Post 50 Norges forskningsråd mv.

Forskning i regi av Norges forskningsråd og andre forskningsinstitusjoner er et viktig bidrag til kunnskapsgrunnlaget for nasjonale forvaltningsoppgaver, beslutninger i politikkutforming og utvikling av prioriterte fagfelt. Bevilgningen for 2004 skal dekke igangværende forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger knyttet til Helsedepartementets programkategorier. Midlene administreres i hovedsak av Norges forskningsråd. Bevilgningen for 2004 foreslås økt med 9,5 mill. kroner. Det er videre foretatt en intern omprioritering innen posten (3,8 mill. kroner) av samlet beløp (13,3 mill.kroner). Av dette er 3 mill. kroner knyttet til forskning på stamceller fra fødte mennesker, 1 mill. kroner til Global helseforskning, 3 mill. kroner til forskning på kvinners helse, herav 1 mill. kroner til Nasjonalt folkehelseinstitutt og 4,3 mill. kroner til oppfølging av forskningssatsinger beskrevet i St. melding nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Som et ledd i oppfølgingen av Ot.prp. nr 27 (2002-2003) Om lov om alternativ behandling av sykdom mv. vil Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ forskning (NAFKAM) bli ytterligere styrket med 3 mill. kroner.

Forskningsprogrammene har normalt en varighet på 4 - 5 år og gjennomføres i tråd med vedtatte programplaner. Sosial- og helsedirektoratet har representanter i programstyrer. Det mottas årsrapport fra Norges forskningsråd.

Bevilgningen går til følgende programmer og satsinger i Norges forskningsråd:

Program for Helsetjenester og helseøkonomi

Programmets formål er å stimulere til forskning om helsetjenesten, medvirke til å rekruttere forskere til området, og bidra til å forankre forskningen i flere fagmiljøer. Hovedområder er helseøkonomi, psykisk helsearbeid og helsetjenestens organisering og styring.

I dag har helseøkonomimiljøene opparbeidet god infrastruktur og produktivitet med stor prosjektportefølje. Helseøkonomisatsingen evalueres i 2003. Innenfor psykisk helsearbeid er det fokus på å etablere nettverk og møteplasser, samt å bygge opp forskningsmiljøer. På området organisering og styring er det, som en følge av reformene og endringsprosessene som er igangsatt, et stort behov for kunnskap. Temaet er fremdeles i en oppbyggingsfase innenfor programmet.

Program for pasientnær klinisk forskning og alternativ medisin

Programmets overordnede målsetting er å styrke den forskningsbaserte viten om effekten av nye og eksisterende behandlingstilbud innen helsetjenesten. Fra 2003 finansieres de kliniske kompetansesentrene av de regionale helseforetakene direkte, men det er fortsatt behov for oppfølging for å videreføre det arbeidet som er satt i gang. Programmet vil følge opp kompetansesenteret i alternativ behandling og andre forskere innenfor alternativ behandling. Den fremtidige organisatoriske forankring av Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin (NAFKAM) vil bli avklart i løpet av 2004. I tråd med Ot.prp. nr. 27 Om lov om alternativ behandling av sykdom mv., vil NAFKAMs rolle som initiator og forskningssenter bli prioritert og senteret styrkes med 3 mill. kroner.

Programmet viderefører ellers arbeidet som nasjonal pådriver med iverksetting av store prosjekter, der forskningsmiljøer i flere helseregioner og land inkluderes.

Program for Mental helse

Programmets overordnede mål er å fremme forskning av høy kvalitet med relevans for mental helse. Det er et mål at denne forskningen kan bidra til en bedre folkehelse og fremme kvaliteten på helsetjenestetilbudet som gis personer med psykiske lidelser. Det er et stort behov for å styrke kommunikasjonen mellom forskningsmiljøene, herunder etablering/ oppfølging av nettverk og formidle den kunnskap som programmets aktiviteter generer. Det er derfor avholdt flere konferanser/seminarer, blant annet knyttet til forskning om behandling og forebygging av mentale problemer hos barn og unge.

Program for Helse og samfunn

Programmet skal bidra til å bygge opp og spre kunnskap om samfunnsmessige (økonomiske, politiske, sosiale og kulturelle) forhold som har betydning for folkehelsen. Sentrale temaer i programmet er blant annet virkemidler i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeidet, helse- og sykdomsoppfatninger, helsevaner, livsstil, risikooppfatninger, uønsket svangerskap og abort, rusmiddelbruk samt sosial ulikhet og helse. Som en oppfølging av St.meld.nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge foreslås programmet styrket med 4,3 mill. kroner til forskning innenfor temaene fysisk aktivitet, kosthold og sosial ulikhet i helse.

I 2002 ble programmet helse og sykdom i kulturelt perspektiv avsluttet, en satsing som har ført med seg en utbygging av tverrfaglig samarbeid på feltet ved Universitetene i Oslo og Bergen, videre har det resultert i en rekke doktorgrader.

Program for Miljø og helse

Programmet skal fremskaffe ny kunnskap om sammenhengen mellom miljøfaktorer og helse og på den måten bidra til risikovurderinger av miljøfaktorer og gi et bedre grunnlag for forvaltningmessige beslutninger. Programmet fokuserer både på inneklima og miljøfaktorer i utemiljøet og vil bidra til oppfølging av Nasjonal handlingsplan for miljø og helse og handlingsplanen Forebygging av astma, allergi og inneklimasykdommer. Sentrale temaer er bl.a. fukt i bygninger, luftforurensninger i byer og tettsteder, helse- og miljø, farlige kjemikalier, hormonlignende stoffer, gen-miljøinteraksjoner, luftveissykdommer, allergi og annen overfølsomhet, kostnad-nytteforskning. Programmet finansieres av Kultur- og kirkedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Miljøverndepartementet, Sosialdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Samferdselsdepartementet og Helsedepartementet.

Program for Arbeid og helse

Arbeidslivet og arbeidsmiljøet har innvirkning på helse. Programmet skal ivareta bredden i arbeidsmiljøforskningen og tar sikte på å bygge opp forskningsmiljøer og kompetanse til internasjonalt nivå. Prioriterte tema for programperioden 2001-2005 er fysiske og psykiske helsekonsekvenser av nye arbeidskrav og utviklingstrekk i arbeidslivet, styrking av forskning på mekanismer for arbeidsrelaterte helseeffekter som muskel- og skjelettplager, kroniske smertetilstander, psykiske plager og luftveissykdommer, forskning på forholdet mellom helse og deltakelse i og utstøtning fra arbeidslivet, fysisk og kjemisk eksponering, samt videre utvikling av forskning på helseeffekter av intervensjoner, tiltak og endringer. Programmet finansieres fra Helsedepartementet, Sosialdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Næringslivets hovedorganisasjon.

Post 01 Driftsutgifter

Som følge av at oppgaver og personell innen mammografiscreening er overført fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret foreslås posten redusert med 8,9 mill. kroner overført til kap. 737, post 70.

Posten foreslås styrket med 2 mill. kroner for å opprettholde instituttets kompetanse på viktige kjerneområder, jf. Stortingets behandling av Innst.S. nr. 260 (2002-2003).

Posten foreslås videre styrket med 2 mill. kroner til forskning på psykisk helse. I 2003 ble det bevilget 3 mill. kroner over Opptrappingsplanen for psykisk helse til styrking av instituttets arbeid med psykisk helse. Bevilgningen foreslås styrket med 2 mill. kroner til en samlet bevilgning på 5 mill. kroner.

Posten foreslås videre styrket med 1 mill. kroner til forskning på kvinners psykiske helse som en oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003).

Det foreslås bevilget 18 mill. kroner til Vitenskapskomitéen for mattrygghet, noe som utgjør en styrking på 13 mill. kroner i tillegg til 5 mill kroner som ble bevilget i 2003, og som foreslås overført fra kap. 719 post 21.

Post 21 Formidlingsvirksomhet

Postens formål er hovedsakelig testing, forsyning og formidling av vaksiner. Under formidlingsvirksomheten tilbys Barnevaksinasjonsprogrammet alle barn i Norge. Enkelte andre vaksiner tilbys gratis til spesielle målgrupper. I tillegg foreligger det offisielle anbefalinger om vaksinasjon, men der vaksinen må bekostes av den som skal vaksineres. Dette gjelder bl.a. influensavaksine for eldre. Også når det gjelder disse vaksinene er det Folkehelseinstituttet som står for innkjøp og salg.

Formålet er videre finansiering av hoveddelen av Den norske mor og barn undersøkelsen. Mor og barn undersøkelsen er en studie av årsaker til sykdom hos mor og barn.

Post 01 Driftsutgifter

Bevilgningen til abortnemndene og steriliseringsnemndene foreslås i sin helhet overført til kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet post 01 Driftsutgifter.

Post 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosialsektoren m.v., kan overføres

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med post 21 er å sikre nødvendige utrednings- og oppdragsmidler, i hovedsak til oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge.

Resultatrapport 2002/2003

Resultatrapporten omfatter det forebyggende arbeidet som i 2002 ble finansiert over kap. 719 post 21 samt Sosial- og helsedirektoratets arbeid innenfor rammen av Nasjonal kreftplan.

Forebygging av kreft innenfor rammene av Nasjonal kreftplan

Innenfor rammene av Nasjonal kreftplan er den kreftforebyggende innsatsen i Sosial- og helsedirektoratet rettet inn mot tobakksskadeforebygging, tiltak for et riktigere kosthold og tiltak for økt fysisk aktivitet. Satsing på lokal forankring av det forebyggende arbeidet innen områdene ernæring, fysisk aktivitet og tobakk har vært avgjørende for å skape varige tiltak lokalt. Disse midlene er fordelt på stimuleringsmidler via fylkesmannen og midler til gjennomføring av sentrale strategier på lokalt nivå. En viktig forutsetning i arbeidet har vært tilbud om materiell, tiltakspakker og modeller som er evaluert og kvalitetssikret med hensyn til effekt. I perioden 1999-2003 er utvikling og evaluering av tiltakspakker prioritert.

Tiltak for å øke skole- og elevdeltakelsen i Skolefrukt og å videreutvikle ordningen er prioritert.

På tobakksområdet er det opprettet "ressursgrupper" i de fleste fylkene. Gruppene ivaretar viktige nettverks- og koordineringsfunksjoner. Aktiviteter i tilknytning til Verdens røykfrie dag har blitt gjennomført lokalt i samarbeid med fylkesmannen, ressursgrupper og frivillige.

Forebyggingsarbeidet er nå i ferd med å slå rot lokalt, nettverk er opparbeidet og tilskuddsordningen er blitt godt kjent i kommunene. Regionalt og lokalt nivå har i økende grad selv tatt initiativ til utvikling og utprøving av nye tiltak og metoder.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

I 2003 er innsatsen i helsestasjons- og skolehelsetjenesten rettet mot å stimulere til styrket tverrsektorielt samarbeid i kommunene og formidle erfaringer fra prosjekter med særlig vekt på å fremme barns og unges helse.

Rundskriv I - 3 /2002 Forebygging av uønsket svangerskap og abort - Retningslinjer for helsesøstres og jordmødres rett til å rekvirere prevensjonsmidler til unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år ble distribuert for å informere om ordningen. I 2002 har 420 helsesøstre og jordmødre gjennomført nødvendig etterutdanning i samliv, seksualitet og prevensjon for å kunne rekvirere p-piller til jenter 16 til og med 19 år. Ordningen startet opp 1. juni 2002.

Departementet fastsatte 3. april 2003 forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Forskriften som trådte i kraft 1. juli 2003, er hjemlet i kommunehelsetjenesteloven og smittevernloven, og opphever de to forskriftene av 23. november 1983 nr. 1776 om helsetjenester i skoler og nr. 1778 om helsestasjonsvirksomhet, jf rundskriv I -4 /2003 Forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

En felles veileder som følger den nye forskriften for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, skal ferdigstilles av Sosial- og helsedirektoratet i inneværende år. Denne vil også omhandle den delen av svangerskapskontrollen som er tilknyttet helsestasjon.

Skader etter ulykker

Arbeidet med forebygging av ulykker og skader er videreført i 2003 med forankring i Sosial- og helsedirektoratet. Direktoratet har fulgt opp tiltakene i handlingsplanen for forebygging av ulykker i hjem, skole og fritid (1997-2002), herunder tilskuddsforvaltningen og sekretariatet for Trygge lokalsamfunn. Særlig innsats er rettet mot barn, unge og eldre. Sekretariatet for Trygge lokalsamfunn er videreført på permanent basis. 13 norske kommuner er ved utgangen av 2003 tatt opp i Verdens helseorganisasjons nettverk av Safe Communities og arbeider systematisk med lokalt forankret ulykkesforebyggende arbeid etter et samme opplegg utviklet av WHO. Ny strategi for det ulykkes- og skadeforebyggende arbeidet er under utarbeidelse.

Refusjonsordning fra trygden for hoftebeskyttere ble innført f.o.m. 1.1.2002 og gjelder for høyrisikopersoner blant hjemmeboende eldre etter rekvisisjon fra lege. Ordningen er fulgt opp bl.a. gjennom Trygge lokalsamfunn-satsingen og arbeidet med forebygging og behandling av osteoporose og osteoporotiske brudd. Forarbeid for evaluering av refusjonsordningen for hoftebeskyttere er startet opp i samarbeid med relevante fagmiljøer.

Miljø og helse

Handlingsplan Miljø og helse fortsatte i 2002. Forskrift om miljørettet helsevern ble sendt på høring, og arbeidet med veileder ble videreført med sikte på avslutning i 2003. Forskriften ble fastsatt 25. april 2003, og trådte i kraft 1.7.2003. Asplan Viak har på oppdrag fra Sosial- og helsedepartementet utarbeidet en metodebeskrivelse for konsekvensutredninger av tiltak som kan ha betydning for helse og trivsel. Metodebeskrivelsen inngår i Sosial- og helsedirektoratets veileder til ny forskrift om miljørettet helsevern som ble ferdigstilt 1.7.2003.

Det nye Mattilsynet vil få et større statlig ansvar for drikkevannsforvaltningen enn dagens næringsmiddeltilsyn, og det arbeides med regelverksendringer som må til for å få dette inn i en effektiv form fra 2004. Grenseflaten mot miljørettet helsevern må avklares. Regjeringen vil åpne for at myndighet innen miljørettet helsevern og smittevern kan delegeres til interkommunale enheter. Det kan også være aktuelt for kommuner å kjøpe tjenester fra Mattilsynet. Det er startet et prosjekt som utreder sårbarheten i vannforsyningen, der departementet deltar sammen med andre departementer og Direktoratet for sivilt beredskap. Program for vannforsyning er fra og med 2003 omorganisert ved at finansieringen av utbedringsstøtte er samordnet med andre tilskuddsmidler og forvaltes av fylkeskommunen.

Genteknologi

Genteknologi er et viktig virkemiddel for utvikling av nye produkter og tjenester i helsesektoren. Teknologien må benyttes på en slik måte at man sikrer en forsvarlig balanse mellom de positive mulighetene som teknologien åpner for og de begrensninger som er nødvendige av hensyn til helse og miljø. Departementet har gitt driftsstøtte til Norsk institutt for genøkologi.

Andre forebyggingsområder

Fra 1997 har Norge sluttet seg til EUs folkehelseprogram. I 2002 ble seks delområder dekket over denne posten; helsefremming og helseopplysning, bekjempelse av kreftsykdommer, bekjempelse av AIDS og andre smittsomme sykdommer, helseovervåking, forebygging av ulykker og forurensningsrelaterte sykdommer. Departementet dekker også utgifter til to nasjonale eksperter som er knyttet til EUs folkehelseprogram. Fra 2004 foreslås midlene til EUs folkehelseprogram og nasjonale eksperter overført til kap. 703 Internasjonalt samarbeid.

Ammehjelpen er en frivillig organisasjon som arbeider med ammeveiledning til mødre. Organisasjonen drives av et svært lite sekretariat og er basert på mor-til-mor-støtte. Mye av veiledningen og støttefunksjonen skjer over telefon. Organisasjonen har også et utstrakt internasjonalt samarbeid.

Nasjonalt ammesenter ved Rikshospitalet har som formål å være et kompetansesenter innen både teoretisk og praktisk kunnskap om amming. Ammesenteret har i perioden 1999-2002 vært ansvarlig for norsk deltakelse i WHOs multisenterstudie om vekst hos spedbarn, som skal danne grunnlag for utarbeidelse av nye vekstkurver. Tilskudd til Ammesenteret er fra 2003 overført til Helse Sør under Rikshospitalet.

Når det gjelder helsemessig beredskap og internasjonalt folkehelsearbeid vises det til omtaler i henholdsvis kap. 702 og kap. 703.

Tilstandsvurdering

Det vises til omtale under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt for en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Nedenfor redegjøres for status for utviklingen i de sentrale livsstilsfaktorene kost, mosjon og røykfrihet som har hatt spesiell fokus i det kreftforebyggende arbeidet under Nasjonal kreftplan.

Inntaket av frukt og grønnsaker blant barn og unge er langt lavere enn ønskelig. Få skolebarn har med frukt og grønnsaker på skolen. Kroppsvekten øker i alle aldersgrupper. Sykelig overvekt er i ferd med å bli et stort helseproblem. Høyt inntak av sukker og mettet fett øker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes og kreft. Høyt sukkerinntak øker også forekomsten av karies.

Vektøkningen de siste tiårene er et uttrykk for en livsstil som, i tillegg til et ugunstig kosthold med mye sukker og fett, skyldes for lite fysisk aktivitet. Over halvparten av den voksne befolkningen har et lavere aktivitetsnivå enn de faglige anbefalingene om en halv time daglig fysisk aktivitet. Opptil 3 av 4 barn og unge er for lite fysisk aktive i forhold til anbefalingene om minst 1 time fysisk aktivitet hver dag. Andelen fysisk inaktive er høyest i grupper som på andre områder er sosialt og helsemessig dårligst stilt. Både dagliglivet og arbeidslivet stiller i dag mindre krav til fysisk aktivitet for den enkelte. Mangel på fysisk aktivitet øker risikoen for hjerte- og karsykdom, diabetes og en rekke andre sykdommer.

Tobakksrøyking fører til en rekke alvorlige helseskader og sykdommer. De største sykdomsgruppene er hjerte- og karsykdommer, luftveissykdommer og kreftsykdommer. I Norge dør det årlig rundt 7500 mennesker av tobakksrelaterte sykdommer, i tillegg er det estimert at omkring 350-550 liv går tapt på grunn av passiv røyking.

I dag er det ca. 1,1 millioner dagligrøykere i Norge, av disse er det til enhver tid 100.000 som forsøker å slutte. Av de som ikke greier å slutte, vil mellom hver 2. og 3. dø for tidlig på grunn av tobakksrelaterte sykdommer. Det kan beregnes at livet i gjennomsnitt forkortes med mellom 7 og 10 minutter for hver sigarett som røykes.

Satsingsområder og resultatmål for 2004

Det foreslås avsatt midler over denne posten til den frivillige organisasjonen Ammehjelpen, NTNU, samt til departementets utrednings- og oppdragsvirksomhet i forbindelse med oppfølging av en rekke tiltak i St.meld. nr. 16 (2002-2003). Det foreslås videre bevilget 2,8 mill. kroner som fortsatt driftsstøtte til Norsk Institutt for Genøkologi. Norge har forpliktelser etter EØS-avtalen og deltar også aktivt i internasjonalt samarbeid og kompetanseoppbygging angående genteknologi og genmodifisert mat. Satsing på produsentuavhengig informasjon og kompetanseoppbygging både nasjonalt og i et globalt perspektiv vil også være i tråd med økt satsing på matsikkerhet i bistandspolitisk sammenheng.

Merknader til budsjettforslaget

Fra kap. 719 post 21 foreslås følgende omdisponeringer knyttet til oppgaver av permanent art som følgelig hører hjemme under de enkelte etatskapitler og under nytt kap. 703:

• 5,7 mill. kroner til kap. 703 Internasjonalt samarbeid, herunder norsk bidrag for deltakelse i EUs folkehelseprogram.

• 0,8 mill. kroner til kap. 703 Internasjonalt samarbeid til nasjonal ekspert på folkehelseområdet i EU-kommisjonen.

• 0,8 mill. kroner til kap. 703 Internasjonalt samarbeid til nasjonal ekspert på området mattrygghet i EU-kommisjonen.

• 7 mill. kroner til kap. 720 Sosial- og helsedirektoratet til oppfølging av tiltak i St.meld. nr. 16 (2002-2003).

• 2 mill. kroner til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt til styrking av driften.

• 5 mill. kroner til kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt til Vitenskapskomiteen for mattrygghet.

Samlet foreslås det en bevilgning på 13,3 mill. kroner på denne posten for 2004.

Post 70 Forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner - smittevern, kan overføres

Det foreslås bevilget 26,1 mill. kroner til formålet, hvorav 16,6 mill kroner til oppfølging av strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer. Dette er en videreføring av nivået på bevilgningen i 2003. Det foreslås videre 8,5 mill kroner til oppfølging av Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004) og smittevern generelt. 0,9 mill. kroner er overført fra kap. 719 post 70 til kap. 720 post 01, jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003) til lønnsmidler til 2 stillinger for styrking av Sosial- og helsedirektoratets smittevernarbeid, herunder oppfølging av SARS, Dent-O-Sept-saken, forebygging av salmonellautbrudd og forebygging av sykehusinfeksjoner.

Formål og hovedprioriteringer

Formålet med smittevern er å verne befolkningen mot smittsomme sykdommer ved å forebygge utbrudd og motvirke at de overføres videre i befolkningen.

Samfunnet må opprettholde en beredskap som følge av økt internasjonalisering. Ansvar og omtanke - Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer har som hovedmål at antall nysmittede av hiv og seksuelt overførbare sykdommer skal reduseres, og at alle som er smittet skal sikres god oppfølging uansett alder, kjønn, seksuell legning, bosted, etnisk bakgrunn og egen økonomi.

Hovedmålene for arbeidet med å bekjempe antibiotikaresistens er: mindre og riktigere bruk av antibiotika fordi all bruk øker risikoen for resistensutvikling, prioritering av forebyggende tiltak for å begrense opptreden av infeksjoner og hindre spredning av resistens via forflytting av biologisk materiale.

Resultatrapport 2002

I 2002 er som tidligere år økonomisk støtte og faglig veiledning gitt til en rekke frivillige organisasjoner og andre aktører som arbeider med forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner.

Forskningsstiftelsen Fafo sluttførte ved utgangen av 2002 en levekårsundersøkelse som er presentert i rapporten: Levekår og livskvalitet blant hivpositive.

Feltet antibiotikaresistens følges opp gjennom Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens (2000-2004). Norsk overvåkingssystem for resistente mikrober (NORM) er etablert som et landsdekkende knutepunkt for koordinering av overvåkingen av antibiotikaresistens.

De regionale legemiddelsentrene arbeider aktivt for å optimalisere bruken av antibiotika blant helsepersonell.

Smittevernsamarbeidet i regi av Østersjørådet i de baltiske land og Russland ble videreført.

Tilstandsvurdering

For 2003 er det bevilget 1,0 mill. kroner til en hivkampanje i regi av Pluss-Landsforeningen mot aids som har inngått et samarbeid med Helseutvalget for homofile, African Health Watch og Aksept. Sosial- og helsedirektoratet er bedt om følge opp andre funn i levekårsundersøkelsen med vekt på forebyggende tiltak. Det satses særlig på å styrke tiltak rettet mot asylsøkere og andre med innvandrerbakgrunn. Kvinner er en fokusert gruppe i dette arbeidet.

Direktoratet fikk i 2003 tildelt midler for å ivareta sitt oppfølgingsansvar knyttet til helsesamarbeidet med Kina med vekt på implementering av den treårige handlingsplanen fra høsten 2002. Tildelingen er øremerket forebygging av hiv/aids og seksuelt overførbare infeksjoner.

Nasjonalt folkehelseinstitutt avsluttet i 2003 et treårig prosjekt "Styrking av smittevernet for asylsøkere m.v.". Prosjektet har resultert i informasjon om hiv og seksuelt overførbare infeksjoner på mange språk og kompetanseheving av helsepersonell og ansatte på asylmottak gjennom smittevernkonferanser rundt om i landet. Instituttet gjennomfører en rekke tiltak for å forebygge infeksjoner som klamydia og hepatitt, samt vil igangsette en ny undersøkelse om seksualatferden til menn som har seksuell omgang med menn.

Det er oppnevnt en ny nasjonal beredskapskomité for pandemisk influensa. Det er samtidig gitt ut en revidert beredskapsplan på området. Pandemikomiteen som ledes av direktøren ved Sosial- og helsedirektoratet med sekretariat ved Folkehelseinstituttet, har arbeidet med beredskap knyttet til SARS-utbruddet og fugleinfluensa i flere europeiske land. Ny forskrift om tuberkulosekontroll trådte i kraft 1.januar 2003 . Det er utarbeidet en omfattende veileder til forskriften.

Det ble i 2003 nedsatt et utvalg som skal foreta en uavhengig gjennomgang av helsetjenestens håndtering av personer som før 1994 fikk hepatitt C gjennom blodgivning.

Nye forskrifter for registrene SYSVAK, MSIS og tuberkulose trådte i kraft 1. juli 2003.

Det vises for øvrig til omtale under kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Satsingsområder og mål for 2004

Strategiplan for forebygging av hiv og seksuelt overførbare sykdommer

Hovedutfordringene i arbeidet med å forebygge hiv og seksuelt overførbare infeksjoner er fortsatt å finne en riktig balanse mellom målrettet innsats overfor spesielt utsatte grupper og generelle tiltak overfor den allmenne befolkningen. Strategiplanen følges opp av Sosial- og helsedirektoratet i samarbeid med Folkehelseinstituttet. Oppfølging av levekårsundersøkelsen blant hivpositive vil bli videreført i tillegg til en sterkere fokusering på forebyggende tiltak rettet både mot befolkningen generelt og grupper som personer med innvandrerbakgrunn, prostituerte, injiserende stoffmisbrukere og menn som har seksuell omgang med menn. Informasjoninnsatsen overfor ungdom skal styrkes.

For seksuelt overførbare infeksjoner er smitteoppsporing av sentral betydning. Forebyggingsstrategien når det gjelder klamydia skal fortsatt være å forebygge smitte, å finne smittede og å bedre overvåkingen. Pasienter med gonoré bør få tilbud om hiv-test og rådgivning. Det er fortsatt viktig å tilby syfilistesting til homofile menn med risikoatferd, og ethvert diagnostisert tilfelle må lede til intensiv smitteoppsporing for å finne andre smittede.

Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens

Innenfor feltet antibiotikaresistens vil bl.a. utvikling av strategi for kommunikasjon med publikum fortsatt bli prioritert. Det legges videre opp til en styrking av spesialisthelsetjenestens og kommunenes kompetanse på tuberkulosekontroll. Forskrift om overvåkingssystem for antibiotikaresistens hos mikrober (NORM) vil bli fastsatt. Folkehelseinstituttet vil i 2004 forberede opprettelsen av et nasjonalt overvåkingssystem for hiv-resistens. Tiltaksplan for å motvirke antibiotikaresistens avsluttes i 2004. Det vil i løpet av 2004 bli tatt stilling til hvordan planen skal følges opp. Smittevernsamarbeidet i regi av Østersjørådet i de baltiske land og Russland videreføres i 2004.

Smittevern generelt

Resten av bevilgningen foreslås satt av til smittevern generelt, herunder arbeidet med handlingsplanen for å forebygge sykehusinfeksjoner i spesialisthelsetjenesten, oppfølging av hepatitt C-utvalget og samarbeidet med Kina om Kinas handlingsplan mot hiv og aids.

