Innledning

Fiskeridepartementets visjon er: Verdier fra havet - Norges framtid.

Utnytting og foredling av naturressursene er grunnlaget for fiskerinæringen, og er det viktigste bidraget til sysselsetting og bosetting i kystdistriktene.

Utviklingen innenfor havbruk og oppdrett skaper store muligheter for verdiskapning og sysselsetting. Regjeringen satser derfor på utbygging av infrastruktur, og fører en nyskapnings- og forskningspolitikk som skal gjøre det mulig å hente ut det betydelige verdiskapingspotensialet som ligger i marine og andre naturressurser. Utviklingen i næringene må bygge på en bærekraftig forvaltning av ressursene. En lønnsom fiskerinæring er et viktig grunnlag for verdiskapning og sysselsetting langs kysten.

Regjeringen ønsker å bedre lønnsomheten for den helårsdrevne fiskeflåten, blant annet ved å innføre mer fleksible ordninger for utøvelsen av fisket. For å sikre mangfold og en dynamisk utvikling av fiskerinæringa er det viktig med en differensiert flåtestruktur.

Mål

Fiskeridepartementet har som overordnet mål for sin virksomhet å:

• sikre rammebetingelser for en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring og annet marint basert næringsliv, slik at disse næringene de nærmeste tiår kan realisere en verdiskaping som er mange ganger dagens

• styrke sjøtransportens konkurranseevne, øke sikkerheten og bedre framkommeligheten til sjøs.

Fiskeridepartementets hovedmål er å oppnå:

• aktiv og samordnet ivaretakelse av Norges interesser som havnasjon i internasjonalt handels-, miljø- og ressurssamarbeid

• realisering av det langsiktige avkastningspotensialet fra fiskebestandene gjennom en ansvarlig ressursforvaltning, rasjonelle beskatningsstrategier og ansvar for det biologiske mangfold

• realisering av vekstpotensialet for havbruk og havbeite gjennom optimal, bærekraftig og miljøriktig utnyttelse av naturgitte fortrinn og tilgang til nødvendig sjøareal

• realisering av næringsmuligheter for utvikling av bioteknologisk og annen industri med basis i biprodukter og nye marine råstoffkilder

• markedsadgang for norske marine produkter som er minst like god som våre konkurrenters, samt godt tilrettelagte ordninger for omsetning og eksport av marine produkter

• at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i alle markeder

• en fiskeflåte og en fiskeindustri som er kapasitetstilpasset et bærekraftig ressursuttak

• en fiskeri- og havbruksnæring som har dekket sitt behov for kompetanse og for rekruttering av arbeidskraft

• en sikker og effektiv sjøtrafikk og miljøsikre farleder. Havner og sjøtransport skal ha en viktig rolle i et helhetlig nasjonalt transportsystem og i en samlet samferdselspolitikk. Havner skal være effektive knutepunkter i transport- korridorer til og fra Norge

• en høy forskningsinnsats som bidrar til at Norge er i kunnskapsfronten på marin FoU, og gjennom dette utvikle en nyskapende, lønnsom og bærekraftig marin næring som er internasjonalt ledende.

Effektiv bruk av ressursene gjennom prioritering av arbeidsoppgaver, delegering til underliggende etater og god, målrettet organisering av den samlede virksomheten er viktig for å kunne nå disse målene. Det et mål å redusere saksbehandlingstiden både i departementet og underliggende etater.

Regjeringsutvalget for marin verdiskaping

Vi viser til omtale av Regjeringsutvalget for marin verdiskaping i kapittel 1.1. Oppfølgingen av dette arbeidet er en sentral oppgave for Fiskeridepartementet i 2003.

Utvikling av torsk i oppdrett vurderes som det området som har de beste forutsetninger for næringsutvikling innen norsk havbruk. Regjeringen legger opp til en fokusert og langsiktig satsing på forskning og utvikling av kommersielt torskeoppdrett. Oppbyggingen av grunnleggende kunnskap om bærekraftig produksjon er et offentlig anliggende, og samtidig en forutsetning for kommersialisering av torskeoppdrett. Erfaringene fra dette utviklingsprogrammet vil være nyttige for påfølgende arbeid med andre marine oppdrettsarter.

For kommersiell marin bioteknologi er det identifisert et klart offentlig ansvar for å styrke forskningsplattformen innenfor bioteknologi rettet mot marine problemstillinger. Det er foretatt en sammenligning med miljøer i andre land. Det er generelt for liten aktivitet i de eksisterende forskningsmiljøene i Norge til å generere betydelig nyskaping innenfor marin bioteknologi.

Det er satt ut to store utredningsoppdrag som det stilles store forventninger til:

• Gjennom den ene utredningen skal det lages et planverkmodell for å sikre systematikk i den offentlige satsingen på nye arter i oppdrett, både gjennom finansiering av forskning og tiltak for nyskaping. Verktøyet skal bistå forvaltningen i arbeidet med å fase inn og ut virkemidler knyttet til utvikling av ulike arter med sikte på størst mulig samlet effekt for marin verdiskaping.

• I den andre utredningen skal innovasjonssystemet i norsk oppdrettsnæring analyseres. Det skal utformes konkrete forslag til virkemidler som kan fremme innovasjonssystemets funksjon. Det skal også pekes på faktorer som er vesentlige for fortsatt lokalisering av virksomhet i Norge.

Prioriteringene i budsjettforslaget for Fiskeridepartementet bygger opp under de satsingsområdene det er fokusert på i Regjeringsutvalgets arbeid. Det bevilges 10 mill. kroner til et program for marin innovasjon som skal forvaltes av SND, der torskeoppdrett et prioritert område. Torsk er også et prioritert område knyttet til satsingen på marin forskning i budsjettet. Satsingen på genetikk og avl på torsk med hovedtyngdepunkt i Tromsø forsterkes, og det øremerkes minst 15 mill. kroner under Forskningsrådets bevilgning til forskning på torsk.

Grunnlaget for gode forskningsresultater og økt verdiskaping ligger i solide faglige kunnskaper og gode forskningsfasiliteter. Prosjektering av en utvidelse av havbruksstasjonen på Matre avsluttes høsten 2002, med sikte på byggestart i 2003. Det er satt av midler til å dekke lånekostnader knyttet til nytt sjøanlegg ved havbruksstasjonen i Kårvika.

For å bidra til forskningsbasert næringsutvikling knyttet til marin bioteknologi er det satt av midler til videreføring av programmet MABIT (Marin bioteknologi i Tromsø). Det tas sikte på å etablere en marin biobank i Tromsø i løpet av 2003.

Satsinger under andre departementsområder bidrar også til å legge til rette for verdiskaping i marin sektor. Fradragsordningen for FoU-investeringer utvides til å omfatte alle bedrifter. Bevilgningene til innovasjon gjennom SND og SIVA styrkes, og det settes i verk tiltak for økt kommersialisering av forskningsresultat, blant annet gjennom økte bevilgninger til program for forskningsbasert nyskaping (FORNY) i Forskningsrådet. Bevilgningene til vitenskapelig utstyr er økt, og det er avsatt midler til regionale fond som marine næringer vil kunne dra nytte av.

Fiskeridepartementet vil delta i internasjonalt arbeide med utvikling av rammebetingelser for sjøtransporten og spesielt sjøsikkerhet.

Resultater 2001-2002

Fiskeridepartementet har i perioden iverksatt nye tiltak på sentrale områder innen forvaltningen av fiske og fangst. Det ble fastsatt enhetskvoteordninger for seitrålere i 2001. Fra tidligere er det innført enhetskvoteordninger for torsketrålerne, ringnotflåten, grønlandsreketrålererne og konvensjonelle fartøy på eller over 28 meter. For industritrålerne er det innført nye utskiftningsregler og enhetskvoteordning i 2002, og trålfiske etter makrell er skilt ut som en egen konsesjonsordning.

Fartøy under 15 meter som fisker med konvensjonelle redskap i gruppe I torsk blir fra 2002 regulert med samlekvote av torsk, sei, og hyse. Dette har forenklet utøvelsen av fiske for denne gruppen. For 2002 er det fastsatt gruppekvoter innenfor kystflåten slik at gruppene med de minste fartøyene, under henholdsvis 10 og 15 m, er sikret mot at kvoter flyttes til fartøy i de større lengdegruppene.

Etter at saltvannsfiskelovens § 5a ble endret i mai 2001, har Fiskeridepartementet hjemmel til å fastsette spesielle kvoteordninger for konvensjonelle fartøy under 28 meter. Fiskeridepartementet har i medhold av hjemmelen sendt forslag om slike kvoteordninger på høring.

Fiskeridepartementet har også sendt ut høringsforslag om etablering av et avgiftsfinansiert strukturfond for kapasitetstilpasning av fiskeflåten. Det foreslås at strukturavgiften trår i kraft fra 1. januar 2003.

Fiskeriministeren har fulgt opp redegjørelsen som ble holdt for Stortinget 3. mai 2001 om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen med to møter med representanter fra fiskerinæringen og forvaltningen. Møtene ble avholdt 11. februar 2002 og 19. juni 2002. Arbeidet med tiltak mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskeri- og havbruksnæringen er nærmere omtalt i vedlegg 1 til denne proposisjonen.

Det er fastsatt langtidsstrategier for forvaltningen av nøkkelbestander i Nordsjøen.

Tildelingsforskrifter for de 40 nye lakse- og ørretkonsesjonene ble fastsatt 21. juni 2002, med søknadsfrist 25. september. Konsesjonene vil bli tildelt innen utgangen av 2002. Vederlaget som de nye konsesjonshaverne skal betale til staten for hver konsesjon er satt til 5 mill. kroner, med unntak for Finnmark og Nord- Troms, hvor det skal betales 4 mill. kroner pr. konsesjon. For de to konsesjonene som skal lokaliseres til det lulesamiske samfunnet i Musken i Tysfjord kommune er det ikke stilt krav om vederlag, fordi det blir satt særskilte vilkår for tildeling av disse konsesjonene. Opplegget i tildelingsrunden er i store trekk basert på føringene fra stortingsflertallet fra behandlingen i juni i fjor og de justeringer som var nødvendig for å imøtekomme krav fra ESA.

Regjeringen fremmet 21. juni 2002 St. prp. nr 79 (2001-2002) Om opprettelse av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Fiskeridepartementet har samarbeidet nært med Miljøverndepartementet om denne saken.

For å styrke vernet av villaksen foreslås det å opprette 37 nasjonale laksevassdrag og 21 nasjonale laksefjorder. Dette vil medføre noen begrensninger for oppdrett av anadrom laksefisk langs kysten av Norge.

I 2002 vil det, i tillegg til de årlige anleggstekniske kontrollene av 30 pst. av alle matfiskanlegg, bli gjennomført en nasjonal kontroll av samtlige oppdrettsanlegg for laks og ørret, kalt KTB-offensiven. Offensiven startet sommeren 2002 og vil pågå ut året. Hovedfokus rettes mot konsesjonsvolum, tetthet og biomasseoverskridelser.

Den nye havbeiteloven er blitt fulgt opp med forskrifter som ferdigstilles i løpet av 2002 og skal tre i kraft i januar 2003.

Medlemslandene i WTO ble i november 2001 enige om å igangsette en ny forhandlingsrunde. Arbeidet med forberedelser til ministerkonferansen, samt utarbeidelse av norske forhandlingsposisjoner på områdene markedsadgang, antidumping og subsidier har vært tillagt stor vekt. Dette gjelder også utfordringene knyttet til utløpet av lakseavtalen med EU, Europakommisjonens nye dumping- og subsidieundersøkelse knyttet til norsk lakseeksport, og EUs utvidelse østover.

Fiskeridepartementet har også deltatt aktivt i oppfølging av eksisterende frihandelsavtaler og forhandlinger med og inngåelse av frihandelsavtaler med Mexico, Singapore, Kroatia, Makedonia og Jordan. WTO-medlemsskapsforhandlingene med blant annet Kina, Russland og Ukraina har også blitt gitt prioritet.

Samtidig som det tollbaserte importvernet bygges ned under WTO-avtalen, begrunner stadig flere land handelsrestriksjoner med henvisning til mattrygghet. Slike restriksjoner skal imidlertid følges av en holdbar faglig begrunnelse. Mange land overfører ukritisk beskyttelsesprinsipper fra landbruksbasert matproduksjon til produksjon av sjømat, uten at det foretas en selvstendig risikovurdering for sjømatområdet. Dette har ført til merarbeid.

I internasjonal handel med mat er det viktig med forutsigbare og ikke konkurransevridende betingelser. I tillegg til å sikre mattrygghet, matkvalitet og redelig handel, innebærer bestemmelsene på disse områdene viktige rammebetingelser for sjømatnæringen.

Fokus har til nå vært lagt på mattrygghet, matkvalitet og preferansene til forbrukerne i inn- og utland. Departementet har imidlertid i tillegg satset på best mulig å få utnyttet det handlingsrommet Norge har under ulike internasjonale avtaler og i ulike fora. Gjennom Norges formannsskap i Nordisk ministerråd i 2002 er det arbeidet med å optimalisere det nordiske arbeidet for mattrygghet og matkvaltiet, bl.a. for å få styrket gjennomslag i internasjonale fora som arbeider med og fastsetter internasjonale regler for trygghet og kvalitet ved mat.

St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) ble lagt fram våren 2002. Formålet med meldingen er å legge fram overordnede mål for en helhetlig, konsistent havmiljøpolitikk. Et hovedpoeng er å sette rammebetingelser som gjør det mulig å balansere næringsinteressene knyttet til fiske, havbruk og petroleumsindustri innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Meldingen varsler en rekke tiltak som skal sikre et rent og produktivt hav for fremtiden. Tiltakene omfatter bl.a. forvaltningsplan for Barentshavet, styrking av sikkerhet og beredskap langs kysten, tiltak mot spredning av fremmede arter, opprydding av fjorder og havnebassenger, styrket marin arealplanlegging, miljøtilpasning av havbruket, styrking av kunnskapsgrunnlaget om det marine miljø og sterkere fokus i fiskerireguleringene. Meldingen varsler også utarbeidelse av en ny havressurslov, som i motsetning til dagens lovgivning skal omfatte alle levende marine ressurser.

Arbeid med forvaltningsplan for Barentshavet er satt i gang. Det er opprettet en prosjektgruppe, og det er satt i gang utredninger om fiskerivirksomhet, havbruk og skipstrafikk.

Tilgangen på areal er en av de viktigste rammebetingelsene for næringene langs kysten. Fiskeridepartementet har prioritert arbeidet med samfunnsplanlegging og forholdet mellom bruk og vern. Det er gjennomført et prosjekt for å kartlegge status i forhold til brukerkonflikter innenfor fiskeri- og havbruksnæringen, konflikter mellom fiskeri- og havbruk, verneinteresser og andre brukere av kystsonen. Denne kartleggingen vil inngå i grunnlaget for Fiskeridepartementets videre arbeid med arealbruk i kystsonen.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 har Fiskeridepartementet igangsatt et prosjekt for å vurdere havnestrukturen. Gjennom et forprosjekt er det frambragt ny og relevant kunnskap om hvilke krav som bør stilles til en nasjonal havnestruktur i et langsiktig perspektiv. Målet er å bedre næringslivets konkurransevilkår, legge til rette for økt sjøverts godstransport, fremme samarbeid mellom offentlige og private aktører og å oppnå bedre samordning av offentlige infrastrukturinvesteringer. Vi viser til nærmere omtale i boks 6.9 under programkategori 16.60.

St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket ble lagt fram høsten 2000 og ble behandlet av Stortinget i februar 2001, jf. Innst. S. nr. 127 (2000-2001). Ved behandling av meldingen forutsatte Stortinget at Kystdirektoratet skulle flyttes til Ålesund innen utgangen av 2001. Fra og med 1.januar 2002 har Kystdirektoratet vært lokalisert i Ålesund. I tillegg har Kystverket vært gjennom en omfattende omorganisering, hvor flere av direktoratsoppgavene er blitt overført til distriktskontorene, samt at det er opprettet en produksjonsenhet og en rederienhet, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2001-2002). Arbeidet med omorganisering og flytting av Kystdirektoratet har krevd mye ressurser i både Kystdirektoratet og Fiskeridepartementet i 2002.

Fiskeridepartementet har startet arbeidet med en gjennomgang av gebyrstrukturen for alle gebyrer under Kystverkets område. Gjennomgangen tar for seg flere spørsmål, herunder kostnadsorientering i gebyrsystemet. Dette arbeidet er nærmere omtalt under programkategori 16.60.

Fiskeridepartementet er ansvarlig for koordinering av sivile navigasjonshjelpemidler, og har bl.a. deltatt i styringsgruppen for Galileo, som kan bli EUs framtidige satellittnavigasjonssystem.

Departementet har satt i gang arbeid med revisjon av havne- og farvannsloven. Havnelovutvalget avga sin innstilling til Fiskeridepartementet den 6. mars 2002. Utvalgets rapport er under gjennomgang i Fiskeridepartementet, og et forslag til revisjon av Havne- og farvannsloven forventes sendt på høring i 2003.

Prioriteringer for 2003

Fiskeridepartementets hovedoppgave er å bidra til at departementets visjon Verdier fra havet - Norges framtid kan nås. Gjennom arbeidet under Regjeringsutvalget for marin verdiskaping tas det sikte på å samordne og styrke sentralforvaltningens ressurser som har relevans på området. Fiskeridepartementet har en sentral rolle i å utvikle sekretariats- og oppfølgingsfunksjonen i forhold til dette arbeidet.

Som et ledd i arbeidet med å finne fram til en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgaver innenfor fiskeri- og kystforvaltningen, vil det bli arbeidet med økt delegering av oppgaver til Fiskeridirektoratet og Kystdirektoratet. Dette gjelder både forskriftsarbeid og saksbehandling. Modernisering og forenkling av lov- og forskriftsverket vil stå sentralt som et grunnlag for effektivisering av forvaltningsoppgavene.

Utnytting av naturlig forekommende marine genressurser er blitt aktualisert de siste årene. Regjeringen tar sikte på utarbeidelse av et regelverk for slik utnyttelse. Fiskeridepartementet forvalter marine områder med stort biologisk mangfold. Departementet vil derfor delta aktivt i regjeringens lovutredningsarbeid om vern og bruk av biologisk mangfold. Fiskeridepartementet vil også sette i gang arbeid med ny havressurslov. Lovarbeidet tar sikte på å oppdatere og forenkle eksisterende lovverk for utøvelsen av fisket og i større grad integrere miljøhensyn i forvaltningen av de levende marine ressursene. Fiskeridepartementet vil prioritere arbeidet med prosesser hvor rammebetingelsene for bruk av kyst- og havområdene legges, og vil videreføre arbeidet med å sikre havmiljøet, nasjonalt og internasjonalt. Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet og implementeringen av EUs rammedirektiv for vann er viktige prosesser i denne sammenheng.

Fiskeridepartementet vil fortsatt prioritere arbeidet med samfunnsplanlegging, verneplanlegging og forholdet mellom bruk og vern. Den forventede veksten innen fiskeri- og havbruksnæringen vil øke muligheten for konkurranse om arealer, både mellom bruk og vern, men også mellom de ulike brukergruppene i kystsonen. Departementet vil følge opp denne utviklingen med en gjennomgang av situasjonen og forventet utvikling, for å kunne legge rammer for den videre forvaltningen innen eget ansvarsfelt.

Departementet vil arbeide for å få lukket de siste smutthull i fisket i Nordøst-Atlanteren, og for å få på plass helhetlige forvaltningsregimer for alle vandrende bestander i området, med særlig vekt på kolmule, sild, uer og makrell.

Arbeidet med å få bukt med ulovligheter i fiskeri- og havbruksnæringen vil være en prioritert oppgave i 2003.

Fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med å utforme drifts- og strukturordninger for kystflåten med sikte på å tilpasse flåtens fangstevne til ressursgrunnlaget og bedre lønnsomheten i flåten.

I de siste årene er et stort antall fiskeindustribedrifter blitt nedlagt. Likevel er det fortsatt overkapasitet i fiskeindustrien, og mange sliter med dårlig lønnsomhet. Driftsundersøkelser viser at i de siste 20 årene har filetindustrien bare fem år med overskudd, mens konvensjonell sektor har hatt overskudd i 13 av disse årene. I lys av de store utfordringer sentrale deler av fiskeindustrien står overfor, vil Fiskeridepartementet tiden framover vurdere tiltak innen offentlig sektors ansvarsområde med sikte på bedret næringstilpasning og økt lønnsomhet.

Utfordringene i havbruksnæringen er blant annet å kommersialisere oppdrett av andre arter og driftsformer samtidig som det legges til rette for fortsatt vekst innenfor lakse- og ørretoppdrett, alt innenfor rammen av en miljømessig bærekraftig produksjon. Ambisjonen er å etablere gode rammevilkår som skal legge til rette for veksten, herunder lov- og regelverk. Arbeidet med revisjon av oppdrettsloven med sikte på ny havbrukslov med tilhørende forskrifter vil derfor bli prioritert, herunder arbeidet med egnet reguleringssystem for oppdrett av nye arter og havbeite.

Fiskeridepartementet vil bidra til at produksjonsveksten i oppdrettsnæringen blir mest mulig balansert og bærekraftig. For å ivareta et rimelig forhold mellom produksjonsvekst og markedsutviklingen, er det nødvendig med en overordnet regulering av produksjonsveksten av laks og ørret gjennom konsesjonspolitikken og fôrkvoter for laks. Det tas sikte på å utarbeide ny avgrensningsform basert på konsesjoner, fôrkvoter og lokalitetenes miljømessige bæreevne i løpet av 2003. Det vil i tillegg bli innført krav til miljøovervåking, internkontroll og godkjenningsordning for anlegg og utstyr.

Arbeidet med å implementere ordningen med nasjonale laksevassdrag og fjorder i lov- og forskriftsverk vil starte i 2003. Ordningen vil bli gitt nærmere retningslinjer og forankret både i lakse- og innlandsfiskeloven, vannressursloven og oppdrettsloven.

Tildelingsrunden av de 40 nye konsesjonene for laks og ørret høsten 2002 vil bli evaluert før det vurderes hvordan neste tildelingsrunde bør gjennomføres. I årene som kommer vil det bli jevnlige nytildelinger, som vil inngå i en helhetlig politikk som sikrer en balansert produksjonsvekst. Gjennom egnede reguleringssystemer og tilsynsapparat skal det også tilrettelegges for vekst for skjell og andre marine arter. For disse artene er det løpende tildelinger.

Tilgang på kompetent arbeidskraft i tilstrekkelig omfang er en nøkkelfaktor for realisering av potensialet for marin verdiskaping. Fiskeridepartementet skal bidra til å legge til rette for utdanning på alle nivå, slik at personer med høy kompetanse kan rekrutteres til alle relevante fagfelt innen næringen. Som ledd i arbeidet under Regjeringsutvalget for marin verdiskaping har Fiskeridepartementet tatt inititativ til et interdepartementalt samarbeid med sikte på at utfordringer for marin verdiskaping knyttet til kompetanse og rekruttering skal kunne gripes an best mulig.

Arbeidet med å sikre fiskeri- og havbruksnæringen bedre rammebetingelser gjennom den nylig igangsatte forhandlingsrunden i WTO vil fortsette også i 2003. Særlig vekt vil bli lagt på forhandlingene om markedsadgang for industriprodukter, antidumping- og subsidieregelverket. Fiskeridepartementet vil prioritere arbeidet med å sikre tilstrekkelig markedsadgang for lakseeksporten til EU, ved i størst mulig grad unngå negative effekter for fiskeri- og havbruksnæringen av EUs dumping- og subsidieanklager mot norsk lakseeksport. Regjeringen vil videre arbeide med sikte på at næringen ikke får forverret sin markedsadgang til søkerlandene til EU når disse blir medlemmer av EU.

Arbeidet med å inngå nye EFTA-frihandelsavtaler med Chile, Canada, Egypt, Tunisia og Sør-Afrika vil også bli prioritert. Fiskeridepartementet vil også intensivere samarbeidet med viktige eksportmarkeder som Japan, Brasil, Kina og Korea.

Det internasjonale regelverket for trygghet og kvalitet ved sjømat er en viktig rammebetingelse for eksport av norsk sjømat. Norsk fiskeri- og havbruksforvaltning skal derfor være premissleverandør i utviklingen av nytt internasjonalt regelverk på området. En særlig utfordring er å påvirke EØS-regelverket for sjømattrygghet, slik at det også tar høyde for særnorske forhold. Det er en prioritert oppgave for fiskeri- og havbruksforvaltningen å utvikle kompetanse og kapasitet til å opptre med tyngde i internasjonale fora.

Det vil også bli arbeidet videre for å etablere systemer for bedre å utnytte det handlingsrommet Norge har under ulike internasjonale avtaler og i ulike fora som arbeider med og fastsetter internasjonale regler for trygghet og kvalitet ved sjømat.

Oppfølging av tiltakene for å effektivisere og rasjonalisere lostjenesten, som er skissert i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden i 2002, vil gis prioritet. Oppfølgingen av St.meld. nr. 47 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011, St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organisering av Kystverket og St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur vil også kreve betydelig arbeidsinnsats i 2003.

Arbeidet med å revidere havne- og farvannsloven vil bli prioritert. Fiskeridepartementet vil utarbeide et lovforslag som forventes sendt på høring i 2003.

Arbeidet med Nasjonal transportplan 2006-2015 vil også være en prioritert oppgave i tiden framover.

Fiskeridepartementet vil vektlegge arbeidet med sikkerhet til sjøs. St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) vil ligge til grunn for dette arbeidet. Effektive og miljøvennlige transportløsninger vil være et bidrag til regional og nasjonal verdiskaping.

Budsjettforslag 2003

Innledning

De internasjonale organisasjonene Norge er medlem av er viktige premissleverandører for utformingen av norsk fiskeri- og kystforvaltning og dermed for mulighetene til verdiskaping. Regjeringen har som mål at Norge skal spille en aktiv rolle i utviklingen av internasjonal havrett og forvaltningen av de levende marine ressursene, i tråd med ønsket om å fremme norsk forvaltningspolitikk regionalt og globalt. Norsk fiskeriforvaltning må derfor opprettholde en sterk posisjon i disse organisasjonene.

Nærmere om organisasjonene

Fiskeriforvaltning, rådgivning og forskning

Forvaltningen av fiskebestandene i det nordlige Atlanterhav er basert på internasjonalt samarbeid gjennom bilaterale og multilaterale avtaler og gjennom regionale fiskeriorganisasjoner. Det internasjonale rådet for havforskning (ICES) gir fiskerimyndighetene råd om forvaltningen av fiskebestandene, herunder om beskatningen og andre reguleringer av fisket. Med utgangspunkt i denne rådgivningen drøftes årlige kvoter og reguleringstiltak for de ulike fiskebestandene med de aktuelle partene. ICES la i 2000 fram et forslag til ny strategi, som er på en omfattende høring i de enkelte land. Fiskeridepartementet har deltatt i prosessen med sikte på at strategien utformes på en måte som norsk fiskeri- og havmiljøpolitikk er best mulig tjent med. Det tas sikte på at strategien vedtas på årsmøtet i 2002. Norge deltar aktivt i de to regionale fiskerikommisjonene; Den nordvest-atlantiske fiskeriorganisasjonen (NAFO) og Kommisjonen for fiske i Det nordøstlige Atlanterhav (NEAFC). Dette gjelder blant annet oppfølging av prinsipper for kvotetildeling og spørsmålet om kontroll og tvisteløsningmekanismer.

NEAFC har økende betydning i forhold til regulering av bestandene i områdene utenfor nasjonal fiskerijurisdiksjon i det nordøstlige Atlanterhav. På NEAFCs årsmøte i 2001 vedtok partene for første gang en regulering av makrell i internasjonalt farvann. Det arbeides nå med å etablere et forvaltningsregime for kolmule i internasjonalt farvann.

Det arbeides aktivt i NEAFC for å tilpasse organisasjonen til den siste utviklingen innen internasjonal havrett, blant annet FN-avtalen om fiske på det åpne hav og FAOs flaggavtale om fremme av fiskefartøyers overholdelse av internasjonale bevarings- og forvaltningstiltak på det åpne hav.

Formålet til Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen (NAMMCO) er samarbeid om forskning, bevaring og forvaltning av sjøpattedyr. Det konkrete samarbeidet omfatter nå sel, små tannhvaler og hvalross og oppdatering av oversikter over bestandssituasjonen for diverse arter av sjøpattedyr i Nord-Atlanteren, herunder også de store bardehvalene. En viktig del av organisasjonens arbeid er å formidle informasjon om bærekraftig forvaltning av sjøpattedyr, både direkte fra sekretariatet og gjennom den støtte som gis til ulike prosjekter fra NAMMCOs fond..

Det er tegn som tyder på at makrellstørjen kan ta opp igjen sitt gamle beitevandringsmønster i norske farvann, og Norge deltar derfor i arbeidet i Konvensjonen for bevaring av atlantisk tunfisk (ICCAT). Foreløpig deltar Norge som observatør, men medlemskap er under vurdering.

Den sørøstatlantiske fiskeriorganisasjon (SEAFO) ble etablert 20. april 2001. Norge har undertegnet konvensjonen, som foreløpig ikke er ratifisert. Organisasjonen skal ha ansvar for forvaltning av fiskeriressursene i området, både vandrende og stasjonære bestander, og er den første regionale fiskeriorganisasjon som blir etablert etter inngåelsen av FN-avtalen om fiske på det åpne hav. I tillegg til at Norge har fiskeriinteresser i Sørøst-Atlanteren, vil denne organisasjonen ha betydning for rettsutviklingen med hensyn til fiske på vandrende bestander.

Organisasjonen EUROFISH ble etablert i 2001 med Norge som et av de grunnleggende landene. EUROFISH er arvtakeren etter FAOs EASTFISH-prosjekt og formålet med prosjektet og organisasjonen er å bistå de sentral- og østeuropeiske landene innenfor forskjellige fiskerispørsmål. EASTFISH/EUROFISH har vært spesiell aktiv med innsamling av markedsinformasjon og statistikk, teknisk bistand i form av kurs og lignende og bistand i forbindelse med messer m.v. Prosjektet har også gjort en rekke nyttige studier, og gir ut publikasjoner om fiskerisektoren i de sentral- og østeuropeiske landene i tillegg til å produsere et fagtidsskrift. Ved grunnleggingen var det fem medlemsland: Norge, Danmark, Italia, Latvia og Romania. En rekke land har imidlertid undertegnet avtalen, og er i ferd med å ratifisere den. EUROFISH overtar EASTFISH-prosjektets oppgaver, og de to samkjøres en stund før organisasjonen står på egne ben fra 2003.

Havner, farleder og navigasjon

Norge er medlem av tre internasjonale organisasjoner innen kystforvaltning og er med i styrer og arbeidsgrupper av særlig interesse for Norge.

De internasjonale navigasjonskongressene (PIANC) forestår utredninger og formidling av kunnskap om planlegging, utbygging og drift av havner, farleder og offshoreinstallasjoner. PIANC skal avholde årsmøte i Norge i 2003.

Virksomheten i Den internasjonale havnevesenorganisasjonen (IAHP) er særlig rettet mot utvikling og effektivisering av havneorganisasjon, havneadministrasjon og sikkerhetsspørsmål i havnene.

Virksomheten til Den internasjonale fyrvesenorganisasjonen (IALA) er i hovedsak rettet mot utvikling og koordinering av utstyr, systemer og anbefalinger om presisjonsnivå for navigasjonsrettledning.

Budsjettforslag 2003

Innledning

Kapitlet omfatter Havforskningsinstituttet med Forskningsstasjonen Flødevigen, havbruksstasjonene i Austevoll og Matre og fra 1. januar 2003 avdeling i Tromsø. Havforskningsinstituttet er lokalisert i Bergen. Instituttet er administrativt underlagt Fiskeridepartementet, men har eget styre.

Havforskingsinsittuttet driver også forskingsfartøy, som er omtalt under kap. 1021 Drift av forskingsfartøyene.

Oppgaver og programstruktur

Havforskningsinstituttets primære oppgaver er å drive forvaltningsrettet forskning, overvåking og rådgiving for Fiskeridepartementet. Instituttets virksomhet skal legge grunnlaget for en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og det marine miljøet, og for en bærekraftig utvikling av havbruksnæringen.

