De forente nasjoner (FN)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoner (FN) er en hjørnesten i norsk utenrikspolitikk og Norge har deltatt som medlem av verdensorganisasjonen siden opprettelsen i 1945.

Mål

Målet er en sterk og handlekraftig organisasjon som hovedgrunnlag for en internasjonale rettsorden og et verdensomspennende sikkerhetssystem. Regjeringen går inn for å styrke organisasjonens rolle når det gjelder internasjonal krisehåndtering, videreutvikling av internasjonale normer og standarder, arbeid for demokrati, menneskerettigheter og en bærekraftig utvikling. Regjeringen vil aktivt støtte opp under den videre reformprosessen i FN for å gjøre organisasjonen best mulig i stand til å oppfylle målsetningene i Tusenårserklæringen.

Budsjett 2004

Fra denne underposten bevilges det fastsatte bidraget til FNs regulære budsjett og til de fredsbevarende styrker.

For 2004 foreslås bevilget kr 197 328 289 fordelt med kr 62 075 845 på FNs regulære budsjett og kr 135 252 443 på FNs fredsbevarende operasjoner.

1. FNs regulære budsjett

Situasjonsbeskrivelse

FNs regulære budsjett for perioden 2004-2005 er fastsatt til om lag USD 2,9 mrd. Det regulære budsjettet omfatter blant annet arbeidet med politiske spørsmål, internasjonal lov og rett, menneskerettigheter og humanitære saker.

Rapport 2002

Generalforsamlingen høsten 2002 ble preget av Irak-spørsmålet. Generalforsamlingen i 2002 hadde likevel et mer ordinært preg enn året før, da diskusjonene var sterkt preget av terrorangrepene mot USA 11. september 2001. Et annet viktig spørsmål var generalsekretær Kofi Annans nye reformprogram som fokuserer på effektivisering av FNs arbeidsform. Store deler av reformprogrammet viderefører forslag som tidligere er lansert fra norsk og nordisk side. Det nye partnerskapet for Afrikas utvikling (NEPAD) ble også viet mye oppmerksomhet.

Budsjett 2004

Norges andel av bidragsskalaen for 2004 vil være på 0,646 pst. Hovedkriteriet for fastsettelse av andelene er medlemslandenes BNI. Av det regulære bidraget fra det enkelte land beregnes 11,5 pst. som offentlig utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 under programområde 03.

For 2004 foreslås avsatt kr 62 075 845.

2. FNs fredsbevarende operasjoner

Mål

Trygge norsk og internasjonal fred, stabilitet og sikkerhet gjennom å bidra til å styrke FNs evne til å planlegge og gjennomføre fredsoperasjoner.

Rapport 2002

Totalbudsjettet for FNs fredsbevarende operasjoner var om lag USD 2,7 mrd i 2002. Norges andel utgjorde 2002 om lag 158 mill. kroner. Ved utgangen av 2002 deltok bortimot 40 000 personer fra nærmere 90 land i FNs fredsoperasjoner.

Norge legger vekt på å bidra positivt til FNs fredsoperasjoner. Om lag 55 000 norske menn og kvinner har tjenestegjort under FNs flagg verden over. Norsk deltakelse i FN-ledede fredsoperasjoner har blitt betydelig redusert siden midten av 90-tallet grunnet tungt norsk engasjement i operasjoner som har FN-mandat, men som er ledet av NATO eller internasjonale ad hoc-koalisjoner - først og fremst på Balkan, men de siste par årene også i Afghanistan. Ved utgangen av 2002 deltok Norge med tilsammen 59 personer i direkte FN-ledede operasjoner; 23 militære og 36 sivilt politi

Budsjett 2004

Norges andel tilsvarer 0,65 pst. av totalbudsjettet. For 2004 foreslås avsatt kr 135 252 443.

FNs særorganisasjoner

1. Verdens helseorganisasjon (WHO)

Situasjonsbeskrivelse

Det er etterhvert oppstått en bekymringsfull ubalanse mellom grunnfinansieringen og tilleggsbidrag som nå utgjør den største delen av de totale ressurser. Dette gjør WHOs finansiering mer usikker og uforutsigbar. For 2004 vil det for Norge være en særlig viktig oppgave å arbeide for å videreføre reformagendaen fra generaldirektør Gro Harlem Brundtland, som fikk avløsning sommeren 2003. Norge vil sammen med andre likesinnede givere styrke arbeidet med å harmonisere sine bidrag til WHO på grunnlag av organisasjonens programbudsjett. Videre vil Norge arbeide for at WHOs grunnfinansiering styrkes gjennom økning av det regulære budsjettet som finansieres gjennom pliktige bidrag.

Mål

WHO har som mandat å bidra til en bedre helse for alle. I likhet med de øvrige særorganisasjoner har WHO et globalt mandat knyttet til utvikling av standarder, retningslinjer og normer på helseområdet. Hoveddelen av WHOs totale ressurser er rettet mot utviklingslandenes behov.

Rapport 2002

Fra arbeidet i 2002 kan nevnes forsterket innsats innenfor hiv/aids bl.a. gjennom utforming av retningslinjer for medlemslandenes utforming av en strategi for helsesektorens rolle i bekjempelse av hiv/aids og retningslinjer for medisinering i ressursfattige omgivelser. WHO har også spilt en viktig rolle som talsmann for behovet for internasjonal enighet om ordninger som sikrer utviklingslandene tilgang til livsreddende medisiner til priser de kan betale.

Budsjett 2004

Norges faste andel av WHOs regulære budsjett er fastsatt til 0,65 pst. Av det regulære budsjettet forutsettes 70 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 0170 post 78 under programområde 03. For 2004 foreslås avsatt kr 6 246 375 under programområde 02.

2. Den internasjonale arbeidsorganisasjon (ILO)

Situasjonsbeskrivelse

ILO er FNs særorganisasjon for arbeidslivet etablert for å bedre levekår, arbeidsforhold og -muligheter for arbeidstakere verden over. ILO gjennomfører sitt mandat gjennom vedtak av internasjonale konvensjoner og rekommandasjoner om organisasjonsfrihet, arbeidsforhold, diskriminering i arbeidslivet og sosial sikkerhet. I tillegg til den utbredte normative virksomheten driver ILO et omfattende globalt bistandssamarbeid for å fremme demokrati og menneskerettigheter, bekjempe arbeidsledighet og fattigdom og styrke arbeidsvernet.

ILO er en trepartsorganisasjon, der styrende organer er sammensatt av arbeidstakere, arbeidsgivere og regjeringer. Norge innehar i perioden 2002-2005 den nordiske styreplassen. Det er Arbeids- og administrasjonsdepartementet som har det faglige hovedansvaret for ILO.

Mål

ILOs overordnede målsetting er å fremme anstendige arbeidsforhold verden over. Dette følges opp gjennom fire strategiske målsettinger: (1) fremme og iverksette internasjonale arbeidsstandarder og grunnleggende arbeidstakerrettigheter, (2) øke mulighetene for kvinner og menn til å få anstendig arbeid, (3), utvide adgangen til og effekten av sosial beskyttelse, (4) styrke trepartssamarbeidet og den sosiale dialogen.

Rapport 2002

Verdenskommisjon for den sosiale dimensjon ved globalisering, opprettet av ILOs generaldirektør, fortsatte sitt arbeid. Kommisjonens mandat går ut på å beskrive hva slags politikk som kreves for at globaliseringen skal bidra til å redusere fattigdom og arbeidsledighet, samt skape vekst og utvikling for alle. Norge støtter Verdenskommisjonens arbeid politisk og økonomisk.

ILO fokuserte i 2002 i større grad enn tidligere på den uformelle økonomi. Organisasjonen meldte seg i 2002 inn i FNs utviklingsgruppe, UNDG. Dette har bidratt til å styrke organisasjonens fokus på Tusenårsmålene. Norge var en pådriver for innmeldingen.

Budsjett 2004

Norges faste andel av ILOs budsjett er fastsatt til 0,638 pst. Av det regulære bidraget klassifiseres 15,4 pst. som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres på kap. 170, post 78 på programområde 03.

For 2004 foreslås avsatt kr 8 974 308 under programområde 02.

3. FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO)

Situasjonsbeskrivelse

De forente nasjoners organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) arbeider for å bedre ernæring og levestandard, bedre jordbruksproduksjonen, bærekraftig fiskerier og for å bidra til bedrede levekår for folk på landsbygda og ved kysten. FAO er en av de største særorganisasjonene i FN-systemet, og er den viktigste organisasjonen for utarbeidelse av internasjonale retningslinjer for primærnæringene.

Mål

FAOs mandat er sentralt i forhold til fattigdomsbekjempelse og oppfyllelse av de øvrige Tusenårsmålene. FAOs utfordring er å få til en positiv gjensidig påvirkning mellom det normative arbeidet og det operative arbeidet i felten.

Rapport 2002

I 2002 holdt FAO en oppfølgingskonferansen fem år etter Verdens mattoppmøte. Hovedkonklusjonen var at det er behov for økt innsats for å nå Tusenårsmålet om å halvere andelen sultende innen 2015. Norge markerte seg blant annet i forhold til å fremme retten til mat under konferansen. Norge signerte i 2002 den nye traktaten om plantegenetiske ressurser.

Budsjett 2004

Norges faste andel av FAOs regulære budsjett er fastsatt til 0,654 pst. Av det regulære bidraget forutsettes 51 pst. beregnet som offisiell utviklingshjelp (ODA) som budsjetteres under kap. 170 post 78 under programområde 03.

For 2004 foreslås avsatt kr 8 195 908 under programområde 02.

Atlanterhavspaktens organisasjon (NATO)

Situasjonsbeskrivelse

Den sentrale utfordringen for NATO de kommende år er å sette Alliansen i stand til å møte nye sikkerhetsutfordringer, med særlig vekt på kampen mot internasjonal terrorisme og spredning av masseødeleggelsesvåpen. Arbeidet med å modernisere NATO er også viktig for å styrke de transatlantiske forbindelser.

Det strategiske samarbeidet mellom EU og NATO vil bli videreutviklet i 2004. Som følge av dette samarbeidet er også NATOs engasjement på Balkan under omlegging.

Mål

NATOs hovedmål er å trygge medlemslandenes frihet og sikkerhet ved politiske og militære midler, i henhold til Atlanterhavspakten og FN-pakten og på grunnlag av felles verdier som demokrati, menneskerettigheter og rettssikkerhet.

Hovedmålet for Norges deltagelse i NATO er å trygge norsk sikkerhet og frihet. Blant de særlige oppgaver i 2004 er å bidra til å bekjempe internasjonal terrorisme og videreutvikle sikkerhetssamarbeidet med NATOs partnerland, å bidra til en vellykket integrering av alliansens nye medlemsland og å videreutvikle NATO som det sentrale forum for sikkerhets- og forsvarspolitiske konsultasjoner mellom Europa og Nord-Amerika. Videreutviklingen av samarbeidet med Russland vil stå også sentralt.

Rapport 2002

2002 var et begivenhetsrikt år for NATO, med etableringen av NATO-Russlandrådet i mai, det vellykkede toppmøtet i Praha i november og gjennombruddet i forholdet mellom EU og NATO i desember.

Håndteringen av de nye sikkerhetstruslene har stått sentralt i NATO-samarbeidet det siste året. Toppmøtet i Praha vedtok både en egen tiltakspakke og et konsept for forsvar mot terrorisme. Likeledes ble det besluttet å utvikle nye og bedre tilpassede militære kapasiteter og å opprette en ny innsatsstyrke. Alle medlemslandene har forpliktet seg til å bidra til dette arbeidet.

I tillegg til alliansens interne arbeid med terrorismerelaterte spørsmål, bidro også NATO militært med overvåkningsfly til å overvåke amerikansk luftrom, mens NATOs stående flåtestyrker i Atlanterhavet og Middelhavet har byttet på å patruljere og overvåke det østlige Middelhav. Videre har en rekke av NATOs medlemsland bistått USA med nasjonale styrker i operasjon «Enduring Freedom» i Afghanistan og i den FN-ledete sikkerhetsstyrken ISAF.

Alliansen har også bidratt med støttefunksjoner i forbindelse med den tysk-nederlandske overtakelsen av ISAF III i Afghanistan.

Utviklingen av et strategisk samarbeid mellom EU og NATO fikk en ny giv etter at EU-toppmøtet i desember 2002 ga en prinsipiell avklaring av spørsmålet om deltakelse i ESDP for allierte ikke-EU-land. Dette la grunnlaget for NATOs beslutning om å gi EU adgang til å trekke på NATOs ressurser under en EU-ledet militær operasjon. Forhandlingene om de ulike elementene i det militære samarbeidet mellom EU og NATO ble iverksatt umiddelbart, og ferdigstilt i mars 2003. EU overtok på denne bakgrunn NATOs militære operasjon i Makedonia den 31. mars.

Samarbeidet mellom NATO og Russland fikk ny dynamikk etter opprettelsen av NATO-Russlandrådet i mai 2002. Tilpasningen til den nye samarbeidsrammen har gått meget bra. For første gang er det etablert et felles sikkerhetspolitisk råd mellom Russland og NATO hvor samarbeidet er basert på konsensusprinsippet. Russland har så langt vist seg som en aktiv deltaker innrettet mot å oppnå konsensus.

NATOs toppmøte i Praha vedtok også en bred utvidelse med syv nye land: Bulgaria, Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia og Slovenia. Utvidelsen ventes å tre i kraft fra våren 2004. Toppmøtet vedtok også å videreføre NATOs handlingsplan for medlemskap overfor Albania, Makedonia og Kroatia.

NATO fortsatte i 2002 sitt arbeid for fred og stabilitet på Balkan, samtidig som forholdene tillot en reduksjon i det militære nærværet.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 18 938 778. Norges andel tilsvarer 1,11 pst. av NATOs sivile budsjett.

Internasjonale nedrustningsforhandlinger

Mål

Bidra aktivt i internasjonalt samarbeid med sikte på å fremme rustningskontroll og nedrustning både når det gjelder konvensjonelle- og masseødeleggelsesvåpen.

Rapport 2002

Etter at Konvensjonen om forbud mot utvikling, produksjon, lagring og bruk av kjemiske våpen og om destruksjon av disse, trådte i kraft i 1997, har Norge deltatt aktivt i Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Pr. april 2003 hadde 151 land ratifisert konvensjonen.

Oppbyggingen av et midlertidig sekretariat for Prøvestansavtalen fortsetter. Avtalen trer i kraft når 44 stater navngitt i traktaten har ratifisert. Pr. april 2003 hadde 31 av disse 44 stater ratifisert avtalen.

Innenfor Konvensjonen for inhumane våpen (CCW) er det igangsatt forhandlinger for å etablere reguleringer som omfatter såkalte "eksplosive etterlatenskaper etter krig», slik Norge har arbeidet for.

Konvensjonen om totalforbud mot antipersonellminer trådte i kraft i 1999. Norge har videreført sitt engasjement i oppfølgingen av konvensjonens bestemmelser om økt samarbeid og assistanse til minerydding og bistand til mineofre.

Budsjett 2004

Underposten dekker pliktig bidrag til møter og forhandlinger om global og regional nedrustning og rustningskontroll, herunder Avtalen om konvensjonelle våpen i Europa (CFE), forhandlinger om sikkerhets- og tillitsskapende tiltak, Prøvestansavtalen (CTBTO) i Wien, Antipersonellminekonvensjonen og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW) i Haag.

For 2004 foreslås avsatt kr 10 242 687.

Europarådet

Mål

• Beskytte menneskerettighetene, demokratiet og rettsstatens prinsipper

• Styrking av den politiske dialog innenfor Europarådet sett i lys av Europarådets rolle i et Europa i endring

• Bidra til demokratisk stabilitet i Europa ved å støtte opp under politiske, juridiske og konstitusjonelle reformer, spesielt overfor landene i Sentral- og Øst-Europa samt Russland

• Arbeide for å løse kapasitetsproblemene ved Den europeiske menneskerettsdomstolen

Rapport 2002

Bosnia-Hercegovina ble tatt opp som medlem av Europarådet i april 2002som Europarådets 44. medlemsland.

Arbeidet med å reformere ministerkomitémøtene startet i 2002. I dag er det to ministerkomitémøter per år. Dette vil bli redusert til ett årlig møte f.o.m. april 2004. Norge er positiv til en slik utvikling da den politiske deltakelsen på møtene har vært lav.

