Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønns- og driftsutgifter for departementet. Korrigert for pris- og lønnsjusteringer er bevilgningsforslaget redusert i forhold til bevilgningen for 2002. Dette har bl.a. sammenheng med at Norges medlemskap i FNs sikkerhetsråd opphører fra 1. januar 2003 og dermed også det norske formannskapet i sanksjonskomiteen mot Irak, jf. St. prp. nr. 42, Innst. S. nr. 135 (2000-2001). Reduksjonen har også sammenheng med at ansvaret for vakttjenester er overført til Statens Forvaltingstjeneste.

For 2003 foreslås bevilget kr 337 180 000.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Bevilgningsforslaget omfatter midler til utredning, opplæring og kompetansebygging, diverse EØS-tiltak mv. Det foreslås avsatt kr 400 000 til ordinære skjøtselsarbeider av grensmerkingen mot Sverige, Finland og Russland. Bevilgningsforslaget er redusert med 6 mill. kroner som følge av avvikling av Norges formannsskap i sansksjonskomiteen mot Irak, jf. St. prp. nr. 42, Innst.S.nr.135 (2000-2001).

For 2003 foreslås bevilget kr 6 537 000.

Post 70 Erstatning av skader på utenlandske ambassader

Posten dekker erstatning av skadeverk påført utenlandske representasjoner i Norge, i henhold til de forpliktelser Norge har ifølge Wien-konvensjonene om diplomatisk og konsulært samkvem.

For 2003 foreslås bevilget kr 700 000.

Post 71 Diverse tilskudd

For 2003 foreslås bevilget kr 36 215 000 til formålene spesifisert nedenfor:

Post 90 Ettergivelse av hjelpekreditt

Det vises til omtale under kap. 100, post 71 Diverse tilskudd i forbindelse med ettergivelse av Østerrikes hjelpekreditt.

Det foreslås bevilget kr 2 000 000.

Post 01 Driftsutgifter

Posten dekker lønn og drift av utenriksstasjonene, herunder flytteutgifter, innkjøp/drift/vedlikehold av stasjonenes bilpark, vakthold og sikring, leie, drift, inventar, utstyr og mindre vedlikehold knyttet til kontorer og boliger, samt kontorbidrag og embetsutgifter ved de honorære konsulatene og generalkonsulatene. Reduksjonen har i hovedsak sammenheng med opphør av Norges medlemsskap i FNs sikkerhetsråd, herunder avvikling av ambassaden i Bagdad, samt øvrige endringer i utenriksrepresentasjonen, jf. omtale under programkategori 02.00 foran.

For 2003 foreslås bevilget kr 797 195 000.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningsforslaget under denne posten dekker utgifter til større utstyrsanskaffelser og innvendig vedlikeholdsarbeider ved utenriksstasjonene.

For 2003 foreslås bevilget kr 16 000 000.

Post 70 Hjelp til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker bl.a. uforutsette utgifter i forbindelse med bistand til nordmenn i utlandet.

For 2003 foreslås bevilget kr 120 000.

Post 89 Agio/disagio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 101 Utenriksstasjonene, post 89 Agio. Eventuell kursgevinst foreslås ført på kap. 3101, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede.

For 2003 foreslås bevilget kr 360 000.

Det fremmes forslag om at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2003 kan overskride bevilgningen ved behov for bistand fra aktuelle transportselskaper ved evakuering av norske borgere i kriserammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 01 Gebyrer

Inntektsforslaget omfatter i hovedsak gebyrer for konsulære tjenester og bistand til enkeltpersoner ved utenriksstasjonene.

Post 02 Gebyrer - utlendingssaker

Som følge av innføring av behandlingsgebyrer på søknader om statsborgerskap, oppholds-, arbeids,- og bosettingstillatelser, samt fornyelse av tillatelser er det anslått gebyrinntekter i størrelsesorden 9,2 mill. kroner. Innføring av gebyrer innebærer også utgifter for Utenriksdepartementet. En merutgift i denne forbindelse på til sammen 1,7 mill. kroner er innarbeidet under kap. 100 og kap. 101. Grunnet usikkerhet knyttet både til utgifts- og inntektssiden foreslås opprettet en egen inntektspost, kap. 3101, post 02 Gebyrer - utlendingssaker med tilhørende merinntektsfullmakt. Det foreslås i denne sammenheng fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 100, post 01 og kap. 101, post 01 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3101, post 02, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m.

Utenriksdepartementet mottar refusjoner fra statlige institusjoner til dekning av enkelte utgifter ved utenriksstasjonene. Av forskjellige grunner er det ikke aktuelt å rammeoverføre disse utgiftene. I tillegg medfører husleieordningen for utenlandseiendommene at utenriksstasjonene må utføre oppgaver for Statsbygg som huseier. Disse utgiftene skal refunderes departementet.

Det foreslås derfor fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 101 Utenriksstasjonene og kap. 102 Særavtale i utenrikstjenesten mot tilsvarende merinntekt under post 05 Refusjon spesialutsendinger m.m., jf. forslag til romertallsvedtak.

Tilsvarende foreslås gjort gjeldende for NORAD, jf. omtale under kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene.

Post 01 Driftsutgifter

For 2003 foreslås bevilget kr 7 000 000.

Post 01 Driftsutgifter

Budsjett 2003

Posten dekker utgifter til departementets egen informasjonsvirksomhet i inn- og utland, departementets pressearbeid og besøksprogram, samt mindre kulturprosjekter og profileringsfremstøt i utlandet. Videre dekker posten driftsutgifter for Norges internasjonale pressesenter (NIPS), departementets daglige nyhetstjeneste på engelsk, samt enkelte utgifter til honorar/godtgjørelse til kunstnere, konsulenter, oversettere m.m. Posten dekker også vedlikehold og utvikling av prosjekter på departementets intra- og internett samt ambassadenes web-sider.

For 2003 foreslås bevilget kr 19 875 000.

Post 70 Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål, kan overføres

Budsjett 2003

Bevilgningen dekker tilskudd til informasjonsprosjekter om norske utenriks- og handelspolitiske spørsmål i Norge, inklusive NIPS, informasjons- og profileringsprosjekter i utvalgte land i Europa, Nord-Amerika og Japan; tilskudd til norske studier på universitetsnivå ved 126 universiteter i utlandet; kulturtiltak i Europa og Nord-Amerika, samt Fulbrightstipend. Videre dekker posten overføringer til stiftelsen NOCA (Norwegian Contemporary Art).

For 2003 foreslås bevilget kr 36 785 000.

Post 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner

Post 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres

Mål

Forslag om å opprette en ny ordning med finansiell overføring til mindre velstående områder i EU ble fremmet i St.prp. nr. 6 (2000-2001). Betalingsforpliktelsene gjelder femårsperioden 1999-2003 og har omtrent samme omfang som EFTA/EØS-landenes bidrag til den tidligere ordningen. Ordningen trådte i kraft 1. januar 2001, jfr. Innst. S. nr. 19 (2000-2001).

Den nye finansieringsordningen har som formål å bidra til reduksjon av de økonomiske og sosiale forskjellene mellom regionene i EØS-området med sikte på å fremme en vedvarende og balansert utvikling av handelen og de økonomiske forbindelsene mellom avtalepartene. Målsetningen er at to tredeler av tilskuddene skal gå til miljøprosjekter, herunder byfornyelse, tiltak mot forurensning i byområder og bevaring av europeisk kulturarv. Videre kan prosjekter innen transport, herunder infrastruktur, og utdanning og opplæring, herunder akademisk forskning, motta støtte under ordningen.

Rapport 2001

Av tilskuddsrammen på 500 mill. euro under den tidligere ordningen gjensto pr. 31.12.2001 utbetaling av 106,94 mill. euro til 56 prosjekter. Utbetalingen var fullført for 13 prosjekter. Av de 37 prosjektene som nyter godt av rentetilskudd for en total låneramme på 1.500 mill. euro i Den europeiske investeringsbank, er utbetalingsforpliktelser pr. 31.12.2001 fullført for 33 prosjekter, mens tre prosjekter gjenstår.

Budsjett 2003

Rammen for den nye finansieringsordningen er på totalt 119,6 mill. euro. Den norske andelen er beregnet til om lag 113,6 mill. euro. Så langt er det bevilget 189,8 mill. kroner til ordningen.

De store forsinkelsene i etableringen av ordningen, og at det har tatt lenger tid enn ventet med å komme i gang med prosjekter, har medført at utbetalingene kommer senere. Imidlertid forventes utbetalingene å akselerere i tiden fremover som følge av at ordningen nå fungerer som tiltenkt. Det har kommet inn et betydelig antall søknader første halvår 2002. Erfaringsmessig tar det 4-6 måneder å behandle slike søknader, og deretter minst 3 måneder før prosjektet kan settes i gang. På bakgrunn av dette og at bevilgningene både for 2001 og 2002 ble redusert med 100 mill. kroner, foreslås det i 2003 å bevilge kr 355 000 000.

Post 01 Driftsutgifter

For 2003 foreslås bevilget kr 211 110 000.

Post 42 Krise- og evakueringstiltak, kan overføres

For 2003 foreslås bevilget 1,5 mill. kroner.

Post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres

Bevilgningen foreslås brukt til større anskaffelser og ombygginger ved norske utenriksstasjoner i utviklingsland.

For 2003 foreslås bevilget 2 mill. kroner.

Post 89 Agio

Utenriksstasjonenes regnskap blir ført i ulike lokale valutaer. Ved årets slutt blir beholdningene ved hver enkelt utenriksstasjon justert i Utenriksdepartementet i samsvar med Norges Banks kurser pr. 31. desember. På grunn av kursdifferansene vil det oppstå kurstap eller kursgevinst.

Utenriksdepartementet ber om samtykke fra Stortinget til å føre eventuelt kurstap på kap. 142 NORADs administrasjon av utenriksstasjonene, post 89 Agio. Kursgevinst foreslås ført på kap. 3142, post 89 Disagio, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Malawi, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Malawi er et av verdens fattigste land og er rangert som 163 av 173 land i UNDPs indeks for levekår. Om lag 15 pst. av den voksne befolkningen er smittet av hiv/aids og forventet levealder er sunket til ca 40 år. Anslagsvis 65 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Det er anslått at bare 58 pst. av den voksne befolkningen kan lese og skrive, men utvikling de siste 10 årene har gått i riktig retning.

Etter 31 år med diktatorisk regime ble demokrati etablert i 1994 da Bakili Muluzi ble valgt til president. Han ble gjenvalgt i 1999 da hans parti United Democratic Front også fikk rent flertall i parlamentet.

Siden 1994 har Malawi gjort betydelige fremskritt mot et mer demokratisk samfunn. Regjeringen har som mål å styrke menneskerettighetene, arbeide for godt styresett og bekjempe korrupsjon. En rekke offentlige kontrollorganer og systemer er bygd opp. Brudd på menneskerettighetene er imidlertid fortsatt et problem, og korrupsjon er utbredt.

Debatten om en mulig tredje periode for den sittende presidenten skapte politisk uro i Malawi, men forslaget om grunnlovsendring ble med knapp margin forkastet av Parlamentet. Spørsmålet kan komme opp igjen i tiden fram mot valget i 2004.

Malawi har siden 2001 vært rammet av alvorlig matvarekrise. Den skyldes ugunstige værforhold, feilslåtte avlinger, uheldig landbrukspolitikk, samt at Malawi, delvis som følge av råd fra internasjonale givere, endret forvaltningen av nasjonale matreserver og solgte overskuddslageret av mais. Prisen ble etterhvert firedoblet og gjorde det umulig for de fattigste å kjøpe mais.

Den økonomiske situasjonen er vanskelig. For 2001 anslås en økonomisk nedgang på 1,5 pst. Årsaker til negativ økonomisk vekst var svikt i landbruket, redusert industriproduksjon, svak kontroll med offentlige utgifter og ringvirkninger av krisen i Zimbabwe. Tobakk utgjør 70 pst. av eksportinntektene. Store budsjettunderskudd fører til at offentlig sektor har et stort lånebehov, noe som presser renten opp og reduserer næringslivets investeringer.

Selv med økt satsing i 90-åra er helse- og utdanningssystemet dårlig utbygd. Helsevesenet lider under mangel på kvalifisert personell og mangel på medisiner. Norge er en av de viktigste samarbeidspartnerne innenfor helse og Malawi ba Norge om å representere giverne i koordineringsgruppen for søknaden til det globale helsefondet for bekjempelse av hiv/aids, tuberkulose og malaria (GFTAM).

I april 2002 lanserte Malawi sin fattigdomsstrategi. Målet er bærekraftig fattigdomsreduksjon gjennom å gi makt, muligheter og ressurser til de fattige. Strategien legger et godt grunnlag for samarbeid om fattigdomsbekjempelse. Utsiktene til å nå de internasjonale tusenårsmålene innen 2015 er imidlertid relativt små gitt de betydelige økonomiske og sosiale problemene som landet sliter med.

Bistand utgjør ca 27 pst. av Malawis bruttonasjonalinntekt. Storbritannia og EU er største bilaterale givere. Norsk bistand har en relativt beskjeden størrelse. Norge spiller likevel er relativt viktig rolle i givermiljøet.

Arbeidet for bedre samordning av bistandsinnsatser har ført til at Norge forvalter svensk stat-til-stat bistand i Malawi ved at Sveriges bistand kanaliseres inn i de samme avtalene og innsatsområdene som den norske.

Mål

Malawis fattigdomsstrategi er basis for samarbeidet. Malawis mål er å redusere andelen fattige til 59 pst. innen 2005. Det er avtalt å konsentrere samarbeidet om helse, hiv/aids, godt styresett og makroøkonomiske reformer.

Innenfor helsearbeidet er sentrale mål å redusere spedbarnsdødeligheten og øke forventet levealder til 45 år innen 2005. I hiv/aids arbeidet er viktige mål å kanalisere midler ut til distriktene for å øke kapasiteten for gjennomføring av handlingsplaner.

I støtten til makroøkonomiske reformer er målene å bidra til bedre budsjettdisiplin, økt skatteinngang, og bedre rammevilkår for økonomisk vekst, samt at budsjettet skal ha en best mulig fattigdomsprofil. Malawisk mål er å oppnå en økonomisk vekst på 5,2 pst. i 2004.

Innen området godt styresett ønsker Norge å bidra til bedre økonomiforvaltning, bekjempelse av korrupsjon og desentralisering bl.a. ved utvikling av et finansieringssystem for distriktsadministrasjonen. Et kjerneelement i samarbeidet er å bidra til at befolkningen øker bevisstheten om MR-spørsmål og de rettigheter de har ifølge grunnloven.

Rapport 2001

I 2001 var samlet bilateral bistand til Malawi 87 mill. kroner, hvorav 56 mill. kroner ble bevilget over programkategori 03.10. 4,2 mill. kroner ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner. Norske organisasjoners innsats i Malawi har hittil vært begrenset, men ventes å øke i kommende år. 2001 var det første året hvor Norge forvaltet svensk bistand. Det ble utbetalt 13,7 mill. kroner til 14 samfinansieringsprosjekter

Godt styresett står sentralt i samarbeidet og utgjorde nesten 13 mill. kroner i 2001. I utviklingen av en nasjonal kvinnestrategi er det satt økt fokus på vold mot kvinner. Lovverket er gjennomgått av Lovkommisjonen som har gjennomgått nasjonale lover med sikte på å styrke kvinners rettigheter og likestilling. Lovkommisjonen har også gjennomgått sensurlovverket, og 60 parlamentarikere har fått økt kompetanse innen sentrale grunnlovsspørsmål.

Antikorrupsjonsbyrået som Norge støtter, kan vise til gode resultater. Flere politikere og forretningsfolk har vært trukket for retten og anklaget for misbruk av midler. Ukentlige radioprogram som dramatiserer viktige menneskerettigheter er blitt svært populære blant befolkningen. Desentraliseringen, der Norge er den sentrale støttespiller, går sakte, men reformplanene er vedtatt og distriktsråd er opprettet og fungerer så smått som demokratiske institusjoner. Norge har bidratt til at bl.a. UNDP kommer inn fra 2002 med betydelige midler.

Norge arbeidet nært med andre givere i støtten til makroøkonomiske reformer. Det nye felles rammeverket for budsjettstøtte der Storbritannia, Sverige og Norge deltar, bidro til bedre samarbeid i givergruppen. Felles rutiner skal bidra til å redusere kostnadene for Malawi. På grunn av svake resultater i det økonomiske reformarbeidet, ble det imidlertid ikke gitt budsjettstøtte i 2001.

En viktig del av avtalen er støtte til kapasitetsbygging innen finansforvaltning. Norsk og svensk faglig ekspertise er trukket inn med tanke på institusjonell styrking av blant annet malawisk riksrevisjon. Sammen med Verdensbanken og stat-til-stat giverne foretok Malawi en gjennomgang av landets finansforvaltning med sikte på ytterligere forbedringer. Malawi viste sterkt eierskap til prosessen og Norge vil følge arbeidet videre.

En stor del av samarbeidsprogrammet er konsentrert om helsesektoren og hiv/aids-arbeid. I 2001 utgjorde dette nesten 18 mill. kroner. Forberedelsene til et nasjonalt sektorprogram for helse tar tid. I påvente av programmet støttet Norge enkelttiltak som ventes innlemmet i sektorprogrammet. Malawis College of Medicine (CoM) fikk bidrag til gjeldslette og driftsutgifter og forberedelser ble gjort til å knytte CoM til samarbeid med norske helseinstitusjoner. Antall utdannede sykepleiere og leger er økt, en femårsplan for bekjempelse og behandling av tuberkulose er utviklet, og tilgangen til rent vann er bedret både i byene og på landsbygda. Tuberkuloseprogrammet har fått en internasjonal utmerkelse for TB-forskning i Malawi. Resultatene av pasientbehandlingen er vesentlig forbedret.

Norge, sammen med Sverige, var eneste bidragsytere til driften av Malawis aidssekretariat, som er ansvarlig for gjennomføringen av den nasjonale aidsplanen på nasjonalt- og distriktsnivå. Det er opprettet en nasjonal aidskommisjon med medlemmer fra myndighetene, sivilt samfunn, kirker og næringsliv. Hiv/aids er i økende grad fremme i den offentlige debatt, og alle distrikter og de fleste ministerier har laget egne handlingsplaner. Arbeidet med å få opprettet et fond som lokale organisasjoner kan trekke på tar lengre tid enn forventet, blant annet på grunn av ulike giveres forskjellige forvaltningskrav og -rutiner.

Sammen med andre givere støtter Norge et program for økt matvaresikkerhet for å bidra til at avlingssvikten ikke gjentas i neste sesong. Det ble gitt støtte til et kooperativ for småbønder som organiserer medlemmene for å dyrke produkter for salg på det nasjonale markedet og for eksport. En gjennomgang fant at organisasjonen får gode resultater.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 75 mill. kroner.

Det legges opp til å videreføre oppbyggingen av samarbeidsprogrammet med vekt på styrke arbeidet med landbruk og næringsutvikling.

Post 71 Mosambik, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Mosambik er et ungt demokrati hvor en fortid med borgerkrig fortsatt preger det politiske liv. Flerpartivalg ble innført i 1994, og det er gjennomført to parlaments- og presidentvalg. Frelimo, som har vært det statsbærende partiet siden frigjøringen i 1975, har vunnet valgene. Den tidligere opprørsbevegelsen Renamo er det største opposisjonspartiet. Til tross for at Renamo vegret seg mot å godta valgresultatet i 1999 og enkelte voldelige politiske demonstrasjoner i året som fulgte, følger Frelimo og Renamo i hovedsak demokratiske spilleregler og samfunnet utvikler seg i en demokratisk retning. Økningen i den organisert kriminalitet, menneskerettighetsproblemer og den omfattende og økende korrupsjonen er imidlertid urovekkende. Pressen er relativt fri, men det er enkelte tegn til økende selvsensur.

Utviklingen av Mosambik er nært knyttet til arbeidet for økonomisk integrasjon og utvikling i hele regionen, ikke minst som transittland for Sør Afrika, Zambia, Malawi og Zimbabwe. Mosambik har derfor en sterk interesse av politisk stabilitet i regionen. Landet har bidratt aktivt til reformprosessen i SADC og i utviklingen av NEPAD-initiativet.

Den økonomiske veksten har vært sterk i en årrekke, godt hjulpet av omfattende økonomiske reformer og overgang til markedsøkonomi. Etter to år med flomkatastrofer og økonomisk stagnasjon, var veksten i 2001 tilbake på høyt nivå på ca. 14 pst. Den sterke økonomiske veksten har imidlertid ikke ført til omfattende reduksjon av fattigdommen. Det er særlig områdene i sør som har nydt godt av veksten, mens dette i langt mindre grad er tilfelle i de midtre og nordre delene av landet. Om lag 70 pst. av befolkningen lever i fattigdom og forventet levealder er bare 39 år. Mosambik rangeres som nr. 157 av 173 land i UNDPs indeks for levekår og ligger lavest blant SADC-landene. Utdanningsnivået er lavt, og tilgangen på helsetjenester er dårlig. Aids-epidemien har ikke utviklet seg like raskt som i nabolandene, men situasjonen gir grunn til bekymring. For å få bukt med fattigdommen i Mosambik, kreves det vedvarende høy økonomisk vekst over flere år, i tillegg til betydelig bistand fra det internasjonale giversamfunnet. Gjennomsnittet for de siste årene har vært 10 pst. vekst i BNI. Bistandens andel av BNI var i 2000 på 25 pst., men forventes å synke siden en god del av bistanden gikk til gjenoppbygging etter flomkatastrofene.

Myndighetene har vist vilje til å sette reduksjon av fattigdom øverst på dagsorden og den nasjonale strategien for å redusere fattigdommen gir klare mål og prioriteringer. Strategien skal legge rammen for samarbeidet med giverne. Regjeringen lanserte videre i 2001 en ambisiøs plan for reform av offentlig sektor med vekt på godt styresett og kampen mot korrupsjon. Det er svært viktig at disse reformene gjennomføres.

Mosambik har utsikter til å nå tusenårsmålet om å halvere andelen fattige innen 2015. Dette er imidlertid ikke tilfelle for andre sentrale tusenårsmål og Mosambik ligger langt etter når det gjelder målet om å redusere barnedødeligheten, som i 2000 var på hele 20 pst.

Samarbeidsklimaet mellom myndighetene og giverne er godt. EU og Storbritannia er de største giverne i Mosambik. Norge er imidlertid en sentral giver, og har en pådriverrolle i arbeidet for harmonisering av giverprosedyrer og giverkoordinering.

Mål

Mosambik har som mål å redusere andelen av befolkningen som lever i fattigdom til 60 pst. i år 2005 og 50 pst. i år 2010.

Hovedområdene for det norske utviklingssamarbeidet er energi, helse, distriktsutvikling, fiskeri og finansforvaltning. Innenfor disse områdene er målene:

• Bedre utnyttelse av energiressursene og øket evne til å ivareta nasjonale økonomiske og miljømessige hensyn.

• Styrket helseforvaltning og bedre helsetjenester.

• Styrke lokal administrasjon, utbygge infrastruktur og øke produksjonen på landsbygda.

• Bedre utnyttelse av fiskeriressursene.

• Styrke offentlig finansforvaltning og -kontroll, kamp mot korrupsjon og øke innenlandsk inntektsgenerering og verdiskapning

Godt styresett, menneskerettigheter, likestilling, miljø- og naturressursforvaltning, bekjempelse av hiv/aids og kultur vektlegges i samarbeidet. En betydelig del av bistanden foreslås kanalisert som budsjettstøtte.

Rapport 2001

Total bilateral bistand til Mosambik var på 290 mill. kroner i 2001, hvorav 263 mill. kroner over programkategori 03.10. Om lag 40 mill. kroner ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner.

Innenfor energisektoren var bygging av kraftlinjer en viktig del av den norske støtten. Norge bidrar til utbyggingen av et landsdekkende forsyningsnett for elektrisitet og kraftlinjen mellom Alto Molocue - Gurué, i sentrale deler av Mosambik, ble sluttført i 2001. Det ble videre inngått avtale med Mosambik om norsk og svensk finansiering av videreføring av kraftlinjen fra Gurué til Lichinga, nord i Mosambik. Studier har vist vekst i næringsvirksomheten og forbedret inntektsgrunnlag som følge av bedret strømtilførsel. I tillegg vektlegges institusjonssamarbeid, inklusive utforming av lover og regelverk, og både NVE og Oljedirektoratet bidrar med fagkompetanse. I 2001 ble en ny petroleumslov vedtatt.

Det ble anvendt 72 mill. kroner til samarbeidet innen helse og hiv/aids i 2001. Dialog om strategi for helsesektoren, reformer i forvaltningen og styrking av Helsedepartementet stod sentralt. Helsestrategien ble godkjent av regjeringen i 2001 og Norge ble, sammen med UNICEF, valgt som ledende giver. Støtten til medisinimport ble videreført. Budsjettstøtten til helsemyndighetene på provinsnivå har vist gode resultater og 95 pst. av ansatte som arbeider med distribusjon av medisiner fått opplæring i kontrollrutiner. Fødsler gjennomført på helseinstitusjoner har også vist en betydelig økning. Det er videre etablert 21 poster for hiv/aids oppfølging, i tillegg til at norsk støtte til hiv/aids arbeidet går både til tverrsektorielle tiltak kanalisert gjennom FNs befolkningsfondet (UNFPA), og til innsatser innenfor Helsedepartementets ansvarsområde så som import av medisiner, støtte til avdelingen for smittsomme sykdommer og mor/barn helsetjenesten.

Innen distriktsutvikling stod samarbeid kanalisert gjennom UNDP om desentralisert planlegging sentralt. Strategiske utviklingsplaner ble utviklet på provinsnivå og målgrupper og opplæringsbehov ble kartlagt og læremateriell utarbeidet. Utdanning av lærere ble igangsatt. Innen distriktsutvikling er det satt spesiell fokus på provinsen Cabo Delgado, nord i Mosambik.

På fiskerisektoren ble støtte til institusjonell styrking av Fiskeridirektoratet og Fiskeriforskningsinstituttet i Mosambik videreført ved nært samarbeid med det norske Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet. Samarbeidet har pågått over flere år og gitt gode resultater i form av forbedret fiskeriadministrasjon og styrket forskningskompetanse. Det ble forberedt å utvide innsatsen med støtte til småskalafiske i samfinansiering med Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD).

I 2001 ble det gitt 64 mill. kroner i form av direkte budsjettstøtte, tilsvarende om lag en fjerdedel av stat-til-stat bistanden. Ni givere samarbeider om felles planer, rapporter, gjennomganger og revisjon. I dialogen med myndighetene fokuserte giverne på fattigdomsprofilen i statsbudsjettet, finansforvaltning og økt innenlandsk inntektsmobililisering og verdiskapning. Støtten er direkte knyttet til oppfølging av resultatmålene i fattigdomsstategien, og gode kontrollmekanismer er etablert. Myndighetene og giverne foretok en gjennomgang av budsjettstøtten. Regjeringens oppfølging av krisen i banksektoren ble vurdert. Det er igangsatt tiltak for å dokumentere hendelsesforløpet ved privatiseringen av bankene og det arbeides med å inndrive utestående fordringer. Regjeringen har en aktiv politikk for å skape klarhet i situasjonen og unngå liknende hendelser.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 230 mill. kroner.

Det legges opp til en videreføring av samarbeidsprogrammet med en forsterket innsats for næringsutvikling.

Post 72 Tanzania, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Tanzania har flerpartisystem og er et demokrati under utvikling. Opposisjonen er imidlertid svak og splittet. Etter opptøyene på Zanzibar i forbindelse med valgene i 2000, har regjeringspartiet CCM og opposisjonspartiet CUF kommet fram til en avtale som legger grunnlaget for videre demokratisk utvikling.

Konfliktene i regionen har direkte virkninger for Tanzania. Med over en halv million flyktninger huser Tanzania flere flyktninger enn noe annet land på kontinentet. Situasjonen har ført til økende spenninger mellom flyktningene og lokalbefolkningen i grenseområdene mot Rwanda og Burundi. Landet spiller en sentral rolle som mekler og samtalepartner i de ulike konfliktene. President Mkapa har vært en pådriver i gjenskapingen av det østafrikanske samarbeidet.

Den økonomiske situasjon er preget av stabilitet og vekst. Tanzania oppfylte kravene til gjeldsslette (HIPC) i november 2001. Veksten i 2001 er anslått til 5,1 pst., men den er fortsatt for lav til en omfattende reduksjon i antall fattige. Ca. 36 pst. av landets befolkning har ikke tilstrekkelig inntekt til å dekke grunnbehovene, og 19 pst. lever under fattigdomsgrensen for mat. 10 pst. av befolkningen er smittet av hiv/aids. Andelen lese- og skrivekyndig blant ungdom er nesten 90 pst.

Byråkrati og korrupsjon er fortsatt til alvorlig hinder for økonomisk utvikling og utenlandske investeringer. Det er håp om at den nasjonale handlingsplanen mot korrupsjon, som nylig er utarbeidet, vil gi en sterkere innsats for utvikling av godt styresett.

Tanzania har iverksatt omfattende reformer innen offentlig forvaltning, helse og utdanning med sikte på desentralisering og forbedrede tjenester for brukerne. Myndighetene har utarbeidet en nasjonal strategi for fattigdomsbekjempelse. Prioriteringene skal innarbeides i statsbudsjettet og danne grunnlag for utviklingssamarbeidet mellom giverne og Tanzania. Myndighetene har etablert et styringssystem for å følge fattigdomsutviklingen i landet. Både det sivile samfunn og giverne er trukket med.

