Del 1
Innledende del

1 Regjeringens verdigrunnlag

Regjeringens politikk bygger på:

• respekt for menneskelivet og menneskeverdet

• omsorg for svakstilte

• satsing på forebygging

• personlig ansvar for egen helse

• felleskapsansvar for et helsetjenestetilbud til alle

Regjeringen setter pasienten i sentrum for sin helsepolitikk. Kvalitet i prosess og resultat, trygghet for tilgjengelighet og omsorg og respekt i møte med pasienten utgjør helsetjenestens kjerneverdier. Informasjon, kvalitetssikring og medbestemmelse er nødvendig for riktig og effektiv behandling, og for pasientens trygghet. Alle nivåer i helsetjenesten må samarbeide aktivt for å få til dette.

Frivillige organisasjoner er betydelige bidragsytere i helsesektoren, og det er viktig for regjeringen å legge til rette for den frivillige medvirkningen. Oppfølging av St.meld. nr. 26 (1999-2000) Om verdiar i den norske helsetenesta vil fortsette bl.a. gjennom den årlige kirke/helse-konferansen og inngåelse av samarbeidsavtale mellom Helsedepartementet og Kirkerådet.

Helsepolitikken skal dreies mer i retning av forebyggende helsearbeid.

En rettferdig fordeling av rettigheter og plikter er grunnleggende i helsepolitikken. Økonomisk og sosial trygghet og felles finansiering blir da viktig. Målet er et likeverdig tilbud av helsetjenester, uavhengig av bosted og økonomi og den enkeltes livsfase.

1.1 Prioritere dem som trenger det mest

Regjeringen prioriterer psykisk helse. Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området. Regjeringen følger opp i 2004 med økte bevilgninger til opptrappingsplanen.

Behandlings- og helsetilbudet til rusmiddelmisbrukere skal styrkes. Gjennom Rusreform I og II og Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer og tiltaksplan mot fattigdom, skal rusmiddelmisbrukere gis et bedre og mer helhetlig tilbud. Lavterskel helsetiltak og legemiddelassistert rehabilitering (LAR) videreføres for å bedre helsetilstanden og motvirke overdosedødsfall for rusmiddelmisbrukere. LAR styrkes.

Regjeringen er opptatt av å vise omsorg overfor mennesker i livets siste fase. Innsatsen for å styrke tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt trappes derfor opp.

Regjeringen vil foreslå en nasjonal strategi for hvordan kreftomsorgen skal følges opp i årene framover.

Regjeringen vil fortsatt prioritere pasienter med kroniske sykdommer og pasienter med behov for habilitering og rehabilitering.

1.2 Bioteknologi og genteknologi basert på respekt for menneskeverdet

Respekt for, og vern om menneskeverdet og ivaretakelse av den personlige integritet er viktige hensyn som regjeringen vil fokusere på nasjonalt og internasjonalt. Bio- og genteknologi er blitt en viktig del av nyvinningen innenfor moderne medisin til beste for alle. Føre var-prinsippet er en måte å behandle risikospørsmål på. I forhold til nye former for bio- og genteknologi innebærer prinsippet en nødvendig grensesetting.

1.3 Samspill og mangfold i helsetjenesten

Regjeringen legger til grunn at behovet til den enkelte pasient skal være utgangspunktet for alle tjenestetilbud. God samhandling mellom alle nivåene i helsetjenesten skal sikre at alle opplever at helsetjenesten er til for dem, uavhengig av om det er helseforetakene, kommunene, fylkeskommunene eller private som tilbyr hele eller deler av tjenesten.

Dette innebærer for det første at det må være et godt samspill mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Systemer for samarbeid må etableres og videreutvikles. Dette forutsetter en velutbygd primærhelsetjeneste med bl.a. god og stabil legedekning, god tilgjengelighet og riktig kvalitet. Regjeringen satser på å utvikle bedre løsninger for samspillet mellom nivåene i helsetjenesten.

For det andre skal de regionale helseforetakene sørge for en spesialisthelsetjeneste der nærhet, likhet og kvalitet er avgjørende kriterier. Pasienten skal også ha en reell rett til fritt valg av sykehus. Inntektssystemet til de regionale helseforetakene skal videreutvikles for å understøtte dette.

For det tredje ønsker Regjeringen å stimulere til at private helsetilbud utnyttes i samspill med den offentlige helsetjenesten.

For det fjerde skal pasientens valgmuligheter være reelle og trygge også når det gjelder alternative behandlingsformer.

1.4 Satse forebyggende - en resept for et sunnere Norge

Regjeringen vil legge til rette for sterkere vekt på forebyggende helsearbeid. St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge presenterer strategier for folkehelsearbeidet i Norge. Folkehelsearbeid innebærer å redusere helserisiko og bidra til bedre helse. Folkehelsearbeidet skal styrkes i alle samfunnssektorer gjennom et aktivt partnerskap som plasserer ansvar, forplikter og stimulerer til handling. Det er et mål å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. Regjeringen ønsker også å bidra til en politikk som gir befolkningen flere år med god helse.

2 Profilen i budsjettforslaget

Helsedepartementets samlede budsjettforslag for 2004 er på om lag 86,2 mrd. kroner. Dette fordeler seg med 67,2 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og 19,0 mrd. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Budsjettforslaget innebærer en økning i løpende priser på 6,1 pst., eller om lag 5,0 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett for 2003.

Korrigert bl.a. for pris- og kostnadsutviklingen fra 2003 til 2004 og enkelte budsjettekniske forhold, innebærer budsjettforslaget en reell vekst på om lag 2,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2003. Dette fordeler seg med om lag 2 mrd. kroner på programområde 10 Helsevern og om lag 700 mill. kroner på folketrygdens programområde 30 Helsevern. Realveksten på folketrygdens programområde 30 kan for en stor del knyttes til økning under refusjon av legemiddelutgifter. I boks 2.1 framkommer de viktigste styrkingene innenfor programområde 10. Fordelingen mellom programområdene 10 og 30 er påvirket av at knapt 2 mrd. kroner overføres fra folketrygden til regionale helseforetak og kommuner i forbindelse med at finansieringen av syketransport og skyss av helsepersonell foreslås lagt om fra 2004.