Post 71 Tilskudd til opplysningstiltak, forebygging av uønskede svangerskap m.v.

Posten benyttes til oppfølging av handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort, hjelpetelefonene og til kompetansetiltak og andre FoU-tiltak knyttet til abortforebygging. Det foreslås bevilget 21,6 mill. kroner til formålet i 2004, en styrking på 1 mill. kroner. Ny handlingsplan utarbeides innen utgangen av 2003. Det er i gjeldende handlingsplanen definert innsatsområder og tiltak som Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for å følge opp gjennom forvaltning av tilskuddsmidler på kap. 719 post 71.

Formål og hovedprioriteringer

Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999-2003 bygger på resultater fra nyere forskning, utvikling i aborttallene og forebyggingsstrategier som har dokumentert effekt nasjonalt og internasjonalt. Det er imidlertid også et viktig innsatsområde å sikre at det finnes gode rutiner for informasjon og veiledning til alle gravide og abortsøkende som ønsker det.

Resultatrapport 2002/2003

Det overordnete målet for forebygging av uønskete svangerskap og abort er nedgang i antall aborter gjennom å gi god veiledning og kunnskap om samliv, seksualitet, prevensjon, graviditet og hjelpetiltak. Å forebygge uønskete svangerskap innebærer bruk av tiltak for å unngå at de som ikke ønsker det, blir gravide. Å forebygge abort innebærer bruk av tiltak for å unngå at de som allerede er blitt gravide, tar abort. Hovedmålgruppene er ungdom og unge voksne i aldersgruppene 13-19 år og 20-29 år.

Handlingsplan for forebygging av uønsket svangerskap og abort 1999-2003

De sentrale innsatsområdene er i 2002 fulgt opp med følgende tiltak:

• Unge kvinner i alderen 16 til og med 19 år skal få gratis p-piller som tiltak for å forebygge uønskete svangerskap og abort blant kvinner i tenårene. Tiltaket trådde i kraft 1. januar 2002. Etterutdanning av helsesøstre og jordmødre for å få rett til å rekvirere p-piller ble trappet opp, og vel 900 kommer til å gjennomføre etterutdanningen i løpet av 2003.

• Videreført stimuleringstiltak for å fremme god undervisning og veiledning blant ungdom og unge voksne gjennom skole, helsestasjons- og skolehelsetjenesten for å underbygge etisk reflekterte livsvalg.

• Videreført målrettede tiltak for bevisstgjøring av bruk av sikker prevensjon for gutter og jenter

• Tiltak for å ruste opp helsestasjon for ungdom i metoder for tidlig intervensjon til særlig sårbare ungdomsgrupper og unge i krise

• Fulgt opp informasjons- og veiledningstilbudet til ungdom, spesielt ungdom med ikke-vestlig bakgrunn

• Samarbeidet med Læringssenteret om utvikling av Skolenettet og utarbeidelse av informasjonsskriv til ungdomsskoleelever og deres foreldre om samliv og seksualitet.

Hjelpetelefonene

SUSS-telefonen for ungdom når ut til en stor ungdomsbefolkning over hele landet og gir opplysning om blant annet samliv, seksualitet og prevensjon. Telefonen er gratis og anonym og betjenes av leger med høy faglig kompetanse. Siden 2001 har det vært en økning i antall henvendelser fra unge med etnisk minoritetsbakgrunn. Det har vært et økende antall henvendelser til Telefon for seksuell helse for unge voksne. Samtalene er målrettet mot prevensjon, reproduksjon og seksuelt overførbare infeksjoner. Hjelpetelefonene drives av Senter for ungdom, samliv og seksualitet (SUSS). Tiltaket vil bli evaluert i 2004.

Kompetanse- og FoU-tiltak

I 2003 ble 2 mill. kroner benyttet til å starte opp prosjekter om forbedring av kvalitet og omfang av abortstatistikken, om årsaker til og ettervirkninger av svangerskapsavbrudd og til å følge opp kvaliteten på informasjonsarbeidet til abortsøkende kvinner.

Tilstandsvurdering

Det ble i 2002 utført 13 557 svangerskapsavbrudd. Dette var noe færre enn året før. I 2002 ble det utført vel 2 200 svangerskapsavbrudd blant tenåringsjenter i Norge, mot 2 450 i 2001. Dette tilsvarer 16,9 svangerskapsavbrudd per 1 000 kvinner i alderen 15-19 år.

Satsingsområder og mål i 2004

I den nye handlingsplanen vil det legges vekt på tiltak som kan medvirke til en fortsatt nedgang i aborttallene blant ungdom og unge voksne, og på tiltak som bidrar til at færrest mulig blir uønsket gravide og at færrest mulig gravide tar abort. På bakgrunn av evalueringer og resultater fra tiltakene i nåværende handlingsplan vil særlige satsingsområder blant annet være:

• Ungdom generelt - tiltak som medvirker til etisk reflektert kunnskap om kropp, seksualitet, prevensjon og samliv.

• Særlig sårbar ungdom - blant annet de som er i risikosonen for å utvikle alvorlig psykisk lidelse og utspiller sine problemer gjennom seksuell risikoadferd.

• Ungdom og unge voksne med ikke-vestlig kulturbakgrunn - tilbud om undervisning og veiledning om seksualitet, prevensjon og seksuelt overførbare sykdommer.

• Gravide kvinner eller par - forbedre kvaliteten på informasjonsarbeidet i allmennpraksis og på sykehus til abortsøkende kvinner.

Satsing på kompetanse- og FOU-tiltak for å fremskaffe nødvendig kunnskap om blant annet årsaker til abort, ettervirkninger av abort og forslag til forbedret abortstatistikk videreføres.

Post 72 Stiftelsen Amathea

Amathea (tidligere Stiftelsen AAN - Alternativ til abort i Norge) er en privat stiftelse som arbeider etter målsettingen å verne det ufødte liv ved å tilby rådgivning, hjelp og støtte til kvinner eller par som er blitt uønsket gravide. Amathea vektlegger å være et rådgivningskontor for gravide, og samtaletilbudet er rettet mot kvinner eller par både før og etter valg om abort eller gjennomføring av svangerskap. Amathea har landskontor i Oslo og 19 rådgivningskontorer i fylkene med ansatte rådgivere og frivillige som bidrar til å nå organisasjonens mål. Det foreslås å styrke posten med 0,5 mill. kroner.

Amathea hadde i 2002 et budsjett på om lag 17,5 mill kroner. Hovedinntekten til Amathea kommer fra statlige midler, mens private pengegaver og støttemedlemskap utgjør om lag 10 pst. Amathea ga totalt 8273 konsultasjoner i år 2002. Arbeidsoppgaver som ikke er med i konsultasjonsstatstikken, er henvendelser fra skoleelever og studenter angående prosjektoppgaver om temaet abort. Amatheas kompetanse etterspørres av en rekke ulike aktører, bl.a. helsestasjoner, militærleire, universiteter og høgskoler. Dette viser at Amatheas kompetanse etterspørres i flere sammenhenger.

Amathea er en viktig bidragsyter i det abortforebyggende arbeidet. Det foreslås bevilget 14,6 mill. kroner til Amathea i 2004.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 02 Salgs- og leieinntekter

De budsjetterte inntekter stammer i hovedsak fra Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH). Fra 2003 ble gebyrene økt og en forventer at driften til SAFH i hovedsak blir selvfinansierende.

Posten omfatter også inntekter i forbindelse med salg av trykksaker, fremleie av lokaler, egenandeler ved kurs og andre inntekter.

I 2003 påløper det i tillegg betydelige inntekter fra Institutt for sjeldne diagnosers (ISD) omsetning av blodprodukter. Denne aktiviteten er overtatt fra tidligere Institutt for blødere, som var organisert som privat stiftelse, men som gikk inn i direktoratet fra 1. januar 2002. Inntektene korresponderer med tilsvarende utgifter til innkjøp av produktene. Direktoratets økonomi berøres i hovedsak ikke av denne aktiviteten. ISD er foreslått overført til Regionale helseforetak fra 2004.

Post 04 Gebyrinntekter - diverse inntekter

Statens bevillingsordning for engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv administreres av Sosial- og helsedirektoratet. Gebyrinntekter dekker utgifter til administrasjon av ordningen, og omfatter både søknads- og bevillingsgebyrer. Kostnadene ved ordningen er for 2003 satt til 7,1 mill kroner, jf St.prp. nr. 65 (2002-2003). For 2004 er kostnaden beregnet til 6,5 mill kroner.

Post 01 Driftsutgifter

Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) hadde i 2003 et saldert driftsbudsjett på 60 mill. kroner. Det ble ved behandlingen av St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folketrygden 2003, jf. Innst. S. nr. 260 (2002-2003), vedtatt en økning i bevilgningen på 8,2 mill kroner. I 2004 vil NPEs organisasjon måtte styrkes, med fokus på interne rutiner og bedret service overfor pasientene. Større ressurser vil benyttes på informasjon for å bedre helsetjenestens og publikums kunnskap om de tjenester NPE tilbyr. Det foreslås å opprette en ny 70-post til dekning av advokatutgifter. I den forbindelse foreslås det overført 12 mill. kroner fra post 01 til post 70. Det foreslås å styrke NPEs driftsbudsjett med 3,95 mill. kroner i forhold til Innst.S. nr. 260 (2002-2003).

Post 50 Tilskudd til NPE som statlig fond

Erstatningsutbetalingene fra NPE viser nå en sterk økning i 2003. For 2004 antas det at erstatningsutbetalingene vil utgjøre 370 mill. kroner.

På bakgrunn av økte erstatningsutbetalinger øker også statens tilskudd på post 50. For 2004 er tilskuddet foreslått satt til 320,575 mill. kroner.

Post 70 Dekning av advokatutgifter

Det foreslås å opprette en ny 70-post under kap. 722, som skal dekke pasienters advokatbistand. Disse utgiftene ligger i 2003 på NPEs driftsbudsjett post 01. Advokater engasjert av pasienter som søker om erstatning, er en rettighetsbasert ytelse som har fått større anvendelse etter ny pasientskadelov fra 1. januar 2003. NPE vurderer hvorvidt pasienten kan få utgifter til advokat dekket over erstatningsordningen og fatter vedtak om dette i medhold av pasientskadeloven. Vedtaket kan påklages til Pasientskadenemnda. Da NPE har liten mulighet til å påvirke disse kostnadene, foreslås det at midlene tas ut av NPEs driftsbudsjett. For 2004 foreslås det bevilget 12 mill. kroner til dekning av advokatutgiftene.

Post 01 Driftsutgifter, Statens helsepersonellnemnd

Statens helsepersonellnemnd er en uavhengig klagenemnd som behandler klager fra helsepersonell over vedtak om avslag på søknad om autorisasjon og lisens truffet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, over vedtak om administrative reaksjoner fattet av Statens helsetilsyn og vedtak vedrørende spesialistgodkjenning truffet av Den norske lægeforening, Den norske tannlegeforening og Norges optikerforbund. Statens helsepersonellnemnd er også Apotekklagenemnd over visse avgjørelser fattet av Statens legemiddelverk etter apotekloven.

Resultatrapportering 2002

I 2002 mottok nemnda 180 saker, hvorav 135 var ordinære klagesaker. Det har vært avholdt ti ordinære nemndmøter og i alt 85 klagesaker er avgjort i disse møtene. I tillegg er 10 saker returnert til underliggende instans pga mangelfull utredning på dette trinn. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for klagesakene var ca. fem måneder fra saken ble registrert til klager ble underrettet om utfallet av nemndas behandling. Dette er noe lengre tid enn målsettingen, men skyldes i hovedsak perioder med ledighet i stillinger i sekretariatet. Ved årsskiftet hadde nemnda 70 ubehandlede klagesaker. Flere av disse sakene var ikke klar for sluttbehandling fordi det var bedt om tilleggsopplysninger eller ytterligere dokumentasjon. Det er mottatt, og behandlet, en sak etter apotekloven.

Nemnda behandlet 61 klager over vedtak fattet av Statens autorisasjonskontor for helsepersonell om ikke å tildele autorisasjon eller lisens. Av disse hadde 28 utenlandsk utdanning og 33 norsk utdanning. 11 saker om tap/suspensjon av autorisasjon er behandlet. De øvrige saker gjaldt søknader om ny autorisasjon etter tap, tap av rekvireringsrett til A og B preparater, søknad om ny rett til å rekvirere legemidler i gruppe A og B, advarselssaker samt godkjenning som legespesialist. I underkant av 25 prosent av klagesakene er omgjort i forhold til konklusjoner fra underliggende organer. Dette er noe lavere enn for 2001, og antas å ha sammenheng med at underliggende instans retter seg etter den praksis som er utmeislet gjennom nemndsavgjørelsene. Dette er svært viktig av hensyn til rettslikheten.

Satsingsområder og mål for 2004

Målet for avgjørelsene til nemnda er mest mulig riktig avgjørelse i den enkelte sak. Saksbehandlingen er i seg selv et middel til å nå dette målet. Målet for gjennomsnittlig saksbehandlingstid er 3 måneder. Andre viktige midler er kontradiksjon og grundighet under saksforberedelsene. Det forutsettes at nemnda på egnet måte formidler sine avgjørelser og avveiningene som ligger til grunn for disse til respektive førsteinstans. Nemnda forutsettes også å bistå departementet i det generelle arbeidet med videreutvikling av reaksjonssystemet overfor helsepersonell. Det samme gjelder godkjenningssystemet for helsepersonell fra utlandet. For 2004 foreslås en økning av driftsbudsjettet med 0,6 mill. kroner til 5.6 mill. kroner.

Post 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten

Fra 2003 er departementets bevilgninger til personelltiltak innen allmennlegetjenesten og tannhelsetjenesten generelt samlet på denne posten. Tiltakene vil i hovedsak bli videreført i 2004. Til tiltak for tannhelsepersonell er tilskuddene økt med 3 mill. kroner. Til tiltak overfor allmennlegetjenesten er tilskuddet redusert med 7,29 mill. kroner.

Generelt om markedet for tannhelsepersonell

Siden 1985 er det gjort årlige registreringer av utførte årsverk innen tannhelsesektoren så vel i offentlig som privat sektor. Departementet oppnevnte i november 2002 en arbeidsgruppe som skulle utrede en rekke spørsmål angående personellmarkedet. Arbeidsgruppen la i juli 2003 frem en rapport som viser følgende hovedtrekk for perioden 1985-2002:

• Antall tannlegeårsverk har på landsbasis økt med ca 250 (dvs. ca. 7 prosent på 17 år).

• Den offentlige sektor er redusert med ca 440 årsverk (dvs. 37 prosent) mens den private er økt med ca 700 (dvs. ca. 30 prosent).

• Ledigheten i offentlige stillinger var stabil i hele perioden frem til 1997 (5-7 prosent), for deretter å øke til 15 prosent i 2000. I 2002 var ledigheten 12 prosent.

• Med enkelte unntak er det spesielt i fylkene fra Sogn og Fjordane til Finnmark ledigheten er størst.

• Antall tannpleierårsverk/-stillinger har økt fra ca. 280 til 470 (dvs. nesten 70 prosent).

• Utviklingstrekkene de kommende 5-10 år innebærer en vekst i tilbudet av tannpleiere, mens tilbudet av tannleger vil bli lavere ettersom den fulle effekten av etableringen av tannlegeutdanning i Tromsø først vil komme fra 2012. Det er da forutsatt at kvalifiseringstiltak av tannleger fra land utenfor EØS-området videreføres i både Bergen og Oslo.

Arbeidsgruppen drøfter mulige tiltak for å oppnå en tilfredsstillende geografisk fordeling med rekruttering til offentlig sektor, en hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannpleiere og tannleger samt et hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor. En av konklusjonene er at fylkeskommunenes muligheter til å rekruttere til offentlig sektor ikke ser ut til å bli bedre de nærmeste årene, med mindre tilbudet av tannleger øker betydelig og/eller det skjer en frivillig eller regulert markedstilpasning i privat sektor. I fylkene rundt Oslofjorden antas problemene fortsatt å bli små de kommende år.

En annen konklusjon er at endringer i klinikkstruktur i så vel offentlig som privat sektor er avgjørende for å kunne endre oppgavefordelingen mellom tannleger og tannpleiere, og for å trekke privat sektor inn i arbeidet med å løse de offentlige tannhelseoppgavene. Gruppen foreslår økt rekruttering av tannleger fra EØS-land utenfor Norden, utvidelse av tannlegestudentenes praksis utenfor universitetene, samt samarbeidsprosjekter mellom fylkeskommuner og privatpraktiserende tannleger, som driftsavtale med fylkeskommunen for å delta i de offentlige oppgaver.

Arbeidsgruppen har også vurdert tiltak av mer inngripende karakter, som turnustjeneste for tannleger, beordring av tannleger og regulering av den private sektor. Gruppen konkluderer med at disse tiltakene er av slik karakter at de bør vurderes i bredere sammenheng, og viser til merknader som sosialkomiteen har kommet med blant annet ved behandlingen av statsbudsjettet for 2003.

Rapporten fra arbeidsgruppen er sendt på bred høring med høringsfrist 1. desember 2003. Etter oppsummering av høringssvarene vil departementet utarbeide en tiltaksplan for rekruttering til offentlig tannhelsearbeid. Departementet foreslår at det fra 2004 bevilges midler til enkelte av tiltakene i planen. Dette er omtalt under kap. 727 post 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten. I tillegg vil det bli nedsatt et utvalg som skal foreta en bred gjennomgang av tannhelsefeltet i løpet av 2004. Det vises også her til omtale under kap. 727 post 21.

Tiltak for økt tilgang på tannleger

I budsjettforslaget fra Utdannings- og forskningsdepartementet, under kap. 263, foreslås opptak av 10 studenter ved den nye tannlegeutdanningen i Tromsø fra høsten 2004. Det planlegges en gradvis opptrapping til inntak av 40 studenter årlig fra 2007. Utdanningstilbudet i Tromsø skal organiseres slik at Troms fylkeskommune får ansvar for drift av studentklinikken i Tromsø. Omlag halvparten av studentenes kliniske trening skal foregå desentralisert på offentlige tannklinikker i regionen. Helsedepartementet har et medansvar for etablering av tannlegeutdanningen gjennom tilskudd til etablering og drift av odontologisk kompetansesenter i Tromsø.

For å bidra til økt tilgang på tannleger har Helsedepartementet siden 1998 gitt tilskudd til kvalifiseringstiltak for tannleger med utdanning fra land utenfor EØS-området, og siden 2000 til rekruttering fra EØS-land, i hovedsak fra Tyskland. I løpet av første halvår 2003 ble det inngått 37 kontrakter mellom norske arbeidsgivere (fylkeskommuner) og tannleger med tysk autorisasjon. Tiltaket forutsettes trappet opp i 2004 i regi av Aetat ( kap. 724 post 60).

Når det gjelder kvalifiseringstiltak for tannleger med autorisasjon fra land utenfor EØS-området, har Universitetet i Bergen siden 1999 organisert en tilleggsutdanning for disse. Til sammen 30 tannleger vil i perioden 1999 - 2003 ha fullført utdanningen og dermed fått norsk autorisasjon. I 2002 ble det gitt midler til Universitetet i Oslo for å planlegge og forberede et tilsvarende tilleggskurs i samarbeid med den offentlige tannhelsetjenesten i fylkeskommunene. 8 kandidater startet tilleggsutdanning i Oslo høsten 2003. I 2004 vil det bli gitt midler til drift av begge disse tilleggsutdanningene. Et prøveprosjekt med opptaksprøve og praksis i den offentlige tannhelsetjenesten videreføres og evalueres i 2004.

Fra 2001 er det gitt tilskudd til rekruttering av tannlegevikarer til kommuner/distrikter med spesielle problemer. Mange fylkeskommuner melder om gode erfaringer med ordningen. Vikarordningen videreføres i 2004 innenfor en ramme på 1 mill. kroner.

Spesialistutdanning av tannleger og etablering av odontologiske kompetansesentre

Spesialistutdanning av tannleger har inntil høsten 2003 vært sentralisert til universitetene i Bergen og Oslo. Konsekvensene av dette er at ca. 3/4 av spesialistutdanningskandidatene kommer fra henholdsvis Bergens-området med omegn og Oslo-området med omegn. Spesialistkandidater fra regioner utenfor disse områdene er som regel ukependlere i 3 - 5 år til Bergen og Oslo. I motsetning til leger under spesialistutdanning er tannlegene ikke i lønnede stillinger. Dette bidrar til store problemer med geografisk fordeling av spesialister. Helsedepartementet har derfor sett det som nødvendig med en gradvis opptrapping av tilskudd til spesialistutdanningen, og til etablering av odontologiske kompetansesentre som også kan bli del av en desentralisert spesialistutdanning. Opptrappingen følger intensjonene og prinsippene i en rapport fra 2002.

En avgjørende forutsetning for å øke antall studieplasser i odontologi er at det er nok tannleger med dobbelkompetanse i kliniske fag (spesialistutdanning og forskerkompetanse) som kan rekrutteres til vitenskapelige stillinger. I en rapport fra Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) fremkommer det at rekrutteringen er særlig bekymringsfull til kliniske odontologiske professorater/undervisningsstillinger (krever forsker- og spesialistutdanning), stipendiater og postdoktorer. Samtidig som rekrutteringen svikter, vil det i årene fremover bli stor avgang fordi flere ansatte tannleger når pensjonsalderen.

Det er tildelt 13,5 mill. kroner i 2003 til spesialistutdanning av tannleger. Midlene omfatter blant annet tilskudd til driftsutgifter til spesialistutdanningen ved de odontologiske fakulteter, samt opptak av kandidater til desentralisert spesialistutdanning. Av disse midlene ble det også gitt tilskudd til et prosjekt for utprøving av desentralisert, universitetsledet spesialistutdanning i kjeveortopedi ved Kompetansesenteret i Nord-Norge (Tromsø) med oppstart i september 2003 (OrtoPol@r). Formålet med tilskuddet er å øke antall tannleger med dobbelkompetanse, øke antall spesialister i den utøvende tannhelsetjenesten og bedre den geografiske fordelingen av spesialister gjennom blant annet desentralisert spesialistutdanning. Departementet foreslår at tilskuddet økes i 2004.

Departementets tilskudd til oppbygging av regionale odontologiske kompetansesentre skal sikre spesialisttjenester i alle helseregioner og bidra til faglig utvikling av tannhelsetjenesten.

Det ble i 2003 bevilget 5 mill. kroner til oppbygging av et odontologisk kompetansesenter i Tromsø. Departementet anser kompetansesenteret i Tromsø som viktig for tannhelsetilbudet til befolkningen i regionen og som en avgjørende forutsetning for etableringen av tannlegeutdanningen i Tromsø, se foran. Tilskudd til kompetansesenteret i Tromsø videreføres i 2004 til aktiviteter knyttet til spesialistutdanningen og aktuelt faglig utviklingsarbeid.

I 2002/2003 ble det gjennomført en utredning av muligheten for etablering av et odontologisk kompetansesenter i Sør-Trøndelag, nærmere bestemt Trondheim. For 2004 foreslås bevilget midler til planlegging og forprosjektering av et slikt kompetansesenter. Det ble i 2003 også gitt tilskudd til utredning av muligheten for etablering av et odontologisk kompetansesenter i helseregion sør. Utredningsforslaget vil bli vurdert i 2004 og må sees i sammenheng med nødvendig prioritering innenfor den samlede bevilgning til spesialistutdanning og kompetansesentre.

Statens helsetilsyns rapport fra 1999 om tannlegespesialister og opprettelse av regionale odontologiske kompetansesentre inneholdt også forslag til fremtidige spesialiteter som er aktuelle for regulering i gjeldende forskrift. Departementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet vurdere forslagene og høringssvarene til rapporten med sikte på anbefaling til departementet. Direktoratet har opprettet et råd for spesialistutdanning av tannleger som rådgivende instans. Tilskuddsmidlene dekker også driften av dette rådet.

Øvrige tiltak til videreutdanning for tannhelsepersonell

For 2003 er det bevilget midler til kurs i folkehelsearbeid for tannhelsepersonell. Et prøvekurs vil starte høsten 2003. Innhold, organisering og administrasjon av kurset vil evalueres med sikte på et permanent opplæringstilbud. Bevilgningene foreslås videreført for 2004.

I 2003 er det gitt tilskudd til Høgskolen i Tromsø til utvikling av en ettårig desentralisert videreutdanning for tannpleiere. Videreutdanningstilbudet planlegges med oppstart i januar 2004. Tilskudd foreslås gitt til denne utdanningen og slik at evaluering kan gjennomføres på egnet tidspunkt. Når det gjelder omtale av grunnutdanningen for tannpleiere, vises det til Utdannings- og forskningsdepartementets budsjettomtale.

Stimuleringstiltak allmennlegetjenesten mv.

I forbindelse med innføring av fastlegeordningen er det blitt en betydelig økning i årsverksinnsatsen i allmennlegetjenesten. Per 1. september 2003 var det ca. 120 ubesatte fastlegehjemler (ledige lister), mens det ved oppstart av fastlegeordningen 1. juni 2001 var 294 ledige lister. Andelen hjemler/stillinger uten fast lege har lenge vært høy i Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Sogn og Fjordane har hatt spesielt store problemer, og ca 10 pst. av hjemlene var uten fast lege ved utgangen av andre kvartal 2003. De fleste fastlegehjemler uten fast lege har vært besatt med vikarer for kortere perioder.

Innføring av fastlegereformen, stor økning i tilgangen på leger, statlig regulering av legemarkedet, samt statlige tilskudd til rekrutterings- og stabiliseringstiltak siden høsten 1998, har samlet bidratt til en bedre rekruttering til og stabilitet i allmennlegetjenesten for landet sett under ett. Departementet foreslår derfor en reduksjon i stimuleringstilskudd til allmennlegetjenesten og at midlene rettes mer mot faglig utviklingsarbeid. Midlene er også omdisponert for å styrke tannhelsepersonellfeltet. Utfordringene er fortsatt stabiliteten i legedekningen utenfor større befolkningssentre. For å møte utfordringene vil Helsedepartementet de nærmeste årene støtte et uviklingsarbeid som skal rette oppmerksomheten mot ulike distriktsmedisinske forhold. Dette vil også ha et viktig faglig perspektiv i den hensikt å stabilisere og styrke allmennlegetjenesten i distriktene.

Helsedepartementet har i samarbeid med Universitetet i Tromsø fra 1999 iverksatt tiltak for å utvikle faglige nettverk mellom allmennleger i distriktskommuner og universitetet, samt stimulere til faglig utvikling. Dette gjøres ved blant annet å trekke inn erfarne allmennleger i undervisningen av medisinske studenter og veiledning av turnusleger, samt å gi støtte til forsknings- og utredningsprosjekter. Evaluering av tiltakene som til nå har mottatt tilskudd, forutsettes å bli sluttført i første halvdel av 2004 med sikte på vurdering av videre oppfølging. Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å følge opp særskilte tiltak for å bedre situasjonen i Sogn- og Fjordane, basert på rapport fra arbeidsgruppe ledet av KS lokalt i Sogn og Fjordane. Departementet har også bedt direktoratet vurdere tilsvarende kartleggings- og utredningsarbeid bl.a. i Nordland.

For 2004 foreslås 16,3 mill. kroner i tilskudd til blant annet følgende tiltak:

• Veiledningsprogram for turnusleger (utvides til flere fylker)

• Tilskudd til utviklingsarbeid og evaluering innen distriktsmedisin.

• Tilskudd til tilleggsutdanning i "nasjonale fag" for utenlandske leger og for norske studenter som studerer medisin på kjøpte plasser med gebyrstipend i utlandet.

