Del 1
Innledning

2 Sammendrag

2.1 Sikkerhetspolitiske hovedtrekk

Internasjonal politikks dagsorden er endret, og internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende våpensystemer, informasjonsangrep, samt alvorlig internasjonal kriminalitet representerer sikkerhetsutfordringer som gjør det nødvendig å legge et bredere globalt perspektiv til grunn for norsk sikkerhet. Norges sikkerhetsinteresser var tidligere definert innenfor det euro-atlantiske området. Fordi betydningen av geografisk avstand således er blitt mindre, svekkes et geografisk betinget perspektiv som kriterium for ivaretakelse av norsk sikkerhet. Nye sikkerhetspolitiske omgivelser, grenseoverskridende terrorisme og den teknologiske utviklingen krever andre typer militære kapasiteter enn før. Dette forutsetter en militær transformasjon også i Norge. Uten en vellykket omstilling blir Forsvaret ikke tilstrekkelig effektivt og i økende grad irrelevant, når det settes på prøve av de nye sikkerhetspolitiske utfordringene som preger den globale tidsalder.

NATO har spilt en aktiv rolle for samlingen av Europa og for at gamle skillelinjer er erstattet av bredere samarbeidsmønstre. For å kunne spille en aktiv rolle også i fremtiden, må NATO fortsatt ha troverdig evne til å ivareta alliansens oppgaver. NATO utvikles derfor langs tre akser: Den politiske, ved at nye medlemmer inviteres og nye samarbeidsformer utvikles; den strukturelle ved at nye kapasiteter utvikles samtidig som kommandostrukturen er blitt mer strømlinjeformet og funksjonell; og den operative ved at NATO engasjerer seg der tidens sikkerhetsutfordringer finnes, også i områder utenfor Europa.

Utviklingen innenfor EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk, og det bredere transatlantiske forholdet, er av stor betydning for norsk utenrikspolitikk. Regjeringen legger stor vekt på at NATOs rolle som transatlantisk konsultasjonsorgan styrkes.

Flernasjonalt samarbeid vil få økt betydning som utviklingsstrategi for Forsvaret. Et utdypet og bredt anlagt samarbeid med et begrenset antall nære allierte, såkalte strategiske partnere, vil kunne gi betydelige synergieffekter. Videre vil utviklingen av nisjekapasiteter være viktig for alliansen, blant annet fordi Norge, som et lite land, ikke er i stand til å stille med store militære enheter i flernasjonale operasjoner utenfor Norge. Nisjekapasiteter er i første rekke høyt spesialiserte styrkekomponenter som vil inngå i allierte styrkepakker og bidra i et bredt spekter av operasjoner. Utviklingen av nisjekapasiteter baserer seg i stor grad på at ulike medlemsland bygger på eksisterende kapasiteter og kompetanse der de av klimatiske, topografiske eller spesielle nasjonale årsaker behersker bestemte kapasitetsområder særlig godt. Økt fokusering på slike spesialiserte kapasiteter innebærer med andre ord økt rollespesialisering og arbeidsdeling innad i NATO.

For å kunne bidra positivt til den kollektive sikkerhet må Forsvaret både kunne løse nye typer av oppdrag og stille kapasiteter på kort varsel som lar seg innpasse inn i større flernasjonale formasjoner. Militærmakt utgjør sammen med andre virkemidler et nødvendig sikkerhetspolitisk verktøy. Aktive bidrag for å forebygge potensielle kriser på et tidlig tidspunkt, og for å hindre at ulike typer sikkerhetspolitiske situasjoner kommer ut av kontroll, vil ofte være den beste strategi.

Fraværet av én enkelt dimensjonerende trussel gjør at Forsvaret må ivareta flere ulike roller. Ivaretakelse av disse rollene påvirker hvilke kapasiteter og hvilken kompetanse Forsvaret må ha, samt hvilke oppgaver det må være i stand til å løse. Forsvarets økte rolle for å bidra til samfunnssikkerhet, inkludert å forebygge og bekjempe terrorisme, samt behovet for å kunne støtte sivil gjenoppbygging i kriseområder der Norge deltar i en fredsoperasjon, illustrerer denne endringen.

2.2 Hovedmål og prioriteringer i forsvarspolitikken

Forsvaret vil i 2004 følge opp tredje året i planperioden 2002-2005. Målet for perioden ligger fast; å legge grunnlaget for et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret skal løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det vektlegges at det er blitt større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves.

Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettene for 2002 og 2003, ligger fast i 2004. Driftsutgiftene for Forsvaret skal innen utløpet av planperioden reduseres med minimum to mrd. kroner pr. år sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Dette skal realiseres bl.a. gjennom nedbemanning og salg av arealer til markedspris. Forsvaret skal innen utgangen av 2005 redusere antall årsverk med minimum 5000 sammenliknet med antallet pr. 1. september 2000, og antall kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal reduseres med minimum to millioner netto.

Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til gjennomføringen av strukturtiltak og tiltak for å ta ut driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere og realisere innsparingsmålet på to mrd. kroner i 2005, vil i særlig grad bli rettet mot effektivisering knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), realisering av gevinster gjennom Program Golf, forsterket innsats for å sikre ytterligere netto årsverkreduksjoner og identifisering av ytterligere kvadratmeter EBA til utrangering og avhending til markedspris. Det budsjetterte måltallet for 2004 er å oppnå driftsinnsparinger på 1,8 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For å nå dette innsparingsmålet må fremdriften i de ovennevnte effektiviseringstiltak opprettholdes. Særlig er nødvendige avklaringer ift. organisering og effektiviseringen av FLO tidskritisk for å oppnå innsparingene. Forsvarsgrenene er generelt kommet lengre i sin effektivisering enn støttefunksjonene, og fokus settes nå på sistnevnte for å kunne prioritere de operative ledd og den «spisse ende».

Denne regjeringen la til rette for en budsjettøkning til Forsvaret på én mrd. kroner i 2002, ved behandlingen av gjeldende langtidsplan, i tillegg til ca. én mrd. kroner ekstra til internasjonale operasjoner etter 11. september 2001.

Selv med budsjettreduksjoner på ca. én pst. i løpet av 2003, knyttet til behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett for 2003, er et høyt nivå videreført i 2003. Regjeringen foreslår for 2004 å videreføre det reelle budsjettnivået i forhold til det faktiske budsjettnivået i 2003 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Det høye budsjettnivået opprettholdes og videreføres dermed også i 2004.

Regjeringen legger ikke opp til den opptrapping av budsjettet for 2004 som det ble skissert i gjeldende langtidsplan. Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste langtidsplan som legges frem for beslutning våren 2004, og helheten i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen av enkelte investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturutvikling. Strukturen for inneværende periode videreføres likevel i henhold til Stortingets vedtak.

Planlagte investeringsutbetalinger i 2004 for ca. 1,1 mrd. kroner vil bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. I tillegg er utbetalinger til Skjold MTB-er planlagt økt med ca. 1,2 mrd. kroner mer enn det som var forutsatt for planperioden 2002-2005, dette avhengig av Stortingets behandling av St.prp nr. 82 (2002-2003). Ytterligere prosjekter for tilsvarende beløp må forskyves til neste planperiode. Alt i alt er derfor enkelte prosjekter som var planlagt for igangsettelse eller videreføring i 2004 og 2005, utsatt til etter Stortingets behandling av kommende langtidsplan. Investeringsprosjekter som prioriteres for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlig for å oppfylle fastsatte NATO-styrkemål, eller som det ikke er satt spørsmålstegn ved i det pågående planarbeid, er søkt skjermet for utsettelser.

I tillegg er det i forståelse med Stortinget, jf. B.innst. S. nr. 7 (2002-2003), åpnet for at beslutningene i NATO om Prague Capabilities Commitment (PCC) bl.a. vil kunne medføre enkelte omrokkeringer mellom investeringer i inneværende periode og investeringer som tidligere var forutsatt å komme i neste planperiode.

Forskyvningen av enkelte investeringsprosjekter fører til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode, og noen utbetalinger knyttet til MTB Skjold og PCC-tiltak fremskyves fra neste til denne.

Regjeringen vil legge frem en ny langtidsplan for Forsvaret med sikte på stortingsbehandling i juni 2004. Regjeringen tar sikte på at neste langtidsplan skal gjelde fra og med 2005 t.o.m. 2008, dvs. ett år før gjeldende langtidsplan utgår, slik at disse planverkene overlapper og kan virke gjensidig forsterkende i 2005. På den måten sikres maksimalt tempo i omstillingen.

Forsvaret skal i 2004 ha nødvendige kapasiteter innenfor operativ virksomhet og videreføre det flernasjonale engasjementet innenfor rammene av politiske beslutninger. Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene skal opprettholdes på et tilstrekkelig høyt nivå. NATO-styrkemål vil i det alt vesentlige bli fulgt opp.

En sentral del av den pågående omleggingen er å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av den vedtatte strukturen nasjonalt, og internasjonalt gjennom NATO.

Som i 2003 er nye fregatter samlet sett det største enkeltprosjektet. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet. I tillegg er det satt av betydelige ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til å videreføre allerede påbegynte prosjekter. Videre har Forsvarets satsing på styrket evne til militært samvirke med allierte resultert i et anskaffelsesprogram for Taktisk datalink 16 (TDL-16). En forsert anskaffelse av TDL-16 til de nye fregattene og 20 kampfly av typen F-16 ble vedtatt våren 2003.

For investeringer i eiendommer, bygg og anlegg (EBA) skal tilgjengelige ressurser i perioden frem til 2005 prioriteres mot omlegging og tiltak rettet mot styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner og nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer.

Transformasjon er høyt prioritert nasjonalt og i NATO. Hensikten med militær transformasjon er å sikre reell forsvarsevne gjennom å tilpasse våre militære kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer og til å løse Forsvarets oppgaver, ikke minst i en flernasjonal sammenheng hjemme og ute.

Norsk deltakelse i utviklingen av NATO Response Force(NRF) vil bli en prioritert operativ virksomhet for utvalgte styrker, ikke minst for Forsvarets innsatsstyrke (FIST). Forsvarets operative hovedkvarter på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge. Her er samlokaliseringen med Joint Warfare Centre (JWC) en viktig faktor. I denne forbindelse vil det bli søkt å legge en del av treningen og øvingen av NRF til Norge, blant annet som del av virksomheten ved alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold (AKOV). Norsk støtte til denne delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene til rette for militær transformasjon på bred basis i NATO.

Et annet prioritert område innen militær transformasjon vil være å sikre at norske deployerbare styrker har hurtig reaksjonsevne, gripbarhet og relevans for å kunne møte aktuelle sikkerhetsutfordringer.

Rammen til flernasjonale operasjoner reduseres til 700 mill. kroner. Dette skjer bl.a fordi etablering av FIST betyr økt bruk av styrker som allerede er disponert og i noen grad finansiert til utenlandsoppdrag. Dette er i tråd med målet om at utenlandsoppdragene etter hvert i sterkere grad kan baseres på forsvarsgrenenes ordinære virksomhet, for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene mest mulig effektivt. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping av engasjementet på Balkan fra 1. juli 2004. I denne sammenheng vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av vårt KFOR-bidrag bl.a. i samarbeid med øvrige nordiske land.

Strukturen i Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå. Justisdepartementet vil overta budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten fra og med budsjettåret 2004.

Verneplikten er en del av forsvarskonseptet. I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur, er behovet for antall innkalte til førstegangstjeneste blitt redusert. Det er et mål at minst 50 pst. av årskullet skal gjennomføre førstegangstjeneste etter at omleggingen er sluttført. Stortinget har tidligere gitt tilslutning til en lavere gjennomføringsprosent i omleggingsperioden 2002-2005.

Verneplikten generelt, og kostnadskrevende statushevende tiltak for vernepliktige spesielt, tas inn i en helhetlig vurdering i arbeidet med neste langtidsplan for Forsvaret. De økonomiske konsekvenser av tiltakene vil her bli belyst. Det er likevel satt av 30 mill. kroner i 2004 til statushevende tiltak for vernepliktige. Dette gjelder økt tjenestetillegg med virkning fra 1. juli 2003, samt at de vernepliktige som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste blir prioritert gjennom økt dimisjonsgodtgjørelse med ca. 1000 kroner pr. person.

2.3 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 29 391 mill. kroner og en inntektsramme på 694 mill. kroner. Budsjettet er fordelt med 7 399 mill. kroner til materiellinvesteringer, 2 177 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 19 814 mill. kroner til drift av Forsvaret. Det er avsatt 700 mill. kroner til flernasjonale operasjoner i 2004. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

3 Sikkerhetspolitiske utviklingstrekk, hovedprioriteringer og militær transformasjon

3.1 Et bredere og mer sammensatt risikobilde

Et bredere og mer sammensatt risikobilde preger Norges sikkerhetspolitiske omgivelser. Utfordringene og de potensielle trusler er mer diffuse enn før og kjennetegnes av glidende overganger mellom det nasjonale og det internasjonale, og mellom fred, krise, væpnet konflikt og krig. Samtidig med at gamle skillelinjer i Europa erstattes av bredere og mer inkluderende løsninger, har frykten for grenseoverskridende terrorisme skapt en ny internasjonal dagsorden. Samtidig med at skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet viskes ut, rettes det økt fokus på samfunnssikkerhet. Norsk sikkerhet må derfor ivaretas både i forhold til usikkerhet, ustabilitet og uforutsigbarhet på den ene siden, og stadig bredere og dypere samarbeid og gjensidig avhengighet over landegrensene på den andre. Norges forsvars- og sikkerhetspolitiske virkemidler må tilpasses de nye utfordringer.

3.2 Globalisering og det grenseløse samfunn

At det følger nye typer sikkerhetsutfordringer med globaliseringen og det grenseløse samfunn, er ingen ny erkjennelse, og utviklingen de siste årene har til fulle vist at disse utfordringene er reelle. Også etter de omfattende terrorangrep på USA i september 2001 som utgjorde et sikkerhetspolitisk tidsskille, har vestlige statsborgere blitt utsatt for direkte angrep, for eksempel på Bali i oktober 2002. Det rettes også jevnlig trusler mot vestlige demokratier, deriblant Norge. Norge er også som resten av verden utsatt for de økonomiske ringvirkninger som følger av internasjonal terrorisme.

Norges sikkerhetsinteresser har tidligere primært vært definert innenfor det euro-atlantiske området. Globaliseringen har redusert relevansen av et så avgrenset perspektiv. Når betydningen av geografisk avstand til potensielle eller faktiske trusler mot sikkerheten er blitt mindre, svekkes også et geografisk betinget perspektiv som kriterium for ivaretakelse av norsk sikkerhet. Internasjonal terrorisme, informasjonsangrep via Internett, spredning av masseødeleggelsesvåpen og langtrekkende våpensystemer, samt alvorlig internasjonal kriminalitet, er sikkerhetsutfordringer som illustrerer nødvendigheten av et globalt perspektiv.

3.3 Behovet for militær transformasjon

Som følge av endrede sikkerhetspolitiske omgivelser gjennomgår Forsvaret omfattende endringer fra å være et trusseldrevet og personellintensivt invasjonsforsvar under den kalde krigen til å bli et fleksibelt og kapasitetsdrevet innsatsforsvar med avgjørende vekt på kvalitet. Reell forsvarsevne avhenger av styrkenes evne og effekt, ikke gårsdagens fokus på antall og volum. Helt nye sikkerhetsutfordringer, kombinert med de teknologiske og konseptuelle revolusjoner på det militære området, krever at Forsvaret gjennomgår en militær transformasjon.

Militærmakt som sikkerhetspolitiske virkemiddel har alltid vært påvirket av utviklingen innenfor teknologi og ideologi. Perioden vi er inne i er preget av at to avgjørende endringer har inntruffet samtidig. I det blokkdelingen som tidligere preget internasjonal politikk forsvant, og ble erstattet av en langt mer uoversiktlig og dynamisk struktur, slo den teknologiske utviklingen innenfor spesielt informasjonsteknologi inn over våpenteknologien med full tyngde. NATO har valgt å møte disse to «revolusjonene» med å innføre en tredje, militær transformasjon.

Militær transformasjon, som innebærer å endre form, egenskap, operasjonskonsept og funksjon til militære styrker, skiller seg fra tidligere omstruktureringer og tilpasninger ved at evnen til omstilling og nytenkning gjøres til en permanent del av Forsvarets virksomhet og kapasitet. Spesielt synlig er dette i NATO, hvor transformasjon har fått et konkret utrykk gjennom dyptgripende endringer i den integrerte kommandostrukturen. Regjeringen legger stor vekt på å sikre Forsvarets evne til transformasjon. En slik evne må gi synlige resultater i form av nye kapasiteter og en mer strømlinjeformet organisasjon. Det nye langtidsdokumentet om Forsvarets utvikling for 2005-2008 vil legge avgjørende vekt på dette.

3.4 Utviklingen i NATO

NATO har spilt en aktiv rolle for samlingen av Europa og for at gamle skillelinjer er erstattet av bredere samarbeidsmønstre. Samtidig er alliansen omformet for nettopp å kunne spille en aktiv rolle også i fremtiden. En troverdig evne til å ivareta alliansens oppgaver krever militære enheter som er godt trenet, moderne utstyrt og har evne til å operere effektivt sammen. De må også være raskt tilgjengelige. Omformingen av alliansen finner sted langs tre akser: den politiske, den strukturelle og den praktiske.

(a) På det politiske nivået er omstillingen av alliansen gjort synlig gjennom spesielt to vedtak. Det første vedtaket, fra mai 2002, om å opprette NATO-Russland-rådet (NRC), er omtalt i St.prp. nr. 1 (2002-2003). NRC viser at forholdet mellom NATO og Russland er kommet et betydelig skritt videre. Det andre vedtaket, om å invitere nye medlemmer til NATO, ble fattet på toppmøtet i Praha i november 2002. Invitasjonen til syv stater om NATO-medlemskap, hvorav tre tidligere var en del av Sovjetunionen, er et nytt og avgjørende skritt mot et Europa der øst/vest-skillet fra den kalde krigen er blitt borte. De inviterte land, Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia, vil formelt bli tatt opp som medlemmer under NATOs kommende toppmøte i mai 2004. I første omgang vil det være viktig å transformere og modernisere disse landenes forsvarsstrukturer ytterligere og gi dem bedre evne til å operere militært sammen med andre NATO-land. Dette er en prosess som allerede har pågått i flere år, gjennom de inviterte lands omfattende samarbeid med alliansen, organisert både gjennom Planning and Review Process (PARP) som en del av Partnerskap for fred (PfP), og gjennom NATOs handlingsplan for medlemskap (MAP). Med den nye utvidelsen vil det også være nødvendig å sikre en effektiv beslutningsprosess innad i alliansen. Konsensusprinsippet ligger fast, og utfordringen er å strømlinjeforme de prosesser som leder frem til beslutninger.

Norge vil fortsatt bidra vesentlig til å utvikle ønskede militære kapasiteter i de inviterte landene gjennom ulike typer støtte- og samarbeidsvirksomhet. Som alliert har Norge en viktig rolle i å bidra til en smidig overgang til NATO-medlemskap for våre mest nærliggende nye allierte: Estland, Latvia og Litauen. Den overordnede bi- og multilaterale støtten til Baltikum vil fortsatt bli samordnet innenfor Baltic Security Assistant Group (BALTSEA).

For de land som ikke ble invitert i den siste utvidelsesrunden, eller som ikke har NATO-medlemskap som mål, vil PfP og PARP forbli nyttige instrumenter, ikke minst når det gjelder forsvarsplanlegging. Særlig Sverige og Finland har understreket betydningen av disse prosessene for landenes mulighet til bedre å operere sammen med enheter fra NATO-land i internasjonale fredsstøttende operasjoner.

Samarbeidet med gjenværende partnerland vil gjenspeile de forsvars- og sikkerhetspolitiske problemstillingene som opptar NATO. For eksempel utvikles det gjennom arbeidet i Det euro-atlantiske samarbeidsrådet (EAPC) og Partnership Action Plan Against Terrorism tiltak for i større grad å samkjøre partnerlandene og NATO i kampen mot internasjonal terrorisme.

(b) De strukturelle endringene i NATO har også vært betydelige og gjennomgripende, og kan oppsummeres langs tre pilarer: Etableringen av NATO Response Force, ny kommandostruktur og Prague Capabilities Commitment.

NATO Response Force (NRF), som utgjør en vesentlig del av NATOs transformasjon, skal bestå av eliteavdelinger fra begge sider av Atlanterhavet. Styrken vil være teknologisk avansert og svært fleksibel, og vil være klar til å deployere og operere på kort varsel. Styrken vil bestå av enheter fra alle forsvarsgrener og ha høy mobilitet. De norske innsatsstyrkene fra Hæren, Sjøforsvaret og Luftforsvaret (FIST-H, FIST-S og FIST-L) vil være basis for vår innmelding. NRF skal kunne bli satt inn både innenfor og utenfor NATOs territorium og utføre alle typer oppdrag, og den skal kunne operere selvstendig i inntil 30 dager.

Styrken vil være delvis operativ innen oktober 2004 og nå fullt operativt nivå innen oktober 2006. Allerede fra høsten 2003 skal en «tidlig initiell styrke» settes sammen. Norge tar sikte på å bidra substansielt til NRF. I tillegg til å være et viktig krisehåndteringsverktøy for NATOs øverste besluttende myndigheter, vil styrken også være en viktig katalysator for alliansens militære transformasjon.

NATO vedtok i juni 2003 dyptgripende endringer i sin integrerte kommandostruktur, med en reorganisering i form av to separate søyler, hver ledet av et hovedkvarter på strategisk nivå: Én for å lede operasjoner og én for å ivareta transformasjon og kompetansebygging, inkludert eksperimentering, trening og øvelser.

For Norges del innebærer vedtaket at NATO nedlegger det nåværende hovedkvarteret i Stavanger og oppretter et Joint Warfare Centre (JWC) på samme sted. JWC blir underlagt det ene av NATOs to strategiske hovedkvarter, Allied Command Transformation (ACT), i Norfolk, USA. Militær transformasjon vil forbli et nasjonalt ansvar, men hovedkvarteret i Stavanger vil spille en sentral rolle i å legge forholdene til rette for at NATOs medlemsland i samarbeid utvikler relevante og interoperable militære kapasiteter. JWC vil få ansvar for planlegging og gjennomføring av utdanning, trening og øvelser, utarbeidelse og utprøving av doktriner, i tillegg til utvikling av nye konsepter. I sum skal dette bidra til å styrke NATOs evne til effektivt å operere land-, sjø-, og luftstyrker sammen.

