Del 1
Innledning til programområde 16 Fiskeri-, havbruks- og kystforvaltning
1 Mål og utfordringer: Verdier fra havet - Norges framtid
Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene. Den økonomiske politikken må legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente blir minst mulig. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.
Regjeringen legger til grunn at fiskeripolitikken skal baseres på en bærekraftig fiskeriforvaltning, der hensynet til både fiskebestandene og næringsutøverne ivaretas. En lønnsom og bærekraftig fiskerinæring er et viktig grunnlag for verdiskaping og sysselsetting langs kysten.
Regjeringen har klare ambisjoner om å modernisere og effektivisere forvaltningen. Det skal være sterkere fokus på de offentlige kjerneoppgavene. Lover og forskrifter skal forenkles og unødig regelverk fjernes for å minske reguleringen av folks hverdag og redusere behovet for offentlig saksbehandling. Fiskeridepartementet har iverksatt tiltak for å nå disse målene.
Regjeringen har som mål å styrke sjøtransportens konkurranseevne og øke sikkerheten.
Fiskeri- og havbruksnæringen har de siste årene gjennomgått en betydelig vekst og utvikling. Eksportverdien var 30,5 mrd. kroner i 2001, herav 11,1 mrd. kroner fra havbruksnæringen. I løpet av 15-20 år er fiskeripolitikken lagt om fra å administrere store støtteordninger til å legge til rette for en videre utvikling av en lønnsom fiskeri- og havbruksnæring. Den tradisjonelle fiskerinæringen, som tidligere var sterkt subsidiert, er nå tilnærmet subsidiefri. En fornuftig ressursforvaltning har vært en forutsetning for å oppnå dette. Den positive utviklingen i oppdrettsnæringen har også bidratt betydelig til inntjening og stabilitet for livsgrunnlaget på kysten.
Regjeringens langsiktige linjer for denne politikken går fram av Sem-erklæringen:
"Utviklingen innen havbruk og oppdrett skaper store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, ikke minst i distriktene. Samarbeidsregjeringen vil satse på utbygging av infrastruktur og føre en nyskapings- og forskningspolitikk som gjør det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine og andre naturressurser."
Regjeringen etablerte høsten 2001 et eget regjeringsutvalg for arbeidet med langsiktig planlegging for marin verdiskaping. Det er satt i gang et større arbeid med siktemål å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom offentlig og privat sektor for videreutvikling av næringen, samordning av offentlig innsats og utvikling av forslag til langsiktige strategier for offentlig tilrettelegging.
Det er bred enighet om at verdiskapingspotensialet i marin sektor er stort. I tillegg til fortsatt vekst i oppdrettsnæringen og verdiskaping basert på teknologiutvikling og videreforedling i fiskeindustrien, er det et stort potensiale basert på bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering).
Norge har rettigheter til og ansvaret for noen av verdens største og mest produktive kyst- og havområder, og visjonen Verdier fra havet - Norges framtider retningsgivende for Fiskeridepartementets arbeid. Et rent hav er en forutsetning for å bevare og utvikle det produksjons- og høstingspotensialet som er grunnlaget for fiskeri- og havbruksnæringen. Et overordnet mål for Fiskeridepartementets virksomhet er å sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere verdier mange ganger dagens. Visjonen og målet gjør det nødvendig å ha et langsiktig perspektiv på politikken for fiskeri- og kystforvaltning
Fiskeri- og havbruksnæringen har komparative fortrinn gjennom naturgitte rammebetingelser og det faktum at det bor folk med god kompetanse og erfaring langs en kyst med godt utbygget infrastruktur. Virksomhet knyttet til fiske, fangst, oppdrett, foredling og eksport basert på norsk teknologi utgjør en av de sterkeste næringsklyngene i den norske økonomien. En nødvendig forutsetning for videre utvikling av næringen og økt verdiskaping er en høy og målrettet FoU-innsats.
Gjennom markedsorientering og økt verdiskaping skal fiskeri- og havbruksnæringen fortsatt bidra til gode arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Forbrukere over hele verden skal oppleve glede og trygghet ved norsk sjømat. Næringsvirksomhet basert på marint råstoff skal bidra til et betydelig og økt tilskudd til verdiskaping i et nasjonaløkonomisk perspektiv, og gjennom dette utgjøre en del av grunnfjellet i norsk økonomi i framtiden. Nyskaping og fleksibilitet er en forutsetning for at den norske fiskeri- og havbruksnæringen skal være konkurransedyktig også i framtiden, i en stadig mer globalisert sjømatnæring.
Styrking av kompetanse og rekruttering av ungdom til fiskeri- og havbruksnæringen er viktige element i arbeidet for økt verdiskaping.
Politikken for havner og infrastruktur for sjøtransport skal legge til rette for økt verdiskaping gjennom en kostnadseffektiv transport for næringslivet. Dette skal skje gjennom utvikling av effektive havner og ved en optimal tilknytning til det landbaserte transportnettet. For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, er det også avgjørende at sikkerheten ivaretas. Videre skal departementet tilrettelegge for økt verdiskaping i fiskerinæringen gjennom utbygging og vedlikehold av fiskerihavner.
Prioriterte områder i 2003 under Fiskeridepartementets budsjettområde er nærmere omtalt under kapittel 2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget.
1.1 Regjeringsutvalget for marin verdiskaping
Utviklingen innenfor havbruk og fiskeri skaper store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, særlig i distriktene.
Regjeringen vil føre en politikk som gjør det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine naturresurser. Regjeringens arbeid på dette området koordineres av Regjeringsutvalget for marin verdiskaping.
Økt verdiskaping i marin sektor er avhengig av et velfungerende innovasjonssystem hvor samspillet mellom offentlige rammebetingelser forvaltet av ulike departementer spiller en vesentlig rolle. Utvalget arbeider med å legge til rette for økt verdiskaping i marin sektor i et 20- til 30-års perspektiv, med fokus på offentlige oppgaver og rammebetingelser. Samordning på tvers av forvaltningen arbeides det særskilt med.
Regjeringsutvalget er derfor sammensatt av ministre fra departementer som forvalter rammebetingelser av særlig betydning for utviklingen av marin sektor.
Marin næring er svært konkurranseutsatt. Mer enn 95 pst av produksjonen eksporteres. Rammebetingelsene er derfor avgjørende for dens konkurransedyktighet på verdensmarkedet. Markedsadgang, forskning og utdanning, miljø- og helsetiltak, produksjonsreguleringer, skatte- og avgiftsnivå, lønns- og prisvekst, infrastruktur, tilgang til gode lokaliteter og innovasjonsfremmende tiltak er i denne sammenheng sentrale politikkområder.
Internasjonalisering og globalisering i næringslivet har ført til at det er lettere å flytte virksomhet mellom land. Et sentralt spørsmål er hvordan nasjonale og internasjonale rammebetingelser påvirker selskapenes lokalisering av produksjon og viktige strategiske funksjoner knyttet til næringens kunnskaps- og kompetansemiljø. Det er viktig at flest mulig selskaper har sin aktivitet i Norge som basis for internasjonal virksomhet.
Dette er bakgrunnen for at utvalgets arbeid er nært knyttet til næringens framtidige konkurranseevne.
Arbeidet under utvalget er organisert i fire interdepartementale arbeidsgrupper med følgende oppgaver:
tilpasning av offentlige virkemidler til langsiktige mål
strategi for global konkurransekraft
torsk i kommersiell oppdrett
kommersiell marin bioteknologi i Norge
Gruppene skal levere bidrag til en plan for hvordan utløse marint verdiskapingspotensial i et 20- til 30-års perspektiv. Arbeidet i utvalget forventes å være sluttført i løpet av høsten 2003. Stortinget vil bli holdt orientert om arbeidet på egnet måte.
1.2 Ressursforvaltning
Målet for ressursforvaltningen er å legge til rette for et uttak som sikrer et varig høyt utbytte fra ressursene, samtidig som hensynet til det marine økosystemet ivaretas.
Fiskeridepartementet vil legge vekt på å videreføre og utvikle bilaterale og multilaterale forvaltningsregimer. Særlig viktig i så måte er rammeavtalene om fiskerisamarbeid som Norge har inngått med EU, Russland og andre nordøstatlantiske kyststater. Innenfor disse avtalene blir det forhandlet fram årlige avtaler om kvoter og andre forvaltningstiltak. I tillegg til de bilaterale avtalene inngås det også multilaterale avtaler. 90 prosent av norsk fiske foregår på bestander vi deler med andre land. Norge er derfor avhengig av et velfungerende internasjonalt forvaltningssystem. Uregulert fiske i internasjonalt farvann er en trussel mot en bærekraftig ressursforvaltning, og det er derfor et mål å få slikt fiske under kontroll.
En ansvarlig fiskeriforvaltning forutsetter en effektiv ressurskontroll. Kontrollinnsatsen har økt, det er foretatt endringer i regelverket for å gjøre dette mer brukervennlig, preventive straffe- og administrative reaksjoner er benyttet ved overtredelser av regelverket, og arbeidet med saker knyttet til fiskerikriminalitet har fått økt prioritet fra politiet og påtalemyndigheten. Fiskeriforvaltningen er i en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger som et avgjørende ledd i arbeidet mot ulovligheter i næringen. Det vises også til omtale i vedlegg 1 til proposisjonen.
De nasjonale reguleringene tar utgangspunkt i de totalkvotene som er fastsatt i avtaler for fellesbestander eller ensidig på eksklusive norske bestander, basert på rådgivning gjennom det internasjonale havforskningsrådet (ICES). Det er samtidig viktig å skape størst mulig stabilitet og forutsigbarhet i fordelingen mellom de ulike fartøygruppene. Fordeling av ressursgrunnlaget og reguleringene av fisket skal legge til rette for et langsiktig høyt og stabilt inntektsnivå. På bakgrunn av dette, og som en konsekvens av fortsatt stor ubalanse mellom fiskeflåtens fangstevne og ressursgrunnlaget, legges det opp til at ytterligere fiskerier vil være adgangsbegrenset fra og med 1. januar 2003.
Det er en særlig utfordring å utvikle hensiktsmessige struktur- og driftsordninger for kystflåten, jf. omtale i boks 6.5 i innledningen til programkategori 16.30.
1.3 Havbruk
Havbruk er Norges store vekstnæring. Utvikling innenfor havbruk og oppdrett skaper store muligheter for verdiskaping og sysselsetting, særlig i distriktene.
Videreutvikling av norsk havbruk og realisering av verdiskapingspotensialet forutsetter målrettet satsing på forskning, næringsutvikling, tilrettelegging gjennom rammevilkår og aktiv næringspolitikk, tilgang på tilstrekkelig sjøareal og en tilpasset og effektiv forvaltning og tilsyn. Det er et viktig mål for forvaltningen å sikre at næringen kan utnytte de særlige forutsetninger for dyrking av havet og havbruk som Norge har. Dette gjelder både laks og ørret, skjell, nye marine arter, havbeite, fôrproduksjon og utvinning av produkter fra marin biomasse.
Hovedmålet i havbrukspolitikken er at oppdrettsnæringen skal ha en balansert og bærekraftig utvikling og være en lønnsom og livskraftig distriktsnæring. For å sikre et rimelig forhold mellom produksjonsvekst og markedsutvikling, er det nødvendig med en overordnet regulering av produksjonsveksten av laks og ørret gjennom konsesjonspolitikken.
I løpet av 2002 blir det tildelt 40 nye konsesjoner for laks og ørret. I årene som kommer vil det bli jevnlige nytildelinger, som vil inngå i en helhetlig politikk som sikrer en balansert produksjonsvekst. Regjeringen vil tildele nye konsesjoner for oppdrett av laks og ørret når det er markedsmessig rom for det innenfor rammen av de til enhver tid gjeldende handelshindringer. Det skal fortsatt stilles strenge krav til kompetanse og dyrehelse.
Konsesjoner for nye marine arter tildeles etter søknad, og vil bli innvilget så lenge søknaden tilfredsstiller nødvendige krav knyttet til driftsopplegg, fiskehelse og miljø. Det skal ikke tas vederlag ved tildeling av oppdrettskonsesjoner for nye arter.
Den sterke veksten som forventes i havbruksnæringen i årene framover krever en tilpasset og effektiv offentlig forvaltning som kan møte utfordringene marked, mattrygghet, miljø og fiskehelse stiller. Havbruk er matproduksjon med mange fortrinn når det gjelder miljø, ernæring og utnytting av energi og fôr, som det er viktig å bygge videre på. Redusert saksbehandlingstid, kompetansebygging, faglig spesialisering og videreutvikling av kontroll- og tilsynsapparatet er viktige utfordringer.
Lakseavtalen mellom Norge og EU fra 1997 kombinert med videreføring av fôrkvoteordningen, har tidligere sikret næringen den nødvendige stabilitet og forutsigbarhet. Prisene i EU-markedet falt imidlertid høsten og vinteren 2001 under avtalens fastsatte minstepris. Lave priser har medført at norske næringsaktører periodevis har hatt vansker med å eksportere laks til sitt hovedmarked. Eksporten til markeder utenfor EU som Japan, USA, Russland og Taiwan har imidlertid hatt en positiv utvikling den siste tiden.
Europakommisjonen har iverksatt en ny subsidie- og dumpingsundersøkelse av norsk laksenæring. De framtidige rammebetingelsene for norsk lakseeksport til EU avhenger av resultatene av den nye undersøkelsen. I påvente av at undersøkelsen fullføres forlenges lakseavtalen til 28. februar 2003.
Det vil i 2003 bli innført et nytt system for produksjonsregulering for matfiskoppdrett av laks og ørret. Systemet vil i hovedsak baseres på konsesjoner, fôrkvoter og den enkelte lokalitets bærevne. Det er også viktig å sikre en driftsform som er best mulig i forhold til fiskehelse og miljø. Arbeidet med en ny og moderne havbrukslov er i gang, og et høringsnotat vil være klart i 2004.
1.4 Marked, omsetning og industri
Fiskeridepartementets mål er å legge til rette for økt verdi av norsk eksport og økt verdiskaping i Norge av produkter basert på marint råstoff. For å nå dette målet prioriteres forskning og utvikling innenfor foredling og markedsføring. Arbeid for størst mulig foredlingsgrad, utnyttelse av biprodukter og utvikling av bioteknologi basert på marint råstoff er viktigere enn noen gang.
Det er en sentral målsetting for regjeringen å sikre norsk fiskeri- og havbruksnæring god adgang til eksportmarkedene. Det arbeides både globalt gjennom den nye forhandlingsrunden i WTO, og bilateralt gjennom EU og EFTAs frihandelsavtaler. Markedsarbeidet vil bli høyt prioritert også i 2003.
I den nye forhandlingsrunden i WTO vil det bli gjennomført forhandlinger om markedsadgang for industriprodukter og dumping- og subsidieregelverket. Disse forhandlingene vil bli tillagt stor vekt og vil kreve betydelige ressurser. Utfallet av EUs dumping- og subsidiesak mot norsk laksenæring vil ha avgjørende betydning for rammebetingelsene for norsk lakseeksport til EU. Dette arbeidet gis betydelig oppmerksomhet, og vil fortsatt bli prioritert.
Andre viktige områder framover vil være EUs utvidelse østover, inngåelse av nye EFTA-avtaler og arbeidet med å bedre handelsbetingelsene i markeder i Asia, Øst-Europa, Latin-Amerika og USA.
På verdensbasis har både produksjon av og handelen med sjømat økt betydelig i de senere årene. Økningen skyldes i all hovedsak økt produksjon av oppdrettsfisk. Den totale verdensproduksjon av fisk er på om lag 124 millioner tonn, herav om lag 90 millioner tonn fra marine fiskerier. En tredjedel av verdensproduksjon av fisk og fiskeprodukter omsettes i det globale fiskemarkedet. Dette tilsier at verdenshandelen med fisk er på i overkant av 400 milliarder kroner.
I 2001 eksporterte Norge fisk og fiskeprodukter for om lag 30,5 milliarder kroner, en reduksjon på om lag 0,9 milliarder kroner i forhold til foregående år. I tillegg omsettes det på hjemmemarkedet sjømat for 5-6 milliarder kroner. Reduksjonen skyldes både nedgangen i eksportert mengde og nedgang i pris for enkelte fiskeslag. I 2001 ble det eksportert om lag 2 millioner tonn fisk og fiskeprodukter mens eksporten året før var på om lag 2,1 millioner tonn. I det siste er det registrert nedgang i markedsprisene.