Konflikten i Tsjetsjenia sto også i 2002 sentralt i arbeidet i Parlamentarikerforsamlingen. Forsamlingen har jevnlig utarbeidet rapporter om den politiske situasjonen i Tsjetsjenia, og har i 2002 rettet skarp kritikk mot russiske myndigheters håndtering av konflikten og russiske styrkers fremferd i Tsjetsjenia.

Situasjonen i Den europeiske menneskerettsdomstolen er kritisk da mengden av saker som mottas langt overgår domstolens kapasitet. Reformarbeidet i domstolen er startet, og en rapport om dette ble lagt frem på ministerkomitémøtet i mai 2003.

Budsjett 2004

Underposten dekker Norges pliktige bidrag til Europarådets ordinære budsjett, pensjonsbudsjett og ekstraordinære budsjett, samt budsjett for delavtalene om Europarådets utviklingsbank, Venezia-kommisjonen og Nord/Sør-senteret.

Norge skal ha formannskapet i Europarådets ministerkomité fra mai til november 2004. Norge vil særlig sette fokus på Europarådets rolle i et Europa i endring og en styrking av den politiske dialog. Tema knyttet til forebygging av internasjonale konflikter, samarbeid om rettsstats- og demokratiutvikling og ungdoms engasjement på dette området vil stå sentralt under formannskapet.

For 2004 foreslås avsatt kr 22 417 964.

Internasjonale råvareavtaler

Mål

Bevilgningen dekker Norges forpliktelser til Den internasjonale kaffeorganisasjonen, Den internasjonale kakaoorganisasjonen, Den internasjonale juteorganisasjonen. Midlene skal sette organisasjonene i stand til å bidra med statistikk- og informasjonsarbeid samt noe faglig bistand innenfor sine ansvarsområder.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 222 706.

Ymse organisasjoner

For 2004 foreslås avsatt kr 17 564 350 til følgende 7 internasjonale institusjoner: Østersjørådet, Det europeiske institutt, Den internasjonale havrettsdomstol, FNs internasjonale strafferettsdomstoler, FNs internasjonale havbunnsmyndighet, Den internasjonale straffedomstol (ICC) og urfolks deltakelse i Arktisk Råd mv.:

1. Østersjørådet

Mål

Hovedmålsettingen for norsk deltakelse i Østersjørådet er å styrke europeisk sikkerhet og politisk stabilitet i Norges østlige nærområder ved fortsatt integrasjon av Russland i vestlige samarbeidsfora , samt utvikle og styrke forbindelsen med landene som har søkt om medlemskap til EU.

Rapport 2002

Østersjørådet har utviklet seg til å bli det koordinerende og samlende organ for det mangfoldige samarbeidet som foregår i Østersjøregionen. Midlene på posten ble benyttet til Norges pliktige bidrag til driften av Østersjørådets sekretariat i Stockholm og kontoret til Østersjørådets kommissær for demokratisk utvikling i København.

Under russisk og finsk formannskap var Østersjørådet i 2002 en velfungerende ramme for praktisk samarbeid og for politisk dialog mellom medlemslandene. Norsk hovedprioritering er kamp mot spredning av smittsomme sykdommer. Andre viktige innsatsområder med norsk deltakelse er utdanning, miljøsamarbeid, atomsikkerhetstiltak, demokratiseringstiltak, økonomisk utvikling og samarbeid, energisamarbeid, kamp mot organisert kriminalitet og terrorisme, innsatser rettet mot barn i fare, bekjempelse av menneskehandel, kamp mot rasisme og fremmedfrykt samt og subregionalt samarbeid. Frivillige bidrag til Norges medvirkning i Østersjørådet dekkes over bevilgningene på kap. 197, post 70.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 1 165 951. Midlene vil bli benyttet til driften av Østersjørådets sekretariat i Stockholm. Det vil i 2004 ikke påløpe utgifter til Østersjørådets kommissær for demokratisk utvikling i det kontoret blir nedlagt ved utløpet av 2003.

2. Det europeiske institutt

Det europeiske institutt i Washington arbeider for å fremme transatlantisk samarbeid. Virksomheten omfatter konferanser og seminarer om blant annet sikkerhets- og utenrikspolitikk, økonomiske spørsmål, miljøvern- og samferdselsspørsmål. Instituttet, som er en uavhengig stiftelse, trekker til seg såvel politikere som embetsmenn både fra europeisk og amerikansk side, i tillegg til næringslivsfolk og akademiske miljøer.

For 2004 foreslås avsatt kr 108 357.

3. Den internasjonale havrettsdomstol

Mål

FNs havrettskonvensjon av 1982, som ble ratifisert av Norge 24. juni 1996, forutsetter i del XV om tvisteløsning at det opprettes en internasjonal havrettsdomstol. Partene til konvensjonen kan ved skriftlig erklæring akseptere denne domstolen og/eller en eller flere av de andre tvisteløsningsorganene som er listet opp for å løse tvister på en bindende måte. Hovedregelen er imidlertid at partene selv, i tråd med prinsippet om avtalefrihet, løser sine tvister. Havrettsdomstolen har allerede hatt og ventes å få en sentral rettsskapende funksjon innen deler av den moderne havretten. Havrettsdomstolen avholdt sitt første møte i 1996 og har siden den gang avsagt dom i en rekke saker.

Rapport 2002

Havrettsdomstolen har for øyeblikket liggende kun en sak til behandling. Dette er den såkalte «Sverdfisk-saken» mellom Chile og EU. Saken gjelder spørsmål om bevaring og bærekraftig utnyttelse av sverdfiskbestandene i det sørøstlige Stillehavet.

Av saker som har vært oppe i domstolen nevnes «Mox Plant»-saken (Sellafield) mellom Irland og Storbritannia i 2001.

Budsjett 2004

Havrettsdomstolens budsjett for 2004 vedtas under Statspartsmøtet til FNs havrettskonvensjon av 1982, som avholdes i juni 2003. Budsjettet har de senere år basert seg på et nullvekstprinsipp og var i 2003 på USD 7 798 300. For 2004 foreslås avsatt kr 536 590.

4. FNs internasjonale straffedomstoler

Jugoslaviadomstolen

Mål

Jugoslaviadomstolen (ICTY) ble etablert gjennom Sikkerhetsrådsresolusjon nr. 827 i mai 1993. Domstolens mandat er å straffeforfølge personer som er ansvarlige for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia etter 1. januar 1991. Domstolen har sete i Haag, Nederland.

Rapport 2002

Blant dem som er tiltalt og begjært arrestert er Bosnia-serbernes tidligere politiske og militære ledere Radovan Karadzic og Ratko Mladic. Tidligere president Milosevic ble overlevert til Jugoslaviadomstolen i juni 2001. Gjennom en gradvis innføring av vedtatte reformer har domstolens aktivitet økt, både mht. antall arrestasjoner, påbegynte rettssaker og avsagte dommer. Etter innføringen av tilleggsdommere (i alt ni fra januar 2002) kan domstolen gjennomføre seks rettssaker parallelt i første instans, noe som dobler behandlingskapasiteten. Norge har aktivt støttet etableringen av og arbeidet i Jugoslaviadomstolen, som spiller en viktig rolle for det langsiktige forsonings- og gjenoppbyggingsarbeidet i det tidligere Jugoslavia.

Rwandadomstolen

Mål

Den internasjonale domstol for Rwanda (ICTR) ble etablert ved Sikkerhetsrådets resolusjon nr. 955 i november 1994. Domstolens mandat er straffeforfølgning av alvorlige brudd på internasjonal humanitærrett i Rwanda og straffeforfølgning av rwandiske borgere ansvarlige for slike brudd i nabolandene, i perioden mellom 1. januar og 31. desember 1994. Domstolen har sete i Arusha, Tanzania.

Rapport 2002

Effektiviserende tiltak har økt domstolens aktivitet. Rettssaker blir nå gjennomført i de tre domskamrene parallelt. Vedtektene er endret for å åpne for tilførsel av 18 tilleggsdommere, noe som i stor grad vil øke kapasiteten til å behandle ventende saker. Valget av tilleggsdommere avholdes i Generalforsamlingen i juni 2003.

Valg av nye faste dommere ble avholdt i FNs Generalforsamling i januar 2003. Erik Møse ble gjenvalgt for nye fire år, og i mai 2003 ble han valgt til domstolens president.

