1 Innledning

Justisdepartementet ivaretar rollen som faglig sekretariat for politisk ledelse, rollen som etatsleder i forhold til en rekke etater og rollen som forvaltningsorgan.

Under denne kategorien utdypes enkelte viktige områder som lovarbeid, internasjonalt engasjement og utviklings- og effektiviseringsarbeid. Under omtalen av de øvrige programkategoriene og i hovedinnledningen redegjøres det nærmere for det arbeidet departementet utfører.

Administrasjonen og oppfølgingen av etatene innebærer en omfattende oppgave for departementet. Det er om lag 20 virksomheter og Domstoladministrasjonen som rapporterer direkte til departementet. I justissektoren er det 17 914 årsverk fordelt på ulike typer virksomheter som hver for seg stiller ulike krav til departementets ledelse. Som en del av departementets etatslederrolle ligger også et ansvar for å ta initiativ til utviklings- og effektiviseringstiltak og et ansvar for den faglige gjennomføringen og oppfølgingen av de samme tiltakene. Gjennomføringen av denne typen tiltak betyr mye for muligheten til å realisere de mål som Regjeringen og Stortinget har satt for domstolene og etatene. Dette er igjen viktig for en effektiv utnyttelse av ressursene i justissektoren, og dermed også for de tjenester sektoren skal yte samfunnet.

Departementets rolle som forvaltningsorgan er todelt. For det første har departementet et forvaltningsansvar for om lag 170 lover. I et samfunn i stadig utvikling er det viktig at lovverket til enhver tid er oppdatert for å sikre at ønsket effekt blir oppnådd og sentrale hensyn ivaretatt. For det andre er departementet overordnet klageorgan i forvaltningssaker.

Departementet er organisert med sju avdelinger, en informasjonsenhet og et dokumentasjonssenter. I 2002 journalførte departementet ca. 59 860 dokumenter. Justisdepartementet fikk i 2002 innsynsbegjæringer i 6 033 dokumenter.

Justisdepartementet har ansvaret for samordningen av redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap. Gjennom politiet, redningstjenesten og det sivile beredskap har departementet et ansvar for krisehåndtering. Justisdepartementet er fagansvarlig for den sivile delen av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM).

Justisdepartementet har ansvaret for utarbeidelse av Svalbardbudsjettet. Utover dette har departementet også ansvaret for samordningen av forvaltningen av polarområdene i tillegg til å lede Det interdepartementale polarutvalget.

Justisdepartementet har ansvaret for lovteknisk gjennomgåelse av lov- og traktatutkast fra andre departementer.

2 Hovedutfordringer

For departementet er hovedutfordringen å legge til rette for at justissektoren kan realisere hovedmålene for 2004, jf. omtale under hovedinnledningen.

Departementets oppgave er først og fremst å konkretisere og sette mål innenfor de enkelte hovedmålene, tildele ressurser, utarbeide resultatkrav og føre kontroll med at de krav som er satt blir oppnådd, jf. pkt. 3.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølgning

Lovarbeid

Innenfor strafferetten vil arbeidet med en ny straffelov stå sentralt. Straffelovkommisjonens delutredning VII, NOU 2002:4 Ny straffelov, har vært på høring, og departementet arbeider nå med en proposisjon. Omfattende arbeid gjenstår før departementet kan fremme forslag til en samlet ny straffelov. Departementet tar sikte på å fremme forslag til straffelovens alminnelige og spesielle del i hver sin proposisjon. En proposisjon med forslag til ny alminnelig del i straffeloven skal etter planen fremmes i 2004. Straffeloven har blitt hyppig endret de senere år. Det vil virke forstyrrende på arbeidet med straffelov om den nåværende loven også i den perioden det arbeides med proposisjonen om ny straffelov, stadig skulle bli endret. Departementet vil derfor i tiden som kommer bare foreslå endringer i den nåværende straffeloven dersom helt spesielle hensyn gjør seg gjeldende. Enkelte prosjekter som allerede er satt i gang eller som Stortinget har anmodet om, tar departementet likevel sikte på å sluttføre før en ny straffelov foreligger. Det gjelder særlig arbeidet med en fast promillegrense for store skip, egne straffebud mot tortur og mot barnepornografi og revisjon av straffeloven § 390 c om fotoforbud, straffebud mot rasisme og straffeloven § 382 om grove voldsskildringer i film mv. for å unnta fremvisning i filmklubber.

Departementet tar også sikte på delrevisjoner av enkelte av kapitlene i straffelovens spesielle del som ledd i arbeidet med ny straffelov. Dette gjelder særlig kapittelet om forbrytelser i gjeldsforhold, jf. Straffelovrådets utredning i NOU 1999:23 Forbrytelser i gjeldsforhold, og kapitlene om forbrytelser mot rikets selvstendighet og sikkerhet mv. på bakgrunn av Lundutvalgets utredning i NOU 2003:18 Rikets sikkerhet.

Flere lovutvalg har avsluttet eller vil avslutte sitt arbeid i løpet av 2003. Etter at utvalgenes utredninger har vært på høring, vil departementet starte arbeidet med odelstingsproposisjoner. Utredningene kan dels føre til forslag om endringer i straffeloven, dels til endringer i straffeprosessloven. Dette gjelder for utredningene til Sanksjonsutvalget NOU 2003:15 Fra bot til bedring om alternative sanksjoner til straff, Lund-utvalget NOU 2003:18 Rikets sikkerhet om forbrytelser mot statens selvstendighet og sikkerhet mv., Pedersen-utvalget om politiets bruk av metoder for å forebygge kriminalitet samt for en delutredning fra Datakrimutvalget om gjennomføringen av Euoparådets konvensjon om IKT-kriminalitet.

Departementet vil arbeide videre med spørsmålet om den fornærmedes stilling i straffeprosessen på bakgrunn av en rapport som dr. juris. Anne Robberstad har skrevet på oppdrag av departementet.

Det vil i 2003 blir foreslått endringer i reglene om utlevering som følge av endringer i Schengenreglene. I 2004 vil det bli vurdert om det er behov for ytterligere endringer for å bidra til et mer effektivt internasjonalt samarbeid på området.

Internasjonalt samarbeid

Regjeringen vil videreføre og forsterke Norges deltakelse i det internasjonale samarbeidet for å bekjempe den mest alvorlige og grenseoverskridende kriminaliteten. Både gjennom deltakelse i de sentrale flernasjonale fora og det løpende bilaterale samarbeidet, vil Justisdepartementet utnytte de muligheter som nå finnes for å arbeide sammen om å holde denne type kriminalitet nede.

Vårt nordiske nærområde er viktig i kriminalitetsbekjempelsen. Det vil bli lagt vekt på ytterligere å utvikle det uformelle og gode samarbeidet som er etablert blant de nordiske land, når det gjelder politifaglig og rettslig samarbeid. Bilateralt, men også i samarbeid med Nordisk Råd, samarbeides det om å forebygge og oppklare straffbare forhold.

Kampen mot terrorisme stiller rettssamfunnet overfor nye utfordringer. Under justisministermøtet på Svalbard i 2002 ble det etter forslag fra Norge, besluttet å opprette en nordisk arbeidsgruppe for å vurdere hvordan grunnleggende menneskerettigheter og rettssikkerhet for den enkelte best kan ivaretas i det videre nasjonale og internasjonale arbeidet mot terrorisme. Arbeidsgruppen, som ledes av Norge, skal avholde et seminar om temaet i Oslo høsten 2003 og levere en rapport våren 2004. Arbeidet vil blant annet ta for seg følgende tre perspektiver: Menneskerettigheter som begrunnelse for tiltak mot terrorisme, menneskerettigheter som skranke for tiltak mot terrorisme og menneskerettigheter som virkemiddel for å bekjempe terrorisme.

Den nordiske modellen ligger til grunn for samarbeidet i Østersjøregionen mellom aktuelle rettshåndhevende myndigheter for å bremse den økningen i kriminalitet i regionen som nå synes å gjøre seg gjeldende.

Det justispolitiske samarbeid med EU skal videreføres. I tråd med Regjeringens Europapolitiske plattform skal Norge aktivt søke samarbeid med EU, både innenfor de formelle samarbeidsavtalene vi allerede har inngått på dette området og i flere uformelle samarbeidsstrukturer.

Avtalen om deltakelse i Schengensamarbeidet er nå godt innarbeidet, og den viser seg å være et nyttig redskap bl.a. i internasjonale etterlysninger etter lovbrytere og som alminnelig forum for operativt politisamarbeid.

Norge kan dessuten benytte seg av avtalen med EU om deltakelse i Europols virksomhet for et forsterket og effektivisert operativt samarbeid med politiet i EUs medlemsland, og etter hvert også med andre land og organisasjoner som går inn i Europols arbeid.

Regjeringen har innledet en dialog med Eurojust som er EUs organ for påtalerettslig samarbeid. Målet er å forhandle frem en formell avtale med sikte på å kunne delta i det operative samarbeidet gjennom utplassering av en representant for påtalemyndigheten i Norge i Eurojusts hovedkvarter i Haag.

Norge er i ferd med å utvikle et betydelig bilateralt politisamarbeid med land som vi kan støtte og bistå i demokratiutvikling og modernisering av det rettshåndhevende systemet. Dette gjelder flere av de landene som nå er på vei til å bli EU-medlemmer og land i Kaukasusområdet.

Det rettslige samarbeidet i straffesaker er et område i sterk utvikling innen EU. EU har utviklet en rekke instrumenter med sikte på å effektivisere det strafferettslige samarbeidet over landegrensene. Norge vil arbeide for å slutte seg til deler av dette regelverket.

Interpol, med sine mange medlemsland, er fortsatt en viktig arena for norsk politi. Også FN har betydning, særlig for utvikling av et internasjonalt regelverk for å hindre kriminalitet og overgrep.

Justisdepartementet har sammen med Utenriksdepartementet etablert et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Arbeidet vil være internasjonalt rettet med særlig fokus på styrket internasjonalt samarbeid mot korrupsjon og hvitvasking av penger, jf. nærmere omtale under hovedinnledning og kat. 06.40 Politi og påtalemyndighet.

Justisdepartementet er sentralmyndighet for behandling av saker som gjelder rettsanmodninger og utleveringer av lovbrytere. I 2002 behandlet departementet 660 rettsanmodninger i sivile saker, 297 rettsanmodninger i straffesaker og 88 utleveringssaker. Departementet har registrert en økning av antallet rettsanmodninger i sivile saker. For rettsanmodninger i straffesaker, er antallet noe lavere enn tidligere. Nedgangen skyldes trolig at flere rettsanmodninger nå kan sendes direkte til utenlandske myndigheter i medhold av Schengenkonvensjonen, i stedet for å måtte oversendes via en sentralmyndighet.

Justisdepartementet er også den sentrale myndighet etter Haagkonvensjonen om de sivile sider ved internasjonal barnebortføring. Det innebærer at departementet i samarbeid med sentralmyndighetene i andre land aktivt skal medvirke til å løse denne typen saker. Det lykkes også i de aller fleste tilfeller, og barnet er som regel tilbakeført innen få måneder etter at den ulovlige bortføringen fant sted uten at det har vært nødvendig å koble inn politiet. Gjennomgående er det noen flere bortføringer fra Norge enn til Norge. Antallet saker etter Haagkonvensjonen har gått ned de siste årene, og pr. august 2003 er det registrert 13 saker. 74 land har hittil sluttet seg til konvensjonen. Etter Stortingets anmodningsvedtak nr. 481 (2002-2003) har Regjeringen økt innsatsen i barnebortføringssaker, bl.a. for å få flere land til å slutte seg til konvensjonen. Det er også etablert en arbeidsgruppe som kan koordinere innsatsen, for å sikre en rask og effektiv oppfølging i barnebortføringssaker. I den kommende revisjonen av lov om fri rettshjelp vil det bli foreslått at barnebortføringssaker tas inn som et prioritert saksfelt.

Med bakgrunn i et initiativ fra Europarådet har Justisdepartementet siden 1996 bistått latviske myndigheter i deres arbeid med å modernisere og reformere fengselsvesenet. Et tilsvarende samarbeid ble i 1998 innledet med russisk fengselsvesen. Samarbeidet har i hovedsak vært finansiert over Utenriksdepartementets budsjett, kap. 70. Fengselssamarbeidet overordnede siktemål er å bidra til å styrke demokratiet, rettsstaten og respekten for menneskerettigheter. Arbeidet var i den innledende fasen bistandsorientert, men har gradvis fått større preg av et regulært faglig samarbeid. Både fra latvisk, russisk og Europarådets side har det norske fengselssamarbeidet høstet stor anerkjennelse.

Justisdepartementet arbeider med etablering av en beredskapsgruppe for internasjonal sivil krisehåndtering. Beredskapsgruppen som skal bestå av dommere, statsadvokater, politijurister og fengelseansatte, til sammen 28 personer, skal være operativ fra 2004.

4.2 Sikre rettssikkerheten for individer og grupper

Det er opprettet en kommisjon for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker, jf. omtale under kat. 06.60 Andre virksomheter.

4.2.1 Sikre hjelpe- og støtteordninger for enkeltindivider

I Innst. O. nr. 37 (2002-2003) s. 6, ba justiskomiteen om at det vurderes om barn bør ha rett til advokatbistand under politietterforskningen. Merknaden knytter seg, slik departementet forstår det, til endringen i straffeprosessloven § 224, som etablerer en plikt for politiet til å etterforske lovbrudd begått av personer mellom 12 og 15 år. Alle som er mistenkt i en straffesak, har rett til å la seg bistå av advokat. Barn mellom 12 og 15 år vil dessuten i visse tilfeller kunne få betalt advokatbistand fra staten i medhold av straffeprosessloven eller rettshjelploven. Departementet går ikke inn for at denne adgangen utvides. Det sentrale er at politiet samarbeider godt med foreldre/verge og med barnevernet. Ettersom den som er mistenkt ikke kan få en strafferettslig reaksjon, er ikke behovet for rettslig bistand det samme som når den mistenkte er over den kriminelle lavalder.

4.2.2 Styrket personvern

Personopplysningsloven skal etterkontrolleres fire år etter at den ble satt i kraft, jf. Innst. O. nr. 51 (1999-2000) s. 26. Justisdepartementet vil følge opp med en bred etterkontroll av loven i 2005. Justisdepartementet har imidlertid nedsatt en arbeidsgruppe for å vurdere om det allerede nå er behov for å endre loven og forskriftene på enkelte punkter, jf. St.prp. nr 1 (2002-2003) s. 43. Arbeidsgruppen vil bl.a. vurdere tre spørsmål i tillegg til en mer generell gjennomgåelse av forskriften: Elektroniske spor, personvern i arbeidslivet og forenklet/redusert konsesjonsplikt.

4.3 Et godt og tilgjengelig regelverk

Justisdepartementet forbereder lovforslag på en rekke sentrale rettsområder innenfor privatrett, alminnelig forvaltningsrett, strafferett og prosess. Justisdepartementet har lovgivningsansvar for en vesentlig del av den alminnelige lovgivningen som håndheves ved domstolene. I tillegg kommer den lovgivningen som spesielt knytter seg til Justisdepartementets sektoroppgaver. Lovforslag initieres også i Stortinget. Dette gjelder bl.a. Dokument 8-forslag. Alt arbeidet med lovforslag må prioriteres innenfor Justisdepartementets samlede ressurser. En rekke lovgivningsprosjekter bygger på internasjonale forpliktelser, og særlig når det er tale om å gjennomføre EU-direktiver, må lovarbeidet skje under til dels meget stramme tidsfrister.

Justisdepartementet har den senere tid lagt ned et betydelig arbeid med enkeltstående, men til dels omfattende, lovreformer på strafferettens og straffeprosessens område. Departementet har det siste året fremmet en rekke proposisjoner om strafferettslige og prosessuelle spørsmål. Av store prosjekter gjenstår et omfattende arbeid med ny straffelov. Innenfor sivilprosessen vil arbeidet med en ny tvistelov stå sentralt. Tvistemålsutvalgets utredning om ny alminnelig sivilprosesslov NOU 2001: 32 Rett på sak har vært på høring, og departementet arbeider nå med en omfattende proposisjon på grunnlag av utredningen.

Departementet ønsker å prioritere høyere arbeidet med den sivilrettslige lovgivningen. Utviklingen i EU gjør det nødvendig å styrke innsatsen med norske bidrag til og gjennomføring av fremtidig europeisk kontraktrettslovgivning. Stigende mobilitet over landegrensene reiser stadig oftere spørsmål om hvilket lands lov som skal gjelde for et rettsforhold og hvilket lands domstoler som skal kunne avgjøre tvisten. Det er et stort norsk reformbehov på dette feltet. Med støtte fra Nordisk ministerråd foreligger det nå en omfattende, sammenlignende nordisk utredning av familie- og arvelovgivningen i Norden (ledet av professorene Anders Agell og Peter Lødrup). Det vil bli vurdert hvordan utredningen kan følges opp i nordisk samarbeid for å fremme nordiske rettsidealer og føre til en enklere hverdag for nordiske borgere. Departementet legger videre vekt på å få prioritert arbeidet med oppfølging av enkelte eldre utredninger på sivilrettens område. De omfattende omlegginger av tinglysingsvesenet gjør det aktuelt å forberede en revisjon av tinglysingsloven.

4.3.1 Fremme god lovstruktur og et godt lovteknisk regelverk

Justisdepartementet har det overordnede ansvaret for å bidra til et enkelt, oversiktlig og sammenhengende lovverk med god lovstruktur. Med unntak av skattelover blir alle lovforslag forelagt for Justisdepartementet til lovteknisk gjennomgåelse. Departementet gir også råd til andre departementer i deres arbeid med lovforberedelser. I tillegg til konkret veiledning søker Justisdepartementet i samarbeid med Statskonsult å gi generell opplæring i god lovteknikk.

Departementet arbeider for tiden med oppfølgingen av flere av de forslagene som ble fremsatt i sluttrapporten fra «forskriftsdugnaden», et prosjekt for opprydding og forenkling av forskriftsverket som ble påbegynt av regjeringen Bondevik I i 1999 og avsluttet våren 2002. Dette førte bl.a. til en reduksjon på ca. 10 % i antall landsdekkende forskrifter. De forslagene departementet arbeider videre med er en veiledning i forskriftsarbeid, organisering av forskriftsarbeidet i departementer og direktorater, opprettelse av et sentralt kompetansesenter for forskriftsarbeid, utvidet elektronisk kunngjøring av regelverk m.m. og utvidet bruk av lover og forskrifter med begrenset gyldighetstid («solnedgangslovgivning»).

Ot.prp. nr. 87 (2002-2003) Om lov om retting av feil m.m. i lovverket er et ledd i Justisdepartementets innsats for et godt lovteknisk regelverk i nært samarbeid med de andre departementene.

4.3.2 Bidra til et egnet internasjonalt regelverk og en effektiv gjennomføring av internasjonale forpliktelser i norsk rett

Justisdepartementet deltar i ulike internasjonale fora hvor lovkonvensjoner utarbeides. Departementet spiller også en aktiv rolle ved vurderingen av hvordan konvensjoner bør gjennomføres i norsk rett. Rådgivning og vurdering av forholdet til menneskerettskonvensjonene, er også en viktig oppgave for Justisdepartementet. Sammen med Utenriksdepartementet har Justisdepartementet ansvar for en stor del av rapporteringen til internasjonale menneskerettsorganer.

Ot.prp. nr. 45 (2002-2003) Om lov om endring i menneskerettsloven mv. (innarbeiding av barnekonvensjonen i norsk lov, jf. lov av 1. august 2003) er et ledd i Justisdepartementets arbeid for gjennomføring av internasjonale forpliktelser.

4.3.3 Utvikle god rammelovgivning for næringslivet og det sivile samfunn

I Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (Finnmarksloven) fremmet Justisdepartementet forslag om en ny finnmarkslov som skal legge grunnlaget for vern av samisk kultur, en økologisk bærekraftig utvikling og en positiv næringsutvikling i fylket, samtidig som lovforslaget bygger på lik behandling av fylkets innbyggere uavhengig av etnisitet. Samerettsutvalget, som ble gjenoppnevnt i 2001, har som oppgave å utrede den samiske befolkningens rettslige stilling når det gjelder retten til bruk av land og vann i samiske bruksområder sør for Finnmark.

En arbeidsgruppe med deltakere fra Justisdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet og Datatilsynet vil i 2003 fremme forslag om endringer i personopplysningsloven. Forslagene vil trolig bli fulgt opp med proposisjonsarbeid i 2004. Formålet med arbeidet er blant annet å forenkle reglene om konsesjonsplikt.

Politiregisterutvalget, som har gjennomgått strafferegistreringsloven og utarbeidet forslag til lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten, avgav sin utredning i august 2003. Utredningen vil bli sendt på høring, og forslagene fulgt opp med proposisjonsarbeid.

Justisdepartementet arbeider med sikte på å fremme en proposisjon til lov om samvirkelag på grunnlag av Samvirkelovutvalgets utredning NOU 2002:6 Lov om samvirkeforetak. Det vil bli arbeidet med å følge opp aksjeselskapslovgivningen videre i lys av erfaringer og regelverksarbeid i EU.

Det vil i 2003 bli fremmet proposisjon om lov om voldgift på grunnlag av Tvistemålsutvalgets utredning NOU 2001:33 Voldgift.

4.4 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning

4.4.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Omorganisering

Justisdepartementet og justissektoren har gjennomgått store og viktige strukturelle endringer. Overføring av saksområder til andre departementer og etablering av nye institusjoner og strukturer har muliggjort en langt sterkere delegering av saker fra departementet. Justisdepartementet kan således konsentrere oppmerksomheten mer om departementale oppgaver og kjerneoppgaver i justissektoren. Justisdepartementet er blitt mindre, og har fått en enklere struktur. Statskonsult har evaluert omorganiseringen av Justisdepartementet. Bl.a. på bakgrunn av evalueringene, vil departementet arbeide videre med forbedringer i ledelse, organisering og arbeidsformer.

Stortinget vedtok i 2002, jf. Innst. S. nr. 221 (2001-2002), at tinglysingen skulle sentraliseres og overføres fra tingrettene til Statens kartverk i Ringerike kommune, og at det skal opprettes et sentralt pantebokregister i Ullensvang kommune. I tråd med Stortingets vedtak er det Justisdepartementet som har ansvaret for overføringen og dermed også for prosjektet. Midlene til prosjektet budsjetteres derfor på kap. 400 med 5 mill. kr i 2004. Domstoladministrasjonen, Statens kartverk og Norsk Eiendomsinformasjon AS er samarbeidsparter på alle områder og bidrar også med ressurser. I 2003 har prosjektet hatt fokus på planlegging, kartlegging og kvalitetssikring av nødvendige premisser for selve overføringen. I 2004 starter arbeidet med hovedoverføringen. Overføring ventes å pågå i perioden april 2004 til første kvartal 2007. Fra mars 2005 vil et nytt tinglysingssystem tas i bruk ved Kartverket. Opprettelsen av pantebokregisteret i Ullensvang kommune er planlagt startet opp i første kvartal 2005. Prosjektet er koordinert med strukturendringene i tingrettene. Det er av stor praktisk betydning at tinglysingen overføres i forkant av aktuelle strukturendringer.

For å kunne konsentrere seg om å være faglig sekretariat for politisk ledelse og for å kunne legge oppgaveløsningen nærmest mulig brukerne, vil departementet fortsatt være opptatt av at behandling av enkeltsaker legges ut av departementet. Som en prøveordning vil sekretariatene for Erstatningsnemnda for voldsofre og Billighetserstatningsutvalget flyttes ut av departementet og etableres som egen virksomhet.

I St.meld. nr. 17 (2001-2002) Samfunnssikkerhet Veien til et mindre sårbart samfunn gikk regjeringen inn for at det skal etableres et direktorat for samfunnssikkerhet og beredskap. Direktoratet skal utgå fra Direktoratet for brann- og elsikkerhet som frem til 01.07.2003 lå under Arbeids- og administrasjonsdepartementets og Barne- og familiedepartementets ansvarsområde og Direktoratet for sivilt beredskap under Justisdepartementets ansvarsområde. Som en følge av opprettelsen av det nye direktoratet, overtok Justisdepartementet 01.07.2003 ansvaret for forvaltningen av brann- og eksplosjonsvernloven, lov om tilsyn med elektriske anlegg og elektrisk utstyr, lov om brannfarlige varer, lov om eksplosive varer og lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester.

Fra 01.01.2004 er budsjetteringen av redningshelikoptertjenesten i Forsvaret overført til Justisdepartementet, jf. nærmere omtale under kat. 06.50 Redningstjenesten, samfunnssikkerhet og beredskap.

Justisdepartementet har etatslederansvar for Kontoret for voldsoffererstatning som ble etablert i Vardø 01.09.2003, jf. Ot.prp. nr. 51 (2002-2003) Om lov om endringar i straffelova.

Fra 01.01.2004 vil Justisdepartementet overta det administrative ansvaret for konfliktrådene, og de vil også være en etat under Justisdepartementet, jf. Ot.prp. nr. 60 (2002-2003) Om lov om endring i lov av 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd.

Med virkning fra 01.10.2003 opprettet Justisdepartementet et dokumentasjonssenter. Dette innebærer at arkivtjenesten i departementet sentraliseres. Formålet med dokumentasjonssenteret er å effektivisere og forbedre kvaliteten i arkivfunksjonen. Dokumentasjonssenteret skal kunne tilby tjenester innen arkiv, informasjonsinnhenting, publikasjoner/trykksaker og lignende.

Personalpolitikk og likestilling

Det er et overordnet mål å sikre at Justisdepartementet og underliggende virksomheter til enhver tid har riktig bemanning og kompetanse slik at oppgavene blir utført på en best mulig måte. Kompetanseutvikling av de ansatte og et aktivt rekrutteringsarbeid blir derfor vektlagt.

Departementets personalpolitikk skal bidra til en god oppgaveløsning innenfor de strategiske mål og resultatkrav som til enhver tid gjelder for departementet. Departementet ønsker å fremme helhetstenkning, samarbeid på tvers, større idérikdom og nye arbeidsmåter for å kunne bli et bedre faglig sekretariat for politisk ledelse.

I dag er 48 % av lederne med personalansvar i Justisdepartementet kvinner, hvorav fem av syv ekspedisjonssjefer er kvinner. Justisdepartementet tilstreber en aktiv likestillingspolitikk. Det skal fokuseres på tiltak som kan opprettholde rekrutteringen av kvinnelige ledere og spesialister, likere karriereplanlegging for kvinner og menn, likere lønnsfordeling mellom kjønnene og økt fleksibilitet i arbeidslivet. God fleksibilitet vil gjøre det enklere for kvinner og menn å kombinere omsorgsansvar og karriere. Når det gjelder andre satsingsområder, viser vi til omtale av likestilling under det enkelte fagkapitlet.

