Kapitlene i budsjettet

De følgende to tabeller viser nominelle endringer på de forskjellige kapitlene. Det betyr at det i forslaget for 2004 er lagt inn priskompensasjon og virkningen i 2004 av soldatoppgjøret i 2003.

Utgiftssiden er inkludert budsjetterte inntekter iht. etablert praksis. Dersom inntektene blir lavere enn budsjettert, vil forsvarsrammen bli tilsvarende redusert, om inntektene blir større enn budsjettert, gjelder Forsvarsdepartementets generelle merinntektsfullmakt.

Utgifter fordelt på kapitler

Inntekter fordelt på kapitler

Forsvarsbygg

Forsvarsbygg (FB) er et forvaltningsorgan organisert som egen virksomhet med eget styre, vedtekter og nettobudsjettering på post 24 og tilhørende reguleringsfond. Forsvarsbygg skal drives etter forretningsmessige prinsipper og skal basere sin inntjening på husleie og oppdrag fra sine kunder, hvor Forsvarets militære organisasjon er den største.

Forsvarsbygg planlegger virksomheten ut fra det oppdragsomfanget og de inntektene som etaten kan planlegge å motta fra oppdragsgiverne. Tabellen i det følgende viser forventet omfang av de ulike delene av virksomheten i 2004. Fra 2003 ble husleien fullt kostnadsdekkende, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002-2003), jf. B.innst. S. nr. 7 (2002-2003). Dette innebærer at husleien også inkluderer et kapitalelement.

Husleieordningen med kapitalelement synliggjør de reelle kostnadene ved bruk av Forsvarets EBA. Innføringen av ordningen er derfor et sentralt element i arbeidet med å rasjonalisere driften i Forsvaret. Innføring av full kostnadsdekkende husleie og vedtatte organisasjonsendringer er to vesentlige tiltak for å nå målet om å redusere antall kvadratmeter i bruk fra seks mill. til fire mill. Samtidig sørger ordningen for at Forsvarets EBA ivaretas på en samfunnsøkonomisk mest mulig forsvarlig måte.

Forsvarsbygg yter også andre tjenester, bl.a. rådgivning til Forsvaret i forbindelse med identifiseringen av EBA som Forsvaret ikke lenger har behov for. Ved at overflødig EBA identifiseres og selges til markedspris, frigjøres ressurser til annen anvendelse innenfor Forsvarets militære organisasjon. I tillegg utfører Forsvarsbygg faste oppdrag for departementet. For disse oppdragene mottar Forsvarsbygg et tilskudd, jf. kapittel 1719, post 01.

Fordi Forsvarsbygg nettobudsjetteres på post 24 og drives etter forretningsmessige prinsipper, er det behov for løpende periodisering av økonomien fra et budsjettår til et annet. Forsvarsbygg har et reguleringsfond for slik periodisering av årets regnskapsmessige resultat. Ved utgang av 2002 var fondet på 42 mill. kroner. Det blir ikke budsjettert med endring i nivået i 2004.

Virksomheten i budsjettåret 2004 vil være fokusert på å etablere størst mulig grad av forretningsmessighet på de områder som kan defineres som konkurranseutsatte. Det vil bli lagt stor vekt på å videreutvikle kunde/leverandørforholdet og husleiemodellen slik at leien i størst mulig grad reflekterer de direkte kostnadene ved det enkelte leieobjekt. Samtidig vil effektiviseringen av Forsvarsbygg være en stadig pågående prosess slik at enhetskostnadene (pr. kvm) blir redusert, samtidig som vedlikeholdet av bygningene blir holdt på et forsvarlig nivå.

Nedenstående tabell gir en oversikt over de viktigste delene av omsetningen i virksomheten. Denne viser også en kolonne for Forsvarsbyggs virksomhet i 2003 som sammenligningsgrunnlag. I tillegg vil en betydelig andel av NATO-postene på kapittel 1760 (post 44, 48) bli omsatt gjennom Forsvarsbygg.

Vedlikehold med spesiell omtale - PCB-holdige lysarmaturer

I april 2000 ble det vedtatt en ny forskrift om polyklorerte bifenyler (PCB). I følge forskriften er det fra januar 2005 forbudt å bruke PCB-holdige kondensatorer i lysarmaturer. Det er gjennomført en kartlegging av PCB-holdige lysarmaturer i Forsvaret som viser at det er behov for utskifting av et betydelig antall lysarmaturer i Forsvarets bygg. Utskifting av lysarmaturer vil medføre en del følgekostnader i form av bygningstekniske arbeider. Utskiftingen kan imidlertid bidra til positive sideeffekter som energibesparelse, bedre lysutbytte og bedre arbeidsmiljø. Arbeidet er planlagt ferdigstilt i 2005 med en kostnadsramme på inntil 250 mill. kroner. Dette er en utgift som det opprinnelig ikke var planlagt for i inneværende langtidsplan.

Investeringer i eiendom, bygg og anlegg - generelt

Bevilgningen til EBA-prosjekter skal i 2004 i hovedsak bidra til å videreføre omstillingen. I tillegg vil det bli prioritert nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer. Omstillingstiltak som prioriteres, er knyttet til funksjoner som må være på plass for at virksomheter skal kunne flyttes til ny lokalisering. Dette omfatter i hovedsak kontorer, forpleiningslokaler, forlegninger samt noe undervisnings- og vedlikeholdslokaler. Bare strengt nødvendige tiltak rettet mot helse, miljø og sikkerhet vil bli gjennomført i tillegg til omstillingstiltak i 2004.

Som et ledd i arbeidet med ytterligere kostnadsreduksjoner både på kortere og lengre sikt, vil departementet legge vekt på en større grad av fleksibilitet i valg av løsning ved gjennomføring av byggeprosjekter. Sett i forhold til mer tradisjonelle alternativer, innebærer dette økt fokus på standardiserte løsninger med kortere levetid, flerbruksmuligheter og enklere bygningsstandard som samtidig er rimelige i anskaffelse. Dessuten vil det legges vekt på løsninger som ved behov kan relokaliseres/flyttes. Det vil imidlertid fortsatt være slik at ved valg av EBA-løsning, så vil det mest kosteffektive alternativet bli lagt til grunn. Det forutsettes at løsningene tilfredsstiller lover og forskrifter, samt normer for helse, miljø og sikkerhet.

Fordi Forsvaret skal avhende i alt ca. 2,4 mill. kvm. bygningsmasse for å spare driftskostnader og skaffe inntekter til omleggingen av Forsvaret, er det viktig å gjennomføre avhendings-/salgsprosessen så raskt som mulig. Tempo i avhending der Forsvaret bygger ned, vil således bidra til å sikre utbyggingstakten andre steder.

Prosjekter som er omtalt i tidligere stortingsproposisjoner, er justert for prisstigning for den gjenstående delen av produksjonen.

Det innføres ny praksis for budsjettering av gjennomføringskostnader for investering i EBA. Gjennomføringskostnader for investering i Forsvarets EBA har tidligere vært budsjettert på post 01 (kapittel 1760), og EBA-investeringene på post 47 (kapittel 1760). EBA-investeringene budsjetteres nå på kapittel 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg.

Gjennomføringskostnadene er nå inkludert i bevilgningsforslaget på post 47 og i kostnadsrammene for prosjektene fordi dette dreier seg om en nødvendig utgift til EBA-investeringer. Det gir et mer helhetlig bilde av totalkostnadene å inkludere gjennomføringskostnadene i kostnadsrammen for det enkelte prosjekt.

For de nye prosjektene som legges frem for vedtak i denne proposisjonen, er derfor Forsvarsbyggs gjennomføringskostnader inkludert i kostnadsrammen. For tidligere godkjente prosjekter er den gjenværende delen av gjennomføringskostnadene lagt til kostnadsrammen. De nye kostnadsrammene for tidligere godkjente prosjekter fremgår av tabell for nasjonalfinansierte investeringer.

Nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner

Akershus festning - Forsvarets ledelsesbygg

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok Stortinget at Forsvarets overkommando skulle legges ned, og at det skulle opprettes en forsvarsstab samlokalisert med Forsvarsdepartementet tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), ble det vedtatt at forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skulle integreres i Forsvarsdepartementet. Samtidig ble det besluttet at en ny forsvarsstab av begrenset størrelse skulle opprettes og samlokaliseres med det nye integrerte departementet.

Det nye ledelsesbygget er planlagt på Verkstedsgården i den nordøstre delen av ytre festningsområde. Prosjektet omfatter et nybygg kombinert med rehabilitering av eksisterende bygninger og er planlagt med inntil 560 arbeidsplasser. Det er en løpende dialog med Riksantikvaren for avklaring av vernehensyn.

I 1946 og 1967 ble det inngått avtaler mellom Oslo kommune og staten ved Forsvarsdepartementet vedrørende Akershus-området og Huseby-området. Avtaleteksten for rammeavtalen av 1967 ble tatt inn som «Vedlegg til St.prp. nr. 1 for 1967-68, Forsvarsbudsjettet». Stortinget samtykket i inngåelse av avtalen ved behandlingen av Innst. S. nr. 262 (1967-68), jf. romertallsvedtak II.

FD orienterte Stortingets forsvarskomité i brev av 26. mai 2003 om ønsket om å terminere rammeavtalen gjennom inngåelse av en ny avtale mellom Oslo kommune og staten ved FD. FD har fremmet et forslag til ny avtale med Oslo kommune som terminerer avtalene fra 1946 og 1967. Forslag til avtale er behandlet i Oslo kommune, og ny avtale er nå undertegnet av begge parter. Den nye avtalen medfører at de begrensninger som er fastsatt i avtalen av 1967 med hensyn til bygging på Akershus-området, opphører.

Ledelsesbygget er planlagt ferdigstilt ved årsskiftet 2005/2006. Midlertidig lokalisering av organisasjonen frem til ferdigstillelse er ikke en del av dette prosjektet.

Prosjektet har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på inntil 559 mill. kroner, der Forsvarsbyggs gjennomføringskostnader er lagt inn med 30 mill. kroner. I tillegg er det foreløpig estimert at utstyr og møbler, som finansieres over andre kapitler og poster, vil koste 55 mill. kroner. Kostnader knyttet til omlegging og flytting av datarom og telefonsentral, som i dag er på Huseby, ligger ikke inne i byggeprosjektet. Disse kostnadene er foreløpig anslått til om lag 15 mill. kroner.

