Virksomhetsbeskrivelse

Det er overført arbeidsoppgaver, virksomheter og ressurser til Nærings- og handelsdepartementet fra andre departementer i de seinere år for å sikre bedre samordning av næringspolitikken. Som ledd i denne strategien er det opprettet en særskilt IT-avdeling og en avdeling for forvaltning av statens eierinteresser.

Nærings- og handelsdepartementet består av seks avdelinger:

• Administrasjonsavdelingen

• Eierskapsavdelingen

• Avdeling for nærings- og handelsøkonomi

• Avdeling for næringsregulering og skipsfart

• Avdeling for nyskaping og forskning

• Avdeling for IT-politikk

Nærings- og handelsdepartementet vil i 2003 utføre inntil 210 årsverk. I tillegg til ordinær bemanning har departementet en fast stasjonert næringsråd og en forskningsråd i Brüssel tilknyttet ambassaden. Forskningsråden vil bli overført til Utdannings og forskningsdepartementet i 2004 i forbindelse med overføring av ansvaret for EUs rammeprogram for forskning, jf. omtale under kap. 924, post 71. Nærings- og handelsdepartementet har også ansvar for enkelte råd og utvalg, bl.a. Meklingsnemnda for arbeidstakeroppfinnelser, Teknologirådet, Kontaktforum for forenkling overfor næringslivet (opprettet i 2002, erstatter Næringslovutvalget) og Samarbeids-/beredskapsorgan for utvalgte næringer. Industriberedskapsutvalget, Samarbeidsutvalget for ernæringsberedskap, Rådgivende forum for reiseliv og to rådgivende utvalg for sjøfartsnæringen er eller vil bli avviklet. Rådet for arbeidstilsyn på skip og flere sakkyndige råd på sjøsikkerhetsområdet er tidligere overført til Sjøfartsdirektoratet. Det sakkyndige rådet for fritidsfartøy vil også bli overført til Sjøfartsdirektoratet. En særskilt Klagenemnd for offentlige anskaffelser ble etablert 1. januar 2003, som oppfølging av tilråding i Ot.prp. nr. 3 for 2001-2002 Om endringer i lov om offentlige anskaffelser. For 2004 foreslås gitt egen bevilgning til klagenemnda over kap. 900, ny post 22.

Resultatrapport 2002

Det er nærmere redegjort for hva som er gjennomført på viktige hovedområder - og resultatoppnåelsen av dette - i de særskilte innledningsomtalene foran og under de berørte budsjettkapitler. Departementet har både i 2002 og 2003 prioritert arbeid knyttet til oppfølging og gjennomføring av tiltak og prosjekter som er gitt fokus i sentrale politiske dokumenter når det gjelder næringsutvikling og -finansiering, statlig eierskap, forskning, innovasjon, entreprenørskap, IT/elektronisk handel, handelspolitikk, forenkling og fornying av lover og regelverk og sjøsikkerhet.

Andre prioriterte arbeidsoppgaver har vært knyttet til en bred gjennomgang av NHDs næringsrettede virkemidler, jf. St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002-2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Av andre sentrale og arbeidskrevende stortingsdokumenter nevnes eHandelsloven (Ot.prp. nr. 31 for 2001-2002), lov om oppheving av ervervsloven (Ot.prp. nr. 62 for 2001-2002), lov og forskrifter knyttet til endringer i lovgrunnlag og forskrifter for gebyrer til Brønnøysundregistrene (Ot.prp. nr. 61 for 2002-2003) og flere stortingsframlegg på eierskapsområdet, bl.a. St.meld. nr. 22 for 2001-2002 Et mindre og bedre statlig eierskap, og proposisjoner om eierskap og driftsmessige forhold i Raufoss ASA, NOAH Holding AS, Moxy Trucks AS og fusjon mellom DnB Holding ASA og Gjensidige NOR ASA. På eierskapssektoren har departementet videre vært engasjert i arbeid med nedsalg/salg i Telenor, Arcus og Olivin på grunnlag av fullmakter gitt av Stortinget ved behandlingen av St.meld. nr. 22 for 2001-2002.

På handelsområdet har arbeidet i departementet i særlig grad vært knyttet til pågående forhandlingsprosesser i Verdens handelsorganisasjon (WTO). Departementet har i 2002 i hovedsak prioritert forhandlingene om markedsadgang for tjenester og industrivarer, foruten tiltredelsesforhandlinger med Russland. Målsettingen for arbeidet har vært å sikre norsk næringsliv markedsadgang i internasjonale markeder, men også forbedret markedsadgang for utenlandske selskaper i Norge med sikte på effektivisering av nasjonale markeder. Når det gjelder EFTA-arbeidet, ble det i 2002 inngått frihandelsavtale med Singapore. Avtalen omfatter bl.a. handel med industrivarer og fisk og i tillegg tjenester, investeringer og offentlige anskaffelser.

På lov- og regelverksområdet har departementet også i 2002 brukt ressurser på utarbeiding og i verksetting av forskrifter og følge opp regelverk om offentlige anskaffelser, bl.a. utarbeidet handlingsplan for offentlige innkjøp og SMB, etablert en egen klagenemnd og arbeidet med forslag til ny minerallov som ble sendt på høring i mai 2003. NHD forvalter også EØS-avtalens regelverk for offentlig støtte og har i den forbindelse koordineringsansvaret overfor EFTAs overvåkingsorgan (ESA) i statsstøttesaker. Her har det vært oppfølging med oppdatering av prosedyre- og forskriftsregelverk etter endring av lov om offentlig støtte av desember 2002, jf. Ot.prp. nr. 98 for 2001-2002. Dette arbeidet har vært ressurskrevende, bl.a. i forbindelse med endringer i differensiert arbeidsgiveravgift.

En viktig oppgave for departementet er tilrettelegging og forenkling av regelverk og næringsdrivendes innrapportering til det offentlige. På dette feltet har arbeidet med prosjekter som ledd i oppfølging av handlingsplanen for et Enklere Norge (fra oktober 2002) og eNorge 2005 stått sentralt. Spesielt viktig er videreføring av AltInn-prosjektet om elektronisk innrapportering og samordning av dataopplysninger fra næringslivet til det offentlige, et samarbeidsprosjekt mellom Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet og Statistisk Sentralbyrå. I saker som angår regelforenkling, har departementet mottatt en rekke innspill gjennom kontaktforum for forenkling av næringslivet, et forum for dialog mellom næringslivet og departementet. Videre har NHD etablert en konsekvensutredningsgruppe som skal bistå andre departementer og etater m.m. med å belyse konsekvenser for næringslivet ved lov- og regelverksforenkling.

Departementet har foretatt en bred gjennomgang av det næringsrettede virkemiddelapparatet gjennom en arbeidsgruppe som avla rapport i juni 2002 og utarbeiding av St.prp. nr. 51 for 2002-2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Proposisjonen ble behandlet av Stortinget 18. juni 2003 med vedtak om at det skal etableres en nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap 1. januar 2004. Det nye særlovsselskapet skal forvalte virkemidlene i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND), Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO), Norges Eksportråd og Norges Turistråd, jf. redegjørelse under kap. 2421. Når det gjelder SND, har departementet i 2002 koordinert arbeidet med å gjennomgå og justere styringssystemene og å tilpasse organisasjonen og bemanningen til reduserte bevilgninger og endrede oppgaver/programmer.

Nærings- og handelsdepartementet har videreført og opprioritert utredningsarbeid og til rettelegging for å styrke det faglige kunnskaps- og kompetansegrunnlaget for næringspolitikken på forsknings-, skatte- og statistikkområdet, bl.a. ved deltakelse og medvirkning i Skatteutvalget (Skauge-utvalget), Holden-utvalget (om konkurranseutsatt sektor), oppfølging av referansetestingsutredningen (NOU 2001: 29) både gjennom egne tiltak på nasjonalt nivå og ved å holde seg ajour med utviklingen i referansetestingsarbeidet i regi av OECD og EU. Videre er departementet aktivt når det gjelder medvirkning og samordning av tiltak og planlegging for å tilrettelegge gunstige rammevilkår for konkurranseutsatt sektor (deltakelse i ekspertutvalg under Finansdepartementet), kartlegging og utredninger for å øke kunnskapen om bedrifts- og næringsstrukturen i norsk næringsliv og gjennom en aktiv og ledende rolle i planlegging og gjennomføring av tiltak og programmer innen innovasjon og entreprenørskap.

Arbeidet med å utarbeide en plan for en helhetlig innovasjonspolitikk startet opp høsten 2002. Planen, som er utformet i samarbeid med andre departementer, vil bli lagt fram i løpet av høsten 2003. Regjeringens helhetlige innovasjonspolitikk inkluderer rammebetingelser for innovasjon gitt gjennom lover og regler, skattepolitikk, konkurransepolitikk og arbeidsmarkedspolitikk. Videre er utdannings- og forskningspolitikken helt sentral fordi mennesker, kompetanse og kreativitet er avgjørende for næringslivets innovasjonsevne. Infrastruktur - både fysisk og elektronisk - er også av betydning.

Tilgang påarbeidskraft og å legge til rette for at kvaliteten på arbeidskraften er riktig i forhold til behovet, er vesentlig for verdiskaping. Departementet fokuserer derfor i sitt arbeid på tilgang og mobilitet på arbeidskraft i tillegg til utdanning og kompetanse.

Det skal utarbeides en nasjonal strategiplan for entreprenørskap i utdanningen. Strategien utarbeides i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, og skal ferdigstilles i løpet av høsten 2003. Strategien vil omhandle bl.a. entreprenørskap i grunn- og videregående skole, på universitets- og høyskolenivå, innenfor lærerutdanningen og i samarbeidet mellom skole og næringsliv.

Som samordningsansvarlig departement for den statlige IT-politikken har NHD i 2002 arbeidet videre med tilrettelegging av samfunnsinfrastruktur for elektronisk ID (identifikasjon) og elektronisk signatur basert på PKI (infrastruktur for elektronisk signatur). Viktige elementer i satsingen er knyttet til gjennomføring av eNorge-planen (ny versjon framlagt våren 2002). Andre sentrale arbeidsområder innen IT-politikken har vært informasjonssikkerhet (med bl.a. etablering av Senter for informasjonssikring og utarbeiding av nasjonal strategi for informasjonssikkerhet) og elektronisk innhold (regjeringens strategi ble lagt fram i april 2002). Regjeringen fremmet 5. september 2003 St.meld. nr. 49 for 2002-2003 Breiband for kunnskap og vekst, om styrket satsing på utbygging av bredbånd.

I desember 2002 fremmet regjeringen en proposisjon om nye handelslov, Ot.prp. nr. 31 for 2002-2003. eHandelsloven gjennomfører et EU-direktiv på området og regulerer visse sider ved bl.a. markedsføring og salg over Internett. Loven trådte i kraft 1. juli 2003.

Et særskilt regelverk ( eRegelverket) som har i oppgave og fjerne unødige rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon, bidro til gjennomføring av endringer i 39 lover fra 1. januar 2002. Prosjektet har videre vært engasjert i Arbeids- og administrasjonsdepartementets arbeid med ny forskrift om elektronisk kommunikasjon med og i forvaltningen (trådte i kraft 1. juli 2002).

På skipsfartsområdet skjer det et betydelig arbeid med å utforme internasjonale regler for sjøsikkerhet og beskyttelse av miljøet. I tillegg har arbeidet mot terrorisme fått en framtredende plass på den internasjonale dagsorden. To eksempler på departementets brede engasjement er utarbeidelsen i IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) av et erstatningsregime ved død og personskade for passasjerer og EØS-arbeidet med utvidet havnestatskontroll. Andre sentrale arbeidsoppgaver har vært knyttet til utredninger av spørsmål knyttet til rammevilkårene for sjøfartsnæringen, bl.a. refusjons- og nettolønnsordninger for sysselsetting av sjøfolk. Videre har departementet vært engasjert med tilrettelegging og oppfølging i samband med forslag om å flytte Sjøfartsdirektorat i St.meld. nr. 17 for 2002-2003 Om statlige tilsyn.

På beredskapsområdethar Nærings- og handelsdepartementet i samarbeid med Landbruksdepartementet og bl.a. dagligvarebransjen arbeidet med oppfølging av risiko- og sårbarhetsanalyse for forsyningssituasjonen i Nord- Norge. Andre prioriterte arbeidsfelt har vært omlegging av beredskapslagrene, med større vekt på forbruksvennlige produkter. Innen skipsfartsberedskap har departementet i samarbeid med bransjen arbeidet med en omlegging av krisehåndteringssystemer og etablert et nytt samarbeidsorgan mellom departementet og næringen. Videre er det arbeidet med omlegging av systemet med statlig varekrigsforsikring.

På eierskapssektoren overtok Nærings- og handelsdepartementet i 2002 forvaltningsansvaret for i alt åtte nye selskaper fra andre departementer, bl.a. Statkraft SF og SIVA SF. På den annen side er Svalbard Samfunnsdrift A/S overført til Longyearbyen lokalstyre. Pr. 20. september 2003 omfatter departementets aksjeportefølje 21 selskaper, derav sju heleide og seks børsnoterte. Prinsipper og retningslinjer for det statlige eierskapet og forvaltningen av selskapene/eierandelene ble trukket opp i St.meld. nr. 22 for 2001-2002 Et mindre og bedre statlig eierskap, som ble behandlet av Stortinget 18. juni 2002, jf. Innst. S. nr. 264 for 2001-2002. Som oppfølging av Stortingets vedtak et det oppnevnt et utvalg (Statseierskapsutvalget) som skal vurdere opplegg til en bedre organisering og forvaltning av det statlige eierskapet. For øvrig har departementet vært engasjert i salgs- og omorganiseringsprosesser i flere selskaper som ledd i oppfølgingen av fullmakter gitt av Stortinget.

Når det gjelder oppfølging av utredningen om virksomheten til Justervesenet , ble arbeidet med ny lov om mål og vekt igangsatt i 2002. Videre foreslås Norsk Akkreditering utskilt fra Justervesenet og etablert som eget forvaltningsorgan fra 1. januar 2004, jf. omtale under kap. 903. Departementet har videreført arbeidet med å vurdere endret organisasjonsform for Norsk Romsenter, jf. St.prp. nr. 51 for 2002-2003 og omtale under kap. 922. Videre har departementet arbeidet med å legge til rette for gjennomføring av sammenslåing av fire standardiseringsorganisasjoner, jf. omtale under kap. 913.

På administrativ sektor er arbeidet med å forbedre departementets drifts- og IT-systemer videreført. Det gjelder også ferdigstilling av prosjektet med å utrede og til rettelegge for elektronisk saksbehandling. Etter prøvedrift høsten 2002 ble elektronisk saksbehandling innført i full skala fra 1. januar 2003.

Mål og strategier

Den foreliggende reviderte strategiplanen fra høsten 2002 med utfordringer, mål og intern strategi for virksomheten i Nærings- og handelsdepartementet er basert på og tilpasset de aktuelle arbeidsoppgaver og målsettinger for nasjonal og internasjonal nærings- og handelspolitikk. Strategiplanen danner grunnlag for virksomhetsplanlegging og ressursdisponering i departementet.

Det overordnede målet for NHDs arbeid er å legge til rette for størst mulig verdiskaping i norsk økonomi.

Den norske næringspolitikken er i økende grad avhengig av næringsutviklingen globalt og særlig i EU-regionen. Norsk næringslivs konkurranseevne i internasjonale markeder, ikke minst EU-/EØS-markedet, vil være avgjørende for verdiskapingen nasjonalt og stiller økte krav til spesialisering, omstilling og innovasjon, med referanse til EUs Lisboa-strategi.

Med utgangspunkt i disse overordnede målsettingene og rammevilkårene er det satt opp fire hovedmålfor departementets utadrettede virksomhet:

• skape rammebetingelser som styrker konkurranseevnen i næringslivet

• tilrettelegge for lønnsom næringsvirksomhet basert på ny teknologi og kunnskap og menneskelige ressurser

• sikre størst mulig innflytelse i og inngrep med EU til beste for norsk verdiskaping

• stimulere til økt utviklingsaktivitet i bedriftene

Mer konkret vil departementet i 2004 bruke ressurser på bl.a.:

• Planen for en helhetlig innovasjonspolitikk er første trinn i regjeringens arbeid med utvikling og implementering av en helhetlig innovasjonspolitikk. Oppfølging og utvikling av innovasjonspolitikken vil kreve utviklingsarbeid og utredninger, samt samarbeid med andre departementer og partene i arbeidslivet. Det foreslås satt av 10 mill. kroner til tiltak og prosjekter til oppfølging av planen i 2004 på departementets utredningsbevilgning under kap. 900, post 21.

• Forskning med særlig prioritering av den skattebaserte ordningen for stimulering av FoU i næringslivet (SkatteFUNN-ordningen, utvidet i 2003).

• Næringsutvikling og finansiering gjennom oppfølging og til rettelegging av ordninger for såkornfond og for å styrke kapitaltilgangen til næringslivet i distriktene.

• Etablere nytt næringsrettet innovasjons- og internasjonaliseringsselskap fra 1. januar 2004 på grunnlag av Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 51 for 2002-2003, jf. Innst. S. nr. 283 for 2002-2003. Det nye innovasjons- og internasjonaliseringsselskapet vil bli organisert som et særlovsselskap. Selskapet skal forvalte virkemidler som i dag forvaltes av SND, SVO, Norges Eksporråd og Norges Turistråd.

• Tilrettelegging og gjennomføring av omlegging av Norsk Romsenter til statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter fra 1. januar 2004 (Stortingsvedtak 18. juni 2003, jf. St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002-2003).

• Skipsfartspolitiske tiltak angående sikkerhet, miljø og antiterror i IMO (FNs sjøfartsorganisasjon) og i EØS-sammenheng. Dette vil bl.a. omfatte deltakelse i det nyopprettede europeiske sjøfartsdirektoratet (EMSA) som skal harmonisere regelverket for sikkerhets- og miljøarbeid i medlemslandene, jf. omtale under post 70 nedenfor. Arbeidet med å implementere internasjonalt regelverk for norsk skipsfart, bl.a. om utvidet havnestatskontroll og innskjerpede miljøtiltak, skal videreføres både i departementet og underliggende etater (Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene). Videre arbeides det med ny stortingsmelding om utviklingen innen norsk skipsfart.