Budsjett 2004

Domstolene har toårige budsjetter. Budsjettet 2004-2005 vil bli vedtatt på FNs 58. generalforsamling høsten 2003.

For 2004 foreslås avsatt kr 10 027 051 for å dekke Norges fastsatte bidrag til de to domstolene.

5. FNs internasjonale havbunnsmyndighet

Mål

Den internasjonale havbunnsmyndigheten er en av institusjonene etablert under FNs havrettskonvensjon av 1982. Norge ratifiserte konvensjonen 24. juni 1996. Havbunnsmyndigheten har sekretariat på Jamaica og har til oppgave å forvalte ressursene på det internasjonale havbunnsområdet, og regulere undersøkelse, utnyttelse og utvinning av disse ressursene til gagn for hele menneskeheten. Havbunnsmyndigheten kan tildele rettigheter til å søke etter og utnytte forekomster på det internasjonale havbunnsområdet, og den kan selv delta i slik virksomhet gjennom et særskilt foretak. Virksomheten sikter mot utvinning av mineralressurser, særlig de flermetalliske noduler. Det påhviler Havbunnsmyndigheten å vedta regler, forskrifter og prosedyrer for undersøkelse, utnyttelse og utvinning av forekomster, og å føre tilsyn med at de vedtatte regler, forskrifter og prosedyrer overholdes.

Rapport 2002

Havbunnsmyndigheten vedtok i 2000 den såkalte «Mining Code», med regler for utvinning av mangannoduler. Vedtakelsen åpnet for muligheten for avgivelse av lete- og utvinningstillatelser. Til nå er det inngått kontrakter mellom Havbunnsmyndigheten og syv såkalte pionerinvestorer hvor det innvilges letetillatelser for 15 år framover. Selskapene skal avgi årsrapporter til Havbunnsmyndigheten og i 2002 ble de første årsrapportene behandlet.

Budsjett 2004

Havbunnsmyndighetens budsjett vedtas for to-års perioder. For perioden 2003-04 er totalbudsjettet på USD 10 509 700 og er basert på et null-vekstprinsipp fra tidligere budsjett. For 2004 foreslås avsatt kr 376 400.

6. Den internasjonale straffedomstol (ICC)

Mål

Den internasjonale straffedomstol (ICC) er en fast, internasjonal domstol med myndighet til å straffeforfølge og dømme enkeltindivider for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Domstolen er opprettet gjennom en traktat (Roma-vedtektene) 17. juli 1998. Norge ratifiserte traktaten 16. februar 2000. Roma-vedtektene trådte i kraft den 1. juli 2002. Domstolen har jurisdiksjon dersom forbrytelsen har funnet sted på territoriet til en statspart eller dersom forbryteren er borger av en statspart. Videre vil både enkeltstater og Sikkerhetsrådet kunne bringe situasjoner inn for domstolen, og hovedanklageren kan på gitte vilkår iverksette etterforskning av eget tiltak. Domstolens sete ligger i Haag, Nederland.

Rapport 2002

Domstolens første Statspartsmøte ble avholdt i september 2002, der man vedtok alle tekster utarbeidet av Den forberedende kommisjon. De 18 dommerne, hvorav sju kvinner, ble valgt på gjenopptatt sesjon av Statspartsmøtet i februar 2003. Hovedanklager Luis Moreno Ocampo (Argentina) ble enstemmig valgt i april 2003.

I september 2002 ratifiserte Norge som første stat avtalen om privilegier og immunitet for domstolen, dens personell og personer som opptrer for den. I og med at domstolen er opprettet gjennom en egen traktat og ikke er et FN-organ, er ikrafttredelse av denne avtalen (krever 10 ratifikasjoner) helt vesentlig for domstolens drift.

Budsjett 2004

Domstolens budsjett for 2004 vil bli vedtatt på Domstolens andre statspartsmøte i september 2003. For 2004 foreslås det avsatt kr 4 950 000 for å dekke Norges pliktige bidrag.

7. Urfolksdeltakelse Arktisk råd m.v.

Mål

Samarbeidet i Arktisk Råd omfatter alle de åtte arktiske statene; Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Sverige, Russland og USA. Formålet er å utvikle miljøsamarbeid og fremme bærekraftig utvikling i de arktiske områdene. Samarbeidet innen Arktisk Råd er nå i betydelig vekst. Det legges fra norsk side stor vekt på betydningen av de arktiske urfolkenes aktive deltakelse i Rådet der seks urfolksorganisasjoner, deriblandt Samerådet, har status som permanente deltakere.

Formålet med bevilgningen er å gi tilskudd til urfolksrepresentanters deltakelse i internasjonalt samarbeid i nordområdene på områder der deres interesse er særlig berørt, samt å styrke deres forutsetninger for å delta i denne type samarbeid. Bevilgningen vil i første rekke nyttes til tilskudd til samer og russiske urfolk.

Rapport 2002

Bevilgningen for 2002 gikk i all hovedsak til dekning av Samerådets og russiske urfolksrepresentanters deltakelse på Arktisk Råds møter.

Budsjett 2004.

For budsjett 2004 foreslås avsatt kr 400 000.

Den Vesteuropeiske Union (VEU)

VEUs krisehåndteringsoppgaver ble overført til EU i 2001. Vedtaket innebærer en nedbygging av VEU. Det er nå avklart at det heller ikke blir aktuelt med pliktige bidrag fra assosierte land for å dekke kostnader i tilknytning til VEUs parlamentarikerforsamling. Det vil dermed ikke bli utbetalinger til VEU i 2004 eller i årene framover.

Organisasjon for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE)

Mål

• Bidra i arbeidet for å forebygge utbrudd av nye konflikter, dempe spenningen i eksisterende konfliktområder og fremme demokrati og menneskerettigheter i byggingen av et fungerende sivilt samfunn.

• Vedlikeholde rustningskontrollansvaret som OSSE forvalter.

• Styrke OSSEs kriseforebyggende diplomati og forbedre OSSEs innsats i felten.

• Delta aktivt i forsoningsarbeidet og gjenoppbyggingen i krigsrammede OSSE-land.

• Støtte sendelagene med prosjektmidler der dette er hensiktsmessig.

• Sørge for å ivareta det regionale perspektivet når det gjelder OSSEs og sendelagenes aktiviteter.

• Bidra til økt koordinering med andre internasjonale organisasjoner.

Rapport 2002

Norge opprettholdt i 2002 rollen som en aktiv støttespiller i OSSE. Organisasjonen fortsatte sin aktivitet på Balkan og i regioner som Kaukasus og Sentral-Asia, der mange andre internasjonale organisasjoner ikke har så stort nærvær. OSSE påtok seg også nye arbeidsoppgaver i 2002. En egen årlig sikkerhetskonferanse ble vedtatt etablert. Særlig terrorisme, diskriminering og etter hvert kom også trafficking i fokus. I tillegg til de tradisjonelle oppgavene ble arbeidet i OSSE i 2002 preget av to nye hovedsaker, styrking eller reform av OSSE og OSSEs rolle i kampen mot terrorisme. Drøftelsene om reform hadde i lengre tid stått på dagsordenen. Disse drøftelsene fortsatte i 2002 både på budsjettsiden og når det gjelder organisering av virksomheten.

Mye arbeid gjenstår for å utforme OSSEs plass i dagens sikkerhetspolitiske arkitektur. Arbeidet i 2002 ble preget av en viss usikkerhet rundt organisasjonens fremtid og rolle. Usikkerheten hadde sitt utspring i at USA, EU og Russland hadde noe ulike oppfatninger av hvor sentral rolle OSSE bør spille på den internasjonale politiske arena. Russland var f.eks. i mot avviklingen av sendelagene til Baltikum, og dette preget landets forhold til de politiske prosessene i organisasjonen. Den amerikanske administrasjonen gav ingen klare signal om hvilken rolle man i Washington ville gi OSSE og motsatte seg at OSSE skulle få samme rettslige status som f.eks. FN og NATO. EU ønsket en egen konkret rolle i konflikthåndtering i Europa.

Ministermøtet i Porto ble vellykket i den forstand at det la til rette for en rekke viktige vedtak og anvisninger for OSSEs arbeid i årene som kommer. Grunnlaget er lagt for en aktiv rolle for OSSE i fremtiden dersom medlemslandene følger opp i praksis.

