1 Arbeidet mot økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet i fiskeri- og havbruksnæringen

Informasjon om og kontroll med alt uttak av fiske og fangst er en grunnleggende forutsetning for å nå målsetningen om en bærekraftig fiskeriforvaltning med langsiktig lønnsomhet. Omdømmet til marine produkter, ordnede konkurranseforhold og rekruttering av arbeidskraft til marin sektor er avhengig av at fiskeri- og havbruksnæringen ikke svertes av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet.

Fiskeridepartementet orienterte i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om arbeidet med en styrket ressurskontroll. Orienteringen omhandlet i hovedsak Fiskeridepartements oppfølging av redegjørelsen om ulovligheter, kontroll og tiltak i fiskerinæringen som ble gitt Stortinget den 3. mai 2001.

En bred tilnærming på tiltaksfronten har vært nødvendig, og en rekke viktige tiltak er gjennomført.

Iverksatte tiltak:

Fiskeridirektoratets kontrollkapasitet ble styrket med i alt 18 årsverk i 2001 og videreført i 2002. Samlet disponerer Fiskeridirektoratet 79 årsverk knyttet til ressurskontroll. Kontrollinnsatsen er det siste året økt med 15 prosent. Full effekt av bemanningsøkningen forventes innen utgangen av 2002.

Det er en økning i anmeldelsesfrekvensen de siste årene. Det er grunn til å forklare denne økningen delvis med økt aktivitet og større grad av målrettethet innenfor det kontrollarbeidet som utføres.

I tillegg til økt kontroll på kaikanten er det lagt vekt på omsetningskontroll i bedriftene. Samarbeidet med toll- og avgiftsmyndighetene, Kripos og Økokrim har vært viktig, og har gitt gode resultater i denne sammenheng.

Kystvakten har i 2001 hatt et noe lavere antall fiskeriinspeksjoner enn tidligere år. Dette forklares delvis med forsinkelser i oppdateringen av Nordkapp-klassen og delvis prioritering av mer helhetlige og dermed tidkrevende kontroller.

2,3 prosent av inspeksjonene i 2001 har medført anmeldelse eller oppbringelse. Dette er samme nivå som i 2000. Kystvakten bemerker imidlertid at trenden i 2001 har vært en del mer komplekse saker og saker som har vært vanskeligere å avdekke. Dette kan delvis forklares med en større vektlegging av mer helhetlige kontroller.

Fiskeridirektoratet har styrket informasjonsbearbeiding og kommunikasjon mellom kontrollinstansene. Moderniseringen av Fiskeridirektoratets registre et viktig tiltak i den forbindelse. Det er i løpet av 2002 etablert elektroniske merkeregistre, eierregistre og deltakerregistre. Registeropplysningene vil bli gjort tilgjengelige på internett. Ved utgangen av 2002 skal registrene kunne kobles mot næringsaktørenes kvoterettigheter. Salgslagene og Kystvakten har tilgang til disse registrene, og det forventes at registeropplysningene koblet til muligheten til satellittsporing vil effektivisere kontrollarbeidet ytterligere.

Fiskeriministeren la i oktober 2001 ned Fiskeridirektoratets ordning med en særskilt tipstelefon knyttet til ulovligheter i fiskerinæringen. Det ble lagt vekt på at ordningen kunne virke stigmatiserende for næringen og at Økokrim, gjennom en generell tipstelefon for økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet, vil være bedre egnet til å ivareta denne type ordning. Tipstelefonen i regi av Økokrim ble satt i drift i februar 2002.

Samarbeidet mellom Fiskeridirektoratet, Kystvakten og salgslagene er formalisert og styrket gjennom en mer effektiv bruk av de samlede kontrollressursene.

Salgslagene har styrket sin innsats innenfor ressurskontroll gjennom økt bemanning. Fiskeridepartementet sendte 11. juni 2002 på høring forslag til endring av forskrift om omsetning av råfisk hvor det foreslås å utvide salgslagenes omsetningsrett til å omfatte flere arter. Ut over hensynet til ordnet omsetning begrunnes forslaget med behovet for en styrket ressurskontroll særlig med hensyn til en rekke dyphavsarter som nå ligger i startgropen for kommersiell utnyttelse.