• Administrasjon og oppfølging for å legge til rette for gjennomføring av Stortingets vedtak 6. juni 2003 om flytting av Sjøfartsdirektoratet til Haugesund, jf. St.meld. nr. 17 og Innst. S. nr. 222 for 2002-2003 og redegjørelse for flyttesaken under kap. 907 Sjøfartsdirektoratet.

• Utnytte utviklingen knyttet til det indre marked til å fremme norsk verdiskaping, gjennom bl.a. oppfølging og koordinering av det norske arbeidet på sentrale områder i det indre marked, eksempelvis Europakommisjonens handlingsplan for det indre marked 2003-06 og grønnbok om tjenester i allmennhetens interesse. I tillegg kommer deltakelse i ulike fora både nasjonalt og internasjonalt.

• Fremme markedsadgang for norske varer, tjenester og investeringer gjennom internasjonale fora som EU/EØS og EFTA, bl.a. fjerne tekniske handelshindre. Departementet vil arbeide videre med politikkutforming nasjonalt og i EØS-sammenheng innenfor områdene standardisering, samsvarsvurdering, gjensidig godkjenning, akkreditering, utpeking av tekniske kontrollorgan og markedskontroll. Andre viktige oppgaver blir å administrere EØS-informasjonsprosedyren for forslag til teknisk regelverk for å forhindre nye tekniske handelshindre, fremme en ny lov for å gjennomføre informasjonsprosedyredirektivene i norsk rett og bidra gjennom problemløsningsmekanismen SOLVIT til at problemer som bedrifter og privatpersoner møter i det indre marked, raskt kan løses uten formelle klager til ESA eller Kommisjonen.

• Handelspolitiske tiltak og internasjonalisering gjennom WTO, EU/EØS, EFTA om fjerning av viktige handelsbarrierer. Konkret innebærer dette posisjonering i pågående forhandlinger innenfor WTO og oppfølging av aktuelle avtaleparter i EFTA-sammenheng.

• Informasjons- og kommunikasjonsteknologi gjennom videre arbeid på områdene bredbånd (jf. St.meld. nr. 49 for 2002-2003 Breiband for kunnskap og vekst), handlingsplan for eNorge 2005, elektronisk innhold og forretningsdrift, og elektronisk signatur og IT-sikkerhet.

• Departementet vil vektlegge arbeidet med entreprenørskap og tiltak for å utvikle en entreprenørkultur, bl.a. vil man i samarbeid med Utdannings- og forskningsdepartementet følge opp strategiplanen for entreprenørskap i utdanning. Utdanning, kompetanse og tilgang på arbeidskraft er viktige forutsetninger for verdiskaping, og departementet vil arbeide med disse spørsmålene, bl.a. som en del av den helhetlige innovasjonspolitikken.

• Videre satsing for å sikre mer aktiv bruk av kvinners ressurser i verdiskapingen (gjennom ledelse av bedrifter og selskaper, innvelging/deltakelse i styrer, råd og utvalg).

• Utvikling og profesjonalisering av statlig eierskap, bl.a. gjennom arbeid i samband med Statseierskapsutvalget.

• Videre arbeid med å i verksette ny lov og nye forskrifter (innskjerpede retningslinjer for kunngjøring, åpen konkurranse og innkjøp) for offentlige anskaffelser både nasjonalt og internasjonalt

• Oppfølging av og oppdatering av handlingsplanen Et enklere Norge. Forenkling og tilrettelegging for næringslivet vil få prioritet (oppdatert handlingsplan i oktober 2003).

• Arbeidet med regelverksforenkling og tilrettelegging på egne områder vil bli videreført, bl.a. regelverket i tilknytning til bergverksloven og serveringsloven.

• Beredskapstiltak, både vedlikehold og videreføring av eksisterende systemer, utredninger og nye tiltak med større vekt på operativ beredskap og samarbeid med næringslivet. Departementet vil etablere en beredskapsordning for varekrigsforsikring som avløsning av Statens varekrigsforsikring. Departementet vil i samarbeid med næringslivet videreføre arbeidet med et nytt og mer robust forsyningssystem i dagligvarebransjen med spesiell fokus på Nord-Norge. Videre vil departementet i 2004 påbegynne en gjennomgang av aktuelle lover og forskrifter på dette området.

Budsjettforslag 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Patentstyret er et nasjonalt kompetansesenter innen industrielt rettsvern og håndhever lovgivningen om industrielle rettigheter i Norge. Patentstyret har som primærfunksjon å behandle og avgjøre søknader om patent-, varemerke- og designbeskyttelse i Norge.

Et patent er en tidsbegrenset enerett til å utnytte en bestemt teknologi, et produkt eller prosess. Gjennom registrering av design oppnås enerett til å utnytte et nytt produktdesign, og gjennom et varemerke kan eneretten til å markedsføre produkter og/eller tjenester under det vernede kjennetegnet sikres. Til forskjell fra patenter og design kan varemerker beskyttes uten tidsbegrensning.

I de siste årene er disse industrielle rettighetene tillagt stadig større betydning i internasjonal handel. Bevisstheten om rettighetenes økonomiske verdi og om hvilke områder rettighetene kan brukes på for å skaffe eller sikre markedsposisjoner nasjonalt og internasjonalt, har økt.

Industrielle rettigheter gjelder i utgangspunktet i hvert land for seg og må derfor søkes i det enkelte land. Gjennom den internasjonale patent-samarbeidsavtalen (PCT) er det imidlertid mulig å søke patent i flere land gjennom en internasjonal patentsøknad. Tilsvarende muligheter finnes for varemerker og design. Den europeiske patentkonvensjonen (EPC) av 1973 er en frittstående avtale mellom nesten 30 europeiske land. EPC-avtalen opprettet Det europeiske patentverket (EPO), som har rett til å innvilge Europeiske patenter. Norge er ikke tilsluttet EPC, men norske aktører kan likevel søke om patent hos EPO på lik linje med søkere fra medlemslandene.

Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerer 248 årsverk pr. mars 2003. Etaten er organisert i en patentavdelingen en design- og varemerkeavdeling, en avdeling for kommersielle tjenester, en administrasjons- og serviceavdeling og en klageinstans.

Patentstyret har tre hovedmål:

• tilby en kostnadseffektiv behandling av søknader om industrielle rettigheter i Norge

• tilby moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

• være en pådriver for å øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter hos brukerne - dvs. bedrifter, forskningsinstitusjoner, universiteter og høyskoler, departementer og andre deler av det offentlige virkemiddelapparatet - for å bidra til gjennomføringen av regjeringens politikk nasjonalt og internasjonalt

Resultatrapport 2002

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Resultatutvikling for patenter

Målet om å ferdigbehandle minst 5 200 patentsøknader i 2002 ble nådd med god margin. Måltallet var imidlertid satt lavere enn i 2001 da det var 5 800 søknader fordi det var forventet at innføringen av det nye databaserte saksbehandlingssystemet SANT (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi) ville kreve mye ressurser. Systemet ble imidlertid forsinket. Patentstyret brukte betydelige ressurser på intern opplæring av ca. 20 nye saksbehandlere. Restansene økte med ca. 700 i 2002, til tross for at inngangen av patentsøknader gikk litt tilbake. Økningen i restansene skyldes at intern opplæring av nye patentgranskere krever store ressurser, og at etaten prioriterte å avgi første uttalelse til søknader inngitt første gang i Norge innen seks måneder. Dette målet ble ikke nådd i 2002, til tross for at dette ble prioritert. 54 pst. av denne type søknader fikk svar innen seks måneder, 74 pst. innen sju måneder og ca. 95 pst. innen ni måneder. Sammenlignet med de øvrige nordiske lands patentverk lå Patentstyret imidlertid godt an når det gjelder responstid.

Andelen patentsøknader innlevert av søkere bosatt i Norge har holdt seg stabil på rundt 20 pst. de siste årene. Andelen norske patentsøknader som blir innvilget og avslått i det enkelte år, gir en indikasjon på kvaliteten på søknadene. Av 1 314 norske patentsøknader som ble ferdigbehandlet i 2002, ble 39 pst. innvilget, mens resten ble trukket, avslått eller henlagt. Det er en litt høyere andel innvilgede søknader enn i 2001.

Resultatutvikling for varemerker

Forskjellen mellom innrapporterte tall i de enkelte års budsjettproposisjoner skyldes at noen foreløpig avsluttede saker etter søkernes begjæring ble gjenopptatt og dermed flyttet fra kategorien ferdigbehandlede tilbake til kategorien restanser.

Nedgangen i antall innkomne varemerkesøknader og internasjonale varemerkeregistreringer ble forsterket i 2002. Nedgangen antas i hovedsak å skyldes den internasjonale konjunktursituasjonen og at mange merkehavere for tiden prioriterer beskyttelse av merkene som domenenavn. Avvirkningen økte med nesten 1 400 søknader i forhold til 2001, men lå vesentlig under det ambisiøse målet som var satt. Likevel var Patentstyret med dette i stand til å redusere varemerkerestansene til et antall som er mindre enn det som avvirkes pr. år. Av 12 702 mottatte varemerkesaker i 2002 var 5 126 nasjonale og 7 576 internasjonale søknader. Dette viser en klar trend til at flere søknader blir inngitt i henhold til WIPO-systemet for internasjonal varemerkeregistrering (Madrid-protokollen). De nasjonale søknadene omfatter alle søknader inngitt i Norge, uansett hvor søkeren er bosatt eller etablert. Patentstyret mottok 1 594 færre nasjonale varemerkesøknader sammenlignet med 2001. Andelen søknader fra søkere bosatt eller etablert i Norge var 23 pst. av den totale saksinngangen. Av 3 084 avgjorte nasjonale varemerkesøknader ble 60 pst. innvilget og bare ca. 40 pst. avslått i 2002. I 2001 ble ca. 32 pst. av søknadene avslått.

Designsaker

Patentstyret mottok 813 designsøknader i 2002, som er 9 pst. høyere enn i 2001. Det ble ferdigbehandlet 738 designsøknader i 2002. Avvirkningsmålet for designsøknader på 1 000 for 2002 ble dermed ikke nådd. Avviket skyldes først og fremst opplæring av nye medarbeidere og forberedelser til gjennomføringen av ny Lov om beskyttelse av design (Ot.prp. nr. 2 for 2002-2003).

Moderne og kostnadseffektive informasjonstjenester

Antallet forundersøkelser (analyser av hva som allerede er patentert eller registrert på et bestemt område, som gir en indikasjon på hva som sannsynligvis fortsatt kan patenteres eller registreres) økte med nesten 16 pst. i 2002. Patentstyret utførte totalt 1 790 informasjonsoppdrag i perioden. Behandlingstiden har vært satt til 14 dager for oppdrag knyttet til patenter og fem dager for andre oppdrag. Målet om å overholde avtalt leveringstid ble nådd for alle oppdrag.

Øke kunnskapen om og interessen for industrielle rettigheter

Målet søkes oppnådd bl.a. gjennom kurs- og foredragsvirksomhet. Over 90 pst. av kundene ga uttrykk for at de var fornøyd med kvaliteten på etatens kurs i 2002. Patentstyret bidro aktivt til utdanningstilbudet om industrielle rettigheter med bl.a. foredrag ved Norges tekniske naturvitenskaplige Universitet (NTNU) og Universitetet i Oslo (UiO).

Et mål for 2002 var å videreføre fylkesvise informasjonskampanjer i tre nye fylker, i samarbeid med næringslivsorganisasjoner og virkemiddelapparatet i distriktene. Patentstyret har gjennomført slike informasjonskampanjer i fylkene siden 1999 og foretatt effektmålinger av kampanjene. Erfaringene tilsa at det er vanskelig å nå og påvirke målgruppen direkte på kort sikt, og målingene viste ikke nevneverdig økt bruk av Patentstyrets tjenester. Patentstyret kom derfor tidlig i 2002 til at det ville være mer effektivt å bruke andre, mer langsiktige virkemidler. Dermed ble det ikke påbegynt nye fylkesvise kampanjer i 2002. Etaten har siden, i samråd med departementet, arbeidet med å bygge opp et nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere som betjener de samme målgruppene, slik som bransjeorganisasjoner, private aktører og det øvrige offentlige virkemiddelapparatet. Som ledd i dette ble det inngått en samarbeidsavtale med Norges forskningsråd i 2002. Avtale med Statens nærings- og distriktsutviklingsfond ble først inngått i 2003.

SANT-prosjektet

SANT-prosjektet (Saksbehandling med Anvendelse av Ny Teknologi) ble startet opp i 1998 for å øke effektiviteten og kommunikasjonen internt og forbedre service og tilgjengelighet eksternt. Utviklingen av systemet kom så langt i 2002 at en første del av prosjektet, designdelen, kunne tas i bruk i april 2003. Resten av systemet skal bli tatt i bruk i hele etaten i oktober 2003. På grunn av ytterligere forsinkelser i 2002, nødvendige endringer i systemet bl.a. på grunn av nytt regelverk og innføring av merverdiavgift på tjenester, forventes totalkostnaden for prosjektet å komme opp i ca. 50 mill. kroner som er mellom 9 og 10 mill. kroner høyere enn den opprinnelig planlagte budsjettrammen. TAKISAI-prosjektet for elektronisk innlevering av søknader med digital signatur er i pilotbruk høsten 2003 og det tas sikte på full drift 1. januar 2004.

Mål og prioriteringer i 2004

Kostnadseffektiv søknadsbehandling

Patentstyret skal i 2004 avvirke minst like mange patent-, varemerke og designsøknader som antall innkomne søknader. Fra og med 2005 vil målet være kontinuerlig å øke avvirkningen, slik at etaten i økende grad nedarbeider restansene, særlig på patentområdet. Det langsiktige målet for Patentstyret er å avgjøre alle patentsøknader innen ca. tre år. For tiden ligger den gjennomsnittlige behandlingstiden mellom fem og seks år. Intern opplæring er et sentralt tiltak for å oppnå det mer langsiktige målet om å komme i en posisjon hvor etaten kan nedarbeide patentrestansene.

Et annet viktig mål er å ha en saksbehandling som er mest mulig harmonisert med Det europeiske patentverket EPO, så langt gjeldende norsk regelverk tillater det. Etaten har imidlertid mottatt tilbakemeldinger fra viktige brukergrupper som tilsier at man allerede er meget nær ved å nå dette målet.

Utvikle kundetilpassede informasjonstjenester

Ved utgangen av 2004 skal 75 pst. av kundene i en kundeundersøkelse ha bekreftet at de er fornøyd med utvalg, kvalitet, pris og leveringstid på Patentstyrets forundersøkelser og kurs.

Øke kjennskapen til og interessen for industrielle rettigheter

Patentstyret skal bidra til økt bevissthet om industrielle rettigheter som strategisk virkemiddel ved å gjennomføre målrettede informasjonstiltak. Etaten skal fortsette arbeidet for å bygge opp et nettverk sammen med strategiske samarbeidspartnere som betjener de samme målgruppene, slik som bransjeorganisasjoner, private aktører og det øvrige offentlige virkemiddelapparatet.

Andre oppgaver

Fra og med mars 2004 skal Patentstyret som en ny oppgave behandle krav om administrativ overprøving i saker som gjelder registrering av foretaksnavn. Foretaksnavneloven trer i kraft 1. mars 2004. Patentstyret skal saksbehandle de mer skjønnspregede sakene i henhold til denne loven på vegne av Brønnøysundregistrene.

Budsjettforslag 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Justervesenet har det nasjonale ansvaret for metrologi og akkreditering. Virksomhetens mål er å dekke næringslivets, forbrukernes og myndighetenes behov for at måleresultater er pålitelige, og at de nyter tillit i Norge og i utlandet. Justervesenets virksomhet danner grunnlaget for at forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter kan ha tillit til målinger som brukes i kjøp og salg. Måleresultater har også betydning for rettssikkerhet, ressursforvaltning, helse, miljø og sikkerhet.

Justervesenets virksomhet er delt i to hovedområder:

Justervesenet utfører den lovpålagte kontrollen (typegodkjenning og verifikasjon) med måleinstrumenter og forvalter tilhørende regelverk gjennom Avdeling for regelverk og tilsyn.Dette skal gi trygghet og tillit for forbrukere, næringsliv og offentlige myndigheter til målinger som brukes i kjøp og salg.

Gjennom Laboratoriet for mål og vekt forvalter Justervesenet de nasjonale målestandardene, eller normaler (f.eks. for vekt og tid). Dette er de mest nøyaktige målestandardene vi har i Norge. For å sikre nøyaktige målinger kan næringsliv, offentlige myndigheter og forskningsinstitusjoner få kalibrert sine måleinstrumenter mot disse nasjonale standardene. Målestandardene som forvaltes av Justervesenet kalibreres mot internasjonale standarder som Norge, og våre handelspartnere, er knyttet opp mot gjennom internasjonale avtaler og konvensjoner. Virksomheten sikrer kvalitet og internasjonal tillit til det norske måletekniske systemet.

Justervesenet har hovedkontor på Kjeller i Akershus og 5 distriktskontorer i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Bodø og utførte 94 årsverk i 2003.

Resultatrapport 2002

Differansen mellom Justervesenets utgiftsbevilgning og inntektskrav innebærer at virksomheten mottok 23,4 mill. kroner i støtte over statsbudsjettet i 2002. Av disse midlene gikk om lag 19 mill. kroner til Laboratoriet for mål og vekt og 4 mill. kroner til virksomheten ved Norsk Akkreditering. Laboratoriets andel av husleie og drift av lokaler tilsvarerer om lag 11 mill. kroner. Nærmere halvparten av netto statlig overføring går derfor til å betale drift av laboratoriets bygningsmasse og husleie. Totalt betaler Justervesenet om lag 16 mill. kroner i husleie til Statsbygg.