Bodø - Miljøprosjekt

Prosjektet omfatter nødvendige tiltak for å oppfylle kravene som er stilt etter forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Forskriften er hjemlet i forurensningsloven og pålegger eier av blant annet flyplasser å kartlegge støy og luftforurensning for alle helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner som har et støynivå over 35 dBA innendørs. Kartleggingen skal også inneholde en tiltaksbeskrivelse for å redusere forurensningen ned til grenseverdien. Videre krever forskriften at eiere av flyplasser innen 1. januar 2005 skal ha gjennomført tiltak for alle helårsboliger, barnehager, utdanningsinstitusjoner og helseinstitusjoner som har et innendørs støynivå over grenseverdien på 42 dBA.

Prosjektet omfatter en rullebaneforlengelse på 600 meter og støytiltak for om lag 85 hus i Bodø. Ved å forlenge rullebanen vil antall hus med behov for tiltak, bli vesentlig redusert, hvilket representerer den beste løsningen med tanke på miljø, økonomi og fremdrift.

Prosjektet er planlagt ferdigstilt i 2005.

Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på inntil 223 mill. kroner, der Forsvarsbyggs gjennomføringskostnader er 13 mill. kroner.

Nasjonalfinansierte investeringer

Generelt

Kapitlet omfatter Forsvarsstaben (FST) og Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) inkludert Landsdelskommando Nord (LDKN) på Reitan og Landsdelskommando Sør (LDKS) i Trondheim. Forsvarssjefen er øverste militære rådgiver for forsvarsministeren og regjeringen. Forsvarssjefen er øverste fagmilitære rådgiver i departementet samtidig som han er etatsleder for Forsvarets militære organisasjon (FMO).

Forsvarsstaben

Forsvarsstaben (FST) ble opprettet 1. august 2003. Bakgrunnen for etableringen er Stortingets beslutning om nedleggelse av Forsvarets overkommando fra det tidspunkt forsvarssjefens strategiske funksjoner integreres i Forsvarsdepartementet, jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002).

Forsvarsstaben skal sammen med Forsvarsdepartementet støtte forsvarssjefen i hans rolle som etatssjef for Forsvarets militære organisasjon. Staben har på vegne av forsvarssjefen gjennomførings- og oppfølgingsansvaret for oppdrag gitt av Forsvarsdepartementet. Generalinspektørene for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Heimevernet med egne staber er en del av FST.

Fellesoperativt hovedkvarter

Fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) er Forsvarssjefens utøvende operative ledd. Sjef FOHK er forsvarssjefens fremste rådgiver i operative spørsmål og skal på vegne av ham utøve operativ kommando og kontroll over tildelte styrker for å løse pålagte oppdrag. Det nasjonale fellesoperative hovedkvarter er ikke integrert med, men samlokalisert med Joint Warfare Center (JWC), som offisielt opprettes 23. oktober 2003. JWC skal drive med fremtidsrettet planlegging, utdanning og samtrening av styrker. Samarbeidet med JWC er bygget på foreløpige avtaler. Behovene vil bli videreutviklet i 2004 og innarbeidet i avtalene.

Sjef FOHK har ansvaret for deployering/redeployering av norske styrker til/fra utlandet, samt for utøvelse av nasjonal, operativ kommando og kontroll under pågående operasjoner. Han har også det fulle operative og logistikkmessige ansvaret for norske styrker i internasjonale operasjoner. Sjef FOHK er nærmeste foresatt for sjefene for Landsdelskommando Sør-Norge (LDKS) i Trondheim og Landsdelskommando Nord-Norge (LDKN) i Bodø.

Nasjonal sikkerhetsmyndighets hovedoppgaver

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble opprettet 1. januar 2003 som et eget direktorat, administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. NSM rapporterer (med faglig ansvarslinje) i militær sektor til Forsvarsdepartementet og til Justisdepartementet i sivil sektor.

NSM skal i henhold til lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) ha et kontrollerende og koordinerende ansvar for sikkerhetstiltak i tilknytning til forebyggende sikkerhetstjeneste. NSM er også utøvende organ i forholdet til andre land og internasjonale organisasjoner innenfor den forebyggende sikkerhetstjeneste. Den forebyggende sikkerhetstjeneste omfatter i Norge alle tiltak for å sikre skjermingsverdig informasjon og objekter mot sikkerhetstruende virksomhet. Den forebyggende sikkerhetstjeneste er defensiv, ved at sikkerhetstiltakene i prinsippet gjennomføres i forebyggende hensikt og uten konkrete mistanke om sikkerhetstrusler. Ansvaret omfatter så vel den offentlige forvaltning som de deler av privat sektor som gjennom sin virksomhet må håndtere sikkerhetsgradert informasjon. NSM er i tillegg sertifiseringsmyndighet for sikkerhet i IT-produkter og IT-systemer. I 2004 vil NSM øke aktiviteten innenfor objektsikkerhet.

Varslingssystem for digital infrastruktur

Driften av sentralen for Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI), som ble permanent etablert som en del av NSMs virksomhet fra juli 2003, blir finansiert over kapittel 1723. VDI har eksistert som et prøveprosjekt siden høsten 1999. VDI ble etablert i samarbeid mellom etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjenestene og noen offentlige og private virksomheter som har erfaring med beskyttelse av egne datanettverk. Formålet med VDI er å yte en sårbarhetsreduserende tjeneste til sentrale aktører i norsk næringsliv og kartlegge omfanget av trusselen mot sårbar digital infrastruktur. Evalueringen av ordningen har vist at den er blitt et viktig bidrag til å redusere samfunnets sårbarhet innenfor kritisk IKT-infrastruktur.

Overordnede oppgaver

Hærens hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet, samt bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Hæren skal omorganiseres iht. Stortingets vedtak ifm. behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag.

Hæren skal i stor grad bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Hæren skal utføre suverenitetshevdelse på norsk territorium og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Arbeidet med å videreutvikle og effektivisere Hæren fortsetter i tråd med vedtatte strukturer og styrkemål. Brigade 12 videreutvikles som en selvstendig mekanisert brigade med Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) som en integrert del. FIST-H skal ha høy reaksjonsevne og deployerbarhet. Virksomheten ved diverse garnisoner trappes ned, og garnisonene forberedes for utrangering, slik at ressurser kan kraftsamles om den virksomheten som videreføres.

Reaksjons- og oppfølgingsstyrken i FIST-H vil også i første halvdel av 2004 være deployert i operasjoner i utlandet. FIST-H vil videreutvikles i tråd med NATOs modernisering og de reelle behovene for mer fleksible og gripbare styrker. Det foreslås at Forsterkningsstyrken ikke etableres, men søkes erstattet med en ISTAR-bataljon ( Intelligence, Surveillance, Target Acquisition and Reconnaissance battalion) organisatorisk tilknyttet 6. divisjonskommando. Bataljonen vil ha utstyr som krever lang og god trening for effektiv bruk. Antallet vervede i bataljonen vil derfor måtte bli betydelig.

Hæren vil iverksette tiltak for å styrke evnen til å levere gripbare og relevante avdelinger, og derved troverdig stridsevne. Det utvikles en felles ledelse for Hærens styrker under ledelse av sjef 6. divisjonskommando, og et felles utviklings- og kompetansemiljø under ledelse av Kampinspektøren. Tiltakene skal bidra til en langsiktig transformasjon av Hæren.

Utdanning og kompetanse

Hæren vil vurdere grunnleggende befalsutdanning og utdanning på krigsskole-nivå i den hensikt å kunne rasjonalisere denne delen av virksomheten. Innholdet i utdanningen skal tilpasses de kravene som stilles til Hærens personell og samtidig ivareta endringer knyttet til alderssammensetning i strukturen. Fokus vil bli rettet mot Hærens primære virksomhet og avdelingens operative evne. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i ny struktur og må vies spesiell oppmerksomhet.

Personell

Omleggingen vil fortsatt stille store krav til personellet. Det videre arbeidet med strukturelle endringer av organisasjonen vil legge grunnlaget for ytterligere nedbemanning i Hæren. Personell- og aldersstrukturen vil bli gjenstand for vurderinger, og Hærens behov vil ses i sammenheng med pågående gjennomgang av befalsordningen. Det skal sikres en personellstruktur som er balansert over tid, både mht. antall, kompetanse og alderssammensetning.

Fokus på personellsiden i 2004 vil være å tilpasse og effektivisere styrkeproduksjonen og prioritere virksomheten mot grensevakt og vakt/parade for Kongehuset, spesialstyrker, Hærens innsatsstyrke og utviklingsoppgavene. Rekruttering av personell i hele strukturspekteret må sikres og ikke minst til avdelinger i FIST-H som skal kunne deployeres til utlandet, hvor selve grunnlaget for rekruttering og utdanning i all hovedsak tilrettelegges i forbindelse med avdelingsutdannelsen i Nord-Norge.

Drift og vedlikehold

Den fredsoperative virksomheten ved Grensevakten og H M Kongens Garde vil bli videreført på samme høye nivå som inneværende år. Selv om omfanget av aktiviteten i 6. divisjonskommando vil bli redusert, vil treningsnivået for det enkelte befal og den enkelte soldat bli videreført på dagens tifredsstillende nivå. Driftsutgiftene i Hæren vil bli fulgt nøye opp i 2004. Drift og vedlikehold av materiell som er en del av vedtatt struktur, skal prioriteres. Øvrig materiell skal i størst mulig grad utrangeres innen utgangen av året. Materiellforvaltningstjenester kjøpes av Forsvarets logistikkorganisasjon gjennom horisontal samhandel. Bruken av eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal gjennomgås slik at EBA-massen ytterligere tilpasses strukturen og målsettingen om areal- og kostnadsreduksjoner.

Overordnede oppgaver

Sjøforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Sjøforsvaret skal omorganiseres iht. Stortingets vedtak ifm. behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag.

Sjøforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Sjøforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk territorialfarvann, ivareta norske suverene rettigheter gjennom nødvendig myndighetsutøvelse til havs, og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Sjøforsvarets styrkestruktur videreutvikles gjennom arbeidet med anskaffelse av fem fregatter med maritime helikoptre for anti-ubåtoperasjoner, anskaffelse av Skjold-klasse MTB-er, forutsatt Stortingets godkjenning av St.prp.nr. 82 (2002-2003) og fullføring av oppgradering av Hauk-klassen MTB-er, samt utvikling av Kystjegerkommandoen på Trondenes. Overføring av en Alta-klasse minesveiper til Minedykkerkommandoen (MDK) er kansellert pga. tapet av KNM Orkla, og alternative løsninger for støttefartøy til MDK utredes.

Den regionale organisasjonen er nedlagt. Utfasing av eldre og uhensiktsmessig utstyr fra strukturen fortsetter.

Utdanning og kompetanse

De nærmeste årene vil kompetanseutvikling for og bemanning av nye fregatter, representere en stor utfordring for Sjøforsvaret. Samtidig medfører anskaffelsen av nye MTB-er og omleggingen til en mobil kystjegerkommando behov for ny kompetanse. Befalsutdanningen vil bli vurdert for å effektivisere og tilpasse modellen til fremtidige behov. Virksomheten ved Sjøforsvarets skoler vil bli modernisert og rettet inn mot ny struktur. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i den nye strukturen, og vies spesiell oppmerksomhet. Økt bruk av simulatorer og teknologibasert opplæring skal bidra til høyere læringseffekt og bedre utnyttelse av ressursene.

Personell

Utfordringen i 2004 vil være å tilpasse personellstrukturen ytterligere til ny organisasjon. Dette innebærer bl.a. omskolering og rekruttering. Personell- og aldersstrukturen vil bli gjenstand for vurderinger, og Sjøforsvarets behov vil ses i sammenheng med pågående gjennomgang av befalsordningen. Det skal sikres en personellstruktur som er balansert over tid, både mht. antall, kompetanse og alderssammensetning.

Drift og vedlikehold

Driftsutgiftene i Sjøforsvaret vil bli fulgt nøye opp i 2004. Sjøforsvarets seilingsaktivitet vil i stor grad bli videreført i 2004, og tilstedeværelse i Nord-Norge gis den nødvendige prioritet. Drift og vedlikehold av materiell som er en del av fremtidig struktur, skal prioriteres. Øvrig materiell skal i størst mulig grad utrangeres innen utgangen av året. Materiellforvaltningstjenester kjøpes av Forsvarets logistikkorganisasjon gjennom horisontal samhandel. Bruken av eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal gjennomgås slik at EBA-massen tilpasses strukturen og målsettingen om areal- og kostnadsreduksjoner.

Overordnede oppgaver

Luftforsvarets hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Luftforsvaret skal omorganiseres iht. Stortingets vedtak ifm. behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Målet med omleggingen av Luftforsvaret er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag.

Luftforsvaret skal bestå av fleksible og mobile styrker med kort reaksjonstid som skal være i stand til å løse oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Luftforsvaret skal utføre suverenitetshevdelse i norsk luftterritorium, og støtte de andre forsvarsgrenene, Heimevernet og totalforsvaret for øvrig. Styrkeproduksjon og vedlikehold av kapasiteter skal kontinuerlig tilpasses ny struktur.

Organisering og styrkestruktur

Utviklingen av Luftforsvarets krigsstruktur blir videreført med fortsatt satsing på mobilitet og fleksibilitet for alle operative avdelinger. Dette innebærer et mer modulbasert luftstridskonsept og en mer modulbasert organisering. En viktig utfordring er å iverksette en organisasjon som er tilpasset det nye operasjonskonseptet, samtidig som det sikres at alle ressurser utnyttes så kostnadseffektivt som mulig. Ytterligere rasjonaliseringer av Luftforsvarets struktur vil bli vurdert.

Utdanning og kompetanse

Omleggingen fordrer at Luftforsvarets kompetanseutvikling fortsatt effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet og redusert personellstruktur. Kompetanseplanlegging gis prioritet under omleggingen i perioden 2004-2005. Luftforsvaret skal rekruttere og utdanne offiserer og vernepliktige i et omfang som er tilpasset Luftforsvarets struktur. Behovet for spesial-/fagkompetanse blir større i ny struktur og må derfor vies spesiell oppmerksomhet.

Personell

Et redusert personellkorps vil være en avgjørende faktor for å redusere Luftforsvarets driftsutgifter. Personell- og aldersstrukturen vil bli gjenstand for vurderinger, og Luftforsvarets behov vil ses i sammenheng med den pågående gjennomgang av befalsordningen. Det skal sikres en personellstruktur som er balansert over tid, både mht. antall, kompetanse og alderssammensetning.

Drift og vedlikehold

Driftsutgiftene i Luftforsvaret vil bli fulgt nøye opp i 2004. Luftforsvarets flytimer vil bli opprettholdt på omtrent samme nivå som i 2003. Drift og vedlikehold av materiell som er en del av fremtidig struktur, skal prioriteres. Øvrig materiell skal i størst mulig grad utrangeres innen utgangen av året. Materiellforvaltningstjenester kjøpes av Forsvarets logistikkorganisasjon gjennom horisontal samhandel. Bruken av eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal gjennomgås slik at EBA-massen tilpasses strukturen og målsettingen om areal- og kostnadsreduksjoner.

Overordnede oppgaver

Heimevernets hovedoppgave er å styrkeprodusere til Forsvarets styrkestruktur, gjennomføre pålagt fredsvirksomhet og bidra til å løse oppdrag i fred, krise og krig både nasjonalt og internasjonalt.

Heimevernet skal omorganiseres iht. Stortingets vedtak ifm. behandling av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Målet med omleggingen er å etablere et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne, som kan løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det utredes en ny, differensiert modell for Heimevernet som fremlegges ifm. ny langtidsplan, våren 2004. Her inngår også en gjennomgang av Heimevernsdistriktene.

Heimevernet skal bestå av fleksible og mobile styrker og skal utgjøre det territorielle landforsvaret, herunder sikre totalforsvarets evne til mobilisering, overvåke landområdet og gi nødvendig støtte til Hærens, Sjøforsvarets og Luftforsvarets operasjoner. Heimevernsdistriktssjefene er territorielle sjefer i fred, krise og krig. De er underlagt sjefene for landsdelskommandoene.

Heimevernet skal gi støtte til det sivile samfunnet, bl.a. gjennom å bidra til å avverge eller begrense følgene av naturkatastrofer og andre alvorlige ulykker. Heimevernet skal gi støtte til forsvarsgrenene, totalforsvaret og det sivile samfunnet.

Organisering og styrkestruktur

Heimevernets struktur videreføres og tilpasses de sikkerhetspolitiske utfordringene gjennom en revidert oppdragsportefølje, en rekke materiellprosjekter og overføring av overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene. Heimeverns-distriktene videreutvikles som nivå tre i kommandokjeden med territorielt ansvar i fred, krise og krig. Heimevernet har en mobiliseringsstyrke på 83 000 mann.

Sjøheimevernet har de siste årene fått en kapasitetsøkning ved overgang fra rekvirert til nye hurtiggående fartøyer. Denne økte satsningen inngår i nytt taktisk konsept med kystmeldelag og spesialtrente bordingslag for bording av fartøyer. Dette medfører økt overvåknings- og kontrollberedskap langs kysten.

Styrkeproduksjonen i Heimevernet legges til Værnes, Porsangmoen og Heistadmoen. Virksomheten ved Heimevernsskolen Dombås videreføres i 2004 med en våpenskole og en kursavdeling.

Utdanning og kompetanse

Ressurssituasjonen og omleggingen av Heimevernet fordrer at Heimevernets kompetanseutvikling og utdanning effektiviseres og tilpasses en situasjon med krav til økt kvalitet. Det skal innføres nytt treningsmønster for årlige treninger av heimevernsmannskaper basert på operative krav og prioriteter. I forbindelse med omleggingen av Forsvaret fikk Heimevernet i oppgave å starte egen førstegangstjeneste. Oppstarten var på Værnes i 2003 med gjennomføring av 100 operative dagers førstegangstjeneste. Førstegangstjenesten skal senest i 2005 utvides med gjennomføring også på Heistadmoen og Garnisonen i Porsanger. Det vurderes i tillegg muligheten for å fremskynde igangsetting av økt vernepliktsutdanning i Heimevernet allerede høsten 2004. Årlige treninger gjennomføres etter et differensiert treningsmønster med prioritet til befal og spesialister, samt til prioriterte avdelinger. Årlige treninger og utdanning gjennomføres slik at Heimevernets samlede militære kapasitet blir størst mulig.

Personell

Den bemanningsstrukturen som Heimevernet trenger i fremtiden, må være balansert mellom befal og sivile med riktig alderssammensetning. I tillegg er rekruttering av personell fra alle forsvarsgrenene viktig.

Drift og vedlikehold

Driftsutgiftene i Heimevernet vil bli fulgt nøye opp i 2004. Heimevernets materiellbehov vil delvis dekkes av overskuddsmateriell fra forsvarsgrenene. Overskuddsmateriell i Heimevernet skal i størst mulig grad utrangeres innen utgangen av året. Materiellforvaltningstjenester kjøpes av Forsvarets logistikkorganisasjon gjennom horisontal samhandel. Bruken av eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal gjennomgås slik at EBA-massen tilpasses strukturen og målsettingen om areal- og kostnadsreduksjoner.

Overordnede oppgaver

FLOs hovedoppgave er å utøve fagmyndighet og forvaltningsoppgaver, anskaffe og levere materiell, forsyninger og andre varer på rett sted, til riktig tid og til avtalt pris og kvalitet. FLO skal omorganiseres og utvikles i henhold til Stortingets vedtak i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 25 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 55 (1999-2000) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002). Det vises også til Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003). Målet med omleggingen er å effektivisere logistikkfunksjonene, samt sørge for en helhetlig ressursutnyttelse - Forsvarets behov sett under ett.