EU er fortsatt, samlet sett, det viktigste markedet for norsk fisk og fiskeprodukter. Imidlertid har EUs andel av den totale norske eksportverdien av fisk og fiskeprodukter blitt redusert fra 71 pst. i 1990 til 54 pst. i 2001. Fjorårets fall i eksporten til EU skyldes i all hovedsak redusert verdi av lakseeksporten, som igjen skyldes fallet i prisene på det europeiske laksemarkedet. De viktigste enkeltmarkedene utenom EU er Japan, Russland, Polen og USA.
Med den geografiske nærheten til store ressurser, har norsk fiskeindustri gode muligheter for økt verdiskaping. De komparative fortrinn som er knyttet til tilgang på fersk fisk av høy kvalitet, må utnyttes. Omstillingsevne, vilje og evne til å utvikle og ta i bruk ny teknologi og kunnskap er avgjørende for at en skal lykkes.
Regjeringens satsing på utvikling av torsk i oppdrett forsterkes. Omfanget av torskeoppdrett er under sterk vekst, og norsk fiskeindustri kan om noen år få tilgang til en ny råstoffkilde som muliggjør stabile leveranser av fersk torsk.
I de siste årene har en rekke filetbedrifter langs kysten blitt nedlagt, og lønnsomheten i dette leddet av verdikjeden har i mange år vært dårlig. Det er mange forhold som påvirker lønnsomheten i industrien. Det nasjonale kostnadsnivået sammenlignet med viktige konkurrentland spiller en vesentlig rolle siden fiskerinæringen er en del av et globalt marked. Både arbeid, kapital og vareinnsats er dyrere i Norge enn i viktige konkurrentland. En sterk kronekurs gjør situasjonen enda vanskeligere.
En annen viktig årsak er tilgjengelig ressursgrunnlag i forhold til dagens kapasitet i industrien. Mye tyder på at det må til en strukturtilpasning i industrien for å få en bedret lønnsomhet og kapasitetsutnyttelse. Det er viktig for verdiskapingen at fiskeindustrien oppnår lønnsomhet og blir økonomisk bærekraftig på lang sikt. Bedre utnyttelse av biprodukter, økt produktutvikling, bedre markedstilpasning og bruk av hjemmemarkedet som utstillingsvindu er noen viktige tiltak for å bedre situasjonen. Å legge til rette for økt verdiskaping er et prioritert område for Fiskeridepartementet, og industriens vilkår er en sentral del av dette arbeidet.
1.5 Trygghet og kvalitet ved sjømat
En forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i norsk sjømatnæring er at forbrukere i de forskjellige markedene velger norsk sjømat. Det er et mål at norsk sjømat er trygg og av riktig kvalitet og at forbrukerne også opplever det slik. Arbeid i forhold til trygghet og kvalitet ved sjømat, og informasjon om dette, vil derfor være prioritert også i 2003.
Ved den gradvise nedbyggingen av det tollbaserte importvernet under WTO-avtalen, vil restriksjoner mht. markedsadgang for norsk sjømat i økende grad kunne bli begrunnet med forhold knyttet til mattrygghet og matkvalitet.
Den hygieniske standarden i norsk sjømatindustri og produkter skal være like høy som i land det er naturlig å sammenligne oss med, og innholdet av fremmedstoffer skal være så lavt at norsk sjømat er trygg. Et rent miljø er grunnleggende i denne sammenheng. Næringens egenkontroll skal sikre at kravene oppfylles, mens fiskeriforvaltningen skal påse at norsk sjømat produserer i samsvar med de krav som vi er forpliktet til gjennom internasjonale avtaler, inklusive EØS-avtalen.
I denne sammenheng er det viktig å arbeide i internasjonale fora som fastsetter matvarestandarder, for at beskyttelsesprinsipper fra landbruksbasert matproduksjon ikke ukritisk overføres til produksjon av sjømat uten at det er gjennomført egne risikovurderinger for sjømatproduksjonen.
I tillegg til mattrygghet håndterer sjømatforvaltningen en rekke kvalitetsforhold som har betydning for anseelsen norsk sjømat har i forskjellige markeder. Forvaltningen skal kunne gi de nødvendige garantier som myndighetene i importland krever for å tillate import av norsk sjømat.
1.6 Bruk av hav og kystsone
Fiskeridepartementets mål er å sikre tilgangen på tilstrekkelige sjøarealer for utvikling av fiskeri- og havbruksnæringen, sikre framkommelighet og sikker sjøverts ferdsel langs kysten og sikre tilstrekkelige havneareal. Tilgang til areal er den viktigste rammefaktoren for havbruksnæringen.
Planlegging i medhold av plan- og bygningsloven og arbeid med verneplaner i medhold av naturvernloven er prosesser som kan påvirke tilgangen på areal for fiskeri- og havbruksnæringen og havnene, samt framkommeligheten for sjøtransporten. Fiskeri- og kystforvaltningen vil derfor prioritere arbeidet med disse prosessene. Oppfølging av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona er viktig for Fiskeridepartementet de neste årene.
I Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan 2000-2004 er det et mål å medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringene for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie. Det er på dette feltet viktig å finne balansen mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter. Det er et mål å samordne og utvikle strategier for Fiskeridepartementets delansvar for kulturminner og kystmuseer.
I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) varsler regjeringen at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Dette arbeidet startet opp i 2002, og vil bli et viktig arbeidsområde for Fiskeridepartementet framover.
1.7 Kystforvaltning
Regjeringen uttaler i Sem-erklæringen at den vil prioritere investeringer i maritim infrastruktur for å øke sikkerheten innen sjøtransporten. Investeringene må også legge til rette for at sjøtransporten kan øke sine markedsandeler. I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav legger Regjeringen fram en rekke tiltak som skal iverksettes for å øke sikkerheten til sjøs, blant annet vil den styrke maritim trafikkontroll og overvåking og oljevernberedskapen. Dessuten vil det i forbindelse med utarbeidelsen av en helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet bli satt i gang arbeid med konsekvensvurderinger av skipstrafikk i området.
En god infrastruktur for sjøtransport er viktig for konkurranseevne, verdiskaping og sysselsetting i næringslivet. I norsk samferdsel spiller sjøtransport en sentral rolle, og den er dominerende i godstransporten til og fra utlandet. Som ledd i Regjeringens arbeid med en helhetlig transportpolitikk, vil Fiskeridepartementet styrke sjøtransporten ved å legge til rette for at havnene utvikles til effektive knutepunkter med god tilknytning til det landbaserte transportnettet. For at sjøtransporten skal kunne vinne fram som et effektivt og tidsmessig transporttilbud, er det avgjørende at sikkerheten ivaretas. Fiskeridepartementet vil som ansvarlig for transportformen koordinere og utvikle arbeidet med sikkerhet og framkommelighet til sjøs. For å stå styrket til å møte utfordringene på dette området har Fiskeridepartementet opprettet to nye seksjoner, Seksjon for sjøsikkerhet og navigasjonssystemer og Seksjon for forvaltning og sjøtransport.
Samferdselsdepartementet og Fiskeridepartementet har i samarbeid utarbeidet St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011. Den anbefalte strategien i meldingen innebærer en klar styrking av innsatsen for sikkerhet i transportsystemene. Samtidig er det tatt balanserte hensyn til nødvendige tiltak for å sikre framkommelighet og for å bidra til å oppnå fastsatte miljømål. For å bidra til en videreutvikling av sjøtransporten som en attraktiv transportform for næringslivet, vil det på sjøtransportområdet bli lagt særlig vekt på sikkerhet og framkommelighet. En viktig transportpolitisk målsetting er å bedre tilknytningen mellom transportformene der dette kan styrke samspillet og legge til rette for kombinerte/intermodale transporter. Kystverket har utarbeidet et handlingsprogram, fastsatt 27. september 2001, for oppfølging av Nasjonal transportplan 2002-2011. Handlingsprogrammet vil være retningsgivende for Kystverkets budsjettforslag for perioden.
Fiskeridepartementet har på bakgrunn av bl.a. arbeidet med Nasjonal transportplan 2002-2011 og Stortingets behandling av denne meldingen etablert et havneprosjekt der hensikten er å se nærmere på de krav som bør stilles til en nasjonal havnestruktur i et langsiktig perspektiv. Dette arbeidet er nærmere omtalt i Boks 6.11 under programkategori 16.60.
Som et ledd i arbeidet med å bedre rammebetingelsene for sjøtransport, har Fiskeridepartementet startet arbeidet med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet. Dette arbeidet er nærmere omtalt under programkategori 16.60. Arbeidet vil bli sett i sammenheng med arbeidet med revisjon av havne- og farvannsloven.
Nasjonal transportplan 2006-2015 skal legges fram for Stortinget i begynnelsen av 2004. Arbeidet med denne planen vil gis høy prioritet i 2003.
Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten. Fiskerihavnene er en viktig del av infrastrukturen for fiskerinæringen. Gjennom å dekke nødvendige behov som bl.a. landingsplass for fangst og liggeplass for fiskefartøy, bidrar fiskerihavnene til å sikre lønnsomhet og verdiskaping i næringen. I tillegg fyller fiskerihavner en transportfunksjon som transittstasjon for videre transport av fiskeråvarer og fiskeprodukter.
Regjeringen vil legge opp til en gradvis nedbemanning av samtlige fyrstasjoner for å frigjøre midler til omlegging og effektivisering av fyrtjenesten, i tråd med St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur og Innst. S. nr 288 (2000-2001).
Fiskeridepartementet er ansvarlig for norsk navigasjonspolitikk, og koordinerer sivile navigasjonsspørsmål. Regjeringen vil prioritere arbeidet med utvikling av norsk navigasjonspolitikk, herunder utarbeidelse av en radionavigasjonsplan.
1.8 Forskning og utvikling
Forskning er investering i framtida. Verdiene som skapes i marin sektor er grunnlag for velferd, sysselsetting og bosetting langs kysten. Svært mange av bedriftene som etableres i årene som kommer vil være kunnskapsbaserte. Det er en utfordring å utvikle solide forsknings- og teknologimiljøer for å legge grunnlag for slike etableringer. Regjeringen finner det særdeles viktig å styrke kunnskapsoverføringen mellom forskningsmiljøene og næringslivet.
Satsingen på marin forskning og utvikling har som overordnet mål å utvikle kunnskap for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Stortinget har gjennom behandlingen av St.meld. nr. 39 (1998-99) Forskning ved et tidsskille gått inn for en særskilt satsing på marin FoU, som ett av fire tematiske områder med spesielt stort potensiale for økt verdiskaping. I tillegg kommer grunnforskning.
Det er et stort potensiale basert på bedre utnyttelse av biprodukter, bioteknologi og utnyttelse av hittil uutnyttede marine ressurser (bioprospektering). Den bioteknologiske og genteknologiske forskningen skal bidra til å legge til rette for industriell utvikling av nye og høyt betale spesialprodukter bl.a. innen legemidler, helsekost og annen industriell anvendelse med utgangspunkt i produkter fra fiske og fangst og fra andre marine råstoffer.
Ressurs- og miljørettet forskning og overvåking skal sikre et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder. Innsatsen på dette området utgjør et sentralt grunnlag for den nasjonale og internasjonale rådgivningen om utnyttelsen av fiskebestandene, som blant annet blir utformet gjennom samarbeidet i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). En sentral utfordring for ressursforskningen framover er å redusere usikkerheten i den vitenskapelige rådgivningen om status og utvikling av fiskebestandene.
Den markeds- og industrirettede forskningen skal bidra til å styrke lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell vekst. Havbruksforskningen skal bidra til å styrke eksisterende næringsvirksomhet, åpne for nye muligheter for næringsutvikling og sikre en bærekraftig forvaltning.
Sjøtransport spiller en viktig rolle i norsk samferdsel, særlig når det gjelder eksport og import av gods. Forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport skal medvirke til et bedre beslutningsgrunnlag for tiltak i sektoren og bidra til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.
1.9 Modernisering av offentlig sektor
Nasjonale landegrenser betyr stadig mindre også for næringslivet. Ideer blir til, og nyskaping oppstår der rammebetingelsene for verdiskaping er gode. Et for høyt skatte- og avgiftsnivå kan føre til at bedrifter velger å flytte, og at nyetableringer i stedet skjer i andre land.
For å motvirke en slik utvikling reduserer Regjeringen skatter og avgifter som hemmer nyskaping og svekker bedriftenes konkurranseevne, og forsterker innsatsen for å redusere skjema- og forskriftsveldet. Dette vil også komme de marine næringene til gode. Regjeringen arbeider for et slankere og mer effektivt byråkrati, slik at ressurser frigjøres til offentlige kjerneoppgaver. Lover og forskrifter bør forenkles, og unødig regelverk bør fjernes for å minske regulering av folks hverdag, og redusere behovet for offentlig saksbehandling. Dette er ikke minst viktig for at bedriftene kan konsentrere innsatsen om produktiv virksomhet.
Fiskeridepartementets visjon er Verdier fra havet - Norges framtid. Regjeringens langsiktige arbeid for utløsning av verdiskapingspotensialet i marin sektor koordineres gjennom et eget regjeringsutvalg for marin verdiskaping som fokuserer på:
klargjøring av offentlig vs. privat ansvar
samordning av offentlig innsats
utvikling av langsiktige strategier for offentlig tilrettelegging.
1.9.1 Organisatoriske tiltak
Departementet har gjennomført en organisasjonsendring som ble iverksatt 1. mars 2002. Hensikten er oppnå bedre målfokus og synliggjøring av viktige politikkområder i samsvar med departementets strategiplan.
Fiskeridepartementet har satt fokus på intern kompetanseutvikling, herunder lederutvikling. Departementet har lagt opp til en tett oppfølging av arbeidet med modernisering, effektivisering og forenkling, med jevnlige rapporteringer fra etatslederne.
En gjennomgang av Fiskeridirektoratets organisasjon sentralt ble påbegynt i 2001. Sentrale hensyn her er forholdet mellom tilsyn og forvaltning, delegering og forenkling av saksbehandlingsrutiner og modernisering ved hjelp av IKT. Stortinget vil bli nærmere orientert om omorganiseringen av Fiskeridirektoratet i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Det er besluttet at tilsyn med trygghet og kvalitet ved sjømat skal overtas av det nye mattilsynet som skal etableres fra 1. januar 2004. Bl.a. som følge av dette er det besluttet å legge om Fiskeridirektoratets regionstruktur, slik at det nye Fiskeridirektoratet vil bestå av fem regioner som langs kysten i hovedsak vil være sammenfallende med regioninndelingen i det nye mattilsynet.
Det ble i 2002 etablert ny struktur for de lokale fiskerikontorene. Etablering av lokalkontorene i det nye mattilsynet vil kunne føre til en viss justering av lokalkontorstrukturen under Fiskeridirektoratet.
Kystdirektoratet er etablert i Ålesund, og er inne i en overgangsfase hvor oppgaver flyttes til Ålesund og ut til distriktskontorene. Fiskeridepartementet har etter dette ingen etater lokalisert i Oslo.
1.9.2 Regelverksforenkling
Departementet arbeider med et prosjekt om samordning av forskrifter om meldeplikt for skipsfarten, det såkalte Meldings- og informasjonsprosjektet. Det tas sikte på å sende et utkast til samordnet forskrift på høring i løpet av høsten 2002. For å legge til rette for effektiv meldingsformidling foreslås det å arbeide videre med etablering av et samordnet meldingsmottak, samt utarbeidelse av en overordnet samordnet lovhjemmel om meldeplikt.
Havnelovutvalget avga sitt forslag til revidert havne- og farvannslov i mars 2002. Det er et mål for den forestående lovrevisjonen å forenkle og modernisere gjeldende lov med forskrifter.
Kystdirektoratet har etablert et prosjekt som går gjennom reguleringen av fartsforskrifter på sjøen som i dag omfatter fritids- og nyttetrafikken til sjøs. Det er i dag en rekke lokale forskrifter om dette under ulike etater. Direktoratet vurderer om det er mulig å samle dette under et felles regelverk. Rapport med forslag til nye fartsreguleringer i sjø er forutsatt overlevert til Kystdirektøren i november 2002.
Departementet har startet arbeidet med ny lovgivning om forvaltningen av levende marine organismer. Havressursloven skal først og fremst erstatte saltvannsfiskeloven og vil bl.a. medføre en forenkling av regelverket. Det vil bli nedsatt et lovutvalg høsten 2002, og ny lov vil kunne gjelde fra 2005.
Fiskeridepartementet og Fiskeridirektoratet arbeider kontinuerlig med en harmonisering av bestemmelsene i reguleringsforskriftene for de ulike fiskerier. En viktig forutsetning her er en god dialog mellom myndigheter og næring. For en stor del av kystflåten er det fra 2002 innført samlekvoter i fisket etter torsk, hyse og sei, noe som har medført en betydelig forenkling for næringen.