Justervesenets tre avdelinger (Avdeling for regelverk og tilsyn, Norsk Akkreditering og Laboratoriet for mål og vekt) har i 2002 nådd alle vesentlige målsettinger både faglig og økonomisk.

Avdeling for regelverk og tilsyn

Avdeling for regelverk og tilsyn er i tråd med det Stortinget har lagt til grunn (bl.a. i Budsjett-innst. S. nr. 8 for 1991-92), 100 pst. selvfinansiert. Alle kostnader knyttet til virksomheten belastes kundene direkte gjennom gebyrer.

Feilprosenten for alle kontrollerte måleinstrumenter i 2002 var 7,6 pst. mot 7,1 pst. i 2001. Her må man ta i betraktning at feilprosenten også inkluderer andre feil med måleinstrumentet enn rene målefeil. Dette kan eksempelvis være at instrumentet er feil plassert eller merket på en uriktig måte. I tillegg er det store variasjoner mellom ulike instrumentgrupper. Eksempelvis for bensinpumper er andelen feil 6,1 pst., for butikkvekter 8 pst. og for automatiske vekter 33 pst.

For å kunne tilrettelegge for best mulig innretting av tilsynsvirksomheten har Justervesenet utviklet og tatt i bruk et nytt registreringsverktøy som vil gi mer presis informasjon om omfanget av feil og hvor alvorlige de er. Justervesenet vil gradvis omstille virksomheten på dette området for å kunne rette ressursene mer effektivt mot problemområder.

Avdelingen har deltatt i utarbeidelsen av et nytt EU-direktiv for måleinstrumenter. Avdelingen arrangerer kurs og driver informasjonsarbeid.

Norsk Akkreditering (NA)

NA har gjennomført alle etterspurte akkrediteringsoppdrag og dekket behovet for akkrediteringer i markedet. Akkrediteringsoppdragene er finansiert ved at kundene belastes direkte med gebyrer.

Deler av Norsk Akkrediterings virksomhet støttes over statsbudsjettet. Dette omfatter deltakelse i internasjonalt arbeid knyttet til akkreditering og utvikling av nye tjenester. NA har drevet informasjonsarbeid om akkreditering gjennom kurs, foredrag og møter. NA har også deltatt i og organisert sammenlignende laboratorieprøver. NA har nådd målsettingene på alle disse områdene.

Laboratoriet for mål og vekt

Virksomheten er i hovedsak finansiert over statsbudsjettet, men laboratoriet har visse inntekter fra bl.a. kalibrerings- og FoU-virksomhet. Selvfinansieringsgraden samsvarer med andre lands tilsvarende labaratorier og var på om lag 12 pst. for 2002.

Alle kalibreringsoppdrag er gjennomført i henhold til serviceerklæringen, uten nevneverdige forsinkelser. Det har vært en liten økning i antallet utstedte kalibreringsbevis fra 2001 til 2002.

Målsettingene med hensyn til deltakelse i, og organisering av, en rekke nasjonale og internasjonale sammenlignende laboratorieprøvinger er oppfylt. Testene gir den måletekniske infrastrukturen en internasjonal forankring.

Mål og strategier

En rekke utviklingstrekk setter krav til Justervesenets virksomhet. Helt sentralt er den stadige friere flyten av varer og tjenester i EØS-området kombinert med større krav til kvalitet og beskyttelse av helse, miljø og sikkerhet. Økt konkurranseutsetting og akselererende teknologisk utvikling, særlig innenfor IKT og bioteknologi, stiller nye krav til virksomheten.

Justervesenets overordnede arbeidsmål er å:

• sikre at forbrukere, offentlige myndigheter og næringsliv skal være trygge på at måleinstrumenter som brukes i kjøp og salg, er tilstrekkelig nøyaktige

• håndheve og forvalte lov om mål og vekt ved å utøve legal myndighet knyttet til kontroll av måleinstrumenters nøyaktighet og bruken av dem

• dekke næringslivets behov for nøyaktige målinger og sikre at disse målingene er i samsvar med internasjonale målestandarder

• være det ledende nasjonale miljøet for måletekniske tjenester på høyt nøyaktighetsnivå

• bistå næringsliv, offentlige myndigheter og forbrukere med faglig ekspertise, kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring innenfor måleteknikk

Norsk Akkreditering

Norsk Akkreditering foreslås opprettet som et selvstendig forvaltningsorgan fra 1. januar 2004. Det vises til omtale under nye kap. 903 og kap. 3903 Norsk Akkreditering.

Avdeling for regelverk og tilsyn

Departementet har bedt Justervesenet om å innføre en ny innretting av virksomheten. Omleggingen innebærer at det settes fokus på økt ansvarliggjøring av instrumenteierne. Dette innebærer at instrumenteierne selv vil få det operative ansvar for å sørge for at deres måleinstrumenter er tilstrekkelig nøyaktige. Den løpende kontrollen vil kunne utføres av private service- og kalibreringsfirmaer.

For å ivareta samfunnsinteresser knyttet til måleinstrumentenes nøyaktighet vil Justervesenet foreta inspeksjon basert på stikkprøver og risikoanalyser. Kontrollressursene vil dermed rettes mot de områdene hvor det forekommer uakseptable avvik eller der avviket medfører alvorlige konsekvenser.

Endringene skal iverksettes gradvis. Siden en fullstendig omlegging ikke er mulig uten lovendring, har departementet bedt Justervesenet om å utarbeide et forslag til ny lov som skal erstatte lov om mål og vekt fra 1946. Arbeidet ble påbegynt i 2002. Det tas sikte på å sende lovforslaget på høring ved årsskiftet 2003-2004.

Justervesenet har siden 2001 samarbeidet med Lotteritilsynet. Samarbeidet innebærer at Justervesenet kontrollerer spilleautomater for Lotteritilsynet gjennom Justervesenets regionale apparat. Dette medfører besparelser siden Lotteritilsynet ikke behøver å opprette et eget regionalt kontrollapparat. I utgangspunktet skal avtalen vare fram til 2004. Det er heftet noe usikkerhet til denne virksomheten i tiden framover, men det er ventet at samarbeidet vil vare utover i første halvår 2004. Årsaken til usikkerheten er knyttet til utviklingen av lovgivningen for sektoren og introduksjon av elektronisk kontroll over telenettet som erstatter noe av den stedlige kontrollvirksomheten. Likevel vil det fortsatt være noe behov for stedlig kontroll, bl.a. med forhold som ikke kan kontrolleres elektronisk.

Avdelingens målsettinger er å:

• sørge for at måleinstrumenter som er underlagt lovpålagt kontroll, er tilstrekkelig nøyaktige

• informere og arrangere kurs i bruk og egenkontroll av måleinstrumenter

• kontrollere spilleautomater

Laboratoriet for mål og vekt

Den raske teknologiske utviklingen stiller store krav til Justervesenets kompetanse. Justervesenet må foreta strategiske vurderinger med hensyn til på hvilke områder det skal etableres og forvaltes et kalibreringstilbud. Justervesenet må her vurdere kostnadene opp mot behovene til næringslivet, forskning og forvaltning. I tråd med denne utviklingen må Justervesenet utvikle en koordinerende rolle for Laboratoriet for mål og vekt. Det innebærer at Justervesenet utpeker nasjonale referanselaboratorier der dette er hensiktsmessig, og løpende vurderer samarbeid med andre land.

Målsettingene for laboratoriet er å:

• sikre riktig kvalitet og omfang på norske kalibreringstjenester og den norske måletekniske infrastrukturen

• utvikle en koordinerende funksjon i forhold til normaler som forvaltes av nasjonale referanselaboratorier eller utenlandske aktører

• legge til rette for at målinger gjort i industri, handel, forskning og forvaltning er i samsvar med internasjonale målestandarder og har nødvendig nasjonal og internasjonal aksept

• bidra til kompetanseoverføring til næringsliv og offentlige myndigheter

• gjennomføre FoU-prosjekter rettet mot næringsliv, offentlige myndigheter og forsknings- og utdanningsmiljøer

• øke laboratoriets selvfinansieringsgrad

Budsjettforslag 2004

Bakgrunn for forslag om å opprette ny etat

Norsk Akkreditering (NA) har fram til i dag vært organisert som en avdeling ved Justervesenet. På bakgrunn av innspill fra Fagstyret for Norsk Akkreditering og Justervesenet foreslår regjeringen at Norsk Akkreditering skilles ut fra Justervesenet og opprettes som et selvstendig forvaltningsorgan.

Opprettelsen må ses på bakgrunn av den senere tids diskusjoner i EU og i ulike internasjonale fagorganer for akkreditering om akkrediteringsorganenes behov for uavhengighet og habilitet. Spesielt har man drøftet betydningen av at en del av akkrediteringsorganene er samorganisert med de nasjonale måletekniske laboratoriene, bl.a. fordi det kan være et problem at de to organene kan utføre samsvarsvurderinger for de samme kundene. I Norge er både Norsk Akkreditering og det norske måletekniske laboratoriet (Laboratoriet for mål og vekt) avdelinger ved Justervesenet. Overfor landene som søker medlemskap i EU, stilles det krav om at akkrediteringsorganet og det nasjonale måletekniske laboratoriet skal være atskilt. I mange av EU-/EØS-landene er disse to funksjonene samorganisert. Det er gitt en overgangsperiode fram til 2005 for å overholde kravene som nå stilles for de gamle EU-/EØS-landene.

Norsk Akkreditering har fått en skriftlig henvendelse fra European Co-operation for Accreditation (EA) om at den norske organiseringen ikke er i tråd med de kravene som stilles. Fagstyret for Norsk Akkreditering har anbefalt at man håndterer dette ved å skille ut Norsk Akkreditering fra Justervesenet slik at Norsk Akkreditering ikke lenger er samorganisert med det nasjonale måletekniske laboratoriet.

Etter en helhetlig vurdering foreslås det at Norsk Akkreditering opprettes som et selvstendig forvaltningsorgan fra 1. januar 2004.

Virksomhetsbeskrivelse

Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen. Akkreditering er en offentlig godkjenning av virksomheters kvalitetssystemer og kompetanse i henhold til internasjonale standarder. Akkrediterte virksomheter (som regel laboratorier og sertifiseringsorganer) vil igjen kontrollere kvaliteten til andre virksomheter. Norsk Akkreditering fungerer dermed som det øverste leddet i en kvalitetskjede, og kan på denne måten bidra til å øke kvaliteten i norsk næringsliv. Akkreditering spiller en viktig rolle for utviklingen av frihandel i EUs indre marked.

Norsk Akkreditering blir en etat med om lag 15 årsverk.

Resultatrapport

Norsk Akkreditering er ut 2003 organisert som en avdeling ved Justervesenet. For resultatrapport for 2002 vises det til omtale under kap. 902 Justervesenet.

Mål og strategier

Norsk Akkrediterings overordnede arbeidsmål:

• være det ledende nasjonale miljøet for akkreditering og sikre nasjonal og internasjonal tillit til den norske akkrediteringsordningen

• bistå næringsliv, offentlige myndigheter og forbrukere med faglig ekspertise, kompetanseoppbygging og kompetanseoverføring innenfor områdene akkreditering og kvalitetsstyring

Etterspørselen etter nye akkrediteringer har flatet ut. Likevel foreligger det trolig et potensial, både i Norsk Akkrediterings kompetanse og i markedet, for å utvikle nye tjenester som kan bidra til å kvalitetsikre norsk næringsliv og forvaltning. Norsk Akkreditering skal derfor i 2004 arbeide for at akkrediteringer tas i bruk i større grad for å kvalitetssikre norsk næringsliv og som et effektivt virkemiddel for å forenkle og effektivisere offentlige virksomheter.

Eksempelvis er det innledet et samarbeid med Fiskeridepartementet om etablering av en akkreditert kontrollordning av mærder for å redusere risikoen for at oppdrettsfisk skal rømme. Et annet eksempel på et område hvor akkreditering har blitt introdusert nylig, er matsikkerhet. I tillegg vurderer ulike etater å innføre godkjenningsordninger som er mindre omfattende enn akkreditering. Den ekspertise som Norsk Akkreditering har, bør i denne sammenhengen kunne gi nye muligheter for oppdrag.

Videre bør Norsk Akkreditering benytte sine erfaringer med systemtilsyn i rådgivningen overfor statlige tilsynsmyndigheter, spesielt på områder der nasjonalt regelverk bygger på internasjonale krav.

Norsk Akkreditering er i 2003 pålagt å øke sin selvfinansieringsgrad. En ytterligere økning bør skje i 2004. Årsaken til at Norsk Akkreditering ikke er fullt ut selvfinansiert, er at virksomheten driver informasjons- og utviklingsarbeid og arbeider for å sikre internasjonal tillit til de norske akkrediteringsordningene. Fram til nå, i en oppbygningsfase, har dette arbeidet vært finansiert gjennom overføringer over statsbudsjettet. Det er imidlertid rimelig at de som nyter godt av dette arbeidet, i økende grad bidrar til finansieringen. I 2004 er det foreslått at den statlige finansieringen av dette arbeidet trappes ned.

Målsettinger:

• dekke behovet i markedet for nye akkrediteringer, oppfølginger og utvidelser

• informere om akkrediteringsordninger gjennom kurs og annet informasjons- og rådgivningsarbeid

• arbeide for at akkreditering blir benyttet på flere områder innenfor næringsliv og offentlig virksomhet

• sikre internasjonal anerkjennelse av akkrediterte tjenester og produkter fra Norge

• øke selvfinansieringsgraden

Budsjettforslag 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og ajourhold av data om foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling innen offentlig forvaltning og mellom forvaltning og næringsliv er viktige oppgaver i tillegg til tinglysing av heftelser knyttet til personer, foretak og motorvogner og innkreving av gebyrer for egne og namsmyndighetenes forretninger.

Registrene yter service både overfor næringslivet, privatpersoner og en rekke offentlige myndigheter. Registrene er IT-baserte og er et sentralt virkemiddel i regjeringens satsing på å forenkle og modernisere offentlig sektor.

Brønnøysundregistrenes visjon er å være verdensledende innenfor sine arbeidsområder, for slik å gi norsk næringsliv et fortrinn i den internasjonale konkurransen. Virksomhetsideen er: Registersenteret for økt økonomisk trygghet og effektivitet for alle. Ut fra dette er det definert følgende hovedmål:

• drive en kvalitetskontrollert registerforvaltning og myndighetsutøving med fokus på service

• tilby et godt og variert utvalg av tjenester og registerdata tilpasset brukernes behov

• forenkle næringslivets rapportering til offentlige myndigheter

Den viktigste målsettingen for den løpende driften er å være a jour med alle tjenester i henhold til foreliggende resultatkrav.

Brønnøysundregistrene disponerte 360 årsverk i mars 2003.

Generell presentasjon av registrene

• Løsøreregisteret er i hovedsak et rettsvernsregister for tinglysing av fordringer, ektepakter m.m. Brukerne er næringsdrivende og kreditorer i forbindelse med rettsvern for varelagerpant, driftstilbehørspant o.l., og privatpersoner særlig i forbindelse med salgspant i motorvogn.

• Regnskapsregisterets oppgave er å motta årsregnskapene fra de innsendingspliktige. Informasjonen fra registeret benyttes av kredittopplysningsinstitusjoner, banker og næringsdrivende som ønsker regnskapsinformasjon. Registeret har siden 1993 lagret de innsendte årsregnskap elektronisk.

• Norsk næringsliv er samlet i Foretaksregisteret (erstattet de tidligere lokale handelsregistrene). Registeret har ansvar for registrering av de aller fleste norske og utenlandske foretak som driver næringsvirksomhet. Registeret skal sikre rettsvern og økonomisk oversikt og er en viktig kilde for alle som trenger korrekte opplysninger om aktørene i norsk næringsliv.

• Konkursregisteretinneholder sentrale opplysninger om konkursbo og tvangsavviklingsbo.

• Enhetsregisteretinneholder grunndata om enheter som har registreringsplikt i Arbeidsgiverregisteret, Merverdiavgiftsmanntallet, Foretaksregisteret, Skattemanntallet for etterskuddspliktige skatteytere, fylkesmennenes registre over stiftelser og Statistisk Sentralbyrås bedriftsregister.

• Oppgaveregisterets hovedoppgave er å holde løpende oversikt over næringslivets oppgaveplikter til det offentlige, utvikle og vedlikeholde en datadefinisjonsbase som verktøy for samordnet elektronisk innrapportering og finne muligheter til samordning og forenkling.

• Gebyrsentralens oppgave er å registrere og fakturere bilag som grunnlag for regnskapsføring og innkreving av gebyrer for tvangssalg, utleggsforretninger og andre tvangsforretninger som blir utført av lensmenn og byfogder.

• European Business Registerer et europeisk nettverk for utveksling av foretaksopplysninger som Brønnøysundregistrene deltar i.

• Utover dette inneholder Brønnøysundregistrene også en del andre mindre registre, knyttet til konkrete forvaltningsområder, bl.a. Lotteriregisteret, Jegerregisteret og Reservasjonsregisteret.

Registrenes totale økonomi

Administrasjons- og driftsbevilgninger, inkludert gebyrinntekter og oppdragsinntekter belastes under kap. 904 og 3904 på Nærings- og handelsdepartementets budsjettområde. Utgifter knyttet til lovpålagte kunngjøringer belastes kap. 410 Tingrettene og lagmannsrettene, og kap. 440 Politidirektoratet - politi og lensmannsetaten. I tillegg posterer Brønnøysundregistrene inntekter fra gebyrsentralen under kap. 3410 Rettsgebyr, på Justis- og politidepartementets budsjettområde, mens driftsutgiftene knyttet til Gebyrsentralen belastes kap. 904.

