). Midlane er i hovudsak retta mot resultatområde 9 Regional planlegging, men òg resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, 2 Friluftsliv, 3 Kultur og kulturmiljø, 5 Helse og miljøfarlege kjemikaliar og 6 Avfall og gjenvinning. I tillegg er løyvinga med på å oppfylle nokre av sektormåla til andre departement, bl. a. Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet, Barne- og familiedepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Satsinga må òg sjåast i samanheng med EU sitt program for byutvikling i meir miljøretta retning.

Mål:

Formålet med ordninga er å utvikle og stimulere til nye løysningar og ny teknologi som fremjar miljøvenleg byutvikling og byforvaltning. Dette gjeld både tiltak i miljøbelasta område i storbyane og nye samarbeidsformer og pilotprosjekt innanfor bustad- og næringsutvikling, samferdsel og arealforvaltning, levande lokalsamfunn og kulturmiljø. Næringslivs- og bebuarorganisasjonar i storbykommunane vil bli prioriterte for støtte til pilotprosjekt i samarbeid med bykommunane. Groruddalen i Oslo vil få særleg merksemd i 2002 m.a. fordi området er bustad for 135.000 innbyggjarar og har omfattande næringsverksemd. Dessutan går trafikken mellom nordaustlege delar av landet og hovudstaden og mellom hovudstaden og hovudflyplassen gjennom dalen. I budsjettet for 2002 er løyvinga føreslått auka med 3 mill. kr i forhold til løyvinga for 2001. Dette som følgje av at det er viktig å planleggje for og utvikle ei miljøvennleg ramme for all menneskeleg aktivitet, særleg i dei større byområda. Miljøproblema er mange i storbyane og det er behov for å utvikle nye samarbeidsformer innan arbeidsfelt med mange aktørar og uavklarte ansvarsforhold. Midlane vil medverke til å setje i verk programmet for miljøvennleg byutvikling, slik det er nedfelt i Regjeringa sitt Langtidsprogram 2002-2005 og Regjeringa sin miljøvernpolitikk og riket sin miljøtilstand.

Oppfølging og kontroll:

Dei tiltaka som blir sette i gang blir følgde opp løpande både fagleg og økonomisk. Det blir kravd fagrapportar og rekneskapsrapportar av tilskotsmottakar etter avslutta prosjekt. Kontrollen skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar og rekneskapar. Det vil bli sett i gang forskingsbasert evaluering av dei iverksette tiltak, og resultata frå evalueringa vil bli nytta i det vidare bypolitiske arbeidet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Post 76 Støtte til internasjonale miljøtiltak og nasjonale energitiltak, kan overførast

Posten er overført frå kap. 1470 post 75. Midlane under denne posten gjeld resultatområda 7 og 8.

Mål:

Målet med ordninga er å styrkje arbeidet med miljøspørsmål som er særs viktige for Noreg, og å få gjennomslag for norske miljøvernpolitiske prioriteringar internasjonalt. Ordninga skal òg medverke til at Noreg gjennom nasjonale tiltak oppfyller sine internasjonale plikter når det gjeld klimaendringar, stoff som bryt ned ozon og grenseoverskridande luftforureiningar. Karakteren av tilskotsordninga gjer at det ikkje er praktisk mogleg med ei kunngjering som dekkjer heile målgruppa.

Posten er auka med 2 mill. kr i høve til løyvinga for 2001. Desse midlane skal gå til utgreiing av lokale klimahandlingsplanar som kan leggje grunnlag for lokale tiltak.

Oppfølging og kontroll:

Årsrapportar og reviderte rekneskapar frå frivillige organisasjonar og rekneskap for andre gjennomførte prosjekt dannar grunnlaget for ein generell formalia- og sannsyns­kontroll.

Post 77 Oppfylling av garantiansvar for miljøvernlån

Posten er overført frå kap 1442 post 73.

Ordninga med statsgaranterte miljøvernlån i Industribanken (no Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, SND) og garanti gitt av Industribanken på vegne av staten til pålagde reinsetiltak vart avvikla frå og med 1991. I 1991 vart det innført ei ny ordning med statsgaranterte miljøvernlån for investeringar i tiltak innan gjenvinning, spesialavfall og miljø­teknologi i industrien. Denne vart avvikla frå og med 1997.

Låna er sikra mot pant eller med tilsvarande sikring, eksempelvis ved negativ pantstillingserklæring. I tilfelle gjeldssaneringar, konkursar m. v. blir staten sitt garantiansvar effektivt når den sikring som er etablert ikkje eller berre delvis gir dekning for miljøvernlåna. Under frivillige og offentlege gjeldsforhandlingar opptrer Miljø­verndepartementet som ein vanleg kreditor innanfor rammene av Lov om gjelds­forhandlingar og konkurs. Under ein klar føresetnad om at Miljøverndepartementet blir likt behandla med andre, reelt likestilte kreditorar, har Miljøverndepartementet fullmakt til å akseptere og gjennomføre løysingar ved gjeldsforhandling der gjeldssanering, rente­fritak, renteakkumulering eller utsetjing av avdrag kan inngå i løysinga. Departementet har ikkje fullmakt til å medverke til løysingar gjennom gjeldsforhandling som byggjer på ein ufordelaktig forskjellsbehandling av våre garanterte lån.

Det årlege behovet for løyvingar kan ikkje fastsetjast, og det blir ikkje ført opp noko forslag til løyving. Posten blir nytta til å innfri garantiar som er gitt i samsvar med tidlegare garantifullmakt. For at dette skal kunne skje på ein praktisk måte, og for at staten ikkje skal pådra seg unødige rentekostnader, har departementet fullmakt til å utgiftsføre utan løyving tap som er fastslått under føresetnad av at det så snart det er føremålstenleg blir fremja forslag til løyving for Stortinget. Denne fullmakta blir føreslått ført vidare i 2002, jf. forslag til vedtak IV. Det var ikkje tap på ordningane i 2000. Garantiansvaret for dei tre ordningane som er avvikla, men der staten framleis sit med garantiansvar, er samla sett redusert frå om lag 380,4 mill. kr per 31. desember 1999 til omlag 185,1 mill. kr ved utgangen av 2000.

II Garanti frå SND til andre private kredittinstitusjonar på vegne av staten

III Statsgaranterte lån i private kredittinstitusjonar og SND

Post 78 Miljøtiltak til nikkelverka på Kola, kan overførast

Posten er overført frå kap. 1470 post 73.

Løyvinga og tilsegnsfullmakta under denne posten gjeld resultatområde 8.

Regjeringa har tidlegare gitt signal til russiske styresmakter om ei løyving på inntil 300 mill. kr for miljøtiltak på Kola i tilknyting til eit reinseprosjekt ved nikkelverket i Petsjenga. Av dette er 30 mill. kr brukt i ein tidleg fase til planlegging og prosjektering.

For å utløyse ei norsk løyving til prosjektet på inntil 270 mill. kr, som òg skal dekkje kostnadene ved forvalting av midlane, har Stortinget stilt krav om finansiering ved lån frå Nordisk investeringsbank (NIB), og ei tilfredsstillande miljøvurdering av moderniseringsprosjektet. Styret i NIB godkjende 1. mars 2001 eit lån på 30 mill. USD til prosjektet under føresetnad av at prosjektet blir fullfinansiert. Moderniseringsprosjektet er vurdert av ei internasjonal ekspertgruppe som meiner at dei planane som ligg føre, gir høve til ein utsleppsreduksjon på minst 90 % SO2 og minst 90 % tungmetall til luft. Denne konklusjonen er støtta av Statens forureiningstilsyn. Regjeringa føreslo derfor i St.prp. nr. 84 (2000-2001) ei løyving på 43,2 mill. kr som tilskot til modernisering av nikkelverket i Petsjenga og 1 mill. kr under kap. 1470 post 01 til å dekkje kostnadene ved å forvalte tilskotet. Restbeløpet blir ført vidare som tilsegnsfullmakt for 2002. Dette var under føresetnad av at ein fekk ei tilfredsstillande avtale om fritak for russiske skattar og avgifter på det norske tilskotet. Stortinget slutta seg til forslaget. Komiteen sa seg i si innstilling samd i at tilskotet ikkje må utbetalast før Noreg har fått ei tilfredsstillande avtale med Russland, og at alle avtalene knytte til forvaltninga av tilskotet er underteikna. Under Statsministeren sitt offisielle besøk i Russland i juni 2001 vart ei avtale om fritak frå føderale skattar og avgifter inngått. Vidare er det gitt garanti frå lokale styresmakter om at det norske bidraget ikkje skal skattleggjast. Alle dei sentrale avtalene knytte til forvaltninga av tilskotet blir venteleg ferdigforhandla og underteikna i oktober 2001. Prosjektet er planlagt sett i gang i 2001.

Regjeringa føreslår ei løyving for 2002 på 170 mill. kr i tilskot under kap. 1400 post 78. Vidare er det avsett 1,2 mill. kr under kap. 1400 post 21 til å dekkje utgifter ved forvaltning av tilskotet i 2002. Rest på tilsegnsfullmakta blir etter dette 54,6 mill. kr, jf. forslag til vedtak VII.

Post 02 Ymse inntekter

Posten er overført frå kap 4470 post 02.

Det er budsjettert med kr 661 000 i refusjon frå Utanriksdepartementet i samband med utgifter til medlemskap i Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) som er utgiftsført over kap. 1400 post 71. I tillegg kan departementet føre meir tilfeldige inntekter under denne posten, m.a. gebyr for parkering på området til Miljøverndepartementet. Meirinntekter under denne posten gir grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1400 post 01, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Oppdragsinntekter

Posten er overført frå kap. 4470 post 09.

Midlane er refusjonar knytte til utgifter i samband med oppdrag innan miljøretta bistand. Eventuelle mindreinntekter medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1400 post 21. Meirinntekter under denne posten gir på andre sida grunnlag for tilsvarande meirutgifter under kap. 1400 post 21, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Posten er lagt ned og overført til kap 1400 post 01 og post 21.

Post 70 Driftstilskot til frivillige miljøvernorganisasjonar

Posten er lagt ned og overført til kap 1400 post 70.

Post 21 Miljøovervaking og miljødata

Posten dekkjer utgifter til miljøovervaking og innhenting av data og miljøstatistikk knytte til dei miljøvernpolitiske resultatområda, under dette utgifter til resultatdokumentasjon og standardisering. Posten dekkjer òg formidling av resultata som blir oppnådde, m.a. informasjon om miljøstatus for Noreg på Internett. Midlar til overvaking av vilt- og fiskeressursar som kan haustast er dekte over andre postar på Miljøverndepartementet sitt budsjett.

Vidare består utgiftene i hovudsak av kjøp av varer og tenester frå forskingsinstitutt m. fl. som gjennomfører den praktiske innsamlinga og behandlinga av overvakingsdata.

Forslaget til løyving på posten representerer ein nominell auke på 15,7 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2001, inkl. 11,5 mill. kr som kompensasjon for auka utgifter som følgje av endringane i lova om meirverdiavgift. Løyvinga til overvaking av biologisk mangfald er føreslått styrkt i 2002-budsjettet med 5,6 mill. kr. Det er likeins lagt inn midlar til oppretting av artsdatabank.