Vedtaket fra juni 2003 innebærer også at NATOs operative kommandolinje strømlinjeformes ved at antallet hovedkvarter reduseres vesentlig og tilpasses nye utfordringer. På det strategiske nivået har alliansen nå kun ett hovedkvarter med operativt ansvar, Allied Command Operations (ACO), i Mons i Belgia. Under dette hovedkvarteret vil to stående Joint Forces Commands (JFC), ett i Brunssum i Nederland (for Nord-Europa) og ett i Napoli (for Sør-Europa), samt et mindre Joint Headquarters i Lisboa, utgjøre kommandostrukturens operasjonelle nivå.

Det taktiske nivået vil bestå av seks Joint Force Component Commands og seks Combined Air Operations Centres, hvorav to vil være deployerbare. Konsekvensen for Norge er at NATOs Combined Air Operations Centre lokalisert på Reitan nedlegges.

Oppsummert har endringene i den operative kommandostrukturen resultert i følgende:

• På det strategiske nivået halveres antall operative hovedkvarter fra to til ett, og det opprettes én funksjonell strategisk kommando for transformasjon.

• Under det strategiske nivået reduseres dagens fem regionale hovedkvarter til to Joint Force Commands og ett Joint Headquarters. Under disse reduseres dagens tretten hovedkvarter til seks.

• Antallet Combined Air Operation Centres reduseres fra ti til seks.

NATOs troverdighet er basert på dens militære evne, og alliansens samlede effektivitet er avhengig av at dagens teknologi- og kapasitetsgap over Atlanterhavet blir mindre. På alliansens toppmøte i Praha i november 2002 vedtok NATO derfor Prague Capabilities Commitment (PCC) som et middel både til å redusere teknologigapet i alliansen, til å oppnå bedre utnyttelse av foreliggende ressurser og til å øke alliansens samlede evne til å deployere over lange avstander foruten til å gjennomføre høyteknologiske militære operasjoner. PCC bygger videre på Defence Capabilities Initiative (DCI), vedtatt i 1999, og skiller seg fra det på tre måter.

For det første er PCC mer fokusert enn DCI, som hadde 58 ulike kapasitetsområder, mot PCCs fire hovedområder:

• Forsvar mot kjemiske, biologiske, radiologiske og kjernefysiske våpen.

• Bedre kommando- og kommunikasjonssystemer, samt sikre informasjonsoverlegenhet.

• Bedre evne til operativt samarbeid og større effektivitet i kamp.

• Bedre evne til hurtig deployering og større utholdenhet.

For det andre søker PCC å forplikte hvert medlemsland til å gjennomføre konkrete tiltak, og for det tredje legger PCC større vekt på flernasjonalt samarbeid og fellesfinansierte løsninger, ved siden av utvikling av nisjekapasiteter og rollespesialisering.

Norske bidrag til PCC er identifisert med tanke på å forbedre norske militære styrkers fleksibilitet, mobilitet, utholdenhet og evne til å samvirke med andre lands militære enheter. Dette styrker samtidig vår evne til å håndtere viktige oppgaver på egen hånd. De mest sentrale norske forpliktelsene er:

• Å bidra til å utvikle en fellesalliert luftbåren kapasitet for bakkeovervåkning (AGS).

• En betydelig økning av beholdningen av presisjonsstyrte luft-til-bakke våpen.

• Å bidra til en flernasjonal løsning for å skaffe til veie en strategisk transportflykapasitet.

• Å bidra til en flernasjonal løsning for å skaffe til veie en flåte tankfly.

• Å bidra til betydelig større tilgang på strategisk sjøtransportkapasitet i alliansen.

• Å forbedre støttefunksjonene for deployerbare hærstyrker, inkludert anskaffelse av ubemannede luftfartøyer (UAV).

• Fremskaffe en maritim etterforsynings- og støttekapasitet.

• Bedre beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen for norske styrker i NATO-beredskap.

Norge har finansiert de kortsiktige tiltakene gjennom omprioriteringer innenfor inneværende planperiode. Tiltak med lengre tidsperspektiv vil bli lagt til grunn for utviklingen av styrkestrukturen i neste langtidsperiode.

Det militærteknologiske gapet mellom USA og Europa kan utvikle seg og kan få alvorlige følger om ikke NATOs evne til transformasjon understøttes. Dette krever ikke minst at de enkelte medlemsland følger opp sine forpliktelser i Prague Capabilities Commitment.

(c) På det operative plan, gjennom pågående militære operasjoner, har NATO vist evne til omstilling, noe som har kommet spesielt tilsyne gjennom kampen mot internasjonal terrorisme.

NATOs beslutning om å overta ledelsen av International Security Assistance Force (ISAF) IV i Afghanistan fra august 2003 er således historisk, i den forstand at ISAF IV blir den første militære operasjonen utenfor Europa ledet av NATO.

Alliansen støtter også operasjonene i den polske sektoren i Irak, og alliansens rolle i regionen kan øke i fremtiden. NATO leder også operasjon Active Endeavouri Middelhavet for å beskytte sivil sjøtransport mot terrorangrep.

Gjennom sine dyptgripende endringer vil NATO fortsatt utgjøre bærebjelken i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Å bevare NATOs rolle som et effektivt kollektivt virkemiddel for å ivareta medlemslandenes og internasjonal sikkerhet, krever imidlertid aktiv oppfølging fra medlemslandenes side. For å forbli relevant, må alliansen ha tilgang til de nye militære kapasiteter som kreves for å møte helt nye sikkerhetsutfordringer. Tilpasningen til den globale tidsalder stiller NATO overfor utfordringer som kan sette alliansesamholdet på prøve. Utviklingen i forholdet mellom Europa og USA vil være preget av dette (se pkt. 3.5), likeledes forholdet mellom NATO og EU (se pkt. 3.6).

3.5 Utviklingen i det transatlantiske samarbeidet

Det er først i den senere tid at de strukturelle konsekvensene av den kalde krigens slutt virkelig begynner å bli tydelige. USAs dominerende posisjon i internasjonal politikk, og det faktum at nasjonal sikkerhet har fått økt fokus i amerikansk politikk, har betydelige føringer på USAs politikk på den internasjonale arena og overfor Europa. Samtidig er de internasjonale samarbeidsmønstre under stadig utvikling, noe som ikke minst gir seg uttrykk i kampen mot internasjonal terrorisme. Tidligere fiender samarbeider om å motvirke, begrense og om nødvendig bekjempe nye og felles trusler. Den udramatiske oppsigelsen av ABM-avtalen og den russisk-amerikanske avtalen av mai 2002 som begrenser aktive strategiske kjernefysiske stridshoder til mellom 1700 og 2200, er uttrykk for viktige endringer i de strategiske forhold.

Et annet trekk ved det nye strategiske bildet er politiske forskjeller mellom USA og enkelte land i Europa. Slike motsetninger må imidlertid ikke overdrives. De transatlantiske bånd er sterke. Det gamle skjebnefellesskapet fra den kalde krigen er endret, men ikke borte. Den gjensidige avhengigheten var åpenbar i møtet med trusselen fra Sovjetunionen. Ved frafallet av denne trusselen er den gjensidige avhengigheten naturlig nok mindre fremtredende, men de euro-atlantiske bånd bygger på grunnleggende gjensidig avhengighet og felles verdier, som går langt utover politikk og økonomi. Men selv om det euro-atlantiske verdifelleskap stikker dypt, skal man heller ikke undervurdere de vanskeligheter som følger av ulik trusseloppfatning og av ulikhetene i militær styrke innad i alliansen. I så henseende er det svært viktig at NATOs rolle som transatlantisk konsultasjonsorgan styrkes, og ikke svekkes.

Den sikkerhetspolitiske rollefordelingen mellom EU og NATO, og med det også mellom EU og USA, er i støpeskjeen. EU ønsker å bli en mer synlig og samkjørt utenrikspolitisk aktør, og vil spille en økende rolle for europeisk sikkerhet og stabilitet. Gjennom sin omfattende utvidelse østover, og ved å søke en effektiv og koordinert anvendelse av diplomatiske, politiske, økonomiske og juridiske virkemidler, understøttet av en gradvis utvikling av en troverdig militær kapasitet, er EUs sikkerhetspolitiske rolle i Europa økende.

Det er av grunnleggende betydning for Norge at samarbeidet mellom EU og NATO forblir konstruktivt og baseres på åpenhet, samarbeid og gjensidig koordinering. Det er dessuten vesentlig at de to organisasjonene ikke utvikler direkte konkurrerende sikkerhetspolitiske strukturer. Norges kanskje viktigste bidrag i så henseende vil være å følge opp de allierte intensjoner som realiseres gjennom arbeidet med NRF, ny kommandostruktur og PCC, slik at NATO forblir et effektivt sikkerhetspolitisk virkemiddel.

3.6 Utviklingen i EU/ESDP

Gjennom konfliktene på Balkan, samt vedtaket i juni 2003 om å sende en EU-styrke under FN-mandat til Kongo, har EU de siste årene tatt flere konkrete skritt i retning av å gi den felles sikkerhets- og forsvarspolitikken reelt innhold. Forslaget til en forfatningstraktat som ble lagt frem for toppmøtet i Thessaloniki i juni 2003, vil være viktig for fremdriften i det videre EU-samarbeidet, inkludert den forestående utvidelsen av EU med ti nye medlemsland.

Spesielt kan punktene om et European Armaments, Research and Military Capabilities Agency få konsekvenser for Norge, ved at EU med dette tar sikte på å samarbeide på områder som omfattes av NATOs forsvarsplanlegging og arbeidet med militær transformasjon. Også den konkrete utformingen av en felles utenriks- og sikkerhetspolitikk, gjennom en egen EU-utenriksminister, kan få betydelige konsekvenser for Norge og vår rolle som medlem av NATO, men ikke medlem av EU.

EUs økte innsats for å etablere en felles sikkerhets- og forsvarspolitikk ble illustrert ved den europeiske overtakelsen av NATOs oppgaver i Makedonia. I mars 2003 avsluttet NATO operasjonen Allied Harmony samtidig som EU opprettet operasjon Concordia, som videreførte de taktisk-operasjonelle oppgavene NATO tidligere hadde i området. EU ledet for første gang en militær fredsoperasjon. EU fikk også tilgang til NATOs ressurser, synliggjort ved at NATOs nestkommanderende i Europa (DSACEUR) som med sin «EU-hatt» har det operative ansvaret for operasjonen. Operasjonen markerte også et viktig skille for Norge, ved at vi sammen med 13 andre ikke-EU-medlemmer ble invitert til å delta i operasjonen. Dette reflekterer gjennombruddet i forhandlingene i desember 2002 som bl.a. omfattet ordninger for at EU skal kunne benytte allierte ressurser i EU-ledede operasjoner («Berlin +»).

Deltakelsen i operasjon Concordia illustrerer også den enighet som er blitt oppnådd mellom NATO og EU om hvilke deltakerrettigheter europeiske allierte som ikke er EU-medlemmer skal ha når NATO stiller allierte militære ressurser til rådighet for EU-ledete operasjoner. Mens operasjon Concordia ble historiens første EU-ledede operasjon, vil den langt større og mer kompliserte operasjon Artemis kunne vise mer av hvilke militære evner EU hittil har opparbeidet. Operasjon Artemis er EUs svar på FNs anmodning om å opprette en fredsbevarende operasjon i nordlige deler av Kongo.

Det gjenstår fremdeles betydelige utfordringer for EUs forsvars- og utenrikspolitikk, og for EUs forhold til NATO og allierte ikke-medlemsland som Norge. Gjennom Concordia og Artemis i Kongo har EU vist evne til å samarbeide konkret med henholdsvis NATO og FN. Dette er positivt. Alle sider ved forholdet til NATO er likevel ikke avklart. Spesielt vil det praktiske samspillet mellom EUs mål om å etablere en hurtig reaksjonsstyrke med en selvstendig evne til å gjennomføre militære operasjoner, og NATOs mål om å etablere en ny hurtig reaksjonsstyrke (NRF), bli av stor betydning.

Norges evne til å påvirke EUs felles sikkerhets- og forsvarspolitikk er minimal. Vår rolle i ESDP er klart mindre sammenlignet med de rettigheter vi hadde som assosiert medlem av Den vesteuropeiske union (VEU). Som såkalt «tredjeland» vil også norsk innflytelse på den praktiske gjennomføringen av EU-ledede fredoperasjoner være begrenset.

3.7 Russland og utviklingen i nordområdene

Russland beveger seg gradvis i retning av større innenrikspolitisk stabilitet, understøttet av generell økonomisk fremgang. Den positive økonomiske utviklingen henger først og fremst sammen med store inntekter fra olje- og gassvirksomheten som bidrar til en generell bedring også innenfor andre sektorer. Russisk økonomi vil imidlertid være sårbar for store svingninger i det internasjonale olje- og gassmarkedet, og det vil ennå kreve tid og omfattende reformer før Russland har en velfungerende og differensiert markedsøkonomi.

Russisk utenrikspolitikk sikter mot et utvidet samarbeid med NATO og EU, men betoner også et styrket samarbeid med land i nærområder innenfor Samveldet av uavhengige stater. For Russland utgjør områdene i sør, med grense mot en rekke ustabile land med undertrykkende regimer, de største sikkerhetsutfordringene. På litt lengre sikt risikerer Russland også en økende utfordring i øst. Russland øst for Uralfjellene er i dag kun befolket av 32 millioner mennesker, hvorav mange ikke er etniske russere. Samtidig fortsetter befolkningsveksten i tilstøtende naboland. Nordvest-Russland og grenseområdene mot Norge fremstår derfor som en stabil region med en forutsigbar utvikling, sett fra Moskva.

Forholdet mellom Norge og Russland kan best karakteriseres som et asymmetrisk forhold mellom en småstat og en stormakt. Langs vår felles grense i nord er denne asymmetrien tydelig gjennom den strategiske betydning de russiske myndigheter tillegger den russiske Nordflåten. Størstedelen av landets strategiske atomvåpen er ombord i fartøyer som har hjemmehavn på Kolahalvøya, og det vil fortsatt være en helt vesentlig russisk militær oppgave å beskytte disse. Nordvest-Russland, inklusive Kolahalvøya, vil derfor forbli av stor strategisk betydning for Russland. De store naturressursene som er knyttet til de russiske nordområdene, forsterker dette bildet.

Russland er, og vil i overskuelig fremtid fortsette å være, en betydelig militærmakt. Russlands væpnede styrker lider imidlertid under store strukturelle problemer knyttet til materiell- og personellsituasjonen. Store mengder eldre, dårlig vedlikeholdt utstyr må utrangeres. Dette krever ressurser.

Norge har på denne bakgrunn siden midten av 1990-tallet engasjert seg i oppryddingen og sikringen av radioaktivt materiale fra russiske utrangerte ubåter. Det multilaterale samarbeidet Arctic Military Environmental Co-operation (AMEC) hvor Russland, USA, Norge og nå også Storbritannia inngår, vil fortsatt være et viktig instrument i arbeidet med å støtte det russiske forsvaret i å løse disse problemene.

Russiske militære myndigheter har vist økende vilje til åpenhet og samarbeid rundt disse spørsmålene og de felles miljøutfordringene man her står overfor. Større åpenhet er imidlertid nødvendig. Det er viktig at russiske myndigheter erkjenner at slike utfordringer også angår naboland, og dersom et uhell skulle inntreffe, også vil kunne berøres direkte.

Utviklingen i Nordvest-Russland vil fortsatt være av stor betydning for norske prioriteringer. Våre to lands interesser møtes i et område av stor ressursmessig og strategisk betydning. Situasjonen og utviklingen i nordområdene, med fortsatt stor konsentrasjon av militære styrker og kjernefysiske våpen, har implikasjoner for det norske forsvaret - på kort, midlere og sannsynligvis også på lengre sikt. Forsvaret må her ivareta en regionalt stabiliserende rolle. Det er en rolle som omfatter tilstedeværelse av norske militære kapasiteter, overvåkning, kontinuerlig suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. Videre må Forsvaret kunne gi nødvendig bistand for å bekrefte norsk kontroll og påvirke de regionale sikkerhetspolitiske rammebetingelser i tråd med norske politiske målsettinger. Det er i denne forbindelse et viktig mål å sikre bred internasjonal støtte, innbefattet regelmessig alliert tilstedeværelse og engasjement gjennom økt trenings- og øvingsvirksomhet for å befeste nordområdenes stilling som en stabil og trygg del av Europa.

Norge ønsker å tilrettelegge for regelmessig trenings- og øvingsnærvær i Nord-Norge for allierte land. Det legges også opp til øket felles militær aktivitet med partnerland. Fra norsk side arbeides det med å tilpasse og utvikle et tilbud som skal sikre at andre land vil få meget godt utbytte av å trene under de spesielle klimatiske og topografriske forhold Norge kan tilby. Nødvendige trenings- og øvingsområder vil være en del av dette. I tillegg har Norge særlig egnede områder til «joint» og «combined» øvelser der både ulike forsvarsgrener og ulike nasjoner kan samtrenes.

Trening i Norge er viktig både for å oppøve kapasiteter som er relevante i aktuelle operasjoner, og for å forbedre norsk evne til å operere effektivt sammen med andre. Trening må være så likt en militær operasjon som mulig for å være relevant. Norsk erfaring fra ute-operasjoner er derfor et viktig bidrag til planlegging og tilrettelegging av alliert trening og øving. Det nye Joint Warfare Centre i Stavanger vil spille en viktig rolle for utviklingen av nye treningsmønstre i Europa, noe som også vil sikre fortsatt alliert militært nærvær i Norge.

3.8 Forsvarets internasjonale virksomhet

Norsk forsvarspolitikk er basert på erkjennelsen om at det ofte er en dårlig løsning å vente med å møte sikkerhetspolitiske utfordringer til de har materialisert seg på vårt eget territorium. Det er å foretrekke at sikkerhetspolitiske utfordringer håndteres og finner sin løsning på et tidligst mulig tidspunkt, gjerne utenfor våre egne grenser og før de blir for store og uhåndterlige.

Fraværet av én enkelt dimensjonerende trussel gjør at Forsvaret i fremtiden må ivareta flere ulike roller. Ivaretagelse av disse rollene påvirker hvilke kapasiteter og hvilken kompetanse Forsvaret må ha, samt hvilke oppgaver det må være i stand til å løse. Samlet reflekterer disse rollene og Forsvarets oppgaver essensen i regjeringens forsvarspolitikk.

Risikoen for et tradisjonelt konvensjonelt angrep på Norge og NATO er i dag svært liten og antas å forbli liten både på kort, midlere og lengre sikt. Samtidig har fremveksten av mer grenseløse sikkerhetsutfordringer som kan true norsk og kollektiv sikkerhet, økt. Dette innebærer at Forsvarets rolle knyttet til konvensjonelt kollektivt forsvar ikke lenger er like fremtredende som tidligere. Like fullt må Forsvaret opprettholde en basis for en eventuell mobilisering og gjenoppbygging av nødvendig militær stridsevne, i tilfelle en ny direkte konvensjonell trussel mot norsk territorium skulle oppstå på lang sikt. Det er primært Forsvarets institusjonelle kompetanse som vil danne denne basisen.

På den annens side vil enkelte mer fjerntliggende stater og ulike ikke-statlige aktører allerede i dag kunne påføre de norske samfunnet og våre allierte omfattende skader, spesielt ved bruk av masseødeleggelsesvåpen eller andre virkemidler som kan føre til masseødeleggelse. Samfunnet må derfor ha kapasitet til å forebygge, bekjempe og begrense skadevirkningene av ulike typer anslag og angrep av slik karakter. Forsvaret må i denne forbindelse ivareta en forebyggende og beskyttende rolle. Dette er en rolle som i stor grad vil være rettet mot å kunne yte ulike typer bistand til norske sivile myndigheter, samt evne til å bistå allierte når trusler eller skader er av en slik art at NATO iverksetter kollektive forsvarstiltak.

Fremtidige internasjonale sikkerhetspolitiske kriser vil kunne komme ut av kontroll og representere en fare for konfliktspredning eller menneskelige lidelser som er uakseptable for det internasjonale samfunn. Det kan i slike situasjoner bli aktuelt å intervenere for å skape den nødvendige grad av kontroll og hindre uakseptable skadevirkninger. Nyere historie har dessverre nok eksempler på konsekvensene av manglende internasjonalt engasjement i regionale konflikter. Forsvaret vil, som ett av flere sikkerhetspolitiske virkemidler, ha to ulike fremskutte roller knyttet til slik krisehåndtering: en fremskutt aktørrettet rolle (som for eksempel i Afghanistan) og en fremskutt stabiliserende rolle (som for eksempel i Bosnia, Kosovo og Makedonia).

Den aktørrettede rollen forutsetter evne til å bekjempe og nøytralisere ulike aktører som representerer en trussel mot internasjonal fred og sikkerhet, dvs. å kunne gripe inn for å forebygge, avskrekke eller bekjempe. For Norge er det viktig at slike aksjoner har tilstrekkelig folkerettslig forankring, bred internasjonal oppslutning og gjennomføres på en måte som bidrar til å øke internasjonal sikkerhet og stabilitet. Den fremskutt stabiliserende rollen har til hensikt å få kontroll over situasjoner hvor det uten militær tilstedeværelse og påvirkning vil kunne finne sted en forverring av situasjonen, med drastiske negative konsekvenser. Hensikten her er å bidra til at det utvikles og etableres en stabil og fredelig normalsituasjon. En viktig del av den stabiliserende rollen er følgelig å kunne bidra til å forebygge ulike typer kriser, væpnede konflikter og krig.

Norge deltar i dag i en rekke flernasjonale militæroperasjoner. Bakgrunnen for denne deltakelsen er et ønske om å bidra til å skape internasjonal fred og stabilitet, samt vise samhold med våre allierte og nære støttespillere. Deltakelse i flernasjonale operasjoner gir oss verdifull erfaring og økt kvalitet på våre styrker. Dette setter Forsvaret bedre i stand til også å håndtere andre oppgaver, gjennom økt evne til internasjonal samhandling, og må derfor ses som en viktig del av Norges samlede militære virksomhet. Deltakelse i flernasjonale operasjoner utenfor Norge er en integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

(a) Afghanistan. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan er fremdeles ustabil, og sikkerhetsutfordringene i området er betydelige. Fortsatt internasjonalt militært nærvær er en forutsetning for en positiv økonomisk utvikling og gjennomføring av demokratiske valg sommeren 2004. To militære operasjoner pågår i Afghanistan: den amerikansk-ledede Operation Enduring Freedom og den FN-mandaterte International Security Assistance Force (ISAF). Norge har deltatt i begge operasjonene, med bl.a. spesialstyrker, jagerfly, transportfly og mineryddere i Operation Enduring Freedom og eksplosivryddere, transportkontroll, sivilt-militært samarbeidspersonell, og en militærkirurgisk enhet i ISAF.