Resultatrapport 2002

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid ble i hovedsak oppfylt for Løsøre,- Konkurs- og Regnskapsregisteret. Foretaksregisteret lå litt over målet, mens Enhetsregisteret hadde lengre saksbehandlingstid. Hovedårsaken er at registeret hadde svært stor økning i arbeidsmengden fra siste halvdel av 2001 som følge av merverdiavgiftsreformen, nye regler for registrering av regnskapsførere og krav om registrering av alle som skal søke om godkjenning som lotteriarrangør m.m. Dette hadde konsekvenser også for 2002. En tilleggsbevilgning for andre halvår gjorde at saksbehandlingstiden ved utgangen av året var redusert ned mot målet.

Målet om gjennomsnittlig svartid på telefontjenesten på 30 sekunder ble nådd. Stadig flere tjenester tilbys gjennom automatisk avgivelse via online tilknytning, Brønnøysundfaksen, Internett og datafon. Bruk av Internett som informasjonskilde er fortsatt økende.

I klagesaker nådde alle registrene med unntak av Regnskapsregisteret målet for saksbehandlingstiden.

En regnskapsdatabase med elektronisk tilgjengelige regnskapsdata og elektronisk innrapportering av årsregnskaper er i drift, og det leveres regnskaper på nettet fra denne.

Utvikling i saksomfang:

Det var ingen økning i saksmengden totalt, registrene sett under ett. Saksmengden totalt sett anses å være tilbake til normalnivået. Økningen i antall registreringer i 2001 kom av engangsvirkninger som følge av merverdiavgiftreformen, og at regnskapsførerne ble pålagt registrering.

Økningen av registreringer i Løsøreregisteret skyldes de nye pantsettelsesordningene pant i driftstilbehør og retinglysing av pant i driftstilbehør. Dette kom som en følge av endringer i panteloven fra 1. juli 2001. Ved utgangen av 2002 var det ca. 313 000 registrerte foretak i Foretaksregisteret mot ca. 303 000 ved forrige årsskifte.

Den store økningen i Konkursregisteret har fortsatt første halvår 2003. Antall konkurser har økt med 22,7 pst. sammenlignet med samme periode i 2002.

Spesielt om næringslivets belastning ved skjemaarbeid

Oppgaveregisteret skal være pådriver i arbeidet med å samordne og forenkle oppgaveplikter (innrapporteringsplikter) som statlige organ pålegger næringslivet. Alle etater er pålagt å melde alle slike plikter og har videre plikt til å samordne innhentingen der det er praktisk mulig. Det er et mål å hindre overflødig innsamling og registrering av opplysninger, særlig av hensyn til små og mellomstore bedrifter.

Oppgaveregisteret måler fortløpende antall skjema og næringslivets belastninger ved disse. Resultatene avspeiler i hovedsak resultatene av etatenes aktiviteter i forhold til statlige oppgaveplikter. Det er særlig to forhold som direkte påvirker belastningsnivået. Det ene er hvilke nye oppgaveplikter som innføres. Det andre er hvilke samordnings- og forenklingstiltak som iverksettes (enklere skjema, redusert innsamlingshyppighet og mer samarbeid etatene i mellom). Utviklingen for disse aktivitetene siden oppstarten av Oppgaveregisteret kan sammenfattes slik:

Arbeidet med å samordne og forenkle næringslivets oppgaveplikter tok til i 1997. Utviklingen i belastningsnivået viser en positiv trend, idet etatenes samordnings- og forenklingstiltak gir stadig større belastningsreduksjoner. Nye oppgaveplikter har kommet til, men disse utgjør ingen stor økning i næringslivets totale belastning. Sju etater står for belastningsreduksjonen på 90,4 årsverk i 2002: Skattedirektoratet, Statistisk Sentralbyrå, Norges Bank, Samferdselsdepartementet, Statens Landbruksforvaltning, Utenriksdepartementet og Luftfartstilsynet. Effekten av elektronisk innrapportering utgjør ca. 29 pst. av belastningsreduksjonen i 2002.

Totalt utgjør de statlige oppgavepliktene ved utgangen av 2002 en belastning på 7 347 årsverk, utregnet på bakgrunn av 705 statlige skjemavarianter.

Til sammenligning var belastningen ved utgangen av 2001 på 7358årsverk, med 669skjemavarianter. Dette er første året den totale belastningen ikke øker. Gjennomsnittsberegninger viser at belastningen pr. foretak går sakte, men jevnt nedover.

Mål og strategier

Kvalitetskontrollert registerforvaltning og myndighetsutøving

Brønnøysundregistrene skal yte god service overfor publikum og offentlige myndigheter og ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet. Registerenheten skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registre, bl.a. sikker identifikasjon og juridisk holdbarhet. Registerenheten skal til enhver tid være a jour med innregistrering av dokumenter og opplysninger og sørge for kontinuerlig kontroll og oppfølging av angitte resultatindikatorer for hvert enkelt register.

Målsettingen er at saksbehandlingstiden for det enkelte register skal ligge innenfor 1-7 dager for registrering og 21 dager for behandling av klager. Det er videre et mål at standard skriftlig registerinformasjon skal avgis i løpet av en dag, mens spesifikk registerinformasjon avgis innen sju dager. Ventetiden fram til publikums telefonanrop blir besvart, skal gjennomsnittlig ikke overstige 30 sekunder.

Brønnøysundregistrene skal arbeide for at både saksbehandling internt, kommunikasjonen mellom etaten og andre offentlige etater og med eksterne brukere i størst mulig grad skjer elektronisk.

Godt og variert utvalg av tjenester og registerdata tilpasset brukernes behov

De muligheter informasjons- og kommunikasjonsteknologi - særlig Internett - gir for enklere og billigere rapportering og levering av informasjon, skal videreutvikles. Brønnøysundregistrene har mange tjenester i drift, men et høyt tempo i bl.a. utvikling av nye teknologiske løsninger er nødvendig for å nå målet om en effektiv IT-basert offentlig forvaltning.

I tilknytning til de lovfestede registerbaserte tjenestene Brønnøysundregistrene yter, drives også en viss inntektsfinansiert tjenesteyting som kurs for eksterne brukere, salg av konsulentbistand (særlig registerfaglig kompetanse), tilrettelegging av informasjon m.m.

Forenkling av næringslivets rapportering til offentlige myndigheter

Brønnøysundregistrene generelt, og særlig Oppgaveregisteret, har en viktig samordnende rolle i forvaltningens arbeid med å innføre elektronisk innrapportering og har nær kontakt med statlige utviklingsprosjekter på området. Brønnøysundregistrene er en av tre etater som deltar i AltInn-prosjektet for felles elektronisk innrapporteringsløsning for økonomiske data. Regjeringen besluttet våren 2002 at alle data i tilknytning til elektronisk innrapportering fra næringslivet til det offentlige skal bygge på Oppgaveregisterets datadefinisjonsbase. Dette er et ledd i satsingen for å redusere næringslivets rapporteringsbyrder og stiller store krav til Oppgaveregisteret i årene framover.

Andre oppgaver

Forvaltning av AltInn-løsningen

AltInn-prosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Brønnøysundregistrene, Skattedirektoratet og Statistisk sentralbyrå. AltInn-prosjektet utvikler en internettbasert innrapporteringskanal som gjør at næringsdrivende og privatpersoner kan utføre sine lovpålagte innrapporteringer på en enkel, sikker og effektiv måte. Prosjektet vil gi effektiviseringsgevinster både for forvaltningen og næringsdrivende. Løsningen skal i første fase dekke innrapportering til Brønnøysundregistrene, skatteetaten og Statistisk sentralbyrå, men det legges også til rette for bruk ved rapportering til andre statlige etater. Leverandører av økonomisystemer, lønns- og personalsystemer etc. skal også kunne benytte AltInn-løsningen i sin rapportering på vegne av klienter ved å tilrettelegge for bruk av AltInns Web-tjenester. Prosjektet har inngått kontrakt med leverandør om etablering av løsningen og ansvar for full drift og produksjon, og det tas sikte på at løsningen settes i pilotdrift fjerde kvartal 2003.

Utviklingsdelen av AltInn-prosjektet avsluttes i mai 2004. AltInn er i dag det mest sentrale prosjektet for arbeidet med overgang til elektronisk innrapportering. Dette er et prioritert område både i eNorge 2005-planen, i handlingsplanen for Et enklere Norge og i Strategi for IKT (infrastruktur for elektronisk signatur) i offentlig sektor. Målsettingen er at AltInn-løsningen skal bli den foretrukne elektroniske kanalen for alle som innhenter informasjon fra næringslivet. Etter avsluttet prosjektperiode skal oppgavene knyttet til fellesløsningen utføres av Brønnøysundregistrene. Dette er en fellesoppgave som skal utføres på vegne av alle offentlige etater med innrapportering fra bedriftene. Det vil bli lagt vekt på bred deltakelse fra berørte etater i utforming av driftsopplegg og i særlig grad når det gjelder videreutvikling av løsningen. Oppgaven vil derfor også i framtiden, og særlig på utviklingsområdet, i stor grad gjennomføres i tett samarbeid mellom berørte etater.

Omlegging av gebyrpolitikken og kunngjøringssystemet

I St.prp. nr. 1 for 2003 ble det gitt en samlet vurdering av gebyrpolitikken for Brønnøysundregistrene, og det ble orientert om arbeidet med nødvendige lov- og forskriftsendringer. Ot.prp. nr. 61 for 2002-2003 Om lov om endringar i rettsgebyrloven mv. og i selskapslovgjevinga (kunngjeringsreglar), ble behandlet i Stortinget i juni 2003 jf. Innst. O. nr. 119 for 2002-2003. Endringene i rettsgebyrloven vil bli satt i kraft 1. januar 2004. Dette innebærer at tilknytningen til rettsgebyret fjernes, og det innføres egne gebyrhjemler i registerlovene. De konkrete gebyrene vil bli fastsatt i en felles gebyrforskrift for alle tjenester fra Brønnøysundregistrene.

I høringsnotatet som ble sendt ut i forkant av proposisjonsutarbeidelsen, ble det foreslått nye prinsipper for gebyrfastsettelsen i registrene. Registrene i Brønnøysund har ulike oppgaver og også ulike målgrupper (kunder/brukere). Det er imidlertid visse fellesnevnere mellom noen av dem. Foretaksregisteret, Enhetsregisteret, Regnskapsregisteret og Oppgaveregisteret har arbeidsoppgaver knyttet til rammevilkår for næringsdrivende og deres felles interesser. Løsøreregisteret og Konkursregisteret har som fellesnevner til rettelegging for finansiering og ivaretakelse av kreditorinteresser, for både næringsdrivende, det offentlige og privatpersoner. De øvrige registrene finansieres separat. Departementet foreslo derfor i høringen å legge registrenes brukergrupper og formål til grunn også ved vurdering av finansiering av registrene. En registervis fordeling av kostnader og gebyrinntekter innen registergruppene viste at det i hovedsak er Løsøreregisteret/Konkursregisteret som i dag har gebyrinntekter som vesentlig overstiger kostnader knyttet til drift og utvikling.

Innenfor hver registergruppe bør det gjelde et prinsipp om kostnadsdekning, eventuelt med et påslag som følge av inntektskrav fastsatt i forbindelse med behandlingen av de årlige statsbudsjett. Dette fikk full støtte i høringsrunden og vil bli fulgt opp i den nye gebyrforskriften.

I tråd med oppsummeringen i Ot.prp. nr. 61 og Innst. O. nr. 119 for 2002-2003 vil regjeringen videreføre eksisterende gebyrstruktur for Foretaksregisteret. Det er imidlertid en målsetting å redusere gebyret for førstegangsregistrering.

I samme Ot.prp. fremmet regjeringen forslag til lovendringer for en omlegging av kunngjøringssystemet for de selskapsrelaterte kunngjøringer (registrering av foretak, kapitalendringer, endring av firma, sletting av foretak m.m.). Fra 1. januar 2004 vil slike kunngjøringer publiseres på Brønnøysundregistrenes Internettsider og i lokale aviser og ikke lenger i den trykte utgaven av Norsk Lysingsblad. Dette vil innebære en reduksjon av sideutgiftene til kunngjøringer på ca. 32 mill. kroner (under kap. 410 på Justisdepartementets budsjettområde). Innsparingene vil bli benyttet til å redusere gebyrene for førstegangsregistrering av foretak i Foretaksregisteret. I tillegg tas det sikte på å fjerne gebyret for sletting av foretak.

Samarbeid med Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Brønnøysundregistrene (ved Enhetsregisteret) og SSB har siden 1994 hatt et langvarig og nært samarbeid om grunndata og bedrifts- og foretaksinformasjon. Dette samarbeidet er blitt evaluert. Evalueringen konkludert med at arbeidsoppgaver i tilknytning grunndata og bedrifts- og foretaksinformasjon overføres fra SSB til Brønnøysundregistrene. Dette vil gi en bedre struktur og systematikk i arbeidet på dette området.

Utarbeidelse av en sikkerhets- og beredskapsplaner innen IT-området

Brønnøysundregistrene skal prioritere et igangsatt prosjektarbeid der det bl.a. skal utarbeides systemer for overvåking av IT-sikkerheten, utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse som igjen skal sikre en katastrofeplan og etableres nødvendige rutiner for internkontroll.

Arbeid med den generelle ITK-sikkerhet skal prioriteres. Det tas sikte på at det nye beredskapssystemet, system for overvåking av IT-sikkerheten og nytt internkontrollsystem er på plass i løpet av første halvår 2004.

Budsjettforslag 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Norges geologiske undersøkelse (NGU) er en forvaltningsinstitusjon som produserer kunnskap om Norges geologi. NGU er faginstans for departementene i geofaglige spørsmål.

Kjernevirksomheten til NGU er å utvikle og vedlikeholde databaser til nytte for samfunnet. Innsamling av data skjer dels ved egen kartlegging, men en del data blir også overført til NGU fra universiteter, industri og konsulentfirmaer. Gjennom brukerrettede nettportaler distribueres data til næringsliv, offentlig forvaltning, grunneiere og allmennhet.

NGU har 200 ansatte og hovedsete i Trondheim. Ca. 75 pst. av virksomheten finansieres over statsbudsjettet, mens resten kommer fra samfinansieringsprosjekter og oppdrag.

Mål og strategier

En bærekraftig utnytting av naturressursene vil alltid være av stor betydning for Norge, og i de kommende årene vil dette spesielt kreve bedre kunnskap om:

• sedimenter på kontinentalsokkelen og i fjorder

• skred og skredrisiko

• grunnvann og grunnvarme

• effektiv distribusjon av data

Som en oppfølging av St.meld. nr. 12 for 2001-2002 Rent og rikt hav, vil NGU sammen med Havforskningsinstituttet og Statens kartverk etablere en tverrfaglig marin arealdatabase basert på eksisterende data om dybdeforhold, bunntyper, naturtyper og forurensning. Denne kunnskapen vil bli gjort tilgjengelig via Internett og utnyttes av mange ulike samfunnsinteresser som fiskerier og havbruk, petroleumsvirksomhet, miljøovervåking og verneinteresser knyttet til artsmangfold og naturtyper.

Faren for skred er relativt stor i Norge. Historisk har vi hatt mange alvorlige leirskred og steinskred ut i fjorder med etterfølgende flodbølger. Programmet for skredkartlegging overføres fra Miljøverndepartementet til Nærings- og handelsdepartementet fra 2004, og NGU overtar dermed det nasjonale koordineringsansvaret for dette programmet.

Ca. 15 pst. av drikkevannsforsyningen kommer fra grunnvann. NGU har i henhold til vannressursloven ansvaret for brønnboringsdata i Norge. Det krever betydelige ressurser til kvalitetssikring og bearbeiding. Gjennomføringen av EUs vanndirektiv vil de neste årene kreve betydelig innsats i form av tilrettelegging av grunnvannskunnskap. NGU er norsk representant i en ekspertgruppe som ser på forvaltningen av grunnvann i EØS-området.

Interessen for bruk av grunnvarme har økt kraftig. Behovet for mer kunnskap om fjellets varmeledningsevne og om varmegradienter i jordskorpen er derfor stort. Norge har blitt medlem av International Continental Drilling Program hvor NGU er norsk representant på vegne av Norges forskningsråd.

En hovedutfordring for NGU er å gi brukerne av geologiske data brukertilpasset informasjon formidlet gjennom interaktive webløsninger. Det vil bidra til økt verdiskaping i næringslivet og gi et bedre beslutningsunderlag for offentlig planlegging og ressursforvaltning. NGU har prioritert digitalisering av den store mengden analoge data om geologien i Norge. Departementet legger til grunn at arbeidet videreføres slik at alle relevante geofaglige data innen NGUs ansvarsområder er tilgjengelig via nettportaler i 2005.

NGU satser på tverrfaglig samarbeid og nettverksbygging med andre institusjoner. Dobbeltarbeid reduseres når NGUs data interaktivt kombineres med annen forvaltningsinformasjon. Utvikling av nasjonale bredbåndløsninger som geoNorge.no og Arealis-portal - i tillegg til oppfølging av eNorge 2005 og arbeidet med å opprette en nasjonal geografisk infrastruktur - er viktig for dette arbeidet.

Resultatrapport 2002 og prioriteringer 2004

NGUs virksomhetsidé er sammenfattet i begrepet «Geologi for samfunnet», og virksomheten er rettet inn mot hovedmålene:

• bedre kunnskap om natur og miljø

• økt verdiskaping i mineralindustrien

• bedre planlegging og arealforvaltning

• bistandsvirksomhet

• informasjonsforvaltning (ngu@digital)

Bedre kunnskap om natur og miljø

Det er behov for:

• kunnskap om jordas oppbygging og naturlige kjemiske sammensetning for å vurdere miljøtilstanden og utvikle nye georessurser

• kartlegging av norske kyst- og havområder for å sikre en god forvaltning av havets miljø og ressurser

• geologiens bidrag for å sikre en kunnskapsbasert håndtering av klimautfordringene

Resultatrapport 2002: Den nasjonale løsmassedatabase i målestokk (M) 1:250 000 ble ferdigstilt, med unntak av Rogaland og Østfold. Nettportalen «Geodynamikk» (jordskorpebevegelser) er utviklet i samarbeid med oljeindustrien. Brukerne er primært industrien og universitetene. Et 5-årig samarbeidsprosjekt med oljeindustrien med bassenganalyse og aldersdateringer ble avsluttet i henhold til planene. Studiene for oljeindustrien av skredfare knyttet til framtidig utbygging av Ormen Lange-feltet ble avsluttet. NGU leverte sitt bidrag til europeisk atlas over muligheter for lagring av CO₂ i geologiske strukturer. Fase én (jf. nedenfor) av Norges forskningsråds prosjekt NORPAST (Past Climates of the Norwegian Region) ble fullført som planlagt. Prosjektet ga viktig informasjon om naturlige klimaendringer for Norge og Norskehavet.