Den langsiktige forvaltningsrettede forskningen med aktiviteter som ressurs- og miljøovervåking, basisdrift av havbruksstasjonene og rådgiving er skilt ut som linjeprogrammer: 91 Ressursovervåking og rådgiving, 92 Overvåking og tilstandsvurdering av havmiljøet, 93 Havbruk og rådgiving. Linjeprogrammene 91-93 er i hovedsak finansiert av Fiskeridepartementet og følger senterstrukturen ved instituttet: Senter for marine ressurser, Senter for marint miljø og Senter for havbruk. Senter for kystsone er under etablering med hovedbase ved Forskningsstasjonen i Flødevigen. Den forvaltningsrettede forskningen på dette feltet vil bli organisert i eget linjeprogram (96). Programmet finansieres innenfor kapitlets ramme.

Havforskningsinstituttet har nå ansvar for å forvalte den samlede nasjonale innsatsen innen ressursforskning, og har overtatt Fiskeriforsknings oppgaver på dette området. Instituttet vil etablere en egen avdeling i Tromsø fra 1. januar 2003.

Grunnlaget for gode forskningsresultater og økt verdiskaping ligger i solide faglige kunnskaper og gode forskningsfasiliteter. Statsbygg har overtatt ansvaret for forvaltning og drift av stasjonene i Flødevigen, Austevoll og Matre, og har startet arbeidet med oppgradering av eiendommene slik at disse ivaretar gjeldende HMS-krav, branntekniske krav m.v. Prosjektering av en utvidelse av havbruksstasjonen på Matre avsluttes høsten 2002, med sikte på byggestart i 2003. Det er igangsatt forprosjekt for å avklare nødvendige utbyggingsbehov ved havbruksstasjonen på Austevoll.

I 2002 har Havforskningsinstituttet ledervervet i to av komitéene innen ICES (Det internasjonale havforskningsrådet) - Den rådgivende komité for økosystemforvaltning og Den rådgivende komité for fiskeriforvaltning . Instituttet har også plass i Det europeiske forskningsrådets Marine Board og deltar aktivt i en rekke andre internasjonale organisasjoner. Instituttet har et utstrakt samarbeid med en rekke forsknings- og forvaltningsinstitusjoner på nasjonalt og internasjonalt plan.

Som oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) startet arbeidet med å etablere en forvaltningsplan for Barentshavet i 2002. Dette er et samarbeid mellom Fiskeridepartementet, Miljøverndepartementet, Olje- og energidepartementet og Utenriksdepartementet. Havforskningsinstituttet er gitt ansvar for ledelse av prosjektgruppen som skal koordinere arbeidet med utredninger under Fiskeridepartementets ansvarsområde, det vil si fiskeri, havbruk og skipstrafikk. Havforskningsinstituttet har også en sentral rolle når det gjelder marine ressurser og havmiljø i denne sammenhengen.

Linjeprogram 95 Bistandsrettet samarbeid innen forskning og forvaltning er finansiert i sin helhet av NORAD. Derfor gis det ikke egen omtale i Fiskeridepartementets budsjett. Programmets hovedmål er å utvikle effektive forskningsbaserte forvaltningssystemer og institusjoner i utviklingsland. Programmet omfatter instituttets aktivitet knyttet til fiskeriforskning i utviklingsland og driften av forskningsfartøyet "Dr. Fridtjof Nansen", jf. kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene.

Den øvrige forskningsaktiviteten er organisert i forskningsprogrammer som omfatter både grunnleggende forskning så vel som forvaltnings- og næringsrettet FoU. Forskningsprogrammene støtter opp om de kontinuerlige linjeprogrammene, og er avgjørende for å framskaffe ny kunnskap og forbedrede metoder, som suksessivt innarbeides i linjeprogrammenes overvåkings- og rådgivingsvirksomhet. Forskningsprogrammene er hovedsakelig finansiert ved midler utenom de direkte bevilgningene over Fiskeridepartementets budsjett.

Havforskningsinstituttet og Universitetet i Bergen er akseptert som en "Large Scale Facility for Marine Food Chain Research" for EU. Universitetet i Bergen, Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling og Havforskningsinstituttet har gått sammen i etableringen av Bjerknessenteret for å styrke den norske innsatsen innen marin klimaforskning. Dette senteret har i 2002 oppnådd status innen Norges forskningsråd som Senter for fremragende forskning (SFF). Det er inngått samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om felles bruk og drift av forskningsfartøyer og annet vitenskapelig utstyr (se kap. 1021). Det er også inngått en samarbeidsavtale med Universitetet i Tromsø.

Tabell 6.2 gir en oversikt over de totale drifts- og fartøykostnadene ved Havforskningsinstituttet, slik de framkommer i instituttets virksomhetsplan for 2002. Som sammenligningsgrunnlag for budsjettallene vises regnskapstall for 2000 og 2001.

Havforskningsinstituttet fikk i 2001 om lag 72 pst. av inntektene fra Fiskeridepartementet, hvorav 14 pst. var indirekte bevilget gjennom Norges forskningsråd og 6 pst. var fangstinntekter gjennom kvotetildeling fra den norske forskningskvoten. Andelen av de totale inntekter direkte fra Fiskeridepartementet var som i 2000, mens andelen fra Norges Forskningsråd økte med to prosent. NORADs andel holdt seg på 13 prosent.

Marine ressurser

Mål

Ressursforskningen skal framskaffe et godt kunnskapsgrunnlag for bærekraftig høsting fra det marine økosystemet og forvaltning av fiskeriene, basert på presise mengdemål og prognoser for utviklingen av fiskebestandene.

Delmål for ressursforskningen er å:

• utvikle et bedre teoretisk og samtidig anvendbart grunnlag for ressursforvaltningen, ved å klarlegge hvordan naturgitte svingninger og fiske påvirker bestandsutvikling og høstbar produksjon av marine ressurser

• bidra til ansvarlig og lønnsom fangst av tildelte kvoter, ved utvikling av metoder og redskaper som skåner økosystemet

• øke kunnskapen om de marine ressursene i kystsonen for å styrke grunnlaget for forvaltning og verdiskaping i kystsonen.

Resultater 2001-2002

Linjeprogram 91: Ressursovervåking og rådgiving

Programmets hovedmål er å levere ressursbiologisk rådgiving til fiskeriforvaltningen i form av status og forventet utvikling for de viktigste fiskebestandene, som grunnlag for fastsetting av fiskekvoter. Foruten en omfattende feltaktivitet i og utenfor norsk økonomisk sone for mengdemåling av fiskebestander, inngår fangststatistikk, flerbestandsvurderinger og miljødata i grunnlaget for bestandsberegningene.

Programmet leverte i 2001 ressursbiologisk rådgiving for om lag 40 av de 80 ulike bestandene det høstes av i Norge. Rådene, som i hovedsak utarbeides gjennom utstrakt deltakelse i ICES (Det internasjonale råd for havforskning), ble levert i rett tid, og for de viktigste bestandene ble det gitt langtidsprognoser med tilhørende usikkerhetsanslag og konsekvensanalyser for ulike beskatningsgrader.

Det er utført et betydelig rådgivingsarbeid i forbindelse med fiskeriforhandlinger med EU, Russland, Færøyene, Grønland, NEAFC (Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon) og i IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen), samt deltakelse i forvaltningssamarbeidet i NAFO (Den nordvestatlantiske fiskeriorganisasjonen), NAMMCO (Den nordatlantiske sjøpattedyrkommisjonen) og CCAMLR (Antarktiskommisjonen). I forbindelse med fiskeriavtalen med EU er det levert vesentlige bidrag til planen for gjenoppbygging av torskebestanden i Nordsjøen (North Sea Cod Recovery Plan).

Den nye bestandsberegningsmodellen Fleksibest er tatt i bruk av ICES, men er ennå ikke akseptert som selvstendig modellverktøy.

Utvidet forskning og overvåking av makrellbestanden har gitt lovende resultater gjennom utvidet samarbeid med fiskeflåten, registrering av makrellstimer med flybåren laser og utvikling av bedre metodikk for merking og gjenfangst av makrell.

Kolmule har fått økt fokus. Derfor er forskningsinnsatsen på denne bestanden prioritert, blant annet gjennom analyser av historisk materiale for bedre å klarlegge kolmulas plass i økosystemet i Norskehavet.

For å bedre kvaliteten av data fra fisket er det etablert en referanseflåte, foreløpig med seks havgående fiskefartøyer som rapporter fangstdata og biologiske data elektronisk til Havforskningsinstituttet. Erfaringene så langt er gode, og det tas sikte på å utvide ordningen til å omfatte flere fartøy og flåtegrupper.

En god fiskeriforvaltning krever en god dialog mellom næring, forvaltning og forskning. Innsatsen for å oppnå dette er prioritert, nasjonalt gjennom "Referansegruppe for ressursforsking", for nordsjøfiskeriene gjennom deltakelse i "North Sea fisheries partnership group" og i forholdet mellom Norge og Russland gjennom en arbeidsgruppe for utvikling av forvaltningsstrategier for fellesbestander.

Det er levert en rekke råd og implementert metoder for redskapsendringer som gir bedre seleksjon i fisket og dermed et bedre beskatningsmønster og redusert bifangst av uønskede arter og størrelser av fisk.

Med sikte på en mer økosystembasert ressursrådgiving er det fra 2002 etablert en ny seksjon for ressursøkologi.

Forskningsprogram 1: Ressurs- og miljøforskning i kystsonen.

Programmet skal frambringe kunnskaper om marint miljø og marine ressurser som grunnlag for en bærekraftig forvaltning av kystsonen. (For nærmere omtale se Marint miljø).

Forskningsprogram 4: Populasjonsdynamikk og modellering.

Programmet skal forbedre det vitenskapelige grunnlaget for bestandsberegninger og prognoser.

Resultater:

• For norsk-arktisk torsk viser nye analyser en langt bedre sammenheng mellom total eggproduksjon og rekruttering enn den tradisjonelle sammenhengen mellom gytebestand og rekruttering. Analyser har vist at høyt fiskepress har ført til at torsken i Barentshavet blir kjønnsmoden ved betydelig lavere alder og størrelse i dag enn for 50 år siden, grovt sett en halvering fra 11 til 5-6 års alder.

• For norsk vårgytende sild viser resultatene fra bestands-, miljø- og rekrutteringsmodeller at sammenbruddet i bestanden på 1960-tallet i all hovedsak skyldtes overfiske og ikke dårlig rekruttering grunnet lav temperatur.

• For lodde er det utviklet metodikk for bestandsberegninger og rådgiving i henhold til føre-var prinsippet. Metodikken inkluderer biologiske referansepunkter og tar hensyn til sildas og torskens påvirkning på loddebestanden.

Forskningsprogram 5: Absolutt mengdemåling av marine ressurser

Programmet skal utvikle metodikk for absolutt måling av fiskebestanders størrelse og sammensetting. Dette krever bedre målemetodikk som for eksempel ekkoloddteknologi og prøvetakingstråler og større kunnskap om fiskens atferd når målingene utføres.

Resultater:

• Nye analyser har vist at små årsklasser overvurderes av fangstbaserte bestandsmål (VPA), mens toktmålingene gir et bedre bilde av faktisk bestandsstørrelse.

• I utviklingen av akustisk metodikk er det gjort store framskritt for å skille mellom ulike organismer i ekkogrammene, som eksempelvis stor/liten fisk, fisk med eller uten svømmeblære og store/små dyreplankton.

• Testing av mikromerker for merking av fisk viser at denne metoden gir liten dødelighet og at den er godt egnet til massemerking av fisk, eksempelvis sild og makrell.

Forskningsprogram 6: Ansvarlig fangst

Programmet skal levere kunnskap og metoder for lønnsom, men samtidig ansvarlig, skånsom og selektiv høsting av fiskeressursene.

Resultater:

• Atferdsobservasjoner og fiskeforsøk har vist at både garn, line og teiner kan modifiseres for å redusere bifangst av kongekrabbe.

• Forsøk med bunntråling i vernesonen ved Bjørnøya ga ingen påviselige skader på bunnlevende dyr, men refordeling av bunnsedimenter ga økt mengde gravende bunndyr (skjell) i prøvene etter tråling.

• Nye forsøk for kartlegging av skjebnen til fisk som unnslipper gjennom trålmasker eller sorteringsrist bekrefter at nærmest all torsk og sei overlever, mens det er en beskjeden dødelighet for hyse.

• Forsøk med horisontalt skillepanel i snurrevad viser at det kan være en god måte å skille torsk og sei fra hyse under ordinært fiske, mens bruk av store kvadratmasker i posen viste godt potensial for å skille torsk fra sei og hyse. Ulike redskapskombinasjoner gir derfor muligheter til å fiske målrettet på riktig art.

Prioriteringer for 2003

Forskning, overvåking og rådgiving for de økonomisk viktigste fiskebestandene vil ha hovedprioritet. Innføringen av en føre-var tilnærming i ressursrådgivingen krever høy innsats for utvikling av bedre metoder for bestandsovervåking, bestandsberegning og prognoser, med spesiell vekt på kvantifisering av usikkerhet. I nye modeller for bestandsberegning vil det bli satset på mer anvendelse av miljødata, data fra fiskeflåten og annen relevant informasjon.

Forskning innen fangstrelevant fiskeatferd og fangstteknologi vil fortsatt ha prioritet for å få en best mulig tilnærming til et ansvarlig, miljøriktig fiske. Samtidig vil det være viktig å dokumentere effektene av redskapstekniske reguleringer på bestand og økosystem.

Havforskningsinstituttet skal fortsatt prioritere utviklingen av bedre dialog og kommunikasjon med fiskerinæring, forvaltning og andre interessegrupper angående prinsipper og begreper for ansvarlig fiskeriforvaltning. Her vil det være spesielt viktig å kommunisere bakgrunnen for og konsekvenser av en økosystembasert fiskeriforvaltning.

Marint miljø

Mål

Den marine miljøforskningen skal framskaffe oppdatert kunnskapsgrunnlag for faglig rådgiving om livsbetingelsene til levende marine ressurser og om bruk og vern av marine økosystemer.

Delmål for miljøforskningen er å:

• bruke informasjon om variabilitet i havklima og produksjonsforhold i vurderingene av fiskebestandene for å kunne gi bedre prognoser og rådgiving til ressursforvaltningen

• framskaffe ny kunnskap om belastningen og effekten av forurensning i våre kyst- og havområder for bedre å kunne dokumentere hvordan marin forurensning påvirker miljøkvaliteten og livsbetingelsene for fisk

• framskaffe dokumentasjon av fiskerienes påvirkning og da særlig virkninger av bunntråling på dypvannskorallrev og andre bunnhabitater. Kunnskap og dokumentasjon vil være en nødvendig forutsetning for en helhetlig vurdering og forvaltning av våre marine økosystemer.

Resultater 2001 - 2002

Linjeprogram 92: Overvåking og tilstandsvurdering av havmiljøet

Programmet skal overvåke langtidsutviklingen og gi prognoser for havklima, produksjonsforhold og forurensning i norske kyst- og havområder. Resultatene fra programmet skal medvirke til at styresmaktene kan forvalte havmiljøet og de levende marine ressurser på en bærekraftig måte. Havforskningsinstituttet har utarbeidet en plan for overvåking av stortarehøsting og tareskoghabitater.

Senter for marint miljø deltar i rådgivende komiteer, vitenskapelige komiteer og studiegrupper i ICES. Arbeidsdokumenter om oseanografi, plankton og rekruttering for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen utarbeides som grunnlagsdokumenter til arbeidsgruppene som vurderer bestandsutviklingen for våre viktigste fiskebestander. Videre har senteret deltakere i OSPAR, AMAP og diverse nasjonale og internasjonale utvalg.

Havforskningsinstituttet har et betydelig nasjonalt samarbeid blant annet med Det Norske Meteorologiske Institutt, Norsk Polarinstitutt, Norsk Institutt for Vannforskning, universitetene i Bergen, Oslo og Trondheim, samt Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling. Blant annet deltar instituttet i Bjerknessamarbeidet om klimaforskning sammen med flere av de nevnte instituttene. Internasjonalt er det etablert en rekke samarbeidsprosjekter med en rekke land og institutter gjennom EUs forskningssystem og med institutter i det sørlige Afrika finansiert av NORAD.

Arbeide med forvaltningsplan for Barentshavet startet opp i 2002. Senter for marint miljø er leder for prosjektgruppen som skal koordinere utredningsarbeidet for fiskeri, havbruk og skipstrafikk og som skal inngå som grunnlag for forvaltningsplanen. Senteret har også ansvar for å koordinere Havforskningsinstituttets bidrag til beskrivelser og utredninger når det gjelder marine ressurser og havmiljø i denne sammenhengen.

Forskningsprogram 1: Ressurs- og miljøforskning i kystsonen

Programmet skal frambringe kunnskaper om marint miljø og marine ressurser som grunnlag for en bærekraftig forvaltning av kystsonen.

Resultater:

• I et stort samarbeidsprosjekt lages en marinøkologibasert veileder for planleggere, forvaltere og brukere av kystsonen. Veilederen skal være tilgjengelig på Internett. Første versjon er klar ved slutten av 2002, men det forutsettes at veilederen blir løpende oppdatert med ny kunnskap.

• Genetiske studier tyder på at ressursene av kystfisk er mer oppdelt i lokale bestander enn vi tidligere har trodd.

• Prøvefiske og studier i utpekte gyteområder for kysttorsk avdekket omfattende gyting innenfor små arealer og ga indikasjoner på at lokal topografi og strømforhold i gyteområdet bidro til å holde egg og larver tilbake i området. Resultatene er konsistent med at det trolig er mange, lokalt tilpassede bestander langs kysten, og understreker viktigheten av å kartlegge og ta vare på lokale gyte- og oppvekstområder.

• En omfattende identifisering og kartlegging av biologiske verdier i kystsonen, som gyteområder, oppvekstområder, ulike naturtyper og biologisk mangfold, er i gang for Tvedestrand kommune. Opplegg og gjennomføring skal tjene som modell for tilsvarende kartlegging andre steder langs kysten.

Forskningsprogram 2: Økosystem Norskehavet - "Mare cognitum"

Programmet skal identifisere de viktigste faktorene og mekanismene som forårsaker variabilitet i økosystemet i Norskehavet. Slik grunnleggende innsikt i virkemåten til økosystemet vil bli brukt som grunnlag for utarbeidelse av metoder for prognoser om utviklingen i havklima, produksjonsforhold og tilstandene i fiskebestandene. Dette er et nødvendig kunnskapsgrunnlag for økologisk forvaltning av ressursene i Norskehavet.

Resultater:

• Gjennom nasjonalt og internasjonalt samarbeid er det laget en første versjon av en økosystemmodell (ECOPATH) for Norskehavet og Barentshavet.

Programmet ble avsluttet i desember 2001, og sluttrapport skal leveres i 2002.

Forskningsprogram 13 Klima og fisk

Programmet skal varsle endringer i klimaet og forstå og kvantifisere betydningen av disse for produksjon, utbredelse og atferd hos marine organismer.

Resultater:

• I NOClim-prosjektet er det modellert en klimaprosess med nedsenking av arktisk vann over polarfronten nordøst for Jan Mayen i samsvar med tidligere observasjoner. Denne nedsenkingen er knyttet til virvelaktiviteten i området. Den finnes særlig i lange tynne bånd langs fronten, der relativt varmt atlantisk vann trenger fram. Temperaturen i atlanterhavsvannet har steget de siste 30 årene, og utenfor Stad har vanntemperaturen om sommeren blitt 0,5 °C høyere. I et lenger perspektiv var likevel nittiårene bare det tredje varmeste tiåret i Barentshavet i det forrige hundreåret.

• Forskingen har påvist at det storskala klimafenomenet "North Atlantic Oscillation" (NAO) virker inn på marine økosystem rundt Nord-Atlanteren. Fluktuasjoner i NAO har gjennom de siste tretti årene påvirket år til år-variasjonen i innstrømmingen av atlantisk vann til Barentshavet, og dermed også påvirket havtemperaturen. Dette har så i sin tur påvirket rekrutteringen til viktige fiskebestander som norsk-arktisk torsk og norsk vårgytende sild.

Forskningsprogram 14: Reproduksjon og tidlig livshistorie hos fisk og skjell

Programmet startet opp i 2001 som en videreføring av program 3 og program 7 (jf. omtale under Havbruk).

Forskningsprogram 15: Marin miljøkvalitet

Dette er et program som ble startet opp i 2001. Programmet skal utvikle metoder for å overvåke nivå og klarlegge virkninger av kjemiske stoffer i det marine miljø.

Resultater:

• Studier viser at alkylfenoler i produksjonsvann fra oljeindustrien reduserer østrogennivået hos hunnfisk av torsk selv ved svært lave doser. Torsken som var utsatt for den laveste dose alkylfenoler hadde gytestart 21 dager senere enn kontrollgruppa. En slik effekt kan ha svært stor innvirkning på formeringsevnen til bestanden, og det er alvorlig dersom det konstateres tilsvarende forsinket gyting i naturlige bestander.

• En metode for å granske skader på arvematerialet (DNA) som følge av eksponering for miljøgifter er innarbeidet. Metodikken omfatter analyser av brudd i DNA ved hjelp av såkalt agarosegel elektroforese.

• Instituttet har fått tilpasset en tredimensjonal modell slik at drift og spredning av partikler kan simuleres, som for eksempel larver av lakselus og andre smittestoff. I forbindelse med lokalisering av oppdrettsanlegg kan en vurdere hvilken sykdom det er størst fare for på fisken. Simuleringer viser at overflatelagene ytterst i Sognefjorden blir transportert flere mil rundt i fjordsystemet og langs kysten. Vind er den viktigste drivkraften i denne spredningen.

• Det er hentet prøver av havbunnen fra tre oppdrettsanlegg, ett utslippssted for kloakk og ett område der det blir høstet tare. Målet er å finne ut om fosfor og sink i sedimentene kan brukes til å si om organisk påvirkning kommer fra matfiskanlegg eller fra andre kilder. Granskingene av skjellanlegg viser at påvirkningene fra disse er små sammenlignet med matfiskanlegg.

Prioriteringer for 2003

I tråd med St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) vil innsatsen i 2003 bli rettet mot studier av fysiske og kjemiske forhold samt produksjon i de største økosystemene våre (Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen). De fysiske forholdene vil bli overvåket ved faste snitt og stasjoner, samt gjennom regionale dekninger. Produksjonen av dyreplankton vil bli målt ved regionale dekninger i aktuelle sesonger (på høsten i Barentshavet og om våren i Norskehavet). Resultatene vil bli brukt generelt som grunnlag for å vurdere utviklingen i fiskebestandene, og til dels også direkte i kvantitative relasjoner for å framskrive vekst i fiskebestandene.

Arbeidet med forvaltningsplan for Barentshavet og utredninger av effekter av næringsaktivitet i området vil kreve innsats i 2003.

Det blir stadig viktigere å dokumentere at sjømat som høstes fra norkse økosystemer kommer fra et rent hav. Fra 2003 vil Havforskningsinstituttet videreføre tidligere, mer sporadiske undersøkelser gjennom et systematisk program for å overvåke nivåene av tilførte miljøgifter og radioaktive stoffer i en treårs syklus.

Utslippene av produsert vann og bore- og produksjonskjemikalier i forbindelse med oljevirksomheten til havs er bekymringsfullt høye, og instituttet har nylig påvist at stoffer oppløst i produsert vann påvirker torskens kjønnsmodning. Videre undersøkelser av langtidseffekter av stoffer i produsert vann og fra tilførte kjemikalier vil derfor bli prioritert i 2003 gjennom program 15 Marin miljøkvalitet.

Undersøkelser av havklimavariabilitet og effekter på fiskebestandene er gitt prioritet ved program 13 Klima og fisk. Undersøkelsene av reproduksjon og rekruttering hos sild og torsk blir videreført i program 14 Reproduksjon og tidlig livshistorie hos fisk og skalldyr.

I 2003 vil Havforskningsinstituttet starte et overvåkingsprogram for tareskog med spesiell vekt på områder hvor det foregår regulær høsting av stortare.

Kystsone

Mål

Havforskningsinstituttet skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for en balansert og framtidsrettet bruk og vern av kystsonen

Delmål for kystsoneforskningen er å:

• bidra til en overvåking av kystsonen som dekker kravene i implementeringen og oppfølgningen av EUs rammedirektiv for vann

• kartlegge økosystemer, naturtyper og ressurser i kystsonen, samle kunnskap som allerede finnes, og bidra til å gjøre den samlede kunnskap tilgjengelig og anvendelig for brukere av kystsonen

• øke innsikten i sentrale biologiske og miljømessige prosesser som foregår i kystsonen

• vurdere og gi råd for en optimal og bærekraftig utnyttelse og vern av kystsonen.

Resultater 2001-2002

Senter for kystsone ved forskningsstasjonen Flødevigen er under etablering. Det er derfor ingen egen rapportering av resultater for dette senteret.

Prioriteringer 2003

Havforskningsinstituttet skal bidra i arbeidet med å utvikle en integrert kystsoneforvaltning i samarbeid med ulike forvaltningsnivåer, og med universiteter og andre forskningsinstitusjoner. Instituttet skal også bidra til etablering av strategiske referanseområder med sikte på en helhetlig forståelse av de økologiske prosesser i kystsonen og for å dekke de krav EUs rammedirektiv for vann stiller. Det er også viktig å videreføre kartlegging av biologiske verdier i kystsonen, som bl.a. gyteområder, oppvekstområder, ulike naturtyper og biologisk mangfold.

Menneskelige aktiviteter i kystsonen er kraftig økende. Det er derfor viktig å videreutvikle kunnskapen om aktivitetenes ringvirkninger og om naturens tålegrenser.

Overvåking av planktonalger langs kysten opprettholdes, og kunnskapene om forekomst prioriteres for å fylle kravene fra en voksende skjellnæring og fra EUs rammedirektiv for vann. Kompetanse på forekomst og økologi til introduserte arter skal videreføres.

Hummer er en art som har betydd mye for lokale kystsamfunn. Havforskningsinstituttet vil følge opp Fiskeridirektoratets arbeid for å øke bestanden gjennom nye forvaltningstiltak.

Turist- og fritidsfiske er økende, og kan ha betydelig effekt på lokale bestander. Arbeidet med å få bedre oversikt over omfanget og effektene av dette fisket fortsetter.

Genetiske studier tyder på at ressursene av kystfisk er mer oppdelt i lokale bestander enn vi tidligere har trodd.

Nye og lite utnyttede ressurser kan også bidra til økt verdiskaping i kystsonen, og bør derfor få større oppmerksomhet.

Det tas sikte på å videreføre arbeidet med det internettbaserte verktøyet "Veileder i marinøkologisk planlegging i kystsonen".

Havbruk

Mål

Havbruksforskningen skal skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre en framtidsrettet og konkurransedyktig norsk havbruksnæring, både når det gjelder oppdrett av laksefisk og marine arter.

Delmål for havbruksforskningen er å:

• utvikle kunnskap som sikrer at forvaltning og næring har et faglig grunnlag for en ansvarlig og bærekraftig utvikling av norsk havbruksnæring

• utvikle kunnskap som sikrer helse og velferd hos de organismene som oppdrettes. Det er et overordnet mål at organismer i oppdrett ikke skal lide eller utsettes for unødvendige stressbelastninger

• sørge for at norske havbruksprodukter er trygg og god mat. Det forutsetter at det skaffes kunnskap som setter næringen i stand til å skreddersy produkter i henhold til forbrukernes ønsker, og at forskerne gir forvaltningen kompetanse til å regulere slik at vi alltid er sikret trygge produkter

• framskaffe grunnleggende kunnskap som basis for utvikling av en bærekraftig og lønnsom produksjon av nye marine oppdrettsarter som torsk, hyse, kveite, kamskjell og blåskjell. Havforskningsinstituttet vil spesielt fokusere på problemstillinger som utgjør en miljørisiko, men vil også satse på å finne løsninger på biologiske og tekniske flaskehalser.

Resultater 2001-2002

Linjeprogram 93: Havbruk og rådgiving

Programmet skal videreutvikle kunnskapen om laksefisk og marine arter. Økt kunnskap skal legge grunnlag for en produksjon som bedre ivaretar samfunnets krav til næringen (helse, miljø, matkvalitet og etikk) og oppdretterens arbeidsmiljø, økonomi m.m. Forskningen skal også gi grunnlag for råd til forvaltningen innen helse/sykdom, miljø, genetikk og genetiske spørsmål knyttet til biologisk mangfold.

Resultater:

• I 2001 ble det publisert en rekke publikasjoner, rapporter og foredrag innen tema som er sentralt for havbruk og havbruksrådgiving. Havbruksrapport 2002 (Fisken og havet, særnummer 3 - 2002) viser trender i norsk havbruksnæring. I 2002 er oppdrett av torsk valgt som temasak. Havforskningsinstituttets forskningsstasjoner hatt besøk av mer enn 1200 gjester samt flere TV-team. Stasjonene blir brukt som utstillingsvindu for norsk havbruksnæring.

• Det er produsert fisk med kjent genetisk opphav av laks, regnbueørret, torsk, hyse, kveite og kamskjell til forsøksvirksomhet og det er gjennomført en genetisk karakterisering av våre stamfiskpopulasjoner av torsk, hyse og kveite.

• Forsøk viser at hyse har et stort potensial som ny oppdrettsart. Det er også påvist store variasjoner i overlevelse og vekst mellom ulike torskestammer. Dette viser at det er et stort potensial i systematisk avl på torsk.

Forskningsprogram 8: Matfisk og kvalitet

Programmet skal etablere biologisk kunnskap om viktige norske oppdrettsarter og fiskeressurser som grunnlag for optimal produksjon, velferd, færre miljøpåvirkninger og markedstilpasset kvalitet.

Resultater:

• I 2001 startet en større forskningsaktivitet for å framskaffe nye marine fôrressurser. Resultatene hittil viser at krill kan gå inn som en vesentlig bestanddel av fôr til laks uten at det gir negative konsekvenser for vekst og kvalitet. Det er også utviklet nye metoder for å vurdere kvaliteten på marine fôrråstoff. Aktiviteten på dette området er intensivert i 2002.

• Høy temperatur i gytesesongen har vist seg å hindre eggløsning hos laks, mens kuldesjokk framskynder og induserer eggløsningen

• Det er vist store kvalitetsforskjeller i ulike deler av laksefileten. Temperatur og stress før slakting påvirker muskelsammentrekningen etter slakting. Kraftig sammentrekning har negativ effekt på kvaliteten.

Forskningsprogram 14: Reproduksjon og tidlig livshistorie hos fisk og skalldyr

Programmet startet opp i 2001 som en videreføring av program 3 og program 7. Programmet skal avklare viktige biologiske prinsipper for vellykket reproduksjon, yngelproduksjon/rekruttering hos fisk, skjell og krepsdyr. Det skal avklare atferdsmessige relasjoner til ulike miljøvariabler hos de tidlige livsstadier, og deres toleransegrenser og spesifikke miljøkrav. Videre skal programmet avklare hvordan miljøvariabler påvirker stamfisk og gytebestandens rekrutteringspotensial. Kunnskapen om dette skal overføres til brukere innenfor oppdrett og forvaltning.

Resultater:

• Den nye produksjonsmetoden for yngel av kamskjell basert på gjennomstrømmende vann i siloer er verifisert. Resultatene viser at metoden gir gode og reproduserbare resultat, og metoden ser ut til å redde den kommersielle yngelproduksjonen av kamskjell i Norge.

• I samarbeid med andre partnere har instituttet satt i gang to store prosjekt for intensiv produksjon av marin yngel, ett på kveite og ett på torsk, og laget en kveitemanual for internett.

• Havforskningsinstituttet holder på å etablere en svært avansert utstyrspakke for rask og pålitelig måling av grunleggende miljøkrav (syn, lukt og tilhørende atferd) hos akvatiske organismer.

• Østersyngel i oppstrømsanlegg i poll har god kondisjon og overleving sammenlignet med kontrollgrupper i tradisjonelt dyrkingsanlegg i fjordlokalitet.