Krava til dokumentasjon og betring av avgjerdsgrunnlaget aukar både nasjonalt og internasjonalt. Miljøovervaking og miljøstatistikk gir kunnskap om miljøtilstanden og endringar i den, og er eit nødvendig grunnlag for å gjennomføre ein effektiv miljøvernpolitikk. Noreg er forplikta gjennom ei rekkje internasjonale miljøvernavtaler til å dokumentere utviklinga i miljøet og dei faktorane som påverkar miljøtilstanden, og deltek i ei rekkje internasjonale overvakingsprogram. Resultata frå desse overvakingsprogramma er det viktigaste grunnlaget for revisjon av eksisterande internasjonale avtaler og etablering av nye. Miljøovervaking og miljøstatistikk gir vidare grunnlag for å vurdere i kva grad dei nasjonale miljømåla blir oppnådd, og miljø- og helseverknader av verkemiddelbruk og tiltak. Auka vektlegging av resultatoppfølging og sektoransvar i miljøvernpolitikken gjer det nødvendig med meir systematisk bruk av miljøstatistikk enn tidlegare. Samarbeidsavtala med Statistisk Sentralbyrå har gitt gode oversikter over eksisterande statistikk som kan nyttast i samanheng med miljøovervaking.

Mange endringar i miljøtilstanden skjer gradvis og over lang tid. For å få den nødvendige informasjon må overvakingsprogramma derfor gå over fleire år.

Post 50 Basisløyvingar til miljø­forskingsinstitutta

Midlane under posten dekkjer dei fleste resultatområde. Løyvinga for 2002 er redusert med 1,2 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2001, og skuldast at fiskeavgifta på innanlandsfiske fell bort (jf. omtale under kap. 1425).

Mål:

Miljøinstitutta er sentralinstitutt innan sine område av miljøvernforskinga. Dei skal fungere som nasjonale kompetansesenter og ha ei kunnskapsstrategisk rolle overfor miljøvernforvaltninga, og skal tilfredsstille samfunnet sitt behov for å løyse problem på kort og lang sikt innan sine område.

Posten dekkjer basisløyvingar til dei fem miljøforskings­institutta, under dette ein del av basisløyvinga til JORDFORSK. Noregs forskingsråd gir råd om fordeling av midlane. Basisløyvingane blir kanaliserte gjennom Noregs forskingsråd. Basis­løyvinga omfattar grunnløyving og løyving til strategiske instituttprogram, jf. resultatom­råde 11 i tabellen over resultatområde. Posten inkluderer òg 5,0 mill. kr til nasjonal brukar­finansiering av EU-prosjekt ved miljøinstitutta.

Oppfølging og kontroll:

Det blir motteke årsrapportar og reviderte rekneskapsoversikter for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. For oppfølging av årsrapporten vil det blir halde møte med det enkelte institutt for drøftingar av miljøforvaltninga sine kunnskapsbehov. Noregs forskingsråd sin instituttpolitikk medfører at alle institutta skal evaluerast ca. kvart 6. år. Følgjande institutt er evaluerte: NILU (1997), NIVA (1998), JORDFORSK (1998), NIKU (1999) og NIBR (våren 2001). Ei samla vurdering av felles problem og samarbeidsområde mellom desse institutta var ferdig hausten 1999. Det vart m.a. konkludert med at basisløyvinga har stor innverknad på institutta si kompetanseutvikling. Grunnløyvinga er framleis eit sentralt verkemiddel for å sikre nødvendig kunnskapsbasis til å utvikle sentrale fagområde som ein ventar vil vere av verdi for forvaltninga.

Post 51 Forskingsprogram m.m.

Posten er føreslått auka med 8,8 mill. kr. I tillegg er midlar til forskingsprogram for villaks på 5 mill. kr i regi av Noregs forskingsråd føreslått overførte til denne posten frå kap 1427 post 21. Midlane under posten er retta mot alle resultatområde unnateke resultatområde 10 Kart og geodata.

Mål:

Mål for miljøvernforskinga er å medverke til å styrkje kunnskapsgrunnlaget for eit effektivt miljøvernarbeid og for ei berekraftig ressursforvaltning og samfunnsplanlegging. Miljøvernforskinga skal gi eit godt kunnskapsunderlag for nasjonale forvaltnings­oppgåver, for avgjersler i politikkutforming og som grunnlag for internasjonalt miljø­vern­samarbeid.

Hovudvekt er lagt på forsking innan klimaendringar, der ein auke i budsjettet går til klimaforsking inkl. forsking på biologiske og samfunnsvise effektar som følgje av klimaendringar, og forsking og utgreiing på CO ₂-fri gasskraftteknologi. (jf. nærare omtale under Del 2 under resultatområde 7 Klimaendringar, luftforureining og støy). Forsking innan biologisk mangfald og helse- og miljøfarlege kjemikaliar blir òg prioritert. I 2001 vart 16 forskingsprogram finansierte over Miljøverndepartementet sitt budsjett, og alle var samfinansierte, hovudsakleg med midlar frå budsjetta til andre departement. Forsking er eit viktig verkemiddel og er derfor nærare omtalt under dei enkelte resultatområda.

Oppfølging og kontroll:

Det blir motteke årsrapportar frå Noregs forskingsråd som er utarbeidde på bakgrunn av innspel frå programstyra. I tillegg er representantar frå miljøvernforvaltninga valt inn i programstyrer. Det bli framleis arbeidd for å betre integreringa av miljøvernforsking i alle relevante delar av Noregs forskingsråd si verksemd.

Post 52 Rekrutteringsstipend til kvinnelege miljøvernforskarar

Mål:

Målet er å styrkje kvinnerekrutteringa til miljøvernforskinga.

Midlane under posten er for 2002 reduserte med 1,0 mill. kr i forhold til saldert budsjett 2001, med sikte på ei styrt nedtrapping av stipendprogrammet.

Oppfølging og kontroll:

Miljøverndepartementet deltek på dei årlege forskarsamlingane som blir arrangerte av Noregs forskingsråd.

Post 53 Internasjonalt samarbeid om miljøvernforsking

Mål:

Tilskotet er kontingent for medlemskap i International Institute for Applied Systems Analysis (IIASA).

Oppfølging og kontroll:

Kontingenten blir overført Noregs forskingsråd som ivaretek det norske medlemsskapet.

Post 60 Kommunal overvaking og kartlegging av biologisk mangfald, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og dekkjer tilskot til kommunar for kartlegging og verdiklassifisering av biologisk mangfald. Midlane vart før budsjettert under kap. 1427 post 60 Kommunal naturforvaltning. Auken under posten har samanheng med oppfølgjinga av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk – sektoransvar og samordning.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å stimulere til eit breitt kommunalt engasjement og ansvar innan naturforvaltning.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakar leverer sluttrapport. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane.

Post 70 Nasjonale oppgåver ved miljøforskingsinstitutta

Posten omfattar alle miljøinstitutta. Det blir gitt tilskot til tilrettelegging av grunnlags­informasjon for forvaltning og forsking som rådgiving, møtegodtgjersler, nasjonale databasar og bibliotekfunksjonar m. m., til saman 22,2 mill. kr. Det blir motteke reviderte rekneskapsoversikter for løyvingane, og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll. Det skal haldast årlege møte med det enkelte institutt for drøftingar av dei nasjonale oppgåver.

Post 79 Diverse tilskot

Posten dekkjer 2,5 mill. kr i finansieringstilskot til nybygg for Norsk institutt for luftforsking i 2002. Ordninga vil bli avslutta i løpet av året.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Løyvinga er føresett å skulle dekkje utgifter til faglege prosjekt og utgreiingar og administrative kostnader knytte til desse prosjekta. Midlane skal nyttast til å leggje til rette for ei langsiktig og berekraftig utnytting av jakt- og fiskeressursane, og allmenta sin tilgang til desse. Midlane dekkjer òg utgifter til lønn og godtgjersler for mellombels tilsette knytte til gjennomføringa av prosjekt og spesielle utgreiingar m.v.

Løyvinga på posten må sjåast i lys av at vilt- og fiskeressursane er eit fellesgode. Ein må derfor sikre at desse ressursane blir forvalta på ein forsvarleg måte, og innanfor ramma av ein berekraftig haustingspolitikk. Det overordna ansvaret for dette er lagt til Direktoratet for naturforvaltning som fagdirektorat. Direktoratet må derfor syte for at sentralt drivne overvakingsprogram, FoU og utgreiingar gir fylkesmenn, kommunar, rettshavarar, organisasjonar og andre aktørar eit godt grunnlag for forvaltninga av arter og bestandar.

Posten er føreslått redusert som ei følgje av bortfallet av inntektene frå fiskaravgifta på fiske etter innlandsfisk og kreps.

Post 65 Fallvilt, kan overførast

Posten har dekt utgifter til å ta vare på fallvilt i kommunene. Frå og med 2001 har dette vore eit kommunalt ansvar, slik at inntektene frå fallvilt tilfell kommunen, jf. Ot.prp. nr. 37 (1999-2000) og behandlinga av denne i Innst. O. nr. 80 (1999-2000) og Besl. O. nr. 92 (1999-2000). Den ordninga som eksisterte baserte seg likevel på at kommunane forskoterte utgiftene, og fekk dei refunderte året etter. Derfor har løyvinga på posten blitt halden oppe i budsjettet for 2001. Frå 2002 vil alt ansvar for fallvilt liggje hos kommunane, og posten blir føreslått opphevd.

Post 70 Tilskot til fiskeformål , kan overførast

Tilskotsordninga er retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og resultatområde 2 Friluftsliv.

Posten blir føreslått redusert med 4,8 mill. kr som ei følgje av bortfallet av inntektene frå fiskaravgifta på fiske etter innlandsfisk og kreps. Noko av reduksjonen blir føreslått oppvegen ved at 2,3 mill. kr av løyvinga til kap. 1427 post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, blir sett av til tiltak retta mot tilrettelegging av fiske for allmenta.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å sikre og utvikle lokale bestandar av laks, sjøaure og sjørøye, og å motivere til og betre høva for fritidsfiske. Tilskotsordninga skal understøtte den lokale fiskeforvaltninga med særleg vekt på gjennomføring av tiltak i tråd med driftsplanar.

Tilskot gis til tiltak i regi av lag og organisasjonar etter søknad. Det kan gis tilskot til kultiveringstiltak, tilrettelegging for og stimulering til fritidsfiske, informasjon om fisketilhøve, organisering av fiskekortområde og forvaltningsrelaterte utgreiings-, forskings- og overvakingsprosjekt.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Tilskot til FoU blir kontrollert spesielt i forhold til dei forventningane som er gitt i tilsegna eller kontrakten.

Post 71 Tilskot til viltformål , kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Mål:

Målet for tilskotsordninga er å medverke til ei god gjennomføring av oppgåver innan viltforvaltninga og tiltak i regi av enkeltpersonar, lag og organisasjonar der tiltaket har ein regional, interkommunal eller sentral karakter.