Feltoperasjonene er en viktig del av OSSEs arbeid. Gjennom feltopera-sjonene bidrar OSSE med hjelp til utvikling av demokratiske institu-sjoner, rettsstater og respekt for menneskerettigheter. Sendelagene samarbeider tett med de ulike institusjonene i OSSE. Tyngdepunktet i organisasjonens arbeid lå i 2002 fortsatt i Sørøst-Europa, dels på grunn av tidligere forpliktelser og dels på grunn av nye oppgaver. Samtidig fikk også Sentral-Asia økt oppmerksomhet.

Budsjett 2004

Norges andel av OSSEs regulære budsjett er 2,25 pst. mens andelen av den såkalte Wien-skalaen for større sendelag er 2,36 %.

For 2004 foreslås avsatt totalt kr 38 711 667.

Tilskudd til EFTA og EFTA-organer

Situasjonsbeskrivelse.

EFTA ble opprettet i 1960 for å bygge ned handelshindringene medlemslandene imellom. De nåværende medlemsland er Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. EFTAs virksomhet er delt mellom EØS, der Norge, Island og Liechtenstein er medlemmer, og utviklingen av frihandelsavtaler med tredjeland. EFTA-konvensjonen ble revidert i 2001.

Mål

EFTA-familien består av tre separate organisasjoner: Det europeiske frihandelsforbund (EFTA), EFTAs overvåkningsorgan (ESA) og EFTA-domstolen. EFTA er en vanlig mellomstatlig organisasjon, mens ESA og EFTA-domstolen er uavhengige organisasjoner. Alle organisasjonene skal på hver sin måte bidra til å sikre en riktig og effektiv gjennomføring av EØS-avtalen (jf. nedenfor). Denne avtalen sikrer de tre EØS/EFTA-landene deltakelse i EUs indre marked med fri bevegelse av varer, personer, tjenester og kapital samt samarbeid om områder som forbruker-politikk, sosialpolitikk, arbeidslivsspørsmål, miljøvern og forskningssamarbeid. Avtalen og de institusjonene den har opprettet sikrer like konkurranseforhold på basis av et felles enhetlig regelverk. Regjeringen legger stor vekt på å opprettholde et enhetlig regelverk også i fremtiden

EFTA skal også fremme det økonomiske samarbeidet mellom medlemslandene, Island, Liechtenstein, Norge og Sveits, på grunnlag av den reviderte EFTA-konvensjonen, samt forvalte EFTA-landenes behov for frihandelsavtaler med land utenom EU og EFTA.

1. EFTA-sekretariatet

Mål

Sekretariatets hovedoppgave er å fremme EFTAs samlede interesser så vel i en EØS-sammenheng som overfor tredjeland, herunder å sikre en effektiv beslutningsprosess og en parallell regelutvikling i EU og EØS.

Sekretariatet har et viktig koordineringsansvar i EFTA-pilaren for gjennomføringen av EØS-avtalen i forhold til EU, i første rekke Kommisjonen. EFTA-sekretariatet betjener komitéstrukturen i EØS og i EFTA-pilaren i arbeidet med utvikling av nytt EØS-regelverk.

I EFTAs arbeid i forhold til tredjeland skal sekretariatet bistå medlemslandene med den nødvendige ekspertise i forhandlinger og gjennomføring av frihandelsavtaler med land utenfor EU.

Rapport 2002

Den reviderte EFTA-konvensjonen (Vaduz-konvensjonen) ble undertegnet på EFTAs ministermøte i Vaduz 21. juni 2001 og trådte i kraft 1. juni 2002. Den reviderte konvensjonen innebærer blant annet at samarbeidet mellom Sveits og de tre EØS/EFTA-landene oppgraderes til samme nivå som deres samarbeid med EU på de områdene avtalen omfatter, slik at uheldig diskriminering av EFTA-borgere og -bedrifter unngås. Den nye Vaduz-konvensjonen vil bli holdt løpende oppdatert, i lys av utviklingen i EFTA-landenes forhold til EU.

EØS-samarbeidet og arbeidet i EFTA-pilaren ble ivaretatt på en tilfredsstillende måte i 2002. Arbeidet var konsentrert om den løpende oppdatering av EØS-avtalens vedlegg, samt drøftelser med Kommisjonen om utestående saker, blant annet om etterslepet m.h.t. klarering av rettsakter på EFTA-siden. Totalt ble det innlemmet 168 beslutninger som inkluderte 324 rettsakter.

Forhandlingene om frihandelsavtaler med Chile (avtalen ble undertegnet på EFTAs ministermøte 26. juni 2003 i Kristiansand), Canada, Egypt og Tunisia ble videreført. Det ble besluttet å igangsette forhandlinger med Sør-Afrika og Libanon. Statsunionen Serbia og Montenegro står i første rekke som potensiell ny frihandelspartner for EFTA.

2. Overvåkingsorganet (ESA)

Mål

Overvåkingsorganets hovedoppgave er å føre tilsyn med at EFTA-landene gjennomfører og anvender reglene i EØS-avtalen i samsvar med avtalens forpliktelser. En viktig oppgave for overvåkingsorganet er å påse at regelverket følges innenfor områdene offentlig innkjøp, statsstøtte og konkurranse.

Rapport 2002

Hovedoppgaven i 2002 var knyttet til en omfattende generell overvåking av EFTA-landenes gjennomføring i nasjonal rett av de rettsakter som inngår i EØS-avtalen. Ved utgangen av 2002 var antall bindende EØS-rettsakter i overkant av 4300. Norge hadde pr. mai 2003 gjennomført 99,3 pst. av direktivene, ifølge ESAs halvårlige resultattavle.

3. EFTA-domstolen

Mål

Domstolens hovedoppgave er å avgi rådgivende uttalelser om fortolkning av EØS-avtalen på anmodning fra nasjonale domstoler og å dømme i de saker som reises mot et EFTA-land av Overvåkingsorganet, eventuelt av et annet EFTA-land. Domstolen behandler også anker mot avgjørelser tatt av Overvåkingsorganet i konkurransesaker, herunder statsstøtte.

Rapport 2002

Domstolen ferdigbehandlet 7 saker i 2002.

Budsjett 2004 for EFTA og EFTA-organene

Bevilgningen dekker de norske bidrag til EFTAs organer: EFTA-sekretariatet, Overvåkingsorganet (ESA) og EFTA-domstolen. I tillegg kommer Norges tilskudd til den nåværende finansieringsordningen under EØS-avtalen og den nye finansieringsmekanismen, jf. nedenfor. EFTA-organenes budsjett går i hovedsak til personell og drift. I tillegg finansieres over EFTA-sekretariatets budsjett tilskudd til faglig bistand og andre støtteprosjekter overfor tredjeland, spesielt land i Sentral- og Øst-Europa. I 2004 er Norges budsjettandel for EFTA-sekretariatet 49,57 pst. For EØS-organene ESA og Domstolen, der Sveits ikke er bidragsyter, er budsjettandelen 94,98 pst.

For 2004 foreslås avsatt totalt kr 158 800 000 til EFTA og EFTA-organer.

Tilskudd til Nordisk Ministerråds virksomhet

Mål

Målet er å bidra til samarbeid på områder der de nordiske land har felles interesser og som gir en nordisk nytte. Norge ønsker å bidra til at det nordiske samarbeidet er relevant og interessant for alle de nordiske land. Målet er at det skal tjene alle som bor i Norden og våre nærområder.

Rapport 2002

Det formelle nordiske regjeringssamarbeidet blir realisert gjennom Nordisk ministerråd. Statsministrene har det overordnete ansvar for samarbeidet. Samarbeidet og Ministerrådets budsjett har fem prioriterte hovedområder: Teknologisk utvikling, velferd, det indre nordiske markedet, samarbeid med naboland og naboregioner og miljø og holdbar utvikling.

Norge hadde i 2002 formannskapet i det nordiske regjeringssamarbeidet, og la særlig vekt på barn og ungdom, matvaretrygghet og bærekraftig utvikling. Disse områdene fikk bred tilslutning og styrket finansiering gjennom formannskapet. I tillegg sørget Norge for fokus på det nordiske samarbeidet i Vest-Norden og med de frivillige organisasjonene. Dessuten ble forholdet til Nordisk råd betydelig styrket.