• Tilskudd til etablering og drift av kompetansesenter for legevaktmedisin i Bergen, jf. Stortingets behandling av St.meld. nr. 43 (1999-2000) Om akuttmedisinsk beredskap

Post 60 Tilskudd til rekrutteringsplanen

Regjeringen har iverksatt en plan for rekruttering av personell til helse- og sosialsektoren for perioden 2003-2006. Helsedepartementets bevilgning til Rekrutteringsplanen ble i budsjettåret 2003 samlet under kap. 705 post 61. Regjeringen foreslår en styrking av tilskuddet til kommunene på Sosialdepartementets budsjett med 20 mill. kroner for å heve kompetansen til eldreomsorgen. Den samlede satsing til Rekrutteringsplanen for 2004 er 130,9 mill kroner. Det vises også til omtale i Sosialdepartementets budsjettproposisjon. I tillegg kommer bevilgning til rekrutterings- og kvalifiseringsformål i Opptrappingsplanen for psykisk helse, jf. kap. 743 post 70.

Formålet med bevilgningen til Rekrutteringsplanen er å bedre rekrutteringen til utdanning og til arbeid i helse- og sosialtjeneste, og å bedre kvaliteten på tjenestene gjennom økt kompetanse. Planen har hovedfokus på personell i den kommunale pleie- og omsorgstjeneste. Kvalifisert personell utgjør den viktigste ressursen i helse- og sosialsektoren. Tilgang på og stabilitet av kvalifisert personell er en forutsetning for å kunne gjennomføre reformer og opptrappingsplaner innen disse tjenester. De største utfordringene innen den kommunale helse- og sosialtjenesten er knyttet til stabilitet i stillinger, ledighet i hjelpepleier/omsorgsarbeider- og sykepleierstillinger, stor andel deltidsansatte og usikkerhet om framtidig tilgang særlig av hjelpepleiere/omsorgsarbeidere som følge av lave ungdomskull og sviktende interesse hos ungdommen. Tiltak som bidrar til stabilitet vil derfor bli prioritert. Sentralt her er statlige tilskudd til kvalifiseringstiltak, opplæring av ufaglærte samt etter- og videreutdanning av personell.

Det er en stor utfordring for arbeidsgiverne å sikre større stabilitet i stillingene, samt å dekke behov for hjelpepleiere/omsorgsarbeidere og sykepleiere både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Tidligere utskrivning av pasienter fra sykehus til behandling i kommunene stiller kommuner overfor ekstra utfordringer på pleiesiden.

Bevilgningen fra Helsedepartementet er fordelt på følgende tiltak:

• Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell.

• Etter- og videreutdanninger for personell med helse-/sosialfag.

• Desentralisert sykepleierutdanning.

• Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten.

Posten dekker også direkte utgifter knyttet til forvaltningen av midlene.

Sosialdepartementets bevilgning på 70 mill. kroner er i hovedsak rettet mot tilskudd til kommunene for rekruttering og kvalifisering av pleie- og omsorgspersonell.

Rekrutterings- og stabiliseringstiltak for helse- og omsorgspersonell

Rekrutteringen til hjelpepleier- og omsorgsarbeideropplæringene har gått ned de siste årene. I 2003 er denne trenden snudd. Departementet vil bidra til en gjennomgang av utdanningene med sikte på å utvikle et faglig styrket utdanningsløp som skal bidra til økt rekruttering til utdanningene. En slik gjennomgang vil komme som en oppfølging av innstillingen fra det såkalte kvalitetsutvalget, oppnevnt av Utdannings- og forskningsdepartementet. Utvalget har gjort en generell gjennomgang av opplæringssystemet. Utvalgets innstilling er nå til høring.

Helsedepartementet har derfor i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene sett det som nødvendig å omdisponere midler for ytterligere å øke tilgangen på hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. Midler som hittil har vært disponert til Aetats rekruttering fra utlandet vil derfor suksessivt bli omdisponert til tiltak i Norge. Det samme gjelder midler til rekruttering og kvalifisering av sykepleiere, hvor erfaringene med kvalifisering av personell i Norge har gitt stabilitet i stillingene. I 2002 ble det formidlet 260 sykepleiere utlandet gjennom Aetats helserekruttering. Det er midlertid stor usikkerhet om hvor lenge disse blir i landet. Aetat vil fortsatt bistå arbeidsgiverne med rekruttering av pleiepersonell gjennom EURES (European Emplyment Services). EURES er et forpliktende samarbeid mellom EØS-landene for å fremme fri bevegelighet av arbeidskraft og ivaretas av Aetat i Norge.Det er fortsatt mange ledige stillinger i pleie- og omsorgssektoren. For ytterligere å styrke rekrutteringen av hjelpepleiere og omsorgsarbeidere, vil departementet omdisponere midler for å øke tiltak for kvalifisering av ufaglært personell og av helsepersonell som allerede oppholder seg i Norge. Aetat har forsøkt å rekruttere hjelpepleiere og omsorgsarbeidere fra utlandet. I 2002 ble 57 hjelpepleiere rekruttert. Det har vist seg vanskelig å rekruttere disse personellgrupper. Årsakene til dette er flere, blant annet store forskjeller i utdanningssystem. Erfaringene med kvalifisering av ufaglærte og utenlandsk personell som allerede oppholder seg i Norge har vist seg å være meget vellykket. I 2002 ble det gitt autorisasjon til 190 hjelpepleiere med utdanning fra land utenfor EØS.

I perioder er det stor søkning fra sykepleiere fra land utenfor EØS-området som søker norsk autorisasjon. I 2002 ble det gitt autorisasjon til 204 sykepleiere med utdanning fra land utenom EØS. Det gis tilskudd til Høgskolen i Oslo til kurs/tilleggsutdanning som kreves for at norsk autorisasjon kan gis. Dette videreføres i 2004.

Departementet har til vurdering en rapport med forslag til forenkling av godkjenningsordning for utenlandsk helsepersonell. Forslagene vil bli vurdert med sikte på gjennomføring i 2004. Departementet vil redegjøre for dette i senere budsjettsammenheng.

Etter- og videreutdanninger for helse- og sosialpersonell

Utvikling av læreplaner for videreutdanninger for personell med videregående opplæring fortsatte i 2003. Stortinget har vedtatt ny lov om fagskoleutdanning hvor også videreutdanningene i helse- og sosialfag vil bli innpasset. En oppnår med dette formell godkjenning av slike utdanninger. Dette vil bli regulert i forskrift om godkjenning etter lov om fagskoleordning.

I 2003 er det gitt til sammen 19,4 mill. kroner til etter- og videreutdanninger for helse- og sosialpersonell utenom opptrappingsplanen psykisk helsevern. Formålet med tilskuddet er økt kompetanse og økt stabilitet av personell. Av dette ble 17,4 mill. kroner overført til kommuner/fylkeskommuner til fordeling.Tiltaket foreslås videreført i 2004. Fylkesmennene skal ta hensyn til lokale behov for kompetanseheving og samarbeider bl.a. med utdanningsmyndighetene og kommunensektoren.

Sosial- og helsedirektoratet vil videreføre arbeidet med å utvikle et program for samarbeid om etter - og videreutdanning av helse- og sosialpersonell mellom sykehus og kommunenes sosial- og helsetjeneste. Direktoratet vil også i samarbeid med yrkesorganisasjonene, KS og arbeidsgivere utforme program for utdanning av kliniske spesialiteter/stiger. Formålet er å bidra til økt kompetanse og bedre stabilitet av personell i pleie- og omsorgssektoren.

Desentralisert sykepleierutdanning

Midlene til desentralisert sykepleierutdanning ble i 2003 overført til fylkesmennene, som fordelte beløpet til kommuner med ansatte som deltar i desentralisert sykepleierutdanning, fortrinnsvis på deltid. Utdanningen skal legges spesielt til rette for erfarne hjelpepleiere og omsorgsarbeidere. I 2002 avsluttet 169 kandidater slik utdanning. I 2003 og 2004 planlegges det at ca 200 avslutter slik utdanning hvert år. Tiltaket foreslås videreført i 2004. For bedre å nå målgruppen, som er tilsatte i kommunenes helse- og sosialtjeneste, forvaltes midlene av fylkesmennene.

Kompetanseutviklende tiltak for personell i spesialisthelsetjenesten

Departementet har gitt støtte til tiltak for å heve kompetansen for personell på prioriterte fagområder i spesialisthelsetjenesten. Blant annet ble det i 2001 igangsatt et prosjekt for kompetanseheving av sykepleiere til nyfødt/intensivavdelinger ved region- og sentralsykehusene. Bakgrunnen var bemanningsproblemer og manglende rekruttering til denne type avdelinger. Overføring av sykehuseierskapet til staten innebærer at foretakene selv har et særlig ansvar for utdannings- og rekrutteringstiltak, jf. Helseforetaksloven §3.5 Om deltakelse i undervisning og opplæring, og §3-10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning. Evaluering viser at foretakene er godt i gang og at tiltaket har vært vellykket. Dermed kan direkte tilskudd reduseres, slik at tiltak overfor spesialisthelsetjenesten i 2004 reduseres med 1,75 mill. kroner til 6,75 mill. kroner.

Post 61 Tilskudd til turnustjeneste

Formålet med turnustjenesten er å kvalifisere kandidatene til autorisasjon som henholdsvis leger, fysioterapeuter og kiropraktorer. Bevilgningen skal kompensere turnusstedene for merkostnader ved å ha turnuskandidater, slik at tilgangen på kvalifisert personell til helsetjenesten sikres. Økningen i bevilgningen er konsekvens av økning i antall kandidater og prisjustering av tilskuddet. Bevilgningen er fordelt på følgende områder:

• Tilskudd til turnustjeneste i sykehus.

• Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten.

• Tilskudd til turnustjeneste for kiropraktorer

• Tilskudd til reiseutgifter turnuskandidater.

Tilskudd til turnustjenesten i sykehus

Det gis tilskudd til sykehus og godkjente opptreningsinstitusjoner pr. turnuskandidat (leger, fysioterapeuter og jordmødre) for kandidater som er utdannet i Norge og i utlandet. Ordningen med tilskudd til turnustjeneste i sykehus foreslås fra 2004 utbetalt til det enkelte Regionale helseforetak som skal sørge for å skaffe tilstrekkelig antall plasser og fordeler tilskuddet i henhold til dette.

Tilskudd til turnustjeneste for leger i kommunehelsetjenesten

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2000-2001) Om endringer i statsbudsjettet for 2001 som følge av fastlegereformen ble det vedtatt å innføre en ny tilskuddsordning fra 1. juli 2001 for kommuner som tar imot turnusleger. Bevilgningen under denne posten foreslås økt med 12 mill. kroner som følge av økt antall turnusplasser. Turnustilskuddet er prisjustert til 108 000 kroner per turnuslege (et halvt års turnustjeneste).

Tilskudd til turnustjeneste for kiropraktorer

Det vises her til flertallsmerknad fra Sosialkomiteen , jf. Budsett-innst. S. nr. 11 (2002-2003) der det uttales: For å sikre nødvendig antall plasser for kiropraktorer vil det være viktig med stimuleringstiltak. Det vil derfor være behov for kompensasjon for kiropraktorer i privat praksis til faglig tilrettelegging, veiledning og andre driftsutgifter knyttet til turnuskandidatene. Departementet foreslår at det avsettes 0,5 mill kroner til formålet. Departementet vil bl.a. i samarbeid med Norsk Kiropraktorforening og Sosial- og helsedirektoratet utforme en modell for administrering og organisering av turnustjenesten som kan iverksettes i 2004.

Reiseutgifter turnuskandidater

Staten refunderer reise- og flytteutgifter for turnusleger, fysioterapi- og jordmorkandidater ved tiltredelse etter statens regulativ. Midlene ble tidligere bevilget over kap. 739 post 74.

Det ventes en fortsatt økning i antall turnuskandidater i 2004. Dette henger sammen med flere uteksaminerte medisinske kandidater fra norske og utenlandske universiteter. Bevilgningen foreslås videreført i 2004 med 6 mill. kroner.

Nærmere om turnustjenester for leger

Det er store variasjoner fra halvår til halvår når det gjelder antall medisinske kandidater som søker turnusplass. Antall påmeldte kandidater kan variere fra ca. 300 (turnusstart i februar) til over 500 (turnusstart i august). Årsakene til denne variasjonen skyldes i hovedsak at universitetene i Trondheim og Tromsø utdanner medisinske kandidater kun en gang pr. år. Kandidater fra Bergen og Oslo og fra universitet i utlandet utdannes med omtrent likt antall hvert halvår. Dette har medført at det fra 1. januar 2002 ble innført en ordning som skal sikre turnusstedene i sykehus, kommuner og fastlegepraksis et nogenlunde likt antall kandidater hvert halvår. Konsekvensen er at enkelte kandidater må vente opptil et halvt år for å avtjene turnustjenesten. Høsten 2003 er det ca. 80 kandidater som venter. Disse er sikret turnusplass fra februar 2004.

Sosial- og helsedirektoratet har på oppdrag fra departementet gjort en utredning om eventuell prioritering av turnusplasser og om modeller for turnustjeneste for leger som gir mulighet til tjeneste innen psykiatrien. Rapporten er til vurdering i departementet. Et hovedformål med organiseing og finansiering av turnustjenesten er å bidra til forutsigbarhet for turnusstedene med tilstrekkelig antall plasser og kvalitet i turnustjenesten. Direktoratet utreder videre blant annet modeller for løpende evaluering av tjenesten.

Post 71 Tilskudd til Nordiska Högskolan för folkhälsovetenskap mv.

Formålet med bevilgningen er å styrke kompetansen til helse- og sosialpersonell og andre som arbeider tverrsektorielt med folkehelse og helse-/sosialadministrasjon, herunder forskning og utredning. Midlene går i hovedsak til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap (tidligere Nordiska hälsovårdhögskolan) etter avtale med Nordisk Ministerråd. Undervisningen og forskningen på høgskolen har tre profilområder; 1) beskrive og analysere helseutviklingen i befolkningen, 2) fremskaffe kunnskap om helsefremmende og forebyggende arbeid og 3) øke kompetansen innen helse- og sosialadministrasjon (management). Høgskolen tilbyr foruten enkeltstående kurs masterprogram og doktorutdanning i folkevitenskap. Det er også avsatt noe midler til WHO-stipender som forvaltes av Statens helsetilsyn.

Fra 2003 gis det midler til standardiseringsarbeid og utprøving av nye odontologiske materialer til Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM) fra denne posten, se for øvrig omtale under kap. 727 post 21.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål og oppgaver

Tjenester som tilbys og ytes som ledd i en habiliterings-/rehabiliteringsprosess skal ivareta brukerperspektivet, være samordnet, tverrfaglige, planmessige og gis nærmest mulig brukerens vante miljø.

Resultatrapport for 2002

Statens kunnskaps- og utviklingssenter for helhetlig rehabilitering (SKUR) er et prosjekt ved Høgskolen i Bodø. Avtalen gjelder i fem år fra 01.05.2000, og forlenges for ett år om gangen. SKUR hadde sitt første hele driftsår i 2001.

I 2002 har aktiviteten ved SKUR, i tillegg til kompetanseutvikling og nettverksbygging, særlig vært konsentrert om kartlegging knyttet til implementering av forskrift om habilitering og rehabilitering og forskrift om individuell plan. Fra 2002 har SKUR utgitt magasinet Respekt fire ganger i året. Magasinet Respekt tar opp spørsmål knyttet til funksjonshemming og levekår. På SKURs hjemmeside finnes rapporter utarbeidet av ansatte ved SKUR og referanser til andre forskningsartikler. Fra 2002 har gjennomføring og oppfølging av etterutdanningsprogrammet i tverrfaglig rehabilitering vært forankret ved SKUR. Kursene retter seg mot tjenesteytere på ulike nivå og som er ansatt i ulike etater, og forutsettes å bidra til felles forståelse av habilitering, rehabilitering og brukerens rett til individuell plan. I løpet av 2002 har det blitt arrangert etterutdanningskurs ved høyskoler i alle fylker.

Det er gitt midler til prosjektet "Integrering av likestilling og kjønnsperspektiv på helse- og velferdsfeltet" ved Rokkan-senteret i Bergen. Prosjektet skal legge til rette for systematisk dialog mellom forskning, politiske føringer og praksisfeltets erfaringer som metode for å utvikle kjønnssensitiv kunnskap, handlingsstrategier og undervisningsmateriell. Fra 2002 er prosjektet rettet mot rehabiliteringsfeltet i samarbeid med brukere og helse- og sosialpersonell. Det er ytt midler til prosjektet fra 2001. Prosjektet vil bli avsluttet i 2003.

Handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede. Plan for utvikling og organisering av tjenestetilbudet ble ferdigstilt i 2002. Planen retter seg mot hørselshemmede i alle aldersgrupper, men har hovedfokus på voksne i yrkesaktiv alder og eldre. Planen tar opp både tiltak i forhold til hørselshemmede og pårørende, tiltak i forhold til samarbeidspartnere i en helhetlig rehabiliteringskjede, og tiltak rettet mot befolkningen.

Høgskolen i Tromsø ble i 2002 tildelt midler til planlegging av videreutdanning i konduktiv opplæring. Studieplan ble godkjent av Høgskolestyret i desember 2002.

"Det nytter"-prisen for 2002 ble delt ut for 14. gang. Det var 80 søkere til prisen. Førsteprisen gikk til Øvre Eiker kommune for to prosjekter. "Øvre Eiker viser ansikt" - bekjempelse av nynazistiske holdninger i lokalmiljøet og "Lindrende behandling av alvorlig syke og døende" - en egen enhet ved kommunens sykehjem. "Det nytter"-prisen er et samarbeid mellom Helsedepartementet, Sosial- og helsedirektoratet og Kommunenes Sentralforbund.

Tilstandsvurdering

I løpet av 1990-årene har det skjedd en betydelig oppbygging av habiliterings- og rehabiliteringstjenesten innenfor spesialisthelsetjenesten. Det er etablert rehabiliteringstilbud og habiliteringstilbud til barn og voksne i alle fylker. Både habiliteringstjenesten og rehabiliteringstjenesten har et bredt arbeidsfelt. For å kunne ivareta de ulike oppgaver har det vært rapportert om behov for å bygge ut tilbudet flere steder. Det har vært vist til at flere pasientgrupper ikke får tilstrekkelige tilbud.

I styringsdokumentet til de regionale helseforetakene er det særskilt gitt uttrykk for at det må settes av tilstrekkelige ressurser til å ivareta funksjonshemmede barns behov for habiliteringstjenester.

En tverrdepartemental arbeidsgruppe har vurdert tjenester til barn og unge under 18 år med sammensatte lærevansker ved Statlig spesialpedagogisk støttesystem og barnehabiliteringstjenesten med sikte på å komme fram til en bedre samordning av disse tjenestene.

Det er etablert lærings- og mestringssentra ved en rekke sykehus. I løpet av 2003 tas det sikte på at 30 lærings- og mestringssentra skal være etablert. Ved lærings- og mestreningssenteret ved Aker sykehus ble det i 2002 etablert et prosjekt rettet mot familier som har barn med funksjonshemming.

SKUR er inne i sitt fjerde prosjektår og vil bli evaluert. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for tildeling av midler, herunder midler til etterutdanningsprogrammet, og den administrative oppfølging. SKUR har innhentet erfaringer fra kommunene når det gjelder å utarbeide individuell plan for brukere som har behov for langvarige og koordinerte tjenester. Erfaringene så langt har vært at kommunene ikke har utarbeidet individuell plan for alle brukere som har rett til å få utarbeidet slik plan.

Som en del av arbeidet med å etablere et kompetansenettverk for døvblitte/sterkt tunghørtblitte og deres pårørende ble det våren 2002 satt i gang et modellforsøk - ReSonare. Intensjonen med modellforsøket er å få prøvd ut et helhetlig og tverrfaglig rehabiliteringstilbud som omfatter tiltak forankret i ulike etater og innenfor ulike forvaltningsnivå. Gjennomføring av forsøket er forankret i Statlig spesialpedagogisk støttesystem. Sosial- og helsedirektoratet har ansvar for tildeling av midler og den administrative oppfølgingen.

Sosial- og helsedirektoratet skal forestå den overordnede koordineringen av iverksetting av tiltak i handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstibud til hørselshemmede. En folkeopplysningskampanje skal gjennomføres i 2003 som del av det europeiske året for funksjonshemmede. Lærings- og mestringssentrene forutsettes å gi tilbud til personer med Tinnitus og Morbus Mènière.

Det er utarbeidet en norsk oversettelse av kodeverket i ICF (International Classification of Functioning, Disability and Health). Sosial- og helsedirektoratet utarbeider undervisningsverktøy for at fagmiljøene skal kunne ta i bruk klassifikasjonen.

Innen området habilitering av barn er det i gang et utviklingsprosjekt ved Vest-Agder sykehus HF som gjelder intensiv habilitering. Målet er å utvikle et program for et nytt norsk intensivt treningstilbud til barn med funksjonshemninger. Flere habiliteringstjenester ønsker å komme i gang med prosjekter innenfor dette området.

Satsingsområder og mål i 2004

Helsedepartementet ønsker fortsatt å fokusere på habilitering av barn og helhetlig hørselsomsorg og utarbeide en helhetlig plan for synshemmede.

Habilitering av barn

Barn og unge med kronisk sykdom og funksjonshemming trenger ofte et bredt og langsiktig habiliteringstilbud. Også barn som har behov for langvarige og koordinerte tilbud har rett til å få utarbeidet en individuell plan. Det er rapportert om at en del foreldre finner det tilbudet som tilbys utilstrekkelig, og et økende antall foreldre ønsker alternative treningstilbud til barnet, bl.a. trening etter Doman-metoden slik den tilbys gjennom The Institutes for the Achievement of Human Potential (IAHP) i USA. En tverrfaglig arbeidsgruppe vurderte Doman-metoden i 1999 og konkluderte i sin rapport at metoden ikke kunne anbefales. Denne oppfatningen er også rådende i nasjonale og internasjonale fagmiljøer innen barnehabilitering. Det kan ytes bidrag fra folketrygden til reiser til Doman-instituttet når gitte krierier er oppfylt. Sosial- og helsedirektoratet har nedsatt en bredt sammensatt faggruppe som skal vurdere det samlede habiliteringstilbudet til funksjonshemmede barn som det søkes om bidrag til reiser til Doman-instituttet for. Faggruppen gir råd til de regionale helseforetakene, som har gitt økonomisk støtte til tilbud i hjemmet. På grunnlag av erfaringer vil faggruppen evaluere sitt arbeid og legge fram forslag til hvordan intensiv barnehabilitering kan styrkes. Helsedepartementet ser det som viktig at det tilbys gode tilbud i Norge, og at ressurene i hovedsak benyttes til å bygge opp og styrke faglig godt funderte tilbud både innen spesialisthelsetjenesten og i kommunene.

Prosjektet som har som mål å utvikle et nytt intensivt habiliteringstilbud til funksjonshemmede barn som er i gang i Vest-Agder sykehus HF, vil bli videreført i 2004. Helsedepartementet mener at denne typen prosjekt er viktige i arbeidet med å bygge opp nye intensive tilbud til funksjonshemmede barn i Norge. Sosial- og helsedirektoratet har mottatt søknader om økonomisk støtte til utvikling av intensive habiliteringstilbud fra flere regionale helseforetak. Det er behov for videre satsing innenfor dette feltet. Gode prosjekter vil bli gitt støtte innenfor den rammen som vil være til rådighet. Det foreslås en styrking på 3 mill. kroner. I tillegg vil 0,5 mill. kroner bli omdisponert på posten.

Som oppfølging av Stortingets vedtak vil Høgskolen i Tromsø starte opp en videreutdanning i konduktiv opplæring. På grunn av liten søknad, vil Høgskolen i Tromsø endre undervisningsopplegget fra fulltidsstudium til deltidsstudium, med sikte på oppstart i 2004.

Voksenhabiliteringstjenesten

Innenfor spesialisthelsetjenesten ivaretas en stor del av tjenestene til utviklingshemmede av voksenhabiliteringstjenesten. En viktig oppgave er rådgiving overfor kommunene. Helsedepartementet vil iverksette en gjennomgang av voksenhabiliteringstjenesten. Formålet er å klargjøre hvordan tjenesten fungerer, både med hensyn til brukergrupper, innhold, kompetanse, kapasitet og samarbeid med andre deler av spesialisthelsetjenesten og øvrig hjelpeapparat.

Helhetlig hørselsomsorg

Hensikten med handlingsplanen Et helhetlig rehabiliteringstilbud til hørselshemmede er å legge opp en strategi for tiltak som kan bedre mulighetene for deltakelse og full likestilling for hørselshemmede. I handlingsplanen presenteres tiltak forankret på ulike nivåer knyttet til oppgaver, ansvar og målsettinger. Sosial- og helsedirektoratet arbeider med iverksetting av tiltakene. Modellforsøket ReSonare for døvblitte og sterkt tunghørtblitte vil bli videreført og evaluert.

Gjennomgang av forskrift om habilitering og rehabilitering og forskrift om individuell plan

Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å gjennomgå de to forskriftene for å kunne vurdere virkningen med hensyn til samhandling i forhold til planlegging og koordinering av tjenestene, og vurdere utviklingen av rehabiliteringsfeltet i kommunene og i spesialisthelsetjenesten etter at forskrift om habilitering og rehabilitering trådte i kraft 01. juli 2001.

Tilbud til blinde og svaksynte

Sosial- og helsedirektoratet har utarbeidet en skisse til planarbeid der dagens situasjon for denne gruppen gjennomgås og der mulige tiltak er vurdert. Forslag til plan forutsettes ferdigstilt våren 2004.

Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse (ICF)

WHO's klassifikasjonssystem "International Classification of Impairments, Disabilities and Handicaps" (ICIDH-2) er godkjent og anbefalt av WHO i mai 2001, som også endret betegnelsen til International Classification of Functioning, Disability and Health (ICF). ICF ble oversatt til norsk i 2003. I 2004 er hovedmålet å utvikle et program for opplæring og implementering i aktuelle rehabiliteringsmiljøer.

Post 61 Rehabilitering, helsetiltak for rusmiddelbrukere

Formål

Formålet med lavterskel helsetilbud er å bedre livssituasjonen til tungt belastede rusmiddelmisbrukere. Gjennom lavterskel helsetiltak skal rusmiddelmisbrukere, som ikke greier å gjøre seg nytte av vanlige helsetjenester, få et tilgjengelig og gatenært helsetilbud som kan bidra til å bedre deres helse, livssituasjon og redusere faren for overdoser. Formålet med legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er å gi tungt belastede rusmiddelmisbrukere en mulighet til å komme ut av sitt misbruk. LAR er et sentralt element i en samlet innsats for å redusere narkotikarelaterte dødsfall og å gi rusmiddelmisbrukere et bedre helsetilbud. Tilbudet innebærer at de tyngst belastede rusmiddelmisbrukerne gjøres tilgjengelige for videre behandlings- og rehabiliteringsinnsatser.