Bistanden til Tanzania utgjør ca 12 pst. av BNI. Samarbeidsklimaet mellom myndigheter og givere er godt. Det er etablert giversamarbeid for budsjettstøtte og samfinansiering innen flere sektorprogram, bl.a. på helse, utdanning og lokalforvaltning. Samtidig bidrar Norge aktivt for å styrke finansforvaltningen. Norge arbeider aktivt for å støtte myndighetenes arbeid med å fremme mottakerstyring, styrke mottakers egne forvaltnings- og kontrollsystemer, bidra til harmonisering av giverprosedyrer og giverkoordinering. Norge og likesinnede bilaterale givere er pådrivere i arbeidet for koordinering og forenkling. De største bilaterale giverne er Japan, Storbritannia, Nederland, Danmark og Sverige. Enkelte multilaterale aktører, spesielt innen FN-systemet, synes å ha vanskeligere for å tilpasse seg nye samarbeids- og bistandsformer.

Mål

Hovedmålet er å bidra til gjennomføringen av Tanzanias fattigdomsstrategi. Tanzanias mål er å redusere andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen fra 48 pst. i 2000 til 24 pst. i 2010. Samarbeidet konsentreres om utdanning, hiv/aids, finansforvaltning, godt styresett, samt bygdeutvikling med vekt på forvaltning av naturressurser. En økende andel av den norske støtten foreslås kanalisert som budsjettstøtte og støtte til sektorprogram.

Innenfor utdanning er målet å eliminere analfabetismen innen 2010 og oppnå lik kjønnsfordeling på barne- og ungdomstrinnet. Når det gjelder godt styresett, er et av målene å innføre det nye finansforvaltningssystemet i alle departement og underliggende institusjoner slik at det er operativt og bidrar til å bekjempe korrupsjonen. På området bygdeutvikling er et viktig mål å lette markedsadgangen på landsbygda, bl.a. gjennom utbygging og utbedring av tilførselsveier. Det er videre et mål at forvaltning av naturressursene skal gi fordeler til brukerne/hushold på landsbygda gjennom bl.a. økte inntektsmuligheter.

Kampen mot hiv/aids vil være en utfordring innenfor alle bistandsområdene. Tiltak på næringsutvikling vil bli vurdert innenfor sektorene Norge støtter. Det vil også bli gitt prioritet til regionale samarbeidsinitiativ og støtten til Tanzanias arbeid for konfliktløsning i regionen vil videreføres.

Rapport 2001

Status i forhold til Tusenårsmålene

Som ett av de første landene har Tanzania utarbeidet en rapport om utsiktene til å nå tusenårsmålene. Rapporten tar forbehold for usikkerhet forbundet med utilstrekkelige data og landets sårbarhet. Det antas at Tanzania har muligheter til å nå hovedmålet om en halvering av antall fattige i 2015. Tanzania vil videre ha muligheter til å halvere spredningen av hiv/aids, og å stanse tapet av miljøressurser i 2015. Det er oppmuntrende at det anses som sannsynlig at Tanzania kan nå målet om likestilling mht. gutter og jenters adgang til skolegang. Det anses derimot som mindre sannsynlig at Tanzania kan nå målene om å halvere andelen av underernæring, å nå målet om universell adgang til primærutdanning, og å redusere mødredødeligheten og barnedødeligheten med tre fjerdedeler. Når det gjelder adgang til sikkert drikkevann foreligger det ikke tilstrekkelig informasjon til å vurdere mulighetene

Rapportering norsk bistand

Samlet norsk bilateral bistand til Tanzania var i 2001 på 314 mill. kroner, hvorav 252 mill. kroner over programkategori 03.10. Om lag 28 mill. kroner ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner. Det ble arbeidet med en omlegging av samarbeidet i retning av sektorprogrammer, støtte til forvaltningsreformer og systematisk kanalisering av bistanden gjennom statsbudsjettet.

Utdanningsprogrammet har hatt god framdrift. Myndighetenes utviklingsplan for grunnskolen er vedtatt. Norge vil, sammen med flere givere, bidra med støtte til sektoren. Reformene i skolen har ført til aktivisering av lokalsamfunn. Det har vært en vesentlig økning av elevtallet som følge av at ordningen med skolepenger er avviklet. De fleste av landets syvåringer begynte på skole pr. januar 2002. Økningen var på hele 15 pst. Det er en stor utfordring å bygge klasserom til det store antall nye elever. Innen høyere utdanning er Norge en av få givere og støtten utgjorde nesten 31 mill. kroner.

Norsk støtte rettet mot kvinner tar sikte på å bedre jenters og kvinners rettigheter gjennom kvinners deltakelse i demokratiske prosesser og økt adgang til utdanning. Kjønnskvotering for å bedre kvinnerepresentasjonen ved universitetene har ført til forbedringer. Kvinner i regjeringsapparatet utgjør 12 pst. av ansatte mens 63 av 276 representanter i parlamentet i 2001 er kvinner (22,8 pst.)

Sammen med Storbritannia, Nederland, Danmark, Finland, Sverige, Japan, Sveits og EU, gir Norge budsjettstøtte. Støtten er koblet til oppfølgingen av resultatmålene i fattigdomsstrategien. Det er etablert gode kontrollsystemer og budsjettstøtten har blitt et viktig redskap for mer effektiv og fleksibel støtte til Tanzanias arbeid for fattigdomsbekjempelse. Budsjettstøtten var på 80 mill. kroner i 2001 og utgjør 30 pst av den norske stat-til-stat-bistanden.

Reformene i offentlig forvaltning har ført til større oppmerksomhet om svakhetene ved det tanzaniske samfunnet når det gjelder godt styresett, rettssikkerhet, sivile rettigheter, og korrupsjon. Det er etablert en egen enhet ved Presidentens kontor for å overvåke gjennomføringen av den nasjonale handlingsplanen mot korrupsjon, og det er gjort flere lovendringer og innført nye lover for å styrke dette arbeidet.

Et program for reformer av lokalforvaltningen er et viktig element i reformarbeidet i offentlig sektor. Norge har en koordinerende rolle i givergruppen og er sammen med Storbritannia den største giveren.

Støtten til hiv/aids-arbeidet gis gjennom den nasjonale kommisjonen. Arbeidet har ført til at bekjempelse av hiv/aids integreres i sektorministeriene, som er pålagt å utarbeide egne handlingsplaner. Kommisjonen har flyttet fokus fra en helseorientert holdning til en bredere tilnærming.

Innsatsen på miljøområdet utgjorde 41 mill. kroner. Vurderingen av miljøprogrammet var positiv. Både programmet og den nye politikken legger stor vekt på folkelig deltakelse og lokalbasert forvaltning av ressurser. Erfaringene fra miljøprogrammet har vært viktig for den endringene i lovgivning og forvaltning av naturressurser i Tanzania. Det har gitt resultater for lokalbefolkningen. I utkanten av Serengeti har det vært en nedgang i krypskyting. Lokalbefolkningen har brukt midler tjent på salg av jaktkvoter og kjøtt fra vilt til å bygge skoler og helsesentre.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 210 mill. kroner. I tillegg legges det opp til økt innsats over regionbevilgningene, bl.a innenfor utdanningssamarbeidet.

Hovedelementene i samarbeidsprogrammet vil videreføres samtidig som satsingen på grunnutdanning foreslås trappet opp.

Post 73 Uganda, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Valgene i 2001 viste at President Museveni har beholdt mye av sin personlige popularitet, men samtidig viste parlamentsvalget at en økende andel av befolkningen nå ønsker å føre demokratiseringsreformene videre til et flerpartisystem. Dersom dette ikke imøtekommes av presidenten og de sentrale lederne i «Movement», kan Uganda gå inn i en periode med sterkere politiske brytninger. Lokalvalgene ble avholdt i januar/februar 2002 på tross av en rekke tekniske og andre problemer.

Uganda har en sentral posisjon i regionen. Naboskapet til et politisk turbulent område gjør at myndighetene har måttet legge stor vekt på regional stabilitet og indre sikkerhet. Konfliktene i DR Kongo, Rwanda og Sudan har negative virkninger for situasjonen i vest og nord i Uganda. Utviklingen i nord er spesielt bekymringsfull, der opprørsgruppen Lord's Resistance Army har skapt betydelige problemer for befolkning og myndigheter. De ulike konfliktene er vevd sammen, og understreker hvor viktig det regionale samarbeidet er. Oppbyggingen av et sterkere regionalt samvirke innenfor East African Community og Nilbassenginitiativet er derfor positiv.

Uganda kan vise til en lengre periode med økonomisk vekst og stabilitet som følge av makroøkonomisk tilpasning og omfattende reformer, herunder avvikling av statsmonopoler og en mer markedsbasert økonomi. Skatt på eksportvarer er fjernet. Inflasjonen og valutautviklingen har vært stabil som følge av en nøktern finans- og pengepolitikk. Den økonomiske veksten som er forutsatt å være 7 pst. i myndighetenes fattigdomsplan, har vært noe lavere de senere år med 5 pst. i 2000 og 5,4 pst. i 2001. Private investeringene er imidlertid lave, selv om Uganda har lykkes i å tiltrekkes seg noe økte utenlandske investeringer. I det siste tiåret har det vært en generell inntektsøkning hos befolkningen, med unntak av i nord. Om lag 35 pst. av befolkningen levde under fattigdomsgrensen i 2000. Dette er en sterk bedring fra 1992 da 56 pst. av befolkningen var fattige. Men det er fortsatt store regionale forskjeller og over 60 pst. av husholdningene i de nordlige distriktene antas å leve under fattigdomsgrensen. BNP pr. innbygger på USD 310 er imidlertid fortsatt lavt og Uganda rangeres som nr. 150 av 173 land på UNDPs indeks for levekår. Uganda har innført allmenn og gratis grunnutdanning for barn. Dette har ført til at 80 pst. av barna begynner på skolen, men også overfylte skoler og stort frafall, særlig blant jenter. Uganda kan vise til imponerende resultater i bekjempelsen av hiv/aids. Fra å være et av de hardest rammede landene for 10 år siden var andelen smittede voksne redusert til 5 pst. ved utgangen av 2001. Hiv/aids vil likevel ha alvorlige konsekvenser for utviklingen på alle områder i samfunnet i årene fremover.

Under Ugandas plan for bekjempelse av fattigdom er det utviklet sektorplaner innen helse, utdanning, landbruk, privat sektor og lov og orden. Det er imidlertid ikke foretatt tilstrekkelig klare politiske prioriteringer. I gjennomføringen av planen er det store utfordringer når det gjelder kapasitets- og institusjonsbygging i offentlig sektor, særlig i lokaladministrasjonen. Det er i tillegg store utfordringer innen infrastruktur og en svak finanssektor, samt korrupsjonsbekjempelse.

I 2001 fikk Uganda som det første land innvilget lån i Verdensbanken, en såkalt Poverty Reduction Support Credit (PRSC), til støtte for fattigdomsplanen. Lånet stiller en rekke reform- og resultatkrav som spenner over hele den offentlige sektor. Ugandas fattigdomsplan legger opp til betydelig ekspansjon av statlig finansierte tiltak mot fattigdom samtidig som landet har en lav skatteinngang. Store budsjettstøttelån vil derfor kunne forverre landets gjeldssituasjon på sikt.

Bistandens andel av BNI er om lag 13 pst. I forhold til de største bistandsaktørene i Uganda som er Verdensbanken, EU, FN, Storbritannia, USA og Danmark, er den norske innsatsen av relativt beskjeden størrelse.

Norge er imidlertid en aktiv dialogpartner med ugandiske myndigheter, det sivile samfunn, privat sektor og andre givere for å sikre bedre samordning og større effektivitet i arbeidet for fattigdomsbekjempelse. Det arbeides aktivt for en dreining i retning av mer program- og budsjettstøtte. I samarbeid med Uganda og andre givere medvirker Norge til å utvikle systemer for kontroll og resultatoppfølging som kan muliggjøre bruk av generell budsjettstøtte som virkemiddel for å effektivisere samarbeidet for fattigdomsreduksjon.

Mål

Målet er å bidra til at Uganda kan realisere målene i fattigdomsplanen og redusere andelen fattige til under 10 pst. innen 2017. Samarbeidet skal konsentreres om godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, næringsutvikling , samt sosial utvikling.

Kampen mot hiv/aids, korrupsjonsbekjempelse, kvinner og likestilling, kapasitetsbygging og miljø skal vektlegges. En mer integrert oppfølging mellom nødhjelp og langsiktig utvikling i konfliktområder, og styrking av regionale samarbeidsinitiativ, er viktige supplerende mål i samarbeidet med Uganda.

Rapport 2001

Samlet norsk bilateral bistand til Uganda var i 2001 på 177,5 mill. kroner, hvorav 118 mill. kroner over programkategori 03.10. Om lag 48 mill. kroner ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner.

I samarbeidet for godt styresett, demokrati og menneskerettigheter har Norge i samarbeid med UNDP støttet Ugandas menneskerettighetskommisjon. I forbindelse med myndighetenes kamp mot korrupsjon er det gitt støtte til den nasjonale myndighet for kontroll av forvaltningen, bl.a. til avholdelse av seminarer på distriktsnivå. I samarbeid med UNDP er det gitt støtte til kompetanseoppbygging. Det er videre gitt støtte til å forberede opprettelsen av et nasjonalt råd for funksjonshemmede. Norge bidro også med finansiell støtte til overvåking av president-, parlaments- og lokalvalg og utarbeidelse av en plan for reform av justissektoren.

Innen næringsutvikling støtter Norge opp om Ugandas strategi for et mer konkurransedyktig næringsliv, hvor fokus er å bedre rammevilkårene for næringslivet. Norge bistår enheten for småbedrifter i Finansdepartementet, og det er besluttet å støtte et reformarbeid i rettsvesenet som tar sikte på å styrke handel- og næringsvirksomhet. Norge har videre i flere år støttet tiltak for finansiering og kreditter til mikroforetak, bla. gjennom organisasjonen Promotion of Rural Initiatives and Development Enterprises (PRIDE) som med norsk støtte har etablert et landsomfattendenettverk og gitt lån til mer enn 160 000 mikroforetak. I samarbeid med UNIDO støtter også Norge forbedringer innen tekstil- og matproduksjon.

Norge har over lengre tid hatt et betydelig samarbeid innen energisektoren. Store investeringer er foretatt i utvidelse av vannkraftproduksjon ved Kiira Falls (tidligere Owen Falls) og oppgradering av transformatorstasjoner. Norges vassdrags- og energidirektorat bistår som faglig rådgiver i arbeidet med reformene i energisektoren, der privatisering av Ugandas elektrisitetsverk og opprettelse av en offentlig reguleringsmyndighet står sentralt. Norske private interesser er også involvert i mulig videre utbygging av vannkraftsektoren i Uganda. Norge er også en viktig partner i arbeidet med å omstrukturere skogsektoren i Uganda. Samlet bistand innen for disse områdene var om lag 52 mill. kroner.

I arbeidet for å bidra til sosial utvikling har Norge støttet grunnutdanning i konfliktfylte områder i nord. Støtten har bidratt til kompetanseheving hos lærere i bl.a. å håndtere traumatiserte barn. Nye skolebygg er oppført og gamle bygninger er rehabilitert. Gjennom en rammeavtale med Makerere universitetet støttes et omfattende femårig program for institusjonsutvikling. Norge har inngått en avtale med ugandiske myndigheter om støtte til landets helsesektorprogram. De norske midlene vil forvaltes av Sverige.

En rekke norske frivillige organisasjoner deltar i utviklingssamarbeidet og det er også et visst engasjement fra norsk næringsliv. Multilaterale organisasjoner er viktige partnere i utviklingssamarbeidet, men det synes som om enkelte organisasjoner har problemer med å tilpasse seg nye samarbeidsformer.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 140 mill kroner.

Det legges opp til en videreføring av samarbeidsprogrammet med fleksibel bruk av regionbevilgningen for å styrke innsatsen i nordområdene samt utdanning og næringsutvikling.

Post 74 Zambia, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Presidentvalg fant sted i desember 2001. President Mwanawasa vant valget, men på grunn av uregelmessigheter ved valget ble han møtt med skepsis i Zambia og internasjonalt. Mwanawasa møtte også motstand i partiet fra avgåtte president Chiluba og flere tidligere ministre som bl.a. fryktet korrupsjonsetterforskning. Forholdet til EU og andre givere har bedret seg etter hvert som Mwanawasa har vist vilje til å bekjempe korrupsjon, særlig blant eliten fra Chilubas regjeringstid. Presidentens kamp mot korrupsjon og oppfølgingen i rettsapparatet har gitt ham økt legitimitet og popularitet og har vakt oppmerksomhet i regionen.

Zambia er et relativt stabilt land og har ved mange anledninger hatt en meklerrolle i regionen. I tillegg har flyktninger fra ulike naboland, særlig Angola og DR Kongo, søkt tilflukt i Zambia. President Mwanawasa hadde det siste formannskapet i OAU fram til dannelsen av den Afrikanske Union i juni 2002.

Zambias økonomi preges av krisen i kobberindustrien som følge av fall i kobberprisen og Anglo-Americans beslutning om å trekke seg ut. Kobber utgjør om lag 70 pst. av Zambias eksportinntekter, og myndighetene har mistet store inntekter. Krisen rammer også annen næringsvirksomhet som leverer varer og tjenester til gruvene. Det er et visst håp om nye investeringer i gruveindustrien med utsikter til produksjon 4-5 år fremover i tid. Behovet for å finne alternative næringsveier er stort .

Året 2002 har vært preget av krise i matvaresituasjonen forårsaket av en kombinasjon av tørke, problemer i jordbruksnæringen og situasjonen i Zimbabwe. Knapphet på mat har forsterket de problemene som hiv/aids, tuberkulose og malaria skaper for befolkningen.

Forventet levealder er anslått til 41 år. Zambia er rangert som 153 av 173 land i UNDPs indeks for levekår og 73 pst. av befolkningen i Zambia er fattige. Lav økonomisk vekst, en eksplosiv hiv/aids-epidemi, avhengigheten av kobber for eksportinntekter, lite produktivt jordbruk, samt svak planlegging og dårlig styresett er viktige årsaker til fattigdommen. Bistandens andel av BNI er om lag 28 pst.

Zambia la i 2002 fram en nasjonal plan for bekjempelse av fattigdom. Utvikling av jordbrukssektoren er gitt høyeste prioritet. Andre prioriterte områder er helse og utdanning, utvikling av godt styresett, turisme, viltforvaltning og infrastruktur. I forhold til milleniumsmålene er Zambia i rute i forhold til målet om at jenter og gutter skal ha lik tilgang til grunnskole, og målet om tilgang til rent vann. Utsikten til å halvere andelen av befolkningen som lever i fattigdom er imidlertid svake, og utviklingen går i negativ retning for barnedødelighet.

De største bilaterale giverne til Zambia er Japan, Storbritannia, EU, Nederland, Tyskland, USA samt de nordiske landene. Norge har et godt samarbeid med de andre giverne, blant annet gjennom samfinansiering.

Mål

Zambias mål er å redusere andelen fattige til 65 pst. innen 2004. Avtalte samarbeidsområder er grunnutdanning, godt styresett, veisektoren og forvaltning av naturressurser og vilt. Norge vil gjennomgå samarbeidsprogrammet for å påse at det er i tråd med den nye fattigdomsstrategien. En økt innsats innenfor landbruk og næringsutvikling er aktuelt, blant annet som svar på matvarekrisen.

Innenfor utdanning er målet å tilby kvalitetsmessig og lik skolegang til alle, herunder å øke skoledeltakelsen til 90 pst. innen 2004.

På området godt styresett er målet at offentlige og private aktører på en best mulig måte skal kunne bekjempe fattigdom gjennom bedre planlegging, demokratiske beslutninger, og effektiv oppfølging. Demokrati og rettssikkerhet er sentrale elementer. Zambia har som mål å minske antallet tiltalte som venter på straffesak til 4 000 i 2004, og å øke antall rettssaler. På likestillingsområdet er det et mål å øke andelen kvinnelige parlamentsmedlemmer.

På veisektoren er målet å få et effektivt transportsystem, bl.a. ved at den vedlikeholdbare delen av hovedveinettet økes fra 6 000 km til 33 500 km. Innenfor området naturressurs-/viltforvaltning er målet å bedre forvaltningen av naturressursene for blant annet å bidra til bedre livsvilkår i lokalsamfunnene.

Hiv/aidsproblemet skal følges opp på alle samarbeidsområder. Norge støtter i tillegg et program for utbygging av frivillig rådgivning og hiv-testing for hele befolkningen. Innen 2004 skal programmet dekke alle distrikter.

Rapport 2001

Total norsk bilateral bistand til Zambia i 2001 var 187,1 mill. kroner, hvorav 166 mill. kroner over programkategori 03.10. Støtte kanalisert gjennom frivillige organisasjoner utgjorde 56 mill. kroner. For å bidra til mer effektiv bistand har Norge, sammen med Sverige og Storbritannia, tatt initiativ til å utvikle et grunnlag for felles koordinert budsjettstøttesamarbeid med Zambia.

Valgkampen og posisjonering i forhold til valget i desember ga skrinne kår for reformarbeid og vanskelige politiske beslutninger. Gjennomføringen av samarbeidet mellom Norge og Zambia var imidlertid gjennomgående tilfredsstillende. Mens framdriften er god innenfor grunnutdanning, antikorrupsjon og styresett har det vært forsinkelser i etableringen av et nytt veiprogram og et nytt viltprogram.

Norge har aktivt fulgt prosessen for utarbeidelse av fattigdomsstrategien. Norge bidro også til å finansiere arbeidet og hadde en ledende rolle i koordineringen av giverne på veisektoren og viltsektoren. Innenfor godt styresett har Norge ledet givergruppen for finansforvaltning og antikorrupsjon.

Grunnutdanning var den største komponenten i samarbeidsprogrammet med nærmere 60 mill. kroner. Norge bidrar med finansiering til det nasjonale sektorprogrammet for grunnutdanning. Landets satsing på grunnutdanning har økt. For 2001 rapporteres det at antallet nyutdannede lærere ble fordoblet i perioden 1999-2001. Lærer-/elevraten har likevel ikke sunket som følge av stort frafall av lærere på grunn av aids. Det ble bygget 600 nye klasserom mot planlagt 1350. Alle lokale utdanningskontorer fikk egne biler til inspeksjon og til distribusjon av bøker og materiell. Man har også fått på plass et system for å få kanalisere midler direkte til skolestyrene. Dette har stor betydning for den enkelte skole og tilgangen på skolebøker har økt betraktelig. Høsten 2001 ble det undertegnet en samarbeidsavtale mellom de norske og zambiske utdanningsdepartementene. Desentralisering, fådelte skoler, forvaltning, hiv/aids, og etablering av vennskapsskoler vil være samarbeidsområder.

For bekjempelse av hiv/aids ble det i perioden 1999-2001 bygget 47 helse stasjoner for norske midler. Over 200 000 personer har i denne perioden vært innom stasjonene for å få rådgivning og tatt hivtest.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås det bevilget 130 mill kroner.

Det legges opp til en utvidelse av samarbeidet innenfor områdene grunnutdanning, hiv/aids og næringsutvikling med vekt på landbruk og turisme.

Post 78 Regionbevilgning for Afrika, kan overføres

Bevilgningen på posten foreslås benyttet til samarbeidet med Etiopia, Eritrea (Afrikas Horn), Angola, Sør-Afrika, Zimbabwe (det sørlige Afrika), Mali og Nigeria (Vest-Afrika). Tiltak i hovedsamarbeidslandene vil også kunne finansieres over denne posten.

Utviklingen på Madagaskar vil bli fulgt nøye. Dersom den positive utviklingen fortsetter tar regjeringen sikte på å innlemme Madagaskar i gruppen andre samarbeidsland fra 2004. Dette vil det bli nærmere redegjort for i budsjettet for 2004. For 2003 foreslås Madagaskar tildelt midler over bevilgningen til overgangsbistand (kap. 162).

Regionalt samarbeid kan også omfatte andre land i Afrika enn de som er nevnt ovenfor.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 975 mill. kroner.

Det økte bevilgningsforslaget for 2003 skal blant annet gi rom for en satsing for hele kap. 150 på næringsutvikling og landbruk på opp mot 100 mill. kroner. Det legges videre opp til å følge opp forpliktelsene fra Johannesburgkonferansen for bærekraftig utvikling, de såkalt WEHAB-områdene, med om lag 95 mill. kroner. Her vil energi, landbruk og biologisk mangfold være sentrale komponenter slik at arbeidet for næringsutvikling og bærekraftig utvikling følges opp på en integrert måte både over landprogrammene og regionbevilgningen. En styrking av innsatsen for utdanning og bekjempelse av hiv/aids vil også stå sentralt.

Nærmere omtale av samarbeidslandene

Post 79 Tiltak under utfasing, kan overføres

Posten omfatter inngåtte forpliktelser i samarbeidet med land som ikke lenger mottar bistand over programkategori 03.10 Bilateral bistand. Enkelte tiltak i Botswana og Namibia, samt Madagaskar foreslås dekket under denne bevilgningen. Støtten til tiltak under utfasing i Madagaskar vil bli vurdert i sammenheng med Regjeringens siktemål om å innlemme Madagaskar i gruppen andre samarbeidsland.

For 2003 foreslås bevilget 43 mill. kroner.

Post 70 Bangladesh, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Firepartialliansen ledet av Bangladesh Nationalist Party (BNP) vant en overveldende seier ved valget i oktober 2001. Det var høy valgdeltakelse, 75 pst, og kvinners deltakelse var god. Begum Khaleda Zia dannet sin andre regjering med 2/3 flertall i parlamentet. BNP gikk til valg på forbedring av lov- og orden, kamp mot terrorisme og økonomisk kriminalitet, men lite har skjedd. Først i juni 2002 vedtok det største opposisjonspartiet, Awami League (AL) å møte i parlamentet, men det er ingen dialog mellom BNP og AL. Dette har ført til at demokratiske prosesser stopper opp og bidratt til politisk uro og vold.

Bangladesh kan vise til makroøkonomisk stabilitet, selvforsyning av ris og fremskritt mht. sosiale indikatorer, særlig innenfor utdanning og helse. Den årlige økonomiske veksten har de senere år vært på om lag 5 pst., men nesten alle indikatorer peker nå mot en nedgang. Svikt i eksporten har rammet tekstilindustrien som står for 70 pst. av eksporten. Først i 1991 ble det åpnet for utgivelse av uavhengige aviser. I dag er alle de store avisene i prinsippet uavhengige. Radio og fjernsyn er fortsatt stort sett kontrollert av regjeringen, med utviklingen i media er et lyspunkt når det gjelder demokratisering.

Den totale bistanden til Bangladesh utgjør bare 2 pst. av BNI, men 45 pst. av landets investeringsbudsjett. Blant de største giverne er Asiabanken, Verdensbanken, Japan og Storbritannia. Norge bidrar med rundt 1,5 pst. av den totale bistanden til landet. I UNDPs levekårsindeks for 2002 kommer Bangladesh som nummer 145 av 173 land. Bangladesh har som mål å redusere andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen med 50 pst. innen 2015, noe som krever en økonomisk vekst på 7 pst. årlig.

En strategi for fattigdomsbekjempelse og økonomisk vekst planlegges framlagt innen mars 2004. Nedgang i eksportinntekter, ineffektivt byråkrati og manglende forankring av strategien vil være hovedproblemer.

Det har vært avdekket korrupsjonsproblemer og svakt styresett i Bangladesh, og det er en lav gjennomføringsgrad i administrasjonen når det gjelder tjenestelevering. Det foreligger omfattende planer for reformer som giversamfunnet forventer iverksatt. Det stilles spørsmålstegn ved regjeringens politiske vilje og evne til å gjennomføre tiltak for å bedre styresettet. Tiltak for å bekjempe korrupsjon er særlig viktig.

Mål

Målet er å styrke oppfølgingen av landets fattigdomsstrategi, inkludert godt styresett og bidra til å fremme fattigdomsorientert økonomisk vekst og sosial utvikling, styrke kvinners stilling, styrke fattiges sikkerhetsnett og folkelig deltakelse i politiske beslutningsprosesser. Tiltak for å bidra til bedre styresett vil prioriteres.

Samarbeidet vil bli konsentrert om utdanning, produktiv sektor, menneskerettigheter og tiltak for godt styresett. De nasjonale målene for utdanning er at alle barn i skolestartsalder skal være i grunnskole og 95 pst. i videregående skole innen 2015. Fra norsk side vil jenters utdanning og uformell utdanning vektlegges. Samarbeidet vil også omfatte støtte til små og mellomstore næringsdrivende, samt elektrifisering av landsbygda.

Rapport 2001

Total bilateral bistand til Bangladesh var i 2001 185 mill. kroner, hvorav 158 mill. over programkategori 03.10. Av samlet bistand ble om lag 27 mill. kanalisert gjennom frivillige organisasjoner. Støtte til utdanning var på 76,8 mill kroner, av dette 52,4 mill til grunnutdanning. Energisektoren mottok 54,6 mill. kroner. Svak forvaltning og forsinkelser i gjennomføringen av avtaler er et gjennomgående problem.