Justisdepartementet tilstreber et kjønnsnøytralt lovverk og arbeider for å gjennomføre kjønnsnøytrale betegnelser i internasjonale konvensjoner.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS) og inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen)

Departementets overordnede mål for helse, miljø og sikkerhet er å forebygge ulykker, miljø- og helseskader og legge grunnlag for et godt arbeidsmiljø. Departementet vil fremme et arbeidsmiljø som gir større rom for fleksible arbeidsformer. Nye arbeidsformer skal benyttes for å bedre både produktivitet og arbeidsmiljø. Noen avdelinger prøver teamorganisering, mens andre har etablert faggrupper. Personlig utvikling, resultater, mulighet for å utøve initiativ og selvstendighet vil være med på å øke både trivsel og trygghet på arbeidsplassen.

Det er generelt et meget høyt arbeidspress i departementet. Sykefraværet er noe høyere nå enn tidligere. I perioden 2000-2003 har sykefraværet i departementet økt relativt sett mer enn økningen i sykefraværet ellers i samfunnet. Det er imidlertid vanskelig å si noe om årsaken til dette. Arbeidet med et mer inkluderende arbeidsliv er en del av Justisdepartementets systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid. Justisdepartementet ønsker med IA-avtalen å særlig fokusere på arbeidsrelatert fravær. Departementet vil beholde og legge til rette for ansatte med redusert funksjonsevne. Videre vil departementet motivere eldre ansatte til å bli lengre i jobben.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

God datakvalitet og sikker informasjonsutveksling er avgjørende for at virksomhetene i sektor kan utføre sine oppgaver effektivt og på en betryggende måte.

IKT-strategi for justissektoren 2004-2007 skal bidra til en fortsatt samordnet IKT-utvikling i justissektoren og gi føringer for de enkelte delsektorenes IKT-strategier. Elektronisk samhandling og bedre beslutningsinformasjon er sentrale utfordringer i strategiperioden.

Arbeidet med elektronisk samhandling i straffesakskjeden videreføres. Pilottesting av IT-motorvei i straffesakskjeden ble avsluttet i 2003 og er satt i produksjon. «IT-motorvei»-løsningen muliggjør elektronisk overføring av saksdokumenter og meldinger mellom politiet, statsadvokatene, domstolene og kriminalomsorgen.

Det er gjennomført et pilotprosjekt for å demonstrere overføring av saksopplysninger direkte mellom saksbehandlingssystemer i politiet, domstolene og kriminalomsorgen. Denne løsningen forventes satt i drift og gradvis utrullet i løpet av 2004. Basert på erfaringer fra pilotinstallasjoner vil det fra 2003 bli arbeidet med langsiktige løsninger for elektronisk samhandling i straffesakskjeden.

Departementet følger opp forslag fra et prosjekt som i 2003 så på hvordan endringer i arbeidsprosessene i straffesakskjeden kan gi gevinster ved overgang til mer elektronisk datautveksling (saksbehandling).

For å nå målene om elektronisk samhandling, er det behov for mer moderne fagsystemer i deler av sektor. Noen av politiets systemer ble utviklet for over 20 år siden. Systemene som benyttes hos høyere påtalemyndighet og i kriminalomsorgen er også basert på utrangert teknologi og er vanskelig å tilpasse dagens krav og behov, bl.a. endring i lovgivning. De sektorovergripende tiltakene legger også grunnlaget for fornyelse av politiets og kriminalomsorgens saksbehandlingssystemer. Utskifting av fagsystemer i straffesakskjeden vil kreve betydelige bevilgninger de kommene årene.

Justisdepartementet har etablert en ordning som skal sikre at effektiviseringsgevinster vurderes opp mot den økonomiske investeringen i valget av teknologiske systemløsninger for justissektorens IT-satsing.

4.4.2 Bedre kunnskap om justispolitiske sammenhenger og årsaksforhold

En god justispolitikk kan bare utformes med kunnskap om en rekke komplekse og kompliserte samfunnsforhold og sammenhenger. Justisdepartementet finansierer derfor ulike FoU-prosjekter på viktige samfunnsområder som økonomisk kriminalitet, vold, samiske sedvaner og rettsoppfatninger, og levekår blant innsatte i kriminalomsorgen. Det påhviler et ansvar for å avdekke ubesvarte problemstillinger, for dermed å initiere nye forskningsprosjekter etter egen plan, eller i samarbeid med andre berørte departementer der det er mest hensiktsmessig. Nyttiggjøring av foreliggende forskningsresultater sees på denne måten i sammenheng med den mer langsiktige planleggingen av Justisdepartementets FoU aktivitet.

Det er besluttet at det skal opprettes en egen Analysestab i departementet. Enheten skal særlig ha et ansvar for å få frem justisfaglige analyser som er sektorovergripende og som ofte vil være preget av langsiktighet. Analysestaben skal bidra til bedre koordinering av forskning. Justisdepartementet har tatt initiativ til et samarbeid om forskning med de juridiske fakulteter.

4.4.3 Styrke gjennomføringen av offentlighetsprinsippet

Regjeringen legger stor vekt på å styrke offentlighetsprinsippet. Som ansvarlig for lovutformingen har Justisdepartementet et særlig ansvar på dette området. Departementet legger vekt på opplæring og holdningskapende arbeid både i og utenfor departementet.

Lovutvalget som ble oppnevnt for å følge opp forslagene i St.meld. nr. 32 (1997-98) Om offentlighetsprinsippet i forvaltningen, er blitt noe forsinket i sitt arbeid, men utvalget vil avgi si innstilling i slutten av 2003. Utredningen vil bli sendt på høring.

Ytringsfrihetskommisjonen foreslo at offentlighetsprinsippet skulle grunnlovfestes i sitt forslag til en ny grunnlovsbestemmelse om ytringsfriheten, jf. NOU 1999:27 Ytringsfrihed bør finde Sted. Spørsmålet vil bli drøftet i den stortingsmeldingen om Grunnloven § 100 om ytringsfrihet som departementet vil fremme i løpet av 2003.

1 Innledning

Domstolenes organisering

Kategori 06.20 omfatter Høyesterett, lagmannsrettene, tingrettene og Domstoladministrasjonen. Domstolene skal behandle de straffesaker og sivile saker som bringes inn for avgjørelse. I tillegg til den dømmende virksomhet utfører domstolene i første instans også forvaltningspregede oppgaver. Domstolene er uavhengige i sin dømmende virksomhet. Domstolene er administrativt underlagt Domstoladministrasjonen.

1.1 Høyesterett

Høyesterett er landets øverste domstol og består av to avdelinger og Høyesteretts kjæremålsutvalg. Høyesterett ledes av høyesterettsjustitiarius.

1.2 Lagmannsrettene

Lagmannsrettene er inndelt i seks lagdømmer som til sammen dekker hele landet. Hver lagmannsrett ledes av en førstelagmann.

1.3 Domstolene i første instans

Betegnelsen for domstolene i første instans er i hovedsak tingretter. Førsteinstansdomstolene er i dag delt inn i 85 tingretter, tre byfogdembeter og ett skifterett- og byskriverembete. Domstolene varierer i størrelse fra enedommerembeter med én fast dommer og én dommerfullmektig til store kollegiale domstoler, hvor Oslo tingrett er den største.

1.4 Domstoladministrasjonen

Domstoladministrasjonen ble opprettet og startet sitt arbeid 01.11.2002. Domstoladministrasjonen ledes av et styre. Domstoladministrasjonen har ansvaret for den sentrale administrasjonen av de alminnelige domstolene med unntak av forliksrådene. Domstoladministrasjonen er et uavhengig organ, men under justisministerens parlamentariske ansvarsområde i forhold til Stortinget. Gjennom budsjettbehandlingen fastsettes årlige sentrale retningslinjer for Domstoladministrasjonens arbeidsoppgaver og ansvarsområde.

I 2003 vil det bli avholdt fire møter mellom Justisministeren og Domstoladministrasjonens styre. I tillegg har det vært avholdt flere møter med administrasjonen.

Domstoladministrasjonen skal bidra til at domstolene når de mål som Stortinget fastsetter. I det første driftsåret har Domstoladministrasjonen arbeidet for å etablere gode relasjoner til domstolene på alle nivå. God forankring i domstolene er nødvendig for å oppnå aksept for behovet for administrativ styring, for å gjennomføre vedtatte endringer og for å initiere en utviklingsprosess i domstolene for å tilpasse domstolene til endrede krav.

2 Hovedutfordringer

Organisasjonsendringer

Domstolene i første instans står foran betydelige strukturelle endringer og skal gradvis reduseres fra opprinnelig 92 til 66 domstoler i løpet av de nærmeste årene.

Domstoladministrasjonen har ansvaret for gjennomføringen av strukturendringene i første instans. Strukturendringene er forutsatt gjennomført over en fem-årsperiode og betyr langsiktig planlegging bl.a. av nye eller utvidede lokaler for domstoler som skal slås sammen.

Overføringen av tinglysing i fast eiendom til Statens kartverk ledes av Justisdepartementet. Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å utarbeide omstillingsavtaler for ansatte med tinglysingskompetanse. Fremdriften i tinglysingsprosjektet samordnes med strukturendringene i domstolene.

Et nytt saksbehandlingssystem (LOVISA) forventes å legge til rette for bedre kvalitet og flyt i saksbehandlingen. Innføringen er ressurskrevende og vil i en overgangsperiode medføre en arbeidsmessig merbelastning for domstolene.

Domstoladministrasjonen har foretatt en vurdering av domstolenes ressursbehov på kort og lang sikt. Videre er det satt i gang et arbeid som skal vurdere effektivisering innenfor rammene av god rettspleie. Arbeidet vil bli lagt frem for Stortinget.

Konfliktløsning

Det er allment akseptert at domstolene er samfunnets viktigste organ for konfliktløsning. På strafferettens område er domstolene det eneste organ som kan beslutte tvang og straff. På sivilrettens område er domstolene aktuelt organ for nærmest enhver sivilrettslig konflikt, og et organ som enhver borger har rett til å benytte seg av. Et demokrati og et rettssamfunn er avhengig av godt fungerende domstoler.

Tillit og legitimitet

En grunnleggende forutsetning for at domstolene skal kunne ivareta sin funksjon som konfliktløser er at de har tillit og legitimitet i befolkningen. Domstolavgjørelsene har etter et fastsatt regelverk en formell autoritet. Reell autoritet avhenger av at domstolprosessen oppleves rettferdig. Avgjørelsene må ha høy kvalitet, saksbehandlingen må være effektiv og ressursene må utnyttes godt. Prosessen må være åpen, kontrollerbar og samtidig ivareta hensynet til enkeltindividet.

Stadig større oppmerksomhet og pågang fra media krever økt bevissthet i domstolene om dette. Det er behov for bedre tilrettelegging og samhandling med media. Domstolene må kunne opptre som en profesjonell aktør, bidra til at media gir et mest mulig helhetlig bilde av den virksomhet som foregår i domstolene og samtidig ivareta personvernet.

Lik adgang til domstolene

Skal domstolene fortsatt være en reell konfliktløser for folk flest, må terskelen for å benytte tjenestene ikke bli for høy. Særlige gruppers behov må også ivaretas, f.eks. funksjonshemmede og fremmedspråklige.

Effektiv saksbehandling

Effektiv saksbehandling i domstolene er nødvendig. Samtidig må tiden til saksavvikling avveies i forhold til kvalitet og ikke minst rettssikkerhet. Fortsatt er restansene på et for høyt nivå. Samtidig har innsatsen på enkelte områder, i denne sammenhengen økte ressurser til straffesaksavviklingen, gitt resultater i form av reduserte restanser. En større anvendelse av audiovisuelle hjelpemidler, f.eks. videokonferanseutstyr, kan gi gevinster i saksavviklingen både i forhold til tidsbruk og reiseutgifter. En ytterligere effektivisering av saksbehandlingen kan også oppnås ved endringer i prosesslovgivningen. Høsten 2003 ble det nedsatt en arbeidsgruppe ledet av Oslo tingrett for å se på mulige endringer i rutiner, regelverk og samarbeid som kan føre til en raskere avvikling av straffesaker i Oslo, og om mulig i landet for øvrig. Gruppen skal avlegge rapport i desember 2003.

Omstilling og utvikling

Ny struktur for domstolene i første instans, overføringen av tinglysingen til Statens kartverk og innføringen av nytt saksbehandlingssystem (LOVISA) stiller store krav til domstolenes omstillingsevne. Utviklingstiltakene må likevel ikke gå på bekostning av domstolenes kjernevirksomhet; den dømmende funksjonen. Forutsigbarhet og en god behandling av menneskene som berøres i endringsprosessene er avgjørende for et vellykket resultat.

3 Mål, saksavviklingstider og retningslinjer

3.1 Hovedmål og delmål

3.2 Krav til saksavviklingstider

Lagmannsrettene

I lagmannsrettene er målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid seks måneder i sivile ankesaker og tre måneder for straffesaker.

Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling i straffesaker berammes senest to uker etter at anke til lagmannsretten er henvist til ankeforhandling, og hovedforhandlingen være påbegynt innen åtte uker etter henvising til ankeforhandling, dersom den siktede

1. var under 18 år da forbrytelsen ble begått, eller

2. er varetektsfengslet når saken berammes.

Om ikke særlige forhold er til hinder, skal hovedforhandling i straffesaker berammes senest to uker etter at saken kom inn til tingretten. Dersom den siktede

1. var under 18 år da forbrytelsen ble begått, eller

2. er varetektsfengslet når saken berammes

skal saken være påbegynt innen seks uker etter at saken kom inn til tingretten.

3.3 Retningslinjer for Domstoladministrasjonen

I forbindelse med stortingsbehandlingen av St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det fastsatt følgende generelle retningslinjer for Domstoladministrasjonen:

• Domstoladministrasjonen har ansvaret for den sentrale administrasjonen av de alminnelige domstoler i Norge, med unntak av forliksrådene

• Domstoladministrasjonen har ansvar for at overordnede administrative mål og regelverk for statlig virksomhet, som også gjelder domstolene, følges av domstolene og Domstoladministrasjonen

• Domstoladministrasjonen skal revideres av Riksrevisjonen og er underlagt Sivilombudsmannen på linje med andre statlige organer. Eventuell kritikk fra disse skal forelegges Justisdepartementet umiddelbart

• Domstoladministrasjonen skal følge opp Stortingets og Regjeringens målsettinger for justissektoren, jf. punkt 3.1

• Domstoladministrasjonen forutsettes å følge Justisdepartementets styringssignaler for samordning i justissektoren

• Domstoladministrasjonen er ansvarlig for å etablere gode samarbeidsrelasjoner med sentrale aktører innenfor justissektoren

• Domstoladministrasjonen skal delta aktivt i utforming av IKT-strategi for justissektoren og bruke denne og IKT handlingsplan for sektoren som styrende dokumenter for domstolenes egen IKT-strategi og utvikling av egne løsninger

• Domstoladministrasjonen er ved fullmakt delegert ansvar for behandling av erstatningssaker knyttet til domstolenes saksfelt

• Domstoladministrasjonen skal sette statsråden i stand til å besvare henvendelser fra Stortinget og offentlige instanser, herunder Riksrevisjonen, Sivilombudsmannen m.fl. innen fastsatt frist, jf. pkt. 1.2

• Det skal etableres regelmessige rapporteringsrutiner og møter mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet

• Justisdepartementet ivaretar den internasjonale kontakten i justissektoren, men i enkeltsaker kan den delegeres til Domstoladministrasjonen. Domstoladministrasjonen følger opp kontakt med domstoladministrasjonene i de andre nordiske landene.

I tillegg ble det gitt spesielle retningslinjer for 2003.

I budsjett-innstilling S.nr. 4 (2002-2003) uttalte justiskomiteen:

«Justisdepartementets styringssignaler for samordningen i justissektoren (slik som nevnt i proposisjonen på side 48) må således kanaliseres til Stortinget under arbeidet med budsjettproposisjonen. Slik det nå er formulert i proposisjonen kan det synes som om departementet gir seg selv større anledning til styring av Domstoladministrasjonen utover hva som ligger til grunn for reformen».

Justisdepartementet ser at særlig retningslinjen om styringssignaler kan oppfattes å gå lenger enn det er dekning for, da styringssignaler kun skal gis enten i form av retningslinjer fastsatt av Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen eller i form av kongelig resolusjon. Denne vil derfor ikke bli videreført.

De generelle retningslinjene var også preget av at Domstoladministrasjonen var et nyopprettet, uavhengig og selvstendig organ uten direkte sammenlignbare organer.

Justisdepartementet ser at retningslinjene for Domstoladministrasjonen bør endres og tilpasses på bakgrunn av Domstoladministrasjonens utvikling, samfunnsutviklingen for øvrig og ikke minst det faktum at Domstoladministrasjonen blir fast etablert og finner sin form. Domstoladministrasjonen har vært i virksomhet fra 01.11.2002 og må fortsatt sies å være i en startfase. Det er derfor etter departementets mening for tidlig å se på retningslinjene og strukturen for disse nå. Departementet mener derfor at en revurdering og endring av retningslinjene best kan skje i løpet av 2004 og at nye generelle retningslinjer forelegges Stortinget i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2005. En slik vurdering og revidering av de generelle retningslinjene vil skje i diskusjon og samråd med Domstoladministrasjonen.

Også i år vil departementet særlig fremheve Domstoladministrasjonens ansvar for å etablere gode samarbeidsrelasjoner med sentrale aktører innenfor justissektoren for å sikre gode rutiner for saksflyt og effektiv saksavvikling og Domstoladministrasjonens deltakelse i utforming av IKT-strategi for hele justissektoren der også Domstoladministrasjonen er deltaker. Domstoladministrasjonen er videre ansvarlig for å følge opp målene for domstolenes saksavviklingstid, særlig sett i lys av arbeidet for hurtigere straffesaksavvikling.

Videre vil Justisdepartementet bemerke at det allerede er etablert gode rutiner for rapportering, samarbeid og regelmessige møter mellom Domstoladministrasjonen og Justisdepartementet.

Domstoladministrasjonen har foreslått følgende retningslinjer for 2004:

• Domstoladministrasjonen skal tilrettelegge for god rekruttering til domstolene, kompetanseutviking og profesjonell ledelse i domstolene

• Domstoladministrasjonen skal ivareta domstolenes rolle i kontakt med politi/påtalemyndighet og kriminalomsorg for å sikre gode rutiner for saksflyt og effektiv saksavvikling

• Domstoladministrasjonen skal følge opp de beslutninger Stortinget har fått ifm. behandlingen av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden og St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom. Fremdriften i strukturendringene og overføringen av tinglysingen til Statens kartverk tilpasses de midler som blir stilt til rådighet.

Domstoladministrasjonens forslag til retningslinjer er delvis overlappende med enkelte av de generelle retningslinjene fastsatt for 2003, men det foreligger heller ikke motstrid. Departementet er enig i at tiltakene som tas opp i Domstoladministrasjonens forslag er viktige, og at de bør drøftes i arbeidet med utforming av nye retningslinjer. Samtidig vil departementet fremheve at det i rekrutteringsarbeidet også er viktig å sørge for en balansert kjønnsfordeling i domstolene. Det er også viktig at det legges til rette for kompetanseutvikling og profesjonell ledelse av domstolene. Videre vil departementet fremheve at innsyn og åpenhet i domstolenes arbeid er viktig. Dette ble også fremhevet i Ot.prp. nr. 44 (2000-2001).

4 Tilstandsvurderinger og mål

4.1 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.1.1 Forsvarlig og effektiv saksavvikling i domstolene

Det redegjøres nedenfor for sakstilfang, domstolenes saksavviklingstid og mål for enkelte sakskategorier. Målene er uttrykt i gjennomsnittstall fordi omfang og kompleksitet i sakene varierer, og derfor er lite relevante i forhold til den enkelte sak. Både prosessuelle og praktiske forhold påvirker saksavviklingstiden. En del saker tar lang tid på grunn av langvarig og omfattende bevisførsel. Videre avhenger saksavviklingen bl.a. av hvor godt forberedt en sak er før den fremmes for domstolene, at parter, partsrepresentanter, vitner, meddommere, sakkyndige m.fl. både kan møte, og at de faktisk møter.

4.1.1.1 Høyesterett

Høyesterett har ingen fastsatte mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid. For sivile ankesaker i Høyesterett (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var den gjennomsnittlige saksavviklingstiden på 9,6 måneder i 2002. Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for anker i straffesaker (fra henvisning i kjæremålsutvalget) var på 5,5 måneder i 2002. Antallet innkomne sivile saker har økt med 5 % fra 756 saker i 2001 til 792 saker i 2002. Straffesakene har hatt en økning på 4 %, fra 824 saker i 2001 til 854 saker i 2002. For begge sakstyper melder Høyesterett at sakskompleksiteten har økt i de senere år. En av årsakene til dette er større bruk av internasjonale rettskilder i ankesakene.

4.1.1.2 Lagmannsrettene

I lagmannsrettene er målene for gjennomsnittlig saksavviklingstid seks måneder i sivile ankesaker og tre måneder for straffesaker. Det er store variasjoner mellom lagmannsrettene, jf. tabell 2.2.

Lagmannsrettene har ikke oppnådd målsetningen for gjennomsnittlig saksbehandlingstid i 2002.

Sivile ankesaker

Antall innkomne og behandlede sivile ankesaker er bortimot uendret fra 2001 til 2002.

Saksbehandlingstiden varierte fra 6,2 måneder til 12,8 måneder for sivile saker. Generelt kan den økte saksavviklingstiden for sivile saker delvis forklares med den økte satsingen de siste to årene på avvikling av straffesakene. Lagmannsrettene har også en relativt stor beholdning av ubehandlede saker som påvirker saksbehandlingstiden. For å nå målene om saksbehandlingstid i lagmannsrettene, er det nødvendig å få redusert beholdningen.

Straffesaker

Innkomne meddomsrettssaker og jurysaker er redusert med henholdsvis 8,1 % og 3,6 % sammenlignet med 2001. Lagmannsrettene har i 2002 behandlet flere meddomsrettssaker og jurysaker enn tidligere. Beholdningen av meddomsrettsaker har blitt redusert, mens det har vært en marginal økning i beholdningen av lagrettesaker.

Den gjennomsnittlige saksavviklingstiden for 2002 ligger fremdeles over målet på tre måneder. Den er økt med 0,1 måneder for meddomsrett og med 0,6 måneder for lagrettesaker sammenlignet med 2001. For meddomsrett kan utviklingen skyldes at beholdningen er redusert i perioden. Opptatte forsvarere og en noe lav kapasitet ved enkelte statsadvokatembeter kan skape problemer ved beramming av saker, og er en av flere faktorer som påvirker saksavviklingstiden. Det påpekes også fra flere domstoler at den enkelte sak medfører større arbeidsbelastning nå enn tidligere.

4.1.1.3 Tingrettene

Domstolene i første instans har i 2002 behandlet flere saker enn tidligere år. Domstolene har prioritert straffesaker, noe som har resultert i lavere beholdninger av straffesaker. Til tross for at straffesaksavvikling har vært prioritert, har domstolene behandlet flere sivile saker i 2002 enn i 2001. Dette har likevel ikke vært tilstrekkelig for å ta unna økningen i antall innkomne saker, og beholdningen av sivile saker har derfor økt.

Siden 1992 har gjennomsnittlig saksavviklingstid for sivile saker ligget noe over det fastsatte målet på seks måneder. Situasjonen er likevel langt bedre enn i lagmannsrettene. Den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden har vært stabil i perioden 1999-2001, men har gått opp fra 6,5 måneder til 6,7 måneder i 2002. Det er imidlertid betydelige variasjoner mellom domstolene, og andelen domstoler som er innenfor målet har blitt redusert fra 70,1 % i 1999 til 59,8 % i 2002.

For straffesaker har den gjennomsnittlige saksavviklingstiden tidligere ligget innenfor målene, men de fire siste årene har saksavviklingstiden økt. For forhørsrettssaker klarte alle domstolene i 2001 i gjennomsnitt å avvikle alle sakene innenfor fastsatte mål. I 2002 var det imidlertid åtte domstoler som ikke klarte målene for saksavviklingstid. I likhet med situasjonen for sivile saker, er det også for meddomsrettssaker stor variasjon mellom domstolene. Saksavviklingstiden varierer fra 1 til 6,6 måneder i 2002, og 59 % av tingrettene var innenfor målet for straffesaker.

Flere domstoler har meddelt at pressede advokater med et høyt antall saker gjør det vanskelig å beramme hovedforhandlinger. Problemet meldes å være spesielt stort i saker med flere tiltalte. Som for lagmannsrettene, har enkelte av tingrettene påpekt at det til tider kan være problematisk å få berammet saker med statsadvokatembetene.

Det kan synes som om straffelovens §59, 2. ledd om strafferabatt ved tilståelse - og derav større mulighet for pådømmelse i forhørsrett - ikke er benyttet som forutsatt i lovendringen av 02.03.2001. Justisdepartementet har drøftet spørsmålet med Riksadvokaten og Domstoladministrasjonen, og Domstoladministrasjonen har iverksatt kartlegging av bruken av bestemmelsen i domstolene.

Mål for gjennomsnittlig saksavviklingstid, faktisk gjennomsnitt og variasjoner fremkommer av tabellene nedenfor.

Økningen i saksavviklingstiden for straffesaker i 2002 skyldes hovedsakelig de ekstra ressurser Oslo tingrett har til nedarbeiding av restanser. Ettersom «eldre» saker blir avviklet fører dette til en økning i den gjennomsnittlige saksavviklingstiden.

I 2002 kom det inn totalt 12 915 sivile saker til tingrettene, en økning på 6,2 % fra 2001. I samme periode har beholdningen økt med 8,7 %. Det ble i løpet av 2002 behandlet 12 337 saker. Av disse gikk 5 652 til hovedforhandling med avsigelse av dom. Dette er en økning på 8 % fra 2001.

I 2002 kom det inn 36 663 forhørsrettssaker og 15 984 meddomsrettssaker. Dette er en endring på hhv. 0,5 % og -12,1 % fra 2001. Av meddomsrettssakene ble det registrert 705 toinstanssaker i 2002, mot 595 i 2001. Av straffesakene med strafferamme over seks år, ble åtte saker satt med forsterket rett. I 2001 ble ni saker behandlet på denne måten.

Beholdningen av meddomsrettssaker økte fra 1999 til 2001, men ble redusert med 15,8 % fra 2001 til 2002. Tilsvarende økte beholdningen av forhørsrettssaker fra 1999 til 2001, som også ble redusert fra 2001 til 2002, med 12,9 %.

Oversikt over tingrettenes beholdning, innkomne og behandlede saker i perioden 1999-2002 fremkommer av tabellene nedenfor.

Antallet meddomsrettssaker innkommet i 2002 viser en markant nedgang i forhold til 2001. Dette synes å være en konsekvens av at antall påtaleavgjorte saker i politiet ble redusert i 2002. Foreløpige tall for 2003 viser at antall innkomne straffesaker igjen øker.