Resultatrapport 2002

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR)

Tilbudet om legemiddelassistert rehabilitering var ved utgangen av 1998 landsdekkende. 2002 var således det fjerde driftsåret for tilbudet i Norge. I tillegg til metadon kan Subutex og andre aktuelle legemidler benyttes innenfor rammene av legemiddelassistert rehabilitering. Oslo, Bergen og Trondheim har regionale spesialistsentra med inntaks-, oppstart-, og veiledningsfunksjoner for deres respektive helseregioner. Helseregion Sør er organisert gjennom samarbeidsfunksjoner mellom Buskerud, Vestfold og Telemark og mellom Vest- og Aust-Agder. Senteret i Trondheim har også senterfunksjon for helseregion Nord. Senter for medikamentassistert rehabilitering i Oslo (MARIO) er, ved siden av å være regionsenter for helseregion Øst, nasjonalt kompetansesenter for legemiddelassistert rehabilitering. I 2002 ble det etablert et nytt tiltak i Rogaland som har ansvar for inkluderte pasienter i fylket. Tilskuddsordningen finansierer den spesialiserte delen av LAR-tilbudet, herunder legemiddelkostnadene, samt forskning og utviklingsarbeid innenfor legemiddelassistert rehabilitering. Rehabiliteringsarbeidet foregår i regi av kommunens sosial- og helsetjeneste. Seksjon for kliniske rusmiddelproblemer ved Universitetet i Oslo, avholdt i 2002 regionsvise kurs i rusmiddelmedisin for leger. I 2002 ble det igangsatt et forskningsprosjekt "Medikamentassistert abstinensorientert rehabilitering: Et alternativ til vedlikeholdsbehandling." En gruppe på inntil 100 pasienter som ikke tilfredsstiller inklusjonkriteriene får et tilbud om tidsavgrenset buprenorfinbehandling kombinert med behandling i ruspoliklinikker. Ved utgangen av 2002 var 1984 pasienter inntatt i legemiddelassistert rehabilitering. Dette er en økning fra 2001 på 481 personer. 265 personer var ved årsskiftet ferdig utredet og ventet på å få starte behandlingen (antall på venteliste). I tillegg hadde 206 personer søkt om inntak (antall på søkerliste).

På landsbasis var fordelingen slik per 31.12.02:

Antallet i ventesituasjon (vente- og søkerliste) har blitt gradvis redusert de senere år. Reduksjonen i 2002 er tydeligst i helseregion Øst og da spesielt i Oslo. På landsbasis synes det å være kortere ventetid i fylker med små bykommuner og landkommuner når disse har en velfungerende sosialtjeneste og et etablert samarbeid med lokale leger. Lang tid fram til inntak er først og fremst et problem i større bykommuner og byer som har kapasitetsproblemer i sosialsektoren. Stortinget sluttet seg i 2001 til en desentralisert modell for legemiddelassistert rehabilitering. Alle regioner melder om at modellen er implementert og i god utvikling, men med noen særlige utfordringer for de større byene (jf. Sosialdepartementets kapittel 621 post 63, kommunal LAR-oppfølging). Stadig flere fastleger tar del i rehabiliteringsarbeidet.

Lavterskel helsetilbud

Tiltaket ble i 2002 utvidet fra 13 til 24 kommuner. Dette er gatenære tiltak for tungt belastede rusmiddelmisbrukere med tilbud om helsesjekk, vaksinasjoner, smittevern, veiledning og oppfølging ved overdoser m.m. Rapportene fra kommunene for 2002 viser at de lykkes i å nå de hardest belastede rusmiddelmisbrukerne med helsetjenester. Suksesskriteriene er i første rekke en tverrfaglig tilnærming og samarbeid mellom helse- og sosialtjenesten i kommunene. I mange kommuner er tiltaket utviklet i samarbeid med frivillige organisasjoner. Organiseringen av tiltaket varierer. Det er etablert feltsykepleie flere steder med utstrakt teamarbeid, og det arbeides i utstrakt grad oppsøkende overfor pasientene. Alle de kommunale tiltakene er tilknyttet legetjenester. I enkelte kommuner er tilbudet etablert i helsestasjon. I mange tilfeller synes tiltaket å fungere som et koordinerende ledd for helse- og sosialtjenesten og er på den måten en inngangsport til det ordinære hjelpeapparatet i kommunene.

Post 21 Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten

Forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsefeltet

Tilskudd til forsøk- og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten har de siste 2-3 år hatt som hovedformål sikker bruk av tannbehandlingsmaterialer, bedring i tannhelseforhold hos spesielt barn og ungdom, utprøving av fylkeskommunale tannhelsetilbud til nye pasientgrupper samt stimulering til organisatorisk utviklingsarbeid i fylkeskommunal tannhelsetjeneste. For 2004 foreslås området styrket med 3 mill. kroner. Disse midlene skal gå til utvikling og oppstart av samarbeidsmodeller mellom offentlig og privat sektor i regi av fylkeskommuner. Dette omfatter tilskudd til utprøving av ulike driftsavtaleformer mv.

Resultatrapportering 2002

Innenfor feltet tannbehandlingsmaterialer er tilskudd gitt til deltagelse i internasjonalt standardiseringsarbeid (ved Nordisk institutt for odontologisk materialprøving (NIOM)), drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer, pasientforsøk med utskifting av materialer, nordisk prosjekt med testing av holdbarhet på "hvite fyllinger", utarbeiding av veiledere mv. NIOM representerer Norge i det internasjonale standardiseringsarbeid som er av stor betydning for utviklingen av krav til tannbehandlingsmaterialer/medisinsk utstyr etter direktiv om medisinsk utstyr. Virksomheten ved Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB i Bergen omfatter bivirkningsregistrering, klinisk utredning av pasienter, informasjon og rådgivning, forskningsvirksomhet og deltagelse i helsemyndighetenes utredningsarbeid på feltet. Årlig registreres ca. 100 bivirkningsrapporter fra tannleger og leger og ca. 60 pasienter ble utredet. Det er etablert et samarbeid med Østerrike, Sverige og Storbritannia om felles rapporteringssystem for bivirkninger.

I januar 2002 startet en forsøksordning i Hedmark, Vest-Agder og Nord-Trøndelag med et utvidet fylkeskommunalt tannhelsetilbud for grupper av hjemmeboende eldre og funksjonshemmede. Formålet med prosjektet er å innhente et dokumentasjonsgrunnlag for vurdering av et eventuell landsomfattende tilbud. Forsøksordningen koordineres av Sosial- og helsedirektoratet og er gjenstand for grundig evaluering. Erfaringene så langt viser blant annet at det er et betydelig behov for forebygging og behandling av tannsykdom hos hjemmeboende eldre, funksjonshemmede og personer innen psykisk helsevern og rusomsorgen.

Budsjettforslag for 2004

Midler til drift av Bivirkningsgruppen for odontologiske biomaterialer ved UNIFOB ved Universitetet i Bergen videreføres i 2004. Bivirkningsgruppen har startet et prosjekt med utskifting av tannfyllingsmaterialer hos pasienter med mistanke om bivirkninger. En evaluering av Bivirkningsgruppens virksomhet ferdigstilles i 2004. Denne skal danne grunnlaget for en vurdering av aktuell videreføring av Bivirkningsgruppen.

Midler til internasjonalt standardiseringsarbeid mv. ved NIOM dekkes over kap. 724 post 71.

Tilskuddsmidlene skal også gå til prosjekter som skal bidra til bruk av sikre og holdbare tannbehandlingsmaterialer. Sosial- og helsedirektoratet har i 2003 ferdigstilt nye retningslinjer for bruk av tannbehandlingsmaterialer. Departementets oppdrag for oppfølging av forslagene i Helsetilsynets utredning om tannbehandlingsmaterialer fra 1999 gjennomføres av direktoratet. Dette omfatter bl.a. øvrige retningslinjer på området og produkttesting i samarbeid med arbeidsgiversiden i tannhelsetjenesten.

Statistikk over tannhelsen hos barn og unge viser en uheldig utvikling de siste fem årene. I 2002 har 40 prosent av femåringene hatt hull i tennene, mens tallet for 1997 var 30 prosent. Direktoratet har økt innsatsen med å implementere Statens helsetilsyns veileder fra 1999 "Tenner for livet". Dette videreføres i 2004. Tilskuddsmidlene skal også brukes til tannhelseforebyggende tiltak og til nordisk og øvrig europeisk samarbeid om å utvikle bredere kunnskapsbasis innen feltet.

Midlene skal også dekke sluttevaluering av forsøksordning med utvidet fylkeskommunalt tilbud i Hedmark, Nord-Trøndelag og Hedmark. Departementet legger til grunn at prosjektorganisasjonen opphører ved utgangen av 2003, og at tannhelsetilbudet til de aktuelle pasientgrupper videreføres inntil det er tatt beslutning om hvorvidt slikt tilbud skal foreslås innført på landsbasis. I den sammenheng vil det også bli gjort en vurdering av mulige øvrige grupper med behov for bedret tannhelsetilbud, jf. Stortingets vedtak nr. 420 (2002-2003) hvor Regjeringen anmodes om å utrede muligheter for bedring av tannhelsetilbud for utsatte grupper.

I sosialkomiteens innstilling til 2003-budsjettet (Budsjettinnst. S. nr. 11 (2002-2003)) mener komiteen at alternative modeller til dagens offentlige tannhelsetjeneste bør utredes. Komiteen viser til muligheten for kombinasjonsstillinger mellom offentlig og privat praksis i likhet med modellen det er lagt opp for fastleger med offentlige legeoppgaver.

Under kap. 724 post 21 er det gitt en omtale av innholdet i en rapport om situasjonen på tannlege- og tannpleiermarkedet mv. Arbeidsgruppen bak rapporten viser til de angjeldende merknadene i Sosialkomiteens innstilling. Innenfor den tidsfrist som var blitt gitt hadde ikke arbeidsgruppen muligheter til å vurdere alternative modeller. I deres rapport er det gitt skisser til elementer i slike modeller. Arbeidsgruppen foreslår at dette gjøres til gjenstand for en egen utredning som en oppfølging av deres arbeid. Spørsmålet om eventuell turnustjeneste, beordringsplikt eller regulering av privat sektor foreslås vurdert i denne forbindelse. Arbeidsgruppen foreslår at det gis støtte til fylkeskommuner for planlegging og utprøving av ulike driftsformer innenfor dagens lov om tannhelsetjeneste med sikte på geografisk fordeling av tannleger, hensiktsmessig oppgavefordeling mellom tannleger og tannpleiere og hensiktsmessig samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Rapporten er sendt på høring.

Departementet foreslår at det allerede fra 2004 gis en økning på 3 mill. kroner til fylkeskommunale prosjekter for å planlegge og utprøve ulike drifts- og samarbeidsformer i samsvar med arbeidsgruppens forslag. Samtidig vil det bli nedsatt et utvalg som skal forestå en bred utredning av de problemstillinger komiteen har anmodet blir utredet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Post 60 Helsetjeneste for innsatte i fengsel - tilskudd til kommuner

Post 70 Behandlingsreiser til utlandet

Post 71 Tilskudd til Norsk Pasientforening m.fl.

Norsk pasientforening

Norsk pasientforening er et frittstående og uavhengig kontor for pasienthjelp som ble etablert i 1985. Foreningen gir gratis hjelp, veiledning og råd til alle pasienter og pårørende som ønsker det, og bidrar til å føre en sak gjennom de offentlige klageinstansene. Driften finansieres over dette kapitlet. Det ble i 2003 bevilget 3,5 mill. kroner til foreningen. Tilskuddet foreslås videreført i 2004.

Landsforeningen til støtte ved krybbedød

Landsforeningen til støtte ved krybbedød ble etablert i 1985. Den består primært av foreldre som har mistet barn i krybbedød, og som hjelper andre foreldre som rammes i sorgen. Landsforeningen bidrar også til å spre informasjon om krybbedød, og har i den sammenheng utarbeidet informasjonsmateriell som bøker, video og diverse brosjyrer. I tillegg støttes forskning knyttet til krybbedødsproblematikk ved hjelp av innsamlede midler og gaver. Foreningen fikk i 2003 1,076 mill. kroner i driftstilskudd. Landsforeningen arrangerte våren 2003 en internasjonal kongress om spedbarnsdødelighet, og ble i den forbindelse tildelt 124 000 kroner utover driftstilskuddet til foreldredeltakelse og kurs for helsepersonell. Driftstilskuddet foreslås videreført i 2004.

Post 77 Luftambulanse

Det foreslås at det totale driftsansvaret for luftambulansetjenesten overføres til de regionale helseforetakene fra 2004, herunder oppgaver av nasjonal karakter som nå blir ivaretatt av Sosial- og helsedirektoratet. Tilskuddet på posten foreslås i sin helhet overført til kap. 732, post 70.

Post 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren (tidligere kap. 739.21)

Midlene som ble bevilget på kap. 732 post 21 for 2003 er overført til kap. 720 og kap. 728 post 21 fra 2004. Dette er midler som blant annet går til departementets oppfølging og kontroll av sektoren.

Resultatrapportering for 2002

Det ble i 2002 bevilget 120 mill. kroner til dekning av utgifter knyttet til gjennomføringen av statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten jf. St.prp. nr. 1 (2001-2002). Arbeidet med å etablere såkalte foreløpige åpningsbalanser for de regionale helseforetakene og de enkelte helseforetakene ble påbegynt i 2001 og videreført i 2002. Bevilgningen skulle videre dekke utgifter relatert til intern økonomistyring og opplæring samt leie og drift av økonomi- og lønnssystemer i helseforetakene i overgangsåret 2002, mens det ble etablert egne systemer for dette i foretakene. Midlene ble disponert i 2002, men grunnet tidspunktet for utbetaling ble mindre deler av midlene (omlag 6. mill. kroner) overført til 2003.

Tilstandsvurdering 2003

Arbeidet med statlig overtakelse av spesialisthelsetjenesten ble i all hovedsak avsluttet i 2002. Pågående aktiviteter er overføring av formuesposisjoner fra fylkeskommunene, herunder gjennomføring av nemndsbehandling. Videre er det hentet inn økonomisk kompetanse blant annet knyttet til etablering av åpningsbalansene og arbeidet med formuesoverføringer fra fylkeskommunene til staten. For å dekke juridisk og økonomisk bistand i forbindelse med dette arbeidet, er det bevilget 10 mill. kroner i 2003 jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003).

Post 70 Tilskudd til helseforetak

Hovedregelen er at tildeling til basisbevilgningene til de regionale helseforetak skjer på separate poster, postene 71-75. I noen tilfeller er det særskilte forhold som gjør at det bevilges midler over en felles post (post 70). Bevilgningsforslaget under post 70 på totalt 1 556 mill. kroner, dekker tilskudd til følgende formål:

Postene 71 til 75 Tilskudd til de regionale helseforetak (basisbevilgning)

Basisbevilgningen skal legge grunnlaget for å realisere de helsepolitiske målsetningene som er beskrevet innledningsvis og i Plan- og meldingssystemet, jf. del III i denne proposisjonen.

Med bakgrunn i blant annet gjennomgangen av finansieringsordningene til spesialisthelsetjenesten er det i bevilgningsforslaget for 2004-budsjettet foreslått flyttinger og overføring av midler mellom budsjettkapitler og poster. Dette berører også de regionale helseforetakenes basisbevilgninger. De viktigste endringer er som følger:

Fra kap. 732 post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Basisbevilgningen foreslås økt tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 pst. Under forutsetning av uendret aktivitet i forhold til gjeldende årsprognose for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd fra staten som før reduksjonen, justert for effektiviseringskravet. Det vises til omtale under kap. 732 post 76. Dette innebærer at basisbevilgningen økes med 5 831,0 mill. kroner, med følgende fordeling:

• 2 028,8 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

• 1 251,4 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

• 1 095,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

• 814,5 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

• 641,2 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Fra kap. 732 post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet m.v.

Satsen for refusjon til poliklinisk virksomhet foreslås redusert i samme omfang som ISF-satsen og basisbevilgningen foreslås økt tilsvarende. Under forutsetning av uendret aktivitet i forhold til gjeldende årsprognose for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd fra staten som før reduksjonen, justert for effektiviseringskravet. Dette innebærer at basisbevilgningen økes med 799 mill. kroner, med følgende fordeling:

• 250,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

• 176,6 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

• 159,8 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

• 115,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

• 95,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Kap. 732 post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansentre

Dagens regionsykehustilskudd som tildeles Helse Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord, foreslås opphevet i sin nåværende form jf. omtale under kap. 732 post 78 og St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dette innebærer at øremerkede midler til drift, infrastruktur og lands- og flerregionale funksjoner i det tidligere regionsykehustilskuddet overføres til basisbevilgningen til Helse Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord med følgende fordeling:

• 393,2 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

• 429,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

• 351,6 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

• 318,8 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Det nye tilskuddet under kap.732 post 78 skal dekke kostnader til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentra og det er foreslått bevilget 953,6 mill kroner. Det foreslås at tilskuddet skal omfatte alle regionale helseforetak fra og med 2004. Helse Sør har ikke vært omfattet av regionsykehustilskuddet, da Rikshospitalet og Radiumhospitalet som statlige sykehus før sykehusreformen trådte i kraft hadde egne bevilgninger på statsbudsjettet. Disse bevilgningene har i 2002 og 2003 inngått i basisbevilgningen til Helse Sør. For at også Helse Sør skal omfattes av kap. 732 post 78 på lik linje med de øvrige regionale helseforetakene, foreslås det at 240,3 mill. kroner overføres fra Helse Sørs basisbevilgning på kap. 732 post 72 til kap. 732 post 78.

Fra kap. 732 post 79 Kreftbehandling m.m.

Det foreslås at tiltak i den gjennomførte nasjonale kreftplanen, jf. omtale under kap. 732 post 79 videreføres innenfor rammen for det aktuelle virksomhetsområdet for hvert enkelt tiltak. For å videreføre tiltak innen mammografiscreening, kompetansesentra arvelig kreft, kompetansesentra genterapi, kompetansesentra lindrende behandling og utdanning av stråleterapeuter, foreslås 219,6 mill. kroner overført til helseforetakenes basisbevilgning med følgende fordeling:

• 55,9 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

• 53,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

• 38,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

• 25,4 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

• 47,1 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Fra tidligere er det innarbeidet 2 mill. kroner til Helse Sør.

Fra kap. 732 post 70 Norsk pasientskadeerstatning

Midler til foretakenes tilskudd til NPE foreslås lagt inn i foretakenes basisbevilgninger. Samlet bevilgning på 95,7 mill. kroner er fordelt etter oppdaterte befolkningstall.

• 18,7 mill. kroner overføres til kap. 732 post 7234,2 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

• 19,6 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

• 13,5 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

• 9,7 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Fra kap. 2790 post 72 Sykebehandling i utlandet

Pasientbroen til utlandet foreslås videreført innenfor de regionale helseforetaks generelle ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i sin region. Det foreslås at 28,2 mill. kroner av disse midlene overføres fra kap. 2790 post 72 til kap. 732 post 71-75 med følgende fordeling:

• 10,3 mill. kroner overføres til kap 732 post 71

• 6,2 mill. kroner overføres til kap 732 post 72

• 4,9 mill. kroner overføres til kap 732 post 73

• 3,6 mill. kroner overføres til kap 732 post 74

• 3,3 mill. kroner overføres til kap 732 post 75

Fra kap. 270 post 74 Tilskudd til velferdsarbeid

Studentsamskipnadens spesialiserte helsetilbud ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og NTNU skal overføres til det ordinære tjenesteapparatet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 12 (2002-2003). Det foreslås at til sammen 4,1 mill. kroner overføres fra kap. 270 post 74 med følgende fordeling:

• 2,845 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

• 0,084 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

• 1,215 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

Resultat av takstoppgjør for privatpraktiserende spesialister

Ved takstoppgjøret for leger og psykologer per 1. juli 2003, ble det avtalt en økt driftstilskuddandel i finansieringen av privatpraktiserende spesialister og redusere refusjonsandelen, jf. kap. 2711 post 70 og 71. Helårseffekten i 2004 er 96 mill. kroner som er fordelt som følger:

• 48,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 71

• 17,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 72

• 18,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 73

• 8,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 74

• 5,0 mill. kroner overføres til kap. 732 post 75

Avvikling av el-avgiften for all produksjonsvirksomhet fra 1.januar 2004

Fra 1. januar 2004 legges det opp til at all produksjonsvirksomhet fritas fra el-avgift. Helseforetakene omfattes av dette, noe som innebærer reduserte utgifter for helseforetakene anslått til 128,5 mill. kroner. Det har ikke vært intensjonen å styrke økonomien i de regionale helseforetakene gjennom denne omleggingen og basisbevilgningen er derfor redusert slik:

• 46,7 mill. kroner på kap. 732 post 71

• 28,2 mill. kroner på kap. 732 post 72

• 22,2 mill. kroner på kap.732 post 73

• 16,3 mill. kroner på kap. 732 post 74

• 15,1 mill. kroner på kap. 732 post 75

Alternativ til differensiert arbeidsgiveravgift

I St.meld. nr. 2 (2002-2003) om Revidert nasjonalbudsjett, varslet regjeringen omlegging fra 2004 i den norske ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Omleggingen vil bringe ordningen i samsvar med EØS-regelverket.

Omleggingen tar sikte på å opprettholde nullsatsen for ansatte som bor i tiltakssone 1 (Nord-Troms og Finnmark), mens de øvrige soner skal bruke høyeste sats (14,1 pst.). For offentlig sektor legges det opp til en kompensasjonsordning gjennom økte rammeoverføringer. Denne ordningen vil også omfatte helseforetakene. Kompensasjonsordningen skal også omfatte private virksomheter som i stor grad fullfinansieres av statlige midler. I forhold til helseforetakene vil dette gjelde private virksomheter innenfor "sørge for"-ansvaret, herunder opptreningsinstitusjoner m.v.

Alle helseforetakene, unntatt de som er lokalisert i Nord-Troms og Finnmark, vil få full arbeidsgiversats fra og med 2004. Private virksomheter som er lokalisert i sone 2 vil få full sats fra 2004, mens det vil bli en gradvis opptrapping til høyeste sats for tiltakssone 3 og 4 slik at høyeste sats nås i 2007. Kompensasjonsmidlene, som for helseforetakene og de private institusjonene utgjør om lag 453 mill. kroner i 2004 vil bli fordelt, som følger:

• 16,3 mill. kroner til kap. 732 post 71

• 15,3 mill. kroner til kap. 732 post 72

• 36,7 mill. kroner til kap. 732 post 73

• 49,8 mill. kroner til kap. 732 post 74

• 334,7 mill. kroner til kap. 732 post 75

Post 71 Tilskudd til Helse Øst RHF

Det foreslås bevilget 13 905,4 mill. kroner over post 71 til Helse Øst RHF.

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Øst RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 72 Tilskudd til Helse Sør RHF

Det foreslås bevilget 7 981,8 mill. kroner over post 72 til Helse Sør RHF.

Tilskuddet er en grunnfinansiering for å sette Helse Sør RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 73 Tilskudd til Helse Vest RHF

Det foreslås bevilget 6 988,3 mill. kroner over post 73 til Helse Vest RHF.

Tilskuddet er en grunn-finansiering for å sette Helse Vest RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF

Det foreslås bevilget 5 237,1 mill. kroner over post 74 til Helse Midt-Norge RHF.

Tilskuddet er en grunn-finansiering for å sette Helse Midt-Norge RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 75 Tilskudd til Helse Nord RHF

Det foreslås bevilget 5 058 mill. kroner over post 75 til Helse Nord RHF.

Tilskuddet er en grunn-finansiering for å sette Helse Nord RHF i stand å utføre sin virksomhet og for å realisere sitt ansvar hjemlet i helseforetaksloven og ut fra øvrig lovverk og politiske beslutninger om helsepolitiske mål og rammer.

Post 76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus

Formål

ISF er et finansieringssystem rettet mot de regionale helseforetakene. Gjennom finansieringssystemet gjøres deler av budsjettet til de regionale helseforetakene avhengig av hvor mange pasienter som får behandling.

Det vil alltid være en viss usikkerhet knyttet til fremtidige behov for helsetjenester, og den økonomiske usikkerheten forsterkes av pasientenes rett til behandling og fritt sykehusvalg. Innsatsstyrt finansiering medfører statlig delansvar for kostnader ved flere pasientbehandlinger enn planlagt. Slik risikodeling er et viktig rasjonale bak ISF og legger til rette for at de regionale helseforetakene kan aktivitetsfinansiere underliggende helseforetak. Aktivitetsfinansieringen av helseforetak gir insitamenter til å kartlegge kostnader og identifisere og fjerne flaskehalser som hindrer effektiv pasientbehandling. Utbetalingene skal avspeile en reell behandlingsaktivitet. For nærmere drøfting vises til St.meld.nr.5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten.

Nærmere om finansieringsordningen

Finansieringsordningen omfatter pasienter som behandles ved innleggelse og pasienter som behandles med dagkirurgi og enkelte dagmedisinske prosedyrer. Behandlingen skal skje på oppdrag fra de regionale helseforetakene ved statlige eller andre offentlig godkjente somatiske sykehus og fødestuer. Fra 2002 har de regionale helseforetakene mottatt ISF-refusjon når det kjøpes dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor offentlig godkjente sykehus.

ISF-satsen er i 2003 60 pst. av gjennomsnittlige behandlingskostnader. Resterende 40 pst. dekkes av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene. Refusjonene baserer seg på en inndeling av behandlingen i diagnosebaserte refusjonsgrupper (DRG). Se boks 5.2 for nærmere forklaring av DRG-systemet. ISF er et relativt grovmasket finansieringssystem basert på historiske gjennomsnittskostnader ved å behandle pasienter i samme diagnosegrupper. Selv om DRG-systemet fanger opp mye av heterogeniteten i pasientmassen, kan det innenfor de enkelte diagnosegruppene finnes eksempler på behandling av enkeltpasienter som avviker kostnadsmessig fra det som er lagt til grunn i gjennomsnittsrefusjonen fra staten.

DRG-systemet må oppdateres løpende for i størst mulig grad å fange opp endringene i medisinsk praksis. Hyppige revisjoner av kostnadsvektene sikrer at refusjonene avspeiler kostnadsforholdene på en riktig måte. Medisinsk praksis endres kontinuerlig og det vil ikke være mulig å være a jour med den medisinsk-teknologiske utviklingen til enhver tid. Målet er å ha et mest mulig oppdatert system.

ISF tar utgangspunkt i medisinske og administrative registreringer av enkeltpasienter på sykehusene. Det forventes at retningslinjer for registrering av pasienter og diagnoser følges lojalt i sykehusene. Det er imidlertid en gråsone mellom anbefalt kodingspraksis og klare brudd på retningslinjene i ISF. Dersom det er tvil om hva som er medisinsk korrekt koding skal ekspertise på medisinske kodeverk og DRG-systemet kontaktes (KITH eller SINTEF Unimed). Det er opprettet et uavhengig og faglig utvalg (Avregningsutvalget) som skal gi råd til departementet når det foreligger tvil om utbetalingsgrunnlaget. En enhetlig kodepraksis av pasientbehandlingen i sykehus er avgjørende for at ISF-systemet skal oppleves som rettferdig og i størst mulig grad avspeile kostnadene knyttet til behandlingen. Både Helsedepartementet og regionale helseforetak har satt i gang arbeid med å bedre kvalitet på koding og kontroll av ISF-ordningen. Arbeidet er omtalt i St.prp.nr.65 (2002-2003) og omfatter blant annet bedre overvåking av registreringsgrunnlaget og tiltak for å sikre en mer enhetlig og standardisert koding. Dette skjer i samarbeid med SINTEF Unimed, KITH og Legeforeningen. Departementet foreslår at det avsettes 5 mill. kroner for å øke innsatsen på dette område, jf. kap. 732 post 21.

ISF utbetales i 12 terminer med en endelig avregning året etter basert på innrapportert aktivitet. Sykehusene kan i dag etterregistrere medisinsk informasjon gjennom hele året. I 2002 hadde slik etterregistrering et vesentlig større omfang enn tidligere år, jf. omtale i St.prp. nr.65 (2002-2003). Muligheten for etterregistreringer av aktivitet endres ved at det innføres en endelig dato for etterregistreringer i påfølgende tertial. At registreringer må skje innen kortere tid vil gi større forutsigbarhet og bedre budsjettstyring både for staten og de regionale helseforetak. Helsedepartementet vil også vurdere å gå over fra aktivitetsrapportering hver tertial til kvartalsvis aktivitetsrapportering.