I oppfølging av eierskapsutvalgets innstilling vil det bli foretatt forenklinger av regelverket knyttet til utskifting og eierendring av fiskefartøy.
Oppdrettsloven er under revisjon. Et høringsforslag til en ny og moderne havbrukslov vil være klart i 2004. Tilhørende forskrifter er også under revisjon. Arbeidet som omfatter regelverksforenklinger gjennomføres i løpet av 2002/2003.
1.9.3 Delegasjon
I tråd med Regjeringens målsetting om forenkling av offentlig sektor vil Fiskeridepartementet delegere mer myndighet til Kystverket. Dette kan bidra til en mer brukervennlig forvaltning. I forbindelse med omorganiseringen av Kystverket har det vært et mål å frigjøre ressurser fra intern administrasjon til plan- og forvaltningsoppgaver. Delegering av myndighet fra Fiskeridepartementet til Kystverket er en oppfølging av dette arbeidet. Dette kan bidra til en bedre rolledeling mellom Fiskeridepartementet og Kystverket. Målet er at departementet i større grad kan rendyrke overordnet politikkutforming. Samtidig skal underliggende etat utøve effektiv forvaltning overfor brukerne.
I løpet av siste årene har departementet totalt delegert forskriftskompetanse til Fiskeridirektoratet på om lag 20 reguleringsområder. Dette gjelder bl.a. forhold knyttet til utlendingers fiske og fangst, maskevidde og minstemål og spesielle forhold vedrørende selfangst på norskekysten. I tillegg er det delegert vedtakskompetanse på flere forhold knyttet til deltagerloven. Dette har forenklet arbeidsrutinene og eliminert dobbeltarbeid. Prosessen med delegering av forskriftskompetanse og kompetanse til å fatte enkeltvedtak videreføres med sikte på å få en tidsriktig og effektiv fordeling av oppgaver mellom departement og direktorat.
Når omorganiseringen av ytre etat i Fiskeridirektoratet er gjennomført, vil kompetansen til å fatte enkeltvedtak i deltakerregulerte fiskerier, herunder deltakelse i fisket, ervervstillatelser, utskifting av fartøy, eierskifte, inndragning av fangst, skolekvoter, leiefartøy m.m bli delegert til Fiskeridirektoratets ytre etat. Som et første ledd er vedtaksmyndighet i førsteinstans for deltakelse i fangst etter kongekrabbe i 2002 tillagt regionkontoret i Finnmark. Dette vil redusere antall forvaltningsledd som behandler de enkelte saker, flytte førsteinstans nærmere brukerne og redusere saksbehandlingstiden.
Ny havbeitelov trådte i kraft 1. januar 2001. Departementet tar sikte på fastsette forskrifter om havbeite i løpet av 2002. Vedtaksmyndighet vil bli delegert til Fiskeridirektoratet.
Departementet har i 2002 delegert tilsettingsmyndighet til underliggende etater.
1.9.4 IKT
IKT vil bli tatt i bruk i oppgaveløsningen på flere fagområder. Dette gjøres både for å effektivisere og forenkle internt i fiskeri- og kystforvaltningen og for å kunne tilby elektroniske døgnåpne tjenester til de næringsdrivende. Det er fremdeles uutnyttede muligheter i forhold til å kunne bruke IKT bedre i samspillet mellom etatene, næringenes organisasjoner og andre statlige etater. Elektronisk saksbehandling er under innføring.
Fiskeridirektoratet har lagt ut fartøyregisteret på sine sider på internett (http://www.fiskeridir.no/sider/registre/fartoy.html). Gjennom dette registeret kan hvem som helst finne opplysninger fra inneværende år om hvilke konsesjoner fartøyet har, hvilket fiskeri det kan delta i, hvem som eier det enkelte fiskefartøy og eventuelt eiersammensetningen av selskapet som eier fartøyet. Informasjonen er gjort tilgjengelig for å avlaste forvaltningen fra spørsmål som gjelder disse opplysningene og for å skape åpenhet omkring rettighetene som er tildelt.
Kystverket arbeider med utvikling av et Kystinformasjonssystem (Kystinfo). Dette er et ledd i å nå Kystverkets mål om å bli en kundefokusert profesjonell forvalter av kystinformasjon, og ta et overordnet ansvar for all kystinformasjon som etaten selv skaper eller forvalter. Forvaltningen av informasjonen skal organiseres på en slik måte at så vel interne som eksterne brukerbehov dekkes på en tilfredsstillende og effektiv måte. Kystinfo vil være Kystverkets nye database for informasjon. Dette omfatter all informasjon som er av faglig interesse for Kystverkets arbeid med å forvalte kystsonen i henhold til Havne- og farvannsloven.
Forvaltningen er i sitt utviklingsarbeid opptatt av at den også kan bidra til å styrke norsk IKT-næring ved å samarbeide om interessante utviklingsoppgaver.
2 Hovedtrekkene i budsjettforslaget
Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.
På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Uansett utvikling i oljepriser og oljeproduksjon vil verdiskapingen i Fastlands-Norge være langt større enn oljeinntektene. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.
Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Bruken av oljeinntekter bør særlig rettes inn mot å redusere skatter og avgifter og mot andre tiltak som kan øke vekstevnen i økonomien. Regjeringen vil forbedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og innrette bruken av oljeinntektene på en slik måte at presset på prisstigning og rente blir minst mulig. Regjeringen har som målsetting over tid å holde den underliggende veksten i statsbudsjettets utgifter lavere enn veksten i verdiskapingen i Fastlands-Norge.
Usikkerheten om utviklingen i internasjonal økonomi har økt de siste månedene. Ny informasjon tyder på at oppgangen i USA er svakere enn tidligere anslått. Også i Europa lar veksten vente på seg. Samlet sett framstår vekstutsiktene for våre viktigste handelspartnere som noe svekket de siste månedene.
Norsk økonomi påvirkes av uroen internasjonalt, bl.a. gjennom fallende aksjekurser og svak markedsvekst for norske eksportprodukter. Svekket konkurranseevne, bl.a. som følge av en sterk kronekurs, har også bidratt til at eksporten av tradisjonelle varer falt både i 1. og 2. kvartal i år. Antall konkurser økte betydelig i første halvår, særlig innenfor IKT-næringen. Veksten i boligprisene viser tegn til å flate ut, og detaljomsetningsindeksen og førstegangsregistreringen av personbiler tyder på en utflating i varekonsumet i 2. kvartal. Sterk inntektsvekst tilsier imidlertid at husholdningenes etterspørsel vil ta seg opp framover.
I Nasjonalbudsjettet 2003 anslås veksten i fastlandsøkonomien i år og neste år noe lavere enn i Revidert nasjonalbudsjett, først og fremst som følge av lavere investeringer i fastlandsbedriftene og svakere utvikling i eksporten av tradisjonelle varer. På den annen side er oljeinvesteringene oppjustert både for 2002 og 2003.
Ifølge Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) var sysselsettingen om lag uendret fra 1. til 2. kvartal i år. Den registrerte ledigheten har økt det siste året, og antall ledige stillinger annonsert i media har avtatt markert.
Fiskeridepartementets budsjettforslag for 2003 har en utgiftsramme på 2 440,625 mill. kroner og en inntektsramme på 737,187 mill. kroner under programområde 16. I tråd med vanlig praksis blir en eventuell fiskeriavtale for 2003 fremmet som en egen proposisjon. Når det korrigeres for fiskeriavtalen, bevilgningen til bygging av nytt forskningsfartøy og rammeoverføring fra Miljøverndepartementet som følge av at Kystverket fra 2003 overtar ansvaret for statens beredskap mot akutt forurensning, viser budsjettforslaget en nominell vekst i utgiftsrammen på 44,3 mill. kroner eller 1,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2002. Inntektsrammen foreslås økt med 27,7 mill. kroner, eller 3,9 pst. i forhold til saldert budsjett 2002.
De prioriterte områdene i 2003 omtales i det følgende under de respektive programkategoriene.
2.1 Programkategori 16.10 Administrasjon
Under kap. 1000 Fiskeridepartementet foreslås opprettet en ny post 71 Tilskudd til kystkultur. Det fremmes forslag om å bevilge 2 mill. kroner på posten, hvorav 1 mill. kroner er øremerket NORVEG.
En del av bevilgningen under programkategori 16.10 går til å dekke medlemskontingent til internasjonale organisasjoner.
2.1.1 Hovedtall
Budsjettforslaget for 2003 innebærer en nominell økning under programkategori 16.10 på 5,92 mill. kroner eller 7,8 prosent i forhold til Saldert budsjett 2002.
2.2 Programkategori 16.20 Forskning og utvikling
En nødvendig forutsetning for økt verdiskaping er en høy og målrettet FoU-innsats. I statsbudsjettet for 2003 fremmes det forslag om følgende hovedsatsinger under Fiskeridepartementet:
Satsingen på genetikk og avl på torsk forsterkes, med hovedtyngdepunkt i Tromsø. Fiskeriforskning har det forskningsmessige ansvaret for tilrettelegging for et avlsprogram for torsk, og tilskuddet økes med 3 mill. kroner forå styre arbeidet med å etablere en avlskjerne av torsk ved havbruksstasjonen i Tromsø i 2003.
Det bevilges 3 mill. kroner til å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg ved havbruksstasjonen i Tromsø.
Grunnbevilgningen til Fiskeriforskning gjennom Norges forskningsråd økes med 5 mill. kroner.
Sildolje- og Sildemelsindustriens Forskningsinstitutt (SSF) inngår fra 1. september 2002 som en avdeling i Fiskeriforskning.
Det etableres et nærmere samarbeid mellom Fiskeriforskning og Norconserv, med sikte på etablering av et eget forskningsselskap.
Det tas sikte på å etablere en nasjonal marin biobank i Tromsø i løpet av 2003.
Havforskningsinstituttet overtok forvaltningsansvaret for ressursforskningen ved Fiskeriforskning 1. januar 2002, og fra 1. januar 2003 etablerer instituttet en egen avdeling i Tromsø.
Prosjektering av en utvidelse av havbruksstasjonen på Matre avsluttes høsten 2002, med sikte på byggestart i 2003. Det er igangsatt forprosjekt for å avklare nødvendige utbyggingsbehov ved havbruksstasjonen på Austevoll.
Nytt forskningsfartøy ferdigstilles i 2003. Det bevilges 55 mill. kroner i henhold til finansieringsplanen.
Forskningsprogrammet marin bioteknologi i Tromsø (MaBiT) var planlagt avsluttet i 2002, men videreføres med 5 mill. kroner for 2003 i påvente av en samlet plan for offentlig medvirkning til utvikling av marin bioteknologi i Norge.
Bevilgningen til Norges forskningsråd økes med 15,5 mill. kroner. Økningen skal blant annet dekke økt grunnbevilgning til Fiskeriforskning, økt satsing på torsk og transportrettet FoU.
Ernæringsinstituttet vil fra 1. januar 2003 bli skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre et best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning innen tilsyn med sjømat. Instituttet vil fra denne dato bli etablert som et institutt med særskilte fullmakter direkte under Fiskeridepartementet. Ernæringsinstituttets budsjett styrkes med 4 mill. kroner for å dekke kostnader ved utskillelsen, og for å øke forskningsinnsatsen knyttet til trygg sjømat og fôr til fisk.
2.2.1 Hovedtall
Budsjettforslaget innebærer en nominell reduksjon under programkategori 16.20 på 203,64 mill. kroner eller 18,8 prosent i forhold til Saldert budsjett 2002. Korrigert for bevilgningen knyttet til bygging av nytt forskningsfartøy, innebærer budsjettforslaget en nominell økning under programkategorien på 48,36 mill. kroner eller 5,8 pst. i forhold til Saldert budsjett 2002.
2.3 Programkategori 16.30 Fiskeri- og havbruksforvaltning
En eventuell fiskeriavtale for kommende år, vil i tråd med vanlig praksis bli forhandlet fram mellom staten og Norges Fiskarlag høsten 2002.
Fiskeridirektoratets driftsbudsjett, kap. 1030 post 01, foreslås redusert med om lag 6 mill. kroner i forhold til 2002. Dette må dekkes inn gjennom effektiviseringstiltak.
Det fremmes forslag om å bevilge 10 mill. kroner til et marint innovasjonsprogram som skal forvaltes av SND. Gjennom dette programmet skal det prioriteres prosjekter som bygger opp om de øvrige satsingsområder i budsjettet, og hvor det er særlig nødvendig å komplettere eksisterende virkemidler for å realisere økt marin verdiskapning. Målet er å bidra til å utvikle nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser. Nye marine arter i oppdrett skal stå i sentrum, med hovedvekt på torsk.
2.3.1 Hovedtall
Justert for fiskeriavtalen innebærer budsjettforslaget under programkategori 16.30 en nominell økning på 10,3 mill. kroner eller 3,2 prosent i forhold til Saldert budsjett 2002.
2.4 Programkategori 16.60 Kystforvaltning
I St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001), er det lagt opp til en hovedsatsing på å styrke sikkerhet og framkommelighet for sjøtransporten. Etter Stortingets behandling av Nasjonal transportplan er det lagt til grunn en økonomisk planramme for perioden 2002-2005 på 1.033,9 mill. 2003-kroner per år på Kystverkets område. Forslag til budsjett for 2003 er noe under en jevn oppfølging av planrammen, når det korrigeres for overføringen av statens ansvar for akutt forurensning fra SFT og bevilgninger knyttet til flytting av direktoratet til Ålesund.
I budsjettforslaget prioriteres å styrke og utvide maritim trafikkontroll for hele norskekysten. Det foreslås en bevilgning på 30 mill. kroner for å fullføre etableringen av Automatic Identification System (AIS). Systemet er et hjelpemiddel for å identifisere og overvåke skip, og dermed bedre sjøsikkerheten og trafikkontrollen i sjøområdene.
Fra og med 1. januar 2003 vil ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres til Kystverket. Kystverket har etablert beredskapsansvaret som et eget virksomhetsområde. Overføring av statens beredskap mot akutt forurensing forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø. Som en følge av at ansvaret er overført til Kystverket, er det foretatt en rammeoverføring fra Miljøverndepartementet på 69,085 mill. kroner.
Det er satt av 14,7 mill. kroner av bevilgningen på kap. 1062 post 01 til å dekke kostnader med å etablere Kystdirektoratet i Ålesund.
2.4.1 Hovedtall
Budsjettforslaget innebærer en nominell økning under programkategori 16.60 på 48,795 mill. kroner eller 4,4 prosent i forhold til Saldert budsjett 2002. Korrigert for rammeoverføringen fra Miljøverndepartementet er det en nominell reduksjon på 20,29 mill. kroner, eller 1,8 prosent i forhold til Saldert budsjett 2002.
2.5 Programkategori 33.40 Arbeidsliv
Det anslås at utbetalingene til A-trygd vil bli 36 mill. kroner i 2003.
2.5.1 Hovedtall
Budsjettforslaget innebærer en reduksjon på 4,8 mill. kroner eller 11,8 prosent i forhold til Saldert budsjett 2002.