Som følge av NATOs beslutning om å overta ledelsen av ISAF IV fra august 2003, vil Norge i 2004 prioritere deltakelse i denne operasjonen. NATO har under etablering et permanent hovedkvarter i Kabul og bidrar med støtte til styrkegenerering, strategisk koordinering, kommando og kontroll gjennom Allied Command Operations. Videre vil alliansen utøve politisk rådgiving og koordinering gjennom NATOs råd, i nært samarbeid med ikke-allierte bidragsland. ISAF bidrar til å etablere et stabilt og demokratisk styresett og forhindre at Afghanistan igjen blir et fristed for internasjonal terrorisme, og ISAF er i så måte et sentralt bidrag til den pågående kampen mot internasjonal terrorisme. Samtidig vil NATOs første fredsoperasjon utenfor det euro-atlantiske området gi alliansen verdifulle erfaringer.

(b) Active Endeavour - Middelhavet. Operasjon Active Endeavour vil fortsatt være en viktig arena for bekjempelse av internasjonal terrorisme. Operasjonen ledes av NATO og er lokalisert til Middelhavet som støtte til operasjon Enduring Freedom. Active Endeavour er dermed en forlengelse av NATOs artikkel 5-vedtak av 12. september 2001. Operasjonen har som mål å overvåke og tilrettelegge forholdene for skipstrafikken i Middelhavet. Norge har deltatt med ubåt, fregatt og MTB-er i denne operasjonen.

(c) Jugoslavia. Sikkerhetsutviklingen i konfliktområdene i det tidligere Jugoslavia er i store trekk positiv, blant annet på grunn av omfattende internasjonalt engasjement. Lokale sivile institusjoner vil gradvis kunne overta ansvar for sikkerheten i Kosovo, med støtte fra relevante internasjonale organisasjoner. Internasjonalt militært nærvær vil imidlertid fortsatt være nødvendig for å sikre varig fred og stabilitet. Norge vil frem til juli 2004 føre videre sin betydelige deltakelse i NATO-operasjonen KFOR i Kosovo gjennom en bataljon, men NATO har signalisert betydelige nedtrekk fra medio 2004, noe som også planlegges på norsk side. Regjeringen vil vurdere innretning på et evt. videre norsk bidrag i Kosovo fra medio 2004.

(d) Irak. I Irak gjenstår det en rekke uløste oppgaver, og Norge har fra sommeren 2003 deltatt i den internasjonale sikkerhetsstyrken, basert på FNs mandat av 22. mai 2003. Den internasjonale styrken har til oppgave å skape en sikkerhetssituasjon som muliggjør omfattende støtte til det sivile samfunn, herunder beskyttelse av etniske og religiøse grupper, støtte til en demokratiseringsprosses, bekjempelse av vold og kriminalitet, samt oppbygging av nødvendig infrastruktur. Situasjonen for befolkningen i Irak forbedres gradvis, men det er fremdeles store utfordringer og viktige arbeidsoppgaver som gjenstår både når det gjelder gjenoppbygging og humanitær assistanse. Norge har vektlagt ingeniørtjenester og gjenoppbygging til beste for sivilbefolkningen.

(e) NORDCAPS og SHIRBRIG. Norske innsatsstyrker er videre meldt inn til det nordiske styrkeregisteret Nordic Co-ordinated Arrangement for Military Peace Support (NORDCAPS) og Multinational Stand-by High Readiness Brigade for United Nations Operations (SHIRBRIG). NORDCAPS ble erklært operativ 1. juli 2003. Dette betyr at dersom det foreligger nordisk konsensus og politisk villighet for en felles nordisk operasjon, og de nødvendige ressurser er tilgjengelige, skal en militær enhet satt opp gjennom NORDCAPS kunne delta i fredsoperasjoner med en styrke opp til brigadestørrelse. NORDCAPS er særlig relevant for å kunne koordinere nordiske lands styrkebidrag i Kosovo.

Fremtidige internasjonale sikkerhetspolitiske kriser vil kunne representere en fare for konfliktspredning eller menneskelige lidelser som er uakseptable for det internasjonale samfunn. Forsvaret vil derfor, som ett av flere sikkerhetspolitiske virkemidler, ha en fremskutt rolle, dvs. å bidra til en positiv sikkerhetspolitisk utvikling gjennom militær deltagelse utenfor norske områder. Det foreligger mange internasjonale utfordringer, og norske militære ressurser må disponeres på en fornuftig måte. Regjeringen legger derfor til grunn at deltakelse innenfor de flernasjonale multilaterale rammene i første rekke knyttet NATO skal vektlegges, dessuten at innsatsen konsentreres til områder hvor Norge kan yte meningsfylte bidrag.

3.9 Totalforsvaret i et nytt lys - en rolleforskyvning

Forsvarets rolle knyttet til konvensjonelt forsvar er i dag ikke like fremtredende som før, men samfunnet må ha kapasitet til å forebygge, bekjempe og begrense skadevirkningene av ulike typer anslag og angrep av slik karakter. Forsvaret må i denne forbindelse ivareta en forebyggende og beskyttende rolle.

Dette er en rolle som i stor grad vil være rettet mot å kunne yte ulike typer bistand til norske sivile myndigheter. Med et endret trusselbilde og økt relativ vekt på samfunnssikkerhet, må Forsvaret være i stand til å stille militære ressurser til rådighet for å bidra til å løse oppgaver som i utgangspunktet er sivile, men som sivile institusjoner ikke har ressurser til å løse alene. Sivilt-militært samarbeid har utviklet seg til en situasjon der Forsvaret i større grad enn tidligere støtter det sivile samfunn. Dette gjelder både nasjonalt og internasjonalt.

Det vil i hvert enkelt tilfelle vurderes hvorvidt Forsvarets ressurser bør kunne anvendes. Forsvaret vil på sin side også ha behov for støtte fra det sivile samfunn, en støtte som må være formålsrettet, av høy kvalitet og tilpasset operative behov. Forsvarets økte rolle for å bidra til samfunnssikkerhet og bistå det sivile samfunn, inkludert å forebygge og bekjempe terrorisme illustrerer denne endringen, likeså behovet for å kunne støtte sivil gjenoppbygging i kriseområder der Norge deltar i en fredsoperasjon.

Det vises i denne sammenheng til Innst. S. nr. 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) om samfunnssikkerhet, hvor det pekes på at Forsvaret har høy kompetanse på svært mange områder som det sivile samfunn har bruk for. Etterretnings- og sikkerhetstjeneste, informasjonsoperasjoner, kystvakt, grensevakt, redningstjeneste, spesialstyrkeoperasjoner, vakthold og sikring, rydding av eksplosiver og større utfordringer knyttet til atomvåpen og radiologiske, biologiske og kjemiske våpen («ARBC») er eksempler på områder der en tilstrekkelig stor nasjonal norsk kapasitet er påkrevet, og der Forsvaret vil ha en fremtredende rolle.

3.10 Konsekvenser og prioriteringer for Norge

Nye sikkerhetspolitiske omgivelser, grenseoverskridende terrorisme og den teknologiske utviklingen gir behov for militær transformasjon, også i Norge. Ellers risikeres det at Forsvaret blir ineffektivt og irrelevant når det settes på prøve av de nye sikkerhetspolitiske utfordringene. Innsatsen for å transformere NATOs militære kapasiteter vil skje langs flere akser.

(a) Nisjer. En av disse er etablering av nisjekapasiteter som alliansen har behov for. Nisjekapasiteter er i første rekke høyt spesialiserte styrkekomponenter, der kvaliteten på styrkene er viktigere enn størrelsen. Nisjekapasiteter forutsetter høy kompetanse og må preges av stor fleksibilitet og tilpasningsevne, samt høy reaksjonsevne for hurtig å kunne settes inn der behovet oppstår. De vil på denne måten kunne inngå i allierte styrkepakker og bidra i et bredt spekter av operasjoner. Utvikling av nisjekapasiteter baserer seg i stor grad på at det enkelte medlemsland har komparative fortrinn gjennom eksisterende kapasiteter, eller kompetanse der det av klimatiske, topografiske eller spesielle nasjonale årsaker behersker bestemte kapasitetsområder særlig godt. Økt fokusering på slike spesialiserte kapasiteter innebærer en økt rollespesialisering og arbeidsdeling innad i NATO som er ressursbesparende.

For Norge er det naturlig å fokusere på kapasiteter der Forsvaret allerede har høy kompetanse og hvor en slik spesialisering er sammenfallende med ivaretakelse av nasjonale oppgaver og behov. Slike kapasitetsområder omfatter spesialisering knyttet til vinterklima, kystnære operasjoner og krevende topografi. Videre har deltakelse i internasjonale operasjoner gitt Norge betydelig nisjekompetanse innenfor blant annet transportkontroll, minerydding, eksplosivrydding, flernasjonal logistikk, spesialstyrkeoperasjoner og etterretning.

(b) Strategiske partnere. Flernasjonalt samarbeid vil også få økt betydning som utviklingsstrategi for Forsvaret. En balanse mellom et nært samarbeid med USA for å ivareta den transatlantiske dimensjon og større europeiske allierte, og allierte som er mer sammenlignbare med Norge i størrelse, ressurser og forutsetninger, er ønskelig. Et utdypet og bredt anlagt samarbeid med et begrenset antall nære allierte, såkalte strategiske partnere, vil kunne gi betydelige synergieffekter. Norge vil spesielt søke å etablere et samarbeid med landene rundt Nordsjøen - en Nordsjøstrategi for flernasjonalt militært samarbeid. Nordsjøstrategien utelukker ikke et nært samarbeid med andre allierte og partnere på utvalgte områder. Luftsamarbeid med Danmark og Nederland, hærsamarbeid med det tysk-nederlandske korps, spesialstyrkenes og Sjøforsvarets samarbeid med britene og vår rolle innenfor STANAVFORLANT er gode eksempler.

Ivaretakelse av kollektiv sikkerhet har i stor grad som formål å sikre at ulike aktører og konsekvenser av mer lokale hendelser som katastrofer, kriser, væpnede konflikter og kriger, ikke får påvirke internasjonal fred og stabilitet på en uakseptabel måte. Aktive bidrag for å forebygge potensielle kriser på et tidlig tidspunkt, og for å hindre at ulike typer farlige sikkerhetspolitiske situasjoner kommer ut av kontroll, vil ofte være den gunstigste strategi. For å kunne bidra positivt til den kollektive sikkerhet må Forsvaret kunne stille kapasiteter på kort varsel som lar seg integrere i større flernasjonale formasjoner. Militærmakt utgjør sammen med andre virkemidler et nødvendig sikkerhetspolitisk verktøy. Det innebærer at man allerede i utgangspunktet må ta hensyn til at militære virkemidler må anvendes som en integrert del av en helhetlig påvirkning, der bruken av andre sikkerhetspolitiske virkemidler ofte vil kunne danne hovedrammen.

(c) Alliansetilpasset, oppgavebasert og samfunnsintegrert. En samlet vurdering av konsekvensene av endrede sikkerhetspolitiske rammebetingelser, nye utfordringer og trusler, samt kravene til militær transformasjon, tilsier økt vekt på spesialisering og arbeidsdeling i NATO, økt flernasjonalt samarbeid om militære kapasiteter og norsk satsing på et styrket samarbeid med utvalgte strategiske partnere. Dette medfører et mer alliansetilpasset norsk forsvar. Samtidig tilsier økt vekt på samfunnssikkerhet, videreføring av verneplikten og et modernisert totalforsvarsbegrep at Forsvaret fortsatt vil være samfunnsintegrert. Oppsummert vil vi få et oppgavebasert og mer samfunnsintegrert og alliansetilpasset norsk forsvar.

Regjeringen legger vekt på at omstillingen av Forsvaret fortsetter, i takt med de vedtak Stortinget har fattet og i samsvar med de krav som vår tids sikkerhetsutfordringer og de internasjonale utviklingstrekk stiller. Det neste langtidsdokumentet for Forsvaret vil inneholde en bred tilnærming til fremtidens sikkerhetspolitiske utfordringer, og en grundig analyse av hvordan Forsvaret skal moderniseres og transformeres videre for å møte de nye utfordringene.

4 Hovedmål og prioriteringer

4.1 Regjeringens hovedmål

Regjeringens hovedmål for den økonomiske politikken er arbeid til alle, økt verdiskaping, videreutvikling av det norske velferdssamfunnet, rettferdig fordeling og bærekraftig utvikling. Et sterkt og konkurransedyktig næringsliv er en forutsetning for å nå disse målene.

På lang sikt er det vekstevnen i fastlandsøkonomien som bestemmer utviklingen i velferden i Norge. Den økonomiske politikken må derfor legge avgjørende vekt på å fremme verdiskaping og produktivitet både i offentlig og privat sektor.

Regjeringen vil følge retningslinjene for en forsvarlig, gradvis innfasing av oljeinntektene i økonomien som det var bred enighet om ved Stortingets behandling av St.meld. nr. 29 (2000-2001). Den økonomiske politikken må samtidig bidra til en stabil utvikling i produksjon og sysselsetting. Retningslinjene innebærer at pengepolitikken rettes inn mot lav og stabil inflasjon. På den måten har pengepolitikken fått en klar rolle i å stabilisere den økonomiske utviklingen.

Ny informasjon om utviklingen i internasjonal økonomi kan tyde på at veksten er i ferd med å ta seg opp, selv om bildet ikke er entydig. Det er grunn til å tro at effektene av lettelsene i pengepolitikken USA og en rekke EU-land gjennom de siste årene ikke er uttømt. I USA bidrar også en ekspansiv finanspolitikk til å trekke aktivitetsnivået opp.

Veksten i norsk økonomi har vært moderat de siste par årene. En betydelig svekkelse av den kostnadsmessige konkurranseevnen og en internasjonal lavkonjunktur har ført til svak utvikling i eksporten av tradisjonelle varer og tap av markedsandeler både hjemme og ute. Fall i investeringene har gitt negative impulser mot fastlandsøkonomien.

Vekstutsiktene bedret seg imidlertid gjennom sommermånedene i år. Lavere renter har trolig bidratt til sterk vekst i varekonsumet de siste månedene. Bedring i kjøpekraften pga. lav prisstigning og ytterligere stimulanser fra det lave rentenivået trekker i retning av fortsatt sterk vekst i privat forbruk. Kombinert med utsikter til sterkere oppgang i oljeinvesteringene, bidrar disse faktorene til at veksten i norsk økonomi neste år antas å ta seg mer opp i 2004 enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett 2003.

Utviklingen i arbeidsmarkedet preges av den svake veksten i fastlandsøkonomien i år. Sysselsettingen har falt mer enn lagt til grunn i Revidert nasjonalbudsjett, og arbeidsledigheten økte markert gjennom første halvår i år. Erfaringsmessig vil det ta tid før sterkere økonomisk vekst slår ut i bedring i arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten anslås i Nasjonalbudsjettet 2004 å stabilisere seg mot slutten av inneværende år og avta noe gjennom 2004.

4.2 Mål og virkemidler

Forsvaret vil i 2004 følge opp tredje året i planperioden 2002-2005. Målet for perioden ligger fast; å legge grunnlaget for et moderne forsvar med betydelig forbedret operativ evne. Forsvaret skal løse et bredere spekter av oppgaver - oftest sammen med allierte styrker - raskere og mer effektivt enn i dag. Det vektlegges at det er blitt større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Omleggingen vil generelt bidra til å styrke Forsvarets evne til å bekjempe terror.

Oppfølging av omleggingen slik den er vedtatt av Stortinget ved Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), har første prioritet. Omleggingen er kommet meget godt i gang, og fremdriften er i all hovedsak iht. plan.

Forsvarets satsingsområder konsentreres om å bidra aktivt til at NATO skal kunne ivareta sin sentrale rolle i det transatlantiske sikkerhets- og forsvarssamarbeidet. I denne sammenheng er det viktig for Norge å bidra til å få gjennomført pågående endringer i NATO-strukturene så raskt som mulig. Samtidig skal Norge melde inn og bidra med relevante styrkebidrag med høy kvalitet i NATOs styrkeregistre og til NATO-ledede operasjoner. Forsvaret skal rekruttere og beholde de best kvalifiserte medarbeiderne, samtidig som tempoet i moderniseringen av Forsvaret opprettholdes. Det skal være balanse mellom styrkestrukturen og finansieringen av denne.

Forsvaret skal i 2004 ha nødvendige kapasiteter innenfor operativ virksomhet, og videreføre det flernasjonale engasjementet innenfor rammene av politiske beslutninger. Fokus settes på reell evne og effekt fremfor volum og antall. Aktiviteter innenfor kjernevirksomhetene skal opprettholdes på et tilstrekkelig høyt nivå. NATO-styrkemål vil i det alt vesentlige bli fulgt opp der hvor det er hensiktsmessig. Innsparingsmålene for omleggingen som ble presentert i forsvarsbudsjettene for 2002 og 2003, ligger fast i 2004. Driftsutgiftene for Forsvaret skal innen utløpet av planperioden reduseres med minimum to mrd. kroner pr. år sammenlignet med et alternativ uten omlegging. Dette skal realiseres bl.a. gjennom nedbemanning og salg av arealer til markedspris. Forsvaret skal innen utgangen av 2005 redusere antall årsverk med minimum 5000 sammenliknet med antallet pr. 1. september 2000, og antall kvadratmeter eiendom, bygg og anlegg (EBA) skal reduseres med minimum to millioner netto.

Omleggingsarbeidet er i rute med hensyn til gjennomføringen av strukturtiltak og tiltak for å ta ut driftsinnsparinger. Fokus i det videre arbeidet med å konkretisere og realisere innsparingsmålet på to milliarder kroner i 2005, vil i særlig grad bli rettet mot omorganisering og effektivisering knyttet til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), realisering av gevinster gjennom Program Golf, forsterket innsats for å sikre ytterligere netto årsverkreduksjoner og identifisering av ytterligere kvadratmeter EBA til utrangering og avhending til markedspris. Det budsjetterte måltallet for 2004 er å oppnå driftsinnsparinger på 1,8 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging. For å nå dette innsparingsmålet må fremdriften i de ovennevnte effektiviseringstiltak opprettholdes. Særlig er nødvendige avklaringer ift. organisering og effektiviseringen av FLO tidskritisk for å oppnå innsparingene. Forsvarsgrenene er generelt kommet lengre i sin effektivisering enn støttefunksjonene, og fokus settes nå på sistnevnte for å kunne prioritere de operative ledd og den «spisse ende».

Denne regjeringen la til rette for en budsjettøkning til Forsvaret på én mrd. kroner i 2002 ved behandlingen av gjeldende langtidsplan, i tillegg til ca. én mrd. kroner ekstra til internasjonale operasjoner etter 11. september 2001. Selv med budsjettreduksjoner på ca. én pst. i løpet av 2003, gjennom Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett, er et høyt nivå videreført i 2003.

Regjeringen foreslår for 2004 å videreføre det reelle budsjettnivået i forhold til det faktiske budsjettnivået i 2003 etter Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2003. Det høye budsjettnivået opprettholdes og videreføres dermed også i 2004.

Regjeringen legger ikke opp til en ytterligere opptrapping av budsjettet for 2004, som skissert i St.prp. nr. 55 (2001-2002). Dette gjøres av hensyn til arbeidet med neste langtidsplan som legges frem for beslutning våren 2004, og helheten i statsbudsjettet. Det er usikkerhet knyttet til relevansen av enkelte investeringsprosjekter i forhold til Forsvarets langsiktige strukturutvikling. Strukturen for inneværende periode videreføres i henhold til Stortingets vedtak.

Som følge av ovenstående vil planlagte investeringsutbetalinger tilsvarende ca. 1,1 mrd. kroner i 2004 bli forskjøvet til 2005 og neste planperiode. I tillegg er utbetalinger til Skjold MTB-er planlagt økt med ca. 1,2 mrd. kroner mer i planperioden 2002-2005 enn det som var forutsatt ved behandlingen av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), dette avhengig av Stortingets behandling av St.prp. nr. 82 (2002-2003). Dette medfører at enkelte prosjekter for tilsvarende beløp må forskyves til neste planperiode. Prosjekter som var planlagt for igangsettelse eller videreføring i 2004 og 2005, utsettes derfor til etter Stortingets behandling av kommende langtidsplan. Investeringsprosjekter som prioriteres for den pågående forsvarsomleggingen, som er vesentlige for å oppfylle NATO-styrkemål eller som det ikke er satt spørsmålstegn ved i det pågående langtidsplanarbeidet, er søkt skjermet for utsettelser.

I tillegg er det i forståelse med Stortinget, jf. B.innst. S. nr. 7 (2002-2003), åpnet for at beslutningene i NATO om Prague Capabilities Commitment (PCC) bl.a. vil kunne medføre enkelte omrokkeringer mellom investeringer i inneværende periode og investeringer som tidligere var forutsatt å komme i neste planperiode.

Forskyvningen av investeringsprosjekter fører til at deler av moderniseringen av Forsvaret som var planlagt gjennomført eller startet opp i denne planperioden, forskyves til neste planperiode, og noen utbetalinger knyttet til MTB Skjold og PCC-tiltak fremskyndes fra neste til denne perioden.

Rammen for kapittel 1792 til flernasjonale operasjoner reduseres til 700 mill. kroner. Dette skjer bl.a. fordi etableringen av FIST betyr økt bruk av styrker som allerede er disponert og i stor grad finansiert til utenlandsoppdrag. Dette er i tråd med målet om at utenlandsoppdragene etter hvert i sterkere grad kan baseres på forsvarsgrenenes ordinære virksomhet, for å kunne utnytte de samlede forsvarsressursene mest mulig effektivt. NATO har signalisert en betydelig nedtrapping av engasjementet på Balkan fra. 1. juli 2004. I denne sammenheng vil det bli aktuelt å foreta en nedbemanning av vårt KFOR-bidrag i samarbeid med øvrige nordiske land.

4.3 Forsvarets utvikling i perioden etter 2004

Den pågående omstillingen er meget viktig for å sikre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Positive resultater er allerede oppnådd. Det gjenstår imidlertid fremdeles betydelig arbeid for å skape et effektivt forsvar i langsiktig økonomisk balanse. Et bevilgningsnivå rundt 29,5 mrd. kroner vil nødvendiggjøre fortsatte strukturelle og organisatoriske forbedringstiltak. På denne bakgrunn vil regjeringen legge frem neste langtidsplan for Forsvaret med sikte på stortingsbehandling juni 2004.

