Del 1
Innledende del

1 Hovedinnledning

1.1 Regjeringens justispolitiske utgangspunkt

Regjeringens mål er et samfunn hvor personlig ansvar, frihet og respekt for enkeltindividet settes høyt. Dette skal underbygges av en justispolitikk som sikrer rettsstaten og borgernes trygghet. En tydelig kriminalpolitisk linje må samtidig inneholde avveininger i forhold til rettsstatens prinsipper og hensynet til den enkeltes personvern. Justisdepartementet har et særlig ansvar for å bekjempe og forebygge kriminalitet, sikre en velfungerende rettspleie og å redusere sårbarheten i vårt samfunn. Hurtig reaksjon på kriminelle handlinger virker preventivt og styrker tilliten til rettssystemet. Det er derfor viktig å sørge for kortest mulig tid mellom anmeldelse og reaksjon på lovbrudd. Dette skal sikres med balansert og nødvendig ressurstilførsel til de ulike leddene i straffesakskjeden. Vinningskriminalitet og voldsbruk er ofte nært knyttet til sosial marginalisering og misbruk av rusmidler. Regjeringen vil prioritere forvaltningssamarbeid om rusmiddelrelaterte spørsmål, særskilt når det gjelder barn og unge. Regjeringen vil satse på forebygging gjennom en aktiv politikk for barn og unge. For barn og unge som begår kriminalitet vil Regjeringen utvikle gode former for samarbeid og en klar ansvarsplassering mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, pårørende og den unge selv. Målsettingen er å utvikle samarbeidsløsninger som tar unge ut av en kriminell løpebane og som forebygger sosial utstøting og tilbakefall etter dom. Barn og ungdom som er på vei inn i kriminalitet må samtidig møtes med en rask, adekvat reaksjon. En må i størst mulig grad finne alternative straffer til fengsel for unge lovbrytere for å bedre rehabiliteringen. Konfliktrådsmekling og samfunnsstraff er reaksjoner som ofte viser seg å være hensiktsmessig i denne forbindelse. Regjeringen ønsker derfor å videreutvikle og styrke bruken av disse ordningene. Levende lokalmiljøer, der barn og unge tidlig får positive utfordringer, bidrar til å redusere kriminaliteten. Det handler om å se og det handler om å bry seg.

Enkeltmenneskets verdi og integritet er grunnleggende for Regjeringens kriminalitetsforebyggende arbeid og for innsatsen ovenfor kriminalitetsofrene og deres pårørende. En synlig politi- og lensmannsetat skal skape trygghet og tillit i lokalmiljøet. Selv om enkelte lensmannsdistrikt blir slått sammen skal tjenestestedene opprettholdes.

Regjeringen vil prioritere tiltak som forhindrer vold og som trygger rettssikkerheten for voldsofrene. Regjeringen har som mål å styrke fornærmedes og pårørendes stilling i straffesaker. Vold truer menneskers liv, helse og verdighet. Regjeringen vil prioritere tiltak for å gjøre voldsutsatte kvinner og barn mindre sårbare. Tiltak mot handel med kvinner og barn, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse er viktig i dette arbeidet.

Regjeringen legger opp til en streng justispolitikk med tydelig straffetrussel overfor den organiserte og profittbaserte kriminaliteten. Dette dreier seg ofte om personer som opererer over landegrensene og som truer enkeltindivider og demokratiske samfunnsinstitusjoner. Organiserte kriminelle nettverk er blant annet aktive innenfor finansielle miljøer, gjennom hallikvirksomhet, handel med kvinner og barn, menneskesmugling, narkotikakriminalitet, hvitvasking av penger og datakriminalitet. Det er særlig viktig å få avdekket og straffet bakmennene for slik virksomhet. Regjeringen vil bekjempe aktører som utnytter, misbruker og undergraver fri konkurranse gjennom monopoldannelser, kartellvirksomhet og truster. Det er etablert et eget prosjekt i Justisdepartementet for bekjempelse av blant annet korrupsjon og hvitvasking av penger nasjonalt og internasjonalt.

For å sikre at allmennheten opprettholder respekten for lovverket og rettsvesenet, er det et mål å redusere antall lover og forskrifter og å forenkle resterende lovverk slik at lovverket kan håndheves på en god måte.

Regjeringen er opptatt av å styrke samfunnets sivile sikkerhet gjennom systematisk arbeid på alle forvaltningsnivåer og på tvers av etater, jf. St. meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Veien til et mindre sårbart samfunn. Dette omfatter tiltak for å bedre samfunnets evne til å forebygge og om nødvendig håndtere hendelser, ulykker, kriser og katastrofer, samt trusler mot rikets sikkerhet og selvstendighet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser. Regjeringens mål er å være i forkant av utfordringene og sikre en gjennomgående beredskap som gjør at samfunnet kan møte utfordringene på en målrettet og effektiv måte.

Regjeringen er i gang med et omfattende moderniseringsarbeid for offentlig sektor og vil arbeide videre med å gjennomføre reformene innen samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet, politiet, domstolene og den sivile rettspleie. Regjeringens mål om en effektiv og god organisering skal sikres gjennom best mulig ressursutnyttelse, tydelige ansvarslinjer, styrket samarbeid på tvers av ulike institusjoner og ved å yte god service til våre brukere.

Under Bondevik II-regjeringen er antall politidistrikt redusert fra 54 til 27 med virkning fra 01.01.2002. Arbeidet med å vurdere driftsenhetsstrukturen har pågått i 2003 og Politidirektoratet kommer med anbefaling til departementet om antall lensmannsdistrikter og politistasjoner .I tillegg vurderes politiets særorganer mht. organisering, oppgaver mv. Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste skal slås sammen til Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) med virkning fra 01.01.2004.

Fra 01.01.2004 skal riksadvokaten overta det administrative ansvaret for statsadvokatembetene.

Domstoladministrasjonen ble opprettet i Trondheim 01.11.2002. Arbeidet med å redusere antall domstoler i første instans fra 92 til 66 er påbegynt. Med virkning fra 01.01.2003 ble strukturendringene i Sør-Trøndelag gjennomført. I 2004 gjennomføres det strukturendringer i Finnmark og Aust-Agder. Det er vedtatt at tinglysingen skal overføres fra tingrettene til Statens kartverk og at det skal opprettes et sentralt pantebokregister i Ullensvang kommune. I 2004 påbegynnes det praktiske arbeidet med å overføre tinglysingen fra tingrettene.

09.01.2003 ble det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap opprettet. Direktoratet vil bli lokalisert i Tønsberg ultimo 2004. Sivilforsvaret etableres som en egen etat og organiseres regionalt med 20 distrikter. De nye distriktene skal være operative fra 01.01.2004.

Kontoret for voldsoffererstatning ble opprettet i Vardø 01.09.2003.

Fra 01.01.2004 gjøres konfliktrådene om til en statlig etat under Justisdepartementet.

Gjenopptakelseskommisjonen er oppnevnt, og lederen er utnevnt. Kommisjonen og kommisjonens sekretariat forventes å komme i full drift fra 01.01.2004. Nødvendige lovendringer trer også i kraft fra dette tidspunkt.

1.2 Hovedtrekk i kriminalitetsutviklingen

I 2002 ble det anmeldt 461 869 forbrytelser og forseelser i Norge. Anmeldelsene fordelte seg etter lovbruddsgrupper som vist i figur 1.1. Figuren viser at økonomisk kriminalitet og annen vinningskriminalitet står for 54 % av all kriminalitet registrert i Norge. Trafikkriminalitet er nest største lovbruddsgruppe mens narkotikakriminalitet står som nummer tre.

Kilde: NOS Kriminalstatistikk, Statistisk sentralbyrå

Den registrerte kriminaliteten har steget med 3,4 % prosent fra 1998 til 2002.

1.2.1 Økt narkotikakriminalitet - også blant de unge

Fra 1998 til 2002 har det vært en stigning i anmeldte narkotikaforbrytelser på hele 21,6 %. Det har vært en økning både for grove narkotikaforbrytelser etter straffelovens § 162 som omfatter innførsel, oppbevaring og salg av større kvanta og etter legemiddelloven som omfatter bruk og besittelse av narkotika. Det er politiet som står bak nærmest alle anmeldelsene i denne type saker. Fra 2001 til 2002 har det vært en liten økning i antall anmeldte grove narkotikaforbrytelser og en større nedgang i anmeldte mindre alvorlige narkotikaforbrytelser.

Den årlige ungdomsundersøkelsen fra Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) viser at andelen unge mellom 15 og 20 år som en eller flere ganger har brukt cannabis har steget fra 8 % i 1990 til 15 % i 2002. Andelen som har prøvd amfetamin har steget fra 1 % i 1990 til 3 % i 2002. Andelen er høyere for Oslo enn for resten av landet. Det er grunn til å frykte for at flere etter hvert også rekrutteres til tyngre misbruk. Fra 2001 til 2002 gikk andelene noe ned. I forhold til bruk av narkotika vil politiets ressurser særlig settes inn for å hindre nyrekruttering av ungdom.

Økt politiinnsats og høyere oppdagelsesrisiko forklarer noe av økingen i narkotikakriminaliteten. Men noe av utviklingen skyldes også økning i den faktiske kriminaliteten, slik tallene fra SIRUS også avspeiler.

1.2.1.1 Narkotikaproblematikken gjenfinnes i straffesakskjeden

Stigningen i anmeldte narkotikaforbrytelser gir utslag også for de etterfølgende leddene i straffesakskjeden. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det fra 1991 til 2001 var en firedobling i antall straffereaksjoner for narkotikakriminalitet, fra i alt 3 382 straffereaksjoner i 1991 til 14 861 i 2001. Narkotikastraffene er til dels strenge og har bidratt til et økende antall dommer med ubetinget fengselsstraff, fra 5 926 dommer i 1991 til 7 559 i 2001. Det er særlig i de eldre aldersgruppene at bruken av ubetinget fengsel har økt. I de yngre aldersgruppene har bruken av betinget fengsel økt som straffereaksjon.

Av forskningsresultatene fra en levekårsundersøkelse blant innsatte i Kriminalomsorgen region øst framgår det at 55 % av de innsatte selv oppgir å være tunge rusmisbrukere, og i følge Justisdepartementets egne tall er narkotikaforbrytelser hovedstraffen for 29 % av de innsatte. Hvor mange som er dømt for narkotikaforhold i tillegg til andre mer alvorlige forbrytelser, er ukjent.

1.2.2 Flere tyverier

Nedgangen i vinningskriminaliteten for 2001 ble etterfulgt av en økning i 2002. For simpelt tyveri gjaldt økningen i særlig grad for sykkeltyverier som steg med 5 % fra 2001 til 2002. Ser man tallene over perioden 1998 til 2002 har boliginnbruddene gått ned med hele 27 %. I 2002 ble det i alt anmeldt 241 169 simple og grove tyverier i Norge. Det ble i 2002 anmeldt 1 869 tilfeller av utpressing og ran. Dette er 340 flere tilfeller enn i 1998, men færre enn det var i 2000.