2.1 Høy aktivitet i sykehusene

Det foreslås å bevilge 1,2 mrd. kroner mer til drift av sykehusene i 2004 sammenliknet med saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer økte midler gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse. Pasientbroen er foreslått erstattet fra 2004 av ny pasientrettighetslov, og den særskilte bevilgningen til utenlandsbehandling er overført til de regionale helseforetakene. Dette utgjør om lag 90 mill. kroner av økningen på 1,2 mrd. kroner. Budsjettet legger opp til en videreføring av aktiviteten i sykehusene på om lag samme høye nivå som anslås for 2003.

Sykehusene har så langt i 2003 behandlet langt flere pasienter enn lagt til grunn i vedtatt budsjett - først og fremst som følge av økt planlagt behandling. Det er i særlig grad dagopphold og opphold med ett liggedøgn som øker. Mens det opprinnelig var budsjettert med om lag uendret aktivitet fra 2002 til 2003, ligger det nå an til en aktivitetsvekst i sykehusene fra 2002 til 2003 på om lag 5 pst. og en vekst i utbetalingene til poliklinisk behandling med 9,4 pst. målt i faste priser. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for 2003.

For pasientbehandling som omfattes av innsatsstyrt finansiering vil aktiviteten i 2004 ventelig ligge om lag 12 pst. over 2000-nivået, mens utbetalingene til poliklinisk behandling forventes å øke reelt med vel 30 pst. i samme periode. Dette har ført til betydelig reduksjon i ventetider, kf. del III i denne proposisjonen om Plan- og meldingssystem for regionale helseforetak.

De regionale helseforetakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk ubalanse, og bevilgningene til sykehus ble derfor økt våren 2002 i forbindelse med St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002). Det var, og er fortsatt, naturlig å stille krav til omstilling og effektivisering i helseforetakene. Tilleggsbevilgningen dekket derfor ikke alene opp den økonomiske ubalansen ved inngangen til 2002, men helseforetakene fikk anledning til å bruke 2002 og 2003 på å komme i balanse. Det er senere endret til 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Etter behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003), jf. B.innst. S. nr. 11 (2002-2003), er det skjedd endringer i forhold som kan ha påvirket sykehusenes økonomi og omstillingsutfordring både i positiv og negativ retning, uten at dette kan tallfestes presist. For en del av effektiviseringstiltakene kan det ta noe tid før full effekt oppnås. Det er opp til de regionale helseforetakene hvordan de fordeler effektiviseringen over årene 2003 og 2004. Spesialisthelsetjenesten har et betydelig omfang, med totale inntekter i størrelsesorden 58 mrd. kroner. Departementet legger til grunn at helseforetakene vil være i stand til å effektivisere med ytterligere om lag 400 mill. kroner, samtidig som kravet om regnskapsmessig balanse i 2004 oppfylles. Med det økonomiske opplegget som nå foreslås, forventes det at aktiviteten videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for 2003. Opplegget innebærer at det må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i 2003 og 2004.

Det er viktig at ressursbruk og innsats er i tråd med overordnede helsepolitiske mål og prioriteringer. Blant de pasientgrupper de regionale helseforetakene skal gi høy prioritet fremover skal særskilt nevnes mennesker med psykiske lidelser, kreftpasienter, mennesker i livets sluttfase, kronikere og rusmisbrukere. Foretakene må også være bevisste på å unngå at økonomiske insentiver påvirker aktiviteten på en uheldig måte slik at innsatsen mot de høyest prioriterte områdene ikke sikres godt.

De regionale helseforetakene forutsettes å styre med utgangspunkt i de premisser som her er lagt.

2.2 Nye, store investeringer

I forbindelse med de tre store utbyggingsprosjektene fase 2 av den nye universitetsklinikken i Trondheim, Nye Ahus og nytt forskningsbygg ved Radiumhospitalet, foreslås det i 2004 å bevilge investeringstilskudd på til sammen 297 mill. kroner (ekskl. fase 1 i Trondheim). Det presenteres et opplegg som legger til rette for videreføring og igangsetting av disse tre store utbyggingene. Helsedepartementets samlede investeringstilskudd til de tre utbyggingene er over utbyggingsperioden beregnet å utgjøre om lag 4,5 mrd. kroner.

Det legges til rette for å etablere et nasjonalt positronemisjonstomografi-(PET)-skannertilbud i Helse Sør, jf. B.innst. S. nr. 11 (2002-2003). PET-senteret skal komme alle de regionale helseforetakene til gode. Investeringskostnadene er anslått til 93 mill. kroner, ekskl. investeringer til bygg. Det er gitt tilbud om delfinansiering på 25 mill. kroner fra en industriell partner og 25 mill. kroner fra Norges forskningsråd. De resterende 43 mill. kroner foreslås bevilget på Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett, jf. kap. 285 post 52.

2.3 Opptrappingsplanen for psykisk helse utvides

Stortinget sluttet seg i juni 1998 til en forpliktende opptrappingsplan over åtte år for styrking av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser og forebyggende arbeid på området. Planen innebærer at det skal investeres for om lag 6,3 mrd. kroner i løpet av planperioden, og at driftsutgiftene gradvis økes til et nivå som ligger reelt 4,6 mrd. kroner over utgiftsnivået i 1998. Regjeringen prioriterer psykisk helse høyt, og det øremerkes om lag 3,3 mrd. kroner til gjennomføring av planen i budsjettforslaget for 2004. Dette representerer en reell økning på 700 mill. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2003, og er den sterkeste økningen i løpet av ett år siden planen ble vedtatt av Stortinget.