Norge var i 2001 aktiv i arbeidet med hvordan giverne best kan redusere risikoen for korrupsjon i utviklingssamarbeidet. Om lag halvparten av den norske støtten gikk til grunnutdanning, uformell opplæring og stipendprogram for jenter. Evalueringen av utviklingssamarbeidet slår fast at den norske utdanningsstøtten har gitt betydelige resultater. Læreplanen for 53 lærerskoler er revidert og i 2001 fullførte 2400 lærere et ettårig lærerutdanningskurs. Etterutdanning for lærere og administrativt personell er støttet i 284 kommuner og nytt materiell produsert. Bøker til bibliotek og opplæringsmateriell til skolene er laget og fordelt, og et større antall ressurssentre for lærere etablert. Sammen med Sverige har Norge støttet et pilotprosjekt innen uformell utdanning, og til sammen 3,6 millioner ungdommer og voksne på landsbygda har deltatt i opplæringen.

Innenfor produktiv sektor ble utviklingen av hydrokarbonenheten i energidepartementet støttet gjennom et faglig samarbeid med Oljedirektoratet. I 2001 gjennomførte Oljedirektoratet en kartlegging som viste at Bangladesh har langt større gassforekomster enn tidligere anslått. I et prosjekt for småbedrifter er det i løpet av en femårsperiode gitt lån til vel 20 000 næringsdrivende, hvorav 26 pst. kvinner, og skapt om lag 40 000 arbeidsplasser, hvorav 22 pst. for kvinner. I 2001 ble det inngått en avtale om utvidet støtte til landsbygdelektrifisering innenfor et avgrenset geografisk område.

Støtte til menneskerettighetstiltak har omfattet arbeid for kvinners rettigheter og tiltak for å fremme barns og jordløses rettigheter. Det ble gitt støtte til valgobservasjon ved parlamentsvalget i 2001. Mesteparten av midlene til demokrati- og menneskerettighetstiltak ble kanalisert gjennom lokale frivillige organisasjoner.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 100 mill. kroner.

På grunn av svakheter i forvaltning og forsinket gjennomføring, foreslås det en reduksjon av landrammen. Det legges opp til en noe mer aktiv bruk av regionbevilgningen.

Post 71 Nepal, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Nepal fikk en demokratisk grunnlov med konstitusjonelt monarki og parlamentarisk styresett i 1990. Det maoistiske partiet startet i 1996 et væpnet opprør for å innføre en folkerepublikk. Maoistene tar utgangspunkt i landsbygdas fattigdom og frustrasjon over maktmisbruk, diskriminering og mangel på muligheter. Kronprinsens drap på kongen og nesten hele kongefamilien i juni 2001, startet en dramatisk utvikling i Nepal. Landet fikk ny konge og ny statsminister. Det ble innledet forhandlinger, men Maoistene avbrøt dem etter 4 måneder.

Det ble innført unntakstilstand i november 2001, antiterrorlov ble vedtatt og hæren mobilisert. Det er rapportert om harde kamper og brudd på grunnleggende menneskerettigheter fra begge parter. Parlamentet ble oppløst i mai 2002, og nyvalg er fastlagt til november 2002. Lokalvalgene er utsatt til våren 2003. Situasjonen er bekymringsfull. Gjennomføringen av et fritt og rettferdig valg vil være viktig for den videre utvikling.

I UNDPs indeks for levekår for 2002 kommer Nepal som nummer 142 av 173 land. Det siste tiåret har Nepal klart å redusere fattigdommen, men om lag 38 pst. av befolkningen lever fremdeles under fattigdomsgrensen. Forskjellene mellom ulike deler av landet, etniske grupper og kjønn er betydelige. Maoistopprøret og hendelsene etter 11.september førte til at både turismen og eksporten falt. Til tross for konflikten har landet siden 2000 forsøkt å gjennomføre en ambisiøs reformagenda med reformer i statsforvaltningen, desentralisering, økt fokus på marginaliserte grupper, tiltak mot korrupsjon, økte skatter og avgifter, bedring av rammebetingelsene for privat sektor og bedre samarbeid med giverne.

Nepals fattigdomsstrategi er femårsplanen for perioden 2002/03 - 2007/08, og et treårig langtidsbudsjett er basert på denne. Det har vært konsultasjoner med lokalbefolkningen rundt om i landet.

Bistanden utgjør 7 pst. av BNI. De største bilaterale giverne er Japan, Storbritannia, USA og Danmark. Norge er en middels stor samarbeidspartner i volum, men en aktiv partner for myndighetene i nasjonal koordinering og styring av bistanden. Norge legger stor vekt på å bidra til reform og til å styrke Nepals evne til å planlegge og gjennomføre utviklingstiltak.

Mål

Målet er å støtte opp om Nepals arbeid for fred og sikkerhet og bidra til gjennomføring av femårsplanens mål om fattigdomsreduksjon, stabil økonomisk vekst på 6,2 pst. pr. år, bedre sosiale tjenester og redusert arbeidsløshet. Godt styresett, administrative reformer og menneskerettigheter vil stå sentralt.

Norge vil konsentrere støtten om grunnutdanning, vannforsyning, energisektoren og det sivile samfunn. For utdanning er Nepals mål at minst 90 pst. av barna blir innskrevet i grunnskolen innen 2007. Når det gjelder vannforsyning er målet at 85 pst. av befolkningen skal ha tilgang til rent vann i løpet av samme periode. Støtten til vannforsyning inngår også i målsetning om økt støtte innen WEHAB-områdene.

Norge vil bidra til en miljømessig forsvarlig utnytting av vannkraftressursene og til at større deler av befolkningen får tilgang til elektrisitet til en rimelig pris. De nasjonale målene er å produsere 820 MW og forsyne minst 25 pst. av befolkningen med strøm.

Målet om å bidra til å styrke arbeidet med menneskerettighetene og fremme fred og forsoning, vil bli fulgt opp gjennom bl.a. å styrke den nasjonale menneskerettskommisjonen og fortsette støtten til det nasjonale fredsfondet. Som ledd i fredsarbeidet vil Norge medvirke til utvikling av strategier for utvikling og tjenesteyting til befolkningen i konfliktrammede områder. Et nasjonalt program for å styrke lokalforvaltningen, det sivile samfunnet og samspillet mellom disse, vil støttes i samarbeid med flere givere.

Rapport 2001

Status for Tusenårsmålene

Med hensyn til resultater i forhold til tusenårsmålene ble det i 2002 utgitt en landrapport for Nepal, utarbeidet av FN i sammen med landets myndigheter, som viser til at det i forhold til tusenårsmålene har vært fremgang på de fleste områder. Videre fremgang er avhengig av flere faktorer, bl. a. en slutt på borgerkrigen, godt styresett og økonomiske reformer. Den første analyse konkluderer med at målet om en halvering av ekstrem fattigdom innen 2015 vil være vanskelig å nå. Til tross for noen framgang anses det også som lite sannsynlig at målene om å halvere usikkerheten med hensyn til mat og underernæring av barn, samt universell adgang til primærutdanning vil kunne nås innen 2015. Det har vært betydelig framgang når det gjelder jenters adgang til utdanning, men det anses ikke som sannsynlig at Nepal vil nå målet om full likestilling i 2005. Det har vært en meget betydelig reduksjon i barnedødelighet over de tre siste tiår, og Nepal anses å ha muligheter for å nå dette mål. Det anses derimot som lite sannsynlig at målet om mødredødelighet kan nås. Målene om å reverse nye tilfeller av hiv/aids og andre smittsomme sykdommer vil ikke kunne nås uten en opptrapping av dagens programmer. Når det gjelder miljø anses det som sannsynlig at Nepal vil kunne nå målet om tilgang til rent drikkevann.

Rapportering norsk bistand

Total bilateral bistand var 103 mill. kroner, hvorav 51,4 mill. over programkategori 03.10. Over 18 mill. kroner ble kanalisert gjennom frivillige organisasjoner og 30 mill. kroner gjennom multilaterale organisasjoner. Det gikk om lag 20 mill. kroner til grunnutdanning og 19,5 mill til andre sosiale tjenester. Det langsiktige samarbeidet med Nepal var i 2001 fortsatt under oppbygging. De utviklingstiltakene Norge støtter er alle samfinansiert med flere givere og i samsvar med målene i den nasjonale fattigdomsstrategien. En gjennomgang av grunnutdanningsprogrammet, viser at antall barn som begynner på skolen har økt fra 70 pst. i 1998 til over 80 pst. i 2001, og at økningen er størst blant jenter. 54 pst. av elevene fullførte grunnskolen på normal tid i 2001, mot 42 pst. i 1998. Norges rolle har vært å bidra til å styrke myndighetenes styring av programmet og få til gode samarbeidsprosedyrer mellom giverne.

Den norske bistanden til bedring av vannforsyning til Kathmandu-dalen inngår som en del av et større program som koordineres av Den asiatiske utviklingsbank. Norge har deltatt aktivt i dialogen om utformingen av programmet som fortsatt er under planlegging, og lagt vekt på at det er Nepals egne myndigheter som har ansvaret for arbeidet. En utredning av fremtidig norsk støtte til elektrisitetsforsyning ble gjennomført i 2001. Støtten til Jhankre landsbygdelektrifisering har resultert i at 2,5 km 33 kW distribusjonslinjer er satt opp, og at 533 husholdninger er blitt tilknyttet nettet.

På grunnlag av en studie av hvordan Norge best kunne støtte det sivile samfunnet i utkant-Nepal, har Norge deltatt i planleggingen av et nytt program for å styrke lokalforvaltningen, det sivile samfunnet og samspillet mellom disse.

Norge ga i 2001 støtte til FNs arbeid med bedring av barns oppvekstvilkår og utryddelse av polio, som har gitt gode resultater. Spedbarnsdødeligheten er blitt betydelig redusert, og ingen nye tilfeller av polio ble funnet i Nepal i 2001. Norge deltok sammen med andre land i en «fredsgruppe» ledet av UNDP som har utformet et program for søknadsbasert støtte til fredsbyggende og konfliktdempende aktiviteter. En avtale er inngått om støtte til den uavhengige menneskerettighetskommisjon som ble etablert i 2000.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 65 mill. kroner.

Perspektivet for samarbeidet med Nepal er å videreføre den gradvise oppbygningen til et program bygget på prinsippene for partnerskap med hovedsamarbeidsland. Utviklingen av konflikten med den maoistiske opprørsbevegelsen vil være avgjørende for både innretting og omfang av samarbeidet med Nepal. Landrammen foreslås holdt på samme nivå som i 2002. Det legges opp til økt innsats over regionbevilgningen for å bidra til fredsbygging og styrking av demokratiet.

Post 78 Regionbevilgning for Asia, kan overføres

I tillegg til de landene som omtales nedenfor vil tiltak i hovedsamarbeidslandene kunne finansieres over denne posten. Regionalt samarbeid kan også omfatte andre land i Asia.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 333 mill. kroner.

Innsatser i Pakistan og Sri Lanka som i 2002 finansieres over kap. 162 Overgangsbistand vil videreføres over regionbevilgningen. Humanitær støtte til Øst-Timor vil bli erstattet av mer langsiktig bistand. Det legges opp til en økt bruk av regionbevilgningen i Bangladesh og Nepal, samt en moderat økning i forhold til Vietnam. Det vil bli en økt satsning på grunnutdanning på om lag 25 mill. kroner, en del av dette planlegges brukt i blant annet Vietnam og Pakistan. Det legges videre opp til å følge opp forpliktelsene fra Johannesburgkonferansen for bærekraftig utvikling, med en økning på om lag 20 mill. kroner innen de såkalt WEHAB-områdene. Dette vil blant annet omfatte økt støtte til biologisk mangfold og regnskogsforvaltning i Indonesia, mens fornybar energi og vannforsyning vil være satsningsområder i en del andre land som Nepal og Øst-Timor. Støtten til regionale tiltak og samarbeidet med regionale institusjoner og organisasjoner vil blir styrket.

Nedenfor er det redegjort for de viktigste områder for innsatsen under regionbevilgningen for Asia.

Post 79 Tiltak under utfasing, kan overføres

Bevilgningen på posten omfatter inngåtte forpliktelser i samarbeidet med land som ikke lenger mottar bistand over programkategori 03.10 Bilateral bistand. Bevilgningen skal dekke inngåtte forpliktelser i 2003. Bilateralt samarbeid med Bhutan, Kambodsja, Laos og Mongolia foreslås dekket under denne bevilgningen.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 16 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres

Regionbevilgningen for Midtøsten foreslås i hovedsak benyttet til tiltak innen Det palestinske området. Bevilgningen vil i tillegg kunne benyttes til tiltak i regionen, spesielt i nærområdet til Israel og Det palestinske området, som kan bidra til å styrke fredsbestrebelsene, herunder en stabil økonomisk og politisk utvikling. Krisen i regionen gjør det nødvendig med stor fleksibilitet og aktiv tilpasning til utviklingen.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 150,5 mill. kroner.

Post 78 Regionbevilgning for Mellom-Amerika, kan overføres

Bevilgningen på denne posten foreslås benyttet til videreføring av samarbeidet med Guatemala og Nicaragua, samt til regionale samarbeidsprosjekter, der også karibiske land kan inngå. Det åpnes for et begrenset bilateralt samarbeid med Honduras, med særlig vekt på tiltak på menneskerettighetsområdet.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 131 mill. kroner.

Som et ledd i oppfølgingen av forpliktelsene fra konferansen for bærekraftig utvikling i Johannesburg, legges det opp til å styrke arbeidet for urfolk og for å bevare det biologiske mangfold, samt å styrke reformarbeidet på styresettsiden i regionen.

Nærmere omtale av samarbeidsområdene

Post 79 Tiltak under utfasing, kan overføres

Posten omfatter støtte til tiltak i Cuba og El Salvador som er under utfasing.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 6 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Opplysnings- og informasjonsvirksomheten

Situasjonsbeskrivelse

Utenriksdepartementet har ansvaret for informasjon om utviklingspolitikken, nord/sør-forhold og multilateralt utviklingssamarbeid. NORAD har ansvaret for å informere om bilateralt utviklingssamarbeid i egen regi.

Bevilgningen skal dekke informasjonskampanjer, produksjon av informasjonsmateriell, seminarer, pressestipend og andre informasjonsaktiviteter. I 2002 ble det foretatt en landsomfattende markering av at det var 50 år siden norsk utviklingssamarbeid startet i India. Resultatene og virkningene fra denne kampanjen vil bli vurdert og sammen med forvaltningsgjennomgangen av norsk utviklingsamarbeid vil dette kunne danne grunnlaget for en eventuell omorganisering og effektivisering av opplysnings- og informasjonsvirksomheten.

Det ble i 2002 startet et arbeid for å styrke frie medier. Det vil nå bli lagt til rette for en mer systematisk og målrettet satsing på frie medier. Dette vil særlig dreie seg om medienes kontrollfunksjon som ledd i innsatsen for godt styresett. Et foreløpig resultat av dette er nedsettelsen av et mediepolitisk utvalg som planlegges fulgt opp i bredere skala i 2003.

Mål

Opplysnings- og informasjonsvirksomheten skal bidra til å skape interesse for, kunnskap om, og støtte til norsk sør-politikk, bilateralt og multilateralt utviklingssamarbeid og nord/sør-spørsmål generelt. Viktige målgrupper for informasjonsvirksomheten er presse, organisasjoner, skoleverk, ungdom og opinionen generelt. Det vil være aktuelt å styrke arbeidet med frie medier.

Rapport 2001

Det var i 2001 økt interesse for utviklingsspørsmål i norske medier. Temamessig var hiv/aids sterkt fokusert dette året. Bl.a ble journaliststipend gitt med tanke på hiv/aids omtale. Det ble utdelt ialt 12 pressestipend. Det var også mediefokus ved besøk fra UNAIDS i januar og ved etableringen av AIDS-forum. Det ble også gitt støtte til fjernsynsproduksjoner om dette emnet, bl.a i en av årets videoproduksjoner i samarbeid med UNIVISJON.

Andre prioriterte tema har vært menneskerettigheter, godt styresett, fred og forsoning. Det ble publisert en årsrapport om bistand og menneskerettigheter og hefter i serien KOMpakt om menneskerettigheter og næringsliv. For øvrig ble publikasjoner og dokumenter i stort antall tilrettelagt for internett. Litteraturkonferansen «Krig og Fred» ble avholdt i Tromsø i september. En rekke kjente forfattere fra flere verdensdeler holdt innlegg knyttet til hundreårsmarkeringen av Nobels Fredspris. I tillegg til norsk og europeisk presse deltok journalister fra flere latinamerikanske land for å dekke konferansen. Norske journalister fulgte politikerne på reise til Øst-Timor, India, Kenya og Uganda.

Kurset «Norge i verden» om internasjonal politikk ble arrangert i samarbeid med Høgskolen i Oslo og FN-sambandet. Utenriksdepartementet samarbeidet med NORAD om abonnement på elektroniske tjenester til internt bruk.

Moderne IKT-verktøy gjør det lettere å ta i bruk all erfaringen, kunnskapen og kompetansen som finnes spredt på ambassader og avdelinger. Arbeidet med å utvikle en Kunnskapsbank er igangsatt. Den skal inneholde oppdatert og kvalitetssikret kunnskap om fagområder og samarbeidsland.

Det største tiltaket på ekstern informasjon var en bredt anlagt informasjonskampanje for å øke kunnskapen om NORADs virksomhet.

Andre viktige tiltak i 2001 var deltakelsen i kampanjen «Kicking aids out» og annen informasjon i tilknytning til Norway Cup, der NORAD og etatens rolle fikk god dekning i mediene. Utstillingen Aids Orphans ble utarbeidet i samarbeid med Barnekunstmuseet. Fagbladet Bistandsaktuelt kom ut med ti utgaver og opplaget er økende.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 18,5 mill. kroner.

Post 50 Fredskorpset

Situasjonsbeskrivelse

Fredskorpset er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Det utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig med basis i fastsatte vedtekter. Viktige prinsippspørsmål skal forelegges Utenriksdepartementet.

For å styrke ungdomsprofilen startet Fredskorpset i 2002 planleggingen av et separat ungdomsprogram, Fredskorpset Ung (FK Ung), med sikte på oppstart i 2003. FK Ung vil i tillegg til å støtte opp om og videreutvikle ungdomsutvekslingsprogrammer som allerede drives av andre organisasjoner, ta initiativ til utvikling av nye programmer.

Fredskorpset ble etablert ved Kronprinsregentens resolusjon av 2. mars 2000 og er under oppbygging. Regjeringen legger til grunn at Fredskorpsets virksomhet vil vokse gjennom 2003, for deretter å bli konsolidert i 2004.

Mål

Fredskorpset har et utviklingsformål og skal bidra til at det skapes kontakt og samarbeid mellom enkeltpersoner, organisasjoner og institusjoner i Norge og i utviklingslandene, bygget på solidaritet, likeverd og gjensidighet. Samarbeid mellom profesjonelle aktører er en grunnleggende forutsetning.

Minst halvparten av midlene skal gå til tiltak som inkluderer de minst utviklede land, og det forutsettes størst mulig grad av gjensidighet i samarbeidet. De inngåtte avtalene forutsettes spredt på ulike sektorer.

For 2003 forventes en økning både i antall nye partnerskapsavtaler og antall deltakere. Under FK Ung skal det legges vekt på at ungdomsorganisasjonenes programmer beholder sin egenart. FK Ung skal ha en særegen profil i forhold til Fredskorpsets ordinære virksomhet. Hensikten er at utvekslingen skal bidra til at deltakerne, ungdom over 18 år, utvider sin kunnskap og erfaring gjennom uteopphold av minst tre måneders varighet, og et program med grundige forberedelser og oppfølging.

Rapport 2001

2001 var det nye Fredskorpsets første fulle driftsår og forvaltningsrutinene er nå etablert. 36 pst. av forbruket i 2001 gikk til de minst utviklede land. Fredskorpset har imidlertid lagt tilrette for økt satsning på samarbeid med disse landene.

Det ble inngått 42 samarbeidsavtaler fordelt på over 26 land og med god spredning på ulike sektorer. Ved utgangen av året hadde 70 fredskorpsdeltakere fra nord og sør fullført utreisekurset og reist til sine utplasseringsland.

Vel halvparten av deltakerne kom fra utviklingsland. Fredskorpset har i løpet av 2001 startet utredningen av forslag til utveksling mellom utviklingsland, og hadde 20 program under utvikling.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 120 mill. kroner.

For 2003 omfatter bevilgningen også utvekslingsprogrammer for ungdom, tidligere finansiert over post 70 Sivilt samfunn.

Post 70 Sivilt samfunn, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Sivilt samfunn kan defineres som de formelle og uformelle nettverk som er virksomme i spennet mellom stat og familie. Bistand rettet mot sivilt samfunn gis gjennom et bredt spekter av organisasjoner, fagforeninger, bevegelser og institusjoner.

Målt i omfang av midler er frivillige organisasjoner og andre aktører i sivilt samfunn den største kanalen for norsk bilateral bistand. I 2001 ble 2,7 mrd. kroner, eller 34 pst., av den samlede bilaterale bistanden (inkludert multi-bi) kanalisert gjennom frivillige organisasjoner. Mesteparten, vel 2,2 mrd. kroner, gikk til norske frivillige organisasjoner og andre aktører i sivilt samfunn (eksklusive Fredskorpset). Dette illustrerer de norske organisasjonenes rolle og ansvar i utviklingspolitikken. Til sammenlikning utgjorde stat-til-stat bistanden gjennom landprogrammene med de sju hovedsamarbeidslandene til sammen 757 mill. kroner i 2001. I tillegg får hovedsamarbeidslandene også noe stat-til-stat bistand over regionbevilgningene. For øvrige samarbeidsland brukes dessuten statlige kanaler i varierende grad i utviklingssamarbeidet.

De norske frivillige organisasjonene mottar støtte over en rekke poster i bistandsbudsjettet. I 2001 utgjorde støtten til de norske organisasjonene vel 694 mill. kroner over poster som var øremerket frivillige organisasjoner, hvorav 648 mill. kroner under posten for frivillige organisasjoner (daværende kap. 154, post 71) og 46 mill. kroner under posten for organisasjonenes informasjons- og opplysningsarbeid (daværende kap. 154, post 70). I 2002 er disse to postene slått sammen til én bevilgning, kap. 160, post 70 Sivilt samfunn. Organisasjonene mottok også til sammen 76 mill. kroner over ulike globale ordninger for langsiktig bistand, herunder bl.a. de tidligere særbevilgningene for miljø og kvinner og posten for institusjonssamarbeid. Videre mottok organisasjonene til sammen 393 mill. kroner over regionbevilgningene for Afrika, Asia, Mellom-Amerika og Midtøsten. Norske frivillige organisasjoner mottok 1 mrd. kroner i støtte til humanitær bistand (daværende kap. 190-192).

Regjeringen styrker bistanden gjennom norske organisasjoner. I tillegg til posten for sivilt samfunn, vil organisasjonene i 2003 være en viktig kanal under den særskilte bevilgningen for overgangsbistand (kap. 162, post 70) såvel som under kapitlene for humanitær bistand. Organisasjonene vil også motta betydelig støtte under regionbevilgningene innenfor rammen av de retningslinjer og prioriteringer som gjelder for disse ordningene. Organisasjonene vil også kunne motta støtte over ulike globale ordninger for langsiktig bistand, bl.a gjennom Fredskorpset.

Sivilt samfunn kan ikke erstatte offentlig sektor eller representative demokratiske organer, men er viktig for offentlig meningsdannelse og endring av praktisk politikk. Et aktivt sivilt samfunn utgjør en viktig påvirkningskanal overfor myndighetene, ikke minst når det gjelder å fremme en demokratisk kultur, sikre respekt for menneskerettigheter og rettigheter til marginaliserte og utsatte grupper, inkludert urfolk. Støtte til å styrke det sivile samfunns kapasitet til å spille en aktiv rolle i denne sammenheng vil bli gitt høy prioritet.

I de fleste utviklingsland bidrar sivilt samfunn, gjennom sin tjenesteytende virksomhet, også til at fattige får oppfylt sine sosiale og økonomiske rettigheter. Dette er derfor å regne som rettighetsbasert bistand, som skal prioriteres. Bistandsmyndighetene har påbegynt en dialog med norske aktører med sikte på å sikre at deres virksomhet er i tråd med utviklingslandenes nasjonale strategier og planer for fattigdomsreduksjon, herunder sektorplaner, og til at virksomheten i stigende grad bidrar til kompetanse og institusjonsbygging hos samarbeidspartnerne. Regjeringen ønsker å styrke denne dialogen.

Av hensyn til organisasjonenes behov for større forutsigbarhet og forvaltningsmessig forenkling vil de tidligere ramme- og programavtalene med de store organisasjonene bli erstattet av samarbeidsavtaler med en varighet på 3-5 år. En rekke mindre organisasjoner har prosjektavtaler av 1-3 års varighet, avhengig av prosjektets art. Dette gjøres for å skape mer effektiv ressursutnyttelse i samarbeidet mellom NORAD og organisasjonene.

Det stilles de samme kvalitative krav til virksomhet under denne tilskuddsordningen som til øvrig norsk bistand m.h.t. mottakeransvar, mål- og resultatretting samt kompetansebygging.

Krav til norske frivillige aktørers eget kontante bidrag er 10 pst. av utgiftene. Unntak kan innvilges for virksomhet innen særlig prioriterte satsningsområder for norsk bistand.

Regjeringen anser det som viktig at også bistand til sivilt samfunn bidrar til å nå målet om at 40 pst. av norsk bistand skal gå til de minst utviklede land. Det pågår derfor en dialog med de norske samarbeidspartnerne om hvordan og i hvilken grad dette kan gjøres for de ulike organisasjonene. De frivillige organisasjonene kan ikke påberegne økt samlet støtte til land som ikke tilhører gruppen av minst utviklede land. Unntatt fra denne retningslinjen vil være tiltak for urfolk og særlig sårbare grupper.

Norske frivillige organisasjoner og organisasjoner med FN-tilknytning spiller en viktig rolle i å skape økt engasjement i norsk opinion om FN-arbeid, nord/sør-spørsmål og utviklingssamarbeid. Regjeringen vil videreføre støtten til dette informasjons- og opplysningsarbeidet.

Bevilgningen for 2002 på kap. 160, post 71 Hiv/aids-tiltak via frivillige organisasjoner foreslås for 2003 innarbeidet i denne bevilgningen. Dette skal ikke svekke hiv/aids-arbeidet i frivillig sektor. En skal snarere bidra til at hiv/aids-arbeid blir gjennomgående prioritert i prosjekter finansiert under denne bevilgningen.

Mål

Bevilgningen vil i hovedsak benyttes til norske frivillige organisasjoner.

Hoveddelen av bevilgningen skal brukes til fremme av sosiale, økonomiske og politiske rettigheter gjennom støtte til tjenesteyting og til arbeid for å påvirke samfunnsutviklingen i demokratisk retning. Det skal legges vekt på at hiv/aids-hensyn innarbeides i tiltakene som mottar støtte.

I tillegg skal bevilgningen benyttes til å støtte sivilt samfunns arbeid med å bevare og styrke naturressursgrunnlaget og det lokale miljøet.

Bevilgningen skal også brukes til tiltak via frivillige organisasjoner og næringslivet som er spesifikt rettet mot hiv/aids-epidemiens utfordringer og konsekvenser, med særlig vekt på tiltak blant kvinner, barn og ungdom.

Innenfor det langsiktige utviklingsarbeidet skal støtte til fremme av rettighetene til kvinner, barn, funksjonshemmede, urfolk og minoriteter prioriteres.

Bevilgningen kan også benyttes til å støtte opplysningsvirksomhet som drives av norske frivillige organisasjoner og organisasjoner med FN-tilknytning.

Ved tildeling av midler under denne bevilgningen skal det tas hensyn til den totale bistand en organisasjon mottar over bistandsbudsjettet.

Rapport 2001

Dialogen med de norske frivillige organisasjonene er styrket ved at organisasjonene er trukket sterkere inn i drøftinger om innretning av utviklingssamarbeidet med de enkelte land. I dialogen er det lagt vekt på viktigheten av prinsippet om mottakeransvar og at organisasjonene legger utviklingslandenes plandokumenter til grunn for sin virksomhet. I dialogen ble også institusjonsbyggingsaspektene i tiltakene vektlagt.

Nærmere 726 mill. kroner av bevilgningen gikk til langsiktige utviklingstiltak. Hoveddelen av dette, 648 mill. kroner, ble kanalisert gjennom norske organisasjoner. Av ramme og programavtalene med 21 norske frivillige organisasjoner ble 436 mill. kroner finansiert over denne posten.

Av støtte til langsiktige utviklingstiltak kanalisert gjennom norske og lokale organisasjoner, gikk 278 mill. kroner til helse, utdanning og annen sosial tjenesteyting, hvorav størstedelen, 136 mill. kroner gikk til helsetiltak og 76 mill. kroner til utdanning. Til styresett, demokratiserings- og menneskerettighetstiltak ble det gitt 153 mill. kroner. I 2001 mottok norske frivillige organisasjoner og lokale organisasjoner til sammen om lag 69 mill. kroner til ulike prosjekter for urfolk i ulike land. Om lag 130 mill. kroner gikk til næringsutvikling, inkludert energi.

Nærmere 52 mill. kroner av bevilgningen ble benyttet til norske frivillige organisasjoner og organisasjoner med FN-tilknytnings informasjons- og opplysningsarbeid i Norge. Om lag halvparten av støtten gikk til 29 norske organisasjoner gjennom RORG-samarbeidet (rammeavtaleorganisasjonene). Et fortsatt stort antall henvendelser kan kan tyde på fortsatt engasjement i opinionen, og at støtten fungerer som tiltenkt. Også de fem store norske frivillige organisasjonene (Flyktningerådet, Kirkens Nødhjelp, Norges Røde Kors, Norsk Folkehjelp og Redd Barna) mottok støtte over denne posten til sitt informasjons og opplysningsarbeid i Norge. Dialogen med disse organisasjonene ble videreført i «Forum for Bistandskommunikasjon» .