Det foreligger i dag ikke en systematisk årlig innsamling av statistikk om bruken av rettsmekling i norske domstoler, men Domstoladministrasjonen vil heretter sørge for å utarbeide en slik statistikk. Stortinget vil bli orientert i de årlige budsjettproposisjoner.

4.1.1.4 Dommeravhør og observasjon av barn

I straffesaker om seksuelle overgrep mot barn, gjelder særlige regler om at barnets forklaring skal tas opp ved utenrettslig avhør (dommeravhør) eller ved observasjon av barnet. Justisdepartementet har i samarbeid med Domstoladministrasjonen nedsatt en arbeidsgruppe som skal evaluere ordningen med dommeravhør og observasjon av barn. Arbeidsgruppen skal vurdere om ordningen i praksis fungerer i tråd med intensjonene og i hvilken grad dommeravhør og observasjon er et egnet bevismiddel. Arbeidsgruppens rapport skal være ferdig innen utgangen av 2003. Rapporten vil være grunnlaget for det videre arbeidet i Domstoladministrasjonen og departementet.

4.1.1.5 Heving av ankesummen for anke til lagmannsretten

Justisdepartementet fremmet våren 2003 Ot.prp. nr. 99 (2002-2003) Om lov om endringer i lov av 13.08.1915 nr. 6 om rettergangsmåter for tvistelov (ankesum), hvor det ble foreslått at ankesummen for anke til lagmannsretten heves fra 20 000 kr til 50 000 kr. Forslaget var begrunnet med hensynet til proporsjonalitet mellom de ressursene som brukes på tvisten og den økonomiske verdien av tvistegjenstanden, hensynet til prisstigningen som har vært på 25 % siden ankesummen sist ble hevet i 1991, og hensynet til å redusere arbeidsbyrden til lagmannsrettene. Stortinget har proposisjonen til behandling.

4.1.1.6 Lekdommerutvalget

Lekdommerutvalget leverte i juli 2002 sin utredning NOU 2002:11 Dømmes av likemenn til Justisdepartementet. Utvalget foreslår at ansvaret for å velge meddommere og lagrettemedlemmer skal overføres fra kommunene til fylkesmannen, og at kandidatene til meddommerutvalgene skal trekkes tilfeldig fra folkeregisteret. Blant utvalgets øvrige forslag kan nevnes strengere krav til vandel og vandelskontroll, innføring av øvre aldersgrense og hyppigere tjenestegjøring for meddommere og lagrettemedlemmer. Utredningen var på høring høsten 2002. Justisdepartementet arbeider med oppfølging av utredningen på bakgrunn av høringsuttalelsene. Departementet har i St.prp. nr 1 (2001-2002) lagt til grunn at eventuelle lovendringer som følge av utvalgets forslag skulle være gjennomført før kommune- og fylkestingsvalget i 2003. På grunn av avvik mellom utvalgets forslag og høringsuttalelsene, har departementet funnet det nødvendig å bruke mer tid på å vurdere forslagene. Departementet tar sikte på å fremme en proposisjon for Stortinget i løpet av 2004.

4.2 God og effektiv konfliktløsning og forebygging

4.2.1 Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

Rettsmekling ble innført som en prøveordning ved seks domstoler 01.01.1997. Ordningen er senere utvidet, og omfatter i dag 20 domstoler. Forsøksperioden er forlenget til 31.12.2005. Rettsmekling er en alternativ tvisteløsningsmetode i sivile saker hvor partene deltar aktivt for å finne en løsning på tvisten.

Regler om rettsmekling var en del av Tvistemålsutvalgets mandat. Evalueringen av ordningen viser at rettsmekling i all hovedsak har fungert godt i forhold til både parter, prosessfullmektiger og meklere. Den er tids- og ressursbesparende og etter alt å dømme fyller en funksjon som ikke dekkes av dagens prosessordning og alternative konfliktløsningsinstitutter. Tvistemålsutvalget har i NOU 2001:32 Rett på sak, foreslått at ordningen med rettsmekling skal gjøres permanent.

Domstoladministrasjonen vil arbeide for å utvide ordningen til flere av landets domstoler. En utvidelse av ordningen vil innebære et opplæringsbehov for dommerne ved de nye domstolene.

4.2.2 God struktur og organisering i rettspleien

Oppfølging av St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden

Stortinget har vedtatt at antall førsteinstansdomstoler skal reduseres fra 92 til 66. Det ble i denne sammenheng etablert et pilotprosjekt i Sør-Trøndelag ultimo 2001. Domstolene omfattet av dette prosjektet er nå slått sammen og samlokalisert i Trondheim.

I 2004 opprettes Indre Finnmark tingrett/Sis-Finnmàrkku diggegoddi, lokalisert til Tana. Enkelte kommuner som tidligere har hørt inn under Alta tingrett og Hammerfest tingrett, hører nå inn under den nye domstolen. Videre opprettes Øst-Finnmark tingrett ved sammenslåing av Tana og Varanger tingrett og Vardø tingrett. Denne domstolen skal ligge i Vadsø. Aust-Agder tingrett etableres, bestående av tingrettene Nedenes, Holt og deler av Sand. To kommuner fra Sand tingrett inngår sammen med Mandal tingrett i Kristiansand tingrett.

Domstoladministrasjonen har foretatt en mindre revisjon av fremdriftsplanen for strukturendringene. Dette medfører imidlertid ingen forskyvninger i forhold til planlagt sluttføring av strukturendringene, som etter planen er 01.01.2008.

Organiseringen av førsteinstansdomstolene i Oslo ble ikke behandlet i St.meld. nr. 23 (2000-2001) Førsteinstansdomstolene i fremtiden. Justisdepartementet har i 2003 i samarbeid med Domstoladministrasjonen fått utredet forslag til framtidig organisering av disse domstolene. Justisdepartementet vil vurdere den videre oppfølgingen av utredningen i samarbeid med Domstoladministrasjonen.

Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom

Gjennomføringen av Stortingets vedtak i forbindelse med St.meld. nr. 13 (2001-2002) Fremtidig organisering av tinglysing i fast eiendom ledes av Justisdepartementet med deltakelse fra Domstoladministrasjonen og Statens kartverk, jf. nærmere omtale under kategori 06.10. Berørte parter er trukket med i arbeidet.

Tinglysingen skal knyttes til Statens kartverks hovedkontor i Ringerike kommune. Dessuten skal det opprettes et sentralt pantebokregister (arkiv med kopi av de tinglyste dokumentene) i Ullensvang herad. Fylkeskartkontorene og kommunene er tiltenkt publikumsrettede tjenester.

Fremdriften i overføringen av tinglysingsoppgavene fra domstolene til Statens kartverk vil søkes koordinert med tidsplanen for strukturendringene i domstolene. Overføringen av oppgaver og stillinger fra domstolene til Statens kartverk vil skje gradvis fra første halvår 2004 og ferdigstilles i løpet av 2007. Asker og Bærum tingrett og Ringerike tingrett er valgt til pilotdrift, og tinglysingsoppgaver og medarbeidere overføres etter planen fra våren 2004. Noen få domstoler planlegges i tillegg overført høsten 2004. Tingretter som ikke berøres av strukturendringene skal i hovedsak overføre tinglysingsoppgavene først etter at Regin@, det nye elektroniske tinglysingssystemet, er implementert i Statens kartverk våren 2005.

I Ot.prp. nr. 85 (2002-2003) Om lov om endringer i lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing m.m., foreligger de nødvendige lovendringer i forbindelse med overføringen av tinglysingen til Statens kartverk.

4.3 Åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

4.3.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)

IKT-strategien for domstolene 2002-2005 legges til grunn for alt IKT-arbeid i domstolene. Igangsatte prosjekter videreføres, og elektronisk kommunikasjon og informasjon til publikum vektlegges. IKT-strategien for domstolene skal bidra til bedre informasjonsutveksling med andre aktører, herunder politiet og lensmannsetaten, påtalemyndigheten og kriminalomsorgen.

Innføringen av et nytt kontorstøtteverktøy, med tilgang til e-post og internett for alle ansatte, sluttføres i 2003. Det nye saksbehandlingssystemet for tingrettene og lagmannsrettene - LOVISA - skal være ferdig utviklet første halvår 2004. I løpet av 2003 får ca. 25 domstoler en første - uferdig - versjon av dette systemet. Innføringen i samtlige tingretter og lagmannsretter avsluttes i løpet av 2005. LOVISA er basert på arbeidsflyten i domstolene og tilrettelegger for elektronisk kommunikasjon med eksterne aktører. Den midlertidige versjonen av LOVISA vil også inneholde en enkel løsning for overføring av saksopplysninger mellom lavere påtalemyndighet og domstolene. Den endelige versjonen vil også inneholde en løsning for helelektronisk informasjonsoverføring mellom tre registre i Brønnøysund og tingrettene.

De pågående investeringene i IKT-systemer i domstolene vil kreve ressurser til vedlikehold og videreutvikling. Ved å foreta et løpende vedlikehold og oppgradering av både IKT-systemer og teknisk utstyr vil det imidlertid være unødvendig med fremtidige kostbare ressursmessige «løft» for å bringe domstolene opp på et akseptabelt nivå for basisløsningenes del.

Funksjonelle lokaler

Den vedtatte fremdriftsplanen for strukturendringene i første instans skaper behov for utvidelser eller leie av nye lokaler.

Det er inngått leieavtale for lokaler for den nye Indre Finnmark tingrett/Sis-Finnmárkku diggegoddi og Follo tingrett. Lokalene skal være ferdigstilt henholdsvis februar 2004 og januar 2006. Nye lokaler for Eidsvoll tingrett og Moss tingrett vil bli ferdigstilt våren/sommeren 2004. For Aust-Agder tingrett i Arendal, vil det i forbindelse med sammenslåingen være behov for utvidelse av lokalene. Det forventes at disse lokalene er ferdigstilt i løpet av sommeren 2004. Lokaler til Nordre Vestfold tingrett i Horten, Fjordane tingrett i Førde og Glåmdal tingrett på Kongsvinger planlegges ferdigstilt i 2005.

Domstoladministrasjonen vil fortsette arbeidet med å skaffe nye lokaler til de domstolene som har behov for utvidelser/nye lokaler som følge av strukturendringene. Arbeidet med å legge til rette for nye lokaler for Gulating lagmannsrett videreføres, og i 2003 ble det avholdt arkitektkonkurranse. Det er også behov for økte arealer og økt standard ved mange andre tingretter enn de som berøres av strukturendringene. Domstoladministrasjonen har i 2003 utarbeidet en total oversikt over domstolenes behov for lokaler og over hvilke ressurser dette vil kreve.

Likestilling

Arbeidet med å få en balansert kjønnsfordeling på alle nivåer i domstolene videreføres. Eventuelle tiltak som kan bidra til rekruttering av flere kvinner til dommerstillinger vil bli vurdert, særlig er kvinneandelen blant domstolledere for lav. Kvinner er imidlertid i stor grad overrepresentert i saksbehandlerstillinger i domstolene. En viktig målsetting er å få en jevnere kjønnsfordeling i samtlige stillingskategorier, og øke andelen kvinner blant saksbehandlere med lederansvar. Dette må skje i forbindelse med nyrekruttering. Siden staben ved de fleste domstoler er svært stabil, er det nødvendig med et langsiktig tidsperspektiv.

Karriereplanlegging må tilpasses både kvinner og menn ved organisering av arbeidet i domstolene. God fleksibilitet vil gjøre det enklere å kombinere omsorgsansvar og karriere både for kvinner og menn.

Lederutvikling

Domstolene står overfor store organisatoriske endringer i tiden som kommer. Dette omfatter overføringen av tinglysingsoppgavene til Statens kartverk, sammenslåinger av en rekke domstoler og nye endrede arbeidsformer ved økt bruk av IKT. For å bistå domstolene i endringsprosessene, tas det sikte på å videreføre kompetanseutviklingsprogrammet for ledere med særlig vekt på endringsledelse i 2004. Programmet planlegges gjennomført i perioden 2002-2007. Deltakerne er sorenskrivere og ledere i domstolene forøvrig. Det er et mål at alle domstolene i første instans skal få dette tilbudet.

Kompetanseutvikling

Kompetanseutvikling i domstolene dekkes i stor grad gjennom interne tilbud. Fram til utgangen av 2003 har Opplæringsrådet for funksjonærer og Etterutdanningsrådet for dommere disponert midler tildelt over domstolenes budsjettkapittel innenfor gitte rammer. Tilbudene omfatter i stor grad fagkurs og deltakelse på fagkonferanser i tillegg til startkurs for dommere.

Organisering og gjennomføring av kompetanseutviklingen i domstolene er nå gjenstand for vurdering. Dette for å sikre en fremtidig mest mulig effektiv og strategisk utnyttelse av ressursene til kompetanseutvikling i domstolene.

Helse, miljø og sikkerhet (HMS)

HMS-arbeid skal være et kontinuerlig satsningsområde i domstolene. Domstolene skal ha et psykisk og fysisk sunt og trygt arbeidsmiljø, som skal sikre helse og velferd og fremme trivsel på arbeidsplassen. For å oppnå dette, er det viktig at HMS forankres i hver domstol. Aktuelle tiltak skal planlegges, organiseres og gjennomføres i et nært samspill med de ansatte.

Inkluderende arbeidsliv og livsfasepolitikk

Det er et mål at alle domstoler skal inngå avtale om inkluderende arbeidsliv. Dette både for å følge opp en statlig målsetting, men også for å få bistand i arbeidet med å redusere og forebygge sykefravær i domstolene. Det må arbeides mer med konkrete tiltak for å redusere sykefraværet, samt videreutvikle generelle retningslinjer for oppfølging av sykmeldte.

Domstoladministrasjonen vil ta initiativ til å utarbeide retningslinjer om livsfasepolitikk for ansatte i domstolene. Det er viktig å synliggjøre at ansatte går igjennom ulike livsfaser med ulike behov i løpet av sin yrkesaktive karriere og legge til rette for fleksibilitet i forhold til dette.

4.3.2 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

Serviceutvikling

Arbeidet med serviceutvikling i domstolene vil bli videreført og ikke begrenses til tingrettene. I en tid med store interne endringer i domstolene er det viktig at dette ikke går på bekostning av service. Arbeidet med serviceutvikling skal klargjøre både overfor brukerne og ansatte hva som kan forventes av tjenester. Domstoladministrasjonen vil bistå domstolene i dette arbeidet.

Lørdagsvigsler

Inntil prøveordningen med lørdagsvigsler er evaluert, videreføres ordningen. Det vil være opp til den enkelte domstol å vurdere om og når det er kapasitet til å tilby lørdagsvigsel.

4.3.3 God kjennskap til regelverk og rettigheter blant publikum

Domstolene og Domstoladministrasjonen har utarbeidet en felles informasjons- og kommunikasjonsstrategi i 2003. Strategien tar utgangspunkt i en overordnet visjon; «Tillit til domstolene». Ved å fastsette mål og forutsetninger for visjonen er strategien en veiledning for å gi en samordnet og helhetlig kommunikasjon med domstolenes brukere, aktører, innbyggerne og de organer som setter rammer for virksomheten. I strategien tydeliggjøres ansvarsforhold for informasjonsoppgaver. Det er utarbeidet en tiltaksplan for gjennomføringen av strategien.

Domstolportalen

Domstolenes felles portal på Internett (www.domstol.no) gir informasjon om domstolenes oppbygning og virkemåte. Portalen har også en nyhetsspalte med aktuelle nyheter og dommer. I tillegg finnes det lenker til de 17 domstolene som per 01.09.2003 har egne hjemmesider. Etablering av egne hjemmesider vil være aktuelt for alle domstoler på lengre sikt. Portalen inneholder også skjemaer publikum trenger i sin kontakt med domstolene, og det arbeides med å utvide dette tilbudet. I tillegg er det lagt ut informasjon om Domstoladministrasjonen, Tilsynsutvalget for dommere og dommernes sidegjøremålregister.

Sidegjøremål

Forskriften om registrering av dommeres investeringer og sidegjøremål trådte i kraft 01.03.2003. Registeret ble gjort tilgjengelig på domstolportalen våren 2003. Registreringsordningen vil sikre åpenhet omkring dommeres sidegjøremål. Det vil i 2004 bli arbeidet videre med å gjøre registeret mer brukervennlig.

Tilsynsutvalget for dommere

Tilsynsutvalget er et frittstående disiplinærorgan for norske dommere som omfatter alle juridiske dommere i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett.

Domstoladministrasjonen er sekretariat for utvalget, mottar klager og forestår saksforberedelsen.

Utvalget behandler klager på dommere og kan treffe vedtak om disiplinærtiltak dersom en dommer overtrer de plikter som stillingen medfører, eller for øvrig opptrer i strid med god dommerskikk. Utvalget kan også ta opp saker til behandling på eget initiativ.

Disiplinærtiltak innebærer kritikk eller advarsel. I tillegg til klagebehandlingen skal utvalget vektlegge generelle spørsmål og problemstillinger knyttet til dommeretikk.

Tilsynsutvalget kan ikke vurdere forhold som kan overprøves etter reglene i rettspleielovgivningen for øvrig.

Som en nyetablert disiplinærordning for norske dommere er utvalget opptatt av å gjøre ordningen kjent for publikum og aktører i rettspleien.

Tilsynsutvalget har i løpet av første halvår 2003 fått 26 saker til behandling. Hittil har bare et fåtall saker blitt avsluttet. Fra og med St.prp. nr. 1 (2004-2005) vil det bli lagt opp til en årlig rapportering av antall behandlede saker og utfallet av disse.

Innstillingsrådet for dommere

Innstillingsrådet er et frittstående organ som skal avgi innstilling i forbindelse med dommerutnevnelser. For Høyesterettsjustitiarius gjelder særlige regler. Innstillingsrådet skal etter vurdering av søkerne gi en innstilling til Justisdepartementet med begrunnet forslag om hvem som bør utnevnes. Som hovedregel innstilles tre søkere, og det gis en rangering mellom de innstilte. Utnevnelsen foretas av Kongen i statsråd.

Innstillingsrådets sekretariat er lagt til Domstoladministrasjonen. I tillegg til innstilling i utnevnelsessakene, gir rådet innstilling i saker om konstitusjon utover et år, samt avgjør konstitusjoner i inntil et år. Innstillingsrådets avgjørelsesmyndighet er for konstitusjoner inntil seks måneder delegert til Domstoladministrasjonen. Konstitusjon av dommere i Høyesterett skjer alltid i statsråd.

Innstillingsrådet har i perioden 1. januar til 30. juni 2003 avgitt 20 innstillinger. I tillegg har rådet i samme periode behandlet en rekke konstitusjoner av dommere.

1 Innledning

Kriminalomsorgen stiller varetektsplasser til disposisjon for politiet og gjennomfører idømt straff. Fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner kan gjennomføres i fengsel med høyt sikkerhetsnivå (lukket fengsel), i fengsel med lavere sikkerhetsnivå (åpent fengsel), utenfor fengsel etter straffegjennomføringsloven § 16, eller i institusjon/sykehus. Friomsorgskontorene gjennomfører samfunnsstraff og påser at prøveløslatte overholder vilkårene, gjennomfører betinget dom med promilleprogram og følger opp personer som er underlagt sikring i frihet. I tillegg utføres personundersøkelser på oppdrag av påtalemyndigheten.

1.1 Kriminalomsorgens organisering

Kategorien omfatter kriminalomsorgen som er organisert med tre nivåer: Kriminalomsorgens sentrale forvaltning, seks regionadministrasjoner og de lokale fengsler og friomsorgskontorer, samt Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) og Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT).

1.1.1 Kriminalomsorgen

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (KSF) har den faglige og administrative ledelse av kriminalomsorgen. KSF er integrert i Kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Utgiftene til årsverkene tilknyttet KSF bevilges under kap. 400, post 01.

Den enkelte region innenfor kriminalomsorgen har ansvar for straffegjennomføringen innenfor regionens grenser, og skal sikre helhetlig ressursutnyttelse og et godt samarbeid med andre regioner. Fengslene og friomsorgskontorene har ansvaret for den daglige driften på lokalt nivå.

KRUS og KITT er direkte underlagt KSF.

1.1.2 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

KRUS er kompetansesenter for kriminalomsorgen. Det skal gi etatsutdanning for fengsels- og verksbetjenter, etter- og videreutdanning for kriminalomsorgens tilsatte og drive forsknings-, utviklings- og formidlingsarbeid. Enheten budsjetteres under kap. 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter.

1.1.3 Kriminalomsorgens IT-tjeneste (KITT)

KITT utvikler og vedlikeholder IT-systemer i kriminalomsorgen og fører tilsyn med sikkerhet, infrastruktur og sentrale fagapplikasjoner. Enheten budsjetteres under kap. 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning. Det pågår et arbeid i Justisdepartementet når det gjelder organiseringen av IT-funksjonen generelt som kan få betydning for hvordan kriminalomsorgens IT-funksjon organiseres i fremtiden, jf. omtale under kat. 06.10 Administrasjon, pkt. 4.3.1.

1.2 Forvaltningssamarbeid

Kriminalomsorgen samarbeider med andre offentlige etater for å legge til rette for at domfelte/innsatte får tjenestene de har krav på innenfor rammen av straffegjennomføringen. Fengselshelsetjenesten er integrert i henholdsvis kommunehelsetjenesten, fylkeskommunens tannhelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten. Opplæringstilbud til domfelte og innsatte er organisert under skoleverket. Fengselsprestetjenesten og bibliotektjenesten er organisert under Kultur- og kirkedepartementet. Aetats tjenester til innsatte og domfelte er organisert under Aetat lokal, både gjennom egne fengselskonsulenter i de større fengslene og øvrig tjeneste i Aetat lokal.

2 Hovedutfordringer

2.1 Innledning

I straffegjennomføringsloven er det lagt vekt på betydningen av innholdet i straffegjennomføringen. Det er i dag betydelig kunnskap om hvordan straff kan gjennomføres for å forebygge fremtidig kriminalitet. Programvirksomhet og kunnskapsoppbygging er samfunnsøkonomisk besparende både på kort og lang sikt.

Kriminalomsorgen retter mye oppmerksomhet mot best mulig utnyttelse av tildelte ressurser. En meget høy utnyttelse av kapasiteten i både fengsler og friomsorgskontorene gjør at ytterligere kostnadseffektivisering i hovedsak bare kan skje gjennom mer omfattende endringer i enhetsstruktur og organisering av bemanningen.

2.2 Økt kapasitet for straffegjennomføring

Kapasitetsprognosene viser at det fortsatt er behov for økt fengselskapasitet. I løpet av 2002 og 2003 har fengselskapasiteten økt med 188 plasser (87 lukkede og 101 åpne), inkludert dublering og omgjøring av hybelhus til overgangsboliger. Kapasitetsutnyttelsen i fengslene er meget høy, og produksjonen av fengselsdøgn har økt. Soningskøen har likevel økt i forhold til 2002, men det ser ut til å ha skjedd en utflating av veksten i løpet av andre kvartal 2003. Det er fortsatt press på varetektsplasser.

I 2004 iverksettes en rekke nye tiltak for å øke kapasiteten for straffegjennomføringen, både gjennom å øke fengselskapasiteten og ved å åpne for moderat bruk av fremskutt løslatelse. Totalt vil effekten av disse tiltakene tilsvare 208 fengselsplasser.

Ordningen med betinget dom med promilleprogram ble gjort landsdekkende fra 2003. Dette vil, sammen med økt anvendelse av overføring av innsatte med rusproblemer til behandlingsinstitusjon etter straffegjennomføringsloven § 12, bidra til å frigjøre fengselsplasser. Behovet for økt fengselskapasitet vil også kunne dempes ved økt bruk av samfunnsstraff.

2.3 Økt rekruttering og kompetanseutvikling

Det er fortsatt stort behov for rekruttering og utdanning av personell. KRUS må derfor opprettholde et høyt aktivitetsnivå med et stort antall aspiranter. Det er viktig å utforme en god rekrutteringspolitikk og utvikle en personalpolitikk som gjør det mulig å beholde dyktige medarbeidere.

Endringer i straffegjennomføringen når det gjelder organisasjon, innhold og klientell medfører økt behov for kompetanse hos de tilsatte. Det er fortsatt behov for opplæring i nytt regelverk i alle ledd av organisasjonen. Kompetansefremmende tiltak blir fortsatt sentrale elementer innenfor etatens personalpolitikk.

2.4 Kvalitet i straffegjennomføringen

I 2003 ble innholdet i straffegjennomføringen styrket gjennom satsing på overføringer etter straffegjennomføringsloven § 12, styrking av tilbudet til voldskriminelle og ved at ordningen med betinget dom med promilleprogram ble gjort landsdekkende. Denne styrkingen med 14 mill. kr videreføres i 2004, og det foreslås en styrking av innholdet i straffegjennomføringen, særlig for voldsdømte, med ytterligere 5 mill. kr i 2004. Innholdet skal bidra til å gi domfelte forutsetninger for å leve et kriminalitetsfritt liv etter endt straff. Innholdet skal bygge på de tiltak kriminalomsorgen har til rådighet, blant annet arbeidsdrift, undervisning, kontaktbetjentordningen og kriminalitetsforebyggende programmer. Rusfrihet er en forutsetning for en effektiv og vellykket rehabilitering. Det tilbys rusprogrammer, og det forventes en klar økning i antall deltakere. Tjenestemennenes tilsyn og tilstedeværelse er vesentlige faktorer i forebygging og bekjempelse av rusmiddelmisbruk.

Det ligger også et stort potensial for videre utvikling av kvaliteten i straffegjennomføringen i et godt forvaltningssamarbeid. Forvaltningssamarbeidet skal styrkes og videreutvikles i 2004. Videre er det avgjørende at etaten sørger for god planlegging av løslatelsen for den enkelte. Etablering av sosiale nettverk og hensiktsmessige opplegg etter løslatelsen stiller store krav til samarbeidet med andre offentlige instanser.

Når det gjelder barn og unge som er idømt samfunnsstraff, skal det legges stor vekt på å bruke megling i konfliktråd som en del av innholdet i straffen. Bruk av megling som tiltak i samfunnsstraffen forutsetter systematisk samarbeid mellom friomsorgskontorene, regionene og konfliktrådene.

2.5 Sikkerhet

Sikkerheten i kriminalomsorgen er meget god, og det legges vekt på å videreføre det høye nivået.

Utviklingen av et hardere kriminelt miljø, økt bruk av rusmidler, større mobilitet og internasjonalisering har ført til en endring av klientellet. Dette har betydning for sikkerheten og innholdet i straffegjennomføringen. Det legges vekt på å styrke og systematisere samarbeidet med politiet, implementere sikkerhetsprogrammet «Sikkerhet i fengsel», og forbedre rusmiddelbekjempelse og konflikthåndtering. Handlingsplanen mot vold og trusler mot tilsatte skal også iverksettes.