Rapportering for perioden 1998-2002 viser tilfredsstillende resultater i forhold til de tildelte ressurser, og indikerer at en rekke viktige mål vil være nådd som planlagt innen 2006. Aktiviteten målt i antall behandlede pasienter, reduksjon i ventetid, gitte boligtilsagn, antall opprettede stillinger i kommunale tiltak, rekruttering og deltakelse i kompetansehevende tiltak og iverksetting av informasjons- og holdningsskapende tiltak viser at man er inne i gode prosesser på viktige områder. Utbyggingen av distriktspsykiatriske sentre (DPS) ble noe forsinket pga. iverksettelsen av sykehusreformen. DPS-strukturen på landsbasis forventes likevel å være på plass innen 2006, selv om man vil trenge ytterligere ett til to år før alle funksjoner og alt fagpersonell er på plass. Ferske evalueringsrapporter fra opptrappingsplanen viser store forskjeller kommunene i mellom mht. hvor langt man er nådd i satsingen. Dette forutsetter en særskilt innsats de nærmeste årene for å løfte de kommunene som er kommet kort. Andre områder hvor det er behov for særlig fokus framover, er barn og unge, arbeid og sysselsetting for personer med psykiske lidelser, tiltak for spesielle grupper (dobbeltdiagnoser, spiseforstyrrelser mv.) og organisering av akuttfunksjonene.

Gjennomgang av status og tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene viser også at det er behov for ytterligere satsing rettet mot omstilling, omstrukturering, kultur- og holdningsendringer. Dette dreier seg særlig om brukerperspektivet, samarbeid og utviklingen av en reell lokalbasert tjeneste, hvor også den enkeltes egne ressurser og mestringsevne får økt fokus. Dette vurderes som et like viktig område som den fysiske utbyggingen av nye tjenester, og som en betingelse for å få full utnyttelse av opptrappingsplanens ressurser. Arbeidet med denne delen av omstruktureringen forutsetter flere virkemidler og mer tid enn forutsatt.

Stortinget har i Innst. S. nr. 141 (2002-2003) bedt regjeringen vurdere en utvidelse av planperioden. Brukerorganisasjoner og fagmiljøer har gitt uttrykk for at planperioden bør utvides. Regjeringen vurderer en forlengelse som nødvendig for å sikre at de forutsatte mål nås, og foreslår derfor at planperioden utvides med to år.

2.4 Nasjonal strategi for kreftomsorgen

Nasjonal kreftplan (1998-2003) har bidratt til en betydelig styrking av kreftomsorgen. Kreftplanen sluttføres i 2003, men regjeringen vil fortsette arbeidet med å videreutvikle kreftomsorgen. Fokus skal nå rettes mot oppfølging og integrering av tiltakene i det ordinære helsetilbudet.

Regjeringen vil på grunnlag av arbeidet som er satt i gang gjennom Nasjonal kreftplan, foreslå en nasjonal strategi for hvordan utfordringene innenfor kreftomsorgen skal følges opp i årene fremover.

I en nasjonal strategi vil det bli lagt vekt på å:

• formulere et felles verdigrunnlag om livshjelp og lindrende behandling

• gi signaler om behovet for videre forskning og behandling

• fokusere på hvordan tiltak for bedre folkehelse kan gi resultater i form av mer kontrollert forekomst av kreft

• peke på hvilke tiltak og satsninger som bør settes i verk

2.5 Folkehelse: Resept for et sunnere Norge

En prioritert oppgave i 2004 er å starte oppfølgingen av tiltakene i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge (folkehelsemeldingen). Det foreslås bevilget 131,4 mill. kroner til oppfølging av folkehelsemeldingen. Dette innebærer en reell styrking av folkehelsearbeidet med til sammen 28,3 mill. kroner, hvorav 4,3 mill. kroner er styrking av forskningen på feltet, kf. avsnittet nedenfor om forskning innenfor medisin og helse.

Regjeringen legger vekt på å styrke forankringen av folkehelsearbeidet i alle samfunnssektorer. Helsetruslene er først og fremst knyttet til livsstilsfaktorene tobakk, rus, kosthold og fysisk aktivitet, og det er særlig på disse områdene vi har kunnskap og effektive virkemidler. I tillegg representerer psykiske problemer og lidelser et betydelig helseproblem. Forebyggende tiltak på dette området følges opp gjennom opptrappingsplanen for psykisk helse og kommer i tillegg til satsingen som her er nevnt, kf. omtale av opptrappingsplanen ovenfor.

Fysisk aktivitet bidrar til bedre helse og livskvalitet og er et viktig virkemiddel i folkehelsearbeidet. Regjeringen vil utarbeide en handlingsplan for økt fysisk aktivitet. Planen skal omfatte konkrete tiltak på flere samfunnsområder.

Tobakksrøyking fører til en rekke alvorlige sykdommer. Hovedutfordringene er å legge til rette for røykeslutt, hindre folk i å begynne å røyke, og verne mot passiv røyking. Endringer i tobakkskadeloven om røykfrie serveringssteder trer i kraft 1. juni 2004. Implementeringen og oppfølgingen av denne endringen vil være et prioritert område i 2004. Arbeidet med å etablere røykfrie skoler og røykfrie sykehus skal videreføres.

Et sunt kosthold er viktig for folkehelsen. I tillegg til fortsatt aktiv informasjonsvirksomhet vil det bli satset på økt tilgjengelighet av sunn mat og tilrettelegging for å gjøre gode kostholdsvalg i skolen og i arbeidslivet. Arbeidet med frukt og grønt som en del av skolemåltidet har tidligere vært finansiert over Landbruksdepartementets budsjett. Det foreslås bevilget i alt 20,1 mill. kroner til dette tiltaket i 2004, som er en styrking på 10,1 mill. kroner.

Regjeringen ønsker å videreutvikle tilbudet i skolehelsetjenesten og helsestasjonene. Ungdom skal prioriteres. Kommunene forutsettes å bruke minst 20 pst. av de øremerkede midlene fra opptrappingsplanen for psykisk helse til tiltak for barn og unge, herunder utbygging av helsestasjonstjenesten.

Sosial- og helsedirektoratet foreslås styrket med 4 mill. kroner for å bygge opp et kompetansemiljø innenfor området sosial ulikhet i helse, samt bygge opp et kompetansemiljø for bruk av helsekonsekvensutredninger i kommunene.