Utviklingen av DRG-systemet er forankret i et nordisk samarbeid. Det etableres nå et opplegg som fanger opp og beskriver systemsvakheter og sikrer at disse systemsvakhetene blir fanget opp i det nordiske DRG-samarbeidet eller gir grunnlag for særnorske tiltak.

Departementet arbeider i 2003 med en full gjennomgang av kostnadene ved de ulike behandlingsformer. Målsettingen med denne gjennomgangen er å sikre at ISF-systemet i størst mulig grad skal gjenspeile faktiske kostnader og reflektere endringer som skyldes nye behandlingsmetoder og medisiner. Det tas sikte på at resultatet av dette arbeidet skal legges til grunn for ISF-refusjonene i 2004.

Resultatrapport 2002

Aktivitetsutvikling

Ved behandling av St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243 (2001-2002), la Stortinget ved fastsettelsen av bevilgningen til grunn en samlet aktivitetsvekst fra 2001 til 2002 på i underkant av 1,5 pst. Den endelige avregningen for 2002 viser at aktiviteten i 2002 medførte en vekst i utbetalingene på om lag 2,5 pst, eller en vekst som var om lag 1 pst. høyere enn det som var forutsatt i budsjettet for 2002. Dette tilsvarte en merutbetaling på om lag 150 mill. kroner.

Økning i DRG-indeks

I boks 5.2 er det forklart hvilke forhold som påvirker utbetalingene gjennom ISF-ordningen. Det framgår der at økning i DRG-indeksen på grunn av endret registreringspraksis ikke skal medføre økte ISF-utbetalinger.

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) er det redegjort for utviklingen i gjennomsnittlig DRG-indeks i 2002 og den budsjettmessige håndteringen i 2003. Helsedepartementet har ikke nå grunnlag for å endre det som tidligere er meddelt Stortinget.

Tilstandsvurdering 2003

Aktivitetsutvikling

Helsedepartementet sendte etter Stortingets behandling av St.prp.nr.65 (2002-2003) jf. Innst.S. nr. 260 (2002-2003) ut et revidert styringsdokument til de regionale helseforetakene. I det reviderte styringsdokumentet gjorde departementet rede for at prognosene for aktivitetsutviklingen for 2003 indikerte en langt høyere aktivitet enn forutsatt. Gjennom det reviderte styringsdokumentet ga departementet supplerende styringssignaler knyttet til premissene for de aktivitetsbaserte tilskuddene, og til at de regionale helseforetakene skulle styre aktiviteten inn mot de forutsetningene som lå til grunn for budsjettet 2003. Det ble imidlertid påpekt at de regionale helseforetakene måtte ta hensyn til sitt "sørge for"-ansvar og at systemet med overslagsbevilgning fremdeles var gjeldende. Basert på reaksjoner til det reviderte styringsdokumentet sendte Helsedepartementet ut et nytt brev der det ble varslet en gjennomgang av situasjonen i de regionale helseforetakene. Det ble gitt signaler om at regionale helseforetak ikke skulle gjennomføre tiltak som følge av revidert styringsdokument før denne gjennomgangen var foretatt. På bakgrunn av tilbakerapporteringer og effektanalyser fra de regionale helseforetak og vurdert ut fra "sørge for"-ansvaret, finner departementet ikke grunnlag for tiltak for å redusere den sterke veksten i 2003.

Vedtatt budsjett for 2003 bygger på en forutsetning om uendret aktivitet fra 2002 til 2003. Basert på aktivitetstall fra 1. tertial indikerer prognoser fra SINTEF Unimed en reell vekst i aktiviteten på om lag 5 pst. målt i antall DRG-poeng, tilsvarende en merutbetaling for hele 2003 på mellom 800-900 mill. kroner. Det er først og fremst dagopphold og opphold med ett liggedøgn som øker. Departementet vil understreke at det er knyttet usikkerhet til årsprognosen basert på aktivitetstall for 1. tertial 2003. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for 2003.

Økning i DRG-indeks

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det varslet at dersom gjennomsnittlig DRG-indeks øker like mye i 2003 som i 2002, vil enhetsprisen måtte justeres. Se også boks 5.2. Stortinget ble også varslet om at enhetsprisen for 2003 vil bli fastsatt i ettertid når den faktiske indeksveksten er kjent, det vil si i forbindelse med årsoppgjøret for 2003. Hensikten med dette er å unngå at det utbetales ISF-refusjon for registreringsendringer som ikke har sitt motstykke i reelt sett større aktivitet i pasientbehandling (jf. boks 5.2). En alternativ framgangsmåte til å redusere enhetsprisen, ville vært å foreta en avkorting i antall DRG-poeng ved den endelige avregningen for 2003. En slik avkorting skulle forutsetningsvis motsvare økningen i antall DRG-poeng på grunn av mer komplett registrering av reelt sett samme aktivitet.

ISF-refusjon til dagkirurgisk behandling hos private legespesialister med driftsavtale

Fra 2002 får de regionale helseforetakene ISF-refusjon ved kjøp av dagkirurgisk behandling hos privatpraktiserende avtalespesialister utenfor sykehus. I 2002 mottok de regionale helseforetakene om lag 20 mill. kroner i ISF-refusjoner for denne aktiviteten. Aktivitetstall for 1.tertial tilsvarer om lag 25 mill. kroner i ISF-refusjoner. For hele året indikerer dette om lag 70 mill. kroner i ISF-refusjoner. Aktivitetstall for 1.tertial 2003 viser at de regionale helseforetakene i hovedsak kjøper øyeoperasjoner og øre-nese-hals-operasjoner. Dette er pasientgrupper som tidligere har hatt lange ventetider.

Budsjettforslag 2004

For 2004 foreslås det bevilget 12 346,9 mill. kroner til innsatsstyrt finansiering. Budsjettet legger opp til en videreføring av aktiviteten i sykehusene på om lag samme høye nivå som anslås for 2003. Dette krever at de regionale helseforetakene effektiviserer driften med ytterligere om lag 400 mill. kroner i 2004. Effektiviseringskravet inkluderer at tilskuddene til laboratorie- og røntgenvirksomhet ikke er prisomregnet svarende til om lag 50 mill. kroner i reduserte utbetalinger på kap. 732 post 77.

De regionale helseforetakene gikk inn i 2002 med en betydelig økonomisk ubalanse, og bevilgningene til sykehus ble derfor økt våren 2002 i forbindelse med St.prp. nr. 59 (2001-2002), jf. Innst.S. nr. 243 (2001-2002). Det var, og er fortsatt, naturlig å stille krav til omstilling og effektivisering i helseforetakene. Tilleggsbevilgningen dekket derfor ikke alene opp den økonomiske ubalansen ved inngangen til 2002, men helseforetakene fikk anledning til å bruke 2002 og 2003 på å komme i balanse. Dette er senere endret til 2004, jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003). Etter behandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003), jf. Innst.S. nr.11 (2002-2003) er det skjedd endringer i forhold som kan ha påvirket sykehusenes økonomi og omstillingsutfordring både i positiv og negativ retning, uten at dette kan tallfestes presist. For en del av effektiviseringstiltakene kan det ta noe tid før full effekt oppnås. Det er opp til de regionale helseforetakene hvordan de fordeler effektiviseringen over årene 2003 og 2004. Spesialisthelsetjenesten har et betydelig omfang, med totale inntekter i størrelsesorden 58 mrd. kroner. Departementet legger til grunn at helseforetakene vil være i stand til å effektivisere med ytterligere omlag 400 mill. kroner, samtidig som kravet om regnskapsmessig balanse i 2004 oppfylles. Med det økonomiske opplegget som nå foreslås, forventes det at aktiviteten videreføres i 2004 på om lag samme høye nivå som anslaget for 2003. Opplegget innebærer at det i foretakene må gjennomføres betydelige omstillingstiltak i 2003 og 2004.

Det er i tråd med forslag i St.meld.nr.5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten, lagt til grunn at basisbevilgningen økes tilsvarende en reduksjon av ISF-satsen fra 60 til 40 prosent. Som følge av dette er det overført 5 831 mill. kroner fra kap. 732 post 76 til basisbevilgningene til de regionale helseforetakene, jf. kap. 732 postene 71-75. Under forutsetning av uendret aktivitet i forhold til gjeldende årsprognose for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd fra staten som før reduksjonen i ISF-satsen, justert for effektiviseringskravet. Beløpet som overføres til basisbevilgningen vil fra 2005 bli fordelt i tråd med forslag til ny fordelingsnøkkel, jf. forslag i St.meld. nr. 5 (2003-2004).

I stortingsmeldingen er det redegjort for behovet for å øke basisbevilgningen og redusere ISF-satsen. Det vises til at det de siste årene har vært en betydelig vekst i pasientbehandlingen, noe som har ført til reduserte ventetider. Dette har vært viktig og nødvendig for å svare på pasientbehov som tidligere ikke har vært godt nok ivaretatt. Samtidig er behovet for sterk stimulans til videre vekst i pasienttilbudet som følge av dette ikke like stort som tidligere. På noen områder kan det ikke utelukkes at det nå er en viss overkapasitet. En slik situasjon kan medføre et ønske om å utløse ISF-refusjon og poliklinikkrefusjoner ved å behandle pasienter med mindre alvorlige lidelser med beskjeden medisinsk nytte eller foreta kontroller av pasienter som alternativt kunne vært tilbakeført til primærhelsetjenesten. Dette er ressurser som alternativt kunne hatt større nytte dersom de hadde kommet pasientgrupper som ikke omfattes av ISF-ordningen til del, for eksempel pasienter med psykiske lidelser. Det er nødvendig å rette økt styringsmessig oppmerksomhet mot at ressursene brukes på de prioriterte områdene. Målet er en balansert og styrt utvikling av behandlingstilbudet i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. En bedre balanse mellom aktivitetsfinansiering og basisbevilgning vil understøtte et slikt mål, og faren for uønskede vridningseffekter i pasienttilbudet reduseres.

Endringer i pasientsammensetningen kan medføre økt behov for behandling av pasienter med kompliserte og alvorlige lidelser. Departementet stiller som krav at prioriteringene i de regionale helseforetakene er i tråd med pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften. Grunnlaget for dette ligger i prioriteringsforskriften med følgende overordnede prinsipp:

"Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten etter pasientrettighetsloven § 2-1, annet ledd, når pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes, pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og de forventede kostnader står i rimelig forhold til tiltakets effekt."

Departementet foreslår at pasientbroen til utlandet videreføres innenfor de regionale helseforetaks generelle ansvar for å sørge for spesialisthelsetjeneste til befolkningen i sin region. Av det samlede tilskuddet på 93,2 mill. kroner på kap. 2790 post 72, foreslås 60 mill. kroner overført til kap. 732 post 76, 5 mill. kroner til kap. 732 post 70 og 28,2 mill. kroner til kap. 732, postene 71-75. I Ot.prp. nr. 63 (2002-2003) Om endringer i lov om pasientrettigheter, foreslås det at dersom det regionale helseforetaket ikke har sørget for at en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten får den nødvendige helsehjelpen innen det tidspunktet som er fastsatt, har pasienten rett til å motta nødvendig helsehjelp uten opphold, om nødvendig fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket. Dersom det regionale helseforetaket ikke kan yte helsehjelp til en pasient som har en rett til nødvendig helsehjelp, fordi det ikke finnes et adekvat medisinsk tilbud i riket, har pasienten rett til nødvendig helsehjelp fra tjenesteyter utenfor riket innen den frist som er fastsatt. Dette faller innenfor de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar.

Enhetspris

Enhetsprisen for 2004 foreslås satt til 29 317 kroner. Ved fastsettelse av enhetsprisen er det lagt til grunn en prisomregning på 3,4 pst. fra 2003 til 2004. Enhetsprisen for 2004 er videre fastsatt slik at det ikke utbetales ISF-refusjon for endret registreringspraksis av reelt sett samme aktivitet (jf. boks 5.2). Enhetsprisen er derfor isolert sett satt ned slik at det tilsvarer utbetalinger på om lag 470 mill. kroner knyttet til anslått effekt av endret registreringspraksis i 2003, jf. St.prp.nr.65 (2002-2003) og med ytterligere 350 mill. kroner knyttet til antatt effekt av endret registreringspraksis i 2004.

Det er i beregning av enhetsprisen for 2004 budsjettert med at pasientene gjennomgående vil være noe mer ressurskrevende å behandle i 2004 enn i 2003, tilsvarende om lag 70 mill. kroner i økte utbetalinger gjennom ISF-ordningen.

Dersom omfanget av kodeforbedring i ettertid avviker fra det som her er lagt til grunn, vil det bli korrigert i avregningsoppgjøret. Dette er en usikkerhet som de regionale helseforetakene må tilpasse seg. Departementet arbeider med sikte på å tilby bedre styringsinformasjon for de regionale helseforetakene mht. å følge utviklingen i DRG-indeksen. Forslaget om å endre muligheten for etterregistreringer av aktivitet ved å endre endelig dato for etterregistreringer til påfølgende tertial, vil være viktig i så henseende.

Lindrende behandling og omsorg ved livets slutt

Helsedepartementet ønsker å styrke tilbudet til pasienter med behov for smerte- og symptomlindrende behandling i livets sluttfase. Det er i 2003 budsjettert med 10 mill. kroner i ISF-ordningen for å styrke tilbudet til pasientgruppen.

Lindrende behandling kan gis i tilknytning til flere sykdommer. Departementet legger til grunn at finansieringen av lindrende behandling skal være den samme uansett grunnsykdom. Samtidig er det viktig at sykehusene registrerer behandlingen på en slik måte at det er mulig å følge ulike pasientgrupper. I 2003 ble det derfor innført en ordning med tilleggsrefusjon utover DRG-refusjon for pasienter som får lindrende behandling uansett grunnsykdom. Som følge av forslag om endring i refusjonssatsen fra 60 til 40 pst, legges det opp til at tilleggsrefusjonen for lindrende behandling videreføres i 2004 med 350 kroner for dagpasienter og 8.300 kroner for heldøgnspasienter. Løsningen er utformet slik at den støtter opp om medisinsk riktig registrering.

Aktivitetstall for 1. tertial 2003 indikerer en høyere aktivitet enn det som er lagt til grunn for 2003. Det budsjetteres med en ytterligere økning i 2004, tilsvarende 10 mill. kroner over kap. 732 post 76. Det foreslås også å videreføre og øke det øremerkede tilskuddet til igangsetting av tilbud utenfor sykehus, jf. kap. 732 post 70.

Desentralisert behandling

Det vises til St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystemet for spesialisthelsetjenesten.

Det foreslås at ISF-ordningen fra 2004 utvides til å omfatte cellegiftbehandling og dialysebehandling utenfor sykehus. Forslaget antas å oppmuntre til desentralisering av behandling som i dag foregår på sykehus og innebærer ikke nye pasientgrupper eller behandlingstilbud som i dag ikke omfattes av ISF-ordningen. Det vil bli stilt krav om dokumentasjon av tilbudet fra de regionale helseforetakene. En slik ordning vil stimulere til behandling nær pasientens hjemsted når dette er en fordel for pasienten og samtidig som det spares utgifter i forbindelse med syketransport.

Innlagte pasienter i sykehus som overføres til nytt sykehus allerede første dag

Det har vært en relativt sterk økning i andelen pasienter som overføres fra et sykehus til et annet samme dag. I 2000 var det registrert 4 105 slike opphold, mens det i 2001 var registrert 5 094 opphold og 5 991 opphold i 2002. Overføring av pasienter til annen institusjon kan være resultat av funksjonsfordeling mellom sykehus, men kan også skyldes at sykehusopphold stykkes opp av økonomiske årsaker. Det er ikke hensiktsmessig at pasienter som er innlagt få timer skal utløse full DRG-refusjon når det er registrert få eller ingen inngrep eller prosedyrer under oppholdet. For 2004 foreslås det derfor at prisreglene endres slik at det differensieres mellom pasienter som mottar intensivbehandling i påvente av overføring til annet sykehus og pasienter som kun blir stabilisert i påvente av overføring til annet sykehus.

Godkjenning private sykehus

Fra og med budsjettåret 2004 legges det til grunn at godkjente private sykehus innlemmes i ISF-ordningen fra det tidspunktet sykehusgodkjenning foreligger. Dette innebærer en endring fra någjeldende praksis med innlemming i ISF-ordningen i budsjettåret etter at sykehusgodkjenning forelå. I prislisten for ISF 2003 går det fram hvilke private sykehus som er innlemmet i ISF-ordningen i 2003. Helsedepartementet har i perioden januar til september 2003 godkjent fire private sykehus. Dette gjelder Klinikk Stokkan Tromsø, Trondheim Spesialistlegesenter, Colosseum klinikken Stavanger og Vestnorsk (Casperkollen) Ortopediske sykehus. Helsedepartementet har per september 2003 til behandling nær 20 søknader om sykehusgodkjenning.

Post 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv.

Formål

Posten omfatter refusjon for poliklinisk virksomhet ved offentlige helseinstitusjoner, inklusive laboratorie- og røntgenvirksomhet. Det er en målsetting at takstsystemet skal gi et så effektivt pasientbehandlingssystem som mulig ved å stimulere til bruk av poliklinisk behandling og bidra til en mest mulig effektiv utnyttelse av de samlede ressursene i helsesektoren.

Resultatrapport 2002

Regnskapet viser at det i 2002 ble utbetalt 3 888 mill. kroner til refusjoner til poliklinisk virksomhet ved sykehus mv. Dette er en vekst på 16,1 pst. fra 2001.

Tabellen nedenfor viser endring i utbetaling fra 2000 til 2002 knyttet til de enkelte hovedgrupper av spesialiteter.

Regnskapsførte utgifter til poliklinisk virksomhet.

Samlet er det en økning i utbetalingene fra 2000 til 2002 på vel 31 pst. Sterkest er økningen i utbetalingene til røntgen (57 pst) og laboratorievirksomhet (48 pst). Utbetalingene knyttet til psykisk helsevern for barn- og unge og for voksne har for disse to årene økt med henholdsvis 35 pst. og 44 pst. For somatikk er økningen samlet 16 pst.

Det er variasjoner i utgiftsutviklingen mellom helseregionene. Utbetalinger til institusjoner beliggende i Helse Øst og Helse Sør økte med henholdsvis 18 og 17 pst. fra 2001 til 2002. Utbetalingene til institusjoner i Helse Vest og Helse Nord økte med 13 pst., mens utbetalingene til institusjoner i Helse Midt-Norge økte med 7 pst. fra 2001 til 2002.

Alle takster ble prisjustert med 3,6 pst. i 2002. Det ble innført full egenbetaling for kunstig befruktning og sterilisering av menn, samt halv egenbetaling for sterilisering av kvinner fra 1. januar 2002. Videre ble det innført poliklinisk takst for pasientopplæring innen nefrologi (nyresykdommer). Fra 1. juli 2002 ble det som et ledd i oppfølgingen av "Si @!" innført telemedisinske takster for stillbilde og videokonsultasjon innen for spesialitetene øre-nese-hals og hud.

Egenbetalingen for kunstig befruktning ble i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2002 justert til en engangs egenbetaling på 18 000 kroner for inntil tre forsøk. Ordningen innebærer at pasientene selv må dekke utgifter til legemidler for inntil 15 000 kroner og inntil 3000 kroner for behandling ved offentlig poliklinikk. Justeringen ble gitt tilbakevirkende kraft til 1. januar 2002, og det ble iverksatt et eget opplegg for tilbakebetaling over trygdens bidragsordning. Takstene ble tilpasset den justerte ordningen.

Det ble innført nytt refusjonssystem for radiologi fra 1. januar 2002. Omleggingen var forutsatt å skulle være budsjettnøytral, og departementet varslet Stortinget i St.prp. nr. 1 (2001-2002) om at systemet kontinuerlig ville følges opp og korrigeres dersom kostnadsutviklingen ikke ble som tilsiktet. På denne bakgrunn ble enhetsprisen i det nye systemet nedjustert med 13 pst. fra 8. oktober 2002. Tilsvarende korreksjon ble utført for de private røntgeninstituttene, jf. omtale i kap. 2711 post 76.

Tilstandsvurdering 2003

Aktivitet

I St.prp. nr. 65 (2002-2003) ble det vist til at det har vært en kraftig og uforutsigbar vekst i utbetalingene til poliklinikk og privat laboratorie- og røntgenvirksomhet. Tall fra de tre første månedene i 2003 viste en vekst på om lag 11,1 pst. fra samme periode i 2002. Tall for utbetalinger til refusjon poliklinisk virksomhet til og med juli 2003, viser en vekst på om lag 13,2 pst. Dette tilsvarer merutbetalinger i forhold til budsjettet på 550 mill. kroner for hele 2003. I budsjettet for 2003 var det forutsatt en aktivitetsnedgang svarende til om lag 1 prosentpoeng.

Helsedepartementet sendte etter Stortingets behandling av St.prp. nr. 65 (2002-2003) ut et revidert styringsdokument jfr. omtalen under kapittel 732 post 76. Basert på reaksjoner til det reviderte styringsdkumentet, sendte Helsedepartementet ut et nytt brev der det ble signalisert at de regionale helseforetakene ikke skulle gjennomføre tiltak. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med forslag om nødvendige tilleggsbevilgninger for 2003.

I St. prp. nr. 65 (2002-2003) ble Stortinget varslet om at departementet har igangsatt et arbeid for å analysere årsakene til den sterke veksten i utgiftene til poliklinisk virksomhet de senere årene. Dette arbeidet pågår, men de foreløpige konklusjonene gir så langt ikke grunnlag for spesifikke tiltak i 2003.

Endring i takster mv.

Takstene innen somatikk og psykisk helsevern ble prisjustert med 3,9 pst. fra 1. januar 2003. Refusjonssatsene for laboratorievirksomhet er videreført uendret på 2002-nivå. Enhetsprisen i refusjonssystemet for radiologi ble nedjustert med 8 pst., jf. St.prp. nr. 1 (2002-2003) og B.Innst.S.nr.11 (2002-2003).

For å stimulere til økt bruk av dagbehandling der dette er medisinsk forsvarlig, ble enkelte medisinske takster, hovedsakelig innen utredning, økt for å harmonisere disse med tilsvarende DRG-refusjoner for innleggelse. Taksten for ambulant onkologisk behandling i hjemmet eller på annen institusjon ble utvidet til også å gjelde smertebehandling. Dette skjedde som ledd i et nytt opplegg for finansieringen av palliativ behandling. Taksten kan anvendes også for andre spesialiteter enn onkologi.

Stortinget vedtok å øke egenandelene for røntgenundersøkelser med 20 pst. og for legehjelp med 10 pst. med virkning 1.7.2003, jf. St.prp.nr.65 (2002-2003) og B.Innst.S.nr.260 (2002-2003). Refusjonstakstene innen somatikk og psykisk helsevern og enhetsprisen i refusjonssystemet for radiologi er nedjustert med et beløp tilsvarende antatte merinntekter fra de økte egenandelene.

Budsjettforslag 2004

Helsedepartementet foreslår å bevilge 3 565 mill. kroner til refusjon for poliklinisk virksomhet i 2004. Det er foreslått å øke basisbevilgningen tilsvarende en reduksjon i ISF-satsen fra 60 til 40 prosent, jf. innledningen til kap. 732, omtale under kap. 732 post 76 og St.meld.nr.5 (2003-2004). Departementet mener at det er viktig å opprettholde en balanse mellom de ulike systemene for aktivitetstilskudd i sykehus. Reduksjonen av poliklinikksatsene er derfor i samme omfang som for ISF-satsen. Basisbevilgningen økes tilsvarende reduksjonen i satsene fra 2004. Under forutsetning av videreført aktivitet i forhold til årsprognosen for 2003, vil de regionale helseforetakene få utbetalt like store tilskudd som før reduksjon i satsen. Forslaget innebærer at det flyttes 799 mill. kroner fra kap. 732 post 77 til basisbevilgningen til de regionale helseforetakene kap. 732 post 71-75. I budsjettforslaget er det tatt høyde for 2 måneders etterslep i utbetlingene. Dette vil også bli korrigert i budsjettet for 2005.

Forslaget gjelder ikke for laboratorie- og røntgenvirksomheten ved de offentlige poliklinikkene, jf. St.meld.nr.5 (2003-2004) der det foreslås en omlegging fra 2005. Refusjonstakstene for laboratorie- og røntgenvirksomhet foreslås nominelt videreført i 2003, jf. også kap. 2711 post 76. Dette svarer til 50 mill. kroner i reduserte utbetalinger på kap. 732 post 77. Tiltaket er begrunnet med den sterke veksten i refusjoner til laboratorie- og røntgenvirksomhet de senere årene.

I St. meld. nr. 5 (2003-2004) foreslås det også at refusjonene for poliklinisk virksomhet utbetales direkte til de regionale helseforetakene fra og med 2004. Dette vil understøtte de regionale helseforetakenes "sørge for"-ansvar og utbetalingsordningen vil samsvare med den ordningen som praktiseres for inneliggende pasienter gjennom ISF ordningen.

Mottakerne av refusjonene for poliklinisk virksomhet har en tidsfrist på seks måneder til å fremme sine refusjonskrav. Den lange fristen vanskeliggjør arbeidet med å forbedre styring og kontroll med utbetalingene. Departementet vil derfor sette fristen til to måneder i 2004.

Det foreslås å øke egenandelene for røntgenundersøkelser med 30 kroner eller 20 pst. fra 1. januar 2004. Egenandelen for røntgenundersøkelser blir etter dette 185 kroner. Refusjonene reduseres tilsvarende de antatte merinntekter. Det vises også til kap. 2711, post 76.

Utvidelse av pasientopplæringstakst

Poliklinisk refusjon gis for tverrfaglige opplæringsprogram for pasienter med diabetes, nyresvikt eller astma. Helsedepartementet foreslår at de polikliniske takstene til opplæringsprogram gjøres uavhengig av diagnose fra 2004, jf. St.meld. nr. 5 (2003-2004). Pasientene vil med dette få bedre kontroll med og innsikt i egen sykdom, og dermed forståelse for mestringsstrategier. Dette vil bidra til den videre satsing på lærings- og mestringssentra i sykehusene. Tiltaket vil kunne innebære at behovet for kontroller på poliklinikkene reduseres. Taksten krever gruppeundervisning og må inkludere brukerkompetanse. Opplæringsprogrammet må være i regi av et helseforetak. Pasientene må være henvist fra lege for at takst skal kunne kreves. Det forutsettes at omleggingen skjer innenfor rammene av dagens takstsystem.

Post 78 Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre (før tilskudd til regionsykehus), kan overføres

Dagens tilskudd til regionsykehus over kap. 732 post 78 foreslås opphevet i sin nåværende form. Det vises til St.meld. nr. 5 (2003-2004) Inntektssystem for spesialisthelsetjenesten. Dagens øremerkede midler til drift- og infrastruktur (basistilskuddet) og lands- og flerregionale funksjoner foreslås innlemmet i basisbevilgningene til de regionale helseforetak fra 2004, jf. kap. 732 postene 71-75. Lands- og flerregionale funksjoner foreslås finansiert i sin helhet gjennom ordinære finansieringsordninger for pasientbehandling, mens drift- og infrastrukturkostnader tilknyttet universitetssykehusene foreslås finansiert gjennom basisbevilgningene til regionale helseforetak.