Bruken av tilskotsmidlane vart endra i 2001 som ei følgje av omleggingsarbeidet i forhold til kommunane, jf. Ot.prp nr 37 (1999-2000) samt Innst. O. nr. 80 (1999-2000) og Besl. O. nr. 92 (1999-2000). Kommunane krev inn og disponerer fellingsavgiftene for elg og hjort som ein del av eit kommunalt viltfond. For 2002 er derfor føresett at søknader om tilskot til tiltak som har reint kommunal karakter blir viste til dei kommunale viltfonda som er finansierte med fellingsavgifter, midlar frå post 61, og eventuelt eigne kommunale midlar. På bakgrunn av søknader innanfor prioriterte satsingsområde må fylkesmannen ha verkemiddel som kan stimulere til regionale utviklingsoppgåver, og som støttar opp om kommunale og interkommunale prioriterte tiltak, under dette tiltak som stimulerer til eit større engasjement i arbeidet med driftsplanar blant rettshavarane, og som støttar opp under betre tilrettelegging av jakttilhøva for allmenta.

Tiltak som kan gis tilskot er kartlegging av viltressursane/viltet sine leveområde, kartlegging av viltinteressene i kommunar og regionar, innarbeiding av viltet sine leveområde og viltinteressene i kommunale planar etter plan- og bygningslova, kartlegging og iverksetjing av tiltak med formål å betre bestandsoversikter, oppretting og drift av lokale samarbeidsråd, deltaking i rettshavarane sitt driftsplanarbeid, FoU og studentoppgåver, organisasjonar, lag og foreiningar som ønskjer å iverksetje tiltak, og andre prioriterte viltføremål. Det kan òg gis tilskot til tilrettelegging, organisering og informasjon om jakt og jakttilhøve.

Midlar til fellestiltak blir fordelte av Direktoratet for naturforvaltning mens midlar til lokale tiltak blir fordelte av fylkesmannen. Midlane til lokale tiltak blir fordelte mellom fylka etter fordelingsnøklar baserte på m.a. innbetalt jegeravgift, talet på jegerar i fylket, felte vilt m.m. Fylkesmennene fordeler midlane vidare etter søknad.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og -rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir gjort ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane.

Posten er føreslått styrkt som følgje av auka inntekter til Viltfondet.

Post 51 Viltfondet

Viltfondet sine inntekter kjem frå jegeravgifta, fellingsavgifta, enkelte typar fallvilt og renter av fondskapitalen. Jegeravgifta har vore den største inntektskjelda for Viltfondet. Omkring 191 000 personar betalte jegeravgift i jaktåret 2000/2001. I Jegerregisteret er det registrert omkring 350 000 personar. I mars 1999 overtok Brønnøysundregistra ansvaret for drifta av Jegerregisteret. Ingen avgiftsendringar er føreslått for 2002. Jeger- og fellingsavgifter og gebyr for manglande innlevering av jegeravgiftskort blir derfor dei same som i 2001.

Viltfondet i 2002

Inntektene i Viltfondet i 2002 må sjåast i lys av omlegginga av ordninga med fellingsavgifter for elg og hjort. Inntekter som tidlegare tilfall Viltfondet tilfell frå 2001 kommunane. Dette gjeld både inntekter frå fallvilt av hjortevilt og bever, og inntekter frå fellingsavgiftene for elg og hjort. Samtidig som inntektssida er endra er òg storleiken på utgiftene og fordelinga av dei på ulike forvaltningsnivå endra, jf. postomtalen under kap 1425.

Kommunane har etter omlegginga fått eit meir eintydig ansvar for forvaltninga av hjortevilt, under dette òg verkemiddel for å styrkje lokale vilttiltak generelt. Det er likevel nasjonale oppgåver innan hjorteviltforvaltninga som må løysast. Slike felles FoU-tiltak og overvaking av hjortevilt blir dekte av det statlege Viltfondet, gjennom den differensierte jegeravgifta. Differensieringa inneber at hjorteviltjegerane betaler eit tillegg til jegeravgifta, og på denne måten medverkar dei særskilt til nødvendige nasjonale oppgåver. Samtidig er det eit mål at avgiftsnivået for hjorteviltjegerane totalt sett ikkje skal auke. Dette er ivareteke gjennom at fellingsavgiftene nå blir kravde inn etterskotsvis.

For 2002 vil Viltfondet refundere forsking og utvikling som vedrører viltforvaltning, vilttiltak, ivaretaking av viltet i arealplanlegginga, dei administrative utgiftene til villreinnemndene, utgifter som har oppstått til sentral behandling av fallvilt m. v. i 2002, og administrasjon av jegerregisteret og jegerservice.

Fallviltarbeidet

All ivaretaking av fallvilt er frå 2002 eit kommunalt ansvar, der både inntekter og utgifter tilfell kommunane. Det er likevel framleis eit behov for å gjennomføre analysar av individ som blir attfunne som fallvilt eller avliva av ulike årsaker, spesielt for rovviltartene. Slike analysar er fellesoppgåver som framleis må gjennomførast av Direktoratet for naturforvaltning, og utgiftene til dette arbeidet er budsjettert under kap. 1425 post 01, jf. postomtalen. Det vil òg i 2002 kunne vere eit avgrensa inntektspotensial for det statlege Viltfondet, primært knytt til sal av omsetjelege delar av vilt som framleis tilfell Viltfondet, eksempelvis skrottar av bjørn.

Post 52 Statens fiskefond

Inntektene til Statens fiskefond består av fiskaravgift, verdien av inndregen fisk og renter av fondet sin kapital. Fondet refunderer utgifter til fiskeforvaltningstiltak og fiskeforsking.

Totalt var det 224 000 innbetalingar i 2000. Det totale talet på innbetalingar har vore rimeleg stabilt dei siste åra.

Fiskaravgifta for fiske etter innlandsfisk og kreps blir føreslått fjerna frå og med fiskeåret 2002/2003. For fiske etter anadrom laksefisk (laks, sjøaure og sjørøye) blir årsavgifta føreslått ført vidare med same beløp, kr 180. Bortfallet av avgifta på fiske etter innlandsfisk og kreps inneber ein inntektsreduksjon på ca. 12 mill. kr årleg.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønns- og driftsutgifter til Statens naturoppsyn. Posten dekkjer òg lønn til engasjement i den sentrale eininga i Direktoratet for naturforvaltning, og ulike tenestekjøp i samband med drifta av oppsynet, m.a. hos politiet.

Posten dekkjer vidare utgifter til lokalt kontaktnett for rovvilt, utgifter til IT- og sambandsutstyr, feltutstyr, uniform/arbeidstøy, opplæringstiltak, informasjonsmateriell, tiltak innan naturvegleiing m. v., og utviklingskostnader. Posten dekkjer òg mindre utgifter knytte til sal av nasjonalparkprodukt, og oppdragsverksemd der dei tilsvarande inntektene er budsjetterte på kap. 4426 post 01.

Posten er auka for å styrkje SNO sitt arbeid med dokumentasjon av skadar som følgje av rovdyr. Dette er mellom anna gjort på bakgrunn av Riksrevisjonen si påpeiking av at berre ein liten del av erstatningane for rovviltskadar er utbetalt på grunnlag av skadedokumentasjon, resten har vore sannsynleggjorde. Det er lagt inn kompensasjon for auka utgifter som følgje av meirverdiavgiftsreforma. Utgiftene til tilsynsutval for nasjonalparkar og forsøksordning med lokal forvaltning i Setesdal-Vesthei er flytta til kap. 1427 post 21.

Eventuelle mindreinntekter under kap. 4426 post 01 medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1426 post 01.

Post 30 Tiltak i nasjonalparkane, kan overførast

Posten dekkjer statlege investeringsutgifter i samband med forvaltninga av nasjonal­parkane og tilliggjande verneområde i tråd med godkjent forvaltningsplan og andre styrings­dokument. Vidare dekkjer posten utgifter til tilretteleggingstiltak av ulike slag i samband med styringa av ferdsla inntil og i nasjonalparkane. Posten er auka for å styrkje forvaltninga av nasjonalparkar og andre større verneområde som inngår i nasjonalparkplanen.

Post 31 Tiltak i naturvern- og friluftslivsområde, kan overførast

Posten dekkjer utgifter til ulike praktiske tiltak som følgjer av statleg tileigning av nasjonalt eller regionalt viktige friluftslivsområde, eller varige servituttavtaler for å sikre av allmenta sine friluftsinteresser i slike område. Posten dekkjer òg feltvise utgifter i naturområde freda ved kgl. res. Dette er m.a. utgifter til opparbeiding av stiar, tilrette­legging for publikum, uteinformasjonstiltak m. v.

Auken på posten er knytt til gjennomføringa av tiltak for tilrettelegging i sikra friluftsområde og for å styrkje forvaltninga av naturvernområde.

Post 32 Skjergardsparkar m. v., kan overførast

Posten er primært retta mot resultatområde 2 og dekkjer utgifter til den praktiske forvaltninga av skjergardsparkar og utgifter knytte til drift av skjergardstenesta i Oslofjorden. Begge desse ordningane er etablerte med bakgrunn i statlege initiativ. Posten skal òg dekkje utgifter til forvaltnings­oppgåver/områdeforvaltning, under dette nødvendig merkje- og oppsynsoppgåver i samband med skjergardsparkane og andre friluftslivsområde i kystsona som er sikra av staten.

Posten er føreslått auka med 2,4 mill. kr 2,0 mill. kr av dette er grunngitt i behovet for å styrkje skjergardstenesta til å dekkje utvidinga av skjergardsparken i Lindesnes og andre nye sikra område langs kysten. Det resterande er kompensasjon for auka meirverdiavgift.

Post 01 Ymse inntekter

På posten er ført ulike inntekter for Statens naturoppsyn, under dette inntekter frå sal av nasjonalparkprodukt, inntekter frå oppdragsverksemd o.l. Eventuelle mindreinntekter på posten medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1426 post 01.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette, utgifter til it-tenester og omstillings- og utviklingstiltak og utgifter til husleige og andre driftsutgifter for Direktoratet for naturforvaltning. Reduksjonen i løyvinga over posten i budsjettet for 2002 har primært samanheng med at midlar er overførte til kap. 1427 ny post 21, jf. omtale under den posten. Midlar til forskingsprogram for villaks på 5,0 mill. kr i regi av Noregs forskingsråd er føreslått overført til kap. 1410 post 51. Posten er elles redusert med 5,0 mill. kr som vart lagt inn til rotenonbehandling av Steinkjervassdraget i 2001-budsjettet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (2000-2001).

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten er ny og er føreslått oppretta for å dekkje utgifter til faglege prosjekt og oppdrag som direktoratet utfører, og utgifter som er knytte til inntekter over kap. 4427. Dei fleste av midlane på posten var i statsbudsjettet for 2001 løyvde over kap. 1427 post 01.

Dei faglege prosjekta består av arbeid knytt til bevaring av villaksen og fjellreven, vassdragsforvaltning, konsekvensutgreiingar og tilsynsutval i samband med nasjonalparkar, forutan møtegodtgjersle for rovviltnemnder og gaupe- og jervenemnder. Vidare skal posten dekkje arbeidet med smoltanlegg, moskus, og rotenonbehandling på Hardangervidda. Utgifter til drifta av Kongsvold Fjeldstue og Songli forsøksgard blir òg dekte over posten. Når det gjeld Sognli er det viktig at eigendomen forvaltes til fordel for almenne interessar, og at ei auke i driften på 200.000 kr skal sikre forsvarlege prisar. Det er òg sett av midlar til tilsynsutval for nasjonalparkar, møtegodtgjersle for sentrale rovviltutval, lokal forvaltning i Setesdal-Vesthei og til tiltak for dei ville laksebestandane med vekt på arbeidet mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris og betring av det faglege grunnlaget for regulering i laksefisket.