Organisering og styrkestruktur

Omleggingen av FLO er nå inne i en fase som er rettet inn mot å styrke helhetstankegangen ytterligere ved å etablere en internstruktur som er basert på prosesser som går på tvers av den tidligere forsvarsgrensvise forvaltningsstrukturen. I St.prp. nr. 53 (2002-2003) ble Stortinget informert om hvilken organisasjonsstruktur det legges opp til i denne fasen. I korthet består dette i at det er opprettet fire divisjonsprosjekter som skal forberede og utvikle de nye divisjonene i FLO. De fire prosjektene er prosjekt driftsdivisjon, prosjekt materielldivisjon, prosjekt tungt vedlikehold og prosjekt IKT. Det planlegges en egen stortingsproposisjon om videre organisasjonsendringer av FLO i løpet av høstsesjonen 2003, for å sikre nødvendig fremdrift i moderniseringsarbeidet.

En vellykket og tidsmessig omorganisering av FLO er helt avgjørende i forhold til de overordnede innsparingsmål som er fastsatt for Forsvaret i inneværende langtidsperiode. Det vil derfor være et spesielt fokus mot omstillingen i FLO, både i 2003 og i 2004. Regjeringen vil komme tilbake med en nærmere vurdering av den mer langsiktige utviklingen av FLO, herunder mht. FLOs tilknytningsform, i kommende langtidsdokument.

Materiellinvesteringer - generelt

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), ble Forsvarets investeringer innrettet og prioritert mot oppbygging og etablering av den vedtatte strukturen. Eksisterende prosjekter vil derfor kun bli videreført i den grad de bidrar til den vedtatte strukturen. I tillegg vil nye prosjekter bli utviklet som konkrete bidrag til strukturen.

Som i 2003 er nye fregatter samlet sett det største enkeltprosjektet i 2004. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor videreføringen av prosjekt Nytt enhetshelikopter er det største enkeltprosjekt. I tillegg er det satt av betydelige ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly av typen F-16. Forsvarets satsing på styrket evne til militært samvirke med allierte har resultert i et anskaffelsesprogram for Taktisk datalink 16 (TDL-16). En forsert anskaffelse av TDL-16 til de nye fregattene og 20 F-16 ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003). For Hærens del går hoveddelen av investeringene med til å videreføre allerede igangsatte prosjekter.

Totalporteføljen

Forsvarets totale prosjektportefølje presenteres etter sine formål. De enkelte strukturrelaterte objektene er innrettet mot å utføre funksjoner som knytter seg til Forsvarets ulike oppgaver. De fleste objekter bidrar til å løse mer enn én funksjon og oppgave. Et objekt vil som oftest bestå av prosjekter fra flere kategorier.

Kategori 1-prosjektene er listet i en egen tabell og beskrevet i påfølgende tekst. Enkelte objekter har stor planramme og forventet utbetaling uten at de inneholder store enkeltprosjekter. Disse objektene inneholder en lang rekke enkeltprosjekter av lavere kategori, som til sammen gjør at totalbeløpet blir relativt stort. Totalrammen og forventet utbetaling på objektnivå vil variere fra år til år som følge av at prosjekter innenfor objektene blir avsluttet og nye kommer til.

Etter en gjennomgang av kostnadsrammene i objekttabellen og i tabellen over alle kategori 1-prosjektene, er disse blitt justert for årlig priskompensasjon på kapittel 1760 post 45. Kostnadsrammene er i 2004 kroneverdi. Objekttabellen inneholder både godkjente prosjekter og fremtidige prosjekter med utbetalinger i 2004.

Kategori 1-prosjekter

Kategori 1-prosjektene, som er Forsvarets største og viktigste investeringer, følges spesielt. Nye prosjekter, prosjekter med endringer i omfang/kostnadsramme, og prosjekter som foreslås overført til en lavere kategori eller avsluttet, legges frem for Stortinget. Stortinget godkjenner endringer av omfang, men endringer forårsaket av pris- og valutaendringer krever ikke særskilt godkjenning, jf. Innst. S. nr. 118 (1992-93), Innst. S. nr. 197 (1992-1993) og St.meld. nr. 17 (1992-1993). I prosjekter der utviklingsfasen er spesielt omfattende, vil denne fasen defineres som et eget prosjekt. Kostnadsrammen omfatter da normalt bare utviklingsfasen. Det bes ikke om særskilt godkjenning av faseoverganger for prosjekter der utviklingsfasen er en integrert del av prosjektet, eller for andre faseoverføringer. Når hoveddelen av materiellet er anskaffet, blir slike prosjekter normalt foreslått overført til en lavere kategori.

Kategori 1-prosjekter - Nye prosjekter for godkjenning

Forsvarsdepartementet legger ikke frem nye materiellinvesteringsprosjekter for godkjenning i denne proposisjonen, men viser til egen proposisjon om nye Skjold-klasse missiltorpedobåter.

Kategori 1-prosjekter - Godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer

Forsvarsdepartementet legger ikke frem kategori 1 materiellinvesteringsprosjekter for godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer i denne proposisjonen.

Kategori 1-prosjekter - Status og fremdrift

Fellesformål, felles infrastruktur

2933 FISBasis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Kontrakt om videreutvikling, realisering samt drift og vedlikeholdstjenester ble inngått januar 2001. Pilotinstallasjoner ble gjennomført ved tidligere Distriktskommando Østlandet og Forsvarets tele- og datatjeneste i 2000. Kontrakten ble reforhandlet for å ivareta endret omfang i januar 2002.

Målet med program FISBasis er å implementere én felles informasjonssystem-infrastruktur for å tilrettelegge for sikker og sømløs informasjonsutveksling mellom alle staber og avdelinger i Forsvaret i fred, krise og krig. Prosjekt FISBasis omfatter arbeidet med å utarbeide konsepter og å innføre systemløsning for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet og utvalgte fellesinstitusjoner. Prosjektet skal også etablere og bemanne de delene av et sentralt driftssenter for Forsvaret som er nødvendige for å ivareta drift av system FISBasis etter hvert som det blir implementert.

FISBasis skal understøtte et nytt Felles Integrert Forvaltningssystem (FIF) som utvikles gjennom program Golf. En felles infrastruktur for informasjonssystemer/-teknologi bidrar også til oppnåelse av målene om å innføre gjennomgående elektronisk saksbehandling og arkivering gjennom Forsvarets intranett. Tilsvarende vil en tonivå sikkerhetsløsning (begrenset/ugradert) legge forholdene til rette for elektronisk handel via Internett hvilket også vil understøtte leveranser fra program Golf.

Prosjektet planlegges terminert i 2004.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 307 mill. kroner.

5112 Multi Rolle Radio

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1993-1994), jf. St.prp. nr. 1 (1993-94). Prosjektet omfatter utvikling og anskaffelse av en ny generasjon VHF-radioer til Hæren. I tillegg vil samme radio bli anskaffet til Luftforsvaret samt i begrenset omfang til Sjøforsvaret.

Det ble i 1990 inngått en kontrakt og senere utløst opsjoner for en samlet leveranse av 7000 radioer.

I 1996 startet utprøvingen av radioen. Leveransene er blitt forsinket som følge av at utvikling og testing av systemet har tatt lengre tid enn opprinnelig forutsatt. For å starte kompetanseoppbygging ble 120 radiosett med redusert funksjonalitet utlånt av leverandør i 1999. Det ble videre levert 740 radiosett med redusert funksjonalitet i 2000. I 2001 ble det levert 600 radiosett med redusert funksjonalitet og 600 radiosett med full funksjonalitet. Det ble levert 1600 radiosett i 2002, og det samme antall forventes levert innen utgangen av 2003. Som følge av forsinkede leveranser, kan det forventes at sluttleveransen blir forskjøvet med to år til 2005 slik at forventet avslutning av prosjektet utsettes tilsvarende.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 2 209 mill. kroner.

Hærstyrker, felles

5025 Pansrede spesialkjøretøy på stridsvognchassis

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet inkluderer prosjekt 5027 som ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95). Disse to prosjektene ble slått sammen etter vedtak ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96).

Anskaffelsen skal gi mobilitet og beskyttelse for avdelinger og funksjoner som støtter divisjonens eller brigadens pansrede avdelinger i strid. Dette materiellet vil også være viktig for å støtte avdelinger som deltar i internasjonale operasjoner.

Chassis av Leopard I og brukte bergningspanservogner er anskaffet. Følgende anskaffelser er gjennomført ved utgangen av 2002: Alle ni bropanservogner med broer er levert, 22 ingeniørpanservogner er levert og prototypen bergningspanservogner ble levert med sikkerhetsoppgradert hydraulikk. I 2004 planlegges det med leveranse av de fire siste av totalt 17 bergningspanservogner.

I 2004 vil arbeidet med gjennombrytningspanservogn for å forsere minefelt starte opp igjen, etter at det tidligere ble utsatt i tid. Det planlegges å sende ut forespørsel mot slutten av 2003 eller begynnelsen av 2004.

Prosjektet er planlagt terminert i 2008. Dette er syv år senere enn opprinnelig planlagt, noe som hovedsakelig skyldes investeringsrammens utvikling samt at arbeidet med gjennombrytningspanservognen ikke har startet før.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 275 mill. kroner.

5026 Pansrede spesialkjøretøy - brukt materiell

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr.1 (1995-96).

Prosjektet skal tilføre Hærens mekaniserte brigader pansrede brukte spesialkjøretøyer innen år 2007 og tilføre FIST-H pansrede brukte spesialkjøretøyer av typen M 113. Det skal bygges om inntil 523 vogner fordelt på 13 forskjellige typer. Hensikten med spesialkjøretøyene er å tilføre støttefunksjoner slik at det dannes et system «rundt» stridsvognene og stormpanservognene.

Integreringen av støttefunksjonene i M 113 vil gi økte ytelser fordi utstyret kan betjenes innenfra vognen. Ombyggingen vil også bidra til bedret mobilitet og økt beskyttelse. Den tekniske oppgraderingen av vognene vil dessuten øke tilgjengeligheten og redusere driftskostnadene.

Prosjektet har anskaffet 204 brukte vogner fra utlandet, samt reservedeler og oppgraderingssett til samtlige kjøretøy. De øvrige vognene kommer fra egen beholdning. Hittil er 90 vogner oppgradert, og et antall vogner er under oppgradering.

De senere år er ambisjonsnivået økt for vår deltakelse i flernasjonale operasjoner. Kravene til materiellet er blitt strengere for å ivareta personellets sikkerhet, eksempelvis når det gjelder beskyttelse mot miner og håndvåpen. Økt beskyttelse gjennom bedret pansring skaper i neste omgang behov for kraftigere motorer pga. vektøkning.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 105 mill. kroner.