Det foreslås å opprette et nytt tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre på kap. 732 post 78, som skal tildeles alle de fem regionale helseforetakene. Tilskudd til regionsykehus over kap. 732 post 78 har i 2002 og 2003 vært tildelt Helse Øst, Helse Vest, Helse Midt-Norge og Helse Nord. Helse Sør var ikke omfattet av regionsykehustilskuddet da midler til forskning, utdanning og særskilte funksjoner til Rikshospitalet og Radiumhospitalet var en integrert del av driftsbevilgningen til de tidligere statlige sykehusene. Disse inngår nå i basisbevilgningen til Helse Sør.

Formål

Det nye tilskuddet består av tre deler:

• Tilskudd til forskning

• Tilskudd til utdanning

• Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre

Det er lagt til grunn at beløpet som fordeles til forskning ikke skal reflektere faktisk ressursbruk til forskning, men gi et økonomisk bidrag til forskningsaktivitet.

Basistilskuddet til forskning skal bidra til å sikre grunnleggende forsknings- og utviklingsaktivitet og oppbygging og forskningskompetanse i somatikk og psykisk helsevern i helseregionen, herunder finansiering av de regionale kompetansesentrene for klinisk forskning og alternativ medisin. Det resultatbaserte tilskuddet har til hensikt å stimulere til økt produktivitet og kvalitet på forskningen og økt produksjon av doktorgrader.

Tilskudd til undervisning kompenserer for sykehusenes merkostnader ved å motta medisinerstudenter i den kliniske behandlingen.

Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre skal gi et økonomisk bidrag for sentrene til å drive faglig utvikling, kompetanseutvikling, kompetansespredning og veiledning over hele landet.

Resultatrapport 2002

Samlet bevilgning under regionsykehustilskuddet var på 1 985,0 mill. kroner i 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001-2002).

Det ble tildelt totalt om lag 104,0 mill. kroner til særskilte funksjoner i 2002. Beløpet inkluderte mindreforbruk fra 2000 på 4,7 mill. kroner til Helse Øst og 2,5 mill. kroner til landsfunksjon for kompliserte rygglidelser til Helse Midt-Norge, som ble tildelt på nytt i 2002 etter særskilt søknad. Tilskuddet for 2002 tilsvarte i hovedsak prisjustert tilskudd for 2001. Ved fordeling av midler prioriterte Helsedepartementet å sikre finansiering av eksisterende funksjoner. Funksjoner som ikke tidligere har fått midler gjennom ordningen, herunder nylig opprettede funksjoner, ble ikke tildelt midler i 2002. Departementet har mottatt regnskap og rapporter for bruken av tilskudd til særskilte funksjoner, forskning og undervisning for 2002. Mindreforbruk er avkortet mot bevilgningen i 2003.

Tilskudd til undervisning i 2002 har blant annet gått til å dekke utgifter ved sykehusene i forbindelse med opptrappingen av antall medisinerstudenter ved universitetene.

Tilskudd til forskning ble økt med 10 mill. kroner i 2002, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11 (2001 2002), som en gradvis opptrapping av forskningsdelen av regionsykehustilskuddet over en fem-års periode. Departementet har presisert ovenfor regionale helseforetak at igangværende prosjekter innen utprøvende behandling bør sluttføres slik at midler kan frigjøres til nye prosjekter.

Budsjettforslag 2004

Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre foreslås bevilget med 953,6 mill. kroner i 2004. Dette inkluderer overføring av 240,3 mill. kroner fra Helse Sørs basisbevilgning kap 732 post 72 til kap. 732 post 78. Tilskuddet omfatter dermed alle regionale helseforetak.

Tilskudd til forskning på 370 mill. kroner fordeles med 148 mill. kroner i basistilskudd som fordeles likt mellom de regionale helseforetak (40 pst) og 222 mill. kroner som fordeles i henhold til forskningsresultater (60 pst).

Tilskudd til utdanning av medisinerstudenter foreslås videreført og utvidet til å omfatte Helse Sør. Tilskuddet foreslås bevilget med 446,7 mill. kroner. Tilskuddet er justert i samsvar med tidligere vedtatte økninger i opptakskapasiteten av medisinerstudenter.

Tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre foreslås videreført og bevilget med 136,9 mill. kroner. Beløpet er basert på en videreføring av tidligere øremerkede midler til nasjonale kompetansesentra for høyspesialisert medisin samt en utvidelse av tilskuddet til også å omfatte Helse Sør. Dagens ordning med særskilt søknad om tilskudd for det enkelte kompetansesenter oppheves. Samtidig vil Helsedepartementet innføre et mer effektivt styrings- og rapporteringssystem. I tråd med anbefalinger fra en arbeidsgruppe som har vurdert kompetansesenterfunksjonene ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) og kostnadene knyttet til disse, foreslås det å overføre 20 mill. kroner fra basisbevilgningen til Helse Nord (kap. 732 post 75) til tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentre for Helse Nord. Tilskudd til Nasjonalt kompetansesenter i akuttmedisin på 2,2 mill. kroner foreslås overført fra kap. 739 post 21 til tilskudd til nasjonale medisinske kompetansesentra for Helse Øst i 2004.

Da tilskuddet i stor grad er knyttet til finansiering av forskningsprosjekter med varighet ut over en budsjettermin, foreslås det at posten gis stikkordet "kan overføres". Fordeling av tilskuddet på de regionale helseforetak er som følger:

Tilskudd til forskning, utdanning og nasjonale medisinske kompetansesentre¹

Post 79 Kreftbehandling m.m.

Formål og hovedprioriteringer

Ved behandlingen av St.prp. nr. 61(1997-98) Om Nasjonal kreftplan og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus, sluttet Stortinget seg til Regjeringens forslag om en 5-årig handlingsplan for styrking av kreftomsorgen, med en offentlig satsing på i overkant av 2 mrd. kroner jf. Innst. S. nr. 226 (1997-98).

Målene for handlingsplanen var blant annet å:

• Redusere antall nye krefttilfeller gjennom forebyggende tiltak.

• Utvide mammografiscreening til en landsdekkende ordning for kvinner i alderen 50-69 år.

• Øke strålebehandlingskapasiteten ved å bygge ut til 36 strålemaskiner på landsbasis.

• Øke tilgangen på helsepersonell.

Av de vel 2 mrd. kroner som inngikk for å oppfylle kreftplanen, var om lag 1,7 mrd. kroner direkte statlige tilskudd på statsbudsjettet. Fylkeskommunene var forutsatt å dekke en andel på 350 mill. kroner i planperioden til investeringer i bygg. Fra 2002 ble dette ivaretatt innenfor rammen for investeringer til de regionale helseforetakene. Den statlige delen av opptrappingsplanen utgjør om lag 1 mrd. kroner til drift og om lag 480 mill. kroner til investeringer i planperioden.

Resultatrapport 2002

Det har vært en gradvis opptrapping av handlingsplanen i tråd med planer som ble utarbeidet av fylkeskommunene og som fra 2002 er videreført av de regionale helseforetakene. For 2002 ble det bevilget totalt 362,2 mill. kroner til formålet. Av disse ble 347,2 mill. kroner bevilget over kapittel 739 post 75 og fordelt på de ulike satsingsområdene etter søknad til departementet. Det vises til nærmere omtale for det enkelte satsingsområdet under budsjettforslag for 2004. Utbygging av stråleterapikapasiteten er blitt noe forsinket i forhold til den opprinnelige tempoplanen. Det er derfor overført 83 mill. kroner av bevilgningen for 2002 til 2003 til investeringer i strålemaskiner.

Tilstandsvurdering 2003

Forekomsten av kreft har økt betydelig for begge kjønn de siste 30 år. Kreft er den nest hyppigste dødsårsaken i Norge etter hjerte- og karsykdommer. Ifølge Kreftregisteret utgjør prostata-, bryst-, tykk- og endetarmskreft og lungekreft over 50 pst. av nye krefttilfeller. Hyppigheten av de fleste kreftformer er økende. Antall nordmenn som en gang har fått en kreftdiagnose var 150 000 i 2000.

I 2000 ble det rapportert om 22 185 nye krefttilfeller, hvorav 11 434 tilfeller blant menn og 10 751 blant kvinner. I år 2020 regnes det med en forekomst av nye tilfeller på ca. 14 200 blant menn (dvs. en økning på 42 pst.) og ca. 12 700 blant kvinner (dvs. en økning på 36 pst.). Kreft i blærehalskjertelen (prostata) er den hyppigste kreftformen hos menn. I løpet av livet må en av ti menn regne med å få prostatakreft. Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner, der hver tolvte kvinne får brystkreft i løpet av livet.

Omtrent 2/3 av alle som får kreft i Norge er over 65 år. Risikoen for å få kreft i løpet av levetiden er i underkant av 40 pst. Stadig høyere alder i befolkningen er en av hovedårsakene til økningen i forekomsten av antall krefttilfeller. Samtidig øker antall krefttilfeller som følge av livsstil. Tobakk og usunt kosthold topper listen over risikofaktorer for kreft i vår del av verden. Nesten 2/3 av alle kreftdødsfall antas å skyldes disse faktorene.

Variasjonen i overlevelse er stor blant de ulike kreftformene, fra 95 pst. for testikkelkreft til 3 pst. for bukspyttkjertelkreft. For noen kreftsykdommer er behandlingen betydelig forbedret. Dette gjelder spesielt blodkreft hos barn hvor dødeligheten i 1980 var 70 pst. mot 20 pst. i 1997. Bare 10 pst. av pasienter med lungekreft er i live etter 5 år. Overlevelsesandelen for pasienter med lungekreft har ikke vesentlig forbedret seg de siste 50 år. Overlevelsesandelen for alle kreftdiagnoser sett samlet er vesentlig bedret, fra 25-30 pst. til 50-60 pst.. Dette medfører at et stadig økende antall mennesker vil leve med kreft i store deler av livet, med det behov for behandling og lindring som med følger.

SINTEF Unimed evaluerer Nasjonal kreftplan. Den endelige evalueringsrapporten vil foreligge i begynnelsen av 2004. Seks hovedområder vil bli evaluert:

• Utbygging av stråleterapikapasiteten - betydning for blant annet ventetid, behandling og dekningsgrad.

• Regionale kompetansesentra - betydning for 1. linjetjenesten, andre sykehus i regionen og pasientene i deres nærmiljø.

• Effekten av regionale kreftplaner på organisering av kreftbehandling i den enkelte region.

• Udanning av helsepersonell.

• Kreftplanens effekt på forskning.

• Forebygging - kreftplanens effekt på hvilke tiltak som er gjennomført og hvilke virkemidler som er benyttet.

Det er også oppnevnt en arbeidsgruppe som innen juni 2004 skal foreslå en nasjonal strategi for hvordan utfordringene innen kreftomsorgen skal følges opp i årene framover. Departementet vil komme tilbake til en mer utfyllende resultatrapport og tilstandsvurdering av kreftomsorgen i St.prp. nr. 1(2004-2005).

Budsjettforslag for 2004

2003 er siste året i femårsperioden for Nasjonal kreftplan. Fra og med 2004 er det forutsatt at de ulike tiltakene innenfor Nasjonal kreftplan som hovedprinsipp skal videreføres som en del av den ordinære driften og som et ledd i en nasjonal kreftstrategi for 2004. Forslag til bevilgning for 2004 er vist i tabellen og nærmere beskrevet under omtalen av de enkelte tiltak som følger nedenfor. Det vil fortsatt være øremerkede statlige midler knyttet til tidsavgrensede prosjekter innenfor blant annet forskning og utdanning. Det er for 2004 lagt til grunn en videreføring av tiltakene til drift med til sammen 326,8 mill. kroner. I tillegg er det overført 51,4 mill. kroner fra kreftplanen til oppfølging av St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge jf. kap. 719. Midler som for inneværende år er avsatt til investeringer i strålemaskiner og utstyr er ikke videreført i 2004, med unntak av 42 mill. kroner som foreslås bevilget til en ekstra strålemaskin (fra 36 til 37 maskiner). Slike investeringer forutsettes fremover ivaretatt innenfor ordinært system for finansering av investeringer.

Kreftstrategi 2004

Forslag til bevilgning i 2004

Følgende tiltak videreføres som en del av Kreftstrategi 2004

Kost, mosjon og røykfrihet

Kreftforebyggende arbeid innenfor området kost, mosjon og røykfrihet videreføres som en del av Folkehelsemeldingen med 66,7 mill. kroner. For en nærmere omtale av disse tiltakene vises det til den samlede omtalen av folkehelsemeldingen under kapitel 719.

Kreftforskning

Det er i løpet av kreftplanperioden utarbeidet en strategi for offentlig kreftforskning i regi av Norges forskningsråd. I planperioden er midler til kreftforskning fordelt mellom Norges forskningsråd på kap. 701 post 50 og Senter for medisinsk metodevurdering på kap. 732 post 79. Samlet over hele planperioden er det bevilget 100 mill. kroner til kreftforskning, som også var målsettingen i kreftplanen. Det foreslås bevilget 21,5 mill. kroner til Norges forskningsråd på kap. 701 post 50 for 2004. Dette er en videreføring av bevilgningen fra 2003. Midlene til Senter for medisinsk metodevurdering på 5,2 mill. kroner overføres til kap.725 post 01.

Forebygging av tykk- og endetarmskreft

I forbindelse med plan for forebygging av tykktarmskreft ble det i perioden 1999-2001 gjennomført et prosjekt for å avklare verdien av masseundersøkelser (screening) med hensyn til redusert dødelighet. I en rapport utarbeidet av Senter for medisinsk metodevurdering, går det fram at man ikke kan trekke sikre slutninger før 2006-2010. Fra og med 2002 har Kreftregisteret ansvar for videre oppfølging av resultatene og tilrettelegging av de viktigste analysene knyttet til prøveprosjektet. Det foreslås videreført 3 mill. kroner over kap. 732 post 79 for 2004.

Utvidet kreftregistrering

Fra 1999 er det avsatt og årlig videreført 3 mill. kroner på kap 737 Kreftregisteret til et prosjekt for spesiell overvåking av såvel primærdiagnostikk og behandling som individuell pasientoppfølging med hensyn på første tilbakefall etter kreftsykdom, samt om tilbakefall behandles med kurativ eller lindrende intensjon. Dette registreres for kreft i prostata, eggstokker og lunge. Planen er blant annet å etablere og vedlikeholde et register for alle kreftformer som kan sikre enhetlig kvalitet og ressursbruk til alle pasienter. Bevilgningen foreslås videreført i 2004. Fra og med 2001 er det satt av ytterligere 3 mill. kroner over kap. 732 post 79 til utvidet kreftregistrering. Disse midlene foreslås videreført i 2004.

Kompetansesentre arvelig kreft

Det finnes ca. 10 000 personer i Norge som er bærer av arveanlegg for ulike typer arvelig kreft, om lag 200 av disse vil årlig få kreftdiagnose. Det er i perioden 1999-2003 bevilget til sammen 100 mill. kroner til opprettelse av kompetansesentra for arvelig kreft ved alle landets regionsykehus. Kompetansesentrene driver forskning, testing, pasientutredning og veiledning som integrert virksomhet og de yter genetisk veiledning til pasienter og deres familier. Det er forventninger om at økt kunnskap på feltet vil gi et økt tilbud og avdekke flere behov.

Fra 2004 fordeles 29 mill. kroner i basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av regionale kompetansesentra for arvelig kreft jfr. kap. 732 post 71-75. I tillegg avsettes 1,5 mill. kroner over kap. 732 post 79 til registreringen av pasienter med arvelig kreft og arvelig disposisjon for kreft.

Kompetansesentre genterapi

Genterapi er definert som forsøk på å kurere genetisk betingede sykdommer ved å tilføre pasienter laboratoriefremstilt genetisk materiale (DNA). Det er i perioden 1999-2003 bevilget til sammen 95 mill. kroner til opprettelse av kompetansesentra for arvelig kreft ved landets regionsykehus. De regionale helseforetakene har brukt planperioden til etablering og oppbygging av kompetansesentrene. Alle sentrene er nå etablert og i drift. Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) har i 2000 avgitt en rapport som konkluderer med at genterapi er i utprøvingsfasen og at det vil gå mange år før genterapi eventuelt får klinisk betydning. Rapporten anbefaler at man i oppbyggingen av infrastruktur satser på forskningsmiljøene ved Radiumhospitalet og Haukeland sykehus, som får hovedansvaret for samordning og nettverksbygging innen genterapi. Det anbefales at de øvrige regionsykehusene tildeles noe ressurser for å bidra til det nasjonale nettverket.

Fra 2004 fordeles 25,3 mill. kroner i basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av regionale kompetansesentre for genterapi.

Kompetansesentre lindrende behandling

Et velfungerende samarbeid mellom primærhelsetjeneste og sykehus er en faglig forutsetning for god lindrende behandling. Det er derfor viktig å etablere kompetansemiljøer på dette området som kan forestå spredning av kompetanse til øvrige sykehus i regionen. Det er vedtatt å etablere kompetansesentra for lindrende behandling ved alle landets regionsykehus. Det er i perioden 1999-2003 bevilget til sammen 50 mill. kroner til opprettelse av kompetansesentra for lindrende behandling ved landets regionsykehus.

De regionale helseforetakene har brukt planperioden på å etablert sentrene. Samtlige av kompetansesentrene er tverrfaglig bemannet og har etablert et samarbeid der også Den norske kreftforening har vært sentral. Hovedoppgavene til kompetansesentrene er klinisk pasientarbeid, forskning, og kompetanseheving av fagpersoner i spesialist- og primærhelsetjenesten gjennom kurs, seminarer og hospitering. Det er fortsatt behov for aktiv satsing på dette fagområdet, blant annet gjennom kompetanseheving og utvikling av samarbeidsmodeller mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. Fra 2004 fordeles 9,8 mill. kroner i basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av regionale kompetansesentre for lindrende behandling jfr. kap 732 post 70.

Mammografiscreening

Brystkreft er den hyppigste kreftformen hos kvinner i Norge og rammer om lag 2 500 kvinner hvert år. Årlig dør 800 kvinner av sykdommen og sykdommen er i følge Kreftregisteret den viktigste årsaken til tapte leveår hos kvinner opp til 65 år. Stortinget besluttet i 1998 å innføre et landsomfattende tilbud om mammografiscreening til alle kvinner mellom 50 og 69 år. Kreftregisteret fikk i oppdrag å organisere tilbudet. Det har vært en fylkesvis opptrapping og i løpet av inneværende år vil tilbudet være landsdekkende.

Mammografiprogrammet i Norge ble i 2002 gjenstand for kritikk fra enkelte fagmiljøer som mente at helsegevinsten er for dårlig dokumentert til at programmet bør prioriteres innenfor det offentlige helsevesenet. I 2002 ba derfor Sosial- og helsedirektoratet, på oppdrag fra Helsedepartementet, Senter for medisinsk metodevurdering (SMM) om en vurdering av mammografiscreeningsprosjektet. Målet med vurderingen var å sikre at programmet best mulig ivaretar forskningsmessige hensyn og gir kvinnene dekkende informasjon om alle vesentlige sider ved brystkreftundersøkelser. Det er ikke lagt opp til vesentlige endringer av mammografiscreeningsprogrammet som følge av SMMs vurdering.

Andelen kvinner som takker ja til tilbudet er opp mot 80 pst., men med lokale variasjoner. Om lag 10 pst. av de inviterte kvinnene reserverer seg mot invitasjon. Kreftregisteret har kartlagt at om lag 80 000 kvinner får utført mammografi undersøkelse hvert år ved private røntgeninstitutter, som sannsynligvis er bakgrunnen for hovedandelen av de som reserverer seg. Det vil bli fulgt med på om økningen i egenandel fra 114 kroner til 200 kroner fører til nedgang i oppmøte i det nasjonale programmet.

Som en oppfølging av utredningen om et Nasjonalt screeningsenter overføres invitasjonsdelen innenfor mammografiprogrammet fra Nasjonalt folkehelseinstitutt til Kreftregisteret fra 1. juli 2003 jfr. kap. 737 Kreftregisteret. Mammografibussene skal inntil videre eies av Nasjonalt folkehelseinstitutt. Det vil bli foretatt en vurdering av om finansieringsansvaret for de mobile enhetene skal overføres til de regionale helseforetakene fra 2005.

Fra 2004 overføres det 150,5 mill. kroner til basisrammen til de regionale helseforetakene til videreføring av mammografiprogrammet (kap. 732 post 71-75). Det overføres 14,1 mill. kroner til kap. 737 post 70 til videreføring av Kreftregisterets registervirksomhet m.m. i forbindelse med programmet.

Økt strålebehandlingskapasitet

Strålebehandling er sentralt i spesifikk kreftbehandling. Slik behandling har helbredende virkning i tidlige stadier av mange kreftformer og kan redusere størrelsen på det kirurgiske inngrepet. Hos pasienter med symptomgivende, langtkommende og uhelbredelig kreftform, vil mellom 40 og 95 prosent som tilbys lindrende strålebehandling. Liten stråleterapikapasitet rammer i særlig grad pasienter med behov for lindrende behandling. En forventet økning i kreftforekomst gjør det nødvendig å øke kapasiteten både når det gjelder infrastruktur, utstyr og personell. Som et ledd i Nasjonal kreftplan ble det vedtatt en utvidelse fra 22 til 36 strålemaskiner i løpet av handlingsplanperioden 1999-2003. Etter Stortingets behandling av kreftplanen har antall pasienter som er indisert for strålebehandling økt og planer fra regionene har vist et samlet behov for flere maskiner enn den vedtatte rammen på 36 maskiner. Samlet er det vurdert å være et behov for 39 strålemaskiner på landsbasis.

Blant annet på grunn av omfattende byggeprosjekter har opptrappingen blitt noe forsinket i henhold til intensjonen. Satelittavdelingen på Gjøvik ble startet opp i 2002 og avdelingen i Ålesund skal være fullført i 2003. Det vil da være 33 maskiner i drift på landsbasis. Det er avsatt investeringsmidler fra bevilgningene over kreftplanen til 36 strålemaskiner (to nye ved Ullevål universitetssykehus og en ved Det norske radiumhospital). Stortinget har for 2003 gitt en tilsagnsfullmakt til anskaffelse av en ny strålemaskin ved Haukeland sykehus (til sammen 37 maskiner) og det foreslås bevilget 42 mill. kroner til finansiering av denne jf. kap. 732 post 70.

Kvalitetssikring

Kapasitetsøkningen innen stråleterapi har konsekvenser for det strålemedisinske kvalitetssikringsarbeidet, ved at behovet for strålefysiske og dosimetriske tjenester og kvalitetssikring av disse, øker betydelig. Det er fra 1999 avsatt midler til permanent styrking av dosimetri og kvalitetssikring i strålemedisin jf. kap. 715 Statens strålevern. Beløpet foreslås videreført også fra 2004.

Senter for utdanning og forskning i stråleterapi (SUFS) ved DNR

SUFS skal gjennom sin virksomhet bidra til kompetanseheving innen stråleterapi. Dette omfatter formidling av kunnskap gjennom undervisning og utdanning, kurs og konferanser, samt etablering av ny kunnskap gjennom egen forskning og skal bidra til at ny erkjennelse implementeres i praktisk stråleterapi. SUFS mottok 1,2 mill. kroner fra kreftplanen i 2002 og det er lagt til grunn samme beløp i 2003. Det foreslås at tiltaket videreføres og at tilsvarende beløp fra 2004 overføres kap. 732 post 72 Helse Sør RHF.

Utdanning av stråleterapeuter

Det har vært en målsetning å øke utdanningskapasiteten for stråleterapeuter for å møte den økte etterspørselen som følge av kreftplanen. Utdanningskapasiteten er på landsbasis økt fra 10 plasser i 1996 til totalt ca 50 studieplasser. Alle kvalifiserte søkere får studieplass. Stråleterapiutdanningen drives som oppdragsundervisning ved høgskolene i Bergen, Oslo og Gjøvik. Det avsettes midler over kap. 732 post 79 til finansiering for vårsemesteret 2004 for det kull som blir tatt opp høsten 2003. Det forutsettes at de aktuelle regionale helseforetakene (Sør, Øst og Vest) inngår avtale med høgskolene om videreføring av oppdragsundervisningen fra og med høsten 2004, og med andre helseforetak om disponering av plasser. Det overføres totalt 3,16 mill. kroner i basisrammen til de aktuelle regionale helseforetakene til dette formålet fra høsten 2004.

Utfordringen for utdanning av stråleterapeuter har vært mangel på søkere. Et viktig virkemiddel for å rekruttere søkere har vært å yte studielønn til studentene. Det er uttrykt bekymring for rekrutteringen til utdanningen hvis ikke ordningen opprettholdes og studentene gis garanti om studielønn. Det foreslås overført 11,4 mill. kroner til kap. 732 post 70 til fordeling mellom de regionale helseforetakene som grunnlag for videreføring av ordningen med studielønn til stråleterapistudenter fra 2004.

Utdanning av radiografer

Midler til radiografutdanning er overført UFDs budsjett. Utdanningen ved Høgskolen i Gjøvik er etablert som et midlertidig prosjekt til 2006, og blir finansiert over kap. 732 post 79. Prosjektet skal evalueres høsten 2003 med hensyn til om det er behov for å opprettholde dagens nivå på utdanningskapasiteten for radiografer.

Utdanning av legespesialister

Fra 2000 er det gitt stimuleringstilskudd på 100 000 kroner pr. nye utdanningsstilling for utdanningsstillinger innen fagområdene patologi, onkologi og radiologi.

Av bevilgningen på 3 mill. kroner i 2002 ble det utbetalt 1,1 mill. kroner i henhold til nyopprettede utdanningsstillinger og det er avsatt 1,5 mill. kroner til formålet i 2003. Det er fortsatt mangel på onkologer og patologer, samtidig som det også er rapportert om mangel på leger innen kreftkirurgi. Det er usikkert i hvilken grad tilskuddet har hatt effekt på å øke utdanningskapasiteten innen disse fagområdene. Tilskuddet videreføres ikke fra 2004.

Andre utdanningstilbud

Videreutdanning i mammografi ble etablert ved Høgskolen i Bergen i 2001 og finansiert over tilskuddet til bedriftsinterne videreutdanninger. Fra 2002 og i 2003 er det gitt midler over kreftplanen. Det avsettes midler på kap. 732 post 79 til finansiering av vårsemesteret 2004.

Studieretning i genetisk veiledning er et prøveprosjekt ved Universitetet i Bergen finansiert over kreftplanen. Studiet er lagt opp som et helsefag hovedfag som fører fram til graden cand.san. (candidatus sannitatis). Studiet er lagt om som et tidsavgrenset prosjekt i perioden og tar sikte på å utdanne 2 kull à 5 studenter. Prøveprosjektet varer til 2004 (skal evalueres innen utgangen av januar 2004). Det avsettes midler på kap. 732 post 79 til finansiering av vårsemesteret 2004.

Post 80 Syketransport mv.

Formål

Posten omfatter refusjon for utgifter knyttet til syketransport, herunder oppholdsutgifter og utgifter til nødvendig ledsager.

Formålet er å gi hel eller delvis kompensasjon for nødvendige reiseutgifter til lege, sykehus mv. i forbindelse med undersøkelse eller behandling. Vanligvis dekkes reise med billigste forsvarlige transportmiddel til nærmeste sted der helsetjenesten kan gis. Formålet er videre å gi delvis kompensasjon for pasientens nødvendige utgifter til opphold i forbindelse med reise til lege, sykehus m.v. Stønad gis til pasienten selv og eventuell nødvendig ledsager.

Dette er en ny tilskuddsordning som innebærer at staten dekker 50 pst. av regnskapsførte utgifter til syketransport. De regionale helseforetakene forutsettes å dekke resterende 50 pst. av utgiftene av midler som er overført fra folketrygden, jf. kap. 732 post 70.