Det norske formannskapet fulgte også aktivt opp Norrback-rapporten ("Nordboernes rettigheter») om grensehindringer mellom de nordiske land. Det er nå satt i gang prosesser som skal bidra til at nedbyggingen av grensehindringer mellom de nordiske land får ny dynamikk.

I kulturområdet ble det særlig satset på innsatser vedrørende det nordiske flerkulturelle samfunnet. Utdannings- og forskningssektoren la vekt på tiltak for livslang læring, IT, språksamarbeid og nordiske aktiviteter i en internasjonal sammenheng. I arbeidet for likestilling ble det bevilget midler til aktiviteter for å motvirke vold mot kvinner, handel med kvinner og styrke forskningen om mannen ved voldsutøvelse.

Den overordnete målsetting for nærområdesamarbeidet (Baltikum, Nordvest-Russland, Kaliningrad) er å bidra til en stabil og demokratisk utvikling i området. Samarbeidet er langt på vei et fellesnordisk bidrag til EUs «Nordlige dimensjon». Det ble særlig lagt vekt på bevilgninger vedrørende den nordiske velferdsmodellen, helse, likestilling, miljø, energi og barn og unge. Den nye nærområdestrategien forutsetter at det nå skal legges økende vekt på Nordvest-Russland i nærområdesamarbeidet, og denne finansielle omleggingen er under gjennomføring.

Gjennomføringen av den nordiske strategien for bærekraftig utvikling ble gitt et løft gjennom det norske formannskapet. Det ble bevilget midler til en rekke forskjellige aktiviteter, arbeidet med utviklingen av indikatorer er langt fremskredent og en første revisjon av strategien er godt i gang. Strategien er oversendt til EU, og ble presentert på miljøtoppmøtet i Johannesburg i september 2002.

I det nordiske samarbeidet om EU-spørsmål ble det lagt vekt på å bidra til EUs nordlige dimensjon. Etableringen av et "arktisk vindu» i Den nordlige dimensjon var positivt i den forbindelse. Aktuelle EU/EØS-saker står på dagsorden på de fleste møter i Ministerrådets regi.

Budsjett 2004

Også i 2004 finansieres DKK 10 mill. av landenes bidrag ved å redusere Ministerrådets likviditet med et tilsvarende beløp. De DKK 10 mill skal ikke innbetales fra landene i budsjettårene, men vil fremgå som en fordring på landene i samsvar med fordelingsnøkkelen. Fordringene er rentefrie, og det er ikke bestemt noe tidspunkt for eventuell tilbakebetaling.

Blant annet de følgende områder foreslås prioritert i 2004-budsjettet: Etablering av spissforskningsenheter, fremme en modernisering av de nordiske sosiale velferds- og skattesystemene, nedbygging av grensehindringer mellom de nordiske landene for å fremme handel og all menneskelig mobilitet, økte nærområdeaktiviteter i Nordvest-Russland og fortsatt styrking av tverrsektorielle innsatser for barn og unge, bærekraftig utvikling, kjønn- og likestilling og den frivillige sektor.

For 2004 foreslås avsatt kr 216 684 129.

Den internasjonale organisasjon for sivil luftfart (ICAO)

Mål

ICAOs mål er å fremme en effektiv og sikker internasjonal luftfart gjennom harmonisert utvikling på nasjonal og regional basis, global planlegging og felles standarder og normer.

Rapport 2002

Mye av ICAOs arbeid i 2002 var preget av terrorangrepene 11. september 2001 mot World Trade Center i New York og Pentagon i Washington med fokus på å utvikle globale strategier og handlingsplaner for å øke sikkerheten i internasjonal luftfart. I februar 2002 arrangerte ICAO ministerkonferanse om sikkerhetstiltak. I forbindelse med ICAOs «Universal Safety Audit Programme» har det, ved utgangen av 2002, blitt gjennomført såkalte gjennomganger eller «audits» av 184 medlemsstater. Luftfartsnæringen opplevde at deres krigsforsikringer ble kansellert grunnet 11 september. ICAO tok derfor i oktober 2001 initiativ til etablering av et internasjonalt krigsforsikringsfond. Det ble i 2002 ikke oppnådd enighet om dette, og ICAOs råd utsatte avgjørelsen til 2003. En internasjonal finansieringsmekanisme for flysikkerhet (IFFAS, «International Financial Facility for Aviation Safety») ble opprettet i 2002. IFFAS er ment å skulle finansieres med frivillige midler. Formålet med IFFAS er å bedre flysikkerheten i de land som ikke gjennom egne ressurser kan leve opp til de minimumskrav ICAO stiller til sikkerhet. I 2002 ble det arrangert et ICAO-møte vedrørende flyværtjeneste. Slike møter avholdes hvert fjerde år. I november 2002 hadde tilstrekkelig mange stater ratifisert en protokoll om utvidelse av rådet slik at ICAOs råd, som er ICAOs høyeste organ, kan utvides fra 33 til 36 plasser. Det vil i 2003 kalles inn til en ekstraordinær generalforsamling, hvor de tre nye plassene skal besettes.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 2 243 735. I tillegg kommer pliktig bidrag til den europeiske luftfartsorganisasjonen (ECAC) på kr 259 700.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)

Mål

OECD består av 30 medlemsland og er et forum hvor Norge møter de største aktørene i verdensøkonomien inklusive alle G-7 landene. OECD har unike forutsetninger for å håndtere sentrale felles problemstillinger innenfor økonomi, miljø, handel, utvikling, utdanning, sosiale spørsmål og en rekke andre områder. OECDs analyser er viktige innspill til den nasjonale politikkutformingen og nesten alle norske departementer er involvert i arbeidet. Organisasjonen har de senere år styrket sitt samarbeid med en bred gruppe ikke-medlemsland, deriblant Russland. Norge arbeider for at OECD skal befeste sin posisjon som et sentralt forum i debatten om globaliseringens utfordringer i det 21. århundre.

Rapport 2002

Under ministerrådsmøtet i mai 2002 ble det særlig fokusert på samarbeid for vekst og utvikling. En egen uttalelse ble vedtatt om større grad av felles strategi i utviklingspolitikken. En rekke ikke-medlemsland deltok på møtet, inklusive fra Afrika.

I 2002 fortsatte arbeidet med finansiering av tiltak mot terrorisme og korrupsjon. Fra 2002 inkluderer OECDs økonomiske landanalyser en egen omtale av forhold knyttet til bærekraftig utvikling.

I desember 2002 ble det startet forhandlinger mellom verdens viktigste skipsbyggingsnasjoner om en ny avtale for å avskaffe støtte til verftsindustrien. Videre har det vært høynivåmøter mellom verdens stålprodusenter om situasjonen i stålmarkedet. Det er enighet om å begynne et arbeid med sikte på å redusere eller avskaffe handelsvridende støtte til stålindustrien i en eventuell avtale.

OECD satte i gang en landgjennomgang av reguleringsreformer i Norge i 2002. Dette arbeidet avsluttes våren 2003.

I 2002 ble den første PISA-rapporten offentliggjort. Den sammenlikner 250 000 15-åringers lærings- og utdanningsbakgrunn i OECD-landene. Ytterligere rapporter kommer i 2003, 2006 og 2009.

Arbeidet med å reformere og effektivisere organisasjonen fortsatte også i 2002

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 16 332 718.

Verdens Handelsorganisasjon (WTO)

Situasjonsbeskrivelse

WTO utgjør et felles rammeverk for internasjonal handel, men er også et forhandlingsforum for medlemmene og et forum for håndtering av handelspolitiske tvistesaker. Som følge av vår store utenrikshandel er det i Norges interesse å bidra til videreutviklingen av et sterkt og forutsigbart multilateralt handelssystem. Regjeringen vil derfor videreføre Norges aktive deltakelse i WTO. Fra norsk side understrekes betydningen av at man oppnår fremskritt innen alle områdene som er inkludert i den pågående forhandlingsrunden («the Doha Development Agenda»), som ble vedtatt på WTOs ministerkonferanse i november 2001 og som skal avsluttes innen 1. januar 2005. Dette gjelder bl.a. markedsadgang for industrivarer, inkludert fisk og fiskeprodukter, tjenester, landbruk og regelverket bl.a. for antidumping. Som navnet indikerer skal runden ha en sterk utviklingsprofil, og Regjeringen legger vekt på at utviklingslandenes, og spesielt de minst utviklede landenes, interesser må ivaretas i forhandlingene.