Forskningsprogram 16: Helse hos fisk og skjell

Programmet skal framskaffe grunnleggende kunnskap om helse hos fisk og skjell, og bidra til å få best mulig helsetilstand hos oppdrettsorganismer gjennom forskning på forebygging, diagnostikk og behandling av infeksjonssykdommer.

Resultater:

• Det var et høyere påslag av lakselus i 2001 enn i 2000, mens innslaget av rømt oppdrettsfisk i ville bestander ligger på samme nivå som tidligere år. Økningen i lusepåslagene skyldes høyere salinitet i fjordsystemene. Bruk av lys plassert under vannoverflaten i merdene kan redusere påslaget av lus. Det er også vist at det er genetiske forskjeller mellom sjøørretstammer når det gjelder mottakelighet for lakselus. Slike forskjeller finnes sannsynligvis også for laks. Det arbeides målrettet mot å komme fram til mer effektive behandlingsregimer for lakselus, og det tas sikte på å utvikle en vaksine.

• Det er utviklet metoder for å lage genetiske "fingeravtrykk" av bakteriesamfunnet i tarmen til fiskelarver eller skjellarver.

En nærmere omtale av Havforskningsinstituttets aktiviteter og forskningsresultater er å finne på Havforskningsinstituttets nettsted: www.imr.no.

Prioriteringer for 2003

Havforskingsinstituttet vil rette innsatsen mot fire tematiske områder:

• miljøeffekter av havbruk

• velferd og helse hos oppdrettsorganismer

• sikre havbruksprodukter og god mat

• videreutvikling av marint oppdrett og havbeite.

Det vil bli lagt spesiell vekt på å få etablert kunnskap som grunnlag for:

• lokalisering av oppdrettsanlegg

• rømt laks og lus

• nye marine fôrråstoff

• domestisering av marine oppdrettsarter.

Satsingsområdet lokalisering av oppdrettsanlegg har som overordnet mål å avklare de naturvitenskapelige og etiske spørsmålene næring, forvaltning og offentlighet står overfor i forbindelse med plassering, størrelsesavgrensning, utforming og drift av marine oppdrettsanlegg.

Innen satsingen mot rømt laks og lus vil det bli fokusert på å kartlegge mengde og vandring av rømt oppdrettslaks og regnbueørret i ulike soner. Fysiologisk tilstand til rømt oppdrettsfisk gjennom året skal studeres og rømt oppdrettsfisks betydning som vert for lakselus skal kvantifiseres. Det vil bli satt opp forsøk (felt og laboratorium) som kan øke forståelsen av epizootiologien (transport, infeksjonspress og mottakelighet) til lakselus. Når det gjelder parasitter på marine oppdrettsarter vil det bli skaffet data på forekomst av ulike ytre parasitter på torsk på noen utvalgte lokaliteter, og livssyklusen til torskelus og effekten denne kan ha på torsk skal etableres. Satsingen vil også kvantifisere genetiske endringer i utvalgte villakspopulasjoner som følge av introdusert oppdrettslaks.

Havbruksnæringen kan oppleve mangel på viktige fôrressurser innen få år. Marint fett kan bli en mangelvare allerede fra 2004. Innenfor rammen til Havforskningsinstituttet skal det legges til rette for en innsats for å kartlegge og utnytte alternative marine fôrråstoffer til bruk i havbruksnæringen. Innen dette området skal instituttet:

• framskaffe ny kunnskap om biologien til krill

• utvikle metoder for å bestemme bestandsstørrelsen

• identifisere mulige fangstområder og områder som har høstbare konsentrasjoner

• karakterisere dyrene biokjemisk og undersøke egnethet i fôr

• undersøke økologiske effekter av å høste på lavere trofiske nivå

• Havforskningsinstituttet skal bidra til å utvikle kveite, hyse og torsk til nye oppdrettsarter og til at produksjonen kan skje med akseptable miljømessige påvirkninger.

Innen domestisering av marine oppdrettsarter skal det skaffes grunnleggende kunnskap om genetisk variasjon hos torsk mellom og innen stammer. Denne kunnskapen vil kunne være med på å legge grunnlaget for et domestiseringsarbeid på torsk, hyse og kveite, som på sikt igjen kan brukes i det systematiske avlsarbeidet. Det vil også være verdifull grunnlagskunnskap for å vurdere genetisk påvirkning på ville bestander ved rømming fra oppdrettsanlegg. Innsamling og testing av genetisk merket torsk, styrking av stamfiskbestanden av hyse og innledende forsøk med domestisering av hyse, torsk og kveite er satt i gang og vil fortsatt bli prioritert.

Budsjettforslag 2003

Innledning

Kapitlet omfatter driften av Havforskningsinstituttets forskningsfartøy "G.O. Sars", "Johan Hjort", "Michael Sars" og "G.M. Dannevig" samt instituttets rederiavdeling. Kapitlet omfatter også leie av "Fangst" om lag 200 dager pr. år, drift av "Dr. Fridtjof Nansen" og "Håkon Mosby", som henholdsvis NORAD og Universitetet i Bergen eier og finansierer, samt leie av fiskefartøy til fangst- og ressursforskning.

Den 22. desember 2000 ble det inngått kontrakt med Flekkefjord Slipp & Maskinfabrikk om bygging av nytt forskningsfartøy. Byggingen av ny "G.O. Sars" er et samarbeidsprosjekt mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Målet er at dagens "G.O. Sars" og "Michael Sars" skal erstattes av det nye og moderne forskningsfartøyet, som i henhold til kontrakt skal overleveres den 1. februar 2003. Ny "G.O. Sars" er under bygging og utrustning i Flekkefjord, etter at skroget er bygget i seksjoner, delvis ved Crist verft i Gdansk og Gdynia i Polen, og delvis på Kvina Verft. Det er inngått samarbeidsavtale mellom Universitetet i Bergen og Havforskningsinstituttet om felles bruk og drift av forskningsfartøy og annet vitenskapelig utstyr. Som et ledd i dette overføres forskningsfartøyet "Håkon Mosby" fra Universitetet i Bergen til Havforskningsinstituttet fra og med 1. januar 2003, og Havforskningsinstituttet vil da stå som formell eier av både "Håkon Mosby" og ny "G.O. Sars", men fartøyene skal brukes av begge institusjonene hver for seg og i fellesskap.

Mål

Forskningsfartøyene skal være en plattform for forskning og overvåking av hav- og kystmiljøet, de biologiske ressursene i havet og sammenhengen mellom disse, samt studier av de geologiske og biologiske forhold på havbunnen.

Delmål for driften av forskningsfartøyene:

• Virksomheten skal være med på å legge grunnlaget for en langsiktig ressursforvaltning og en bærekraftig næringsutvikling.

• Kapasiteten og utstyret på forskningsfartøyene skal utnyttes optimalt. Driften av fartøyene skal være best mulig koordinert og kosteffektiv.

• Forskningsfartøyene skal gi et veltilpasset tilbud for å kunne gjennomføre Havforskningsinstituttets og Universitetet i Bergens virksomhet på sjøen.

Resultater 2001-2002

Havforskningsinstituttet har en høy utnyttelsesgrad av fartøyene, med over 300 operative toktdøgn på hvert av de store fartøyene. Det arbeides kontinuerlig med å forbedre rutiner og drift av fartøyene for å oppnå en mest mulig kosteffektiv utnyttelse av kapasiteten.

For fartøyene som omfattes av kapitlet, er drift og bruk planlagt og samordnet gjennom årlige toktplaner og samarbeid med andre institusjoner for å gi en best mulig utnyttelse av forskningstiden på havet. Bruken av fartøyene samordnes gjennom årlig toktplanlegging, jf. omtale under post 01. Forskere og medarbeidere fra andre institusjoner kan dermed delta på planlagte tokt.

I St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen) ble det pekt på at de norske hav- og fiskeriforskningsfartøyene i dag administreres av en rekke forskjellige institusjoner. Det er potensial for en mer kostnadseffektiv drift ved en bedre samordning av fartøydriften. Som en oppfølging av meldingen, har Fiskeridepartementet i samarbeid med andre berørte departement satt i gang en utredning for å vurdere ulike modeller for samordnet rederidrift.

Prioriteringer for 2003

Forskningsmessige brukerbehov skal være styrende for driften av forskningsfartøyene. Når det gjelder resultatkrav og prioriteringer knyttet til miljø- og ressurskartleggingen, vises det derfor også til nærmere omtale under kap. 1020.

Samarbeidet med andre institusjoner vil bli prioritert for å få best mulig samfunnsmessig nytte av de norske forskningsfartøyene.

Dagens "G.O. Sars" skal etter planen avhendes i løpet av 2003, så snart ny "G.O. Sars" er ferdig utprøvd, og både mannskap og toktdeltakere er fortrolige med det nye fartøyet og tilhørende utstyr. Det antas å skje i løpet av våren 2003. "Michael Sars" vil bli faset ut av Havforskningsinstituttets flåte ved årsskiftet 2002/2003.

Det vil fortsatt bli arbeidet med å få til flere driftsavtaler enn de Havforskningsinstituttet har med NORAD for driften av "Dr. Fridtjof Nansen", og med Universitetet i Bergen for drift og bruk av ny "G.O. Sars", "Håkon Mosby" og annet vitenskapelig utstyr.

Havforskningsinstituttet vil fortsette den sterke fokuseringen på sikkerhet om bord på sine fartøyer. ISM-koden (International Safety Management Code) er i løpet av 2001 og 2002 implementert både i rederiorganisasjonen og på fartøyene. Krav til helse og sikkerhetsopplæring for toktpersonell er nå det høyest prioriterte sikkerhetsområdet, sammen med oppgradering og utvidelse av sikkerhetsutstyret om bord.

Det er fortsatt behov for omfattende oppgraderinger av fartøyenes vitenskapelige utrustning for at de skal kunne fungere som hensiktsmessige og effektive plattformer for forskningen i framtiden. Oppgraderingen startet i 2002 og vil pågå i flere år framover. "Håkon Mosby" overtas av Havforskningsinstituttet og bygges om ved årsskiftet 2002/2003 slik at fartøyet kan erstatte "Michael Sars" som plattform for ressurskartlegging. Det betyr at fartøyet må utrustes med trålslipp, senkekjøl, fiskeprøverom og fryserom. Videre fikk "Johan Hjort" montert "A-ramme" og ekstra trålvinsjer sommeren 2002 for å bedre funksjonaliteten for miljøundersøkelser, og vil ved årsskiftet 2002/2003 få utvidet trålgalge for å kunne operere med dobbelt sett tråldører og derved gjøre det mulig å gjennomføre kombinasjonstokt med pelagisk tråling og bunntråling om hverandre, noe som vil effektivisere toktaktiviteten betydelig.

Universitetet i Tromsø har forlenget kontrakten om leie av forskningsfartøyet "Jan Mayen". Havforskningsinstituttet vil fortsatt ha et samarbeid med Universitetet i Tromsø om bruk av fartøyet.

Budsjettforslag 2003

Innledning

Kapitlet omfatter Ernæringsinstituttet (postene 01 og 21), tilskudd til fiskeri- og havbruksforskning og forskning innenfor havne- og farvannsspørsmål i Norges forskningsråd, tilskudd til Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og ordningen Tilskudd til utviklingstiltak.

Ernæringsinstituttet (jf. postene 01 og 21)

Fra 1. januar 2003 blir Ernæringsinstituttet skilt ut som et selvstendig institutt med eget styre. Ernæringsinstituttet har tidligere administrativt vært tilknyttet Fiskeridirektoratet. Begrunnelsen for utskilling ligger delvis i instituttets vekst innenfor forvaltningsrettet forskning de siste årene, noe som i seg selv har gjort det mer påkrevet å skille forskningen fra forvaltningen. I tillegg er det nødvendig med hensyn til troverdighet på trygg sjømat-området at det skilles mellom risikovurderingen som instituttet forestår og risikohåndteringen som skal skjøttes av mattilsynet. Instituttet skal ledes av en direktør som rapporterer til et styre oppnevnt av Fiskeridepartementet.

Med virkning fra 1. januar 2001 ble Sentrallaboratoriet i Fiskeridirektoratet slått sammen med Ernæringsinstituttet. Ernæringsinstituttet vil også i 2003 ha det faglige ansvar for Fiskeridirektoratets distriktslaboratorier i Tromsø, Svolvær og Ålesund. Fra 1. januar 2004 vil disse distriktslaboratoriene bli omfattet av den generelle omorganiseringen av de offentlige laboratoriene når laboratoriene skal gjøres uavhengig av mattilsynet.

Regjeringen vurderer å omdanne Ernæringsinstituttet til et institutt med særskilte fullmakter, som i statsbudsjettet framstår med en netto tilskuddsbevilgning (rundsum) på en 50-post. Konklusjonen av denne vurderingen vil bli presentert for Stortinget på egnet måte.

Den forvaltningsrettede delen av virksomheten ved Ernæringsinstituttet vil også i fortsettelsen bli finansiert over kap. 1030 Fiskeridirektoratet og er omtalt der.

Mål

Ernæringsinstituttet skal drive forskning og utvikle analysemetoder innenfor hovedområdene trygg og sunn sjømat, ernæringens betydning for produksjon av matfisk, herunder vekst, helse og kvalitet, og ernæringens betydning for stamfisk, egg og yngelproduksjon. Instituttet skal drive forskning på et høyt internasjonalt nivå og bistå fiskeri- og havbruksnæringen og forvaltningen i spørsmål som angår disse områdene (forskning fra fjord til bord).

Ernæringsinstituttet skal formidle forskningsresultater både nasjonalt og internasjonalt og bidra til oppbygging av kunnskap i næringen og forvaltningen, samt være rådgiver for Fiskerimyndighetene i ernæringsspørsmål.

Resultater 2001-2002

Program for sjømat og helse

Fokus har vært rettet mot ernæringskvalitet av sjømat, biprodukter og marine oljer i relasjon til positive helse-effekter.

I programmet inngår et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd innenfor området sunn og trygg sjømat med fokus på Omega-3 fettsyrer og jod fra sjømat. Det er utført kliniske forsøk, dyreforsøk og kostholdsundersøkelser. I tillegg er det gjennomført jod-analyser av melkeprodukter. Prosjektet avsluttes i 2002.

I samarbeid med en industripartner i Ålesund og Haukeland sykehus har det vært utført studier knyttet til ernæringsmessige og immunologiske effekter av fiskemelpulver og DNA fra fiskemelke. Studiene har vært utført både med dyremodeller og i humane feltstudier i Ghana, og har resultert i søknad om både produktpatent og applikasjonspatenter.

Forskningssamarbeidet med Yellow Sea Fisheries Research har fortsatt og inngår som en del av Bei-Dou-prosjektet (Kina) i regi av NORAD. Virksomheten har vært konsentrert om utnyttelse av marine biprodukter i fôr til fisk. To fôrfabrikker er oppført basert på resultatene fra studiene og prosjektaktiviteten.

I et industriprosjekt i samarbeid med Haukeland sykehus undersøkes effekten av selolje hos pasienter med kroniske leddsmerter relatert til inflammatorisk tarmsykdom. Tidligere og nye kliniske resultater er svært lovende.

På oppdrag fra stiftelsen RUBIN har programmet koordinert arbeidet med prosjektsøknad og oppfølging av et program knyttet til dokumentasjon av marine ingredienser for bruk innen human ernæring. Prosjektet er tverrfaglig og involverer flere sentrale forskningsinstitusjoner.

Program for trygg sjømat

Forskningsaktiviteten under programmet har som mål å øke kunnskapen om essensielle næringsstoffer og organiske miljøgifter og tungmetaller i sjømat.

Programmet har hatt en betydelig aktivitet innen zoonoseproblematikk (zoonose er overføring av smittsomme sykdommer mellom dyr/fisk og mennesker). Programmet gir årlige bidrag til den nasjonale "zoonoserapporten".

Innen området parasittologi har det vært arbeidet med human patogene parasitter hos oppdrettsfisk. Slike parasitter er ikke funnet hos oppdrettsfisk.

Det har vært arbeidet med utvikling og vedlikehold av et system for overvåking og kontroll med bruk av legemidler til oppdrettsorganismer. Årsstatistikk over bruk av legemidler er utarbeidet basert på kopier av resepter.

Programmet har hatt stor internasjonal aktivitet. Leder er medlem av EUs vitenskapskomité for dyreernæring, som særlig fokuserer på fremmedstoffer i fôr og disse stoffenes betydning for matvaretrygghet.

Programmet har hatt tett dialog med næringen, og det er brukt betydelige ressurser på forvaltningsstøtte.

Program for ernæring av stamfisk, larver og yngel

Programmet har hatt stor forskningsaktivitet innen stamfiskernæring, spesielt innen kveiteoppdrett. Dette fordi det er vist at egg og yngeloverlevelse, samt normal utvikling, er sterkt avhengig av stamfiskens kondisjon og ernæring.

Gjennom forskningsopphold i Canada har programmets leder i samarbeid med anerkjente forskere innen området kunnet sammenligne eggkvalitet fra Stillehavs- og Atlanterhavskveite og ernæringens betydning i denne sammenheng,. Et prosjekt finansiert av Norges forskningsråd ble avsluttet ved utgangen av 2001, mens et prosjekt finansiert av Nordisk Ministerråd videreføres i 2002. I samarbeid med SINTEF og Havforskningsinstituttet forskes det på grunnleggende problemstillinger innen yngelproduksjon, forbedring av levendefôr og tidlig weaning. Det samarbeides også med forskningsmiljøer i Spania og Frankrike.

Program for ernæring og kvalitet av matfisk

Programmet har fokusert på videre utvikling av alternativ fôrproduksjon i samarbeid med industrien. Ulike tilgjengelige marine råstoffkilder og blandingen av disse, er testet med hensyn til effekt på vekst, appetitt og næringsstoffretensjon hos smolt. God appetitt forutsetter god råstoffkvalitet, og råstofftype og råstoffblanding påvirker såvel appetitt som vekst, fôrutnyttelse og kvalitet.

Programmet har også hatt fokus på bruk av alternative oljekilder i laksefôr. Forskningen her skjer i tett dialog med fôrindustrien, med utstrakt samarbeid nasjonalt og internasjonalt. Med bakgrunn i forskningsopphold i Storbritannia er det etablert metodikk for fettklasseseparasjon ved Ernæringsinstituttet.

Programmet har hatt aktivitet innen omsetning av aminosyrer i fôr. Dette stimulerer fiskens vekst og helse. Resultatene for laks har vært positive.

Når det gjelder skjell, har det i samarbeid med Havforskningsinstituttet vært arbeidet med utprøving av modeller for avgiftning. Flere hypoteser skal testes ut.

Programmet er ansvarlig for et strategisk program bevilget av Norges Forskningsråd, som omhandler bruk av genmodifiserte råvarer i fôr til fisk. Det har vært nært samarbeid med de norske veterinærmiljøene på dette felt, og også med en forskningsinstitusjon i USA. Første fiskeforsøk med uttesting startet høsten 2001, med uttak av prøver våren 2002.

Program for ernæring og fiskehelse

Programmet har ansvar for forvaltningsstøtte innenfor fôrforskriften. Denne aktiviteten har i hovedsak bestått i faglige innspill knyttet til endringer av øvre grenseverdier for tungmetaller og sporelementer i fôr og fôrvarer, samt rådgivning angående den løpende kontrollen av fiskefôr. Programmet har også vært involvert i forbindelse med arbeid overfor EU knyttet til tilsettingsstoffer i fiskefôr. Utredningen Fôr og fôrmidler - den største utfordringen for vekst i norske havbruk ble sluttført i 2001.

Forskningsaktiviteten i programmet har spesielt vært knyttet opp mot øyelidelsen katarakt og skjelett/beindeformiteter hos oppdrettslaks. Spesielt har en studert den preventive effekten av aminosyren histidin på kataraktutviklingen. Vitaminene A og D har vært interessante med tanke på deres toksiske effekt, med utvikling av beindeformasjoner. Den pågående aktiviteten skjer i samarbeid med oppdretts- og fôrindustrien, og i nær kontakt med forskningsinstitusjoner i Norge og utenlands, bl.a. med forskningsnettverk i EU.

Program for overvåking

Analyseaktiviteter knyttet til organiske fremmedstoffer og medisinrester ble noe forsinket i 2001 som følge av laboratorieombygging og instrumentfornyelse. Programmet var imidlertid à jour ved utgangen av første kvartal 2002.

Skjellovervåkingen har fulgt oppsatt plan med fire årlige uttak og etterfølgende analysearbeid.

EUs medisinrestprogram har fulgt planen, og resultatene er rapportert. Samtlige metoder i dette programmet er kvalitetssikret, og det er utarbeidet metodebeskrivelser.

Veterinær grensekontroll har vært prioritert med løpende kontroll knyttet til mikrobiologi og kjemi.

Importkontroll har påvist salmonella og vibrio i prøver fra Tyrkia og Fjerne Østen.

Bedriftskontroll av tilvirkningsanlegg og fiskefôrbedrifter har gitt noen prøver som var positive for salmonella.

Innsamling av prøver til Miljødatabase har gått som planlagt. Analysearbeidet var à jour ved utløpet av første kvartal 2002, med unntak for dioksin og dioksinlignende PCB. Resultatene er publisert.

I samråd med Statens Strålevern er det samlet inn 400 torsk fra Barentshavet samt vannprøver for radioaktivitetsanalyser. Prøvene analyseres av Statens Strålevern.

Program for metodikk og metodeutvikling

Arbeidet i programmet har vært knyttet opp mot de store oppgavene i forbindelse med oppbyggingen av laboratorium for dioksin og dioksinlignende PCB. Opplæring og faglig fordypning har vært høyt prioritert. Arbeidet med speciering av arsen og kvikksølv har startet opp. Forslag til "Drained weight" og "Net.weight" for salt sild og brisling er levert Fiskeridirektoratet.

Undervisning og utdanning

I 2001 ble det uteksaminert 2 lærlinger i laboratoriefaget. Ved utgangen av 2001 var det tre lærlinger ved Ernæringsinstituttet. Instituttet gir undervisning på lavere grad nivå, hovedfagsnivå og doktorgradsnivå for Universitetet i Bergen. I 2001 hadde instituttet 13 hovedfagsstudenter, tre tok eksamen i løpet av året og en sluttet. Det var 15 doktorgradsstudenter ved instituttet, ingen disputerte i 2001.

En nærmere omtale av aktiviteten og forskningsresultatene i 2001 finnes på Ernæringsinstituttets nettsted: http://www.fiskeridir.no/nutr/.

Prioriteringer for 2003

Ernæringsinstituttets budsjett styrkes reelt med 4 mill. kroner for å dekke kostnader ved utskillelsen, og for å øke forskningsinnsatsen knyttet til trygg sjømat og fôr til fisk.

En forutsetning for å realisere verdiskapingspotensialet i norsk sjømatnæring er at forbrukere i de forskjellige markedene velger norsk sjømat. Det er et mål at norsk sjømat er trygg og av riktig kvalitet og at forbrukerne også opplever det slik.

Innenfor sjømat i human ernæring skal forskning og dokumentasjon knyttet til trygghet prioriteres.

For å bygge ut Miljødatabasen som dokumentasjonssystem både i forhold til markedsadgang og en bærekraftig miljø- og ressursforvaltning, vil det bli lagt stor vekt på forskning og overvåking knyttet til aktuelle tungmetaller og organiske miljøgifter.

Forskning knyttet til sammenhengen mellom fôr og ernæringskvalitet til fisk, ernæringskvalitet av sjømat til mennesker og betydning av foredlingsprosessen skal prioriteres.

Gjennom fiskefôrforskriften har Ernæringsinstituttet et spesielt ansvar når det gjelder bruk av genmodifiserte råvarer i fôr til fisk.

Fiskeriforvaltningen skal ha høy kompetanse innenfor feltet sunn og trygg sjømat, og det er derfor viktig å styrke kompetanseoppbyggingen og forskningsinnsatsen innenfor disse områdene, bl.a. gjennom å utvikle strategiske instituttprogrammer i dialog med Norges forskningsråd.

Innen forvaltning av fiskefôrforskriften er det viktig å bedre det vitenskapelige grunnlaget for etablering av grenseverdier for aktuelle stoffer i fôr til fisk.

Gjennom forskningsaktivitet knyttet til laks og marine arter skal kompetansen innen ernæring hos akvatiske organismer styrkes ytterligere. For laksefisk skal det legges vekt på alternative råvarer, biprodukter og ernæringsrelaterte produksjonsbegrensninger. Innen marine arter skal det spesielt fokuseres på fôr til stamfisk og larver.

Arbeidet innen ernæringstoksikologi videreføres, forskning innen ernæring og kvalitet av skjell og basisaktiviteter innenfor ernæring i fôr og fôrressurser og vedlikehold og fornyelse av akkrediterte metoder skal videreføres.

Norges forskningsråd (jf. post 50)

Fiskeridepartementets FoU-strategi FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport er førende for Forskningsrådets prioriteringer i årene framover. Forskningsrådet har utarbeidet strategiplaner for den overordnede forskningsinnsatsen de kommende årene. Midlene fra Fiskeridepartementet til Norges forskningsråd går i hovedsak til forskningsprogrammer og til strategiske programmer. Det er utarbeidet programplaner og handlingsplaner for forskningsprogrammene, der mål og prioriteringer innen programmene framgår.

Mål

Norges forskningsråds satsing på marin FoU har som hovedmål å framskaffe kunnskap som en avgjørende forutsetning for å utløse potensialet for økt verdiskaping fra marine ressurser på en bærekraftig måte.

Fiskeridepartementets midler til Norges forskningsråd skal bidra til:

• å utvikle kunnskap, teknologi og metoder som kan danne grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av de biologiske ressursene i havet og en lønnsom næringsvirksomhet med basis i disse ressursene

• at den ressurs- og miljørettede forskningen sikrer et best mulig kunnskapsgrunnlag for bærekraftig forvaltning av norske marine ressurser og sjøområder

• at havbruksforskningen styrker eksisterende næringsvirksomhet, åpner nye muligheter for næringsutvikling og sikrer en bærekraftig forvaltning

• at den markeds- og industrirettede forskningen styrker lønnsomheten og konkurranseevnen gjennom markedsorientert omstilling og industriell utvikling i form av innovasjon, produkt- og prosessutvikling

• at forskning og utvikling innen havner og infrastruktur for sjøtransport medvirker til et bedre beslutningsunderlag for tiltak i sektoren og bidrar til utvikling av teknologi, organisering og rammebetingelser.

Den aktiviteten Norges forskningsråd finansierer innenfor Fiskeridepartementets arbeidsområde skal også bidra til å supplere og støtte opp om aktiviteter som drives ved øvrige forskningsinstitutter innenfor Fiskeridepartementets ansvarsområde.

Resultater 2001-2002

Det redegjøres i det følgende for resultater i forhold til de prioriteringene som ble satt for 2001 og det gis eksempler på høydepunkter fra forskningen. Omtalen er inndelt i henhold til Fiskeridepartementets strategiplan FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport. Området Bioproduksjon og foredling forvalter størstedelen av de generelle midlene fra Fiskeridepartementet. I tillegg bidrar Fiskeridepartementet til finansiering av forskningsprogrammer i områdene Industri og energi, Kultur og samfunn og Miljø og utvikling.

En nærmere omtale av aktiviteten og forskningsresultatene i 2001 er gitt i Forskningsrådets årsrapport som er å finne på følgende nettsted: http://www.forskningsradet.no/bibliotek/publikasjoner/arsrapport01.

Marked

Fiskerirettet markedsforskning har vært høyt prioritert. Det er arbeidet med utviklingstrekk og rammebetingelser i matvaremarkedene, og det er gjennomført prosjekter knyttet til markeds- og konsumentstudier for ulike fiskeslag på de europeiske markeder og for laksefisk på det japanske markedet. Det er fokusert på effekter av strukturendringer i varehandelen de siste årene, særlig i forhold til effekter kjededannelser i varehandelen har hatt på de bioproduserende verdikjedene. Ulike aspekter av en økt globalisering av handelen og forbrukernes preferanser og holdninger til en rekke spørsmål er belyst gjennom forskning.

Det er gjennomført en enkel kompetanse- og rekrutteringsanalyse av situasjonen ved de sentrale miljøer som arbeider med økonomi- og markedsforskning i de bioproduserende næringer i 2001. Analysen konkluderte blant annet med behov for å starte opp åtte nye stipendiater innen fiskerirettet markedsforskning. Forskningsrådets innsats når det gjelder rekruttering konsentreres til Norges fiskerihøgskole og Senter for fiskeriøkonomi ved Norges Handelshøyskole. Kartleggingen viser videre at veilederkapasiteten er lav og at tilbud om forskerkurs i markedsforskning er omtrent fraværende. Det er derfor bevilget midler til Norges fiskerihøgskole og Norges Handelshøyskole for at de bedre skal kunne tilrettelegge sine kurs- og undervisningstilbud innen faget.

Det er også arbeidet med stimuleringstiltak for å tilrettelegge for økt kompetanseoppbygging. Blant annet samarbeider Forskningsrådet, Eksportutvalget for fisk og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond om å utvikle ordninger som skal stimulere til utenlandsopphold for forskere og stipendiater i tilslutning til fiskerinæringens eksportkontorer.

Det er arbeidet videre med å bygge opp kompetansen på internasjonal handelspolitikk. Sammenhenger mellom nasjonale og internasjonale endringer i fiskerinæringens rammebetingelser og hvordan fiskerinæringens interesser blir ivaretatt i WTO-forhandlingene er studert.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• En undersøkelse om kjøpsatferd i forhold til miljømerking av fisk viser at norske konsumenter har en viss betalingsvillighet for miljømerket fisk. Den er størst for torsk og minst for reker.

• Markedsundersøkelser viser at mens markedene for forskjellige hvitfiskprodukter i Frankrike er svært godt integrert, og at det fins et stort hvitfiskmarked i Frankrike, konkurrerer laks overhodet ikke i dette markedet. Økt tilgjengelighet av laks kan følgelig ikke ha skylden for de synkende prisene i hvitfiskmarkedet.

Produkt-, teknologi- og prosessutvikling

Forskning som kan bidra til å øke den industrielle foredlingsgraden gjennom økt utnyttelse av biprodukter og avfall er prioritert. Blant annet har et strategisk program om økt verdiskaping fra biprodukter og bifangst frambragt svært interessante resultater. Utnyttelse av biprodukter er også fokusert gjennom prosjekter som ønsker å utnytte stoffer fra biprodukter; heparin fra lakseavfall, proteiner fra fiskemelke og antioksidanter fra lever og innvoller. Det er oppnådd gode resultater med bruk av fiskeensilasje fra avfall som råstoff i fiskemelindustrien til fiskefôr. Forskning for teknologiutvikling i sjømatindustrien er styrket i 2001 og det ble startet et større strategisk program med mål å skape et forbedret teknologisk fundament for økt verdiskapning i fiskeforedlingsindustrien.

Forskningsrådet har det siste året hatt spesiell fokus på trygg mat. Høsten 2001 ble det holdt en møteserie med departementer, forvaltningsorganer, FoU-miljøer og bransjeorganisasjoner for å kartlegge forskningsbehov og få innspill fra sentrale aktører. Møtene ga et godt grunnlag for å styrke forskningsinnsatsen knyttet til trygg mat - herunder trygg sjømat. Ett av de prioriterte forslagene er opprettelsen av et dokumentasjonssenter for sjømat. Det er allerede startet flere prosjekter med fokus på trygg sjømat, "nye" fremmedstoffer og mikroorganismer knyttet til det marine miljøet og produktene herfra. Sporbarhet og identifisering av fisk og sjømatprodukter, analyseteknologi for miljøgifter i marine oppdrettsarter og forskning knyttet til antibiotikaresistensproblematikk i marine bakterier er sentrale tema her.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Det er utviklet metodikk som gir grunnlag for langtids holdbarhet for varer med ferskt preg. Metodikken bygger på at flere ulike konserveringsprinsipper kombineres og brukes samtidig.

• I et samarbeid mellom et fryseri og flere forskningsmiljøer er det utviklet en helt ny prosess for å filetere oppdrettslaks raskt etter slakting. Dette gir en laksefilet med svært gode egenskaper.