Fiskeridirektoratet har tatt i bruk en lovhjemlet adgang til midlertidig eller permanent å trekke tilbake et fartøys rett til å drive ervervsmessig fiske eller en fiskekjøpers rett til å ta i mot fisk, ved gjentatte eller alvorlige brudd på fiskerilovgivningen.

Saltvannsfiskeloven og råfiskloven ble endret 12. juni 2001 for å effektivisere ressurskontrollen på en rekke områder. Strafferammene for overtredelse av fiskerilovgivningen er skjerpet. Fiskeridirektoratet har fått presisert og styrket sin kontrollkompetanse til å omfatte transportmidler på land og andre ledd som ikke direkte driver fiske eller fiskekjøp.

Politi- og påtalemyndighetene har også i 2002 lagt vekt på å få fiskerirelaterte saker raskere fram i rettsapparatet. Påtalemyndigheten vil i større grad søke å gi straffelovens alminnelige bestemmelser anvendelse i de fiskerirelaterte sakene der det grunnlag for dette.

Forvaltningsregimet og regelverket for gjennomføring og utøvelsen av fiske revideres løpende for å legge til rette for en enklest mulig næringsutøvelse samtidig som en god ressurskontroll opprettholdes.

Ved årsskiftet 2000/2001 inviterte Fiskeridepartementet næringen til å komme med forslag til hvordan regelverket kan gjøres enklere samtidig som en god ressurskontroll opprettholdes. De innkomne forslagene ble drøftet på et møte i Bodø våren 2001. Innspillene var mange. Ikke alle rettet seg mot regelverksforenkling, og noen ble lagt til side fordi de ikke er forenlige med en forsvarlig ressursforvaltning. De viktigste resultatene som følge av denne prosessen er:

• Bruken av sorteringsrist i seleksjonsøyemed har vært et gjennomgangstema fra næringens side. Antallet forskrifter på dette området er redusert til én, og flere alternative sorteringsristsystemer er gjort tilgjengelige. Samtidig er det i regi av Fiskeridirektoratet opprettet en kontaktgruppe med representanter fra forvaltningen, forskningen og næringen hvor bruk av ristsystemene kan diskuteres.

• Det er startet et arbeid med standardisering og forenkling av gjeldende rapporteringsrutiner for fiskefartøy i lys av innføringen av satellittsporing. Dette arbeidet foregår både nasjonalt og internasjonalt, og har så langt resultert i en rekke enklere rapporteringsoppgaver.

• Bifangst og regelverket om dette er et annet område med stor oppmerksomhet fra næringen. Innføring av samlekvote som reguleringsform for fartøyer under 15 meter i gruppe I torsk representerer en milepæl også i forhold til arbeidet med bifangstproblematikken. Det forsøksåret som nå har vært med denne ordningen gir et godt grunnlag for å forvente betydelig mindre problemer for næringen på dette området. Fiskeridepartementet vil vurdere om også andre flåtegrupper kan inkluderes i liknende ordninger.

• Det legges stor vekt på bruk av informasjon om regelverket som et virkemiddel ved siden av selve regelverket. Næringen har synliggjort et behov for blant annet å få tydeliggjort hva som blir endret fra år til år. Internett og elektronisk post er tatt i bruk for å øke tilgjengeligheten av denne typen informasjon og dermed lette bruk og orientering innenfor regelverket.

• Flere av forslagsstillerne er opptatt av regelverkets legitimitet som en grunnleggende forutsetning for at det skal bli respektert. Dette er Fiskeridepartementet svært opptatt av, og departementet legger stor vekt på deltakelse fra næringens side i regelverksutformingen og en tydelig forankring av regelverket i overordnede målsettinger for fiskeriforvaltningen.

Eierskapsutvalgets innstilling ble lagt fram 21. juni. 2002. Det er et mål blant annet å forenkle og få ned behandlingstiden for konsesjonssaker.

En særskilt arbeidsgruppe er opprettet våren 2002 for forenkling av reglene i det praktiske fiske. Arbeidsgruppen er sammensatt av representanter fra myndighetene og næringen og vil avslutte sitt arbeid høsten 2002.