I Doha ble det lagt opp til at en rekke sentrale problemstillinger skulle avklares før neste ministerkonferanse i WTO. Dette gjaldt fastsettelse av forpliktelser vedrørende reduksjon i tollen på landbruksvarer, intern landbruksstøtte og eksportstøtte. Man skulle også ha oppnådd enighet om reduksjon i tollsatsene på industrivarer, inkludert fisk og fiskeprodukter. Medlemmenes innledende tilbud i tjenesteforhandlingene skulle vært fremlagt. Man skulle også ha fullført forhandlingene om endringer av WTOs tvisteløsningsavtale. Dessuten skulle man alt i 2002 ha blitt enige om flere spørsmål av stor interesse for utviklingslandene. De fastsatte fristene klarte man ikke å overholde. Gjenstående spørsmål fra Doha når det gjelder fattige lands muligheter til å skaffe seg nødvendige medisiner til overkommelige priser ble imidlertid løst før WTOs femte ministerkonferanse som fant sted i Cancun, Mexico, i september 2003.

I Cancun skulle det foretas en midtveisgjennomgang av status i forhandlingene, der man la rammene og ga nødvendige politiske føringer for sluttfasen av forhandlingsrunden. Man lyktes imidlertid ikke å bli enige om en ministererklæring fra Cancun som gjennomgikk samtlige områder fra Doha-erklæringen. I stedet ble det vedtatt en slutterklæring der det legges opp til at arbeidet videreføres og at nødvendige beslutninger skal fattes på et møte i WTOs hovedråd på høyt embetsnivå innen 15. desember 2003. I Cancun skulle det vært fattet beslutning, med eksplisitt konsensus, om nærmere retningslinjer for hvordan forhandlinger om de såkalte Singapore-temaene (handel og investeringer, handel og konkurranse, forenkling av handelsprosedyrer samt åpenhet i offentlige anskaffelser) skulle legges opp. Ved avslutningen konkluderte konferansens formann at trass i at det hadde vært betydelig bevegelse i konsultasjonene, forble avstanden for stor, spesielt hva angår Singapore-temaene. På dette tidspunkt hadde man imidlertid heller ikke oppnådd enighet om alle de øvrige punktene i utkastet til ministererklæringen.

Regjeringen legger stor vekt på at Norge også etter den manglende enighet i Cancun, skal bidra aktivt til at WTO kan videreføre sin sentrale rolle med å utvikle stabile og forutsigbare rammer for verdenshandelen. Et forpliktende multilateralt handelssystem som beskytter mot vilkårlighet, proteksjonisme og den sterkestes rett er av stor betydning for et lite land som Norge med en åpen, eksportbasert økonomi.

Mål

Det er medlemmenes målsetting at et forpliktende, åpent og ikke-diskriminerende multilateralt handelssystem i WTO fortsatt skal bidra til økonomisk vekst og bærekraftig utvikling, økt levestandard og full sysselsetting. Det legges i denne sammenheng bl.a. vekt på at utviklingslandene, og særlig de minst utviklede blant dem, kan få en del av veksten i internasjonal handel som står i forhold til deres behov for økonomisk utvikling.

Rapport 2002

I tråd med mandatet for den pågående forhandlingsrunden har WTOs medlemsland i 2002 vært aktivt engasjert i forhandlinger om markedsadgang for industriprodukter, tjenester, landbruk, regelverket blant annet for antidumping, visse sider ved avtalen om immaterielle rettigheter (TRIPS), handel og miljø samt oppfølging av utviklingslandenes krav knyttet til eksisterende avtaleverk. Ved utgangen av året var det generelle inntrykket at forhandlingene var kommet godt i gang og at man var kommet omtrent så langt som forventet. Fremdriften varierte imidlertid mellom de ulike forhandlingsområdene. Dette hang sammen med at ikke alle temaer var like «modne» for reelle forhandlinger samt at medlemslandene har til dels sprikende oppfatninger om hva det vil være mulig å oppnå.

Tjenesteforhandlingene hadde jevn fremgang. Man hadde en rekke drøftelser av mer innledende karakter om både landbruk og markedsadgang for industrivarer med sikte på å legge grunnlaget for å oppnå enighet om nærmere retningslinjer for nye reduksjonsforpliktelser. Norge settes under sterkt press i landbruksforhandlingene, samtidig som vi har sterke offensive interesser når det gjelder markedsadgang for industrivarer, inklusiv, sjømat, tjenester og regelverket for antidumping. Når det gjelder handel og miljø, var forholdet mellom WTO-regelverket og spesifikke handelsforpliktelser i multilaterale miljøavtaler et sentralt tema. Det ble ikke oppnådd enighet innen de fastsatte tidsfrister i 2002 for noen av temaene av spesiell viktighet for utviklingslandene, dvs. TRIPS og helse (spørsmålet om hvordan utviklingsland uten egen produksjonskapasitet skal kunne nyttiggjøre seg TRIPS-avtalens bestemmelser om tvangslisensering), implementering (eller etterlevelse av dagens regelverk) samt gjennomgangen av bestemmelsene om spesiell og differensiert behandling av utviklingsland (positiv særbehandling).

I 2002 videreførte Norge sin aktive deltakelse i tiltredelsesforhandlinger med søkerland til WTO, med særlig vekt på Russland. I 2002 ble Taiwan nytt medlem. Antall WTO-medlemmer var ved årets slutt 144.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget kr 6 939 000. Det fremmes i tillegg forslag om at Stortinget samtykker i at Norge slutter seg til to-årig budsjettvedtak i WTO jf. forslag til romertallsvedtak XI.

Internasjonalt energisamarbeid

For 2004 foreslås det avsatt kr 19 556 094 til internasjonalt energisamarbeid gjennom OECDs atomenergibyrå (NEA), Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA), Det internasjonale energibyrå (IEA) og Det europeiske energicharter (ECT), jf. omtale nedenfor:

1. OECDs atomenergibyrå (NEA)

Mål

NEAs oppgave er å fremme bruk av atomenergi for fredelige formål. Norge deltar i NEA bl.a. for å styrke byråets innsats innen forskning, informasjonsutveksling og faglig bistand om driftssikkerhet og atomavfallsbehandling/-lagring ved bl.a. atominstallasjoner i Russland, Sentral- og Øst-Europa. Det er en målsetting å videreutvikle det internasjonale regelverk for erstatningsansvar og erstatningsplikt ved atomskade.

Rapport 2002

NEAs bistand til land i Øst-Europa er bl.a. anvendt til å utvikle en bedre sikkerhetskultur. De viktigste virkemidlene er samarbeidsprogrammer, utveksling av informasjon, seminarer og opphold for eksperter fra Øst-Europa ved anlegg i NEAs medlemsland, inkludert ved Institutt for Energiteknikk på Kjeller og i Halden. NEA har bistått land i Øst-Europa med å utarbeide lovgivning for atomvirksomhet. Norge støtter dette arbeidet. Den juridiske avdelingen i NEA har deltatt aktivt som rådgiver i de norskledete forhandlingene om en multilateral avtale for gjennomføring av atomsikkerhetsprosjekter i Russland, den såkalte MNEPR-avtalen. NEA samarbeider med Det internasjonale atomenergibyrået IAEA angående juridiske spørsmål i forbindelse med ansvar og erstatningsplikt ved atomskader. Slovakia ble tatt opp som nytt medlem av NEA i 2002.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 929 499.

2. Det internasjonale atomenergibyrå (IAEA)

Mål

IAEAs hovedmålsetting er å arbeide for at bruk av atomenergi skal fremme fredelige formål, helse og velstand. Norge deltar i IAEA for å styrke organisasjonens arbeid med sikkerhet og kontroll for å hindre spredning av spaltbart materiale, bedre og utvidede rutiner for varsling og assistanse ved atomulykker, bedret sikkerhet ved usikre kjernekraftverk i første rekke i Øst-Europa og SUS-landene, og utvidet internasjonalt samarbeid vedrørende forsvarlig behandling, transport, lagring og deponering av brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall.