Strandsoneprosjektet er føreslått ført vidare med 2,8 mill. kr, jf. Budsjett-innst. S. nr. 9 (1999-2000). Desse midlane blir nytta til å styrkje innsatsen med å ta vare på strandområde m.a. ved juridisk hjelp til kommunane.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4427 post 01, post 09 og post 54, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 30 Statlege tileigningar, bandlegging av friluftsområde, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv. Staten har det økonomiske ansvaret for å sikre særskilde friluftsområde av nasjonal og regional verdi som f.eks. skjergardsparkar (jf. kap. 1426 post 32). Staten investerer òg i kommunal sikring av lokalt viktige friluftsområde i byar og tettstader gjennom bidrag til sikring mot tinglyst bandlegging av arealbruken til allment friluftsliv.

Sikringa blir gjennomført ved tileigning eller ved servituttavtale med grunneigar, helst på frivillig grunnlag, men i enkelte tilfelle òg ved ekspropriasjon, ved bruk av forkjøpsrett, ved konsesjon eller ved vilkår til konsesjon. I tillegg til sikring av friluftsområde skal midlane òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av desse oppgåvene som f.eks. førehandstakstar, plan- og oppmålingsarbeid, fagleg hjelp, trykking av plandokument, rapportar m. v.

Investeringsmidlane blir utbetalt når Direktoratet for naturforvaltning har motteke formell dokumentasjon på at heimel eller rett er overført og at staten sine vilkår er oppfylte.

I budsjettet for 2002 er posten føreslått auka med 8,1 mill. kr i forhold til 2001. Det har vore ein monaleg auke i talet på kvalifiserte søknader frå kommunane, og auken i løyvinga er med på å imøtekomme dette. Den auka innsatsen medfører at aktiviteten knytt til sikring av nye friluftsområde i byar og tettstader og langs kysten blir vesentleg høgare. Innanfor ramma av posten blir det for 2002 føreslått ført vidare 2 mill. kr til arbeidet med sikring og vern av friluftsliv- og naturområde langs Oslofjorden, jf. omtale under resultatområde 2 Friluftsliv.

Det blir føreslått ei tilsegnsfullmakt på 11,2 mill. kr, jf. forslag til vedtak VII.

Post 32 Statlege tileigningar, fylkesvise verneplanar, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald. Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tap som eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernloven, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn. Posten skal òg dekkje kjøp av område som er verna eller føresett verna etter naturvernlova. Forutan erstatning og vederlag ved kjøp, skal midlane på denne posten òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av verneplanane, som trykking av verneplanar, grensemerking, utarbeiding av skjøtselsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, annonsering m.v.

Gjennomføringa av fylkesvise verneplanar vil i 2002 følgje tidlegare fastsett vernetempo, dvs. ei sluttføring av arbeidet med dei gjenverande fylkesvise verneplanane i løpet av 2005. Ut frå dei kostnadsoverslag vi har i dag gir dette behov for ei ramme for nye tilsegner på til saman 23,3 mill. kr og ei tilsegnsfullmakt på til saman 39,6 mill. kr, jf. Forslag til vedtak VII. Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 33 Statlege tileigningar, barskogvern, kan overførast

Midlane under posten er i hovudsak retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av dei økonomiske tap eigarar og rettshavarar har ved barskogvern etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege forhandlingar eller ved rettslege skjønn. Posten skal òg dekkje kjøp av bar­skogs­område som er verna eller føresett vernet etter naturvernlova, og utgifter som staten som grunneigar har i samband med forvaltninga av innkjøpte eigedommar. Vederlagsordninga på 5,0 mill. kr for kompensasjon til grunneigarar som har område på bruttolista for barskogvern, skal òg dekkjast av posten.

Forutan erstatning og vederlag ved kjøp, skal midlane på denne posten òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av barskogplanane, som utgifter i tilknyting til makeskifte, under dette utgifter til eigedomsforvaltning i den perioden staten er grunneigar, trykking av verneplanar, grensemerking, utarbeiding av forvaltningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, annonsering m. v.

Regjeringa legg stor vekt på å gjennomføre barskogvernet i tråd med Stortinget si behandling av stortingsmeldinga om barskogvern, jf. St.meld. nr. 40 (1994-95). Løyvinga på posten er derfor føreslått auka med 43,8 mill. kr. Dette er i tråd med overslaget for midlar som kjem til utbetaling på tidlegare gitte tilsegner knytte til vedtatt barskogvern. Auken skal òg dekkje utgifter til kjøp av makeskifteareal, jf. Stortinget sine merknader i Innst. S. nr. 325 (2000-2001). Ut frå dagens kostnadsoverslag er det behov for ei ramme for nye tilsegner på til saman 123,5 mill. kr og ei tilsegnsfullmakt på til saman 230,3 mill. kr, jf. forslag til vedtak VII.

Løyvinga kan overskridast med inntekter frå sal av makeskifteareal under kap. 4427 post 40, jf. forslag til vedtak II nr. 3. Inntil 8 mill. kr av løyvinga kan nyttast til kjøp av areal som seinare kan makeskiftast med areal som blir verna, jf. forslag til vedtak VIII.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 34 Statlege tileigningar, nasjonalparkplanen, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Posten skal dekkje utgifter til erstatning av det økonomiske tap eigarar og rettshavarar har ved vernetiltak etter naturvernlova, jf. erstatningsreglane i lova. Erstatningar blir fastsette ved minnelege avtaler eller ved rettslege skjønn.

Forutan erstatning og vederlag skal midlane på denne posten òg dekkje andre utgifter som er knytte til gjennomføring av nasjonalparkplanen, som utgifter i tilknyting til trykking av verneplanutkast, grensemerking, og utarbeiding av forvaltningsplanar når dette er nødvendig for å fastsetje skjønnsføresetnadene, annonsering m. v.

Gjennomføringa av Nasjonalparkplanen vil i 2002 følgje tidlegare fastsett vernetempo, dvs. ei framdrift som sikrar at Nasjonalparkplanen er sluttført i år 2010. Det er føreslått ein auke i tilsegnsfullmakta på posten med 16,6 mill. kr. Auken er nødvendig for å halde oppe det tempo som er nødvendig for å sikre gjennomføring av nasjonalparkplanen innan fastsett tidsramme, jf. St.meld. nr. 62 (1991-92). Ut frå dagens kostnadsoverslag gir dette behov for ei ramme for nye tilsegner på til saman 19,4 mill. kr og ei tilsegnsfullmakt på til saman 25,0 mill. kr for 2002, jf. Forslag til vedtak VII. Det blir òg vist til kap. 1427 post 21, der løyvingsforslaget for 2002 inkluderer ei vidareføring av 3 mill. kr til dekning av driftsutgifter knytte til gjennomføringa av Nasjonalparkplanen.

Det blir elles vist til nærare omtale av verneplanarbeidet under resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Post 60 Kommunal naturforvaltning, kan overførast

Posten er føreslått nedlagt i budsjettet for 2002. Løyvinga har dekt tilskot til Aksjon Vannmiljø. Alle tilsegner til formålet er no utbetalte.

Post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeføremål, kan overførast

Tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og delar av resultatområde 7 Klimaendringar, luftforureining og støy. Det er føreslått ein reduksjon i løyvinga på til saman 8,0 mill. kr.

Som følgje av at kap. 1425 post 70 Tilskot til fiskeformål er føreslått redusert med 4,8 mill. kr, blir det føreslått at noko av reduksjonen blir oppvegen ved at 2,3 mill. kr av løyvinga til kap. 1427 post 70 Tilskot til kalking og lokale fiskeformål, blir sett av til tiltak retta mot tilrettelegging av fiske for allmenta.

Budsjettendringane inneber at det må gjennomførast ei viss reduksjon i kalkingsverksemda.

Mål

Målsetjinga med tilskotsordninga er å redusere negative effektar på det biologiske mangfaldet i vassdrag som følgje av sur nedbør og andre alvorlege menneskeskapte trugsmål. Vidare skal tilskotsordninga nyttast til å klarleggje behov for nye tiltak eller gi grunnlag for innsats som kan redusere behovet for kalking i Noreg. I tillegg skal ordninga medverke til å betre høva for fritidsfiske. Tilskotsordninga blir forvalta dels av Direktoratet for naturforvaltning og dels av fylkesmennene.

Tildelingskriterium:

Tilskot kan gis til prosjekt i område der tolegrensa for menneskeskapt forsuring er overskriden. I tillegg vil m.a. førekomst av organismar og fiskeslag som er følsame for forsuring bli vurdert ved prioritering av prosjekt. Prosjekt som er inkluderte i forslag til nasjonal handlingsplan for kalking og/eller fylkesvise planar for kalkingsverksemda blir prioriterte. Tilskot kan m.a. gis til kjøp, transport og spreiing av kalk og nødvendige installasjonar. Det gis òg tilskot til tiltak innan fiskekultivering og andre tiltak for å styrkje fiskebestandane i kalka vassdrag og til utprøving av kalking og alternative tiltak i terrenget. Posten dekkjer òg informasjon om effektar av utførte tiltak og vegleiing om kalking i vatn og vassdrag. I tillegg gis tilskot til tiltak som betrar allmenta sine høve til å fiske. Delar av tilskotsordninga er bundne i langsiktige tiltak.

Tilskotsmottakarar er organiserte lag som jeger- og fiskarforeiningar, fiskelag, grunneigarlag o.l., og kommunar.

Ved tildeling av midlar blir det til vanleg stilt vilkår om at fiske i området blir opna for allmenta og at søkjaren medverkar med ein viss felles eigeninnsats. Eigeninnsatsen kan vere delfinansiering, dugnadsarbeid, kultiveringstiltak o. a.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved oppfølgjande undersøkingar av vasskvalitet og fiskebestandar.

Det blir i tillegg utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar frå tilskots­mottakarar om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. Til rapporteringa er utvikla eit eige databaseverktøy (limnobasen), som blir ajourført av fylkesmennene.

Post 72 Vederlag for rovviltskade , overslagsløyving

Posten omfattar erstatningar for tap av bufe og tamrein. Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald.

Løyvinga på post 72 dekkjer erstatningar for rovviltskadar på bufe og tamrein valda av store rovdyr. Erstatningane kan variere frå år til år, m.a. på grunn av naturgjevne forhold. Løyvingsbehovet er slik sett vanskeleg å stipulere, og posten er derfor budsjettert som overslagsløyving. Dokumentasjonen av skadane er betra etter kvart som innsatsen med bestandsregistrering og skadedokumentasjon er trappa opp i fylka. Skadedokumentasjonen er for heile landet no organisert i regi av Statens naturoppsyn.

Mål:

Målet med ordninga er å sikre full erstatning for dokumenterte og sannsynleggjorde rovviltskadar på bufe og tamrein slik dette er nedfelt i viltlova.

Oppfølging og kontroll:

Det blir gjennomført ein gjennomgang av erstatningssøknadene for å sikre at vilkåra for erstatning er oppfylte.