3 Oversiktstabeller
Utgifter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2001 | Saldert budsjett 2002 | Forslag 2003 | Pst. endr. 02/03 |
Administrasjon | |||||
1000 | Fiskeridepartementet | 65.129 | 70.000 | 75.350 | 7,6 |
1001 | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | 5.715 | 6.330 | 6.900 | 9,0 |
Sum kategori 16.10 | 70.844 | 76.330 | 82.250 | 7,8 | |
Forskning og utvikling | |||||
1020 | Havforskningsinstituttet | 306.874 | 310.530 | 348.000 | 12,1 |
1021 | Drift av forskningsfartøyene | 167.017 | 443.580 | 196.900 | -55,6 |
1023 | Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU | 274.816 | 326.530 | 336.100 | 2,9 |
Sum kategori 16.20 | 748.707 | 1.080.640 | 881.000 | -18,5 | |
Fiskeri- og havbruksforvaltning | |||||
1030 | Fiskeridirektoratet | 294.747 | 298.260 | 306.200 | 2,7 |
1040 | Til gjennomføring av fiskeriavtalen | 113.367 | 90.000 | -100,0 | |
1050 | Diverse fiskeriformål | 21.142 | 20.450 | 13.500 | -34,0 |
2415 | Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak | 86.789 | 1.000 | 10.300 | 930,0 |
Sum kategori 16.30 | 516.045 | 409.710 | 330.000 | -19,5 | |
Kystforvaltning | |||||
1060 | Kystadministrasjon | 178.219 | |||
1062 | Kystverket | 1.073.480 | 1.113.175 | 3,7 | |
1064 | Havnetjenesten | 228.926 | |||
1065 | Fyrtjenesten | 237.794 | |||
1066 | Lostjenesten | 386.454 | |||
1067 | Trafikksentraler | 42.004 | |||
1070 | Elektroniske navigasjonshjelpemidler | 29.321 | 29.100 | 34.200 | 17,5 |
Sum kategori 16.60 | 1.102.718 | 1.102.580 | 1.147.375 | 4,1 | |
Sum programområde 16 | 2.438.314 | 2.669.260 | 2.440.625 | -8,6 | |
Arbeidsliv - Folketrygden | |||||
2540 | Stønad under arbeidsløyse til fiskere og fangstmenn | 33.500 | 40.800 | 36.000 | -11,8 |
Sum kategori 33.40 | 33.500 | 40.800 | 36.000 | -11,8 | |
Sum programområde 33 | 33.500 | 40.800 | 36.000 | -11,8 | |
Sum utgifter | 2.471.814 | 2.710.060 | 2.476.625 | -8,6 |
Utgifter fordelt på postgrupper
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Post-gr. | Betegnelse | Regnskap 2001 | Saldert budsjett 2002 | Forslag 2003 | Pst. endr. 02/03 |
01-20 | Driftsutgifter | 1.386.569 | 1.392.240 | 1.514.100 | 8,8 |
21-23 | Andre driftsutgifter | 220.010 | 176.080 | 184.800 | 5,0 |
30-49 | Nybygg, anlegg | 291.720 | 611.000 | 329.025 | -46,1 |
50-59 | Overføringer til andre statsregnskap | 210.885 | 214.500 | 230.000 | 7,2 |
60-69 | Overføringer til kommuner | 17.146 | 23.000 | 27.400 | 19,1 |
70-89 | Overføringer til private | 342.986 | 292.580 | 191.300 | -34,6 |
90-99 | Utlån, statsgjeld mv. | 660 | -100,0 | ||
Sum under departementet | 2.469.316 | 2.710.060 | 2.476.625 | -8,6 |
Av den samlede utgiftsrammen går 68 prosent til å dekke løpende driftsutgifter for Fiskeridepartementet, Havforskningsinstituttet, Fiskeridirektoratet, Ernæringsinstituttet og Kystverket. Videre er 14,2 prosent av utgiftsrammen investeringer. Av disse er fiskerihavner det viktigste innsatsområdet. 17,8 prosent av utgiftsrammen er overføringer til andre, det vil si tilskudd. De største rammetilskuddene går til Norges forskningsråd og Redningsselskapet (NSSR).
Inntekter fordelt på kapitler
(i 1 000 kr) | |||||
---|---|---|---|---|---|
Kap. | Betegnelse | Regnskap 2001 | Saldert budsjett 2002 | Forslag 2003 | Pst. endr. 02/03 |
Administrasjon | |||||
4000 | Fiskeridepartementet | 1.077 | 10 | 10 | 0,0 |
Sum kategori 16.10 | 1.077 | 10 | 10 | 0,0 | |
Forskning og utvikling | |||||
4020 | Havforskningsinstituttet | 140.108 | 132.000 | 126.000 | -4,5 |
4021 | Drift av forskningsfartøyene | 76.132 | 45.580 | 47.000 | 3,1 |
4023 | Fiskeri-, havbruks- og transport- rettet FoU | 18.472 | 8.500 | 8.500 | 0,0 |
Sum kategori 16.20 | 234.712 | 186.080 | 181.500 | -2,5 | |
Fiskeri- og havbruksforvaltning | |||||
4030 | Fiskeridirektoratet | 59.889 | 49.710 | 51.645 | 3,9 |
Sum kategori 16.30 | 59.889 | 49.710 | 51.645 | 3,9 | |
Kystforvaltning | |||||
4060 | Kystadministrasjon | 1.502 | |||
4062 | Kystverket | 470.675 | 500.922 | 6,4 | |
4064 | Havnetjenesten | 786 | |||
4065 | Fyrtjensten | 71.993 | |||
4066 | Lostjenesten | 361.106 | |||
4067 | Trafikksentraler | 28.429 | |||
4070 | Elektroniske navigasjons- hjelpemidler | 4.378 | 3.000 | 3.110 | 3,7 |
Sum kategori 16.60 | 468.194 | 473.675 | 504.032 | 6,4 | |
Sum programområde 16 | 763.872 | 709.475 | 737.182 | 3,9 | |
Sum inntekter | 763.872 | 709.475 | 737.182 | 3,9 |
3.1 Bruk av stikkordet "kan overføres"
Under Fiskeridepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49
(i 1 000 kr) | ||||
---|---|---|---|---|
Kap. | Post | Betegnelse | Overført til 2002 | Forslag 2003 |
1000 | 71 | Tilskudd til kystkultur | 2.000 | |
1001 | 70 | Tilskudd | 6.900 | |
1023 | 50 | Tilskudd Norges forskningsråd | 230.000 | |
1023 | 70 | Tilskudd Fiskeriforskning | 32.700 | |
1023 | 71 | Tilskudd til utviklingstiltak | 30.080 | 33.400 |
1040 | 70 | Tilskudd til støtte av fiskeriene | 63.882 | |
1050 | 71 | Sosiale tiltak | 3.000 | |
1050 | 73 | Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter | 6.966 | 5.000 |
1050 | 74 | Erstatninger | 3.760 | 2.000 |
1050 | 78 | DNA-register for vågehval | 5.381 | 1.500 |
1050 | 79 | Informasjon ressursforvaltning | 2.000 | |
1062 | 60 | Tilskudd til fiskerihavneanlegg | 17.299 | 27.400 |
1070 | 70 | Tilskudd til utbygging og drift av Loran-C | 9.244 | |
2415 | 72 | Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten | 32.412 | |
2415 | 74 | Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor | 19.840 | |
2415 | 75 | Marint innovasjonsprogram | 10.000 |
3.2 Årsverk under Fiskeridepartementet
Tabell 3.1 Antall årsverk under Fiskeridepartementet pr 1. mars 2002
Virksomhet | Menn | Kvinner | I alt |
---|---|---|---|
Fiskeridepartementet | 40 | 52 | 92 |
Havforskningsinstituttet | 212 | 97 | 309 |
Fiskeridirektoratet | 76 | 102 | 178 |
Ernæringsinstituttet | 26 | 57 | 83 |
Avdeling for kvalitet, kontrollog regional forvaltning (ytre fiskerietat) | 211 | 163 | 374 |
Kystdirektoratet | 37 | 13 | 50 |
Kystverket, distriktsadministrasjon | 924 | 104 | 1028 |
Sum programområde 16 | 1526 | 588 | 2114 |
3.3 Aksjekapital og fond
Tabell 3.2 Oversikt over Fiskeridepartementets eierinteresser
Virksomhet | Selskapets samlede aksjekapital | Fiskeridepartementets aksjepost (pari kurs) |
---|---|---|
NORUT Gruppen AS | 18 000 000 | 3 000 000 |
Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) | 6 000 000 | 2 940 000 |
Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) | 8 500 000 | 425 000 |
Protevs AS | 1 000 000 | 660 000 |
3.4 Aksjekapital
NORUT Gruppen, som ble etablert i 1992, er et forskningskonsern for anvendt forskning og utvikling på bred faglig basis med utgangspunkt i forskningsmiljøene i Tromsø og Narvik. Fiskeridepartementet er medeier i NORUT Gruppen med 1/6 av aksjene, og NORUT Gruppen er igjen morselskapet til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), med 51 prosent av aksjene. Fiskeridepartementet eier de resterende 49 prosent.
Fiskeriforskning i Tromsø driver forskning på marin bioteknologi, fiskeri- og havbruksteknologi, havbruk, økonomi og marked. Fiskeriforskning mottar årlige tilskudd fra Fiskeridepartementet. Vi viser til omtalen av Fiskeriforskning under programkategori 16.20 Forskning og utvikling. Fra 1. januar 2002 overtok Havforskningsinstituttet ansvaret for Fiskeriforsknings oppgaver innenfor ressursforskning. Fiskeriforskning har i 2002 inngått avtale med Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) om sammenslåing, slik at SSF nå er etablert som en egen avdeling av Fiskeriforskning i Bergen.
Institutt for akvakulturforskning AS (Akvaforsk) har som formål å drive allmennyttig virksomhet innenfor akvakulturforskning. Fiskeridepartementet har en aksjepost på 5 prosent.
Havforskningsinstituttet, Ernæringsinstituttet og Universitet i Bergen har etablert et nytt aksjeselskap, Protevs AS. Selskapet tilbyr forskningstjenester til næringslivet, både nasjonalt og internasjonalt. Aksjekapitalen er 1 mill. kroner, hvorav Havforskningsinstituttet og Ernæringsinstituttet forvalter 33 pst. hver på vegne av Fiskeridepartementet.
4 Organisasjons- og strukturendringer under Fiskeridepartementet
4.1 Omorganisering av Fiskeridepartementet - "Nye FID"
For å tilpasse departementets organisasjon bedre til visjonen og de overordnete målene, har Fiskeridepartementet gjennomgått sin egen avdelingsstruktur og oppgavefordeling, og har fra 1. mars 2002 følgende avdelinger og seksjoner:
Administrasjons- og forskningsavdelingen
Forsknings- og økonomiseksjonen
Personalseksjonen
Dokumentasjons- og IT-seksjonen
Avdeling for kystforvaltning
Seksjon for forvaltning og sjøtransport
Seksjon for sjøsikkerhet og navigasjonssystemer
Havbruks- og markedsavdelingen
Markedsseksjonen
Havbruksseksjonen
Seksjon for trygg sjømat
Seksjon for næringsutvikling
Ressurs- og havavdelingen.
Ressursseksjonen
Seksjon for fiskeriøkonomi og struktur
Havmiljøseksjonen.
4.2 Organisasjonsgjennomgang i Fiskeridirektoratet
Fiskeridirektoratet har med bistand fra Statskonsult gjennomgått sin sentrale organisasjon. Gjennomgangen vil resultere i en omorganisering av direktoratet sentralt for å oppnå en mer hensiktsmessig organisering tilpasset dagens og framtidige utfordringer. Stortinget vil bli nærmere orientert om dette i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (2002-2003).
Opprettelsen av ett mattilsyn fra 1. januar 2004 og utskillingen av Ernæringsinstituttet fra 1. januar 2003 får store konsekvenser for Fiskeridirektoratet. Arbeidet med trygghet og kvalitet ved sjømat utgjør i dag en viktig del av etatens oppgaver. Bortfallet av oppgavene gjør det nødvendig med en omorganisering av direktoratet for å sikre optimal ressursutnyttelse tilpasset etatens framtidige oppgaver. Det vil blant annet være viktig å begrense tapet av synergieffekten mellom ressurskontroll og sjømattilsyn.
Regjeringen har besluttet at Fiskeridirektoratets regioner skal reduseres fra ni til fem, med en geografisk inndeling som langs kysten i hovedsak er sammenfallende med mattilsynets regioner. Fiskeridirektoratets framtidige regionkontorer vil være i Tromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund.
Et overordnet mål er bedre forhold for aktørene innenfor fiskeri og havbruk. Brukervennlighet og service står sentralt.
4.3 Felles mattilsyn for produksjon av sjømat og landbruksbasert matproduksjon
Ved behandlingen av St.prp. nr. 63 (2001-2002) la stortingsflertallet til grunn at det skal etableres ett felles tilsyn for sjømat og landbruksbasert matproduksjon. Mattilsynet vil således få ansvar for all tilsyn med produksjon, foredling, import og frambud av mat i Norge. Omorganiseringen vil legge til rette for et mer samordnet, enhetlig og effektivt tilsyn med mat fra jord og fjord til bord og således være et viktig bidrag i arbeidet for å sikre mattryggheten. For å bidra til at tilsynet skal ha stor tillit og legitimitet hos forbrukere og næringsutøvere, har Stortinget lagt til grunn at laboratorievirksomheten skal organiseres uavhengig av tilsynet. Landbruksdepartementet vil i samarbeid med Fiskeridepartementet og Helsedepartementet følge opp Stortingets behandling av saken og legge fram prinsipper for et mer enhetlig og effektivt tilsyn i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (2002-2003). Tilleggsproposisjonen vil bl.a. innholde omtale av mål og oppgaver for et nytt felles tilsyn, en ny matlov og en ny vitenskapskomite. Det vil også bli orientert om arbeidet med utvikling av ny laboratoriestruktur.
Ett felles mattilsyn forutsettes iverksatt fra 1. januar 2004. Fra denne datoen legges Fiskeridirektoratets sjømattilsyn til det nye mattilsynet, som for øvrig skal opprettes ved sammenslåing av Statens landbrukstilsyn, Statens dyrehelsetilsyn, Statens næringsmiddeltilsyn og kommunale og interkommunale næringsmiddeltilsyn. I løpet av 2003 vil Fiskeridepartementet avklare tilpassing til og gjennomføring av den nye strukturen, hvilke ressurser som skal overføres fra Fiskeridirektoratet til det felles mattilsynet og nødvendige tiltak for å sikre tilsynsnivået både innen ressurskontrollen og kontroll med trygghet og kvalitet ved sjømat.
Det vil bli etablert et klarere skille mellom ansvar for risikovurdering og ansvar for risikohåndtering. Helsedepartementet vil ha det overordnede ansvaret for en vitenskapskomité som skal gi uavhengige, faglige vurderinger og råd om spørsmål langs hele matkjeden. Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet vil ha ansvaret for risikohåndtering gjennom tilsyn med henholdsvis sjømat og landbruksbasert matproduksjon.
Ansvaret for etatsstyringen av det nye mattilsynet legges til Landbruksdepartementet. De tre matdepartementene Fiskeridepartementet, Helsedepartementet og Landbruksdepartementet, skal ha et likeverdig ansvar når det gjelder faglig instruksjonsmyndighet.
Det vises for øvrig til St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Landbruksdepartementet og Helsedepartementet.
4.4 Utskilling av Ernæringsinstituttet
Ernæringsinstituttet vil fra 1. januar 2003 bli skilt ut fra Fiskeridirektoratet for å sikre et best mulig skille mellom risikovurdering og forvaltning innen tilsyn med sjømat. Instituttet vil fra denne dato bli etablert som et institutt direkte under Fiskeridepartementet. Modellen er parallell med Veterinærinstituttets organisering under Landbruksdepartementet. Regjeringen vurderer å omdanne Ernæringsinstituttet til et institutt med særskilte fullmakter, som i statsbudsjettet framstår med en netto tilskuddsbevilgning (rundsum) på en 50-post. Konklusjonen av denne vurderingen vil bli presentert for Stortinget på egnet måte.
I budsjettforslaget er det lagt til grunn at Fiskeridirektoratet kjøper forvaltningsstøtte fra Ernæringsinstituttet for om lag 12 millioner kroner i 2003, tilsvarende aktivitetsnivået på området i dag.
4.5 Eksportutvalget for fisk
Statskonsult har på oppdrag fra Fiskeridepartementet foretatt en evaluering av Eksportutvalget for fisk. Evalueringens hovedproblemstilling var å vurdere hensiktsmessigheten av Eksportutvalget for fisk (EFF) sin tilknytningsform til Fiskeridepartementet, med særlig vekt på fiskeriministerens konstitusjonelle ansvar.
I Statskonsults sluttrapport for arbeidet er hovedkonklusjonen at dagens rammebetingelser og styringspraksis ikke er tilfredsstillende i forhold til statsrådens ansvar, slik det følger av dagens tilknytningsform. Statskonsult tilrår at ansvars- og styringsforholdet mellom Eksportutvalget for fisk og Fiskeridepartementet klargjøres nærmere, med sikte på at det blir samsvar mellom tilgjengelige styringsverktøy og ansvaret som ligger hos statsråden.
Rapporten har vært forelagt EFF. Fiskeridepartementet ønsker å se arbeidet med framtidig organisering av Eksportutvalget for fisk i sammenheng med gjennomgangen av det øvrige næringsrettede virkemiddelapparatet som koordineres av Nærings- og handelsdepartementet. Denne saken vil bli fulgt opp våren 2003. I den forbindelse vil det også være naturlig å vurdere organisering av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond. Virksomheten til Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er i prinsippet organisert på samme måte som EFF, jf. omtale under innledningen til programkategori 16.20.
4.6 Overføring av Statens forurensningstilsyns beredskapsavdeling til Kystverket
Fra og med 1. januar 2003 vil ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres til Kystverket. Kystverket har etablert beredskapsansvaret som et eget virksomhetsområde. Overføring av statens beredskap mot akutt forurensing forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø.