En del av prosjektets videre fremdrift utsettes frem til resultatet av Stortingets behandling av neste langtidsplan foreligger.

5036 Panserbekjempelse - middels rekkevidde

Prosjektet ble vedtatt av Stortinget ved behandlingen av B.innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002).

Panserbekjempelse, middels rekkevidde, er et supplement til eksisterende våpensystemer med hhv. kort og lang rekkevidde. Våpensystemet vil bli en viktig del av Hærens manøverkonsept, og representerer en viktig tilpasning til deltagelse i flernasjonale operasjoner. Det er en forutsetning i manøverkonseptet at manøveravdelingene gis større ildkraft med lengre rekkevidde. I ny struktur skal deler av Hærens avdelinger dimensjoneres til å føre strid etter et indirekte konsept. En av forutsetningene for å oppnå dette, er å gi manøveravdelingene større ildkraft med lengre rekkevidde enn i dag. Dette innebærer vektlegging av offensive operasjoner med dertil egnede våpensystemer som støtter opp om hurtig stridsutvikling og høy mobilitet.

Prosjektet skal innen år 2007 anskaffe panserbekjempelsesvåpen, med nødvendig logistikk, tilleggsutrustning, ammunisjon og utdannings- og treningssystemer. Prosjektet står igjen med to kandidater, og test av disse er gjennomført. Kontrakt forventes inngått, men deler av prosjektets anskaffelser kan bli utsatt frem til resultatet av Stortingets behandling av neste langtidsplan foreligger.

Gjennomføring av prosjektet og utgifter til EBA har en utgiftsramme på 22 mill. kroner. Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 260 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 282 mill. kroner.

5284 Taktisk treningssystem

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1 (1997-98). Prosjektet skal anskaffe et system for taktisk trening i et miljø mest mulig likt virkelig strid. Systemet skal gi automatisk tilbakemelding av hendelsesdata for etterfølgende analyser. Prosjektet omfatter materiell til et treningssenter med kapasitet til å gjennomføre tosidige øvelser på kompaninivå med normale støttefunksjoner.

Etableringen av treningssenteret vil innebære en meget betydelig hevning av kvaliteten på utdannelsen til strid på kompaninivå og ned til den enkelte soldat. Senteret vil også gi helt nye muligheter for kontroll med utdannelsen og kvalitetssikring ved objektiv måling av avdelingsprestasjoner. Treningssenteret vil være et sentralt element i forberedelsene for Forsvarets innsatsstyrke og er lokalisert til Rena leir.

Kontrakt ble inngått i 2001 og leveranse av materiell startet i 2002. Kontorer med lager, verksted og garasje er oppført, og infrastruktur i øvingsfeltet er på plass. Etter planen gjennomføres første materielltest våren 2004. Senteret forventes å være i ordinær drift i 2005. Prosjektet er planlagt avsluttet i 2006.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 578 mill. kroner.

58xx Program Soldat 2000

Programområdet består av fire prosjekter for å gi den enkelte soldat bedre beskyttelse, utholdenhet og mobilitet. De tre første prosjektene i programmet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1995-96), jf. St.prp. nr. 1 (1995-96), mens det fjerde prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1996-97), jf. St.prp. nr. 1 (1996-97).

Den nye strukturen i Hæren vil etter omstillingen av Forsvaret være betydelig mindre enn den struktur som opprinnelig lå til grunn for programmets anskaffelser. Det vil bli gjennomført anskaffelser med sikte på å utruste hele den mobile strukturen med personlig bekledning og utrustning fra program Soldat 2000. Spesialstyrker vil som tidligere få tildelt spesialutrustning.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 444 mill. kroner.

En del av prosjektets videre fremdrift utsettes frem til resultatet av Stortingets behandling av neste langtidsplan foreligger.

Hærstyrker, artilleriavdelinger

5013 Divisjonsartilleri

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet skal tilføre Hærens artilleri tilstrekkelig rekkevidde, ildkraft og overlevelsesevne.

Prosjektet har så langt anskaffet tolv utskytingsenheter, mineammunisjon, opplæringsmateriell, dokumentasjon og noe logistikk. Prosjektet har også nylig inngått kontrakt på syv sett værsonderingsmateriell. Prosjektet skulle også anskaffe to ulike typer bomblet-ammunisjon, langtrekkende og selvsøkende panserbrytende ammunisjon og logistikk for våpensystemet. Det er imidlertid stilt krav om at bomblet-ammunisjon skal ha en meget høy grad av pålitelighet, samt være utstyrt med selvødeleggelsesmekanisme. Så langt har dette kravet ikke latt seg oppfylle, og det er derfor ikke anskaffet slik ammunisjon til våpensystemet. Videre inngår en oppgradering av utskytingsenheten i prosjektet.

Siden 2001 har det skjedd en utvikling som gjør det sannsynlig at raketter med bomblets som tilfredsstiller norske krav, vil kunne anskaffes i nær fremtid. For selvsøkende, panserbrytende ammunisjon har utviklingen gått senere enn forventet, og en eventuell anskaffelse av disse ligger et stykke inn i fremtiden. Forsvarsdepartementet tar derfor sikte på å fullføre prosjektet ved å gjennomføre anskaffelse av bomblet-ammunisjon med selvødelegger, oppgradere utskytingsenhetene, fullføre anskaffelsen av nytt værsonderingsmateriell og logistikk. Ammunisjonsalternativene vil kunne bli endelig avklart i løpet av det kommende året. Selvsøkende, panserbrytende ammunisjon vil bli vurdert tatt ut av prosjektet for eventuelt å bli fremmet som eget prosjekt ved en senere anledning når og hvis et produkt skulle bli utviklet.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 3 316 mill. kroner.

Hærstyrker, kavaleriavdelinger

5060 Brukte Leopard 2 A4

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr.1 (2000-2001).

Prosjektet omfatter anskaffelse av 52 moderne stridsvogner av typen Leopard 2 fra Nederland. Vognene har bedre ytelse med hensyn til beskyttelse og ildkraft enn de stridsvogner som Hæren hittil har disponert. Leopard 2 er et viktig system for å oppnå strukturmålene. Av hensyn til nasjonal struktur og logistikk anskaffes to bataljonsenheter, hver med 26 stridsvogner. Kontrakt ble inngått med Nederland i 2001. Vognene er levert og innfases i perioden 2003-2006. De skal erstatte et tilsvarende antall gamle stridsvogner (Leopard 1). Vognene tilpasses norske forhold og krav. Prosjektet er forutsatt avsluttet i 2006.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 343 mill. kroner.

Sjøforsvarsstyrker, eskortefartøy

6026 Nye sjømålsmissiler

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1994-95), jf. St.prp. nr. 1 (1994-95). Prosjektet omfatter utvikling av et missilsystem for bekjempelse av sjømål og koordineres med fregattprosjektet og anskaffelse av nye MTB-er av Skjold-klassen. Utviklingsfasen vil pågå frem til og med 2005.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 840 mill. kr.

I forbindelse med Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003), ble det informert om at ferdigforhandlet resultat av kontraktsforhandlingene planlegges fremmet for Stortinget høsten 2003. På grunn av noe forsinket fremdrift er grunnlaget for å fremme prosjektets anskaffelsesfase for Stortinget ennå ikke fullt ut tilfredsstillende.

6088 Nye fregatter

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 207 (1998-99), jf. St.prp. nr. 65 (1998-99). Hovedkontrakt for levering av fem fartøyer ble inngått med Empresa Nacional Bazan (nå Izar). Utvikling og anskaffelse gjennomføres delvis som parallelle aktiviteter fra 2000-2005. Første fartøy planlegges overlevert i oktober 2005, deretter planlegges ett fartøy levert pr. år. Kjølen til første fartøy ble strukket i april 2003. Under anskaffelsesfasen vil fartøyet bli bygget samtidig som det blir gjennomført fortløpende kvalitetskontroll av leverandørenes arbeid, samt opplæring av personell for bemanning og vedlikehold av fartøyene.

Det fremgår av St.prp. nr. 1 (2001-2002) at i tråd med vanlig praksis for større kontrakter der produksjon og leveranser skjer over en lengre periode, er det også i dette tilfellet avtalt at kontraktsprisen skal omregnes årlig for å gjenspeile den aktuelle utviklingen i lønns- og materialkostnader i leverandørlandet. Av den totale kostnadsrammen er 6 046 mill. kroner forventet forbrukt ved utgangen av 2003.

En forsert anskaffelse av TDL-16 til de nye fregattene ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003), gjennom en rammeøkning på prosjekt 6088 Nye fregatter med 488 mill. kroner.

Prosjektets totale kostnadsramme er 16 073 mill. kroner, hvorav 618 mill. kroner utgjør gjennomføringskostnader (post 01).

Sjøforsvarsstyrker, missiltorpedobåter

6081 Ny MTB-struktur

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 191 (1994-95), jf. St.prp. nr. 48 (1994-95) og Innst. S. nr. 207 (1998-99), jf. St.prp. nr. 65 (1998-99). Prosjektet omfatter utvikling av en ny type MTB og oppdatering av 14 MTB-er av Hauk-klassen. Sistnevnte arbeid omfatter bl.a. oppdatering av skipsteknisk utstyr, anskaffelse av ildledningsutstyr, kommando- og våpenkontrollsystemer og nytt øvingssystem. Kontrakt for oppdatering av Hauk-klassen ble inngått i 1997. Oppdateringen av Hauk-klassen har en kostnadsramme på 1 334 mill. kroner og forventes avsluttet i løpet av 2005.

Utvikling, produksjon, testing og evaluering av en ny MTB (Skjold-klassen) som våpenplattform er gjennomført som forprosjekt innenfor dette prosjektet. Forprosjektet, som omfattet bygging av et forseriefartøy, hadde en kostnadsramme på 328 mill. kroner. Kontrakt for bygging av forseriefartøyet omfattet bygging av selve fartøyet med fremdrifts- og navigasjonssystemer, men uten våpen og ildledningsutstyr. Fartøyet ble levert i 1999 og har gjennomført en omfattende prøveperiode med tilfredsstillende resultat. Overordnede forberedelser til serieproduksjon og forarbeid i forbindelse med fremtidig våpenintegrasjon har pågått fra 2000. Det vises for øvrig til informasjon under avsnittet «Øvrige objekter/prosjekter med spesiell omtale» vedrørende serieanskaffelse av Skjold-klasse MTB.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 1 691 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, luftvern

7611 NASAMS II (Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 1 (1999-2000), med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet gjennomgikk senere en fornyet vurdering av omfang og kostnader for å bli tilpasset fremtidig struktur og materiell som blir brukt av våre allierte. Det reviderte prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002).