Post 73 Førebyggjande tiltak mot rovviltskade og omstillingstiltak , kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og omfattar førebyggjande tiltak og omstillingstiltak mot rovviltskadar. Midlane kan òg nyttast til utviklingsarbeid med førebyggjande og konfliktreduserande effekt. Av reduksjonen under posten utgjer 1,5 mill. kr utgifter til dekning av møtegodtgjersle for sentrale rovviltutval som er overført til kap. 1427 post 21.

Føreslaget inneber at ein held fram med ei stor satsing på førebyggjande tiltak og omstilling. For 2002 vil det bli lagt særleg vekt på ei vidareføring av arbeidet med tiltak innan førebygging og omstilling med utgangspunkt i målsetjinga om ein differensiert bruk av verkemiddel i rovviltforvaltninga, jf. St.meld. nr. 35 Om rovviltforvalting, jf. Innst. S. nr. 301 (1996-97).

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å finansiere tiltak som kan førebyggje rovviltskadar.

Oppfølging og kontroll:

For tilskot til førebyggjande tiltak og omstilling gis særlege vilkår i kvart enkelt tilfelle. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportar frå tilskotsmottakarar om gjennomføring av tiltak og ressursforbruk. Når tilskot gis til m.a. FoU-tiltak, blir i tillegg kvaliteten på produktet kontrollert i forhold til de forventningar som er gitt i tilsegna eller kontrakten.

Post 74 Tilskot til friluftslivstiltak, kan overførast.

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å medverke til stimuleringstiltak og haldningsskapande arbeid for friluftsliv, under dette tiltak som styrkjer allmenta sine interesser.

Tilskot kan gis til lokale lag og organisasjonar og Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) og eventuelle andre samanslutningar av landsdekkjande frivillige organisasjonar med friluftsliv som arbeidsområde. Det er lagt inn 2,0 mill. kr til prosjektstøtte til friluftslivsorganisasjonar, under dette Forum for natur og friluftsliv, og 2,0 mill. kr til aktivitetstiltak for barn og unge i samband med satsinga på friluftsliv i budsjettet

Oppfølging og kontroll:

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar går føre seg gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsendte rapporter.

Post 75 Internasjonale avtaler og medlemskap

Tilskotsordninga er primært knytt til ei rekkje arbeidsmål på resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, men fleire arbeidsmål under resultatområde 8 er òg relevante.

Mål:

Målet for tilskotsordninga er å støtte ovannemnde organisasjonar i deira arbeid internasjonalt for vern av biologisk mangfald og berekraftig bruk av biologiske ressursar, og å gjere Direktoratet for naturforvaltning og andre delar av miljøforvaltninga i stand til å delta i det faglege internasjonale nettverket desse organisasjonane utgjer. Det skjer ei kontinuerleg en vurdering av organisasjonen sine målsetjingar og kva nytte Direktoratet for naturforvaltning kan ha av medlemsskapet.

Posten skal dekkje utgifter i samband med Direktoratet for naturforvaltning sitt medlemsskap i relevante internasjonale organisasjonar, under dette:

• Federation of Nature and National Parks of Europe (FNNPE)

• Conseil International de La Chasse (CIC)

• Verdas naturvernunion – The World Conservation Union (IUCN)

• Wetlands International (WI)

• BirdLife International (BI)

• Nordisk kollegium for viltforsking (NKV)

• Den nord-atlantiske laksevernorganisasjon – North Atlantic Salmon Conservation Organisation (NASCO)

Posten skal òg dekkje utgifter knytte til avtalefesta oppfølgingsprosjekt i tilknyting til medlemsskapet. Posten er auka med 0,2 mill. kr for å dekkje auka kontingentutgifter.

Oppfølging og kontroll:

Oppfølging skjer hovudsakleg i form av deltaking i møte i organisasjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler m.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring. Oppfølging av spesielle prosjekt skjer gjennom deltaking i referanse-, arbeids- eller styringsgrupper, ved kontakt med slike grupper, eller ved direkte kontakt med prosjektet.

Kontrollen skjer i hovudsak gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av innsende prosjektrapportar og årsmeldingar, og av revisorstadfesta årsrekneskapar frå organisasjonane. I tillegg deltek Direktoratet for naturforvaltning på møte i organisa­sjonane sine styrande organ, der det blir fatta avgjersler m.a. om budsjett, kontingentar og økonomisk styring.

Post 76 Tilskot til kulturlandskapstiltak, kan overførast

Midlane under denne posten har vore retta mot resultatområde 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og 3 Kulturminne og kulturmiljø. Posten er føreslått nedlagt for å mogleggjere andre satsingar under Miljøverndepartementet sitt budsjett.

Post 77 Tilskot til naturinformasjonssenter, kan overførast.

Tilskotsordninga er i hovudsak retta mot resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald og 2 Friluftsliv.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å sikre etablering og drift av nasjonalparksenter ved 13 eksisterande og framtidige nasjonalparkar jf. omtale under resultatområde 1. Nasjonal­parksentra sin hovudfunksjon er å formidle informa­sjon om natur- og kulturverdiar og medverk til ei god forvaltning av nasjonalparkane.

Løyvinga på posten dekkjer utgifter til forprosjektering og etableringskostnader for nye nasjonalparksenter, medverknad i gjeldssanering ved to eksisterande senter og opp­trapping av tiltak innan informasjonsformidling ved eksisterande nasjonalparksenter.

Oppfølging og kontroll:

Resultatkontroll og oppfølging skjer ved at tilskotsmottakarane leverer sluttrapportar og –rekneskap og eventuelt framdriftsrapportar med rekneskap. Det blir utført ein generell formalia- og sannsynskontroll av rapportane og rekneskapane. Det blir òg nytta stikkprøve­kontroll m.a. ved gjennomsyn av utstillingar og informasjonsmateriell som det er gitt støtte til.

Post 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overførast

Midlane under posten er retta mot resultatområde 2 Friluftsliv.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å medverke til å styrkje arbeidet i Friluftsrådas Landsforbund som er ein paraplyorganisasjon for dei interkommunale friluftsråda. Tiltak som styrkjer allmenta sine interesser for friluftslivet vil bli prioriterte.

Friluftsrådas Landsforbund og dei interkommunale friluftsråda står for ei effektiv organisering av arbeid med sikring, tilrettelegging og skjøtsel av friluftslivsområde på vegne av det offentlege. Friluftsrådas Landsforbund vart oppretta 1988/89 og har i dag 17 tilslutta interkommunale friluftsråd som til saman dekkjer ca. 135 kommunar med ca. 60 % av befolkninga i landet.

Posten er føreslått styrkt med 1,0 mill. kr i 2002-budsjettet i samband med Regjeringa si auka satsing på friluftsliv.

Oppfølging og kontroll:

Tilskotsmottakar blir følgt opp i forhold til at midlane blir nytta som føresett og at tiltak blir gjennomførte. Kontrollen overfor tilskotsmottakar skjer ved gjennomgang av rapportar som blir leverte til fastsette tidspunkt. Rapportering i forhold til bruk av tilskotsmidlar blir òg tekne opp i årlege møte med Friluftsrådas Landsforbund.

Post 01 Ymse inntekter

Under posten blir m.a. ført inntekter ved sal av Direktoratet for naturforvaltning sine rapportar og andre produkt og oppdragsinntekter. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte under kap. 1427 post 01. Eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1427 post 21. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene under posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt kompetanse­nettverket i samband med miljøretta bistand. Dei tilsvarande utgiftene er budsjetterte på kap. 1427 post 21. Eventuelle mindreinntekter medfører tilsvarande mindreutgifter under kap. 1427 post 21. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 54 Gebyr

Inntektene på denne posten skal dekkje utgiftene til den obligator­iske jegerprøven som vart sett i verk frå 01.04.86. Kvar jeger som går opp til prøven må betale eit eksamensgebyr på kr 200. Gebyr­inntektene skal dekkje dei tilsvarande utgiftene under kap. 1427 post 21 til å drive eksamensordninga. Det budsjetterte beløpet er basert på den venta årlege tilgangen på nye jegerar. Eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett medfører tilsvarande mindreutgifter på kap. 1427 post 01. Løyvinga under kap. 1427 post 21 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 01 Driftsutgifter

Midlane på post 01 dekkjer ordinære lønns- og driftsutgifter hos Riksantikvaren. Dette gjeld lønn og godtgjersler til faste og mellombels tilsette og faste og variable driftsutgifter som husleige, oppvarming, IT, kontorservice m.v. Posten dekkjer òg eit avgrensa kjøp av tidsavgrensa konsulenttenester som er nødvendig for Riksantikvaren sitt arbeid. Dette omfattar m.a. arbeid i samband med faglege prosjekt/utgreiingar og informasjonstiltak. Vidare dekkjer posten utgifter knytte til sal av rapportar m. v., utgifter i tilknyting til oppdragsverksemda og til deltaking i kompetansenettverket for miljøretta bistand samt anna oppdragsverksemd. Dei tilsvarande inntektene blir førte under kap. 4429 respektive post 02 og 09.

Det er planlagt at godt og vel 70 % av midlane på post 01 skal dekkje ordinære lønnskostnader. Resten av midlane vil bli nytta til reiseverksemd, husleige, IKT og driftsutgifter som energi, porto etc., og kompetanseutvikling og informasjonstiltak.

Som nemnt under resultatområde 3 Kulturminne og kulturmiljø (arbeidsmål 2.3), blir det forhandla med UNESCO om å etablere Det nordiske verdsarvkontoret (NWHO) som ei stifting, sjå òg kap. 1429 post 72.9. Inntil dette er avklart, blir lønns- og driftsutgifter til Det nordiske verdsarvkontoret dekte under denne posten.

Løyvinga kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under kap. 4429 postane 02 og 09, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under kap. 1429 postene 72 og 73

For å sikre kvaliteten på og ei effektiv gjennomføring av større sikringstiltak og istandsetjingsarbeid er det ofte føremålstenleg og økonomisk gunstig at Riksantikvaren står som tiltakshavar, framfor at ein tilskots­mottakar gjennomfører tiltaket. F.eks. gjeld dette i forhold til kulturminnetiltak der det ikkje eksisterer eit førebuande og utøvande ledd utanfor Riksantikvaren til å gjennomføre tiltaka og der det er uklare eigarforhold eller ingen naturleg tilskotsmottakar. I slike tilfelle må Riksantikvaren kjøpe tenester før tiltak blir sette i verk. Iverksetjinga av sjølve tiltaka kan òg bere preg av tenestekjøp. Vernetiltak som blir gjennomførte etter ein slik modell, skal fullt ut budsjetterast på driftspost. Midlane må òg sjåast i samanheng med midlane som er budsjetterte under tilskotspostane 72, 73 og 75.