For å styrke det lokale folkehelsearbeidet foreslås 10 mill. kroner til å stimulere lokal infrastruktur og for å tilrettelegge for en nasjonal offentlig folkehelsekjede i form av partnerskap mellom stat, fylkeskommune, og kommune.

For å stimulere til livsstilstiltak som alternativ til medikamentell behandling for utvalgte lidelser, ønsker regjeringen en ordning med grønn resept. Dette skal gi legen et verktøy til å påvirke helseadferd og levevaner. Sosial- og helsedirektoratet foreslås styrket med 5 mill. kroner til oppfølging og videreutvikling av ordningen, herunder videreutvikling av faglige støttesystem og evaluering.

Aktivitetsmidlene fra Nasjonal kreftplan foreslås videreført i en egen Kreftstrategi 2004. Midlene skal styrke det lokale og regionale folkehelsearbeidet på områdene kost, mosjon og røykfrihet, og i tillegg styrkes strålevernarbeidet.

Som vedlegg til folkehelsemeldingen, ble det presentert en egen kvinnehelsestrategi. Forskningen på dette feltet foreslås styrket med 3 mill. kroner. 2 mill. kroner av disse foreslås bevilget til Norges forskningsråd og 1 mill. kroner er foreslått bevilget til Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det vises til nærmere omtale av kvinnehelsestrategien i denne proposisjonens del III.

2.6 Samhandling og desentralisering i helsetjenesten

Samhandlingen mellom den kommunale helsetjenesten og spesialisthelsetjenesten er i mange tilfeller ikke god nok. Regjeringen vil høsten 2003 sette ned et utvalg som skal vurdere dette. Innenfor hovedtrekkene i dagens oppgavefordeling skal utvalget vurdere endringer i rammebetingelser for helsetjenesten. Utgangspunktet skal være de reformer som nylig er gjennomført, blant annet fastlegereformen, sykehusreformen og den besluttede rusreform I, samt forslagene i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Regjeringen ønsker å legge bedre til rette for desentraliserte spesialisthelsetjenester. I St.meld. nr. 5 (2003-2004) foreslås å utvide ISF til i større grad å omfatte desentralisert spesialisthelsetjeneste utført ved institusjoner som ikke er godkjent som sykehus, blant annet sykestuer og distriktsmedisinske sentre.

Det foreslås også at poliklinikktaksten for pasientopplæring fra og med 2004 utvides til å gjelde alle pasienter, uavhengig av diagnose. I dag omfatter denne taksten kun tverrfaglige opplæringsprogram for pasienter med astma, diabetes og nyresvikt.

I Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) er det foreslått å overføre ansvar for syketransport til regionale helseforetak fra og med 2004, med et statlig finansielt delansvar. Bakgrunnen for det er bl.a. å stimulere til desentralisering av behandlingstilbud.

I St.meld. nr. 5 (2003-2004) foreslås også endringer for kommunale fødestuer i tråd med B.innst. S. nr. 11 (2002-2003) om at fødestuenes drift skal være foretakenes ansvar, både faglig og økonomisk.

2.7 Kvalitet i behandlingstilbudet

Den offentlige helsetjenesten skal holde høy kvalitet på medisinsk behandling, omsorg og informasjon til pasientene. Helsedepartementet har i 2003 etablert et nasjonalt system for måling av kvalitet ved sykehusene. Alle landets helseforetak skal rapportere resultater på ni indikatorer for kvalitet. Private sykehus inngår også i ordningen. Fire indikatorer måler hvordan pasientene selv opplever behandlingen og oppholdet ved sykehuset. Øvrige indikatorer måler forekomsten av sykehusinfeksjoner og korridorpasienter, liggetider før operasjon for lårhalsbrudd, sykehusenes effektivitet ved oversendelse av pasientinformasjon til henvisende lege og antallet innskrivninger i psykisk helseverninstitusjon uten eget samtykke. Resultatet av målingene er fra september 2003 tilgjengelig på nettstedet www.sykehusvalg.net.

Sosial- og helsedirektoratet har etablert system for innhenting og kvalitetssikring av data og vil i 2004 arbeide for å utvide settet med nasjonale kvalitetsindikatorer, herunder egne indikatorer for kvalitet innenfor psykisk helsevern.

Medisinske kvalitetsregistre skal bidra til å sikre kvaliteten på den medisinske behandlingen som utføres i helsetjenesten. Det er behov for sterkere nasjonal satsning på å utvikle og vedlikeholde de medisinske kvalitetsregistrene, og Helsedepartementet er innstilt på å trappe opp denne i samarbeid med de regionale helseforetakene. Det foreslås en styrking på 2 mill. kroner til arbeidet med kvalitetsindikatorer og medisinske kvalitetsregistre for 2004. I tillegg vil også regionale helseforetak bidra med finansiering.

2.8 Videreutvikling av ISF-ordningen

Det foreslås å avsette 5 mill. kroner til arbeidet med pasientklassifiseringssystemer i 2004. Et pasientklassifiseringssystem systematiserer sykehusopphold eller behandlingsaktivitet etter medisinsk-faglige kriterier og etter kostnad. Dette gjør det mulig å sammenlikne pasientsammensetning, aktivitet og ressursbruk mellom sykehus. Det mest kjente pasientklassifiseringssystemet er diagnoserelaterte grupper (DRG), som brukes på somatiske sykehus. I St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten foreslås det å utvikle klassifiseringssystemer for pasientgrupper som i dag ikke omfattes av ordningen med innsatsstyrt finansiering (ISF). Dette gjelder innen psykiatri, høyspesialiserte somatiske tjenester, samt at det skal utvikles et enhetlig kodeverk for laboratorieprøver. Dette vil kunne gi grunnlag for å utvide ordningen med aktivitetsbasert finansiering. Helsedepartementet har i tillegg satt i gang arbeid med et felles klassifiseringssystem for all somatisk behandling, inkludert poliklinikker og private spesialister, herunder komplettering av et eksisterende kodeverk for medisinske prosedyrer.