• Resultater fra forskning har vist mange nye utnyttelsesmuligheter for biprodukter. Det er blant annet vist at tilførsel av proteiner fra torskemelke stimulerer immunsystemet hos lakseceller. Det forventes samme effekt på levende laks, og resultatet kan bli en mer motstandsdyktig og friskere laks. Videre er det vist at proteiner fra torskesæd kan brukes i sjokolade og i kosmetikk. Ved bruk av såkalte antioksidanter fra lever og innvoller kan holdbarheten i feite næringsmidler, som har lett for å harskne, forbedres.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljøet

Arbeid med å utvikle metoder og modeller som gir en mest mulig effektiv overvåking av de marine ressursene og miljøet og økt sikkerhet i bestandsvurderingene har vært videreført gjennom ulike forskningsprosjekter og strategiske programmer også i 2001. Samtidig har forskning rettet mot miljømessige problemstillinger stått sentralt.

Det har vært gjennomført telletokt for vågehval, og første del av telleprogrammet er nå avsluttet. Prosjektet er gjennomført over en seksårsperiode ved at en sjettedel av havområdene er undersøkt hvert år. Tallestimatene skal nå analyseres og legges fram for en internasjonal komité i løpet av våren 2002. Forskningsrådet har fulgt opp forskningssamarbeidet med Grønland, og har koordinert og kvalitetssikret prosjektene innenfor dette samarbeidet. Forskning om kongekrabbe og dens økologiske betydning langs norskekysten er gitt økt prioritet det siste året, blant annet ved en egen søknadsrunde for slike prosjekter.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• I et prosjekt har det vært fokusert på usikkerhet forbundet med toktdata (målinger av fiskemengde ved hjelp av forskningsfartøy med trål) og usikkerhet forbundet med fartøyeffektivitet. Forskerne har sammenliknet resultater av fiske om dagen og om natten. Basert på studier av fiskens atferd i forhold til lys eller mørke og i forhold til støy fra båten, får man mer nøyaktige målinger av mengden fisk.

• Gjennom to avsluttede prosjekter har forvaltningen fått ny og nyttig kunnskap om effekter av løst olje på fiskelarver og voksen fisk. Ulike oljetyper har ulik grad av giftighet. Det er vist at en hydrokarbonkonsentrasjon på 10-15 ppm i ca. 1 døgn i sjøvann er dødelig for sildelarver og sildeyngel. Voksen torsk eksponert for løst olje tar dette opp og hydrokarbonene kan spores i fiskens organer. Dette gir fysiologiske og atferdsmessige effekter.

Fiske og fangst

Arbeidet har hatt som mål å bidra til at fiskeflåten med basis i et bredt kunnskapsgrunnlag og gjennom teknologisk FoU kan øke verdiskapingen og beskatte ressursene på en bærekraftig måte. Det har vært arbeidet for å bidra til oppbygging av økt kompetanse og et bredt kunnskapsgrunnlag innen FoU i fangst- og flåteleddet slik at Norge kan være et foregangsland både i praktisk fiske og når det gjelder konkurransedyktige produkter og systemer fra norsk leverandørindustri. Forskningen har hatt god nytteverdi for næringsutøvelse og forvaltning, og det er bl.a. støttet et prosjekt som tar sikte på å føre til en snarlig innføring av fleksibel rist innenfor enkelte trålfiskerier. Innsatsen har også vært konsentrert om mer langsiktig forskning som miljøeffekter av fiske og studier av fiskeatferd.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Undersøkelser av bifangst av kongekrabbe i garn-, line og teinefisket, har vist at bruk av stolpegarn i visse geografiske områder kan redusere bifangsten betydelig, mens fangsten av torsk ikke påvirkes i større skala.

• Hensikten med elektronarkose av fisk er å forbedre kvaliteten ved å eliminere stressresponser før slakt og under fangst. Forskning har gitt økt kunnskap om ulike fiskeslags sensitivitet overfor et elektrisk felt som er egnet i slakte- og fangstsammenheng, og hvordan elektriske feltendringer påvirker fiskens muskulatur og nerver og hvilken betydning dette har på kvaliteten.

• Det er etablert relativt enkle og robuste matematiske styringsverktøy for presis trålstyring. Foreløpige beregninger viser en mulig årlig reduksjon på ca. 11 prosent i forbruket av drivstoff ved bruk av en typisk mellomstor torsketrål.

Havbruk

Forskningsrådet har i 2001 lagt særlig vekt på god koordinering av de samlede midlene til havbruksforskning, slik som midler fra Forskningsrådet (forskningsprogrammer og strategiske programmer), Forskningsfondet, NUMARIO og Fiskeri-og havbruksnæringens forskningsfond. Forskningsrådet har gitt prioritet til prosjekter knyttet til laks, marine arter og skjell. Havbeite og fôrproduksjon inngår i dette. Utvinning av produkter fra marin biomasse er gitt høy prioritet innen bioprospektering. Forskning om sykdommer og metoder for algegiftkontroll og forskning som bidrar til økt kunnskap om oppdrett og oppforing av torsk er også prioritert. Det er også gitt prioritet til forskning innen fôrkilder og til at kunnskap om fôr og helse som er etablert gjennom landbruksforskningen videreutvikles og tas i bruk på det marine området.

I en utredning om fôr og fôrmidler som ble gjennomført i 2001, ble det slått fast at mangelen på marint fôr til fiskeoppdrett er den største utfordringen for videre vekst i norsk havbruk. Rapporten ble diskutert i et seminar med departementer, forvaltning, nærings- og forskningsmiljøer for å få innspill til videre prioriteringer innen forskning om fôr. Med tanke på behovet for å komme i gang med nye arter i oppdrett, utarbeidet Forskningsrådet og SND en felles strategi for torskeoppdrett som ble presentert på forsommeren 2001. Dette arbeidet videreføres nå med utarbeidelse av en handlingsplan.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Norske forskere har arbeidet med infeksiøs lakseanemi (ILA) i flere år, og har nå rapportert om kloning av flere av ILA-virusets gensegmenter. Dette er resultater som kan gi grunnlag for produksjon av vaksine mot viruset.

• Det er gjennomført forsøk med sikte på å komme fram til miljø og driftsfaktorer som kan forbindes med luseinfeksjon i oppdrettsanlegg. Resultatene viste meget stor variasjon i påslag av lus mellom anlegg og regioner og over tid.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

FoU-aktivitetene har primært vært knyttet til kystforvaltningens ansvarsområde: Sjøtransport, godsstrømmer og informasjon i transportsystemer, trafikkovervåking, samt effektiv utveksling av informasjon i samhandlingen i transportsystemet, mellom brukerne og mellom myndigheter og brukerne.

Eksempler på resultater fra forskningen:

• Kystverket har spilt en viktig rolle i prosjektet ARKMIN. Det har vært lagt stor vekt på å ivareta hensynet til andre transportformer samt nasjonale og internasjonale interesser. Prosjektet danner derfor utgangspunkt for utviklingen av en multimodal systemarkitektur for transportområdet, der alle samferdselsetatene deltar. Et felles rammeverk vil være nyttig som referanse i etatenes egne bestillinger av IKT-systemer og for private utviklere av nye produkter og tjenestetilbud.

Samfunnsforskning

Fiskeridepartementets midler til samfunnsfaglig forskning går hovedsakelig til den fiskerirettede markedsforskningen, og aktiviteten rettet mot annen samfunnsfaglig forskning er derfor mer begrenset. Forskning knyttet til betingelsene for innovasjon, nyskaping og næringsutvikling er prioritert. Virkningene av offentlige reguleringer for primærnæringenes tilpasninger til nye markedsbetingelser er studert, og det er arbeidet med spørsmål knyttet til de politiske beslutninger omkring næringenes videre utvikling, med spesiell vekt på forholdet mellom produksjon av private og kollektive goder. Forskning om samfunnsøkonomiske og sosiale konsekvenser av forvaltningen av de marine ressurser og utvikling av forvaltningsmodeller har vært i fokus. Forskning knyttet til kystsonen, med hovedvekt på planleggingsregimer og næringsmessig bruk/verneproblematikk i sjø er satt i gang.

Basisbevilgninger

Norges forskningsråd har i 2001 hatt basisbevilgningsansvar for Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning), NORCONSERV og SINTEF Fiskeri og havbruk AS.

Fiskeriforskning fikk i 2001 en grunnbevilgning på 13,0 mill. kroner. Instituttet hadde tre strategiske programmer. Ett av programmene bygger opp instituttets faglige kompetanse på sykdom og immunforsvar hos flekksteinbit og marin fisk, et annet omhandler velferd hos oppdrettsfisk og det tredje programmet utvikler økt kunnskap om verdiskaping i norsk sjømatindustri. I tillegg gjennomfører SINTEF Fiskeri og havbruk AS i samarbeid med Fiskeriforskning et strategisk program med hovedmålsetting å bidra til økt verdiskapning fra marine biprodukter. Fiskeriforskning er også en sentral samarbeidspartner i et strategisk program om virologi ved Veterinærinstituttet. Fiskeriforsknings samlede basisbevilgning i 2001 var 22,3 mill. kroner som var knapt 26 prosent av de totale driftsinntektene i 2001 på 86,6 mill. kroner. Årsresultat i 2001 var et underskudd på knapt 1,2 mill. kroner. Instituttet hadde 110 årsverk ansatte i 2001, av dette utgjorde forskerårsverk vel 60 prosent.

NORCONSERV fikk for første gang i 2001 grunnbevilgning fra Fiskeridepartementet kanalisert gjennom Forskningsrådet. Grunnbevilgningen var 2,0 mill. kroner. Instituttet hadde ett strategisk program som opparbeider kompetanse og utvikler ny teknologi innenfor feltene hygienisk områdestyring og minimal prosessering. Instituttets samlede basisbevilgning var 4,0 mill. kroner som var knapt 18,5 prosent av de totale driftsinntekter i 2001 på 21,6 mill. kroner. Årsresultat for 2001 var et overskudd på 1,1 mill. kroner. Instituttet hadde 32,5 årsverk ansatte i 2001, av dette utgjorde forskerårsverk 78,5 prosent.

Også SINTEF Fiskeri og havbruk AS fikk for første gang i 2001 grunnbevilgning fra Fiskeridepartementet kanalisert gjennom Forskningsrådet. Grunnbevilgningen var 2,5 mill. kroner. Instituttet hadde fire strategiske programmer. To av programmene utvikler økt kompetanse innen havbruksteknologi, ett program utvikler et forbedret teknologisk fundament for økt verdiskaping i fiskeforedlingsindustrien og ett program har som mål å bidra til økt verdiskapning fra marine biprodukter (i samarbeid med Fiskeriforskning). Instituttets samlede basisbevilgning var 10,5 mill. kroner som var knapt 15 prosent av de totale driftsinntekter i 2001 på 71,7 mill. kroner. Årsresultat for 2001 var et overskudd på 0,6 mill. kroner. Instituttet hadde knapt 77 årsverk ansatte i 2001, av dette utgjorde forskerårsverk 74,5 prosent.

Evaluering av fiskeriforskningsinstituttene

Det ble i 2001 gjennomført en internasjonal evaluering av de seks fiskeriforskningsinstituttene: Havforskningsinstituttet, Fiskeriforskning, Fiskeridirektoratets ernæringsinstitutt, Sildolje- og sildemelindustriens forskningsinstitutt (SSF), NORCONSERV og SINTEF Fiskeri og Havbruk AS.

Evalueringsutvalget kom med en rekke synspunkter og anbefalinger til tiltak både overfor de enkelte forskningsinstituttene, overfor Fiskeridepartementet og overfor Forskningsrådet. Utvalget påpekte at den ressurs- og miljørettede forskningen er kostnadsmessig krevende. Det er viktig å utvikle metodikk og instrumentering som er pålitelig og mer kostnadseffektiv. Det er videre nødvendig å føre en kritisk dialog om forvaltningssystemets formålstjenlighet og om balansen mellom kostnader, risikovurdering og tilpasning til fiskeriene er optimal. Når det gjelder havbruksforskningen, pekte evalueringsutvalget på nødvendigheten av samarbeid på tvers av sektorer og av at all eksisterende kompetanse utnyttes og trekkes inn i det videre arbeid. En viktig problemstilling i framtida vil være tilgang på fôr, og her er det også viktig med et omfattende samarbeid. Det ble videre satt fokus på behovet for mer strategisk tenkning innen havbruksforskningen. Innen den markeds- og industrirettede forskningen anbefalte evalueringsutvalget at det utvikles strategiske allianser mellom små institutter for å skape konkurransekraftige miljøer.

Evalueringen følges opp i en pågående prosess hvor Norges Forskningsråd, instituttene og Fiskeridepartementet deltar.

Forskerrekruttering

I NIFUs rapport Forskerrekruttering til bioproduksjon og foredling. Situasjonsbeskrivelse og behovsanslag mot 2015 (Rapport 8/2000) blir det pekt på at det er en betydelig underdekning i antallet forskerrekrutter, og at det trengs en ekstraordinær opptrapping i antallet forskerrekrutter de nærmeste årene. Behovene innenfor de enkelte fagområdene av sektoren er imidlertid forskjellige. Rekrutteringssituasjonen innen veterinærmedisin blir sett på som den mest problematiske. Innen fiskeri og havbruk er det allerede bedring i rekrutteringen som følge av prioritering av fagområdet de siste årene.

Forskerrekrutteringen rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren har i hovedsak skjedd innen rammene av forskningsprogrammene eller innenfor de strategiske programmene. Det ble finansiert i alt 88,5 årsverk doktorgradsstipend innen fiskeri- og havbrukssektoren. Kvinneandelen var 49 prosent. I tillegg til midler fra Fiskeridepartementet, ble det brukt generelle midler fra UFD til forskerrekruttering rettet mot fiskeri- og havbrukssektoren. Det ble avlagt 23 doktorgrader innen sektoren i 2001, herav 10 kvinner og 13 menn.

Fondet for forskning og nyskaping

For 2001 hadde Forskningsrådet til fordeling 204 mill. kroner av forskningsfondets avkastning. 200 mill. kroner ble fordelt til forskning innenfor utvalgte tematiske satsinger og til infrastrukturtiltak (utstyr). 70 mill. kroner eller om lag 35 prosent ble anvendt på marine problemstillinger til satsinger innen bioinformatikk, bioprospektering, marine oppdrettsarter og overvåking, samt til støtte for SARS-senteret og til vitenskapelig utstyr.

Prioriteringer 2003

Virkemidlene som legges til grunn for Forskningsrådets satsing i 2003 med midler fra Fiskeridepartementet er i hovedsak forskningsprogrammer og basisbevilgninger (strategiske programmer og grunnbevilgninger). Bevilgningen til Norges forskningsråd skal også dekke Norges andel av kostnadene for en nasjonal ekspert på feltet fiskeriforskning inkludert akvakultur, knyttet til EUs fiskeridirektorat. I tråd med Fiskeridepartementets FoU-strategi vil prioriterte områder være forskning rettet mot utvikling av markedskunnskap, produkt- og prosessutvikling, bedre utnyttelse av råstoffet gjennom marin bioteknologi og havbruksforskning inklusive dyrking av havet.

Forskningsprogrammer

Omtalen av forskningsprogrammene er inndelt i henhold til Fiskeridepartementets FoU-strategi FoU innen fiskeri og havbruk, havner og infrastruktur for sjøtransport.

Marked

Forskningen organiseres i 2003 under programmet Marked og samfunn (2000-2004). Programmet skal styrke det samfunnsvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget til støtte for ressurs- og miljøforvaltning, næringsutvikling samt produksjon, distribusjon og omsetning av varer og tjenester innen fiskeri og havbruk, jordbruk, skogbruk og utmarksproduksjoner. Programmet skal i tillegg øke kompetansen innenfor fag og disipliner som betjener dette forskningsbehovet, skape møteplasser for forskere og brukere og aktivt formidle forskningsresultater til forvaltningen og næringene.

Programmet har et hovedansvar for næringsrettet markedsforskning. Dette er forskning som er knyttet til utviklingstrekk i markedene, rammebetingelser og reguleringer i internasjonal handel, forbrukstrender og forbrukeradferd, markedsorganisering, markedstilpasning og markedskommunikasjon. Bedriftenes produktivitet og tilpasninger til endrede markedsbetingelser og virkemiddelbruk i nærings- og handelspolitikken blir også sterkt fokusert innenfor forskningsprogrammet. Programmet vil fortsette satsingen på å styrke markedskompetansen i de forskningsmiljøene som betjener de bioproduserende næringene. Oppbyggingen av kompetanse knyttet til markedsadgang og handelspolitikk i fiskeri- og havbrukssektoren vil bli videreført. Det er behov for en økt satsning innenfor programmet med fokus på globale problemstillinger knyttet til markeder og handelsregimer. Viktige satsningsområder ellers vil være knyttet til markedsorientert utvikling og markedstilpasning av nye oppdrettsarter. For videre politikkutforming er det et sterkt behov for mer kunnskap om de økonomiske virkningene av næringenes tilpasninger til nye markedsbetingelser, og om de samfunnsøkonomiske effekter av sjømatomsetning generelt.

Det vil også i 2003 bli avsatt midler til brukerstyrte programmer, og det vil bli lagt vekt på å fortsette arbeidet med å bygge sterke forskningsmiljøer innenfor temaene som er nevnt over.

Produkt-, teknologi- og prosessutvikling

Forskningen organiseres i 2003 under programmene Bioteknologi (2000-2004) og Næringsmidler (2000-2004).

Programmet Bioteknologi tar utgangspunkt i Forskningsrådets strategi for bioteknologi og omfatter marin bioteknologi, bioteknologi i landbruket og avledet industriell virksomhet. Programmets mål er å oppnå høyt internasjonalt nivå i norsk bioteknologisk forskning, økt verdiskaping ved bruk av bioteknologi i primærnæringene og ved utnyttelse av marine ressurser, videreforedling og industriell anvendelse. Programmet skal også gi kunnskaper om konsekvenser for sikkerhet, miljø og samfunn ved bruk av genteknologi i matproduksjonen. Det er spesielt viktig å styrke og utvikle kompetansen innenfor området marin bioteknologi.

Norsk næringsmiddelindustri står overfor store utfordringer. Fiskeindustrien har en høy eksportandel og må forholde seg til sterke svingninger i råstoffgrunnlag og marked. Når det gjelder økt videreforedling av fisk vil kravet til kompetanse stige. Det vil dessuten bli økte krav til samarbeid på tvers av tradisjonelle sektorgrenser, mellom primærproduksjon, industri og kompetansemiljøene. Programmet Næringsmidler har som mål å bidra til at forbrukeren tilbys trygg mat med riktig kvalitet, produsert og distribuert under konkurransedyktige betingelser med basis i en bærekraftig utvikling.

Det marine fjord-, kyst- og havmiljø

Forskningen organiseres i 2002 under programmene Biologisk mangfold (1998-2007), Forurensning; Kilder, spredning, virkninger og tiltak (2000-2005), Marine ressurser, miljø og forvaltning (2000-2004) og EU-programmet Strålevern under EUs 5. rammeprogram.

Programmet Biologisk mangfold har som hovedmål å bedre kunnskapsgrunnlaget for bærekraftig bruk av biologiske ressurser og bevaring av naturens egenart og mangfold. Programmet vil også konsentrere seg om ikke-økonomiske arter.

Programmet Forurensning; Kilder, spredning, virkninger og tiltak har som mål å frambringe ny kunnskap og styrke den nasjonale kompetanse på området forurensninger, spredning, eksponering og virkninger av forurensninger på miljøet. Forskningen skal gi grunnlag for forvaltningens beslutninger om tiltak for å avbøte eksisterende og forebygge nye forurensingsproblemer. Forskningen skal også bidra til oppfyllelse av lokale, nasjonale og internasjonale miljømål, og være med på å støtte opp under norske interesser i internasjonale forhandlinger om begrensning av grenseoverskridende forurensninger, samt oppfølging og evaluering av disse.

Programmet Marine ressurser, miljø og forvaltning har som mål å framskaffe ny viten om økosystemers struktur, prosesser, produksjon, variabilitet i tid og rom og effekter av menneskeskapt påvirkning. Et annet mål er å utvikle kunnskapsbasis og metodisk grunnlag for kommersiell høsting av marine ressurser innenfor en bærekraftig utvikling. Videre er det et mål å utvikle bioøkonomiske modeller for langsiktige forvaltningsstrategier samt kalibrerte målesystemer og modeller for å oppnå grunnleggende innsikt i våre marine økosystemer og for å effektivisere marin ressurs- og miljøovervåking.

EU-programmet Strålevern under EUs 5. rammeprogram har til hensikt å skaffe vitenskapelig kunnskap for objektivt å kunne vurdere effekter av radioaktiv stråling og utvikle metoder for å bedre beskyttelsen mot stråling. Innsatsen er rettet mot hvordan strålingen opptrer fra naturlige, medisinske og industrielle kilder, samt forståelse av helsemessige konsekvenser og hvordan man skal behandle overeksponering.

Fiske og fangst

Forskningen organiseres i 2003 under programmet Fiskeriteknologi (2000-2004). Programmets hovedmål er å bidra til at fiskeflåten med basis i et bredt kunnskapsgrunnlag og gjennom teknologisk FoU kan øke verdiskapingen og beskatte ressursene på en bærekraftig måte. Det er videre et mål å bidra til oppbygging av økt kompetanse og et bredt kunnskapsgrunnlag innen FoU i fangst- og flåteleddet slik at Norge kan være et foregangsland både i praktisk fiske og når det gjelder konkurransedyktige produkter og systemer fra norsk leverandørindustri.

Havbruk

Forskningen organiseres i 2003 under programmet Havbruk - produksjon av akvatiske organismer (2000-2004). Videre utvikling av moderne havbruk setter økte krav til kunnskapsbasert næringsutvikling der forskning og utvikling vil være en vesentlig drivkraft. Hovedmål for programmet Havbruk - produksjon av akvatiske organismer er å frambringe kunnskap som kan bidra til å sikre og videreutvikle norsk havbruksnæring. Målet er å få ny kunnskap til å kunne utvikle oppdrett av laksefisk gjennom optimalisering av produksjonsmetoder, og sikre det faglige grunnlaget for kommersiell produksjon av marine og andre arter ved å framskaffe kunnskap om artenes biologi og behov i oppdrett. Det er videre et mål for havbruksforskningen å frambringe kunnskap som kan sikre trygghet i matvareproduksjon og kvalitet på produktet gjennom hele verdikjeden i forhold til markedenes ønsker.

Det skal øremerkes minimum 15 mill. kroner til forskning på torsk i 2003. Forskning om marine fôrkilder for fiskeoppdrett vil bli prioritert i 2003 basert på handlingsplaner som utarbeides med bakgrunn i utredningsarbeid som ble gjennomført i 2001.

Havner og infrastruktur for sjøtransport

Forskningen organiseres i 2003 i Program for maritim virksomhet og offshore operasjoner (MAROFF) og Program for tjenesteyting, handel og logistikk (PULS). Aktiviteter med spesiell relevans for Fiskeridepartementets ansvarsområde innenfor disse to programmene er nye transportkorridorer til kontinentet - over fra vei til sjø og bane; nye systemkonsepter som styrker sjøtransporten og dens tilknytning til landtransportnettet, fysisk og informasjonsmessig; mer effektiv maritim elektronisk infrastruktur og beslutningsstøtte for navigasjon, trafikkovervåking og kystsoneforvaltning.

Fra 2003 vil Fiskeridepartementet delta i et program om risiko og sikkerhet i transportsektoren. Formålet med programmet er at alle transportgrener skal vurderes i forhold til nullvisjonen for transportsikkerhet, risikohåndtering og risikoforståelse.

Samfunnsforskning

Forskningen organiseres i 2003 under programmene Etikk, samfunn og bioteknologi (2002-2006) og Marked og samfunn (2000-2004).

Programmet Etikk, samfunn og bioteknologi skal bidra til kompetanseoppbygging innenfor etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved moderne bioteknologi, utvikle forskningsbasert kunnskap på feltet, samt å styrke kommunikasjonen mellom eksperter og befolkningen når det gjelder moderne bioteknologi. Programmet omfatter blant annet bruk av moderne bioteknologi til matvareproduksjon, samt til diagnose, behandling og forebygging av sykdom.

Den næringspolitiske forskningen innenfor programmet Marked og samfunn tar utgangspunkt i at næringsutvikling i tida framover i økende grad må baseres på forbruker- og miljøperspektiver, økonomisk effektivitet og økonomiske insentiver, konkurranseforhold og internasjonale rammevilkår. For fiskeri- og havbruksnæringen er ressursforvaltning og kostnadseffektiv produksjon hovedutfordringene, i tillegg til kystsoneplanlegging og analyser av de samfunnsmessige konsekvensene av ulike forvaltningsregimer.

Tilgang på og forvaltning av produktive arealer i kystsonen vil være en av de viktigste faktorene for utløsning av verdiskapingpotensialet. Tilgang på egnet areal vil være avgjørende for en fortsatt vekst i havbruksnæringen. Det er behov for økt kunnskap om bruken av kystsonen. Innenfor programmet Marked og samfunn er det arbeidet med planer for en økt samfunnsfaglig satsning, i første rekke for å styrke forskningen om institusjonelle konflikter i plan- og forvaltningssammenheng, arealkonflikter, brukerkonflikter og interessekonflikter i kystsonen. Fiskeridepartementet mener at også analyser og dokumentasjon av samspillet mellom fiskeripolitikk og regionalpolitikk er av betydning. I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond har programmet under utvikling en større satsning for oppbygging av samfunnsfaglig kompetanse knyttet til helhetlig utnyttelse av kystsonen og samspillet mellom ulike næringsinteresser i kystsonen.

Basisbevilgninger

Under dette virkemidlet inngår grunnbevilgninger til instituttene og strategiske programmer for kompetanseoppbygging og utvikling av forskningsmiljøene innen fiskeri- og havbrukssektoren. Nivået på bevilgningene og fordeling mellom grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer vil bli fastsatt i samråd med Norges forskningsråd. Det legges imidlertid til grunn at grunnbevilgningen til Fiskeriforskning gjennom Norges forskningsråd økes med 5 mill. kroner i 2003.

Grunnbevilgning

Norges forskningsråd har basisbevilgningsansvar for NORCONSERV, Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS (Fiskeriforskning) og SINTEF Fiskeri og havbruk AS. Disse instituttene mottar grunnbevilgning fra Fiskeridepartementet kanalisert gjennom Forskningsrådet.

Strategiske programmer

Norges forskningsråd tildeler strategiske programmer til institutter og forskningsmiljøer ved universiteter og vitenskapelige høgskoler innenfor området Bioproduksjon og foredlings ansvarsområde. Formålet er å skape forskningsmiljøer av høy kvalitet gjennom målrettet grunnleggende forskning, anvendt forskning og kompetanseoppbygging slik at de utvikles til et godt redskap for forskning, forvaltning og næringsliv innen sektoren.

Programmene skal bidra til faglig styrking og spesialisering av sentrale forskningsmiljøer innenfor områder aktuelle for næringsutvikling. Forskerutdanning skal være et sentralt element i et strategisk program. De strategiske programmene kan brukes for å utvikle kompetanse innenfor prioriterte forskningsfelt og felt der det er behov for rekruttering, stimulere til samarbeid mellom forskningsmiljøer med sikte på styrket tverrfaglighet og bedre utnyttelse av spisskompetanse, etablere og videreutvikle faglige tyngdepunkt og til å finansiere større og strategisk viktige utstyrsinvesteringer

Norsk institutt for fiskeri- og havbruksforskning AS - Fiskeriforskning (jf. post 70)

Fiskeriforskning er et aksjeselskap og er datterselskap av forskningskonsernet NORUT Gruppen AS, som eier 51 pst. av aksjene. Fiskeridepartementet eier de resterende 49 pst., og eier dessuten 1/6 av aksjene i NORUT Gruppen AS.

Mål

Fiskeriforskning skal være et sentralt nasjonalt forskningsinstitutt som skal bidra til å oppfylle nasjonale overordnede mål for bærekraftig verdiskaping av marine ressurser gjennom industri- og markedsrettet FoU, marin bioteknologi og havbruksforskning.

Innledning

Fiskeriforsknings virksomhet i Tromsø er organisert i fem utøvende forskningsavdelinger, som omfatter sjømat og industriell foredling, marin bioteknologi og fiskehelse, havbruk, økonomi og marked og marine ressurser. Instituttets totale FoU-kapasitet fordeler seg med om lag 70 pst. på industri- og markedsforskning og 30 pst. på havbruks- og ressursforskning.

Havforskningsinstituttet overtok fra 1. januar 2002 det faglige ansvaret for Fiskeriforsknings oppgaver innenfor ressursforskning. Fra 1. januar 2003 vil Fiskeriforsknings avdeling for marine ressurser inngå i Havforskningsinstituttet, som dermed får en egen avdeling i Tromsø.

Det ble sommeren 2001 inngått en intensjonsavtale mellom Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF) i Bergen og Fiskeriforskning om sammenslåing av de to instituttene. Dette er nå realisert ved at SSF som har spesialisert seg på produksjon og anvendelse av mel og olje fra pelagisk fisk, fra 1. september 2002 inngår som en avdeling i Fiskeriforskning med om lag 50 ansatte.

Med utgangspunkt i Fiskeriforsknings forskningsprofil og det matfaglige miljøet i Stavangerregionen, som Norconserv er en del av, har det blitt satt i gang en prosess for å få etablert et tettere organisatorisk og faglig samarbeide mellom disse miljøene. Et interimstyre med representasjon fra Stiftelsen Norconserv, Fiskeriforskning og Rogalandsforskning er oppnevnt til å forestå utformingen av det nye selskapet. Interimstyrets innstilling vil foreligge i løpet av høsten 2002.

Med de organisatoriske endringer som nå er gjennomført framstår Fiskeriforskning som en større og mer slagkraftig forskningsinstitusjon, som i sin helhet kan rette innsatsen mot næringsrettede problemstillinger for å utløse verdiskapingspotensialet i fiskeri- og havbruksnæringen. Den faglige innretningen er rettet mot verdikjeden råstoff, foredling, produkt og marked.

Statsbygg overtok fra 1. januar 2002 forvaltningen av forskningsbygget i Breivika og den landbaserte delen av havbruksstasjonen i Kårvika.

Tilskuddet til Fiskeriforskning over kap. 1023 post 70 er på 45 mill. kroner i 2002. Det er naturlig å se disse midlene i sammenheng med basisbevilgningen til Fiskeriforskning fra Norges forskningsråd i form av grunnbevilgning og strategiske instituttprogram (SIP).

Grunnbevilgningen fra Norges forskningsråd er i 2002 på i overkant av 18 mill. kroner, og blir i hovedsak brukt til kompetanseutvikling innenfor instituttets kjerneområder, egenandel i EU-prosjekter og til prosjekter med vekt på produktutvikling, totalutnyttelse av råstoffet og fiskehelse. Den vitenskapelige produksjonen i form av publikasjoner i internasjonale tidsskrifter har vært økende i Fiskeriforskning.

Resultater 2001-2002

Industri- og markedsrettet FoU

Økt og mer verdiskapende råstoffutnyttelse står sentralt i Fiskeriforsknings FoU-arbeid. Eksempler her spenner fra bioprospektering og biproduktutnyttelse til utvikling av nye produkter og konsepter.

Ved bioprospektering er det blitt påvist en ny type enzymer som er sentrale i forståelsen av sykdomsforsvar hos skjell. Fiskeriforskning har vist at biproduktene fra torsk holder bedre kvalitet når de ligger i fisken til de er tatt på land, og gir ved sløying innen 12 timer ingen kvalitetsforringelse verken på biproduktene eller fiskekjøttet. Som et ledd i økt råstoffutnyttelse, er det utviklet en metode for å benytte fiskekjøttet på avskjær og ryggbein hos laks til en surimilignende fiskefarse.

En ny utvanningsmetode for salt- og klippfisk er utviklet. Denne metoden gir mulighet for mer effektiv produksjon og bedre produkter. Fiskeriforskning har vist at torskeråstoff kan få forbedret smak og saftighet etter lakebehandling, og dette muliggjør utvikling av alternative produktvarianter. Spesielt råstoff som har vært frosset oppleves ferskere etter lakebehandling. Fiskeriforskning har utviklet en rask metode for påvisning av kvalitetsforringende bakterier. Metoden er anvendelig for kvalitetskontroll både under prosessering og ved kjøp og salg.