Posten dekkjer òg utgifter knytte til nødvendig innhenting av kunnskap og utviklingsarbeid, m.a. metodar for teknisk vedlikehald og skjøtsel av ulike typar kulturminne, samisk kulturminnevern og kulturminneforvaltning i by- og tettstadsutvikling. Midlane blir nytta til kjøp av tenester frå m.a. forvaltningsmusea og NIKU. I tillegg dekkjer posten utgifter til utvikling og etablering av ein nasjonal kulturminnedatabase basert på ulike eksisterande kulturminneregister. Databasen er avgjerande for at m.a. privatpersonar, næringslivet og kommunesektoren skal få lett tilgang til stadfesting og annen kunnskap om kulturminne. Dette vil medverke effektivt til å førebyggje konfliktar mellom utbyggjarar og offentleg kulturminneforvaltning, samtidig som fleire får betre høve til å ta vare på kulturminne og kulturmiljø. Databasen er nødvendig for overvaking av «bestandane» av kulturminne og for rapportering om tilstand. I tillegg blir posten nytta til internasjonalt arbeid. I budsjettet for 2002 er løyvinga under post 21 føreslått auka m.a. for å ivareta nødvendig register- og kompetanseutvikling i samband med kommunesatsinga innanfor kulturminneforvaltninga.

Post 60 Regionale kulturminnetiltak, kan overførast

Posten blir føreslått nedlagt.

Post 70 Tilskot til samarbeidsprosjekt mellom offentleg og privat sektor innafor kultur­minnefeltet , kan overførast (ny)

Mål:

Målet med tilskotsordninga er todelt:

1. Løyse ut privat kapital som saman med midlar frå tilskotsordninga skal stimulere til auka lokal kulturminnesatsing, med særleg vekt på prosjekt som kan medverke til ny bruk av bygningar som har gått ut av bruk, skape nytt liv i freda og verneverdig bygningar gjennom næringsutvikling og liknande, restaureringsprosjekt som medverker til lokal kompetanseoppbygging innafor tradisjonelt handverk og materialbruk.

2. Medverke til å støtte partnarskap lokalt og regionalt mellom offentleg og privat sektor.

Det er ein føresetnad for å få tilskot at prosjekta blir følgde av private midlar, kommunale midlar eller andre statlege midlar.

Prosjekt som fell inn under dei prioriterte satsingsområda vil bli særleg prioriterte.

Oppfølging og kontroll:

Oppfølging og kontroll skjer ved generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakaren. I enkelte høve skjer det òg kontroll av om kulturminnet er sikra og sett i stand etter antikvariske retningslinjer. Fagleg oppfølgingsansvar kan leggjast til fylkeskommunen sin kulturetat og Sametinget.

Post 72 Vern og sikring av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø , kan overførast, kan nyttast under kap. 1429 post 21

Alle tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 3 Kulturminne og kulturmiljø. Posten blir nytta til vern og sikring av freda bygningar og anlegg gjennom tilskot til eigarar av slike kulturminne og kulturmiljø. Posten blir òg nytta til bygningar som Riksantikvaren sjølv har eit eigaransvar for.

Ved større tiltak er det ofte både føremålstenleg og økonomisk mest gunstig at Riksantikvaren eller fylkeskommunane i staden for eigar av bygningen eller anlegget står for iverksetjing og gjennomføring av tiltaka. Det skjer ved at Riksantikvaren eller fylkeskommunane kjøper tenestene og følgjer opp arbeidet. Tiltaket kjem i desse tilfella eigaren til gode, men kostnadene blir rekneskapsført som driftsutgifter over post 21, jf. omtale under post 21.

Post 73 Brannsikring og beredskapstiltak, kan overførast, kan nyttast under kap. 1429 post 21

Mål:

Målet med tilskotsordninga er å sikre utvalde kulturminne og kulturmiljø mot plutseleg øydelegging.

Midlane under posten blir nytta til tilskot til etablering av sikring eller drift av sikringsanlegg i utvalde kulturminne og kulturmiljø. Drift, vedlikehald og oppgradering av sikringsanlegg ved stavkyrkjene og tilskot til prosjekt som har relevans for brann­sikring av andre verdifulle kulturminne og kulturmiljø er særleg prioritert. Målgruppa er eigarar og forvaltarar av freda og verneverdige kulturminne og kulturmiljø.

Oppfølging og kontroll:

Oppfølging og kontroll skjer gjennom generell formalia- og sannsynskontroll av rekneskap og sluttrapport frå tilskotsmottakar. Fysisk kontroll frå Riksantikvaren kan òg vere aktuelt, under dette kontroll av om sikringstiltak, sikringsarbeid eller drift av sikringstiltak er gjennom­førde på eit fagleg akseptabelt nivå.

Post 75 Internasjonalt samarbeid, kan overførast

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 8 Internasjonalt miljøvernsamarbeid og miljøvern i polarområda.

Mål:

Målet med tilskotsordninga er todelt:

1. Få internasjonalt samarbeid på feltet kulturminnevern styrt i ei retning som fell saman med norske politiske og fagpolitiske interesser, markere Noreg som viktig medspelar til nøkkelorganisasjonar innan Riksantikvaren sitt fagfelt, og markere Noreg som eit land med særleg kompetanse på vern av kulturminne i tre.

2. Sikre drifta av den norske delen av ICOMOS, fagfeltet sine fremste NGO, og eventuelle internasjonale spesialkomitear som Noreg tek eit ansvar for.

Riksantikvaren ivaretek norsk representasjon i ulike internasjonale organisasjonar og er engasjert i fleire prosjekt. Posten dekkjer tilskot, medlemsavgifter, utgifter knytte til samarbeidsavtaler og utgreiingsarbeid, under dette det norsk-russiske miljøvernsamarbeidet under den bilaterale miljøvernavtala. Tilskot til det internasjonale trekurset blir òg dekt her. Kurs er planlagt halde i 2002. Riksantikvaren støttar eit sekretariat for spesialkomiteen for polare kulturminne i ICOMOS i den perioden Noreg har formannskapet.

Oppfølging og kontroll:

1. Kontroll og oppfølging av om konkrete restaureringstiltak blir gjennomførde på fagleg akseptabelt nivå. Vidare gjennom kontroll av rapport frå tilskotsmottakaren om bruken av tilskotet eller at Riksantikvaren utøver eige tilsyn. Møte og fagsamlingar blir gjennomførde i samsvar med avtalt arbeidsprogram når det er praktisk mogleg.

2. Organisasjonen si verksemd blir utøvd etter formålet. Riksantikvaren kontrollerer revidert årsrekneskap og årsmelding for organisasjonen si verksemd.

Post 02 Refusjonar og diverse inntekter

Posten gjeld refusjonar og innbetalte midlar frå oppdragsverksemd for andre institusjonar m. v., jf. omtale under kap. 1429 post 01. Under posten er òg budsjettert inntekter ved sal av Riksantikvaren sine rapportar og andre produkt. I budsjettet for 2002 er posten føreslått noko redusert som følgje av at nokre oppdrag er avslutta, og nedgang i talet på oppdrag. Ved eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett, skal utgiftene under kap. 1429 post 01 reduserast tilsvarande.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Midlane på posten skal finansiere dei tilsvarande utgiftene til verksemd tilknytt kompetanse­nett­verket i samband med miljøretta arbeid, jf. omtale under kap. 1429 post 01. Ved eventuelle mindreinntekter i forhold til budsjett skal dei tilsvarande utgiftene under kap. 1429 post 01 reduserast tilsvarande.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter for Statens forureiningstilsyn. Posten dekkjer vidare midlar knytte til forsking, utgreiingar, informasjon, internasjonalt arbeid og formidling relatert til:

• arbeidet innan overgjødsling og oljeforureining

• arbeidet innan helse- og miljøfarlege kjemikaliar

• arbeidet innan avfall og gjenvinning

• arbeidet innan klimaendringar, luftforureining og støy

• bistandsarbeidet i samsvar med avtalen til NORAD

• miljøtilstanden i Noreg

Mindreinntekter under kap. 4441 postane 04 og 09 medfører tilsvarande mindreutgifter under posten. På den andre sida kan posten overskridast mot tilsvarande meirinntekter under dei nemnde postane, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 39 Oppryddingstiltak, kan overførast

Posten er knytt til resultatområda 4 Overgjødsling og oljeforureining, 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og 6 Avfall og gjenvinning.

Posten blir nytta til å dekkje utgifter til undersøkingar og gjennomføring av oppryddingstiltak i gamle avfallsdeponi, forureina grunn og forureina sediment og for å hindre forureining frå skipsvrak. Posten blir føreslått styrkt med 10 mill. kr for å kunne forsere arbeidet med oppryddingstiltak og tiltaksretta undersøkingar i område med forureina sediment.

Målet for tiltaka er å hindre at forureina grunn, vatten og sediment som skriv seg frå verksemd i tidlegare tider, feildisponering av avfall o.l., eller utslepp frå skipsvrak, skal medføre fare for alvorleg forureining, eller anna alvorleg miljøulempe, jf. resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforureining, og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar. Utgiftene til opprydding skal i prinsippet dekkjast av den eller dei som etter forureiningslova er ansvarlege for å motverke eller rydde opp i forureining. Ansvar kan gjerast gjeldande for private, kommunar eller ein statleg sektor. Dersom ein ansvarleg ikkje kan identifiserast, ikkje er betalingsdyktig og heller ikkje blir vurdert skikka til å stå for ei god nok opprydding, eller dersom staten ved miljøvernforvaltninga etter forureiningslova er den ansvarlege, blir utgiftene til undersøkingar og nødvendig opprydding dekt av miljøvernforvaltninga sine midlar. Miljøvernforvaltninga kan òg forskottere undersøkingar og/eller delfinansiere oppryddingsprosjekt i tilfelle der ei delfinansiering er nødvendig for å utløyse oppryddingstiltak. Posten dekkjer òg midlar til tiltak for å hindre miljøulempe, i første rekkje forureining frå skipsvrak, og midlar brukt til dette vil variere frå år til år ut frå behov.

Post 63 Tilskot til kommunale avløpstiltak, kan overførast

Tilskotsordninga har vore knytt til styresmaktenes sitt pålegg om reinsing av avløp som eit ledd i arbeidet for å nå måla under resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforureining. Det vil ikkje bli gitt nye tilsegner under ordninga i 2002, men løyvinga blir halden oppe slik at staten får utbetalt tidlegare gitte tilsegner. Utbetalingane vil skje etter kvart som prosjekta i kommunane som er gitt tilsegner blir ferdigstilte. Løyvinga er konsekvensjustert ned med 58 mill. kr i forhold til 2001, som er i tråd med utbetalingsprofilen på dei enkelte prosjekta. Dei investeringane det er gitt tilskot til, blir restfinansierte gjennom kommunal eigeninnsats og avløpsgebyr.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal levere ein sluttrapport saman med revisorstadfest rekneskap til fylkes­mannen når prosjektet er ferdigstilt. Elles rapporterer alle kommunar årleg til fylkes­mannen når det gjeld utsleppsdata og kostnader. Med utgangspunkt i dei årlege rapportane frå kommunane utarbeider Statistisk sentralbyrå statistikk over utsleppsdata og kostnader per abonnent.

Oppfølgingskriteria er kapasitet og belastning på reinseanlegga, vassmengder og analyseverdiar til ein forureiningsrekneskap, slammengd og disponering av slam. Fosfor er valt som parameter i forureiningsrekneskap for avløpssektoren.