Langtidsplanen vil være basert på Forsvarssjefens militærfaglige utredning 2003, som planlegges offentliggjort i desember 2003. Regjeringen tar sikte på å iverksette den nye langtidsplanen for Forsvaret fra og med 2005, dvs. ett år før gjeldende langtidsplan utgår, slik at disse planverkene overlapper og kan virke gjensidig forsterkende i 2005. På den måten sikres maksimalt tempo i omstillingen.

Formålet med endringer i styrkestrukturen, vil være å ytterligere forbedre Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Den sikkerhetspolitiske, teknologiske og militærfaglige utviklingen går nå så raskt, at Forsvarets styrkestruktur må være i stadig utvikling. At Norge har fått NATOs Joint Warfare Centre - som er direkte underlagt Allied Command Transformation i Norfolk, USA - lokalisert til Jåtta, forsterker argumentene for dette.

Vel så viktig som endringene i styrkestruktur, vil det være å ta nye grunnleggende grep knyttet til Forsvarets logistikk, investeringsvirksomhet, infrastruktur, utdanning, med mer. Denne delen av Forsvaret er fremdeles i altfor stor grad preget av den kalde krigens mobiliseringsforsvar, og må derfor gjennomgå betydelige endringer. Et eksempel på dette gjelder utvikling og bruk av eiendom, bygg og anlegg i Forsvaret. Her må det søkes en betydelig økt vektforskyvning bort fra kostbare, permanente og stasjonære løsninger i retning av rimeligere, flyttbare og fleksible moduler. Hovedmålet med endringene i forannevnte støttestruktur, vil være å redusere utgiftene betydelig, slik at ressursene kan overføres til investeringer i og drift av Forsvarets styrkestruktur.

I langtidsplanen for kommende periode vil regjeringen videre søke å gripe tak i enkelte strukturelle problemer innenfor personellområdet, der dagens ordninger hemmer mulighetene for å utvikle Forsvaret i ønsket retning.

En annen sentral utfordring gjelder verneplikten. Det er av flere årsaker ønskelig at 50 pst. av årskullene gjennomfører førstegangstjeneste. Samtidig går utviklingen i retning av et mindre personellintensivt forsvar, og Forsvarets eget behov tilsier derfor en betydelige lavere prosentandel. Stadig mer av vernepliktsutdanningen vil dermed foregå i HV.

Et ytterligere og særdeles viktig felt som vil bli behandlet i neste langtidsplan, er behovet for å få bedre kontroll med alders-, grads- og kompetansestrukturen i befalskorpset i Forsvaret. Slik situasjonen nå er, får alle offiserer fast stilling med fullt oppsigelsesvern etter gjennomført krigsskole. Dette var en ordning som var veltilpasset til det tidligere mobiliseringsforsvaret, der det var behov for en stor offiserskadre som kunne lede store mobliseringsstyrker ved mobilisering. Med dagens reaksjonsforsvar er dette en uhensiktsmessig løsning og særdeles kostnadskrevende, fordi det fører til at antall offiserer i høyere aldersgrupper og i ikke-operative stillinger er altfor høyt i forhold til Forsvarets reelle behov.

Dette problemet har tre aspekter, som alle vil måtte håndteres i neste langtidsdokument. Det første aspektet gjelder behovet for en bedret kontroll med det totale antall offiserer i Forsvaret for å holde personellrelaterte kostnader på et akseptabelt nivå.

For det andre må en ny ordning sikre en rimelig alderssammensetning i offiserskorpset. I det nye Forsvaret vil det være behov for betydelig flere offiserer i operative stillinger enn i stabsstillinger. Det innebærer en markert økning i behovet for avgang av offiserer i aldersgruppen 35-40.

For det tredje må Forsvaret sikre at lavere grads operative offiserstillinger besettes av erfarent befal. Profesjonalitet og erfaring på dette nivået i organisasjonen er absolutt nødvendig for personellets sikkerhet i operasjoner, både nasjonalt og internasjonalt.

Forsvarets lønnsystem har over tid utviklet seg til å bli et lite hensiktsmessig verktøy for å nå Forsvarets strategiske målsettinger. En kommende revisjonen vil bl.a. ha som siktemål å sikre større grad av forutsigbarhet for Forsvarets personell, samt at det på en bedre måte underbygger befalets spesielle oppgaver.

Forsvaret - i likhet med resten av offentlig sektor - må være i stadig endring, dersom det skal gi de tjenester det er behov for på en ressurseffektiv måte. Kontinuerlig omstilling vil derfor ikke være en unntakssituasjon, men normaltilstanden for Forsvaret. Ovennevnte utgjør noen av de mest sentrale utfordringene som regjeringen anser at tiden nå er moden for å møte med konkrete virkemidler. Hovedmålsettingen med de grep som skisseres, er å gjøre Forsvaret bedre i stand til å løse sine oppgaver, gjennom en betydelig overføring av ressurser fra Forsvarets støttevirksomhet til primærvirksomhet i styrkestrukturen.

4.4 Økonomiske rammer

Regjeringens budsjettforslag legger opp til et forsvarsbudsjett med en utgiftsramme på 29 391 mill. kroner og en inntektsramme på 694 mill. kroner. Budsjettet er fordelt med 7 399 mill. kroner til materiellinvesteringer, 2 177 mill. kroner til nasjonalfinansierte og fellesfinansierte EBA-investeringer og totalt 19 814 mill. kroner til drift av Forsvaret. Det er avsatt 700 mill. kroner til flernasjonale operasjoner i 2004. I tråd med gjeldende praksis er budsjetterte inntekter innarbeidet i utgiftsrammen.

Forsvarsrammen i 2004 videreføres på samme reelle budsjettnivå som i 2003 etter Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett. Reell reduksjon på drift er 1,4 pst. Investeringene er økt med 0,5 pst. i forhold til vedtatt 2003-budsjett etter Revidert nasjonalbudsjett.

4.5 Oppfølging av omleggingen til ny forsvarsstruktur

Gjennomføring av planlagt del av omleggingen vil ha hovedfokus og prioritet i 2004. Forsvarets fremtidige styrkestruktur vil som redegjort for under 4.2 og 4.3 bli vurdert i sin helhet ifm. med neste langtidsplan for Forsvaret.

4.6 Operativ virksomhet

Det er et stort behov for å gjennomføre en transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter. Transformasjon vil i denne sammenheng si å endre form, egenskap, operasjonskonsept og funksjon til Forsvarets styrker. Dette er høyt prioritert nasjonalt og i NATO. Hensikten med militær transformasjon er å sikre reell forsvarsevne gjennom å tilpasse våre militære kapasiteter slik at de er best mulig egnet til å møte aktuelle sikkerhetsutfordringer og til å løse Forsvarets oppgaver, ikke minst i en flernasjonal sammenheng hjemme og ute.

Overgangen til et nettverksbasert forsvar med utviklingen mot et felles databasert informasjonssystem som knytter sensorer, beslutningstakere og våpensystemer sammen, er en del av denne transformasjonsprosessen. Utviklingen i retning av bedret evne til å kunne operere sammen med allierte styrker, også med mindre og høyt spesialiserte styrker - såkalte nisjekapasiteter - er en annen del av denne satsingen. Dette krever samtidig økt fokus på flernasjonal trening og øving slik at styrkene er interoperable og samtrente, dvs. at styrkene er teknologisk, kompetanse- og prosedyremessig i stand til å operere effektivt sammen med andre lands styrker. Dette gir økte muligheter til alliert samtrening i Norge.

Norsk deltagelse i utviklingen av NATO Response Force(NRF) vil bli en prioritert operativ virksomhet for Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H, FIST-L og FIST-S). FOHK på Jåtta er tillagt ansvaret for koordinering av alliert trening i Norge. Her er samlokaliseringen med JWC en viktig faktor. I denne forbindelse vil det bli søkt å legge en del av treningen og øvingen av NRF til Norge, blant annet som del av virksomheten ved alliert kompetansesenter for operasjoner under vinterforhold. Norsk støtte til denne delen av transformasjonsvirksomheten vil ha høy prioritet for utvikling av norske styrker og for å legge forholdene til rette for militær transformasjon på bred basis i NATO.

Et annet prioritert område innen militær transformasjon vil være å sikre hurtig reaksjonsevne, gripbarhet og relevans for norske deployerbare styrker som skal kunne møte aktuelle sikkerhetsutfordringer.

Flernasjonale operasjoner

Forsvaret har de siste år vært engasjert i en rekke flernasjonale militære operasjoner. Dette har bidratt til styrket evne til å utføre et bredt spekter av oppdrag i samarbeid med forskjellige aktører. Forsvaret har vært med på å sikre internasjonal fred og stabilitet, noe som også har bidratt til å styrke Norges sikkerhet.

En viktig rolle for Forsvaret er å fungere som ledd i et fremskutt og forebyggende forsvar av Norge. Dette forutsetter at Norge, sammen med allierte, kan bidra til å frata ulike statlige og ikke-statlige aktører muligheten til å true internasjonal fred og sikkerhet. Det er derfor av stor betydning at Norge videreutvikler dagens forsvar og setter det i stand til å håndtere et vidt spekter av trusler, blant annet relatert til bruk av masseødeleggelsesvåpen.

Norge har begrensede militære ressurser og vil av den grunn ikke kunne delta i alle internasjonale militære operasjoner. Imidlertid er internasjonal solidaritet og alliansesolidaritet helt sentrale verdier for Norge. Disse verdiene vil fortsette å ha stor betydning også fremover. Norge skal kunne delta aktivt i operasjoner som NATO påtar seg, og kunne medvirke meningsfullt i disse operasjonene. Det vil også kun være av betydning å kunne være representert i operasjoner ledet av EU.

Forsvarets deltagelse i flernasjonale operasjoner er og vil fortsette å være en integrert del av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Slik deltakelse må ses i sammenheng med Forsvarets øvrige virksomhet. Riktig planlegging og gjennomføring av operasjoner er med på å styrke Forsvarets operative evne og hever kompetansen blant Forsvarets personell. Disse erfaringene tilbakeføres direkte til Forsvaret, og sikrer en kontinuerlig forbedring og videreutvikling av Forsvaret.

På Balkan vil Forsvaret i 2004 være engasjert i den NATO-ledede styrken i Kosovo (KFOR). I Afghanistan vil Norge i 2004 prioritere den FN-mandaterte og NATO-ledede internasjonale sikkerhetsstyrken i Kabul (ISAF), som bidrar til å bekjempe internasjonal terrorisme gjennom å stabilisere sikkerhetssituasjonen i Afghanistan.

Norge vil også delta aktivt i kampen mot terror gjennom støtte til NATO-operasjoner som har dette til formål. I Irak deltar Norge i den internasjonale stabiliseringsstyrken, som også opererer med mandat fra FNs sikkerhetsråd. Den norske deltagelse i Irak har til hensikt å bidra til å stabilisere og gjenoppbygge landet.

Kystvakten

Kystvakten er en sentral aktør innenfor suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i norske havområder. Kystvaktens tilstedeværelse på havet er viktig for å sikre evnen til å håndtere større og mindre episoder i og utenfor norsk territorialfarvann.

Kystvakten er en viktig bidragsyter til sivile myndigheter innenfor flere områder, herunder søk og redning, samt kystberedskap. Det nye havgående kystvaktfartøyet, KV Svalbard, ble satt i operativ drift i august 2002. Fartøyet har blant annet god slepekapasitet, noe som det særlig vil kunne bli behov for i Nord-Norge. I løpet av 2003 vil Kystvakten leie et nytt fartøy i havgående kystvakttjeneste. Også dette fartøyet vil ha god slepekapasitet. Strukturen i Kystvakten i 2004 vil videreføres på 2003-nivå. Det vil seile elleve havgående fartøyer, seks indre Kystvakt og fem bruksvakt. Det planlegges en økning i havgående kystvakts patruljedøgn. Antall flytimer for kystvaktformål planlegges videreført på planlagt 2003-nivå.

Tre av kystvaktfartøyene har fått installert nye systemer for kommando og kontroll. En del av installasjonen er luftvarslingsradaren som benyttes for å kontrollere eget helikopter under innflyving og for å skaffe oversikt over luftaktivitet i et større område. Denne har ikke fungert tilfredsstillende under alle værforhold. Det er satt av betydelige ressurser for å løse problemene, og en midlertidig løsning for å sikre begrenset operativitet var på plass i august. Denne er satt i verk på KV Senja og planlagt satt i verk på de to andre fartøyene, KV Andenes og KV Svalbard. Det arbeides videre med å finne en permanent løsning, og dette vil bli omtalt i det varslede langtidsdokument våren 2004.

Redningshelikoptertjenesten

Innst. S. nr. 156 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 44 (2000-2001) Om redningshelikoptertjenesten i fremtiden, ble behandlet i Stortinget 16. mai 2002. Stortinget ga sin tilslutning bl.a. til forslag om overføring av budsjettansvaret for Redningshelikoptertjenesten til Justisdepartementet fra og med budsjettåret 2004. Det er foretatt en kartlegging av relevante kostnadsfaktorer for Redningshelikoptertjenesten, og på dette grunnlag fastlagt en fordelingsnøkkel for kostnader mellom sivile oppdrag som skal belastes Justisdepartementet og militære oppdrag som skal belastes Forsvarsdepartementet. Denne fordelingsnøkkelen vil bli løpende vurdert. Dette innebærer for 2004 at Justisdepartementet vil dekke i overkant av 90 pst. og Forsvarsdepartementet i overkant av 9 pst. av kostnadene til operativ og teknisk drift. Forsvarsdepartementet vil i tillegg dekke kostnadene til utdanning, trening og øving av personellet. Justisdepartementet vil inngå revisjonsavtale med Helsedepartementet om bruk av 330-skvadronen til luftambulansetjenester.

På bakgrunn av ovennevnte foreslår Forsvarsdepartementet i samråd med Justisdepartementet at det rammeoverføres kroner 231 074 000,- fra Forsvarsbudsjettet til Justisbudsjettet. Beløpet inkluderer priskompensasjon på 2,1 pst. Forsvaret vil opprettholde kapittel 1791 Redningshelikoptertjenesten men kun bevilge den delen av utgiftene som gjelder utdanning, trening, øving samt kostnadene iht. årlig revidert fordelingsnøkkel.

I henhold til Stortingets ønske nedsatte Justisdepartementet et Helikopterfaglig forum for å gjennomgå alternative kandidater til ny helikoptertype for Redningshelikoptertjenesten. På bakgrunn av anbefalte krav har forumet vurdert de aktuelle helikoptertypene som tilbys på markedet. Endelig rapport ble overlevert Justisdepartementet i juni 2003 som senere vil legge saken frem for Stortinget.

En etablering av tilstedevakt på redningshelikopterbasene vurderes av Justisdepartementet, og forutsettes finansiert utenfor forsvarsrammen hvis dette skal kunne realiseres.

Sikring av vitale samfunnsinteresser

Innenfor gjeldende økonomiske rammer og faglige prioriteringer skal Forsvaret bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet ved ulykker, katastrofer og ulike anslag i den hensikt å sikre at vitale samfunnsfunksjoner videreføres og liv reddes. Forsvarets oppgaver omfatter bl.a. sikring av vital infrastruktur, redningstjeneste og ulike typer bistand til samfunnet. Det er viktig at Forsvaret, i samarbeid med sivile institusjoner, bidrar med sin kompetanse for å bygge opp nasjonale og allierte beredskapsordninger mot eventuelle anslag med atom-, biologiske, radiologiske og kjemiske stridsmidler. Det skal tilrettelegges for at samarbeidet på dette området om mulig kan utvides innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Øvelser

Omleggingen av så vel Forsvaret som NATO får konsekvenser for øvelsesåret 2004.

NATOs øvingsprogram er under revisjon, og Forsvaret vurderer nå fremtidig øvingsvirksomhet, sett i forhold til sentrale prioriteringer, kapasiteter og konsepter, og kostnader. Øvingsprogrammet er imidlertid allerede preget av at planlagte NATO/PfP-øvelser vil falle bort eller endre karakter.

Ved utarbeidelse av øvingsprogrammet er strategisk deployerbare kapasiteter med høy reaksjonsevne, norske militære kapasiteter med høy reaksjonsevne under nasjonal kontroll for løsning av nasjonale oppgaver og ledelsesapparatet prioritert.

Selv om omstillingen av Forsvaret ikke har gitt rom for å planlegge en nasjonal krisehåndteringsøvelse i 2004, forventes deltakelse i NATO CMX 2004 å gi godt utbytte også nasjonalt. Det legges videre økt vekt på øvelser og trening med allierte styrker, og det legges også til rette for prioritering av allierte øvelser og trening i Norge.

En sentral øvelse er den årlige nasjonale vinterøvelsen Joint Winter, som planlegges gjennomført i 2004. Det legges opp til bred internasjonal deltakelse i denne øvelsen. For ytterligere å vektlegge det operative ansvaret overføres budsjettansvaret knyttet til gjennomføringen av øvelsen fra styrkeprodusentene til Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) på Jåtta. Dette vil sikre at gjennomføringsansvaret og nødvendig ressurser er samlet hos den operative ledelsen. Det gis økt prioritet til trening og øvelser med Forsvarets innsatsstyrker og spesialkomponenter i styrkestrukturen der Norge har nisjekapasiteter, for eksempel Forsvarets spesialstyrker. Det er avgjørende at disse øves i et realistisk operativt miljø. Både trenings- og øvelsesvirksomheten vil i større grad enn tidligere ha som formål å bidra til transformasjon av Forsvarets militære kapasiteter.

Innenfor trenings- og øvelsesvirksomheten fokuseres det på håndtering av krisesituasjoner, terroranslag og masseødeleggelsesvåpen i tillegg til tradisjonelle oppgaver. En sentral prioritering har til nå vært deltakelse i PfP-øvelser. Etter at flere PfP-land nå vil bli medlemmer av NATO, og etter at flere NATO-øvelser er blitt åpnet for partnerdeltakelse, vil de gjenværende øvelsene av denne typen oppfattes som mindre relevante enn tidligere. Det planlegges derfor ikke med deltakelse i PfP-øvelser i 2004, men bl.a. gjennom deltakelsen i « in the spirit of PfP»-øvelsen US Baltops vektlegges likevel samarbeid med partnerlandene.

4.7 Styrkeproduksjon

Verneplikten er en del av forsvarskonseptet. I takt med reduksjonen av Forsvarets styrkestruktur, er behovet for antall innkalte til førstegangstjeneste blitt redusert. Det er et mål at minst 50 pst. av årskullet skal gjennomføre førstegangstjenesten. Stortinget har tidligere gitt tilslutning til en lavere gjennomføringsprosent i omleggingsperioden 2002-2005. I dag er det under 40 pst. som gjennomfører førstegangstjenesten. I 2002 var det 2222 som fikk innvilget søknad om å gjennomføre siviltjeneste.

Verneplikten er en viktig garanti for at Forsvaret kan rekruttere de beste til videre utdanning i Forsvaret generelt og FIST spesielt med tanke på flernasjonale operasjoner. Militærtjenesten skal være effektiv og oppleves som meningsfull og rettferdig. Kvaliteten i utdanningen vil være avgjørende. Den nye utdanningsmodellen for HV-soldater, med 100 operative dagers førstegangstjeneste er under utprøving og videreføres. Vernepliktsutdanningen i HV vil i neste planperiode kunne omfatte større deler av vernepliktsmassen. Vernepliktsutdanningen i de øvrige forsvarsgrenene hær, sjø, og luft vil bli dimensjonert ut fra forsvarsgrenenes behov.

Ordningen med inntil seks ukers førtidsdimisjon under førstegangstjenesten skal videreføres, men gjelder bare for mannskaper med tolv måneders tjeneste og ut fra hensyn til arbeid og utdanning. Inntil fire ukers forkortelse av tjenestetiden kan unntaksvis av andre grunner gjennomføres for de med tolv måneders tjeneste, dersom dette ikke har konsekvenser for overføringstransporter, utdannings- eller tjeneste-/beredskapsmessige forhold. Førstegangstjenestens varighet i 2004 fremgår av tabell 4.6.

Sesjonsordningen skal ytterligere forbedres for å sikre minst mulig frafall under førstegangstjenesten. Rett person på rett plass er et viktig statushevende tiltak. Lærlingordningen videreføres i samsvar med Forsvarets behov.

Dagens praksis med selektiv og differensiert verneplikt, medfører klare utfordringer både i forhold til økonomi, godtgjørelser, byrdefordeling og rettferdighet. Arbeidsgruppen som utredet og fremmet forslag om statushevende tiltak for de vernepliktige, har listet opp en rekke forslag til tiltak som er kostnadsberegnet til en årlig driftsøkning på over 500 mill. kroner. Enkelte av tiltakene er svært kostbare og er ikke forenlige med realiseringen av den vedtatte struktur i inneværende langtidsperiode innenfor gjeldende økonomiske rammer.

Departementet har derfor funnet det riktig at verneplikten generelt, og kostnadskrevende tiltak spesielt, tas inn i en helhetlig vurdering i arbeidet med Forsvarssjefens militærfaglige utredning og neste langtidsplan for Forsvaret. De økonomiske konsekvenser av tiltakene vil her bli belyst.

Det er likevel satt av 30 mill. kroner i 2004 til statushevende tiltak for vernepliktige. Regjeringen har i St.prp. nr. 76 (2002-2003) fremmet forslag om å regulere soldatenes tjenestetillegg med kroner 3,- pr. dag, til kroner 111,- pr. dag med virkning fra 1. juli 2003. Merutgiftene for 2004 er anslått til ca. 17 mill. kroner. Vernepliktige som gjennomfører tolv måneders førstegangstjeneste, vil bli prioritert gjennom økt dimisjonsgodtgjørelse på ca. 1000 kroner pr. person. Ytterligere opptrapping utredes i neste langtidsplan. Forsvarssjefen er dessuten gitt i oppdrag og iverksette tiltak av ikke kostnadskrevende karakter.

For å kunne nå innsparingsmålene for omleggingen må driftsutgiftene for Forsvaret reduseres. På denne bakgrunn har repetisjonstjeneste utenom Heimevernet lav prioritet og holdes på et minimumsnivå.

Forsvaret skal opprettholde og videreutvikle et effektivt og attraktivt utdanningssystem. Et solid kompetansemessig fundament gjennom forskning, utvikling og utdanning samt evne til å ta i bruk ny relevant kunnskap vil være av grunnleggende betydning for Forsvaret i fremtiden. Militære utdannings- og kompetanseinstitusjoner skal fokusere på fagområder som ikke dekkes gjennom det sivile utdanningssystem. Forsvaret fikk i 2003 myndighet til å tildele en sivilt godkjent bachelorgrad ved de tre krigsskolene og Hærens ingeniørhøgskole. Det arbeides for at også militær utdanning på masternivå skal godkjennes på lik linje med sivil utdanning, og at kompetansen i de akademiske felt samles i egne kompetansemiljøer. Krav til omstilling og effektivisering framover fører til behov for en videre samordning av utdanningen og en sterkere fokusering på de fellesoperative aspektene.