Som et ledd i styrket satsing på næringsmiddelteknologisk utviklingsarbeid, har Fiskeriforskning etablert hospiteringsordninger med relevante aktører i næringen. I inneværende periode er slike samarbeidsavtaler gjort med to større bedrifter, en innen lakseforedling og en innen hvitfisk/filetsektoren. Samarbeidet innebærer at FoU-arbeidet flyttes ut i bedriftene og er med på å bedre gjensidig kommunikasjon og informasjonsutveksling.

Norsk sjømatindustri har et stort udekket behov for produkt- og prosessutvikling. Slik utvikling kan stimuleres gjennom aktiv kunnskapsoverføring. Fiskeriforskning deltar aktivt i fora og nettverk som har som hovedformål å utvikle slik kompetanse og å gjennomføre produktutviklings-prosesser.

Fiskeriforskning har sammen med Norges fiskerihøgskole gjennomført en undersøkelse av ungdoms holdninger til fisk. Undersøkelsen viser at det er en utfordring å lage nye produkter og fiskeretter som ungdom synes er velsmakende, spennende og moderne.

Den årlige driftsundersøkelsen for norsk fiskeindustri viste at lønnsomheten i 2000 fortsatt var svært svak i deler av industrien. Spesielt alvorlig synes situasjonen å være for sektorene som har torskefisk som viktigste råstoff. Lyspunktene var klippfisksektoren, rekeindustrien og pelagisk konsumsektor. Fiskeindustriens problemer gjenspeiles også i at verdiskapingsgraden fortsetter å falle. Endringer i fangst og landingsmønster, overkapasitet og handelsbarrierer er fortsatt de viktigste utfordringene til norsk fiskeindustri.

Havbruk og fiskehelse

Kjerneaktivitetene i Fiskeriforsknings havbruksforskning er produksjonsbiologi, fôrutvikling, forebyggende fiskehelse, fiskevelferd og havbruksøkologi. Laksefisk vil fortsatt være sentralt, samtidig med at innsatsen mot marin fisk og nye oppdrettsarter forsterkes.

Fiskeriforskning er godt i gang med etableringen av et avlsprogram på torsk. Instituttets fagkompetanse er betydelig styrket, og gode samarbeidsrelasjoner til andre forskningsmiljøer og næringsaktører er etablert.

Meget lovende fôrkonsepter bl.a. for startforing av marine fiskelarver og til oppforing av kråkebolle og kongekrabbe har blitt utviklet. Det er vist at kongekrabbe med for lavt kjøttinnhold kan fôres opp, som sammen med levende lagring gir mulighet for økt pris og lengre sesong.

Innen havbruksøkologi er instituttet i ferd med å utvikle en modell som beskriver sammenhengen mellom forekomsten av lakselus i oppdrettsanlegg og lokale miljøforhold.

Infeksiøs pankreas nekrose (IPN) er et voksende problem innen norsk lakseoppdrett, og arbeid på dette området har hatt høy prioritet. Det er påvist en klar sammenheng mellom intensivt oppdrett og utbrudd av IPN. Videre er det vist at DNA-sekvenser av bakteriell opprinnelse stimulerer immunforsvaret hos laks. Dette blir nå testet som hjelpestoff i vaksiner mot IPN. Det er dokumentert en dramatisk nedgang i fôrinntak (95 pst.) hos settefisk av laks etter vaksinering. Reduksjonen var fortsatt merkbar etter en måned. Ved en mer skånsom vaksinering kan forbedret vekst og velferd oppnås.

Fiskeriforsknings kompetanse innen sykdomsforebyggende arbeid mot virus og bakterier, danner nå grunnlaget for innsatsen mot marin fisk. Forsøk ved instituttet har vist at torskeyngel kan smittes av IPN og VNN (viral nerve nekrose).

Ressursforskning

Økologiske studier av vågekvalen har kartlagt hvordan vågekvalens meny påvirkes av endringer i mattilbudet. Vågekvalen er først og fremst en fiskespiser, og beregninger viser at den årlig spiser om lag 1,8 millioner tonn fisk og skalldyr. Grønlandsselens uttak av fisk og skalldyr i Barentshavet er i størrelsesorden 3,5 millioner tonn per år. Telling av sel i Norskehavet, i Barentshavet og langs kysten har gitt gode anslag over noen av bestandene. Det er også kartlagt hvordan kystsel påvirker økosystemet i flere lokaliteter langs kysten, særlig med hensyn til beiting på fiskeressurser og spredning av parasitter.

Bestandskartleggingen har vist at rekebestanden i Barentshavet og Svalbardsonen er redusert gjennom de siste år. Reproduksjon og rekruttering til rekebestanden er nå godt beskrevet, og for første gang er det etablert en direkte sammenheng mellom gytepotensiale og antall yngel i bestanden.

Det er satt i gang et arbeid for å beskrive konsekvensene av at kongekrabben sprer seg stadig lengre vestover. Studiene viser at det tas betydelige bifangster av kongekrabbe i andre fiskerier. Kongekrabben kan bli en betydelig ressurs, og kan med fornuftig beskatning gi et viktig tilskudd til fiskeriene. Fiskeriforskning har etablert den nødvendige basis for å sette kvoter for kongekrabbe.

En nærmere omtale av aktiviteten og forskningsresultatene i 2001 er gitt i Fiskeriforsknings årsrapport som er å finne på internettadressen www.fiskforsk.norut.no/aarsrapp01.pdf.

Prioriteringer 2003

Det forskningsmessige arbeidet med å tilrettelegge og etablere et organisert avlssystem for torsk videreføres med Fiskeriforskning som ansvarlig institusjon. Det tas sikte på å etablere et avlsprogram basert på 200 familiegrupper, og der Fiskeriforskning har kontroll med avlskjernen. Kravspesifikasjon for bygging av avlsstasjon for torsk i Tromsø er utarbeidet i samråd med en referansegruppe med deltakere fra næringen og andre forskningsmiljøer. Denne er nå overlevert Statsbygg, som vil forestå prosjektering og bygging av det landbaserte anlegget. Avlsstasjonen vil ventelig kunne tas i bruk i 2004.

Foruten avl og oppdrett av marine kaldtvannsarter vil forskning på havbruksøkologi, fiskehelse og fiskevelferd fortsatt være prioriterte oppgaver innen havbruk ved Fiskeriforskning. Gjennom sammenslåingen med SSF vil arbeidet med å utvikle marint yngelfôr og anvendelse av planktonressurser og biprodukter til framstilling av fôr trappes opp.

Bevilgningen til drift av havbruksstasjonen i Kårvika videreføres i 2003. De nåværende sjøbaserte installasjonene i Kårvika ble anskaffet i 1990 og er nå kondemnert og avhendet. I tillegg har stasjonen fått forvaltningsmessig påbud om tidsbegrenset brakklegging av sjøanlegget. Godkjennelse av ny lokalitet foreligger, og det er prosjektert et nytt flåtebasert anlegg som ikke skal være bundet til en bestemt lokalisering. Av tilskuddet for 2003 er det satt av 3 mill kroner til å dekke lånekostnader for utbygging av nytt sjøanlegg.

Innsatsen på industriell- og markedsrettet FoU styrkes i 2003. Næringsmiddelteknologi og produktutvikling, herunder betydningen av råstoffegenskaper og prosessbetingelser for kvaliteten på sjømat og fôrmidler vil være et viktig arbeidsfelt. Samarbeidet med andre FoU-miljøer og leverandørindustrien om automatisering i filetindustrien videreføres. Bioprospektering, marine biprodukter og bruk av bioteknologi for utvikling av nye produkter skal fortsatt gis høy prioritet.

Økonomi- og markedsforskningen skal framskaffe kunnskaper som kan anvendes ved bioøkonomiske forvaltningsprinsipper, og kunnskaper om forbrukeratferd i viktige og potensielle markeder for norsk sjømat. Driftsundersøkelsen for fiskeindustrien gjennomføres også i 2003.

Tilskudd til utviklingstiltak (jf. post 71)

Kap. 1023 post 71 Tilskudd til utviklingstiltak har vært forbeholdt områder som er gitt særlig prioritet, og som ikke faller naturlig inn under andre budsjettposter. Innsatsen har dels vært organisert gjennom egne ordninger og større programmer, og dels i form av enkelttiltak.

Som følge av at Havforskningsinstituttet har overtatt Fiskeriforsknings oppgaver innenfor ressursforskning, er 20 mill. kroner overført fra tilskuddet til Fiskeriforskning til Havforskningsinstituttets driftsbudsjett, kap. 1020 post 01.

Mål

Tiltakene som finansieres under kap. 1023 post 71 har som mål å

• øke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksnæringen, og å sette næringen bedre i stand til å etterspørre og utnytte FoU-resultater på dette området

• øke sikkerheten til sjøs og styrke sjøtransportens konkurransefortrinn, samt gi et bedre beslutningsgrunnlag for investeringer i sektoren.

Økt verdiskaping basert på videreforedling av fiskeråstoffet i norsk fiskeindustri, krever forskningsvirksomhet knyttet til produktutvikling.

Spesielt viktige oppgaver er det å få bygd ut analysekapasitet og kontrollvirksomheten for skjellnæringen i takt med forventet produksjonsøkning, og å utvikle næringsvirksomhet basert på marin bioteknologi. Bioteknologien gir store muligheter for utvikling av nye produkter og anvendelser av fiskeråstoff. Et annet prioritert innsatsområde er næringsutvikling av nye marine arter i oppdrett (kveite, skjell, steinbit), som fram til 2002 har vært organisert i programmet for næringsutvikling av marine arter i oppdrett (NUMARIO).

Resultater 2001-2002

Samlet disponibelt beløp for 2002 utgjør 35,94 mill. kroner. Dette omfatter bevilgning over Fiskeridepartementets budsjett for 2002 på 32,0 mill. kroner, og overførte udisponerte midler fra 2001 på 3,94 mill. kroner.

Innsatsen innen markeds- og industriell FoU har dels vært rettet mot markedsprosjekter i regi av Eksportutvalget for fisk (EFF), og dels markedsrettet produktutvikling i regi av Fiskeriforskning. Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien (SPIN) ble åpnet i juni 2000. SPIN skal fungere som en koordineringsenhet for flere institutter (NORCONSERV, Fiskeriforskning og Matforsk) i arbeidet med produktutvikling, og sikre at industrien får tilgang på den samlede kompetansen i disse miljøene. Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet har bidratt med midler til etableringen og driften av SPIN. Fiskeridepartementets økonomiske forpliktelser knyttet til drift av SPIN avsluttes i 2002.

Gjennom EFF har Fiskeridepartementet støttet oppbygging av markedskunnskap på strategiske områder knyttet til produksjonsstatistikk, handelsdata, konsumentinformasjon og analyse av globale trender og enkeltmarkeder. I tillegg er det gitt støtte til EFFs arbeid med markedsadgang og oppbygging av informasjonssystemer for tariffære og ikke-tariffære handelshindre. Det er i 2001 og 2002 lagt særlig vekt på å igangsette analyser i tilknytning til handelspolitiske problemstillinger, som forberedelser til kommende forhandlinger i WTO.

Det er ferdigstilt ulike prosjekter i regi av Norsk institutt for landbruksforskning (NILF) om sjømat og tekniske handelshindringer, som har resultert i ulike rapporterer med forslag til oppfølging av området. Formålet har bl.a. vært å utrede hvor stor handlefrihet nasjonale myndigheter har innenfor rammene av de internasjonale avtalene Norge har inngått på området. Spesielt er det sett på hvordan WTO-SPS avtalen kan brukes til løsning av konflikter i forbindelse med handelshindrende tiltak mot norske sjømatprodukter. Undersøkelsene har også satt søkelys på at fora som i utgangspunktet skal være apolitiske og konsentrere seg om de faglige elementene, i større og større grad blir påvirket av handelspolitiske interesser i takt med at det tollbaserte importvernet bygges ned under WTO-avtalen.

Satsingen på markeds- og industriforskning i regi av Fiskeriforskning er fra 2002 lagt inn under kap. 1023 post 70 Tilskudd til Fiskeriforskning. Vi viser til omtale under denne posten.

Fiskeridepartementet har dekket kostnadene ved opprettelse av en professorstilling ved Norges fiskerihøgskole (NFH) innenfor prosess- og næringsmiddelteknologi. Stillingen ble besatt i mai 2001. Formålet med stillingen er å øke kompetansen ved NFH slik at institusjonen kan bidra ytterligere til kompetanseoppbygging i industrien, både gjennom forskningsresultater og undervisning. I perioden har Norges fiskerihøgskole samarbeidet med Fiskeriforskning om prosjektet "Nye FoU-tilbud til sjømatindsustrien". Norges fiskerihøgskole har ansvaret for grunnforskning, kandidat- og forskerutdanning, mens Fiskeriforskning har ansvar for andvendt forskning.

Fiskeridirektoratet og Norges Veterinærhøgskole har etablert en avtale som sikrer direktoratet forvaltningsstøtte og utføring av nødvendige analyser av marine algegifter. Fiskeridirektoratet har i tillegg etablert en ekstern analyseenhet for analyse av marine algegifter i skjell. Analyseenheten er lokalisert ved Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag og det kommunale næringsmiddeltilsynet i Trondheim. Denne avlastningen har gjort det mulig for Norges Veterinærhøgskole å legge ned et betydelig arbeid i å utvikle kjemiske analysemetoder for marine algegifter. Arbeidet har resultert i at EU er på vei til å akseptere kjemiske analysemetoder som grunnlag for omsetningstillatelse for konsumskjell.

Programmet Marin bioteknologi i Tromsø (MABIT) har samlet mottatt 24,5 mill. kroner fra Fiskeridepartementet i perioden 1997-2002. De offentlige midlene som er blitt tilført MABIT har blitt brukt til prosjektstøtte, utstyrsanskaffelser og drift og koordinering av programmet. Satsingsområdene til MABIT har vært bioprospektering, akvakultur og fiskehelse, utnyttelse av biprodukter og kompetanseoppbygging. Brukermedvirkningen i prosjektene er høy, og programmet har allerede gitt resultater i form av flere kommersialiserte produkter, patentsøknader og muligheter for nye bedriftsetableringer. Eximo AS og Larvitech AS er to bedrifter som er etablert med hjelp av MABIT. Programmet ble evaluert i 2002 og fikk god tilbakemelding.

Programmet for å fremme lønnsom næringsutvikling av marine arter i oppdrett (NUMARIO) startet i 1997. Programmet vil bli avsluttet i 2002, og det er satt i gang evaluering av programmet. Evalueringen gjennomføres primært med sikte på å skaffe økt kunnskap om hvordan en skal organisere virkemiddelapparatet når formålet er næringsutvikling innenfor marin sektor. Gjennom evalueringen skal styringssystem, organisering og resultater vurderes i forhold til de mål som ble satt for programmet.

Arbeidet i NUMARIO har vært konsentrert om kveite, skjell og steinbit. Programmet har lagt vekt på nettverk og å stimulere til utveksling av kunnskap og erfaring. Yngelproduksjon har vært en vesentlig flaskehals under programmets drift, og siden dette er grunnlaget for matfisk- og skjellproduksjon valgte NUMARIO i 2001 å konsentrere innsatsen til yngelproduksjonen.

Satsingen på fire yngelanlegg med intensiv produksjon av kveite ble videreført. Denne konsentrasjonen av innsatsen har ikke redusert i økt produksjon av yngel, men det ser ut som en del av produsentene nå har fått bedre kontroll med produksjonen og at anleggene også er i stand til å produsere egg til ulike tider på året. Produksjonen og eksporten av blåskjell har økt betraktelig, og i første halvår 2002 ble eksporten over fordoblet i forhold til året før. Det ble eksportert om lag 1,5 millioner ville kamskjell og om lag 300 000 østers i 2001. På grunn av lang veksttid, er det foreløpig ikke eksportert dyrkede kamskjell. Det er gjennomført flere prosjekter for å få til en stabil produksjon av kamskjellyngel samt redusere tapene av kamskjell i bunnkultur.

Fiskeridepartementet har i 2002 satt av midler til etablering av avl på kveite ved Høgskolen i Bodø.

Saksbehandlingstiden for oppdrettssøknader er til dels svært lang, og kan virke som en begrensende faktor på ny næringsutvikling i enkelte regioner. Det er derfor satt i gang et forprosjekt med mål om å høste kunnskap om alternative saksbehandlingsrutiner i den regionale havbruksforvaltningen. Den samlede vedtakskompetanse og vedtaksmyndighet etter oppdrettsloven, fiskesykdomsloven, havne- og farvannsloven og forurensingsloven er i prosjektet lagt til Fiskeridirektoratets regionkontor i Trøndelag, som også er prosjektansvarlig.

I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening har Fiskeridepartementet finansiert utviklingen av et system for elektronisk innrapportering av data fra havbruksnæringen. I det nye systemet kan oppdretterne innrapportere fôrkvote- og lusedata direkte fra produksjonsstyringssystemer eller på web. Innrapporteringen går automatisk videre til Fiskeridirektoratet og Statens dyrehelsetilsyn, og oppdretterne kan også styre sine data til sine forbindelser innen bank og forsikring samt fôrleverandør.

I lys av den raske utviklingen som skjer innen navigasjon, har Fiskeridepartementet reetablert det interdepartementale samarbeidet som tidligere ble drevet i Norsk Navigasjonsråd. Det er viktig å foreta en vurdering av hvordan norsk navigasjonspolitikk skal utvikles og tilgodese brukernes behov innen mange sektorer. Fiskeridepartementet har bedt Norsk Romsenter om bistand til en del nødvendige vurderinger i tilknytning til framtidig navigasjonsstruktur. I tilknytning til dette arbeidet er det etablert en arbeidsgruppe som bl.a. ser på norske brukerbehov, hvilken betydning utviklingen på området får for Norge samt muligheter for norsk medvirkning og påvirkning. Norsk Romsenter er sekretariat for arbeidsgruppen.

For å få et bedre beslutningsgrunnlag har Fiskeridepartementet bedt Kystverket etablere en arbeidsgruppe for statistikk for havner og sjøtransport. Bakgrunnen for dette er det store behovet for bedre statistikk og analyseverktøy for sjøtransporten og samferdselskomiteens merknader til Nasjonal transportplan 2002-2011, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001). Prioriterte oppgaver er kartlegging av svakheter og mangler i forbindelse med innhenting og registrering av statistikk og tiltak for forbedre dette arbeidet, samt etablering av rutiner og systemer som kan utnytte allerede rådata til statistikkrapporter. Kystverket vil ta i bruk både eksterne og interne ressurser i dette arbeidet. Arbeidsgruppens prosjekter finansieres delvis innenfor Kystverkets egen ramme og delvis over kap. 1023 post 71.

For å sikre et godt grunnlag for avveining av ulike miljø- og næringsinteresser i Forvaltningsplan for Barentshavet, er det satt i gang et prosjekt som omfatter kartlegging av status og utviklingstrender for marine ressurser, havmiljø og næringsaktivitet i området, og hvilke effekter ulike typer næringsaktivitet har på miljø- og samfunnsmessige forhold. Dette er en del av oppfølgingen av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen).

Tilgang på areal regnes som en av de viktigste rammebetingelsene for videre utvikling innen havbruk. Samtidig er det viktig å avklare konflikter mellom ulike deler av fiskeri- og havbruksnæringen. Det er derfor satt i gang et prosjekt som skal kartlegge dagens situasjon i kystsonen i forhold til de ulike arealbruksinteressene. Kartleggingen vil bli et viktig innspill til Fiskeridepartementets videre arbeid i forhold til nødvendige grep i kystsonen.

Prioriteringer for 2003

Fiskeridepartementet vil også i 2003 samarbeide med EFF om gjennomføringen av analyser i tilknytning til handelspolitiske problemstillinger. Departementet skal også iverksette egne analyser innenfor det handelspolitiske og industripolitiske området, herunder tekniske handelshindringer knyttet til trygghet og kvalitet ved norsk sjømat.

Fiskeridepartementets økonomiske forpliktelser knyttet til oppstart og drift av Senter for produktutvikling i næringsmiddelindustrien (SPIN) ble avsluttet i 2002. Fiskeridepartementet vurderer å delta i enkeltprosjekter dersom disse anses tjenlige for behov knyttet til departementets strategiske arbeid for industri og nyskaping.

Norges fiskerihøgskole ønsker å gi større prioritet til de bedriftsrelaterte fagene generelt og til næringsmiddelfagene spesielt. Fiskeridepartementet dekker derfor kostnadene knyttet til en professorstilling innenfor næringsmiddelteknologi fra 2000 til 2003. Etter dette forutsettes det at Universitetet i Tromsø/Norges fiskerihøgskole overtar ansvaret og etablerer stillingen fast ved institusjonen. Det forutsettes et fortsatt samarbeid med Fiskeriforskning og med andre relevante undervisnings- og forskningsmiljøer.

Fiskeridepartementet vil videreføre arbeidet med et offentlig tilsynsapparat og kvalitetssikringssystemer for skjellproduksjonen, nye testmetoder for skjell til konsum og sykdomsspørsmål. Det nedlegges et betydelig arbeid i å utvikle kjemiske analysemetoder for marine algegifter.

Arbeidsgruppe 4 under Regjeringsutvalget for marin verdiskaping (RMV) har som mandat å vurdere tilretteleggingen av offentlige virkemidler for å kunne utnytte mulighetene til kommersiell, bærekraftig anvendelse av bioteknologi på marine ressurser i Norge. Det vil i løpet av 2003 bli lagt fram forslag til slike virkemidler. I påvente av dette er det ønskelig at MABIT fortsetter sin virksomhet. Fiskeridepartementet vil derfor også i 2003 bevilge midler til MABIT-programmet (Marin bioteknologi i Tromsø). De fire hovedsatsingsområdene (marine lipider, bioaktive stoffer, produkter for akvakultur/fiskehelse og utnyttelse av biprodukter) skal videreføres med sikte på kommersiallisering av resultater.

Det tas sikte på å etablere en nasjonal marin biobank i Tromsø i løpet av 2003. Det er satt av midler på posten til å bidra til dette.

Det er satt av inntil 2 mill. kroner for å støtte opp om Høgskolen i Bodø sitt arbeid med avl på kveite. Til grunn for dette arbeidet ligger et nært samarbeid med næringsaktører og det etablerte forskningsmiljøet i Tromsø med avlsfaglig kompetanse. Det er et mål at denne aktiviteten vil bidra til utviklingen av et næringsmijø basert på oppdrett av marine arter i Bodø.

Når det gjelder oppdrett av nye marine arter, viser vi til egen omtale under kap. 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond.

Det vil også bli bevilget midler til transportrettet FoU, herunder navigasjonsprosjekter.

Fiskeridepartementet vil i 2003 inngå instituttavtaler med relevante fagmiljøer. Det kan også bli aktuelt å gå inn med støtte til særlig prioriterte enkeltprosjekter knyttet til hele Fiskeridepartementets ansvarsområde, herunder arbeidet med oppfølging av St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen).

Budsjettforslag 2003

Innledning

Kapitlet omfatter Fiskeridirektoratet og dets ytre etat. Fiskeridirektoratet er lokalisert i Bergen.

Den faglige virksomheten i Fiskeridirektoratet er delt på fire områder: Ressursforvaltning, havbruksforvaltning, kvalitet og mattrygghet og bruk av hav og kystsone.

Ytterligere informasjon om Fiskeridirektoratets virksomhet finnes på deres internettsider www.fiskeridir.no.

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig fiskeri- og havbruksnæring med fokus på økt verdiskaping.

Organisasjonsgjennomgang i Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratet har med bistand fra Statskonsult gjennomgått sin sentrale organisasjon. Gjennomgangen vil resultere i en omorganisering av direktoratet sentralt for å oppnå en mer hensiktsmessig organisering tilpasset dagens og framtidige utfordringer. Stortinget vil bli nærmere orientert om dette i en tilleggsproposisjon til St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Opprettelsen av ett mattilsyn fra 1. januar 2004 og utskillingen av Ernæringsinstituttet fra 1. januar 2003 får store konsekvenser for Fiskeridirektoratet. Arbeidet med trygghet og kvalitet ved sjømat utgjør i dag en viktig del av etatens oppgaver. Bortfallet av oppgavene gjør det nødvendig med en omorganisering av direktoratet for å sikre optimal ressursutnyttelse tilpasset etatens framtidige oppgaver. Det vil blant annet være viktig å begrense tapet av synergieffekten mellom ressurskontroll og sjømattilsyn.

Regjeringen har besluttet at Fiskeridirektoratets regioner skal reduseres fra ni til fem, med en geografisk inndeling som langs kysten i hovedsak er sammenfallende med mattilsynets regioner. Fiskeridirektoratets framtidige regionkontorer vil være i Tromsø, Bodø, Ålesund, Måløy og Egersund.

Et overordnet mål er bedre forhold for aktørene innenfor fiskeri og havbruk. Brukervennlighet og service står sentralt.

Ressursforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig forvaltning av de marine ressursene.

Fiskeridirektoratet skal

• bidra til å sikre en bærekraftig forvaltning av norsk fiskerinæring

• bidra til å ivareta Norges interesser som havnasjon i internasjonalt miljø- og ressurssamarbeid

• i samarbeid med næringen tilrettelegge for en best mulig biologisk og økonomisk utnyttelse av ressursene til disposisjon for norsk fiskerinæring

• bidra til å tilpasse kapasiteten i fiskeflåten til det ressursgrunnlaget som er tilgjengelig for norske fiskere

• sikre at ressursuttaket blir i overensstemmelse med fastsatte nasjonale og internasjonale reguleringsbestemmelser

• framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om deltakelse, fangst og lønnsomhet

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2001-2002

Tilrådingene fra overvåkingstjenesten for fiskefelt er fulgt når det gjelder stenging av felt i forhold til for stor innblanding av fisk under minstemål og for stor innblanding av bifangst.

Forsøk utført med fleksibel sorteringsrist i torsketrål i 2001 ga positive resultater og medførte at denne type rist ble tillatt fra 2002.

Det har vært avholdt en rekke møter i regi av NEAFC og NAFO hvor bl.a. kontroll- og håndhevingsspørsmål og stenging av område for trålfiske i internasjonalt farvann har vært behandlet. Fiskeridirektoratet har vært sterkt engasjert i samarbeidet mellom Norge og EU om å forbedre beskatningsmønsteret for bunnfiskarter i Nordsjøen, spesielt på bakgrunn av den kritiske bestandssituasjonen for torsk. Avtale om innføring av forvaltningstiltak for å sikre bedre beskatning er inngått, og trådte i kraft fra 2002. Det har vært gjennomført en prosess med næringen for å avklare den mulige effekten av tiltakene som er iverksatt.

Fiskeridirektoratet har gjennom utvidet bruk av internett og e-post forbedret informasjonsflyten til næringen om reguleringene og regelverket rundt disse. Gjennom dokumentene til Reguleringsrådet og media er endringer i foreslåtte og vedtatte reguleringer synliggjort på en bedre måte enn tidligere.

Fiskeridirektoratet har videreført prosessen med å forenkle regelverket. I tillegg til forenkling og tydeliggjøring av forskriftstekstene er det fjernet en del rapporteringsbestemmelser som følge av innføring av satellittsporing. Der dette har vært mulig er forskrifter slått sammen.

Utredningsarbeidet med sikte på å forenkle saksbehandlingsrutiner og delegasjon av enkeltsaker til ytre etat er sluttført, og det er tatt beslutning om omlegging og gjennomføring.

Regelhindringer for elektronisk kommunikasjon er fjernet fra forskrift om fangstdagbok, forskrifter om rapportering og forskrift om sluttseddel og bryggeseddel. Fiskeridirektoratet er gitt fullmakt til å innføre elektronisk kommunikasjon på ovennevnte områder når det foreligger tilfredsstillende tekniske løsninger.

Innføring av samlekvoteordningen for torsk, hyse og sei for deler av kystflåten har bidradd til at regelverket har kunnet forenkles, og har i stor grad redusert problemene knyttet til bifangstbestemmelser og periodisering.

Sel- og hvalfangsten ble i 2001 gjennomført som planlagt, og hele vågehvalkvoten ble tatt.

Når det gjelder tang og tare, vil det i 2002 bli utarbeidet forslag til nytt regelverk. med bakgrunn i en felles innstilling fra de fylkesvise arbeidsgruppene som ble nedsatt i 2001. Det tas sikte på å ha nye forskrifter klare til 2003. Forskrift for utvidet vern av korallrev vil bli vurdert på grunnlag av høringsrunden i 2002.

Enhetskvoteordningen er etablert for ringnotfartøy, torsketrålere, konvensjonelle fartøy over 28 m, seitrålere og industritrålere. Det er også etablert en sammenslåingsordning for småtrålere.

Det er gjennomført en total modernisering av merkeregisteret, og i tillegg er det laget nytt deltakerregister og kvoteregister. Inaktive fiskerfartøy er slettet, og eierinformasjonen er kvalitetssikret. Fiskeridirektoratets systemer gjøres tilgjengelige for fiskesalgslagene og for Kystvakten til bruk i kvotekontrollsammenheng. Fra 1. juli 2002 er registrene lagt ut på internett på adressen www.fiskeridir.no.

Det operasjonelle arbeidet med satellittsporingen fungerer godt. Ordningen omfatter nå 445 norske fiskefartøy. Sporingsavtaler er inngått med de land Norge har årlige fiskeriavtaler med. Det er utarbeidet intern instruks for informasjonssikkerhet for sporingsdata.

Fiskeridirektoratet har tatt initiativ overfor myndighetene i EU og Russland, i tillegg til NEAFC, for å forenkle og standardisere rapporteringer fra fiskefartøy basert på satellitt. I den anledning har Fiskeridirektoratet utviklet et program (SATRAP) for registrering av elektroniske fangst- og aktivitetsmeldinger ombord på fiskefartøy med automatisk videreformidling til sentral database.

Det er i perioden etablert regionale satellittsporingssentraler i Kristiansund og Tromsø. Sentralene er koplet mot en felles database i direktoratet.

Fiskeridirektoratets DNA-register for vågehval er modifisert og tilpasset nytt format for analysedata.

Ressurskontrollen og landingskontrollen er trappet opp i forhold til tidligere. Kontrollene har ført til en rekke omfangsrike saker med betydelig medieomtale. Det er indikasjoner på at den økte kontrollfrekvensen og mediaomtalen ved anmeldelser virker avskrekkende.

Samarbeidet med russiske kontrollmyndigheter er inne i en positiv utvikling med betydelig bedre informasjonsutveksling og samarbeid om konkrete kontrolloppgaver. Det er bl.a. viktig å få bedre kontroll med den russiske omlastingen av fisk på havet med videretransport til markedene i EU.

Med utvidet bruk av data og statistikk fra flåte og fangst er kvalitetssikring av data blitt et stadig viktigere felt. Fiskeridirektoratet har satset kraftig på forbedringer når det gjelder registre og rutiner for datainnsamling og ikke minst når det gjelder bruk og presentasjon av dataene.

Prioriteringer for 2003

Nasjonale reguleringer skal videreutvikles og forenkles, og gjennomføringen av fisket skal skje på en hensiktsmessig måte, bl.a. gjennom samlekvoter, deltakerbegrensninger og kontrolltitak. Regulerte fiskerier skal følges opp kontinuerlig. Deltakerregistre og kvoteregistre skal holdes à jour til enhver tid. Nytt kvoteregister skal utvikles med direkte kopling til salgslagenes rapportering av fangstdata, slik at kvoteavregning kan foretas automatisk.

Praksis med overvåking av våre havområder skal fortsette, med sikte på å stenge felt med for stor innblanding av fisk under minstemål og felt med for stor innblanding av bifangst. Arbeidet med lokale fiskeoppsyn og kystoppsynet videreføres på samme nivå i 2002. Det samme gjelder inspeksjoner på havet og landingskontroll. Planlegging av de ulike kontrolloppgaver er viktig for å sikre den best mulige effekt av de tilgjengelige ressurser på området.

Fiskeridirektoratet skal i samarbeid med Havforskningsinstituttet videreutvikle beskatningsstrategier for fisk og sjøpattedyr med sikte på et optimalt langtidsutbytte.