3 Hovedmål og delmål

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

4.1.1 Gjennomføre varetektsfengsling og straffereaksjoner på en måte som er betryggende for samfunnet og som motvirker straffbare handlinger. Det skal legges til rette for at lovbrytere kan gjøre en egen innsats for å endre sitt kriminelle handlingsmønster

4.1.1.1 Straffbare handlinger og svikt under gjennomføringen skal motvirkes

De viktigste elementene i å forebygge svikt og straffbare handlinger er en riktig kombinasjon av de enkelte kontrolltiltak, og særlig kontinuerlig tilsyn med og arbeid i forhold til de innsatte.

Rømninger, unnvikelser og uteblivelser fra fengsler

Rømninger, unnvikelser og uteblivelser for perioden 1998-2002.

Det var svært få rømninger i 2002. Nivået på unnvikelser og uteblivelser vurderes også som beskjedent i forhold til antallet personer som i løpet av året var inne til straffegjennomføring.

Kontroll med narkotika- og alkoholmisbruk

For bedre å bekjempe innsmugling, bruk og omsetning av narkotika, er det iverksatt en ordning med bruk av personsøk med narkotikahund. Det tas sikte på å øke antall hundeekvipasjer. Ordningen er evaluert. Resultatene viser at ordningen fungerer godt. I tillegg er det gitt større mulighet til å ta urinprøver, blodprøver og dopingprøver av de innsatte. Det er innført rett til visitasjon av besøkende og tilbakeholdelse i påvente av politi.

Det er omfattende og gode kontrollhjemler, og kontrollaktiviteten er høy. Ytterligere forbedring av rusbekjempelsen forventes som en følge av arbeidet med ny organisering av narkotikatjenesten.

Antall beslag av narkotika og brukerutstyr:

Antall kroppslige undersøkelser og funn:

Antall urinprøver:

Beslag av alkohol og utstyr til tilvirking av dette går ned, likeledes andel funn ved kroppslige undersøkelser. Beslag av narkotika og brukerutstyr går opp. Antall urinprøver økte vesentlig fra 2001 til 2002, men det er likevel en synkende tendens i andel positive urinprøver. Dette kan tyde på en liten nedgang i rusmisbruket og bedre og mer omfattende kontrollaktivitet. Denne tendensen har vært uavbrutt i fire år og tyder på at tiltakene virker, særlig sett i forhold til det økende rusproblemet i samfunnet for øvrig.

Ruskontrollen vil bli styrket ytterligere gjennom mer systematisk opplæring av tilsatte i tegn og symptomer på rusmiddelmisbruk. For øvrig vises det til det arbeidet som gjøres for at domfelte/innsatte med rusproblemer skal få kontroll over sitt misbruk. Dette er omtalt under punkt 4.1.1.4 og 4.1.1.6.

Samfunnsstraff

I 2002 var det 15 % domfelte som ikke fullførte samfunnsstraff og 18 % domfelte som ikke fullførte samfunnstjeneste. For disse domfelte ble straffen omgjort til fengselsstraff. Det var 520 domfelte som fullførte samfunnstjeneste og 85 domfelte som fullførte samfunnsstraff. I første halvår 2003 var det 12 % som ikke fullførte samfunnsstraff. I denne perioden ble det avsluttet 309 samfunnsstraffer.

I tidsrommet 01.03.2002-31.07.2003 var det 13,1 % som ikke fullførte dom på samfunnsstraff. Ordningen med omgjøring av reststraff til fengsel synes å fungere godt. I samme tidsrom var det til sammen 15,7 % som ikke fullførte betinget dom med tilsyn, betinget dom med promilleprogram, samt prøveløslatelsesvilkår, dvs. møteplikt ved et friomsorgskontor. Det er ikke tatt i bruk måltall i forhold til brudd på disse reaksjonene, men det er en målsetting at enhver som får dom på samfunnsstraff skal klare å gjennomføre reaksjonen. Imidlertid vil en innskjerping av vilkår og kontroll måtte resultere i noen brudd.

I tillegg til at innholdet i samfunnsstraffen skal ha som målsetting å motvirke nye lovbrudd, skal det også vurderes tiltak som kan hjelpe den domfelte til å gjennomføre straffen uten brudd, for eksempel regelmessige individuelle samtaler. Når det fremstår som nødvendig for å motvirke en ny straffbar handling som er rettet mot noens liv, helse eller frihet, kan friomsorgskontoret på ethvert tidspunkt i gjennomføringstiden forby den domfelte å bruke berusende eller bedøvende midler. Slike vilkår kan også iverksettes dersom domfelte har brutt krav for gjennomføring av samfunnsstraff. Denne type vilkår skal følges opp med kontrolltiltak.

4.1.1.2 Varetektsplasser skal stilles til disposisjon hurtig

Kriminalomsorgen skal stille varetektsplasser til disposisjon for politiet. Utviklingen i bruk av varetekt for årene 1998-2002 fremgår av tabellen nedenfor.

Varetektsfengslede skal overføres til fengsel innen 24 timer etter at fengslingskjennelse er avsagt. Behovet for varetektsplasser varierer sterkt fra uke til uke. I løpet av det siste året har etterspørselen etter varetektsplasser økt, samtidig som fengslene har lagt vekt på å ha meget høy kapasitetsutnyttelse. Det har ikke alltid vært nok celler i beredskap. Dette har tidvis ført til at varetektsfengslede i enkelte deler av landet har blitt værende i politiets arrest utover ett døgn. I månedene mai, juni og juli 2003 ble det innrapportert 28 brudd av 854 nyinnsettelser. Dette utgjør 3,3 % av nyinnsettelsene i månedene mai, juni og juli. Dette er en betydelig forbedring av bruddprosenten i forhold til 2002 da det ble innrapportert 382 brudd på 24-timers-regelen av 3 988 nyinnsettelser i varetekt. Dette utgjorde om lag 9,6 % av alle nyinnsettelser.

For å sikre færrest mulig brudd på 24-timersregelen og et tilstrekkelig antall varetektsplasser for politiet, er det etablert et samarbeid mellom politiet og kriminalomsorgen. Å stille varetektsplasser til disposisjon for politiet har første prioritet i kriminalomsorgen.

4.1.1.3 Straffereaksjon skal iverksettes hurtig

Alle typer straffereaksjoner skal iverksettes straks og senest innen to måneder etter at kriminalomsorgen har mottatt den rettskraftige dommen, med mindre det er gitt soningsutsettelse fra politiet.

Straffereaksjon med ubetinget fengsel

Ved utgangen av 2002 var soningskøen på 2 422 dommer. Dette tilsvarer 165 609 fengselsdøgn eller full drift av 454 fengselsplasser i ett år. 30.06.2003 var soningskøen på 2 813 dommer som tilsvarer om lag 210 667 fengselsdøgn eller full drift av 578 plasser i ett år. Soningskøen har økt i forhold til 2002, men det ser ut til å ha skjedd en utflating av veksten i løpet av andre kvartal 2003. Selv om det er en økning i antall dommer fra tellingen 31.03.2003 til tellingen 30.06.2003, har køen målt i antall døgn, blitt noe redusert mellom disse to målingene.

Det er stor variasjon mellom regionene med hensyn til antall dommer i soningskø, og problemet er særlig stort på Østlandet. Regionene samarbeider om nedbygging av soningskøen og utjevning av presset. Økningen i soningskøen er forårsaket av at produksjonen av straffesaker hos politi, påtalemyndighet og domstoler overstiger kriminalomsorgens kapasitet. I tillegg innvirker faktorer som nedgang i bruk av prøveløslatelse og en mindre økning i omfanget av varetektsbruk.

I en situasjon med soningskø skal det først stilles plasser til rådighet for varetekt, deretter lange dommer og så korte volds- eller voldsrelaterte dommer. I tillegg skal aktive gjengmedlemmer uansett domslengde alltid prioriteres høyt.

For å sikre et tilstrekkelig antall varetektsplasser og unngå økning i soningskøen vil Justisdepartementet i tillegg til tiltak for å øke kapasiteten, åpne for å ta i bruk fremskutt løslatelse med hjemmel i straffegjennomføringsloven § 42. Det legges opp til at det kan tas i bruk fremskutt prøveløslatelse på fem dager for dommer under 90 dager og 10 dager for dommer på 90 dager eller mer. Det er en forutsetning at fremskutt løslatelse som køtiltak bare skal benyttes for domfelte som tilfredsstiller kravene til løslatelse på 2/3 tid. Ordningen gjennomføres som et ekstraordinært tiltak i 2004, og effekten av tiltaket anslås å tilsvare en kapasitetsutvidelse på 92 plasser.

Kapasitetsutnyttelse

Hurtig iverksettelse av straffereaksjoner forutsetter bl.a. tilstrekkelig soningskapasitet og høy kapasitetsutnyttelse. Hovedtrekkene ved utviklingen i antall fengselsplasser og plassutnyttelsen for årene 1998-2004 fremgår av tabellen nedenfor.

En gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på omkring 90 % av fengselsplassene gir gode muligheter for stabil og forutsigbar gjennomføring av straffen, samtidig som det er noe ledig kapasitet til å ta imot varetektsinnsatte.

I 2002 var det et gjennomsnittlig belegg på 95,3 %. Første halvår 2003 var kapasitetsutnyttelsen på 95,6 %. Det har også vært en økning i produksjonen av fengselsdøgn på 2,7 % fra 2001 til 2002.

Bruk av flermannsrom

Den innsatte skal som hovedregel ha sitt eget rom. To eller flere innsatte kan likevel plasseres i samme rom dersom fengslets innredning eller plassforholdene gjør det nødvendig. Det samme gjelder dersom det er ønskelig av helsemessige grunner eller andre særlige forhold. Det er om lag 690 plasser (24 %) i flermannsrom: To-, tre- eller firemannsceller. De fleste flermannsrom finnes i fengsler med lavt sikkerhetsnivå.

Dublering

Når to innsatte deler et rom som normalt er beregnet for en, kalles dette dublering. Departementet følger med på bruken av dublering, og det er innført månedlige rapporteringsrutiner for omfanget av dublering. Det skal ligge en forsvarlighets- og sikkerhetsvurdering til grunn for den enkelte dublering. Det må være tilfredsstillende plass-, lys- og luftforhold.

Dublering eller bruk av flermannsrom anvendes fortrinnsvis overfor innsatte med kortere dommer. I første halvår 2003 har det hver måned blitt dublert i alt fra 26 til 39 celler.

Overgangsboliger

Hybelhus og Arupsgate frigangshjem er fra 01.08.2003 omgjort til overgangsboliger. Tilbudet i overgangsboligene omfatter bo- og sosial trening, planlegging av løslatelse, nettverksarbeid og samarbeid med øvrige forvaltningsorganer. Regimet i overgangsboligene skal ha klare kontrollopplegg, men samtidig gi den nødvendige handlefrihet for overgang til det sivile samfunnet.

Kapasitetsutvidelser

Som en konsekvens av soningskøen, er det gjennomført en rekke kapasitetsutvidende tiltak i de senere år.

Kapasitetsutvidelser 2002-2004

I tillegg til ovennevnte kapasitetsutvidelser vil Regjeringen i 2004 innføre moderat bruk av fremskutt løslatelse som anslås å gi en effekt tilsvarende 92 plasser i 2004.

I 2002 ble seks sykeceller i Skien fengsel omgjort til ordinære plasser, og det ble etablert 40 nye åpne plasser gjennom omgjøringen av Vardåsen leir til nye Kongsvinger fengsel. I løpet av 2003 er det tatt i bruk nye lukkede plasser i Trondheim fengsel (11 plasser), samt iverksatt midlertidige kapasitetsutvidelser ved Ullersmo fengsel (15 plasser) og dubleringer i Bergen fengsel (21 plasser). I desember 2003 blir det tatt i bruk 42 nye plasser (34 lukkede og 8 åpne plasser) ved Kongsvinger fengsel. I 2002 og 2003 ble kapasiteten samlet sett økt med 87 lukkede plasser som videreføres i 2004. I tillegg ble det i 2003 etablert 53 åpne plasser i overgangsboliger ved omgjøring av kriminalomsorgens hybelhus. Totalt ble det etablert 101 åpne plasser i 2002 og 2003. Som følge av at det var nødvendig å stenge en del plasser ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt i tilknytning til omgjøring til forvaring, er nettoøkningen likevel noe lavere. Gjennomsnittlig antall plasser ved Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt under ombyggingen anslås til 107 plasser. Når ombyggingen er ferdig i 2004, vil Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt ha 110 plasser.

På grunn av soningskøen vil kapasiteten bli ytterligere økt i løpet av 2004. Kapasitetsutvidelsene i Bergen og Ullersmo fengsler i 2003 videreføres med til sammen 36 fengselsplasser. Det vil bli iverksatt åtte dubleringer ved Kongsvinger fengsel. Kapasiteten ved Tromsø fengsel vil bli økt med 25 plasser (fem lukkede og 20 åpne) og ved Oslo fengsel vil det etableres 23 lukkede plasser fra sommeren 2004. I tillegg vil det bli satt opp hurtigfengsler (elementbygg) med 60 lukkede plasser, fordelt mellom fengslene i Bergen, Kongsvinger, Trondheim og Skien i løpet av andre halvår 2004. Samlet sett vil det bli etablert 116 nye plasser (94 lukkede, 22 åpne) i 2004. Kombinert med ekstraordinær bruk av fremskutt løslatelse i 2004, vil effekten av tiltakene i løpet av 2004 tilsvare 208 plasser. Til sammen tilsvarer tiltakene i perioden 2002-2004, inkludert bruk av fremskutt løslatelse, kapasiteten i Ullersmo, Ilseng og Trondheim fengsler. Fordelingen mellom åpne og lukkede plasser vil imidlertid avvike fra fordelingen i disse fengslene.

Enkelte av tiltakene som gjennomføres i 2004 er av ekstraordinær eller midlertidig karakter. Det vil derfor fremdeles være behov for å iverksette tiltak som vil kunne bidra til varige kapasitetsutvidelser. Departementet arbeider derfor videre med en samlet vurdering av Halden fengsel, utvidelse av varetektsplasser i Bergen, bruk av forsvarsanlegget Hvalsmoen og økning av fengselskapasiteten i Region nord, blant annet gjennom en vurdering av muligheten for fengselsutbygging i Indre Salten/Sørfold. Departementet vil komme tilbake med dette i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.

Halden fengsel

Stortinget har tidligere vedtatt at det åpnes for at private kan bygge fengsler. Arbeidet med Halden fengsel vil følge normalprosedyren for statlige byggeprosjekter. Dette innebærer at Statsbygg vil være byggherre og ha ansvar for bygging av fengslet. Statsbygg bestiller nesten alle oppdrag i en byggesak i det private markedet etter konkurranse (anbud). Som følge av dette utføres om lag 95 % av byggeporteføljen til Statsbygg av private aktører (både bygging og tjenester som prosjektering, byggeledelse, rådgivning, elektro, VVS mv.).

Arbeidet med Halden fengsel vil bli forsinket i forhold til den fremdriften som ble skissert i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Forprosjektet for Halden fengsel ble sluttført våren 2003. For alle investeringsprosjekter med en kostnadsramme over 500 mill. kr må det foretas en ekstern kvalitetssikring før kostnadsrammen kan godkjennes. En slik kvalitetssikring er ikke gjennomført ennå.

Arbeidet med detaljprosjektering av Halden fengsel er i gang. Det foreslås at de ubrukte midlene som ble bevilget til prosjektering av om lag 90 nye varetektsplasser i Bergen i 2003 omdisponeres til Halden fengsel, for å dekke utgifter forbundet med detaljprosjektering av Halden fengsel i 2004. Regjeringen vil komme tilbake til det videre arbeidet med Halden fengsel i budsjettet for 2005.

Nye varetektsplasser i Bergen

I 2003 ble det bevilget 8 mill. kr til prosjektering av om lag 90 nye varetektsplasser i Bergen. Prosjekteringen knyttet til dette er ikke sluttført. Det forventes et mindreforbruk i 2003 som vil bli foreslått overført og omdisponert til videre detaljprosjektering av Halden fengsel i 2004, for å sikre fremdrift i dette prosjektet.

Arbeidet med nye varetektsplasser i Bergen vil bli forsinket i forhold til den fremdriften som ble skissert i St.prp. nr. 1 (2002-2003). Regjeringen vil komme tilbake til saken. Prosjektet vil bli vurdert i en helhetlig sammenheng i forhold til andre muligheter for kapasitetsutvidelser i forbindelse med budsjettet for 2005.

I 2003 ble varetektskapasiteten ved Bergen fengsel utvidet med 21 plasser (dubleringer). Disse plassene foreslås videreført i 2004. I tillegg vil det bli satt opp et modulfengsel ved Bergen fengsel i 2004.

Modulfengsel

I annet halvår 2004 vil 60 fengselsplasser i modulfengsler bli iverksatt. Modulfengsel består av flere moduler som settes sammen til et fengsel (byggeklossmetoden). Fengselets størrelse kan varieres etter behov. Modulene kan bygges enten av stål eller treverk. Størrelsen på modulene kan variere noe, men cellestørrelsen er om lag 10-11 kvadratmeter. Modulene bygges ferdig i fabrikk, inkludert celleinventar. Felles for modulene er at de settes sammen på en ferdig støpt grunnmur eller på pilarer. Tilkopling av strøm, vann og avløp skjer på samme måte som for et ordinært bygg. Kvaliteten på modulene er fullt ut tilfredsstillende.

Modulfengsel kan demonteres og settes sammen et annet sted dersom det er behov for det. Offentlig byggesaksbehandling er like lang for denne type bygg som for ordinære bygg.

Bruk av nedlagte forsvarsanlegg

Stortinget har bedt Regjeringen om å foreta en vurdering av alternativ bruk av nedlagte forsvarsanlegg til bl.a. fengselsdrift til å redusere soningskøen.

Forsvarsbygg la frem en liste over 12 forsvarsanlegg som er vedtatt nedlagt. Etter en foreløpig gjennomgang av anleggene, kom Kriminalomsorgens Sentrale forvaltning (KSF) frem til fem anlegg som det var aktuelt å gå videre med:

• Rødbergodden fort i Lenvik kommune

• Hysnes fort i Rissa kommune

• Rinnleiret leir i Levanger kommune

• Hvalsmoen leir i Ringerike kommune

• Nes fort i Lødingen kommune

Nes fort falt bort fordi Lødingen kommune arbeider med et utviklingsalternativ der fengselsvirksomhet ikke inngår. Det ble gjennomført befaring av de øvrige fire anleggene.

Sett i forhold til den geografiske fordelingen av soningskøen, hvilke typer plasser det er behov for i regionene, mulig ombyggingstid og investeringer, konkluderte KSF med at Rødbergodden fort, Hysnes fort og Rinnleiret leir er lite egnet til fengselsformål.

KFS vil gå videre med vurderingen av Hvalsmoen leir. Leiren er lokalisert i Kriminalomsorgen region sør. Forsvaret planlegger utflytting av leiren innen 31.12.2004. KSF vil arbeide videre med hvordan anlegget eventuelt kan nyttes til fengselsformål.

Vurdering av fengselsutbygging i Kriminalomsorgen region nord

Kriminalomsorgen region nord har behov for flere fengselsplasser. Justisdepartementet vurderer etablering av et nytt fengsel i Indre Salten/Sørfold og/eller utvidelser i eksisterende fengsler.

Tromsø fengsel

Tromsø fengsel bygges om og utvides med 25 plasser. Arbeidet går etter planen, og den åpne avdelingen ble ferdigstilt i april 2003. Samtidig ble et midlertidig elementbygg med 14 plasser satt opp. Dette bygget erstatter de lukkede plassene mens den eksisterende bygningsmassen renoveres. Med 14 lukkede plasser i elementbygget og 20 åpne plasser i nybygget opprettholdes kapasiteten i Tromsø fengsel under andre byggetrinn. Arbeidene er planlagt ferdigstilt i mai/juni 2004. Fengselet vil da ha 59 plasser fordelt med 20 åpne plasser og 39 lukkede plasser.

Oslo fengsel

Politiet disponerte 41 plasser i Oslo fengsel i perioden fra mars 2002 til mai 2003 i forbindelse med ombygging av politiarresten. Disse plassene er nå tilbakeført.

Samfunnsstraff

I 2002 ble det iverksatt 401 samfunnstjenestedommer og 379 samfunnsstraffdommer. 86 % ble iverksatt innen to måneder, og 93 % innen tre måneder.

Gjennomsnittlig antall under tilsyn og samfunnstjeneste i perioden 1998-2002 fremgår av tabellen nedenfor.

Bruken av samfunnsstraff øker sterkt i 2003. Første halvår 2003 ble det iverksatt 668 samfunnsstraffer.

Betinget dom med promilleprogram

Betinget dom med promilleprogram ble landsdekkende fra 01.01.2003. I løpet av 2002 ble det iverksatt 238 dommer med promilleprogram, en økning på om lag 50 dommer sammenliknet med 2001. Økningen har skjedd i de fylkene som har kommet med i ordningen de tre siste årene. I første halvår 2003 ble det iverksatt 129 dommer og rekvirert 282 personundersøkelser. Formålet med personundersøkelsen er å skaffe opplysninger om den siktedes personlighet, livsforhold og fremtidsmuligheter til bruk for avgjørelse i saken (jf. straffeprosessloven § 161). Undersøkelsen skal inneholde faktiske opplysninger om siktede og hans livsforhold for at påtalemyndigheten og domstolene skal kunne danne seg et klarere bilde av hans personlighet og fremtidsmuligheter. Personundersøkelse skal alltid rekvireres fra kriminalomsorgen når det kan være aktuelt å dømme til promilleprogram etter straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e. I personundersøkelsen skal siktedes forhold til alkohol kartlegges for å klargjøre om vedkommende er i målgruppen for promilleprogram og egnet til å kunne gjennomføre en så krevende straff.

Antall iverksatte dommer har ikke økt i løpet av første halvår 2003, men det har vært en betraktelig økning av antall rekvirerte personundersøkelser. Som følge av at promilleprogrammet har blitt landsdekkende fra 2003, forventes det en økning i antall dommer neste år. Dette vil kunne bidra til å dempe presset på fengselsplassene. For å utnytte kapasiteten i promilleprogrammene vil kriminalomsorgen intensivere samarbeidet med påtalemyndigheten.

4.1.1.4 Gjennomføringen skal legge til rette for at innsatte/domfelte sikres de tjenester og rettigheter som lovgivingen gir dem krav på

Forvaltningssamarbeid

Bekjempelse av kriminalitet er et samfunnsansvar som forutsetter medvirkning fra ulike forvaltningsnivåer og sektorer. Et godt forvaltningssamarbeid er nødvendig for å få til en vellykket straffegjennomføring og lette domfeltes overgang til frihet.

Mange domfelte har lavt utdanningsnivå, liten arbeidserfaring, et begrenset nettverk i samfunnet og er rusmiddelmisbrukere. Kriminalomsorgen har som ambisjon at disse domfelte skal få et bedre utgangspunkt for å mestre et liv uten kriminalitet. Mange innsatte har kontakt med offentlige etater både før og etter innsettelse, og det er gunstig at kontakten opprettholdes eller opprettes under straffegjennomføringen. Kriminalomsorgen må derfor videreføre et systematisk og utstrakt samarbeid med etatene som kan vurdere den enkeltes rettigheter og behov, samt bistå med tjenester. Kriminalomsorgen samarbeider med andre etater for å klargjøre ansvarsfordeling og forventninger, samt sikre god ressursutnytting.

I løpet av 2003 skal det etableres et tettere samarbeid med Sosialdepartementet for å styrke rusomsorgen for domfelte. Dette skal følges nærmere opp i 2004. Et viktig område fremover er å intensivere samarbeidet med etater som kan bistå rusmiddelmisbrukere med å komme i behandling. I Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelproblemer skal koordineringen mellom de ulike departementer og underliggende etater styrkes. Justisdepartementet utreder Drug-court-programmet (behandlingsdom for rusmisbrukere) sammen med andre departementer slik det er anbefalt i handlingsplanen. Videre skal Kriminalomsorgen, i samarbeid med sosial- og helsemyndighetene, bedre mulighetene for behandling av rusmisbrukere fra første dag for iverksettelse av dommen. Retten til individuelle planer for rusmisbrukere er planlagt iverksatt fra og med 01.01.2004 under forutsetning av Stortingets godkjenning av Rusreform 2.

Kompetansetiltak, gjennomføring av flere rusprogrammer og rusteametablering i de største fengslene er blant tiltak som skal vurderes iverksatt i samarbeid med helsemyndighetene.

Det skal likeledes iverksettes to pilotprosjekter rettet mot unge domfelte, for å styrke forvaltningssamarbeidet. Målet er å etablere en mer forpliktende og funksjonell ordning mellom forvaltningsenhetene gjennom gode samarbeidsløsninger mellom offentlig sektor og det sivile samfunn for aktiv, reell og individuell hjelp til unge som står overfor en straffereaksjon. I denne forbindelse planlegges iverksetting av delprosjekter i Trondheim og Bergen. Prosjektet i Bergen består i et oppfølgingsprogram for rusmisbrukere i Bergen fengsel i samarbeid med nærliggende kommuner. Trondheimsprosjektet skal være et overgangstiltak mellom fengsel og åpen behandling etter modell av Stifinnerprosjektet ved Oslo fengsel. Det arbeides med å etablere et liknende prosjekt i Oslo for unge domfelte.

Metadonbehandling under straffegjennomføringen har økt betydelig de seneste to årene og vil bli fulgt opp gjennom et nært samarbeid med helsemyndighetene.

Et bedret kulturtilbud kan bidra til alternative fritidsarenaer og fremme integrering i samfunnet. I 2004 skal det derfor ses nærmere på samarbeidet med kulturetaten.

Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og Aetat skal legge til rette for at domfelte og varetektsinnsatte kan styrke sin tilknytning til arbeidsmarkedet. Det er iverksatt flere forpliktende samarbeidstiltak. Ny start i arbeidslivet er et slikt tiltak, som skal bidra til å styrke muligheten for ordinært arbeid etter løslatelse.

Aetat Arbeidsdirektoratet og Kriminalomsorgens sentrale forvaltning underskrev en sentral samarbeidsavtale i 2002, og i løpet av 2003 vil det bli inngått regionale/fylkesvise avtaler. Kontaktutvalget mellom KSF og Aetat Arbeidsdirektoratet vil følge opp forvaltningssamarbeidet i 2004.

Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelingen, administrerer flere prosjekt for å styrke oppfølgingsarbeidet ved løslatelse. Justisdepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet har besluttet at det skal utarbeides et felles rundskriv om samarbeidet mellom kriminalomsorgen og opplæringssektoren. Det er nedsatt en arbeidsgruppe med representanter fra skoleverket og kriminalomsorgen som vil utarbeide et utkast til rundskriv.

Det er etablert et samarbeidsforum med Helsedepartementet om faglige og organisatoriske spørsmål i forbindelse med fengselshelsetjenesten.

Justisdepartementet samarbeider med Helsedepartementet i form av faste kontaktmøter blant annet om de innsattes tilgang på psykiatrisk behandling. Det er iverksatt en undersøkelse om innsattes generelle levekår, som også omfatter innsattes psykiske helse.