Post 64 Aksjon Jærvassdrag, kan overførast

Føremålet med post 64, Aksjon Jærvassdrag, har vore å medverke til betre miljøkvalitet i og ved jærvassdraga. Regjeringa ønskjer ikkje å prioritere enkeltprosjekt ved hjelp av øyremerka tilskotspostar, og føreslår derfor at tilskotsordninga ikkje blir ført vidare i den form den no har, jf. også post 65.

Post 65 Tilskot til heilskapleg vassforvaltning, kan overførast

Posten er knytt til resultatområda 1 Berekraftig bruk og vern av biologisk mangfald, 2 Friluftsliv, 4 Overgjødsling og oljeforureining og 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar.

Tilskotsposten er ei generell og landsomfattande ordning for å betre vassmiljøet i Noreg, der ei heilskapleg tilnærming til vassdragsforvaltninga blir lagt vekt på. Det nye rammedirektivet for vassforvaltning, som trådde i kraft 22. desember 2000, gir styresmaktene det nødvendige rammeverket for ei meir heilskapleg forvaltning og betre måloppnåing innan forvaltninga av norske vassdrag og kystnære område. Målgruppa for tilskotsposten er kommunar som arbeider med prosjekt knytte til rammedirektivet for vassforvaltning. Prosjekt med ei tilsvarande heilskapleg tilnærming til vassforvaltninga kan òg i særlege tilfelle bli omfatta av tilskotsordninga.

Ved fordeling av tilskot vil midlane i 2002 hovudsakleg gå til Morsaprosjektet som er knytta til innføring av rammedirektivet for vassforvaltning. Dette omfattar m.a. utpeiking av ansvarleg styresmakt i nedbørfeltdistrikta, fastsetjing av miljømål, utarbeiding av forvaltningsplanar og forslag til tiltak. Prosjekta må kunne setjast i gang i 2002.

Tilskotsordninga er administrert av Statens forureiningstilsyn i samarbeid med fylkeskommunen i dei aktuelle områda. Søknader om tilskot blir fremja av kommunen, eller eventuelt av fleire kommunar i samarbeid.

Oppfølging og kontroll

Kommunen skal gi ein sluttrapport saman med revisorstadfest rekneskap til Statens forureiningstilsyn eller den aktuelle fylkeskommune når prosjektet er ferdigstilt. Det blir gjennomført ein generell formalia- og sannsynskontroll av kommunane sine rapportar. I tillegg blir enkelte ferdigstilte prosjekt inspiserte.

Post 73 Tilskot til biloppsamlingssystemet

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 6 Avfall og gjenvinning. og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar.

Mål:

Tilskotsordninga er ein del av oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorsyklar. Målet med oppsamlingssystemet er å sikre forsvarleg og miljøvennleg innsamling og behandling av bilvrak frå heile landet.

Ordninga skal vere sjølvfinansierande, dvs. at inntekter og utgifter skal balansere over tid. Inntektene kjem frå vrakpantavgifta på førstegongsregistrerte køyretøy, jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002) Skatte-, avgifts- og tollvedtak, og frå inntekter ved sal av stålet i vraka. Vrakpantavgifta blir fastsett på bakgrunn av prognosar for forventa nybilsal og talet på pantevrak, jf. kap. 1441 post 75. Det blir gitt driftsstøtte på 366 kr per motteke vrak til godkjende oppsamlingsplassar for å sikre gjennomføring av dei miljøvernoperasjonane dei er pålagde å utføre i samband med mottak av vrak.

• Det blir gitt transportstøtte til presse- og transportoperatørane til dekning av kostnadene for pressing og frakt av vraka frå oppsamlings­plassane til behandlingsanlegga. Transportstøtta skal sikre at ingen delar av landet fell utanom oppsamlings­ordninga på grunn av høge transportutgifter. Storleiken på tilskotet er m.a. avhengig av kva som kan oppnåast ved sal av bilvraka til fragmenteringsverka, jf. kap. 4441 post 08. Tilskotet inneber ei plikt for tilskotsmottakaren til å samle inn vrak frå dei godkjende oppsamlingsplassane.

• Posten dekkjer òg utgifter til ulike utgreiingar og tiltak som miljøvernstyresmaktene treng for å administrere ordninga.

Den delen av det eksisterande avgiftssystemet som gjeld utbetaling av pant til bileigar vil bli ført vidare inntil vidare. Det blir vist til omtale under resultatområde 6 når det gjeld EU direktiv om utrangerte køyretøy (2000/53/EU).

Oppfølging og kontroll

Driftstilskotet blir utbetalt av Oslo distriktstollstad etter mottak av ei vrakpantkvittering for at bilvraket er motteke for behandling.

Post 75 Utbetaling av pant for bilvrak, overslagsløyving

Tilskotsordninga rettar seg mot resultatområde 6 Avfall og gjenvinning

Mål:

Tilskotsordninga er ein del av oppsamlingssystemet for bilvrak og beltemotorsyklar. Målet med denne tilskotsordninga er å stimulere bileigar til å levere utrangerte bilar til godkjent biloppsamlingsplass slik at bilvraket kan takast hand om på ein forsvarleg måte og gjenvinnast.

Posten dekkjer utbetaling av vrakpant, og kostnader ved overføring av vrakpanten til bileigaren. Vrakpanten blir føreslått halden uendra på kr 1 500 per bilvrak i 2002. Det er venta at ca. 100 000 bilar blir vraka i 2002.

Oppfølging og kontroll:

Vrakpanten blir utbetalt av Oslo distriktstollstad mot kvittering for at bilvraket er levert til godkjent biloppsamlingsplass for behandling. For å sikre at bilvraket har rett til vrakpant, blir kvitteringa kontrollert mot det sentrale motorvognregisteret. Kontrollen skjer elles ved kontroll av oppsamlings­plassane sine lager og rekneskap med bilag.

Post 76 Refusjonsordningar

Tilskotsordningane under denne posten rettar seg mot resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar og resultatområde 6 Avfall og gjenvinning.

Post 77 Tilskot til innsamling av isolerglasruter som inneheld PCB, kan overførast

Regjeringa vil opprette ein ny førebels (to-årig) tilskotspost for å stimulere til innsamling av isolerglasruter som inneheld PCB. Posten er føreslått til 10 mill. kr for 2002. Det vil bli vurdert nærare kva som er den mest føremålstenlege innretninga av tilskotsposten. Den aktuelle bransjen vil bli teken med på råd og det blir lagt opp til å inngå ei avtale mellom Miljøverndepartementet og bransjen som forpliktar bransjen til å ansvar for den ulovlege handteringa som no går føre seg.

Isolerglasruter som inneheld PCB er spesialavfall som er underlagt eige regelverk for handtering. Likevel er det er berre ein svært liten del av desse rutene som no blir skifta ut som blir sende til lovleg og forsvarleg handtering.

Dette vil bli fastsett eit eige regelverk for posten i tråd med Økonomireglementet for staten.

Post 01 Refusjon av kontrollutgifter

I medhald av konsesjonsvilkår fastsette ved kgl. res. av 31. mai 1974 skal dei selskap som står for drifta av dei petrokjemiske anlegga i Bamble vere med å finansiere kontroll- og luftovervakingsordninga i Grenlandområdet etter nærare vedtekter frå miljøvernstyresmaktene. Kontrollordninga er i første rekkje eit resultat av Hydro Pors­grunn sitt eksisterande anlegg på Herøya og den petrokjemiske industrien i Bamble. Følgjande bedrifter inngår i kontrollordninga og deltek i finansieringa: Hydro Porsgrunn Industri­park, Hydro Polymers, Borealis, Noretyl, Norcem Brevik, Eramet Norway-Porsgrunn, Norske Skog Union og NOAH, Brevik.

Post 02 Inntekter, SFT´s beredskaps- og kontrollavdeling i Horten

Inntektene gjeld kurs for beredskapspersonell, utleige av oljevernutstyr, utleige av testanlegg, og utprøving av oljevernutstyr. Inntektene dekkjer m.a. utgifter til drift, vedlikehald m.v. av testanlegg. Dei korresponderande utgiftene er førte under kap. 1443 post 01.

Post 04 Gebyr

I samsvar med prinsippet om at forureinaren skal betale, er det innført gebyr på forureinande verksemd. Posten omfattar gebyrinntekter frå konsesjonsbehandling og kontroll .

Vidare omfattar posten gebyrinntekter frå tilsyn og kontroll med kjemiske stoff og produkt.

Inntekter fastsette i forskrift om førehandsmeldingar av nye kjemiske stoff, jf. resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar, blir òg førte under denne posten.

Posten omfattar òg gebyrinntekter i samband med. ny forskrift om plikt til å betale gebyr til SFT ved levering og deklarering av spesialavfall.

Kap. 1441 post 01 kan overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1.

Post 05 Leieinntekter

Inntektene omfattar Statens forureiningstilsyn sine leigeinntekter i samband med utleige av nokre kontorlokale og utleige av konferansesenteret.

Post 08 Inntekter frå sal av bilvrak

Løyvinga på 27,0 mill. kr er rekna ut under føresetnad av levering av 100 000 bilvrak til fragmentering, jf. utgifter kap. 1441, post 73.

Post 09 Internasjonale oppdrag

Inntektene er knytte til oppdrag i samband med Statens forureiningstilsyn sitt samarbeid med NORAD m.a. gjennomgang og evaluering av miljøprosjekt og institusjonsbygging i samarbeidsland. Dette samarbeidet vil bli vidareutvikla og trappa opp, jf. kap. 1441, post 01. Eventuelle mindreinntekter under posten vil medføre tilsvarande mindreutgifter under kap. 1441, post 01.På den andre sida kan kap. 1441 post 01 også overskridast mot tilsvarande meirinntekter under denne posten, jf. forslag til vedtak II nr. 1

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer driftsutgifter til den statlege beredskapen mot akutt forureining, jf. resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforureining og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar. I tillegg til lønns- og reiseutgifter i tilknyting til beredskapen skal posten dekkje leige- og vedlikehaldsutgifter for depota, øvingar og beredskapsavtaler, og vedlikehald av beredskapsutstyr. Posten er auka med 6,5 mill. kr i samband med styrking av oljevernberedskapen (jf. omtale kap. 6). Kurs og øvingar i nordområda vil bli prioriterte jf. inntekter på kap. 1441 post 02.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter til aksjonar mot akutt forureining, jf. resultat­område 4 Overgjødsling og oljeforureining og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar. I tilfelle av akutt forureining kan det raskt bli behov for midlar til aksjonar som staten set i gang, eller for garantiar til kommunar som set i gang aksjonar med vesentlege utgifter, og som sjølve ikkje er i stand til å dekkje utgiftene før erstatningsbeløpet er innbetalt. Kongen har fullmakt til å samtykkje i å utgiftsføre naudsynte midlar ut over løyvinga så sant tiltak må setjast i verk utan opphald og ikkje kan leggjast fram for Stortinget på førehand. Regjeringa gjer framlegg om at Miljøverndepartementet kan utgiftsføre inntil 15 mill. kr ut over løyvinga dersom det er naudsynt å iverksetje tiltak utan opphald og før Kongen kan gi slikt samtykke, jf. forslag til vedtak III nr.2 .