Nye forskrifter for tang og tare skal tre i kraft fra 2003. Ordinært fiske etter kongekrabbe skal iverksettes gjennom en ny reguleringsforskrift.

Forpliktende samarbeid i internasjonale organisasjoner og gjennom bilaterale og multilaterale avtaler er av avgjørende betydning for å sikre bærekraftig utvikling og optimalt utbytte av de marine ressurser. Spesielt viktig er arbeidet innen NEAFC og NAFO og forvaltnings- og kontrollsamarbeidet med EU og Russland. Fiskeridirektoratet skal også delta i og følge opp de pågående prosesser i regi av FAO og OSPAR innenfor feltene miljø, biodiversitet m.m.

Fiskeridirektoratet skal arbeide for internasjonal enighet om forenklede og standardiserte rapporteringsrutiner basert på bruk av satellitteknologi. Direktoratet tar sikte på å øke antall regionale satellittsporingssentraler i 2003.

Fiskeridirektoratet har ansvar for flere NORAD-prosjekter innen lovgivning og kunnskapsoverføring på fiskeriforvaltningssektoren vis à vis samarbeidsland i Asia og Afrika.

Arbeidet med å utvikle mer selektive fiskeredskap skal fortsette, og forsøkene med bruk av fangstmåler i pelagisk fiske skal evalueres.

Alle saker, herunder søknader og klager, skal behandles i overensstemmelse med saksbehandlingstider angitt i Fiskeridirektoratets serviceerklæringer. Videre arbeid med delegering av oppgaver og kompetanse fra Fiskeridepartementet til Fiskeridirektoratet vil bli prioritert.

Bedre informasjonsflyt og formidling og større tilgjengelighet til direktoratets data og statistikk skal oppnås gjennom økt tilrettelegging på internett. Kvalitetssikring av data og systemer har høy prioritet i 2003.

Fiskeridirektoratet skal levere datagrunnlag til Havforskningsinstituttet og oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser på statistikkområdet.

Rapportene "Fiskeflåte/Fiskermanntal 2002" og "Biologiske og økonomiske nøkkeltal frå dei norske fiskeria 2002" skal utgis innen mai 2003.

Havbruksforvaltning

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til å sikre en lønnsom og bærekraftig havbruksnæring.

Fiskeridirektoratet skal

• ved næringsmessig regulering sikre at overordnede nasjonale og regionale mål og samfunnsinteresser blir ivaretatt. Næringen skal utvikles og drives uten å medføre fare for utbredelse av sykdom eller forurensning, og uten å komme i konflikt med det omkringliggende miljø, lovlig ferdsel eller annen viktig utnyttelse av områder

• på basis av oppdrettsloven og dens forskrifter behandle konsesjonssøknader og konsesjonsrelaterte saker ut fra gitte målsettinger. Sikre ved kontroll at gjeldende regelverk overholdes, om nødvendig skal lovens sanksjonsmuligheter, herunder tvangsmulkt, tas i bruk for å sikre overholdelse av bestemmelsene

• bidra til å ivareta helse- og miljøaspektene i havbruksnæringen, fremme en balansert næringsutvikling og bidra til å utvikle gode forvaltningsverktøy

• framskaffe og bearbeide nødvendig statistisk materiale om havbruksnæringen

• utvikle og forbedre administrative registre, og arbeide med å forenkle rapporteringsrutiner og søknadsregistrering ved bruk av IKT.

Resultater 2001-2002

Havbruksforvaltningen ble styrket i 2002-budsjettet ved økt bemanning både i Fiskeridirektoratet i Bergen og i direktoratets regionkontor.

Fiskeridirektoratet la fram serviceerklæring for havbruksforvaltningen 1. mai 2002. Det er gjennomført tiltak for å redusere saksbehandlingstidene slik at de tilfredsstiller de frister Fiskeridirektoratets serviceerklæringen fastsetter.

Fiskeridirektoratets havbruksregister er oppgradert og gjort tilgjengelig på internett. Opplysningene er kvalitetssikret, og oppdateringene foretas regionalt.

Et nytt system for rapportering av fôrkvote- og lakselusdata ble tatt i bruk fra 1. januar 2002. Fiskeridepartementet har ledet prosjektet, med Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening og Fiskeridirektoratet som deltakere. Fôrkvotedata importeres til direktoratets fôrkvotedatabase. I forbindelse med fôrkvoteordningen er det gjennomført regnskapskontroll for 96 konsesjoner.

Kontroll med helse, miljø, drift og tekniske forhold er gjennomført for om lag 30 pst. av konsesjonene, i tråd med planene.

Både oppdrettsstatistikk og lønnsomhetsrapporter for matfiskoppdrett og settefiskanlegg er produsert for 2001 og ligger tilgjengelig på Fiskeridirektoratets internettsider.

FOU-forskriften er under vurdering for endring i 2002, og sykdoms- og driftsforskriften evalueres i løpet av 2002. Tidligere utarbeidede forslag vedrørende innføring av miljøovervåking, internkontroll og typegodkjenning revideres i 2002 med sikte på iverksettelse.

Prioriteringer for 2003

Fiskeridirektoratet vil prioritere arbeidet med lokalitetsklarering og tilrettelegge for oppstart av de 40 nye laksekonsesjonene som nå vil bli tildelt.

Havbruksforvaltningen skal følge opp direktoratets serviceerklæring og gis et klarere brukerfokus enn tidligere. Elektronisk saksbehandling og rasjonell bruk av registre er viktige virkemidler i denne sammenheng.

Fôrkvoter skal tildeles på riktig grunnlag til rett tid. Oppdaterte månedsrapporter skal kvalitetssikres fortløpende.

Arbeidet med innføring av miljøovervåking, internkontroll og typegodkjenning vil strekke seg inn i 2003. Regelverket skal forenkles og antall forskrifter reduseres. Fiskeridirektoratet skal i 2003 delta aktivt i det omfattende arbeidet med revisjon av oppdrettsloven.

I forbindelse med innføring av ordningen med nasjonale laksevassdrag og laksefjorder, skal det utarbeides nytt regelverk og nye saksbehandlingsrutiner. Arbeidet i Fiskeridirektoratets kommisjon for alvorlig rømming og anleggshavari skal følges opp.

Fiskeridirektoratet skal videreføre kontrollen med bestemmelsene i forskriften om produksjonsregulerende tiltak. Det skal foretas regnskapsmessige fôrkvotekontroller på minst 50 matfiskkonsesjoner også i 2003.

Det skal også gjennomføres løpende kontroll basert på oppdretternes egenrapportering, og det skal foretas spesielle kontroller ved mistanke.

Det skal i tillegg drives ordinær kontroll med konsesjonsvolum, helse, miljø, drift og tekniske forhold på minst 30 pst. av matfiskanleggene for laks og ørret i hvert fylke.

Fiskeridirektoratet skal videreføre innsatsen med rømmingssikrende tiltak og arbeid knyttet til problemet med lakselus.

Fiskeridirektoratet skal utarbeide nødvendig tallmateriale for havbruksnæringen, herunder grunnlag for produksjon av statistikk og prognoser.

Lønnsomhetsundersøkelser for matfiskprodusenter og settefiskprodusenter skal ferdigstilles innen oktober 2003.

Trygg sjømat av riktig kvalitet

Mål

Fiskeridirektoratet skal bidra til at norsk sjømat oppleves som trygg og av riktig kvalitet i alle markeder.

Fiskeridirektoratet skal:

• sikre sunne og gode fiskevarer gjennom pålegg av egenkontroll og ved å overføre større ansvar for kvalitet til næringen

• dokumentere kvalitet av fisk og fiskevarer overfor forbrukere i inn- og utland

• kunne dokumentere innhold av potensielle miljøgifter i fisk og skalldyr fanget eller oppdrettet i norske farvann

• sikre at tilvirkning og omsetning av fôrvarer, ferdigfôr og fiskemel ikke representerer fare for mennesker, fisk, dyr eller miljø og medvirke til ferdige produkter av høy kvalitet

• arbeide for oppgraderte fiskefartøy og tilvirkningsanlegg i henhold til EØS-harmonisert regelverk

• drive opplæring, innføring og revisjon av egenkontroll i fiskeindustrien.

• hindre spredning av fiskesykdommer

• til enhver tid ha ajourført regelverk og være orientert fortløpende om regelverket i våre viktigste markeder

• ivareta samarbeid med andre lands kontrollmyndigheter

• profilere det norske regelverket for kvalitetskontroll, bl.a. gjennom deltakelse i internasjonale fora (bl.a. Codex Alimentarius).

Resultater 2001-2002

Ved inngangen til 2002 var det i Norge 11 godkjente grensekontrollstasjoner med 28 underliggende kontrollsentre for import av fisk og fiskevarer. Fiskeridirektoratet har vinteren 2002 sluttført arbeidet med utvikling av en database for landede varer, samt avviste/gjeninnførte varer. Databasen er installert og tatt i bruk på grensekontrollstasjonene. Importforskrift og kontrollinstruks, samt notifikasjonsdokumenter, er endret i rapporteringsperioden. Ny instruks for grensekontrollstasjonene er utarbeidet. Importregelverket er tilpasset det norske tollregelverket i samarbeid med Toll og avgiftsdirektoratet.

Det er avholdt erfaringssamling innen veterinær grensekontroll i samarbeid med Statens Næringsmiddeltilsyn og Statens Dyrehelsetilsyn. I tilknytning til erfaringssamlingen ble det avholdt kurs i kvalitetskontroll av fisk. Fiskeridirektoratet har deltatt i et opplæringsseminar i EU-regi og i en arbeidsgruppe for revisjon av EUs regelverk om veterinær grensekontroll.

Arbeidet med revisjon av anlegg og fartøy for å gi oppgradert godkjenning, er videreført. Mange fiskeindustribedrifter sliter med store bygningsmessige mangler og mangler ved egenkontrollen. I 2001 ble det tatt initiativ for å få til en best mulig oppfølging av rapporten fra EFTAs overvåkingsprogram. Register over godkjente tilvirkningsanlegg i fiskeindustrien er fornyet og tilrettelagt for regional oppdatering. Registeret er gjort tilgjengelig på internett.

Vinteren 2002 arrangerte Statens næringsmiddeltilsyn og direktoratet regionale samlinger for tilsynspersonell fra begge etater der egenkontroll var hovedtema.

Fiskeridirektoratet har deltatt i flere prosjektgrupper i forbindelse med organiseringen av den offentlige matforvaltningen i Norge.

Fiskeridirektoratet samarbeider tett med bl.a. Statens næringsmiddeltilsyn, Statens Dyrehelsetilsyn og Landbrukstilsynet om samordning av regelverket, herunder vurdering og implementering av EUs regelverk.

Direktoratet har deltatt i arbeidsgruppen "Import av fiskeprodukter" under EUs faste veterinærkomité, samt en rekke ekspertmøter om framtidig offentlig kontroll av næringsmidler og fôr, der siktemålet har vært å utarbeide en forordning som harmoniserer gjeldende kontrollbestemmelser i EU. Direktoratet har i tillegg deltatt på WTO-seminar og seminar om notifisering av regelverk i henhold til EØS-avtalen.

Nytt system for registrering av legemiddelbruk til oppdrettsorganismer er tatt i bruk. Måling av medisinrester og uønskede stoffer i oppdrettsfisk er utført i samsvar med oppsatt plan for prøvetaking. Det er ikke påvist medisinrester i prøvene, og det er bare konstatert lave nivåer av organiske miljøgifter og tungmetaller.

Overvåkingsprogrammet for skjell ble i 2001 gjennomført i tråd med plan. Resultatene er vidererapportert, bl.a. til ESA. Avtalen med Norges Veterinærhøyskole om analyseprogram er videreført.

DNA-registeret for vågehval er etablert og i drift. Algedatabasen vil bli operativ i løpet av 2002.

Som en del av ESAs koordinerte kontrollprogram, har direktoratet iverksatt et prøvetakingsprogram for å undersøke bakteriologisk kvalitet på røykt fisk.

Det er utarbeidet instrukser og prøvetakingsplaner med sikte på en framtidig hermetikkontroll. Det er utarbeidet en tilsynsveileder til bruk regionalt for å sikre at kontroll og tilsyn med virksomheter under forskrift om mel, olje m.v. blir praktisert på samme måte i hele landet. Fiskeridirektoratet gjennomfører årlig analyseprogram for å kontrollere at innholdet i fiskefôr er i samsvar med deklarerte verdier og at innholdet av uønskede stoffer ikke overskrider grenseverdier fastsatt i fôrforskriften. Resultatene rapporteres fortløpende til fabrikkene.

Det er i rapporteringsperioden utarbeidet en rekke nye attester i samarbeid med ansvarsmyndighet i andre land, bl.a. Tsjekkia, Bulgaria, Russland og Australia. Attester og erklæringer er lagt ut på internett.

Fiskeridirektoratet har tatt i mot en rekke delegasjoner fra andre land, bl.a. Ukraina, Polen og Chile, der attestspørsmål, egenkontroll og biproduktproblematikk har stått på dagsorden.

Fiskeridirektoratet har hatt et bredt engasjement i forhold til Codex Alimentarius i perioden.

Prioriteringer for 2003

Regjeringen har med utgangspunkt i Stortingets behandling av St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omdisponeringer i statbudsjettet inkludert folketrygden 2002, besluttet at det skal etableres ett felles mattilsyn for sjømat og landbruksbasert matproduksjon. Dette forutsettes iverksatt fra 1. januar 2004. Dette innebærer at Fiskeridirektoratets sjømattilsyn fra denne dato skal løftes ut av Fiskeridirektoratet og legges til det nye mattilsynet som opprettes ved sammenslåing av Statens næringsmiddeltilsyn, Statens dyrehelsetilsyn og Landbrukstilsynet samt de kommunale næringsmiddeltilsynene.

Tilpassing og gjennomføring av den nye strukturen, eventuelle tilleggsbehov og hvilke ressurser som skal overføres fra Fiskeridirektoratet til det felles mattilsynet blir avklart i løpet av 2003.

Mål- og resultatstyringen av tilsynet med sjømat vil bli revidert etter de samme linjer som det øvrige mattilsynet. Samarbeids- og koordineringsmøter/felleskurs med andre deler av det framtidige tilsynet prioriteres med sikte på å oppnå et mest mulig helhetlig og effektivt tilsyn fra 1.januar 2004. Det skal arrangeres samlinger/kurs for personell i regionene for å øke kompetansen og sikre lik behandling på tvers av regionene.

Fiskeridirektoratets saksbehandling på kvalitetsområdet skal gjennomføres innenfor de frister direktoratets serviceerklæringer fastsetter.

Det skal arrangeres samlinger/møter med næringens organisasjoner, og Fiskeridirektoratet vil delta på møter i regi av næringen, for å sikre god kommunikasjon og informasjonsflyt.

God kontakt med vitenskapelige miljøer er nødvendig i forbindelse med risikovurdering/risikohåndtering.

Rutinene ved grensekontrollstasjonene og tilhørende kontrollsteder skal gjennomgås og forbedres. Tilstrekkelig datastøtte og opplæring skal prioriteres. Tilsyn med sjømatbedriftene og med anleggene og fartøyenes egenkontrollopplegg skal videreføres. Fiskeridirektoratet skal foreta tilsyn og kontroll med virksomheter som faller inn under forskriften om fiskemel, fiskeolje m.v. System for prøvetaking ved samtlige hermetikkfabrikker skal gjennomføres.

Arbeidet med tilpasninger av forskrifter, instrukser og rundskriv skal videreføres.

Direktoratet skal tilrettelegge for ESAs overtilsyn ved å forberede, gjennomføre og følge opp inspeksjoner samt implementere EØS-regelverk.

Oppfølgingen av Codex Alimentarius videreføres i 2003.

Arbeidet med å sikre markedsadgang for fisk og fiskeprodukter skal prioriteres, herunder tilpasning av attester etter krav fra myndigheter i eksportmarkedene.

Arbeidet med oppdatering av Miljødatabase skal holde fram. Kontrollprogrammet fôrvarer/ferdigfôr/fiskemel skal gjennomføres i henhold til instruks. Det samme gjelder overvåkingsprogrammet for reststoffer i oppdrettsfisk og overvåkingsprogrammet for skjell.

Bruk av hav og kystsone

Mål

Fiskeridirektoratet skal arbeide for en balansert og bærekraftig utnyttelse av arealer med utviklingsmuligheter for fiskeri- og havbruksnæringen.

Fiskeridirektoratet skal

• være premissleverandør for andres bruk av havet og kystsonen slik at de interesser direktoratet forvalter blir best mulig ivaretatt

• ivareta fiskerinæringens interesser i petroleumsrelaterte utbygginger til havs

• delta i verneprosesser for å sikre fiskerinæringens interesser

• gå aktivt inn i offentlig planlegging på alle nivå for å fremme fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov, og sikre overordnede nasjonale mål for utnyttelse av de marine ressurser i kystsonen

• ivareta samfunnets og fiskerinæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder

• ivareta fiskerinæringens interesser i fiskerihavneutbygginger

• fortsette arbeidet med geografiske informasjonssystem (GIS, Arealis) i fiskeriforvaltningen, herunder utveksling av elektroniske data.

Resultater 2001-2002

Arbeidet med implementering av Arealis og GIS har vært prioritert i perioden sammen med opplegg for elektronisk utveksling av data, bl.a. mellom Fiskeridirektoratet og Kystverket på region-/distriktsnivå.

Fiskeridirektoratet har deltatt i Rådgivende utvalg for marin verneplan og jobbet aktivt med miljøspørsmål/vernespørsmål i samarbeid med Direktoratet for naturforvaltning og Havforskningsinstituttet. Fiskeridirektoratet tok del i til sammen ni verneprosesser i 2001.

Direktoratet har beredskapsansvar og ansvar for krisehåndtering i kystsonen ved algeoppblomstring, manetinvasjon o.l. I 2001 ble beredskapen aktivisert både ved chatonella-oppblomstringen i mars på Sørlandskysten og i oktober ved masseinvasjonen av giftmaneten Apolemia uvaria. Styrking av beredskapen ble også iverksatt ved flere grunnstøtinger av skip med fare for oljesøl, bl.a. den islandske tråleren "Gudrun Gisladottir" i Lofoten. Den uvanlig store invasjonen av maneter i juni og selpesten sommeren 2002 førte også til økt beredskap.

I 2001 har direktoratet avgitt uttalelse til 7 fylkesplaner, 7 fylkesdelplaner og 7 regionale utviklingsprogram for å sikre at disse var i tråd med overordnede fiskeripolitiske retningslinjer. Det er laget nye arbeidsrutiner for rapportering av planarbeid i fylkene.

Det er utarbeidet rapport vedrørende det avtalefestede samarbeidet med SND, og det er laget retningslinjer for samarbeidet mellom direktoratets regionkontorer og kommunene.

I forbindelse med utarbeidelse av grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet har Fiskeridirektoratet ledet arbeidsgrupper for henholdsvis fiskeri og havbruk. Direktoratet har også utarbeidet faktagrunnlag som skal brukes i ulike sektorvise utredninger.

Prioriteringer for 2003

Tilgang på areal er viktig for næringene langs kysten. Fiskeridirektoratet skal gå aktiv inn i all offentlig planlegging for å ivareta fiskeri- og havbruksnæringens arealbehov i kystsonen. Fiskeridirektoratet skal prioritere arbeidet i det rådgivende utvalget for marin verneplan, og samtlige verneplaner skal behandles i direktoratet. Ved evaluering av verneområder skal direktoratet delta aktivt.

Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet i forhold til forvaltningen og petroleumsindustrien for å ivareta fiskeriinteressene på best mulig måte. Direktoratet skal gi råd i forbindelse med seismiske undersøkelser og godkjenne fiskerikyndig ombord på de seismiske fartøyene.

Arbeidet med utredning av konsekvenser av fiskeri- og havbruksaktivitet som grunnlag for forvaltningsplanen for Barentshavet vil bli videreført i 2003.

Regionkontorene skal gi fylkeskommunen faglig råd vedrørende søknader om skjellsanduttak.

Fiskeridirektoratet skal ta ansvar for beredskap og ivareta samfunnets og fiskeri- og havbruksnæringens behov for evt. krisehåndtering.

Fiskeridirektoratet skal gjøre geodata om fiskeri og havbruk tilgjengelig for eksterne brukere.

Budsjettforslag 2003

Mål

Hovedformålet med Hovedavtalen av 1964 mellom staten og Norges Fiskarlag er å bidra til at fiskerne får en inntekt på linje med andre yrkesgrupper, og å støtte tiltak som kan medvirke til effektivisering av fisket, slik at fiskerinæringen gradvis kan gjøres selvbærende og uavhengig av støtte.

Resultater 2001-2002

Fiskerinæringen er i dag selvbærende, men det er stor variasjon i lønnsomhet mellom ulike flåtegrupper. Flåtestruktur og sesongvariasjoner gjør at enkelte fartøy i perioder har problemer med å drive lønnsomt. Som følge av dette er ordningene med føringstilskudd, garantilott og lineegnetilskudd opprettholdt.

Det ble i avtalene for 2001 og 2002 avsatt midler til kondemnering, for å stimulere til å trekke kapasitet ut av flåten. Det ble også avsatt et reservebeløp, hvor det blant annet er brukt midler til opprettholdelse og videreutvikling av norsk selfangst. For 2001 ble det bevilget 120 mill. kroner over hovedavtalen mellom Norges Fiskarlag og staten. Bevilgningen for 2002 er på 90 mill. kroner.

Midler bevilget over fiskeriavtalen i 2002 er fordelt på seks hovedområder. Av bevilgningen på 90 mill. kroner går 33 mill. kroner til føringstilskudd, 4 mill. kroner til garantilott i tillegg til udisponerte midler fra tidligere år, 13 mill. kroner til kondemnering, 11 mill. kroner til lineegnesentraler, 3 mill. kroner til fiskeforsøk og veiledning og 26 mill. kroner til reservebeløp. Av reservebeløpet skal det brukes midler blant annet til støtte av norsk selfangst. Ordningen med tilskudd til kondemnering administreres av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND).

Post 70 Tilskudd til støtte av fiskeriene med mer, kan overføres

Tilskuddsramme for 2003 vil bli fremmet i en egen proposisjon høsten 2002, etter at det eventuelt er ført forhandlinger mellom staten og Norges Fiskarlag.

Tilskudd til Fiskerinæringens Kompetansesenter (jf. post 73)

Innledning

Styret i Fiskerinæringens kompetansesenter (Finko) er sammensatt av representanter for sentrale næringsorganisasjoner, arbeidstakerorganisasjoner og fiskerifaglige utdanningsinstitusjoner. Sekretariatet har hovedkontor i Tromsø og underavdeling i Trondheim.

Virksomheten til fiskerinæringens kompetansesenter (Finko) er forankret i fiskeridepartementets strategiplan 2001-2003 Verdier fra havet - Norges framtid. Fiskerinæringens Kompetansesenter gir råd til fiskeridepartementet når det gjelder rekruttering og kompetanseheving i næringen.

Fiskeridepartementet startet sommeren 2002 i samarbeid med næringsorganisasjonene som er representert i styret i Fiskerinæringens Kompetansesenter en prosess med sikte på at næringen selv overtar styringsansvaret for kompetansesenteret og står som eier av ordningen. Dette arbeidet vil bli fullført i løpet av høsten 2002. Det skal utvikles en finansieringsmodell der næringens bidrag økes. Arbeidsformen og organiseringen av arbeidet skal revurderes.

Mål

Fiskerinæringens kompetansesenter skal drive et strategisk og målrettet arbeid med rekruttering og kompetanseheving i fiskeri- og havbruksnæringen. Virksomheten skal bidra til økt verdiskaping gjennom kompetanseheving innenfor hele verdikjeden.

Fiskerinæringens Kompetansesenter skal formidle et positivt og realistisk bilde av jobb- og karrieremulighetene i fiskeri- og havbruksnæringen, og bidra til rekruttering av kvinner og menn til utdanning og jobber i næringen.

Arbeidet skal være nyskapende, og tilpasse seg nye behov i næringen og samfunnet.

Resultater 2001-2002

Størsteparten av tilskuddet ble bevilget til eksterne prosjekter. De eksterne prosjektene er samfinansiert med næringen og andre finansiører. Fiskerinæringens kompetansesenter som delfinansiør er med på å utløse betydelige midler til kompetanseheving og rekruttering fra fiskeri- og havbruksnæringen. Disse midlene kommer fra næringsorganisasjoner, bedrifter og enkeltpersoner, offentlige instanser på ulike nivå og andre.

I tillegg til eksterne prosjekt, benyttes tilskuddet til rekrutteringsarbeid og andre faglige aktiviteter utført av sekretariatet. Rekruttering og informasjon har vært prioritert i perioden. Det har vært utstrakt kontakt med skoler og næringsliv, og det er drevet motivasjonsarbeid gjennom deltakelse i næringen, informasjonsarbeid på messer, informasjonsmøter, kurs og seminarer. Informasjonsmateriell og veiledning om utdanningsmuligheter er etterspurt. En undersøkelse blant elever og studenter som har valgt fiskerifaglig utdanning om utdanningsvalg og framtidsutsikter, Danse på bølgan og telle tusenlapper, viste blant annet at elevene ved videregående skole så materiellet og veiledningen som en av de viktigste informasjonskildene for eget utdanningsvalg.

Stipend for lærere fra hele landet som ønsker å hospitere i fiskeribedrifter har resultert i økt aktivitet og interesse for fiskerirelaterte prosjekt i grunnskolen og videregående skole.

Rekrutteringsarbeid består i å skape interesse for næringen, og kan være vanskelig å måle. Det mest målbare er elev- og søkertall. Tabellen under viser økning av antall elever som har valgt fiskerifaglige studieredninger i videregående skole de siste årene.

Innsatsen rettet mot ungdom som skal velge høyere utdanning er økt, både med direkte kontakt med høgskoler og universitet og gjennom en stor fiskerikonferanse som Fiskerinæringens kompetansesenter og Fiskeridepartementet arrangerte i Oslo i 2001. Antallet primærsøkere til høgre utdanning fiskeri- og havbruksfag økte med 33,4 pst. fra 2000 til 2001.

For kompetanseheving i næringen er fagbrev som grunnutdanning viktig. Innsatsen på utdanning av fagarbeidere er derfor videreført i nært samarbeid med de fiskerifaglige opplæringskontorene, som eies av ca 660 fiskeri- og havbruksbedrifter. Som en oppfølging av kompetansereformen har Finko utviklet gode system for vurdering av realkompetanse innen fiskerifagene. Det er satt i gang et prosjekt for å samle alle utdanningstilbud i fiskeri- og havbruksnæringen i en egen nettportal: Fiskerinæringens opplæringsportal (www.fiskeriutdanning.no). Prosjektet er igangsatt etter ønske fra næringens organisasjoner, og portalen ble lansert på fiskerimessen Nor-fishing i august 2002.

I samarbeid med tørrfiskbransjen er det satt i gang et prosjekt for å utvikle et opplæringstilbud for tørrfiskvrakere. Sammen med at det er laget en kvalitetshåndbok for tørrfisk, vil prosjektet gi et kompetanseløft for hele bransjen.

Etablererprosjektet for kvinner i fiskerinæringen ble avsluttet og evaluert i 2001/2002. Prosjektet har hatt som mål å legge til rette for at flere kvinner velger å etablere fiskeribedrift, og at de øker kompetansen og bygger faglige nettverk gjennom hospitering i etablert bedrift, kurs, konferanser, fagturer, generell informasjon og synliggjøring av kvinner som er bedriftsledere. Resultatene finnes i evalueringsrapporten og i en egen prosjektrapport fra Finko.

For å få flere kvinner inn i styrer og ledende stillinger i fiskerinæringen har Fiskerinæringens kompetansesenter i samarbeid med NHO og SND satt i gang Spor-prosjektet i Troms og Finnmark. Prosjektet har blitt svært godt mottatt både i bedrifter og organisasjoner i næringen, og vil bli avsluttet i 2002.

Det var et tett samarbeid med SND og Voksenopplæringsinstituttet i perioden for å sikre samordning og optimal effekt av de samlede virkemidlene. Blant annet ble det arrangert en samling for de fiskerifaglige prosjektene som hadde fått støtte gjennom kompetanseutviklingsprogrammet og andre prosjekter innen samme område. Målet var at disse skulle utveksle erfaring og danne nettverk.

Fiskerinæringens kompetansesenter er i dialog med organisasjonene i næringen for å avdekke behov for kompetanseheving innen miljøledelse, etikk og sporbarhet. Kompetanseutviklingsprogrammet har i 2002 bevilget midler til å utvikle et nettbasert tilbud innen miljøledelse.

Ytterligere informasjon om Fiskerinæringens kompetansesenter finnes på nettsidene www.finko.no.

Prioriteringer for 2003

Hovedsatsingsområdene for Fiskerinæringens kompetansesenter i 2003 vil være rekruttering, kompetanseheving og utdanning.

Kompetanse og fokus på de menneskelige ressursene er avgjørende for å nå Fiskeridepartementets visjon Verdier fra havet - Norges framtid. Det må legges til rette for at framtidens kompetansekrav i næringen blir dekket. Nye krav fra markedet og utvikling i hele verdikjeden gjør at det er behov for kompetanse på en rekke nye områder i hele næringen. Fiskeridepartementet vil derfor prioritere innsatsen mot følgende områder:

• opplæringsmateriell til skoleverket

• næringsrettete kunnskapsnettverk og fagbrev

• Euromat, som er et prosjekt hvor norske ungdommer som jobber eller utdanner seg innen fiskerinæringen får reise og jobbe med fisk i utlandet.

• koordinering av de 18 opplæringskontorene for fiskeri- og havbruksfag som er spredt langs hele kysten. Disse kontorene er eid av bedrifter og rederier i fiskerinæringen, og har til sammen 660 medlemsbedrifter.

Rekrutteringsarbeidet rettet mot skoler og utdanningssøkende vil bli videreført. Rekrutteringsarbeidet skal bidra til å gi et realistisk bilde av dagens fiskeri- og havbruksnæring og til å få fram at fiskeri- og havbruksnæringen er en moderne og attraktiv næring. Innsatsen bør rettes mot utdanningssøkere både til videregående og høyere utdanning.

For å få optimal effekt av den ressursinnsatsen som rettes mot området, er det viktig at Fiskerinæringens kompetansesenter samarbeider nært med de fiskerifaglige opplæringskontorene, Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, Voksenopplæringsinstituttet, fylkeskommunene og andre organisasjoner.

DNA-register for vågehval (jf. post 78)

Midlene på posten benyttes til å dekke kostnadene i forbindelse med etablering og drift av DNA-register for vågehval. Bevilgningen på posten går til å dekke bearbeiding, lagring og analyse av prøver, kvalitetssikring og faglig rådgivning. I tillegg vil det påløpe utgifter i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å etablere og drive databasen for DNA-registeret.

Mål

DNA-registeret skal dekke all fangst av vågehval fra og med 1997, og skal sikre kontroll med eksport av produkter av vågehval. Registeret skal kunne avklare om hvalkjøttet på markedet stammer fra lovlig norsk fangst eller om det kommer fra uregulert fangst.

Resultater 2001-2002

Regjeringen åpnet i januar 2001 for eksport av vågehvalprodukter. Fiskeridepartementet fastsatte forskrift om regulering av utførsel av vågehval den 29. juni 2001, og forskriften trådte i kraft 15. august 2001. Det er en forutsetning for eksport at DNA-registeret er etablert og operativt. Fiskeridepartementet mottok i januar 2001 resultatene av analysene av prøver fra vågehval fanget i perioden 1997-99. For å kvalitetssikre resultatene ble det besluttet å foreta kontrollanalyser av et utvalg prøver fra hvert av årene 1997-99. Kontrollanalysene ble foretatt av et engelsk selskap, og resultatet av denne kontrollen forelå i juli/august 2001. Kvalitetskontrollen viste at analyseresultatene av prøvene fra perioden 1997-99 tilfredsstiller kvalitetskravene for DNA-registeret. Analyseresultatene ble i løpet av sommeren 2001 lagt inn i databasen. Analyseresultatene fra fangsten i 2000 og 2001 er også lagt inn i databasen. Det tas to prøver fra hvert dyr, den ene analyseres og den andre oppbevares som en reserve. Det er etablert et arkivsystem for ivaretakelse av disse reserveprøvene. Alt arbeidet med DNA-registeret er nå delegert til Fiskeridirektoratet.