2.9 Habilitering og rehabilitering

Regjeringen har som mål å avvikle ventelistene for legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Bevilgningen til formålet foreslås styrket med 20 mill. kroner. Samlet foreslås det 179 mill. kroner til legemiddelassistert rehabilitering. I tillegg vil arbeidet med å etablere et eget tiltak i Nord-Norge startes opp som følge av styrkingen.

Helsetjenestens tilbud til funksjonshemmede og kronisk syke barn skal styrkes. Regjeringen foreslår derfor å avsette 3,5 mill. kroner til økt innsats på dette området. Av denne økningen er 0,5 mill. kroner omdisponering på posten. En plan for organisering og utvikling av helsetjenestetilbudet til funksjonshemmede barn, kronisk syke barn og deres foreldre vil bli ferdigstilt i løpet av høsten 2003. Den økte innsatsen på dette området er et ledd i oppfølging av denne planen og av St.meld. nr. 40 (2002-2003) Nedbygging av funksjonshemmende barrierer.

Som oppfølging av Stortingets beslutning, har Helsedepartementet godkjent Røros Rehabiliteringssenter som opptreningsinstitusjon gruppe II. Bevilgning til dette rehabiliteringssenteret inngår i samlet forslag for 2004 til opptreningsinstitusjoner. Opptreningsinstitusjonene foreslås styrket med 34 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2003.

2.10 Lindrende behandling

Omsorg ved livets slutt er et viktig ideologisk område for regjeringen. Erfaringene fra 2002 og 2003 viser at det fortsatt er behov for en videre utbygging av tilbudet innen lindrende behandling og omsorg ved livets slutt. Regjeringen foreslår å øke bevilgningen til sykehusbasert behandling og tilbud utenfor sykehus med til sammen 15 mill. kroner. I tillegg kommer videreføring av takst til poliklinisk virksomhet og støtte til drift av regionale kompetansesentra for lindrende behandling. Det foreslås en samlet bevilgning til lindrende behandling på 55 mill. kroner i 2004. Dette beløpet inkluderer bevilgning til tiltak utenfor sykehus, ISF og kompetansesentre for lindrende behandling

2.11 Tannhelse

Innen tannhelsefeltet er det en rekke utfordringer av strukturell karakter. Personellmarkedet er nylig gjennomgått med sikte på bedre geografisk fordeling og oppgavefordeling. Det vil bli nedsatt et utvalg for å foreta en bred gjennomgang av tannhelsefeltet.

Hovedformålet med tilskuddene på tannhelsefeltet er å bidra til geografisk likeverdig tilgjengelighet til tannhelsetjenester, inkludert spesialisttjenester, sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer og bedring av tannhelsen til befolkningen, spesielt barn og eldre. Totalt foreslås avsatt 54,5 mill. kroner til tannhelsefeltet under programområde 10, inkludert personelltiltak. Dette er en økning på 6,0 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2003. I tillegg kommer økt trygderefusjon til pasienter som har mistet tenner på grunn av periodontitt. Dette er en oppfølging av ny refusjonsordning som ble innført 1. oktober 2003. For 2004 utgjør dette 50 mill. kroner. Bevilgningene til tannhelsetiltak omfatter blant annet:

• økt tilskudd til spesialistutdanning og odontologiske kompetansesentre

• økt tilskudd til fylkeskommunale prosjekter som skal bidra til geografisk fordeling av tannleger og tannpleiere, hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger samt samarbeid mellom offentlig og privat sektor

• økt tilskudd til tiltak angående bruk av tannbehandlingsmaterialer

• økt tilskudd til oppfølging av «tenner for livet» og internasjonalt samarbeid om forebyggende tannhelsearbeid

• bred utredning av tannhelsefeltet

2.12 Smittevern

Den viktigste smittevernutfordringen er fortsatt å forbygge og motvirke at sykdommer føres inn i eller ut av landet og overføres mellom mennesker i Norge. Det skal sikres at myndighetene setter i verk nødvendige samordnede smitteverntiltak ved utbrudd av smittsomme sykdommer. Rettssikkerheten til den enkelte som omfattes av smitteverntiltak skal ivaretas. SARS-epidemien viser viktigheten av en styrket smittevernberedskap i Norge. Arbeidet med å styrke smittevernberedskapen videreføres i 2004. Andre utfordringer vil være å arbeide for en reduksjon i antall sykehusinfeksjoner og mer samordnede og forenklede meldings- og registreringssystemer.

2.13 Forebygging av uønsket svangerskap og abort

Samlet foreslås det 36,2 mill. kroner til forebygging av uønsket svangerskap og abort. Det foreslås å styrke det abortforebyggende arbeidet med 1,5 mill. kroner, hvorav 0,5 mill. kroner til Stiftelsen Amathea (tidligere AAN) og 1 mill. kroner til ny handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort.

2.14 Atomulykkeberedskap

Kriseutvalget for atomulykker utarbeidet i januar 2002 en langtidsplan for utskifting og oppgradering av beredskapen. Langtidsplanen identifiserer tiltak og ressursbehov som er nødvendig for å opprettholde atomulykkeberedskapen, og på enkelte områder forbedre den. Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 54 (2001-2002) ble det bevilget 10,5 mill. kroner til delvis finansiering av tiltakene. Kriseutvalget for atomulykker/Statens strålevern har etter dette utarbeidet en revidert oversikt over ressursbehovet.

Innenfor langtidsplanen til Kriseutvalget for atomulykker foreslås 4 mill. kroner til styrking av atomulykkeberedskapen i 2004, bl.a. videreutvikling av prognoseverktøy for beregning av spredning av radioaktive stoffer i luft, gjennomføring av en større nasjonal øvelse for beredskapsorganisasjonen og oppgradering av det automatiske varslingsnettverket.

Kriseutvalgets langtidsplan følges opp innenfor rammer som også gis fra andre berørte fagdepartementer.