Barn og ungdom ble prioritert som målgruppe i FN-sambandets arbeid med FN og menneskerettigheter. Utenriksdepartementet tok i 2001 initiativ til en gjennomgang av Sambandet. UNICEF og ILO- Norge, samt UNESCO-kommisjonen, har som tidligere mottatt informasjonsstøtte. Særlig førstnevnte har i senere år effektivisert sitt arbeid med godt resultat. Støtten til det norske kontoret av Inter Press Service (IPS) ble vedtatt redusert og varslet utfaset i 2002. Årsaken er at norske medier både raskere og bedre kan skaffe seg samme informasjon gjennom internett, og derfor i mindre grad abonnerer på IPS' tjenester. En rekke mindre norske organisasjoner mottok støtte til informasjons og opplysningsarbeid om Nord-Sør forhold.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 960 mill. kroner.

NORADs samarbeidsavtaler med norske frivillige organisasjoner forutsettes i stor grad finansiert over denne posten. Også støtte til mindre norske frivillige organisasjoner som arbeider innenfor avgrensede tematiske felt vil ytes over denne posten.

Det forutsettes videre at egne hiv/aids-prosjekter i regi av frivillige organisasjoner og næringslivet finansieres over denne bevilgningen ved siden av at hensynet til hiv/aids søkes innarbeidet i øvrige utviklingsprosjekter.

Regjeringens eventuelle bidrag til innsamlingsaksjoner foreslås også dekket over denne bevilgningen.

Av bevilgningen foreslås det også avsatt inntil 63 mill. kroner til frivillige organisasjoners opplysnings- og informasjonsarbeid.

Ved tildeling av midler skal det tas hensyn til den totale støtten organisasjonen mottar.

Post 72 Demokratistøtte/partier, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Velfungerende partier og partisystem er en forutsetning for et tilfredsstillende demokrati. Det er av stor betydning at de viktigste ideologiske, kulturelle og sosioøkonomiske dimensjonene i samfunnet er representert i det partipolitiske landskapet. Samtidig må partiene ha evne og mulighet til å kanalisere interessene i samfunnet inn i sentrale beslutningsprosesser.

For å utnytte den kompetansen norske politiske partier besitter på dette området ble Norsk Senter for Demokratistøtte, NDS, opprettet høsten 2002.

NDS er et partipolitisk nøytralt og ideelt organ med det mål å gi støtte til nye demokratier i sør. Senteret vil samarbeide med demokratiske partipolitiske institusjoner for å styrke framveksten av flerpartidemokratier og frie valg. Utvikling av organisatorisk kapasitet, inkludert menneskelige ressurser, og demokratisk forståelse er sentralt i denne sammenhengen.

Ordningen skal legge til rette for samarbeid om langsiktig, demokratisk organisasjonsbygging og kommunikasjon gjennom kunnskapsoverføring, rådgivning og internasjonal utveksling mellom norske partier og partier i sør. Ordningen forvaltes av Utenriksdepartementet og er etablert som et treårig prøveprosjekt. I tilknytning til Norsk Senter for Demokratistøtte er det nedsatt et rådgivende organ bestående av en representant for hvert av de politiske partiene på Stortinget, samt tre uavhengige eksperter som innehar kompetanse på relevante områder. Rådets rolle er å avgi innstillinger på søknader. Vedtak om støtte fattes av Utenriksdepartementet. Senteret er samlokalisert med Fredskorpset. Administrasjonskostnadene dekkes av bevilgningen.

Mål

Det overordnede målet for ordningen er å styrke fremveksten av representative flerpartidemokratier og frie valg i hovedsamarbeidsland og andre samarbeidsland, gjennom å bruke den kompetansen norske politiske partier besitter.

Demokratibygging i ODA-godkjente OSSE-land omfattes av andre ordninger (kap. 164).

Tiltak som fremmer kvinners og ungdoms politiske deltakelse gis prioritet. Tiltakene bør utformes slik at kontakten med grasrotsnivået og frivillige og andre organisasjoner styrkes. Tiltak som favner bredt i det politiske landskapet vil bli gitt prioritet. Materielle gaver eller pengeoverføringer skal unngås. Det skal utvises forsiktighet når det gjelder innsats i nær tilknytning til valg.

Rapport 2001

Ordningen ble etablert 2002.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 5 mill. kroner.

Administrasjonskostnadene foreslås dekket av bevilgningen.

Post 73 Kultur, kan overføres

Kunst og kultur er grunnleggende for menneskelig velferd, identitet og utvikling. Å stimulere og styrke kunst og kultur som kreative krefter i et samfunn er derfor prioritert i utviklingssamarbeidet. Det er i kunstens og kulturens egenverdi at kulturens kraft som virkemiddel i utviklingsprosesser finnes. Kultursamarbeid bidrar videre til utvikling gjennom å skape innsikt og respekt på tvers av geografiske skillelinjer. Gjennom kulturutveksling bringes norske kulturuttrykk til land i sør, og verdifulle impulser fra andre kulturer tilføres det norske samfunn.

Mål

Bevilgningen skal styrke utviklingslandenes kunst og kulturliv, samt fremme kulturutveksling mellom nord og sør og styrke kulturinstitusjoner og -nettverk i utviklingslandene. Hoveddelen av bevilgningen skal benyttes til langsiktige tiltak i hovedsamarbeidslandene, samt utviklingsland som Norge har bilaterale kulturavtaler med. Bevilgningen skal brukes til tiltak som fremmer gjensidig forståelse, respekt og engasjement mellom ulike kulturer og miljøer i utviklingsland og Norge, og som vektlegger profesjonalitet og folkelig deltakelse.

Rapport 2001

Samlet støtte til kultursamarbeid utgjorde i 2001 78,6 mill. kroner. Dette inkluderer støtte gitt over andre bevilgninger i 2001.

Aktiviteten var i hovedsak konsentrert om tiltak og program i utvalgte land, samt tiltak med organisatorisk eller institusjonelt samarbeid med partner i Norge.

I samarbeidet med UNESCO er det gitt støtte til et større program om den internasjonale slavehandelen. Gjennom UNESCO støttes en serie workshops for kunstnere fra ulike land, samt et program for barn og unge som tar sikte på å styrke bevisstheten om vern av kulturminner.

Kulturutveksling ble konsentrert om enkelte sentrale årlige arrangementer som Verden i Norden-festivalen, Kapitel 2001, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Film fra sør, samt seminarer om opphavs- og distribusjonsrettigheter for kunstnere i sør i lys av den digitale teknologiske utvikling. Norske kulturmiljøer, organisasjoner og institusjoner var viktige kanaler for kultursamarbeidet. Kultursamarbeidet med bl.a. India og Vietnam ble videreutviklet i 2001. Det ble gjennomført konsertarrangementer i Thailand, Brasil, Sør-Afrika og Norge som ledd i kampen mot hiv/aids.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 80 mill. kroner.

Post 75 Internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Bevilgningen omfatter støtte til internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk. Disse organisasjonene og nettverkene har ofte et globalt eller regionalt fokus og bidrar til ikke-statlig internasjonalt samarbeid, og er et supplement til arbeidet i regi av norske og lokale frivillige organisasjoner.

Det vil i 2003 bli foretatt en gjennomgang av retningslinjene for norsk støtte til internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk.

Internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk får i dag også støtte over regionbevilgningene (kap. 150 - 153) og over posten for sivilt samfunn (kap.160, post 70). På sikt ønsker Regjeringen at støtten til internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk i større utstrekning skal dekkes over denne posten. Det legges samme krav til rapportering til grunn som for andre bilaterale samarbeidspartnere.

Mål

Bevilgningen skal benyttes til langsiktige globale og regionale utviklingstiltak, i regi av internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk, fortrinnsvis til organisasjoner og nettverk med forankring i utviklingsland.

Posten omfatter tiltak rettet mot helse, miljø, kjønns- og likestillingsspørsmål, godt styresett, herunder media og korrupsjonsbekjempelse, samt demokratiutvikling og menneskerettigheter.

I den grad organisasjonene og nettverkene har aktiviteter på landnivå vil det i tildelingen av midler bli lagt vekt på prinsippet om nasjonalt eierskap og at utviklingslandenes plandokumenter i størst mulig grad legges til grunn for virksomheten.

Posten kan også benyttes til tilskudd til ikke statlige utdanningsinstitusjoner, som Nettverket for utdanning i Afrika (ADEA) og Forum for kvinnelige afrikanske utdanningsministre (FAWE)

Rapport 2001

Internasjonale ikke statlige organisasjoner og nettverk mottok i 2001 til sammen 161 mill. kroner over ulike bevilgninger, hvorav 107 mill. kroner over kap. 154, post 70 og kap. 164, post 70. Om lag 49 mill. kroner gikk til helseformål. Støtten til Den internasjonale føderasjon for familieplanlegging (IPPF) gikk bl.a. til organisasjonens kampanje for å fremme famileplanlegging. Den internasjonale tuberkulose- og lungesykdomsunion (IUATLD) mottok også støtte. IUATLD har bidratt aktivt til utforming av en internasjonal strategi for bekjempelse av tuberkolose. Norge har vært en sentral aktør i dette arbeidet.

I 2001 gikk 5,8 mill. kroner av bevilgningen over denne posten til miljøformål, i regi av Den internasjonale unionen for bevaring av miljø og naturressurser (IUCN) og Verdens naturfond (WWF).

Tiltak innen godt styresett, herunder media og korrupsjonsbekjempelse, og demokratiutvikling ble støttet med rundt 27,6 mill. kroner over denne posten. Det internasjonale institutt for demokrati og valgstøtte (IDEA) mottok også støtte på 2,5 mill. kroner. IDEA ble evaluert i 2000 og endringer er i ferd med å implementeres. Panos instituttet og Worldview International Foundation (WIF) var de største mottakerne av norsk støtte til mediarelaterte tiltak over denne posten.

Menneskerettighetsorganisasjonene «Legal Resource Foundations» og «Worldview Rights» mottok støtte til menneskerettighetstiltak.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 123,8 mill. kroner.

Støtte til frivillige organisasjoner som arbeider på befolkningsområdet, som Befolkningsrådet (Population Council), IUSSP (forskernettverk) og ICOMP (rådgiving om programutvikling på reproduktiv helse) ble i budsjettet for 2002 bevilget på kap. 170 FN-organisasjoner, post 71 FNs befolkningsprogram (UNFPA). Likeledes ble tilskudd til ikke-statlige utdanningsinstitusjoner som Forum for kvinnelige afrikanske utdanningsministre (FAWE) og Nettverk for utdanning til Afrika (ADEA) bevilget på kap. 173 Støtte til prioriterte temaer via multilaterale kanaler, post 70 Helse og utdanning mv. For 2003 foreslås midler til ovennevnte organisasjoner bevilget sammen med øvrige tiltak på denne posten.

Post 70 Nærings- og handelstiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Overføring av kunnskap og kompetanse samt utvikling av institusjoner og rammeverk som fremmer investeringer, næringsutvikling og handel, er avgjørende for å utvikle en bærekraftig privat sektor i utviklingslandene. Deltakelse fra privat næringsliv og institusjoner er viktig i denne sammenheng. De ulike tilskuddsordninger under denne posten vil bli benyttet til å utvikle slike institusjoner og kompetanse samt til å stimulere til partnerskap, investeringer og bedriftsetableringer i sør. Ved tilskudd til produktutvikling, kvalitetsheving og kontroll samt markedsutvikling vil Regjeringen stimulere til økt handel og eksport fra utviklingsland, herunder økt handel med Norge. Ved støtte til opplæringstiltak og kompetanseheving på handelsområdet ønsker en videre å bidra til å styrke de fattige lands muligheter til å delta i, og dra nytte av det multilaterale handelsregelverk.

Mål

Bevilgningen skal benyttes til finansiering av forundersøkelser/prosjektidentifikasjon, kompetanseutvikling, produkt- og markedsutvikling, samt opplæringstiltak. Støtte kan gis til bedrifter som vil etablere virksomhet i utviklingsland. Støtten kan bl.a. brukes til å forbedre kvaliteten på de produkter som produseres i eksisterende bedrifter i utviklingsland slik at de kan konkurrere på det nasjonale og internasjonale marked.

Bevilgningen gir også mulighet til å støtte miljø- og grunnlagsinvesteringer for bl.a. å sikre at etableringer i utviklingsland har miljøstandarder som tilfredsstiller norske krav og at den nødvendige infrastruktur er på plass for å kunne drive bedriften effektivt.

Det kan også gis støtte til institusjoner og næringsorganisasjoner i utviklingslandene for å bygge opp kompetanse samt utvikle markeder og eksportmuligheter.

Det kan videre gis støtte til finansiering av tiltak som bidrar til å øke bevisstgjøringen omkring og forebygging av hiv/aids.

Tilskudd kan også gis til finansiering av informasjonstiltak overfor næringslivet og andre institusjoner for å stimulere til deltagelse i næringsutvikling i sør og økt import fra utviklingsland. I den sammenheng kan bevilgningen benyttes til å finansiere utredninger og vurdering av prosjektforslag og gjennomføring av disse.

Bevilgningen benyttes videre til finansiering av den spesielle garantiordningen for tap som skyldes kvalitetsmangler og for sen levering ved import til Norge fra utviklingsland.

Bevilgningens andel av finansieringen av de forskjellige tiltak vil variere fra 50 pst. til totalfinansiering.

Rapport 2001

Det ble utbetalt 15 mill. kroner i tilskudd til 36 forundersøkelser, flest forundersøkelser ble gjennomført på Sri Lanka. De fleste bransjer er representerte, bl.a. fiskeri, møbel, miljø, IKT og energi. I tillegg har en rekke norske bedrifter mottatt støtte i forbindelse med vurdering av etablering i Sør-Afrika og Sri Lanka under det løpende «matchmaking programmet» med disse landene.

Støtten til opplæring i forbindelse med etablering ble gitt til selskaper i utviklingsland med norsk eierinteresse. Samlet utbetaling i 2001 var på 9,9 mill. kroner.

Det ble gitt støtte til miljø- og grunnlagsinvesteringer med i alt 8,7 mill. kroner.

Til ulike handelstiltak ble det utbetalt 19 mill. kroner, herunder støtte til tiltak for å bygge kompetanse på WTO-området i samarbeidsland i Asia samt støtte til UNIDOs standardiseringsprogram på Sri Lanka.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 64 mill. kroner.

Det foreslås at Utenriksdepartementet gis tilsagnsfullmakt innenfor en totalramme på 100 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak. Garantiordningen for tap som skyldes kvalitetsmangler og for sen levering foreslås fastsatt til 50 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 72 Finansieringsordning for utviklingstiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Posten har to ulike virkemidler, ubundet blandet kreditt og støtte til opplæring av kjøper i utviklingsland i forbindelse med import av investeringsvarer og konsulenttjenester.

Formålet med tilskudd til blandede kreditter er å bidra med gunstig fullfinansiering av prioriterte prosjekter og investeringer i utviklingslandene. Støtten gjelder tiltak som ikke kan finansieres utelukkende på kommersielle vilkår og som det ikke er ønskelig å fullfinansiere med gavemidler. Ved å kombinere bistandsmidler med kommersiell finansiering kan en bidra til å øke de totale kapitaloverføringer til utviklingslandene.

En blandet kreditt vil si at kommersiell finansiering kombineres med bistandsmidler, vanligvis i form av rentesubsidie på en kommersiell kreditt og/eller til nedbetaling av selve kontrakten i form av kontaktstøtte eller til finansiering av selvstendige, identifiserbare underprosjekter. En ubundet blandet kreditt forutsetter en garanti, vanligvis fra GIEK. Garantier til prosjekter i de fattigste landene gis over GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland (Særordningen). Det er p.t. ikke tilgjengelige midler under Særordningen. Ubundne blandede kreditter vil derfor inntil videre bare gis til utviklingsland som omfattes av den alminnelige garantiordningen.

Kravene til gaveelement i en blandet kreditt er av OECD/DAC fastsatt til minimum 25 pst. av prosjektverdien. Regjeringen har som mål å opprettholde det samme gaveelementet i de ubundne kredittene som tidligere for bundne kreditter, det vil si minimum 50 pst. i minst utviklede land og 35 pst. i de øvrige utviklingsland ordningen kan benyttes i. Tilskudd til ubundet kreditt skjer på bakgrunn av internasjonal anbudskonkurranse. Konkurransen om et tiltak kan i enkelte tilfeller også fremstå ved at kjøper forhandler med flere potensielle levarandører i forskjellige land dersom dette ikke er konkurransevridende eller i strid med anerkjente regler på området.

Ved import av investeringsvarer i utviklingsland er det ofte behov for en mer omfattende opplæring av kjøper enn det som er tilfellet i industrialiserte land. Tilskudd til opplæring i hvert enkelt prosjekt er begrenset til 3 pst. av den aktuelle kontraktsverdi og gis etter søknad fra leverandøren. Tilskudd kan gis både når leveransen er fullt ut kommersielt finansiert og helt eller delvis bistandsfinansiert, f.eks. ved en blandet kreditt.

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• ubundet blandet kreditt

• støtte til opplæring av kjøper i utviklingsland

• allerede inngåtte avtaleforpliktelser til parallellfinansiering inngått før 31.12.2001

• å dekke eventuelle tap under NORADs tidligere låneordning i forbindelse med investeringer i utviklingsland.

Rapport 2001

Det ble gitt tilsagn om tilskudd til tre bundne blandede kreditter i 2001, som alle forventes utbetalt i 2002. Det ble i 2001 ikke inngått avtaler om ubundne blandede kreditter. Det ble heller ikke foretatt utbetalinger til bundne blandede kreditter i 2001. Bakgrunnen for at det ikke ble inngått ubundne blandede kreditter er dels at det tok lengre tid enn antatt å utarbeide retningslinjer for ordningen og dels at det ikke kunne gis garantier over GIEKs garantiordning for eksport til og investeringer i utviklingsland. Årsaken til at det ikke ble foretatt utbetalinger for bundne blandede kreditter, var at prosessen fra søknad til inngåelse av avtale tok lenger tid enn antatt.

Det ble i 2001 foretatt utbetalinger til parallellfinansiering med totalt 273 mill. kroner.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 195 mill. kroner.

Det foreslås at Utenriksdepartementet for 2003 gis tilsagnsfullmakt innenfor en totalramme på 1500 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 73 Institusjonsutvikling i utviklingsland, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Formålet med bevilgningen er å bidra til bedre rammebetingelsene for næringsutvikling i utviklingslandene gjennom å støtte institusjons- og kompetanseutvikling, primært innen sektorene finansforvaltning, sjøfart, landbruk, fiske, energi, helse og miljø. Videre er det en målsetning å bidra til å opprettholde og utvide samarbeidet mellom forskningsinstitusjoner, bedrifter og forvaltningsorganer i utviklingsland og industrialiserte land om næringsutvikling og handel.

Det legges vekt på å trekke på kompetansen i norske bedrifter, forskningsinstitusjoner og forvaltningsorganer for å opprettholde og utvide den generelle kontaktflaten mellom utviklingslandene og Norge.

Bevilgningen skal i hovedsak brukes til tiltak med økonomisk begrensede innsatser og av kortvarig karakter. Støtte skal baseres på en anmodning om finansiering av et konkret tiltak fra mottakerlandet. Konkurranse om slike tjenester skal skje ved internasjonalt anbud eller ved at kjøper forhandler med flere potensielle leverandører i forskjellige land dersom dette ikke er konkurransevridende eller i strid med gjeldende regler på området.

Mål

Bevilgningen kan brukes til ulike tiltak for å bygge opp kompetanse og institusjoner for å fremme næringsutvikling og handel i utviklingsland, herunder innenfor sektorene finansforvaltning, sjøfart, landbruk, fiske, energi, helse og miljø.

Rapport 2001

Det ble utbetalt 18 mill. kroner i 2001 til i alt 8 prosjekter. Støtten omfattet sektorene sjøfart, miljø og energi.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 18 mill. kroner.

Det foreslås videre at Utenriksdepartementet for 2003 gis tilsagnfullmakt innenfor en totalramme på 80 mill. kroner, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 75 NORFUND - tapsavsetting

Post 90 NORFUND - grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Situasjonsbeskrivelse

NORFUND medvirker til etablering av lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland. Mangel på risikokapital og kompetanse er stor i de fleste land hvor NORFUND arbeider. NORFUNDs oppgave er å bidra med investeringskapital, lån og garantier til utvikling av lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. NORFUNDs investeringer gjennomføres på kommersielle vilkår i form av direkte investeringer eller deltakelse i lokale investeringsfond. Direkte investeringer gjøres i samarbeid med norske såvel som utenlandske bedrifter og multilaterale organisasjoner for å avlaste risiko og bidra til bærekraftige prosjekter. Investeringer foretas ofte i samarbeid med en lokal partner. Deltakelse i lokale investeringsfond tilfører kapital til fond som investerer i lokal næringsvirksomhet. Etablering av lokale investeringsfond øker tilfanget av risikokapital til mindre, lokale bedrifter og kan bidra til å bygge opp lokal finansiell og forretningsmessig kompetanse. Den særskilte avsetningen av midler til MUL-land skal bidra til å styrke NORFUNDs muligheter til å øke sine investeringer i disse landene ut over det som er mulig gjennom fondets ordinære virksomhet.

I lys av energisektorens betydning for næringsutvikling og økonomisk vekst er energi blitt etablert som eget satsingsområde. NORFUND har inngått et samarbeid med Statkraft, og det er etablert et eget selskap, Statkraft NORFUND Power Invest, som skal foreta investeringer innenfor energisektoren i utviklingsland. Investeringene skal begrense til fornybar energi. Selskapet vil kombinere norsk teknologi med NORFUNDs investerings- og utviklingsmessige kompetanse. Investeringene vil omfatte kjøp, utbygging og drift av små og mellomstore miljøvennlige vannkraftprosjekter. Selskapet vil også investere i andre fornybare energiformer av relevans for utviklingsland. Det er utarbeidet etiske og miljømessige retningslinjer for virksomheten. NORFUNDs satsing på energi gjennom dette initiativet er i tråd de såkalte WEHAB-anbefalingene i Handlingsplanen om bærekraftig utvikling fra FNs miljøtoppmøte i Johannesburg i september 2002.

Fondets drift finansieres av dets løpende kapitalinntekter og avkastning på investeringer. Fordi avkastningen ligger flere år fram i tid og for å bygge opp fondet til en viss størrelse, vil NORFUND over en periode årlig bli tilført ny kapital. Dette er nødvendig for at NORFUND skal kunne være en forutsigbar partner for bedrifter som ønsker å foreta større etableringer i næringsvirksomhet i utviklingsland, og for at fondet på sikt skal bli en selvbærende økonomisk enhet. Regjeringen foreslår en betydelig økning i bevilgningen til NORFUND. Dette vil legge grunnlaget for økte investeringer i fornybare energikilder i utviklingslandene, i tråd med anbefalingene fra toppmøtet i Johannesburg.

Ved investeringer i fond arbeider NORFUND tett sammen med andre multilaterale finansieringsorganisasjoner, blant annet International Finance Corporation (IFC), det britiske Commonwealth Development Corporation (CDC) og Inter-American Development Bank.

Samarbeidet mellom NORFUND og CDC er formalisert gjennom etableringen av et eget fondsforvaltningsselskap for lokale fond for små og mellomstore bedrifter, Aureos.

NORFUNDs virksomhet er under evaluering. Arbeidet vil etter planen bli sluttført i 2002.

Mål

NORFUND skal bidra med investeringskapital, lån og garantier til utvikling av lønnsom og bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Ved særskilte satsing i de minst utviklede landene (MUL) og i energisektoren skal NORFUND styrke sitt engasjement i MUL, samt bidra til utvikling av fornybar energi i utviklingsland.

NORFUNDs investeringer skal vurderes i forhold til sosiale og miljømessige hensyn.

Rapport 2001

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland

I løpet av 2001 foretok NORFUND fem investeringer i samarbeid med norske partnere. Dette omfattet Jiffy Kenya som produserer briketter for hagebruksindustrien, Future & Hope som markedsfører gaveprodukter fra utviklingsland og selskapet Nividhu på Sri Lanka som skal bygge en serie av småkraftverk. I tillegg ble det foretatt tilleggsinvesteringer innenfor et prosjekt i Bosnia (Norfish Blagaj) og Kina (Daiyoo/Sinor). Fondets portefølje av prinsippgodkjente prosjekter ved utgangen av 2001 var på i alt 766 mill. kroner fordelt på 30 investeringer, hvorav 13 var direkte investeringer og 17 var investeringer i lokale investeringsfond. Den geografiske fordelingen i verdi var på 29 pst. i Afrika, 27 pst. i Asia, 25 pst. i Latin-Amerika, 7 pst. i Europa, 4 pst. i Oceania og 8 pst. globalt.

Fondet hadde ved utgangen av 2001 om lag en tredjedel av sine investeringer i de minst utviklede landene.

NORFUND opprettet i 2001 fondsforvaltningsselskapet Aureos Capital sammen med CDC Capital Partners og overtok CDCs nettverk for forvaltning av lokale fond. NORFUND eier 50 pst. av Aureros Capital som ved utgangen av 2001 forvaltet USD 185 mill.

NORADs låneordning for utvikling av næringslivet i utviklingsland

Ordningen ble lagt ned i forbindelse med omlegging av næringslivsordningene, jf St.prp. nr. 1(2000-2001). Forvaltningen av porteføljen ble overført til NORFUND fra og med 1. januar 2001. Ved overtakelsen omfattet låneporteføljen 48 lån på til sammen 397,4 mill. kroner. I løpet av 2001 er det innbetalt totalt 50,9 mill. kroner som i samsvar med St.prp. nr. 1 (2000-2001) er tillagt NORFUNDs kapitalbase. I 2001 er 4 lån blitt tilbakebetalt i sin helhet slik at låneporteføljen pr. 31.12.2001 omfattet 44 lån på til sammen 358 mill. kroner. Ved utgangen av 2001 var 17 lån på til sammen 89,9 mill. kroner misligholdt. For flere av lånene er det igangsatt arbeid med sikte på reforhandling, og i ett tilfelle har NORFUND, som en del av forhandlingen, deltatt med ny risikokapital.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 485 mill. kroner, fordelt med 143,75 mill. kroner på post 75 Tapsavsetning og 341,25 mill. kroner på post 90 Grunnfondskapital.

Av det samlede forslag til bevilgninger avsettes 285 mill. kroner til ordinær kapitalpåfylling, fordelt med 71,25 mill. kroner til tapsavsetning (post 75) og 213,75 mill. kroner til grunnfondskapital (post 90). Det foreslås videre avsatt 90 mill. kroner øremerket til investeringer i de minst utviklede landene, hvorav 45 mill. kroner til tapsavsetning og 45 mill. kroner til grunnfondskapital, og 110 mill. kroner øremerket til investeringer i energisektoren, fordelt med 27,5 mill. kroner til tapsavsetning og 82,5 mill. kroner til grunnfondskapital.

Den særskilte avsetningen av midler til de minst utviklede landene skal bidra til å styrke NORFUNDs muligheter til å øke sine investeringer i disse landene utover det som er mulig gjennom fondets ordinære virksomhet. Det forutsettes således at NORFUND ikke reduserer sine ordinære aktiviteter i disse landene, målt i forhold til andelen i 2002.

Videre forutsettes det at investeringer foretatt med øremerkede midler til de minst utviklede landene og til energisektoren underkastes de samme sosiale og miljømessige hensyn som for NORFUNDs ordinære investeringer.

Post 70 Tilbakeføringer av støtte

Det beløp som eventuelt tilbakeføres under denne posten gjelder tilbakebetalinger av forundersøkelsesstøtte.

Post 71 Tilbakeføringer av tilskudd til blandede kreditter

Under ordningen med blandede kreditter vil det i enkelte saker være aktuelt å tilbakeføre deler av utbetalt rentesubsidie (tilskudd) eller påløpne renter på innskudd fra konto i Eksportfinans ASA.

Post 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Erfaringer fra en rekke land og konflikter viser at det internasjonale samfunn har problemer med raskt å mobilisere ressurser og riktig type innsats rettet mot det mer langsiktige arbeidet for fredsbygging og utvikling etter alvorlige konflikter. Situasjonen er ofte ustabil og fredsslutningen kan være skjør. Overgangsbistanden skal bidra til å dekke «gapet» som ofte oppstår mellom kortsiktig humanitær innsats og langsiktig utviklingssamarbeid.

Å bidra til fredsbygging i land som søker å arbeide seg ut av dyptgående voldelige kriser er en stor utfordring. God kjennskap til landsituasjonen, internasjonal koordinering og tett samordning mellom politiske, diplomatiske og utviklingsmessige virkemidler kreves. Myndighetsapparatet er ofte svakt eller manglende. FN-systemet og de internasjonale finansieringsinstitusjonene vil være sentrale kanaler for overgangsbistand. Norske frivillige organisasjoner vil også være viktige samarbeidspartnere. Tiltak som bidrar til å styrke de internasjonale institusjonenes evne til å arbeide for fredsbygging og utvikling i land rammet av kriser vil bli prioritert. UNDP opprettet i 2001 et flergiverfond som fokuserer på nettopp dette. I tillegg vil Verdensbanken være en aktuell kanal for overgangsbistand.