Resultatrapport 2002

Syketransport og oppholdsutgifter er fram til og med budsjettåret 2003 finansiert over trygdebudsjettet. Det vises til omtale under kap. 2750 post 77 Syketransport m.v. og post 78 Oppholdsutgifter.

Budsjettforslag 2004

Utgiftene til syketransport har de siste årene økt med ca. 10-11 pst. per år nominelle kroner. Syketransport skal være en reell pasientrettighet når vilkårene er oppfylt, og ikke begrenses av økonomien til de regionale helseforetakene. Dette tilsier et statlig finansielt delansvar for samlede utgifter til syketransport. Det foreslås å dele utgiftene med 50 pst mellom staten og regionale helseforetak.

Det foreslås overført 812,5 mill. kroner fra kap. 2750 post 77 Syketransport m.v. og 26,5 mill. kroner fra kap. 2750 post 78 Oppholdsutgifter til kap. 732 post 80. Utgiftene under post 80 vil være bestemt av regelverket for syketransport m.v.

Målsetningen med overføringen av ansvaret er å stimulere til behandling nær pasientens bosted når dette er til fordel for pasienten og representerer sparte utgifter til syketransport. Dagens delte finansieringsordning for syketransport og medisinsk behandling kan hindre rasjonelle behandlingsløsninger for pasientene. Forslaget forutsettes å bidra til mer rasjonelle behandlingsløsninger for pasientene og gi et mer kostnadseffektivt transporttilbud.

På denne bakgrunn er det budsjettert med en effektivisering i samlede utgifter til syketransport på 50 mill. kroner fordelt med 25 mill. kroner for regionale helseforetak (post 70) og 25 mill. kroner for staten under post 80.

Egenandelen foreslås økt fra 95 til 110 kroner per enkeltreise, fra 190 til 220 kroner tur/retur, fra 1. januar 2004. Egenandelen i forbindelse med fritt sykehusvalg er på 220 kroner per enkeltreise, eller 440 kroner tur/retur. Det er tatt høyde for forslag til økte egenandeler i forslag til bevilgning.

Post 81 Tilskudd til store byggeprosjekt

Post 90 Lån til investeringsformål i helseforetak

Låneordningen ble etablert ifm. Stortingets behandling av St.prp. nr 59 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 243. (2001-2002) for å gi de regionale helseforetakene den nødvendige fleksibiliteten ved gjennomføring av investeringsprosjekter. Regionale helseforetak har ikke anledning til å ta opp lån i det private marked. Ordningen administreres av Helsedepartementet.

Rapportering 2002

Det ble bevilget 1 mrd. kroner til dette formålet, og fire av fem regionale helseforetak tok ut sin andel av tildelt lånebevilgning. Totalt låneopptak utgjorde 771,9 mill. kroner med følgende fordeling pr regionalt helseforetak.

Tilstandsrapport 2003

Det er bevilget 2 mrd. kroner i 2003, hvorav 800 mill. kroner er øremerket utbyggingen av ny universitetsklinikk i Trondheim. Samtlige regionale helseforetak har gitt uttrykk for at de vil benytte hele sin låneandel for inneværende år.

Budsjettforslag 2004

Det foreslås bevilget 2 mrd. kroner i 2004. Lånebehovet i 2004 vurderes på nytt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2004.

Post 91 Opptrekksrenter

Denne posten ble opprettet i 2003 som en teknisk håndtering av renter som påløper og belastes, men ikke betales av helseforetakene i perioden frem til fullt lån er etablert. Post 91 har stikkordet overslagsbevilgning. Tilsvarende inntekter budsjetteres på kap. 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer post 88 Av utlån under opptrekk. Forbruk på posten avhenger av tidspunkt for foretakenes uttak av lånemidler samt det generelle rentenivå.

Det foreslås bevilget 115 mill. kroner i 2004.

Post 80 Renter på investeringslån

Det foreslås bevilget 50 mill. kr på denne posten i 2004. Det foreslås å gi posten stikkordet overslagsbevilgning. Bevilgningen skal dekke innbetalinger fra foretakene som gjelder renter av investeringslån fra 2002 og 2003 omgjort til langsiktige lån fra 1. januar 2004.

Post 90 Avdrag på investeringslån

Det foreslås bevilget 55 mill. kr. på denne posten i 2004. Det foreslås å gi posten stikkordet overslagsbevilgning. Bevilgningen skal dekke avdragsinnbetalinger fra foretakene vedr. investeringslån tatt opp i 2002 og 2003 og omgjort til langsiktige lån fra 1. januar. 2004.

Post 70 Tilskudd

Formål og hovedprioriteringer

Kreftregisteret, Institutt for populasjonsbasert kreftforskning, har som overordnet mål å etablere viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom. Kreftregisterforskriften fastslår registrering, forskning, rådgivning og informasjon som hovedmål for Kreftregisteret.

Resultatrapport

Hovedmål 1 Registrering

98 pst. av alle kreftdiagnoser i Norge er registrert i Kreftregisteret. Dette er i tråd med mål om registerets kompletthet. Brystkreftprøver tatt i prøvefylkene for mammografiscreening og livmorhalsprøver tatt i hele landet er 100 prosent rapportert. Det samme er tilfelle for tykk-endetarmprøvene i NORCCAP.

Oppgaver ved utsending av invitasjoner, purringer og svarbrev i mammografiprogrammet, som tidligere er utført av Nasjonalt folkehelseinstitutt, er overført til Kreftregisteret i 2003. Det samme er oppgaver innenfor masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Masseundersøkelsene har et godt oppmøte, spesielt sett i et internasjonalt perspektiv.

Arbeidet med rapportering til Rikstrygdeverket om nye krefttilfeller som kan være forårsaket av pasientens yrke eller arbeidsplass med tanke på erstatning, pågår etter planen.

Det er etablert referansegruppe og prosjektledelse for spesialregistre med endret journal-registrering av foreløpig (tykk-)endetarmkreft, prostata, eggstokk- og lungekreft. Tilsvarende er under etablering for brystkreft, lymfekreft og blodkreft. Hensikten er som første land i verden å få komplette, befolkningsbaserte data over sykdomsprogresjon, behandlings-intensjon, -modalitet og -utfall av kreftsykdommer.

Elektronisk overføring av kreftmeldinger fra klinikken til Kreftregisteret er startet opp i samarbeide med Kompetansesenter for IT i Helsesektoren (KITH) og Nasjonalt senter for telemedisin (NST).

Nordisk barnekreftregister for solide svulster har registrert samtlige slike svulster hos barn under 15 år, anonymt, siden 1985. Norge melder komplett til dette registeret.

Hovedmål 2 Forskning

Ved årsskiftet 2002/2003 drev Kreftregisteret selv 61 forskningsprosjekter og deltok i tillegg i 30 prosjekter hvor hovedansvaret lå utenfor instituttet. Flere av studiene er basert på internasjonalt samarbeid. Kreftregisteret driver forskning om risikofaktorer for kreftutvikling, registerbasert klinisk forskning og kvalitetsovervåking av diagnostikk og behandling, dvs helsetjenesteforskning, og i noen grad grunnforskning. I tillegg utføres en rekke studier om yrkesrelatert kreft.

Hovedmål 3 Rådgivning og informasjon

Kreftregisterets forskningsstab medvirket i 2002 til 41 publiserte vitenskapelige arbeider et stort antall foredrag, forelesninger, intervjuer samt besvarelser av enkelthenvendelser "Cancer in Norway 1999" (juni 2002) og "Cancer in Norway 2000" (desember 2002) er publisert på www.kreftregisteret.no. Rapportene presenterer tall for forekomst og overlevelse av kreft i Norge.

Tilstandsvurdering

I 2000 ble det rapportert om 22 185 nye krefttilfeller, hvorav 10 751 blant kvinner og 11 434 blant menn. Forekomsten av kreftdiagnoser har økt fra 7 600 i 1955 til 22 185 tilfeller i 2000. Dette utgjør en gjennomsnittlig årlig økning på 1,3 prosent for kvinner og 1,6 prosent for menn. Økningen er markert for de fleste kreftformene, men ondartet føflekk-kreft hos begge kjønn og lungekreft hos yngre kvinner har økt mest.

Kreft rammer alle aldersgrupper, men særlig eldre, der 85 % av alle registrerte tilfeller blant menn og 76 % av alle registrerte tilfeller blant kvinner er i aldersgruppen over 55 år. Andelen pasienter som er i live fem år etter diagnostisering, har de seneste 40 år økt fra 38 til 58 pst for kvinner og fra 25 til 50 pst for menn. Dette skyldes blant annet at kunnskap blant pasientene og allmenntilstand er bedret. I tillegg gis det mer nøyaktig og tidligere diagnostikk og mer kunnskapsbasert behandling. Kombinasjonen av økt forekomst av kreft pga. økt risiko og økende levealder samt økt langtidsoverlevelse innebærer nye utfordringer både i relasjon til primærdiagnostikk og -behandling, oppfølging, pleie og omsorg. Kvalitetssikring av alle faser ved sykdommen blir stadig viktigere. Kreftregisteret søker i økende grad å bli i stand til å belyse kvaliteten av helsetjenestene.

Satsningsområder og mål for 2004

Hovedmål 1 Registrering

• I løpet av året skal alle nye tilfeller av kreft for året 2002 være registrert i Kreftregisteret.

• I løpet av året skal nye tilfeller av kreft som kan være forårsaket av pasientens tidligere yrke eller arbeidsplass meldes til Rikstrygdeverket med tanke på yrkesskadeerstatning.

• Registrering av forstadier til kreft og utviklet kreft i forbindelse med masseundersøkelsene for livmorhals- og brystkreft videreføres.

• Oppfølgingen av prøveprosjektet for masseundersøkelsen mot tykk-endetarmskreft (NORCCAP) videreføres.

• Arbeidet med iverksetting av et nytt melde- og overvåkingssystem for naturlig kreftforløp, diagnostikk og behandling videreføres og utvides.

• Gjennomføring av tiltak for å øke frammøtet i den nasjonale masseundersøkelsen mot livmorhalskreft og den landsdekkende masseundersøkelsen mot brystkreft til minst 80 prosent videreføres.

• Registrering av solide barnesvulster i Norden videreføres.

• Overvåking av kontrollopplegget for polyposefamiliene videreføres.

• Det vil satses på overvåking av andre arvelige krefttilfeller.

Hovedmål 2 Forskning.

Forskningen framover er konsentrert om risikofaktorer for kreftutvikling og betydningen av diagnostikk- og behandlingsformer for forløpet av kreftsykdommene.

Merknader til budsjettforslaget for 2004

Kreftregisteret er fra 2002 nettobudsjettert. For 2004 foreslås bevilget 61,8 mill. kroner.

• Det er overført 14,1 mill. kroner fra kap. 739 post 75 midler for oppfølging av mammografiscreeningprogrammet.

• Det er overført 8,9 mill kroner fra kap. 710 post 01, Nasjonalt folkehelseinstitutt som følge av at Kreftregisteret har overtatt oppgaver innen mammografiscreening, jf omtale i St. prp. nr. 65 (2002-2003).

Det vises for øvrig til omtale under kap. 732 post 79.

Post 76 Tilskudd til RIT 2000

Rapportering 2002

Budsjettposten dekket tidligere daværende Sosial- og helsedepartementets kontanttilskudd til Sør-Trøndelag fylkeskommune i forbindelse med prosjektet ny universitetsklinikk i Trondheim ("RIT 2000-prosjektet"). Dette er i tråd med avtalen mellom staten og fylkeskommunen som tidligere lå til grunn for utbyggingen. Forholdet er vesentlig endret som følge av statlig overtagelse av spesialisthelsetjenesten Helse Midt-Norge nå er gitt en samlet ansvarsposisjon ifm. utbyggingen.

Som Stortinget ble orientert om i St.prp. nr. 1 (2002-2003), ble finansiering av sykehusdelen av utbyggingen fom. 2003 lagt om, jf. kap. 732 post 81.

I 2002 utgjorde samlet ressursbruk i prosjektet 324 mill. kroner, hvorav 9 mill. kroner til FoU-aktiviteter. For samme periode utgjorde Helsedepartementets kontanttilskudd til utbyggingsprosjektet 287 mill. kroner.

Den samlede ressursbruken for plan- og utbyggingsarbeid i perioden 1997 - 2002 har vært 1 114 mill. kroner. Helsedepartementets samlede tilskudd til prosjektet utgjorde 530,3 mill. kroner, hvorav 33,33 mill. kroner var tilskudd ifm. ulemper i sykehusdriften i hht. tidligere avtale med fylkeskommunen. Tilskuddet for øvrig ble fordelt med 460,9 mill. kroner til bygg- og anleggsutgifter samt utstyr, og 36,1 mill. kroner til FoU-virksomhet.

Det vises for øvrig til omtale av ny universitetsklinikk i Trondheim under kap. 732 post 81.

Post 01 Driftsutgifter

Formål og oppgaver

Der det er personer under psykisk helsevern etter lov av 02.07.99 nr. 62, skal det være en kontrollkommisjon, som etter nærmere regler gitt av departementet, treffer avgjørelser som er tillagt den. Staten skal dekke utgiftene som angår kontrollkommisjonene.

Kontrollkommisjonens oppgaver er å behandle klager på avgjørelser om videre undersøkelse, etablering, opprettholdelse eller opphør av tvunget psykisk helsevern, samt klager på avgjørelser om begrensninger i pasientens kontakt med omverdenen, om undersøkelse av rom og eiendeler og kroppsvisitasjon, om beslag og om tvangsmidler. Kontrollkommisjonene skal i tillegg, i den utstrekning det er mulig, føre den kontroll den finner er nødvendig for pasientens velferd. Kontrollkommisjonene er suverene når det gjelder avgjørelser i klagesaker, og kan bare overprøves av domstolene. En generell overvåkning av kontrollkommisjonenes virksomhet utøves i dag ved at Sosial- og helsedirektoratet/fylkesmennene mottar årsrapporter. I tillegg avholder Sosial- og helsedirektoratet årlige konferanser for samtlige av landets kommisjoner, noe som er et viktig bidrag i arbeidet med å sikre erfaringsoverføring, kompetanseutvikling og oppdatering av regelverk som skal sikre god kvalitet og enhetlig praksis i kommisjonenes arbeid.

Resultatrapportering 2002

Landet har 56 kontrollkommisjoner. Kontrollkommisjonene avgir årsrapporter fra sitt arbeid. Sosial- og helsedirektoratet foretar en samlet gjennomgang av rapportene.

Satsningsområder 2004

Sosial- og helsedirektoratet har startet arbeidet med evaluering av kontrollkommisjonenes arbeid. Arbeidet er omfattende og vil pågå i hele 2004.

Post 70 Tilskudd

Formål og oppgaver

Posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket, jf. lov om spesialisthelsetjeneste § 5-3. Posten skal også dekke hjemsendelse av utenlandske sinnslidende og hjemhenting av sinnslidende norske statsborgere ifra utlandet. Fra 1. januar 2001 ble det også åpnet for at norske myndigheter kan legge forholdene til rette for transport til Norge for mennesker som har vært utsatt for en alvorlig ulykke eller livstruende sykdom i utlandet. Utgifter til slik transport føres over denne posten, men kreves refundert av pasienten.

Resultatrapportering

I 2002 ble det foretatt tre slike hjemsendelser av pasienter som ikke har bosted i riket. I 2002 ble 12 personer hentet hjem til landet.

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Formål

Formålet er å utvikle et tjenestetilbud i tråd med brukernes behov. Posten finansierer sentrale helsemyndigheters oppfølging av satsningen på psykisk helse jf. St.meld. nr. 25 (1996-97), St.prp. nr. 63 (1997-98) og lov av 2. juli 1999 nr. 62 om etablering av psykisk helsevern. Sentrale virkemidler er den statlige oppfølgingen og veiledningen overfor kommunesektoren gjennom rådgiverne for kommunenes psykisk helsearbeid hos Fylkesmennene. Videre finansieres engasjementer knyttet til særskilte stillinger for å gjennomføre satsingen. Posten skal dekke utredningsvirksomhet som er nødvendig for å gjennomføre Opptrappingsplanen, samt utviklingsarbeid i psykisk helse.

Resultatrapportering 2002

Landets kommuner har fått oppfølging og veiledning gjennom rådgiverstillinger innenfor psykisk helsearbeid. I 2003 igangsettes gjennomgang av rådgivernes arbeidsoppgaver for å tydeliggjøre oppgaver av størst betydning for målene i Opptrappingsplanen.

Følgende utredninger er arbeidet med og gjennomført:

• Utredning om innhold og organisering av nasjonal kompetanse om ulike grupper av psykisk traumatiserte er ferdigstilt.

• Strategi for barn og unges psykiske helse er utarbeidet og lagt frem i 2003. - Arbeidet med en egen videreutdanning i psykososialt arbeid er noe forsinket, men ferdigstilles i 2004.

• Arbeidet med utvikling og organisering av kompetanseoppbygging for behandling av seksuelt misbrukte barn er gjennomført og videreført i 2003.

• Igangsatt utvikling av tiltak for kompetanseheving i behandling av spiseforstyrrelser.

• Utredning om hvordan brukerkompetansen kan implementeres i tjenestene og utdanningene er forsinket og vil bli fulgt opp i 2004.

• Arbeidet med å revidere psykisk helsevernloven er utsatt og igangsatt i 2003.

• Arbeidet med utvikling av en strategi for sysselsettingsarbeid for mennesker med psykiske lidelser er igangsatt i 2003, jf. post 70.

Satsingsområder i 2004:

Rådgivere i psykisk helsearbeid

Den statlige oppfølgingen gjennom rådgiverne i psykisk helsearbeid videreføres og intensiveres. Rådgiverne skal i samarbeid med Sosial- og helsedirektoratet bidra til utvikling av kommunenes psykiske helsearbeid. Status for Opptrappingsplanen viser at det er behov for en mer målrettet innsats ovenfor kommunene. Dette gjelder myndighetsoppgaven som omfatter vurdering og oppfølging av kommunene for utbetaling av øremerkede tilskudd. Videre skal rådgiverne gi råd og veiledning overfor kommunene og det er viktig at det framover etableres nettverk mellom kommunene der DPSene trekkes inn. Særlig oppmerksomhet må rettes mot å gi bistand til kommuner som er kommet kort i arbeidet med å gjennomføre Opptrappingsplanen. Rådgiverne skal bidra til å øke kunnskapen om utviklingen i kommunene. En prioritert oppgave for rådgiverne, blant annet gjennom opplærings- og informasjonssystem, vil være å bidra til at det utarbeides individuell plan for personer med langvarige og sammensatte behov. Oppdragsbeskrivelsen for rådgiverne, som er under ajourføring, skal tydeliggjøre disse oppgavene. Departementet forutsetter at disse oppgavene prioriteres, samt at rådgiverne i sin helhet nyttes til dette arbeidet.

Evalueringsrapporter viser at det er stor forskjell mellom kommunene med hensyn til hva de har oppnådd. Rådgiverne i psykisk helsearbeid er et av statens viktigste virkemiddel for å oppnå planens mål og intensjoner i kommunene. For å vurdere bruken av dette virkemiddel, og sikre at det nyttes best mulig videre i planperioden, vil departementet gjennomføre en prosessevaluering i 2004.

Utviklingsarbeid og utredninger

Utviklingsarbeid og utredninger som særlig skal prioriteres i 2004 er:

• Utrede organisering av regional og lokal kompetanse og tjenester til ulike grupper av traumatiserte, samt oppfølging av sluttrapport

• Utvikling av selvmordsforebyggende arbeid, blant annet basert på resultater fra utredningen om traumatiserte

• Videreføre arbeidet med handlingsplanen mot tvang

• Styrke informasjon og kommunikasjon om arbeidet med psykisk helse og Opptrappingsplanen, bl.a ved jevnlige nyhetsbrev

• Revidere strategiplan mot spiseforstyrrelser

• Ferdigstille utarbeiding av videreutdanning i psykososialt arbeid for barn og unge

• Utredninger og utviklingsarbeid som inngår i strategiplanen for barn og unges psykiske helse

• Utarbeide og iverksette en plan for økt brukermedvirkning og styrking av brukere på individ og systemnivå

• Utrede et kompetansesenter med oppgave å fremme kunnskap om lokalbasert psykisk helsearbeid basert på et bruker- og mestringsperspektiv

• Etablere idebank og nettverk for å fremme lokalbasert psykisk helsearbeid

• Utarbeide strategi for kultur og holdningsendring

Post 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommunene, kan overføres

Post 70 Kompetanse, utredninger og utviklingsarbeid, kan overføres

Formålet med bevilgningen er å utvikle bedre tjenester for barn, ungdom og voksne. Virkemidlene er; personell og kompetansetiltak, brukerstyrking, informasjon, utviklingsarbeid, særskilte satsningsområder og oppfølgingstiltak. Posten er redusert med 23,2 mill. kroner som er overført til post 73, sammen med tiltak mot vold og traumer, seksualisert vold, hjelp til voldsofre og andre psykisk traumatiserte, og tiltak mot selvmord.

Post 70 foreslås styrket med 23 mill. kroner i 2004. Til sammen foreslås det bevilget 273,66 mill. kroner over denne posten for 2004. Den økte beregningen skal særlig prioritere oppfølging av Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Kultur og holdningsendring

Kvalitetsmålene forutsetter de fleste steder endring av både holdninger, arbeidsmetoder og kulturer og perspektiv for behandling hos både personell og brukere, så vel som tjenesteansvarlige. Det handler blant annet om å tilrettelegge tjenester ut ifra et ressurs- og mestringsperpektiv, om nye perspektiv på likeverdige roller som behandler og bruker, om å bygge ned etablerte arbeidsmønstre og etablere nye samhandlingsmønstre både i forhold til andre tjenesteytere og i forhold til brukere og pårørende.

I tråd med tiltaket i St.prp. nr. 1 (2002-2003) Fra psykiatri til psykisk helsearbeid fikk Rådet for psykisk helse, som både har fag- og brukerorganisasjoner som medlemmer, i oppdrag å gjennomføre et forprosjekt med sikte på å bidra til kulturendring og kvalitetsutvikling i psykisk helsearbeid basert på et brukerperspektiv. Forprosjekt munnet ut i en rapport sommeren 2003. I rapporten påpekes det at det gjenstår en god del før tjenestene kan sies å være helhetlige og basert på brukernes behov og medvirkning. Det foreslås en rekke tiltak som i løpet av høsten 2003 skal utdypes og konkretiseres.

Mål 2004: Vurdere tiltak som foreslåes og iverksette målrettede tiltak for å bidra til nødvendig kultur - og holdningsendring for å oppnå tjenester basert på brukermedvirkning og brukernes behov. Det skal utarbeides en strategi for arbeidet med kultur og holdningsendring i samarbeid med bruker- og fagorganisasjoner. Det foreslås avsatt inntil 3 mill. kroner til dette arbeidet i 2004.

Brukerstyrking

Økt brukermedvirkning og styrking av brukernes egne ressurser er et overordnet mål i Opptrappingsplanen. Stortinget påpekte i Innst. S.nr.222 (1997 - 98) at brukernes behov og medvirkning er sentralt for økt kvalitet på tjenestene, og at dette vil medføre store utfordringer for organisasjonene. Sterke brukerorganisasjoner, lokale brukermiljøer og reell brukerdeltagelse er en forutsetning for å oppfylle intensjonene i Opptrappingsplanen. I tillegg til midler under denne posten er midler til brukerorganisasjoner og brukertiltak ett av formålene med øremerkede midler til kommuner og helseforetak.

Rapportering 1999-2002:

Brukerperspektivet har fått økt legitimitet i utviklingen av tjenestetilbudene, og brukerorganisasjonene har vist seg som pådrivere og bidragsytere i utviklingsarbeid både lokalt, regionalt og nasjonalt. Det er store forskjeller i det lokale og regionale arbeidet. Følgende tiltak har vært viktige for utviklingen på feltet:

• Referansegruppe for brukerorganisasjoner innen psykisk helse bestående av fem organisasjoner, har samarbeidet med departementet/ direktoratet siden 1998 for å sikre gjennomføringen av Opptrappingsplanens mål, og det holdes årlige konferanser med alle brukerorganisasjonene på psykisk helsefeltet.

• I 1999 ble det etablert en egen tilskuddsordning for økte driftsmidler til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse. Tilskuddene er i perioden 1999-2002 øket fra 5 til 12 mill. kroner.

• Helselovene som trådte i kraft 01.01.01 vektlegger økt brukermedvirkning. Det vises bl.a. til Helseforetakslovens § 35, annet ledd og vedtektenes § 14 der det stilles krav om at brukerinnflytelse skal legges til grunn i planlegging og gjennomføring av tjenestetilbudene på overordnet og individuelt nivå

• Forskrifter om individuelle planer som trådte i kraft 01.07.01, pålegger bruker- og pårørendedeltakelse i utarbeidelsen av individuelle planer.

• Alle kontrollkommisjonene innen psykisk helsevern skal oppnevne minimum et medlem som representerer brukernes interesser.

• Brukerrepresentasjon i kvalitetsutvalg ved helseinstitusjoner er lovfestet.

• Ordningen med pasientombud skal også gjelde for pasienter innen psykisk helsevern.

• Selvhjelpsfeltet er styrket. En nasjonal plan for styrking av feltet er utarbeidet i samarbeid med blant annet Norsk Selvhjelpsforum og legges frem i 2003. Hovedtiltakene i planen er gitt i St.meld. nr. 16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge.

• Et brukerstyrt nettverk for å styrke brukerkunnskap og kompetanse samt aktiv spredning av denne er utredet, men prosjektet er inntil videre stilt i bero.

• Mental Helses hjelpetelefon (til hjelp for mennesker med psykiske lidelser i akutte kriser, og en hjelp til å finne frem i hjelpeapparatet) drives av Mental Helse Norge. Mental Helse får årlige driftstilskudd over denne posten. Bevilgningen er øket fra 5 mill. kroner 1999 til 6 mill. kroner i 2002. Henvendelsene økte fra 38 000 i 2001 til over 41 000 i 2002.

• Kommunene er forutsatt å samarbeide med brukere og brukerorganisasjoner om utvikling av planer og tiltak, samt nytte øremerkede tilskudd til å støtte lokale brukerorganisasjoner (jf. post 62).

• Brukertiltak: Tiltak som har som formål å bidra til økt brukermedvirkning, styrke brukerkompetansen, eller brukerstyrte tiltak. Det ble i 2003 igangsatt en tilskuddsordning for brukerstyrte sentra med tanke på å prøve ut ulike modeller samt innhente og systematisere erfaringer. Det samarbeides med brukerorganisasjonene og tiltaket videreføres i 2004.

• Mental Helse har fått midler til å utrede status for brukermedvirkning i kommunene. Utredningsprosjektet gjennomføres i 2003-04 og vil danne grunnlag for målrettede tiltak for økt brukermedvirkning og for utvikling av modeller for dette lokalt.

• Mental Helse Norge har tidligere utarbeidet en prosjektskisse for å utvikle et brukerkompetansesenter, Frognersenteret. Sosial- og helsedirektoratet er i dialog med Mental Helse Norge som nå har innsendt fornyet søknad. Søknaden vil nå bli vurdert.