4.8 Personell

Det overordnede målet for personellpolitikken er å ha et høyt motivert personellkorps med tilstrekkelig størrelse og kompetanse til å løse Forsvarets oppgaver. En god og framtidsrettet personellpolitikk sammen med utfordrende og meningsfull tjeneste, vil fortsatt være avgjørende for å beholde kvalifisert arbeidskraft og sikre nødvendig kompetanse i Forsvaret. Implementering av personellpolitiske tiltak innen rekruttering, kompetanse, karriere- og lederutvikling, likestilling, lønn, familie og HMS-arbeid har høy prioritet.

Å sikre de planlagte årsverkreduksjonene i Forsvaret blir fortsatt det viktigste tiltaket for å redusere driftsutgiftene i 2004, og er dermed avgjørende for å lykkes med omleggingen. Det er utarbeidet planer for bruken av de viktigste virkemidler i omstillingsprosessen som omfatter personellpolitiske tiltak for å stimulere til frivillig avgang. Disse må dimensjoneres ift. organisasjonen. De tiltak som er iverksatt skal sikre en balansert personellstruktur, både med hensyn til totalmengde, kompetanse- og alderssammensetning.

Et sentralt virkemiddel som utredes ifm. neste langtidsperiode, er å endre befalsordningen. Det er foretatt en delutredning om en ny/revidert befalsordning. Utredningen anbefalte konkrete forslag til en ny/revidert befalsordning som gir løsninger på ovennevnte utfordringer, og forslag om tilgrensende reformer.

Det vurderes i lys av MFU for neste langtidsperiode å utrede yrkesbefalsloven bl.a. med sikte på å oppnå større fleksibilitet med hensyn til muligheten for å justere befalsordningen og personellstrukturen i forhold til utviklingen i Forsvarets behov knyttet til endret sikkerhetspolitisk situasjon og økt krav til internasjonal deltakelse og reaksjonsevne.

Forsvarssjefen vil gi sin anbefaling til Forsvarsdepartementet om ny/revidert befalsordning høsten 2003. Det vises i denne forbindelse til omtalen under 4.3.

Målet om 13 pst. kvinnelige sivile ledere er nådd. For å øke andelen av kvinnelig befal og vervede er en rekke tiltak iverksatt, bl.a. rettet mot å øke rekruttering av kvinner til befals- og krigsskolene. Måltallet er 7 pst.

Arbeidet med å rekruttere personell til FIST og internasjonale operasjoner vil fortsatt gis høy prioritet, i tråd med at styrkebidragene i fremtiden i større grad vil bestå av stående avdelinger. De personellmessige tiltakene er nedfelt i St.meld. nr. 38 (1998-99) Om tilpasning av Forsvaret til deltakelse i internasjonale operasjoner, jf. Innst. S. nr. 152 (1999-2000).

4.9 Logistikk

Eiendom, bygg og anlegg

Et viktig mål i omleggingen er å redusere bygningsmassen med netto to mill. kvm, fra ca. seks mill. kvm til ca. fire mill. kvm for å redusere driftsutgiftene. Store deler av utgiftsreduksjonen kommer gjennom utrangeringen, hvor Forsvarets militære organisasjon fristiller eiendom, bygg og anlegg (EBA) for salg til markedspris, og dermed reduserer sine driftsutgifter. Dette vil også i 2004 ha sterk fokus. Det er et klart mål å avhende mest mulig av overflødig bygningsmasse så raskt som mulig, for derigjennom å frigjøre midler til fremtidige investeringer for å øke Forsvarets operative evne. Forsvarsbygg vil ha et langt sterkere fokus på flerbruks og deployerbare løsninger. Dette er nødvendig i et mindre stasjonært og mer fleksibelt forsvar og kan forhindre fremtidige feilinvesteringer.

Fra og med 2003 innførte Forsvaret full kostnadsdekkende husleie med både drifts- og kapitalelement i husleien som betales av den enkelte bruker til Forsvarsbygg, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 6 (2002-2003). På den måten viser husleien de reelle kostnader knyttet til EBA. Dette gir et ekstra incentiv til å rasjonalisere arealbruken og er sammen med redusert struktur en viktig forutsetningen for at Forsvaret skal nå målet om en reduksjon på to mrd. kroner. Forsvarsdepartementet vil arbeide med å videreutvikle husleiemodellen og selve forvaltningsmodellen for EBA i 2004.

Materiellforvaltning

Driftsutgiftene vil, i likhet med de forutgående år i omstillingsperioden, bli fulgt nøye opp i 2004. Dette inkluderer utgifter knyttet til materiellforvaltning. Materiell som skal inngå i fremtidig struktur prioriteres. Forvaltning av øvrig materiell begrenses til det høyst nødvendige for å opprettholde forsvarlig drift. Nivåene på lagerbeholdningene skal tilfredsstille de operative krav og bringes i samsvar med forsvarsstrukturen. Overflødig materiell skal utfases og avhendes.

4.10 Investeringer

En sentral del av omleggingen er å innrette og prioritere investeringene mot oppbygging og etablering av vedtatte strukturer nasjonalt, og internasjonalt gjennom NATO. Dette følges opp i 2004-budsjettet.

Materiellinvesteringer

Som i 2003 er nye fregatter samlet sett det største enkeltprosjektet. Det satses også betydelige ressurser på luftforsvarsstyrker hvor videreføringen av helikopteranskaffelsen er det største enkeltprosjektet. I tillegg er det satt av store ressurser til prosjekt for erstatning av kampfly. For Hærens del går investeringsmidlene i hovedsak med til å videreføre allerede påbegynte prosjekter for anskaffelse av materiell til FIST-H, systemer for kommando, kontroll og informasjon samt videreføring av diverse kjøretøyprosjekter. Videre har Forsvarets satsing på styrket evne til militært samvirke med allierte resultert i et anskaffelsesprogram for Taktisk datalink 16 (TDL-16). En forsert anskaffelse av TDL-16 til de nye fregattene og 20 kampfly av typen F-16 ble vedtatt våren 2003.

Prague Capabilities Commitment - PCC

Regjeringen legger stor vekt på å følge opp initiativet om å styrke alliansens militære kapasiteter innenfor de kritisk viktige områdene som ble vedtatt på toppmøtet i Praha i 2002. Disse tiltakene vil også forbedre norske styrkers fleksibilitet, utholdenhet og evne til å samvirke med andre allierte styrker. Alle tiltak hvor det påløper utgifter i inneværende planperiode (2002-2005), skal finansieres gjennom omprioriteringer innenfor periodens økonomiske ramme.

De største pågående materiellprosjektene

Nye fregatter

Fremdriften på fregattprosjektet er i henhold til den kontraktsfestede fremdriftsplanen bl.a. for å kunne møte de forpliktende tiltak som ble vedtatt på NATO-toppmøtet i Praha om å øke alliansens militære evne (PCC), foreslo regjeringen å anskaffe Taktisk Data Link-16 (TDL-16) til fregattene. Anskaffelse av denne kapasiteten vil også være et viktig skritt i utviklingen av et nettverksorientert forsvar. Innføring av TDL-16 i Forsvaret og anskaffelse av systemet til de nye fregattene ble vedtatt ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 50 (2002-2003).

Nye roller og oppdrag for Forsvarets kampfly

Anskaffelse av TDL-16 til 20 kampfly av typen F-16 ble vedtatt ifm. Stortingets behandling av Innst. S. nr. 225 (2002-2003), jf. St.prp nr. 50 (2002-2003).

Enhetshelikopter til Forsvaret

Etter at kontrakten for kjøp av helikoptre til Sjøforsvaret og Kystvakten ble signert i november 2001 har arbeidet i prosjektet vært konsentrert rundt anskaffelse av løsninger for logistikk og trening/opplæring. Som et ledd i dette undertegnet Norge og Sverige i august 2002 en femårig avtale med helikopterleverandøren om vedlikehold og reservedelsforsyning i innfasingsperioden for helikoptrene. I 2004 vil det bli arbeidet videre med anskaffelser av løsninger til driftsfasen for helikoptrene. I denne sammenheng vurderes mulighetene for internasjonalt samarbeid både i NATO-sammenheng og i et nordisk perspektiv. Aktuelle samarbeidspartnere knyttet til NH90 kan være NATO-landene Nederland og Tyskland samt Sverige og Finland.

EBA-investeringer

Investeringsbehovet som følger av omstruktureringen vil i perioden frem til 2005 utgjøre store beløp. Prioriteringene innenfor bygg- og anleggsinvesteringene skal legge til rette for en rask og effektiv omlegging til ny struktur, herunder tiltak rettet mot styrkeproduksjon for internasjonale operasjoner og nødvendige EBA-tiltak knyttet til innføring av nye materiellsystemer. Bare strengt nødvendige helse, miljø og sikkerhet (HMS)-tiltak vil bli gjennomført i tillegg til omleggingstiltak i 2004.

Ved nye EBA-prosjekter vil det søkes en betydelig økt vektforskyvning bort fra dyre, permanente og stasjonære løsninger i retning av rimeligere, flyttbare og fleksible moduler, slik at ressursene kan overføres til investeringer i og drift av Forsvarets styrkestruktur. Det vil imidlertid fortsatt være slik at ved valg av EBA-løsninger, så vil den mest kostnadseffektive løsningen bli lagt til grunn.

Nasjonalfinansiert EBA

I perioden frem til 2005 skal tilgjengelige ressurser til EBA prioriteres mot omlegging og tiltak rettet mot styrkeproduksjon for flernasjonale operasjoner og nødvendige EBA-tiltak knytet til innføring av nye materiellsystemer. Omleggingen omfatter en betydelig satsing på både ombygging av eldre bygningsmasse og oppføring av nybygg.

Nye EBA-prosjekter

Det legges frem to nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner for oppstart i 2004.

Akershus festning - Forsvarets ledelsesbygg

Det nye ledelsesbygget for Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben er planlagt på Verkstedsgården i den nordøstre delen av ytre festningsområde. Prosjektet omfatter et nybygg kombinert med rehabilitering av skolebygningen, verkstedsbygningen og artilleriets kontorbygning. Nybygget er planlagt med inntil 560 arbeidsplasser og inneholder kontorer, fellesarealer, tekniske rom og spesialrom. Prosjektet foreslås gjennomført innenfor en kostnadsramme på inntil 559 mill. kroner med planlagt ferdigstillelse ved årsskiftet 2005/2006.

Bodø - Miljøprosjekt

Prosjektet omfatter nødvendige tiltak for å oppfylle kravene som er stilt til eier av Bodø hovedflystasjon etter forskrift om grenseverdier for lokal luftforurensning og støy. Prosjektet omfatter en rullebaneforlengelse og støytiltak på hus i Bodø.

Fellesfinansiert EBA

Kostnadsrammen for NATO-finansierte prosjekter foreslås økt med 16 mill. kroner. Posten (post 48) dekker utgifter til NATOs investeringsprogram for Norge. Økningen skyldes at flere av de større prosjektene, f.eks. SINDRE II, har store utbetalinger i 2004. Den nasjonalfinansierte andelen av NATOs investeringsprogram er foreslått redusert med 41 mill. kroner. Reduksjonene skyldes hovedsakelig at de prosjekter som er planlagt i 2004 har større prosentandel NATO finansiering.

4.11 Forskning og utvikling

Forsknings- og utviklingsvirksomheten (FoU-virksomheten) i Forsvaret målrettes mot utvalgte områder som er av betydning for utviklingen av en effektiv organisasjon, valg av operasjonskonsept og doktriner, og valg av forsvarstekniske løsninger for å understøtte Forsvarets prioriterte oppgaver. Forsvarets egne FoU-organer skal konsentrere innsatsen på områder hvor sivil kompetanse ikke er tilgjengelig. Samarbeid med sivile fagmiljøer skal videreutvikles og styrkes på områder hvor dette er formålstjenlig og kostnadseffektivt.

Internasjonalt samarbeid om forsvarsmateriell bør styrkes bl.a. for å redusere kostnader, og som følge av nye sikkerhets- og forsvarspolitiske initiativ. I materiellrelatert forskning og utvikling skal teknologi- og systemtiltak som forbedrer Forsvarets operative evne og der kostnadseffektiviteten kan økes, prioriteres. Det skal hovedsakelig skje på områder hvor det ikke foreligger kommersielt tilgjengelig alternativ og innenfor overordnede politiske rammer og prioriteringer.

Departementet vil gjennomgå fordelingen av omfanget og innretningen på FoU-innsatsen med sikte på at den bidrar til oppnåelse av de mål og effekter som nevnt foran. Den reviderte strategien for FoU-virksomheten vil danne grunnlaget for Forsvarets FoU-virksomhet. Forsvarets FoU-virksomhet vil fra 2004 i større grad bli styrt fra departementet. Ett mål blir å fokusere sterkere på ferdigutviklede produkter som er vel utprøvd (hyllevare), for å redusere risikoen og kostnadene ved store, egenutviklede prosjekter.

Forsvarsdepartementet yter også betydelige midler til forskning og utvikling innen sikkerhets- og forsvarspolitikk. Formålet er å bidra til relevant kompetansebygging i Norge og økt kunnskap og innsikt i de sikkerhetspolitiske utfordringer og problemstillinger som vårt land står overfor i dag og i årene framover, samt å gi økt kunnskap om bakgrunnsfaktorer for norsk politikk på det forsvars- og sikkerhetspolitiske område.

4.12 Miljøvern

Forsvaret skal etterkomme miljøkrav som til enhver tid gjøres gjeldende gjennom lover og forskrifter samt målsettinger i Forsvarsdepartementets handlingsplan for miljøvern. En effektiv oppfølging av forpliktelser og krav løses ved etablering av formelle kommunikasjonsrutiner mellom Forsvaret og miljøvernmyndighetenes ulike ledd, felles norm for miljøledelse, og ved miljøkompetanse.

Hensikten med å planlegge og gjennomføre miljøverntiltak er å forebygge miljøproblemer, rydde opp i miljøproblemer og etterkomme miljøkrav. Tiltak vil i første rekke være rettet mot at:

• Målsettinger og tiltak i miljøhandlingsplanen reflekteres i Forsvarets plandokumenter og blir integrert i styringsdialogene på alle nivåer.

• Det gjennomføres kontroll, evaluering og rapportering av fremdrift i miljøhandlingsplanen.

• Anskaffelse og bruk av farlig materiale, operasjoner eller prosesser som representerer en miljøtrussel, samt avhending av farlige produkter eller systemer, eller utslipp av farlige eller giftige stoffer reduseres så langt ned mot null som mulig.

• Forsvarets virksomhet ikke skader grunnlaget for stedlig biologisk mangfold.

• Støybelastningen fra Forsvarets aktiviteter reduseres.

• Bevaringsverdige objekter og områder sikres gjennom omforente, godkjente verneplaner.

5 Rapport for virksomheten i 2002

5.1 Innledning

Det første året i omleggingsperioden viser betydelig resultatoppnåelse i forhold til fastsatte mål. Korrigert for budsjettmessige endringer i løpet av året viser regnskapet at det har vært en reell innsparing på driftsutgiftene med 630 mill. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging, og at investeringsandelen av forsvarsbudsjettet økte med 2,5 mrd. kroner til 34 pst. av totalbudsjettet siden 2001, samtidig som andelen av midler til drift har sunket fra 71 pst. i 2001 til 66 pst. i 2002. Deltakelsen i internasjonale operasjoner er substansiell og av god kvalitet selv i en krevende omleggingsperiode.

2002 var i stor grad preget av gjennomføringen av de mange og til dels omfattende endringer i kommandostrukturen, i forsvarsgrenene og i Heimevernet, samt støttefunksjonene og sivile etater. Ved utgangen av 2002 var Forsvaret i all hovedsak i rute i henhold til fastsatt plan for gjennomføring av vedtatte endringer i organisasjon og struktur. Moderniseringen av Forsvaret skjer i tillegg gjennom oppdatering og anskaffelse av nytt materiell som bidrar til å styrke Forsvarets kapasiteter. Omfattende oppfølging har gitt resultater i form av et betydelig lavere overføringsbehov på investeringssiden.

Bemanningsreduksjoner er også et viktig virkemiddel for å nå målene for omleggingen. Samtidig skal Forsvaret fortsatt være en god og attraktiv arbeidsplass. Målsettingen om å redusere bemanningen i Forsvarets militære organisasjon med minimum 5000 årsverk ligger fast. Foreliggende vedtak om struktur og organisasjon for Forsvaret medfører at dette er et ambisiøst mål. I desember 2002 var i overkant av 4300 av disse årsverkene identifisert og 2029 hadde sluttet. Siden 1. september 2000 har Forsvarets militære organisasjon netto utrangert i størrelsesorden 860 000 kvm. bygningsmasse, hvorav 471 000 kvm ble utrangert i 2002.

5.2 Budsjettutvikling

Ved Stortingets sluttsaldering («Blå bok») var budsjettets utgiftsramme på 27 656 mill. kroner. Endringer gjennom året gjorde at budsjettet bevilgningsmessig økte til 29 932 mill. kroner ved årets slutt, dvs. en økning på 2 275 mill. kroner. Dette skyldtes i hovedsak en rammeøkning ifm. utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005, jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), tilleggsbevilgninger vedrørende finansiering av norsk deltagelse i Afghanistan, jf. Innst. S. nr. 119 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 39 (2001-2002) og Innst. S. nr. 6 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 80 (2001-2002), samt lønnsregulering.

I tillegg til nevnte bevilgningsendringer, hadde Forsvaret til disposisjon overførte midler fra 2001 på 1 789 mill. kroner.

Det totale beløpet som ble overført fra 2002 til 2003 var på 1 127 mill. kroner, eller ca. 3,8 pst. av forsvarsbudsjettet. Ser en bort fra den planlagte og hjemlede overføringen på kapittel 1792 Norske styrker i utlandet på 365,6 mill. kroner, var det totale overføringsbehovet på 762 mill. kroner (2,5 pst. av forsvarsbudsjettet). Av dette utgjør 535 mill. kroner mindreutgifter på investeringspostene og 226 mill. kroner mindreutgifter på driftspostene.

5.3 Styrkestruktur

5.3.1 Felles ledelse og strukturer

Arbeidet med etablering av en integrert strategisk ledelse gjennom opprettelsen av et integrert forsvarsdepartement og en forsvarsstab (FST) fortsatte i 2002. Målet var integrering og etablering i midlertidige lokaler på Akershus festning og i Myntgaten i løpet av 2003. Det var i 2002 løpende dialog med Riksantikvaren om vernehensyn og prosjektutviklingen i forhold til både midlertidig og permanent bygningsløsning på Akershus festning. Likeledes har kontakten med Oslo kommune fulgt en normal prosess i forberedelsene til fremsendelse av en konsekvensutredning og reguleringsplan for det nye ledelsesbygget.

Ny nasjonal kommandostruktur ble etablert med opprettelsen av fellesoperativt hovedkvarter (FOHK) i Stavanger, Landsdelskommando Sør (LDKS) i Trondheim og Landsdelskommando Nord (LDKN) i Bodø. Territoriell kommandostruktur basert på 18 HV-distrikter ble etablert.

Forsvarskommandoene, distriktskommandoene og sjøforsvarsdistriktene ble lagt ned etter planen.

5.3.2 Landforsvaret

De territorielle regimenter og 6. Divisjon ble nedlagt. 6. divisjonskommando ble etablert.

Brigade 12 ble videreført som en selvstendig mekanisert brigade. Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) ble integrert i brigaden. Brigade 12 fikk nødvendig tilførsel av materiell fra avdelinger som ble lagt ned.

Dagens territorielle organisasjon og støttestrukturen ble lagt ned ved at de 20 feltkompaniene ikke ble etablert. Ny støttestruktur tilpasset ny organisasjon ble forberedt opprettet.

Hans Majestets Kongens Garde (HMKG) opprettet styrkeproduksjon på Heistadmoen.

Utdannings- og kompetansesenteret for logistikk (LOGUKS), utdannings- og kompetansesenteret for Hærens kampvåpen (KAMPUKS) og utdannings- og kompetansesenteret for Hærens samband (SBUKS) ble etablert. Forberedelsene for å legge ned Hvalsmoen, Eggemoen, Helgelandsmoen og Haslemoen fortsatte. De våpenvise regimenter og inspektorater ble lagt ned i forbindelse med opprettelse av utdannings- og kompetansesentrene.

Forberedelsene for å legge ned befalsskolene for infanteriet for hhv. Nord-Norge og Trøndelag fortsatte med sikte på å opprette en felles befalsskole for Hærens kampvåpen (BSKAMP).

5.3.3 Sjøforsvaret

Olavsvern, Hysnes, Ulnes, Marvika og Karljohansvern ble lagt ned som orlogsstasjoner. Olavsvern ble videreført som base under Haakonsvern orlogsstasjon. Fire Kobben-klasse undervannsbåt og en Vidar-klasse minelegger ble utfaset. Overføring av en Alta-klasse minesveiper til minedykkerkommandoen ble kansellert pga. tapet av KNM Orkla. Minedykkerkommando med støttefartøy ble etablert. Ni kanonfort og seks undervannsanlegg ble langtidslagret. De tre gjenværende landgangsfartøyene ble faset ut av styrkestrukturen.

Befalsskolene for marinen og kystartilleriet ble lagt ned. Befalsskolen for Sjøforsvaret ble opprettet i Horten.

5.3.4 Luftforsvaret

334-skvadronen ble lagt ned som kampflyskvadron og 332-skvadronen ble gjenopprettet på Bodø hovedflystasjon. F-16 jagerfly ble overført til Bodø og Ørland.

Et NALLADS-batteri ( Norwegian Advanced Low Level Air Defence System) ble etablert ved Rusta leir/Bardufoss for styrkeproduksjon til Hæren. Flyskolen på Værnes og Luftforsvarets skolesenter Stavern ble lagt ned. Flyskolen ble gjenopprettet på Bardufoss, Luftforsvarets befalsskole ble opprettet på Kjevik og mannskapsutdanning for Luftforsvaret ble etablert på KNM Harald Haarfagre.

5.3.5 Heimevernet

Heimevernets utdanning for utskrevet befal (HVUB) i HV-04 ble lagt ned og ny HVUB utdanning ble etablert på Værnes. Forberedelsene til etablering av utdanning av HV-mannskaper på Værnes, Garnisonen i Porsanger og Hvalsmoen fortsatte. HV-skolen på Dombås ble videreført og HV-skolen på Torpo ble lagt ned.