Stor fleksibilitet er påkrevet samtidig som en bør være beredt til å ta en større risiko enn ved langsiktig bistand. Beslutninger om overgangsbistand skal være forankret i målet om å bidra til fredsbygging. Departementet utarbeider et referansedokument - «Fredsbygging og utvikling - hva kan Norge gjøre?» - som skal være til hjelp i vurdering av norsk støtte til og deltagelse i fredsbygging i land og regioner hvor voldelig konflikt truer, hvor konflikt pågår, eller i områder som er i ferd med å bygge seg opp etter at konflikt er avsluttet. Det er viktig at overgangsbistanden kan bidra til å støtte positive endringsprosesser i forhold til de dyptgripende motsetninger som gjerne preger situasjonen i det enkelte land. Fredsbygging forutsetter en bred tilnærming som inkluderer politiske, sikkerhetspolitiske, økonomiske og sosiale tiltak. Bistanden vil brukes til innsatser innen f.eks. gjenoppretting av sentral infrastruktur og samfunnsbyggende funksjoner som veier, skoler og helsevesen. Bistand til å gjenopprette og styrke statlige institusjoner, herunder rettsvesen, er viktig. Håndvåpentiltak, minetiltak og tiltak for å bringe politi og militære under demokratisk kontroll er også sentrale områder. Reintegrering og andre tiltak spesielt rettet mot flyktninger, internt fordrevne og tidligere soldater er et viktig innsatsområde.

Overgangsbistand skal i liten utstrekning bidra til å bygge opp et direkte norsk bilateralt utviklingsengasjement. En tidsbegrenset og mellomlangsiktig varighet legges til grunn. Det er viktig å sikre god internasjonal koordinering, slik at de norske bidragene i størst mulig utstrekning rettes mot udekkede behov. De geografiske prioriteringene vil raskt kunne endres som følge av utviklingen i de enkelte land.

Mål

Hovedmålet er å bidra til fredsbygging og utvikling i land som søker å arbeide seg ut av dyptgående voldelige konflikter. Et viktig delmål er å bidra til å styrke det internasjonale samfunns kapasitet og kompetanse til å bidra i slike sammenhenger. Det vil bli gitt prioritet til å følge opp faglige og utviklingspolitiske tema som fremstår som særlig sentrale det internasjonale arbeidet for fredsbygging. Det vil også kunne ytes overgangsbistand til lavinntektsland som har vært rammet av særlig omfattende og alvorlige naturkatastrofer.

Rapport

Bevilgningen ble opprettet i 2002 og det er av den grunn ikke mulig å rapportere om konkrete resultater. Norges beslutning om å opprette en egen bevilgning for overgangsbistand har vakt positiv internasjonal oppmerksomhet og har gitt grunnlag for at Norge har kunnet medvirke til å forsterke det internasjonale arbeidet for utvikling og fredsbygging i flere konfliktområder. I 2002 konsentreres bistanden til Afghanistan, områdene rundt de store sjøer, Afrikas Horn og Sierra Leone. Det er innledet en dialog med UNDP og UNHCR om hvordan en fra norsk side kan bidra til å styrke deres utviklingsarbeid for fredsbygging i overgangssituasjoner. I Afghanistan søker Norge å bidra til at landet utvikler et stabilt styre basert på demokratiske prinsipper og respekt for menneskerettighetene. En stor andel av overgangsbistanden blir kanalisert gjennom multilaterale fond for å styrke nasjonalt eierskap i gjenoppbyggingen av Afghanistan. Overgangsbistanden til Store Sjøer-regionen er forankret i Departementets referansedokument «Great Lakes - Strategi for norsk støtte til fredsbygging. Flyktningerådet og UNHCR, med arbeid for å få i gang virksomhet innen skole og helse på lokalt nivå, er samarbeidspartnere for innsatsen i Sierra Leone. I Sudan er bl.a. Kirkens Nødhjelp, Norsk Folkehjelp og Strømmestiftelsen viktige i arbeidet med å bygge opp et skoletilbud for befolkningen.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 400 mill. kroner.

Ressursene vil bli konsentrert om å bidra til å videreføre arbeidet for fred og utvikling i Afghanistan, Afrikas Horn og Sudan, samt området rundt de store sjøer i Sentral-Afrika: Burundi, DR Kongo og Rwanda. Det foreslås at det også 2003 gis bidrag til å konsolidere arbeidet for forsoning og gjenreising i Angola og Sierra Leone. Det vil også bli gitt bistand til Madagaskar over denne bevilgningen for 2003.

Post 70 Naturkatastrofer, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De siste årene har flere store naturkatastrofer rammet land i den tredje verden. Behovet for nødhjelp i forbindelse med naturkatastrofer har derfor vært stort både i Afrika, Asia og Latin-Amerika. Den omfattende matvarekrisen i det sørlige Afrika, som følge av tørke over flere år, kombinert med politiske og strukturelle forhold, har stilt særlige krav til det internasjonale samfunn. Norge bidro tidlig med omfattende bistand over denne bevilgningen. Samlet er bistanden nå kommet opp i 50 mill. kroner til tørkekarastrofen i det sørlige Afrika.

Mål

Målet er å yte rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til ofre for naturkatastrofer i ulike deler av verden samt bidra til beredskap for å håndtere kriser og forebygging av naturkatastrofer. Norge støtter derfor slike tiltak gjennom FN og andre humanitære hjelpeorganisasjoner. Virkemidler for forebygging er bl.a. beredskapslagre, tekniske tiltak for å redusere skader ved flom, tørke, jordskjelv osv., samt opplæring for å kunne møte nye katastrofer på en bedre måte.

Rapport 2001

Behovet for humanitær bistand til naturkatastrofer var stort. Den vedvarende tørken i Afghanistan og jordskjelv og flom i India la beslag på betydelige midler. Norge var raskt ute med hjelp til de rammede. Det ble også gitt betydelig bistand i forbindelse med naturkatastrofer i Latin-Amerika og Afrika. En vesentlig del av hjelpen gikk til mat, telt og helsetiltak for å dekke øyeblikkelige behov i den første akutte fasen etter at en naturkatastrofe har inntruffet.

Det ble lagt økt vekt på støtte til forebyggende arbeid og tiltak for å forbedre beredskapen.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 220 mill. kroner.

Det vil fortsatt oppstå behov for nødhjelp ved naturkatastrofer i ulike deler av verden. I områder med vedvarende problemer og tilbakevendende naturkatastrofer vil det bli lagt vekt på å støtte tiltak som øker lokalsamfunnets evne til å møte kriser, samt tiltak av forebyggende karakter.

Post 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

En rekke konflikter har ført til et stort antall flyktninger og internt fordrevne med behov for betydelig humanitær hjelp. Nærmere 22 millioner personer omfattes av UNHCRs programmer. Av disse har 12 millioner krysset en internasjonal grense, og omfattes av UNHCRs mandat. De øvrige er vesentlig internt fordrevne. I følge estimater antas det totalt å være minst 25 millioner internt fordrevne. Flertallet av disse faller utenfor UNHCRs mandat.

Mål

Målet er å gi beskyttelse, yte rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til flyktninger, internt fordrevne og andre som er rammet av nødsituasjoner som følge av krig og konflikter. Målet er videre å bidra til politiske prosesser for fred, forsoning, demokrati samt fremme menneskerettigheter ved å støtte globalt menneskerettighetsarbeid og tiltak i utviklingsland med en særlig vanskelig menneskerettighetssituasjon. Det er viktig å bidra til økt kunnskap om og respekt for internasjonal humanitær rett. Det er videre viktig å bidra til å integrere rettigheter og beskyttelse i den humanitære bistand, herunder også kjønnsdimensjonen og tiltak for å beskytte barn i krig og konflikt.

Rapport 2001

Asia

Afghanistan var allerede før terrorhandlingene i USA et av de største humanitære katastrofeområder i verden etter årtier med væpnede konflikter kombinert med naturkatastrofer som jordskjelv og tørke. Den akutte krisen i Afghanistan høsten 2001 satte store krav til effektiv og koordinert internasjonal innsats. Stortinget vedtok i oktober 2001 en ekstra bevilgning på 200 mill. kroner i humanitær bistand til Afghanistan. På norsk side var vi raskt ute med hjelp og forpliktelser om omfattende innsats. Det var viktig å få fram hjelp til befolkningen i Afghanistan samtidig som assistansen til flyktninger i regionen ble opprettholdt. Sikkerhetssituasjonen gjorde det vanskelig å få levert mat og annen nødhjelp til de som trengte det inne i Afghanistan. Det var en utfordring å benytte de kanaler som var tilgjengelige på en mest mulig effektiv måte. Dette forutsatte tett samarbeid med FN-systemet og de frivillige organisasjonene. Det ble lagt vekt på å støtte opp under den politiske prosessen som ble innledet ved etablering av en overgangsregjering.

I Nord-Korea ble det gitt støtte til helsetiltak og matvarebistand. Støtten til Burma omfatter demokratifremmende tiltak både inne i Burma og i eksilmiljøet, i tillegg til støtte til burmesiske flyktninger i Bangladesh og Thailand. Den humanitære innsatsen i Sri Lanka ble videreført. Våpenhvileavtalen som ble undertegnet i februar 2002 legger grunnlaget for en fredelig utvikling på Sri Lanka. Dette innebærer bl.a. at 800.000 internt fordrevne kan tilbakeføres til sine hjemsteder.

Post 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Krig og væpnet konflikt preger mange fattige land, særlig i Afrika. Et sentralt element ved dagens konflikter er at de har sterke regionale trekk. Selv om de utspiller seg innenfor et lands territorium snarere enn mellom stater, er ofte en rekke stater direkte eller indirekte involvert. Konflikter som i utgangspunktet er begrenset til ett land kan dermed bidra til å svekke stabiliteten i en hel region. Behovet for å komme tidlig inn med tiltak som kan forebygge eller bidra til å løse konflikter er følgelig stort. Det er vesentlig å fokusere på de underliggende motsetninger som skaper eller forsterker humanitære kriser.

Internasjonal fred og sikkerhet bør i størst mulig grad være trygget av FN og basert på internasjonal forpliktende rett. I en rekke konflikter, særlig i Afrika, ser vi imidlertid at FN og det internasjonale samfunn ikke har vært i stand til å mobilisere tilstrekkelig innsats og ressurser til å forebygge og løse konflikter, planlegge og gjennomføre fredsbevarende operasjoner og andre fredsbyggende tiltak.

Freds- og forsoningstiltak igangsettes og gjennomføres i ulike sammenhenger og på ulike nivåer. Dyptgående konflikter løses ikke bare gjennom fredsprosesser hvor politiske ledere deltar, men også gjennom aktiv deltakelse fra det sivile samfunn. Samtidig preges mange konflikter av at det sivile samfunn har begrenset påvirkningsmulighet.

Tilskuddene er engangsbidrag og gis vesentlig som støtte til konkrete programmer og prosjekter. Utbetalingene kanaliseres i hovedsak gjennom FN-systemet, norske organisasjoner og Det internasjonale Røde Kors-systemet.

Mål

Målet er å bidra til forebygging og/eller løse lokale eller regionale konflikter ved støtte til freds- og forsoningsprosesser og bygge fred. Når forutsetningene ligger til rette for det vil norsk politisk og diplomatisk engasjement, bl.a. ved tilrettelegging av dialog mellom partene, være viktig. På denne måten kan støtte til politiske prosesser samspille med og forsterke den humanitære innsatsen. Målet er videre å bidra til en prosess mot demokratisk styreform i land hvor demokrati nylig er innført, eller styrke utvikling i demokratisk retning.

Dialogtiltak som inkluderer representanter for det sivile samfunn vil være viktige, enten for å bane vei for fredsprosesser på høyt politisk nivå eller for å supplere disse. Styrking av det sivile samfunns rolle i freds- og forsoningsprosesser gjennom bygging av demokratiske institusjoner og organisasjoner samt økning av det generelle kunnskapsnivået om demokrati, internasjonal humanitær rett og menneskerettigheter vil være sentralt.

Regjeringen vil arbeide videre for å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner. Tiltakene kan bl.a. innrettes mot nasjonal og regional politisk stabilisering, herunder forebyggende diplomati, krisehåndtering samt tillitsskapende tiltak. Det vil bli lagt vekt på støtte til demobilisering, avvæpning og reintegrering av tidligere soldater samt deltakelse med sivilt personell i fredsbevarende operasjoner, herunder utlån av sivilt politi.

Rapport 2001

Det ble gitt betydelig støtte til tiltak som skulle bidra til å støtte opp under fred- og forsoning i Midtøsten. Støtten til den skjøre fredsprosessen i Colombia ble videreført. Støtte ble også gitt til tiltak som fremmer dialog i Indonesia. Videre ble det gitt støtte til freds- og forsoningstiltak på Afrikas Horn. Støtte ble gitt til utlån av sivile politistyrker i fredsbevarende FN-operasjoner og til fredsbevarende aktiviteter bla. gjennom FN.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 298,4 mill. kroner.

Det legges opp til en fortsatt omfattende innsats. Innsatsen i Midtøsten og støtten til sekondering av sivilt politi til TIPH-styrken videreføres. Støtten til freds- og forsoningsprosesser på Afrikas Horn, i Sudan, Colombia, Karibien, Afghanistan og Sri Lanka og andre land i Afrika og Asia vil videreføres. Det vil også legges vekt på FNs arbeid for fred og forsoning og fredsbyggende virksomhet.

Post 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Post 72 Utvikling og nedrustning, kan overføres

Mål

Bidra til oppfølging i forbindelse med arbeidet om sammenhengen mellom nedrustning og utvikling.

Rapport 2001

Den vesentlige del av bevilgningen bestod av tilskudd til internasjonale organisasjoner i FN-sammenheng. Norge har i flere år vært en betydlig bidragsyter til FNs institutt for nedrustning i Genève (UNIDIR).

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 1,7 mill. kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Situasjonsbeskrivelse

Som et ledd i bestrebelsene på kontinuerlig kvalitetsmessig forbedring av norsk utviklingssamarbeid og effektiv bruk av bistandsmidlene er det nødvendig å bruke faglige rådgivningstjenester til evalueringer, studier, utredninger mv. På denne måten blir utviklings- og bistandsforvaltningen tilført nødvendige kunnskaper om ulike aspekter ved det pågående utviklingssamarbeidet og om nye innsatsområder og samarbeidsformer. Gjennom evalueringsarbeidet blir erfaringer fra utviklingssamarbeidet systematisert, noe som bidrar til å forbedre pågående og fremtidig utviklingssamarbeid.

Framover vil det legges vekt på evalueringer som oppfølging av Regjeringens handlingsplan for fattigdomsbekjempelse og evaluering av norsk innsats for å bidra til å nå tusenårsmålene. Evalueringer blir i økende grad foretatt sammen med andre bilaterale og multilaterale givere.

For å sikre tilgjengeligheten og relevansen av rådgivningstjenester er det inngått rammeavtaler med en rekke norske institusjoner:

• Statens forurensningstilsyn

• Veidirektoratet

• Norges vassdrags- og energidirektorat

• Statistisk sentralbyrå

• Fiskeridirektoratet/Havforskningsinstituttet

• Oljedirektoratet

• Direktoratet for naturforvaltning

• Statens kartverk

• Statens helsetilsyn

• Riksantikvaren

• Sjøfartsdirektoratet

• Agderforskning

• Chr. Michelsens Institutt

• Institutt for Menneskerettigheter

• NORAGRIC

• Universitetet i Oslo/Avdeling for Kvinnerett

• Norges Fiskerihøgskole

• Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR)

• FAFO

• Høgskolen i Oslo/ Lærer-utdanningens internasjonale senter (LINS)

• Senter for helse og sosial utvikling (HeSo)

• Kommunenes Sentralforbund

• Selskapet for Norges Vel

Det er også inngått rammeavtaler med Miljøverndepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. I tillegg kjøpes faglige tjenester fra private firmaer i Norge og internasjonalt, også utviklingsland.

Mål

Bevilgningen skal brukes til kjøp av faglige tjenester i forbindelse med evalueringer, studier, utredninger mv. Bevilgningen vil også bli brukt til kontinuerlig oppfølging av utvalgte norskstøttede tiltak ("følgeforskning»). I 2003 vil det blant annet bli gjennomført en studie i samarbeid med FAO om internasjonal handel med fisk og matvaresikkerhet og en evaluering av det norskfinansierte trustfondet for utdanning i Afrika. Gjennom OECDs utviklingskomité vil man bidra til en internasjonal evaluering av grunnutdanning. Som en oppfølgning av Stortingets interesse for norske organisasjoners arbeid i utviklingsland, vil det bli foretatt en studie over 2 år av virkningene av dette arbeidet med særlig vekt på Redd Barnas virksomhet i Etiopia og FORUTs virksomhet på Sri Lanka. Bevilgningen dekker også opplæring/forberedelse for junioreksperter til FN-organisasjoner.

Rapport 2001

En kartlegging av ambassadenes bruk av de norske rammeavtaleinstitusjonene viste at ambassadene var fornøyd med det arbeidet som institusjonene utførte. Det ble konkludert med at institusjonene utfører sine oppdrag på en effektiv og god måte, og at utvalget av institusjoner som inngår i samarbeidet samsvarer godt med de behov som oppfølgingen av norsk bistandspolitikk krever.

For å styrke evalueringsfunksjonen ble det i 2001 opprettet et eksternt rådgivende utvalg for resultater i utviklingspolitikken. Utvalgets formål er å øke innsynet i og skape bredere dialog om utviklingspolitikken, og det vil ta for seg sentrale utfordringer på utviklingsområdet med sikte på fornyelse og effektivisering.

Departementet publiserte syv evalueringsrapporter i 2001 og vil fremheve følgende:

Norske frivillige organisasjoner som har vært virksomme i Nicaragua, kan vise til positive resultater fra sine prosjekter, og deres innsats har vært relevant for å bekjempe fattigdom og for å fremme norske utviklingspolitiske mål. I alt mottok 27 norske organisasjoner 225 mill. kroner i støtte i perioden fra 1994 til 1999. Det påpekes likevel at organisasjonene i større grad bør engasjere seg i utviklingen av lokalsamfunnet og medvirke til å styrke partnerorganisasjonenes rolle for å påvirke utviklingen i landet. Det anbefales videre at Utenriksdepartementet og NORAD i sterkere grad bør medvirke til økt utveksling av erfaringer og annen informasjon mellom organisasjonene og i forhold til den statlige norske innsatsen i landet. Anbefalingene blir fulgt opp av NORAD i kontakt med organisasjonene.

Utviklingssamarbeidet mellom Bangladesh og Norge i perioden fra 1995 til 2000 ble vurdert å ha fungert godt og i overensstemmelse med målene for samarbeidet. Den norske bistanden utgjorde i de seks årene fra 1995 til 2000 til sammen 1399 mill. kroner. Samarbeidet har medvirket til at Bangladesh legger økt vekt på fattigdomsorientering og til at aktuelle institusjoner i landet har fått økt sin kapasitet. Det er imidlertid vanskeligere å dokumentere hvordan samarbeidet har medvirket til langsiktig fattigdomsbekjempelse. Evalueringen anbefaler å videreføre samarbeidet ved fortsatt konsentrasjon om noen prioriterte områder, og ved opplæring og bredt faglig engasjement å øke kvaliteten på den norske bistanden, samt vektlegge innsatsen for å bekjempe fattigdom og korrupsjon. Myndighetene i Bangladesh deltok i vurderingene som fremkom i evalueringen. Evalueringen utgjør en del av grunnlaget for å vurdere innretningen på det videre utviklingssamarbeidet.

Det Norske menneskerettighetsfondet bidrar gjennom sine prosjekter til økt oppmerksomhet om menneskerettighetssituasjonen i utvalgte land. Fondet er et samarbeid mellom norske frivillige organisasjoner, og mottok 34 mill. kroner fra Utenriksdepartementet fra 1988 til 1999 for å støtte små og kortvarige prosjekter i land med en vanskelig menneskerettighetssituasjon. Prosjektene i India og Nigeria ble vurdert å være av nytte for deltakerne i prosjektene. Prosjektene i Liberia ble også ansett å ha positiv betydning for forståelse av menneskerettighetssituasjonen. Prosjektene var således relevante for målet for menneskerettighetsfondet, men det ble reist spørsmål om effekten av fondets arbeid generelt kunne økes ved å legge mer vekt på opplæring i organisasjonene som mottar støtte, og ved at støtten utvides utover ett år. Utenriksdepartementet følger opp anbefalingene i dialogen med menneskerettighetsfondet.

Forsoningstiltaket som drives av Norsk Folkehjelp blant ungdom på Balkan, også kjent som «post-pessimisme»-nettverket, ble evaluert som en god måte å bringe sammen ungdom fra de ulike etniske gruppene. Departementet har støttet tiltaket siden 1994 med om lag 7 mill. kroner, og erfaringene fra dette tiltaket som inneholder mange ulike aktiviteter, legges til grunn for vurdering av videre støtte til forsoningstiltak på Balkan.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 102,5 mill. kroner

Post 70 Forskning og høyere utdanning, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

«Strategi for styrking av forskning og høyere utdanning i tilknytning til Norges forhold til utviklingslandene» (1999) ligger til grunn for norsk satsning på kompetanseoppbygging i utviklingssamarbeidet. Strategien angir hovedprioriteringer og legger vekt på å fremme et mer helhetlig perspektiv på støtte til kunnskapsutvikling i sør. Strategien vektlegger også institusjonelt samarbeid mellom norske institusjoner og institusjoner i utviklingsland innenfor forskning og høyere utdanning. Forskning om utviklingsspørsmål er også et virkemiddel for å generere kunnskap om sentrale utviklingspolitiske problemstillinger og om forhold i det enkelte samarbeidsland.

Strategien legger også til rette for samordning mellom de sentrale aktører i Norge: Utenriksdepartementet, NORAD, Universitets- og høgskolerådet, Norges forskningsråd, samt Utdannings- og forskningsdepartementet, som har det generelle ansvar for støtte til forskning og utdanning i Norge, inkludert forskning om internasjonale spørsmål.

Forskningsbasert kunnskap og kapasitet til å drive forskning er avgjørende for at utviklingslandene skal ha mulighet til å ta hånd om egen utvikling. Høyere utdanning er av sentral betydning for at landene skal ha menneskelige ressurser til å løse de problemer som de møter på en rekke områder. Utviklingslandenes mulighet til å delta i kunnskapsutviklingen avhenger av kvaliteten på hele utdanningssystemet, fra grunnutdanning til høyere utdanning.

Kunnskapsgapet mellom nord og sør forsterkes av at viktige samfunnsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og læringsinstitusjoner for teknisk/yrkesrettet utdanning og profesjonsutdanning lider av ressursmangel og manglende institusjonell kapasitet.

Norges støtte til kompetansebygging i utviklingsland vektlegger kombinasjonen av langsiktig forskningsamarbeid og utviklingen av bærekraftige institusjoner. Norske prioriteringer tilkjennegir at universitetene er viktige for samarbeidslandenes utvikling. Samarbeid mellom norske institusjoner og universiteter og forskningsinstitusjoner i sør er et sentralt virkemiddel i norsk forskningsbistand.

Mål

Målet for støtten til forskning og høyere utdanning er å styrke kunnskapsutviklingen i sør og utviklingslandenes evne til å drive forskning, og dekke nasjonale undervisnings- og kunnskapsbehov. Målet er videre å bedre tilgangen på internasjonal forskningsbasert kunnskap og gi utviklingslandene større mulighet til å anvende kunnskapene i sin egen utviklingsprosess. Det er også et mål med støtten å øke forskningskompetansen om utviklingsspørsmål i Norge.

Bevilgningen benyttes på følgende områder:

Forskning i utviklingsland

Det skal gis støtte til regionale forskningsorganisasjoner og forskningsnettverk i utviklingsland. I norske samarbeidsland kan det også gis støtte til nasjonale forskningsorganisasjoner som utvikler kompetanse innen områder der det ytes norsk bistand, eller som bidrar til kunnskapsutvikling på områder som har relevans for flere land i regionen. Støtten skal bidra til å styrke utviklingslandenes forskningskapasitet og kompetanse, samt formidling av forskningsresultater. Organisasjoner som bidrar til kompetanse og kapasitetsbygging innen områder som er viktige i kampen mot fattigdom skal gis prioritet.

Utdanning og opplæring av kandidater fra utviklingsland

Støtten skal gis til videreutdanning på mastergradsnivå for kandidater fra utviklingsland som ledd i å styrke kompetansen ved institusjonene de er ansatt ved. Størstedelen forvaltes gjennom NORADs stipendprogram og benyttes til opplæring i Norge. Det skal i større grad legges vekt på at institusjoner i sør kan utvikle kurstilbud på områder der den enkelte institusjonen har god og relevant kompetanse. Økt sør-sør samarbeid vil være et sentralt mål for arbeidet.

Ettergivelse av gjeld for studenter fra utviklingsland

Det skal arbeides for at en økende andel av studenter fra utviklingsland som får sin utdanning i Norge, skal kunne vende hjem og bruke sin kompetanse. Langsiktige avtaler om institusjonssamarbeid er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Studenter fra utviklingsland som reiser hjem etter endt utdanning i Norge kan, etter retningslinjer for Statens lånekasse for utdanning, få ettergitt studiegjeld etter ett års opphold i hjemlandet. Slik studiegjeld som kan klassifiseres som ODA-bistand refunderes og belastes bistandsbudsjettet.

Forskningsamarbeid nord-sør

Hoveddelen av midlene skal benyttes til gjennomføringen av en avtale med Universitets- og høgskolerådet om programmet for utviklingsrelatert forskning og utdanning (NUFU-programmet). Det skal legges vekt på å fremme langsiktig, likeverdig samarbeid mellom forsknings- og utdanningsinstitusjoner i utviklingsland og i Norge. Det skal i denne sammenheng vektlegges at forskningssamarbeidet bidrar til kunnskapsutvikling, varig kompetansebygging og institusjonsutvikling og at prosjektene har god institusjonell forankring hos samarbeidspartene. I tillegg gis det støtte til anvendt forskning og institusjonssamarbeid mellom norske forskningsinstitutter og institusjoner i utviklingsland.

Utviklingsforskning i Norge

Støtte til forskning om utviklingsspørsmål i Norge har i hovedsak foregått innenfor en rammeavtale med Norges forskningsråd. Det tas sikte på at hovedinnsatsen også i 2003 vil være forskningsprogrammet «Globalisering og marginalisering: Fler- og tverrfaglig forskning om utviklingsveier i sør». Det kan også bli gitt støtte til andre forskningsprogrammer, bl.a. forskning om det multilaterale systemet på utviklingsområdet.

Basisbevilgningene til Chr. Michelsens institutt (CMI) og Det nordiske Afrikainstituttet foreslås videreført.

Det vil bli lagt økt vekt på å nyttiggjøre seg resultatene fra forskningen.

Rapport 2001

Forskning i utviklingsland

Støtten til forskning og høyere utdanning i utviklingsland ble økt i 2001. En hoveddel av bevilgningen gikk til forskningssamarbeid innen regionale organisasjoner med sør - sør nettverk og til samarbeid mellom norske universiteter og forskningsinstitutter og institusjoner i utviklingsland. Den andre hoveddelen av bevilgningen har gått til å videreutvikle stipendprogrammet, samt å gi støtte til opplæringstiltak.

Støtten til forskningsorganisasjoner i utviklingsland, 26 mill. kroner i 2001, omfattet i hovedsak videreføring av et omfattende og langsiktig samarbeid med regionale og globale organisasjoner, samt til mindre, men målrettede tiltak for å stimulere sør-sør samarbeid innen forskning. Det ble gitt støtte til å etablere et regionalt forskningsfond for samarbeid innen samfunnsforskning i det østlige og sørlige Afrika. Det ble også inngått et langsiktig samarbeid med en latinamerikansk nettverksorganisasjon med fokus på fattigdomsforskning.

Utdanning og opplæring av kandidater fra utviklingsland

I 2001 ble det inngått en ny avtale med Universitets- og høgskolerådet om forvaltningen av NORADs stipendprogram for nye år, og det ble utformet reviderte retningslinjer for utlysning av og søkning til programmet. Det ble også etablert et spesielt program for kulturutdanning innenfor samme ramme som stipendprogrammet. Opplæringsstøtten ble videreført gjennom kurstilbud for studenter fra sør ved norske kompetanseinstitusjoner. I 2001 ble om lag 53 mill. kroner anvendt til NORADs stipendprogrammer. Opplæringsstøtten utgjorde 19 mill. kroner.

Ettergivelse av gjeld for studenter fra utviklingsland

I 2001 ble det gitt i overkant av 7 mill. kroner til ettergivelse av gjeld for studenter fra utviklingsland. Ettergivelse av studiegjeld for u-landsstudenter som vender hjem etter endt utdanning, vil trolig øke i årene fremover.

Forskningssamarbeid nord-sør

NUFU-avtalen er et sentralt virkemiddel for å fremme langsiktig og likeverdig forsknings- og utdanningssamarbeid mellom norske forskere og forskere i utviklingsland. NUFU-samarbeidet vektlegger den institusjonelle forankringen av forskningsprosjektene ved det enkelte universitet. Den nye avtalen med Universitets- og høgskolerådet trådde i kraft 1. januar 2001 med en årlig ramme på 60 mill. kroner. I tråd med anbefalingen fra evalueringen av programmet fra 2000 har behovet for å sikre mer innflytelse og bedre forankring ved samarbeidsinstitusjonene i utviklingsland stått i fokus. Ved innledning til NUFU-programmets tredje periode ble målet om å øke kvinneandelen blant forskere og forskerrekrutter vektlagt. I 2001 ble det tildelt støtte til 50 samarbeidsprosjekter mellom 26 institusjoner fordelt på 21 land i sør. En tilleggsbevilgning gjorde at støtten for 2001 kom opp i 66 mill. kroner. Støtten til norske forskningsinstitutters samarbeid med tilsvarende institusjoner i utviklingsland ble videreført med i underkant av 15 mill. kroner i 2001. En rekke prosjekter ble avsluttet i 2001 med godt resultat.