Prioriteringer 2004: Løsmassekartleggingen i M 1:250 000 skal fullføres, og den landsdekkende kartleggingen av berggrunnskjemien videreføres. Databasen for berggrunnsgeologi i M 1:250 000 skal oppgraderes for den nordlige del av landet. Tilrettelegging av regionale datasett relatert til utvinning av olje og gass videreføres i samarbeid med industrien. NGU og samarbeidende institusjoner vil arbeide med å etablere en tverrfaglig marin arealdatabase basert på eksisterende data for norske kyst- og havområder. Forskningsrådets prosjekt NORPAST (studier av klimaendringer) har gått inn i fase to for årene 2003-06. I 2004 skal ny datainnsamling være fullført og de første land-sjø korrelasjoner gjennomført.

Økt verdiskaping i mineralindustrien

Norge har muligheter for fortsatt utvikling og vekst i mineralindustrien, og mineralressursene bør sikres bedre i arealplanleggingen.

Resultatrapport 2002: Gjennom nettportalen «Mineralressurser» har brukerne tilgang til nasjonale datasett over forekomster av mineraler. Brukerne er primært bedrifter, kommuner og grunneiere.

NGU har deltatt i NFR-prosjektet «Fra kvartssand til solceller». Renheten av kvartsen er av stor betydning for de metallurgiske prosessene.

Talkforekomstene i Sørfold i Nordland ble kartlagt for Statskog. Forekomstene er blant de største som er påvist i Norge. Kartleggingen av naturstein i Hå og Eigersund kommuner er sluttført, og de kartlagte forekomstene kan ha betydelig eksportverdi. Ressursgrunnlaget for flere eksportbaserte pukkverk er kartlagt.

Prioriteringer 2004: Data fra Bergvesenet skal integreres med NGUs data i nettportalen «Mineralressurser». Brukerne vil dermed også få opplysninger om bergrettigheter og tidligere undersøkelser. Portalen vil bli viktig for kommunene i arealplanarbeidet. Mineraler brukes i forbruksprodukter, og det stilles et økende krav til dokumentasjon av produktene. Det er derfor økende behov for produktsertifikater. NGU vil med utgangspunkt i sitt akkrediterte laboratorium utvikle slike sertifikater. NGU vil styrke arbeidet med kartleggingen av kvartsressursene i Norge i samarbeid med industrien, og fortsette prosjektet «Fra kvartssand til solceller».

Bedre planlegging og arealforvaltning

Det er behov for bedre oversikt over grunnvarme- og grunnvannsressursene, skredrisiko og forurenset jord og geologisk kunnskap som kan redusere risiko for overskridelser i utbyggingsprosjekter.

Resultatrapport 2002: Gjennom portalen «Skrednett.no», som NGU fikk ansvaret for i 2002 kan, kommuner og andre utbyggere få informasjon om skred som har gått og om risikoen for nye skred i framtida. Brønndatabasen er kvalitetssikret på nasjonalt nivå og er tilgjengelig på nett. Kartlegging av muligheter for uttak av grunnvarme er gjort flere steder på Østlandet. Prosjektet «Miljø- og samfunnstjenelige tunneler» er videreført, og det geologiske fylkesprogrammet for Troms (1997-2002) med delfinansiering fra fylkeskommunen ble avsluttet som planlagt.

Prioriteringer 2004: Databasen for «Skrednett» skal være ferdigutviklet i 2005. NGU deltar fra 2003 også i et nyopprettet senter for fremragende forskning som bl.a. skal gi bedre faglig grunnlag for å vurdere risiko for skred. NGU vil fortsette kartleggingen av mulighetene for uttak av grunnvarme og energilagring i fjell. Potensialet ved bruk av varmepumper er vurdert til å kunne frigjøre høyverdig elektrisk kraft tilsvarende 20 TWh til andre formål. Årlig bygges ca. 40 km tunneler i Norge knyttet til vei, jernbane og i forbindelse med kraftverk. NGU vil arbeide med nettportalen «Anlegg i fjell» som skal inneholde informasjon om bergartenes kvalitet. Målgruppen er utbyggere og konsulentfirmaer. Under portalen «Miljøgeologi» vil NGU ha fokus på forurensede sedimenter og forurenset grunn i byområder.

Bistandsvirksomhet

Geofaglig kompetanse er nødvendig for å sikre en tilfredsstillende vannforsyning, og gode forvaltningsinstitusjoner og kunnskap om naturressursene er viktig for utviklingen av næringslivet.

Resultatrapport 2002: Institusjonsutviklingsprosjektet i Etiopia ble avsluttet. Et tilsvarende prosjekt i Eritrea er avsluttet, men ikke sluttrapportert på grunn av manglende bevilgning. En ekstern evaluering konkluderte med at de NORAD-finansierte grunnvannsprosjektene som NGU har ansvar for i Sør-Afrika, har gitt gode resultater. Prosjektene avsluttes i 2004.

Prioriteringer 2004: I 2003 gjennomføres en pilotstudie på vannforsyning fra fjell i Etiopia på oppdrag fra NORAD. Et prosjekt for kartlegging av berggrunnen i Mosambik (2003-05) for Nordisk Utviklingsfond og Verdensbanken representerer et gjennombrudd for mer langsiktig finansiering av NGUs bistandsarbeid.

Informasjonsforvaltning (ngu@digital)

Ved å etablere og drifte brukertilpassede nettportaler skal NGU være en av de ledende naturfaglige kunnskapsforvalterne.

Resultatrapport 2002: NGU har fokusert på å utnytte den raske utviklingen innen IKT-sektoren gjennom HØYKOM-prosjektet Geodata på nett. Planen for ngu@digital i revidert nasjonalbudsjett 2001 er fulgt opp, bl.a. gjennom utvikling og kvalitetssikring av flere nasjonale databaser.

NGU har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt utviklingsarbeid med bruk av standard kommunikasjonsteknologi som gjør det mulig å sette sammen data fra flere forvaltere i åpne portalløsninger.

Prioriteringer 2004: Arbeidet med ngu@digital skal etter planen være ferdig i løpet av 2005.

Budsjettforslag 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Bergvesenet ble fra 1. januar 2003 slått sammen med Bergmesteren for Svalbard under navnet Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard. Etatens hovedkontor er i Trondheim. Bergmesterstillingen for Svalbard og kontoret i Longyearbyen er opprettholdt.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard er det statlige myndighetsorganet for forvaltning av mineralressursene i Norge og på Svalbard. Det sentrale lovgrunnlaget for virksomheten ligger i bergverksloven, lov om erverv av kalkstensforekomster, lov om erverv av kvartsforekomster, lov om avståing av grunn til ikke-mutbare mineralske forekomster og industrikonsesjonsloven. Etaten er fast høringsinstans i saker etter konsesjonsloven av 1974 om mineralske ressurser og saker etter plan- og bygningsloven. Dette sikrer at det blir satt vilkår om driftsplaner ved mineraluttak. På Svalbard er det sentrale regelverket for mineralaktivitet Bergverksordningen for Svalbard, og utfyllende regler for petroleumsvirksomhet. I tillegg er etaten her tildelt en viktig rolle i saker om konsekvensutredninger knyttet til bergverksdrift i medhold av forskrift til svalbardmiljøloven om konsekvensutredninger og avgrensning av planområdene.

Etaten har også en sentral rolle ved behandling og godkjenning av meldinger om mineraluttak etter plan- og bygningslovens regler om konsekvensutredninger. Etaten administrerer også miljøtiltak og sikringsarbeider ved gamle gruver der staten har et forvalteransvar.

Bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet. Det vises til bevilgningsforslag og nærmere omtale i denne under kap. 11 Bergmesteren.

Etaten har 18 ansatte i 2003 og er samlokalisert med Norges geologiske undersøkelse (NGU) i Trondheim.

Det er fastsatt følgende virksomhetsidé for etaten: Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal arbeide for at Norges mineralske ressurser forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Ut fra virksomhetsideen er det fastsatt følgende hovedmål for etatens utadrettede virksomhet:

• effektivt forvalte gitte fullmakter, og være sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

• arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak, og bidra til en balansert miljøforvaltning

• arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

• arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

I Budsjett-innst. S. nr. 8 for 2002-2003 framhever næringskomiteen at det er et sterk behov for å forenkle og modernisere lovgivningen på mineralsektoren, og ber regjeringen følge opp komiteens standpunkt om høy framdrift i lovarbeidet med sikte på framleggelse for Odelstinget i løpet av 2003. Forslag til ny minerallov har vært på høring og Nærings- og handelsdepartementet tar sikte på å fremme en odelstingsproposisjon i desember 2003. Lovforslaget gjelder ikke for Svalbard.

Resultatrapport 2002

Som nevnt ovenfor ble Bergvesenet slått sammen med Bergmesteren for Svalbard under navnet Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fra 1. januar 2003. Resultatrapporteringen for 2002 omhandler således bare Bergvesenets virksomhet dette året.

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Under dette hovedmålet er arbeidet knyttet til å forvalte lovverk, være fagorgan og høringsinstans i plansaker m.m. Saksmengden i Bergvesenet har økt de siste årene. Økningen er spesielt knyttet til kommune- og reguleringsplaner og konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Antall mutings- og utmålssøknader har sunket siden 2000. Bergvesenet har i hovedsak overholdt egenpålagte frister for saksbehandlingen.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

Arbeidet under dette hovedmålet er å kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenning fra nedlagte gruver etter krav fra forurensningsmyndighetene, og sikre farlige gruveåpninger der staten står som eier eller har forvalteransvaret. Videre skal Bergvesenet arbeide for at rimelige miljøhensyn ivaretas under planlegging og drift av mineraluttak.

Det ble i 2002 ferdigstilt sikringsarbeider ved fire gruveområder. I tillegg ble det påbegynt sikringsarbeider i tre andre områder. Det mest omfattende arbeidet med å redusere avrenningen fra gamle gruveområder ble gjort i Sulitjelma. Ved behandlingen av St.prp. nr. 65 og Innst. S. nr. 260 for 2002-2003 bevilget Stortinget 2,5 mill. kroner til tiltak i Sulitjelma. Det muliggjør en forsering av arbeidet som forventes ferdigstilt i 2004.

Bergvesenets arbeid med tiltak ved de ni gruveområdene med antatt størst forurensningspotensial, er avsluttet. Kontrollmålinger i 2002 viser at det har skjedd en betydelig reduksjon i gruveavrenningen totalt sett de senere årene. Målinger har også vist at enkelte av tiltakene i de ni gruveområdene ikke har fungert tilfredsstillende. Etaten vurderer i samarbeid med Statens Forurensningstilsyn ytterligere tiltak i disse områdene og andre områder hvor det har vært mineralutvinning.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenets oppgaver under dette hovedmålet er knyttet til å gi næringen hensiktsmessige rammevilkår. I den forbindelse er det en viktig målsetting å sikre at uttak skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner og ved å føre tilsyn med driften.

327 tilsynsobjekter, dvs områder hvor det foregår undersøkelser, uttak, sikring og/eller forurensningstiltak, ble befart. Det er en økning på 20 pst. fra 2001.

Bergvesenet har i 2002 utgitt statistikkheftet Norges Bergverksdrift for 2000 som gir viktige nøkkeltall for og om næringen, og har for øvrig hatt kontakt og samarbeid med næringen på en rekke områder. Etaten har vært en aktiv deltaker i arbeidet med forslag til ny minerallov.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Oppgaven under dette hovedmålet er bl.a. knyttet til å utvikle kontaktnett mellom næringen og offentlige etater, arbeide for at mineralressurser blir ivaretatt i plansammenheng og delta i utvalg, komiteer, undervisning osv.

Bergvesenet har utstrakt kontakt med offentlige etater, særlig kommunale, i forbindelse med uttak av mineraler og spørsmål knyttet til arealforvaltning. Ansatte i Bergvesenet deltar som foredragsholdere i ulike sammenhenger og som forelesere og sensorer ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim.

Mål og strategier

Effektivt forvalte gitte fullmakter og være et sakkyndig organ i saker som angår mineralnæringen

Etaten skal gi god service og rask saksbehandling, og interne saksbehandlingsfrister skal overholdes. Indikator for måloppnåelse knyttes til prosentvis oppfyllelse av saksbehandlingsfristene.

Arbeide for å redusere de miljømessige konsekvenser av mineraluttak og bidra til en balansert miljøforvaltning

På oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet skal etaten foreta kartlegging og gjennomføre tiltak for å hindre avrenning fra nedlagte gruver der staten har eier- eller forvalteransvar. Etaten skal kontrollere om gjennomførte tiltak medfører en reduksjon av gruveavrenningen og vil, etter pålegg fra Statens Forurensningstilsyn, også vurdere tiltak i andre områder. Indikator for måloppnåelse knyttes til utvikling i avrenning av forurensende metaller i områder der det gjennomføres tiltak.

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard skal fortløpende føre tilsyn med og utføre forsvarlig og varig sikring av farlige gruveåpninger der staten har ansvar.

Arbeide for økt verdiskaping innen mineralnæringen

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard vil arbeide for at uttak av mineraler skjer på en bergmessig forsvarlig måte gjennom godkjenning av driftsplaner for virksomheten, tilsyn med driften og rådgivning. Etaten skal gjøre aktuell informasjon innen fagområdet tilgjengelig for næringen og andre interesserte. Etaten skal bidra til at det utarbeides god og aktuell statistikk på bergverksområdet, men slik at næringen belastes i minst mulig grad ved innhentingen av informasjon.

Etaten vil opprettholde innsatsen innenfor befarings- og tilsynsvirksomheten. I arbeidet med å bedre rammebetingelsene for bergverksnæringen har Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard fokus på økt samarbeid med andre etater med tilgrensende ansvarsområder. I 2002 ble det inngått en samarbeidsavtale mellom etaten og Direktoratet for brann- og eksplosjonsvern (senere Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap).

Bergvesenet med Bergmesteren for Svalbard deltar i de internasjonale studiegruppene for nikkel og bly/sink. Gruppene arbeider med alle aspekter ved utvinning, foredling og bruk av metaller, og gjenvinningsproblematikk med særlig vekt på resirkulering av metaller. Dette er områder som norsk industri vil kunne dra nytte av. Etaten har for tiden formannskapet i nikkelgruppa og nestformannsvervet i bly/sinkgruppa.

Arbeide for økt forståelse av mineralnæringens betydning i samfunnet

Etaten skal arbeide for at landets mineralressurser blir synliggjort og tatt i betraktning i forbindelse med nærings- og arealplanlegging, bl.a. i kommunenes og fylkeskommunenes planarbeid etter plan- og bygningsloven. Etaten vil videre delta aktivt i utvalg, komiteer og foreninger og bidra i undervisnings- og kursvirksomhet.

Budsjettforslag 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Sjøfartsdirektoratet er forvaltnings- og myndighetsorgan for arbeidet med sikkerhet til sjøs og er administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Forvaltningsansvaret for fritidsfartøyer er overført fra Barne- og familiedepartementet til Nærings- og handelsdepartementet i 2003.

I saker vedrørende forurensning fra skip og vern av det marine miljø, er direktoratet underlagt Miljøverndepartementet. Direktoratet bistår Oljedirektoratet med å håndheve lov om petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. I tillegg har direktoratet et prosjektsamarbeid med NORAD.

Det ble utført ca. 320 årsverk ved direktoratet i 2002. Det ventes en viss reduksjon i antall utførte årsverk i 2003 etter at det er besluttet at direktoratet skal flyttes, jf. redegjørelse for flyttesaken nedenfor.

Direktoratet har hovedkontor i Oslo med ca. 230 medarbeidere. Hovedkontoret utvikler og vedlikeholder et omfattende regelverk, implementerer internasjonalt vedtatte regler i dette regelverket, og deltar aktivt i internasjonale fora. Sjøfartsdirektoratet har 19 regionale stasjoner fordelt på fire distrikter i Norge (ytre etat) med til sammen ca. 115 medarbeidere. Sjøfartsdirektoratet utfører kontroll- og tilsynsoppgaver for norske skip gjennom sin ytre etat. Videre har direktoratet administrativt ansvar for sjøfartsinspektørene, som utøver myndighet med hjemmel i Justisdepartementets påtaleinstruks. Sjøfartsdirektoratet har tre stasjoner i utlandet (Rotterdam, Aberdeen og Port Said) som har kultur- og velferdstiltak for norske sjøfolk som hovedoppgave.

Direktoratets overordnede mål er å bidra til høy sikkerhet for liv, helse, fartøyer og miljø innen skipsfarten. Dette søkes oppnådd gjennom å:

• bidra til å sikre sjøfolks kompetanse og velferd

• medvirke til å trygge liv, helse og fartøy

• være pådriver i det strategiske sjøsikkerhetsarbeidet og effektivt ivareta kontroll- og tilsynsoppgavene

• bidra til at skipsfart er en miljøvennlig transportform

• Direktoratet har sentrale funksjoner og medvirker aktivt i det strategiske sjøfartsarbeidet i IMO (International Maritime Organization), ILO (International Labour Organization), EU og i havnestatssamarbeidet innen Paris MoU (The Paris Memorandum of Understanding on Port State Control).