Økonomisk kriminalitet kontrolleres og sanksjoneres i en vesentlig grad av ulike tilsynsmyndigheter. De fleste lovbrudd som havner hos politiet er vinningskriminalitet som underslag, bedragerier og skattelovbrudd. Det er imidlertid grunn til å tro at det er store mørketall. En økende andel av kriminaliteten som avdekkes, har forgreninger ut over Norges grenser. Ved hjelp av ny informasjons- og kommunikasjonsteknologi kan kriminelle handlinger bli iverksatt i ett land mens virkningene inntrer i et annet, noe som kan utnyttes strategisk av organiserte kriminelle for å vanskeliggjøre straffeforfølgning.

1.2.3 Flere politianmeldelser for vold

Det er særlig den registrerte voldskriminaliteten som vekker bekymring. Politianmeldelsene har steget med 26 % fra 1998 til 2002. I 2002 ble det i alt anmeldt 26 561 tilfeller av vold. Hovedtyngden av anmeldelsene gjelder legemsfornærmelser og trusler, men økningen gjelder også vold med mer alvorlig skade. I 2002 ble det anmeldt 53 drap, og drapstallene har variert fra 34 til 53 per år siden 1991. Antall personer som oppgir å ha vært utsatt for vold eller trusler om vold er imidlertid konstant, slik det kommer fram i levekårsundersøkelsene til Statistisk sentralbyrå. Flere anmeldelser ut fra samme antall ofre kan tyde på at stadig flere velger å politianmelde hendelsen og at færre tilfeller holdes skjult. Justisdepartementet følger utviklingen.

Personer med lav utdanning og inntekt, høy arbeidsledighet og dårlige boforhold er overrepresentert både blant voldsutøvere og ofre. Mange av de domfelte er tilbakefallsforbrytere. Tilbakefallsstatistikk og domfeltes lovbruddsprofil vitner om at lovbruddene og rusmiddelkonsumet er vevd inn i hverandre over en årrekke. Samvariasjonen mellom dårlige levekår og kriminalitet gjør seg ikke minst gjeldende for deler av befolkningen med minoritetsbakgrunn. Forskning viser at det er en sammenheng mellom sosiale forhold som dårlige boforhold, arbeidsløshet, svak integrering mv. og at personer med annen etnisk bakgrunn er overrepresentert for flere kriminalitetstyper. Departementet vil styrke forskning om forholdet utlendinger og kriminalitet. Regjeringen viderefører gjennom Tiltaksplanen mot fattigdom innsatsen for å forebygge og hjelpe personer ut av en situasjon med vedvarende lav inntekt og levekårsproblemer. Justisdepartementet vil videreføre og styrke et forpliktende samarbeid med andre etater som kan bistå domfelte og innsatte. Blant annet har Kriminalomsorgens sentrale forvaltning inngått en samarbeidsavtale med Arbeidsdirektoratet.

I 2002 økte anmeldelsene for bæring av kniv på offentlig sted, særlig grunnet en økning i antall visitasjonskontroller. Samtidig sank anmeldelsene for legemsbeskadigelse og trusler med kniv og skytevåpen. Politiets aktive linje for våpenbeslag har gitt resultater og man ser at flere anmeldelser også kan være ledd i en ønsket og positiv utvikling.

1.2.3.1 Kjønnsdelt arena

Det er flere forhold som er avgjørende for om et lovbrudd anmeldes eller ikke: Lovbruddets grovhet eller synlighet, offerets situasjon og forhold til gjerningsperson, graden av krenkelse og hvor belastende eller nyttig det oppleves å anmelde forholdet. Når offer og gjerningsperson kjenner hverandre, skal det ofte mer til for å anmelde forholdet enn om det har oppstått mellom ukjente. Levekårsundersøkelsene gir et mer dekkende bilde av den volden som folk opplever mens kriminalstatistikken gir et bilde av den kriminaliteten som folk velger å anmelde.

Fra Levekårsundersøkelsen 2001 ser man at mens nesten 20 % av de første voldsepisodene ble anmeldt, sank andelen til 14 % for den andre og 9 % for den tredje hendelsen samme år.

Hjemmet er den mest dominerende arenaen for vold mot kvinner. Menn blir langt oftere utsatt for vold i det offentlige rom. Levekårsundersøkelsen viser at kvinner oftere enn menn blir utsatt for gjentatt vold. Over halvparten av ofrene oppgir å ha opplevd minst to voldsepisoder i løpet av ett år, og over en fjerdepart hadde opplevd minst tre episoder.

På offentlig sted skjer mye av volden mellom unge menn som er alkoholpåvirket. Tall fra Oslo politidistrikt (1998) viser at om lag 75 % av de involverte i gatevold var påvirket av rusmidler.

1.2.4 Flere seksuelle overgrep kjent for politiet

Fra 1998 til 2002 har anmeldelsene for voldtekt steget fra 456 til 683. Det utvidede voldtektsbegrepet som trådte i kraft 11.08.2000 påvirker statistikken over seksualforbrytelser. Flere handlinger enn tidligere blir nå registrert som voldtekt. Det er uklart i hvilken grad stigningen også kan skyldes økt anmeldelsestilbøyelighet i befolkningen. For å gi best mulig bistand til ofrene er det ønskelig at flest mulig går til politianmeldelse av hendelsen. Flere anmeldelser for voldtekt kan i så måte redusere mørketallene for denne typen alvorlige krenkelser.

1.2.5 Flere unge blir siktet for forbrytelser

I kriminalstatistikken fra Statistisk sentralbyrå er de nyeste tallene for siktede og for straffereaksjoner fra 2001. Tabell 1.1 under viser at antall siktede for forbrytelser har økt. Det er bekymringsfullt at dette også gjelder for barn og unge og at stadig flere har blitt siktet ved kriminell lavalder. Også forbrytelser begått av barn under 15 år blir registrert av politiet, og den uheldige utviklingen har ofte begynt før den tid. Det er en liten gruppe som står for en relativt stor andel av de registrerte forbrytelsene.

Antall unge under 21 år siktet for narkotikaforbrytelser økte med hele 145 % fra 1997 til 2001, eller fra 1 371 siktede i 1997 til 3 363 i 2001. Denne økningen skyldes ikke minst økt politiinnsats i ungdomsmiljøer mot bruk av narkotika.

1.3 Sosial marginalisering gir flere med tilbakefall

Rettssystemet er ofte i kontakt med personer som har store personlige og sosiale problemer, og enkelte blir gjengangere i strafferettssystemet. Vi vet at domfelte har dårligere sosiale levekår enn gjennomsnittlig for befolkningen ellers. Det er nær sammenheng mellom dårlige levekår og tyngre rusmisbruk, og mellom 60 og 70 prosent av de innsatte har rusproblemer. I 2003 finansierer Justisdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet en levekårsundersøkelse blant innsatte i Norge. Resultatene vil gi grunnlag for å utvikle nye tiltak på dette området. De sammensatte problemene viser nytten av et forpliktende tverretatlig samarbeid både under og etter straffegjennomføring. Justisdepartementetet arbeider med utviklingen av en bedre statistikk for tilbakefall. Dette arbeidet er omfattende og komplisert, og det vil ta noe tid før målingene kan iverksettes. Det er bl.a. nødvendig å lage presise definisjoner på hva som menes med tilbakefall og bestemme i hvilket tidsintervall etter avsluttet straffegjennomføring målingene skal gjøres.

1.3.1 Kriminalitet og kjønnsforskjeller

I 2001 var kvinneandelen av de siktede for forbrytelser på 15,3 %. Kvinneandelen har økt siden midten av 1990- tallet og nådde et historisk høyt nivå på 15,6 % i 2000. Om lag 5 % av de fengselsinnsatte er kvinner. Kvinners kriminalitet er gjennomgående mindre alvorlig enn menns. I hovedsak er siktelser mot kvinner knyttet opp mot forbrytelser som underslag, bedrager, dokumentfalsk og mindre alvorlig narkotikakriminalitet.

1.4 Status for straffesakskjeden

Saksgangen mellom de ulike leddene i straffesakskjeden kan forenklet illustreres slik:

1.4.1 Oppklaringsprosent og saksbehandlingstid

Justisdepartementets egne tall viser at oppklaringsprosenten for påtaleavgjorte forbrytelser og forseelser var på 47,6 % i 2002. Det er stor variasjon mellom ulike typer lovbrudd. Høyest stiller narkotikaforbrytelser med en oppklaringsprosent på 90 i 2002. Lavest oppklaringsprosent hadde vinningsforbrytelser med 19,9 %. I kraft av sitt store antall virker vinningskriminaliteten sterkt inn på oppklaringsprosenten når vi ser på bildet under ett.

Rask straffesaksbehandling sikrer bevis, gjør at vitner husker bedre og gir dermed godt grunnlag for høyere oppklaringsprosent. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden fra anmeldt forbrytelse til positiv påtaleavgjørelse har gått ned, fra 168 dager i 2001 til 136 dager i 2002. Den positive trenden kan sees i sammenheng med økte ressurser til politi og påtalemyndighet og effektivisering av de interne rutinene.

1.4.2 Påtaleavgjørelser, domstolsbehandling og soningskø

I 2002 økte antall anmeldte lovbrudd. Samtidig sank antallet påtaleavgjorte saker hos politiet. Med dette økte restansebeholdningen hos politi og påtalemyndighet. I neste ledd har færre påtaleavgjorte saker i politiet redusert antallet saker oversendt til domstolene til behandling. I 2002 kom det inn 15 984 straffesaker til behandling i tingrettene, mot 18 191 saker i 2001. Også beholdningen av straffesaker i domstolene ble redusert i 2002.

Straffereaksjon skal iverksettes straks og senest innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt rettskraftig dom med mindre politiet har innvilget soningsutsettelse. Ved utgangen av 2001 var soningskøen på 2 057 dommer. Ved utgangen av 2002 var soningskøen økt til 2 422 dommer. 30.06.2003 var soningskøen på 2 813 dommer, som tilsvarer full drift av 578 plasser i ett år. Soningskøen har økt i forhold til 2002, men det ser ut til å ha skjedd en utflating av veksten i løpet av andre kvartal 2003. Selv om det er en økning i antall dommer fra tellingen 31.03.03 til tellingen 30.06.03, har køen målt i antall fengselsdøgn blitt noe redusert mellom disse to målingene. Hovedtyngden av soningskøen er i østlandsområdet. Soningskøen består hovedsakelig av kortere dommer, og flesteparten har en domslengde på under 60 dager.