Utviklingsforskning i Norge

Utenriksdepartementet fulgte i 2001 opp sitt sektoransvar knyttet til forskning om utviklingsspørsmål i Norge. Størstedelen av midlene ble forvaltet innenfor en rammeavtale med Norges forskningsråd som i tillegg til forskningsprogrammer også omfatter basisbevilgningen til Chr. Michelsens institutt (9 mill. kroner i 2001). Det største av temaforskningsprogrammene i 2001 var «Globalisering og marginalisering: Utviklingsveier i sør» som har gitt nyttige bidrag til utformingen av en helhetlig norsk sør-politikk. Programmet har gitt stipend til en rekke norske kandidater som arbeider med doktorgrader om utviklingsrelaterte spørsmål. Tilskuddet til dette programmet utgjorde 16 mill. kroner i 2001. Til sammen ble det i 2001 brukt 52 mill. kroner til utviklingsforskning i Norge.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 255 mill. kroner.

Post 70 Ymse tilskudd, kan overføres

Utenriksdepartementet foreslår at fullmakten Utenriksdepartementet har for å gi tilskudd til enkelttiltak på inntil 2 mill. kroner videreføres, og at bruk av midler utover dette beløp og inntil 6 mill. kroner, kan besluttes ved Kgl. res. Bruk av midler til enkelttiltak utover 6 mill. kroner legges fram for Stortinget, jf. forslag til romertallsvedtak. Fullmaktene forutsettes bare brukt når det er ønskelig å bevilge midler raskt til nye tiltak hvor de gitte rammer er for små. Fullmakten forutsettes også brukt til å dekke merbehov som følge av valutakurssvingninger.

Videre foreslås, jf. forslag til romertallsvedtak, at Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2003 i samråd med Finansdepartementet kan forskuttere norske nødhjelpsleveranser til FN innenfor en ramme på 25 mill. kroner årlig. Utbetaling til FN, samt tilbakebetalt kreditt fra FN, nettoføres denne posten, øvrige bevilgninger omdisponeres til aktuell post under bistandsbudsjettet.

For 2003 foreslås bevilget 41,154 mill. kroner.

Post 71 Internasjonale prosesser og konvensjoner mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Utviklingslandene vil kunne høste de største fordelene av økt deltakelse i multilateralt samarbeid og et bedret internasjonalt rammeverk. Som følge av mangel på midler og begrenset kompetanse kan de fattigste landene imidlertid ha problemer med å ta tilstrekkelig del i multilaterale prosesser. Mange utviklingsland mangler tilstrekkelig kompetanse til å oppfylle sine forpliktelser i forhold til internasjonale konvensjoner, herunder også krav om rapportering, særlig innenfor områdene miljø og handel.

Også på handels- og investeringssiden foregår det internasjonale prosesser og forhandlinger som har betydning for utviklingslandenes økonomiske utvikling. Regjeringen anser det som svært viktig at utviklingslandene blir bedre i stand til å dra nytte av internasjonal handel samt ta aktivt del i den nye forhandlingsrunden i WTO. Regjeringen legger også vekt på at utviklingsland og spesielt de fattigste blant dem skal ha reell tilgang til WTOs tvisteløsningsmekanisme. Med økonomisk støtte fra blant annet Norge, ble det i 1999 opprettet et rådgivende senter som skal yte juridisk bistand til utviklingsland slik at disse kan få reell tilgang til WTOs tvisteløsningsmekanisme.

Mål

Bevilgningen foreslås brukt til å støtte utviklingslands deltakelse i viktige multilaterale konferanser og prosesser; både i form av faglig bistand og reisestøtte. Bevilgningen kan også brukes til oppfølgingstiltak av blant annet internasjonale konferanser som FNs toppmøte om bærekraftig utvikling (WSSD), andre FN-konferanser og WTOs ministermøte i Doha.

Bevilgningen skal for en stor del brukes til å støtte utviklingslands deltagelse i internasjonale miljøforhandlinger og landenes oppfølgning av internasjonale miljøforpliktelser. Det skal legges særlig vekt på å styrke utviklingslandenes oppfølging av Rio-konvensjonene om forørking, klima og biologisk mangfold.

Innenfor handels- og investeringsområdet skal det gis prioritet til tiltak som bidrar til å styrke utviklingslandenes kompetanse og kapasitet til å delta i utformingen og oppfølgingen av internasjonale rammebetingelser. Bevilgningen skal også nyttes til juridisk bistand til utviklingsland i forbindelse med tvisteløsning i WTO. Bevilgningen kan også brukes til faglig bistand i forbindelse med forhandlinger om og iverksettelse av frihandelsavtaler mellom EFTA landene og aktuelle utviklingsland.

Bevilgningen kan også brukes til å støtte norske hovedsamarbeidslands deltakelse i de pågående forhandlingene om en FN-konvensjon vedrørende korrupsjon. Også støtte til internasjonale prosesser i tilknytning til menneskerettigheter herunder urfolk, kan støttes. Over denne posten kan det også gis reisestøtte for deltakere fra utviklingsland på viktige internasjonale konferanser og møter.

Rapport 2001

I 2001 ble det gitt betydelig støtte til utviklingslands deltakelse i oppfølgingen av internasjonale miljøkonvensjoner. Støtten ble blant annet nyttet til oppfølgingen av FNs konvensjon for forørkning og tørke og biodiversitetskonvensjonen hvor både gen-modifiserte organismer og utviklingslandenes krav om suverene rettigheter over egne genressurser har stått på agendaen. Støtten har også blitt benyttet til oppfølging av Rotterdam- og Baselkonvensjonene. Begge disse konvensjonene er utarbeidet for å beskytte utviklingsland mot uønsket internasjonal handel, kjemikalieimport og dumping samt transport av farlige kjemikalier og avfall over landegrensene. Norge bidro også til oppfølging av Stockholms-konvensjonen om begrensninger for bruk og produksjon av noen av de farligste menneskeskapte miljøgiftene. Deltakelse i arbeidet med å gjennomføre konvensjonene bidrar til kompetansebygging for de land det gjelder. Det er fortsatt et stort behov for kunnskap og støtte til utviklingslandenes oppfølging av disse konvensjonene.

I 2001 ble det blant annet gitt støtte til utviklingslands deltakelse på flere viktige internasjonale møter på handels- og investeringsområdet, blant annet en konferanse i Oslo om privat sektor og de minst utviklede land, FNs tredje konferanse for de minst utviklede land og i forbindelse med WTO-møter. Det ble også bevilget midler til det rådgivende senter for WTOs regelverk.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 62 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

For 2003 foreslås bevilget 648,5 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget omfatter utgifter som etter OECD/DACs regelverk kan rapporteres som offisiell utviklingshjelp. Etter OECD/DACs retningslinjer kan visse utgifter knyttet til opphold av flyktninger i Norge og tilbakevending til sine hjemland klassifiseres som offisiell utviklingshjelp (ODA). Dette er ordninger som administrativt ligger under Utdannings- og forskningsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, men den ODA-godkjente andelen av utgiftene foreslås refundert over bistandsbudsjettet. Budsjettforslaget for 2003 er basert på følgende anslag for ODA-godkjente flyktningeutgifter i Norge:

Det vises for øvrig til omtale i de respektive departementers St. prp. nr. 1 for 2003.

Post 70 FNs utviklingsprogram (UNDP)

Situasjonsbeskrivelse

FNs utviklingsprogram (UNDP) er det største og viktigste av FNs fond og programmer. UNDPs hovedoppgave er å ivareta FNs utviklingsaktiviteter i de mer enn 135 land der UNDP er representert. UNDP fungerer som FNs operasjonelle arm i det enkelte land. I tillegg til utviklingsarbeidet har UNDP en sentral rolle for å samordne FN-systemet på landnivå. UNDPs viktigste mandat er å styrke utviklingslandenes evne til å fremme egen utvikling, og det enkelte lands arbeid med å oppnå FNs tusenårsmål. Etter omfattende reformer de siste årene framstår UNDP nå som bedre rustet til å samordne FN på landnivå. Dette forutsetter imidlertid at organisasjonen sikres tilstrekkelig og stabil finansiering.

FNs kapitalutviklingsfond (UNCDF), et underliggende fond av UNDP, har som formål å øke tilgangen på kapital på gavevilkår for investeringer i mindre prosjekter. Det legges særlig vekt på de fattigste gruppene i utviklingsland, spesielt i Afrika, der 70 pst. av UNCDFs virksomhet foregår. FNs utviklingsfond for kvinner (UNIFEM) er også et underliggende fond av UNDP. UNIFEM har som formål å bidra til å fremme kvinners stilling på det økonomiske og politiske området og på annen måte bidra til likestilling.

Mål

UNDPs mandat sammenfaller med sentrale utviklingsmål. Regjeringen vil søke å videreutvikle UNDPs ansvar for å samordne FNs utviklingsaktiviteter på landnivå. Organisasjonens rolle innenfor godt styresett og demokratibygging i aktuelle land vil bli prioritert. Godt styresett er en forutsetning for å få til effektiv fattigdomsbekjempelse. Regjeringen vil også arbeide for at UNDP gjennomfører sitt mandat om forebygging av krise og konflikt, og til å støtte land i overgangen fra nødhjelp til langsiktig utvikling. Ett av fire programland befinner seg nå i ulike stadier av krise/konflikt/postkonflikt. UNDP har fått et særskilt mandat når det gjelder overvåking av og rapportering om Tusenårsmålene i hvert land. Regjeringen vil støtte opp om denne rollen. I tillegg tar en sikte på å støtte UNDPs arbeid med å følge opp WSSD-konferansen i Johannesburg.

Rapport 2001

Norge bidrog med om lag 10 pst. av organisasjonens kjerneressurser og var i 2001 UNDPs tredje største giver. Dette gir mulighet for innflytelse, særlig gjennom samarbeid med de andre nordiske land. Samlet bidrar Norden med en tredel av UNDPs budsjett.

Etter press fra giverne har UNDP gjennomgått omfattende reformer de siste årene. Reformene innebærer et sterkere fokus på UNDPs kjerneoppgaver; fattigdomsreduksjon, godt styresett og konfliktforebygging, samt innsats i postkonfliktsituasjoner. Videre er det gjort betydelig framskritt for å bedre samordningen mellom FNs fond og programmer og de største særorganisasjonene på hovedkvarternivå, ved at FNs utviklingsgruppe (UNDG) har fått en sterkere rolle. Dette har også styrket samordningen av FNs utviklingsaktiviteter på landnivå.

Reformene har medført en betydelig forflytning av personell fra hovedkvarteret for å styrke landkontorene. I tillegg har mye av det tematiske arbeidet blitt desentralisert, bl.a. er UNDPs arbeid innen godt styresett lagt til Oslo.

I 2001 fikk UNDPs administrator, som leder av UNDG, et særlig ansvar for å følge opp FNs tusenårsmål. I løpet av året ble de første nasjonale rapportene om dette arbeidet utgitt (Tanzania, Vietnam, Kamerun og Kambodsja). I løpet av 2002 vil en rekke nye nasjonale rapporter bli publisert.

UNDP har også fått et særlig ansvar for å samordne FNs gjenoppbyggingsarbeid i Afghanistan, etter 11. september 2001. Fra norsk side har vi vært aktive for å støtte UNDP i dette arbeidet.

I 2001 ble det gjennomført en felles nordisk evaluering av UNDAF-planene i ni land. Den viste at FNs felles utviklingsrammeverk i hovedsak fungerte godt, men at det i enkelte andre land var problemer med samordningen mellom ulike samordningsinstrumenter. Fra norsk og nordisk side ble funnene fra den nordiske studien brakt inn i FNs gjennomgang av sine utviklingsaktiviteter, med sikte på at de beste eksempler for samarbeid blir normgivende for det videre arbeidet.

Arbeidet i UNCDF har konsentrert seg om reformer av det administrative systemet, med tanke på å redusere aktivitetene i New York til fordel for landkontorene.

UNIFEMs arbeid var fokusert på gjennomføring av den strategiske planen for 2000-2003. Planen omfatter fremme av fattige kvinners rettigheter og muligheter, gjennom fokuserte program på prioriterte områder (kvinner og økonomi, kvinners menneskerettigheter, vold mot kvinner og kvinner og konflikt). Norge var det fjerde største giverlandet til UNIFEM.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget til sammen 703 mill. kroner, fordelt med 655 mill. kroner til UNDP, 30 mill. kroner til UNCDF og 18 mill. kroner til UNIFEM. Dette representerer en økning i bidraget til UNDP med 10 mill. kroner sammenlignet med 2002.

Post 71 FNs befolkningsfond (UNFPA)

Situasjonsbeskrivelse

FNs befolkningsfond (UNFPA) konsentrerer seg om tre hovedoppgaver: Å bistå utviklingslandene med å utvikle et helsetilbud innenfor grunnleggende mor-barn helse, inkludert familieplanlegging; støtte til nasjonal helse- og befolkningspolitikk, samt kunnskaps- og informasjonsformidling.

UNFPA var en hovedaktør under Konferansen om befolkning og utvikling i Kairo (ICPD) i 1994 og oppfølgingskonferansen i 1999 (ICPD+5). Resultatene bekreftet at helse- og befolkningsspørsmål må sees i en bredere utviklingssammenheng.

Flere frivillige organisasjoner som også arbeider på befolkningsområdet, har tidligere blitt finansiert over denne posten. Dette gjelder Befolkningsrådet (Population Council), IUSSP (forskernettverk og ICOMP (rådgivning om programutvikling på reproduktiv helse). Disse organisasjonene vil nå få tilskudd over kap. 160, post 75 Internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk.

Mål

Reduksjon av mødredødeligheten er ett av tusenårsmålene og UNFPA er en hovedkanal for å bistå landene i å nå dette målet.

Regjeringen vil støtte opp under UNFPAs arbeid for å bistå utviklingslandene med å følge opp FNs tusenårsmål, samt å følge opp Kairo-konferansens handlingsplan, der innsatsen mot mødredødelighet og hiv/aids står sentralt. Videre er det er en målsetting at ressurstilgangen til de fattigste landene, herunder i Afrika, styrkes.

Rapport 2001

2001 var preget av lederskifte i UNFPA. Ny leder for fondet er Thouraya Ahmed Obaid fra Saudi-Arabia. UNFPAs dagsorden ble i 2001 preget av UNFPAs rolle i oppfølging av FNs tusenårserklæring. Fondet har i 2001 vektlagt arbeidet for å redusere mødredødeligheten, for å utvide og utbedre tilbudet om reproduktive helsetjenester for ungdom, samt å øke innsatsen mot hiv/aids. I tillegg har UNFPA gjort betydelige framskritt for å styrke resultatorientering og bedre sin samordning med FN-systemet på hovedkvarter- og landnivå.

Norge var nest største giver til UNFPA i 2001, med om lag 9 pst. av kjernebidragene.

USA holdt tilbake sine bidrag til UNFPA, under henvisning til at fondet støtter abortvirksomhet i Kina. De amerikanske beskyldningene har vært undersøkt, uten at det er funnet dekning for påstandene. Den amerikanske tilbakeholdelsen har satt organisasjonen i en vanskelig økonomisk situasjon. Andre land, herunder EU og Den afrikanske union (AU), er av den oppfatning at den nye amerikanske holdning vil bety et tilbakeskritt i arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap, redusere mødredødlighet, samt redusere spredningen av hiv/aids. Med den definisjon av reproduktiv helse som er lagt til grunn for UNFPAs arbeid og forankret i Kairo-handlingsplanen kan en vanskelig se at det er grunnlag for de amerikanske påstandene.

Budsjett 2003

For år 2003 foreslås bevilget 230 mill. kroner.

Post 72 FNs barnefond (UNICEF)

Situasjonsbeskrivelse

UNICEFs mandat er å fremme barns grunnleggende rettigheter til overlevelse, utvikling, beskyttelse og deltakelse. UNICEF har et særskilt ansvar for barn i spesielt vanskelig situasjoner, inkludert barn i ekstrem fattigdom og barn i humanitære nødssituasjoner. UNICEF støtter programtiltak i 161 land og territorier. 45 pst. av UNICEFs ressurser går til MUL-land.

UNICEFs virksomhet finansieres gjennom frivillige bidrag fra giverland og fra privat sektor (inkludert 37 nasjonale UNICEF komiteer). Statlige bidrag utgjør om lag to tredeler av UNICEFs samlede inntekter. Norge vil ikke være medlem av styret i 2003.

Mål

UNICEFs vil de kommende år fokusere arbeidet rundt fem prioriterte innsatsområder. Disse områdene er: jenters utdanning, tidlig omsorg og utvikling av småbarn, vaksinearbeid, bekjempelse av hiv/aids og beskyttelse av barn mot vold, utnytting, misbruk og diskriminering. UNICEFs innsats og mål er klart i samsvar med globale utviklingsmål inkludert sentrale tusenårsmål som utdanning, hiv/aids og helse.

Regjeringen legger vekt på at UNICEF sikrer god sammenheng mellom langsiktig utviklingsarbeid og humanitær innsats. Videre er Regjeringen opptatt av at UNICEF styrker fattigdomsorienteringen ytterligere og at Afrika sør for Sahara fortsetter å være et prioritert satsningsområde for organisasjonen. Regjeringen støtter opp om UNICEFs pådriverrolle i oppfølging av handlingsplanen fra FNs spesialsesjon om barn som ble holdt i mai 2002. UNICEF vil særlig være en viktig kanal for Regjeringens utdanningssatsing.

UNICEF har en sentral rolle i å bidra til økt koordinering og samarbeid mellom FN-organisasjonene både på hovedkvartersnivå og på landnivå. Dette arbeidet er viktig for Regjeringen.

Rapport 2001

Norge var den nest største giveren til UNICEF av generelle bidrag. Dersom en tar med øremerkede bidrag, var Norge UNICEFs femte største giver totalt med i underkant av 5 pst. av ressursene.

Norge var i 2001 medlem av UNICEFs styre. Arbeidet var i stor grad preget av utformingen av organisasjonens strategiplan for 2002-2005 som vektlegger en rettighetstilnærming med klart fokuserte innsatsområder. Organisasjonens resultatfokuserte forvaltning er søkt styrket. Videre var arbeidet preget av forberedelsene til FNs spesialsesjon om barn.

Norge har gjennom mange år vært en aktiv pådriver for å styrke UNICEFs arbeid med grunnutdanning, spesielt jenters utdanning. Blant annet har Norge støttet UNICEFs utdanningsprogram for jenter i Afrika som i 2001 ble utvidet fra 18 til 34 land. Det legges opp til sterk støtte fra norsk side til dette arbeidet i tiden fremover.

Jenters utdanning er nå en av organisasjonens prioriterte innsatsområder. På oppfordring fra FNs Generalsekretær leder UNICEF FNs initiativ for jenters utdanning som søker økt samordning mellom ulike aktører, spesielt mellom UNICEF, Verdensbanken og UNESCO.

UNICEF spiller en viktig rolle i den globale vaksinesatsingen. Dette skjer i tett samarbeid med WHO. Ikke minst er UNICEF en effektiv partner for å sikre vaksinasjon av barn i humanitære situasjoner.

UNICEF har innenfor UNAIDS hovedansvar for spesifikk innsats overfor barn og unge og leder i mange land tematiske givergrupper på hiv/aids

UNICEFs eksekutivdirektør Carol Bellamy overtok i juli 2002 ledervervet i Gavi styret etter WHOs direktør Gro Harlem Brundtland.

Budsjett

For 2003 foreslås bevilget 327 mill. kroner.

Bevilgningsforslaget omfatter inntektene fra de sivile tjenestepliktiges arbeid ført på Justisdepartementets budsjett, jf, Innst. S. nr. 175 (1985-86).

Post 73 Verdens matvareprogram (WFP), kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdens matvareprogram (WFP) arbeider for bedre tilgang til mat for utsatte befolkningsgrupper. Som en følge av stort behov for nødhjelp de senere årene, har utviklingsaspektet i WFPs arbeid fått relativt mindre oppmerksomhet. Tilskuddet går til WFPs langsiktige utviklingsaktiviteter og til arbeidet som gjøres i overgangen fra krise til mer langsiktig utviklingsarbeid. Støtte til WFPs nødhjelpsaktiviteter gis under programkategori 03.20 Globale ordninger.

Norge har ratifisert Matvarehjelpkonvensjonen av 1999. Gjennom denne konvensjonen har Norge en årlig forpliktelse tilsvarende 30 tusen tonn hveteekvivalenter, inklusive transportkostnader. Det norske bidraget kanaliseres via WFP. Norge var i 2001 ikke medlem i WFPs styre, men er medlem igjen fra 2002.

Mål

WFP har et todelt mandat. Den ene delen av mandatet gjelder matvarehjelp til langsiktig økonomisk og sosial utvikling, og således har programmets virksomhet konsekvenser for innfrielse av flere av Tusenårsmålene. Den andre delen av mandatet som går ut på å bidra med matvarehjelp i forbindelse med kriser, gjør at programmet har direkte effekt på Tusenårsmålet om å halvere andelen mennesker som er rammet av sult.

Regjeringen vil arbeide for å konsentrere WFPs innsats til de mest sårbare av verdens fattige, slik at disse kan sikres deltakelse i utviklingsprosesser. Regjeringen vil fortsette å støtte begge sider av WFPs mandat, men vil fortsatt legge størst vekt på utviklingsdimensjonen. Videre vil regjeringen oppfordre WFP til å foreta innkjøp i utviklingsland med matvareoverskudd.

Regjeringen vil fortsette arbeidet for å avbinde bidragene til WFP. Målet er en total avbinding av bistanden i løpet av denne stortingsperioden. Flere andre land har allerede totalt avbundet sin bistand til WFP. Takten i avbindingen skjer i samråd med berørte bedrifter. Det tas sikte på å opprettholde totalnivået på støtten til WFP uavhengig av hvor stor andel norske produkter som benyttes.

Rapport 2001

Av WFPs totale budsjett på om lag 17 mrd. kroner i 2001, gikk 14 pst. til langsiktige utviklingsaktiviteter, mens 86 pst. ble brukt til nødhjelpsoperasjoner. I alt om lag 73 millioner fattige fikk hjelp gjennom WFPs operasjoner i 2001.

I 2001 var Norge den sjette største bidragsyteren til WFPs utviklingsorienterte programmer, med en andel på nesten 8 pst.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 220 mill. kroner.

Post 74 FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR)

Situasjonsbeskrivelse

UNHCRs mandat er å gi beskyttelse og assistanse til personer som er forfulgt og flykter på grunn av rase, religion, nasjonalitet, politisk oppfatning eller tilhørighet til en spesiell samfunnsgruppe og til å finne varige løsninger på flyktningeproblem. I tillegg er UNHCR engasjert i enkelte "flyktninglignende» situasjoner etter pålegg fra FNs generalsekretær og Generalforsamlingen. Dette gjelder blant annet Høykommissærens arbeid for internt fordrevne. Gjennom en nær dialog med UNHCR bestemmes bidrag knyttet til særskilte regioner og programmer.

Mål

I lys av flyktningproblemenes fortsatte store omfang og UNHCRs finansieringsproblemer går Regjeringen inn for et fortsatt høyt nivå på det faste bidraget til UNHCR. Bruken av bidraget vil bli drøftet med UNHCR. Det vil bli lagt vekt på UNHCRs beskyttelsesmandat, tiltak for kvinner og barn som utgjør flertallet av flyktningene, samt tilnærminger som vil bidra til varige løsninger. For øvrig vil også bevilgninger på andre budsjettposter bli benyttet til å finansiere enkeltoperasjoner.

Rapport 2001

Aktiv deltakelse i UNHCRs eksekutivkomite og den faste komite som møter 3-4 ganger i året utenom hovedsesjonen, gir muligheter for å ha tilsyn med og påvirke prioriteringene i UNHCRs virksomhet. De årlige bilaterale konsultasjonene med UNHCR og særskilte uformelle konsultasjoner om budsjett og mål er også en viktig del av kontakten med UNHCR og giverlandene. Gjennom 2001 deltok Norge aktivt i de globale konsultasjonene om beskyttelse som ble avsluttet i 2002. Konsultasjonene danner grunnlaget for en handlingsplan for å styrke den internasjonale beskyttelsen av verdens flyktninger.

Siden bare to prosent av UNHCRs virksomhet finansieres over FNs regulære budsjett, må UNHCR basere seg på frivillige bidrag. UNHCR har de seneste år merket den generelle givertrettheten blant medlemslandene og har slitt med manglende finansiering til mange av sine programmer. Dette har nødvendiggjort betydelige nedskjæringer i UNHCRs virksomhet og dermed innsatsen for verdens flyktninger, selv om det totale antallet personer som UNHCR har ansvar for, gikk ned med omkring 2 millioner i løpet av 2001 til i underkant av 20 millioner. Antallet flyktninger holdt seg imidlertid stabilt på om lag 12 millioner i 2001 (før repatrieringen til Afghanistan startet). I 2001 var Norge UNHCRs sjette største bidragsyter samlet sett.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 170 mill. kroner.

Post 75 FNs organisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA)

Situasjonsbeskrivelse.

FNs organisasjon for palestinske flyktninger, UNRWA, arbeider for å bedre de sosiale og økonomiske kår for nærmere 4 millioner palestinske flyktninger bosatt i Libanon, Syria, Jordan, Gaza og Vestbredden i påvente av en fredsavtale mellom Israel og palestinerne som kan bringe en endelig løsning på flyktningproblemet. UNRWAs virksomhet omfatter støtte til utdanning, helse, sysselsetting, samt nødhjelp og sosialhjelp til spesielt utsatte grupper. I tillegg bidrar UNRWA til å bedre levekårene for en stor gruppe mennesker i en svært vanskelig situasjon. Norge har vært en av de betydeligste bidragsyterne til UNRWA i mange år. Norsk støtte til UNRWA vurderes som et tiltak for å oppnå regional stabilisering.

Mål.

Det er et mål fra norsk side å bidra til en politisk og økonomisk stabilisering i Midtøsten. UNRWAs arbeid er av avgjørende betydning for den sosiale og økonomiske situasjonen for palestinske flyktninger bosatt i store deler av regionen.

Rapport 2001.

Den negative utviklingen i fredsbestrebelsene mellom Israel og palestinerne siden september 2000 og de alvorlige sosiale og økonomiske følgene dette har fått for Det palestinske området, har også gjort situasjonen for flyktningene på Vestbredden og i Gaza betydelig vanskeligere. UNRWAs arbeidsforhold i Det palestinske området har også blitt betydelig forverret.

Økte behov som følge av de negative utviklingen har også ført til økonomiske problemer for UNRWA. Som svar på disse utfordringene lanserte UNRWA to nødhjelpsappeller høsten 2000 og ytterligere en appell i 2001.

UNRWAs arbeid finansieres i hovedsak av frivillige bidrag fra stater. Det totale bidraget fra giverlandene beløp seg i 2001 til om lag 413 mill. USD.

Norge ga i 2001 100 mill. kroner til UNRWAs regulære budsjett. I tillegg ga Norge også ekstraordinære tildelinger på til sammen 16 mill. til UNRWAs nødhjelpsarbeid. Det er viktig at Norge opprettholder støtten til UNRWA, ikke minst i den nåværende meget vanskelige økonomiske og sosiale situasjonen som har rammet flyktningene hardt.

Budsjett.

For 2003 foreslås bevilget 100 mill. kroner.

Post 76 Tilleggsmidler via FN-systemet mv., kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringen ønsker å kunne støtte ytterligere opp under multilaterale organisasjoner på områder som er særlig prioritert innenfor norsk utviklingssamarbeid og i organisasjonens eget arbeid, slik som Tusenårsmålene og de nasjonale fattigdomsstrategier (PRSP). Det er likeledes viktig å kunne støtte opp under arbeid som kan bedre samarbeidet og koordineringen innad i det multilaterale system og i forhold til mottakerlandene. Bruk av flergiverfond er ofte formålstjenlige virkemidler for å nå konkrete resultater. Ved aktiv bruk av flergiverfond vil Regjeringen også kunne arbeide for å trekke andre giverland tyngre inn i prosessene.

I tillegg til FN-systemet, vil også andre enkelte andre multilaterale organisasjoner, som f. eks. WTO og den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) kunne motta midler over denne posten. Bevilgningen brukes også til de nye partnerskapene innen helse og hiv/aids, som er et samarbeid mellom statlige og private givere.

Posten vil være et virkemiddel til å fremme målene omtalt i Regjeringens handlingsplan mot fattigdom i sør. Dette gjelder særlig Regjeringens tematiske satsningsområder som utdanning, helse, bekjempelse av hiv/aids, godt styresett, handel og næringsutvikling, inklusive landbruk, samt miljø. Alle disse temaene er reflektert i Tusenårsmålene, og Regjeringen ønsker å styrke multilaterale organisasjoners evne til å bidra på disse områdene. De norske midlene vil i hovedsak komme lavinntekstlandene til gode.

I så stort monn som mulig, vil norske midler til disse prioriterte områdene bli kanalisert i flergiverfond eller som multilateral tilleggsstøtte til organisasjonene og de nye partnerskapsinitiativene. Det er imidlertid også behov for å videreføre noe midler med større grad av øremerking, først og fremst på områder der det ikke er utviklet instrumenter for rene multilaterale tilleggsmidler. De norske øremerkingene vil ta utgangspunkt i programområdene vedtatt av de respektive styrende organer.