Det er den ordinære helsetjenesten som har ansvaret for behandling av innsatte og domfelte. Kriminalomsorgens oppgave er å legge til rette for at den enkelte innsatte/domfelte kan motta et adekvat behandlingstilbud.

Justisdepartementet, Helsedepartementet, Barne- og familiedepartementet og Sosialdepartementet vil i tilknytning til handlingsplanen mot vold i nære relasjoner vurdere tiltak for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet (jf. kat. 06.40 Politi og påtalemyndighet).

Ved St. Olavs Hospital, avdeling Brøset i Trondheim, er det utviklet et tilbud til menn med volds- og aggresjonsproblemer. Sinnemestringsprogrammet gis som tilbud ved avdeling Brøset og fire kriminalomsorgsenheter i regionen. I tillegg gjøres tilbudet tilgjengelig bl.a. ved Nordland psykiatriske sykehus. I Bergen fengsel drives et annet kognitivt program rettet mot alvorlig/grov vold (bl.a. drap og torpedovirksomhet). Stiftelsen Alternativ til vold (ATV), som er et behandlings- og kompetansesenter for vold og aggresjon, har avdelinger i Oslo, Drammen og Langesund. Domfelte og innsatte kan motta behandling ved et av ATVs kontorer, bl.a. via fremstilling, eller de kan få tilbud om å delta i samtalegrupper rettet mot volds- og aggresjonsproblematikk i kriminalomsorgens regi. Disse samtalegruppene ledes av kriminalomsorgens ansatte under veiledning av ATV. Det er i dag etablert samtalegrupper i fem av kriminalomsorgens seks regioner. Region vest, som ikke har slike samtalegrupper, har et tilfredsstillende tilbud gjennom voldsprogrammet i Bergen fengsel.

Behovet for styrking av tilbudet innen voldsbehandling og sinnemestring for domfelte og innsatte er fortsatt til stede. Justisdepartementet vil i 2004 styrke tilbudet. Dette må imidlertid ses i sammenheng med arbeidet som pågår i forbindelse med handlingsplan mot vold i nære relasjoner.

Helsedepartementet har gitt Sosial- og helsedirektoratet i oppdrag å vurdere det samlede behandlingstilbudet for personer med ADHD. Det er i den forbindelse nedsatt en arbeidsgruppe som også skal utrede hjelpebehovene for innsatte i norske fengsler med denne type problematikk. Etter at hjelpebehovene for innsatte er kartlagt, vil helsemyndighetene og kriminalomsorgen vurdere hvilke tiltak som eventuelt bør iverksettes for å styrke behandlingstilbudet og innholdet i straffegjennomføringen for denne gruppen.

Tjenester og tiltak etter lov om sosiale tjenester for innsatte og tilsynsklienter påhviler i hovedsak sosialkontoret på hjemstedet til den domfelte. Noen større fengsler har også tilsatt egne sosialkonsulenter. Sosialkonsulentene har blant annet oppgaver knyttet til veiledning av kontaktbetjenter og spørsmål vedrørende overføringer etter straffegjennomføringsloven § 12 og prøveløslatelse.

Evaluering viser at innholdet i samfunnsstraffdommer i 2002 for det meste besto i samfunnsnyttig tjeneste. Kriminalomsorgen skal i 2004 videreutvikle og styrke forvaltningssamarbeidet på lokalt plan med Aetat, skoleetaten og helse- og sosialetaten for å sikre et best mulig innhold i straffen og systematisk oppfølging av den enkelte domfelte. Samarbeidet mellom kriminalomsorgen og konfliktrådene skal også styrkes og videreutvikles. Dette bidrar til at innholdet blir mer variert og tilpasset den enkelte domfelte for å forebygge ny kriminalitet.

Det generelle inntrykk er at det er en positiv utvikling i etaten på området forvaltningssamarbeid. Departementet vil følge utviklingen nøye.

4.1.1.5 Gjennomføringen skal tilpasses individuelt og være preget av målrettet samhandling mellom tilsatte og domfelte/innsatte

Tilsattes miljøskapende arbeid og en godt fungerende kontaktbetjentordning er av sentral betydning for god straffegjennomføring. I forhold til forebygging og bekjempelse av rusmisbruk er også tjenestemennenes tilstedeværelse og tilsyn av vesentlig betydning. Det er et mål at alle domfelte og varetektsinnsatte skal ha en kontaktbetjent. Ordningen skal være en integrert del av fengselsdriften. I 2002 hadde i gjennomsnitt 87 % av de innsatte en kontaktbetjent. Det er viktig å få økt kunnskap om kvaliteten på kontaktbetjentarbeidet i fengslene. For å få bedre innsikt i innsattes utbytte av kontaktbetjentordningen, skal regionene i samarbeid med KRUS gjennomføre en enkel spørreundersøkelse blant et utvalg innsatte før løslatelse.

Målrettede fremtidsplaner med tiltak som deltakelse i programmer, skolegang, arbeid og fritidsaktiviteter, kan også bidra til å forebygge nye straffbare handlinger. Fremtidsplanlegging er det frivillige planarbeidet som fengslene og friomsorgskontorene tilbyr domfelte for å sikre en målrettet straffegjennomføring utfra den enkeltes individuelle behov. Fremtidsplanlegging omfatter prosessen fra planlegging, prioritering av tiltak, utarbeiding av plandokumentet, gjennomføring/oppfølging og evaluering. Fremtidsplanarbeidet skal bidra til å motvirke fremtidig kriminalitet og kan omfatte områder som opplæring, arbeid, fritid, sosialt nettverk, forhold til rusmidler, forhold til kriminalitet, sosial fungering, økonomi, boforhold og sosial trening. Antallet domfelte/innsatte med slike fremtidsplaner siste år vurderes imidlertid som lavt. KSF vil i samarbeid med regionene vurdere tiltak for å øke bruken av fremtidsplaner.

Forholdene skal legges til rette for å forebygge skadelige virkninger av varetektsfengsling. Varetektsinnsatte kan blant annet tilbys kontaktbetjent, og ha adgang til å delta i arbeid, opplæring, program eller andre tiltak. Varetektsinnsatte med restriksjoner er særlig utsatt for skadevirkninger, og tiltak for denne gruppen prioriteres. Det er departementets vurdering at de fleste innsatte gis et tilfredsstillende tilbud i tråd med departementets retningslinjer og føringer.

Bruk av samfunnsstraff vil ofte være egnet for unge domfelte som trenger en umiddelbar og merkbar reaksjon med tydelige konsekvenser ved brudd på vilkår. Samfunnsstraffen gir også kriminalomsorgen store muligheter til å tilpasse innholdet individuelt for den enkelte domfelte. Friomsorgskontorene skal påbegynne arbeidet med kartlegging og utforming av gjennomføringsplan snarest mulig når det foreligger en rettskraftig dom på samfunnsstraff. Samfunnsstraff kan også idømmes tilbakefallsforbrytere. Det skal tas utgangspunkt i domfeltes kriminalitet, dom og eventuelle vilkår satt av domstolen. Der det er foretatt en personundersøkelse i forkant av dom, bør også denne legges til grunn. Friomsorgskontorene skal i tillegg vurdere om det er hensiktsmessig å nytte konfliktrådsmegling, særlig i forhold til barn og unge.

4.1.1.6 I hele gjennomføringsperioden skal det tilrettelegges for en kriminalitetsfri tilværelse etter gjennomført straff

Innholdet i straffegjennomføringen skal bygge på de tiltak og ressurser kriminalomsorgen har til rådighet for å fremme domfeltes tilpasning til samfunnet. Det foreligger i dag sammenfallende kunnskap basert på forskning og erfaring som gir føringer om hvordan kriminalitet best kan bekjempes på individ-, gruppe- og institusjonsnivå. Virkemidlene for å forebygge fremtidig kriminalitet består bl.a. av motivasjonsarbeid, programmer, miljø- og nettverksarbeid, samtaler og opplæring. Tiltak som arbeid, opplæring, programmer, fritidsaktiviteter, kulturell og religiøs virksomhet skal opprettholdes og utvikles med vekt på å redusere skadevirkningene av frihetsberøvelsen og motvirke nye lovbrudd. Under fengselsoppholdet bør strukturen på den domfeltes hverdag være mest mulig fleksibel, slik at den kan fylles med kombinasjoner av arbeid, undervisning og programvirksomhet eller andre tiltak innenfor aktivitetsplikten.

Arbeidsdriften er fortsatt det mest omfattende aktivitetstilbudet i fengslene ved siden av skolevirksomheten. Arbeidsdriften skal søkes drevet slik at alle innsatte som ønsker det får et arbeidstilbud. Arbeidstilbudet skal søke å gi den innsatte opplæring, en normal arbeidsdag og samvær med andre. Kriminalomsorgen skal tilstrebe et nært samarbeid med skole og arbeidsmarkedsetat for å utvikle et hensiktsmessig arbeidstilbud.

Justisdepartementet har nedsatt en arbeidsgruppe til å foreta en bred gjennomgang av arbeidsdriften. Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har mottatt rapporten fra arbeidsgruppen og har den til behandling.

Innholdet i straffegjennomføringen skal styrkes, og det forventes fortsatt en liten vekst i antallet deltakere innenfor eksisterende programvirksomhet, særlig i tilknytning til samfunnsstraff og til rusrelaterte programmer. I 2002 ble det gjennomført i alt 216 programmer. Blant domfelte/innsatte er det stor interesse for deltakelse i program, og det er god dekning av instruktører. Av det totale antall innsatte er det likevel et lavt antall som tilbys program. Programmene gjennomføres både i fengslene og i regi av friomsorgskontorene. I tillegg kommer fengslenes promillekurs. Programmene retter seg i hovedsak mot rusmiddelmisbrukere, voldskriminelle og tilbakefallskriminelle. Det tilbys også et omfattende behandlingsprogram for sedelighetsdømte. I tillegg gjennomfører friomsorgskontorene dommer med promilleprogram.

De oppnådde resultater i forbindelse med programvirksomheten er samlet sett i tråd med de krav departementet stilte i 2002. Det er fortsatt en del ulikheter i programtilbudet og ulik kvalitet mellom de enkelte regionene. KSF vil følge opp dette.

Kvinner og menn skal ha likeverdige soningsforhold. Kvinner skal få tilbud om programmer og andre egnede tiltak tilpasset deres behov for hjelp. Kvinnelige straffedømte har ofte et problematisk forhold til bruk av rusmidler og et begrenset sosialt nettverk. Mange kvinnelige domfelte sliter med angst, depresjoner og andre psykososiale problemer. Ikke sjelden har de opplevd relasjonsbrudd, tap av omsorg for egne barn og fysiske, psykiske eller seksuelle overgrep.

Kvinneprogrammet VINN er nå etablert i fire fengsler. Det er rettet mot å hjelpe kvinner til å mestre hverdagen på en bedre måte og legger vekt på kommunikasjon og relasjoner. Motivasjon og Ansvar er et tiltak ved Bredtveit fengsel og er primært et tilbud til kvinner med lange dommer og varetektsinnsatte. Tiltaket fokuserer på rusmiddelproblemer og motivasjon for endring og ansvarslæring. Det bør i tillegg satses på å tilby flere kvinner individuelle programmer som bl.a. livsmestringsprogrammet En-til-en, rusprogrammet Mitt Valg og endringsfokusert rådgivning (MI) rettet mot den enkeltes individuelle behov. Programmer og andre tiltak for kvinner skal videreutvikles for å møte kvinnelige domfeltes spesielle behov for blant annet å komme ut av offerrollen. Forvaltningssamarbeidet skal styrkes for å gi kvinner et bedre tilbud. Det vurderes et pilotprosjekt som kan gi kvinnelige innsatte mulighet til å delta i selvhjelpsgrupper før og etter løslatelse. I utviklingen av tiltak er det ønskelig å nytte den kompetanse som finnes i Norge om vold mot kvinner,

Fengslene skal så langt det er mulig legge til rette for at innsatte/domfelte som har behov for det, kan få psykoterapeutisk eller medisinsk behandling mv. utenfor fengselet. Etter straffegjennomføringsloven § 12 kan innsatte på ethvert tidspunkt i straffegjennomføringen overføres til institusjon for å gjennomføre hele eller deler av straffen, dersom oppholdet er egnet til å bedre domfeltes evne til å fungere sosialt og lovlydig. I 2002 ble 253 innsatte overført etter § 12 til hybelhus, frigangshjem og andre institusjoner. Mange domfelte har problemer med alkohol- og narkotikamisbruk som kan knyttes direkte til den straffbare handlingen. Det er derfor viktig med tiltak som kan hjelpe den domfelte til å få kontroll over sitt rusmiddelmisbruk. I 2003 forventes det at antall overføringer etter § 12 til eksterne tilbud vil øke med 10 % i forhold til 2002. Det er en målsetting at nivået skal økes ytterligere i 2004, og dette vil også komme kvinnene til gode. Det er en forutsetning at det er tilgang på nok behandlingsplasser med tilfredsstillende kvalitet.

Reglene om straffegjennomføring i sykehus og institusjon i straffegjennomføringsloven §§ 12 og 13 innebærer at fengselsstraffen gjennomføres utenfor fengsel. I tillegg til disse to ordningene kommer § 16 i straffegjennomføringsloven som innebærer straffegjennomføring utenfor fengsel i regi av et friomsorgskontor i særlige tilfeller og på bestemte vilkår etter at minst halvparten av straffen er gjennomført. Målgruppen for bestemmelsen er innsatte som har vist en positiv utvikling og som har et reelt behov for rehabilitering. Formålet med en overføring vil være å sikre en fortsatt positiv utvikling og motvirke ny kriminalitet. Bestemmelsen er lite brukt. I 2002 ble det overført en innsatt etter § 16. Tallene for 2003 viser en overføring i første tertial. Kriminalomsorgen har iverksatt tiltak for å sikre en enhetlig praksis på området. Det tas sikte på økt bruk av § 16 i 2004.

Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt har i løpet av de siste årene blitt oppgradert både bygningsmessig og faglig i forbindelse med forvaringsordningen. Det er lagt vekt på at den strafferettslige særreaksjonen skal kunne gjennomføres på en betryggende måte for samfunnet. Målsettingen er å gi et tilbud som bygger på individuelle behov og forutsetninger hos den enkelte innsatte og som kan motvirke ny kriminalitet. Domfelte skal gjennomføre særreaksjonen i et trygt og forutsigbart miljø som fremmer samhandling, empati og fellesskap. Virksomheten bygger på strukturert miljøterapi. Det er svært få kvinner som har sikringsdom eller som er idømt forvaring. Det er derfor ikke opprettet en egen avdeling for kvinner som har sikringsdom eller er idømt forvaring i Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt. Disse kvinnene gjennomfører særreaksjonen i avdeling sammen med andre domfelte kvinner.

Ved prøveløslatelse fra forvaring er det adgang til å sette omfattende vilkår, herunder oppfølging av friomsorgen, bestemmelser om oppholdssted, arbeidssted, utdanning og alkoholforbud. Enkelte forvaringsdømte vil ved prøveløslatelse ha behov for omsorgs- og kontrolltiltak som går utover dette. Dette kan gjelde forvaringsdømte med psykisk utviklingshemming, psykiske lidelser eller rusproblemer. For noen i denne gruppen kan det være aktuelt å pålegge opphold i kommunal omsorgsbolig med døgnkontinuerlig bemanning. I 1993 ble det etablert en statlig refusjonsordning for kommunale utgifter til denne type tiltak knyttet til sikringsdømte. Ordningen omfatter nå også forvaringsdømte. 01.07.2003 ble ansvaret for å refundere kommunale utgifter til denne type tiltak overført fra Sosialdepartementet til Justisdepartementet.

Ved gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner skal det som hovedregel skje en gradvis overgang fra fengsel til frihet. Et effektivt forvaltningssamarbeid er viktig i denne sammenheng, i tillegg til tilbud om deltakelse i fritidsaktiviteter. Gjennomføring av fengselsstraff og strafferettslige særreaksjoner skal som hovedregel påbegynnes i fengsel med høyt sikkerhetsnivå. Mindre restriktive gjennomføringsformer kan innvilges når overføring anses som sikkerhetsmessig forsvarlig. Mindre restriktive gjennomføringsformer kan blant annet være fengsel med lavere sikkerhetsnivå, overgangsboliger eller straffegjennomføring utenfor fengsel etter § 16. Overføringer må være hensiktsmessige for å fremme en positiv utvikling og for å motvirke ny kriminalitet.

Friomsorgskontorene fører tilsyn med domfelte som ble ilagt sikring i frihet forut for ikrafttredelse av reglene om forvaring. I 2002 var til sammen 134 personer underlagt sikring i frihet. Det forventes en gradvis nedtrapping av antall personer ilagt sikring i frihet. Tilsyn med sikringsdømte vil imidlertid fortsatt være en ressurskrevende oppgave i flere år fremover. Mange sikringsdømte krever tett oppfølging, ofte med strenge kontrolltiltak for å motvirke nye lovbrudd. Videre forutsettes en rask reaksjon ved brudd, herunder innsettelse i fengsel.

Ved prøveløslatelse eller idømt samfunnsstraff skal kriminalomsorgen legge særlig vekt på tiltak som kan fremme domfeltes evne til å motvirke nye straffbare handlinger. Det skal i nødvendig utstrekning tas kontakt med offentlige myndigheter, organisasjoner eller andre som kan yte bistand. Kriminalomsorgen samarbeider med en rekke organisasjoner med humanitært, religiøst, idrettslig, kulturelt eller rusmiddelbekjempende formål.

Tilbakefallsstatistikk

Justisdepartementet arbeider med utviklingen av en bedre statistikk for tilbakefall. Dette arbeidet er omfattende og komplisert, og det vil ta noe tid før målingene kan iverksettes. Det er blant annet nødvendig å lage presise definisjoner av hva som menes med tilbakefall og bestemme i hvilket tidsintervall etter avsluttet straffegjennomføring målingene skal gjøres.

4.2 En åpen og kvalitetsbevisst justisforvaltning og rettspleie

4.2.1 Sikre god utnyttelse av justissektorens ressurser

4.2.1.1 Personal- og likestillingspolitikk

Personalpolitikken er et viktig virkemiddel for å gjennomføre kriminalomsorgens prioriterte oppgaver. Grunnlaget for dette skapes ved at personalet har en god forståelse for kriminalomsorgens utfordringer, mål og oppgaver, ved en bevisst utvikling og bruk av personalet og gjennom gode arbeidsbetingelser og et godt arbeidsmiljø. Hensynet til likestilling, et godt og sikkert arbeidsmiljø, etikk, en livsfaseorientert personalpolitikk, god personalplanlegging og kompetanseutvikling, er derfor fortsatt sentrale elementer i personalpolitikken.

Det er et overordnet mål at kriminalomsorgen til enhver tid har nødvendig bemanning og kompetanse i forhold til oppgavene som skal utføres. De siste årene har det totalt sluttet ca. 100 fengselsbetjenter hvert år. Om lag halvparten av avgangen skyldes alderspensjon og uførepensjon. Det er tidkrevende og kostbart å utdanne en fengselsbetjent. For å få innsikt i sluttårsakene, har KSF utviklet skjema og veiledning for sluttsamtaler i kriminalomsorgen. Dette forventes å bidra til å videreutvikle kriminalomsorgen som en god arbeidsplass, beholde dyktige medarbeidere og øke rekrutteringen. Det er også et mål å rekruttere flere personer med flerkulturell bakgrunn.

Innenfor en livsfaseorientert personalpolitikk er det et mål å skape gode arbeidsvilkår for seniormedarbeidere i kriminalomsorgen. I 2002 ble det nedsatt et seniorprosjekt som i 2003 kom med en rapport med anbefalinger. Denne vil bli fulgt opp av KSF, og det tas sikte på å utarbeide sentrale, overordnede retningslinjer som kan danne grunnlag for konkrete tiltak i regionene.

Det har de senere årene blitt utviklet en del verktøy på personalområdet, blant annet yrkesetiske retningslinjer, håndbok om etikk og moral, mal for internkontroll, informasjonshefte om og rutiner for hygiene og smittevern, rutiner for oppfølging av sykemeldte, håndbok i krisehåndtering, forprosjekt om sykefravær og personalhåndbok for kriminalomsorgen. KSF vil være opptatt av resultatoppfølgingen på disse områdene i 2004.

De overordnede målene for likestillingsarbeidet i kriminalomsorgen er å øke antall kvinnelige ledere og drive holdningsendrende arbeid. Det sentrale likestillingsutvalget for kriminalomsorgen har de siste fem årene drevet et aktivt påvirkningsarbeid overfor ledere og tilsatte i fengsler. Utvalget har bl.a. kartlagt oppgavefordeling, kriterier for jobbtildeling/kompetansegivende arbeid, fungering i lederstillinger, motivasjonsarbeid og tilbakemeldinger, deltakelse i utvalg, styrer, råd osv. i forhold til kvinner og menn. I 2002 var 27,6 % av antall søkere til lederstillinger i kriminalomsorgen kvinner og 32,2 % av de som ble tilsatt var kvinner. Antall kvinnelige ledere i fengslene utgjør 19 % og er uendret fra 2001. Antall kvinnelige ledere av friomsorgskontor og hybelhus utgjør 46,7 %, noe som utgjør en økning på 6,7 prosentpoeng i forhold til 2001. Arbeidet med å øke antall kvinnelige søkere til lederstillinger skal opprettholdes. En viktig forutsetning for dette er at det også i fremtiden tas opp tilnærmet like mange kvinner som menn på Fengselsskolen. Det sentrale likestillingsutvalget er besluttet nedlagt ved utgangen av 2003. Arbeidet overføres til regionene og skal integreres i det generelle personalpolitiske arbeid som utføres der. Regionene skal innen utgangen av 2003 utarbeide strategier for mål og tiltak de vil benytte for å videreføre likestillingsarbeidet.

Hensynet til arbeidstakernes helse, velferd og sikkerhet skal prioriteres og integreres i alle ledd i virksomheten. Arbeidsgiveren har hovedansvaret for dette, og det skal inngå som et ledd i linjeledelsens primæroppgaver. Helse, miljø og sikkerhet ivaretas også av Det sentrale arbeidsmiljøutvalget for kriminalomsorgen.

Det er utarbeidet en handlingsplan mot vold og trusler mot tilsatte. Iverksettingen av denne handlingsplanen vil fortsette i 2004.

4.2.1.2 Informasjons- og kommunikasjonsteknologi

Arbeid for å gjøre informasjon tilgjengelig for offentligheten ved hjelp av IKT videreføres. Intranett for kriminalomsorgen er nå i full drift, og et nytt lønns- og personalsystem er planlagt iverksatt fra 01.01.2004. Arbeidet med en bookingmodul er også planlagt sluttført og satt i drift 1. halvår 2004. Bookingmodulen vil kunne administrere innkalling til straffegjennomføring og i tillegg overvåke domsrestanser.

Prosjekter knyttet til elektronisk journal, arkiv, saksbehandling og elektronisk samhandling i straffesakskjeden videreføres.

Skoleverkets ønske om internettbaserte lærekilder og undervisningsformer skaper sikkerhetsmessige utfordringer i forhold til den kommunikasjonskontrollen de innsatte skal underlegges. I samarbeid med Fylkesmannen i Hordaland, Utdanningsavdelingen er det igangsatt et forsøksprosjekt ved Bredtveit fengsel og sikringsanstalt. KITT skal evaluere prosjektet i 2003.

4.2.1.3 Oppfølging av prosjektet «Raskere saksbehandling»

Justisdepartementet vurderer å overføre ansvaret for soningsinnkallinger fra politiet til kriminalomsorgen. Det vurderes også om søknader om soningsutsettelser og behandling av søknader om overføring i forhold til § 12 i straffegjennomføringsloven før straffegjennomføringen er påbegynt bør overføres. Disse saksområdene har nær tilknytning til soningsinnkallingene. En overføring av oppgavene vil kreve endringer i regelverket og en del praktisk tilrettelegging. Det gjenstår en del arbeid for å sikre at ressursanslagene ved en overføring blir korrekte og at en overføring vil gi den ønskede effekt.

4.2.1.4 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)

KRUS skal gjennom undervisning, utviklings- og rådgivningsarbeid, bibliotek- og dokumentasjonstjeneste, samt forsknings- og evalueringsoppdrag bidra til å sikre et høyt faglig nivå i kriminalomsorgen.

Etatsutdanningen er bygget opp som en toårig aspirantordning. Det første året består av praktisk og teoretisk opplæring, mens det andre året i hovedsak består av teoretisk opplæring. Aspirantene skal ha opplæring i grunnleggende kriminalomsorgsfaglig kunnskap, herunder opplæring i sikkerhet og kunnskaper knyttet til kontaktbetjentoppgaver, fremtidsplaner og program. I 2004 vil det være om lag 152 aspiranter som gjennomfører teoriopplæringen. Videre foreslås det å ta opp om lag 150 nye aspiranter i 2004 med oppstart i januar 2004. Dette er en videreføring av nivået fra 2003 og er nødvendig for å dekke økt bemanningsbehov på grunn av kapasitetsutvidelser. For å dekke økt bemanningsbehov er det tatt opp et ekstraordinært kull på 30 aspiranter fra september 2003. Disse vil være ferdig utdannet i august 2005. I tillegg vil det bli iverksatt tiltak for å sikre et tilstrekkelig antall fagutdannet personell i forbindelse med kapasitetsutvidelsene i 2004.

KRUS vil fortsette arbeidet med å rekruttere aspiranter med flerkulturell bakgrunn til Fengselsskolen.

Etatsopplæringen for verksbetjenter vil bli videreført ved hjelp av bl.a. fleksible læringsformer.

I forbindelse med at Region sørvest har hatt underdekning av etatsutdannet personell ved ny oppstart av Stavanger fengsel, ble det igangsatt grunnutdanning lokalt for 21 aspiranter i 2002. Aspirantene vil bli uteksaminert våren 2004. Erfaringene fra lokal opplæring i Region sørvest er positive.

Høgskolebasert utdanning i kriminalomsorgen

Departementet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se nærmere på hvilke tiltak som må settes i verk dersom grunnutdanningen ved KRUS skal kunne godkjennes på høgskolenivå tilsvarende to studieår. Arbeidsgruppen skal videre se på muligheten for å innføre et faglig påbyggingsår, slik at kandidaten oppnår en Bachelor-grad. Arbeidsgruppen skal også utrede muligheten for å tilby en sikkerhetsmodul til personer med relevant realkompetanse, for eksempel sosialfaglig bakgrunn eller ansatte ved friomsorgskontorer, slik at det samlet gir kompetanse til å arbeide i fengsel. I tillegg legges det opp til at arbeidsgruppen skal vurdere om det er hensiktsmessig å utvikle et særskilt studium på Mastergrad-nivå for ledere og spesialister i etaten.