Aksjonar mot akutt forureining omfattar òg tiltak for å hindre akutt forureining av sjøen frå skip eller flyttbare innretningar. Desse tiltaka omfattar m.a. bruk av taubåt, naudlossing, naudreparasjonar eller flytting av skip eller innretning når det er uklart om ansvarleg har forsikring eller andre føresetnader for å betale kostnadene i samband med tiltaket. Ved oljesøl frå skip vil det i ein del tilfelle vere uklart kven som er ansvarleg for sølet, eller det oppstår tvist om ansvaret for å betale utgiftene til oppreinsking. For at ikkje dei lokale styresmaktene skal bli sitjande igjen med det økonomiske tapet som skuldast forureining som rammar tilfeldig, løyver staten midlar eller står for aksjonane sjølv. Refusjonar blir så vidt mogleg innkravde frå skadevaldarane. I slike saker tek det ofte lang tid før det offentlege får refundert utgiftene frå skadevaldar.

I spesielle tilfelle kan posten brukast til å dekkje utgifter offentlege styresmakter har til å fjerne spesielle typar avfall, f.eks. olje- og kjemikaliesanering, massedød av sild i steng, aksjonar i samband med algeoppblomstring, i landdriven sel- og kvalkadaver, eigarlaust spesialavfall eller spesialavfall frå konkursbu.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten dekkjer utgifter i samband med arbeidet mot akutt forureining, jf. resultatområde 4 Overgjødsling og oljeforureining og resultatområde 5 Helse- og miljøfarlege kjemikaliar. Hovudtypane av utgifter er innkjøp av nytt og erstatning av beredskapsmateriell, under dette utvikling av nytt materiell, avtaler om beredskap og test, utprøving og eventuell opplæring for slikt utstyr. Løyvinga er føreslått auka med 8,5 mill. kr til innkjøp av nytt utstyr og utskifting av eksisterande utstyr.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer lønn til faste og mellombels tilsette og driftsutgifter (under dette utgreiing, informasjon m.m.)for Produktregisteret.

Post 70 Statens miljøfond, rentestøtte

Rentestøtta er venta å utgjere 1,0 mill. kr i 2002. Rentestøtta utgjer differansen mellom tidlegare gitte lån med låg rente og gjennomsnittsrenta på 5-års statsobligasjonar.

Post 90 Statens miljøfond, lån, kan overførast

For 2002 er det venta utbetaling av allereie gitte tilsegner på 45,0 mill. kr.

Post 91 Innbetaling av avdrag

Basert på løpande lån og utbetaling av nye lån i 2001/2002, er avdraga utrekna til 10 mill. kr.

Post 80 Renteinntekter

Basert på løpande lån og utbetaling av nye lån i 2001/2002, er renter m.v. utrekna til 6,5 mill. kr. Inntektsposten inkluderer også rentestøtte gitt under kap. 2422, post 70.

Post 21 Betaling for statsoppdraget

Hovudoppgåva for Statens kartverk er å byggje og vedlikehalde ein nasjonal geografisk infrastruktur, og syte for at brukarane får enkel og effektiv tilgang til stad­festa informasjon. Det er ei målsetjing at ny teknologi skal komme alle innbuarane i Noreg til gode. Med den pågåande utbygginga av breiband og nye kommunikasjonskanalar i Noreg vil Kartverket bli ein stadig viktigare leverandør av data for ei rekkje tenester i det norske velferdssamfunnet. Som infrastrukturleverandør må Kartverket liggje i forkant av den fornying som skjer i offentleg sektor. Det krev omstillingar i Kartverket sin organisasjon og omfattande arbeid med tilrettelegging av digitale data tilpassa den akselererande teknologiske utviklinga.

Som staten sitt fagorgan inna kart og stadfesting skal Kartverket ivareta dei for­valt­­nings­­oppgåvene som følgjer med, under dette arbeid med standardar og regelverk og samordning med andre land på området. Kartverket skal dessutan delta i forsking og utvikling av kartteknologi, og samarbeide med norsk industri og kart­bransje, m.a. om eksportretta tiltak. Kartverket skal syte for at den geografiske informasjon etaten forvaltar blir sikra for ettertida.

Statsoppdraget sikrar ei samla finansiering av denne hovuddelen av Kartverket si verksemd og oppgåva som staten si fagstyresmakt på kartområdet. Det blir utarbeidd spesifiserte produksjonsmål og aktivitetar som grunnlag for departementet si styring og kontroll av statsoppdraget.

På enkelte område blir basisproduksjonen forsert ut over det statsoppdraget gir grunnlag for gjennom tilskot frå brukarar eller samarbeid om felles geodataprosjekt. Det er rekna med at slik samfinansiering held seg på omtrent same nivå i 2002 som i 2001. Fleire av Kartverket sine produksjonsmål føreset at budsjetterte samfinansieringsprosjekt kan blir realiserte.

Dei reine driftsutgiftene til Kartverket, så som husleige, administrasjon o.l. blir dekte med ein forholdsvis del over statsoppdraget.

Basisproduksjonen omfattar i hovudsak følgjande oppgåver:

• Etablering og drift av nasjonalt geodetisk grunnlag

• Medverknad til etablering av geodetisk grunnlag, og drift og etablering av kartgrunnlag i kommunane

• Drift og utvikling av nasjonal kontrollteneste for satellittposisjonering

• Etablering og drift av geografiske primærdatabasar, bl.a. administrative grenser, eigedomskartverk, GAB (Grunneigedoms-, adresse- og bygningsregisteret), sentralt stadnamnregister og vegdatabase

• Sjøkartlegging

• Etablering av arealinformasjonssystemet Arealis lokalt (tidlegare innanfor Arealdokumentasjonsprogrammet)

• Etablering og drift av nasjonale kartseriar, bl.a. hovudkartserien for land og sjø i trykt og digital form

• Program for kartlegging av rasutsette fareområde

• Drift av arkiv og databasetenester, under dette sikring av historisk informasjon

• Norsk bidrag til global geodesi og kartlegging

• Utarbeiding av standardar og fagleg vegleiing

• Samordning av geodataverksemda i fylka

• Forvaltningsoppgåver, bl.a. når det gjeld administrative grenser, eigedomsregistrering og stadnamn

• Beredskapsoppgåver

• Drift av miljøreferansedatabasen «REFSYS»

For å kunne gjennomføre føresetnadene til Stortinget om å fullføre sjømålingane i 2006 er det nødvendig å bestille nye sjømålingstenester i 2002 for 100 mill. kr. Det er dermed nødvendig å auke bestillingsfullmakta med 100 mill. kr til 180 mill. kr, jf. forslag til vedtak VI nr. 2 Bestillingsfullmakter. Utbetalinga vil skje i perioden 2002-2006.

Post 24 Driftsresultat

Vesentlege delar av Kartverket kan sjåast på som ei produksjonsbedrift. Den interne økonomistyringa i Kartverket er derfor basert på bedriftsøkonomiske rekneskapsprinsipp. Til statsbudsjettet og statsrekneskapen rapporterer Kartverket etter kontantprinsippet. Overslaget for det bedriftsøkonomiske driftsresultatet er nytta som budsjettoverslag for det kontante driftsresultatet. Det kontante driftsresultatet under post 24 Driftsresultat blir derfor budsjettert til same beløp som det bedriftsøkonomiske overskotskravet. Bedriftsøkonomisk resultat var i 2000 eit overskot på 5,5 mill. kr.

Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehald, kan overførast

Posten skal omfatte alle varige investeringar over kr 200 000. Grensa er auka m.a. for å få samsvar med terskelverdiane i reglane for offentlege innkjøp.

Kartverket sitt produksjonsutstyr er it-basert. Produksjonsverksemda omfattar behandling av store datamengder frå oppmåling av sjø og land, edb-basert kartreproduksjon m.v. Kartverket må løpande fornye og forbetre sin utstyrspark for å utnytte effektivitetsgevinstane i ny teknologi i sin produksjon, og møte etterspørselen etter nye produkt. Det budsjetterte investeringsnivået svarer likevel ikkje til meir enn ca. 2,5 % av totalomsetnaden.

Posten blir for 2002 føreslått redusert med 2 mill. kr som del av ein generell reduksjon og med kr 104 000 som del av ei effektivisering av offentlege innkjøp.

Dei fleste ordinære økonomiske nøkkeltala er lite eigna til å karakterisere Kartverket si drift då driftsoverskotet berre skal genererast på basis av den sals- og oppdragsfinansierte delen av drifta. Kartverket skal ikkje rekne overskot på basisproduksjonen.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekkjer utgifter som Norsk Polarinstitutt har til lønn og godtgjersler for faste og mellombels tilsette. Vidare dekkjer posten ordinære driftsutgifter og utgifter knytte til instituttet si samla forskings- og ekspedisjonsverksemd. Løyvinga under posten omfattar vidare midlar til:

• sekretariat for International Arctic Science Committee og Svalbardkurset.

• vitskapeleg samarbeid i Antarktis der midlane gjeld deltaking i det internasjonale Antarktissamarbeidet

Posten dekkjer òg utgifter knytte til sals- og oppdragsverksemd, og utgifter knytte til drift av polarforskingsfartøyet R/V «Lance» og utgifter knytte til leige og drift av Polarmiljøsenteret. Dei tilsvarande inntektene er førte under kap. 4471, postane 01, 03 og 04. Sjå elles forslag til vedtak II.nr.1. Dersom inntektene blir mindre enn budsjettert under kap. 4471, skal utgiftene under denne posten reduserast tilsvarande.

Reduksjonen under posten har samanheng med at den nordiske norskleia Antarktis-ekspedisjonen 2000-2001 er avslutta.

Post 50 Stipend

Midlane under denne posten er retta mot resultatområde 8 Internasjonalt miljøvern­samarbeid og miljøvern i polarområda.

Mål:

Stipendmidlane skal auke kompetansen innanfor den norske polarforskinga. Midlane er eit viktig og effektivt verkemiddel for å stimulere norsk polarforsking på Svalbard. Støtte blir primært gitt til norske hovudfags- og doktorgradstudentar. Støtta skal dekkje ekstrautgifter ved opphald i felt.

Midlane blir tildelte etter tilråding frå Noregs Forskingsråd på bakgrunn av dei fastsette kriteria som Rådet har for tildeling av stipend.

Oppfølging og kontroll:

Det blir kravd innsendt ei rekneskapsoversikt og ein kort fagleg rapport om gjennom­føringa.

Post 01 Salsinntekter og utleigeinntekter

Salsinntektene gjeld sal av kart, flybilete og publikasjonar, mens utleigeinntektene gjeld utleige av feltutstyr, transportmiddel, under dette utleige av forskingsfartøy, husleigeinntekter og andre inntekter, jf. kap. 1471 post 01 og forslag til vedtak II nr.1.

Post 03 Inntekter frå diverse tenesteyting

Oppdragsinntektene gjeld inntekter frå eksterne oppdrag for andre offentlege instansar og frå det private næringsliv, jf. kap. 1471 post 01 og forslag til vedtak II nr. 1.

Post 04 Refusjon frå Svalbardbudsjettet

Posten gjeld refusjon frå Svalbardbudsjettet sitt kap. 17 som i hovudsak gjeld kartleggingsutgifter og andre tenester som Norsk Polarinstitutt yter overfor Svalbardsamfunnet, jf. kap. 1471 post 01 og forslag til vedtak II nr. 1.