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av NASAMS. Kontrakt ble inngått høsten 2002, og prosjektet er planlagt avsluttet innen 2007.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 997 mill. kroner. Gjennomføringskostnader er 20 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 017 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

Prosjekt 7102 Nye kortholdsmissiler og hjelmmontert sikte

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Prosjektet skal anskaffe nye kortholdsmissiler og et hjelmbasert siktesystem til F-16. Våren 2003 ble det europeiske missilet IRIS-T valgt, og kontrakt med leverandør vil bli inngått så snart prosjektet er godkjent av myndighetene i de nasjoner som deltar i samarbeidet om IRIS-T. Missilene skal benyttes med et avansert hjelmbasert siktesystem som er en del av prosjektet. Kontrakt på hjelmsikter ventes å bli inngått i 2003.

Missiler og hjelmsikter er planlagt levert i perioden 2004-2007, og prosjektet er planlagt avsluttet innen 2010.

Gjennomføringskostnader over post 01 er 22 mill. kroner. Prosjektets kostnadsramme over post 45 er 1 840 mill. kroner. Totalprosjektets kostnadsramme er 1 862 mill. kroner.

Prosjekt 7512 F-16 EK

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (1997-98), jf. St.prp. nr. 1 (1997-98).

Målet med prosjektet er å anskaffe elektronisk egenbeskyttelsesutstyr til F-16-flyene for økt overlevelsesevne. Prosjektet består av to delprosjekter: Delprosjekt jammepod, en enhet som skal gi elektronisk beskyttelse mot bakke-til-luft våpen; og delprosjekt pylon, en enhet som skal gi beskyttelse mot luft-til-luft trusler.

De siste jammepodene og testutstyr ble mottatt i 2000. Et samarbeid om programvareutvikling pågår fortsatt. Delprosjekt pylon avsluttet definisjonsfasen i 2000, og kontrakt for anskaffelse ble inngått i 2001. Delprosjekt jammepod planlegges terminert i 2003, mens delprosjekt pylon planlegges terminert i 2005.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 850 mill. kroner.

Luftforsvarsstyrker, helikopter

7660 Enhetshelikopter til Forsvaret

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 1 (2000-2001). Prosjektet omfatter anskaffelse av seks helikoptre til støtte for Sjøforsvarets nye fregatter og åtte helikoptre til Kystvakten som erstatning for Lynx. Kontrakt ble inngått høsten 2001. Leveranser av kystvakthelikoptre er planlagt i perioden 2005-2007, mens leveranse av fregatthelikoptre er planlagt i perioden 2006-2008. I 2002 ble det inngått en avtale, sammen med Sverige, om Interim Contractor Support med leverandøren. Avtalen forplikter leverandøren til å forsyne forsvaret i Sverige og Norge med deler og å vedlikeholde helikoptrene i perioden 2005-2010. Parallelt utreder prosjektet løsninger for trening og logistikk (etter 2010).

I forbindelse med utvikling, anskaffelse og drift av treningsmateriell, er det nødvendig å søke samarbeid både med de NATO-landene som har anskaffet NH90, og de nordiske nasjoner Sverige og Finland. Hensikten er å etablere kostnadsbesparende opplærings- og drifts-/vedlikeholdsløsninger sammen med partnere vi vil operere med.

Prosjektets kostnadsramme for post 45 er 5 393 mill. kroner.

Prosjekter som foreslås avsluttet og/eller overført fra kategori 1 til kategori 2

Forsvarsdepartementet legger ikke frem prosjekter som foreslås avsluttet og/eller overført fra kategori 1 til kategori 2.

Øvrige objekter/prosjekter med spesiell omtale

Program K2IS i Hæren

Programområdet K2IS (kommando-, kontroll- og informasjonssystemer) i Hæren er et materiellprogram som omfatter flere prosjekter. Målsettingen er å anskaffe et taktisk K2IS for Hæren som ivaretar behovet fra det øverste taktiske nivå og ned til det stridstekniske nivå. Programmet omfatter følgende prosjekter: Odin 2, EDB Stabsstøtte, Kommandoplassmateriell, Kommandoplass sambandssystemer og Taktisk meldingshåndteringssystem. I tillegg er foreløpige (del-)prosjekter for følgende funksjonsområder i definisjonsfasen: etterretning, manøver, luftvern, ingeniør, ABC, samband, vedlikehold, sanitet, elektronisk krigføring og forsyning/transport/militærpoliti.

Programmet realiseres i form av blokker. Én blokk organiseres som et prosjekt og realiserer et utvalg av den funksjonalitet og det materiell som er definert i de prosjektene som inngår i programområdet. Den viktigste funksjonaliteten og det viktigste materiellet realiseres først. En etterfølgende blokk videreutvikler og tilfører ny funksjoner i forhold til en foregående blokk.

Innføring av et moderne K2IS i Hæren er en forutsetning for kompetansebygging og for å kunne operere på det moderne stridsfeltet. Materiellet, kompetansen og organisasjonsutviklingen som er en del av programmet, er selve grunnstenen for etablering av et manøverorientert operasjonskonsept iht. gjeldende doktrine. I tillegg ivaretar programområdet Hærens forpliktelser mht. interoperabilitet fastsatt ved NATO-krav og de av Norge aksepterte styrkemål i NATO.

Deler av programmets videre fremdrift utsettes frem til resultatet av Stortingets behandling av nytt langtidsdokument foreligger.

Program Golf

For 2003 ble det satt av totalt 488 mill. kroner til programmet, hvorav 376 mill. kroner er knyttet til første leveranseprosjekt. Videre ble det satt av midler for ledelse og administrasjon av programmet, aktiviteten balansert målstyring, samt midler for en eventuell oppstart av et neste leveranseprosjekt som planlegges innrettet mot forbedring og understøttelse av logistikkprosessene. Forprosjekt nr. 1 ble gjennomført i tidsrommet juni til desember 2002. Leveranseprosjekt nr. 1 ble startet i februar 2003. Begge prosjektene ble igangsatt etter gjennomførte forhandlinger, ekstern kvalitetsikring og godkjenning av kontrakt. Systemløsningen fra leveranseprosjekt nr. 1 vil være på plass ved inngangen til 2004 med en påfølgende tre måneders garantiperiode. Fra samme tidspunkt vil Forsvaret oppfylle kravene som inngår i økonomiregelverket for Staten. Stortinget vil få seg forelagt en evalueringsrapport for det første leveranseprosjektet som avsluttes 1. april 2004. For 2004 er det satt av 492 mill. kroner. I hovedsak er dette kostnader knyttet til en eventuell gjennomføring av et leveranseprosjekt nr. 2. I tillegg er det satt av noe midler til avslutning av prosjekt 1. Det endelige kostnadsbildet for prosjekt 2 vil først foreligge når leveranseprosjektet er forhandlet, kontraktfestet og kvalitetssikret.

Sikring av mobiliseringsvåpen

Bakgrunnen for prosjektet er tiltak for å hindre misbruk av Heimevernets våpen som oppbevares privat. Ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003), ble følgende vedtak fattet:

«Stortinget samtykker i at det innføres kammerlås til HV-våpen lagret i hjemmene. Stortinget samtykker videre i at som strakstiltak inndras tennstemplet på HV-våpen, inntil kammerlås innføres.»

Tennstemplene på HV-våpnene i hjemmene er nå inndratt.

I St.prp. nr. 13 (2002-2003) fremgår at:

«Økonomisk sett vil innføring av kammerlåser krevje investeringar på 50-70 mill. kroner, noko som kan dekkjast innanfor eksisterande investeringsrammer for HV.»

Dagens styrkemål for Heimevernet er på 83 000 mann. Dette styrkemålet er for tiden under vurdering med tanke på neste langtidsplan som fremlegges våren 2004, og departementet vil sikre seg mot å anskaffe et større antall kammerlåser enn det som kan bli behovet. Departementet har derfor begrenset prosjektet i denne fasen til anskaffelse av 31 000 kammerlåser. Dette tilsvarer en kostnadsramme på 34 mill. kroner.

6300 Serieanskaffelse av Skjold-klasse missiltorpedobåter (MTB)

Forhandlingene ifm. anskaffelsen av Skjold-klasse MTB ble sluttført våren 2003. Med grunnlag i bl.a. forhandlingsresultatet ble St.prp. nr. 82 (2002-2003) Bygging av Skjold-klasse missiltorpedobåter, behandlet i regjeringen og fremsendt Stortinget.

Proposisjonen innholder grunnlaget for Stortingets eventuelle godkjenning av kontrahering av fem nye Skjold-klasse missiltorpedobåter og tilpasning av forseriefartøyet KNM Skjold, samt anskaffelse av våpensystemer og løsninger for logistikk og opplæring. Det vises for øvrig til omtale under prosjekt 6081 Ny MTB-struktur.

6280 Kystjegerkommandoen

Stortinget vedtok ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), at Kystjegerkommandoen (KJK) skulle etableres ved Trondenes (Harstad). KJK ble opprettet i desember 2001, og utvikling av avdelingen pågår.

Spørsmålet om hvilke kapasiteter KJK skal ha, er til vurdering. For 2004 er det derfor budsjettert med å bruke 53 mill. kroner til finansiering av konsept- og definisjonsfasen for å bestemme fremtidige kapasiteter. Spesielt berører dette funksjonsområdene taktisk mobilitet og sensorer for kommando, kontroll og informasjon.