Arbeidsgruppen er satt sammen av representanter fra KSF, KRUS, regionene, fagorganisasjonene og Utdannings- og forskningsdepartementet, og skal ha ferdig sin innstilling i løpet av høsten 2004.

Kriminalomsorgens sentrale forvaltning har startet arbeidet med å vurdere muligheten for å etablere et universitetsfengsel i Bergen som et samarbeid mellom Bergen fengsel og Universitetet i Bergen. Justisdepartementet vil se på dette i sammenheng med det videre arbeidet med å etablere en høgskolebasert utdanning i kriminalomsorgen.

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanningen ved KRUS skal gi oppdatering, fordypning og spesialisering, spesielt innenfor kommunikasjon, motivasjon, programvirksomhet, sikkerhetsarbeid og rusbekjempelse. Etter- og videreutdanningen omfatter tilsatte både ved fengslene og friomsorgskontorene.

For å ivareta etatens behov for økt kompetanse vil KRUS i større grad oppsøke tjenestestedene og ta i bruk fleksible opplæringsformer. KRUS vil tilby opplæringstiltak som er tilpasset regionenes behov.

Forskning og utvikling

KRUS skal gjennom forskning, evaluering og annet utviklingsarbeid skape ny kunnskap om kriminalomsorgens faglige og organisatoriske utfordringer. Kunnskapene skal formidles i opplæringssammenheng, til brukerne i kriminalomsorgen og andre fagmiljøer. KRUS skal bidra til å sikre kvaliteten på kriminalomsorgens arbeid med innsatte/domfelte, ved oppfølging av prosessevaluering av igangsatte tiltak. KRUS skal følge opp med evaluering av rustiltak og bruk av overføring til institusjon etter §12.

I forbindelse med innføringen av samfunnsstraff og etablering av forvaringsordningen, gjennomfører KRUS en evaluering av de to nyetableringene. Evalueringsrapporter publiseres fortløpende. Den første delrapporten om samfunnsstraffen, «Evaluering av innføringen av samfunnsstraffen», forelå 01.03.2003. «Forvaring i tekst og tall» ble publisert i april 2003.

4.2.1 Tilrettelegge for en serviceorientert og utadrettet justisforvaltning

4.2.1.1 Internett

Internett er et sentralt verktøy på mange områder som bidrar til åpenhet og bedre kommunikasjon, samt en økende brukerorientering. Samtidig er det et informasjonspolitisk virkemiddel som bidrar til å løse etatens oppgaver og nå etatens mål på en effektiv og god måte. Kriminalomsorgen har derfor som mål å etablere en felles internettportal under domenet www.kriminalomsorgen.no.

Gjennom å etablere en felles og enhetlig internettløsning for hele kriminalomsorgen er målet å nå ut med informasjon om kriminalomsorgen til alle brukergrupper, samt å gjøre forvaltningsmessige og administrative tjenester lettere tilgjengelige for publikum. På sikt er det også ønskelig å tilrettelegge for elektroniske selvbetjeningsløsninger som er tilgjengelig for brukerne når den enkelte selv ønsker det.

Etablering av en felles internettløsning er en del av arbeidet med ny IKT-strategi for kriminalomsorgen 2004-2007, som er under utarbeidelse.

4.2.1.2 Forvaltningssamarbeid

Kriminalomsorgen har et omfattende forvaltningssamarbeid for å sikre de innsattes/domfeltes rettigheter. Forvaltningssamarbeidet er rettet både mot statlige og kommunale etater, jf. omtale under pkt. 4.1.1.4.

1 Innledning

Kategorien omfatter i hovedsak de etater og virksomheter som skal sikre lov, orden og trygghet i samfunnet, forebygge straffbare handlinger og sørge for straffeforfølging av de som gjør seg skyldige i straffbare handlinger.

1.1 Organisering

1.1.1 Den sentrale politiledelsen

Justisdepartementet og Politidirektoratet utgjør den sentrale politiledelsen. I straffesaksbehandlingen er politiet faglig underlagt riksadvokaten og statsadvokatene. Justisdepartementet har ansvar for etatsstyringen av Politidirektoratet, riksadvokaten, generaladvokaten og Politiets sikkerhetstjeneste.

Politidirektoratet, som del av den sentrale politiledelsen, er et forvaltningsorgan underlagt Justisdepartementet. Direktoratet er departementets utøvende organ når det gjelder planlegging, iverksetting og koordinering av sentrale kriminalpolitiske tiltak innenfor politiets virksomhet. Politidirektoratet har også et sentralt ansvar for etatsstyringen av politi- og lensmannsetaten, og ivaretar viktige oppgaver innen internasjonalt politisamarbeid.

1.1.2 Politidistriktene og særorganene

Politiet er fra og med 2002 inndelt i 27 politidistrikter med en politimester som leder for hvert distrikt. Distriktene er igjen inndelt i funksjonelle og geografiske driftsenheter. Hovedredningssentralene ledes av politimestrene i Rogaland og Salten politidistrikter.

Politiet har følgende særorganer:

• Kriminalpolitisentralen (KRIPOS)

• Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

• Utrykningspolitiet (UP)

• Den sentrale enhet for etterforsking og påtale av økonomisk kriminalitet og miljøkriminalitet (ØKOKRIM)

• Politiets data- og materielltjeneste (PDMT)

• Politihøgskolen (PHS)

Politiets datatjeneste og Politiets materielltjeneste slås sammen til Politiets data- og materielltjeneste fra 01.01.2004.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er administrativt og politifaglig underlagt Justisdepartementet. De øvrige særorganene er administrativt og faglig underlagt Politidirektoratet. ØKOKRIM er i tillegg et statsadvokatembete, og er derfor i straffesaksbehandlingen underlagt riksadvokaten.

1.1.3 Den høyere påtalemyndighet

Riksadvokaten er øverste påtalemyndighet, og har det faglige ansvaret for straffesaksbehandlingen, og er i slike spørsmål underlagt Kongen i statsråd. Regionalt består den høyere påtalemyndighet av ti statsadvokatembeter. ØKOKRIM er både et sentralt politiorgan og et statsadvokatembete som innenfor sitt saksområde har påtalekompetanse i hele landet. I administrative spørsmål er riksadvokaten underlagt Justisdepartementet. Fra 01.01.2004 overtar riksadvokaten det administrative ansvaret for statsadvokatene.

1.1.4 Generaladvokaten

Generaladvokaten leder den militære påtalemyndighet og er overordnet krigsadvokatene. Generaladvokaten har også tilsyn med den militære disiplinærmyndighet, og er underlagt Riksadvokaten i påtalemessige spørsmål, men er administrativt underlagt Justisdepartementet.

1.1.5 Grensekommissæren

Grensekommissæren skal ivareta forskjellige oppgaver i relasjon til grenseregimeavtalen mellom Norge og Russland, herunder føre forhandlinger med russiske grensemyndigheter med sikte på å bilegge eventuelle konflikter ved grensen. Grensekommissæren er underlagt Politidirektoratet.

2 Hovedutfordringer

Politi- og lensmannsetatens viktigste oppgaver er å skape trygghet, sikre folks velferd, forebygge og bekjempe kriminalitet. Det er avgjørende at etaten tilpasser seg endringer i samfunnet, og innretter og organiserer sin virksomhet på en ressurseffektiv og hensiktsmessig måte.

2.1 Politireformen

Etter gjennomføringen av fase I i 2002 er politi- og lensmannsetaten nå inne i krevende omstillingsprosesser knyttet til fase II. På grunnlag av Stortingets og Justisdepartementets forutsetninger og mål for gevinstrealisering kan det som resultat av fase I fastslås at i alt 1 260 stillinger er omdisponert innenfor de respektive 27 nye politidistriktene. 414 av disse er direkte gevinster, i tråd med de forventninger som var skissert i stortingsmeldingen. Når det gjelder fase II (reorganisering av driftsenhetsstrukturen) forutsettes i tillegg et betydelig antall stillinger frigjort og/eller omdisponert til mer operativt og tjenesteytende arbeid. En ytterligere gevinst i form av frigjorte årsverk i etaten vil kunne realiseres gjennom effektiviseringen av namsmannsfunksjonen (sivile rettspleie på grunnplanet) ved at politiet avlastes for administrative oppgaver. Departementet vil imidlertid vise til at effekten av å innføre den 5. ferieuke tilsvarer vel 200 årsverk i etaten, det vil si om lag halvparten av gevinstrealiseringen for fase I. Denne form for arbeidstidsreformer berører selvsagt hele arbeidslivet, men det er riktig å nevne virkningene av dem, ikke minst i en så personalintensiv virksomhet som politi- og lensmannsetaten.

Politireformen inneholder både krav til forbedret kvalitet og kvantitet i tjenesteleveransene fra norsk politi. Den store utfordring i tiden framover er å bruke reformens resultater på en slik måte at publikum opplever større trygghet, økt nærhet og større effektivitet i etaten. De viktigste virkemidlene for å nå disse målene vil være en mer effektiv ressursbruk generelt, økt vekt på det forebyggende kriminalitetsbekjempende arbeidet, og en straffesaksbehandling som kan gi forbedrede resultater. Rask oppklaring og iretteføring av straffesaker er fremdeles en av etatens hovedutfordringer i årene framover.

2.2 Politiets asyl- og utlendingsforvaltning

På grunn av den store økningen i asylsøkere de senere år er dette området stadig blitt mer krevende for politiet. Mange får avslag på asylsøknaden, og i 2004 blir det derfor særlig viktig å opprettholde et høyt uttransporteringsvolum, slik at de som har fått avslag, eller av andre grunner skal sendes ut av landet, blir uttransportert raskt. For å styrke dette arbeidet vil det fra 01.01.2004 være etablert en ny sentral politienhet som har ansvar for ankomstregistrering og uttransportering, jf. omtalen under kap. 440.

2.3 Endret trusselbilde og økte politiutfordringer

Etter Irak-krigen har behovet økt for å forsterke ulike typer sikkerhetstiltak. I tillegg til at utenlandske interesser i Norge krever større innsats fra norsk politi, påkaller også situasjonen i Norge generelt økt aktivitet og beredskap for norsk politi. Politiet gir antiterrorarbeidet høy prioritet. Det er en utfordring å påse at den økte sikkerhetsinnsatsen organiseres på en slik måte at ordinær kriminalitetsbekjempelse ikke svekkes.

3 Hovedmål og delmål

Det vises til Justisdepartementets målstruktur i hovedinnledningen. Nedenfor følger en beskrivelse av de hovedmål og delmål som er relevante for politiet og påtalemyndigheten.

4 Tilstandsvurdering og mål

4.1 Redusert kriminalitet

I 2002 ble det anmeldt 461 869 lovbrudd (kilde: SSB). Dette er 4 % flere enn året før. Fra 2001 er det en økning i antall forbrytelser mens antall forseelser ligger stabilt. Økningen i totalt antall anmeldte lovbrudd henger i stor grad sammen med en økning på 8 % i vinningskriminalitet. Volds- og trafikkriminalitet har økt med 4 %, mens antall anmeldte narkotikalovbrudd gikk ned med 4 %. Det vises også til nærmere omtale av kriminalitetsutviklingen i proposisjonens hovedinnledning.

4.1.1 Sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging 

En mer effektiv straffeforfølging, som samtidig ivaretar hensynet til kvalitet og rettssikkerhet er et gjennomgående krav i politi- og påtalesystemet.

Gjennomsnittlig saksbehandlingstid i politi- og lensmannsetaten for oppklarte forbrytelser viser følgende utvikling de siste år:

Arbeidet med å effektivisere straffesaksbehandlingen gjennom ulike tiltak knyttet til eksempelvis saksbehandlingsrutiner, kompetanseutvikling, elektroniske støttesystemer og nedbygging av restanser vil fortsette.

Etter flere års økning sank oppklaringsprosenten for forbrytelser fra 37,9 i 2001 til 36 i 2002. Andelen saker som oppklares er viktig for publikums tillit til politiet. Den negative utviklingen av oppklaringsprosenten for landet som helhet i 2002 antas å ha ulike årsaker. Økt krav til raskere saksbehandlingstid kan i noen tilfeller påvirke oppklaringsprosenten (flere henleggelser). Videre har aktiv bruk av de nye etterforskningsmetodene som telefonkontroll og lignende gjort det mulig å avdekke flere større og ressurskrevende saker. Oppklaring av slike prioriterte enkeltsaker tar tid og er viktig, men gir liten «statistisk gevinst». For det enkelte politidistrikt vil det alltid være en utfordring å finne den riktige balansen i forhold til ressursinnsatsen i disse sakene og de øvrige saksområdene.

Vinningskriminaliteten, for eksempel grove tyverier, har et betydelig omfang og berører mange mennesker. Den medfører økonomiske tap og bidrar til at enkeltmennesker krenkes, og mange opplever utrygghet. Sakene stiller politidistriktene overfor store utfordringer når det gjelder oppklaring og saksbehandlingstid. Særlig når det gjelder gjengangerkriminelle er det viktig med rask og adekvat reaksjon på lovbrudd. Politidistriktenes innsats mot vinningskriminalitet må derfor organiseres med dette for øye.

Muligheten for å oppklare en straffesak vil erfaringsmessig variere fra sakstype til sakstype. I 2002 er det registrert en forholdsvis markant økning i vinningskriminalitet, særlig i form av tyveri fra og av motorvogn. Dette er kriminalitet som det erfaringsmessig er vanskelig å oppklare. Samtidig registreres en nedgang i antall registrerte narkotikaforbrytelser som er en sakstype med særlig høy oppklaringsprosent. Denne dreining i den registrerte kriminaliteten kan således være en medvirkende årsak til endringene i oppklaringsprosenten.

Antall restanser (ikke påtaleavgjorte saker) ved politidistriktene har gått betydelig ned de senere år, men viser en tendens til økning siste halvår 2002. Restansesituasjonen har stor betydning for muligheten til å redusere saksbehandlingstiden ytterligere. Det er derfor en viktig utfordring i tiden fremover å nedarbeide restanser.

I budsjettproposisjonene for 2002 og 2003 fastsatte regjeringen konkrete resultatmål for saksbehandlingstiden i visse voldssaker (saker som gjelder legemsbeskadigelse eller legemsfornærmelse med skadefølge) og saker mot personer som var under 18 år på det tidspunkt handlingen ble begått. I voldssakene var målet 90 dager regnet fra anmeldelsen ble registrert til påtaleavgjørelsen i politiet. For saker med unge lovbrytere var målet 6 uker, regnet fra gjerningspersonen fikk status som mistenkt og frem til positiv påtaleavgjørelse treffes i politiet. Tilsvarende mål var også tidligere fastsatt av riksadvokaten fra 2. halvår 2001. Målet for unge lovbrytere er nå lovfestet, jf. endringen i straffeprosessloven § 249 ved lov 21. mars 2003 nr. 18. Saksbehandlingstiden for legemsfornærmelser med skadefølge ble redusert fra 233 dager i 2000 til 157 dager i 2001 og 130 dager i 2002, dvs en nedgang på 103 dager. For legemsbeskadigelser var saksbehandlingstiden 192 dager i 2000, 166 dager i 2001 og 142 dager i 2002, dvs. en nedgang på 50 dager.

Saksbehandlingstiden er imidlertid fremdeles for lang og i flere av politidistriktene er ikke saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene raskere enn gjennomsnittet for forbrytelsene. Det enkelte politidistrikt har til nå ført manuell statistikk over saksbehandlingstiden i sakene med unge lovbrytere. Fra 2003 er politiets elektroniske straffesakssystemer oppgradert og det er nå mulig å hente ut statistiske opplysninger om saksbehandlingstiden for de prioriterte voldssakene og for sakene med unge lovbrytere direkte fra straffesakssystemene. Målet for voldssaker fastholdes, og det er en utfordring for politidistriktene å oppfylle dette i 2003 og 2004.

Ved lov 28. juni 2002 nr. 55 ble det innført frister for avholdelse av hovedforhandling i tingrett og lagmannsrett. Fristreglene er inntatt i straffeprosesslovens § 275 annet ledd og gjelder saker hvor den siktede enten var under 18 år da forbrytelsen ble begått eller er varetektsfengslet når saken berammes. Påtalemyndigheten må innrette virksomheten slik at fristene overholdes.

I arbeidet med å sikre bedre og mer effektiv straffeforfølging legges følgende sentrale mål til grunn i 2004:

• Straffesaksbehandlingen skal holde høy kvalitet

• Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for påtaleavgjorte saker i politi- og lensmannsetaten skal reduseres

• I saker som gjelder legemsfornærmelse med skadefølge og legemsbeskadigelse (straffeloven §§ 228 annet ledd og 229), skal saksbehandlingstiden ikke overstige 90 dager fra anmeldelse til påtalevedtak i politiet, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre omstendigheter gir grunn til det

• I saker mot personer som var under 18 år på handlingstiden, skal spørsmålet om tiltale avgjøres innen 6 uker etter at vedkommende er å anse som mistenkt i saken, med mindre hensynet til etterforskningen eller andre særlige grunner gjør dette nødvendig, jf. straffeprosessloven § 249 annet ledd.

• Oppklaringsprosenten for forbrytelser skal i 2004 ligge minst på samme nivå som i 2001.

I den høyere påtalemyndighet skal det være truffet påtalevedtak i 90 % av påtale- og klagesakene innen 30 dager.

De konkrete resultatmålene for øvrige sakstyper fastsettes i styringsdialogen. Politidirektoratet og riksadvokaten samarbeider om de sentrale mål. De lokale mål for det enkelte distrikt fastsettes i dialog mellom politimesteren, statsadvokaten og Politidirektoratet.

De enkelte kriminalitetstyper er omtalt nedenfor i punktet 4.1.3. Av praktiske grunner er forebyggende tiltak og straffebehandling der behandlet under ett.

Inndragning av utbytte fra straffbare handlinger

Profittmotivet er et fellestrekk ved organisert kriminalitet, økonomisk kriminalitet og den grovere vinningskriminaliteten. Ved slik kriminalitet er det ikke tilstrekkelig bare å reagere med straff. For å oppnå en adekvat reaksjon for den enkelte lovbryter og for å hindre at kriminalitet fremstår som «lønnsomt», må det i tillegg sørges for at lovbryterne fratas utbyttet av den straffbare virksomheten. Dette er også nødvendig for å forebygge hvitvasking. I saker der det ikke er noen fornærmet part som fremmer erstatningskrav, eller kontrolletater som fremmer andre krav, er inndragning det eneste virkemidlet til å oppnå en forebyggende effekt. Antall inndragningskrav og omfanget av inndragning er avhengig av politiets egeninnsats. Her, som i andre svært forskjellige kriminalitetsformer som for eksempel innsidehandel og narkotikakriminalitet, er politiets egeninnsats helt avgjørende for å oppnå adekvate reaksjoner og hindre at kriminalitet skal fremstå som «lønnsomt».

Straffelovens inndragningsbestemmelser ble endret i 1999. Alminnelig inndragning ble obligatorisk, og man fikk en ny regel om utvidet inndragning. Et mål med lovendringen var at inndragning skulle skje i flere saker og i større omfang enn tidligere. Opplysninger fra Statens innkrevingssentral viser at dette målet ikke er nådd. Arbeidet med inndragning må gis vesentlig økt oppmerksomhet for å oppnå bedre resultater. Regelen om utvidet inndragning må også tas i bruk når det er grunnlag for det. Området for slik inndragning er blitt ytterligere utvidet ved økning i strafferammen i seriesaker og for organisert kriminalitet i 2003.

Departementets anti-korrupsjons- og hvitvaskingsprosjekt utarbeider høsten 2003 en inndragningsmanual. Denne vil bli fordelt til sentrale brukergrupper i politiet og påtalemyndigheten. Målet er å øke kompetansen i politiet og påtalemyndigheten i inndragningsspørsmål, slik at målet om økt inndragning lettere kan nås.

Tall fra Statens innkrevingssentral viser at halvparten av inndragningskravene ikke kan innfordres fordi det ikke er tatt sikkerhet for dem. Kravene må derfor sikres ved beslag eller heftelse. Departementet vurderer endringer i reglene, slik at verdier til pådømt inndragning også kan sikres fullbyrdet.

4.1.2 Styrke det kriminalitetsforebyggende arbeidet

Ingen enkeltfaktor gir svar på hvorfor noen utvikler kriminell adferd. Årsakene til kriminalitet er mange og sammensatte. Tiltakene som iverksettes må derfor rettes inn mot flere nivåer og være i regi av flere etater.

Politiets rolle i det forebyggende arbeidet er svært viktig, men ikke tydelig nok avgrenset i forhold til det ansvar som hviler på andre instanser. Ved å satse bredt og involvere ulike etater vil en bedre kunne ta fatt i de sosiale forhold som virker inn på kriminalitetsutviklingen. Derfor har forebygging av barne- og ungdomskriminalitet, og det å hindre utvikling av kriminelle karrierer, høy prioritet. Regjeringen vil iverksette forvaltningssamarbeid med to pilotprosjekter. Målet er å utvikle modeller for et gjensidig forpliktende samarbeid rundt hver enkelt unge lovbryter for å forhindre videre kriminalitet. Det vil bli lagt stor vekt på å få til praktiske samarbeidsmodeller.

For å styrke den generelle forebyggende innsatsen har Politidirektoratet utarbeidet en helhetlig strategiplan for politiets forebyggende arbeid for perioden 2002 - 2005. Planen er et godt virkemiddel i forhold til politireformens hovedformål. I planen påpekes viktigheten av en helhetlig tilnærming til politiarbeidet, basert på samordning av forebyggende og etterfølgende tiltak for å forhindre lovbrudd. Planen bygger på problemorientert politiarbeid som metode i det generelle kriminalitetsforebyggende arbeidet.

Strategien med bruk av problemorientert politiarbeid som metode retter fokus mot årsakene til at kriminalitet oppstår fremfor å behandle symptomene. Den vektlegger betydningen av kunnskap og analyse som grunnlag for iverksettelse av målrettede tiltak, og fokuserer på samspill med publikum og andre offentlige myndigheter i løsningsprosessene.

Narkotikakriminalitet

Regjeringens handlingsplan mot rusmiddelbruk for perioden 2003 - 2005 ble lagt fram i 2002. Politiet skal i samarbeid med andre offentlige etater og frivillige organisasjoner legge vekt på forebyggende arbeid for å begrense bruken av narkotiske stoffer. Det skal særlig legges vekt på tiltak for å redusere tilbudet av narkotika og styrke innsatsen for å redusere etterspørselen for å begrense rekrutteringen til brukermiljøene. Politiet skal også rette en aktiv innsats mot åpne ansamlinger av tyngre narkotikamisbrukere med sikte på å hindre omsetning av narkotika, rekruttering av ungdom, og sikre at misbrukerne kan komme inn i behandling eller andre omsorgstiltak.

På landsbasis utgjør narkotikakriminalitet ca. 10 % av alle anmeldte lovbrudd. Antall anmeldte narkotikalovbrudd var 49 330 i 2001, mens tilsvarende tall i 2002 var på 47 430. Fra 2001 til 2002 steg imidlertid antallet narkotikabeslag med ca. 9,6 %. Narkotikasituasjonen er fortsatt bekymringsfull, selv om antallet innkomne saker til politiet i første halvår 2003 har gått ned med vel 14 % sammenlignet med tilsvarende periode i 2002. Også antall beslag har gått ned, men det er gjort mange store beslag. I 2002 døde 210 personer som følge av overdose av narkotika mot 338 i 2001. Dette er en reduksjon på ca. 40 %. Antallet overdosedødsfall synes fortsatt å synke i 2003.

Antall narkotikabeslag betraktes vanligvis som indirekte indikatorer på forsyning og tilgjengelighet av narkotika, selv om det også gjenspeiler politiets ressurser, prioriteringer og strategier. Politiets innsats vil derfor ha en direkte innvirkning på antall anmeldelser. Det er store mørketall på området, og et mål er å øke antallet anmeldte narkotikasaker vedrørende omsetning. Profittmotivert narkotikakriminalitet er en vesentlig del av nasjonal og internasjonal organisert kriminalitet. Politiet skal legge vekt på avdekking og etterforsking av personer bak ulovlig narkotikahandel. Etterforsking rettet mot pengestrømmer er viktig i arbeidet med å avsløre kriminelle nettverk, herunder inndra utbytte.

Politidirektoratet har utarbeidet en nasjonal plan for politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet. Planen inneholder en rekke tiltak for å redusere etterspørselen og tilgjengeligheten av narkotika, kompetansebehov i politiet, organisering av arbeidet osv. Tiltakene i planen vil bli fulgt opp i perioden 2003-2008.

Det reiser seg problematiske strafferettslige og straffeprosessuelle avveiinger til spørsmålet om å etablere forsøk med lokaler for intravenøs bruk av heroin (sprøyterom) for heroinmisbrukere, der bruk av narkotika utenom medisinsk behandling inngår som en vesentlig aktivitet. Forsøk med sprøyterom krever i denne forbindelse regler og retningslinjer for politiets og påtalemyndighetens håndtering av handlinger som ellers er straffbare. Regjeringen har på bakgrunn av Stortingets tidligere behandling av spørsmålet vurdert vilkårene for gjennomføring av slikt forsøk. Regjeringen har på denne bakgrunn kommet til at det er nødvendig med en lovhjemmel for at man skal kunne gjennomføre forsøk med sprøyterom. Stortinget ber i vedtak nr. 642 av 20.06.2003 regjeringen foreslå lovendringer som legger til rette for forsøk. På bakgrunn av dette vil departementet i løpet av 1. halvår 2004 legge fram forslag om en særlov med forskrifter for å skaffe hjemmel for forsøk med sprøyterom.

Økt innsats mot alvorlig organisert og grenseoverskridende kriminalitet

Den profittbaserte organiserte kriminaliteten spenner over et vidt spekter, krysser landegrenser og har en slik alvorlighetsgrad at det er et økende behov for samordnede internasjonale tiltak fra rettshåndhevende myndigheters side. Utviklingen bærer bud om økende aktiviteter innenfor de kriminelle nettverkene, som etter hvert er blitt multikriminelle, dvs at de står bak flere typer kriminelle handlinger. Et trekk i utviklingen er også at nettverkene kombinerer lovlig virksomhet med lovbruddsaktivitet. Dette stiller politi, påtalemyndighet og domstoler overfor betydelige utfordringer. Den såkalte finansielle etterforskningen blir derfor et stadig viktigere virkemiddel. Et sentralt mål er at kriminalitet ikke skal lønne seg. Det blir avgjørende å «gå etter pengene» og sikre bevis for og inndragning av ulovlig utbytte fra straffbare handlinger.

Fortsatt er narkotikasmugling og omsetning en svært sentral kriminalitetsform internasjonalt sett, som også i stor grad berører vårt land.

Profittmotivert menneskesmugling er en del av den organiserte kriminaliteten. Menneskesmugling og illegal innvandring representerer en undergraving av asylprinsippene. Kriminelle nettverk utnytter de muligheter som foreligger, på bekostning av personer som har et reelt beskyttelsesbehov. Politidirektoratet koordinerer et prosjekt for å øke kontrollvirksomheten i de grensenære områdene.