1.5 Prioriterte mål og tiltak

Justisdepartementet har et vidt ansvarsområde og en stor sektor. Tabell 1.2 gir oversikt over de mest sentrale arbeidsområdene for Justisdepartementet og sektor. Til disse er det knyttet prioriterte hovedmål og delmål som omfatter alle deler av justissektoren. Det fremmes en egen proposisjon for Svalbard.

Justisdepartementet har definert følgende sju hovedmål for justissektoren:

1.6 Redusert kriminalitet

1.6.1 Bekjempe barne- og ungdomskriminaliteten

Regjeringen har påbegynt arbeidet med å utvikle et forpliktende forvaltningssamarbeid om unge lovbrytere. Arbeidet er forankret i St.meld. nr. 17 (1999-2000) Handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet, i Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) (lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet) og i lov av 18. mai 2001 nr. 21 (Straffegjennomføringsloven). Tiltak overfor unge lovbrytere har to klare målsettinger: Å beskytte samfunnet mot kriminalitet fra mindreårige og å legge til rette for at atferd som omfatter kriminalitet opphører. Forutsetningen er et tett samarbeid mellom politi, skole, hjem og annet hjelpeapparat. Det er behov for å styrke den forebyggende innsatsen og sikre klar ansvarsplassering mellom ulike instanser som møter mindreåriges lovbrudd. Regjeringen vil sikre et forpliktende samarbeid mellom rettshåndhevere, hjelpeapparat, pårørende og den unge selv. Samtidig er mindreårige en utsatt og sårbar gruppe med behov for sterkt rettslig vern. Utfordringene dette representerer i forhold til reaksjoner på mindreåriges lovbrudd vil inngå i dette arbeidet.

Det arbeides med å etablere et prosjekt for å utvikle bistand og veiledning til kriminalitetsofre og deres pårørende.

Straffegjennomføringsloven § 4 har en egen bestemmelse om samarbeid med andre offentlige etater om de tjenester som domfelte og varetektsinnsatte har krav på. Etter § 12 kan den innsatte overføres til institusjon dersom dette er egnet til å fremme rehabilitering. På samme måte åpner § 16 for gjennomføring av straff utenfor fengsel med særlige vilkår etter halv straffetid. For å utvikle en mer forpliktende ordning mellom forvaltningsenhetene har Regjeringen tatt initiativ til utvikling av et tverrdepartementalt samarbeid som sikrer kontinuitet i oppfølgingen og motivasjonsarbeidet for unge på vei ut av fengsel.

Straffegjennomføringsloven kapittel 5 omhandler samfunnsstraff som kan idømmes som alternativ til ubetinget fengsel. Innholdet skal være samfunnsnyttig tjeneste, program eller andre tiltak som er egnet til å motvirke ny kriminalitet. For at samfunnsstraff i forhold til unge under 18 år skal kunne virke, vil Regjeringen prioritere tverrsektoriell bistand og tiltak som aktiviserer det sivile samfunn. En av hovedintensjonene med samfunnsstraffen er å redusere faren for tilbakefall etter fullført dom og bryte kriminelle løpebaner. Derfor inngår også kriminalomsorgen i Regjeringens arbeide for utvikling av et tverretatlig forvaltningssamarbeid.

Prosjektet ungdomskontrakter som er gjennomført i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, avsluttes høsten 2003. Erfaringene har vist at det er grunn til å vurdere utvidet bruk når det gjelder hvilke lovovertredelser som bør omfattes av denne reaksjonsmuligheten. Videre ønsker Regjeringen å øke bruken av konfliktrådsmekling for unge lovbrytere, både som alternativ reaksjon for de over 15 år og som alternativ konfliktløsning for lovbrytere under den kriminelle lavalder.

Regjeringen arbeider for å bruke flere og bedre konfliktløsningsalternativer innenfor konfliktrådenes arbeidsområde, som for eksempel nettverksmegling der støttepersoner og andre berørte parter bringes inn i dialog. Det arbeides tverretatlig for å øke bruken av mekling som tiltak i samfunnsstraffer. Stortinget har vedtatt en endring av straffeloven som presiserer adgangen til å benytte megling som særvilkår ved betinget dom (Ot.prp. nr. 106 (2001-2002)).

Det voldsforebyggende arbeidet som utføres av sivile vernepliktige har gitt gode erfaringer. Flere av oppdragsgiverne er av den oppfatning at arbeidet har en betydelig voldsforebyggende effekt. VOKT og BYPASS består av sivile vernepliktige som arbeider voldsforebyggende og antirasistisk i skolen, på ungdomsklubber og ved institusjoner for kultur og idrett. I tillegg er det opprettet en nettverkspatrulje som ferdes på offentlige steder der ungdom samles. BYPASS i Oslo og Moss samarbeider med frivillige organisasjoner, kommunen og politiet.

1.6.2 Bekjempe rasisme og diskriminering

Som ledd i Regjeringens langsiktige innsats skal tiltakene i Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006) følges opp.

Regjeringen vil videreføre innsatsen mot diskriminering på utesteder. Politidirektoratet vil utarbeide en håndbok i bekjempelse av kriminalitet i restaurantbransjen, som forventes å foreligge høsten 2003. Rekrutteringen av personer med minoritetsbakgrunn til politietaten og kriminalomsorgen skal økes. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning stiller krav til Kriminalomsorgens utdanningssenter om opptak av aspiranter med minoritetsbakgrunn. Politidirektoratet fokuserer i samarbeid med Politihøgskolen på nye tiltak for å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn til høgskolen.

I juni 2003 la Regjeringen frem St.meld. nr. 46 (2002-2003) Kvitteringar frå politiet ved visitasjon og annan kontroll. Det er i denne forbindelse foreslått å sette av midler til oppstart av et forskningsprosjekt om forholdet mellom politi og etniske minoriteter og å gjennomføre et tidsbegrenset prøveprosjekt med kvitterings- og registreringsordning i to politidistrikt. I tillegg vil Politidirektoratet bli gitt i oppdrag å vurdere ulike konsekvenser ved bruk av synlig tjenestenummer på uniformer.

I Handlingsplanen mot rasisme og diskriminering (2002-2006) er flere tiltak myntet på forholdene i politi- og lensmannsetaten, tjenestemennenes behov for opplæring og utvikling i forhold til minoritetsbefolkningen mv. Politidirektoratet er gitt i oppdrag å følge opp og rapportere på disse punktene. Både i NOU 1999:27 Ytringsfrihet bør finde sted og i NOU 2002:12 Rettslig vern mot etnisk diskriminering, er det foreslått endringer i straffeloven § 135 a om rasistiske ytringer. Regjeringen arbeider nå med å følge opp disse to utredningene.

I St.meld. nr. 25 (2000-2001) Levekår og livskvalitet for lesbiske og homofile i Norge fremgår det at lesbiske og homofile i noe større utstrekning enn befolkningen for øvrig er utsatt for vold og trusler om vold. 20 % av de lesbiske kvinnene og 38 % av de homofile mennene sier at de minst en gang i livet har blitt utsatt for vold eller trusler om vold som hadde sammenheng med deres seksuelle orientering. Justisdepartementet vil i samarbeid med Politidirektoratet vurdere behovet for å iverksette tiltak for å øke politiets bevissthet og kunnskap om vold og trusler som begås mot personer med utgangspunkt i personens seksuelle orientering.

1.6.3 Forebygge rusmiddelmisbruk

Utviklingen i narkotikakriminaliteten er bekymringsfull. Vesentlige deler av narkotikakriminaliteten finner sted innenfor organiserte og internasjonale nettverk. Regjeringen vil skjerpe kampen mot slik kriminalitet både gjennom internasjonalt samarbeid og nasjonal innsats. Under kat. 06.40 Politi- og påtalemyndighet gis nærmere omtale av de narkotikapolitiske tiltakene.

Betinget dom med promilleprogram har i 2003 blitt landsdekkende og er nå innført i alle landets fylker.

Alternative straffegjennomføringsformer til fengsel benyttes blant annet for å forebygge rusmiddelmisbruk, som ofte er medvirkende til en fortsatt kriminell atferd.

Straffegjennomføring ved heldøgnsopphold i behandlingsinstitusjon i medhold av straffegjennomføringsloven § 12 kan blant annet innvilges når det anses nødvendig for at domfelte skal få egnet behandling for rusproblemer som har vært medvirkende for vedkommendes kriminalitet.

Straffegjennomføring i medhold av straffegjennomføringsloven § 16 etter at halvdelen av straffen er gjennomført i fengsel, innebærer fortsatt straffegjennomføring utenfor fengsel i regi av friomsorgskontor. Forbud mot alle former for rusmiddelmisbruk og vilkår om at domfelte skal gjennomgå behandling, delta i program, innta antabus eller andre medikamenter, overholde bestemmelser om oppholdssted eller unnlate å ha samkvem med bestemte personer, er aktuelle tiltak for å forebygge rusmisbruk og ny kriminalitet.

Regjeringen utvikler en ny rusmiddelpolitikk for barn og unge med hovedvekt på å hindre rekruttering til misbrukermiljøer. Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer inneholder også tiltak innen det rusforebyggende området. Regjeringen vil legge vekt på tiltak som reduserer tilbud og etterspørsel av rusmidler for å forebygge og hindre kriminalitet. For langtkommede rusmisbrukere må skadereduserende tiltak bli iverksatt. Det skal gjennomføres tverretatlig samarbeid på lokalt plan, herunder Samarbeid om lokale tiltak (SLT). Politiet skal i samarbeid med skolene, barnevernet, helsevesenet og sosialetaten gi veiledning og informasjon til barn og unge om narkotikatruslene og foreldrenes ansvar. Det skal legges vekt på et systematisert samarbeid mellom politi og barnevern om barn og unge som allerede har begått kriminelle handlinger. Dette må gjelde både ressursinnsats og oppfølging. Politiets tilstedeværelse i brukermiljøene skal særlig hindre ny rekruttering blant barn og unge. Politidirektoratet har utarbeidet en plan for politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet for perioden 2003-2008. Justisdepartementet har nedsatt en egen arbeidsgruppe for å utrede ordningen med Drug Court. Tiltaket tar sikte på å forbedre de praktiske hjelpe- og behandlingstilbudene for personer som vil ut av sitt misbruk, som premiss for domfellelsen.

1.6.4 Større fokus på volden og dens ofre

Kvinnevoldsutvalget har vært i arbeid siden høsten 2001 og vil legge fram en utredning innen utgangen av 2003. Der blir det foreslått tiltak med sikte på å forbedre situasjonen for kvinner og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Anbefalingene vil gjelde flere departementers fagområder.