5.3.6 Internasjonalt militært engasjement

Norske styrkebidrag til flernasjonale operasjoner ble holdt på et høyt nivå i 2002. Hovedtyngden av Forsvarets innsats har vært konsentrert i Afghanistan og på Balkan. I Afghanistan deltok Forsvaret gjennom bidrag til henholdsvis den internasjonale sikkerhetsstyrken i Kabul (ISAF) og den amerikansk-ledede operasjonen mot internasjonal terrorisme i Afghanistan, Enduring Freedom. Norge har også deltatt i de to NATO-operasjonene til støtte for operasjon Enduring Freedom, Eagle Assist (luftovervåkning) og Active Endeavour (maritim overvåkning og patruljering). På Balkan deltok Norge hovedsakelig gjennom bidrag til KFOR, den NATO-ledede og FN-mandaterte styrken i Kosovo. I 2002 har Norge også bidratt i den maritime overvåkingen av det østlige Middelhavet samt med marinefartøyer i NATOs stående marinestyrker STANAVFORLANT og MCMFORNORTH. De samlede utgiftene til det internasjonale militære engasjementet var i 2002 på 1,824 mrd. kroner. Til sammen har omkring 1700 personell tjenestegjort for Norge i disse operasjonene.

I den USA-ledede kampanjen mot internasjonal terrorisme, operasjonen, Enduring Freedom, deltok Norge i 2002 med spesialstyrker (fra januar til juni), mineryddere (fra januar til mai), ett Hercules C-130 transportfly (fra april til oktober) og seks F-16 jagerfly (fra oktober 2002 til april 2003).

Som støtte til operasjon Enduring Freedom deltok norske besetninger i 2002 i NATO-operasjonen Eagle Assist i overvåkingen av amerikansk luftrom med AWACS-fly. I operasjon Active Endeavour har norske fregatter og ubåter bidratt til å forsterke alliansens marinenærvær i det østlige Middelhav ved hjelp av overflatefartøy og ubåter. Norge har i 2002 deltatt med tre fregatter som har avløst hverandre og én ubåt.

I den FN-mandaterte ISAF-styrken i Afghanistan har Norge i 2002 deltatt med eksplosivryddere og en transportkontrollenhet på Kabul internasjonale flyplass.

I forbindelse med operasjon Enduring Freedom og Forsvarets deltagelse i ISAF har Norge i 2002 hatt liaison- og stabsoffiserer tilknyttet relevante hovedkvarter i USA, London, Ankara og i operasjonsområdet. Offiserene er nødvendige kontaktledd mellom de nasjonale enhetene, hovedkvarterene, og nasjonale myndigheter og sørger for at nasjonale interesser blir ivaretatt for de norske styrkene som deltar.

KFOR er en flernasjonal NATO-ledet operasjon, som i desember 2002 omfattet omlag 28 000 soldater fra flere land, både NATO-medlemmer og andre stater, inkludert Russland. KFOR ble opprettet i 1999, og Norge har deltatt med en bataljon samt andre elementer siden 2000. Det norske bidraget til styrken ble ved kontingentskiftet sommeren 2002 redusert fra omlag 1100 til 900 soldater. Bataljonen har utført vakt-, sikring-, og patruljeringsoppgaver i sitt ansvarsområde i det sentrale Kosovo. I tillegg sto bataljonen til COMKFORs rådighet som mobil reservestyrke for innsats over hele Kosovo. Norge har dessuten deltatt med tre stabsoffiserer i Amber Fox/Allied Harmony, NATOs operasjon til støtte for den nasjonale forsoningsprosessen i Makedonia.

Forsvaret bidro i 2002 med observatører og stabspersonell til FN-operasjoner i blant annet Midtøsten (UNTSO), Øst-Timor (UNTAET), Kroatia (UNMOP), Den demokratiske republikken Kongo (MONUC), Etiopia/Eritrea (UNMEE) og Kosovo (UNMIK). I alt tjenestegjorde ca. 30 offiserer i FN-operasjoner i 2002. I tillegg deltok norsk personell i Multinational Force and Observers (MFO) i Sinai og i Joint Military Commission(JMC) i Sudan.

5.3.7 Kystvakten

Utnyttelsen av tilgjengelige ressurser og evne til oppgaveløsning var god i 2002. Kystvaktens høyest prioriterte oppgave var overvåking og fiskerikontroll i havområder underlagt norsk jurisdiksjon. Antall gjennomførte inspeksjoner var 2708 i 2002. Dette er en liten reduksjon i forhold til 2001, da antall inspeksjoner var 2797. Årsaken til denne nedgangen er først og fremst endringer i fiskeriet generelt, samt endringer i Kystvaktens arbeidsmetoder. Overtredelsene innenfor fiskerinæringen har blant annet blitt mer komplekse, noe som innebærer at hver inspeksjon tar mer tid. Antall gjennomførte inspeksjoner i fiskevernsonen ved Svalbard var imidlertid høyere i 2002 enn i 2001. Økningen skyldes økt tilstedeværelse fra Kystvakten i dette området, samt større fiskeriaktivitet.

Kystvaktens tilstedeværelse ble totalt sett noe lavere enn hva som var planlagt i henhold til programmet. Dette skyldes hovedsakelig tekniske problemer på de havgående helikopterbærende fartøyene. Antall reaksjoner (advarsler, anmeldelser og oppbringelser) utgjør 22,5 pst. av gjennomførte inspeksjoner. Dette er på omtrent samme nivå som i 2001. I likhet med tidligere år gjaldt de fleste anmeldelser norske fartøyer, mens de fleste oppbringelser gjaldt utenlandske fartøyer.

Det nye havgående kystvaktfartøyet, KV Svalbard, ble satt i operativ drift i august 2002. Fartøyet har slepekapasitet, isgående egenskaper og evne til å seile i ABC-forurenset område. Fartøyet representerer en vesentlig kapasitetsøkning for Forsvaret.

Kystvakten yter betydelig støtte til det sivile samfunn på en rekke områder, blant annet knyttet til søk og redning, og kystberedskap. Indre Kystvakt utførte et større antall oppdrag på vegne av sivile etater i 2002 i forhold til i 2001. Økningen skyldes økt oppdragsmengde. For sivile etater utføres flest oppdrag på vegne av politi og tollvesen. Samarbeidet med sivile etater fungerte godt også i 2002.

Kystvakten har også et omfattende samarbeid med andre land. Det er blant annet etablert et samarbeid med den russisk grensevakten. Samarbeidet er regulert i den såkalte «fire-partsavtalen», som er en samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet, norsk kystvakt, russisk grensevakt og det russiske fiskerioppsynet. Det ble gjennomført tre møter mellom partene i denne avtalen i 2002. Det ble også gjennomført utveksling av fiskeriinspektører mellom norsk og russisk kystvakt. Det ble avholdt nordisk kystvaktmøte i Finland i september 2002.

5.3.8 Redningshelikoptertjenesten

Redningshelikoptertjenesten ivaretas av 330-skvadronen. Ledelsen for 330-skvadronen ble flyttet fra Bodø til Sola ved Stavanger 1. august 2002. Bodø er nå omorganisert som en avdeling i 330-skvadronen. Hovedbasen for 330-skvadronen er nå fast etablert på Sola.

Beredskapen på skvadronens avdelinger totalt var 99,2 pst. gjennom året, en liten forbedring ift. 2001. Detasjementet på Rygge hadde en beredskap på 96,6 pst. som er en bedring på 1,1 pst. i forhold til 2001. Kravet til beredskap på Rygge er 85 pst.

I 2002 ble det gjennomført i alt 364 søk- og redningsoppdrag (SAR) og 563 ambulanseoppdrag, totalt 927 oppdrag. Dette er en liten økning i SAR-oppdrag i forhold til 2001, da det ble gjennomført 349 SAR-oppdrag og 563 ambulanseoppdrag, totalt 912 oppdrag.

5.4 Virksomhetsområder

5.4.1 Styring

Program Golf

Golf er et omstillingsprogram som består av flere prosjekter der utnyttelse av IT er et sentralt virkemiddel. Sentrale milepæler for programmets fremdrift i 2002 var arbeidet med innfrielsen av krav til økonomisystemer i økonomiregelverket for staten og fremskaffing av styringsinformasjon i forhold til omleggingen av Forsvaret.

I 2002 forbrukte Program Golf til sammen 224 mill. kroner. Av dette var 122 mill. kroner direkte knyttet til fase 1. Ledelse og administrasjon av programmet (lønn, husleie, utdanning og reiser) ble utgiftsført med 45 mill. kroner. I tillegg påløp 47 mill. kroner til forberedelser i forkant av forprosjekt nr. 1, herunder utgifter forbundet med behandling av klage fra den av tilbyderne som ikke ble valgt som leverandør. Program Golf understøtter innføringen av et nytt styringssystem for Forsvaret og leverte i 2002 modulen for balansert målstyring til Forsvarets overkommando. Aktivitetene er videreført som en del av arbeidet i 2003 med utviklingen av integrert strategisk ledelse.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO)

I St.prp. nr. 53 (2002-2003) ble Stortinget forelagt saker til informasjon med blant annet status for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO). Arbeidet i 2002 og inn i 2003 var fokusert på etablering av en felles ledelse av FLO og en konsernstab (fase 1), opprettelsen av en felles investerings- og utviklingsorganisasjon (IUO) (fase 2) og en evaluering av omstillingen i FLO med fokus på større grad av helhetstankegang, herunder etablering av prosessbasert internstruktur (fase 3). Målet med en prosessbasert organisasjon er å løse opp de gamle skillene mellom forsvarsgrenene innenfor FLO for å etablere helhetlige og effektive prosesser. Den nye organisasjonen skal fungere på tvers av forsvarsgrenene.

I løpet av 2002 ble fase 1 ferdigstilt. Som en del av etableringen av en felles ledelse ble konsernstaben opprettet 1. desember 2002. Staben skal være en støtte for sjef FLO og har både sivilt og militært ansatte. Fase 2, en felles investerings- og utviklingsorganisasjon, ble opprettet 1. januar 2003 jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002), St.prp. nr. 55 (2001-2002). I tillegg har det vært fokusert på etablering av horisontal samhandling som ble iverksatt 1. januar 2003. Horisontal samhandling innebærer at FLOs virksomhet skal kundefinansieres. Det skilles mellom Forsvarets primærvirksomhet og Forsvarets støttevirksomhet. Hensikten er å synliggjøre kostnader og fremme kostnadsbevissthet ved å etablere tett sammenheng mellom beslutning og økonomiske konsekvens. Høsten 2002 ble det i tråd med retningslinjene for horisontal samhandel undertegnet leveransekontrakter mellom forsvarsgrenene og FLO om leveranse av varer og tjenester. Dette arbeidet er videreført i 2003.

5.4.2 Utdanning

Utdanning av befal og sivile

Utdanningsvirksomheten i Forsvaret i 2002 er videreført med de intensjoner som er beskrevet i St.prp. nr. 45 (2000-2001) og St.meld. nr. 22 (1992-93). Forsvarets utdanningsvirksomhet ble gitt høy prioritet og kvalitetsforbedringer ble gjennomført. Utdanningsvirksomheten ble rettet mot styrkestrukturens kompetansebehov, samtidig som fredsorganisasjonen ble tilført nødvendig kompetanse.

Forsvarets skolesenter ble etablert 1. januar 2002 og danner kjernen av utdanning og kompetanseutviklingen i Forsvaret. Bakgrunnen for opprettelsen av skolesenteret var behovet for å fastsette ansvar for helhetsløsninger og koordinering av felles kompetanse i Forsvaret. Skolesenteret er lokalisert på Akershus festning og består av ni ulike utdanningsinstitusjoner

I 2002 har Forsvaret stått overfor mange viktige utfordringer og endringer. Flere skoleavdelinger er omorganisert og noen er nedlagt. Som resultat av omorganiseringen er det opprettet nye nyutdannings- og kompetansesentra herunder militærmedisinsk utdannings- og kompetansesenter på Sessvollmoen og utdannings- og kompetansesenter på Rygge.

Det har vært arbeidet videre med å få til en økt fleksibilitet mellom militær og sivil utdanning. Utdannings- og forskningsdepartementet anbefalte i 2002 at alle universiteter og høgskoler skal godkjenne krigsskoleutdanning på lik linje med sivil utdanning. Det ble arbeidet med å opprette en egen militær bachelor-grad. Det ble gjennomført en rekke seminarer og konferanser som har satt fokus på fysisk fostring i Forsvaret, og nytt direktiv for fysiske prøver er utarbeidet.

Voksenopplæringen

Det totale volum av virksomheten i 2002 var på nivå med 2001. Det er lagt vekt på utdanning på høgskole- og universitetsnivå og en mer målrettet utdanning for den enkelte. Sammenlignet med 2001 deltok flere vernepliktige på kurs innen samfunns- og samtidskunnskap i 2002. Handlingsplanen mot soldatarbeidsledighet inngår i voksenopplæringens virksomhet. Jobbsøkerkurs og kurs i næringsetablering er gjennomført i henhold til handlingsplanen. Antall underviste timer og avlagte eksamener ligger omtrent på samme nivå som før. Voksenopplæringen hadde i 2002 et forbruk på ca. 122 mill. kroner noe som tilsvarer nivået for tidligere år. Ultimo 2002 ble det igangsatt et prosjekt som hadde til hensikt å se på muligheten for å redusere voksenopplæringens kostnader ved å åpne for konkurranseutsetting av voksenopplæringens oppgaver. Resultatene skal evalueres og eventuelt iverksettes i 2003.

Pålegget om differensierte minimumssatser for velferdsmidler er med svært få unntak gjennomført ved avdelingene i 2002. De differensierte minimumssatsene er basert på avdelingenes beliggenhet, størrelse og standard. Det legges særlig vekt på gjennomføring av en tilfredsstillende velferdstjeneste ved avsidesliggende og mindre enheter. Det sivil-militære kultursamarbeidet i kommuner hvor Forsvaret er lokalisert er videreført.

Tillitsmannsordningen i Forsvaret (TMO)

Endringene i TMO ble i løpet av høsten 2002 gjennomført slik det ble redegjort for i St.prp. nr. 69 (2001-2002). Dette medfører at administrasjonen og ansvaret for tillitsmannsordningen ble overført fra Forsvarsdepartementet til Forsvarets militære organisasjon.

Førstegangstjenesten

I første rekke som følge av Forsvarets omstilling, har førstegangstjenesten de senere år vært preget av reduserte inntak. Rekvirert styrke i 2002 ble som året før fastsatt ut fra Forsvarets behov og beregnet for en styrke første utdanningsdag på ca. 14 000, hvilket var på samme nivå som 2001. Antall søknader om sivil verneplikt viste en økning på 3 pst. sammenlignet med 2001, men en nedgang på 5,7 pst. sammenlignet med 2000.

Øvelser

Den pågående omstillingen medførte at antall prioriterte øvelser i 2002 var færre enn normalt. Endringer i den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen etter 11. september 2001 og krigen mot terror medførte også endringer i planlagt øvingsvirksomhet, både nasjonalt og innen NATO. Øvelser ble kansellert eller redusert, blant annet som følge av at styrker som var forutsatt å delta i øvelser ble deployert til deltakelse i internasjonale operasjoner. Øvingsåret 2002 ga likevel godt utbytte gjennom deltakelse i flere viktige øvelser, både i Norge og i utlandet.

I lys av målsettingen om å styrke NATOs forsvarsevne, legges det vekt på flernasjonale øvelser for å bedre medlemslandenes evne til samhandling. Øving og trening med allierte er derfor gitt prioritet. Spesiell vekt er det lagt på deltakelse i allierte fellesøvelser og øving og trening av norske innsatsstyrker.

Strong Resolve var den største og viktigste NATO-øvelsen i 2002. Målet med øvelsen var å øve NATOs evne til å håndtere to kriser parallelt. Øvelsen besto av en fredsstøttende operasjon i Polen og en tradisjonell artikkel 5-øvelse i Norge. Deltakelsen i Strong Resolve ble imidlertid redusert i henhold til opprinnelig plan som følge av internasjonale operasjoner. Øvelsens omfang var likevel betydelig. I Norge deltok 20 000 soldater fra 13 land.

NATO-øvelsen NATO Air Meet ble gjennomført på Ørland hovedflystasjon. Hensikten med øvelsen var å øve luftstyrkene i taktiske flyoperasjoner. Øvelsen ga et godt utbytte for deltakerne. Det var tredje gang Ørland hovedflystasjon var vertskap for denne øvelsen.

I 2002 ble det videre lagt vekt på øving og trening i håndtering av krisesituasjoner, terroranslag og masseødeleggelsesvåpen. Anti-terrorøvelsen Gemini, med fokus på anslag mot olje- og gassinstallasjoner, ble avholdt i juni og fokuserte på kommando og kontroll knyttet til innsetting av politistyrker og Forsvarets styrker. Krisehåndteringsøvelsen NATO CMX ( Crisis Management Exercise) ble avholdt i januar.

Det var en økning i deltakelse i øvelser i utlandet. 6. divisjonskommando deltok for første gang i en øvelse i utlandet underlagt det tysk-nederlandske armékorpset. I likhet med tidligere år, deltok Telemark bataljon som innsatsstyrke underlagt Europa-kommandoens mobile utrykningsstyrke (AMF (L) - ACE Mobile Force Land) i øvelse Cooperative Adventure Exchange i Ukraina. Øvelsen markerte slutten for denne NATO-styrken.

Allierte land har uttrykt økende interesse for å gjennomføre treningsaktivitet i Norge. Dette gjelder spesielt vintertrening, jeger- og spesialstyrkeoperasjoner, samt bruk av skytefelt for opptrening av luft-til-bakke-kapasitet. Nivået på alliert trening i Norge har de siste årene vært tiltakende.

Repetisjonstjeneste

Øvelser og trening av befal og mannskaper ble gjennomført innenfor planlagte og gitte ressursrammer, med øvelse Strong Resolve som den viktigste og mest ressurskrevende.

5.4.3 Investeringer

Materiellinvesteringer

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det bevilget 6 267 mill. kroner til materiellinvesteringer. Videre ble bevilgningene i løpet av året økt med 381 mill. kroner, samt at det ble overført 1 357 mill. kroner fra 2001. Total bevilgning for materiellinvesteringer i 2002 ble dermed 8 004 mill. kroner. Regnskapet viser et forbruk på 7 770 mill. kroner i 2002. Mindreforbruket var på i underkant av 312 mill. kroner.

Mindreforbruket i 2002 har bakgrunn i flere forhold, men skyldes i hovedsak at kontrakten for Skjold-klasse missiltorpedobåter ikke ble inngått i 2002.

De realiserte investeringene på 7 770 mill. kroner utgjør 25 pst. av de totale midler som var til disposisjon på utgiftssiden i 2002.

Status og fremdrift til de enkelte materiellprosjekter er omtalt under prosjektbeskrivelsen under kapittel 1760, post 45. Det ble i 2002 inngått en rekke mindre kontrakter med norske og utenlandske leverandører.

Materiellinvesteringene i Hæren har hatt som mål å gi økt stridsevne og tilpasning til ny struktur og nye oppgaver. Materielltilførselen er prioritert til elementer av FIST-H strukturen. Materiellprosjektenes omfang og fremdrift tilpasses de økonomiske rammer og ny struktur fortløpende.

Sjøforsvaret har i 2002 vært preget av høy aktivitet både nasjonalt og internasjonalt. Hovedutfordringen for Sjøforsvarets materiellinvesteringer i 2002 var å fortsette arbeidet med fregattprosjektet, samt å gjøre forberedelser til serieanskaffelsen av nye missiltorpedobåter og nye sjømålsmissiler. Åtte moderniserte Hauk-klasse MTB-er ble levert.

Materiellinvesteringene i Luftforsvaret har hatt som mål å gi økt stridsevne og deployeringsevne. Hovedutfordringene for Luftforsvarets materiellinvesteringer i 2002 var å fortsette arbeidet med nye enhetshelikopteret og F-16 MLU prosjektene, forberede og iverksette nødvendige anskaffelser av FIST-L strukturen, samt videre arbeide med forberedelse til anskaffelse av nye kampfly og transportfly.

Bygg- og anleggsinvesteringer

Nasjonalfinansierte investeringer

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2002 ble det bevilget 1 840 mill. kroner til bygg- og anleggsinvesteringer. Bevilgningene ble i løpet av året redusert med 14 mill. kroner, samt at det ble overført 39 mill. kroner fra 2001. Total bevilgning for bygg- og anleggsinvesteringer i 2002 ble dermed 1 865 mill. kroner. Det ble investert for i alt 1 720 mill. kroner, noe som gav et mindreforbruk på 144 mill. kroner. Mindreforbruket skyldes dels at prosjektet for sammenslåing av skytefelt Mauken/Blåtind har hatt et mindre forbruk enn forutsatt fordi det ble avventet en avklaring i forhold til reindriften i området. Prosjekt Regionfelt Østlandet har også et mindreforbruk på grunn av endret fremdrift i kjøp av erstatningsgrunn i forbindelse med makeskifte. Byggeprosjektene for restaurering og tilbygg på Sjøkrigsskolen og flerbruksbygg på Heggelia er også forsinket og har derfor et mindre forbruk enn planlagt.

I 2002 ble prosjektene Kolsås - Ny befalsforlegning, Kjevik - Nytt administrasjonsbygg, Sessvollmoen - Utvidelse av administrasjonsbygg, Sessvollmoen - Utvidelse billærehall, Maukstadmoen - Nytt forvaltningsbygg og Setermoen - to stk. 16-roms hybelbygg ferdigstilt.

Kulturelle og allmennyttige formål

Det ble satt i gang et restaureringsprosjekt av magasinbygget på Bergenhus festning til museumsformål. I tillegg er det gjennomført utbedringer av tak, fasader og murer på Fredrikstad, Oscarsborg, Vardøhus og Karljohansvern festninger.

Fellesfinansierte bygge- og anleggsarbeider

Utgifter til gjennomføring av fellesfinansierte investeringsprosjekter i Norge, som over tid dekkes av NATO gjennom tilsvarende inntekter, var i sum bevilget ca. 153 mill. kroner under kapittel 1760, post 48. I tillegg var de nasjonale utgifter under kapittel 1760, post 44, i sum bevilget ca. 128 mill. kroner i tilknytning til fellesfinansierte prosjekter.

Norge fikk ikke autorisert nye større prosjekter i 2002. Restaureringen av rullebanen på Ørland ble utsatt i tid da NATO krevde bruk av internasjonale anbud for prosjektet. For SINDRE I-prosjektene har arbeidet med å evaluere den tekniske delen av anbudet medført behov for en rekke avklaringer som har ført til forsinkelser og tilbudsfristen ble forlenget. På grunn av betydelige forsinkelser hos leverandøren var fremdriften i de tre SINDRE II-radarene lav i 2002. Lav aktivitet og fremdrift førte til et nedtrekk, med både utgifts- og inntektsreduksjon for de fellesfinansierte investeringspostene i forbindelse med omgrupperingen høsten 2002.