Prioriteringer 2003

Arbeidet med å analysere prøver fra hvalfangsten skal fortsette. Kvoten for 2002 er 674 dyr. Det er en økning på 125 dyr i forhold til i 2001.Ved fastsettelsen av kvoten ble det lagt vekt på hensynet til en helhetlig ressursforvaltning, samt ønsket om å normalisere hvalfangstens rammevilkår. Den økte kvoten vil trolig innebære en økning i antall prøver som skal analyseres i 2002 i forhold til foregående år. Kontrakten som ble inngått i november 1999 om analysene fra fangsten i årene 1997-2001 er utløpt, og det må forhandles om ny kontrakt og pris. Det er således usikkerhet hva totalkostnadene for analysene av prøvene fra 2002 og fremover vil bli. Pga. overførte midler fra tidligere år anslås det at bevilgningen i 2003 kan reduseres med om lag 1 mill. kroner i forhold til 2002.

Informasjon ressursforvaltning (jf. post 79)

Midlene på posten benyttes til å fremme økt kunnskap, forståelse og aksept for bærekraftig forvaltning, herunder sjøpattedyr.

Mål

Hovedmålet med posten er å fremme prinsippet om bærekraftig forvaltning av de levende marine ressursene, herunder sjøpattedyr. Forvaltning av sjøpattedyr må ses i sammenheng med den øvrige ressursforvaltningen, der en balansert utnyttelse av de ulike arter i økosystemet er et bærende prinsipp. Den langsiktige strategien er derfor å arbeide innenfor globale prosesser der vern og bærekraftig bruk er bærende prinsipper for forvaltning av naturressursene.

Resultater 2001-2002

Den allmenne kunnskapen om norsk ressursforvaltning er ofte preget av påstander fra verneorganisasjoner som ikke er basert på et vitenskapelig grunnlag.

For å skape en motvekt til feilinformasjon, har Fiskeridepartementet bl.a. hatt et nært samarbeid med Norges Fiskarlag og Høge Nord Alliansen om å fremme vårt felles syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser. Fiskeridepartementet har også for 2001 og 2002 engasjert vitenskapelige rådgivere i forbindelse med informasjonsarbeidet. Det er i tillegg til dette blitt gitt støtte til enkelte internasjonale organisasjoner som arbeider for prinsippet om bærekraftig utnyttelse av ressursene.

Prioriteringer for 2003

Arbeidet for å skape forståelse for en rasjonell utnyttelse av marine ressurser vil bli videreført. Det er økende aktivitet der ulike fiskearter og særlig sjøpattedyr på ikke-vitenskapelig grunnlag utpekes som truede. Denne utviklingen vil kunne kreve mottiltak. Det vil bli arbeidet for at vitenskapelige data og kunnskap om norsk ressursforvaltning blir gjort tilgjengelig for beslutningstakere og publikum. Det skal arbeides for å unngå boikottaksjoner og lovgivning rettet mot Norges forvaltning av marine ressurser. Samarbeidet med organisasjoner som deler Norges syn på en bærekraftig utnyttelse av naturens ressurser, vil fortsatt stå sentralt i dette arbeidet.

I tillegg vil det være aktuelt å støtte eventuelle andre tiltak som kan bidra til å spre kunnskap og informasjon om norsk ressursforvaltning.

Budsjettforslag 2003

Innledning

Statens Fiskarbank ble 1. januar 1997 integrert i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). SND ble dermed et virkemiddelapparat for hele fiskeri- og havbruksnæringen.

Tall fra 2001 viser at fiskeri- og havbruksnæringen mottok halvparten av SNDs investeringstilskuddsmidler og 15 pst. av utviklingstilskuddsmidlene. Fiskeri- og havbruksnæringen mottok 55 pst. av lavrisikolån inkludert grunnfinansieringslån til fiskeriformål. Næringens andel av risikolånene er 35 pst. Tallene gjelder samlet for de landsdekkende og de distriktsrettede virkemidlene.

Det overordnede målet for virkemidlene som kanaliseres gjennom SND til fiskeri og havbruk er å bidra til å skape en bærekraftig og lønnsom fiskeri- og havbruksnæring og annet marint næringsliv, og gjennom dette sikre gode arbeidsplasser og bosetting langs kysten. Fiskeridepartementet fastsetter årlig overordnede fiskeripolitiske retningslinjer om virkemiddelbruken overfor fiskeri- og havbruksnæringen forvaltet av SND, fylkeskommunene og kommunene. Disse retningslinjene, som sist ble revidert 8. februar 2001, skal sikre at midlene fordeles slik at de på en best mulig måte fremmer den ønskede utviklingen av næringens struktur og kapasitet.

Nærings- og handelsdepartementet har i samarbeid med andre departementer, fylkeskommunene og SND under utarbeidelse et revidert styringssystem for SND. Dette blir gjort for å oppfylle Stortingets forutsetning om at styringen av SND må være av overordnet karakter for å gi plass for lokale prioriteringer i det enkelte fylke og region. Målstrukturen vil også bli sett i sammenheng med oppfølgingen av virkemiddelgjennomgangen og fylkeskommunens forsterkede rolle innenfor regional utvikling. Inntil videre gjelder målstrukturen fra St.meld. nr. 36 (2000-2001). Fiskeridepartementet tar sikte på å revidere de overordnede fiskeripolitiske retningslinjene i tråd med Stortingets forutsetning i etterkant av arbeidet med det reviderte styringssystemet.

Det er inngått samarbeidsavtaler mellom SND og Fiskeridirektoratet sentralt, og nesten alle Fiskeridirektoratets regionkontorer har inngått regionale samarbeidsavtaler.

Tilskudd til fornyelse og kapasitetstilpasning i fiskeflåten (jf. post 72)

Mål

Formålet med ordningen er å kombinere kapasitetstilpasning med fornyelse og strukturtilpasning av fiskeflåten, slik at det skapes et bedre grunnlag for lønnsomme enheter i flåten. Det legges også vekt på hensynet til tilpasning mellom fangstkapasitet og tilgjengelige ressurser innenfor de ulike fartøygruppene.

Resultater 2001-2002

I 2001 ble det bevilget 35 mill. kroner til ordningen. Denne bevilgningen gikk i sin helhet til å dekke tilsagn gitt i 2000. Det ble ikke bevilget midler til kap 2415 post 72 i 2002.

Det ble imidlertid bevilget 30 mill. kroner øremerket til ren kondemnering over Fiskeriavtalen for 2001. Midlene ble forvaltet av SND. Det ble brukt 17 mill. kroner av disse midlene i 2001. I alt 36 fartøy fikk innvilget kondemneringstilskudd. De resterende midlene ble overført til 2002, og det ble i tillegg bevilget 13 mill. kroner til kondemnering over Fiskeriavtalen for 2002.

Prioriteringer 2003

Det er ikke foreslått bevilget midler til kap. 2415 post 72 i 2003. Fiskeridepartementet tar sikte på å etablere et næringsfinansiert strukturfond for kondemnering av fiskefartøy fra og med 1. januar 2003. Fondets midler vil bli administrert av SND etter retningslinjer fra Fiskeridepartementet.

Tilskudd til næringsutvikling i marin sektor (jf post 74)

I 2001 ble det opprettet et nyskapingsprogram for marin sektor som en felles satsing mellom Fiskeridepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. Det har vært utarbeidet egne retningslinjer for ordningen. SND har hatt et nært samarbeid med Norges forskningsråd, FoU-miljøer og bransjeorganisasjoner. Arbeidsformen har bygd på SNDs desentraliserte kundebehandling, samtidig som SND ivaretok sentral koordinering og samordning i bruken av midlene. Det har vært en egen styringsgruppe for programmet.

Mål

Formålet med tilskuddet er å bidra til økt vekst i fiskeri- og havbruksnæringen og bidra til at verdiskapingspotensialet i næringen kan realiseres.

Resultater 2001-2002

Fiskeri- og havbruksnæringen er konkurranseutsatt, og nyskaping og innovasjon er påkrevd for å utløse verdiskapingspotensialet. For best mulig å lykkes med utviklingsarbeidet er det viktig å identifisere næringens behov. Dette har derfor vært et sentralt element i programmet.

Det er gitt tilsagn for hele bevilgningen. Fordi utviklingsarbeid er langsiktig, er det ennå for tidlig å oppsummere resultatene.

Hovedinnsatsen har vært rettet inn mot oppdrett av torsk, i tråd med Norges forskningsråds og SNDs felles strategi på området. Innsatsen har i første rekke vært rettet inn mot oppskalering av torskeyngelproduksjon, forskning og utvikling av vaksiner og utvikling av utstyr. Det er bevilget lån og tilskudd til flere torskeyngelanlegg i Nordland. Det er fortsatt en lang veg å gå fra pilotskala til full oppskalering og kommersiell torskeoppdrett.

Det er også bevilget midler til utvikling av marin bioteknologi, og noe av midlene er kanalisert gjennom MABIT (marin bioteknologi i Tromsø). I samarbeid med Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond er det gitt støtte til teknologiprosjekter som maskinell plukking av tykkfiskbein og automatisering av kuttelinjen i filetproduksjon.

Det er gitt støtte til forsøk med dieselelektrisk framdrift for ringnotfartøy, for å kunne redusere utslippene av giftige gasser. Det er også gitt støtte til forsøksfiske etter dyphavsarter.

NUMARIO-programmet (næringsutvikling av marine arter i oppdrett) har vært delfinansiert over denne posten.

Marint innovasjonsprogram (jf. post 75)

Regjeringen har som mål å føre en politikk som legger til rette for å utløse det betydelige verdiskapningspotensialet i marin sektor. Fiskeri- og havbruksnæringens konkurranseevne avhenger av hvordan næringen i fremtiden tar i bruk kunnskap. Det er viktig at næringen er innovativ, at den ligger i forkant av utviklingen, utvikler ny kunnskap og klarer å finne frem til og gjøre bruk av eksisterende kunnskap og teknologi på en produktiv måte.

Det er behov for en offentlig politikk som støtter opp under næringens innovasjonsvirksomhet. Gjennom bevilgningen til et marint innovasjons-program prioriteres prosjekter som bygger opp om de øvrige satsingsområder i budsjettet, og hvor det er særlig nødvendig å komplettere eksisterende virkemidler for å realisere økt marin verdiskapning. Målet er å bidra til å utvikle nyskapende og internasjonalt ledende produkter og produksjonsprosesser. Nye marine arter i oppdrett skal stå i sentrum, med hovedvekt på torsk. Gjennom programmet ønskes et fokus på generelle innovative tiltak, som nettverk og samarbeidsprosjekter av bred interesse.

Fiskeridepartementet vil ha en løpende dialog med SND om hvordan offentlige midler best kan stimulere næringsutvikling i marin sektor, blant annet basert på erfaringene fra NUMARIO og det tidligere nyskapingsprogrammet for marin sektor.

Budsjettforslag 2003

Mål, status og utfordringer

Regjeringens overordnede mål for virksomheten under programkategori 16.60 er å ivareta sikkerhet, miljø og framkommelighet i norske farvann og havner, for å bidra til en verdiskapende og bærekraftig utvikling av kystsonen. Dette skal stimulere til utvikling og økt bruk av sjøtransport. Etablering, drift og vedlikehold av maritim infrastruktur og tjenester inngår som sentrale oppgaver i realiseringen av havne- og farvannspolitikken.

Kystverket jobber gjennom et eget prosjekt med å forbedre og videreutvikle resultatindikatorer og måltall, slik at det kan komme tydeligere fram om det er de rette virkemidlene som nyttes for å nå overordnede mål. Et viktig mål med virksomhetsområdene vil være å velge de virkemidler som er mest effektive for å nå de overordnede målene om sikkerhet og framkommelighet.

Virksomhetsområde Maritim infrastruktur

Fiskerihavner og farleder

Effektive og trygge fiskerihavner er en viktig forutsetning for verdiskapingen i fiskerinæringen, og dermed også for bosettingen langs store deler av kysten. Satsing på utbygging av fiskerihavner og annen infrastruktur skal bidra til bedre logistikkløsninger og redusere kostnadene forbundet med transport til markedene, og slik legge til rette for næringslivet i distriktene, jf. St.meld. nr. 51 (1997-98) Perspektiver på utvikling av norsk fiskerinæring. Kystverket står for utdyping, molobygging og utbygging av grunnleggende infrastruktur i fiskerihavner. Videre forvalter Kystverket en tilskuddsordning for utbygging av kommunale anlegg i fiskerihavner.

Farleder med tilstrekkelig dybde, bredde og manøvreringsrom er nødvendig for tilfredsstillende framkommelighet og sikkerhet til sjøs. Kystverket utbedrer farleder langs kysten. Nyetableringer og nymerking ved slike arbeider inngår som en integrert del av havne- og farledsplanleggingen.

Utbygging av fiskerihavneanlegg skal skje i henhold til de kriterier og prosesser som er trukket opp i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og Kystverkets handlingsprogram. Med utgangspunkt i kommunale og fylkeskommunale fiskerihavneplaner blir det foretatt en samlet prioritering mellom ulike prosjekter og tiltak. Kystverket bidrar med faglig kompetanse og ressurser i planprosessene lokalt og regionalt. Kystdirektoratet utarbeider deretter et forslag basert på en helhetlig vurdering av bruken av midlene på området, og fremmer en samlet innstilling til Fiskeridepartementet i tilknytning til de årlige budsjettprosessene.

Norge har en værhard kyst. Trygge liggeplasser for fiskeflåten er en nødvendighet. Hensynet til sikkerhet krever et godt tilrettelagt havnemønster med nærhet til fiskefelt langs kysten. Fiskerinæringen har imidlertid gjennomgått strukturendringer, og bosettingen i distriktene endres over tid. Dette får konsekvenser for fiskerihavnestrukturen. Staten har i dag vedlikeholdsansvar for havner som ikke lenger har noen betydning for fiskerinæringen. Slike havner vil kunne benyttes til andre formål, som for eksempel fritidsbåthavner. Kystverket har startet arbeidet med å avhende slike havner, og vil på denne måten spare vedlikeholdskostnader. Samtidig vil mindre næringsaktive havner kunne frigis for andre brukerinteresser, og dermed fortsatt ha en god samfunnsnytte.

I St.meld. nr. 46 (1996-1997) Havner og infrastruktur for sjøtransport viste daværende regjering at det var et siktemål at staten søker å avhende ikke-næringsaktive fiskerihavner. I samferdselskomiteens Innst. S. nr. 254 (1996-1997) uttales at "ikke-fiskeriaktive havner som i dag nyttes kun til fritidsbåter bør avhendes." Stortinget sluttet seg til dette.

Avhending av fiskerihavner vil være et bidrag til å målrette fiskerihavnebevilgninger for verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen. Videre er det et mål at ansvaret for vedlikehold og drift skal plasseres hos den som har sterkest insentiv til å foreta vedlikehold. Dessuten vil man unngå unødvendig båndlegging av arealer i strandsonen og på den måten bidra til en samfunnsmessig fornuftig bruk av kystsonen. Fiskeridepartementet foreslår på denne bakgrunn at netto salgsinntekter bør kunne benyttes til opprusting og vedlikehold av fiskerihavnene, blant annet der dette er en forutsetning for avhending. Det kan være ikke aktive fiskerihavner som det ikke vil være mulig å avhende uten at det foretas vedlikeholdsarbeider eller andre tiltak som tilrettelegger for en avhendig til nye brukergrupper. For Kystverket vil slike avhendinger på sikt medføre en bedre målrettet bruk av fiskerihavnebevilgningene, ved at etaten unngår vedlikeholdsutgifter til anlegg som ikke er i bruk, samt at avhendingene vil medføre mindre administrative kostnader.

På denne bakgrunn fremmer Regjeringen et forslag til romertallsvedtak hvor det bes om Stortingets samtykke til at Fiskeridepartementet kan nytte salgsinntekter fra avhending av ikke-næringsaktive fiskerihavner til å dekke salgsomkostninger samt oppgradere og vedlikeholde statlige fiskerihavner.

Det er et stort investeringsbehov i og rundt fiskerihavner og utdyping av farleder som en følge av utviklingen mot større, mer dypgående fartøyer. Samlet er det meldt inn over 100 høyt prioriterte prosjekter. På kort sikt er det anslått et utbedringsbehov av farleder på 300-400 mill. kroner. På lengre sikt anslås utbedringsbehovet å være vesentlig større. I hovedsak gjelder dette modernisering og opprusting av eksisterende seilingsleder og innseiling til fiskerihavner. Behovet er knyttet både til utdypingsarbeid, molobygging og tilknyttede anlegg. Det er også et etterslep i vedlikeholdet. Utbedring av skader på moloer som følge av uvær er en høyt prioritert oppgave ved siden av nyanlegg. Behovet for tilrettelegging av komplette havner med gode fortøyningsmuligheter og tilfredsstillende infrastruktur er også stort.

Navigasjonsinstallasjoner

Navigasjonsinstallasjonene er en viktig del av den infrastrukturen som er nødvendig for å avvikle sjøtrafikken langs norskekysten på en sikker og effektiv måte.

Kystverket har som mål at det ikke skal forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende navigasjonsinstallasjoner eller mangelfull navigasjonsveiledning i oppmerkede leder langs kysten.

Tilgjengeligheten for fyr, fyrlykter, lanterner og radarsvarere bør minst være 99,8 pst., mens tilgjengeligheten for lysbøyer bør være minst 99 pst. Disse kravene er fastsatt i overensstemmelse med retningslinjer gitt av den internasjonale navigasjonshjelpemiddelorgansisasjonen IALA (International Association of Marine Aids to Navigation and Lighthouse Authorities).

Hurtigbåter for passasjertransport er i utstrakt bruk på store deler av kysten og utgjør ofte et viktig tilbud i distriktene. Hurtigbåter gir et annet risikobilde enn tradisjonelle skip, og det stiller økte krav til oppmerking og sikring av ledene der disse fartøyene trafikkerer.

Passasjerferger utgjør en betydelig del av sjøtrafikken i mange farleder lokalt, langs kysten og mellom Norge og utlandet. Det skjer en utvikling mot stadig større ferger og med et økende antall passasjerer, noe som medfører at oppmerkingen og sikringen av ledene for disse fartøyene må ha høy standard.

Navigasjonsinstallasjonene er utsatt for stadig slitasje og store påkjenninger. Vedlikeholdet har gjennom flere år ikke vært tilstrekkelig til å opprettholde standarden på bygningsmassen og sikringen av tekniske installasjoner.

St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur er fulgt opp på flere områder. Det er tilrettelagt for effektiv drift og vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, herunder et opplegg for lokalt basert tilsyn og vedlikehold. Nedbemanningen skjer ved naturlig avgang og ved overføring av personell til drift og vedlikehold. Ved årsskiftet 2000-2001 var det 31 bemannede fyr, og ved årsskiftet 2001-2002 er det 25 fyr som er bemannet. I løpet av 2003 vil etter planen dette tallet være redusert til i underkant av 20 fyr.

Kystverket fortsetter arbeidet med å avhende fredede fyrstasjoner/tåkeklokker hvor bygningsmassen ikke har navigasjonsmessig betydning.

Virksomhetsområde Statens beredskap mot akutt forurensing

Fra og med 1. januar 2003 vil ansvaret for drift og utvikling av statlig beredskap mot akutt forurensning overføres til Kystverket. Kystverket har etablert beredskapsansvaret som et eget virksomhetsområde. Overføring av statens beredskap mot akutt forurensing forsterker og tydeliggjør Kystverkets rolle knyttet til sikkerhet og miljø.

Statens forurensingstilsyn (SFT) skal fortsatt ivareta statens løpende forvaltningsoppgaver innen akutt forurensing og beredskap slik som kravstilling, kontroll, reaksjon og rapportering om miljøtilstanden.

Kystverket og Statens forurensingstilsyn forbereder i samarbeid overføringen av SFTs ansvar for akutt forurensingsberedskap til Kystverket, slik Regjeringen legger opp til i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav. Beredskapsavdelingen vil fortsatt være lokalisert ved senter for marint miljø og sikkerhet i Horten, og være en egen avdeling som rapporterer direkte til Kystdirektøren. Hensikten med overføringen er å legge til rette for bedre koordinering av beredskapen mot akutt forurensing. Kystverket ser det som viktig å identifisere og tilrettelegge for å ta ut samordnings- og synergieffekter av overføringen.

Det vil bli inngått samarbeidsavtaler med SFT om erfaringsoverføring og bistand i en oppbyggingsperiode, spesielt knyttet til forurensningsloven og informasjon.

Virksomhetsområde Maritime tjenester

Losvirksomhet

Hovedmålet med lostjenestens virksomhet er å bidra til høy sikkerhet og god framkommelighet i norske farvann, ved å tilføre fartøyets mannskap nødvendig farvannskunnskap. Kystverket skal tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet. Rapportering på lostjenesten vil ligge både under resultatområde sikkerhet og resultatområde fremkommelighet, da tjenesten berører både forholdet til sikkerhet og framkommelighet i farledene.

Kystverket skal tilby lostjenester som er tilpasset transportmønsteret og kravene til sikkerhet. Kystverket har som mål at det ikke skal forekomme uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende eller mangelfull lostjeneste.

97 pst. av de losoppdrag som er etterspurt innenfor de fastlagte bestillingsfrister, skal gjennomføres uten ventetid av betydning. Sikkerhetsmessige hensyn er imidlertid viktigere enn kravet om kort ventetid for losoppdrag. Disse hensynene må vurderes opp mot hverandre i hvert enkelt tilfelle. Det forventes å være rundt 270 loser ved utgangen av 2002.

Losgebyrene skal dekke utgiftene til lostjenesten. Gebyrene skal også dekke kostnader ved losbåter og losformidling. I hovedsak skal alle fartøy over 500 BT (bruttotonnasje) bruke los innenfor grunnlinjen. Det kan gis unntak fra regelen dersom det lospliktige fartøy har navigatør med tilstrekkelig kompetanse og erfaring fra å seile i norske farvann. Navigatøren får da utstedt et farledsbevis. Det gis imidlertid ikke fritak fra plikten til å betale losberedskapsgebyr. Gebyret betales enten i form av årsavgift eller pr. enkeltseilas. Enkelte fartøygrupper er generelt unntatt reglene om plikt til å bruke los, da disse gjennom sitt seilingsmønster har den nødvendige kompetanse for å navigere i farvannet.

I St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002 ble det varslet en gjennomgang av gebyrstrukturen. Det ble også orientert om en inntektssvikt i 2001 for lostjenesten, blant annet på grunn av nedgang i den lospliktige skipstrafikken. Endret trafikksammensetning kan gi store utslag i budsjettbalansen, da gebyrsatsene fastsettes ut i fra størrelsen på fartøyene og ikke ut fra den reelle kostnaden knyttet til den enkelte losing. Den varslede gjennomgangen av gebyrstrukturen er også en oppfølging av St.meld. nr. 47 (1998-99) Om evaluering av losplikt- og losgebyrsystemene, samt en oppfølging av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal transportplan 2002-2011 og St.meld. nr. 13 (2000-2001) Om organiseringen av Kystverket, hvor det varsles at Fiskeridepartementet vil foreta en gjennomgang av gebyrstrukturen. I Budsjett-Innst. S. nr. 13 (2001-2002) uttaler Samferdselskomiteen at det har vært en vekst i gebyrene de siste årene, og ber om at det vurderes tiltak som reduserer kostnadsnivået uten at sikkerheten til sjøs svekkes. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget på egnet måte om dette.

På denne bakgrunn vurderes det nå en endring av regelverket, hvor man ser på muligheten for å gjøre gebyrbelastningen mer kostnadsorientert ved at den fordeles jevnere på de ulike fartøystørrelser. Dette vil skape en mer robust gebyrstruktur, som ikke blir så sårbar ved svingninger i trafikkmønsteret. Den varslede gebyrgjennomgangen gjelder ikke bare losgebyrer, men også de øvrige gebyrer under Kystverkets område. Gjennomgangen tar også for seg flere spørsmål enn kostnadsorientering i gebyrsystemet. Saken forventes sendt på høring i løpet av vinteren 2002/2003, og Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Trafikkontroll og veiledning - trafikksentralene

Hovedoppgaven for trafikksentralene er å bidra til sikker og effektiv sjøtrafikk og beskyttelse av det marine miljøet. Trafikksentralene skal overvåke og håndheve seilingsregler, og gi nødvendig navigasjonsassistanse til fartøy som trafikkerer farvannene som dekkes av trafikksentralene.

Kystverket har som mål at aktiviteten ved trafikksentralene skal gjennomføres på en slik måte at ingen uhell eller ulykker skal kunne tilbakeføres til feil eller svikt ved sentralene.

Det er i dag tre trafikksentraler i operativ drift, Horten trafikksentral i Vestfold, Brevik trafikksentral i Telemark og Fedje trafikksentral i Hordaland. Kvitsøy trafikksentral i Rogaland er under etablering. Sentralen forventes satt i operativ drift per 1. januar 2003.

Som varslet i St.meld. nr. 12 (2001-2002) Rent og rikt hav (Havmiljømeldingen), har Fiskeridepartementet bedt Kystverket utrede grunnlaget for en trafikksentral for Nord-Norge. Fiskeridepartementet vil foreta en nærmere vurdering av saken på bakgrunn av forstudien. Kystverket har ansvaret for etablering av AIS (Automatic Identification System) for overvåking av skip, spesielt med farlig og forurensende last, langs hele kysten.

Drift og håndheving av EU-direktiv 93/75 (HAZMAT) om varsling av farlig eller forurensende last utføres som en egen funksjon samlokalisert med Horten trafikksentral.

Kystverkets krav til tilgjengelighet (i tid innenfor en gitt tidsperiode) for elektroniske navigasjonshjelpemidler (DGPS) er satt til 99,5 pst. i kystfarvann og innenskjærs farvann med liten risikograd og 99,8 pst. i kystfarvann og innenskjærs farvann med stor risikograd. Disse kravene er fastsatt i overensstemmelse med anbefalinger gitt av den internasjonale navigasjonshjelpemiddelorganisasjonen IALA.

Virksomhetsområdene Transportplanlegging og Kystforvaltning

Virksomhetsområdene omfatter transportplanlegging, herunder overordnet planlegging for utbygging, drift og vedlikehold av maritim infrastruktur, som skal øke sikkerheten og fremkommeligheten til sjøs, og som også tar hensyn til øvrige overordnede mål for miljø, distrikts- og næringsutvikling. I tillegg omfatter områdene forvaltningsoppgaver i tilknytning til havner og farleder.

Et økende fokus på effektiv myndighetsutøvelse og plan- og utredningsoppgaver, med vekt på kystsoneplanlegging, stiller krav til økt innsats i Kystverket.

Myndighets-, plan- og forvaltningsfunksjonen ble i 2001 styrket både i distriktsorganisasjonen og i Kystdirektoratet. I den nye organisasjonsstrukturen for Kystverket er det opprettet en egen kystforvaltningsavdeling i Kystdirektoratet i Ålesund og en transportplanleggings- og analyseenhet for nasjonale planoppgaver i Kystverkets 1. distrikt i Arendal.

Transportplanlegging

Kystverket har som målsetning å synliggjøre etatens bidrag og budsjettmessige virkning i forhold til å nå de overordnede målene på en klarere måte enn tidligere. Prioriterte områder er transport- og samfunnsplanlegging, øvrig planarbeid, forvaltnings- og myndighetsoppgaver og bredere kontakt og samarbeid med brukerne av Kystverkets infrastruktur og tjenester. Kystverket vektlegger kompetanseutvikling og utvikling av metoder for virkningsberegning. På sikt er det et mål å få til en mer systematisk rangering av utbyggingsprosjekter etter nytte-/kostnadsanalyser, der blant annet virkningen for næringslivets transportkostnader inngår.

På grunn av økende oppgavemengde generelt og arbeidet med Nasjonal transportplan spesielt, har Kystverkets kapasitet og bredde i kompetansen blitt styrket i distriktsorganisasjonen, og blir i løpet av 2002 styrket i Kystdirektoratet sentralt.

Transportetatenes tverretatlige arbeid fortsetter med sikte på å være best mulig forberedt på rullering av Nasjonal transportplan 2006-2015. Det er igangsatt flere tverretatlige delprosjekt som blant annet tar sikte på å videreutvikle eksisterende transportmodeller for tverrsektoriell planlegging, både på person- og godssiden. I tillegg har MARINTEK, på oppdrag fra Kystverket og tre rederiorganisasjoner, gjennomført et prosjekt som undersøker virkninger av offentlige rammebetingelser for konkurranseforholdet innen godstransport på sjø, bane og vei. Hensikten med prosjektet har vært å belyse dagens konkurransesituasjon, med særlig fokus på den konkurransevridningen som oppstår som følge av ulike offentlige rammebetingelser for de ulike transportformene.

Fiskeridepartementets arbeid med nasjonal havnestruktur, jf. boks 6.11 Havner som knutepunkt, og havnestrukturen i Oslofjorden, er grunnlagsmateriale for strategiske analyser om havnestrukturen som Kystverket arbeider videre med.

Når det gjelder transportrettet FoU vises det til omtale under kap. 1023 post 71.

Kystforvaltning

Kystverket skal som en kystforvaltningsetat ivareta den daglige administrasjonen av infrastrukturtilbudene innen sjøtransporten og kystforvaltningen i henhold til bestemmelsene i Havne- og farvannsloven. Dette omfatter blant annet nasjonal planlegging av infrastruktur, som for eksempel videreføring av Nasjonal Transportplan, samt vurdering og koordinering av lokale og fylkesvise forslag og ønsker om utbygging.

I tillegg til dette vil planlegging i medhold av Plan- og bygningsloven og arbeid med verneplaner i medhold av Naturvernloven være prosesser som kan påvirke arealtilgangen for havnevirksomhet, integrasjonsmuligheter mellom havner og øvrig samferdselsnett og sjøverts ferdsel. På bakgrunn av dette skal Kystverket følge med i kommunenes og fylkeskommunenes arealdisponering i og rundt de viktigste havnene. Kystverket skal også videreføre arbeidet med å styrke deltakelsen i kommunale og fylkeskommunale planoppgaver som berører de interessene Kystverket skal ivareta i kystsonen generelt. Det samme gjelder også i forhold til miljøforvaltningens verneplanlegging og andre etaters løpende sektorplanlegging. Det legges vekt på at Kystverket og Fiskeridirektoratet skal ha et godt samarbeid på dette området.

Plandelen av Plan- og bygningsloven er nå under revisjon. Fiskeridepartementet vil arbeide aktivt for en bedre tilpasning av denne loven med tanke på arealplanlegging i kystsonen. Videre vil det arbeides med rammebetingelser som sikrer at Kystverket trekkes inn i plan- og programprosesser på et tidlig tidspunkt.

Kystdirektoratet har igangsatt arbeid med kompetanseheving for økt kvalitet i myndighetsutøvelsen, og har arrangert flere interne kurs for saksbehandlere i Kystverket som arbeider med myndighetsutøvelse og planmedvirkning. Myndighet etter Havne- og farvannsloven vil i stor utstrekning bli delegert til Kystdirektoratet og distriktskontorene i løpet av 2002. Dette nødvendiggjør en fortsatt satsning på kompetanseheving innenfor fagområdet.

Kystdirektoratet utarbeidet tidlig i 2001 en første versjon av en serviceerklæring for Kystverket. Erklæringen foreligger også på engelsk. En oppdatert versjon vil foreligge i desember 2002.

Resultater 2001-2002

Sikkerhet

I 2001 ble det ikke registrert uhell eller ulykkeshendelser som kan føres tilbake til sviktende navigasjonstjenester, eller manglende navigasjonsvarsling til brukerne.

Fyr, lykter, lanterner og radarsvarere var i drift i mer enn 99,8 pst. av tiden, og oppfylte dermed retningslinjene for tilgjengelighet. Av tekniske årsaker ble tilgjengeligheten for lysbøyer i 2001 og 2002 registrert sammen med fyr, lykter, lanterner og radarsvarere. Lysbøyene oppfylte også fastsatte krav.