Politidirektoratet samarbeider med Oslo politidistrikt om et pilotprosjekt for bruk av mobile voldsalarmer. Målet er å få på plass en pålitelig teknologi som gjør det mulig for politiet å finne offeret med stor grad av sikkerhet. Tilbudet planlegges å være landsdekkende innen utgangen av 2003.

Justisdepartementet er tillagt en koordinerende funksjon for Regjeringens arbeid mot vold i familien. Regjeringen besluttet å utarbeide en ny handlingsplan for perioden 2004-2006. Planen skal utarbeides basert på erfaringer med nåværende handlingsplan og i samarbeid mellom Sosialdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Justisdepartementet. Den nye handlingsplanen vil inneholde tiltak for å styrke tilbudet til voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, behandlingstilbud til menn med voldsproblematikk og tilbud til barn som vokser opp i familier der det utøves vold. I tillegg omhandler den tiltak for å styrke kompetansen om volds- og voldsofferproblematikk i etater som har et ansvar for å bistå voldsutsatte kvinner og barn og overgripere. Den inneholder dessuten tiltak for å styrke forskning om vold og overgrep samt tiltak for å styrke lokal/regional nettverksbygging mellom berørte instanser og internasjonalt samarbeid.

Stortinget har på bakgrunn av forslagene i Ot.prp. nr. 51 (2002-2003) Om lov om endringer i straffelova mv. vedtatt å styrke rettsstillingen for kvinner som blir tvangsgiftet, jf. lov av 4. juli 2003 nr. 76. Det er gjort straffbart å inngå ekteskap eller partnerskap med noen som er under 16 år, jf. straffeloven § 220 nytt første ledd. Det er også innført et eget straffebud om tvangsekteskap, jf. § 222 nytt annet ledd, hvor strafferammen er satt til seks års fengsel. Dessuten er påtalen i saker om tvang (§ 222) og trusler (§ 227) gjort ubetinget offentlig. Endringene trådte i kraft 01.09.2003.

Fra 2004 vil det bli etablert et nasjonalt kompetansesenter om vold og traumer. Kompetanse knyttet til menns vold mot kvinner i parforhold og annen vold i nære relasjoner skal inngå som en del av senterets kunnskapsplattform. Senteret vil ha som formål å styrke helhetlig og tverrfaglig forskning, utdanning og veiledning. Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn, Kompetansesenter for voldsofferarbeid og Psykososialt senter for flyktninger innlemmes i det nasjonale senteret. Det vil fortsatt bli brukt midler for å kjøpe tjenester med ulike behandlingstilbud for menn som utøver vold i nære relasjoner. I tillegg tilknyttes forskningsressurser fra Kontor for katastrofepsykiatri.

Justisdepartementet ønsker å styrke den fornærmedes stilling i straffeprosessen, spesielt rettsstillingen til ofre for volds- og seksuallovbrudd. Dr. juris Anne Robberstad har på oppdrag av Justisdepartementet skrevet utredningen Kontradiksjon og verdighet. Rapporten følges nå opp i departementet. De pårørendes rettigheter er ikke tatt opp i utredningen. Da rapporten ble sendt på høring, gikk imidlertid departementet inn for å styrke rettsstillingen for pårørende til barn som er blitt drept i forbindelse med en straffbar handling. Departementet arbeider nå med en proposisjon på bakgrunn av forslagene i høringsbrevet.

1.6.5 Forebygge og bekjempe organisert kriminalitet og økonomisk kriminalitet

Kriminalitet er i stadig større grad grenseoverskridende og organisert. Kriminalitetsbekjempelsen og rettsforfølgelsen må derfor også være grenseoverskridende. Den organiserte kriminaliteten bærer preg av å være mer profesjonell og mer sofistikert enn tradisjonell kriminalitet. Stadig flere av de kriminelle nettverkene benytter til dels avansert teknologi. Den grenseoverskridende aktiviteten utfordrer evnen til samordnet kriminalitetsbekjempelse på tvers av politidistrikter og landegrenser. For å bekjempe slike former for alvorlig kriminalitet ble Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet (ROK) og CATCH-prosjektet etablert. Politiets organisering av arbeidet på dette området er til vurdering. Det vises til nærmere omtale under kat. 06.40 Politi og påtalemyndighet.

På bakgrunn av forslag i Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. har Stortinget ved lov av 4. juli 2003 nr. 78 vedtatt en rekke tiltak mot organisert kriminalitet og menneskehandel. Blant annet er det innført et eget straffebud som rammer den som inngår forbund (avtale) om alvorlige straffbare handlinger som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe og en ny generell straffskjerpelsesregel for handlinger som er utøvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Dessuten er adgangen til å drive grenseoverskridende observasjon utvidet. Lovendringen har gjort det mulig å ratifisere FN-konvensjonen av 15. november 2001 om grenseoverskridende organisert kriminalitet. Norge har dermed forpliktet seg til å delta aktivt i det internasjonale samarbeidet mot organisert kriminalitet. Det skal utvikles konkrete tiltak som knyttes til norske forhold og erfaringer, samtidig som de skal reflektere vårt internasjonale ansvar.

Regjeringen har intensivert innsatsen mot menneskehandel; særlig handel med kvinner og barn. En handlingsplan for å bekjempe slik handel ble lagt frem i februar 2003. Planen legger opp til et bredt tverrsektorielt samarbeid om iverksettingen av tiltak. Arbeidet koordineres av Justisdepartementet. Menneskehandelen har internasjonale forgreininger og effektiv bekjempelse krever også internasjonalt samarbeid. Det er vedtatt et eget straffebud mot menneskehandel som gjør det mulig for Norge å ratifisere protokollen om menneskehandel til FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Straffebudet rammer bakmenn og andre som bidrar til at mennesker utnyttes til bl.a. prostitusjon og tvangsarbeid. Det går videre enn protokollen ved at det også rammer den som står for selve utnyttelsen. Straffebudet, protokollen og handlingsplanen utgjør til sammen et godt grunnlag for den videre innsatsen for å forebygge og bekjempe handel med mennesker og å verne og hjelpe dem som er i en situasjon som offer for menneskehandel.

Etter forslag i Ot.prp nr. 78 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeloven mv. har Stortinget ved lov av 4. juli 2003 nr. 79 fattet vedtak om nye straffebestemmelser mot korrupsjon. Alminnelig straffebestemmelser mot korrupsjon er tatt inn i straffeloven som ny § 276 a om simpel korrupsjon og i ny § 276 b om grov korrupsjon. Straffebudene rammer aktiv og passiv korrupsjon i både offentlig og privat sektor. Videre er det vedtatt et eget straffebud mot såkalt påvirkningshandel (ny § 276 c). Ved grov korrupsjon er strafferammen bøter eller fengsel inntil ti år, noe som innebærer at det åpnes for kommunikasjonsavlytting ved mistanke om grov korrupsjon. Lovendringene har gjort det mulig for Norge å ratifisere Europarådets strafferettslige konvensjon mot korrupsjon, som legger forholdene til rette for et styrket internasjonalt samarbeid i kampen mot korrupsjon. Justisdepartementet deltar nå sammen med Utenriksdepartementet i forhandlinger om en FN-konvensjon mot korrupsjon og arbeider med å forberede norsk tiltredelse til Europarådets sivilrettslige konvensjon mot korrupsjon. Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet vil bli utarbeidet ved årsskiftet 2003/2004. Denne retter søkelyset spesielt mot kriminalitet innen konkurs, skatt og avgift, verdipapirer og konkurranse.

Justisdepartementet etablerte i 2002, sammen med Utenriksdepartementet et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet er i betydelig grad internasjonalt rettet, med særlig fokus på å styrke samarbeidet for å forebygge og bekjempe korrupsjon og hvitvasking av penger. Prosjektet arbeider også med policyspørsmål relatert til økonomisk kriminalitet og organisert kriminalitet, og legger vekt på et godt samarbeid med sentrale aktører innenfor fagfeltet.

Norge deltar i den internasjonale bekjempelsen av terrorisme, og Norge har fulgt opp Sikkerhetsrådets resolusjoner og andre FN-tiltak mot terrorisme. Sentralt i arbeidet med dette står lov av 28. juni 2002 nr. 54. Ved denne loven ble FN-konvensjonen av 09.12.1999 om bekjempelse av finansiering av terrorisme og Sikkerhetsrådets resolusjon 1 373 av 28.09.2001 gjennomført i norsk rett. Norge har også sluttet opp om EU-tiltak på området, blant annet felles holdning 930 om bekjempelse av terrorisme og felles holdning 931 om bruk av særskilte tiltak til bekjempelse av terrorisme, som Rådet i EU vedtok 27.12.2001. Operativt er norsk politi engasjert både gjennom Interpol og Europol på dette området.

Det justispolitiske samarbeidet med EU er i betydelig utvikling og baserer seg dels på formelle samarbeidsavtaler, dels på uformelle strukturer for informasjonsutveksling og norsk deltakelse i møter og prosjekter. Samarbeidet koordineres gjennom en embetsmannsgruppe under ledelse av Utenriksdepartementet og er grunnlagt på Regjeringens Europapolitiske plattform.

Innen Østersjø-regionen har det utviklet seg et nært samarbeid for kriminalitetsbekjempelse både bilateralt, bl.a. gjennom utvikling av samarbeid Norge-Russland, og multilateralt. Spesielt viktig er det multilaterale samarbeidet Task Force - et tiltak under Østersjørådet særlig rettet mot organisert kriminalitet. Viktige områder for samarbeidet er organisert gjengkriminalitet og ulovlig menneskehandel og narkotikasmugling. Videre er det gjennom Østersjø-grensesamarbeidet (Baltic Sea Region Border Control Cooperation) etablert et system for koordinert innsats med særlig fokus på kontroll av skipsfarten, bl.a. for å bekjempe menneskesmugling og smugling av ulovlige varer. Samarbeidet åpner for bedre ressursutnyttelse av sjøgrensekontroll i et område som i overveiende grad er definert som den ytre grensen til Schengenområdet.

Politimetodeutvalget har i mandat å vurdere om det bør innføres lovbestemmelser om forebyggende politimetoder. Utvalget skal etter planen avslutte sitt arbeid i løpet av 2003.

1.6.6 Gjengangerkriminalitet

Etter forslag i Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeloven og straffeprosessloven mv. ble det ved lov av 4. juli 2003 nr. 78 tatt inn en generell straffeskjerpingsregel i straffeloven § 61, som gir anvisning på at strafferammen skjerpes til det dobbelte dersom en tidligere domfelt person på ny begår en straffbar handling av samme art som han tidligere er domfelt for. Selv om endringen er generell, er formålet særlig å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser. Etter departementets syn bør straffskjerpingen først og fremst skje ved straffeutmålingen i form av en betydelig betinget fengselsstraff i tillegg til den ubetingede delen.