6281 Undervannsbåt (UVB) redning

Norge deltar sammen med Storbritannia og Frankrike i et fellesprosjekt for utvikling og anskaffelse av et NATO Submarine Rescue System (NSRS). NSRS skal benyttes til å berge mannskaper ved undervannsbåtulykker til sjøs, og kan samvirke med redningssystemer operert av andre nasjoners sjøforsvar. Det betyr at NSRS vil kunne støtte andre nasjoner, også utenfor NATO, ved behov. NSRS er også den rimeligste løsningen for å dekke Norges nasjonale behov for UVB redning

Prosjektet ble etablert med basis i NATO Project Group 38, NATO Submarine Rescue System (opprettet i 1994). Frankrike, Italia, Norge, Storbritannia og USA inngikk et Memorandum of Understanding (MoU) i 1996 for gjennomføring av en studie- og konseptfase. Italia og USA ønsket å utvikle sitt eget nasjonale redningssystem og trakk seg derfor ut av prosjektarbeidet etter studie- og konseptfasen. Tyrkia sluttet seg senere til MoU-en, men trakk seg ut av samarbeidet i desember 2002.

Ny MoU for anskaffelses- og driftsfasen mellom Storbritannia, Frankrike og Norge ble inngått i juni 2003, og kontraktsinngåelse med leverandører er forventet i mars 2004.

7510 F-16 MLU - Rammeøkning for å inkludere Taktisk datalink 16 (TDL-16)

En forsert anskaffelse av 20 stk. TDL-16 til F-16 ble vedtatt av Stortinget ved behandling av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003). Under denne behandlingen ble prosjekt 7510 F-16 MLU ved en inkurie omtalt som et kategori 1-prosjekt. Prosjektet ble ved Stortingets behandling av B.innst. S. nr. 7 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002), vedtatt overført fra kategori 1 til kategori 2. Etter en rammeøkning på 117 mill. kroner for å inkludere TDL-16, er prosjektets kostnadsramme 3 243 mill. kroner. Det gjenstår utbetalinger på 429 mill. kroner. Prosjektet behandles videre innenfor Forsvarsdepartementets fullmakter.

Forskning og utvikling

Utgifter knyttet til forskning og utvikling (FoU) i Forsvaret blir dekket over flere kapitler og poster. Mindre utgifter blir dekket over driftsbudsjettene, mens hoveddelen av FoU-oppdragene blir budsjettert på investeringskapitlet. Sentrale formål med FoU-engasjementet er militær transformasjon, materiellutvikling og støtte til Forsvarets materiellanskaffelser.

Prosjekter i konsept-, definisjons- eller utviklingsfasen

Fremtidige prosjekter

Fellesformål, felles infrastruktur

Taktisk datalink 16

Taktisk datalink-16 (TDL-16) skal være en felles kapasitet for Forsvaret. Det planlegges å integrere terminaler på flere ulike plattformer som nye Fridtjof Nansen-klasse fregatter, kampfly, DA 20 Jet-Falcon, NASAMS (bakke-til-luft rakettluftvern), 6. divisjonskommandos mobile kommandoplass (TACCP) etc. Systemet skal gjøre det mulig å operere integrert i et nettverksbasert forsvar.

Programmet for innføring av TDL-16 vil bestå av et hovedprosjekt med flere delprosjekter. To av delprosjektene, anskaffelse av TDL-16 til henholdsvis Fridtjof Nansen-klasse fregatter og F-16 kampfly, ble godkjent av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003).

Selve hovedprosjektet, som tar sikte på helhetlig innføring av TDL-16 i hele Forsvaret, planlegges lagt frem for Stortinget med forslag til vedtak om oppstart og ramme etter at ekstern kvalitetssikring er gjennomført.

Luftforsvarsstyrker, kampfly

7703 Erstatning for F-16

I St.prp. nr. 45 (2000-2001) ble det orientert om arbeidet med å forberede anskaffelse av nye kampfly til erstatning for F-16. Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget at anskaffelse av nye kampfly skulle forberedes. Videre ble det understreket at Forsvaret skulle ta stilling til på hvilken måte Forsvarets kampfly av typen F-16 skulle erstattes etter 2010. I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble Stortinget orientert om status i arbeidet og om at det kunne bli aktuelt for regjeringen å ta stilling til deltakelse i et flernasjonalt samarbeid for utvikling av neste generasjons kampfly allerede våren 2002.

I St.prp. nr. 55 (2001-2002) orienterte regjeringen om de aktuelle kandidatene og hvilke vurderinger som ville bli gjennomført før det ble truffet en beslutning om deltagelse. Regjeringens vurdering var at Norge burde videreføre deltagelsen i JSF-programmet (se under). Norge undertegnet derfor den 20. juni 2002 et Memorandum of Understanding for deltagelse i JSF System Development and Demonstration (JSF SDD). Deltagelsen i JSF innebærer ikke at neste generasjons kampfly til erstatning for F-16 er valgt. Departementet har også fulgt opp alternativer til JSF, i første rekke Eurofighter og Rafale.

Joint Strike Fighter (JSF)

Beslutningen om å gå videre i samarbeidet om JSF, var basert på en helhetlig vurdering av de økonomiske, operative, teknologiske, logistikkmessige og industrielle aspektene. I denne sammenheng ble det også lagt betydelig vekt på de muligheter JSF vil gi for å videreføre et tett operativt, utdannings-, vedlikeholds- og logistikkmessig samarbeid med nære allierte, i første rekke Danmark og Nederland.

Ved en eventuell anskaffelse av JSF vil Norge som partnernasjon i langt større grad enn dersom vi hadde valgt å stå utenfor dette samarbeidet, være sikret levering av nye kampfly før F-16 når sin operative og strukturelle levetid.

Det eksisterer flere industrielle muligheter i dag enn det gjorde da det i juni 2002 ble besluttet å delta i utviklingsfasen av JSF. Det er viktig at samtlige norske aktører er godt koordinert mht. hva Norge ønsker å oppnå militært og industrielt, også i forhold til samarbeidspartnere i andre land. Forsvarsdepartementet vil fortsatt arbeide for å sikre en best mulig norsk industriell deltagelse i programmet gjennom aktiv påvirkning mot amerikanske myndigheter og industri.

Norges deltagelse i utviklingsfasen av JSF-samarbeidet viser vår vilje til å inngå konkrete, forpliktende og langsiktige samarbeidsløsninger for fremtidige kapasitetsbehov sammen med våre sentrale allierte. Deltagelse i de tidlige faser i et prosjekt er også et konkret uttrykk for norsk vilje til å dele risiko med USA og de øvrige deltagerne i programmet som er Storbritannia, Nederland, Italia, Canada, Danmark, Tyrkia og Australia. Industrielt vil det bli holdt et konstant fokus mot amerikanske myndigheter og industri for å sikre norsk deltagelse i utviklingen og produksjonen av JSF. Regjeringen planlegger å komme tilbake med en ny og oppdatert status for den norske deltakelsen i JSF-utviklingen 2004.

Eurofighter

Eurofighter er et europeisk utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltagere. På bakgrunn av regjeringens ønske om å følge opp flere alternativer enn JSF, har Norge undertegnet to myndighetsavtaler med Eurofighter.

Norge undertegnet i mars 2003 et Letter of Understanding (LoU) med Nato EF2000 and Tornado development, production and logistics Management Agency (NETMA). LoU-en gir norske myndigheter tilgang til relevant informasjon om utviklingen av operative og logistiske kapasiteter i Eurofighter-programmet.

På vegne av norsk industri undertegnet Forsvarsdepartementet i februar 2003 en Industrial Participation Agreement (IPA) med Eurofighter Jagdflugzeug GmbH (EF). IPA-en har gitt norsk industri muligheten til å inngå utviklingskontrakter med EF innenfor en ramme på 20 mill. euro over en femårsperiode. Gjennom IPA-en forpliktet departementet seg til å dekke inntil halvparten av dette beløpet under forutsetning av at de norske industribedriftene dekker et tilsvarende beløp.

Rafale

Regjeringen legger opp til å videreføre dialogen med den franske flyprodusenten Rafale. Våren 2003 besøkte representanter fra Rafale Forsvarsdepartementet for å presentere oppdatert informasjon vedrørende fremdriften i sitt kampflyprogram. Norge ble da tilbudt myndighetsavtale på lik linje med de avtalene som allerede er inngått med Eurofighter.

Forsvaret har ikke kompetansemessig eller økonomisk kapasitet til å inngå myndighetsavtaler med Rafale i tillegg til JSF og Eurofighter. Det er imidlertid fortsatt ønskelig å bli holdt oppdatert om utviklingen i programmet gjennom en fortsatt dialog med Rafale.

Luftforsvarsstyrker, transportfly, tankfly og andre flyenheter

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), og St.prp. nr. 1 (2002-2003) informerte regjeringen om at Forsvaret skal disponere strategisk transport- og eventuelt tankflykapasitet innen 2010. Samtidig har regjeringen iverksatt utredninger som skal presentere alternativer for Forsvarets totale behov for taktisk transportflykapasitet for interimsperioden og frem til permanent løsning er på plass i 2010-2012.

Interimsløsningen skal dekke Forsvarets totale behov for transportflykapasitet fra og med utfasingen av dagens C-130 og vare frem til den permanente løsningen er på plass rundt 2012. Herunder vurderes også den fremtidige virksomheten på Rygge og Gardermoen.

Som et ledd i Prague Capabilities Commitment (PCC), deltar Norge i det multilaterale arbeidet i NATO, for å skaffe alliansen strategisk løftekapasitet og strategisk tankkapasitet. Norge har gjennom signeringen av Letter of Intent (LoI) om strategisk transportflykapasitet påtatt seg å delta i arbeidet med å finne en interimsløsning, slik at NATO har tilgang til strategisk transportflykapasitet i perioden 2003-2012. PCC-arbeidet vil etter planen dekke Norges behov for både tank- og strategisk transportflykapasitet.

Spesielle formål, Unmanned Aerial Vehicle (UAV) i Forsvaret

Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtatt at anskaffelse av ubemannede luftfartøyer (UAV) skal utredes. UAV vurderes anskaffet innenfor en ramme på 1 700 mill. kroner.

Prosjektet befinner seg i konseptfasen og planlegges lagt frem for Stortinget på et senere tidspunkt.

Fellesfinansierte prosjekter, postene 44 og 48

NATO-finansiert bygge- og anleggsvirksomhet i Norge vil i 2004 i vesentlig grad bestå i ferdigstillelse og levering av luftvarslingsradarene SINDRE II. Air Command and Control System (ACCS) er ført opp som et totalprosjekt fordi det under planleggingsfasen allerede påløper enkelte forberedelses-/planleggingskostnader.