Som en oppfølging av St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur, har Kystverket iverksatt planen om gradvis avbemanning av fyrene. I 2002 er det avbemannet seks fyrstasjoner. Personell som har blitt ledig ved avbemanning, blir enten benyttet som fast fyrbetjeningsvikar eller blir tilbudt annen stilling i Kystverket.

Prøveordningen for utsendelse av korreksjonssignaler til Global Positioning System (Differensiel GPS - (DGPS)) er gjort permanent og lagt under Kystverkets ansvarsområde. DGPS vil være fullt operativt innen årsskiftet 2002/2003.

Det har ikke vært registrert uhell eller ulykker som kan føres tilbake til sviktende radionavigasjon eller mangelfull meldingstjeneste i leder på kysten i 2001.

Det er sendt ut navigasjonsvarsler og registrert HAZMAT-meldinger fra skip gjennom året. I samarbeid med Det Norske Meteorologiske Institutt blir det sendt ut bølgevarsel for Stad. Det ble gitt særskilt bidrag til Sjøkartverkets produksjon av moderne kart for norskekysten ved levering av nøyaktige posisjonsdata for navigasjonsinstallasjoner.

I 2001-2002 er det merket opp hurtigbåtleder i Rogaland hvor det er satt opp om lag 50 enkle innretninger. Det er satt opp 19 innretninger i led i Ytre Vikna og det er satt opp om lag 30 innretninger i Nordland på strekningen Bodø-Helgeland.

Kystdirektoratet deltar i et prosjekt sammen med Sjøfartsdirektoratet, Rederienes Landsforening og Hurtigbåtenes Rederiforbund for å utvikle en modell for å beregne ulykkesrisiko ved hurtigbåtvirksomhet i Norge.

Det ble i 2001 gjennomført 43 996 losoppdrag, en liten nedgang fra året før. I samme tidsrom ble det registrert til sammen 3 uhell med fartøy der los var ombord. Losen var å klandre i ett av uhellene.

Det har vært gitt dispensasjoner fra losplikten i tilfeller der det har vært sikkerhetsmessig forsvarlig.

Kystverket fikk levert to nye losbåter i 2001, og de to siste som inngikk i bestillingen ble levert i 2002. Båtene er bygd ved et svensk verft og er et samarbeidsprosjekt med Sjøfartsverket i Sverige. Det er ikke inngått kontrakter om levering av flere båter.

Det har i 2001 ikke vært registrert uhell eller ulykker i leder eller kystnære farvann som kan føres tilbake til svikt ved trafikksentralene.

Den tekniske utrustningen av trafikksentralen på Kvitsøy ble sluttført medio 2002, og rekruttering og opplæring blir gjennomført i andre halvdel av året. Trafikksentralen vil være operativ 1. januar 2003. Arbeidet med seilingsregler og forskrift om meldeplikt ved Kvitsøy trafikksentral er i rute, og forskriften vil tre i kraft 1. januar 2003. Kystdirektoratet vil stå sentralt i arbeidet med informasjon og opplæring.

Framkommelighet

I 2001 ble en vesentlig del av ressursene knyttet til farleder benyttet til utdyping av Tjeldsundet og ferdigstilling av Risøyrenna. Det ble også utført arbeid på en del mindre prosjekter. Totalt ble det brukt 37,1 mill. kroner til farledsoppdrag i 2001. I 2002 ble arbeidet på to farledsoppdrag videreført. Utdyping og utvidelse av farleden i Drøbaksundet er under planlegging, og vil bli satt i gang høsten 2002. Arbeidet i Røsvikrenna som skal gjennomføres ved entreprise, skal etter planen starte på samme tidspunkt.

Dokumentasjon om bruk og behov for arealer i kystsonen er viktig. For å være bedre rustet i de ulike planprosessene, er Kystverket i gang med å utvikle et samordnet informasjonssystem hvor målet er å etablere en nasjonal database for navigasjon, planlegging, forvaltning og informasjon.

Kystverket har i 2001 og 2002 arbeidet med oppfølging av Nasjonal transportplan 2002-2011. Forslaget til handlingsplan ble koordinert med de øvrige samferdselsetater og sendt på fylkeskommunal høring den 15. mars 2001. Etter høringen ble handlingsplanen fastsatt av Kystdirektøren høsten 2001. I arbeidet med Nasjonal transportplan for 2006-2015 er det et mål å i enda større grad synliggjøre sjøtransportens betydning og muligheter, og å få gods over fra veg til sjø.

Kystverket har i 2001 og 2002 deltatt i fylkeskommunalt planarbeid med betydning for Kystverkets ansvars- og myndighetsområde, herunder fiskerihavneplaner og transportplaner. Kystverket har i tillegg prioritert planmedvirkning og myndighetsoppgaver i forhold til viktige trafikkhavner.

Kystdirektoratet har fulgt opp det planfaglige samarbeidet med Fiskeridirektoratet i regi av Fiskeridepartementet. Kystdirektoratet har også gitt flere innspill til Havnelovutvalget som avga sin innstilling til Fiskeriministeren 6. mars 2002.

Kystdirektoratet har også deltatt i en prosjektgruppe for innføring av enhetlige fartsgrenser til sjøs. Gruppen vil avgi sin innstilling høsten 2002. Kystdirektoratet regner med å delta i oppfølgingen av denne med opplæring og informasjon til kystkommunene.

Det har ikke vært ventetid av betydning for fartøy som har benyttet lostjenester i 2001.

Den lospliktige trafikken ble redusert fra 1999 til 2000. Inntektssvikten ble noe sterkere enn den trafikkavhengige kostnadsreduksjonen. Dette medførte at lostjenesten så vidt gikk i balanse i 2000. I 2001 gikk lostjenesten med et underskudd på over 27 mill. kroner. Av dette skyldes om lag 10 mill. kroner periodiseringsavvik knyttet til innbetaling av losgebyr, slik at reelt underskudd var i overkant av 17 mill. kroner. Underskuddet skyldtes både lavere inntekter og høyere kostnader enn forutsatt . På tross av en økning i losgebyrene på 4 pst. ble bare økningen i inntektene 0,6 pst. nominelt i forhold til inntektene i 2000. Det vises i denne forbindelse til omtalen av inntektssvikten i St.prp. nr. 63 (2001-2002) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i Statsbudsjettet medregnet folketrygden 2002.

Hovedårsaken til inntektssvikten er en generell trafikknedgang kombinert med endret trafikksammensetning. Kostnadsøkningen forklares med høyere utgifter både til lønn og reiser som følge av økt aktivitet i sommermånedene, samt ekstraordinære utgifter til reparasjon og vedlikehold, havarier og bunkers. Reduksjonen i den lospliktige skipstrafikken ser ut til å vedvare i 2002.

Det er fra 2002 satt i verk tiltak på kort og mellomlang sikt for å bringe tjenesten i balanse igjen, samt for å dekke inn underskuddet i 2001. Fra 2002 er det iverksatt tiltak som å redusere overtidsbruken, redusere bunkersforbruket, salg av losbåter og utsette vedlikehold mv. Det vurderes også å ta gebyr for å utstede farledsbevis. Tiltak av mer varig karakter utredes og vil bli iverksatt fortløpende. Dette ses også i sammenheng med Fiskeridepartementets gjennomgang av Kystverkets gebyrstruktur. Det forventes at lostjenestens inntekter og utgifter går i balanse i 2002, og at hoveddelen av underskuddet fra 2001 vil dekkes inn i 2003 ved at det ikke vil bli investert i losbåter i 2003. Det forventes at en liten del av underskuddet vil måtte dekkes inn først i 2004.

Miljø

Kystverket er med i planprosesser, herunder verneplaner, for å ivareta de formål etaten har ansvar for innenfor virksomhetsområdene. Kystverket har også bidratt med faglig rådgivning i kommunale og regionale planprosesser og har gitt innspill og høringsuttalelser til framtidige arealplaner.

Det er etablert gode samarbeidsforhold med fylkesmennenes miljøvernavdelinger. Alle planlagte byggeprosjekter i Kystverkets regi forelegges fylkesmennenes miljøavdelinger for godkjenning i henhold til gjeldende regelverk.

Kravene om fjerning eller sikring av forurenset masse har medført at kostnadene ved utdypingsprosjekter har økt. Likeledes har det tatt lengre tid å gjennomføre enkelte fiskerihavneprosjekter og farledstiltak. Dette har medført at oppdrag som for eksempel Vadsø og Svartnes har hatt lengre gjennomføringstid enn opprinnelig planlagt. Dette er også en medvirkende årsak, sammen med forsinket reguleringsprosess, for at prosjekteringsarbeidet i Drøbaksundet har tatt lengre tid enn planlagt. Arbeidet her starter høsten 2002.

Kystdirektoratet behandler en stor mengde konsekvensutredninger som tiltakshaver, ansvarlig myndighet og fagmyndighet. Den største arbeidsbelastningen ligger i rollen som ansvarlig myndighet, da en rekke av konsekvensutredningene gjelder tiltak med motstridende interesser, med derav følgende stort lokalt engasjement.

Distrikts- og næringsutvikling

I 2001 ble det brukt 172,2 mill. kroner til utbygging og vedlikehold av fiskerihavneanlegg. I tillegg kommer mindre vedlikeholdsarbeid og reparasjoner ved enkle anlegg. Det ble utbetalt 17,1 mill. kroner i tilskudd til kommunale anlegg i fiskerihavner. Den lave utbetalingen skyldes forsinket framdrift hos stønadsmottaker.

Prioriteringer 2003

Hovedutfordringene for Kystverket er:

• å innarbeide organisatorisk ansvaret for statlig beredskap mot akutt forurensing i Kystverket

• iverksette tiltak i losvirksomheten for å sikre kostnads- og inntektskontroll, slik at overskridelser og underskudd fra 2001 kan dekkes inn i løpet av 2003 og 2004

• legge til rette for konkurranseutsetting av Kystverket Produksjon

• videreutvikle Kystverket som en havneetat

• trafikkontroll og overvåking av skipsfarten, med spesiell vekt på Nord-Norge

• optimalt vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner

• kompetanseutvikling knyttet til ny organisasjonsstruktur, styring etter bedriftsøkonomiske prinsipper og den teknologiske utviklingen innen fagområdene.

Sikkerhet

Kystverket vil prioritere drift og vedlikehold av innretninger for navigasjonsveiledning i fyrtjenesten. I samsvar med gjeldende prosedyrer vil sjøfarende bli varslet om driftsstans eller feil og mangler ved driften, og utbedringer vil bli iverksatt så raskt som mulig.

Til tross for at det i de siste årene er anvendt midler til ekstraordinært vedlikehold av navigasjonsinstallasjoner, er det fortsatt nødvendig å prioritere denne type oppgaver. Slitasjeskader på fyr og lykter vil kunne representere en risiko for driftssikkerheten og dermed for sikker ferdsel i farledene dersom det ikke vedlikeholdes. Det er også et betydelig behov for vedlikehold av merker.

I 2003 prioriteres det å bedre navigasjonssikkerheten for hurtigbåter og passasjerferger i indre Oslofjord, Rogaland, Hordaland og deler av Nordland. Pågående arbeid med utbedring av hurtigbåtleder i Rogaland vil bli avsluttet. Den økte satsingen på merking av hurtigbåtleder i 2002 foreslås videreført også i 2003. Det vil fortsatt være nødvendig å prioritere vedlikehold av fyr- og merkeinstallasjoner langs hele kysten.

Kystdirektoratet vil sammen med Sjøfartsdirektoratet vurdere hvordan ferdselen knyttet til hurtigbåter kan sikres bedre.

Kystverket vil erstatte lysbøyer med bunnfaste installasjoner etter behov og der forholdene ligger til rette for det. Lokale driftsoppgaver (tilsyn) og lettere vedlikeholdsarbeider på fyrlykter og lanterner m.v. utføres av personell ved flere fyrstasjoner. Denne ordningen vil bli videreført, og fyrbetjeningen vil i framtiden bli brukt til drifts- og vedlikeholdsoppgaver.

Flere av Kystverkets vedlikeholdsfartøyer er langt over økonomisk levealder. Kystverket rederi har utarbeidet en fornyelsesplan for flåten. For å få til en fornyelse av flåten, legger Kystverket opp til å ta tre av de eldste fartøyene ut av drift i 2003 og erstatte dem med to innleide nybygde båter. Kystdirektoratet antar at drifts- og vedlikeholdskostnadene kan reduseres ved å anskaffe nye fartøy. Samtidig vil risikoen for havarier og driftsavbrudd reduseres.

Det er i statsbudsjettet for 2002 satt av 10 mill. kroner for å igangsette etableringen av Automatic Identification System (AIS). AIS er opprinnelig et system for å forhindre kollisjoner mellom skip, dvs. et skip til skip-system. Internasjonalt innføres det krav om at alle SOLAS-skip i løpet av perioden 2002-2008 skal være utrustet med slikt utstyr. For at myndigheter på land skal kunne bruke systemet og ha oversikt over trafikken langs kysten, må kysten være dekket av AIS-basestasjoner. Basestasjonene må igjen knyttes opp i et nettverk. Trafikksentraler må ha installert utstyr som muliggjør slik overvåkning. Det vil da være mulig å overvåke områder hvor radarovervåkningen ikke er fullstendig og f.eks. formidle trafikkbildet til skip som har et slikt system. Denne løsningen vil også dekke trafikken med farlig og forurensende last til og fra Russland i nordområdene. Disse fartøyene skal ha AIS om bord fra og med 1. juli 2003.

AIS-systemet vil være et svært godt hjelpemiddel for trafikkontroll og -veiledning, enten alene eller supplert med informasjon innhentet ved hjelp av radar. Andre myndigheter med et relevant behov vil også kunne få tilgang til AIS-informasjon. Dette gir investeringen økt verdi i forhold til den grunnleggende anvendelsen i Kystverket. Samlet etableringskostnad er anslått til 40 mill. kroner. For å kunne etablere systemet som planlagt, fremmes det forslag om at resterende etableringskostnader på 30 mill. kroner bevilges i statsbudsjettet for 2003.

Framkommelighet

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal Transportplan 2002-2011 ble det strategiske grunnlaget for samferdselspolitikken i årene framover trukket opp, jf. Innst. S. nr. 119 (2000-2001). Regjeringens transportpolitiske strategi er å legge hovedvekten på sikkerhet i transportsystemene. På sjøtransportområdet vil dette bidra til miljøsikre farleder og nasjonal og regional verdiskaping. En viktig del av planen er å se de ulike transportsektorene i sammenheng, blant annet gjennom samordnet planlegging og utbygging av transportkorridorer.

Fiskeridepartementet legger vekt på at Kystverket skal nå overordnede mål knyttet til sikkerhet, framkommelighet, miljø og distrikts- og næringsutvikling. Denne tilnærmingen er også viktig for oppfølgingen av Nasjonal transportplan 2002-2011. Det vises også til felles omtale av transportetatenes handlingsplaner for oppfølging av Nasjonal transportplan 2002-2011 i St.prp. nr. 1 (2002-2003) for Samferdselsdepartementet.

Budsjettforslaget for farleder ligger under planrammen i Kystverkets handlingsprogram. I de siste årene har det vært en prioritert oppgave å styrke sikkerheten langs kysten. Økt innsats med hensyn til utdyping har vært ett av hovedsatsingsområdene. Flere av fiskerihavneprosjektene innebærer utdypingsprosjekter ved innseilingen til fiskerihavnene og i havnebassengene. Dette gjelder blant annet prosjektene i Havøysund og Senjahopen. Disse havnene benyttes mest av fiskeflåten, men de er også viktige havner for transport av annet gods og personer.

Kystverket prioriterer å delta i fylkeskommunalt planarbeid med betydning for Kystverkets ansvars- og myndighetsområde, herunder havneplaner og transportplaner. Mange havner er hovedsakelig lokalisert i tilknytning til eller i nærheten av bysentre, og det er store utfordringer knyttet til samordning mellom by- og havneutvikling. Kystverket legger stor vekt på planmedvirkning i slike prosesser, og vil prioritere å styrke etatens kompetanse og ressurser ytterligere for medvirkning på alle nivåer i offentlig og privat arealplanlegging.

Kystverket er igang med å utvikle et samordnet informasjonssystem der målet er å etablere en nasjonal database for navigasjonsdata, data for planlegging, forvaltning og informasjon. Systemet knyttes opp til programverktøy for håndtering av geografiske data (GIS-data). Utviklingsarbeidet blir gjort i nært samarbeid med Statens kartverk - Sjøkartverket.

Utveksling av elektroniske data mellom Kystverkets distriktskontor og Fiskeridirektoratets regionkontor vil effektivisere saksbehandlingen. Dette området vil derfor bli prioritert. Kystverket skal følge opp kommunenes og fylkeskommunenes arealdisponering i og rundt de viktigste havnene, for å sikre arealtilgang og integrasjon med det øvrige samferdselsnettet.

Som omtalt i St.prp. nr. 63 (2001-2002) ligger kostnadsnivået i lostjenesten for høyt i forhold til inntektene. Det er iverksatt tiltak på kort sikt for å balansere tjenesten i 2002, men det er nødvendig å sette i verk tiltak for å få redusere både de aktivitetsavhengige og de mer aktivitetsuavhengige kostnadene. I 2003 vil bl.a. losformidlingen være lokalisert til tre steder, og det vurderes ytterligere sentralisering til ett sted. Det vil bli satt i verk tiltak for å rasjonalisere tilbringertjenesten, rasjonalisere antall losstasjoner og beliggenhet, rasjonalisere antall bordingssteder og beliggenhet og tiltak for å effektivisere losadministrasjonen. En mer effektiv lostjeneste vil gjøre tjenesten mer attraktiv for den lospliktige trafikken, og dermed øke framkommeligheten for disse fartøyene.

Miljø

I alle havner og i de fleste farledene vil det ut fra bunnforholdene være forurensede sedimenter. Det avsløres stadig nye gifter i bunnsedimentene som det er begrenset erfaring med mht. langtidsskadevirkninger. Det er i liten grad mulig å bygge på erfaring fra andre land, da disse har annen type masse i bunnen. Her er det også oftest fastsatt andre krav enn i Norge. For de fleste utdypningsoppdragene vil det være mulig å lagre forurenset masse i deponier på land eller i sikrede deponier i sjø, men i områder som er spesielt følsomme vil ikke dette være mulig. Her må forurenset masse sannsynligvis leveres som spesialavfall.

Kystverket prioriterer, bl.a. i samarbeid med Statens forurensningstilsyn (SFT), å utvikle bedre metoder for både å fjerne og deponere forurenset mudringsmasse på en sikker måte og slik at man både sikrer egne folk og brukerne under prosessen. Kystverket, gjennom Kystverket Produksjon, prioriterer også å ta på seg oppdrag med å fjerne eller på annen måte sikre slike forurensede masser. Utfordringen er at det heller ikke finnes apparater i Norge som er tilpasset å kunne håndtere slike masser på en tilstrekkelig sikker måte. Dette medfører at Kystverket må anskaffe eller tilpasse apparatene for å kunne utføre slikt arbeid.

Kystverket vil videreføre arbeidet med å styrke deltakelsen i kommunale og fylkeskommunale planprosesser som berører de interessene Kystverket skal ivareta i kystsonen generelt. Det samme gjelder også i forhold til miljøforvaltningens verneplanlegging og andre etaters løpende sektorplanlegging.

Ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur sluttet Samferdselskomiteen seg til at Kystverket må prioritere arbeid som har konsekvenser for sikkerhet på sjøen. Samtidig ble det understreket at Fiskeridepartementet og Kystverket har ansvar for å ta vare på kulturminneverdier innen egen sektor. Kystverket legger opp til følgende hovedoppgaver innen kulturminneforvaltningen i 2003:

• Registrere og dokumentere alle etatens kulturminner, samt formidling av disse.

• Følge opp fredningsplan for fyrstasjoner.

• Utarbeide en verneplan for fiskerihavner som en del av en brukermanual for fiskerihavner som et ledd i egen forvaltning av fiskerihavner.

• Lage et bokverk der det legges vekt på etatens historiske og teknologiske utvikling frem til i dag, samt profilere et utvalg av de unike kulturminnene etaten forvalter. Det tas sikte på å publisere boken i forbindelse med Kystverkets 30-årsjubileum i 2004.

• Utvikle alternative former for bruk av fyrstasjoner.

• Fortsette og fullføre samarbeidsprosjektet "Den indre farlei" med kommunene i Nordhordland. Dette er et kulturmiljøprosjekt der etatens virksomhet i sin fulle bredde vises i et historisk-teknologisk utviklingsperspektiv sammen med andre kulturminner.

• Dokumentasjon av fyrstasjoner som avbemannes.

Det legges også til rette for at stasjoner som ikke er i bruk skal avhendes slik at de kan bli tatt vare på som kulturminner og samtidig redusere Kystverkets driftskostnader.

I Budsjett-Innst. S. nr. 13 (2001-2002) ba Samferdselskomiteen om at Regjeringen fremmet en framdriftsplan for etablering av en museumsløsning for norske fyr i løpet av 2002. I St.meld. nr. 28 (2000-2001) Fyrstasjonene - posisjon og betydning i en moderne navigasjonsinfrastruktur, går det fram at departementet er positiv til en museumsløsning for norske fyr. På bakgrunn av investeringsbehov og rådende vedlikeholdssituasjon i fyrtjenesten kan departementet likevel ikke tilrå å prioritere denne aktiviteten på bekostning av arbeidet med å trygge sikkerheten og fremkommeligheten i farledene langs kysten. I denne vurderingen ligger også at en rekke fyreiendommer allerede er åpne for allmennheten. Stortinget sluttet seg til dette, jf. Innst. S. nr. 288 (2000-2001), men understreket samtidig ansvaret for å ta vare på kulturminner innen egen sektor og det viktige i å finne en løsning på dette.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) for Fiskeridepartementet pekes det på at Lindesnes og Tungenes fyr er åpne for allmennheten med utstillinger som drives av lokale krefter. Kystverket har bidratt med utstyr og for Lindesnes også med lokaler. Det vises også til at ytterligere utbygging av en museumsløsning må ses i sammenheng med utredningen om alternative forvaltningsformer for fredede fyrstasjoner, som varslet i St.meld. nr. 28 (2000-2001).

Lindesnes fyr er utpekt til tusenårsstedet i Vest-Agder fylke. I St. prp. nr. 1 (2001-2002) for Kulturdepartementet er tusenårsstedet omtalt slik:

"Nye prosjekter i perioden 2003-2005

Det legges opp til at følgende nye prosjekter skal realiseres med statstilskudd i 2002:

Tusenårssteder

Lindesnes er tusenårssted for Vest-Agder. Fylkeskommunen har foreslått oppført en publikumsbygning med multimediesal, utstillinger, adkomst/kafé og tekniske rom med samlet areal på 800 m2. Samlet kostnadsanslag er på 22,4 mill. kroner. Departementet har lagt til grunn et statstilskudd på 9. mill. kroner."

Dette kommer i tillegg til den utstillingen for Kystverket som allerede er etablert på Lindesnes fyr. Det ligger derfor til rette for at fyret kan etableres som et etatsmuseum som dekker fyrtjenestens virksomhet. Dette vil kunne gi en løsning av spørsmålet om etablering av et etatsmuseum for Kystverket. De lokale fyranlegg som allerede er åpnet for allmennheten langs kysten kommer i tillegg til det foreslåtte etatsmuséet. Denne museumsstrukturen vil tilsvare den strukturen som er etablert i vegsektoren, hvor Norsk Vegmuseum, som er plassert ved Hunderfossen nord for Lillehammer, i tillegg har det faglige ansvaret for de verneverdige veganleggene landet rundt.

Fiskeridepartementet vil på denne bakgrunn be Kystdirektoratet utrede mulighetene og kostnadene ved å etablere et etatsmuseum på Lindesnes fyr. Kystdirektoratet vil også bli bedt om å utrede kostnadsramme for etablering av en nettverksløsning, i tråd med samferdselskomiteens anmodning i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002, jf. Budsjett-Innst. S. nr. 13 (2001-2002). Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget om dette i forbindelse med budsjettforslaget for 2004.

Distrikts- og næringsutvikling

Det er en målsetting at prioritering av fiskerihavner i økende grad ses i sammenheng med den øvrige havnestrukturen. En effektiv havnestruktur vil bidra til å redusere transportkostnadene for fiskeri- og havbruksnæringen. Kystverket vil holde en nær dialog med Fiskeridirektoratet når det gjelder forvaltning av fiskerihavner og prioriteringsspørsmål i forbindelse med utbyggingen av disse.

I Nordland, Troms og Finnmark brukes fortsatt bunnkjettingsanlegg til fortøyning av fiskefartøyer i en rekke havner. Det er en målsetting å erstatte de bunnkjettingsanlegg som er i bruk i dag med mer moderne fortøyningsinnretninger for fiskefartøy. I hovedsak vil dette være flytekaier. Kommunal tilrettelegging av flytekaier kan gis tilskudd over kap. 1062 post 60. Kystverket prioriterer anlegg hvor disse erstatter eksisterende bunnkjettingsanlegg. Inntil dagens bunnkjettingsanlegg er erstattet, vil det være behov for vedlikehold av gjenværende anlegg.

Innledning

Kap. 1070 omfatter driftsutgifter for navigasjonssystemer og investeringer knyttet til Loran-C systemet, som er et sivilt radionavigasjonssystem for bruk i Nord-Europa.

Fiskeridepartementet har ansvar for å samordne budsjettet for driften av Jan Mayen, mens Det norske meteorologiske institutt og Telenor Nett A/S refunderer Fiskeridepartementet for sine deler av felleskostnadene. Forsvarets logistikkorganisasjon, Informasjons- og kommunikasjonstjenester (FLO/IKT), driver de norske Loran-C stasjonene på vegne av Fiskeridepartementet.

Mål, utfordringer og status

Fiskeridepartementet skal sørge for at det i norske farvann er tilgjengelig elektroniske navigasjonstjenester som bidrar til sikker navigasjon for skipsfarten.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det redegjort for bakgrunnen for Regjeringens forslag om at Norge skal trekke seg ut av Loran-C samarbeidet med virkning fra 2005. En hovedårsak til dette er at det etter oppgraderingen av Loran-C i 1995 årlig er registrert få brukere av systemet. Det har til nå heller ikke vært mange nyutviklede mottakere på markedet.

Fiskeridepartementet har iverksatt en undersøkelse om dagens maritime bruk av Loran-C. Dette vil være en del av en samlet vurdering før det treffes en endelig beslutning om Norges videre deltagelse i Loran-C-samarbeidet. Ikke alle adressatene har til nå svart på henvendelsen. Av mottatte svar kan det nevnes at Norges Rederiforbund viser til at systemet er lite aktuelt, og ikke i bruk hos forbundets medlemmer. Rederienes Landsforening opplyser at svært få av fartøyene i deres medlemsrederier er utstyrt med eller benytter Loran-C i seilas langs kysten eller innaskjærs.

Både Kystdirektoratet og Sjøfartsdirektoratet viser til at regel 19 nr. 2.1.6 i det nye kapittel V i Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS) krever at passasjer- og lasteskip skal ha mottaker for et navigasjonssystem med global utbredelse, eller andre hjelpemidler som automatisk oppdaterer skipets posisjon under hele reisen. Ettersom Loran-C ikke har slik global utbredelse, legges dette til grunn for at system som GPS velges av passasjer- og lasteskip som dekkes av SOLAS-konvensjonen. Fartøy som opererer i nasjonale farvann vil få krav om å installere navigasjonssystemer som automatisk kan oppdatere posisjonen i nød- og sikkerhetsradioutstyr. For å sikre global dekning velger de fleste satellittmottakere. Sjøfartsdirektoratet gjør oppmerksom på at fiske- og fangstfartøy som bare opererer innenfor Loran-C-dekning kan klare seg med denne typen utstyr. De to direktoratene har ingen innvendinger mot at Loran-C i Norge nedlegges.

I Budsjett-Innst. S. nr. 13 (2001-2002) ble Fiskeridepartementet bedt om å foreta en bredere vurdering av Loran-C-systemets framtid før endelig avgjørelse tas om det framtidige medlemskapet i NELS-avtalen, særlig med hensyn til behovet for backup-system i forhold til satellittbaserte navigasjonssystemer (GPS). Innen NELS arbeides det aktivt med sikte på å få fram et bredest mulig grunnlag for en beslutning om det europeiske Loran-C-systemets framtid. Det er god kontakt med relevant industri, med sikte på utvikling av best mulig mottakere. Amerikanske myndigheter arbeider også med sikte på å komme fram til den beste sammensetningen av navigasjonssystemer, og har varslet en orientering i løpet 2002 om Loran-C-systemets framtid i USA. Disse utviklingstrekkene vil være viktige som bakgrunn for den endelige beslutningen om Norges framtidige forhold til NELS. Slik beslutning må fattes i 2004.

Det er i dag en økende aktivitet innen industrien knyttet til utvikling av moderne, integrerte mottakere, dvs. mottakere som kan motta så vel Loran-C som Global Positioning Systems (GPS) -signaler. Slike mottakere vil kunne tilpasses mange brukerområder, herunder overføring av nøyaktig tid. Denne utviklingen følges nøye av styringsgruppen for det nordvesteuropeiske Loran-C-samarbeidet (NELS), som Norge nå leder.

Fiskeridepartementet vil komme tilbake til Stortinget med en bredere gjennomgang vedrørende bruken av Loran-C samt den videre utvikling innen industrien i forhold til utviklingen av mottaksutstyr i forbindelse med statsbudsjettet for 2004.

Resultater 2001-2002

De norske Loran-C-stasjonene Bø, Jan Mayen, Værlandet og Berlevåg har for hele perioden sendt ut signaler i samsvar med NELS sine operative krav.

Stasjonspersonalet i Bø har etablert Eurofix monitorstasjoner på Tarva (Trondheim) og Tuentangen (Oslo). Eurofix er et system hvor Loran-C-signaler brukes til å distribuere korreksjonsdata for GPS. Data fra monitorstasjonene blir overført til Loran-C-stasjonen i Bø og lagt ut på internett en gang i timen.

Et måleprogram for å verifisere nøyaktighet, tilgjengelighet og integritet for Loran-C, Eurofix og EGNOS (European Geostationary Overlay Systems) ble avsluttet våren 2002. Som en del av programmet har ulike brukergrupper (land, sjø, luft, tid/frekvens) testet Loran-C og Eurofix i utvalgte måleområder. GPS ble brukt som referanse for målingene og det ble spesielt lagt vekt på målinger i områder der tilgjengeligheten av GPS er dårlig, dvs. i områder hvor det er vanskelig å få kontakt med et tilstrekkelig antall satellitter (byer med høyhus, tett skog, trange dalføre osv). Målingene viste at Loran-C varierte som forventet fra 150 m til 1500 m. Ny mottakerteknologi har inkludert ASF (Additional Secondary Factors) korreksjoner og kan i tillegg kalibreres ved hjelp av GPS-signalet når dette er tilgjengelig. Det forventes at den absolutte nøyaktigheten til Loran-C vil ligge i området 20-100 m. Den repeterbare nøyaktigheten til Loran-C i måleprogrammet varierte fra 5 til 100 m. Den dårligste repeterbare nøyaktigheten ble målt i Sør-Tyskland og i Østerrike, områder som ligger utenfor det estimerte dekningsområdet. Målingene viste tydelig at dersom Loran-C skal kunne være et alternativt navigasjonssystem i Mellom-Europa, må det settes opp flere Loran-C-sendere. NELS (North-west European Loran-C system) må bygges ut til ELS (European Loran-C system). Fiskeridepartementet vil følge den videre utviklingen i saken, og se dette i sammenheng med vurderingen av framtiden til Loran-C.

Prioriteringer 2003

Driften av Loran-C vil foreløpig bli videreført ut avtaleperioden som varer fram til 2005. Fiskeridepartementet vil fortsette arbeidet med en bredere vurdering av Loran-C. Stortinget vil bli holdt orientert om utviklingen i saken fram til den endelige beslutningen om Norges framtidige deltakelse i det nordvesteuropeiske Loran-C-samarbeidet (NELS) må fattes.

Budsjettforslag 2003