1 Våre utfordringer
Det tradisjonelle skille mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer er visket ut. Manglende stabilitet i andre deler av verden berører også vår nasjonale situasjon. Dette har gitt økt fokus på behovet for fredsoppretting, stabilisering og gjenoppbygging også langt borte fra våre tradisjonelle operasjonsområder.
Hjelp til stabilisering, gjenoppbygging og demokratisering innebærer behov for så vel humanitær som militær bistand, samt hjelp til utvikling av institusjoner som politi og rettsvesen. Militær tilstedeværelse er ofte en grunnleggende forutsetning for at humanitær hjelp kan komme frem, samtidig som humanitær hjelp vil bidra til utvikling og vil kunne redusere behovet for militær tilstedeværelse over tid. Militær og humanitær hjelp samt støtte til sivil institusjonsbygging utgjør derfor en naturlig helhet i internasjonal sikkerhetspolitikk.
Et forsvar med reell forsvarsevne betyr et forsvar som kan brukes der krig og krise truer nasjonalt og internasjonalt. Erfaringer fra internasjonale operasjoner hever kvaliteten på vårt nasjonale forsvar og er en forutsetning for vår evne til å operere sammen med våre allierte. Dette sikrer at vi i en gitt situasjon er i stand til å motta alliert hjelp til Norge. Allierte operasjoner forutsetter interoperabilitet og samtrening mellom allierte styrker, som derved er en forutsetning for NATOs fremtidige relevans som solidarisk forsvarsallianse. Det nasjonale forsvar er helt avhengig av vår evne til rask reaksjon i egne områder, noe vi kan sikre oss gjennom jevnlig trening og operasjonserfaring med våre allierte.
Norge må evne å stille hurtigreagerende og relevante styrker til de operasjoner NATO påtar seg, og vi må tilrettelegge for trening og øving som er mest mulig tilpasset de operasjoner vi kan måtte delta i. I prinsippet bør de fleste av våre kapasiteter i Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret kunne delta raskt i allierte operasjoner så vel ute som hjemme.
Det er i Norges interesse at våre allierte trener og øver i Norge. Dette gir trygghet gjennom alliert tilstedeværelse og bidrar til å sikre høy kvalitet på våre styrker. Fraværet av stasjonære NATO-styrker øremerket for Norge nødvendiggjør tilrettelegging for alliert tilstedeværelse ved andre virkemidler. Her er NATOs nye hovedkvarter JWC på Jåtta og alliert samtrening i Norge viktig.
Et internasjonalt hurtigreagerende allianseforsvar nødvendiggjør at hele Forsvaret får økt operativ fokus. Støttestrukturen må kunne støtte den spisse enden fullt ut også i reelle operasjoner, og støttepersonellet må være like hurtigreagerende som den operative siden av innsatsstyrkene. Regjeringen vil komme med forslag som styrker denne evnen i neste langtidsplan.
Forsvaret er pålagt betydelige bemanningskutt og reduksjon i bygningsmasse gjennom avhending/salg. For å kunne redusere med 5000 årsverk er det helt avgjørende å kunne organisere Forsvaret på en annen måte, med økt vekt på den spisse enden. En viktig del av nedbemanningen er halveringen av forsvarsledelsen fra 1600 til 800 personer og opprettelsen av et integrert sivilt/militært departement ved Akershus festning fra 1. august 2003. Tilsvarende vil det være nødvendig å avhende overflødig bygningsmasse for å frigjøre midler til nyinvesteringer i utstyr og fleksible bygningsløsninger.
Moderniseringen av det norske forsvaret har som hovedmålsetting å øke vår operative evne. Vi må derfor unngå å investere i bygningsmasse og utstyr som ikke gir oss moderne kapasiteter tilpasset krav til interoperabilitet og deployerbarhet. Samtidig må driftsmidler dreies fra faste kostnader i bygninger og personell til aktivitet som gir reell forsvarsevne. Dette er bakgrunnen for de omorganiseringer som gjøres og som må videreføres. Den spisse enden skal styrkes, og andre strukturer slankes. Dette vil gi økt forsvarsevne for de midlene som utgjør forsvarsbudsjettet. Forsvarsbygg skal ha økt fokus på salg av overflødig bygningsmasse, samt utvikling av nye flerbrukskonsepter og lette, flyttbare gjenbruksløsninger som kan tilpasses skiftende behov.
Forsvaret logistikkorganisasjon (FLO) skal konsentrere sin virksomhet om det som er unikt for Forsvaret. Forsvarsgrenene er kunder som i størst mulig grad stilles fritt med hensyn til om de vil kjøpe tjenester fra FLO eller andre leverandører. Dette vil være dimensjonerende for FLOs videre organisering og tilknytningsform. Regjeringen vil komme tilbake til disse spørsmål i neste langtidsplan.