5.4.4 Drift og vedlikehold

Materiell

Mye av Forsvarets materiell er gammelt og koster mye å drifte og vedlikeholde. Vedlikehold av materiell som skal fases ut av Forsvarets struktur, har vært søkt holdt til et minimum. Vedlikehold er et av områdene som har blitt vurdert i forbindelse med bortsetting av virksomhet. Bortsetting av virksomhet vurderes for å redusere kostnader blant annet knyttet til materielldrift. Bortsetting av forvaltning av administrative kjøretøyer har gitt positiv effekt.

Nivåene på Forsvarets lagre er over tid blitt redusert, og det var i 2002 behov for å gjenanskaffe blant annet reservedeler til kjøretøy, fartøy og fly, samt intendanturmateriell. Mindre lagertæring de siste årene har medført en økning i utgifter knyttet til materielldrift.

I 2001 startet arbeidet med avhending av materiell som skal fases ut i forbindelse med omstillingen av Forsvaret. Dette arbeidet ble opprettholdt i 2002. Virksomheten organiseres gjennom «Forsvarets avhendingsprosjekt» i Forsvarets logistikkorganisasjon som har solgt materiell for ca. 38 mill. kroner i 2002, blant annet Twin Otter-flyene.

Eiendom, bygg og anlegg (EBA)

I 2002 ble det brukt 1,12 mrd. kroner til drift av eiendom, bygg og anlegg (EBA) inkl. variable utgifter til energi, mm. I tillegg ble det brukt 165 mill. kroner til vedlikehold. Forvaltningsutgiftene beløp seg til 207 mill. kroner. For å oppfylle lovpålagte krav og opprettholde verdien av eiendomsmassen ble det i tillegg bevilget midler over kapittel 1760 post 47 til vedlikeholdsrelaterte prosjekter innen brannvern, ENØK, vann og avløp og HMS.

Det ble gjennomført avhending av EBA som Forsvaret ikke lenger har behov for. Avhendingen førte til en samlet reduksjon av bygningsmassen på 177 666 kvm.

5.4.5 Organisering

Fellesinstitusjoner og fellesavdelinger i Forsvaret var i 2002 gjenstand for store endringer. I løpet av 2002 ble blant annet Forsvarets operative ledelse, Vernepliktsverket, sikkerhetstjenesten og flere skoleavdelinger omorganisert og flere fellesinstitusjoner og -avdelinger ble nedlagt. Videre ble flere avdelinger opprettet, deriblant to nye utdannings og kompetansesentra. Omstillingen av Forsvaret medfører, i tillegg til organisasjonsendringer, også forbedring av prosesser og IT-verktøy.

5.4.6 Personell

For å bedre familiepolitikken i Forsvaret iverksatte Forsvarsdepartementet høsten 2001 en prøveordning med gratis barnepassreiser. Ordningen gjelder for barnefamilier med aleneforsørger og familier der begge foreldre er ansatt i Forsvaret. Prøveordningen er videreført og evalueres i 2003.

Forsvarets deltagelse i flernasjonale operasjoner ivaretas som en integrert del av Forsvarets virksomhet. Det er derfor lagt betydelig vekt på å tilpasse personellpolitikken også til slik tjeneste.

Den høye aktiviteten innen Forsvarets omstilling og internasjonal virksomhet, kombinert med arbeidet med nedbemanning, innebærer en betydelig belastning for Forsvarets personell.

I nedbemanningsprosessen er det satt sterk fokus på personellpolitiske virkemidler for å stimulere til frivillig avgang. Virkemidlene ble tatt i bruk fra 1. september 2000.

Frem til utgangen av 2002 har 2 776 fått innvilget avgang.

Behovet for å beholde og utvikle kritisk kjernekompetanse må ses i sammenheng med arbeidet med en målrettet og kontrollert nedbemanning. Det er foretatt en fortløpende evaluering av tiltakene med sikte på å justere praksis og hindre utilsiktede effekter.

Kvinneandelen blant militært personell har økt fra 5,4 pst. i september 2000 til 6,6 pst. i februar 2003. På sivile side er det totalt 40 pst. kvinner, herav 16.3 pst. i lederstillinger.

5.4.7 Forskning og utvikling (FoU)

FoU-virksomheten har vært innrettet mot følgende hovedområder: understøttelse til strategiske prosesser og strategiske beslutninger, understøttelse av anskaffelsesprosesser på materiellsiden og gjennomføring av konseptuelle eksperimenter der tilgjengelig teknologi anvendes på nye måter. En betydelig del av FoU-innsatsen har vært knyttet til pågående og fremtidige materiellanskaffelser. Det ble i 2002 brukt betydelige ressurser på utvikling av nye fregatter og nytt sjømålsmissil. I tillegg ble en del ressurser benyttet i forbindelse med konsept- og definisjonsfasen av prosjekt Nye kampfly. FoU-oppdragene innen sektoren gikk i hovedsak til Forsvarets forskningsinstitutt, men også frittstående forskningsmiljø og industri ble benyttet. I tillegg ble industrien tilført ressurser indirekte gjennom FoU-virksomheten knyttet til de større materiellanskaffelsene.

5.5 Forsvarsdepartementet og de sivile etatene

5.5.1 Forsvarsdepartementet

Departementets hovedoppgave i 2002 var å videreføre den grunnleggende omleggingen av Forsvaret, jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) og Innst. S. nr. 342 (2000-2001). Skiftet i den sikkerhetspolitiske situasjonen som fulgte av terroranslaget mot USA 11. september 2001 og kostnadsberegningene som ble utført på bakgrunn av Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2001-2002), gjorde det nødvendig med ytterligere tilpasninger i Forsvarets oppgaver og struktur. I 2002 la departementet derfor frem St.prp. nr. 55 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 232 (2001-2002). Hovedmålene med denne var å styrke forståelsen for viktigheten av en helhetlig forsvarsplanlegging, sikre stabile og forutsigbare rammer for omleggingen samt å forebygge og bekjempe terrorisme både nasjonalt og internasjonalt. Departementet foreslo også ytterligere tiltak for å sikre den pågående moderniseringen av Forsvaret og politikk og rammer for viktige investeringsprosjekter.

I forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtok Stortinget at Forsvarets overkommando skulle legges ned og at det skulle opprettes en forsvarsstab samlokalisert med Forsvarsdepartementet tidligst mulig og senest innen 31. desember 2004. Ved Stortingets behandling av Innst. S. nr. 232 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001-2002), ble det vedtatt at forsvarssjefen og hans strategiske funksjoner skulle integreres i Forsvarsdepartementet. Samtidig ble det besluttet at en ny forsvarsstab av begrenset størrelse skulle opprettes og samlokaliseres med det nye integrerte departementet.

Deltagelse i NATOs forsvarsplanlegging er en viktig del av strukturutviklingen i Forsvaret. Som en del av NATO-samarbeidet har departementet i 2002 intensivert arbeidet med å balansere det norske Forsvaret i forhold til relevante deler av Defence Capabilities Initiative (DCI). DCI skulle bidra til å forbedre de allierte lands evne til å operere sammen gjennom utvikling av moderne militære kapasiteter, standardisering og økt bruk av felles prosedyrer. Det ble på NATO-møtet i november 2002 erstattet av PCC ( Prague Capability Commitment), som prioriterer kun utvalgte hovedområder.

Departementet har i 2002 arbeidet for å sikre Norge innflytelse med etableringen av en europeisk sikkerhets- og forsvarspolitikk (ESDP), særlig i forbindelse med planlegging av mulige fremtidig ledede militære operasjoner i regi av EU.

Det nordiske samarbeidet har blitt en viktig dimensjon i norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. I 2002 hadde Norge formannskapet i det nordiske forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet NORDCAPS. Departementet har i særlig grad arbeidet med å styrke samarbeidet knyttet til deltagelse i internasjonale operasjoner. Departementet har også videreutviklet dialogen med de nordiske landene i forbindelse med europeiske sikkerhetsstrukturer, militære operasjoner og omstilling av forsvarsvirksomheten.

Norges innsats i Partnerskap for fred (PfP) og det Euro-Atlantiske Partnerskapsråd (EAPC) er en integrert del av ivaretakelsen av norske sikkerhetspolitiske målsettinger. Partnerskapet ble på NATO-toppmøtet i Praha definert som en viktig del av arbeidet med å fremme fred og stabilitet i Europa. I 2002 vektla departementet å utvikle et sterkere NATO med kollektivt Forsvar som fundament, ved blant annet å forberede kandidatlandene best mulig på NATO-medlemskap. Som del av byrdefordelingen i NATO, har Norge påtatt seg et spesielt ansvar for å kvalifisere de baltiske landene for NATO-medlemskap.

Kunnskapsgrunnlaget for utformingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk må stadig utvikles. Departementet finansierer over post 73 både grunn- og prosjektforskning gjennom sine årlige tildelinger av støtte til forsvars- og sikkerhetspolitisk forskning og utvikling (FoU). I 2002 finansierte departementet seks doktorgradstipendiater, samt én post-doktorgradsstipendiat. I tillegg mottok åtte enkeltprosjekter økonomisk støtte fra departementet.

Departementet har videreført arbeidet med neste langtidsdokument. Hovedmålsettingene i arbeidet er å videreføre moderniseringen og effektiviseringen av Forsvaret i perioden. I 2002 sendte departementet føringene for MFU-arbeidet (militær faglig utredning) til forsvarssjefen, og MFU-arbeidet ble startet opp.

5.5.2 Forsvarsbygg (FB)

Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter og eget styre opprettet 1. januar 2002. Etableringen av Forsvarsbygg er en del av omleggingen av Forsvaret. Inntil 2002 var Forsvarsbyggs oppgaver fordelt på Forsvarets bygningstjeneste og 46 lokale forvaltningsledd under Forsvarets militære organisasjon.

Forsvarsbyggs marked er i all hovedsak Forsvaret, som er leietaker av det meste av eiendommene og som kjøper hovedvolumet av tjenester innenfor drift og utvikling. Inntektene består dermed i hovedsak av husleie fra brukerne av de eiendommene Forsvarsbygg forvalter, samt salg av tjenester relatert til rådgivning, utvikling og drift av eiendommene. Forsvarsbyggs egne medarbeidere utfører det vesentligste av støttetjenestene, forsvarsspesifikke rådgivningsoppgaver og en del av drift- og vedlikeholdsoppgavene. Øvrige deler av oppgavene settes bort til eksterne leverandører.

Forsvarsbyggs regnskap for 2002, kapittel 2463, post 24, viser et underskudd på 3 mill. kr i 2002. Dette belastes reguleringsfondet, som etter dette utgjør 42 mill. kroner.

Forsvarsbyggs økonomimodell innebærer at virksomheten både fører regnskap etter kontantprinsippet og et eget internregnskap i samsvar med regnskapslovens bestemmelser og god regnskapsskikk. Internregnskapet til Forsvarsbygg består av to deler, (i) eiendommene, som omfatter regnskapsføringen for eiendommene som Forsvarsbygg forvalter på vegne av Forsvarsdepartementet og (ii) selve Forsvarsbygg, dvs. regnskapene for virksomheten Forsvarsbygg uten eiendommene. Verdiutviklingen synliggjøres gjennom balanseregnskapet, tilgjengelig for offentligheten gjennom Forsvarsbyggs årsrapport.

Med bakgrunn i handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret har Forsvarsbygg utviklet en miljøpolicy med mål som spenner over blant annet biologisk mangfold, friluftsliv, kulturminner, forurensning, avfall og internasjonalt miljøsamarbeid. Miljøaspektet vektlegges i alle prosesser knyttet til drift, bygging og avhending. Forsvarsbygg har ansvar for en rekke kulturminner og besitter en betydelig kulturminnefaglig kompetanse, både innen rådgivning og praktisk håndverk.

Ved utløpet av 2002 var det 1827 ansatte i Forsvarsbygg. Med unntak av de øverste ledernivåene, har rekruttering av personale til Forsvarsbyggs forretningsområde eiendomsforvaltning i hovedsak skjedd ved intern omplassering.

Forsvarsbygg er delt i tre forretningsområder, eiendomsforvaltning, utbyggingsprosjektet og avhendingsprosjektet. I 2002 har hovedfokus i forretningsområdet eiendomsforvaltning vært å etablere den nye organisasjonen og samtidig sørge for forsvarlig drift. Innføring av horisontal samhandel, slik at det betales husleie fra lokale brukere av eiendom i Forsvaret, innebar etablering av mer enn 190 husleie- og driftsavtaler, som omfatter omkring 20 000 leieobjekter. Videre har det vært særlig fokus på arbeidet med helhetsplaner, som er et sentralt redskap i investeringsplanlegging, forvaltning og disponering av Forsvarets eiendomsmasse.

I Forsvarets omleggingsperiode har utbyggingsprosjektet ansvaret for byggevirksomheten i kraftsamlingsområdene til Forsvaret. Disse områdene omfatter Indre Troms, Bodø, Ørland, Østerdalen, Stavanger og Oslo-området. Rehabilitering utgjør en stor del av jobben, men i overkant av 200.000 kvm. nybygg skal også reises i denne perioden. Målet er å skape militære etablissementer tilrettelagt for effektiv virksomhet og god økonomi i Forsvarets fredsdrift. Utbyggingsprosjektet omsatte i 2002 for 1,2 mrd. kroner. Det er startet bygging av prosjekter med en samlet kostnad på ca. 1,6 mrd. kroner.

Avhendingsprosjektets (Skifte Eiendom) oppgave, er å bidra til å identifisere bygg og eiendom som kan selges, foreta verdivurdering, omregulering og utvikling med sikte på å selge til markedspris. Nettoresultatet av avhendingsvirksomheten utgjorde totalt 167 mill. kroner. I 2002 ble det totalt avhendet 177 666 kvm.

5.5.3 Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

Virksomheten ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) i 2002 fulgte i hovedsak instituttets langtidsprogram. Instituttets innsats og ressursbruk følger prioriteringer gjort i Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) og ved behandling av de enkelte prosjektforslag i Forsvaret.

I løpet av året ble 23 prosjekter avsluttet og 24 igangsatt. Ved årsskiftet var 68 prosjekter i arbeid. Instituttets totale omsetning i 2002 var på 473 mill. kroner, mens kostnadene var på ca. 457 mill. kroner. Departementets basistilskudd til FFI over kapittel 1719, post 51 var i størrelsesorden 161 mill. kroner. Dette utgjør 34 pst. av omsetningen.

Strategiske programmer utgjør hoveddelen av basisbevilgningen, og fanger opp viktige trekk i den militærteknologiske utvikling. I 2002 ble det bl. a. igangsatt arbeider knyttet til beskyttelse mot masseødeleggelsesvåpen, studier av småsatelitter, laserbasert elektrooptisk krigføring og Computer Network Operations. Eksempler på strategiske forskningsaktiviteter som ble videreført fra tidligere år, er arbeid med eller forarbeid til nye forsvarsanalyser, analyser av land-, sjø- og luftoperasjoner, samt strukturer, IR-laser motmidler og beskyttelse, ledelse og ledertrening på operasjonelt nivå og utvikling av metoder for miljøanalyser i Forsvaret. Grunnlagsstudiene, som har som mål å frembringe ny viten, var i hovedsak rettet inn mot elektrooptikk, ionosfærefysikk, nevrobiologi og numerisk matematikk.

Forvaltningsoppdrag som ble gjennomført i 2002 var blant annet ivaretakelse av norsk deltagelse i forskningsprogrammene under Western European Armaments Group (WEAG) og norsk deltagelse i NATO Research and Technology Organization (RTO). I tillegg ble det foretatt vurdering av eksportlisenser på regulært materiell, spesielt vedrørende Irak, geofysisk kartlegging av Nordområdene, bidrag til Forsvarets arbeid med miljøledelse, samt omfattende deltagelse i det arktisk militære miljøsamarbeid (AMEC) med USA og Russland.

Innen oppdragsforskningen legger FFI særlig vekt på å gi tellende bidrag i forbindelse med konseptvalg og teknologiløsninger for Forsvarets materiellinvesteringer. Mange av prosjektene er tverrfaglige med relativt stor faglig bredde. Eksempler på prosjekter i 2002 er nye fregatter, system for tolkning av satellittbilder, utvikling av kommando-, kontroll- og informasjonssystemer (KKI) og KKI-komponenter til Sjøforsvaret og Hæren, bakkebasert luftvern, fremtidige panservåpen og panserbekjempelse, nye sjømålsmissiler/IR-missiler, analyse av nytt redningshelikopter, autonom undervannsfarkost for Sjøforsvaret og sivil virksomhet, undervannsbåter (system og teknologi), minerekognosering, elektronisk krigføring og mottiltak, informasjonskrigføring i datanettverk, biologiske mekanismer ved nervegassinduserte hjerneskader, miljøpåvirkninger av Forsvarets aktiviteter, ABC-beskyttelse i endret trusselbilde, soldatutrustning, soldaters yteevne og medisinsk behandling under vinterforhold og sårbarhetsreduserende tiltak innen transportsektoren. FFI har også utført næringspolitiske vurderinger ved materiellanskaffelser.

5.5.4 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Forsvarets overkommando/sikkerhetsstaben ble nedlagt fra årsskiftet 2002/2003 iht. Innst. S. nr 9 (2002-2003), jf. St.meld. nr 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet, og B-innst. S. nr. 7 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble opprettet som eget direktorat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet. Samtidig ble forsvarssjefens sikkerhetsavdeling opprettet for å ivareta sikkerhetstjenesten i Forsvaret. Aktiviteten i sikkerhetsstaben i 2002 var preget av denne organisasjonsendringen. I 2002 ble den første risikovurderingen fra NSM utarbeidet. Risikovurderingen skal gi bakgrunn for prioriteringer innenfor forebyggende sikkerhetstjeneste i sivil og militær sektor. Det var høy aktivitet innenfor utvikling av brukervennlige løsninger for sikring av informasjon. En milepæl i denne forbindelse var at den krypterte mobiltelefonen NSK-200 ble satt i full produksjon. Den internasjonale virksomheten ved staben var fortsatt stor, særlig bistand i forhold til å forberede nye medlemsland for NATOs krav innenfor forebyggende sikkerhet.

5.6 Miljørapport

Handlingsplanen for miljøvern i Forsvaret (1999-2002) lå til grunn for aktiviteten i 2002. Handlingsplanen ble revidert og Forsvarsdepartementets nyopprettede miljøvernpris ble tildelt 6. divisjonskommando for omfattende forebyggende miljøvernarbeid. Et landsomfattende nettverk med kontaktpersoner for de ulike miljøvernpolitiske resultatområder ble etablert. Forsvarets logistikkorganisasjon introduserte retningslinjer som vektlegger miljøhensyn i forbindelse med anskaffelser. Arbeidet med registrering av biologisk mangfold innen Forsvarets forvaltningsområde ble videreført av Forsvarsbygg i samsvar med St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold: Sektoransvar og samordning. Det er til nå igangsatt kartlegging av biologisk mangfold i rundt 70 pst. av Forsvarets skyte- og øvingsfelt. Oppdraget er planlagt fullført i 2005.

Det ble utdannet 150 miljøledere og miljøledelse er definert som et sjefsansvar. Innføring av miljøledelse er påbegynt og forventes å være innført ved alle driftsenheter innen utgangen av 2003. Det har pågått ryddearbeid etter øvelser, utbedring av terrengskader, fjerning av etterlatenskaper og det ble lagt til rette for flerbruk i enkelte øvingsområder. Ved forberedelse av større øvelser har kulturminner innen øvingsområdet blitt avmerket for å unngå skader på disse. Kartlegging for å utarbeide støysonekart for militære flyplasser og for skyte- og øvingsfelt ble påbegynt. Et omfattende prosjekt vedrørende PCB-opprenskning i sjøen utenfor hovedkai og i MTB-havn ved Haakonsvern orlogsstasjon ble sluttført 2002. Haakonsvern har også innført kildesortering og betydelig redusert den totale avfallmengden. Erfaringene fra disse prosjektene vil bli brukt i fremtiden ved andre forsvarsinstallasjoner. Innen internasjonalt militært miljøsamarbeid deltar Forsvaret i Arctic Military Environmental Cooperation, et samarbeid mellom Norge, Russland og USA om miljøtiltak i Nordvest-Russland. Det samarbeides om en rekke prosjekter, både av nukleær og ikke-nukleær karakter.

6 Informasjonssaker

6.1 Sør Hålogaland Heimevernsdistrikt nr. 14

Sør-Hålogaland HV-distrikt nr. 14 (HV-14) ble i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), vedtatt lokalisert til Mosjøen i Vefsn kommune. HV-14 har i dag sin virksomhet spredt på fire steder i kommunen, både i leide og eide bygningsarealer. Dette gir uforholdsmessig store driftsutgifter, og det søkes derfor en løsning med lokalisering og samling av all virksomhet på ett sted i kommunen. Drevjamoen, ca. 25 km utenfor byen, er vurdert som den mest økonomisk fordelaktige løsning for lokalisering av HV-14s aktiviteter. Løsningen medfører at leide bygningsarealer i Mosjøen by, for hvilke det også er mottatt signaler om forhøyelse av festeavgift, kan avvikles.

6.2 Oscarsborg festning

Den militære virksomhet på Oscarsborg festning - med unntak av den museale aktiviteten - ble vedtatt nedlagt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001). Ved behandlingen av Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dok. 8:80 (2002-2003) ble følgende vedtak fattet: «Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2004 med forslag til mulig nytt militært nærvær på Oscarsborg».

Oscarsborg har en helt spesiell historisk betydning og er et nasjonalt kulturminne av stor verdi. Av denne grunn legges det ned et betydelig arbeid for å finne frem til gode løsninger for å bevare og videreutvikle Oscarsborg. For å finne frem til en fremtidig benyttelse som i størst mulig grad kan forene samfunnsmessige og driftsøkonomiske hensyn, ble det sommeren 2003 foretatt en utlysning hvor aktuelle interessenter ble invitert til å presentere sine forutsetninger for å leie Oscarsborg. Det kom inn fire tilbud.

Felles for samtlige tilbydere er at de er seriøse norske aktører som ønsker å være med på å utvikle Oscarsborg som et nasjonalt og europeisk kulturhistorisk lære- og møtested, med klar basis i forsvarshistorie, naturkunnskap, opplevelser og verneinteresser. Stor allmenn tilgjengelighet og samlende aktiviteter for ulike besøksgrupper, både barn, ungdom og voksne, er sentrale kvaliteter ift. de innkomne tilbud.