Mål

Regjeringen vi forsatt legge vekt på å styrke samordningen i FN-systemet, med utgangspunkt i Tusenårsmålene. En vil bl. a. bidra til UNDPs flergiverfond om oppfølging av Tusenårsmålene i denne sammenheng.

Satsing på utdanning

Regjeringen vil trappe opp støtten til utdanning for alle. Minst 195 mill. kroner av bevilgningen foreslås benyttet til utdanningsformål i 2003. Økningen på minst 75 mill. kroner fra 2002 er nødvendig for å starte opptrappingen knyttet til Regjeringens mål om at 15 pst av bistanden skal gå til utdanningsformål innen 2005.

En stor del av økningen av utdanningsbistanden vil bli kanalisert gjennom multilaterale kanaler. Innen FN er UNICEF og UNESCO de viktigste kanalene for utdanningsbistand. En vil videreføre støtten gjennom UNICEF for å fremme grunnutdanning, med spesiell vekt på å få jenter til å fullføre grunnutdanning. Til nå har den norske støtten vært begrenset til enkelte land i Afrika. Regjeringen ønsker å utvide støtten til UNICEFs arbeid på dette feltet til også å omfatte flere minst utviklede land i Afrika. I tillegg vil Regjeringen arbeide for at UNESCO i større grad klargjør hva som er organisasjonens fortrinn innenfor satsingen på utdanning for alle, og bidra til at arbeidsdelingen med Verdensbanken og UNICEF blir klarere definert.

Satsing på helse og bekjempelse av hiv/aids

Støtte til helseformål er også et viktig satsningsområde for Regjeringen. Om lag 475 mill. kroner av posten vil bli benyttet til helseformål i 2003. En vil benytte en rekke multilaterale kanaler for å bidra til bedre helse for de fattigste. Regjeringen vil fortsatt arbeide for å styrke FN og Verdensbankens arbeid for reduksjon av mødre- og barnedødelighet og reform av helsesektoren. Norge har vært en pådriver for at FN-systemet og de globale helsefondene skal bidra til å bygge opp bærekraftige helsesystemer i utviklingslandene. Regjeringen vil følge opp dette arbeidet i 2003. Støtten til helsefondene det globale vaksineinitiativet (GAVI) og det globale fondet for hiv/aids, malaria og tuberkulose (GFAMT) vil bli videreført. Verdens Helseorganisasjon (WHO) vil også motta betydelige midler. En vesentlig del av midlene blir kanalisert gjennom Verdens helseorganisasjon (WHO). Gjennom WHO vil en videreføre norsk støtte til forebyggende helsearbeid, bekjempelse av smittsomme sykdommer, mødre og barns helse, samt styrking av helsesystemer på landnivå.

Støtten til bekjempelse av hiv/aids vil også bli videreført på et meget høyt nivå. Om lag 230 mill. kroner vil bli benyttet til dette i 2003. De viktigste kanalene vil være FNs aidsprogram (UNAIDS), det globale fondet for hiv/aids, malaria og tuberkulose (GFAMT) og det internasjonale aidsvaksine initiativet (IAVI). Etter nærmere vurdering vil det eventuelt bli gitt støtte til arbeidet innen det nylig etablerte internasjonale partnerskapet for mikrobicider (IPM) med utvikling av hiv-forebyggende midler for kvinner.

Godt styresett

Regjeringen vil videreføre satsingen på godt styresett. Om lag 115 mill. kroner av posten vil bli benyttet til dette formålet i 2003. Hovedkanalen vil være FNs utviklingsprogram (UNDP), som har hovedansvaret for godt styresett innen FN-systemet. En vil videreføre støtten til UNDPs flergiverfond til godt styresett. Fra norsk side vil en arbeide for at UNDP bl. a. fokuserer på å bidra til å styrke nasjonal forvaltning og kontrollsystemer. Andre deler av FN-systemet vil også kunne motta norske midler. Norge ønsker bl. a. at FN skal bistå utviklingslandene i arbeidet med bekjempelse av korrupsjon, og vil i den forbindelse vurdere et bidrag til FNs senter for internasjonal kriminalitetsbekjempelse (CICP).

Satsing på handel og næringsutvikling

Regjeringen tar sikte på å videreføre satsingen gjennom multilaterale kanaler for å fremme handel og næringsutvikling, inklusive primærnæringene. Om lag 65 mill. kroner av posten vil bli benyttet til disse formålene i 2003. Regjeringen vil i tillegg videreføre bistanden på handels- og utviklingssiden. Det er behov for økte midler for å dekke Norges deltakelse i internasjonalt råvaresamarbeid gjennom Felles fond for råvarer. Norge er anmodet om å innbetale USD 2,7 mill (ca. 23 mill. kroner) i 2003, som andel av utestående forpliktelser.

Regjeringen vil videreføre støtten til kapasitetsbygging og faglig bistand på handelsområdet gjennom UNCTAD, Det internasjonale handelssenter (ITC) og Verdens handelsorganisasjon (WTO). Norge vil også videreføre støtten til det integrerte rammeverket for handelsrelatert bistand til de minst utviklede land, som er et samarbeid mellom WTO, Verdensbanken, IMF, UNDP, UNCTAD og ITC. Formålet med Regjeringens støtte er å styrke utviklingslandenes deltakelse i det multilaterale handelssystem og pågående handelsforhandlinger, samt å bidra til en bedre integrering av utviklingslandene i verdensøkonomien, bl. a. gjennom økt handel og eksport. Sammenhengene mellom miljø og handel vil i denne sammenheng være viktige. Det vil også bli vurdert støtte til Den internasjonale sjøfartsorganisjonen (IMO), som bl. a. styrker opplæring av sjøfolk fra utviklingsland.

Satsing på ressursforvaltning, miljø og landbruk

Satsingen på ressursforvaltning, miljø og landbruk vil bli tilgodesett med om lag 230 mill. kroner over denne posten i 2003. Dette innebærer en økning på om lag 15 mill. kroner fra 2002. Økningen vil gå på satsing på områder Johannesburg-toppmøtet slo fast at det er behov for, landbruk og opplæring på miljøområde. Regjeringen har nedsatt en rådgivende gruppe for bistand til landbruksutvikling, og vil vurdere innretningen av landbruksbistanden i lys av de tilrådinger gruppen kommer fram til. Det vil være begrensede muligheter til å trappe opp støtten til landbruksutvikling allerede i 2003, og Regjeringen vil komme tilbake til hvordan gruppens anbefalinger kan følges opp i neste budsjettproposisjon. Det er ulike kanaler som er aktuelle for en satsing på landbruksområdet, som Verdensbanken og IFAD. Viktige kanaler for støtte vil dessuten være den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO). Fra norsk side er det viktig å sikre at de enkelte forskningsinstituttene innen CGIAR-systemet fokuserer på situasjonen for fattige småbønder. Det er viktig mål for Regjeringen at FAO i større grad støtter jordbruksproduksjon på de fattiges premisser. En vil derfor vurdere å støtte tiltak som fremmer fattige kvinner i jordbruksproduksjonen, samt jordbrukssystemer som tar vare på miljø og plantegenetiske ressurser. Norge vil arbeide aktivt for at FAO klarere må definere sine komparative fortrinn, med utgangspunkt i organisasjonens oppgaver med normutviklinger og rådgivning. En vil også videreføre støtten til FNs program for narkotikabekjempelse (UNDCP), som bl. a. bistår fattige bønder å finne alternativer til opiumsdyrking.

Regjeringen vil styrke de multilaterale organisasjonenes arbeid med å integrere miljøhensyn i sin virksomhet. Regjeringen vil også legge økt vekt på å styrke kapasiteten i nasjonale miljøforvaltninger for gjennomføring av miljømål og bidra til at miljøhensyn blir integrert i nasjonale strategier for fattigdomsreduksjon, inklusive sektorplaner. FNs miljøprogram (UNEP) ble tillagt en utvidet rolle under Toppmøtet i Johannesburg for kapasitetsutvikling av miljøforvaltningen. En annen kanal for norsk støtte er FNs utviklingsfond (UNDP), der en vil videreføre støtten til flergiverfondet for bærekraftig energi og til UNDPs tørrlandssenter som har ansvar for å støtte gjennomføringen av FNs konvensjon om forørkning og tørke. Støtte vil også bli gitt til den globale finansieringsmekanismen for forørkning og tørke. En vil også vurdere støtte til FNs befolkningssenter HABITAT, som har opprettet et samarbeid med Verdensbanken for å bedre levekårene for fattigfolk i storbyer.

Satsing på kvinners og barns rettigheter

Utenom de ovennevnte satsningsområdene, vil Regjeringen videreføre støtte til kampen mot barnearbeid, både gjennom UNICEF og ILO. UNICEF legger stor vekt på utdanning som instrument mot barnearbeid. Gjennom ILO legger en vekt på å trekke inn partene i arbeidslivet i sør inn i kampen mot barnearbeid. En vil også videreføre støtten til et samarbeidsprosjekt om statistikk på barnearbeid mellom Verdensbanken, UNICEF og ILO, som kan bidra til bedre samarbeid og rollefordeling på dette feltet.

Ett av hovedmålene for norsk utviklingssamarbeid er å fremme likestilling. Styrking av kvinners rettigheter og muligheter til å delta aktivt og på lik linje med menn i det økonomiske, sosiale, politiske og kulturelle samfunnsliv et prioritert område. Regjeringen vil søke å integrere likestillingsperspektivet i alt utviklingssamarbeid og ved særskilte tiltak for å styrke kvinners evt. menns stilling.

Rapport 2001

Samordningen mellom FNs fond og programmer ble i 2001 ytterligere styrket ved at FNs utviklingsgruppe (UNDG) har fått ansvar for å gjennomføre det administrative reformarbeidet for FNs fond og programmer både på hovedkvarternivå og på landnivå. I tillegg har UNDG en viktig samordningsfunksjon i arbeidet med oppfølging av FNs tusenårsmål. Fra norsk side ble det videre i 2001 lagt stor vekt på å støtte samordningen mellom FN og Verdensbanken i forbindelse med konferansen om finansiering for utvikling i Monterrey i Mexico våren 2002.

Støtten til utdanning ble trappet opp i 2001. Det ble gitt 84 mill. kroner som tilleggsbidrag til utdanningsformål gjennom FN-systemet. Størstedelen av satsingen ble kanalisert i UNICEF for å fremme grunnutdanning, med spesiell vekt på jenters utdanning. Fra norsk side tok en initiativ til at flere afrikanske land kunne motta støtte til dette området gjennom UNICEF. En gav også støtte til UNESCOs arbeid med utdanning for alle, både gjennom hovedkontoret og relevante UNESCO-institutt. Støtte til undervisning under denne posten korresponderer ikke fullt ut med posten for helse og utdanning (kap. 170, post 70) i budsjettet for 2001-2002 Enkelte frivillige utdanningsinstitusjoner, som Nettverket for utdanningsplanlegging i Afrika (ADEA) og Forum for kvinnelige afrikanske utdanningsministre (FAWE) dekkes i dette budsjettet over posten for internasjonale ikke-statlige organisasjoner og nettverk (kap 160, post 75). I fjorårets budsjett ble den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR) gruppert under utdanning, mens det i dette budsjettet kategoriseres under støtte til primærnæringene.

I 2001 ble det i alt benyttet 367 mill. kroner til helseformål gjennom tilleggsbidrag til FN-systemet og globale helsefond. Opptrappingen av støtten til helseformål fortsatte i 2002.

En egen WHO-kommisjon for makroøkonomi og helse la fram sin rapport i 2001. Norge var med å finansiere denne kommisjonen, som preget WHOs arbeid gjennom hele året. Et annet sentralt WHO-tema var utformingen av organisasjonens rolle i det nye globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM). Norge har gått sterkt inn for at WHO må styrke sitt nærvær på landnivå i land med svak helsesektor, spesielt hva angår oppbygging av helsesystemer.

De norske midlene til vaksinasjonsprogrammer ble i 2001 i hovedsak kanalisert gjennom det globale vaksinasjonsfondet. Norge var i 2001 medlem av GAVIs styre. Av totalt 74 land som kan søke støtte gjennom GAVI hadde 52 land fått innvilget sine søknader innen utgangen av 2001. I tillegg ble det gitt støtte til vaksinearbeid gjennom WHO, UNICEF og Olympic Aid. Støtte til helse under denne posten korresponderer ikke fullt ut med posten for helse og utdanning (kap. 170, post 70) i budsjettet for 2001-2002. Støtte til FNs program for narkotikakontroll var i fjorårets budsjett gruppert under posten for helse og utdanning, mens UNDCP i år er kategorisert under næringsutvikling og handel, inklusive primærnæringene.

Regjeringen bidrog med 130 mill. kroner til hiv/aids arbeidet gjennom multilaterale kanaler i 2001.

Regjeringen har bidratt til at godt styresett er et stadig høyere prioritert område innenfor FN-systemet, ikke minst innenfor UNDP. Fra norsk side bidrog en med 60 mill. kroner til UNDPs tematiske flergiverfond for godt styresett i 2001. En har bidratt til å etablere standarder for finansforvaltning og revisjon. Dette er viktig blant annet for å bekjempe korrupsjon, og gi det enkelte lands befolkning mulighet til økt innsikt og kontroll.

I 2001 ble det bevilget 53 mill. kroner til handel og næringsutvikling.

Det ble gitt støtte til UNCTADs spesielle fond for de minst utviklede land samt til ulike tiltak for kompetanseoppbygging på investerings- og konkurranseområdet. Støtten til ITC ble benyttet til tiltak bl.a. med sikte på å fremme sør-sør handel, elektronisk handel og små og mellomstore bedrifter. Det ble også gitt støtte til ITCs, UNCTADs og WTOs fellesprogram for å fremme handel i utvalgte land i Afrika (JITAP), samt til det integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land. Det felles fond for råvarer finansierer tiltak for å bedre markeds- og produksjonsforholdene for råvarer av spesiell betydning for utviklingslandene. Hoveddelen av fondets virksomhet finansieres ved frivillige bidrag. Norge ga i 1976 tilsagn om USD 25 mill. til fondet, hvorav 22,5 mill som frivillig bidrag til utviklingsformål - under den såkalte 2. konto i fondet, jfr. St.meld.nr. 24 (1976-77). Innbetalte bidrag og renteinntekter har fram til 2003 vært tilstrekkelig for å finansiere fondets finansieringsvirksomhet, og Norge har ikke innbetalt bidrag etter siste overføring som fant sted i 1992. I 2001 ble det bevilget 93 mill. kroner til primærnæringen gjennom FN og den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR).

Hoveddelen av støtten til jordbruksutvikling ble kanalisert gjennom den rådgivende gruppen for internasjonal landbruksforskning (CGIAR). Det ble igangsatt tiltak for å styrke relevansen i de enkelte forskningsinstitutt for fattige småbønder. Det ble også iverksatt et sterkere samarbeid mellom de ulike instituttene. Dette arbeidet ble støttet fra norsk side. Fra norsk side støtter en også prosjekter i FAO, bl. a. innen fiske og skogbruk og støtte til kvinnelige småbønder.

Norge bidro med 60 mill. kroner gjennom FN-systemet til miljøformål i 2001.

Regjeringen har arbeidet for økt global styring på miljøområdet, og har i lys av dette bidratt til å styrke FNs miljøprogram UNEP. En har i løpet av 2001 sett bred og økende internasjonal enighet omkring betydningen av denne satsningen. En bidro også til UNDPs energifond og til FNs bosetningssenter, HABITAT.

Likestilling mellom kvinner og menn har vært et gjennomgripende hensyn når det gjelder tilleggsmidlene til multilaterale organisasjoner.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 1 340 mill. kroner.

Post 78 Bidrag andre FN-organisasjoner mv.

Posten omfatter ODA-delen av kontingenter til FN-organisasjoner og andre multilaterale organisasjoner. Mens Utenriksdepartementet har ansvaret for FAO, ligger det faglige hovedansvaret for ILO, UNESCO og IMO i henholdsvis Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Norge vil arbeide for at FN-organisasjonene i sin utviklingsrettede virksomhet bygger på Tusenårsmålene. Regjeringen vil følge opp Handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i de enkelte organisasjoner.

I henhold til vedtak i OECDs bistandskomité (DAC) kan 11,5 prosent av de enkelte lands bidrag til FNs regulære budsjett registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). Den delen av Norges bidrag til FNs regulære budsjett som ikke registreres som ODA er oppført under kap. 116, underpost 70.10.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan 15,4 prosent av de enkelte lands bidrag til Den internasjonale arbeidsorganisasjonens regulære virksomhet registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). Den delen av Norges bidrag som ikke kan registreres som ODA er oppført under, kap. 116, underpost 70.15. I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan 100 prosent av de enkelte lands bidrag til FNs organisasjon for industriell utviklings regulære budsjett registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomité (DAC) kan 52,8 pst. av de enkeltes land bidrag til FNs organisasjon for ernæring og landbruks regulære budsjett registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). Den øvrige delen av bevilgningen er ført opp under kap. 116, underpost 70.15.

I henhold til vedtak i OECDs utviklingskomite (DAC) kan 75,4 pst. av bidragene til Verdens helseorganisasjons regulære budsjett registreres som offentlig utviklingshjelp (ODA). Den delen av Norges bidrag til det regulære budsjett som ikke registreres som ODA, er oppført under kap. 116, underpost 70.15.

ODA-andelen av kontingenter til internasjonale organisasjoner som forvaltes av andre departementer foreslås dekket over bistandsbudsjettet i henhold til OECD/DACs retningslinjer. Dette gjelder ODA-andelen av støtten til FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur (UNESCO), Den internasjonale teleunion (ITU), Verdensorganisasjonen for åndsverkrett (WIPO), Den meteorologiske verdensorganisasjonen (WMO), Verdenspostunionen (UPU) og Verdensunionen for bevaring av naturens mangfold (IUCN). Ansvarlig instans for disse internasjonale organisasjonene i Norge er hhv. Utdannings- og forskningsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Norges Meteorologiske institutt og Miljøverndepartementet.

Bevilgningsforslaget dekker også bevilgninger til GEF og Montrealprotokollen:

Den globale miljøfasiliteten GEF

Den globale miljøfasiliteten GEF er opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. I tillegg til de fire områdene som hittil har mottatt GEF-midler, klimatiltak, vern og bruk av biologisk mangfold, beskyttelse av ozonlaget og internasjonale vannspørsmål, ventes GEFs generalforsamling høsten 2002 også å gjøre forørkning og miljøgifter til nye hovedområder. Verdensbanken, UNEP og UNDP er gjennomføringsorganer for fasiliteten. Påfyllingsforhandlinger for GEF fant i 2001-2002 sted under betydelig press for en økning av kapitalen for neste fireårsperiode. Forhandlingene var meget vanskelige, og endelig avklaring fant først sted i august 2002. Resultatet innebærer en moderat økning av kapitalen til ca. USD 2,9 mrd., hvorav ca. USD 2,2 mrd. er nye midler. Da den norske andel hittil har vært høy sammenlignet med andre land, fant en denne gang på norsk side - av byrdefordelingshensyn - ikke å kunne gå inn for økning i forhold til nåværende bidrag. Norges relative andel av kapitalen vil derfor gå noe ned.

På Klimakonvensjonens 7. partsmøte høsten 2001 ble det opprettet tre nye klimafond som alle skal administreres av Den globale miljøfasiliteten, GEF ( Global Environment Facility). Et av disse er det såkalte MUL-fondet som gjennom frivillige bidrag skal finansiere klimatiltak i de minst utviklede land. Fondet er allerede operativt, og arbeidsprogrammet for de to første år (juli 2002 - juni 2004) går ut på å utarbeide nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpassning, såkalte NAPAS ( National Adaptation Programs og Action) for de av MUL-landene som er parter til Klimakonvensjonen (47 av 49). Finansieringen av dette innledende arbeidsprogrammet ( ca. USD 11 mill) er allerede klar.

Når handlingsplanen blir ferdig vil neste skritt være iverksettelse av konkrete tiltak, noe som vil kreve ressurser av en helt annen størrelsesorden. I og med at MUL-landene er blant de aller mest sårbare for skadevirkningene av klimaendringer, ønsker regjeringen å bidra med betydelige midler til dette fondet. Nærmere opplysninger om de faktiske behov etter juni 2004 vil ventelig foreligge i 2003, og regjeringen vil i budsjettproposisjonen for 2004 komme tilbake til konkrete forslag til norsk bidrag.

Norges bidrag til GEF var i 2001 om lag 57 mill. kroner hvorav 65 pst. ble dekket over bistandsbudsjettet (daværende kap. 155) og 35 pst. over kap. 197, post 76. Midlene er ytt som generelle bidrag til GEFs virksomhet.

Norges pliktige bidrag for 2003 er beregnet til 57 mill. kroner, av dette foreslås 43 mill. kroner, tilsvarende 75 pst. (ODA-godkjent andel) dekket over denne posten. Resterende del dekkes over kap. 197, post 76.

Ozonfondet - Montrealprotokollen

Reduksjon av ozonlaget er et globalt problem. Det internasjonale samarbeidet om beskyttelse av ozonlaget startet med Wienkonvensjonen i 1985. To år senere ble Montrealprotokollen undertegnet. For første gang hadde man en internasjonal avtale som forplikter alle deltagende land til å redusere og etter hvert stanse bruk av ozonreduserende stoffer. U-landene har 10 års utsettelse for sine utfasingsplaner i forhold til kravene for I-land.

Montrealprotokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP.

Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta tid før ozonlaget forbedres.

Norges pliktige bidrag til Ozonfondet under Montreal-protokollen for 2003 er beregnet til 9 mill. kroner.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 105,5 mill. kroner, fordelt på nedenfornevnte områder:

• Den globale miljøfasiliteten GEF 43 mill kroner.

• Ozonfondet - Montrealprotokollen 9 mill. kroner

• Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO) 155 000 kroner.

  Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 7,4 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 2 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 6,3 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 10,4 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 17,3 mill. kroner.

• Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag til internasjonale organisasjoner som forvaltes av andre departementer: 9,9 mill. kroner.

Post 79 Eksperter, junioreksperter og FNs fredskorps, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I 2001 ble ingen eksperter finansiert over posten.

Juniorekspertene er yngre fagfolk som rekrutteres og finansieres fra Norge, men som blir ansatt og forvaltet av den enkelte organisasjon. Siden Norge inngikk de første juniorekspertavtalene i 1963, er ca 450 junioreksperter stilt til disposisjon for 17 FN-organisasjoner. En evaluering i 1994 anbefalte å fortsette med programmet og å øke rekrutteringen over tid. Ansvaret for FNs fredskorps (UNV) ble overført fra NORAD til Utenriksdepartementet med virkning fra januar 2000.

En vil vurdere å utvide ordningen til å omfatte en eller flere av de regionale utviklingsbankene.

Mål

Rekrutteringen bidrar til å styrke utviklingsarbeidet i FN ved å stille norske fagfolk til disposisjon, tilbakefører innsikt i organisasjonenes arbeid til norske miljøer og utgjør en viktig rekrutteringsbase for videre arbeid i internasjonale organisasjoner.

Rapport 2001

Det var ingen FN-eksperter i tjeneste under denne ordningen. Juniorekspertprogrammet representerte 48 årsverk i 2001 (16 menn og 50 kvinner). Utenriksdepartementet, og spesielt NORAD, engasjerte flere hjemvendte junioreksperter i løpet av 2001.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 45 mill. kroner.

Post 70 Verdensbanken, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Verdensbankgruppen består av International Bank for Reconstruction and Development (IBRD), International Development Association (IDA), International Finance Corporation (IFC) og Multilateral Investment Guarantee Agency (MIGA). Det internasjonale utviklingsfondet (IDA) er Verdensbankgruppens konsesjonelle («myke») utlånsvindu som gir langsiktige, rentefrie lån med en betydelig avdragsfri periode, til de fattigste utviklingslandene. Det er for tiden 65 land som tilfredsstiller kravene til å få IDA-lån. I tillegg kommer 14 land som kan låne både fra IDA og IBRD. Den seneste påfyllingen av IDA ble ferdigforhandlet i juli 2002 med en norsk andel på 1,52 pst. Norsk andel av aksjekapitalen i IBRD er 0,64 pst. Verdensbanken har en sentral rolle i arbeidet for å redusere gjeldsbyrden for fattige land, også omtalt under kap. 172.

Mål

Norge vil, med utgangspunkt i Tusenårsmålene og i tråd med handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør, videreføre arbeidet med å styrke Verdensbankens innsats for å bistå utviklingslandene i å løse sine fattigdomsproblemer. En vil spesielt bidra til å sikre at banken i praksis følger opp sine egne målsettinger bl.a. når det gjelder integrasjon av tverrsektorielle prioriteringer som likestilling og miljø.

Utdanning vil fortsatt få høy oppmerksomhet fra Norge, ikke minst når det gjelder Verdensbankens bidrag til oppfølging av utviklingsmålene om utdanning for alle. Banken har lenge vært opptatt av utdanning som en kritisk faktor for økonomisk vekst og fattigdomsbekjempelse. Fra norsk side vil en i denne sammenheng også legge stor vekt på at rettighetsperspektivet. Norge vil arbeide for at Verdensbanken bidrar mest mulig effektivt til stabiliserende tiltak etter konflikter. Norge legger vekt på at hele bredden i det multilaterale system må utnyttes i postkonflikt-situasjoner. Fra norsk side er man imidlertid opptatt av at banken som en sentral aktør bidrar til effektiv arbeidsdeling mellom berørte institusjoner og god samordning av innsatsen.

Norge vil videre støtte opp om Verdensbankgruppens arbeid for å styrke næringsutvikling i de fattigste landene, ikke minst når det gjelder å sikre tilgang på energi for fattige befolkningsgrupper. Norge støtter videre opp om institusjonens økte fokus på landbrukssektoren.

Når strukturtilpasning drøftes i bankens styrende organer, vil Norge i tråd med handlingsplanen for fattigdomsbekjempelse, fortsatt legge vekt på at økonomisk vekst ikke er tilstrekkelig til å bekjempe fattigdom. En vil her også støtte seg på bankens økt vilje til å se økonomiske, strukturelle og sosiale faktorer i sammenheng, noe som reflekteres i ulike initiativ fra Verdensbanken, som for eksempel lanseringen av et helhetlig rammeverk for utvikling (CDF) og nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier (PRSP) og «Poverty Social Impact Analyses». Norge vil fortsatt arbeide aktivt for at sosiale aspekter ved reformprosesser i låntagerland legges til grunn ved lånegivning og ved utforming og gjennomføring av Bankens programmer. I de fattigste landene må Verdensbankens långivning til reformprogrammer være knyttet til PRSP-prosessen, hvor sosiale aspekter ved utvikling blir vektlagt.

Norge vil fortsatt støtte at Verdensbankens allokering av lån baseres på vurdering av hvorvidt landene fører en politikk som muliggjør en effektiv bruk av bistandsmidler. Samtidig er man fra norsk side opptatt av hvordan man kan bidra til å forbedre politikken i land med et svakt styresett, og støtte opp om endringsprosesser i disse landene. Norge stiller seg positivt til at Verdensbanken engasjerer seg i slike land, og at dette engasjementet i større grad vil utgjøre analysearbeid og faglig bistand fremfor tradisjonell långivning.

Norge vil fortsatt bygge opp under arbeidet med PRSP, og vil som det legges opp til i handlingsplanen bruke posisjonen i styret til å insistere på at fattigdomsstrategien skal skapes og iverksettes av landene selv. Landene skal sikres reelt eierskap til strategiene og Verdensbanken må bidra til kapasitetsbygging i låntakerlandene for å oppnå dette. Spesielt viktig vil det være å styrke landenes kapasitet til å følge opp og måle virkningen av sin fattigdomsrettede politikk. Dette vil også ha betydning for å måle fremdrift i forhold til Tusenårsmålene.

PRSP-prosessen legger til rette for en styrket innsats for giverkoordinering. Mange positive initiativ er tatt den siste tiden, spesielt etter det internasjonale toppmøtet i Monterrey, for å styrke samarbeidet mellom Verdensbankgruppen, de regionale utviklingsbankene og FN-systemet. Norge vil arbeide for at disse gjennomføres i praksis. Det pågår også en internasjonal diskusjon om harmonisering av givernes prosedyrer og retningslinjer hvor banken har en sentral rolle. I den sammenheng presser Norge på for at Verdensbanken skal leve opp til sine egne intensjoner om å tilpasse sine landstrategier og långivning til landenes nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier.

Rapport 2001

Verdensbanken ga i 2001 tilsagn om lån for USD 17,3 mrd., hvorav USD 10,5 mrd. var på markedsvilkår og USD 6,8 mrd. på konsesjonelle vilkår fra IDA. IDAs utlån til Afrika økte med 14 pst. i 2001. Banken intensiverte i 2001 arbeidet med fattigdomsreduksjon, og støttet en rekke av verdens fattigste land med å utarbeide nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier, såkalte «Poverty Reduction Strategy Papers» (PRSP). Dette ble gjort i samarbeid med Det internasjonale valutafondet og andre eksterne partnere, som FN, bilaterale givere og frivillige organisasjoner. Pr. juli 2002 har 18 land utarbeidet en endelig PRSP, mens ytterligere 27 har fullført en interims-PRSP. Når det gjelder gjeldslette gjennom HIPC-mekanismen er hittil 26 av 42 mulige land blitt inkludert i prosessen.

Verdensbanken vedtok i fjor en ny strategi for institusjonens videre arbeid med likestillingsspørsmål. Norge delfinansierte utarbeidelsen av strategien. Strategien er et godt utgangspunkt for en styrking av kjønnsperspektivet i institusjonens virksomhet, og tar til orde for at arbeid med kjønnsperspektiv må være landspesifikt og mottakerorientert.