Resultatrapport 2002

Også i 2002 ga direktoratet høy prioritet til tilsyns- og kontrolloppgavene, med sikte på å få en effektiv etterleving av gjeldende regelverk på skipsfartsområdet. Arbeidet med omlegging av kontrollvirksomheten til overordnet behovstyrt kontroll fra eiernes side ble videreført. Det ble lagt vekt på å samordne og forenkle regelverk, og å motivere næringen til å fortsette utviklingen av en helhetlig sikkerhetskultur. Direktoratet arbeidet aktivt med å utvikle et verktøy for å måle og styre arbeidet med økt sikkerhet og beskyttelse av det maritime miljø.

Implementering og gjennomføring av regelverk fra EU utgjorde en stadig voksende del av arbeidet. Direktoratet har også engasjert seg i EU-kommisjonens arbeid og representerer Norge i styret for EMSA (European Maritime Safety Authority), jf. omtale under kap. 900, post 70.

Sjøfolks kompetanse, arbeids- og levevilkår

Det var i 2002 registrert 42 185 sjøfolk på norske skip, hvorav 20 002 var nordmenn og 22 183 var utlendinger. Tilsvarende tall for 2001 var 35 722 sjøfolk på norske skip fordelt på 18 336 nordmenn og 17 386 utlendinger. Dette er en økning på 18 pst. i antall sjøfolk på norske skip. Økningen fordeler seg med 9 pst. på norske sjøfolk og 28 pst. på utenlandske. 18 742 (84 pst.) av utlendingene arbeidet på NIS-registrerte skip.

Direktoratet hadde flere ILO-relaterte oppgaver i 2002, bl.a. vedrørende implementeringen av konvensjoner om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår og om helsevern og helsetjeneste for sjølfolk.

Full implementering av den reviderte internasjonale STCW-konvensjonen om opplæring i sikkerhet og personlige sertifikater ble gjennomført innen fastsatt frist 1. februar 2002. I 2002 ble det utstedt nærmere 25 000 sertifikater, dispensasjoner og påtegning av utenlandske sertifikater. Gebyrlegging av maritime personellsertifikater ble innført fra samme tidspunkt. Sertifisering av de norske maritime undervisningsinstitusjoner startet høsten 2002. Videre medvirket direktoratet til revisjon av tre maritime undervisningsinstitusjoner i Kina og fire på Filippinene. Det ble inngått bilaterale avtaler om gjensidig godkjennelse av sjøfolks sertifikater med 14 land og flere land i EØS-området.

I samarbeid med NORAD har direktoratet bistått Namibia med etablering av en nasjonal sjøfartsmyndighet.

Rådet for arbeidstilsyn på skip har tatt initiativ til etablering av et samarbeidsforum mellom oljeindustrien og fiskerinæringen om sikkerheten rundt petroleumsinstallasjoner på norsk sokkel.

Liv, helse og fartøy

Oppfølgingen av tiltakspakken etter Sleipner-ulykken er videreført, med konkrete anbefalinger om reviderte forskrifter for hurtiggående fartøyer og forbedrede standarder for personlig redningsutstyr. Det ble foreslått konkrete anbefalinger for hurtiggående fartøyer. I denne sammenheng var direktoratet også engasjert i IMOs arbeid med bedring av sikkerhet på store passasjerskip.

I forhold til EU ble det særlig arbeidet med endringer av kravene i direktivet om passasjerskip i innenriks fart. Videre ble direktivet om vertsstatskontroll med ro-ro passasjerskip og hurtiggående passasjerskip i rutefart fulgt opp.

Sjøfartsdirektoratet og Oljedirektoratet inngikk i oktober 2002 den første faglige samarbeidsavtale om tilsynet med petroleumsvirksomheten. Avtalen formaliserte en årelang praksis.

I samarbeid med Utenriksdepartementet, politi- og påtalemyndighetene, og rederi- og sjømannsorganisasjonene er det utarbeidet nye og mer tidsriktige retningslinjer for behandling av straffesaker om bord på norske skip.

Kontroll og tilsyn

Kontroll av maritim tjeneste er et virkemiddel for å sikre at sjøfolks helse, ansettelsesforhold og kvalifikasjoner oppfyller norske og internasjonale krav. Direktoratet er ansvarlig for overordnet kontroll og opplæring. Aetat har ansvaret for gjennomføring av offentlig kontroll og rederiene for detaljkontrollen.

I 2002 var det 1 519 norskregistrert lasteskip med gyldige sertifikater. Av disse var 709 delegerte lasteskip registrert i NIS. Videre hadde 876 passasjerskip og ni flyttbare offshoreinnretninger slike sertifikater. I tillegg har direktoratet hatt oppfølging og besiktelser av 16 utenlandske offshoreinnretninger. Tilsynet av fiskefartøyer omfattet 1 707 enheter, derav 744 med lengde under 15 meter som ble underlagt ny kontrollordning i 2001.

Norge kontrollerer utenlandske skip i norske havner i henhold til Paris MOU om havnestatskontroll. I henhold til denne avtalen og nytt EU-direktiv pålegges Norge å gjennomføre kontroll av minst 25 pst. av fremmede skip som anløper norske havner. Dette kravet ble oppfylt i 2002 (kontroll av 461 skip som utgjorde 25,6 pst. av antallet anløpte). For øvrige pålagte tilsyns-, besiktelses- og kontrolloppgaver ble de oppsatte kravene gjennomført. På sentrale områder innebar dette en utvidelse av kontrollen i forhold til 2001.

Det er etablert tett samarbeid med Danmark, Sverige, Storbritannia og Tyskland om vertsstatskontroll. Sammen med myndighetene fra disse landene ble det foretatt 13 vertsstatskontroller på utenlandske og norske passasjerskip som går i fast rute mellom Norge og utlandet.

For å ha en overordnet kontroll med det arbeidet som klasseselskapene gjør på direktoratets vegne, ble det foretatt fire revisjoner av klasseselskapene og uanmeldte tilsyn om bord i fartøy.

Direktoratet gjennomførte 15 revisjoner av fritidsbåtprodusenter. Videre ble det utført 55 tilsyn av fritidsfartøyer og utstedt ca. 700 sertifikater for fritidsbåtskippere. Sjøvettarbeidet overfor barn og ungdom har i 2002 fokusert på kunnskap og engasjement. 6 200 barn fikk innføring i bruk av båt på fem sjøvettseilaser.

Sjøfartsinspektørene etterforsket 457 saker om forlis, havarier og arbeids-/personulykker i 2002. Den fallende tendensen i antall alvorlige ulykker fortsatte (nedgang fra 674 saker i 2001).

Miljøsikker transport

Direktoratet har arbeidet aktivt i IMOs miljøkomité. Det ble lagt vekt på utarbeidelse av en konvensjonstekst om hindring av spredning av fremmede organismer i ballastvann fra skip, og å få innført retningslinjer om opphugging av skip. Norge hadde en ledende rolle i arbeidet med IMOs klimagasstrategi. Direktoratet deltok i revisjon av MARPOLs internasjonale konvensjon med bestemmelser om hindring av utslipp av olje og kjemikalier fra skip.

Som oppfølging av St.meld. nr. 12 for 2001-2002 Om et rent og rikt hav, har direktoratet utarbeidet utkast til nasjonal forskrift om hindring av fremmede organismer i ballastvann.

Direktoratet administrerer ordningen for miljødifferensiert tonnasjebeskatning av skip, hvor det var registrert 309 skip ved utgangen av 2002. I denne frivillige ordningen skal skip som oppfyller miljøkriterier som er strengere enn regelverket, belønnes med lavere tonnasjeskatt.

Sjøfartsadministrasjon

I 2002 begynte arbeidet med etatsgjennomgangen av direktoratet. Dette arbeidet omfatter kartlegging av direktoratets virksomhet, for å vurdere utfordringer, fremtidige oppgaver og organisasjon. Gjennom diverse prosjekter fokuserte man på kjernevirksomhet og kontrollformer, finansieringsmulighetene til direktoratet og dets organisering. Utarbeidelse av en ny sjødyktighetslov er også knyttet til dette arbeidet.

Rekruttering viste seg å være vanskelig, og det var større gjennomtrekk i arbeidsstokken enn normalt.

Arbeidet med prosjektet «Opprydding i forskriftsverket» ble videreført, slik at en rekke forskrifter ble enten slått sammen eller opphevet fra 1. juli 2002. Etter denne strukturelle gjennomgangen, er neste fase i arbeidet en innholdsmessig gjennomgang, som avsluttes i 2003.

Mål og strategier

Direktoratets overordnede mål er å bidra til å oppnå høy sikkerhet for liv, helse, fartøy og miljø innen sjøfarten. I første rekke føres kontroll og tilsyn med den sertifikatpliktige flåten for å sikre at gjeldende regelverk etterleves. Direktoratet vil fortsatt prioritere arbeidet for en generell styrking av sjøsikkerhet og vil vurdere bedre standarder for skip, skipsutstyr og drift av skip. Videre vil direktoratet styrke arbeidet med å utvikle regelverk gjennom samarbeid med internasjonale organisasjoner, med særlig vekt på oppfølgingen av EU-direktiver.

Det er besluttet at direktoratet (hovedkonteret) skal flytte til Haugesund. Forberedelse og gjennomføring av flyttingen krever ekstra ressurser og pålegger direktoratet nye oppgaver som gjør det påkrevd med nøye planlegging og streng prioritering av den ordinære virksomheten. Det understrekes at direktoratet i denne prosessen skal legge vekt på å gjennomføre alle lovpålagte oppgaver, ikke minst implementering av Norges inngåtte internasjonale forpliktelser.

Det forutsettes videre at direktoratet gir høy prioritet til å utføre effektiv kontroll og tilsyn med den sertifikatpliktige flåten, for å sikre at gjeldende regelverk etterleves. I den forbindelse vil satsingen på uanmeldte tilsyn fortsatt være sentral.

En nærmere gjennomgang av kontrollordningene skal skje gjennom arbeidet med en ny sjødyktighetslov.

Sjøfolks kompetanse, arbeids- og levevilkår

Direktoratet vil prioritere å opprettholde kompetansenivået til norske sjøfolk både gjennom nasjonale tiltak og gjennom deltakelse i arbeidet internasjonalt for å bedre sjøfolks arbeidsvilkår.

I henhold til ILO-konvensjon 164 er norske myndigheter pålagt å sørge for tiltak som innebærer at sjøfolk skal ha tilbud om helsetjenester og helsevern som er mest mulig likeverdig med de som tilbys arbeidstakere i land. Viktige tiltak vil for eksempel være utarbeidelse av medisinske håndbøker og telemedisinske løsninger.

Oppfølging av personskademeldinger og årsrapporter fra verne- og miljøutvalg skal styrkes. Det samme gjelder arbeidet med å ivareta av arbeidsmiljø, sikkerhet og helse om bord i norske fiskefartøy.

Det forventes større aktivitet med revisjon av norske og utenlandske utdanningsinstitusjoner i henhold til Norges forpliktelser i STCW-konvensjonen. Dette vil innebære at direktoratet må inspisere og følge opp med kontroller i de land det inngås bilaterale avtaler med. Kravet om kvalitetssikring til all maritim utdanning i Norge, som ble innført i 2003, skal følges opp.

Deltakelse i det strategiske arbeidet i EU er svært viktig, og direktoratet vil følge opp samarbeidet bl.a. i forhold til direktivet om minimumsopplæring for sjøfolk og METNET (Maritime Education and Training Network).

Det er fortsatt et mål for direktoratet å bidra til et godt service- og velferdstilbud for sjøfolk, men i budsjettet for 2004 (under post 21) er det lagt til grunn en større grad av egenfinansiering av disse ordningene fra rederienes side.

Aktiviteten knyttet til samarbeidsavtalen med NORAD forventes videreført i samme omfang som tidligere.

Liv, helse og fartøy

Målet er å medvirke til at tekniske og operasjonelle standarder og forhold i norsk maritim virksomhet skal sikre liv, samt hindre og begrense skader på person og fartøy. Arbeidsmiljø og tjenesteforhold skal gi vern mot helsefare. Med forsvarlig operativ standard og betryggende prosedyrer skal alle fartøyer kunne tåle påregnelige belastninger.

Som ledd i oppfølgingen av Sleipner-ulykken skal direktoratet fokusere på den menneskelige faktoren for sjøsikkerheten og arbeide med forbedring av standarder for navigasjonsradar.

Også på dette området vil direktoratet prioritere arbeidet med regelverksutvikling i EU og IMO. Det vil sikre at internasjonalt regelverk blir gjennomført i norsk rett, og vil ivareta behovet for å fastsette nasjonale tilleggskrav der dette anses nødvendig.

Kontroll og tilsyn

Flere ulykker med oljeutslipp internasjonalt har gitt grunnlag for en ytterligere styrking av gjeldende havnestatskontrollen (Paris MOU). Kontrollen med fremmede skip som anløper norske havner må etter gjeldende bestemmelser omfatte minst 25 pst. av skipsanløpene. Havnestatskontrollen ble utvidet fra 1. juli 2003 og er nå knyttet til en ny døgnkontinuerlig vaktordning som oppfølging av vedtatt EU-direktiv.

Videreutvikling av regelverket for passasjerskip, inkludert innarbeiding av nye bestemmelser fra IMO og EU vil fortsette. Det vil også bli arbeidet med implementering av ILO-konvensjonen om tilsyn med sjøfolks arbeids- og levevilkår. Målet er å få utført fullstendige inspeksjoner i samsvar med konvensjonsforpliktelsene. Kontroll av maritime utdanningsinstitusjoner i inn- og utland vil også bli prioritert.

Det skal videre satses på holdningsskapende arbeid for fiskere i 2004.

Miljøsikker transport

Målet er å bidra til at skipsfarten er like miljøsikker som alternative transportformer. Videre er det et mål å ha tekniske og operasjonelle virkemidler til å forebygge miljøskader. Et effektivt tilsyn av norske skip og styrket havnestatskontroll skal gi høy sikkerhet mot forurensning.

Direktoratet vil fortsette deltakelsen i regelverksutforming i IMOs miljøkomité og i EU med sikte på å få forbedrede standarder innen miljøvern. Av tilsynsoppgaver skal direktoratet implementere MARPOL-bestemmelser om kloakkutslipp, forskrift om ozonreduserende stoffer, mottak av avfall og lasterester på skip, og forbud om bruk av organotinn i bunnstoff på skip. Direktoratet fungerer også som rådgiver overfor Statens forurensningstilsyn i saker som gjelder fare for akutt forurensning fra skip.

Sjøfartsadministrasjon

Norsk sjøfartsadministrasjon skal være et kompetanseorgan, både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Målet er at direktoratet fortsetter å være en pådriver i sjøsikkerhetsarbeidet, og effektivt ivaretar relevante kontroll og tilsynsoppgaver. Direktoratet skal være hensiktsmessig organisert i forhold til pålagt ansvar og oppgaver som forvaltningsorgan og tjenesteyter.

Det forutsettes at direktoratet fortsatt skal arbeide aktivt innen en rekke områder knyttet til IMO. Blant annet skal det utarbeides antiterrorregler på skipsfartsområdet, og retningslinjer knyttet til klarere internasjonale rettigheter for skip som redder nødstedet (jf. Tampa-saken). Et annet prioritert område vil være arbeidet med forbedringer av regelverkene for redningsvester og store passasjerskip. Det vil også bli arbeidet med etablering av Particularly Sensitive Sea Areas (PSSA) for deler av norskekysten m.m. Direktoratet skal fortsette sin deltakelse i ILO om utarbeiding av en rammekonvensjon for sjøfolk, og revisjon av ILO-konvensjonen om sjømenns nasjonale identitetskort.

Direktoratets engasjement i EU-sammenheng vil fortsatt være viktig. I denne sammenheng vil særlig opprettelsen av det europeiske sjøfartsdirektoratet EMSA (European Maritime Safety Agency) få betydning for Sjøfartsdirektoratets strategiske arbeid framover. Sjøfartsdirektøren er Norges representert i EMSAs styre, og arbeidsmengden fra EMSA vil trolig øke framover, jf. omtale under kap. 900, post 70.

Flytting av direktoratet

I St.meld. nr. 17 for 2002-2003 Om statlige tilsyn, gikk regjeringen inn for å flytte åtte statlige tilsyn ut av Oslo, bl.a. Sjøfartsdirektoratets hovedkontor til Haugesund. Stortinget ga tilslutning til flytting (ny lokalisering) av de aktuelle tilsynene ved behandlingen av saken 6. juni 2003, i samsvar med tilrådingen i Innst. S. nr. 222 for 2002-2003.

Flyttingen av Sjøfartsdirektoratets hovedkontor fra Oslo til Haugesund vil medføre ekstra ressursbruk og kostnader. Dette vil bl.a. gjelde direkte personalkostnader knyttet til pendling, tilskudd til nøkkelpersonell, bonusordninger, sluttpakker, ventelønn, innleid fagkompetanse/konsulentbistand, rekruttering og opplæring av nyansatte m.m. Flyttingen vil også føre til økte husleiekostnader i en overgangsperiode. I tillegg vil det påløpe investeringskostnader. til infrastruktur og nytt utstyr.

Det foreslås særskilt (øremerket) bevilgning på 36,4 mill. kroner til dekning av flytteutgifter for 2004, jf. forslag og omtale under ny post 22 nedenfor.

Selv om det gis ekstra bevilgninger til å dekke utgifter knyttet til flyttingen vil prosessen være arbeids- og ressurskrevende samtidig som det må ventes at flere sentrale medarbeidere enn normalt slutter i direktoratet i flytteperioden. I denne situasjonen blir det en utfordring for direktoratet fullt ut å opprettholde den faglige kompetansen og arbeidskapasiteten på alle områder av den ordinære tilsyns- og kontrollvirksomheten i denne perioden.

Budsjettforslag for 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR), Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) og Skipsbyggingsregisteret er lagt til et selvstendig forvaltningsorgan direkte underlagt Nærings- og handelsdepartementet.