Kystverket vil få overført ansvaret og oppgaver knyttet til:
drift og utvikling av statens beredskap mot akutt forurensing
drift og utvikling av statens aksjonsorganisasjon mot akutt forurensing
private, kommunale og statlige aksjoner mot akutt forurensing
statens bistandsplikt overfor kommuner ved akutt forurensing.
Statens forurensingstilsyn, SFT, skal fortsatt ivareta statens løpende forvaltningsoppgaver innen akutt forurensing og beredskap slik som kravstilling, kontroll, reaksjon og rapportering om miljøtilstanden.
For nærmere redegjørelse vises det til omtalen under programkategori 16.60.
4.7 Flytting av Kystdirektoratet og omdanning og omorganisering av Kystverket
Kystdirektoratet ble formelt etablert i Ålesund fra 1. januar 2002. Fra samme tidspunkt ble en rekke oppgaver som tidligere ble utført i Kystdirektoratet, overført til de fem distriktsenhetene i Kystverket. Innholdet i denne omleggingen er nærmere omtalt i St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet.
Stortinget behandlet St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket 27. februar 2001, jf. Innst. S. nr. 127 (2000-2001). Flertallet la til grunn at det skulle opprettes en produksjonsenhet som skulle legges direkte under Kystdirektøren, og at denne skulle plasseres til Kabelvåg. I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) viser regjeringen til Sem-erklæringens forutsetning om full konkurranseutsetting av Vegvesenets, Jernbaneverkets og Kystverkets produksjonsavdelinger. Kystverkets produksjonsvirksomhet ble utskilt som egen resultatenhet fra 1. januar 2002. Enheten har fått benevnelsen Kystverkets Produksjon. Den nye strukturen er et første skritt mot konkurranseutsetting av Kystverkets Produksjon, og erfaringene med den nye strukturen vil bli tatt med i det videre arbeidet med å vurdere hvordan en konkurranseeksponering av Kystverkets Produksjon bør foretas. Ett av alternativene som vurderes er å gjøre Kystverket Produksjon om til et statlig aksjeselskap. Regjeringen vil forelegge saken for Stortinget på egnet måte på et senere tidspunkt.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 4 (2001-2002) ble det varslet at Regjeringen fant det mest hensiktsmessig å utsette omdanningen av Kystverket til forvaltningsbedrift. Bakgrunnen for dette var blant annet vurderingen av status og framtidig rolle for Kystverkets produksjonsvirksomhet. Det ble gitt adgang til at bevilgninger under Kystverket ble samlet på ett utgiftskapittel og ett inntektskapittel. Det ble også gitt økte merinntektsfullmakter. Regjeringen la til grunn at dette ivaretok hovedintensjonene som lå til grunn for å omdanne Kystverket til forvaltningsbedrift.
Imidlertid er det ønskelig at Kystverket gis muligheter for ytterligere effektiviseringsgevinster i de administrative funksjonene. Kystverket er i dag et ordinært forvaltningsorgan som følger de styringsprinsippene som er fastsatt i Bevilgningsreglementet. De styringsprinsippene som gjelder for ordinære forvaltningsorganer samsvarer i liten grad med Kystverkets interne styringsbehov. Regjeringen vurderer derfor å omdanne Kystverket til et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, som i statsbudsjettet framstår med en netto tilskuddsbevilgning (rundsum) på en 50-post. Dette vil trolig redusere de administrative kostnadene og effektivisere den økonomiske styringen av virksomheten. Konklusjonen av denne vurderingen vil bli presentert for Stortinget på egnet måte.
Vi viser for øvrig til omtalen under programkategori 16.60.
5 Sektorovergripende miljøpolitikk
Regjeringens miljøvernpolitikk tar sikte på å fremme en bærekraftig samfunnsutvikling basert på en langsiktig og forsvarlig forvaltning av naturressursene. I henhold til St.meld. nr. 46 (1988-89) Om miljø og utvikling og St.meld. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig utvikling, skal hensynet til en bærekraftig utvikling innarbeides i all samfunnsplanlegging og sektorpolitikk.
Dette kapitlet presenterer Fiskeridepartementets samlede arbeid med å integrere miljøvernpolitikken innenfor eget ansvarsområde. Presentasjonen er laget med utgangspunkt i Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan som ble vedtatt høsten 1999, og som presenterer hovedtrekkene i Fiskeridepartementets miljøpolitikk. Handlingsplanen inneholder en gjennomgang av status og utfordringer, mål og tiltak innenfor Regjeringens åtte miljøvernpolitiske resultatområder.
Rapporteringen er lagt opp i forhold til ovennevnte resultatområder. I tillegg til det som rapporteres under dette avsnittet vises det til omtale av mål, resultater og prioriteringer under de respektive kapitlene i proposisjonen. Det er funnet hensiktsmessig ikke å rapportere i særlig grad om ressursforskning og forvaltning av fiskebestander i miljøomtalen, siden dette omfatter svært sentrale områder av departementets virksomhet og gis bred omtale andre steder i denne proposisjonen. Det vises spesielt til omtale under kapitlene 1020, 1023 og 1030. Feltet vil imidlertid bli nevnt i stikkords form.
5.1 Hovedutfordringer knyttet til miljø og ressurser under Fiskeridepartementets ansvarsområde
5.1.1 Marine ressurser, fiske, fangst og industri
Fiskerinæringen er basert på fornybare, men ikke ubegrensede ressurser. En stor utfordring for fiskeriforvaltningen er å bygge opp bedre kunnskap om de marine økosystemene, herunder hvordan fiskebestander påvirkes av de ulike faktorer i det marine miljø og hvordan fiske påvirker økosystemene. Dette er grunnleggende kunnskap som er nødvendig for å kunne ta vare på det marine miljø og forvalte de marine ressurser slik at de kan gi høyest mulig avkastning.
Forekomst av radioaktive stoffer og miljøgifter i havet og i sjømat blir jevnlig målt for å kunne dokumentere tilstanden og sikre trygg sjømat. Det er en utfordring for myndighetene å få redusert og helst stanset videre utslipp av miljøfarlige stoffer fra oljevirksomheten og fra annen industri. Regjeringen legger stor vekt på å få stanset utslippene fra atomgjenvinningsanlegget i Sellafield.
Det er påvist betydelige ødeleggelser av korallrev langs norskekysten, hovedsakelig forårsaket av trålredskaper. Det er en utfordring for fiskeriforvaltningen å bidra til at fiskeriaktiviteten ikke medfører negative effekter på det marine biologiske mangfoldet og det øvrige havmiljøet, herunder bunnfauna.
5.1.2 Havbruk
Sett i forhold til veksten i produksjonen, har effektene på miljøet av havbruk blitt relativt mindre med årene. Utviklingen har på mange områder gått i en miljøgunstig retning. En miljøvennlig produksjon er også en forutsetning for næringens videre vekst i et stadig mer miljø- og helsebevisst marked. Den gode miljøstatusen er resultat av den forskningen som har funnet sted, næringens egen innsats og forvaltningens regelverksarbeid og tiltak.
Veksten i eksisterende havbruk og utviklingen av nye havbruksnæringer vil medføre miljømessige utfordringer. Miljøproblemene i årene framover forventes særlig å være knyttet til parasitten lakselus, rømt oppdrettsfisk, sykdom og utslipp av kobber fra notimpregnering.
Lakselus er et problem både pga. legemiddelbruken og overføring av parasitter til vill fisk. Rømming reiser problemstillinger både i forhold til genetikk, økologi og fiskesykdom. Innsatsen knyttet til rømming, lakselus og miljøvennlige bekjempelsesmetoder må videreføres. For å sikre en videre miljøvennlig vekst og begrense utslipp av næringsstoffer og organisk materiale, legges det opp til miljøovervåking av anleggene og utforming av et nytt og bedre produksjons- og reguleringsregime.
5.1.3 Havner, infrastruktur og sjøsikkerhet
Ulykker til sjøs kan skape betydelige miljøproblemer, spesielt om ulykkene rammer fartøy som fører farlig eller forurensende last. Arbeidet med å forbedre miljøsikkerheten i norske farvann sikter først og fremst mot å hindre skipsulykker. Samtidig er det viktig å begrense miljøskadene dersom ulykker likevel inntreffer.
St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) ble lagt fram for Stortinget våren 2002. Meldingen foreslår en rekke tiltak for å bedre sikkerheten og beredskapen langs kysten, blant annet en utvidelse av territorialfarvannet, styrket maritim trafikkontroll og overvåking og styrket oljevernberedskap. Det vises til omtale under programkategori 16.60 Kystforvaltning.
5.1.4 Andre utfordringer
Tilgang til areal er en av de viktigste rammebetingelsene for fiskeri- og havbruksnæringen. Den forventede veksten innen havbruksnæringen vil øke konkurransen om arealer, både mellom bruk og vern, men også mellom de ulike brukergruppene i kystsonen. Det er en utfordring å sikre at den videre veksten innen havbruksnæringen skjer med minst mulig konflikter.
Fiskeri- og kystforvaltningen har et delansvar for at kunnskapen om kystkulturmiljøer og kulturminner som fiskerihavner, loshavner, fyrstasjoner, sjømerker, gamle fiskefartøyer m.v., ikke går tapt. Det er en utfordring å bidra til å sikre at slike kulturverdier bevares og nyttiggjøres for framtiden.
5.2 Rapport om aktiviteten 2001-2002
5.2.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"
5.2.1.1 Fiske og fangst
Det er et mål å:
sikre at fiskeriene drives i tråd med prinsippene om bærekraftig utvikling og bærekraftig produksjon og forbruk, herunder implementere føre-var prinsippet og økosystembasert forvaltning.
Overvåkingsaktiviteten og kartleggingsoppgavene under Fiskeridepartementet blir utført av Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning og Fiskeridirektoratet. Det vises til omtale av resultater i kapitlene 1020, 1023 og 1030. Som nevnt tidligere vil arbeid med forskning og forvaltning av fiskeressursene bare bli kort omtalt i dette kapitlet.
Forskerne er avhengig av korrekte fangstdata for å kunne lage gode bestandsberegninger. Det er derfor gjennomført et arbeid med å kartlegge feilkilder og kvantifisere usikkerhet i fangstdataene. Som et resultat av dette, er det iverksatt flere tiltak for bedre å kunne utnytte data fra fiskeflåten i bestandsberegningene. Blant annet er det opprettet en egen referanseflåte av havgående fiskefartøy som rapporterer fangstdata direkte til Havforskningsinstituttet.
Kjennskap til artenes biologi og bestandsstørrelser er viktige forutsetninger for en bærekraftig forvaltning. I rapporteringsperioden er den nye bestandsberegningsmodellen (Fleksibest) tatt i bruk av ICES, men er ennå ikke akseptert som selvstendig modellverktøy. Forskning og overvåking av makrellbestanden er styrket gjennom utvidet samarbeid med fiskeflåten, registrering av makrellstimer med flybåren laser og utvikling av bedre metodikk for merking og gjenfangst av makrell. Forskningsinnsatsen på kolmule er prioritert, blant annet gjennom analyser av historisk materiale for bedre å klarlegge kolmulas plass i økosystemet i Norskehavet.
Det pågår et kontinuerlig arbeid med å utvikle selektive redskaper og fangstmetoder. Nye forsøk for kartlegging av skjebnen til fisk som unnslipper gjennom trålmasker eller sorteringsrist bekrefter at nærmest all torsk og sei overlever, mens det er en beskjeden dødelighet for hyse. Forsøk med sorteringsrist i trålfisket etter sild i Ofotfjorden ga meget gode resultater, med svært god utsortering av sei og ubetydelig tap av sild. Dette er en bekreftelse av at sorteringsrist er et velegnet redskap for å unngå bifangst.
Fiskeridirektoratet har gjennomført sin årlige opprensking av tapte garn på fiskefeltene, hvor det bl.a. er tatt opp flere hundre garn utenfor Møre og Romsdal og Nord-Norge. Eksperimentelt fiske med "tapte garn" har vist at fangstene reduseres til en femtedel av normalfangst etter at garnene har stått ute i seks til ti uker.
5.2.1.2 Havbruk
Det er et mål å:
redusere problemene forårsaket av lakselus
treffe tiltak for reduksjon av antallet rømt oppdrettsfisk
videreutvikle sykdomsforebyggende arbeid.
Rømming er forsatt en av de store utfordringene innen norsk havbruk. Fisk som rømmer utgjør en risikofaktor i forhold til ville bestander av anadrom laksefisk, både ved potensiell sykdomsspredning og genpåvirkning, og medfører i tillegg store tap for næringen. Det arbeides derfor på mange felter for å få rømmingstallene ned. Fiskeriforvaltningen har arbeidet med ulike tiltak som omfatter flere områder, både når det gjelder drift, kontroll, regelverk og kartlegging.
Fiskeridirektoratets regionkontorer utfører anleggstekniske kontroller for å forhindre rømming av oppdrettsfisk. I 2001 og 2002 ble 30 pst. av alle matfiskanlegg kontrollert. Det ble også det avsatt egne midler til delfinansiering av FoU-prosjekter vedrørende rømming.
I første fase i revisjonen av oppdrettsloven er det blitt etablert egen hjemmel til å innføre en typegodkjenningsordning for oppdrettsanlegg. Det tas sikte på å innføre en ordning med krav til teknisk standard for anlegg som nyttes i oppdrettsvirksomhet høsten 2003. Utkast til standard er under utarbeidelse, og forskriften vil kunne sendes på høring i løpet av våren 2003.
Drifts- og sykdomsforskriften er under evaluering og vil bli endret og forbedret mht rutiner og krav. I 2002 er det i tillegg iverksatt og under gjennomføring en nasjonal kontroll av samtlige oppdrettsanlegg for laks og ørret, kalt KTB-offensiven. Hovedfokus rettes mot konsesjonsvolum, tetthet og biomasseoverskridelser.
Regjeringen fremmet i juni 2002 St.prp. nr 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Fiskeridepartementet har samarbeidet nært med Miljøverndepartementet om denne saken. Ordningen er ment å bli et nytt permanent forvaltningsregime som skal gi en helhetlig beskyttelse av villaksen. For å styrke vernet av villaksen foreslås det å opprette 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder, samtidig som de midlertidige sikringssonene for laksefisk videreføres i fjorder som ikke omfattes av ordningen. Laksefjordene og sikringssonene tillater ikke nyetablering av oppdrettsanlegg for anadrom laksefisk nær viktige laksevassdrag.
Fiskeriforvaltningen har bidratt i næringens eget arbeid med å utarbeide og følge opp en nasjonal tiltaksplan mot rømming. Helsetilstanden i norsk oppdrettsnæring vurderes som god. Likevel framstår lakselus som en betydelig utfordring. Lakselus påfører næringen store årlige tap. I tillegg er lakselus et problem både på grunn av legemiddelbruken og på grunn av overføring av parasitter til utvandrende smolt og eventuell vill laksefisk som måtte oppholde seg i området. Ulike tiltak er iverksatt, blant annet arbeides det målrettet mot å komme fram til mer effektive behandlingsregimer for lakselus, og det tas sikte på å utvikle en vaksine.
Fiskeriforvaltningen deltar i den nasjonale arbeidsgruppen som har ansvaret for å koordinere den femårige nasjonale handlingsplanen mot lakselus. Arbeidet med å dokumentere forekomst av lus i oppdrettsanlegg og på villfisk, og med forebyggende og bekjempende tiltak, er videreført. Det er innført en nasjonal forskrift som pålegger avlusning av oppdrettsfisk med luspåslag over definerte grenser, og samordnede regionale vinteravlusninger blir gjennomført. Alle gjennomførte tiltak i anleggene blir dokumentert. Påslag av lakselus var høyere i 2001 enn i 2000, noe som skyldes høyere salinitet i fjordsystemene. Bruk av lys plassert under vannoverflaten i merdene kan redusere påslaget av lus.
Det er utviklet en tredimensjonal modell hvor drift og spredning av partikler som f.eks. larver av lakselus og andre smittestoff kan simuleres. Dette verktøyet kan blant annet brukes i arbeid med lokalisering av oppdrettsanlegg for å vurdere hvilken sykdom det er størst fare for på fisken.
Forskere har hentet prøver av havbunnen fra tre oppdrettsanlegg, et utslippssted for kloakk og et område der det blir høstet tare. Målet er å finne ut om fosfor og sink i sedimentene kan brukes til å si om organisk påvirkning kommer fra matfiskanlegg eller fra andre kilder.