1.7 God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

1.7.1 Styrke konfliktrådsordningen

Forslaget i Ot. prp. nr. 60 (2002-2003) Om lov om endringer i konfliktrådsloven ble vedtatt av Stortinget ved lov av 4. juli 2003 nr. 75. Lovendringene innebærer en statlig overtakelse av konfliktrådsordningen. For best mulig utnyttelse av potensialet i ordningen har Regjeringen besluttet å legge konfliktrådene inn som en etat under Justisdepartementet. En statlig overtakelse muliggjør styring og utvikling av ordningen i tråd med samfunnsutviklingen og i forhold til den øvrige rettspleien. Konfliktrådene er fortsatt lokalt forankret fordi meglerne oppnevnes lokalt. Endringen gjennomføres fra 01.01.2004. Et sentralt sekretariat samlokalisert med konfliktrådet for Oslo- og Akershusregionen vil ivareta administrative og faglige oppgaver knyttet til kompetanse og utviklingsprosjekter.

1.7.2 Sivil rettspleie på grunnplanet

Regjeringen ønsker å gjøre den lokale rettspleien enklere og mer oversiktlig. Det vil derfor bli fremmet en proposisjon om den fremtidige organiseringen av den sivile rettspleien på grunnplanet (forliksrådene, namsmannsfunksjonen, stevnevitnefunksjonen med mer) i løpet av høsten 2003. Det vil bl.a. bli foreslått at sekretariatsarbeidet for forliksrådene, namsmannsoppgaven og stevnevitneoppgaven blir samlet under politiets ledelse i alle distrikter, og at staten overtar det administrative ansvaret for forliksrådene.

1.7.3 Tiltak for hurtigere straffesaksbehandling

Hurtig reaksjon antas å ha både en individpreventiv og allmennpreventiv virkning. Det ivaretar tilliten til rettssystemet og kan hindre ny kriminalitet. Hurtig straffesaksbehandling vil i mange tilfeller også lette situasjonen for offeret i påvente av eventuell rettssak.

Det er særlig viktig å redusere tiden som går med uten at saker blir behandlet. Det er også viktig å redusere ekspedisjonstiden fra saker sendes fra en instans til en annen. I flere saker har den siktede sittet varetektsfengslet i lang tid. Det er derfor en målsetting å redusere varetektstiden ikke minst av hensyn til den siktede selv. Rask behandling sikrer også at bevisene i saken ikke forringes og vil i seg selv være ressursbesparende. Regjeringen fremmet i Ot.prp. nr. 66 (2001-2002) en rekke forslag til endringer i straffeprosessloven for å sikre hurtigere straffesaksbehandling. Blant tiltakene er frister for å beramme og avholde hovedforhandling, visse begrensninger i det frie forsvarervalg og bevisføring, samt utvidet adgang til å avhente vitner som det ellers er fare for at ikke ville møte for retten. Forslagene ble vedtatt ved lov av 28. juni 2002 nr. 55, og de aller fleste trådte i kraft 1. oktober samme år.

Endring i fristen for varetektsfremstilling for retten vil tre i kraft samtidig med ny forskrift om bruk av politiarrest. I Ot.prp. nr. 98 (2002-2003) har departementet foreslått lovendringer for å utvide politijuristenes påtalekompetanse. De foreslåtte endringene vil sammen med andre lovendringer som allerede er vedtatt, jf. særlig lov av 28. juni 2002 nr. 55 om endringer i straffeprosessloven mv., legge til rette for en mer effektiv behandling av straffesaker.

Sanksjonsutvalget avga 16.05.2003 sin utredning NOU 2003: 15 Fra bot til bedring. Utvalget foreslår å avkriminalisere handlinger som i dag er straffbare, slik at straff avløses av administrative sanksjoner. En gjennomføring av utvalgets forslag vil føre til at politi, påtalemyndighet og domstoler avlastes for oppgaver. Samtidig foreslår utvalget at en rekke straffbare handlinger som i dag avgjøres ved forelegg, skal kunne avgjøres ved forenklet forelegg. Det vil også føre til mindre bruk av ressurser og til en raskere saksbehandling. Departementet tar sikte på å sende utredningen på høring i løpet av høsten 2003.

Det nye saksbehandlingssystemet, LOVISA, legger til rette for bedre kvalitet og flyt i saksbehandlingen, og mer rasjonelle arbeidsrutiner i domstolene.

Kapasitetsprognosene viser at det fortsatt er behov for økt fengselskapasitet. I budsjettforslaget for 2004 foreslås det derfor ytterligere kapasitetsutvidende tiltak med til sammen 116 fengselsplasser og en moderat bruk av fremskutt løslatelse som anslås å gi en effekt tilsvarende 92 plasser. I tillegg arbeides det for økt bruk av samfunnsstraff og konfliktråd. Dette vil kunne bidra til å dempe presset på soningskøen. Bevilgningsøkningen til kriminalomsorgen i 2004 skal også dekke helårseffekten av tidligere iverksatte kapasitetsutvidelser på 129 fengselsplasser.

1.8 Sikre rettssikkerheten for individer og grupper

1.8.1 Styrke ordningen med fri rettshjelp

01.09.2003 ble inntektsgrensene for å få fri rettshjelp økt med 20 000 kr til 230 000 kr. Samtidig ble egenandelene avskaffet.

1.8.2 Gjenopptakelseskommisjonen i straffesaker

Hittil har spørsmålet om gjenopptakelse blitt avgjort av den domstolen som avsa den angrepne dommen. Ved lov av 15. juni 2001 nr. 63 ble det vedtatt opprettet en kommisjon som skal avgjøre begjæringer om gjenopptakelse av straffesaker, jf. Innst. O. nr. 144 (2000-2001). Kommisjonen ble opprettet 01.09.2003 og starter sitt arbeid i løpet av høsten 2003.

Det er nødvendig med administrative og økonomiske forberedelser før ordningen kan tre i kraft. Justisdepartementet tar sikte på ikraftsetting 01.01.2004.

1.8.3 Erstatning etter uberettiget strafferettsforfølging

Departementet fremmet våren 2002 forslag om å endre reglene om erstatning etter uberettiget straffeforfølgning. Endringene bidrar til å sikre at praktiseringen av reglene er i samsvar med kravene i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (EMK). Stortinget sluttet seg til forslaget, jf. lov av 10. januar 2003 nr. 3. De nye reglene vil tre i kraft siste kvartal 2003.

1.8.4 Kvalitetssikring av tolker

Justisdepartementet er engasjert i å sikre kvaliteten av tolkene som brukes i forvaltningen generelt og særskilt i rettsvesenet. Domstoladministrasjonen følger opp arbeidet med å etablere et landsdekkende tolkeregister for domstolene etter mønster fra registeret som ble tatt i bruk i Oslo tingrett september 2002. Departementet har startet et regelverksutviklingsarbeid med fokus på kvalitetssikring og problemstillinger knyttet til bruk av tolketjenester i det offentlige. Arbeidet skjer i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og øvrige berørte instanser.

1.8.5 Domstolsbehandling av saker om tap av retten til å føre motorvogn

Departementet la i Ot.prp. nr. 52 (2002-2003) Om lov om endringer i vegtrafikkloven mv. frem forslag om at domstolene, og ikke lenger politiet, skal avgjøre om retten til å føre motorvogn skal tapes på grunn av en straffbar handling. Forslaget ble vedtatt ved lov av 4. juli 2003 nr. 77 og vil tre i kraft så tidlig som mulig i 2004.

1.9 Et godt og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet har et omfattende ansvarsområde hvor også ansvaret for sentralt sivilrettslig regelverk inngår. Regjeringen vil arbeide for utvikling av en god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn. Justisdepartementet har også et overordnet ansvar for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Det vises til omtalen i punkt 4.2 under kat. 06.10 Administrasjon.

Omfanget av lovgivningsbehov innenfor privatretten er omfattende. Justisdepartementet administrerer et større antall utredningsarbeider som i ulike faser utføres internt eller med ulike former for ekstern bistand. Arbeidene nasjonalt og internasjonalt omfatter flere ulike tiltak om erstatning og forsikring, forskjellige problemstillinger om kontraktsforhold, blant annet knyttet til regelverksarbeid i EU, videre tingsrett, ekspropriasjonsrett, konkurs- og panterett, spørsmålet om fellesnordisk revisjon av familie- og arveretten, umyndiges rettsforhold, selskapsrett, herunder arbeidet med ny samvirkelov og lov om europeiske selskap, og transportrett med flere forslag til endringer i sjøloven, knyttet til spørsmål om passasjerskader og miljøskader. Det er dessuten et sterkt behov for å utrede og klargjøre regelverket om hvilket lands rett norske domstoler skal dømme etter når en sak med tilknytning til flere land står til behandling (norsk internasjonal privatrett). Det tas sikte på en betydelig modernisering av reglene for behandling av tvistemål, gjennom oppfølgingen av Tvistemålutvalgets utredning med forslag til ny tvistelov. Dette arbeidet må også ses i sammenheng med departementets hovedmål om å sikre rettssikkerhet for individer og grupper. Både rettshjelploven og ny tvistelov er viktige redskaper for å gjøre domstolene tilgjengelig, slik at den enkelte om nødvendig kan få håndhevet sine rettigheter der.

Regjeringen vil fremme en proposisjon med forslag om større forenklinger i lov om fri rettshjelp. Målet er å gjøre loven mer oversiktlig, mer forutsigbar og i større grad nå de grupper som har størst behov for at det offentlige betaler deres kostnader til juridisk bistand. Rettshjelploven slik den nå er utformet, er lite oversiktlig, åpner for mye skjønn og kan vanskelig leses uten å ha godt kjennskap til hvordan den praktiseres. Målet må være at loven på en mest mulig presis måte angir hvem som kan få fri rettshjelp og til hvilke sakstyper, slik at brukerne i størst mulig grad kan lese direkte ut av loven hvilke rettigheter de har. Ved å gjøre loven enklere og å redusere forvaltningens skjønnsadgang, vil saksbehandlingen kunne gå vesentlig raskere.

1.10 Redusert sårbarhet i samfunnet

Det er et mål å redusere samfunnets sårbarhet gjennom å sikre samfunnets evne til å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner og ivaretakelse av borgenes liv, helse og grunnleggende behov under ulike former for påkjenninger. Samfunnets sårbarhet skal reduseres gjennom et systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid. Samfunnets sikkerhet og beredskap skal være god også i tider hvor det ikke foreligger konkrete trusler mot samfunnet, samtidig som borgerne skal oppleve reell trygghet for liv, helse og miljø under de påkjenninger de måtte bli utsatt for, som store ulykker, naturkatastrofer og terror.