Overordnet oppdrag

Kystvaktens virksomhet har sitt formelle grunnlag i kystvaktloven. Den mest sentrale oppgaven er å hevde norsk suverenitet i norsk sjøterritorium og suverene rettigheter i havområder under norsk jurisdiksjon. Som kyststat har Norge omfattende rettigheter og plikter i den økonomiske sonen, Fiskevernsonen ved Svalbard, Fiskerisonen ved Jan Mayen og på kontinentalsokkelen. Dette gjelder ikke minst innenfor ressurs- og miljøforvaltning, hvor Kystvakten utfører omfattende kontroll- og oppsynsoppgaver. Kystvakten er dessuten en verdifull ressurs i kystberedskapen. Parallelt med de militære oppgavene utfører Kystvakten oppgaver på vegne av andre offentlige etater. På områder hvor andre myndigheter er tillagt primæransvar, skal Kystvaktens kontroll så langt som mulig skje etter anmodning fra vedkommende kontrollmyndighet.

Styrkestruktur og operativ evne

Kystvaktens organisasjon består av to skvadroner, en i nord og en i sør. Fartøysflåten består av innleide og eide fartøyer fordelt på tre kystvaktelementer: Havgående fartøyer, fartøyer for patruljering i kystnære områder og fartøyer for bruksvakthold. I tillegg støtter seks helikoptre, to maritime patruljefly og to innleide sivile fly Kystvaktens virksomhet. Kystvaktens produkt er tilstedeværelse med egnede enheter og kompetent personell, og virksomheten måler først og fremst sin produksjon bl.a. i antall patruljedøgn. Et kystvaktfartøy på patrulje vil normalt dekke et spekter av oppgaver som tilstedeværelse, overvåkning, ressurskontroll, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, og representerer samtidig også en innsatsberedskap ift. havarier, ulykker og miljøforurensing.

Kapasitetene til de tre elementene og til enkeltfartøyer er imidlertid forskjellig, noe som innebærer begrensninger ift. anvendelse. Samtidig gir dette mulighet til en fleksibel bruk av ressurser og kapasiteter ift. det som er nødvendig for å løse oppdrag.

Kystvakten er en sentral aktør som myndighetsutøver i norske jurisdiksjonsområder til havs, og skal håndtere episoder utenfor territorialfarvannet i fredstid. Dette, kombinert med et stort og vedvarende press på ressursene i havet, gjør tilstedeværelse og kontrollvirksomhet til havs til et prioritert område også i 2004. Det planlegges en økning i havgående fartøyers patruljedøgn i 2004 i forhold til i 2003. Strukturen i 2004 videreføres på 2003-nivå. Det vil seile elleve havgående fartøyer, seks i kystnære områder og fem bruksvaktfartøyer. Tre av kystvaktfartøyene har fått installert nye systemer for kommando og kontroll. En del av installasjonen er luftvarslingsradaren som benyttes for å kontrollere eget helikopter under innflyving og for å skaffe oversikt over luftaktivitet i et større område. Denne har ikke fungert tilfredsstillende under alle værforhold. Det er satt av ressurser for å løse problemene, og en midlertidig løsning for å sikre begrenset operativitet var på plass i august. Denne er på plass på KV Senja og planlagt implementert på de to andre fartøyene, KV Andenes og KV Svalbard. Det arbeides videre med å finne en permanent løsning.

Regjeringen vil prioritere å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge. I denne forbindelse samarbeider Fiskeridepartementet og Forsvarsdepartementet for å imøtekomme det umiddelbare behovet for å styrke slepebåtkapasiteten i Nord-Norge ved hjelp av Forsvarets fartøyer. Forsvarsdepartementet vil gi følgende støtte i 2003 - 2004:

• Forsvaret påtar seg å ha et fartøy med slepekapasitet i beredskap i området som dekker Vest-Finnmark og Nord-Troms fra og med 1. november 2003 til og med 1. mars 2004.

• Forsvaret og Kystverket inngår en samarbeidsavtale som innebærer at Kystvakten påtar seg å ha et fartøy med slepekapasitet i området utenfor Vesterålen og Sør-Troms fra og med 1. oktober 2003 og ut 2004.

Ved beredskap og i krig overføres Kystvaktens ressurser til Kysteskadren.

Utdanning, trening og øvelser

Gjennom kryssende tjeneste mellom Kystvakten og Kysteskadren ønsker man å oppnå optimal utnyttelse av Sjøforsvarets personell for å løse freds-, krise- og krigsoppgavene. Derfor må Kystvakten på dette området ses i sammenheng med kapittel 1732 Sjøforsvaret. Utdanningen fokuserer på å videreutvikle kompetansen med tanke på håndhevelse av norsk jurisdiksjon og løse oppgaver til havs og i indre farvann. Kystvakten gjennomfører jevnlige øvelser for å opprettholde en tilfredsstillende kompetanse i fredstid, kriser og krig.

Overordnet oppdrag

Deltagelse i flernasjonale operasjoner er en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk og av Forsvarets virksomhet. Gjennom slik deltagelse bidrar Forsvaret til internasjonal fred og stabilitet og respekt for menneskerettighetene, forhold som i sin tur bidrar til Norges sikkerhet. Norsk deltagelse i flernasjonale operasjoner er også viktig for å styrke samvirket med våre allierte, noe som bl.a. er viktig for NATOs evne til å forsvare Norge i krise eller krig.

Oppdraget er basert på føringene nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-1999), tilpasset ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), og Innst. S nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), samt Innst. S. nr 6 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 80 (2002-2003).

Balkan

Den generelle utviklingen i det tidligere Jugoslavia er positiv, men samtidig langsom og ujevn. Internasjonalt militært nærvær gjennom den NATO-ledede fredsstyrken KFOR har hittil vært nødvendig, både for å støtte internasjonale tiltak som fremmer politisk, økonomisk og humanitær utvikling, og for å hindre ny vold mellom folkegruppene i området.

For 2004 vil NATO vurdere betydelige reduksjoner i KFOR dersom sikkerhetssituasjonen tillater det. Norges militære bidrag vil reduseres i takt med denne utviklingen. Større vekt vil i så fall legges på et informasjonsdrevet, mobilt operasjonskonsept. Innenfor KFOR søker Norge praktisk samarbeid med andre deltagende nasjoner, primært med de andre nordiske landene og øvrige aktører i de berørte sektorene. Norge arbeider for et sektorfritt operasjonsområde, med størst mulig fleksibilitet for sjef KFOR.

Grunnet den positive utviklingen i Makedonia, forventes ikke EUs militære fredsoperasjon Concordia, hvor Norge deltar, videreført i 2004. Operasjonen vurderes eventuelt erstattet i 2004 av en sivil EU-ledet operasjon bemannet med polititjenestemenn og -kvinner.

Afghanistan

Norge tar sikte på å fortsette med et militært bidrag til operasjonene i Afghanistan i 2004. Slik støtte vil være påkrevd for å sikre landets politiske utvikling og for å sikre landets egne innbyggere og internasjonale organisasjoner og deres ansatte mot angrep fra grupper med tilknyting til Al Qaida og Taliban.

Det er to flernasjonale militære operasjoner i Afghanistan. Den amerikansk-ledede Enduring Freedom retter seg primært mot terroristnettverk, og opererer over hele landet. Den flernasjonale ISAF-styrken opererer under FN-mandat med et operasjonsområde som så langt er begrenset til hovedstaden Kabul. Norge vurderer å avvikle deltagelsen i Enduring Freedom i 2004 og fokusere innsatsen mot ISAF, siden NATO har overtatt ledelsen av denne styrken. ISAF er alliansens første fredsoperasjon utenfor Europa, og Norge har som målsetting å bidra til dens vellykkede gjennomføring.

Irak

Langvarig internasjonalt militært nærvær vil være nødvendig for å bringe sikkerhet og politisk stabilitet til Irak. Norge deployerte i juli 2003 et ingeniørkompani til den britiske sektoren i det sørlige Irak. Avdelingen vil primært utføre humanitære oppgaver knyttet til gjenoppbygging og vedlikehold av sivil infrastruktur i området. Norge deltar også med et antall stabsoffiserer til den polske sektoren i det sentrale Irak. NATO har bedt medlemslandene støtte Polen i landets oppgaver i Irak, og Norge ønsker å bidra til at Polen, som en ny og viktig alliert, lykkes.

FN-tjeneste

Samtlige utenlandsoperasjoner og andre oppdrag som Norge planlegger bidrag til i 2004, finner sted under klare mandat fra FNs sikkerhetsråd. Herunder stiller Norge et antall militære observatører direkte under FNs kommando i operasjon United Nations Mission i Ethiopia/Eritrea (UNMEE), samt i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO) i Midtøsten.

I Midtøsten deltar vi også i Multinational Force and Observers (MFO). Denne operasjonen overvåker etterlevelsen av Camp David-avtalen av 1979, og bygger på en trilateral avtale mellom De forente stater, Israel og Egypt.

Norge deltar også i SHIRBRIG-samarbeidet (Standby High Readiness International Brigade), et initiativ som skal kunne tilby FN en flernasjonal brigade for innsetting på kort varsel. Brigadens planelement er i Danmark. Norge vil bidra til SHIRBRIG med et antall stabsoffiserer, og gjennom utdanningstilbud ved Forsvarets kompetansesenter for internasjonal virksomhet (FOKIV). Alt militært personell i FN-tjeneste rapporterer direkte til Fellesoperativt hovedkvarter.

Endring i oppdragene

De planlagte bidragene til utenlandsoperasjoner vurderes kontinuerlig og kan endres, som følge av utviklingstrekk i operasjonsområdene og av nye og endrede behov. Særlig kampen mot internasjonal terrorisme vil kreve høy grad av fleksibilitet og beredskap. Det vil løpende bli vurdert behov for endring av eksisterende bidrag og deltagelse i nye operasjoner. I denne sammenheng vil man måtte ta hensyn til Forsvarets evne til å støtte engasjement i utlandet parallelt med utførelsen av Forsvarets oppgaver hjemme, ved siden av gjeldende økonomiske rammer.