Skipsregistrenes overordnede målsetting er å opprettholde korrekte og oppdaterte registre gjennom en rasjonell og hensiktsmessig administrasjon og løpende kvalitetssikring av registrenes innhold. Videre er registrenes oppgave å tjene som et ledd i den offentlige kontroll med registrering av skip og deres eierforhold, i tillegg til å utøve funksjonen som rettsvernsregister for registrering av rettigheter i norske skip. Registrenes virksomhet utøves innenfor gjeldende regelverk og påvirkes av markeds- og konjunkturmessige svingninger i skipsfartsnæringen og de myndighetsbestemte rammevilkår for næringen.

Skipsregistrene er lokalisert i Bergen og utførte 11 årsverk pr. mars 2003.

Resultatrapport for 2002

Skipsregistrene oppnådde sine oppsatte hovedmål i 2002 og opprettholdt en høy servicegrad overfor brukerne. Fokus er satt på brukervennlighet og registrenes arbeid med å tilpasse virksomheten til dagens moderne informasjonssamfunn ble videreført. Registret har tilstrebet å nå sitt mål om å yte en høy grad av service og ha kort saksbehandlingstid. Saksbehandlingstiden har ligget på mellom en og to uker.

Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS)

For NIS-skip var antall journalførte dokumenter om lag uendret sammenlignet med 2001 (reduksjon på 0,7 pst.). Antall nyregistrerte skip gikk ned med 17 pst. i forhold til 2001, mens antall slettede skip økte med 24 pst. Det var en netto nedgang på 25 skip, dvs. 3,2 pst. i forhold til 2001. Totalt var det 750 skip registrert i NIS pr. 31. desember 2002. Av disse hadde 268 utenlandsk eier, derav 62 fra Liberia, 32 fra Isle of Man og 28 fra Danmark. Gjennomsnittsalderen på flåten var 16 år.

Norsk Ordinært Skipsregister (NOR)

For NOR-skip ble antallet journalførte dokumenter redusert med 4,3 pst. sammenlignet med 2001. Det ble registrert 387 nye fartøyer, dvs. ingen endring i forhold til 2001. Antall slettede skip ble redusert med 193 i forhold til 2001. Det innebærer 45,7 pst. færre slettede skip. Totalt var 12 619 skip registrert i NOR pr. 31. desember 2002. Gjennomsnittsalderen på flåten var 28 år.

Skipsbyggingsregisteret

Skipsbyggingsregisteret omfattet 142 skip pr. 31. desember 2002. Ni fartøyer ble overført til NIS, 69 til NOR, 19 til utenlandsk register og 69 fartøyer ble slettet uten overføring til nytt register.

Mål og strategier

Skipsregistrene skal fortsette med å sikre at administrasjon av registrene skjer på en rasjonell og hensiktsmessig måte. Registrenes arbeid med å tilpasse virksomheten til dagens teknologi- og informasjonssamfunn videreføres. Gode kommunikasjonsløsninger, bl.a. bruk av Internett, og opprettholdelse av god tilgjengelighet og kort saksbehandlingstid vil fortsatt bli prioritert.

Budsjettforslag 2004

Beskrivelse av tilskuddsordningene

10 år med støtte til sjøfolk

Refusjonsordningen for sysselsetting av norske sjøfolk på skip i Norsk Ordinært Skipsregister (NOR) ble etablert i 1994. Fra 1996 ble ordningen utvidet til også å gjelde skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) med refusjonsberettiget mannskap. Ordningen har vært gjenstand for en rekke endringer og forslag til endringer de senere år. Refusjonssatsen ble våren 1998 redusert fra 20 til 12 pst. og omfanget av ordningen ble innskrenket slik at passasjerbetjeningen på passasjerskip og fergerederier i utenriksfart i NOR og bøyelastere ble tatt ut av ordningen.

I statsbudsjettet for 2001 foreslo Regjeringen Stoltenberg at skip som ikke utførte transporttjenester skulle tas ut av refusjonsordningen. Forslaget innebar at enkelte skip i petroleumsvirksomhet som seismiske fartøyer og hjelpe- og beredskapsfartøyer ble tatt ut av ordningen. Dette forslaget fikk ikke gjennomslag i Stortinget.

I statsbudsjettet for 2002 foreslo Regjeringen Stoltenberg å ta fartøyer knyttet til petroleumsvirksomhet og brønnbåter ut av refusjonsordningen. Samarbeidsregjeringen foreslo i sitt budsjettforslag å ta brønnbåtene og fartøyer i petroleumsvirksomhet inn igjen med en refusjonssats på 7,5 pst. Ved behandlingen i Stortinget ble refusjonssatsen for fartøyer i petroleumsvirksomhet og brønnbåter hevet til 9,3 pst.

En ny nettolønnsordning til fergerederier i NOR i utenriksfart trådte i kraft 1. juli 2002. Støttebeløpet fastsettes som summen av inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift på lønnen til mannskap innenfor ordningen.

I forbindelse med behandlingen av revidert budsjett for 2003 vedtok Stortinget å endre ordningen med refusjon til offshorefartøyer i NOR og bøyelastere til en nettolønnsordning med ikrafttredelse 1. juli 2003, jf. Innst. S. nr 260 for 2002-2003. Støttebeløpet fastsettes som summen av inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift på lønnen til mannskap innenfor ordningen.

Refusjon for øvrige fartøysgrupper innenfor ordningen tildeles etter søknad, med utbetaling på 9,3 eller 12. pst. av refusjonsberettiget lønn. Lasteskip, passasjerskip og slepebåter som driver transport utenfor havnene og ikke er i petroleumsvirksomhet, mottar 12 pst. refusjon. Enkelte spesialskip i petroleumsvirksomhet og brønnbåter har mottatt refusjon på 9,3 pst. I tillegg gis en tilleggsrefusjon til enkelte opplæringsstillinger.

De ulike refusjons- og nettolønnsordningene er regelstyrte ordninger basert på overslagsbevilgning. Det er utarbeidet regelverk for tilskuddene, og disse blir justert hvert år. Sjøfartsdirektoratet forvalter refusjons- og nettolønnsordningene. Direktoratet foretar utbetaling av refusjon i seks terminer pr. år, og utarbeider terminvise utbetalingsrapporter til departementet om antall sjøfolk under ordningene og størrelsen på utbetalingene.

750 millioner kroner til støtte for sjøfolk i 2004

Regjeringen foreslår å bevilge til sammen 750 mill. kroner til ulike støtteordninger for norske sjøfolk i statsbudsjettet for 2004. Grafen under viser de samlede årlige bevilgningene til ulike støtteordninger for sjøfolk i perioden 1999-2003, samt forslag til budsjett for 2004. Effekten av sjømannsfradraget er ikke medregnet.

Hovedmålsettingen med de ulike nettolønns- og refusjonsordningene er å ivareta virksomhet og sikre rekruttering av norske sjøfolk i norsk skipsfart, og på den måten også bidra til å sikre norsk maritim kompetanse. Maritim virksomhet og kompetanse gir videre eksterne virkninger til beslektede næringsgrupper som maritime tjenester, skipsutstyr, skipsbygging, offshore osv.

Under behandlingen av statsbudsjettet for 2003 i Stortinget inngikk Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre et budsjettforlik med Fremskrittspartiet som bl.a. innebar en videreføring ut stortingsperioden av nettolønnsordningen for fergerederiene i utenriksfart NOR, en refusjonsordning på 9,3 pst. for offshore- og petroleumsfartøyer og brønnbåter og 12 pst. for andre fartøysgrupper innenfor refusjonsordningen (NIS, kystfart NOR m.fl.). På denne bakgrunn foreslår derfor regjeringen å videreføre tilskuddet til fergerederier i NOR i utenriksfart.

På bakgrunn av ovenstående og innenfor rammen av en ansvarlig økonomisk politikk foreslår regjeringen å endre refusjonssatsen for bøyelastere og offshorefartøyer i NOR til 19 pst. fra 1. januar 2004. Endringen betyr at refusjonssatsen for denne gruppen blir lavere enn dagens refusjonssats basert på nettolønnsordning innført fra 1. juli 2003, men mer enn dobbelt så høy som refusjonssatsen før 1. juli 2003.

Andre kompetansemodeller kan vurderes

Ut fra hovedmålsettingen med refusjonsordningen kan det vurderes om alternative innretninger er mer formålstjenlige. Ønsket om å ivareta og styrke norsk maritim kompetanse og hensynet til tilskuddets innvirkning på sammensetningen av flåten, kan trekke i retning av en alternativ utforming av tilskuddet. En alternativ anvendelse av tilskuddsmidlene kan f.eks. være å gi 19 pst. refusjon til alle refusjonsberettigede sjøfolk. Dersom passasjerbesetningen på fergerederier i NOR i utenriksfart holdes utenfor vil det kunne tildeles om lag 22 pst. refusjon. Det har fra flere hold vært reist spørsmål ved om en støtteordning for sjøfolk burde knyttes tettere til de stillingene om bord med høyest krav til kompetanse - en kompetansemodell. Dersom det etableres en støtteordning som kun omfatter dagens refusjonsberettigede offiserer og opplæringsstillinger tilknyttet disse (kadetter og junioroffiserer), vil det innenfor en total proveny på 750 mill. kroner kunne tildeles om lag 31 pst. refusjon.

Resultatrapport 2002

I 2002 utgjorde gjennomsnittlig antall sjøfolk under ordningen 8 162, inkludert 546 opplæringsstillinger. Tilsvarende tall for 2001 var 6 750 stillinger totalt og 578 opplæringsstillinger. I 2002 ble det totalt utbetalt om lag 325 mill. kroner. Av dette utgjorde utbetalingene til den ordinære tilskuddsordningen 250 mill. kroner og utbetalingene til fergerederier i utenriksfart i NOR 75 mill. kroner. Gjennomsnittlig antall opplæringsstillinger under ordningen viste en nedgang fra 578 i 2001 til 546 i 2002. Antall opplæringsstillinger i 2000 var 670.

Budsjettforslag 2004

Virksomhetsbeskrivelse

Målene for norsk romfart er å skape industriell vekst, dekke nasjonale brukerbehov, utvikle nasjonal romrelatert bakkeinfrastruktur og utvikle sterke miljøer innen romforskning. Formålet med statlige bevilgninger til romvirksomheten er å øke den nasjonale verdiskapingen både i næringslivet og i offentlig sektor gjennom teknologisk utvikling og forskning.

Bevilgningene bidrar til at norske bedrifter deltar aktivt i teknologiutviklingen innen internasjonal romfart. Dette teknologisamarbeidet er viktig for å ha suksess med nyskaping også på andre sentrale områder innenfor norsk næringsvirksomhet. En positiv utvikling for norske leverandørers konkurranseevne er avhengig av en langsiktig investering i forskning og utvikling.

De statlige bevilgningene til romvirksomheten skal bidra til:

• å utvikle og sette i drift kostnadseffektive systemer som dekker nasjonale behov for romrelaterte tjenester og produkter

• at Norge kan spille en ledende rolle internasjonalt innenfor bakkeinfrastruktur på områder hvor Nord-Norge og Svalbard har geografiske fortrinn

• at Norge oppnår sterke internasjonale posisjoner innen prioriterte industriområder som telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og bæreraketter

• betydelige industrielle ringvirkninger

Organisering

Norsk Romsenter fungerer som et strategisk og administrativt utøvende organ for norsk romvirksomhet inklusiv det norske medlemskapet i ESA (European Space Agency).

I 2003 har Norsk Romsenter 19 ansatte. Romsenteret eier 90 pst. av Andøya Rakettskytefelt AS og 100 pst. av aksjekapitalen i Norsk Romsenter Eiendom AS. Norsk Romsenter Eiendom AS og Kongsberg Defence & Aerospace AS eier Kongsberg Satellite Services AS på 50-50 basis. Kongsberg Satellite Services AS eier infrastrukturen på Svalbard Satellittstasjon (SvalSat) og har i tillegg driftsansvaret for SvalSat og Tromsø Satellittstasjon. Virksomheten på Svalbard, på Andøya og i Tromsø utgjør en viktig del av den norske infrastrukturen for romvirksomhet.

Det ble i 2002 igangsatt et arbeid for å evaluere Norsk Romsenter. Resultatet av evalueringen ble lagt fram for departementet i juni 2003. Evalueringen konkluderer med at Romsenteret er et effektivt myndighetsorgan for planlegging. Koordinering og forvaltning av offentlige midler på en gagnlig og effektiv måte. Romsenteret har i følge evalueringen fremmet norsk industriutvikling på en god måte og hatt suksess i utviklingen av brukertjenester og bakkebasert infrastruktur. Evalueringen påpeker at arbeidsdelingen mellom Norsk Romsenter og Norges forskningsråd for romforskning ikke fungere optimalt.

Omdanning av Norsk Romsenter til statlig forvaltningsorgan

I Dok. nr. 3:6 for 1998-1999 Riksrevisjonens gjennomgang av bruken av stiftelser i statlig forvaltning, påpekes behov for å endre tilknytningsform for bl.a. Norsk Romsenter. Regjeringen foreslo på denne bakgrunn i St.prp. nr. 51 for 2002-2003 Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv, å omdanne Norsk Romsenter fra stiftelse til statlig forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Forslaget fikk tilslutning ved Stortingets behandling av proposisjonen 18. juni 2003, jf. Innst. S. nr. 283 for 2002-2003. Nærings- og handelsdepartementet legger på denne bakgrunn opp til å etablere et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter som fra 1. januar 2004 skal overta stiftelsen Norsk Romsenters oppgaver og ansatte.

Når Norsk Romsenter omdannes til forvaltningsorgan, følger det automatisk at de ansatte vil bli å regne som ansatte i statens tjeneste med rett og plikt til medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det legges til grunn at de ansatte i Norsk Romsenter ikke skal tape pensjonsrettigheter på å bli statstjenestemenn.

Nærings- og handelsdepartementet legger opp til at Norsk Romsenter også etter omdanningen skal ha et styre og et råd.

Den forretningsmessige virksomheten i Norsk Romsenter er skilt ut i datterselskaper i form av aksjeselskaper, jf. oversikt ovenfor. Det forutsettes at eiendomsretten til disse selskapene overføres fra stiftelsen Norsk Romsenter til staten, og at forvaltningsorganet skal forvalte statens eierinteresser i nevnte selskaper.

Medlemskapet i ESA (European Space Agency)

Medlemskapet i ESA er det viktigste virkemidlet for norsk romvirksomhet. Det åpner for norsk deltakelse i høyteknologiske prosjekter i regi av de store europeiske konsernene i denne sektoren. ESA-kontraktene representerer en betydelig internasjonalisering for de berørte norske bedriftene og deltakelse i prosjektene tilfører dem verdifull kompetanse.

Norsk Romsenter viderefører strategien med å konsentrere ressursene til et begrenset antall områder som står sentralt for norske brukerinteresser og norske bedrifter. Disse områdene er telekommunikasjon, navigasjon, jordobservasjon og utvikling av bæreraketter. Strategien gir føringer for deltakelse i ESAs frivillige programmer og anvendelsen av Romsenterets nasjonale følgemidler.

Deltakelsen i ESA programmene har stor strategisk betydning for norske brukerinteresser og norske bedrifter. Det vil være svært viktig at norsk næringsliv kvalifiserer seg til å delta i ESAs programmer innen satellittkommunikasjon og satellittnavigasjon de nærmeste årene. Særlig på disse områdene er det en rask teknologisk utvikling, og norsk industriutvikling er avhengig av at man kan delta aktivt på disse sektorene.

Samarbeidet som er etablert mellom EU og ESA om EUs system for satellittnavigasjon, Galileo, åpner for norske leveranser via ESAs deltakelse i dette prosjektet. Leveransene til Galileosystemet vil utgjøre store årlige beløp i mange år framover. På grunn av norsk samferdsel til lands, til sjøs og i luften er det knyttet betydelige nasjonale interesser til utvikling av satellittnavigasjon.

I tilknytning til budsjettet for internasjonal romvirksomhet settes det også av midler til Radarsat-programmet. Norsk Romsenter i 2002 inngikk avtale om dette programmet med det kanadiske romfartsorganisasjonen og en kanadisk bedrift, etter at det ble klart at det planlagte ESA-programmet for Radarsat ikke ble gjennomført, jf. resultatrapporten og bevilgningsforslaget under post 50.3.

Nasjonale følgeprogrammer og internasjonale avtaler som videreføres i forvaltningsorganet

Målsettingen for anvendelse av de nasjonale følgemidlene er å sikre finansiering av aktiviteter som er av stor betydning for industrien og andre virksomheter, i tillegg til å øke nytten av den norske deltakelsen i ESA.

For å utvikle den nasjonale infrastrukturen skal Norsk Romsenter arbeide for å bringe flere internasjonale brukere til Svalbard Satellittstasjon, Andøya Rakettskytefelt og Tromsø Satellittstasjon.

Norsk Romsenter har forretningsmessige avtaler der stiftelsen står ansvarlig for levering av ulike tjenester. Disse avtalene er formulert slik at forpliktelsene ved etablering av forvaltningsorganet overføres fra stiftelsen til forvaltningsorganet. Dette innebærer at forvaltningsorganet vil tre inn i disse avtalene når det overtar stiftelsens virksomhet 1. januar 2004. På dette grunnlag forutsettes slike avtaler og det ansvar og forpliktelser avtalene innebærer, overført til staten ved forvaltningsorganet 1. januar 2004 selv om den formelle avvikling av stiftelsen Norsk Romsenter skjer seinere (i første halvår 2004).

En sentral avtale i denne sammenheng er den kontrakten som Norsk Romsenter gjennom sitt datterselskap Norsk Romsenter Eiendom AS har inngått med den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA og den amerikanske værvarslingstjenesten (IPO/NOAA) for å legge to fiberoptiske kabler mellom fastlandet og Longyearbyen på Svalbard. Disse fiberkablene vil innebære en vesentlig forbedring av telekommunikasjonen fra SvalSat via fastlandet til kunder i Europa og USA. Gjennom denne avtalen har Norsk Romsenter en flereårig forpliktelse om å levere transmisjonstjenester til NASA og IPO/NOAA. Prosjektet har en kostnadsramme på 40 mill. USD som skal dekkes ved innbetalinger fra NASA og IPO/NOAA fram til 1. januar 2009. For å gjennomføre kabelprosjektet har Norsk Romsenter inngått avtale om mellomfinansierig (byggelån) med et amerikansk finansieringsselskap (Hannon Armstrong) som har finansiert kjøp og legging av kablene. Mellomfinansieringsavtalen innebærer at Romsenteret sammen med sitt datterselskap Norsk Romsenter Eiendom AS står solidarisk ansvarlig overfor Hannon Armstrong.