Fiskeri- og havbruksnæringens arbeid med etikk og holdninger er et viktig tiltaksområde. Det er av avgjørende betydning at næringens organisasjoner prioriterer det holdningsskapende arbeidet og tydelig viser vei og legger til rette for at de overordnede målsettinger for fiskeripolitikken og en ordnet næringsutvikling kan nås. Næringen har engasjert seg i arbeidet mot ulovligheter, og bl.a. Fiskeri- og havbruksnæringens landsforbund og Norges Fiskarlag har satt i gang prosjekter for å øke bevisstheten om betydningen av god yrkesetikk og for å utarbeide konkrete tiltak for å fremme dette. Det er etablert samarbeidsfora mellom fiskeriforvaltningen og organisasjonene i næringen for å konkretisere overordnede målsettinger og tiltak på dette området.

Ytterligere tiltak:

• Det vil bli etablert kontrolltiltak på 62 grader nord for norske fartøyer.

• Satellittsporing i Svalbardsonen vil bli innført.

• En ny landings- og sluttseddelforskrift som styrker grunnlaget for en effektiv landings- og omlastingskontroll ble sendt på høring sommeren 2002.

• Innmeldingsplikt for fartøyer vil bli vurdert.

• Salgslagenes rolle i ressurskontrollarbeidet skal styrkes ved blant annet å legge til rette for offentliggjøring av fangster.

Oppsummering:

Fiskeriministeren har 11. februar og 19. juni 2002 avholdt møter med samtlige relevante kontrollinstanser og organisasjonene i næringen om etikk i fiskeri- og havbruksnæringen og for å gjøre opp status, samordne og målrette arbeidet mot kriminaliteten innenfor fiskeri- og havbruksnæringen.

Oppsummeringen fra disse møtene er at arbeidet mot kriminaliteten i fiskeri- og havbruksnæringen har en bred tilnærming og at økt kontroll, større grad av målrettet innsats og et utvidet samarbeid mellom kontrollinstansene har gitt positive resultater og har styrket grepet om de ulovlighetene som begås. Det er imidlertid viktig at disse tiltakene kan få virke i enda noe tid før en kan se den fulle effekten av disse. Kystvaktens rolle som håndhever og kontrollør på havet er av stor betydning. Det er viktig at den høye profilen Kystvakten har på dette området ikke svekkes.

Den administrative adgangen til å utestenge et fartøy fra retten til å drive fiske eller en fiskerkjøper til å omsette fisk på grunn av gjentatte eller alvorlige brudd på fiskerilovgivningen, er et kraftig virkemiddel som fortsatt vil bli tatt i bruk der det er grunnlag for dette. En økning av strafferammene i saltvannsfiskeloven og råfiskloven til inntil to års fengsel i de alvorligste tilfellene er også et varsel om at samfunnet vil kunne slå hardt ned på slike tilfeller. Ytterligere anvendelse av straffelovens alminnelige bestemmelser vil gi tilsvarende signaler om at man har med alvorlige former for samfunnskriminalitet å gjøre. Det vil nødvendigvis ta tid før en kan ha noen sikker formening om den allmennpreventive virkningen av disse tiltakene. Etter Fiskeridepartementets vurdering tilsier dette at det ikke er grunnlag for å foreslå en ytterligere skjerpelse av sanksjonssystemet ved brudd på fiskerilovgivningen.

Et oversiktlig forvaltningsregime og et enklest mulig regelverk er en prioritert oppgave for Fiskeridepartementet. Viktige forbedringer er gjennomført i 2002, og departementet vil i samarbeid med næringens organisasjoner ha fortsatt fokus på dette.

Fiskeriforvaltningen er i en god dialog med næringens organisasjoner om arbeidet med etikk og holdninger som et avgjørende ledd i arbeidet mot ulovligheter i næringen.

Samlet sett er konklusjonen at ressurskontrollen og kontrollen med økonomisk kriminalitet for øvrig i næringen er styrket betydelig i løpet av 2001 og 2002. Det er for tidlig å ha noen kvalifisert formening om den allmennpreventive virkningen av den økte innsatsen. Det er imidlertid nødvendig å fortsette arbeidet innenfor de nevnte tiltaksområdene også i tiden framover. Nye tiltak og en ytterligere styrking av gjeldende områder vil bli vurdert dersom det viser deg å være nødvendig for å nå fram i arbeidet mot ulovligheter i fiskeri- og havbruksnæringen.