2.15 Større mattrygghet

Arbeidet med mattrygghet foreslås styrket over Helsedepartementets budsjett med til sammen 18 mill. kroner. Det faglige ansvaret på det matpolitiske området er delt mellom Helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet. Nytt Mattilsyn etableres fra 1. januar 2004, administrativt underlagt Landbruksdepartementet, jf kap. 1115 under Landbruksdepartementets budsjett. Mattilsynet skal samordne tilsynet langs hele produksjonskjeden for innsatsfaktorer og næringsmidler, inkludert drikkevann. Behovet for å sikre hele produksjonskjeden slik at maten er helsemessig trygg er også et av hovedformålene med ny matlov, jf. Ot.prp. nr. 100 (2002-2003). Som ledd i omorganiseringen av matforvaltningen skal det etableres en uavhengig vitenskapskomite for mattrygghet, administrativt underlagt Helsedepartementet. Komiteen skal gjøre vitenskapelige risikovurderinger for Mattilsynet. Dette blir viktig grunnlag for etablering av beskyttelsesnivå og fastsettelse av forskrifter, instrukser mv. Komiteens sekretariat skal lokaliseres til Nasjonalt folkehelseinstitutt, men arbeide uavhengig av instituttet. Det foreslås avsatt 18 mill. kroner til Vitenskapskomiteen i 2004, en økning på 13 mill. kroner fra 2003. Arbeidet med mattrygghet styrkes også gjennom at det foreslås avsatt 5 mill. kroner til norsk deltakelse i Den europeiske myndighet for mattrygghet, EFSA. Etableringen av den norske vitenskapskomiteen og EFSA representerer en vesentlig styrking av matforvaltningen nasjonalt og internasjonalt. En sentral oppgave vil være å utvikle en samlet strategi for internasjonalt arbeid på matområdet. Regelverket på området er i all hovedsak fastsatt gjennom EØS-avtalen og WTO/SPS-avtalen. Det er en viktig målsetting for Norge å påvirke utviklingen av det internasjonale regelverket. Det vises også til omtale av arbeidet med mattrygghet i St.prp. nr. 1 (2003-2004) for Landbruksdepartementet og Fiskeridepartementet.

2.16 Forskning innenfor medisin og helse

Forsking og utvikling (FoU) er et viktig satsingsområde og har en sentral plass i arbeidet for å utvikle en bedre og mer effektiv helsesektor. For 2004 foreslås det å styrke forskningsinnsatsen innenfor medisin og helse med 10,5 mill. kroner til Norges forskningsråd og Nasjonalt folkehelseinstitutt. I tillegg finansieres også tilskudd til forskningsmiljøer, direktefinansiert forskning og resultatbasert tilskudd til forskning ved sykehusene. Det forslås også bevilget 43 mill. kroner gjennom ekstraordinære forskningsmidler til etablering av PET-senter i Norge over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett. (PET er forkortelse for positronemisjonstomografi, en ny diagnoseteknologi.)

I 2003 la Regjeringen fram St.meld nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge og ønsker å øke forskningsinnsatsen innenfor folkehelse, og spesielt kvinners helse. Forskningen foreslås styrket med 7,3 mill. kroner som oppfølging av folkehelsemeldingen.

Regjeringen ønsker også å styrke den norske innsatsen rettet mot sykdommer som i særlig grad rammer fattige land gjennom en egen satsing i samarbeid med Utenriksdepartementet («Global helseforskning»). Forskning på stamceller fra fødte mennesker (adulte stamceller) vil også for 2004 bli spesielt styrket. Som et ledd i oppfølgingen av Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. vil Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ forskning (NAFKAM) bli ytterligere styrket gjennom 3 mill. kroner i økte tilskudd (se også nedenfor).

Det foreslås å samle kunnskapsmiljøene innen metode- og kunnskapsvurderinger og kvalitets- og resultatmålinger i et nytt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Senteret vil omfatte nåværende Senter for medisinsk metodevurdering (SMM), Stiftelse for helsetjenesteforskning (HELTEF) og Divisjon for kunnskapshåndtering i Sosial- og helsedirektoratet.

2.17 Alternativ behandling

Det foreslås avsatt til sammen 7,7 mill. kroner til området alternativ behandling. Dette er en styrking på 4 mill. kroner i forhold til 2003, og inkluderer 3 mill. kroner i økt tilskudd til forskningsvirksomhet ved Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM), jf. foregående avsnitt om forskning innenfor medisin og helse.

Regjeringens politikk på området er basert på hensynet til innbyggernes selvbestemmelsesrett på den ene siden og hensynet til beskyttelse av pasientene på den annen side, jf. Ot.prp. nr. 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. Virkemidlene er et modernisert regelverk bl.a. med etablering av frivillig registerordning for alternative utøvere, samt tilskudd til kunnskapsoppbygging og kunnskapsformidling og til profesjonalisering og kvalitetsheving på utøversiden. Dette skal bidra til at innbyggerne/pasientene på en bedre måte kan ta reelle og opplyste valg. Tiltakene omfatter blant annet:

• tilskudd til etablering av frivillig registerordning ved Brønnøysundregistrene

• tilskudd til etablering av infobank i Tromsø i tilknytning til NAFKAM

• tilskudd til etablering av samarbeidsforum mellom helsemyndighetene og utøverorganisasjoner og felles sekretariat for disse

• tilskudd til utredninger av utdanninger innen enkelte behandlingsformer og av enkelte manuelle behandlingsformer med sikte på vurdering av autorisasjon

2.18 Tilsyn med legemidler utenom apotek

Helsedepartementet har vedtatt forskrifter som åpner for salg av visse reseptfrie legemidler utenom apotek. Forskriftene innebærer at det fra 1. november 2003 kan gis tillatelse til omsetning av reseptfrie legemidler til behandling av blant annet smerter, forkjølelsessymptomer og sår, til virksomheter som omfattes av godkjennings- eller meldingsplikten i generell forskrift for produksjon og frambud mv. av næringsmidler §§ 13 og 14.