I 2001 er det forberedt opplæring innen miljøovervåking av matfiskanlegg etter NS 9410, og det er lagt til rette for å bruke en tredimensjonal numerisk modell for simulering av bæreevne og produksjon av blåskjell.
Arbeidet med kartlegging for å undersøke fordelingen av vill laksesmolt/rømt oppdrettslaks i havet er videreført. Innslag av oppdrettsfisk er blitt registrert i til dels stort omfang. Undersøkelsene omfatter utvalgte vestlandsfjorder og undersøkelser i Barentshavet. Innslaget av rømt oppdrettsfisk i ville bestander lå på samme nivå i 2001 som tidligere år.
5.2.1.3 Introduksjon av nye arter
Det er et mål å:
bidra til å hindre uønsket/utilsiktet introduksjon av arter til vårt marine miljø
forvalte allerede introduserte og etablerte arter (herunder kongekrabbe) slik at negative økologiske virkninger blir minst mulig
En kartlegging i 2000 bekreftet forekomsten av amerikansk hummer langs kysten av Sør-Norge. I 2001 ble det påvist forskjeller mellom amerikansk og europeisk hummer, bl.a. forskjell i favør av den amerikanske hummeren når det gjelder evne til å forsvare og overta skjul. Økt informasjon om forbudet mot introduksjon av fremmede organismer er viktig for å hindre ytterligere utsetting av amerikansk hummer.
Introduksjon av nye arter i forbindelse med sjøtransport er relativt dårlig kartlagt, men mengden og antall arter av encellede dyr, bakterier og virus som transporteres er sannsynligvis svært høy. I forbindelse med oppblomstringen av Chattonella-algen i Skagerrak våren 2001 fikk problematikken rundt introduksjon av organismer via ballastvann ny aktualitet. Denne uvanlige oppblomstringen førte til stor dødelighet i fiskeoppdrett vest for Lillesand og i Lindesnes/Lista-området.
Japansk drivtang (Sargassum muticum) er en nyinnvandret tangart langs kysten. Nedslaget av kimplanter er funnet å være sterkt avhengig av nærliggende tetthet av voksne Sargassum-planter.
Kongekrabben sprer seg stadig vestover, og har nå også etablert seg i Tanafjorden. Det ble i 2000 nedsatt en arbeidsgruppe for å foreta en gjennomgang av utfordringene i forhold til kongekrabben sett i et langsiktig perspektiv og foreslå framtidige forsknings- og forvaltningsmessige tiltak ved overgang fra forskningsfangst til kommersiell fangst. Arbeidsgruppen la fram en rapport for Fiskeridepartementet 30. august 2001. Som en oppfølging av denne rapporten fastsatte Fiskeridepartementet i juni 2002 en forskrift som åpner for kommersiell fangst av kongekrabbe. Fiskeriforskning la i juni 2002 fram forslag til et program for forskning og overvåking av økologiske konsekvenser av kongekrabben.
5.2.1.4 Vern og bruk av kyst- og havområder
Det er et mål å:
ta hensyn til det rike mangfoldet av marine naturtyper og arter som finnes i norske sjøområder gjennom egne forvaltningstiltak og ved deltakelse i verneprosesser etter naturvernloven.
Utarbeidelsen av et nasjonalt program for kartlegging og overvåking av marint biologisk mangfold er i gang. Undersøkelser av korallrev langs norskekysten har vist at omfanget av korallrev er langt større enn tidligere antatt og at korallrevene har en stor artsrikdom. Våren 2002 ble det som viste seg å være det største dypvannskorallrevet av Lopheliatypen som noensinne er observert, funnet og kartlagt. Revet ligger på en bratt og ulendt del av eggakanten utenfor Røst i Lofoten, nord for Trænadypet. Det er 35 km langt, flere km bredt og ligger på mellom 300 og 400 m dyp. Dette revet er nå vernet.
Det er gjort en omfattende identifisering og kartlegging av biologiske verdier i kystsonen, som gyteområder, oppvekstområder, ulike naturtyper og biologisk mangfold i Tvedestrand kommune. Det tas sikte på at dette opplegget og gjennomføringen skal tjene som modell for tilsvarende kartlegging andre steder langs kysten.
Forekomst og gjenvekst av tare i Sør-Trøndelag og Rogaland er studert. Dette gir nyttig kunnskap for valg av høstingsområde og hvor ofte tare kan høstes i ulike områder. I store områder langs kysten fra Trøndelag og nordover til Vest-Finnmark har kråkeboller beitet ned tareskogen. Kunnskapen om hvorfor nedbeitingen har skjedd er fortsatt liten. Det ble derfor nedsatt en arbeidsgruppe i februar 2002 som skulle kartlegge problemstillingene, samt komme med forslag til ytterligere forskning på årsaker til nedbeiting og foreslå mulige tiltak for gjenoppretting av tareskogen i nedbeitede områder. Gruppen avleverte sin rapport sommeren 2002.
I 2002 blir det utarbeidet forslag til nytt regelverk om tang og tare med bakgrunn i en felles innstilling fra de fylkesvise arbeidsgruppene som ble nedsatt i 2001. Det tas sikte på å sluttføre arbeidet med nye forskrifter innen utgangen av 2002.
Som et ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona er det satt i gang en evaluering av et verneområde i Sør-Trøndelag som omfatter sjøarealer. I denne sammenheng er det utarbeidet en manual for evaluering av verneområder, som vil bli utprøvd i et pilotprosjekt. En rapport fra pilotprosjektet vil foreligge høsten 2002. Miljøverndepartementet har i samråd med Fiskeridepartementet og Olje- energidepartementet i mai 2001 satt ned et rådgivende utvalg som skal bidra med råd til forvaltningen om hvilke områder som bør inngå i en nasjonal marin verneplan. Utvalget vil overlevere sitt forslag til myndighetene i løpet av høsten 2002.
I et samarbeidsprosjekt mellom Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, NIVA, NINA m.fl., lages en marinøkologibasert veileder for planleggere, forvaltere og brukere av kystsonen. Første versjon er klar ved slutten av 2002.
EU vedtok i desember 2000 et nytt rammedirektiv for vann. Vanndirektivet innebærer at forvaltningen av grunnvann, ferskvann, brakkvann og sjøvann skal sees i sammenheng. Implementering av direktivet i Norge ledes av Miljøverndepartementet. Fiskeri- og kystforvaltningen har deltatt aktivt i dette arbeidet. Havforskningsinstituttet vil bidra til etablering av strategiske referanseområder med sikte på en helhetlig forståelse av de økologiske prosesser i kystsonen og dekke de krav EUs rammedirektiv for vann stiller.
St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) ble lagt fram våren 2002. Formålet med meldingen er blant annet å legge fram overordnede mål, verktøy og prosesser for en helhetlig havmiljøpolitikk, og å sikre en bedre koordinering mellom sektorer og næringer. Det tas sikte på å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteresser knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Regjeringen legger i Havmiljømeldingen opp til at det skal utarbeides forvaltningsplaner for norske havområder, i første omgang Barentshavet. Hovedmålet med planen er å medvirke til konsensus om forvaltningen av havområdet mellom ulike brukere og interessenter. Miljøverndepartementet er ansvarlig for utvikling av forvaltningsplanen. Det ble i 2002 opprettet en styringsgruppe som skal koordinere utarbeidelsen av planen. Styringsgruppen ledes av Miljøverndepartementet med representanter fra Fiskeridepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Som grunnlag for planen skal det foretas utredninger av hvilken påvirkning de ulike næringsaktivitetene har på miljø og andre forhold. Dette arbeidet startet opp i 2002, og forventes avsluttet i 2003. Innen Fiskeridepartementets ansvarsområde er det nedsatt arbeidsgrupper som forestår utredninger vedrørende henholdsvis fiskeriaktivitet, havbruk og skipstrafikk. Havforskningsinstituttet og Norsk Polarinstitutt er gitt i oppdrag av den interdepartementale styringsgruppen å utarbeide beskrivelsen av miljø og ressurser i området.
Med den forventede veksten innen fiskeri- og havbruksnæringen vil muligheten for konkurranse om arealer øke, både mellom bruk og vern og mellom de ulike brukergruppene i kystsonen. Fiskeridepartementet har derfor satt i gang et arbeid for å kartlegge dagens situasjon og vurdere forventet framtidig utvikling både i forhold til brukerkonflikter innenfor fiskeri- og havbruksnæringen og i forhold til konflikter mellom fiskeri- og havbruksnæringen, verneinteresser og andre brukere av kystsonen. Arbeidsgruppen har nylig lagt fram en rapport som vil kunne danne grunnlag for Fiskeridepartementets videre arbeid med arealbruk i kystsonen.
Gode og åpne prosesser er viktig for å håndtere de nye utfordringene i kystsonen. Fiskeri- og kystforvaltningen har prioritert arbeidet med kommunale og regionale planprosesser i henhold til plan- og bygningsloven, samt arbeidet med verneplaner i medhold av naturvernloven. For nærmere omtale vises til programkategori 16.30 og 16.60.
5.2.2 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"
Det er et mål å:
medvirke til å bevare kulturverdier på land og sjø som er typiske for ulike tidsepoker, områder på kysten og drifts- og produksjonsformer i fiskeri- og kystnæringen, for derigjennom bl.a. å kunne dokumentere næringen og kystkulturens utvikling og historie.
Fiskeridepartementet er i gang med å utvikle en strategi for departementets arbeid med og delansvar for kystkultur og kulturminner. Det er opprettet et samarbeid mellom Fiskeridirektoratet og Riksantikvaren for bl. a. å vurdere kulturminneutfordringene på fiskeriforvaltningens område.
I et samarbeid mellom Miljøverndepartementet og Fiskeridepartementet er det avholdt en nordisk konferanse hvor bl.a. spørsmålet om bruk av kystkulturen som samfunnsøkonomisk ressurs ble drøftet.
Fiskerimuseenes Nettverksråd har lagt fram en rapport med forslag til framtidig organisering av fiskerimuseene.
Riksantikvaren utarbeidet i 1997 en Nasjonal verneplan for fyrstasjoner (Riksantikvarens rapport nr. 24 1997). Av denne framgår det at til sammen 84 fyrstasjoner og 5 tåkeklokker er fredet. Av disse er 72 fyrstasjoner i Kystverkets eie, 8 i privat og 3 i kommunal eie, dessuten er 2 fyrstasjoner dels i statlig og dels i privat eie. Slik budsjettsituasjonen er i Kystverket i dag må vedlikeholdet konsentreres om de fyrstasjonen som er i aktiv bruk.
Fiskeridepartementet vil ble Kystdirektoratet utrede kostnadene ved å etablere et etatsmuseum på Lindesnes fyr. Kystdirektoratet vil også bli bedt om å utrede kostnadene ved å etablere en nettverksløsning, jf. omtale av prioriteringer for Kystverket for 2003.
5.2.3 Resultatområde "Friluftsliv"
Det er et mål å:
legge til rette for en hensiktsmessig utvikling av turist- og fritidsfiske
arbeide for å bedre samspillet med friluftsinteresser gjennom økt satsing på kystsoneplanlegging.
Det ble i 2000 gitt midler til kartlegging av omfanget og betydningen av det utenlandske turistfisket i Norge. Rapport fra et utvalg nedsatt av Norges Fiskarlag ble lagt fram våren 2001. Fiskeridepartementet har satt i gang arbeid for å følge opp rapporten. Det vurderes blant annet å innføre minstemål for fisk som tas i turist- og fritidsfisket.
Kystverket har i perioden satt i gang et prosjekt med hensikt å få til en forenkling av fartsbestemmelsene på sjøen for alle fartøygrupper slik at man ivaretar sikkerhet og ikke er til ulempe for miljøet i form av støy og skadesjø. Fritidsbåttrafikken representerer en svært viktig målgruppe i denne sammenheng. Ny skiltnorm innføres sommeren 2002 og endelig innstilling om nye fartsbestemmelser ventes å foreligge i november 2002.
5.2.4 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)"
Det er et mål å:
minimalisere utslipp av organisk materiale fra fiskefartøy og fiskeindustri i områder hvor konsentrasjonen er så høy at det kan ha skadevirkninger
stimulere til at denne type avfall, vann og annen avrenning får anvendelse
legge til rette for at utslipp av næringssalter og organisk materiale fra havbruk ikke overskrider resipientens tåleevne
begrense miljøulempene ved utdyping av havner og farleder
bidra til reduksjon av utslipp og annen ekstern forurensning, og unngå at forurensning fører til negative effekter på levende marine organismer.
Dette avsnittet må sees i sammenheng med avsnittene om "Helse og miljøfarlige kjemikalier" og "Avfall og gjenvinning".
Utslippene av næringssalter og organisk materiale fra oppdrettsvirksomhet har generelt og normalt sett små miljøeffekter, men kan ha lokale virkninger avhengig av lokaliteten. Ved revidering av oppdrettsloven er det blitt etablert egen hjemmel til å innføre krav om miljøovervåking ved oppdrettsanleggene. Det er utviklet et eget miljøovervåkingsverktøy for matfiskanlegg, og standarden er allerede tatt i bruk av en del oppdrettere på frivillig basis.
Undersøkelser av produsert vann fra oljeindustrien har vist at alkylfenoler har en hormonforstyrrende virkning på torsk. Studiene viste at alkylfenoler reduserer østrogennivået hos hunnfisk selv ved svært lave doser. Torsken som var utsatt for den laveste dose alkylfenoler hadde gytestart 21 dager senere enn kontrollgruppa. En slik effekt kan ha svært stor innvirkning på formeringsevnen til bestanden, og det er alvorlig dersom man finner tilsvarende forsinket gyting i naturlige bestander. Hos hanntorsk som var utsatt for alkylfenoler ble det funnet et lavere nivå av det hannlige kjønnshormonet testosteron, og hanntorsken begynte å produsere plommemasseproteinet vitellogenin. Det skal hannfisk normalt ikke gjøre. Tallet på sædceller ble redusert, mens det var en opphopning av spermatogonia og spermatocyttar (tidlige stadium av sædceller). En mulig følge av dette er redusert befruktningsevne hos hanntorsken, og dette vil forsterke konsekvensene av et endret gytetidspunkt for hunnfisken.
Organiske miljøgifter er en trussel mot renheten av mat fra havet. Tilstanden i havneområder og i kystområder som mottar større punktutslipp er særlig bekymringsfull. Gjennom et omfattende felt- og analysearbeid sammen med NIVA er Havforskningsinstituttet i gang med å belyse mulige årsaker til dioksinnivået i organismer i Grenlandsområdet. En omfattende rapport om miljøstatus for Skagerrak foreligger. Det er gitt kostholdsråd for noen områder på kysten på grunnlag av registrerte miljøgifter i sjømat.
Alle havne- og farledsprosjekter er rutinemessig lagt fram for fylkesmannens miljøvernavdeling for godkjenning. Bortsett fra forhold knyttet til forurensede masser har miljøvernavdelingene ikke hatt merknader til planene eller gjennomføring av prosjektene. Kystverket har presentert et internasjonalt program for kystteknisk utvikling med stor vekt på de miljøtekniske sidene av mudringsarbeidet.
Studier av organiske miljøgifter i Barentshavet viser at stoff som PCB og DDT oppkonsentreres i betydelig grad i den pelagiske næringskjeden fra dyreplankton til fisk og til hval. Andre undersøkelser har gitt ny kunnskap om sammenhengen mellom dietten til viktige fiskearter i Skagerrak og belastningen av organiske miljøgifter i de samme artene. Fisken i Skagerrak inneholder høyere mengder miljøgifter enn tilsvarende arter fra Norskehavet.
5.2.5 Resultatområde "Helse og miljøfarlige kjemikalier"
Det er et mål å:
videreutvikle produksjonsformer for å sikre trygg og sunn sjømat fra havbruk
begrense bruk av giftige stoffer, spesielt kobber, i oppdrettsnæringen
sikre og dokumentere at norsk sjømat er sunn og trygg mat.
Ernæringsinstituttet og Havforskningsinstituttet er viktige institusjoner for å sikre og dokumentere tilstanden til norsk sjømat. I dette inngår arbeidet med overvåkingsprogrammet for skjell, oppfølging av den veterinære grensekontrollen, miljødatabasen og kontroll av medisinrester og uønskede stoffer i oppdrettsfisk. Det er ikke påvist medisinrester i noen av prøvene, og bare lave nivåer av organiske miljøgifter og tungmetaller.
Det arbeides med å kartlegge omsettingsveier for dioksin fra forurenset sediment til viktige arter som torsk, sjøaure, skrubbe og sild/brisling.