Handel med kvinner er et betydelig internasjonalt problem. I FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, som Norge ratifiserer høsten 2003, er menneskehandel definert som utnyttelse, eller tilretteleggelse for slik utnyttelse, av personer ved hjelp av vold, trusler, misbruk av sårbar situasjon eller annen utilbørlig atferd til prostitusjon eller andre seksuelle formål, tvangsarbeid, krigstjeneste i fremmed land eller fjerning av vedkommendes organer. Handel med kvinner og mindreårige i Norge dreier seg i dag i all hovedsak om kommersiell seksuell utnyttelse til gateprostitusjon, arbeid på massasjeinstitutter, strippebarer, ulovlige spilleklubber og prostitusjon fra leiligheter. I mange tilfeller kan dette knyttes til illegal immigrasjon.

Regjeringen la i februar 2003 fram en handlingsplan mot handel med kvinner og barn. Handlingsplanen, som skal løpe over tre år (2003-2005), inneholder tiltak for å beskytte og hjelpe kvinner og barn som befinner seg i en situasjon som ofre for menneskehandel. Tiltakene skal sikre at det finnes kompetanse og at det etableres en tverrfaglig samarbeidsstruktur som vil fungere praktisk og effektivt for å ivareta behovene for beskyttelse og hjelp når de oppstår. Planen inneholder tiltak for å forebygge at handel med kvinner og barn finner sted, både gjennom å hindre rekruttering i opprinnelsesland og å begrense etterspørselen som skaper marked for menneskehandel. Ikke minst er det lagt vekt på å styrke arbeidet for å avdekke og straffe den kriminelle virksomheten. En egen lovbestemmelse som kriminaliserer menneskehandel har trådt i kraft i juli 2003. Lovbestemmelsen rammer bakmenn, tilretteleggere, og de som står for utnyttelsen. Det legges vekt på å utvikle og bygge opp kunnskap og kompetanse som sikrer at planens intensjoner innfris. Effektiv bekjempelse av menneskehandel forutsetter bredt og koordinert samarbeid mellom sektorer, mellom myndigheter og frivillige organisasjoner, og ikke minst forutsettes et godt internasjonalt samarbeid. Flere departementer er involvert i iverksetting av handlingsplanen. Justisdepartementet koordinerer arbeidet og står ansvarlig for gjennomføringen av flere tiltak som følges opp i 2004 av Politidirektoratet. Det internasjonale samarbeidet ivaretas blant annet gjennom Norges deltakelse i Interpols arbeidsgruppe mot handel med kvinner og barn, Baltic Sea Task Force-samarbeidet, og innenfor rammen av samarbeidsavtalen med Europol. Høsten 2003 etableres en nordisk-baltisk innsatsgruppe mot menneskehandel (under Utenriksdepartementet), og Task Force against Traficking in Human Beings in the Barents Euro Arctic Region. Norge deltar også i Europarådets arbeid med å lage en regional konvensjon mot menneskehandel som skal supplere og utfylle FN-protokollen. Handlingsplanen mot handel med kvinner og barn skal bidra til å styrke det internasjonale samarbeidet på justis- og politifeltet, blant annet når det gjelder utvikling av kompetanse, og det vil bli arbeidet for å få i stand bilaterale samarbeidsprosjekter på dette feltet, blant annet med de nye EU-medlemslandene innenfor rammen av den norske finansieringsordningen.

IKT-kriminaliteten hvor Internett benyttes som arena, er i vekst. Særlig spredning av barnepornografi, som i sin natur bygger på grove overgrep mot barn, krever stor oppmerksomhet og kompetanse i politiet og påtalemyndigheten. Disse instansene arbeider målbevisst og med klare prioriteringer for å bekjempe nettopp organisert kriminalitet.

I 2003 er flere viktige lovtiltak gjennomført som et ledd i arbeidet med organisert kriminalitet. Ved lov av 9. mai 2003 nr. 30 om endringer i straffeprosessloven mv. ble det innført begrensninger i adgangen til dokumentinnsyn og bevisførsel, for bl.a. i større grad å kunne beskytte politiets kilder. Videre er det vedtatt et nytt straffebud som vil ramme det å inngå en avtale om å begå alvorlige straffbare handlinger som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. Det foreslås også en ny generell bestemmelse om straffeskjerping for handlinger som er utført som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, og et nytt straffebud mot menneskehandel. Lovforslaget inneholder også definisjon av begrepet «kriminell gruppe».

Politiets organisering av prosjektene ROK (Rådet for samordnet bekjempelse av organisert kriminalitet) og CATCH som skal bekjempe bakmennene i organiserte grupperinger, har resultert i flere pågripelser og beslag av store pengesummer fra kriminelle miljøer. Departementet vurderer nå om ytterligere effekter kan oppnås gjennom bedre å samordne politiets særorganer som arbeider med organisert kriminalitet. Politireformen forutsatte en gjennomgang av særorganenes oppgaver og organisering, i lys av en ny distriktsstruktur med større og mer selvdrevne politidistrikter. Slik gjennomgang er foretatt, og en viser til nærmere omtale av dette under kap. 440.

Utviklingen av organisert kriminalitet medfører behov for samordnede tiltak fra politi og påtalemyndighet, basert på høy kompetanse på alle nivåer. Politidirektoratet har sammen med riksadvokaten et sentralt ansvar for dette. Politidirektoratet har også ansvar for å samordne Norges deltakelse i internasjonalt politisamarbeid i forhold til å bekjempe organisert kriminalitet.

De kriminelle MC-miljøene genererer alvorlig kriminalitet som fyller samtlige kriterier i henhold til EU-definisjonen. De er trendsettere med tanke på voldsanvendelse og narkotikakriminalitet. Nettverkene skal derfor fortsatt vies særlig oppmerksomhet. Politidirektoratet har utarbeidet en handlingsplan for perioden 2003-2008 for politiets bekjempelse av kriminelle MC-miljøer. Planen inneholder en rekke tiltak som krever samarbeid med andre etater, institusjoner, kommuner osv.

Politiet har de siste år fått muligheter for å ta i bruk nye og utradisjonelle etterforskningsmetoder som økt bruk av kommunikasjonskontroll, elektronisk sporing og ikke varslet ransaking. Det må legges sterk vekt på at politiet nyttiggjør seg de muligheter dette gir i kampen mot organisert kriminalitet. På grunnlag av bl.a. utvalgsutredninger vil departementet vurdere om det skal fremmes forslag om lovregulering av den adgang politiet i dag har til å foreta infiltrasjon i kriminelle miljøer og til å foreta provokasjonsliknende tiltak overfor disse.

Miljøkriminalitet

Justisdepartementets miljøhandlingsplan 2002-2006 skal legges til grunn for politi- og lensmannsetatens planverk og prioriteringer innen miljøkriminalitet. Politiet har en sentral rolle for å redusere miljøkriminalitet gjennom forebyggende tiltak, oppsynsvirksomhet og en rask gjennomføring av etterforskning av brudd på miljølovgivningen.

I løpet av de fem siste år er det gjennomsnittlig anmeldt ca. 6 000 saker pr. år for brudd på miljølovgivningen. I likhet med økonomisk kriminalitet foregår ofte miljøkriminaliteten innenfor en virksomhet som i seg selv er lovlig. Samarbeidet med andre etater, institusjoner, organisasjoner og forvaltningen er derfor helt sentralt. Særlig gjelder dette i forhold til kommunene, slik at brudd på spesielt plan- og bygningsloven og friluftsloven følges opp. Ulovlig bygging i strandsonen er en særlig utfordring.

Politimestrenes engasjement i Fylkesmiljøforum er viktig for å synliggjøre politiets rolle lokalt.

Politidirektoratet vil ta initiativ til å opprette et sentralt tverretatlig samarbeidsforum for å samordne de miljømessige prioriteringer og målsettinger.

Alle politidistriktene har utpekt en miljøkoordinator. Miljøkoordinator- og miljøkontaktordningen skal videreutvikles. Som følge av Politireform 2000 må det i mange distrikter utarbeides nye sårbarhetsanalyser. Dette arbeidet forutsettes gjennomført i løpet av 2004, slik at analysen kan legges til grunn for fremtidig operativ planlegging.

Alle politidistriktene skal utpeke en påtalejurist med særskilt ansvar for miljøsaker.

ØKOKRIMs miljøteam er politiets og påtalemyndighetens fremste kompetansesenter på miljøområdet. Enheten har en viktig funksjon både gjennom arbeidet med særlig alvorlige og prinsipielle saker, og som bistandsorgan og veileder for politidistriktene.

I løpet av få år har arealet for verneområder steget kraftig og Regjeringen foreslår å opprette flere nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Disse endringene vil stille politiet overfor nye utfordringer med hensyn til planlegging og gjennomføring av kontrolltiltak.

Våre fjord- og sjøområder nær kysten er særlig unike og sårbare områder hvor det er grunnleggende å bevare det biologiske mangfold for å sikre en bærekraftig utnyttelse for fremtidens generasjoner. Det er derfor viktig at politiet i 2004 retter særlig oppmerksomhet mot oljeforurensning fra skip, utslipp av miljøgifter til sjøen, brudd på fiskeribestemmelser og lovbrudd knyttet til havbruksnæringen.

Miljøet kan bare beskyttes gjennom internasjonalt samarbeid. Europols mandat er utvidet til å omfatte miljøkriminalitet og ulovlig handel med kulturgjenstander. Bakgrunnen er en erkjennelse av at internasjonale kriminelle nettverk også opererer innenfor miljøområdet. Politidirektoratet har ansvaret for å samordne politiets internasjonale engasjement på dette feltet.

Gjennom Baltic Sea Task Force-samarbeidet (politioperativt samarbeid mellom Østersjølandene) er bekjempelsen av internasjonal miljøkriminalitet befestet. Satsningsområder vil være oljeforurensning til sjøs og grensekryssende transport av farlig avfall. Informasjons- og metodeutveksling medlemslandene imellom forventes å bidra til bilaterale operative og forebyggende tiltak.

En prosjektgruppe har lagt frem en rapport om politiets og påtalemyndighetens håndtering av miljøkriminalitet. Rapporten konkluderer bl.a. med at det er stor variasjon i politidistriktenes innsats mot miljøkriminalitet. De distriktene som har etablert gode samarbeidsrelasjoner til aktuelle etater og organisasjoner innenfor miljøsektoren kan også vise til de beste resultatene. Rapporten er sendt ut på høring til politidistriktene og til andre samarbeidende etater. Rapporten og høringsuttalelsene vil danne grunnlag for Politidirektoratets og riksadvokatens videre arbeid for bekjempelse av miljøkriminalitet.

Seksualforbrytelser

I 2002 utgjorde seksuallovbrudd 0,7 % av anmeldte lovbrudd. Det ble i 2002 registrert 3 382 anmeldelser for seksualforbrytelser mot 3 292 anmeldelser i 2001. Anmeldte voldtekter (strl § 192 første og andre ledd) viser ingen økning, men de grove voldtektene (strl § 192 tredje ledd) har økt fra 32 i 2001 til 67 i 2002. Ved lovendring i 2000 ble grovt uaktsom voldtekt straffbart. I 2002 ble det registrert 10 anmeldelser for grovt uaktsom voldtekt, mot 12 i 2001.

Den 01.10.2003 trer en endring i straffeloven § 204 i kraft som innebærer at alle personer under 18 år defineres som barn i forhold til barnepornografi. I tillegg hevet Stortinget våren 2003 strafferammen for befatning med pornografi fra 2 til 3 år, særlig med sikte på strengere straffer for befatning med barnepornografi. Samtidig ble det også vedtatt en generell regel om straffeskjerpelse for organisert befatning med barnepornografi, med strafferamme på 6 år.

Bekjempelse av barnepornografi er et område som særlig skal følges opp. Barnepornografi kan ikke bare betraktes som utuktige skrifter eller filmer, men representerer i seg selv ofte alvorlige overgrep mot barn. Ved bruk av Internett er det teknisk mulig å gjøre barnepornografi tilgjengelig for en nærmest ubegrenset personkrets i hele verden på meget kort tid. I 2002 var det registrert 268 anmeldelser vedrørende pornografi (skrifter/film/video m.v) via datasystemer. Dette er en økning fra 109 anmeldelser i 2001. Ved KRIPOS er det etablert mottak for håndtering av tips om barnepornografi. Tips mottas både via telefon og e-post. Databeslagene i saker vedrørende seksuelle overgrep mot barn inneholder ofte store mengder bilde- og filmmateriale. Som et tiltak i bekjempelse av seksuelle overgrep mot barn, er Politiets datakrimsenter i ferd med å utvikle en ny datatjeneste i forhold til analyse av databeslag. Politidistriktene har bistått i oppbygging av databasen i denne datatjenesten ved innbeordringer til Politiets datakrimsenter gjennom første kvartal 2003. Arbeidet med å videreutvikle tjenesten vil fortsette.

Politidirektoratet er i ferd med å vurdere ordningen med «Barne-kripos». Riksadvokaten skal også delta i evalueringen. De foreløpige vurderinger tilsier at ordningen må videreføres. For å øke kompetansen i politidistriktene er det viktig at hospitantene blir benyttet som fagpersoner når de kommer tilbake til distriktene. Vurderingen tilsier også at det er kampen mot den skjulte kriminaliteten som må prioriteres, dvs. barnepornografi på og utenfor Internett, overgriperes bruk av Internett, organiserte pedofile nettverk og barnesexturisme.

Etter forslag i Ot.prp. nr. 62 (2002-2003) er det tatt inn i straffeloven § 61 en generell straffeskjerpingsregel som gir anvisning på at strafferammen skjerpes med inntil det dobbelte ved gjentatt kriminalitet. Selv om endringen er generell, er formålet særlig å skjerpe straffen for gjentatte vinnings-, volds- og seksualforbrytelser.

Datakriminalitet

Datakriminalitet er kriminalitet der utnyttelsen av informasjons- og kommunikasjonsteknologi har vært vesentlig for overtredelsen, eksempelvis datainnbrudd, dataangrep og skadeverk via kommunikasjonsnett. Videre benyttes informasjonsteknologi som hjelpemiddel til å begå tradisjonell kriminalitet, eksempelvis databedrageri, ulovlig virksomhet med Internett som hjelpemiddel mv. En stor andel av sakene ØKOKRIM bistod politidistriktene med i 2002, var tradisjonell kriminalitet basert på elektroniske spor.

Antall anmeldelser for datakriminalitet har vist en økning de siste årene, samtidig som mørketallsundersøkelser viser at underrapporteringen er betydelig. Næringslivets sikkerhetsorganisasjons undersøkelser viser at norske virksomheter i 2001 ble utsatt for 7 500 datainnbrudd, 500 000 forsøk på datainnbrudd og et meget høyt antall virusangrep.

Dataetterforskning blir stadig viktigere for å oppklare alle typer kriminalitet. Spesielt faretruende er de avanserte kriminelle miljøene som ofte har internasjonal forankring, store økonomiske ressurser, teknologisk kompetanse og moderne IKT-teknologi til å utføre sine handlinger. Datakriminalitet skaper nye utfordringer i kriminalitetsbekjempelsen og forutsetter at samfunnet har egnede midler til å møte utviklingen. Politiets datakrimsenter ble etablert i 2002 og offisielt åpnet i mai 2003. Senteret skal videreføre tidligere virksomhet ved ØKOKRIMs datakrimteam, og være et landsdekkende kompetansesenter og tjenesteorgan for bekjempelse og etterforskning av datakriminalitet og kriminalitet begått ved bruk av informasjonsteknologi. Politiets datakrimsenter besitter høy tverrfaglig kompetanse hentet fra egen etat, universiteter, høyskoler og det private næringsliv. Senteret er i gang med å bygge opp et moderne laboratorium for kommunikasjonsanalyse. Videre skal det bygges opp en database for dataangrepsverktøy og gjennomføres tiltak for å styrke politiets evne til å dekode og avdekke kryptert/skjult informasjon. Politiets datakrimsenter besitter teknisk kompetanse knyttet til etterforskning på Internett samt analyseverktøy for bruk på elektroniske beslag.

Datakrimutvalget ventes å avgi en delutredning om gjennomføring av Europarådets konvensjon om IKT-kriminalitet høsten 2003. Utvalget skal deretter vurdere om det bør gjøres ytterligere endringer i straffeloven og straffeprosessloven.

Voldskriminalitet

Arbeidet for å redusere voldskriminaliteten skal fortsette. Det skal rettes særlig oppmerksomhet mot vold i nære relasjoner (familievold) og vold blant barn og unge. Politiet skal bestrebe seg på å gjennomføre en rask og effektiv etterforskning, bruke tvangsmidler målrettet, foreta en rask påtalemessig avgjørelse og bidra til en hurtig iretteføring. Ved anmeldelse eller melding om familievold skal politiet vurdere bruk av beskyttelsestiltak og sørge for at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner og organisasjoner som kan tilby hjelp. Kompetansen skal økes og det tverrfaglige og tverretatlige samarbeidet skal styrkes når det gjelder arbeidet mot vold, spesielt mot kvinner.

Tiltakene i regjeringens handlingsplan «Vold mot Kvinner» avsluttes ved utgangen av 2003. Til sammen er det gjennomført 20 tiltak i handlingsplanperioden. Dette omfatter blant annet etablering av ordningen med familievoldskoordinatorer i alle politidistriktene, gjennomføring av fem regionale kompetansehevingsseminarer for berørte etater, endringer i politiloven og straffeloven for å sikre bedre vern av volds- og trusselutsatte og systematisering av behandlingserfaringer med voldsutøvere. I tillegg er det etablert tre lokale prosjekter for å utvikle modeller for tverretatlig samarbeid for å styrke tilbudet til volds- og trusselutsatte.

Justisdepartementet har gjennomført en nasjonal måling om vold i nære relasjoner. Informasjonen er innhentet fra politiet og aktuelle aktører i hjelpeapparatet. Dette gir et bilde av denne type vold for en bestemt uke i august 2003.

Politiets vil innen utgangen av 2003 ha et landsdekkende tilbud om mobile voldsalarmer. I samvirke med andre tiltak vil dette kunne gi de trusselutsatte en økt livskvalitet og bidra til forebygging av vold og trusler. For politiet vil løsningen bidra til å effektivisere nødkommunikasjonen mellom ofre og politi ved akutt fare og trussel.

For å videreføre arbeidet med å bekjempe vold mot kvinner vil Justisdepartementet i samarbeid med Sosialdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet innen utgangen av 2003 utarbeide en ny handlingsplan om vold i familierelasjoner. Handlingsplanen skal omfatte tiltak som tar sikte på å styrke behandlingstilbudet til menn med voldsproblemer, tilbudet til barn som er vitne til vold i familiene, hjelpetilbudet til kvinner som har vært utsatt for vold og overgrep, lokalt/regionalt samarbeid mellom instanser som møter volds- og trusselutsatte, samt styrking av forskning og kunnskapsutvikling om vold og overgrep.

Styrket innsats mot de kriminelle gjengene - som kjennetegnes ved utøvelse av grov vold - er viktig. For å hindre at personer som er dømt for kriminalitet begår nye straffbare handlinger mellom dom og soning, skal disse prioriteres i soningskøen.

Ved lov 10. januar 2003 nr. 2 ble straffelovens bestemmelser om skjerpet straff når flere forbrytelser pådømmes samtidig, endret. Formålet med endringen var å gi et signal om å heve straffenivået, blant annet for voldsforbrytelser. Samtidig ble bestemmelsen om besøksforbud i straffeprosessloven endret.

Etter politilovens § 7 kan politiet på offentlig sted visitere person eller kjøretøy når det er grunn til å undersøke om noen er i besittelse av eller oppbevarer våpen, kniv eller lignende skarp gjenstand som det er forbudt å bære på offentlig sted. Departementet understreker viktigheten av at også andre politidistrikter enn Oslo tar denne bestemmelsen i bruk for å forebygge og redusere voldskriminalitet på offentlig sted.

Barne- og ungdomskriminalitet

Justisdepartementet forbereder to pilotprosjekter der målsettingen er et aktivt forvaltningssamarbeid for å forebygge at unge lovbrytere utvikler en kriminell karriere. Delprosjektene konsentrerer seg både om å hindre førstegangssoning og om å forebygge ny kriminalitet. Helsedepartementet er en viktig medspiller i disse prosjektene sammen med Barne- og familiedepartementet og Utdannings- og forskningsdepartementet. I tillegg er Sosialdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet engasjert i samarbeidet.

Selv om det de siste årene er registrert en viss økning i barne- og ungdomskriminaliteten, viser kriminalstatistikken at tallene har holdt seg relativt stabile over lang tid. Mens det tidligere var tyveri som dominerte barne- og ungdomskriminaliteten er det nå like mange saker som gjelder narkotikaforbrytelse. I spørreundersøkelser fremgår det at flere ungdommer bruker narkotika. Videre viser både selvrapporteringsstudier og kriminalstatistikken at det har vært en økning i volden blant de unge.

Mye tyder på at det har skjedd en polarisering innen ungdomskriminaliteten i løpet av det siste tiåret. Noen grupper ungdommer er mer belastede nå enn før, mens den store mengden ungdom fremstår som mer lovlydige enn på flere tiår. For flere alvorlige handlinger kan det synes som om debutalderen for kriminelle handlinger går ned. Dette gir konsekvenser for politiets forebyggende arbeide mot ungdomskriminalitet. Det forebyggende arbeidet mot ungdom krever en målrettet innsats som bygger på god kunnskap om feltet og de konkrete problemer, grundig forarbeide med analyser og økt bruk av tverrfaglig og tverretatlig innsats. All erfaring viser at det er viktig å gripe inn overfor slik kriminalitet så tidlig som mulig. Det er lettere å snu en 13-åring enn en 19-åring.

Ved lov av 21. mars 2003 nr. 18 om endringer i straffeprosessloven og politiloven ble det innført lovtiltak som har konsekvenser for samarbeidet mellom politiet og de kommunale tjenester, jf. Ot.prp. nr. 106 (2001-2002) Lovtiltak mot barne- og ungdomskriminalitet. Blant annet kan det nå gjøres til et vilkår for betinget dom eller påtaleunnlatelse at den unge lovbryter tar opphold i institusjon eller møter til megling i konfliktrådet mv.

Det er en målsetting at en særlig ovenfor ungdom finner andre straffereaksjoner enn fengsel. Bruk av konfliktråd og samfunnsstraff skal derfor styrkes ytterligere.

Økonomisk kriminalitet

På landsbasis utgjorde økonomisk kriminalitet 1,8 % av samtlige anmeldte lovbrudd i 2002. Økonomisk kriminalitet dekker et bredt spekter av ulike lovbrudd, fra innsidehandel og kursmanipulasjon, skatteunndragelser, prissamarbeid, konkurskriminalitet til ulike former for bedrageri og utroskap. Det er imidlertid kjent at mye av den økonomiske kriminaliteten ikke blir kjent for politiet.

Statistikken som viser antall anmeldte tilfelle av økonomisk kriminalitet viser en relativt stabil utvikling av sakstypen totalt sett. Underslag, konkursrelaterte lovbrudd, bedrageri og brudd på skatte- og avgiftslovgivningen er de undergrupper som tallmessig skiller seg ut. En bekymringsfull utvikling er at deler av finansmiljøet synes å ha knytninger til kriminelle miljøer.

Innsatsen mot økonomisk kriminalitet er krevende og må utføres på et bredt plan. Det kreves et godt samarbeid mellom berørte departementer og underliggende etater. Justisdepartementet skal sammen med Finansdepartementet fremme Regjeringens nye handlingsplan mot økonomisk kriminalitet ved årsskiftet 2003/2004.

Embetsmannsgruppen mot økonomisk kriminalitet (EMØK) har det generelle koordineringsansvaret for innsatsen mot økonomisk kriminalitet.

Arbeidet mot økonomisk kriminalitet er ytterligere styrket ved at Justisdepartementet i 2002 sammen med Utenriksdepartementet etablerte et treårig prosjekt for bekjempelse av korrupsjon og hvitvasking. Prosjektet er i betydelig grad internasjonalt rettet og har bl.a. arbeidet aktivt i forhold til OECD, FN, Europarådet og Financial Action Task Force.

ØKOKRIMs arbeid med å straffeforfølge store og komplekse saker er viktig. Denne type saker må tas alvorlig og iretteføres for å signalisere betydningen av disse forhold og for å ikke støte befolkningens rettsfølelse. Det er også av stor betydning med en fortsatt heving av kompetansen i politidistriktene, særlig når det gjelder finansiell og internasjonal etterforskning. Samtidig bør arbeidet med å forebygge og avdekke disse former for kriminalitet trappes opp. Dette kan gjøres ved tverretatlige aksjoner og samarbeid i forhold til for eksempel restaurantene, ved økt informasjonsarbeid rettet mot næringslivet og ved bruk av analyser og etterretningskunnskap for å arbeide problemorientert mot feltet.

Videre er det svært viktig at ulovlig ervervet utbytte oppspores og inndras der hvor det er grunnlag for det.

Ordningen med bistands- og politirevisorer har gitt gode erfaringer.

I løpet av 2003 skal alle politidistriktene ha etablert tverrfaglige team til å håndtere økonomisk kriminalitet.

Det vises også til vedtatte endringer i straffeloven (straffebud mot korrupsjon), jf. Ot.prp. nr. 78 (2002-2003), og til tiltak mot hvitvasking av utbytte fra straffbare handlinger mv., jf. Ot.prp. nr. 72 (2002-2003) (hvitvaskingsloven).

Regjeringen tar sikte på å fremme en proposisjon om forbrytelser i gjeldsforhold på bakgrunn av Straffelovrådets utredning i NOU 1997:23 i løpet av 2003.

4.1.3 En moderne, effektiv og velfungerende sikkerhetstjeneste

Politiets sikkerhetstjeneste rapporterer direkte til Justisdepartementet. Tjenesten skal ivareta statens sikkerhet og selvstendighet. Tjenesten skal forebygge, motvirke og etterforske lovbrudd, samt verne om viktige samfunnsinteresser.

Ved omorganiseringen som ble gjennomført fra 01.01.2002, er det lagt særlig vekt på en organisasjonsmodell som er tilpasset både til tjenestens oppgaver i forhold til de tradisjonelle sikkerhetsoppgaver og til det nye trusselbildet knyttet til terror og politisk motivert volds- og vinningskriminalitet. Gjennom rekrutteringspolitikken vil det bli lagt større vekt på en bredere faglig personellmessig sammensetning.

Den internasjonale sikkerhetspolitiske situasjonen er fortsatt preget av stor usikkerhet. Nye internasjonale terrorhandlinger er ikke usannsynlig. For alle stater er det meget viktig å kunne forebygge og forhindre at slike aksjoner skjer. Dette krever nasjonale tiltak og et styrket internasjonalt samarbeid. Det er behov for høy grad av fleksibilitet og årvåkenhet overfor raske og omfattende endringer i trusselbildet. Politiets sikkerhetstjeneste står overfor særskilte utfordringer etter at også Norge har vært utpekt som et aktuelt terrormål.