Tilstandsvurdering

Tilbakemeldinger fra brukerorganisasjoner, regional stat, pasientombud, kommuner og spesialisttjenesten viser at det fortsatt er store utfordringer knyttet til brukerdeltagelse på alle nivåer. Erfaringene viser at det tar tid å endre kulturer i retning av reelt samarbeid og medvirkning og området krever ytterligere og målrettet innsats. Dette er med på å nødvendiggjøre en tidsmessig forlengelse av Opptrappingsplanen for psykisk helse med to år, slik at det er mulig å sikre en reell kulturendring. Skal man lykkes med reell brukermedvirkning, krever dette både holdningsendringer og nye arbeidsformer. Det er et særlig behov for innsats som fremmer holdningsendringer i hjelpeapparatet, slik at brukere og pårørende møtes med respekt og inviteres til aktiv medvirkning i utforming og gjennomføring av tjenestetilbudene. Det er viktig å styrke samarbeidet og dialogen mellom brukerne og tjenesteapparatet. Det er videre behov for å øke systematisering av brukererfaring og formidling av dette, samt utbygging av egne brukerstyrte tiltak.

Mål 2004:

Det er behov for å rette ytterligere og mer målrettet innsats mot å øke brukermedvirkning. En plan for dette skal ferdigstilles og iverksettes. Arbeidet krever tid og særskilt innsats, både i brukerorganisasjonene, i utdanningene og innenfor tjenesteapparatet.

Midler til bruker- og pårørendeorganisasjoner innen psykisk helse: Tilskuddsordningen videreføres.

Selvhjelpsfeltet innen psykisk helse er viktig som alternativ og supplement til behandling for mange mennesker og bygger ofte på brukernes erfaring og kunnskap. Den nasjonale planen for selvhjelp skal iverksettes og følges opp i 2004.

Mental Helses Hjelpetelefon: Tilskuddet til hjelpetelefonen videreføres i 2004.

Brukertiltak: Departementet vil videreføre og intensivere tiltak og tilskudd til ulike prosjekt som kan stimulere til økt brukermedvirkning. Aktuelle tiltak, som tilskudd til etablering av brukerstyrte sentre gjennomføres i samarbeid med brukerorganisasjonene.

Den samlede bevilgningen til brukertiltak og selvhjelp foreslås økt reelt med 7 mill. kroner utover nivået i 2003. Til sammen foreslås det bevilget 40 mill. kroner til formålet i 2004.

Informasjon

Opptrappingsplanen slår fast at "Informasjonsspredning er viktig for å alminneliggjøre og øke kunnskapen i befolkningen om psykiske lidelser".

Rapportering 1999-2003

Det er utarbeidet en overordnet strategi for informasjon om psykisk helse. Hovedmål med strategien "Noe å snakke om?" 1999-2006 er økt åpenhet og økt informasjon om psykisk helse, dette skal bidra til bedre kunnskap om hva som påvirker og fremmer psykisk helse. Økt kunnskap kan bidra til at tabuer og myter knyttet til psykiske lidelser og mennesker med psykiske lidelser reduseres. Strategien er utformet i samarbeid med bl.a. brukerorganisasjonene på feltet. Det satses spesielt på informasjon og kommunikasjon i forhold til tre hovedgrupper; barn og unge og deres nettverk, arbeidstakere og arbeidsgivere, brukere og tjenesteytere.

Siden 2000 er det utarbeidet delstrategier og utviklet og iverksatt en rekke informasjonstiltak og prosjekter overfor disse tre hovedgruppene. I tillegg er det lagt vekt på ulike oppmerksomhetsvekkende tiltak rettet mot befolkningen på Verdensdagen for psykisk helse. Tiltakene utformes og iverksettes i samarbeid med andre departementer, brukerorganisasjoner, organisasjoner for opplysningsvirksomhet innen psykisk helse, partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Delstrategiene består av både nasjonale programmer og pilotprosjekter. Alle deler av informasjonssatsingen evalueres fortløpende for å sikre måloppnåelse og gi innspill til korrigeringer underveis og sikre best mulig effekt av informasjonstiltakene.

Barn og unge og deres nettverk: Prosjektene er igangsatt, i ferd med å implementeres og enkelte er fortsatt under utforming. Strategien legger opp til å nå ungdom på ulike arenaer; via lærere, fritidssektoren og gjennom undervisning på skolen. Satsingen er i hovedsak evaluert av Statskonsult. Arbeidsliv og psykisk helse: Sosial- og helsedepartementet og Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i samarbeid med blant annet Næringslivets Hovedorganisasjon, Landsorganisasjonen, Kommunenes Sentralforbund og Mental Helse Norge utarbeidet en egen delstrategi for arbeidsliv og psykisk helse i 2002. Arbeidet koordineres av Rådet for psykisk helse. Mål med tiltakene er å øke kunnskap og bidra til å endre holdninger og handlinger i forhold til psykisk helse, psykososiale belastninger og psykisk sykdom og dermed bidra til et arbeidsliv med redusert utstøting og økt inkludering.

Brukere og tjenesteytere: Mål for tiltakene er å bygge opp kompetansen i informasjons- og kommunikasjonsarbeid hos brukere, pårørende og tjenesteapparatet. Hensikten er at aktørene gjensidig kan formidle kunnskap, erfaringer og behov slik at tjenestetilbudene blir kvalitativt gode og tilpasset brukernes situasjon. Arbeidet startet i 2002, og det utvikles maler, modeller og verktøy for ulike typer informasjonsvirksomhet.

Verdensdagen for psykisk helse: Markeringen av Verdensdagen for psykisk helse er viktig for å nå bredt ut til befolkningen. Målet er å skape økt åpenhet om psykisk helse og psykiske lidelser ved å sette temaer om psykisk helse på dagsorden. I 2002 ble det gjennomført ca 400 arrangementer i hele landet i samarbeid mellom brukerorganisasjoner, fagfolk, kommuner og andre institusjoner. En omnibusundersøkelse viste at 41 pst. av befolkningen hadde lagt merke til Verdensdagen.

Mål 2004: Målrettede tiltak mot de utvalgte gruppene og befolkningen videreføres. Undervisningstiltakene rettet mot barn og unge og lærere videreutvikles og tilbys flere. Tiltakene rettet mot arbeidslivet gjennomgås og virkemidlene vurderes. Hjelpemidler og verktøy som er utviklet i 2002 og 2003 for å bedre kommunikasjon og informasjon tilbys nasjonalt til tjenesteapparatet og brukere. Maler og modeller for informasjon skal videreutvikles slik at de kan tilpasses flere og nye målgrupper.

Det foreslås at bevilgningen til tiltak i informasjonstrategien økes med 2 mill. kroner for å styrke informasjonsarbeidet for barn og unge. Samlet bevilgning i 2004 blir da 15,44 mill. kroner.

Personell og kompetansetiltak

For å øke helsefremmende arbeid, forebygging av psykiske problemer og bedre tilbudet til personer med psykiske lidelser, er det behov for økt rekruttering og kompetanseheving. I Opptrappingsplanen forutsettes det et kvalitativt bedre behandlingstilbud med øket faglig kompetanse. Forskning er nødvendig for å sikre nødvendig kunnskap om tiltak, tjenestebehov og behandlingsformer for å utvikle bedre tjenester. Det gjennomføres tiltak for å sikre økt rekruttering og kompetanseheving i tjenestene for ulike personellgrupper:

Psykologer

I Opptrappingsplanen forventes det mangel på psykologer også etter 2006. Det er derfor behov for ytterligere tiltak for økt utdanning og rekruttering, også i kommunene.

Rapportering for 2002: Opptaket til psykologistudiet økte med 8 plasser fra 1995 til 2000, og med ytterligere 16 fra 2000 til 2002, slik at det i 2002 ble tatt opp til sammen 232 nye studenter. Program for utdanning av psykologer med dobbelt kompetanse (forskning og klinisk virksomhet) startet opp i 2003, koordinert ved Universitetet i Bergen. Samtlige universitet deltar.

Mål 2004: Samarbeide med Utdannings- og forskningsdepartementet for å legge til rette for økt opptak videreføres. Prosjektet om dobbelt kompetanse videreføres. Arbeid med å legge til rette for økt psykologkompetanse i kommunene følges opp. Støtte til spesialisert etter- og videreutdanning videreføres.

Psykiatere

Det forventes en viss mangel på psykiatere også utover 2006. Det er derfor behov for å styrke rekrutteringen av både psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere.

Rapportering 2002: Utviklingen er positiv og andelen ubesatte stillinger redusert, men fortsatt stor. Sykehusene rekrutterer like stor andel av psykiaterstillingene som tidligere, på bekostning av rekruttering til DPS og poliklinikker. Antall andre legestillinger i sykehusene ble redusert i 2002.

Mål 2004: Rekrutteringen til desentrale tjenester følges opp. Ordningen med tilrettelagt utdanning av psykiatere og barne- og ungdomspsykiatere i områder med svak dekning videreføres. Vurdering av ordningen, i forhold til omlegging av sykehusbasert spesialistutdanninger for leger og spesialistutdanning av kliniske psykologer, er forsinket og gjennomføres i 2004. Ordningen med dekning av lønn for obligatorisk tjeneste i pediatri til spesialiteten i barne- og ungdomspsykiatri videreføres, og det tas sikte på å evaluere ordningen i 2004. Støtte til prosjekt koordinert av Universitetet i Oslo som evaluerer den generelle undervisningen i kommunikasjon og læring av kommunikasjonsferdigheter videreføres. Støtte til spesialisert etter- og videreutdanning videreføres.

Videreutdanning for høgskoleutdannet personell

Over Utdannings- og forskningsdepartementets budsjett er det tidligere bevilget 30 mill. kroner til oppretting av studieplasser i videreutdanning i psykisk helsearbeid. Det vektlegges å tilby plasser til andre grupper enn de som tidligere har hatt tilgang, samt at det gis tilbud om deltids- og desentraliserte studieplasser. Et sentralt tiltak for kompetanseheving i kommunene er 50 pst. statlig lønnsdekning for ansatte som tar den tverrfaglige videreutdanningen.

Rapportering: Det er stor etterspørsel etter tilskuddsordningen i de fleste fylkene. I 2001 ble 763 studenter tatt opp til videreutdanningen. Mange kommuner har nå ansatte som har tatt denne utdanningen. Til sammen har 1200 gjennomført den tverrfaglige videreutdanningen fra 1998 - 2002. Mål 2004: Tverrfaglig videreutdanning videreføres og evalueres. Ordningen med statlig dekning av lønnsmidler over kap.743 post 62 videreføres og vurderes i sammenheng med evalueringen. Det er et mål å rekruttere fra kommuner som ikke har ansatte med denne utdanningen. Utarbeidelse av en videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge i kommunene for høgskoleutdannet personell, ferdigstilles i 2004. Støtte til etter- og videreutdanning videreføres.

Videreutdanning for personell med utdanning fra videregående skole m.m.

Rapportering for 2002:Nye læreplaner for videreutdanning i psykisk helse ble godkjent og vurdert i sammenheng med ny lov om fagskoler som ble behandlet våren 2003. Midler til kompetansehevende tiltak for ufaglærte ble videreført.

Mål 2004: Videreutdanningstiltak for gruppen sees i sammenheng med tiltak under Rekrutteringsplanen for helse- og sosialpersonell. Tilskudd for kvalifiseringstiltak for personell i kommunene som ikke har formalisert helse- og sosialfaglig utdanning videreføres, og er slått sammen med andre tildelinger til samme målgruppe.

Tilstandsvurdering av personelltiltak

Det er iverksatt en rekke tiltak for etter-, videre- og spesialistutdanning samt rekruttering. Når det gjelder kvantitativ økning av personell og personellkategorier vises det til post 62 for kommunene og post 75 for spesialisthelsetjenesten. Både i kommunene og i psykisk helsevern er rekrutteringen tilfredsstillende i forhold til målsetningene i Opptrappingsplanen. I psykisk helsevern for barn og unge er økningen i antall årsverk sterk. Økningen er særlig stor blant personell med høyere helsefaglig utdanning. Dette bidrar til økt kvalitet på tjenestene. Samtidig er det et mål å oppnå holdningsmessige og kulturelle endringer i tjenestene. Erfaringer og innspill fra bruker- og pårørendeorganisasjoner viser at man ikke er kommet langt nok med dette. For å oppnå dette er det behov for målrettet innsats på de innholdsmessige sidene ved utdanningene og kompetansetiltakene. Samtidig er det behov for tiltak rettet mot bedre ledelse og arbeidsmiljø.

Mål 2004:Helsedepartementet vil samarbeide med utdanningsmyndighetene, fag- og brukerorganisasjoner i 2004 for å vurdere konkrete tiltak for å bidra til holdnings- og kulturendringer i sentrale utdannings- og personellgrupper.

Kompetanseutvikling og utdanning innen spesielle områder

I St.meld. nr. 25 (1996-97) Åpenhet og helhet er det vist til behov for spesielle utdanningstiltak for områder som ikke er godt nok dekket i de ordinære spesialist- og videreutdanninger.

Rapportering 1998-2002: Det er gitt tilskudd til etterutdanning for personell i kommuner og spesialisttjenesten om bl.a. barn og unge som har psykisk syke omsorgspersoner, spiseforstyrrelser og schizofreni. I perioden er det over 300 som har deltatt i utdanningen om spiseforstyrrelser Kropp og selvfølelse, over 2000 i program om barn av psykisk syke foreldre, og over 1800 deltok i program for bedre behandling og oppfølging ved alvorlig psykisk sykdom.

Det bevilges også midler til dette over post 62. Særskilte kompetansehevende tiltak knyttet til vold, traumatisk stress og selvmord inngår i post 73. Utdanningsprogram for området rusproblemer og psykiske lidelser inngår i post 75.

Mål 2004: Tilskudd til etter- og videreutdanningstiltak videreføres for flere ordninger. Enkelte tiltak skal evalueres. Ytterligere kompetansetiltak om eldres psykiske helse vil bli vurdert. Det er særlig behov for å øke kompetansen om lokalbasert psykisk helsearbeid, og et eget kompetansesenter for dette utredes i 2004, jf. post 21 og 62. Samarbeid mellom tjenester og nivåer, brukermedvirkning og mestring vil være en plattform for alle nye tiltak.

Regionsentre for barn og unges psykiske helse

Sentrenes oppgaver er forskning, utviklingsarbeid, veiledning og undervisning. Det vektlegges samarbeid med barnevernets utviklingssentre samt andre kompetansemiljøer som arbeider med barn.

Rapportering for1998 - 2002: Regionsentrene er tildelt midler til etter- og videreutdanningstiltak og antall utdannede kandidater har økt betydelig. Sentrene har også bidratt til økt forskning. Sentrene har primært vært rettet mot spesialisttjenesten, men har også kompetanse som er relevant i det helsefremmende og forebyggende arbeidet rettet mot barn og unges psykiske helse. Fra 2003 er Regionsentrenes mandat endret til å omfatte barn og unges psykiske helse generelt, med økt fokus på helsefremmende og forebyggende arbeid og ikke kun spesialisttjenesten. Ekstern evaluering av sentrene er forsinket, men igangsatt i 2003.

Mål 2004:Sentrenes nye mandat legges til grunn for arbeidet og samarbeid med kompetansemiljøer innen forebygging, barnevern og rus. Kompetanseheving blant ansatte i kommunene og samarbeidskompetanse mellom tjenestene vektlegges. En forebyggingsavdeling ved senteret i Tromsø etableres og skal være i drift i 2004, jf. omtale i St.meld.nr.16 (2002-2003) Resept for et sunnere Norge. Det foreslås bevilget inntil 3 mill. kroner til ny avdeling. Regionsentrene skal styrkes i forhold til sitt nye mandat og skal bidra til å gjennomføre tiltak i Strategiplan for barn og unges psykiske helse.

Forskning og statistikkutvikling

Forskning er et grunnlag for å bedre tilbud i kommunene og spesialisttjenesten, samt heve den vitenskapelige statusen og øke rekrutteringen til fagfeltet. Regionsentre for barn og unges psykiske helse har forsknings- og utviklingsarbeid som hovedoppgave. Senter for atferdsproblemer og innovativ praksis er etablert for å gjennomføre forskningsarbeid. Rapportering for 2002: Forskningsmidlene ble i hovedsak bevilget til Norges Forskningsråd (NFR), programmene for Mental helse og Helsetjenester og helseøkonomi jf. kap. 701. For å følge effektene av Opptrappingsplanen og eventuelt justere bruken av virkemidlene, er det etablert et eget evalueringsprogram i NFR. I 2002 ble Folkehelsa tilført midler fra Opptrappingsplanen for å styrke forskning om psykisk helse. SINTEF Unimed utarbeider et forenklet rapporteringssystem for pasientdata fra psykisk helsevern. Arbeidet med nytt refusjonssystem for poliklinisk behandling ble avsluttet i 2002 (jf. kap. 730). SINTEF Unimed utarbeider i samarbeid med brukere og kommuner et verktøy for utarbeidelse av individuell plan. Planverktøyet skal ferdigstilles ved utgangen av 2003.

Mål 2004: Forskningsmidlene til Norges Forskningsråd, programmene for Mental helse og Helsetjenester og helseøkonomi og midler til evalueringsprogram for Opptrappingsplanen videreføres. Midler til Folkehelseinstituttet for økt forskning på psykisk helse over kap.710 post 01 (tidligere kap.707 post 01) videreføres samt styrkes med 2 mill. kroner. Planverktøy for å utarbeide individuell plan skal gjøres tilgjengelig for tjenestene. I tråd med Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse skal forskningssamarbeid og mestrings- og reciliensforskning styrkes.

Utdanning og forskning om atferdsproblemer

Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet samarbeider om tiltak for å bedre tilbudet til barn og unge med atferdsproblemer. Departementene har bidratt til å bygge opp kompetansen i forbindelse med innføring av nye metoder, MST - Multisystemisk behandling, PMT - Parent Management Training, og Webster-Stratton-metoden, samt ved å etablere et nasjonalt senter for studier av problematferd. Rapportering for 2002:Helsedepartementet har finansiert arbeid med evaluering, utvikling og implementering av PMT og Webster Stratton metodene. Departementet har også finansiert deler av prosjektet for nasjonal forskning som ledet frem til etablering av nasjonalt senter ved Universitetet i Oslo for studier av problematferd og innovativ praksis.

Mål 2004:Evaluering av Webster Stratton sluttføres, og implementering av metoden styrkes. Implementering av PMT videreføres med særlig fokus på kommunale tjenester.

Utviklingsarbeid, særskilte satsningsområder og oppfølgingstiltak

Strategiplan for barn og unges psykiske helse

Styrkingen av post 70 skal i hovedsak gå til å styrke barn oog unges psykiske helse, i tråd med strategiplanen. For nærmere omtale av Regjeringens strategiplan for barn og unges psykiske helse vises det til innledningen til dette kapittel, under de enkelte postene og under de ulike temaene i post 70.

Arbeid og sysselsetting

Det er behov for å styrke tilgjengeligheten av arbeid og arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser.

Status og rapportering: Det ble bevilget 44 mill. kroner i 2002 over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett Kap 1590/1592 til arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser. I 2003 ble bevilgningen økt med 20 mill. kroner til 64 mill. kroner.

Gjennomsnittlig antall yrkeshemmede med psykiske lidelser som hvert år deltar i arbeidsmarkedstiltak har økt fra rundt 7 000 personer i 1998 til rundt 10 400 i 2002. Som ledd i Opptrappingsplanen, men også som følge av skjerpede krav til attføring før eventuelt uførepensjon kan innvilges, er tiltaksplasser spesielt tilpasset målgruppen økt. Særlig har det vært en vekst i bruken av lavterskeltiltak som Arbeid med bistand, Arbeidspraksis i skjermet virksomhet og Varig tilrettelagt arbeid. Kurs og skolegang er klart det største tiltaket for denne målgruppen. Yrkeshemmede med psykiske lidelser er også en prioritert gruppe innenfor ordningen Fleksibel jobb, et forsøk med lønnstilskudd av lengre varighet. Fleksibel jobb er et tiltak som retter seg mot personer med blant annet psykiske lidelser, hvor uforutsigbar og varierende yteevne utgjør den største yrkeshindringen for den enkelte. Det utføres i 2003 en underveisevaluering av Fleksibel jobb som er planlagt sluttført ved utgangen av 2003.

A-etat har også utviklet et eget veiledningstilbud (LØFT) rettet mot personer med psykiske lidelser. Etter avsluttet attføring har gruppen en overgang til jobb som i 2002 lå seks prosentpoeng under nivået for yrkeshemmede generelt (hhv. 39 pst. og 45 pst.). Resultatet må anses som akseptabelt sett på bakgrunn av at dette ofte er brukere med et omfattende behov for bistand både fra A-etat og andre offentlige instanser.

Som ledd i evaluering av Opptrappingsplanen har Telemarkforskning utført en evaluering av arbeidsmarkedstiltak lokalt for personer med psykiske problemer. Rapportene indikerer at personer med psykiske lidelser ikke oppfattes som en prioritert gruppe innen A-etat og at Opptrappingsplanene er lite kjent lokalt. Undersøkelsen dekker kun 12 kommuner.

I Innst. S. nr. 184 (2002-2003) til St. meld. nr. 6 (2002-2003) Tiltaksplan mot fattigdom ba Stortinget om at regjeringen vurderer omfang og utforming av arbeidsmarkedstiltak for mennesker med psykiske lidelser og øke antall tiltak for yrkeshemmede i statsbudsjettet for 2004. I tillegg til forslag om økt bevilgning i 2004 vil Regjeringen følge opp vedtaket gjennom det igangsatte arbeidet med en konkret strategi for arbeid og psykisk helse, med sikte på å tilrettelegge arbeidslivet for mennesker med psykiske problemer. Det skal særlig vurderes hvordan samarbeid mellom kommunene og A-etat kan føre til et mer tilpasset tilbud. Strategien må sees i sammenheng med SATS. Strategien utarbeides i samarbeid med Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Arbeidsdirektoratet.

Mål 2004: Det foreslås å videreføre tilskudd over Arbeids- og administrasjonsdepartementets budsjett. Det foreslås å øke tilskuddet med 15 mill. kroner til totalt 79 mill. kroner i 2004. Dette skal også dekke et utviklingsarbeid som omtalt foran.

Spiseforstyrrelser

Til grunn for arbeidet med spiseforstyrrelser ligger en samlet strategiplan mot spiseforstyrrelser fra 2000, med tiltak under Barne- og familiedepartementet, Utdannings- og forskningsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Helsedepartementet. Strategiplanen skal bidra til å styrke behandlingstilbud, forebygging og kompetanseheving når det gjelder spiseforstyrrelser.

Rapportering for 2002: I strategiplanen er det forutsatt at hver helseregion peker ut ett sykehus i regionen, som skal ha et særlig ansvar for å utvikle høyspesialiserte kliniske tjenester. Behovet for å styrke behandlingstilbudet til mennesker med spiseforstyrrelser ble understreket i styringsdokumentene for 2002 til de regionale helseforetakene. Det ble lagt til grunn at de regionale helseforetakene følger opp de anbefalte tiltak i Strategiplan mot spiseforstyrrelser. De regionale helseforetakene ble spesifikt bedt om å vurdere behov og behandlingskapasitet. Prosjektet "Kjøp av helsetjenester i utlandet" har gitt behandlingstilbud i utlandet til pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser og har avlastet og støttet de regionale helseforetakene i en viktig oppbyggingsperiode. Det vises til kap. 2790 post 72. Erfaringer fra prosjektet er videreformidlet til behandlingsapparatet i Norge. I 2002 ble det gitt tilsagn om midler til drift av et nasjonalt forskningsbasert nettverk for behandling av spiseforstyrrelser.

Mål 2004: De regionale helseforetakene er i ferd med å utvikle høyspesialiserte tjenester for pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser. I løpet av 2004 skal alle regionale helseforetak ha bygget opp kliniske spesialenheter som kan tilby de alvorligst syke behandling. Gjennom statsbudsjettet for 2003 ble det opprettet et nettverk av regionale koordinatorer med behandlingskompetanse innen spiseforstyrrelser. Nettverket skal være en del av de regionale helseforetakenes arbeid med å etablere spesialiserte regionale behandlingstilbud. Departementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å koordinere nettverket på nasjonalt nivå i første fase. Utdanningsprogrammet "Kropp og selvfølelse" videreføres i regionene. Det vil bli utført en kartlegging av status for behandlingstilbudet til pasienter med spiseforstyrrelser både i primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. Det vil bli utarbeidet en revidert strategiplan mot spiseforstyrrelser.

Kompetanseutvikling for ADHD

Erfaringer viser at det er et stort behov for mer kunnskap om ADHD, både hos fagfolk og brukere. Det tar ofte lang tid før diagnose stilles, og en antar at mange har denne lidelsen uten at diagnose er fastslått og uten at relevante hjelpetilbud er etablert. Det ble i 1997 opprettet tre sakkyndige team for hyperkinetiske forstyrrelser/ADHD for å bygge opp kompetanse på utredning, diagnostisering og behandling blant voksne pasienter.

Rapportering 2002: Det ble i 2002 igangsatt et arbeid med en gjennomgang og vurdering av det samlede tilbud om utredning og behandling til både barn og voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD sett opp mot hjelpebehovene. Særlig skal retningslinjene når det gjelder foreskriving av sentralstimulerende midler vurderes. Helsedepartementet har bedt Sosial- og helsedirektoratet om å sluttføre arbeidet med denne utredningen innen utgangen av 2003.

Mål 2004: På bakgrunn av utredningsarbeidet skal det utarbeides en utrednings- og behandlingsveileder til hjelp for fagmiljøene. Videre skal det utarbeides retningslinjer for iverksetting av medikamentell behandling ved Hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD. De sakkyndige teamene vil inntil nye retningslinjer for behandling av voksne med hyperkinetisk forstyrrelse/ADHD foreligger, fortsette sin nåværende aktivitet.

Homofile og lesbiske

Oppfølgingen av St. meld 25 (2000-2001) "Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge."

Rapportering 2002: Det er utarbeidet faglig materiale for helse-, sosial- og pedagogisk personell om kjønnsidentitet og seksualitet der temaet homofili inngår. Materialet distribueres høsten 2003. Arbeidet med å styrke Rådgivningstjenesten er igangsatt. Tjenesten skal blant annet gi rådgivning overfor personell som er i kontakt med homofile og lesbiske. Det er også bevilget midler til drift av Homofiles ungdomstelefon.

Mål 2004: Det igangsatte arbeidet og tilskuddene videreføres.

Post 72 Tilskudd til Modum Bads Nervesanatorium

Modum Bad Nervesanatorium er en privat diakonal stiftelse. Hovedoppgaven er sykehusdrift med 111 plasser, av disse 14 plasser innen behandling av spiseforstyrrelser. Sykehuset er åpent for pasienter fra hele landet og behandler enkeltmennesker og familier med psykiske lidelser. Staten dekker 90 pst. av driftsutgiftene og 10 pst. dekkes av henvisende instans.

Resultatrapportering 2002

Bevilgningen til formålet var i 2002 71,9 mill. kroner. Det var i 2002 111 behandlingsplasser på sykehuset. Det ble behandlet 975 pasienter, herav 87 med spiseforstyrrelser. Det var en beleggsprosent på 91pst., noe som tilsvarer 36 892 kurdøgn.

Behandlede pasienter/liggetid - ved Modum Bad

Effektiviseringstiltak har vært og vil fortsatt være høyt prioritert, både når det gjelder behandlingsoppleggene og driften generelt. Gjennomsnittlig liggetid har gått merkbart ned de siste årene og det tas sikte på at liggetiden skal ytterligere ned, blant annet ved større grad av individualiserte behandlingsopplegg. Målet er at dette kan gjøres innenfor eksisterende bevilgningsrammer.

Bevilgningen ble i 2003 økt reelt med 4 mill. kroner til 78,7 mill. kroner. Økningen i 2003 skal benyttes til å utvide behandlingskapasiteten for mennesker med spiseforstyrrelser, samt styrke behandlingen av overgrepsofre. Departementet vil komme tilbake med rapportering på dette i budsjettet for 2005.