Mattilsynet skal, i samarbeid med Statens legemiddelverk, føre tilsyn med omsetning av reseptfrie legemidler utenom apotek. Tilsynet med ordningen skal være en integrert del av Mattilsynets øvrige tilsynsvirksomhet. Utgifter til tilsynet foreslås dekket gjennom en årlig avgift pålagt utsalgsstedene. Helsedepartementet har i Ot.prp. nr. 88 (2002-2003) foreslått endringer i legemiddellovgivningen som hjemler et slikt gebyr. Med forbehold om Stortingets tilslutning til en slik avgiftsordning, vil Mattilsynet få overført midler fra Statens legemiddelverk for å dekke utgiftene til tilsynet. Legemiddelverkets budsjett er foreslått økt med totalt 4,2 mill. kroner til nye forvaltningsoppgaver i forbindelse med salg av reseptfrie legemidler utenom apotek, herunder tilsyn i regi av Mattilsynet.

Ønsket om et kostnadseffektivt og tilstrekkelig omfattende tilsyn med salg av legemidler i de nye utsalgsstedene har vært avgjørende for at Mattilsynet gis en sentral rolle også i tilsynet med legemiddelsalget i disse virksomhetene. Mattilsynet får selvstendig vedtakskompetanse, bl.a. i medhold av bestemmelser i legemiddelloven. Statens legemiddelverk blir klageinstans for vedtak fattet av Mattilsynet og får det overordnede ansvaret for tilsynets utforming.

2.19 Sædgivers anonymitet

I forslag til ny lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. som skal behandles i Stortinget i høst, foreslås det at den som er født etter assistert befruktning ved hjelp av donorsæd skal ha rett til å få opplysninger om sædgivers identitet. Det er foreslått satt av 2,5 mill. kroner for å etablere ordningen.

I forbindelse med behandling av St.meld. nr. 14 (2001-2002) Evaluering av lov om medisinsk bruk av bioteknologi, hvor det ble foreslått å oppheve sædgivers anonymitet ved assistert befruktning, fattet Stortinget følgende vedtak: Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at det etableres sædbanker ved godkjente behandlingsinstitusjoner, og at det gjennomføres en informasjonskampanje som kan virke rekrutterende for nasjonale donorer til slike banker. Det fremgår av Ot.prp. nr. 64 (2002-2003) Om lov om medisinsk bruk av bioteknologi m.m. at det er nedsatt en arbeidsgruppe som gjennomgår de praktiske utfordringene i forbindelse med at sædgivers anonymitet oppheves. Før loven trer i kraft må nødvendige registre være opprettet og sædbanker etablert.

3 Budsjett- og strukturtiltak

3.1 Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten

Da sykehusreformen ble vedtatt, ble det forutsatt at den skulle følges opp med en bred gjennomgang av finansieringsordningene og forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dette følges nå opp i St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, som legges fram i tilknytning til statsbudsjettforslaget for 2004. Regjeringen vil videreføre og videreutvikle dagens blandingsmodell med innsatsstyrt finansiering og basisbevilgning.

Formålet med sykehusreformen har vært å sikre en bedre helsetjeneste til befolkningen gjennom å legge grunnlaget for helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, tydeliggjøre ansvar og rollefordeling på alle nivåer, og utnytte ressursene som settes inn i helsesektoren bedre. Regjeringens forslag til inntektssystem for spesialisthelsetjenesten understøtter disse overordnede målene med sykehusreformen. Det er lagt vekt på at inntektsmodellen skal være forutsigbar. Videre er det lagt vekt på at den skal gi tilstrekkelig økonomisk sikkerhet for at de regionale helseforetakene skal kunne bruke aktivitetstilskudd overfor helseforetakene slik at «penger følger pasienten». Det frie sykehusvalg, understøttet av prinsippet om at «penger følger pasienten» skal stimulere til god, rask og effektiv behandling. Samtidig er det nødvendig å ha økt styringsmessig oppmerksomhet rettet mot at ressurser brukes på de prioriterte områdene, og motvirke vridning bort fra områder som ikke omfattes av innsatsstyrt finansiering. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbud i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil understøtte et slikt mål. Samlet innebærer forslagene i stortingsmeldingen at regionale helseforetak får et større finansieringsansvar enn i dag, og at basisbevilgningen økes tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 pst.

3.2 Egenbetaling

Utgiftstaket i folketrygdens frikortordning (egenandelstak 1) foreslås hevet fra 1350 kroner i 2003 til 2500 kroner i 2004, mens taket for ordningen med egenandelstak 2 beholdes uendret på 4500 kroner.

Egenandelstak 1 omfatter legehjelp, psykologhjelp, legemidler og sykepleieartikler på blå resept og reiser i forbindelse med behandling i helsetjenesten. Sett i forhold til utviklingen i konsumprisindeksen er egenandelstaket i 2003 reelt sett 12 prosent lavere enn da ordningen ble innført i 1984. I løpet av samme periode er egenandelene som omfattes av ordningen, økt betydelig. Det har ført til at antall utstedte frikort har økt fra 140 000 til nærmere 900 000 per år i løpet av perioden. Ordningen ble innført som et skjermingstiltak for storbrukere, men har utviklet seg til å omfatte en betydelig del av befolkningen, herunder mange med et relativt vanlig forbruk av helsetjenester. Et egenandelstak på 2500 kroner vil sikre storbrukerne en betydelig skjerming.

En rekke tiltak gjennomført i 2003 er godt målrettet mot storbrukere av helsetjenester: fritaket for egenandel på blå resept for minstepensjonister, betydelige forbedringer i refusjonsordningen for tannlegehjelp, samt innføring av egenandelstak 2. Tak 2-ordningen omfatter opphold i opptreningsinstitusjon, fysioterapi og refusjonsberettiget tannbehandling.

Innsparingen for folketrygden som følge av den foreslåtte hevingen av taket anslås til 800 mill. kroner.

De siste årene har det vært en betydelig utgiftsvekst til røntgenundersøkelser og -behandling, både i sykehus og private røntgeninstitutt. Delvis henger utviklingen sammen med uforutsette merutgifter som følge av omleggingen i finansieringssystemet fra 2002, og det har vært nødvendig å foreta korreksjoner i refusjonssatsene både i 2002 og 2003 i den forbindelse. Fra 1. januar 2004 foreslås egenandelen for røntgenundersøkelser økt fra 155 til 185 kroner. Det regnes med en innsparing på 35 mill. kroner.