Kunnskap om transport av radionuklider i de marine næringskjedene i Barentshavet er viktig med hensyn på å bestemme mulighetene for kontaminering av fisk ved utslipp av radioaktive stoffer. Resultater viser at biologisk materiale fra våre nordlige havområder inneholder svært lite radiocesium (Cs-137). Dette har sannsynligvis sammenheng med avstanden til hovedkildene for dette radioaktive stoffet, som er Sellafield og Østersjøen. Transporten av radioaktivitet fra Sellafield nordover kysten er imidlertid raskere enn tidligere antatt, og spredningsmønsteret i Barentshavet er nå under kartlegging. Feltstudium har vist generelt lave konsentrasjoner av Cs-137 i marine næringskjeder, men det øker oppover i næringskjeden. De høyeste konsentrasjonene er funnet i niser, som står øverst på næringspyramiden. Mengden Cs-137 i niser varierer langs norskekysten. Dyr fanget ved sørlandskysten hadde om lag fem ganger så mye Cs-137 som niser fanget utenfor kysten av Finnmark.
Konsentrasjonene av flere radioaktive stoffer i marine sediment er høyere sør for Svalbard enn i Barentshavet og i det dypere Norskehavet. Konsentrasjonene av Technetium-99 har økt opptil ti ganger i den norske kyststrømmen utenfor Troms.
Nivåer av plantevernmiddelet toxafen er kartlagt i kommersielt viktige fiskebestander i europeiske farvann. I alle artene som ble undersøkt kunne toxafen spores i små mengder i fiskemuskelen. De toksikologiske studiene av kreftvirkning konkluderte med at toxafenrester i fisk ikke medfører noen helserisiko for mennesker ved normalt forbruk av fisk i kostholdet.
Det ble i 2001 ikke registrert uhell eller ulykker der årsaken direkte kan føres tilbake til sviktende fyr- og merketjenester eller manglende navigasjonsvarsling. Ulykker som medførte miljøfarlige utslipp kan derfor ikke føres tilbake til sviktende fyr- og merketjeneste. Det er registrert at antall ulykker har gått ned i de siste årene. Fartøyene i Kystverket bidro til å renske opp etter flere utslipp samt reduksjon av oljeutslipp i det marine miljø i perioden.
Forurensede bunnsedimenter er en stor utfordring i mange havner og farleder langs kysten. Kystverket arbeider med å utvikle bedre metoder for å fjerne og deponere forurensede mudringsmasser på en sikker måte. Dette er nærmere omtalt under programkategori 16.60 under resultatområde miljø.
Vi viser for øvrig til omtale i kapitlene 1020 og 1030.
5.2.6 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"
Det er et mål å:
fremme totalutnyttelse av de marine ressursene ved å ta vare på og utnytte biproduktene.
Biprodukter fra fiske og havbruk utgjør verdifulle ressurser. Samlet brutto salgsverdi var ca 1,2 mrd. kroner i 2001, og forventes å kunne øke betydelig i årene framover.
Stiftelsen RUBIN (Resirkulering og utnyttelse av organiske biprodukter i Norge) arbeider for å kople internasjonale markedsaktører med norsk prosessindustri med tanke på å utvikle en norsk ingrediensindustri basert på marine biprodukter. I den forbindelse har en funnet det nødvendig å dokumentere helsemessige effekter av de marine ingrediensene, og RUBIN har derfor initiert et 5-årig FoU-prosjekt med dette siktemål. Utenom ingrediensproduksjon arbeider RUBIN med å øke omsetningen av marine biprodukter til konsum, spesielt i eksportmarkeder. Det er videre igangsatt og gjennomført prosjekter for å bedre råstoffkvaliteten; bl.a. utvikling av skånsomme sløyemaskiner for laks og hvitfisk for å få ut innmaten hel. Også utvikling av effektive sløye/sorteringslinjer i landindustri og på båter er sentrale områder RUBIN jobber med. RUBIN avholdt en større nordisk konferanse i 2001 om verdiskaping på basis av biprodukter, og det er utarbeidet en lærebok om emnet.
Med støtte fra Norges forskningsråd arbeides det med utvikling av prosesser for utvinning av DNA, fosfolipider og gelatin fra marine biprodukter, med tanke på leveranse til selskaper innen kosmetikk, næringsmidler, farmasi, mm.
5.2.7 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"
Det er et mål å:
bidra til at fiskeflåtens utslipp av NOx og CO2 blir redusert i samsvar med internasjonale forpliktelser som Norge har tiltrådt
bidra til å redusere luftforurensning forårsaket av fiskeindustrien
bidra til å unngå unødig støy knyttet til havnevirksomhet
framskaffe, forstå og utnytte kunnskaper om regionale og globale klimaendringer og den direkte og indirekte virkningen dette har for rekruttering, vekst og utbredelse hos fisk.
Fiskeridepartementet har bidratt til arbeidet med St.meld. nr. 54 (2000-2001) Norsk klimapolitikk, med særlig fokus på utslipp av CO2 fra fiskeflåten og sildemelindustrien.
ECON la i 2001 fram en rapport for de fire samferdselsetatene om beregning av miljøkostnader ved transport. Rapportens kap 4 tar for seg beregning av støykostnader og viser her til ulike beregningsmetoder som tre av etatene har benyttet. Kystverket har foreløpig ikke tatt i bruk dette verktøyet, men det foreslås å bruke samme metode som Luftfartsverket benytter.
5.2.8 Resultatområde "Internasjonalt miljøsamarbeid"
Det er et mål å:
medvirke til å etablere internasjonalt forpliktende ordninger som sikrer en forsvarlig forvaltning av levende marine ressurser
ivareta fiskerinæringens interesser i det internasjonale miljøsamarbeidet.
Fiskeriforvaltningen og forskningsinstitusjonene deltar i en rekke internasjonale og regionale organisasjoner som arbeider med forvaltning av fiskeressursene. Disse er nærmere omtalt under programkategori 16.30.
Et viktig utviklingstrekk i internasjonal hav- og fiskeripolitikk de siste årene er at fiskeripolitikk og miljøpolitikk er blitt sterkere integrert. Et konkret eksempel på integrering av fagfeltene er bl.a. innføring av nye forvaltningsprinsipper som økosystemtilnærming og føre-var prinsippet. Viktige retningslinjer og prinsipper med stor betydning for de marine næringer fastlegges i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltingen, herunder Havforskningsinstituttet, deltar derfor aktivt i internasjonalt miljøsamarbeid innen sine arbeidsfelt.
Toppmøtet i Johannesburg er et viktig bidrag i arbeidet med å styrke forvaltningen av marine ressurser. Viktige elementer er bl.a. enighet om konkrete tidsfrister for gjennomføringen av viktige fiskerirelaterte tiltak, og enighet om å gjenoppbygge nedfiskede fiskebestander innen 2015.
Norge er på flere områder en pådriver i dette arbeidet, spesielt innen den rådgivende komiteen for havmiljø under ICES, konvensjonen om beskyttelse av havmiljøet i det nordøstlige Atlanterhavsområdet (OSPAR), Arktisk Råd (AMAP og CAFF), gjennom bistandsvirksomhet knyttet til NORAD, i den nordiske satsingen knyttet til Nordisk Ministerråd og Nordsjøkonferansen. I arbeidsgrupper og årsmøter under ovennevnte fora deltar forskere med vitenskapelige resultater, som påvirker prosessene og bidrar til å utforme premissene.
Den 5. Ministerkonferansen for beskyttelse av Nordsjøen ble avholdt i Bergen i mars 2002. Nordsjølandene ble enige om en erklæring som omfatter tiltak på en rekke områder, inklusive innføring av økosystembasert forvaltning, beskyttelse av arter og habitater, bærekraftige fiskerier, skipsfart, utslipp, effekter av olje- og gassutvinning, radioaktive substanser og forsøpling. Et sentralt resultatet var at partene ble enige om å innføre et økosystembasert forvaltningsregime for Nordsjøen, og gjennom et pilotprosjekt utvikle økologiske kvalitetsmål som grunnlag for forvaltningen. Erklæringen vektlegger også behovet for gjenoppbygging av fiskebestander i Nordsjøen, reduksjon av flåtekapasiteten i forhold til ressursgrunnlaget og reduksjon av bifangst av sjøfugl, sjøpattedyr og fisk utenom målarten.
Fiskeriforvaltningen deltar i arbeidet i den internasjonale naturvernunion (IUCN) og konvensjonen om internasjonal handel med utryddelsestruede arter (CITES). Fora innenfor FN-systemet som Biodiversitetskonvensjonen (CBD), FNs rammekonvensjon om klimaendringer (KLISUR), Fiskerikomiteen (COFI) i FNs matvareorganisasjon (FAO) og Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD) er også prioriterte områder for fiskeriforvaltningen. Videreutvikling av Atferdskodeksen for ansvarlig fiskeri følges opp gjennom deltakelse i COFI. Dette innbefatter oppfølging av ulike handlingsplaner som er blitt vedtatt de siste årene. Arbeidet med revisjon av listekriterier i CITES er av spesiell betydning for fiskeriforvaltningen. Det er viktig å sikre at kriterier og prosesser er hensiktsmessige i forhold til forvaltning av marine ressurser som skjer i de respektive forvaltningsinstitusjoner, nasjonalt og internasjonalt. Norge deltar aktivt i dette arbeidet gjennom FAO og CITES.
Verdens handelsorganisasjon (WTO) har som hovedmål å utvikle og styrke de internasjonale reglene for handel på globalt nivå. Samtidig har hensynet til miljø fått en viktigere rolle.
5.3 Tiltak i 2003
Dette kapitlet tar utgangspunkt i tiltakene listet opp i Fiskeridepartementets miljøhandlingsplan for perioden 2000 til 2004, prioritert i forhold til hva som skal settes i gang/videreføres i 2003.
Regjeringen la i mars 2002 fram St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen). Meldingen skisserer en helhetlig strategi for forvaltning av havmiljøet, hvor det overordnede målet er å etablere rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiskeri, havbruk og petroleumsvirksomhet innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Meldingen legger også fram konkrete forslag til ny politikk på en rekke områder knyttet til havmiljøet. Oppfølging av disse tiltakene vil være en viktig del av Fiskeridepartementets miljørettede arbeid i 2003.
5.3.1 Resultatområde "Vern og bruk av biologisk mangfold i marine og kystnære områder"
5.3.1.1 Fiske og fangst
For fortsatt vekst i den marine sektor er det viktig med grunnleggende kunnskap om våre viktigste marine ressurser. Forskning, overvåking og rådgivning for de økonomisk viktigste fiskebestandene vil ha hovedprioritet. Innføringen av en føre-var tilnærming i ressursrådgivningen krever høy innsats for utvikling av bedre metoder for bestandsovervåking, bestandsberegning og prognoser, med spesiell vekt på kvantifisering av usikkerhet. I nye modeller for bestandsberegning vil det bli lagt vekt på større anvendelse av miljødata, data fra fiskeflåten og annen relevant informasjon. Nytteverdien av den etablerte referanseflåten for bedre fangstdata er evaluert, og erfaringene er gode. Denne ordningen blir derfor utvidet i 2003. Samarbeidet mellom forvaltning, forskning og næring er viktig i disse spørsmålene, og vil bli videre styrket.
Det vil bli lagt vekt på kartlegging og overvåking av biologisk mangfold som oppfølging av regjeringens handlingsplan for biologisk mangfold, jf. St.meld. nr. 42 (2000-2001), og EUs vanndirektiv, hvor fiskerimyndighetene vil spille en aktiv rolle.
Deltakelse i FAO i forbindelse med vedtatte handlingsplaner samt CITES sitt arbeid med listing av fisk vil bli videreført. Aktiv deltakelse i FAO og CITES kan bidra til at listing av kommersielle fiskeslag ikke blir aktuelt.
Praksisen med overvåking av våre havområder skal fortsette, med sikte på stenging av felt med for stor innblanding av fisk under minstemål eller med for stor innblanding av bifangst. Arbeidet med utvikling av mer selektive fiskeredskap skal fortsette. Forskning innen fangstrelevant fiskeatferd, fangstteknologi og fiskerienes påvirkning på bunnhabitater prioriteres for å bidra til å gjøre fiskeriene mer ressursvennlig og miljøvennlig. Det tas sikte på å sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra næring, forvaltning og forskning for å gjennomgå regelverket for garnfiske, for å vurdere mulige endringer som kan bidra til å redusere tap av garn og dermed redusere det såkalte spøkelsesfisket.
I tråd med St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) vil innsats i 2003 bli rettet mot studier av fysiske og kjemisk forhold samt produksjon i de største økosystemene våre (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen). De fysiske forholdene vil bli overvåket ved faste snitt og stasjoner, samt gjennom regionale dekninger. Produksjonen av dyreplankton vil bli målt ved regionale dekninger i aktuelle sesonger (på høsten i Barentshavet og om våren i Norskehavet). Resultatene vil bli brukt generelt som grunnlag for å vurdere utviklingen i fiskebestandene, og til dels også direkte i kvantitative relasjoner for å framskrive vekst i fiskebestandene.
Fiskeridepartementet har startet arbeidet med ny lovgivning om forvaltningen av levende marine organismer. Havressursloven skal først og fremst erstatte saltvannsfiskeloven, og vil bl.a. medføre en forenkling av regelverket. Det vil bli nedsatt et lovutvalg høsten 2002, og ny lov vil kunne gjelde fra 2005.
5.3.1.2 Havbruk
Et nytt forskningsprogram skal framskaffe grunnleggende kunnskap om helse hos fisk og skjell, og bidra til å få best mulig helsetilstand hos oppdrettsorganismer gjennom forskning på forebygging, diagnostikk og behandling av infeksjonssykdommer.
Utfordringene med å få ned rømmingstallene i fiskeoppdrett vil bli fulgt opp på flere fronter, blant annet gjennom regelverksoppfølging og kontroll, kartlegging av rømmingsårsaker, bidrag i næringens eget arbeid med oppfølging av nasjonal tiltaksplan mot rømming og bedre driftsrutiner under risikooperasjoner ved anleggene. Fiskeridirektoratet vil foreta tekniske kontroller og drifts- og helsekontroller ved 30 pst. av matfiskkonsesjonene langs kysten. Domestisering av marine arter vil gi verdifull grunnlagskunnskap for å vurdere genetisk påvirkning på ville bestander ved rømming fra oppdrettsanlegg.
Som redegjort for i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) skal det startes en målrettet treårig innsats for å få gjennomført effektive tiltak mot lakselus og rømming. Basert på de eksisterende handlings- og tiltaksplanene mot rømming og lakselus skal det lages en forpliktende gjennomføringsplan, som bl.a. vil omfatte typegodkjenning av anlegg, internkontroll og nye forebyggende tiltak mot rømming i drifts- og sykdomsforskriften.
Nye forskrifter skal utarbeides med sikte på ikrafttredelse i løpet av 2003. I tillegg skal drifts- og sykdomsforskriften endres og forbedres mht bedre driftsrutiner under ulike risikooperasjoner på anleggene, krav om propellbeskyttelse, bedre overvåking av merdene, bedre rutiner for sleping av merder og bedre regelverk knyttet til slakteriene.
Informasjon om regelverket og tiltak for oppfølging av regelverket skal styrkes. Det skal innføres strengere reaksjoner ved regelbrudd, herunder tilbaketrekking av konsesjoner ved alvorlige eller gjentatte overtredelser.
Som en del av havbruksnæringens miljøtilpasning er det aktuelt å vurdere å innføre merking av oppdrettslaks. Viktige momenter vil være mulighetene for merking i forhold til flere formål som identifisering av rømt oppdrettsfisk, markedsmessig sporbarhet mv., og å gi en samfunnsmessig kost/nytte-vurdering. Arbeidet vil bli gjennomført i samarbeid mellom havbruks- og miljøvernmyndighetene i dialog med berørte næringer, og slik at et beslutningsgrunnlag kan foreligge i løpet av 2003.
Mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner vil bli kartlagt. Fysiologisk tilstand til rømt oppdrettslaks gjennom året skal også studeres, og rømt oppdrettslaks sin betydning som vert for lakselus skal kvantifiseres. Det vil bli satt opp forsøk (felt og laboratorium) som kan øke forståelsen av transport, infeksjonspress og mottakelighet for lakselus. Når det gjelder parasitter på marine oppdrettsarter, vil det bli skaffet data om forekomst av ulike ytre parasitter på torsk ved noen utvalgte lokaliteter, og livssyklusen til torskelus og effekten denne kan ha på torsk skal kartlegges. Satsingen vil også kvantifisere genetiske endringer i utvalgte villakspopulasjoner som følge av introdusert oppdrettslaks.