Det enkelte fagdepartement har ansvaret for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sin sektor, herunder oppfølgingen av St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Veien til et mindre sårbart samfunn, jf. Innst. S. nr. 9 (2002-2003). Justisdepartementet har et samordnings- og tilsynsansvar på samfunnssikkerhet- og beredskapsområdet i forhold til de øvrige departementer.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble etablert 01.09.2003. Direktoratet er på vegne av Justisdepartementet fag- og tilsynsorgan på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og en støtte for Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle. Direktoratet vektlegger både forebyggende og operative oppgaver i sitt arbeid, og sørger for at det oppnås god sammenheng mellom disse.

1.10.1 Bedre samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker samt alvorlig svikt i samfunnskritiske funksjoner

Regjeringen vil redusere samfunnets sårbarhet gjennom å bedre samfunnets evne til å forebygge kriser og ulykker. Det legges opp til en videreføring av det økte aktivitetsnivået innen beredskapen på sivil side etter terrorangrepene 11.09.2001 og den etterfølgende kampen mot terrorisme. Videre ønsker Regjeringen å videreutvikle og styrke beredskaps- og sikkerhetsarbeidet på alle nivåer i forvaltningen. Gjennom økt fokus på markedskontroll og informasjon til allmennheten skal oppmerksomheten om brann- og elsikkerhet styrkes. Det er en målsetting at sikkerheten i norsk industri og næringsliv skal økes ved å fokusere på sammenhengen mellom god styring av HMS-arbeid og virksomhetens øvrige kvalitetsarbeid. Utviklingen knyttet til de sikkerhetsmessige forholdene i virksomheter med potensial for store ulykker er positiv. Innsats rettet mot områder med et risikopotensial for store ulykker har fortsatt prioritet. Regjeringen ønsker å bidra til økt forbrukersikkerhet gjennom informasjons- og opplysningstiltak om farlige produkter og tjenester samt ulike forebyggende tiltak overfor produsenter, importører og detaljister, som for eksempel markedsovervåkning. Regjeringen ønsker å øke sikkerheten og beredskapen i forhold til transport av farlig gods.

Tilgang på elektrisk kraft er stadig viktigere for samfunnssikkerheten. Regjeringen vil derfor gjennom tilsyn arbeide for at nødvendige tiltak vurderes for å sikre pålitelig distribusjon av elektrisk kraft. Regjeringen vil vurdere tiltak som legger grunnlaget for en effektiv sikring av uerstattelige nasjonale kulturverdier, og i denne forbindelse vil arbeid rettet mot brann i tette trehusmiljøer prioriteres. Det legges vekt på at forsknings- og utredningsaktiviteter skal være forutsetning for videreutviklingen av samfunnets sivile sikkerhet.

Regjeringen mener det er behov for et mer helhetlig sikkerhets- og beredskapsarbeid i Norge. Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle på sikkerhets- og beredskapsområdet skal derfor videreutvikles og styrkes, særlig i forhold til samfunnskritiske funksjoner.

1.10.2 Bedre samfunnets evne til å håndtere hendelser, ulykker, kriser og katastrofer, samt trusler mot rikets sikkerhet og selvstendighet og andre vitale nasjonale sikkerhetsinteresser

Det er et mål at samfunnet skal ha tilstrekkelige beredskapsplaner og operative rednings- og beredskapsressurser til å kunne håndtere enhver hendelse, ulykke, krise eller katastrofe. I denne sammenheng er det viktig å styrke samordningen av redningsressursene, gjennom felles øvelses- og opplæringsaktivitet for nødetatene og Sivilforsvaret. Sivilforsvaret må videreutvikle sine oppgaver som statlig forsterkningsressurs og innrettes slik at det ivaretar oppgaver knyttet til de situasjoner som kan få de alvorligste konsekvenser for samfunnet. Regjeringen vil videreutvikle fylkesmennenes og kommunenes krisehåndteringsevne gjennom øvelsesaktivitet og gjennom etablerte relasjoner mellom næringslivets forebyggende og skadebegrensede arbeid og den offentlige beredskapen.

Siden 1997 har det vært nedsatt en sentral prosjektorganisasjon i forbindelse med planlegging av et felles radiosamband for nødetatene. Alternative utbyggingsformer vurderes i denne sammenheng.

Justisdepartementet vil starte prosessen med å automatisere tre kystradiostasjoner i 2004, jf. nærmere omtale under kat. 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap.

Norske og russiske myndigheter har over tid arbeidet for å bedre varslingsrutinene mellom landene, og særskilt varslingsrutiner ved ulykker langs kysten. Dette arbeidet videreføres i 2004.

Gjennom etableringen av et fast sekretariat for Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings- og sikkerhetstjenestene skal samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel- og risikobildet og evne til å iverksette tiltak for å møte nye utfordringer sikres.

Gjennom Justisdepartementets sektorovergripende ansvar for forebyggende sikkerhet i sivil sektor og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) vil det arbeides for å bygge et tilfredsstillende sikkerhets- og robusthetsnivå i forhold til de trusler og risiki samfunnet utsettes for. Regjeringen har lagt frem en nasjonal strategi for informasjonssikkerhet som bl.a. skal bidra til at samfunnskritisk infrastruktur for elektronisk informasjonsutveksling skal være robust og sikker. Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI) og Senter for informasjonssikring (SIS) skal bidra til at trusler og sårbarheter mot samfunnskritiske virksomheter kartlegges og vurderes.

Lund-utvalget har i sin utredning NOU 2003: 18 Rikets sikkerhet, foreslått nye regler om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet og mot Norges statsforfatning. Utvalget foreslår en viss utvidelse av straffeansvar for å volde fare for rikets sikkerhet, og at også andre grunnleggende interesser som gjelder samfunnets infrastruktur skal vernes. Det foreslås videre en betydelig forenkling av straffelovens regler. Utvalget foreslår dessuten enkelte endringer i reglene om etterforskningsmetoder. Utredningen vil bli sendt på høring høsten 2003 og fulgt opp i sammenheng med departementets arbeid med en ny straffelov.

1.11 En åpen og kvalitetsbevisst forvaltning

Arbeidet med politireformen fortsetter i 2003. I 2004 vil man kunne hente ut gevinster. Reformen har som mål både å gi en mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og en mer publikumsorientert tjeneste, og med økt kostnadseffektivitet. Antall tjenestesteder skal ikke reduseres i forhold til dagens nivå. Se nærmere omtale under kat. 06.40.

Det er fremmet forslag om ny organisering av et eget etterforskningsorgan for politiet og påtalemyndigheten, jf. Ot.prp. nr. 96 (2002-2003) Om lov om endringer i straffeprosessloven. Ingen som er aktiv i politi- og påtaletjeneste skal etterforske sine egne medarbeidere.

I St.meld. nr. 23 (1991-92) Om bekjempelse av kriminalitet la departementet bl.a. frem en beregning av kriminalitetens økonomiske virkninger for samfunnet. Departementet viser til Stortingets ønske om en analyse av hvilke direkte og indirekte kostnader kriminaliteten påfører samfunnet, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2002-2003). Departementet har vært i kontakt med ulike forskningsmiljøer (høgskoler og universitet) med sikte på å iverksette forskning rundt denne viktige kriminalpolitiske problemstilling. Før årsskiftet 2003/2004 vil en ha tatt stilling til de økonomiske og faglige rammer for et planlagt prosjekt med arbeidstittel «Kriminalitetens samfunnsmessige kostnader».

Arbeidet med å overføre tinglysingen fra domstolene til Statens Kartverk, og gjennomføringen av strukturendringene for domstolene i førsteinstans videreføres. Det er foretatt en mindre revisjon av fremdriftsplanen for strukturendringene. Dette medfører imidlertid ingen forskyvninger i forhold til planlagt sluttføring, som etter planen er 01.01.2008.

Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle på sikkerhets- og beredskapsområdet skal videreutvikles og styrkes, særlig i forhold til samfunnskritiske funksjoner.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap utgår fra det tidligere Direktoratet for brann og elsikkerhet og Direktoratet for sivilt beredskap. Etableringen av direktoratet gir en felles myndighetslinje fra sentralt til lokalt nivå innen brann, redning og generell beredskap og gir et felles fagmiljø innenfor forebygging og beredskap. Sivilforsvaret er en viktig del av landets beredskap mot krig og omfattende kriser. Fra 01.01.2004 vil dagens sivilforsvarskretser reduseres fra 40 til 20. Justisdepartementet har i 2003 foretatt en vurdering av den totale skolevirksomheten innen det sivile beredskap. Gjennomgangen viser at det er behov for å styrke opplæringen innenfor primæransvarsområdene (brannvesen og sivilforsvar) gjennom å realisere påviste effektiviseringspotensial og synergieffekter.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) ble opprettet 01.01.2003. NSM er administrativt underlagt Forsvarsdepartementet, med faglig rapporteringslinje til Justisdepartementet når det gjelder sivil sektor og til Forsvarsdepartementet når det gjelder militær sektor. Ansvarsforholdene knyttet til forebyggende sikkerhetstjeneste og NSM fremgår av kgl. res. 25.07.2003.

1.12 Budsjettmessige hovedprioriteringer

I budsjettforslaget for 2004 prioriteres tiltak innenfor områdene kriminalomsorgen, samfunnets sikkerhet og beredskap og rettssikkerhet.

Bevilgningen til kriminalomsorgen foreslås økt betydelig for å dekke helårsvirkningen av tidligere planlagte og iverksatte tiltak på til sammen 129 fengselsplasser og nye kapasitetsutvidende tiltak i 2004 på 116 plasser. I tillegg legges det i 2004 opp til at det kan tas i bruk fremskutt prøveløslatelse på fem dager for domfelte med dom under 90 dager og 10 dager for dommer over 90 dager, forutsatt at de domfelte oppfyller kravene til løslatelse etter to tredels tid. Dette anslås å gi en effekt tilsvarende 92 plasser. Samlet innebærer dette en betydelig innsats i arbeidet for å redusere soningskøen. Justisdepartementet vurderer i en helhetlig sammenheng også andre mer langsiktige tiltak og kapasitetsutvidelser som kan bidra til å redusere soningskøen.

Det generelle driftsbudsjettet til domstolene videreføres omtrent på samme nivå som i 2003. Bevilgningsforslaget på politibudsjettet skal gjøre det mulig å opprettholde det samlede aktivitetsnivået i etaten på tilnærmet samme nivå som i 2003.

Bevilgningen til politiet på asyl- og utlendingsfeltet foreslås økt, samtidig som det iverksettes organisatoriske tiltak på dette området som forutsettes å gi en bedre og mer kostnadseffektiv ressursbruk. Det er lagt inn ekstra midler for å dekke merutgifter i 2004 til gjennomføring av vedtatte moderniseringsreformer i justissektoren, herunder sammenslåing av domstoler i førsteinstans, overføring av ansvaret for tinglysing i fast eiendom fra domstolene til Statens kartverk og lokalisering av det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg ultimo 2004.