Forsvaret skal legge økt vekt på rekruttering, men ha økt fleksibilitet med hensyn til hvilke kontrakter som inngås med Forsvarets personell. Krigsskolene og Forsvarets øvrige utdanningssystem skal være høykvalitets utdanningsinstitusjoner som kvalifiserer studentene for så vel sivile som militære stillinger. Videre skal krigsskolene kunne tilsvare bachelor grad i det sivilie utdanningssystemet. Det kan ikke lenger være automatikk i at utdannelse i Forsvaret medfører fast ansettelse. Det vil, som i dag, være behov for både kortsiktige og langsiktige kontrakter for Forsvarets personell. Dette vil regjeringen komme tilbake til i neste langtidsplan.
Det er viktig at gjennomføring av 12 måneders verneplikt gis betydelig statusheving. Det er et klart mål at halvparten av de vernepliktige gjennomfører førstegangstjenesten. De som gjennomfører 12 måneders tjeneste, gis en betydelig økning av dimisjonsgodtgjørelsen. Dette vil bli presentert i den nye langtidsplanen. Fra 2004 gis et tillegg på ca. 1000 kroner pr. person som en start på denne opptrappingen. Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret rekrutterer det antall vernepliktige som de trenger, øvrige vernepliktige tilbys tjeneste i HV knyttet til territorialforsvaret.
NATO fattet i november 2002 tre vedtak for å sikre sin fortsatte sentrale plass i det internasjonale sikkerhetssamarbeid:
Ny og slankere kommandostruktur med mer effektive kommandolinjer. I den nye strukturen har NATO-hovedkvarteret i Stavanger, på Jåtta fått ansvar for transformasjon av alliansen som det viktigste europeiske fotavtrykket til Allied Command Transformation (ACT) i Norfolk.
Nye NATO-kapasiteter gjennom Prague Capabilities Commitment (PCC) skal øke NATOs operative evne gjennom blant annet økt strategisk transportflykapasitet, økt kapasitet til strategisk sjøtransport, økt lufttankingskapasitet og økt luft-til-bakke overvåkingskapasitet. Norge har forpliktet seg til felles anskaffelser av slike kapasiteter til langt lavere kostnad enn om vi skulle anskaffe disse som rene nasjonale kapasiteter.
Å opprette en hurtig reaksjonsstyrke (NATO Response Force - NRF) basert på hvert enkelt lands reaksjonsstyrker (i Norge FIST-H/-L/-S). Norge har meldt inn nisjekapasiteter fra alle forsvarsgrener. Telemark bataljon planlegges å inngå i det tysk-nederlandske korps som del av NRF.
Internasjonale operasjoner har et eget budsjettkapittel, kapittel 1792, fordi flernasjonale operasjoner i stor grad har vært tilleggsfinansiert og ikke i samme grad har vært ansett som en del av Forsvarets ordinære virksomhet. Etter hvert som flernasjonale operasjoner bemannes fra Forsvarets innsatsstyrke (FIST), dvs. i stor grad stående styrker, vil behovet for tilleggsfinansiering minke noe og utgiftene vil i større grad belastes forsvarsgrenenes budsjetter.
For å redusere kostnadene ved internasjonale operasjoner, utdanning, vedlikehold og anskaffelser har Forsvarsdepartementet definert en «Nordsjøstrategi» som sikter mot at Norge sammen med nærmeste samarbeidspartnere i NATO utvikler kostnadseffektive løsninger. Eksempler er Sjøforsvarets samarbeid med landene rundt Nordsjøen, Luftforsvarets samarbeid med Danmark og Nederland (European Participating Air Forces - EPAF) og samarbeidet mellom Norge og det tysk-nederlandske korps på hærsiden.
Gjennom en aktiv politikk for å rekruttere og beholde dyktige medarbeidere i alle ledd, vil Forsvaret mye bedre kunne realisere sine ambisjoner for transformasjon så vel nasjonalt som i alliansen. Omleggingen av det norske forsvaret gjennomføres i høyt tempo også i 2004 som grunnlag for neste langtidsperiode. Norges ambisjon er å bidra til et styrket NATO hvor de transatlantiske bånd forsterkes gjennom fornyelse og økt relevans. For å muliggjøre dette legger regjeringen opp til å fremskynde neste langtidsperiode ett år. Langtidsdokumentet fremmes våren 2004 for perioden fra 2005 til og med 2008.