Fra februar 2001 til juli 2002 ble det holdt påfyllingsforhandlinger for IDA. Norge arbeidet i forhandlingene for å styrke områder som er høyt prioritert i regjeringens handlingsplan, bl.a. økonomisk vekst, hiv/aids-spørsmål, Afrika sør for Sahara og Verdensbankens rolle i konfliktrammede land. Et gjennomgående tema i forhandlingene var Verdensbankens rolle i utvikling og gjennomføring av nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier (PRSP-er). Et stridsspørsmål som bidro til å forsinke forhandlingene, var i hvilken grad IDA skulle erstatte långivning med gavemidler. De fleste land, inkludert Norge, ønsket en relativt beskjeden gaveandel. Bakgrunnen for dette var bl.a. de merkostnadene en slik omlegging ville innebære, og følgene i form av mindre lånekapasitet til de fattige landene på lang sikt. I tillegg ble andre forhold vektlagt, slik som de ekstremt gunstige betingelsene IDA-lån ytes på, den disiplinerende effekt av at en del av den samlede ressurstilgang også for de fattigste landene faktisk skal tilbakebetales, samt den potensielt uheldige konkurransesituasjon som ville oppstå med FN-organisasjoner som bare yter gavebistand. Norge fremmet et kompromissforslag der man begrenset gavebistanden til visse områder som rehabilitering etter naturkatastrofer, støtte til land som kommer ut av væpnet konflikt og tiltak mot hiv/aids. Dette forslaget, supplert med en andel gavefinansiering til gjeldssårbare land, dannet grunnlaget for den endelige enighet om at mellom 18 og 21 pst. av IDAs samlede støtte skal gis på gavevilkår. Man oppnådde imidlertid ikke enighet om inndekning av fremtidig bortfall av tilbakebetalinger som følge av økt gavefinansiering. Drøftinger om dette vil fortsette fram mot IDA 14-forhandlingene som ventes å starte ved årsskiftet 2003/4. Dette vil kreve oppfølging fra norsk side.

Budsjett 2003

Under IDA 13-forhandlingene ble det oppnådd enighet om en påfylling på om lag USD 22,7 mrd, hvorav nye giverbidrag dekker om lag USD 12,7 mrd. Norges bidrag utgjør kr 1 751 270 000 som skal innbetales med like store årlige beløp i treårsperioden 2002-2004. Det vises til egen stortingsproposisjon om samtykke til at Norge deltar i den trettende kapitalpåfylling i Det internasjonale utviklingsfondet, IDA.

For 2003 foreslås bevilget 584 mill. kroner som utgjør om lag 1,52 prosent av totalbudsjettet.

Post 71 Regionale banker og fond, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

De regionale utviklingsbankene dvs. Asiabanken, Afrikabanken og Den interamerikanske utviklingsbank, har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i respektive regioner, ved å formidle lån og faglig bistand til langsiktige utviklingsprosjekter. De fattigste utviklingslandene gis lån på konsesjonelle vilkår gjennom bankenes fond. De siste årene har alle regionalbankene vært igjennom viktige endringsprosesser, organisatoriske såvel som på politikksiden. Bankenes virksomhet er blitt stadig mer innrettet mot fattigdomsbekjempelse, utvikling av menneskelige ressurser, godt styresett og en miljømessig bærekraftig utvikling, i tillegg til økonomisk vekst.

Mål

De sentrale, norske utviklingspolitiske mål, slik de er uttrykt i Handlingsplanen for bekjempelse av fattigdom i sør, ligger til grunn for vårt samarbeid med bankene. Bidrag til oppnåelse av Tusensmålene, herunder evt. regionale og nasjonale operasjonaliseringer av disse, er sentralt og må gjenspeiles i samarbeidet med bankene. Et viktig element er samordning på alle plan, med de nasjonale utviklingsstrategier og planer for fattigdomsreduksjon (PRSP-er) i sentrum. Koordinering av innsats, standardisering av prosedyrer og sammenslåing av ressurser er derfor av stor betydning i vårt arbeid overfor bankene og vil bli prioritert.

Rapport 2001

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) ga i 2001 tilsagn om lån for USD 5,3 mrd., hvorav USD 4,1 mrd. var på ordinære markedsvilkår og USD 1,2 mrd. var på konsesjonelle vilkår fra Det asiatiske utviklingsfondet. Norges bidrag i 2001 var NOK 54,7 mill. India utgjorde den største låntakeren etterfulgt av Kina mens utlån til Pakistan økte mest. Bankens finansielle indikatorer ble ytterligere styrket i 2001. AsDB deltar i gjenoppbyggingen av Afghanistan i nært samarbeid med Verdensbanken og UNDP. Et strategisk rammeverk for 2001-2015 kom på plass i 2001, som sammen med en omfattende reorganisering med økt fokus på landnivå og en sterkere satsing på kunnskapsutvikling og kvalitetssikring, skal bidra til å styrke arbeidet med fattigdomsbekjempelse. Nye tematiske føringer ble vedtatt på vann, og sosial skjerming (Social Protection). I henhold til det nye fattigdomsklassifiserings-systemet, som ble tatt i bruk i 2001, var 44,4 pst. av nye lån fattigdomsrettet. Asiabanken inngikk avtaler med UNDP og Verdensbanken om økt samarbeid og koordinering på landnivå.

Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) ga i 2001 totalt tilsagn om lån for USD 2,22 mrd., hvorav USD 1,19 mrd. var på konsesjonelle vilkår fra Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF). Til sammenligning var det samlede utlånsnivå i 2000 på USD 2,5 mrd. Norges bidrag til AfDF var i fjor NOK 303,5 mill. Arbeidet i 2001 har vært preget av reorganiseringen av banken og fortsatt operasjonalisering av den nye visjonen, med fattigdomsreduksjon som hovedmål. Foruten prioritet til områder som jordbruk, landbygdutvikling, godt styresett, regionalt samarbeid og integrering av tverrsektorielle temaer som miljø og likestilling forutsetter visjonen en mer helhetlig tilnærming til utvikling med økt fokus på sektor framfor prosjekt og større deltakelse fra berørte parter på alle nivåer. I 2001 ble forhandlingene for den 9. påfylling av AfDF (2002-04) påbegynt, parallelt med den 13. påfylling til IDA. Grunnet uenighet blant giverne om hvor stor andel av IDAs midler som skal gis i form av gaver kom en i løpet av året heller ikke fram til noen løsning for AfDF som forutsatt. En rekke givere ble derfor i april 2002 enige med banken om å forskuttere innskudd til fondet for å sikre tilstrekkelig utlånskapasitet etter at bevilgningene fra den åttende påfylling tok slutt tidlig i 2002. Forhandlingene forutsettes avsluttet i løpet av høsten 2002.

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB) ga i 2001 totalt tilsagn om lån for nærmere USD 8,1 mrd., et betydelig høyere nivå enn i 2000, som i hovedsak skyldes en økning i policybaserte lån for å imøtegå den økonomiske krisen i regionen, særlig ettervirkningene av 11. september og krisen i Argentina. Det ble ikke oppnådd enighet i guvernørkomitéen om et nytt lånerammeverk i 2001 og drøftingene ble utsatt til 2002. Banken vedtok å øke andelen av privat sektor investeringer fra 5 til 10 pst. av utestående lån. I tråd med IDBs institusjonelle strategi, fortsatte arbeidet med å tilpasse virksomheten til de to nye hovedmålene fattigdomsreduksjon og bærekraftig økonomisk vekst og de fire nye hovedprioriteringene: sosial sektor reform, modernisering av staten, konkurransedyktighet og regional integrasjon. Hensynet til fattigdomsreduksjon skal integreres i alle fire områdene. Bankens arbeid innen sosial utjevning med hovedfokus på urfolk og svarte gruppers situasjon fortsatte i 2001 og hiv/aids-arbeidet ble trappet opp. Det ble holdt flere høynivå konferanser om etikk og utvikling i regionen og arbeidet med å bygge opp kompetanse på dette området ved en rekke universiteter i regionen kom igang. Banken foretok store endringer i personalpolitikken i 2001, som blant annet bidro til at langtidskonsulenter fikk fast ansettelse, og en aksjonsplan for å styrke bankens sammensetning av kjønn, rase, etnisitet og geografi ble vedtatt. IDB fortsatte arbeidet med å styrke kvaliteten på sine investeringer, bl.a. ved å evaluere en rekke av sine prosjekter for å vurdere utviklingseffekten.

Innskudd i Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD)

IFAD lånefinansierer prosjekter på konsesjonelle vilkår med sikte på å redusere fattigdommen og øke matvareproduksjonen i utviklingsland. Mer enn en tredjedel av IFADs regulære midler har gått til Afrika sør for Sahara. Det har siden starten vært forutsatt at IFAD i hovedsak skulle basere sin virksomhet på nært faglig samarbeid med andre institusjoner. De fleste prosjekter er derfor ikke fullfinansiert av IFAD, men samfinansieres med ulike bilaterale og multilaterale givere. IFAD har de siste par årene gjennomført en omstrukturering av virksomheten, som blant annet innebærer nye systemer for oppfølging, kontroll og evaluering.

I 2001 innbetalte Norge sitt siste bidrag til femte kapitalpåfylling, 48,3 mill. kroner. IFAD godkjente i løpet av året 25 nye prosjekter. Av disse var 11 lokalisert i Afrika sør for Sahara. I sin årlige rapport om jordbruksutvikling, Rural Poverty Report 2001, argumenterte IFAD i lys av milleniumsmålene for at strategier for fattigdomsbekjempelse må fokusere på landsbygda, gitt at 75 pst. av de fattige befinner seg der. Norge vil også i IFAD arbeide for at nye strategier og handlingsplaner implementeres i alle ledd av fondets virksomhet. Spesielt vil man fra norsk side følge opp at IFAD på en tilfredsstillende måte ivaretar likestillingshensyn. Dette vil stå sentralt i forhandlingene om en sjette kapitalpåfylling i IFAD som ble påbegynt våren 2002 og som vil tre i kraft fra 2004. I forhandlingene så langt ligger det an til et norsk årlig bidrag på 69 mill. kroner over en treårsperiode. Ettersom det første bidraget til sjette kapitalpåfylling ikke vil komme til utbetaling før i 2004, og siste bidrag til femte kapitalpåfylling ble utbetalt i 2002, er det ikke behov for å sett av noe beløp til IFAD i 2003.

Innskudd i Nordisk Utviklingsfond (NDF)

NDF har som formål å fremme sosial og økonomisk utvikling i utviklingslandene. Fondets midler anvendes i tråd med nordiske utviklingspolitiske prinsipper. Innsatsen er konsentrert om lavinntektslandene. Lånene gis på vilkår som tilsvarer Det internasjonale utviklingsfond (IDA) i Verdensbanken. Fondets arbeidsform er i hovedsak å finansiere komponenter i større prosjekter som gjennomføres i regi av andre multilaterale finansinstitusjoner. Prosjektene som finansieres skal være av nordisk interesse. Fondet er et konkret utrykk for et nordisk utviklingssamarbeid, og det er en viktig målsetting at fondet profilerer både prioriterte nordiske målsettinger og nordisk ekspertise og kunnskap.

I 2001 undertegnet fondet 11 nye låneavtaler til en samlet verdi av EUR 90,8 mill. I løpet av 2000 avsluttet de nordiske utviklingsmyndighetene forhandlinger om en ny kapitalutvidelse av NDF. Forhandlingene førte til en økning av NDF fondskapital til EUR 330 mill. som sikrer finansieringen av NDFs aktiviteter for perioden 2001-2005.

Nordisk ministerråd godkjente i september 2001 en ny strategi for privat sektor i NDF som erstatter prøveordningen fra 1994. Strategien åpner for at NDF kan gi støtte til aktiviteter i privat sektor i utviklingsland uten krav til statsgaranti. Innsatsområdene vil omfatte direkte investeringer med særlig fokus på infrastruktur, støtte til små og mellomstore bedrifter, samt deltakelse i kapitalfond.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås det bevilget 499 mill. kroner, fordelt med:

• 346 mill. kroner til Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF) som utgjør om lag 3,54 prosent av totalbudsjettet,

• 87 mill. kroner til Nordisk Utviklingsfond (NDF) som utgjør om lag 20,6 prosent av totalbudsjettet,

• 55 mill. kroner til Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF) som utgjør om lag 0,95 prosent av totalbudsjettet,

• 7 mill. kroner til Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB) som utgjør om lag 1,15 prosent av aksjekapitalen,

• 4 mill. kroner til Den interamerikanske utviklingsbankens søsterorganisasjon for privat sektor (IIC) som utgjør om lag 0,56 prosent av aksjekapitalen.

Post 72 Samfinansiering via finansinstitusjoner, kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

I tråd med Handlingsplanen for fattigdomsbekjempelse er de prioriterte områdene for samfinansieringen utdanning, hiv/aids, miljø og energi, næringsutvikling, godt styresett og likestilling. Dette er tema som etterhvert utgjør en betydelig del av bankenes virksomhet, men der institusjonene etter norsk mening trenger å styrke innsatsen for å nå fram til de fattigste befolkningsgruppen. Norske øremerkede bidrag finansierer utredningstiltak og operasjonelle aktiviteter hvor man fra norsk side mener å kunne spille en katalytisk rolle med hensyn til å påvirke og utvikle bankenes politikk og operasjoner. Gjennom denne formen for støtte skapes kontakt med sentrale aktører innad i bankens stab og ledelse. Dette gir grunnlag for å påvirke bankens policyutvikling før forslag fremmes for bankens styrende organer og gir samtidig erfaring med hvordan beslutninger i de styrende organer faktisk gjennomføres.

En bruker også institusjonene som kanaler til aktiviteter som bidrar til kapasitets- og kompetansebygging i mottakerlandene. I tråd med Regjeringens opptrapping av støtten til utdanning for alle vil således Verdensbanken bli en sentral kanal for å bistå utviklingslandene i deres satsing på utdanning. Et felles opplegg, «Fast Track Initiative» for utdanning for alle, er nå i ferd med å bli organisert i samarbeid mellom UNESCO, UNICEF, Verdensbanken og en gruppe giverland. Gjennom dette initiativet vil inntil 23 land kunne motta betydelig økt støtte til utdanning. Gitt at organisering og styring får en tilfredsstillende utforming, vil regjeringen være beredt til å kanalisere en vesentlig del av den økte utdanningsbistanden gjennom dette initiativet.

Mål

Hovedformålet med bidragene er å støtte opp om bankenes mandat for å bekjempe fattigdom. Fattigdomsbekjempelse krever en helhetlig og langsiktig tilnærming til utvikling, der bærekraftig økonomisk vekst må ses i sammenheng med sosial og politisk utvikling. Denne tilnærmingen representerer en utfordring for finansinstitusjonene, med tanke på å sikre at aktivitetene bidrar til bærekraftig fattigdomsbekjempelse.

Norge har interesse av at internasjonale spørsmål, herunder utviklingspolitikken, behandles innen en multilateral ramme der også mindre land kan forventes å bli hørt. Effektive, kompetente og åpne multilaterale institusjoner er en forutsetning for at slike fora anses som relevante forhandlings- og beslutningsorgan. Det er derfor et høyt prioritert mål for vårt arbeid i de multilaterale institusjoner å bidra til nødvendig omorganisering, effektivisering og kompetansebygging.

Rapport 2001

Utenriksdepartementet opprettet i 1997 et fond i Verdensbanken for fremme av utdanning i afrikanske land sør for Sahara. En målsetting med fondet er å bistå afrikanske land til å utvikle bærekraftige nasjonale utdanningsprogrammer. Fondet ble i 2001 påfylt med 45 mill. kroner. Fondet har så langt bistått 39 afrikanske land i arbeidet med å utarbeide nasjonale utdanningsstrategier. I tråd med oppfølgingen av Education for All og Fast Track initiativet vil støtten til utdanning i Verdensbanken bli mer enn fordoblet i 2003.

Norge har arbeidet målbevisst for å få hiv/aids-problematikken opp på dagsorden i Verdensbanken. Siden 1995 har Utenriksdepartementet gitt 14 mill. kroner til et fond for at institusjonen gjennom studier, analyser og opplæringstiltak på landnivå har kunnet vise at epidemien ikke er et rent helseproblem, men et utviklingsproblem. Studier og prosjektforberedelser finansiert av fondet er blitt en forutsetning for bankens voksende utlån til bekjempelse av hiv/aids.

I Verdensbanken bidrar det norske fondet for miljø, sosial utvikling og fattigdom (ESSD) til at fattigdomsreduksjon blir satt inn i et bærekraftig perspektiv. Fondet bidrar til å styrke Verdensbanken og låntakerlandenes kapasitet innenfor disse feltene og å integrere dem i alle deler av operasjonell virke. Norge bidro i 2001 med 90 mill. kroner til fondet. Gjennom fondet er det finansiert analyser og utredninger som har vært sentrale for Verdensbankens faglige bidrag til WSSD-prosessen.

Norge bidro i 2001 til etableringen av et miljøinformasjonssystem i IDB. I Afrikabanken har Norge støttet utarbeidelse av retningslinjer for bankens arbeid med miljøspørsmål.

Norge har vært en pådriver for å få godt styresett og korrupsjon på dagsorden i utviklingsbankene. En målsetting har vært å styrke institusjonenes kapasitet på dette området, samt bygge opp nasjonal kapasitet i låntakerland. Verdensbanken har sammen med OECD tatt initiativet til å etablere et forum for godt styresett i privat sektor (corporate governance). Utenriksdepartementet bidro i 2001 med 2,2 mill. kroner. I tillegg til Norge deltar seks andre givere.

I Afrikabanken er det planlagt en betydelig styrking av arbeidet med godt styresett, både gjennom rekruttering av fagfolk, omorganisering og full integrering i den operative virksomhet. De nordiske land og Afrikabanken forberedte i 2001 inngåelse av en trust fund avtale på USD 4 mill. for å støtte dette arbeidet.

Norge har i en årrekke arbeidet for at utviklingsbankene skal ta mer hensyn til likestilling i institusjonenes virksomhet. Verdensbanken vedtok i 2001 en ny strategi for likestilling som Norge var med på å finansiere, for institusjonens videre arbeid med disse spørsmål. Strategien ble godt mottatt i styret, og danner et bra utgangspunkt for en styrking av kjønnsperspektivet i institusjonens virksomhet. Strategien tar til orde for at arbeid med kjønnsperspektiv må være landspesifikt og mottakerorientert. Analyse av kjønnsperspektivet må således inngå som en integrert del i en landanalyse av hvordan en best kan bekjempe fattigdom og styrke vekst på tvers av sektorer. Norge samlet i 2000 støtten til likestilling i ett tematisk fond og gav 4,6 mill. kroner i støtte. Fondet ble påfylt med ytterligere 4 mill. kroner i 2001.

Norge har bidratt med et eget fond til kvinneenheten i IDB for å styrke integreringen av kjønnsperspektivet i bankens virksomhet. Fondet og bankens arbeid generelt på dette området ble evaluert i 2001. Evalueringen konkluderte med at fondet har bidratt til økt oppmerksomhet og integrering av perspektivet i banken som helhet. Norge har også støttet IDBs program for å fremme kvinnelig lederskap i Latin-Amerika og Karibien siden 1998 og andre fase av programmet kom igang i 2001. I 2001 ble det besluttet å videreføre støtten til programmet for kvinnelig lederskap i regionen rundt Andesfjellene med til sammen 8,5 mill. kroner. Kvinner med afroamerikansk og indiansk opprinnelse vil bli gitt prioritet.

Afrikabanken vedtok i 2001 en ny strategi for likestilling. Norsk støtte til seminarer o.l. har bidratt til økt bevissthet og styrket bemanning.

Norge har gjennom øremerkede bidrag til utredningsvirksomhet og til en rekke flergiverfond støttet opp om Verdensbankens arbeid med næringsutvikling i sør. Denne støtten samles nå i et overordnet tematisk fond. Fondet vil støtte opp om Verdensbankens nye sektorstrategi for privat sektor utvikling, samt bidra til kapasitetsbygging i bankens låntakerland for å utvikle et godt rammeverk for sektoren.

Norge har bistått IDB i å styrke satsingen på sosial sektor gjennom et fond for innovative sosiale programmer. Norge og IDB samarbeider også om å sette etikk og utvikling på dagsorden i bankens virksomhet og i regionen. Programmet ble videreført i 2001 med en støtte på 6,7 mill. kroner for 2001-2003. Den norske støtten til fondet for innovative programmer i IDB har bidratt til å økt omfanget av prosjektaktiviteter innen sosial sektor, men banken mangler fortsatt midler for innovative pilottiltak som kan føre til ytterligere styrking av bankens kapasitet og kompetanse på dette området. Norge vedtok i 2001 å videreføre støtten til programmet for perioden 2001-2003 med 18 mill. kroner.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 290,5 mill kroner.

Tilskudd til oppfølging av Parisklubbavtaler

Situasjonsbeskrivelse

Norge deltar i Parisklubben, et forum av vestlige kreditorland, der også Russland er med, for forhandlinger med land som har problemer med å betjene sin offentlige eller offentlig garanterte bilaterale gjeld. For Norge omfatter dette i hovedsak fordringer som springer ut av garantier gitt av GIEK i forbindelse med eksportkreditter. Behovet for budsjettbevilgning oppstår kun i den grad Norge gjennom avtaler i Parisklubben måtte forplikte seg til gjeldsreduksjon, i motsetning til betalingsutsettelser overfor land eller fordringstyper som ikke omfattes av Gjeldsplanen. Bevilgningen dekker gjeldslette til utviklingsland som kan rapporteres til OECD/DAC som offisiell utviklingshjelp (ODA).

Mål

Formålet med gjeldsletteoperasjoner som gjennomføres i regi av Parisklubben er å gi utviklingsland bedre rammebetingelser for økonomisk vekst og sosial utvikling, gjennom å fylle udekkede finansieringsbehov under landenes reformprogrammer ved gjeldsreduksjon og/eller betalingsutsettelser. Norge arbeider for at de fattigste og mest gjeldstyngede land skal oppnå vilkår som sikrer dem en gjeldsbetjening som er til å bære. For disse landenes vedkommende, og gitt at de uansett vil bli sittende tilbake med andre gjeldsforpliktelser, tilsier dette at den samlede bilaterale gjelden helt og holdent bør slettes.

Rapport 2001

Parisklubben fortsatte i 2001 arbeidet med å restrukturere gjelden til land som har gjeldsbetjeningsproblemer. Blant de landene Norge har fordringer på, ble det inngått multilaterale rammeavtaler med fem land. Guinea fikk 90 pst. gjeldsreduksjon under HIPC-initiativet, som fra norsk side vil bli «toppet opp» til 100 pst. Sierra Leone og Ghana fikk begge 67 pst. gjeldsreduksjon på visse forfall, gjennom en midlertidig gjeldsavtale, før landene kommer til full HIPC-behandling i 2002. Jugoslavia fikk 66 pst. gjeldsreduksjon, som et gjeldspolitisk særtilfelle, og med Norge i en pådriverrolle. Pakistan fikk ingen gjeldsreduksjon, men omfattende betalingsutsettelser.

Gjeldsreduksjonen overfor Guinea, Sierra Leone, Ghana og Jugoslavia vil bli belastet Gjeldsplanens ramme. Betalingsutsettelsene overfor Pakistan medførte intet bevilgningsbehov.

Som oppfølging av tidligere parisklubbavtaler signerte Norge i 2001 bilaterale gjeldsavtaler med Senegal (67 % gjeldsreduksjon på løpende forfall) og Benin (100 % gjeldsreduksjon på løpende forfall), begge belastet gjeldsplanens ramme. Det ble også signert en gjeldsavtale med Slovenia, uten budsjettimplikasjon.

Budsjett 2003

Ettergivelse av fordringer, forvaltet av Utenriksdepartementet, som følge av Parisklubbavtaler ventes i 2003 i sin helhet å være omfattet av den utvidete Gjeldsplanen. For 2003 anses det følgelig ikke å være behov for bevilgning, jf. forslag til romertallsvedtak.

Post 70 Gjeldslettetiltak, kan overføres

Post 70 Tilskudd til atomsikkerhetstiltak, prosjektsamarbeidet med Russland/SUS og handlingsplanen for søkerlandene til EU , kan overføres

Situasjonsbeskrivelse

Post 71 Fred og demokratitiltak (ikke-ODA-land), kan overføres

Mål

Midlene skal bidra til fredsbyggende arbeid og utvikling av demokratiet i ikke-ODA-land, land som ikke er godkjent for offisiell utviklingshjelp.

Rapport 2001

I 2001 støttet departementet et prosjekt ledet av Institutt for Fredsforskning (PRIO). Prosjektet går ut på å utvikle kontakt og forståelse mellom den greske og tyrkiske delen av Kypros, samt styrke dialogen mellom Hellas og Tyrkia. Videre ble det gitt støtte til mindre prosjekter som ved kunnskapsoverføring bidrar til å utvikle demokratiet i Russland og andre østeuropeiske land.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 5 mill. kroner.

Post 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres

Mål

Målet er å bidra til videreutvikling og oppfølging av internasjonale samarbeidsprosesser som har som mål å ivareta viktige miljøhensyn eller bidra til bærekraftig utvikling, med særlig vekt på klima og naturressursforvaltning, samt å forebygge og rehabilitere grenseoverskridende miljøskader av særlig betydning for Norge.

Rapport 2001

I 2001 ble det utbetalt 36,4 mill. kroner til internasjonale klima- og miljøtiltak. Norges bidrag til Den globale miljøfasiliteten (GEF) utgjorde 57 mill. kroner, av dette ble 20 mill. kroner (35 pst.) dekket over kap. 197, post 76. Den resterende delen av dette bidraget (65 pst.) ble dekket over bistandsbudsjettet.

Det ble utbetalt 3 mill. kroner i norsk bidrag til det nordiske miljøfinansieringsselskapet NEFCO og 4,2 mill. kroner til Verdensbankens Karbonfond (PCF).

I bevilgningen inngår en vesentlig satsing på klima. Inkludert bidraget til GEF og PCF ble det utbetalt 27 mill. kroner til dette formål. Det er også gitt støtte til nettverksbygging, informasjonsvirksomhet om bærekraftig forvaltning av naturressurer samt tiltak i forbindelse med FNs toppmøte om bærekraftig utvikling. Prosjekter i regi av Arktisk Råd mottok også støtte i 2001.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 35,5 mill. kroner.

Bidragene til GEF og Verdensbankens Karbonfond foreslås videreført. 25 pst. av det pliktige norske bidraget til GEF føres over denne posten og 75 pst. på bistandsbudsjettet, kap. 170, post 78.

Øvrige tiltak under denne posten vil bl.a. være tiltak i nordområdene og andre regionale nærområder, herunder en videreføring av Utenriksdepartementets andel av innskudd i (NEFCO) som er opprettet av Nordisk Ministerråd for å fremme investeringer i miljøprosjekter i Nordens nærområder.

Bevilgningen foreslås i 2003 også benyttet til dekning av norsk bidrag til etablering og drift av et sekretariat i Riyadh for Den globale energidialog, der Norge bl.a. vektlegger miljøhensyn og gjennomføringen av internasjonale miljøforpliktelser.

Post 70 Internasjonal strafferettspleie, kan overføres

Mål

Målet med ordningen er bl.a. å støtte opp om en utbygging av den internasjonale strafferettspleien, som er en integrert del av FNs fredsarbeid. Gjennom frivillige bidrag til spesialdomstolen for Sierra Leone, som utelukkende er basert på frivillige bidrag, og til Den internasjonale straffedomstolen og de to ad hoc-domstolene for hhv. Jugoslavia og Rwanda, bidrar man til å utvikle en internasjonal strafferettspleie. Samtidig er det en norsk målsetting at mest mulig av FNs fredsbevarende virksomhet, og straffedomstolene, skal finansieres fra medlemsstatenes pliktige bidrag.

Rapport 2001

FN har behov for frivillige bidrag for å kunne reagere raskt og effektivt i en krisesituasjon og bidra til at fredsoperasjoner med sivilt og militært personell kommer raskt på plass. I løpet av Norges medlemsskap i Sikkerhetsrådet i perioden 2001-2002 har bevilgningen utgjort en beredskap for å bistå raskt med midler i situasjoner der det har vært behov for å understøtte FNs arbeid med krisehåndtering.

Det ble bevilget ca. 4,6 mill. kroner til spesialdomstolen for Sierra Leone.

FNs generalsekretær har gitt klarsignal til at domstolen kan begynne sin virksomhet på grunnlag av den foreliggende finansiering. Domstolen skal kun finansieres ved hjelp av frivillige bidrag. Videre ble det bevilget midler til prosjekt under Jugoslaviadomstolen (ICTY).

Prosjektet har til formål å spre informasjon om og bedre forståelsen for ICTYs virksomhet i det tidligere Jugoslavia.

Siden 1997 har departementet støttet et demografiprosjekt i Bosnia som har til formål å undersøke endringer i befolkningsmønstre i Bosnia-Hercegovina under krigen i 1992-95, med vekt på dødsfall, internt fordrevne og flyktninger. Prosjektet har spesielt fokusert på å undersøke anklager om folkemord, noe som er nyttig som bakgrunn for domstolen og for bevisvurderingen i enkelte saker. Videre ble det under denne post bevilget midler til bl.a. Rwandadomstolen og til Den internasjonale straffedomstol.

Budsjett 2003

For 2003 foreslås bevilget 5 mill. kroner.