Budsjettforslaget på Justisdepartementets område har en nominell vekst på 6,9 % sammenlignet med saldert budsjett 2003. Foruten satsingene nevnt ovenfor kan økningen i hovedsak forklares med at Justisdepartementet i 2004 har overtatt ansvaret for det tidligere Direktoratet for brann- og el-sikkerhet og Norges brannskole fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet, og at budsjetteringen av redningshelikoptertjenesten fra 2004 er samlet under Justisdepartementet.

Regjeringen legger vekt på å ha en balansert ressursfordeling og hurtig flyt i hele straffesakskjeden. Til tross for et svært høyt aktivitetsnivå både i domstolene og kriminalomsorgen de siste årene, har restansebeholdningen i domstolene og soningskøen i fengslene økt. Dette skyldes et økt sakstilfang fra politi- og påtalemyndighet frem til 2001. Som følge av dette ble domstolene og kriminalomsorgen prioritert i budsjettforslaget for 2003. Utviklingen fra 2002 viser en reduksjon i antall påtaleavgjorte saker og at situasjonen i domstolene har bedret seg noe, mens soningskøen har fortsatt å øke fram til første kvartal 2003. I budsjettforslaget for 2004 prioriteres derfor ytterligere kapasitetsutvidende tiltak i kriminalomsorgen.

Bevilgningen til kriminalomsorgen er foreslått økt med om lag 112 mill. kr, særlig til dekning av kapasitetsutvidende tiltak men også for å styrke innholdet i straffegjennomføringen. Økningen skal dekke helårsvirkningen av tidligere planlagte og iverksatte kapasitetsutvidende tiltak på til sammen 129 fengselsplasser (nye Kongsvinger fengsel 82, Bergen fengsel 21 (dubleringer), Ullersmo fengsel 15 og Trondheim fengsel 11). I tillegg skal det dekke merutgifter til nye kapasitetsutvidende tiltak i 2004 på 116 plasser, fordelt med 25 nye plasser i Tromsø fengsel og 23 nye plasser i Oslo fengsel fra sommeren 2004, åtte nye plasser i Kongsvinger fengsel (dubleringer) og 60 plasser fordelt på fire nye modulfengsel i løpet av 2. halvår 2004 ved hhv. Bergen, Skien, Kongsvinger og Trondheim fengsler. Bevilgningen er økt noe for å styrke innholdet i straffegjennomføringen, særlig for voldsdømte. Effekten av bevilgningsøkningen til kapasitetsutvidende tiltak kombinert med moderat bruk av fremskutt løslatelse, tilsvarer 208 fengselsplasser i 2004. Det høye aspirantopptaket ved Kriminalomsorgens utdanningssenter foreslås videreført i 2004. I tillegg vil det bli iverksatt tiltak for å sikre et tilstrekkelig antall fagutdannet personell i forbindelse med kapasitetsutvidelsene i 2004.

Det foreslås en betydelig økning i bevilgningen til sikkerhets- og beredskapstiltak i 2004. Særlig er bevilgningen til Oslo politidistrikt økt for å dekke økt politiinnsats på dette området (inkludert bruk av politihelikopter i Oslo-området). I tillegg er det lagt inn 14,5 mill. kr for å dekke merutgifter ved å innføre døgnkontinuerlig tilstedevakt (inkl. legeberedskap) med 15 minutters reaksjonstid ved redningshelikopterbasen på Sola. Det tas sikte på etablering fra 01.01.2004 avhengig av at dette er praktisk mulig. Videre er bevilgningen til Svalbardbudsjettet økt med 11,1 mill. kr som følge av at Sysselmannen på Svalbard har inngått en ny helikopteravtale som styrker helikoptertjenesten noe i dette området. I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen til det nye direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap med 19,5 mill. kr for å dekke merutgifter i 2004 i forbindelse med lokalisering av det nye Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap i Tønsberg fra ultimo 2004.

Det er foreslått å styrke bevilgningen til rettssikkerhetstiltak med om lag 65 mill. kr. Dette skal dekke virkningen i 2004 av iverksatte tiltak i 2003 knyttet til endringer i rettshjelpsloven (fjerne egenandelen og heve inntektsgrensen med 20 000 kr), opprettelse av gjenopptakelseskommisjonen i straffesaker og etablering av ordningen med erstatning for uberettiget straffeforfølging.

I bevilgningsforslaget for domstolene er det lagt til grunn at utgifter på om lag 25 mill. kr knyttet til lokalsaker dekkes innenfor eksisterende ramme ved at det frigjøres midler som i 2003 var bevilget til engangsinvesteringer i Tromsø tinghus og utviklingskostnader for saksbehandlingssystemet LOVISA. Noe av de frigjorte midler er også omfordelt til andre formål innenfor justissektoren. Videre er det lagt inn i overkant av 20 mill. kr som kompensasjon for dommerlønnsøkning i 2002. Departementet legger til grunn at bevilgningsforslaget for 2004 gir grunnlag for at domstolene vil kunne videreføre aktivitetsnivået fra 2003 til 2004.

I forslaget til bevilgningen på politibudsjettet er det tatt hensyn til merutgifter knyttet til asyl- og utlendingsfeltet og sikkerhets- og beredskapstiltak. I tillegg legges det opp til økt politiinnsats for å redusere antall trafikkulykker. Etatens ressursbruk er personalintensiv med døgnkontinuerlig drift, noe som medfører lønnsutgifter i tillegg til grunnlønn. Politireformen har medført en betydelig frigjøring av arbeidskraft fra administrative funksjoner til tjenesteytende og operativt arbeid. Samtidig som dette gir en mer effektiv og riktig bruk av de menneskelige ressursene, vil lønns- og driftskostnadene kunne øke. Departementet legger til grunn at effektiviseringsarbeidet i etaten blir videreført. Det synes fortsatt å være mulig å effektivisere driften i flere politidistrikter. Med dette som utgangspunkt legger departementet til grunn at bevilgningsforslaget på politibudsjettet for 2004 vil gjøre det mulig å opprettholde det samlede aktivitetsnivået tilnærmet på samme nivå som i 2003. Det er lagt inn midler for å øke opptaket ved Politihøgskolen med to ekstra klasser. Bevilgningen til den høyere påtalemyndighet er styrket noe.

Bevilgningen på departementets budsjettkapittel er foreslått økt noe. Dette skyldes i hovedsak at midlene til tinglysingsprosjektet, som foreslås til 5 mill. kr for å sikre nødvendig fremdrift i 2004, bevilges på departementets budsjett. Det generelle driftsbudsjettet til departementet for 2004 vil bli noe strammere enn i 2003.

Det foreslås å øke tilskuddet til Svalbardbudsjettet med 11,1 mill. kr i forbindelse med ny helikopteravtale. Det foreslås også å øke skattesaten for personinntekt på Svalbard fra 6 % til 8 % og å øke eksportavgiften på kull, som til sammen anslås å gi økte inntekter på Svalbard på om lag 6,5 mill. kr i 2004.

Som et ledd i Regjeringens samlede budsjettopplegg foreslås det å øke passgebyret for barn fra 1/4 ganger rettsgebyret til 1/2 ganger rettsgebyret (dvs. fra 185 kr til 370 kr). Dette anslås å gi årlige merinntekter på om lag 23 mill. kr. Videre foreslås det å øke gebyret for begjæring om utlegg fra 1 ganger rettsgebyret til 1,5 ganger rettsgebyret (fra 740 kr til 1 110 kr). Dette forventes å gi årlige merinntekter på om lag 62 mill. kr. Det foreslås også å redusere produksjonen av mannskapsårsverk for sivile vernepliktige fra 1 750 årsverk til i underkant av 1 500 årsverk, å redusere tjenestetiden for sivile vernepliktige fra 14 måneder til 13 måneder og å øke godtgjørelsen for bruk av sivile vernepliktige mannskaper fra 130 kr til 150 kr pr. døgn.

1.13 Oversikt over programkategorier under Justisdepartementets ansvarsområde

1.13.1 Kategori 06.10 Administrasjon

Kategorien omfatter bevilgningen til Justisdepartementets drift og kommisjonsbudsjettet. Hovedmål for Justisdepartementet er å sørge for opprettholdelse av de grunnleggende garantier for rettssikkerhet og sikre trygghet til det enkelte mennesket og samfunnet. Justisdepartementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene i justissektoren, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir nådd. Totalt foreslås det bevilget 207,1 mill. kr i 2004. Dette er en økning på 2,1 % i forhold til saldert budsjett 2003. Økningen skyldes i hovedsak at midler til tinglysingsprosjektet, som foreslås økt til 5 mill. kr i 2004, bevilges på departementets budsjett. Det generelle driftsbudsjettet til departementet for 2004 vil bli noe strammere enn i 2003.

1.13.2 Kategori 06.20 Rettsvesen

Kategorien omfatter bevilgninger til Høyesterett, lagmannsrettene, domstolene i første instans og Domstoladministrasjonen. I tillegg kommer bevilgning til dekning av domsutgifter i forbindelse med behandling av straffesaker. Kategorien omfatter dessuten gebyrinntekter som kreves inn i medhold av rettsgebyrloven. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for domstolene i 2004:

• Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

• God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

• Åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

Totalt foreslås bevilget 1 406,2 mill. kr i 2004. Dette er en nedgang på 1,8 % i forhold til saldert budsjett 2003. Nedgangen skyldes redusert investeringsbehov, blant annet fordi saksbehandlingssystemet LOVISA snart er ferdig utviklet og at Tromsø tinghus er ferdigstilt. I tillegg er bevilgningen til spesielle driftsutgifter for domstolene nedjustert med i overkant av 30 mill. kr, som følge av at kunngjøring av selskapsrelaterte opplysninger fra Brønnøysundregistrene skal skje elektronisk og ikke lenger i Norsk Lysningsblad fra 01.01.2004. Det er foretatt en mindre revisjon av fremdriftsplanen for strukturendringene i første instans, men dette medfører ingen forskyvninger i forhold til tidspunktet for planlagt sluttføring. Fremdriften i overføringen av tinglysingsoppgavene fra domstolene til Statens kartverk vil søkes koordinert med tidsplanen for strukturendringene i domstolene.

1.13.3 Kategori 06.30 Kriminalomsorg

Kategorien omfatter bevilgninger til kriminalomsorgen, Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT).

Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kriminalomsorgen i 2004:

• Redusert kriminalitet

• En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

Totalt foreslås bevilget 1 978,4 mill. kr i 2004. Dette er en økning på 8,2 % i forhold til saldert budsjett 2003. Økningen innebærer en satsing på kriminalomsorgen særlig når det gjelder kapasitetsutvidende tiltak, men også når det gjelder innholdet i straffegjennomføringen.