Egenandelen for reiser i forbindelse med behandling foreslås økt fra 95 til 110 kroner per enkeltreise, eller fra 190 til 220 kroner tur/retur. Det regnes med en innsparing på 50 mill. kroner i 2004.

Utgiftene til syketransport og røntgenundersøkelser inngår i frikortordningen.

3.3 Ansvar for syketransport og skyss av helsepersonell

Regjeringen har i Ot.prp. nr. 66 (2002-2003) foreslått å overføre ansvaret for syketransport til regionale helseforetak, med et statlig finansielt delansvar. Videre er det foreslått at ansvaret for skyss av helsepersonell i spesialisthelsetjenesten overføres til regionale helseforetak, mens kommunene overtar ansvaret for transport av helsepersonell i kommunehelsetjenesten.

Målsetningen med overføringen av ansvaret er å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til syketransport. Dagens delte finansieringsordning for syketransport og medisinsk behandling kan hindre rasjonelle behandlingsløsninger for pasientene. Forslaget forutsettes å bidra til mer rasjonelle behandlingsløsninger for pasientene og gi et mer kostnadseffektivt transporttilbud.

På denne bakgrunn er det budsjettert med en innsparing i samlede utgifter til syketransport med 50 mill. kroner fordelt med 25 mill. kroner for regionale helseforetak og 25 mill. kroner for staten.

3.4 Videreføre nivået på tilskudd til laboratorie- og røntgenvirksomhet

Regjeringen foreslår at refusjonstakstene for offentlig og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet i 2004 videreføres på nominelt samme nivå som i 2003, dvs. at takstene ikke prisjusteres. Forslaget er begrunnet med den meget sterke veksten i utbetalingene til laboratorie- og røntgenvirksomhet de siste årene. I forhold til et opplegg basert på en prisjustering, innebærer dette en innsparing på 75 mill. kroner i 2004.

3.5 Elektronisk samhandling

Innføring av IT-verktøy er et sentralt virkemiddel for å få økt effektivitet i helsetjenesten. 2003 er siste året i den statlige tiltaksplanen for elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren 2001-2003, «Si @!». Det overordnede målet har vært å styrke og effektivisere samarbeidet mellom de ulike tjenesteleddene i helse- og sosialsektoren, styrke kvaliteten på tjenestene, og bedre kontakten med brukerne.

Videre omlegging til IT-basert drift i primær- og spesialisthelsetjenesten er viktig for å oppnå best mulig utnyttelse av de ressurser som helsetjenesten disponerer, og vil dessuten kunne øke kvalitet og sikkerhet i behandlingen. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om å legge fram forslag til ny handlingsplan om IKT i helse- og sosialsektoren. Sentrale elementer i ny plan vil bl.a. være å knytte opp flere aktører til Nasjonalt helsenett, og fortsette arbeidet med elektronisk samhandling med spesielt fokus på kommunesektoren. Ny tiltaksplan er beregnet ferdig i 2003.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 48,2 mill. kroner til elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren. Det er anslått at IKT-innsatsen i Trygdeetaten vil medføre en innsparing på 10,6 mill. kroner i 2004. Midlene foreslås overført til Helsedepartementets bevilgning til elektronisk samhandling i helse- og sosialsektoren, og benyttet til oppkobling av legene mot helsenett og videreutvikling av elektronisk signatur. For øvrig vil departementet prioritere standardisering og koordinering av IT-utviklingen i helse- og sosialsektoren, arbeid med kodeverk og klassifikasjoner og utvikling av kravspesifikasjoner, samt drift av enheten Fritt sykehusvalg Norge.

3.6 Legemidler - målretting av blåreseptordningen

Departementet vil iverksette en forsøksordning med bruk av anbud for en avgrenset del av blåreseptordningen. Et nærmere utvalg blåreseptmedisiner som benyttes både i og utenom sykehus, men som bare forskrives av sykehusleger, vil bli lagt ut på anbud på samme måte som sykehusene selv benytter anbud for å holde sine legemiddelkostnader nede.

Byttelisten for generiske legemidler vil bli utvidet. Indeksprissystemet for visse generiske legemidler vil bli utvidet til også å gjelde Norges mest solgte virkestoff simvastatin. Simvastatin gikk av patent i år og er best kjent som kolesterollegemidlet Zocor.

Departementet vil forbedre legenes tilgang til informasjon om blåreseptregelverket, samt iverksette kontroller av legenes blåreseptforskrivning for å sikre at regelverket faktisk etterleves. Det er avsatt 4,5 mill. kroner til kontrolltiltak ved trygdeetaten, og det er budsjettert med en innsparing på 40 mill. kroner som følge av disse tiltakene, en netto innsparing på 35,5 mill. kroner.

Tiltak på legemiddelområdet er samlet sett antatt å ville gi en innsparing på vel 150 mill. kroner. De totale utgifter på legemiddelområdet over Folketrygden og statsbudsjettet er anslått til 8,3 mrd. kroner for 2004.Blodtrykksmidlet Carduran forskrives i for stor grad på blå resept mot sykdom som ikke er refusjonsberettiget. For å forhindre dette, tas Carduran ut av listen over legemidler som har generell forhåndsgodkjenning for slik forskrivning. Pasienter som benytter legemidlet innenfor refusjonsberettiget bruksområde, vil fortsatt få det refundert, men etter individuell søknad. Det er anslått at dette vil gi en innsparing på 18 mill. kroner.

4 Oversiktstabeller

4.1 Utgifter fordelt på kapitler

Kontoplanen er endret i forhold til tidligere budsjett. Endringene består i hovedsak i at enkelte etater og tilskudd mv. er plassert under nytt kapittel og flyttet til andre programkategorier. Dessuten er noen poster i sin helhet flyttet til andre kapitler. Regnskaps- og budsjettall for tidligere år er innarbeidet i den nye strukturen.

4.2 Inntekter fordelt på kapitler

4.3 Stillings- og årsverksoversikt

Årsverk i henhold til Statens sentrale tjenestemannsregister

4.4 Garantifullmakter

4.5 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Helsedepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49