Arbeidet med å bekjempe sykdommer og parasitter i havbruket vil bli videreført i samarbeid med veterinærmyndighetene, med særlig vekt på tiltak mot lakselus. Nasjonal handlingsplan mot lus hos laksefisk skal følges opp i samarbeid med andre forvaltningsmiljøer, næringen og ulike fagmiljøer.
Det vil bli satset på å utvikle de nye oppdrettsartene slik at produksjonen kan skje på akseptable miljømessige premisser. Grunnlaget for den raske utviklingen vi har sett i oppdrett av torsk de siste to årene er det grunnleggende og strategiske forskningsarbeidet som er gjort de siste 10-15 årene. Innen domestisering av marine oppdrettsarter vil forskningen skaffe grunnleggende kunnskap om genetisk variasjon hos torsk mellom og innen stammer. Denne kunnskapen vil kunne være med på å legge grunnlaget for et domestiseringsarbeid på torsk, hyse og kveite, som på sikt igjen kan brukes i det systematiske avlsarbeidet.
Det er satt i gang innsamling og testing av genetisk merket torsk, styrking av stamfiskbestanden av hyse og innledende forsøk med domestisering av hyse, torsk og kveite. Dette vil fortsatt bli prioritert.
Det vil også bli igangsatt forskningsaktivitet med sikte på å utvikle lokaliseringskriterier som sikrer optimal utnyttelse av kysten og samtidig hindrer smittespredning og genetiske interaksjoner mellom oppdrettsorganismer og ville bestander.
5.3.1.3 Introduksjon av nye arter
En arbeidsgruppe har lagt fram forslag med sikte på å bedre kunnskapen om kongekrabbens økologiske effekter. I påvente av slik kunnskap vil Regjeringen legge opp til fortsatt kommersiell utnyttelse i de områdene der bestandene er tettest, samtidig som det skal legges vesentlig vekt på å unngå skadevirkninger på økosystemene langs kysten.
Forvaltningsmessige tiltak for å redusere negative virkninger av introduksjonen av amerikansk hummer vil bli vurdert på grunnlag av atferdsstudier foretatt av Akvariet i Bergen i samarbeid med Havforskningsinstituttet.
Sjøtransport kan bidra til innførsel av fremmede organismer via f.eks. ballastvann. Dette kan skade den norske marine flora og fauna, og representerer en risiko for innførsel av sykdomsframkallende bakterier eller virus som kan skade havbruksnæringen. Regjeringen arbeider nasjonalt og internasjonalt for å etablere regelverk som kan redusere farene ved utslipp av ballastvann.
Det generelle regelverket overfor fremmede organismer vil bli gjennomgått av utvalget som skal legge fram forslag til nytt lovgrunnlag for forvaltning av biologisk mangfold.
5.3.1.4 Vern og bruk av kyst og havområder
Arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 43 (1998-99) Vern og bruk i kystsona vil bli prioritert. Dette inkluderer bl.a. gjennomgang av eksisterende verneområder i forhold til de føringer som ble lagt i meldingen, og oppfølging av arbeidet med marin verneplan.
Implementering av EUs rammedirektiv for vann skal skje innen utgangen av 2003, og vil kreve oppfølging også i kommende periode. Hensikten med direktivet er å kartlegge og å opprettholde og helst forbedre vannkvaliteten innenfor direktivets virkeområde. Vanndirektivet omfatter i tillegg til landområdene også sjøområdene ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjene, og vil medføre at landet og sjøområdene skal deles inn i nedbørsfeltdistrikter. De enkelte vannforekomster innenfor hvert distrikt skal registreres og overvåkes med tanke på utarbeidelse av planer der forvaltningen av grunnvann, ferskvann, brakkvann og sjøvann sees i sammenheng.
Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet fortsetter i 2003. Utredninger av påvirkning på miljø og samfunnsmessige forhold av ulike næringsaktiviteter i området er satt i gang i 2002, og planlegges avsluttet i 2003. Under Fiskeridepartementets ansvarsområde omfatter utredningene effekter av fiskeri, havbruk og skipstrafikk. Videre utvikling av dette havområdet har stor betydning for fiskeriforvaltningen, både med hensyn til miljøpåvirkning og næringsutvikling.
Bunnhabitater og bunndyrsamfunn er generelt dårlig kartlagt i norske farvann, og vi har dermed et mangelfullt grunnlag for vurdering av konsekvensene av ulike tiltak i våre kyst- og havområder. Arbeidet med kartleggingen av korallrev og undersøkelser av andre bunnhabitater, som f.eks. fastsittende svampsamfunn vil derfor bli videreført.
Fiskeridepartementet tar sikte på å få på plass nye forskrifter for høsting av tang og tare i 2003. Videre vil et overvåkingsprogram for tareskog, med spesiell vekt på områder hvor det foregår regulær høsting av stortare bli igangsatt i 2003. En arbeidsgruppe leverte sommeren 2002 en rapport om "Nedbeiting av tareskog i Norge". Fiskeridepartementet vil i samråd med Miljøverndepartementet ta stilling til den videre oppfølgingen av dette arbeidet.
Fiskeridirektoratet og Kystverket arbeider kontinuerlig med å legge forholdene bedre til rette for plandeltakelse etter plan- og bygningsloven ved bl.a. å utvikle og ta i bruk egnede plan- og kartverktøy. I denne sammenheng vil arbeidet med oppfølging av Arealis bli prioritert. Arbeidet med samfunnsplanlegging, verneplanlegging og forholdet mellom bruk og vern vil fortsatt bli prioritert.
For å være bedre rustet i de ulike planprosesser arbeider Kystverket med å utvikle et samordnet farvannsinformasjonssystem, der målet er å etablere en nasjonal database for farvannsdata, som knyttes opp til programverktøy for håndtering av geografiske data (GIS-data). Utviklingsarbeidet har en treårshorisont, hvor farledssystemet og relevant informasjon som er av betydning for Kystverkets deltakelse i kystsoneplanlegging vektlegges. Det ble for budsjettåret 2001 bevilget 2 mill. kroner og for 2002 er det avsatt 6 mill. kroner. Prosjektet har en kostnadsramme på 18 mill. kroner og forventes avsluttet ved utgangen av 2004.
5.3.2 Resultatområde "Friluftsliv"
Norges Fiskarlag la våren 2001 fram en rapport som viste at omfanget av turistfiske på lokale bestander langs kysten er betydelig. Fiskeridepartementet følger opp rapporten i samarbeid med Norges Fiskarlag og Norges Turistråd. Det vil bli vurdert å innføre minstemålbestemmelser for fisk som tas av turister og fritidsfiskere, på linje med de bestemmelsene som gjelder for yrkesfisket. Fiskeridepartementet vil også bidra til at det blir gjennomført en kartlegging av omfanget av det norske fritidsfisket.
5.3.3 Resultatområde "Kulturminner og kulturmiljøer"
Fiskeridepartementet vil prioritere arbeidet med å utvikle en strategi for departementets arbeid med og delansvar for kystkultur og kulturminner.
Departementet vil bl.a. på bakgrunn av den kartlegging av fiskerimuseene som er foretatt av Fiskerimuseenes Nettverksråd, søke å bidra til at et helhetlig nettverk av fiskeri- og kystmuseer blir ivaretatt på en ressursøkonomisk måte. I dette ligger det at det kan være nødvendig med en klarere definering av ansvar for de i fiskerisammenheng større museer, samtidig som en ikke må miste det store mangfold av mindre kyst- og fiskerimuseer som er bygd opp av private interesser. Det er på dette felt viktig å finne balansen mellom konservering og aktiv nyttiggjøring og bruk av kystkulturobjekter.
En rekke viktige kulturmiljøer og enkeltobjekter langs kysten og i havnene er knyttet til Kystverkets virksomhet og ansvarsområde. Det arrangeres årlige kontaktmøter mellom Kystdirektoratet og Riksantikvaren angående status og utfordringer av kulturminnefaglig art på Kystverkets sektorområde. Her er oppfølging av verneplanen for fyrstasjoner og registreringsprosjektet for bevaringsverdige fiskerihavner sentralt, men også andre samarbeidsområder tas opp. Videre samarbeid med Riksantikvaren er viktig for den faglige tyngde og framdrift i de nevnte prosjekter.
Kystverket vil i 2003 gjennomføre flere oppgaver for å synliggjøre og ta vare på kulturminner innen egen sektor. Dette innebærer blant annet registrering og dokumentasjon av alle etatens kulturminner, og utarbeidelse av et bokverk om etatens historiske og teknologiske utvikling fram til i dag. Vi viser til nærmere omtale av dette under programkategori 16.60.
Fiskeridepartementet er positiv til verneplan for fyrstasjoner, og legger stor vekt på at det både gjennom statlig aktivitet og lokal forankring blir iverksatt tiltak for å ta vare på kystkulturen. Kystverket vil fortsatt prioritere vedlikehold av aktive fyrstasjoner.
5.3.4 Resultatområde "Overgjødsling og oljeforurensning (Havforurensning)"
Utslippene av produsert vann og bore- og produksjonskjemikalier i forbindelse med oljevirksomheten til havs er bekymringsfullt høye, og det er nylig påvist at stoffer oppløst i produsert vann påvirker torskens kjønnsmodning. Videre undersøkelser av langtidseffekter av stoffer i produsert vann og fra tilførte kjemikalier vil derfor bli prioritert i 2003.
Et miljø- og overvåkingsprogram vil bli implementert i oppdrettsforvaltningen. I samarbeid med berørte myndigheter og næringen vil det bli etablert et system som sikrer lik behandling av oppdretterne langs kysten, og det vil bli innført krav til næringsutøverne om å drive miljøovervåking av sine anlegg etter bestemte godkjente metoder. Det legges opp til å innføre et nytt produksjonsreguleringssystem og ny avgrensningsform fra 2003. Systemet vil bli basert på fôrkvoter og den enkelte lokalitets bæreevne.
Kystverket vil videreføre arbeidet med å finne fram til kostnadseffektiv teknologi for miljømudring. Samarbeidsformer med miljøvernmyndighetene om blant annet valg av mudringsmetoder vil bli videreført i 2003.
5.3.5 Resultatområde "Helse og miljøfarlige kjemikalier"
Innenfor sjømat i human ernæring vil forskning og dokumentasjon knyttet til trygghet bli prioritert. Det vil bli lagt vekt på forskning knyttet til aktuelle tungmetaller og organiske miljøgifter for å bygge ut miljødatabasen som dokumentasjonssystem i forhold til markedet og en bærekraftig miljø- og ressursforvaltning innen fiskeri og havbruk.
I den videre utbygging av miljødatabasen vil det legges vekt på samarbeid med andre viktige forskningsmiljøer i Norge når det gjelder kompetanseutvikling og utnytting av kapasitet. Fiskeridepartementet prioriterer forskning knyttet til sammenhengen mellom fôr og ernæringskvalitet til fisk, ernæringskvalitet av sjømat til mennesker og betydningen av foredlingsprosesser. Spesiell fokus vil bli satt på bruk av genmodifiserte fôrråvarer i fôr til fisk, et område hvor Ernæringsinstituttet har et spesielt ansvar gjennom fiskefôrforskriften.
Undersøkelser av nivåer, transport og effekter av organiske miljøgifter og radioaktive stoffer på de marine ressursene vil bli videreført. Fra 2003 vil Havforskningsinstituttet videreføre tidligere, mer sporadiske undersøkelser gjennom et systematisk program for å overvåke nivåene av tilførte miljøgifter og radioaktive stoffer i en treårs syklus.
Fiskeridepartementet vil videreføre arbeidet med å stimulere til ytterligere reduksjon av medisin- og kjemikaliebruken innen havbruksnæringen.
5.3.6 Resultatområde "Avfall og gjenvinning"
Det ligger et stort uutnyttet verdiskapingspotensial i biproduktene. I dag går biprodukter i hovedsak til fôr, mel, ensilasje og konsum. På sikt vil næringen være avhengig av å få større verdiskaping i utnyttelsen av biproduktene. Hovedutfordringen vil være å løfte utnyttelsen av biprodukter fra fôrmarkedet til ingrediens- og konsummarkedet.
For å hindre overføring av smitte av dyresykdommer, finnes det imidlertid begrensninger i hvordan man kan utnytte biprodukter fra animalsk matproduksjon. Dette gjelder også biprodukter fra sjømatnæringen. Biproduktnæringen må utvikles, samtidig som man finner den riktige balansen i forhold til beskyttelsestiltak mot spredning av fiskesykdommer m.v.
Bedre utnytting av utkast og avfall fra fiskeri- og havbruksnæringen krever tilrettelegging av offentlig regelverk og økt kunnskap som kan bidra til lønnsom industriell utnytting av disse ressursene.
5.3.7 Resultatområde "Klimaendringer, luftforurensning og støy"
Målrettet innsats for å ta miljødata med i vurdering av fiskebestandene vil bli gitt høy prioritet også i 2003, for å styrke grunnlaget for helhetlig forvaltning og bærekraftig utnyttelse av levende marine ressurser. Undersøkelser av havklimavariabilitet og effekter på fiskebestandene er gitt prioritet i Havforskningsinstituttets forskningsprogram 13 Klima og fisk. Undersøkelsene av reproduksjon og rekruttering hos sild og torsk blir videreført i Havforskningsinstituttets forskningsprogram 14 Reproduksjon og tidlig livshistorie hos fisk.
Fiskeridepartementet er representert i både Klisur (Interdepartemental styringsgruppe for klima og sur nedbør) og Fagsur (Faggruppen for sur nedbør). Fagsur har på oppdrag av Klisur fått i oppgave å utrede virkemidlene som er aktuelle å benytte for å overholde Norges utslippsforpliktelser i Gøteborgprotokollen. Det skal vurderes hvor store utslippsreduksjoner som kan oppnås, styrings- og kostnadseffektivitet i forhold til forpliktelsene i protokollen, direkte nytteeffekt i forhold til miljøproblemer (særlig forsuring og lokal luftforurensing) og konsekvenser for ulike samfunnssektorer og næringer.
I denne sammenheng har Fiskeridepartementet i samarbeid med Miljøverndepartementet tatt initiativ til et prosjekt som tar sikte på å kartlegge den geografiske dimensjon ved utslippene av NOx fra ulike kilder, bl.a. fiskeflåten. Resultatene fra dette prosjektet vil bli brukt i arbeidet med å finne fram til omfang og innretning av utslippsreduserende tiltak i fiskeflåten.
Videre vil Fiskeridepartementet ved fastsettelse av reguleringer og andre rammevilkår, legge forholdene til rette for redusert energibruk i fiskerisektoren, jf. St.meld. nr. 54 (2000- 2001) Norsk klimapolitikk.
Kystverket vil arbeide med utvikling av beregningsmodeller og vurdere tiltak mot støy i havnene. Kystverket bistår Statens Forurensningstilsyn i arbeidet med en forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy i forbindelse med havneterminaler.
5.3.8 Internasjonalt miljøsamarbeid
De siste årene har det skjedd en utvikling der fiskerispørsmål i økende grad berøres av prosesser og beslutninger i internasjonale miljøfora. Fiskeriforvaltningen vil fortsette, og tar også sikte på å styrke, sin innsats på dette feltet. Målsettingen er å sikre en bærekraftig utnyttelse av marine ressurser, herunder en bærekraftig forvaltning og bedre totalutnyttelse av sjøpattedyr, og bidra til redusert forurensning av havområdene. Innsatsen vil bl.a. inkludere arbeid rettet mot Konvensjonen om beskyttelse av det marine miljø i Det nordøstlige atlanterhav (OSPAR), FNs matvareorganisasjon (FAO), Konvensjonen om handel med truede dyre- og plantearter (CITES), Kommisjonen for bærekraftig utvikling (CSD), oppfølging av Nordsjøkonferansen og Konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).
5.4 Oversikt over den samlede miljøpolitiske satsingen under Fiskeridepartementet
Tabell 5.3 viser fordeling på programkategori av utgifter som i sin helhet brukes til miljøforbedringer, eller miljøhensynet er avgjørende for at tiltaket gjennomføres (i mill. kroner)
Programkat. | Miljøtiltak | Saldert Budsjett 2002 | Forslag 2003 |
---|---|---|---|
16.10 | Administrasjon | 1,5 | 2,6 |
16.20 | Forskning og utvikling | 314,0 | 327,3 |
16.30 | Fiskeri- og havbruksforvaltning | 67,0 | 69,0 |
16.60 | Kystforvaltning | 44,0 | 114,4 |
Sum programområde 16 | 426,5 | 513,3 |