Bevilgningsøkningen skal dekke utgifter til helårsvirkning av drift ved Tromsø fengsel, helårsvirkning av drift og husleie ved Kongsvinger fengsel, helårsvirkning av kapasitetsutvidelsene ved Bergen (dublering) og Ullersmo fengsler, utvidelse av kapasiteten i Oslo fengsel, drift og kjøp av modulfengsel ved Bergen, Skien, Kongsvinger og Trondheim fengsler og styrking av innholdet i straffegjennomføringen. Det legges også opp til å videreføre det høye aspirantopptaket ved KRUS.

1.13.4 Kategori 06.40 Politi og påtalemyndighet

Kategorien omfatter i hovedsak bevilgninger til Politidirektoratet, politi- og lensmannsetaten, sentrale særorganer, den høyere påtalemyndighet, generaldavokaten og grensekommisæren. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for politi og påtalemyndigheten i 2004:

• Redusert kriminalitet

• God og effektiv konfliktløsning og- forebygging

• Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

• En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

Totalt foreslås bevilget 7 289,8 mill. kr i 2004. Dette er en økning på 1,9 % kr i forhold til saldert budsjett 2003.

1.13.5 Kategori 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap

Kategorien omfatter bevilgning til forvaltningen av siviltjenesteordningen i Norge, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, herunder Sivilforsvaret og Norges Brannskole, hovedredningssentralene, kompensasjon for nød- og sikkerhetstjenester til sjøs og prosjekt for innføring av felles radiosamband for nødetatene (Nødnettprosjektet). Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien i 2004:

• Redusert sårbarhet i samfunnet

• En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

Totalt foreslås bevilget 1 169 mill. kr i 2004. Dette er en økning på 62,4 % i forhold til saldert budsjett 2003. Økningen skyldes bl.a. opprettelsen av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap under Justisdepartementet, som utgår fra Direktoratet for brann- og elsikkerhet og Direktoratet for sivilt beredskap. Norges Brannskole er i denne forbindelse overført fra Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Justisdepartementet. Økningen forklares også med at budsjettet for redningshelikoptertjenesten er overført fra Forsvarsdepartementet til Justisdepartementet.

1.13.6 Kategori 06.60 Andre virksomheter

Kategorien omfatter bevilgninger til De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Særskilte ulykkeskommisjoner, Særskilte straffesaksutgifter m.m., Norsk Lovtidend og Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

• Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

Totalt foreslås bevilget 577,2 mill. kr i 2004. Dette er en økning på 5,5 % i forhold til saldert budsjett for 2003. Økningen skyldes i hovedsak forventede økte utgifter til særskilte straffesaksutgifter m.m. (godtgjørelse til advokater mv.). I tillegg er det lagt inn midler til helårsvirkning for Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse i straffesaker som ble opprettet 01.09.2003.

1.13.7 Kategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

Kategorien omfatter bevilgninger til fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, voldsoffererstatning, konfliktråd og bobehandling. Følgende hovedmål for justissektoren gjelder for kategorien:

• Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

• God og effektiv konfliktløsning og -forebygging

• Redusert kriminalitet

Totalt foreslås bevilget 925,6 mill. kr i 2004. Dette er en økning på 15,6 % i forhold til saldert budsjett for 2003. Økningen skyldes hovedsakelig at det er lagt inn midler for å dekke helårsvirkningen av endringene i rettshjelpsloven fra 01.09.2003 (heve inntektsgrensen med 20 000 kr og fjerne egenandelen). I tillegg er det foreslått å øke bevilgningen til bobehandling i 2004 i forbindelse med en forventet økning i antall tvangsavviklinger som følge av at fristen for at aksjeselskaper må forhøye aksjekapitalen til 100 000 kr utløper 31.12.2003.

1.13.8 Kategori 06.80 Svalbardbudsjettet

Svalbardbudsjettet legges frem av Justis- og politidepartementet som et eget budsjett, samtidig med og som en del av statsbudsjettet, og dekker utgiftene til administrasjonen av Svalbard. Den foreslåtte bevilgningen under denne kategorien skal dekke det forventede underskuddet på svalbardbudsjettet. I Svalbardbudsjettet for 2004 er det foreslått 169,4 mill. kr i utgifter og 50,2 mill. kr i inntekter. Differansen blir 119,2 mill. kr. Det er en økning på ca. 7 mill. kr (6,2 %) i forhold til saldert budsjett for 2003. Økningen skyldes i hovedsak at Sysselmannen på Svalbard har inngått ny helikopteravtale. Det er differansen mellom utgifter og inntekter i Svalbardbudsjettet som danner grunnlaget for tilskuddet fra Justisdepartementets kap. 480.

1.14 Justis- og politidepartementets miljøtiltak

Arbeidet med miljøvern innenfor Justisdepartementets ansvarsområde gjelder i hovedsak lovgivningsarbeid, straffesakskjeden, rednings- og beredskapsområdet og koordinering av regjeringens politikk i polarområdene. Departementet vil tilstrebe at de enkelte sektorer og etater under departementet bruker miljøvennlige produkter og teknologi.

1.14.1 Lovarbeid

I 2004 vil miljøspørsmål stå særlig sentralt i følgende av Justisdepartementets lovgivningsarbeider:

• Norsk oppfølging av EU-kommisjonens forslag 23.01.2002 til direktiv om miljøansvar med hensyn til forebygging og gjenoppretting av miljøskade COM (2002) 17. Arbeidet må bl.a. sees i sammenheng med arbeidet med den felles erstatningsprotokollen til UNECE - konvensjonen om grenseoverskridende konsekvenser av industriulykker og UNECE-konvensjonen om beskyttelse og bruk av grenseoverskridende vassdrag og sjøer som ble undertegnet i Kiev mai 2003

• En rekke større og mindre prosjekter knyttet til arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen (IMO), herunder gjennomføring av IMOs nye konvensjoner om oljesølansvar

• Norsk oppfølging av EU-kommisjonens arbeid med et planlagt direktiv.

1.14.2 Politi- og lensmannsetaten

De viktigste tiltakene innen politi- og lensmannsetaten vil være:

• Videreføre arbeidet med å identifisere oppsynsobjekter i politidistriktene gjennom utarbeidelse og revisjon av sårbarhetsanalyser

• Fastsette mål knyttet til bekjempelse av miljøkriminalitet i politidistriktenes virksomhetsplaner

• Samarbeid med Statens naturoppsyn vedrørende kontrollvirksomhet

• Kompetanseoppbygging og oppbygging av gode fagmiljøer i de nye politidistriktene.

1.14.3 Samfunnssikkerhet og beredskap

Sivilforsvaret har de senere år tilstrebet en økt og fleksibel utnyttelse av etatens ressurser i fredstid. Dette har medført engasjement fra Sivilforsvaret innenfor miljøvernberedskap, som har etablert oljevern, målinger for radioaktivt nedfall, gassvern i Grenlandsområdet og generell miljø- og ulykkesberedskap. Målsettingen for Sivilforsvaret som operativt organ er å være støtteressurs for ansvarlige myndigheter.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har som målsetting å motivere planleggende og besluttende aktører til også å vurdere samfunnssikkerhet når det framtidige samfunn skal skapes, herunder ivaretakelse av hensynet til faren for akutt forurensing.

1.14.4 Svalbard

I St.meld. nr. 9 (1999-2000) Svalbard og ved Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S nr. 196 (1999-2000), ble det bekreftet at målet om å bevare Svalbards særegne villmarksnatur ligger til grunn for miljøvernpolitikken på Svalbard.

Lov om miljøvern på Svalbard med tilhørende forskrifter trådte i kraft 01.06.2002. Loven samler reguleringen av natur- og kulturmiljøet på Svalbard i en lov.

En stor del av Sysselmannen på Svalbard sin virksomhet er knyttet til miljørelatert arbeid. Politifaglig og miljøfaglig ekspertise er samlet i sysselmannens organisasjon, og dette gir gode muligheter til godt faglig informasjonsopplegg og effektiv etterforskning av miljøkriminalitet.

Justisdepartementets viktigste tiltak vil være:

• Videreføre Sysselmannen på Svalbard sin oppsyns- og kontrollvirksomhet

• Bidra til å gi informasjon om natur- og kulturmiljøet på Svalbard generelt og miljøregelverket spesielt.

1.14.5 Grønn stat - innføring av miljøledelse i statlige virksomheter

Alle statlige etater og virksomheter skal ha innført miljøledelse som en integrert del av organisasjonens styringssystemer innen utgangen av 2005. Justisdepartementets underliggende etater og Domstoladministrasjonen skal rapportere om fremdriften i miljøarbeidet for 2003.

1.15 Oversikt

1.15.1 Tekniske endringer i budsjettproposisjonen for budsjetterminen 2004

Justisdepartementet foreslår enkelte endringer i kontostrukturen i forhold til saldert budsjett for 2003. Stikkordet «kan nyttes under kap. 430, post 01»foreslås tilføyd under kap. 430, post 21. Det foreslås å opprette en ny post 60 Refusjoner til kommuner, forvaringsdømte mv. med stikkordet «kan overføres» under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Kap. 440 Politidirektoratet - politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) foreslås å få en ny post 71 Tilskudd Norsk rettsmuseum. Under kap. 3440 Politidirektoratet - Politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) foreslås det å opprette en ny post 06 Gebyrer - utendingssaker og endre betegnelsen på post 05 til «Personalbarnehage». Det foreslås å opprette en ny post 21 Spesielle driftsutgifter og en ny post 22 Flyttekostnader, begge med stikkordet «kan overføres» under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451). De nye postene 01 Gebyrer og post 06 Refusjoner foreslås opprettet under kap. 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451). En ny post 01 Refusjoner under kap. 3455 Redningshelikoptertjenesten (jf. kap. 455) foreslås opprettet. Under kap. 471 Statens erstatningsansvar, foreslås det å opprette en ny post 72 Erstatning etter uberettiget straffeforfølging med stikkordet «overslagsbevilgning». Det foreslås å opprette et nytt kapittel 472 Kontoret for voldsoffererstatning, med en ny post 01 Driftsutgifter.

Det foreslås samtidig å endre betegnelsen på kap. 410, post 90 til «Avdrag» og kap. 3061, post 03 til «Diverse refusjoner». Betegnelsen på kap. 456 foreslås endret til «Nødnett - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 3456)» og samtidig betegnelsen på kap. 3456 til «Nødnett - felles radiosamband for nødetatene (jf. kap. 456)».

1.15.2 Bruk av stikkordet «kan overføres»

Under Justisdepartementet blir stikkordet foreslått knyttet til disse postene utenom postgruppe 30-49