Det er nødvendig med et parallelt løp med interessentene ut oktober 2003 for å etablere et totalt bilde av hvilken løsning som fremstår som den beste for staten og Oscarsborg. En leiekontrakt med en ny samarbeidspartner vil kunne påregnes våren 2004.

På bakgrunn av Stortingets vedtak er det også foretatt vurderinger av militær aktivitet på Oscarsborg. Et viktig element har vært at det militære nærvær skal sikre at festningen beholder sitt militære særpreg og at offisielle handlinger ivaretas. Det tenkes her blant annet på føring av splittflagget, i henhold til forskrifter om bruk av statsflagget og i tråd med festningens tradisjoner for øvrig, og saluttering ved aktuelle anledninger. Det foreslås at det etableres en militær kommandant på festningen som ivaretar de plikter som følger av den militære tilstedeværelse. En kommandant er den hevdvunne og tradisjonsrike måten å ivareta Forsvarets funksjoner på. Samtidig som kommandanten skal være Forsvarets representant overfor lokalmiljøet, private og offentlige interesser, skal han sørge for nødvendig koordinering opp mot aktuell kulturhistorisk virksomhet. Med bakgrunn i de sentrale kulturhistoriske elementer og oppgaver synes det tjenelig at kommandanten på Oscarsborg kommandomessig underlegges kommandanten på Akershus festning.

Virksomheten ved de to festningene vil i stor grad være knyttet til likelydende oppgaver, og kommandanten ved Akershus festning vil derfor kunne gi den beste støtte til den nye kommandanten på Oscarsborg festning. Eksempelvis kan saluttering, som normalt skjer iht. planlagte begivenheter, gjøres med bistand fra Akershus festning som har slik kompetanse. Selve utførelsen av salutteringen kan forestås av personell fra Heimevernet i samarbeid med kommandanten. Dette ble blant annet utført ved 17. mai-salutteringen i 2003.

Forsvarsdepartementet vil, i dialog med Forsvarsbygg og de interessenter som har levert inn tilbud, arbeide videre med å etablere et nasjonalt og europeisk kulturhistorisk lære- og møtested. Det militære nærværet vil sikres gjennom etableringen av en militær kommandant. Det er lagt til grunn at etableringen skal skje til meget begrensede kostnader innenfor dagens budsjett for HV og museumsvirksomheten ved Oscarsborg og Akershus kommandantskap.

I ovennevnte innstilling - Innst. S. nr. 196 (2002-2003), jf. Dok. 8:80 (2002-2003) - ble Regjeringen også anmodet om å trekke Oscarsborg ut av Arbeids- og administrasjonsdepartementets utredning om Statens kulturhistoriske eiendommer og behandle den som egen sak. Forsvarsdepartementet har ivaretatt dette ved de forslag til tiltak som er presentert her og som det nå arbeides videre med.

6.3 Midlertidig lokalisering av det integrerte departementet og Forsvarsstaben

Det nye integrerte Forsvarsdepartementet og opprettelsen av Forsvarsstaben (FST) ble iverksatt 1. august 2003. Departementet la opp til gjennomføring av organisasjonsendringen så raskt som mulig, både for å hente ut effektiviseringsgevinster og av hensyn til organisasjonen. I forhold til forutsetningene ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000-2001) har departementet nå forsert ledelsesreformen. Departementet tar med dette sikte på å oppnå en klarere og mer oversiktlig styring av Forsvaret, raskere enn Stortinget la til grunn.

Kostnaden forbundet med mellomløsningen på Akershus festningsområde vil etter departementets vurdering bli oppveid av at departementet raskere får foretatt reduksjoner og effektiviseringer i Forsvarets øverste ledelse. Dette har hele tiden vært det viktigste argumentet for å fremskynde prosessen. Bedre og mer effektive beslutninger, mindre dobbeltarbeid og samlede kompetansemiljøer ønsker departementet å realisere allerede nå.

Stortingets frist for gjennomføringen av reformen, som var senest utgangen av 2004, medfører at midlertidig løsning uansett må benyttes siden et nybygg ikke kan være ferdig før tidligst ved årsskiftet 2005-2006.

Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben lokaliseres midlertidig i påvente av at de to organisasjonene skal inn i det planlagte bygget på Akershus festning. Til lokaliseringen benyttes eksisterende bygninger på og ved Akershus festning, for Forsvarsdepartementet i Myntgata og for Forsvarsstaben i bygningene 64 og 66.

I forbindelse med integreringen har departementet fått tilført 100 stillinger. I Myntgata er det økte antallet ansatte plassert ved å fortette i eksisterende lokaler og ved innleie av en brakkerigg.

Leie av brakkeriggen gir en mulighet for å prøve ut nye fysiske løsninger for arbeidsplassutforming. Dette vil gi et viktig erfaringsgrunnlag for detaljutformingen av det nye ledelsesbygget på Akershus.

Bygningene 64 og 66 var tidligere planlagt rehabilitert til annen forsvarsvirksomhet med egne kostnadsrammer. Denne rehabiliteringen var og er påkrevet uavhengig av midlertidig løsning.

Som følge av at Forsvarsstaben flytter midlertidig inn i bygningene 64 og 66 er det nødvendig med en del bygningsmessige tilpasninger. Dette er i hovedsak knyttet til etableringen av situasjonssenter, ekstra sikkerhet, kjøling for dataanlegg og infrastruktur. Deler av infrastrukturen kan gjenbrukes i det nye bygget på Akershus festning. De øvrige kostnadene medfører en bygningsmessig oppgradering som også vil gi merverdi for Forsvarets videre bruk av bygningene.

Kostnadsrammen for de bygningsmessige tilpasningene ved etableringen av den midlertidige lokaliseringen av Forsvarsdepartementet og Forsvarsstaben er 84 mill. kroner uten gjennomføringskostnader.

Investeringskostnadene på 84 mill. kroner ligger innenfor de beløpsgrenser Stortinget har delegert Forsvarsdepartementet å beslutte, jf. punkt 3 i romertallsvedtak IX i B.innst. S. nr. 7 (2002-2003).

6.4 Samlokalisering av Hærens Ingeniørhøgskole med Krigsskolen på Linderud

Ved behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001) vedtok Stortinget å opprette et utdannings- og kompetansesenter for Hærens kamptropper - KAMPUKS - lokalisert til Østerdal garnison. Stortingets vedtak inneholdt også en beslutning om nedleggelse av blant annet Hvalsmoen leir - hvor Hærens Ingeniørhøgskole (HIS) var lokalisert. For i størst mulig grad å samle Hærens kompetanse på krigsskolenivå på ett sted, planlegges HIS samlokalisert med krigsskolen (KS) i Linderud leir. Å samle ingeniørhøgskolens undervisningsressurser med de undervisningsressursene som allerede finnes på krigsskolen, vil gi gode synergieffekter.

6.5 Klare kommandolinjer på den enkelte stasjon i forhold til FLOs virksomhet

I Innst. S. nr. 232 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 53 (2002-2003), påpeker Stortinget at Forsvarets logistikkorganisasjons (FLOs) plassering ute på Forsvarets stasjoner og avdelinger ikke må innebære tvil om hvem som har kommandoen.

Det understrekes at et viktig prinsipp ved etableringen av FLO, var at forholdet mellom primærvirksomheten og støttevirksomheten (FLO) skulle reguleres gjennom horisontal samhandel som i et ordinært kunde-/leverandørforhold. Prinsipielt gis midlene til primærvirksomheten (kundene) som kjøper varer og tjenester fra FLO (leverandøren).

Forholdet mellom FLO og primærvirksomheten styres dermed ikke gjennom kommandogivning, men ved et nært samarbeid formalisert gjennom kontrakter. Det er også et sentralt poeng å komme bort fra den tidligere fragmenterte logistikkorganisasjonen, og i stedet etablere en organisasjon hvor helhetstenkning og tverrprioriteringer står i fokus. I dag har sjef FLO kommandomyndighet over logistikkressursene i alle forsvarsgrener, herunder logistikkressursene på lokalt nivå. Sjefene for de tidligere forsyningskommandoene hadde ikke de samme muligheter for helhetlig styring og tverrprioriteringer.

Under eventuelle fredskriser og krigsoperasjoner, særlig de som i noen grad er uforutsigbare både med hensyn til karakter og lokalisering, vil sjef FLO, ved å se alle logistikkressursene under ett, kunne gi operative sjefer logistikkstøtte med en større grad av fleksibilitet, reaksjonsevne, kraftsamling og mobilitet enn tidligere, da den enkelte lokale sjef som hovedregel hadde kommandomyndigheten. Kommandolinjene er etter departementets syn klare, men arbeidsgiveransvaret ble noe endret ved etableringen av FLO.

6.6 Fritak for taushetsplikt overfor den nye granskningskommisjonen for Mehamn-ulykken

Stortinget gjorde den 6. februar 2003 følgende vedtak i samsvar med Innst. S. nr. 114 (2002-2003): «Stortinget ber Regjeringen bruke den kompetanse den har etter gjeldende lovgivning til å frita nåværende og tidligere tjenestemenn for taushetsplikt overfor granskningskommisjonen for Mehamn-ulykken.»

Granskningskommisjonen for Mehamn-ulykken ble nedsatt av Stortingets presidentskap i henhold til Stortingets vedtak av 16. desember 2002. Stortinget har også vedtatt en egen lov for Mehamn-kommisjonen (lov av 11. april 2003 nr. 20) som blant annet fastsetter møte- og forklaringsplikt for vitner som kommisjonen innkaller til avhør. Loven fastslår videre at tvistemålsloven (tvml.) § 204 om forholdet til vitners taushetsplikt kommer til anvendelse.

I henhold til lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvml.) § 204 nr. 1 kan det ikke tas imot vitneforklaring som inneholder informasjon som er sikkerhetsgradert i henhold til sikkerhetsloven, «dersom ikke Kongen gir tillatelse». Lov av 20. mars 1998 nr. 10 om forebyggende sikkerhetstjeneste § 12 fastsetter at enhver som får tilgang til gradert informasjon har taushetsplikt overfor «uvedkommende». I og med at granskningskommisjonen er sikkerhetsklarert og autorisert, vil den ikke være «uvedkommende» overfor vitner som eventuelt sitter inne med gradert informasjon. Det anses derfor ikke som nødvendig å fremme en kongelig resolusjon om tillatelse for kommisjonen til å ta imot vitneforklaringer som inneholder gradert informasjon.

Tvml. § 204 nr. 2 fastslår at det «uten samtykke fra departementet» ikke kan tas imot vitneforklaring som vitnet ikke kan gi uten å krenke den alminnelige forvaltningsmessige taushetsplikt man er pålagt som offentlig ansatt. Det ble besluttet 20. november 2002 å oppheve taushetsplikten for tidligere og nåværende ansatte i Forsvaret, slik at kommisjonen vil kunne ta imot forklaringer fra forsvarspersonell uhindret av tvml. § 204 nr. 2. Samferdselsdepartementet (SD) har gitt et tilsvarende samtykke til at kommisjonen kan motta eventuelle vitneforklaringer fra tidligere og nåværende ansatte i SD og etater underlagt SD.

6.7 Strategisk sjøtransport

Norge har lederansvaret for utvikling av strategisk sjøtransport i NATO. Dette var et arbeid som ble iverksatt innenfor rammen av Defence Capabilities Initiative (DCI) og videreført under Prague Capabilities Commitments (PCC) etter toppmøtet i Praha høsten 2002.

Arbeidet har hatt god fremdrift og forsvarsministere fra elleve nasjoner underskrev en intensjonsavtale ( Letter of Intent) våren 2003 der de forpliktet seg til å arbeide for en integrert løsning basert på nasjonale og multinasjonale beredskapskontrakter og fulltids charter. Videre forpliktet de seg til å utnytte eksisterende koordineringsmekanismer fullt ut for å unngå duplisering og finne frem til de mest økonomiske og effektive løsninger.

Som et første resultat av arbeidet med strategisk sjøtransport i NATO ble Sealift Coordination Cell (SCC), under norsk ledelse, etablert høsten 2002 i Eindhoven i Nederland. Den ble etablert med ett års prøveperiode, og erklært operativ fra 1. januar 2003. Cellen har som formål å koordinere og utnytte medlemmenes eksisterende ressurser for strategisk sjøtransport mest mulig kostnadseffektivt. Erfaringene fra prøveperioden er udelt positive, og flere nasjoner opplyser at de har spart betydelige beløp fordi de har benyttet seg av samarbeidsmuligheter som cellen har identifisert. Det tas sikte på å etablere virksomheten ved Eindhoven som et koordineringssenter på permanent basis i løpet av høsten 2003.

6.8 Haakonsvern - Ombygging og utvidelse tørrdokk

Tilpasning av tørrdokken ved Haakonsvern er et av tiltakene knyttet til materiellprosjektet P6088 Nye fregatter. Prosjektet består i å utvide dokken i lengde, bredde, høyde og dybde for å kunne ta imot de nye Fridtjof Nansen-klasse fregattene.

Det settes av midler til prosjektering, og det planlegges med oppstart i løpet av 2004. Stortingets forutsetning om ferdigstillelse i 2006 kan dermed innfris. Departementet vil komme tilbake til Stortinget med saken.

6.9 Bytte av forsvarsmateriell mellom Norge og Nederland

Som en oppfølging av Nordsjøstrategien er det inngått en intensjonsavtale med Nederland. Avtalen innebærer blant annet at de to landene skal vurdere et bytte av aktuelt materiell. Det vil i forbindelse med kommende langtidsdokument bli vurdert mulighetene for å etablere et regime for bytte av materiell/-komponenter mellom Norge og Nederland. Det er identifisert en rekke materiellkategorier som kan være grunnlag for byttehandel. Prosessene for hvordan dette skal gjennomføres, er ennå ikke klarlagt. Arbeidets totale omfang vil bli basert på de beslutninger Stortinget treffer gjennom behandlingen av neste langtidsdokument.

Det er gjort forberedende arbeider som klargjør prosessene gjennom en samarbeidsavtale mellom Norge og Nederland. Intensjonen er å inngå en avtale om det totale omfang av det materiell som blir gjenstand for byttehandel, i løpet av 2004.

Basert på Stortingets beslutninger vedrørende neste langtidsplan, vil arbeidet kunne bli intensivert og eventuelle prosjekter forelagt Stortinget i 2005.

6.10 Årsverksutviklingen i Forsvaret

Innen utgangen av 2005 skal Forsvaret reduseres med minimum 5 000 årsverk. Hovedgrepene for å få dette til er vedtatte strukturendringer, effektivisering av virksomheten og innføring av et nytt felles forvaltningssystem. Målet er å redusere årsverkforbruket slik at det harmoniserer med den nye strukturens oppsetningsplan (OPL). Arbeidet med å redusere og kutte oppgaver vil være avgjørende for at oppgaver og personellressurser kommer i balanse.

Pr. august 2003 er omlag 2 900 sivilt og militært ansatte innvilget avgangsstimulerende tiltak (AST) for frivillig fratreden. Den frivillige personellavgangen det siste året er kraftig redusert, og er i dag nærmest stoppet opp. Det er flere årsaker til denne utviklingen. En vesentlig årsak er endringen i arbeidsmarkedet med færre muligheter til å få arbeid utenfor Forsvaret. Pr. august 2003 er det ca. 18 000 årsverk i FMO, herav ca. 11 200 militære og ca. 6 800 sivile.

Personellsituasjonen er alvorlig. Netto årsverkreduksjon i FMO er ca. 1 600 pr. august 2003, sett i forhold til september 2000. Tallene inkluderer personell som er innvilget tiltak og personell som har sluttet (naturlig/tilfeldig avgang), justert for rekruttering. Av det totale pålegget om en reduksjon på 5 000 årsverk utgjør Forsvarets militære organisasjon (FMO) 4 400 årsverk. Resterende 600 årsverk skal tas ut av Forsvarsbygg.

En stor del av personellnedtrekket ble tatt tidlig i omleggingsperioden. Både i 2001 og frem til medio 2002 var nedtrekket i samsvar med planforutsetningene. Forsvaret er imidlertid tilført oppgaver som har medført behov for økte personellressurser. Dette gjelder etablering av Forsvarets innsatsstyrke hvor det har vært nødvendig å tilsette grenaderer. I tillegg er det foretatt sivile tilsettinger hvor ny struktur har krevd kompetanse som Forsvaret ikke innehar i dag.

Av de 4 400 årsverk som FMO skal reduseres med, er totalt ca. 3 750 identifisert. De manglende ca. 650 årsverk vil bli identifisert og fordelt etter at utviklingen i FLO og de ulike leveranseprosjektene i Golf er kjent. Luftforsvaret og Sjøforsvaret ligger godt an til å nå sine omstillingsmål. Hæren er den forsvarsgren som foreløpig har kommet kortest. Det gjenstår et betydelig potensial for personellreduksjoner i Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), og det forutsettes at FLO vil stå for store deler av det gjenværende nedtrekket. FLO er gitt et måltall på 1 000 årsverk ned pr. 1. april 2004. En plan for nedbemanning for FLO vil foreligge når OPL-arbeidet er fullført i løpet av høsten og vil bli gjennomført under forutsetning av Stortingets godkjenning av omorganisering av FLO.

Forsvarssjefens tiltak for å redusere årsverkforbruket i Forsvaret

For å kompensere manglende årsverkreduksjoner iverksatte forsvarssjefen i april 2003 ekstraordinære tiltak som skal gi FMO en reduksjon på 4 400 årsverk innen utgangen av 2005.

Det foretas en harmonisering av oppsettingsplaner (OPL) for Forsvaret og antall årsverk. Antall stillinger i OPL skal i størst mulig grad harmoniseres med tildelte årsverk basert på tildeling av lønnsmidler.

Det er foretatt en reduksjon av inntaket ved krigsskole 1 for alle forsvarsgrener i 2003.

Videre er all ekstraordinær yrkestilsetting (tilsetting av befal med rett og plikt til yrkestilsetting) av befal i inneværende år kansellert. Den kunngjorte utlysningen av ekstraordinær yrkestilsetting for Sjøforsvaret og Luftforsvaret er kansellert. Beslutningen får imidlertid ikke konsekvenser for stillinger som ble rådsbehandlet i 2002 og hvor personellet allerede er yrkestilsatt eller gitt forhåndstilsagn om dette.

Forsvarets ansatte er oppfordret til å søke avgangsstimulerende virkemidler. Det vil fortsatt være Forsvarets behov som er styrende ut fra kompetansebehov ved den enkelte avdeling. Søknadene skal fortsatt anbefales fra avdelingen, grenstabene og av FLO personell der FLO er berørt. Det vil i saksbehandlingen være et klart fokus på å nå målet om årsverkreduksjoner innen utgangen av 2005.

For å oppnå målet om å harmonisere OPL og årsverk i Forsvaret er det nødvendig å redusere antall midlertidige beordringer i Forsvaret. I omleggingsperioden har man akseptert ustrakt bruk av midlertidige beordringer for å løse pålagte oppgaver. Dette har ført til at det har vært vanskelig å redusere OPLene siden ett befal kan binde opp to stillinger, sin faste stilling og den midlertidige stilling. For å redusere antallet midlertidige beordringer har forsvarssjefen iverksatt følgende tiltak:

• Fullmakten til midlertidig beordring eller behov for midlertidig høyere grad utøves igjennom ett sentralt ledd. Avdelinger som har behov for midlertidig beordring skal innhente godkjenning.

• Personell som midlertidig besitter en stilling på samme gradsnivå og hvor vedkommende samtidig tilfredsstiller stillingens minimumskrav til utdanning og tjenesteerfaring kan, basert på Forsvarets behov, bli tilbudt stillingen gjennom administrativ tilsetting.

• I de tilfeller hvor det ikke er kvalifiserte søkere til ledige stillinger og hvor «må-kravene» til stillingen synes for høye, vil stillingsbeskrivelsen bli sendt i retur med pålegg om at avdelingene skal vurdere minimumskravene på nytt. Stillingen må deretter lyses ut på nytt. Stillingen vil stå vakant i påvente av tilsetting og ikke bli dekket av midlertidig beordring.

• Stillinger der arbeidsoppgavene opphører, skal legges ned uten opphold, selv om det er personell som har eierforhold til disse. Vedkommende blir da befal uten fast stilling (BUFS).

Forsvarssjefen har besluttet at ansvaret for BUFS skal tillegges Forsvarsstaben. Forsvarssjefen har innført en restriktiv praktisering av tilsettinger for sivile, kontraktstilsatt befal og vervede i Forsvaret. Ved søknad om utlysning av sivil stilling må avdelingene redegjøre for de konsekvenser det måtte ha å ikke lyse ut og besette stillingen. Søknadene vil bli behandlet av Forsvarsstaben. Terskelen for innvilgelse av tilsetting heves ytterligere fra dagens restriktive praktisering.

Målet for den restriktive praktiseringen av tilsetting av kontraktsbefal og vervede er at antallet kontrakter ikke skal øke. Forsvarssjefen har besluttet at det innføres en praksis der avdelingene før enhver kontrakt inngås/fornyes tar kontakt med aktuell beordringsmyndighet for å innhente godkjenning. Hensikten med dette er å få en avklaring på om stillingen kan dekkes av beordringsbefal eller ledig søknadsbefal uten fast stilling. Parallelt skal stillingen også vurderes for nedleggelse. Unntak gjøres for kontrakter som inngås som følge av tjeneste ved internasjonale fredsoperasjoner, bemanning av FIST samt ved bemanning av stilinger i FN/NATO.

Forsvarssjefen har styrket oppfølging og kontroll av stillingsfullmakten.

Beordringsplikten skal i sterkere grad benyttes for å oppnå omstillingsmålene. Den militære kompetanse skal styres slik at den prioriterte virksomheten ivaretas med tilgjengelig militær kompetanse selv om dette for en periode vil måtte gå på tvers av det enkeltes befals ønsker. For søknadsbefalet vil dette kunne innebære midlertidig beordring uten villighet. Beordringsperioden til utlandet vil bli utvidet til å gjelde i fire år i tråd med NATOs retningslinjer. Etter ønske kan personellet fratre etter tre år. Personell i utenlandsstillinger vil få anledning til å søke innenlands avansementsstillinger etter to års tjeneste i vedkommende utenlandsstilling.

Det skal i sterkere grad praktiseres omskolering og omplassering av personell fremfor nytilsetting. Det skal søkes å omplassere overtallig sivilt personell (innenfor flytteplikten) og befal uten fast stilling på tvers av forsvarsgrener og enheter for å dekke kompetansebehov. Det skal videre tilrettelegges for omskolering av personellet der dette er hensiktsmessig og som en del av omstillingsprosessen. Forsvarets ressursorganisasjon er gitt i oppdrag å utforme og utøve rutiner i denne sammenheng.