Politiets sikkerhetstjeneste har som følge av den internasjonale utviklingen hatt en betydelig vekst i oppgavevolumet, særlig knyttet til bidrag i forbindelse med bekjempelse av internasjonal terrorisme. Dette arbeidet har høyeste prioritet. Tjenesten har imidlertid også en rekke andre lovpålagte oppgaver, bl.a. innen forebygging av nasjonal ekstremisme, hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen, motvirke ulovlig etterretningsvirksomhet og gi råd og bistand ved gjennomføring av sikkerhetstiltak. På slike områder er det viktig å opprettholde best mulig kontinuitet i arbeidet.

For å styrke Koordinerings- og rådgivningsutvalget for etterretnings-, og sikkerhetstjenestene (KRU) har regjeringen etablert et fast sekretariat for utvalget. Dette vil bidra til å styrke samfunnets evne til å fange opp endringer i trussel- og risikobildet, og bedre evnen til å samordne tiltak for å møte nye utfordringer. Regjeringen mener det bør være åpenhet overfor befolkningen om trusselbildet, og en revidert utgave av Politiets sikkerhetstjenestes årlige overordnede trusselvurdering og prioriteringer er nå offentlig tilgjengelig.

Ulike utredningsarbeider som berører Politiets sikkerhetstjeneste er avgitt eller er under utarbeidelse. Det vises i denne sammenheng blant annet til NOU 2003:18 Rikets sikkerhet (Straffelovkommisjonens delutredning VIII) - som ble avgitt i juni 2003, og utvalget som vurderer metodespørsmål i forebyggende øyemed.

Varslingssystem for digital infrastruktur (VDI-prosjektet) er et samarbeidsprosjekt for å avdekke dataangrep mot viktige norske institusjoner. Dette vil bli videreført på permanent basis under ledelse av Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM). Det vises også til omtalen under kap. 451 Samfunnssikkerhet og beredskap.

4.2 God og effektiv konfliktløsning og -forebygging 

4.2.1 Styrke og utvikle alternative konfliktløsningsordninger

Ordningen med megling i konfliktråd er godt innarbeidet som alternativ reaksjon til straff. Økt bruk av megling i konfliktråd skal prioriteres. Politiet, påtalemyndigheten og konfliktrådene skal samarbeide om å tilby megling i alle straffesaker som er egnet for det. Megling kan bidra til at konflikter løses lokalt, at gjerningspersonen får innsikt i egen adferd og at offeret ivaretas. Konfliktrådsmegling kan benyttes som alternativ til straff eller som supplement til straff, enten som særvilkår i betinget dom eller som tiltak i samfunnsstraffen. I tillegg kan politiet anbefale megling i saker med gjerningspersoner under 15 år og i andre henlagte saker som er preget av underliggende konflikt.

Staten skal fra 01.01.2004 overta ansvaret for konfliktrådene. Det vises for øvrig til omtalen av konfliktrådene under kategori 06.70 Fri rettshjelp, erstatninger, konfliktråd m.m.

I mai 2002 ble det fastsatt forskrifter om en prøveordning med påtalekompetanse for lensmenn til å overføre saker til konfliktråd. Prøveperioden er satt til 3 år, og omfatter 71 lensmannsdistrikter. Forskriften er fastsatt med hjemmel i straffeprosessloven § 67 fjerde ledd, og prøveordningen er begrenset til å gjelde de straffebud som er nevnt der.

Prøveordningen trådte i kraft 01.01.2003. Politihøgskolen har fått i oppdrag å foreta evaluering av og forskning rundt dette prosjektet.

4.3 Sikre rettssikkerhet for individer og grupper

4.3.1 Styrke kriminalitetsofrenes stilling

Justisdepartementet har som mål å bygge ut hjelp og støtte til kriminalitetsofre og deres pårørende i samarbeid med andre sentrale og lokale myndigheter samt frivillige organisasjoner. Det vises også til omtale av erstatning til voldsofre under kap. 471 Statens erstatningsansvar.

For å styrke hjelpeapparatet og politiets kompetanse i forhold til voldsofre har Justisdepartementet, Helsedepartementet og Barne- og familiedepartementet siden 1996 samarbeidet om prosjektet Kompetansesenter for voldsofferarbeid ved Høgskolen i Oslo. Helsedepartementet vil i samarbeid med Justisdepartementet og Barne- og familiedepartement etablere et nasjonalt volds- og traumesenter, som skal styrke en helhetlig forskning og kompetanseutvikling, kompetansespredning, veiledning og utdanning innen feltet vold og traumer. En samling av den nasjonale kompetansen må gjenspeile bredden på volds- og traumefeltet, slik at alle sider ivaretas, både samfunnsvitenskapelig, juridisk og medisinsk. Kompetansesenter for voldsofferarbeid innlemmes i det nye senteret. Justisdepartementet vil i samarbeid med Barne- og familiedepartementet og Helsedepartementet vurdere ulike tiltak til menn som utøver vold i nære relasjoner. Tiltakene vil bli sett i sammenheng med arbeidet som pågår for å bedre tilbudet om voldsbehandling og sinnemestring i hele landet, jf. ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner og Stortingets anmodningsvedtak nr. 95 (2002-2003).

Ordningen med familievoldskoordinatorer i politidistriktene skal videreføres. Koordinatoren skal sørge for at offeret og de pårørende møtes med forståelse, kunnskap og innsikt fra politiet, både menneskelig og politifaglig. Dette kan bidra til å senke terskelen for å kontakte politiet, og dermed bidra til økt antall anmeldelser. Målet er en mer ensartet og kvalitativ god behandling av voldssaker i nære relasjoner (familievold). Funksjonen skal tillegges distriktsovergripende koordinerende ansvarsoppgaver innen feltet familievold. Ordningen skal bidra til økt kompetanse i etaten på området. Målet er å redusere antall voldssaker, beskytte volds- og trusselutsatte, og at ofre settes i kontakt med etater, institusjoner, organisasjoner og andre som kan tilby hjelp.

Som et ledd i gjennomføringen av regjeringens handlingsplan Vold mot kvinner er det under gjennomføring treårige lokale prosjekter for å utvikle og prøve ut ulike modeller for forebygging av vold og bistand til ofre og overgripere. Målet er å bedre samarbeidsrutinene for en mer effektiv innsats for å hindre vold og overgrep og sikre en raskere og mer målrettet innsats overfor både offer og overgriper. Prosjektene avsluttes ved utgangen av 2003. Det vises også til punkt om tiltak mot vold i proposisjonens hovedinnledning.

Prøveprosjektet med rådgivningskontorer for kriminalitetsofre videreføres. Disse bistår ofre for kriminelle handlinger med råd og veiledning, og videreformidler behov for juridisk og helsemessig hjelp. Politihøgskolens evaluering av prosjektets første del viste at tiltaket ga positive resultater, og at prosjektperioden burde videreføres.

Det er opprettet et kvinnevoldsforum bestående av representanter fra en rekke organisasjoner. Forumet ledes av Justisdepartementet, og skal være pådriver for å synliggjøre vold mot kvinner og stimulere til debatt om hvordan omfanget av denne volden kan reduseres. Situasjonen for voldsutsatte kvinner med minoritetsbakgrunn, handel med kvinner, og helsevesenets og politiets møte med voldsutsatte kvinner er blant annet temaene som har vært drøftet i forumet.

4.3.2 Sikre rettssikkerheten under etterforskning av straffesaker

Varetektsopphold i politiarresten

Det er i løpet av det siste året iverksatt flere tiltak for å redusere antall dødsfall og alvorlige skader i politiets arrester. Det er blant annet innført fremstillingsplikt for lege når det gjelder syke, sårede og berusede personer som er i politiets varetekt. Det er også innført krav om skjerpet tilsyn av denne typen innsatte i påvente av overføring til sykehus eller legetilsyn. Justisdepartementet vil fremme forslag til endringer i politiloven hvor det fastsettes at politiet skal vurdere umiddelbar overføring til sykehus, legevakt eller avrusningsstasjon ved innbringelse av personer som er ute av stand til å ta vare på seg selv. Justisdepartementet tar også sikte på å iverksette forskrift om politiarrest, med hjemmel i straffeprosessloven, tidlig i 2004.

Politidirektoratet har bestemt at samtlige celler i politiets sentralarrester skal utstyres med lyd- og bildeoverføring, samt et databasert journal- og inspeksjonsverktøy. Dette arbeidet har blitt noe forsinket fordi ingen tilbydere kunne levere i henhold til kravspesifikasjonen. Ny anbudsrunde vil bli gjennomført siste halvår 2003.

Vitnebeskyttelse

Som en oppfølging av Stortingets ønske om å etablere et program for vitnebeskyttelse (jf. Innst. O. nr. 3 (1999-2000) og Innst. O. nr. 78 (1999-2000)) har regjeringen nå iverksatt nasjonale retningslinjer for vitnebeskyttelse. Disse omfatter både trusler mot aktører i rettsvesenet og ofre for vold i nære relasjoner. Retningslinjene omfatter en rekke tiltak som er tilpasset den aktuelle situasjonen. Det spenner fra at politiet gir råd og veiledning til mennesker som føler seg utsatt, til mer omfattende virkemidler som f.eks. tillatelse til å benytte fingerte personopplysninger (fiktiv identitet).

Det er utarbeidet en samlet oversikt over aktuelle beskyttelsestiltak. Retningslinjene etablerer to ansvarsnivåer; et lokalt for politidistriktene og et nasjonalt som skal ivaretas av Politidirektoratet.

Som et ledd i arbeidet for ytterligere å styrke vernet av truede personer, vil Justisdepartementet i løpet av høsten 2003 nedsette en arbeidsgruppe som får i oppdrag å kartlegge situasjonen for personer underlagt adressesperre (kode 6 og kode 7), jf. Stortingets anmodningsvedtak nr. 191 og 192 (2002-2003).

Lov om fiktiv identitet er vedtatt av Stortinget, men er ennå ikke trådt i kraft i påvente av nødvendige forskriftsendringer. Politidirektoratet er tillagt en sentral rolle bl.a. som bindeledd mellom den trusselutsatte og offentlige myndigheter i forbindelse med ID-skifte.

Politidirektoratet leder en nordisk arbeidsgruppe som skal fremme forslag om å etablere et nordisk samarbeide om relokalisering av vitner. Det tas sikte på å få til et høyt felles sikkerhetsnivå, som også muliggjør internasjonalt samarbeid. Norge vil dermed kunne oppfylle sine forpliktelser i forhold til FNs konvensjon om grenseoverskridende kriminalitet, art. 24.

Lydopptak

Det har vært gjennomført et prosjekt med lydopptak ved politiavhør. Erfaringene fra prosjektet er positive, og styringsgruppen har lagt fram en anbefaling om at bruk av lydopptak ved politiavhør gis en permanent forankring som etterforskningsmetode. Dette vil bli vurdert av Justisdepartementet og riksadvokaten.

4.3.3 Bekjempe rasisme og etnisk diskriminering

I Handlingsplan mot rasisme og etnisk diskriminering (2002-2006) har Justisdepartementet ene- eller delansvar for mer enn en tredjedel av tiltakene. Politidirektoratet har fått i oppdrag å følge opp de tiltakene som gjelder politiets ansvarsområde, og har etablert et hovedprosjekt og flere delprosjekter for å ivareta dette ansvaret. Blant de tiltak som er særlig prioritert er tillitsskapende tiltak. Det er opprettet et sentralt dialogforum i regi av Politidirektoratet, og det opprettes lokale kontaktfora ved de enkelte politidistrikter.

Politietaten har vært kritisert for manglende oversikt over klager og anmeldelser i rasisme- og diskrimineringssaker. Det skal utarbeides retningslinjer for en bedret registrering. Inntil dette foreligger skal politiet lokalt legge til rette for lokal registrering av slike saker.

Straffbare handlinger som synes rasistisk motivert skal behandles grundig, med en streng og konsekvent straffeforfølging. Det er utpekt egne statsadvokater i hver statsadvokatregion for å sikre spisskompetanse og oppfølging av sakene. Som oppfølging av Stortingsvedtak av 19.06.2002 la Justisdepartementet våren 2003 fram St.meld. nr. 46 (2002-2003) Kvitteringar frå politiet ved visitasjon og annen kontroll.

Arbeidet med å få flere minoritetskulturelle tjenestemenn i etaten prioriteres. Politidirektoratet har etablert et samarbeid med Politihøgskolen om nye tiltak bl.a. for å rekruttere studenter med minoritetsbakgrunn til høgskolen. Ved opptak av nye studenter for 2003 hadde 7 studenter minoritetskulturell bakgrunn, mot 4 ved opptaket til 2002. Antall søkere med minoritetskulturell bakgrunn var høyere i 2003 enn tidligere.

4.4 Trafikksikkerhet

Politiet vil fortsatt legge vekt på synlighet og tilgjengelighet som virkemidler for å bedre trafikantenes aktsomhet og forsterke den subjektive oppdagelsesrisiko. Politiets trafikksikkerhetsarbeid skal innrettes slik at innsatsen settes inn mot trafikkatferd med størst risiko for personskade. En stor skadeforebyggende effekt ligger bl.a. i økt bruk av bilbelte, særlig blant unge risikoutsatte bilførere. Kontrollvolumet skal ligge på minst samme nivå som i 2003.

Også i 2004 vil det bli arbeidet videre med utvikling av nytt trafikkteknisk utstyr og nye kontrollmetoder for å øke trafikksikkerheten. Innføring av prikkbelastningssystemet for førerkort i 2004 forventes også å gi gode resultater. Det er viktig at politiet også gjennomfører trafikkontroller rettet mot sjåfører som er påvirket av andre rusmidler enn alkohol. Det pågår et arbeid for å finne egnet utstyr for å avdekke mistanke om påvirkning av andre rusmidler enn alkohol, slik at «narkometer» kan bli tatt i bruk i løpet av 2004.

Bruk av Automatisk trafikkontroll (ATK) i 2003 vil bli ytterligere forsterket i 2004. Det vil bli tatt i bruk flere fotobokser, og brukstiden for kameraene vil bli utvidet. Politidistriktene vil prioritere dette arbeidet. I tillegg foreslå Regjeringen å øke bøtenivået i trafikksaker for å få redusert antall trafikkulykker. Inntektene budsjetteres under Finansdepartementets kap. 4634 Statens innkrevingssentral, post 81.

Ved gjentatte, alvorlige overtredelser av vegtrafikkloven, for eksempel promillekjøring, grove fartsovertredelser og mange tilfeller av kjøring uten førerkort, kan motorvognen, eller hele eller deler av dens verdi, inndras etter straffelovens § 35, fordi den har vært gjenstand for en straffbar handling. Departementet viser til at vegtrafikklovens § 36 nr. 2 og 3 hjemler mulighet for politiet til å forby bruk av motorvogn og inndra kjennetegn og vognkort i inntil 1 år ved overtredelse av vegtrafikklovgivningen. For å forebygge ulykker og øke tryggheten på veiene bør disse virkemidlene tas i bruk i flere saker.

4.5 Politirollen

Stortinget har i Budsjettinnst. S. nr. 4 (2002-2003) bedt regjeringen å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om politirollen, med bakgrunn i politirolleutvalgets to innstillinger og i forhold til rekruttering og utdanning.

Politiets evne til omstilling i dagens krevende samfunn er avgjørende for en god kriminalitetsbekjempelse. Daglig settes politiet på prøve, ikke bare gjennom de kriminalpolitiske utfordringer. Politirollen utfordres også av «trygghetsindustrien» og andre markedsaktører hva angår konkurrerende tilbud til mange av politiets tradisjonelle og viktige gjøremål i velferdsstaten.

Departementet anser en veldefinert og omforent oppfatning om politirollen som avgjørende for etatens identitet og evne til å handle rasjonelt og formålseffektivt i et stadig mer komplekst samfunn. I St.meld. nr. 22 (2000-2001) om politireformen beskrives ulike sider av politirollen, samtidig som grunnlaget legges for en videre debatt og fokus mot rolleforståelsen. Justisdepartementet ønsker å ta utgangspunkt i politireformen når rollen skal videreutvikles og klargjøres.

Stortinget har forutsatt at gjennomgangen og vurderingen av politirollen bør skje i forbindelse med en samlet evaluering av hele politireformen. Evalueringen av politireformen er planlagt gjennomført 2004/2005. Departementet legger til grunn at en stortingsmelding som inneholder både en evaluering av politireformen og en gjennomgang av politirollen vil kunne utarbeides i 2005. Aktuelle temaer vil være:

• Evaluering av politireformens fase I og II, herunder om kriteriebasert ressursfordeling, etatens rolle og funksjon i tilknytning til den sivile rettspleie på grunnplanet

• Politirollen i en ny og krevende tid, herunder om grunnprinsipper for politiet, politiets kjerneoppgaver, utviklingstrekk, forholdet til andre myndigheter og private aktører

• En vurdering av politietatens kompetanse, rekruttering og bemanning, og hvordan politiets og samfunnets ressurser kan bidra mer effektiv i forebyggingen av kriminalitet.

4.6 Bemanning, utdanning og rekruttering

I lys av departementets redegjørelse ovenfor, om den kommende stortingsmeldingen vil det være naturlig å vurdere bemanningsbehovet blant annet på bakgrunn av evalueringsresultatene fra politireformens fase I og II. Se nærmere omtale under kap. 440.

Gjennomgang av politiets samlede ressurser og fordelingen av disse er en viktig del av omstruktureringen i politi- og lensmannsetaten. På oppdrag fra Politidirektoratet har et konsulentfirma utarbeidet en modell for ressursfordeling. Direktoratet sendte forslaget til høring blant politidistriktene, riksadvokaten og tjenestemannsorganisasjonene. På grunnlag av tilbakemeldingene, som i hovedsak var positive, ble det foretatt enkelte justeringer i det forslaget som Politidirektoratet har oversendt departementet. Modellen er basert på kunnskap om kriminalitetsutløsende faktorer som tallfestes gjennom offentlig statistikk, og en vekting av ressursbehovet på de forskjellige kriminalitetsområdene, basert på erfaringstall og kriminalpolitiske vurderinger. Modellen er etterprøvbar, og gir et grunnlag for å fordele ressursene slik at de best mulig bidrar til politiets oppgaveløsning og dermed en effektiv kriminalitetsbekjempelse.

Hvis man legger modellens kriteriesett til grunn er det til dels store skjevheter i ressursfordelingen mellom de enkelte politidistriktene. Samlet innebærer modellen forslag om en omfordeling av ca. 240 årsverk mellom distriktene. Etter departementets vurdering gir modellen godt grunnlag for å vurdere ressursfordelingen i politi- og lensmannsetaten i tiden framover. I sammenheng med en vurdering av politireformen vil departementet komme tilbake til en oppfølging av modellen og anvendelsen av den ifm statsbudsjettet for 2005.

Det fremmes forslag om å øke opptaket til Politihøgskolen med to klasser høsten 2004, jf. omtale under kap. 442.

1 Innledning

Kategorien omfatter i hovedsak de organer, etater og virksomheter som innen Justisdepartementets ansvarsområde skal bidra til reduksjon av samfunnets sårbarhet på samfunnskritiske områder, hvor konsekvensene for liv, helse, miljø og materielle verdier kan bli svært alvorlige. Kategorien omfatter videre den offentlig organiserte virksomhet som utøves for å redde mennesker fra død eller skade i forbindelse med akutte hendelser. Kategorien inkluderer også prosjekt for vurdering og planlegging av innføring av felles radiosamband for nødetatene; politi, brann og helse, samt forvaltningen av vernepliktige mannskaper som av overbevisningsgrunner er fritatt for militærtjeneste (sivile vernepliktige).

Justisdepartementet har et sektorovergripende samordningsansvar på sentralt nivå innen redning og beredskap. Organiseringen av samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal ta utgangspunkt i prinsippene om ansvar, nærhet og likhet. Justisdepartementet har et samordnings- og tilsynsansvar for samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i sivil sektor. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ble etablert 01.09.2003. DSB er på vegne av Justisdepartementet fag- og tilsynsorgan på samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet og en støtte for Justisdepartementets samordnings- og tilsynsrolle. Justisdepartementet fikk i 2003 også det sektorovergripende samordningsansvaret for forebyggende sikkerhetstjeneste i sivil sektor, jf. sikkerhetsloven, herunder fagansvaret for Nasjonal sikkerhetsmyndighets (NSM) virksomhet i sivil sektor. Justisdepartementet har det administrative samordningsansvaret for redningstjenesten og forestår etatsstyringen av hovedredningssentralene. Innenfor det norske redningsansvarsområdet har de to hovedredningssentralene den øverste operative ledelse. Oppgaven inkluderer optimal samordning av redningstjenestens mange ressurser, for å redde liv og begrense helseskader ved ulykker. De lokale redningssentralene forestår normalt tilsvarende ledelse innen det enkelte politidistrikt. Sysselmannen på Svalbard er lokal redningssentral innen sitt myndighetsdistrikt.

Den sivile verneplikt er opprettet ut fra generelle rettferdighetshensyn, og for å støtte opp om den allmenne verneplikt i landet. De sivile vernepliktige administreres av to statlige administrasjoner under Justisdepartementet; Siviltjenesteadministrasjonen-Dillingøy, og Siviltjenesteadministrasjonen-Hustad.

Hovedmålene for disse arbeidsområdene er:

• redusert sårbarhet i samfunnet.

• en åpen og kvalitetsbevisst forvaltning og rettspleie,

2 Hovedutfordringer

For å sikre en god utnyttelse av justissektorens ressurser er det en hovedutfordring å bidra til maksimal gjennomstrømming av sivile vernepliktige mannskaper, og at de oppdrag som disse mannskapene utfører er mest mulig samfunnsnyttige.

Samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet skal bidra til å redusere alvorlige trusler og risikoer og dermed redusere samfunnets sårbarhet. Hovedutfordringen er å hindre tap av liv, helse, miljø, viktige samfunnsfunksjoner og materielle verdier i forbindelse med ulykker, katastrofer og andre uønskede hendelser i fred, krise og krig.

Det er en forutsetning at samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet er organisert effektivt og at ressursene blir utnyttet optimalt. Det gjennomføres organisatoriske endringer innenfor fagområdet som skal bidra til dette. I 2004 vil det være en hovedutfordring å få etablert en effektiv organisasjon og drift av det nye direktoratet og Sivilforsvaret. Det er iverksatt en rekke tiltak for å styrke den generelle beredskap for å møte de nye sikkerhetspolitiske utfordringene.

Redningstjenesten står overfor store utfordringer bl.a. vedrørende organiseringen av redningshelikoptertjenesten. Justisdepartementet vil overta det helhetlige ansvaret for den offentlig organiserte redningshelikoptertjenesten fra og med 2004. Justisdepartementet arbeider videre med samlokalisering av Kystradioen som eies av Telenor og hovedredningssentralene. Det forventes her betydelige operative gevinster. Det arbeides også med å få etablert et nytt felles sambandssystem for nødetatene som vil gjøre det enklere å samarbeide i nødsituasjoner.

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2004 De særskilte etterforskningsorganene (SEFO), Særskilte ulykkeskommisjoner, Særskilte straffesaksutgifter m.m., Norsk Lovtidend, Den rettsmedisinske kommisjon og Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Dette er ordninger som skal bidra til å sikre rettssikkerhet for individer og grupper ved straffeforfølgning.

2 Hovedmål og delmål

1 Innledning

Kategorien omfatter i 2004 fri rettshjelp, statens erstatningsansvar, voldsoffererstatning, konfliktråd og bobehandling. Dette er ordninger som i bred forstand søker å sikre enkeltindividers rettigheter.

Ordningen med fri rettshjelp er et hjelpetiltak for den del av befolkningen som har minst mulighet for selv å betale for juridisk bistand. Regjeringen ønsker ikke at noen skal lide rettstap på grunn av sosiale forskjeller eller manglende økonomisk evne.

Statens utgifter i forbindelse med de alminnelige erstatningsregler inngår i denne kategorien. Den sivile erstatningsretten gir et helhetlig system for oppgjør med fortidige hendelser gjennom å gi skadelidte krav på erstatning der det er grunnlag for å holde skadevolderen ansvarlig. Utenfor rammen av dette systemet er det etablert enkelte særlige kompensasjonsordninger, blant annet erstatning til voldsofre og Stortingets billighetserstatningsordning.

Statens ansvar for utgifter til konkursbehandling inngår også i kategorien, og er et virkemiddel blant annet i arbeidet mot økonomisk kriminalitet.

Fylkesmannsembetene utfører flere oppgaver innenfor kategori 06.70. Fylkesmannen behandler en del saker i første instans. Justisdepartementet behandler en rekke av disse sakene i annen instans. Fylkesmannen har bl.a. oppgaver etter rettshjelpsloven, se nærmere omtale under kap. 470. Fylkesmannens oppgaver etter lov om personnavn av 7. juni 2002 nr. 19 (navneloven), ble endret til ren klagebehandling. Fylkesmannen har også en tilsynsfunksjon og et veiledningsansvar overfor overformynderiene, og er klageinstans for de vedtak som fattes av overformynderiene etter vergemålsloven.

Justisdepartementet er klageinstans der fylkesmannen behandler vergemålssaker i første instans. Departementet nedsatte i april 2001 et utvalg som skal vurdere lovgivningen om umyndiggjøring og vergemål. Utvalget skal avgi sin rapport innen 31.12.2003.

Et gjennomgripende trekk ved kategorien er at fylkesmannen ivaretar en viktig rettssikkerhetsfunksjon på disse områdene. Det er viktig å legge forholdene til rette for at embetene best mulig kan ivareta denne viktige funksjonen.

Ved konfliktrådsbehandling må partene selv delta aktivt og bli bevisst konsekvensene av sine handlinger. Konfliktrådene tilbyr megling i både sivile saker og straffesaker. Etter departementets syn er konfliktsrådsbehandling et godt alternativ til ordinær strafferettslig behandling, og må anses som en naturlig del av straffesakskjeden. Ordningen har tidligere ligget til kommunene, men vil fra 01.01.2004 bli gjort statlig, jf. Ot.prp. nr. 60 (2002-2003) Om lov om endring i lov av 15.03.1991 nr. 3 om megling i konfliktråd (statlig overtagelse av konfliktrådene) og Innst. O. nr. 104 (2002-2003).

Stortinget fattet 16.12.2002 et anmodingsvedtak (vedtak 189) hvor regjeringen ble bedt om å utrede alternative erstatningsordninger om en kompensasjon til de krigsbarn som ble påført særlige lidelser, tap og urimeligheter som følge av at de var krigsbarn. Stortinget ba Regjeringen om å legge fram forslag til erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003. Justisdepartementet utreder slike alternative erstatningsordninger i samarbeid med Sosialdepartementet. Regjeringen tar sikte på å fremlegge saken for Stortinget i løpet av første halvår 2004.