Utover forpliktelser knyttet til de to fiberkablene har Norsk Romsenter full programrisiko i avtalen knyttet til Radarsat 2-samarbeidet med den kanadiske romfartsorganisasjonen (Canadian Space Agency) og det kanadiske selskapet Radarsat International. Dette innebærer en samlet forpliktelse på 10 mill. USD med innbetaling i perioden 2003-09. Denne avtalen ble inngått etter at det høsten 2002 ble klart at det planlagte Radarsat-programmet gjennom ESA ikke ville bli gjennomført.

Resultatrapport 2002

Utvikling for noen sentrale størrelser knyttet til norsk romvirksomhet:

Gjennom Norges tidligere satsing på satellittbasert telekommunikasjon for å dekke behov for kommunikasjon med handelsflåten, oljeplattformer, fiskefartøyene og Svalbard, har Norge fått større nytte av romvirksomheten enn de fleste andre europeiske land. Jordobservasjon fra satellitt er et annet område der Norge med sine betydelige land- og havområder har store brukerinteresser. Slik jordobservasjon gir ny kunnskap om jordoverflaten, havområdene, polstrøkene og atmosfæren som omgir jorden.

I 2002 utgjorde verdien av norskproduserte romrelaterte varer og tjenester 5,1 mrd. kroner, mens målsettingen var 5,9 mrd. kroner. Lavere etterspørsel innenfor sektoren satellittbasert telekommunikasjon var en vesentlig årsak til at målsettingen ikke ble innfridd. Mye av Norsk Romsenters virksomhet har en lang tidshorisont slik at det kan ta flere år før man oppnår resultater.

Norske leverandører hadde i 2002 leveranser til ESAs programmer på 120 mill. kroner, og de totale akkumulerte leveransene til disse programmene i perioden fra 1985 utgjør 2,05 mrd. kroner. Det viser seg at norske leveranser til ESAs programmer er 4 pst. større enn ESAs regelverk skulle tilsi. Dette indikerer at norske bedrifter er konkurransedyktige.

Det er et viktig mål for norske ESA-kontrakter og kontrakter gjennom nasjonale følgeprogrammer at de skal legge grunnlag for ytterligere salg av produkter og tjenester. For hver krone i ESA-kontrakter og kontrakter gjennom Romsenterets følgeprogrammer har de norske leverandørene i tillegg oppnådd kontrakter til en akkumulert verdi av fire kroner, dvs. en ringvirkningsfaktor på 4,00.

Romsenteret tok i 2002 initiativ for å skaffe nye kunder til SvalSat. Andøya Rakettskytefelt AS og Kongsberg Satellite Services AS hadde god inntjening i 2002. Andøya Rakettskytefelt hadde et årsresultat på 7,2 mill. kroner, mens Kongsberg Satellite Services hadde et årsresultat på 21,3 mill. kroner.

Radarsatprogrammet, som ESAs ministerråd vedtok i 2001, oppnådde ikke tilstrekkelig oppslutning til å bli realisert. Radarsat benyttes bl.a. til havovervåkning, miljøovervåkning og overvåkning av nordområdene. For å sikre de nasjonale interessene på disse områdene har Norsk Romsenter inngått et bilateralt samarbeid med det kanadiske romsenteret og selskapet Radarsat International for bruk av data fra satellitten Radarsat-2, jf. omtale under post 50.3 nedenfor.

Budsjettforslag 2004

Beskrivelse av ordningene

Det er etablert to tilskuddsordninger for å stimulere kunder og leverandører til å samarbeide om utvikling av produkter og tjenester gjennom forsknings- og utviklingsprosjekter. Formålet med ordningene er å styrke næringslivets konkurranseevne gjennom samarbeid med en krevende kunde. Disse to ordningene er Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU) og Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU). OFU-ordningen omfatter samarbeid mellom en offentlig etat og en bedrift der man ser behov for produktutvikling eller nye systemer. IFU-ordningen omfatter samarbeid mellom bedrifter.

Ordningene har vært administrert av Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND). Ved behandlingen av St.prp. nr. 51 og Innst. S. nr. 283 for 2002-2003 vedtok Stortinget at virkemidlene til SND fra og med 2004 skal inngå i nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap for næringslivet. Virkemidlene som i dag forvaltes av SND, inklusiv OFU- og IFU-ordningene, blir fra 2004 overført til det nye selskapet. For nærmere beskrivelse av ordningene, mål og strategier og budsjettforslag 2004 vises det til omtale under kap. 2421, post 73.

Resultatrapport 2002

I alt er 111 OFU- og IFU-prosjekter igangsatt i løpet av 2002 med en samlet støtteramme på 106,8 mill. kroner og en samlet prosjektramme på 457 mill. kroner. Av de 111 prosjektene ble 49 prosjekter (44 pst.) gjennomført i bedrifter med under fem ansatte.

Offentlig forsknings- og utviklingskontrakter (OFU)

I 2002 ble det gitt tilsagn om tilskudd på 44,7 mill. kroner til 44 OFU-prosjekter. Gjennomsnittlig støtte pr. prosjekt var 1 mill. kroner. Total kostnadsramme for prosjektene var på 172 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde dermed 23 pst. av total prosjektramme. Fordelingen etter bedriftsstørrelse i 2002 viser at i 50 pst. av midlene gikk til bedrifter med mindre enn fem ansatte.

Alle prosjektene som har mottatt støtte, vil innebære nyskaping i form av et nytt produkt eller en ny løsning. Framtidige evalueringer vil vise hvor stor del av prosjektene som har vært vellykket i form av salg utover samarbeidspartneren. Prosjektene som har mottatt støtte, har utløst annen kapital minst tilsvarende den årlige støtten gjennom OFU-ordningen. De fleste prosjektene representerte nye samarbeidsrelasjoner.

De senere årene er aktivitet innen helsesektoren gitt økt prioritet. I 2002 gikk 30,4 mill. kroner, dvs. 68,1 pst. av OFU-midlene til helseteknologiprosjekter. Prosjekter innen IT-industrien fikk i 2002 støtte på i overkant 10,8 mill. kroner, dvs. rundt 24,2 pst. av samlet tilsagnsbeløp. ELIN-prosjektet for utvikling av elektronisk kommunikasjon mellom primærleger og spesialisthelsetjenesten, trekkes fram som et godt eksempel på et prosjekt hvor OFU sammen med prosesskompetanse stimulerer til nye samhandlingsmønstre innen offentlig sektor.

Industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU)

I 2002 ble det gitt tilsagn om tilskudd på 62,1 mill. kroner til 67 IFU-prosjekter.

Gjennomsnittlig offentlig støtte var ca. 0,9 mill. kroner pr. prosjekt. IFU-tilskuddet har til sammen utløst en prosjektramme på 285 mill. kroner. Det statlige tilskuddet utgjorde i gjennomsnitt 22 pst. av total prosjektramme. Fordelingen etter bedriftsstørrelse viser at 65 pst. av midlene gikk til leverandørbedrifter med under 20 ansatte. Det ble det gitt tilskudd på til sammen 29,3 mill. kroner til 24 prosjekter med utenlandske kundebedrifter.

Alle prosjektene som har mottatt støtte, vil innebære nyskaping i form av et nytt produkt eller en ny løsning. Framtidige evalueringer vil vise hvor stor del av prosjektene som har vært vellykket i form av salg utover samarbeidspartneren. Prosjektene som har mottatt støtte, har utløst annen kapital minst tilsvarende den årlige støtten gjennom IFU-ordningen. Alle prosjektene representerte nye samarbeidsrelasjoner.

Hovedvekten av IFU-prosjektene ble i 2002 gjennomført i IT-bransjen. Disse prosjektene utgjorde ca. 53 pst. av samlet tilsagn. Verkstedindustrien er også tungt representert med 25,1 pst. av samlede tilsagn. Det har vært arbeidet aktivt med å bistå verftet Izar i Spania med å oppfylle gjenkjøpsforpliktelser i forbindelse med det norske forsvarets kjøp av fregatter fra verftet.

Målsettinger for bevilgningene

Regjeringen ønsker at Norge skal være blant de ledende land i verden når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskapning på viktige områder. Internasjonalt forskningssamarbeid er viktig for å sikre norske bedrifter og forskningsmiljøer relevant og aktuell kunnskap og kompetanse. Samarbeidet skal også bidra til at norske miljøer får delta i den internasjonale kunnskapsproduksjonen. Internasjonaliseringen innen forskning, teknologi og næringsliv har økt kraftig de senere årene og peker på en ny fase for forsknings- og innovasjonspolitikken. Parallelt med det økende internasjonale forsknings- og teknologisamarbeidet er det også økende globalisering av næringslivet og nye nettverk og allianser mellom private og offentlige kunnskapsleverandører. Ikke minst i lys av at Norge er nettoimportør av kunnskap, og at norsk forskningsproduksjon utgjør kun promiller av all forskning i verden, er deltakelse i internasjonale forskningsprogrammer av sentral betydning både for universiteter, institutter og for næringslivet.

Status

På statsbudsjettet for 2000 ble det bevilget 25 mill. kroner i innskuddskapital til statlig medvirkning ved etablering av et språkteknologisenter på Voss, med benevning SAIL Port Northern Europe (SPNE). Det statlige engasjementet i SPNE forvaltes av SIVA.

Hovedformålet med etableringen av SPNE var at selskapet skulle bli et ledende nordisk selskap innen språkteknologi. Selskapet skal primært legge til rette for ventureinvesteringer, utdanning, nettverksutvikling, produktutvikling, telekommunikasjon og veksthus- og inkubatoraktiviteter.

Resultatrapport 2002

Innskuddskapitalen på 25 mill. kroner, som ble bevilget over statsbudsjettet 2000, er nå benyttet i tillegg til deler av midlene fra SIVA og Voss kommune.

SPNE hadde ved utgangen av 2002 inngått inkubasjonsavtaler med 10 selskaper med til sammen 20 ansatte. Forutsetningen var at en betydelig del av inntektsgrunnlaget til SPNE skulle oppnås ved realisering av opsjoner og aksjer i de selskapene som har inngått inkubasjonsavtaler. Med bakgrunn i et urolig kapitalmarked har det vist seg vanskelig.

SPNE hadde i 2002 et negativt resultat på ca. 15 mill. kroner. Pr. 1. halvår 2003 hadde selskapet et negativt resultat i størrelsesorden 1 mill. kroner før skatt.

Virksomhetsbeskrivelse

Statens veiledningskontor for oppfinnere (SVO) er lokalisert i Bærum og utfører ni årsverk. SVO har som hovedmål å stimulere og medvirke til industriell nyskaping i Norge.

SVOs målgruppen er frittstående oppfinnere og småbedrifter. Virkemidlene for å nå hovedmålet er å yte veiledning i alle faser fra idé til kommersialisering av produktet og gi støtte til oppfinnelser med antatt størst potensial for kommersialisering. SVO tilbyr en uavhengig vurdering av ideer og prosjekter. Det gis råd og assistanse både til forretningsmessige vurderinger og til teknisk utvikling. SVO har et nært samarbeid med etablerte nyskapingsmiljøer i regionene, gjennom samarbeid med Statens nærings- og distriktsutviklingsfonds fylkeskontorer, forsknings- og kunnskapsparker, fylkeskommunene og høgskolemiljøer.

Virksomheten til SVO vil fra 2004 bli integrert i nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap, jf. St.prp. nr. 51 for 2002-2003 og Innst. S. nr. 283 om virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv. Virkemidlene som i dag forvaltes av SVO, blir fra 2004 overført til det nye selskapet, jf. kap. 2421. Under dette kapitlet omtales mål og strategier og budsjettforslag for 2004.

Resultatrapport 2002

I 2002 mottok SVO 719 nye prosjektforslag (ideer). Det er ca. 100 flere enn i 2001.

Det legges til grunn følgende resultatindikatorer og -mål for SVO:

Resultatindikatorene gir en indikasjon på effekten av de ressurser som er brukt over en 3-års periode. Resultattallene for 2002 er basert på en spørreundersøkelse til innsenderne av de 993 sakene som ble registrert hos SVO i 1999.

Mange av prosjektene som har fått bistand av SVO, kommersialiseres gjennom lisensavtaler. Slike avtaler er ofte basert på industrielle rettigheter som patent-, mønster- og varemerkebeskyttelse. Antall lisensavtaler gir dermed et bilde av faktiske resultater av disse prosjektene. Ved å måle antall etableringer knyttet til oppfinnelsesbaserte produkter, får man en god indikasjon på hvilke konkrete resultater SVO har vært med på å skape. Det siste året har nedgangen i antall inngåtte lisenskontrakter vært betydelig. Dette kan ha sammenheng med at næringslivet generelt har opplevd lavkonjunktur.

Virksomhetsbeskrivelse

Nærings- og handelsdepartementet er fagdepartement for reiseliv og har ansvaret for å bidra til en helhetlig og målrettet offentlig innsats overfor reiselivet.

Ifølge Statistisk sentralbyrås satellittregnskap for 2002 sysselsatte reiselivsnæringene drøyt 132 000 normalårsverk, noe som utgjør 6,7 pst. av total sysselsetting. Bruttoproduktet utgjorde samme år 4,4 pst. av BNP og var på vel 66 mrd. kroner.

Reiseliv gir grunnlag for virksomhet i mange næringer. Hovednæringene er overnatting, servering, transport, formidlingsvirksomhet og opplevelses- og aktivitetstilbud.

Reiselivsnæringene er av stor økonomisk betydning for mange små innlandskommuner og for hele Nord-Norge. Ifølge en rapport utarbeidet av Handelshøyskolen BI utgjør reiseliv minst 20 pst. av all næringsvirksomhet i 20 kommuner. Nord-Norge er klart den landsdelen hvor reiseliv har størst betydning. Nesten 12 pst. av all verdiskaping i denne landsdelen skapes av reiselivsnæringen.

Norsk reiseliv har opplevd en svak utvikling i fire år på rad. De årlige endringene er ikke dramatiske, men samlet representerer 4-års perioden en belastning for reiselivsnæringen. Problemet er først og fremst at veksten i yrkesrelatert trafikk og norske fritidsreisende har forsvunnet. Disse to segmentene var de viktigste drivkreftene mot slutten av nittitallet. Siden 1998 har dessuten nedgangen i den utenlandske turisttrafikken vært tiltagende. Den økende ubalansen i det norske prisnivået og en høyere kronekurs var viktige årsaker til at Norge som reisemål stadig blir vanskeligere å selge i utlandet. Dessuten har rentenivået vært høyt. Dette representerer en konkurranseulempe for norske reiselivsbedrifter.

I 2002 opplevde hotellene stagnasjon og tilbakegang i alle segmenter og ble dessuten rammet av en langvarig streik. Dette bidro til at lønnsomheten sank ytterligere i 2002. Noe mindre press i arbeidsmarkedet, lavere rente og betydelige skatte- og avgiftslettelser i løpet av 2003 har vært positivt for reiselivsbedriftene.

Reiselivet i distriktene har slitt tungt siden midten av nittitallet. Mens byene har opplevd en vekst på om lag 50 pst. siden 1992, har aktiviteten i distriktene stagnert. Dette skyldes først og fremst en markant svikt i distriktsbedriftenes primærmarkeder innen fritidsreiser og utenlandstrafikk. I konkurransen om disse markedene er det byene som har vunnet. Økende krav til effektiv tidsbruk og kostnadsbesparelser i arbeidslivet kan delvis forklare at lønnsomheten for distriktshotellene i dag er svak. Reiselivsnæringen i byene har klart seg bedre i det svake markedet fordi bedriftene har lykkes med å øke aktiviteten innen ferie- og fritidssegmentet. Denne dreiningen har imidlertid bidratt til svakere lønnsomhet i bedriftene fordi bl.a. sesongsvingningene er større.

Reiselivsmarkedene er i gradvis endring. Trendene viser en dreining fra gruppereiser til individuelle reiser og fra distrikter til byer og bynære områder. Et sentralt utviklingstrekk er en betydelig og skjerpet internasjonal konkurranse i ferie- og fritidsmarkedet. De reiselivsrelaterte næringene er preget av mange små og mellomstore bedrifter. Utviklingen karakteriseres imidlertid av at de store aktørene får en stadig større markedsandel gjennom kjededannelser innen hotell- og serveringsnæringen, blant turoperatører og reisebyråer og innenfor den personrettede delen av transportsektoren.

Reiselivsnæringene er svært følsomme for konjunkturendringer og episoder med krig, terror og epidemier som raskt slår ut i redusert etterspørsel. Til tross for en del uforutsette hendelser blir 2002 omtalt av Verdens Turistorganisasjon som det mest omfangsrike reiselivsåret noensinne. Det forventes en årlig vekst på 3-4 pst. framover som bl.a. har sin årsak i ulike trender, som økt befolkning, lengre levealder, vekst i global økonomi, framskritt i transportteknologi og økt bruk av Internett.

Det samlede antallet ankomster i Norge fra utlandet var nær 5,3 mill. i 2002. Det var 3,1 mill. overnattingsgjester og 1,3 mill. dagbesøkende som ankom Norge. I tillegg foretok utenlandske cruisepassasjerer 900 000 dagsbesøk i norske havner.

Totalt resulterte denne trafikken i 20,6 millioner utenlandske overnattinger i Norge.

I forhold til året før var det i 2002 en økning i det samlede antall ankomster med 5 pst. og det totale antall gjestedøgn med 1 pst. Hovedtyngden av trafikken fra utlandet finner sted i sommersesongen.