Rapport 2002

Situasjonen i Irak og Nord-Korea har preget IAEAs arbeid dette året. IAEA deltok i FNs inspeksjoner i Irak for å undersøke om Irak har gjenopptatt atomprogrammet som ble stanset i 1998. Det ble rapportert til FNs sikkerhetsråd om inspeksjonene. Nord-Korea utviste IAEA-inspektører i desember og meddelte IAEA like etter at landet ønsket å trekke seg fra Ikke-spredningsavtalen for kjernevåpen (NPT) og oppheve sitt moratorium på testing av raketter. Saken ble rapportert til FNs sikkerhetsråd. Norge har vært opptatt av å styrke IAEAs kontroll- og inspeksjonsregime og har støttet opp om forslag om å øke IAEAs ressurser på dette området. For å utvide virkeområdet for sikkerhets-kontrolltiltakene, er IAEA i ferd med å inngå tilleggsprotokoller til de eksisterende avtalene. Norge undertegnet en slik tilleggsprotokoll med IAEA i september 1999, som trådte i kraft i mai 2000. Til nå har 67 land inngått slike avtaler, hvorav 28 er trådt i kraft. Norge støtter IAEAs beredskapsarbeid mot nukleær terrorisme. Det ble bevilget 1,1 mill. kroner til dette arbeidet over Utenriksdepartementets atomhandlingsplan (kap 197 70.11.1). Norge deltar også i arbeidet for en revisjon og styrking av IAEA konvensjonen om fysisk sikring av nukleært materiale.

Den multilaterale ekspertgruppen under IAEA (CEG) har under norsk ledelse arbeidet videre i 2002 med å styrke det internasjonale samarbeidet om radioaktivt avfall i Russland, herunder sikring og opprydding av Nordflåtens tidligere hovedlager for brukt kjernebrensel i Andrejevbukta på Kola. Opphugging av ikke-strategiske atomubåter har også stått på dagsorden i CEG.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 16 743 207.

3. Det internasjonale energibyrå (IEA)

Mål

IEA er OECD-landenes samarbeidsorganisasjon på energisektoren. Hovedmålsettingen er å sikre medlemslandene energiforsyninger gjennom en beredskapsplan for olje og et langsiktig energiprogram. Datainnsamling, analyse og utarbeidelse av energistatistikk utgjør en sentral del av IEAs arbeide. Norge deltar i samarbeidet ved en særavtale som ivaretar vår stilling som betydelig eksportør av olje og gass. IEAs definisjon av energiforsyningssikkerhet omfatter miljøspørsmål og samarbeid med ikke-medlemsland.

Rapport 2002

Energiforsyningssikkerhet og energipolitikk som sikrer nasjonal og internasjonal økonomisk og sosial utvikling, samt globale miljøhensyn har vært hovedinnsatsområdene i IEA-samarbeidet i 2002. Det har vært økt oppmerksomhet rettet mot energiforsyningssikkerhet og gass, og det har blitt gjennomført to olje-beredskapssimuleringer. Et internasjonalt initiativ for innsamling av oljedata fikk i 2002 betydelig oppslutning. Tilfredsstillende statistikkmateriale på energiområdet er helt avgjørende for å få iverksatt internasjonale energi- og miljøtiltak. Initiativet støttes av Norge, og 70 land som representerer 90 pst. av verdens totale oljeproduksjon og oljekonsum bidrar i dag med datamateriale. IEA gir årlig ut publikasjonen World Energy Outlook, som skisserer forskjellige energi- og utviklingsscenarier. I forbindelse med FN toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002, utarbeidet IEA bakgrunnsanalyser og policy dokumenter innenfor energiområdet generelt og for sammenhengen mellom tilgang til energi og fattigdoms-bekjempelse.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 1 426 641. Som følge av OECDs overgang til toårige budsjettsykluser, vedtok IEAs styre april 2002 samme prosedyre for godkjenning av budsjettet som OECD, jf. forslag til romertallsvedtak XI.

4. Det europeiske energicharter (ECT)

Mål

ECT gjenspeiler ønsket om større sikkerhet i energileveranser, økt effektivitet i produksjon, bearbeidelse, distribusjon og bruk av energi, reduksjon av miljøproblemer knyttet til energiaktiviteter og økte investeringer i energiaktiviteter i området som dekkes av chartersamarbeidet. Med charteret er det også avgitt en politisk erklæring som bl.a. henviser til statenes suverene rettigheter over energikildene basert på ikke-diskriminerende og markedsorientert prisdannelse. Det er senere inngått et juridisk bindende chartertraktat for langsiktig samarbeid, et liberalisert energimarked og beskyttelse av investeringer.

Rapport 2002

Av de 51 land som hadde undertegnet traktaten ved utgangen av 2002, hadde 46 land ratifisert. Norge hadde ikke ratifisert, da traktatens tvisteløsningsmekanisme i investor-stat-forhold kan reise problemer. Russland har heller ikke ratifisert.

Budsjett 2004

I 2004 foreslås avsatt kr 456 748.

Multilaterale eksportkontrollfora

Mål

De multilaterale eksportkontroll og ikke-spredningsregimene har som formål å hindre spredning av varer, materialer, substanser og teknologi som kan bidra til utvikling og produksjon av masseødeleggelsesvåpen, samt levering av slike våpen. Australia-gruppen retter seg mot spredning av kjemiske og biologiske våpen, Nuclear Suppliers Group og Zangger-komiteen mot kjernefysiske våpen og Regimet mot spredning av missilteknologi søker å hindre spredning av missiler for levering av slike våpen. Wassenaar-samarbeidet har som mål å samordne eksportkontrolltiltak for konvensjonelle våpen og høyteknologiske flerbruksvarer. Dette gjøres ved regelmessige rapporteringer om faktisk eksport og lisensnektelser til særskilte land eller regioner, samt gjennom større harmonisering av den nasjonale eksportkontrollpraksisen om konvensjonelle våpen og sensitiv høyteknologi.

Rapport 2002

33 til 40 land deltar i regime-samarbeidet. Etter terroranslagene mot amerikanske mål 11. september 2001 har ikke-spredningsregimene intensivert sine aktiviteter betydelig. Basisdokumenter og retningslinjer er endret til å omfatte leveranser til ikke-statlige aktører, det drøftes etablering av egne lister for varer som kan være relevante i terrorsammenheng og det legges betydelig vekt på å styrke dialogen med land som ikke er deltakere i regimene, men som kan være potensielle leverandører eller transittpunkt for sensitive varer.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 211 607.

Marine ressurser

Den internasjonale hvalfangstkommisjon og Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser i Antarktis.

Mål

Den internasjonale hvalfangstkommisjon (IWC) har som formål å sikre bærekraftig forvaltning globalt av de store hvalartene.

Kommisjonen for bevaring av levende ressurser (CCAMLR) har som formål å sikre bærekraftig forvaltning av de levende marine ressurser i området rundt Antarktis. Arbeidet baseres på prinsipper for økosystemforvaltning.

Rapport 2002

IWC fortsatte i 2002 det vanskelige arbeidet med sikte på å komme fram til et nytt forvaltningsregime. Norge deltok aktivt med sikte på å få IWC til igjen å fungere i samsvar med sitt folkerettslige grunnlag nedfelt i den internasjonale konvensjonen for regulering av hvalfangst.

CCAMLR-konvensjonen trådte i kraft i 1982. De seneste årene har CCAMLR arbeidet for å hindre uregulert og ulovlig fiske innen konvensjonsområdet med særlig vekt på håndhevelse og kontrolltiltak, og det er innført et eget opplegg for fangstdokumentasjon. Norge deltar aktivt i dette arbeidet og har fått gjennomslag for å innføre lisensnektelse som tiltak mot fartøyer som bryter regelverket.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås avsatt kr 750 000 til Den internasjonale hvalfangstkommisjon og kr 473 000 til Kommisjonen for bevaring av levende marine ressurser.

Malawis nasjonale tuberkuloseprogram (NTP)

Norge har støttet programmet siden 1987. Til tross for de sterke økningen i TB-pasienter som en følge av hiv/aids, har programmet vært vellykket. Malawi har oppnådd imponerende resultater til tross for beskjedne ressurser i helsevesenet:

• Dødeligheten er kraftig redusert. 70 prosent blir friske.

• Malawi har unngått problemer med multiresistens i behandlingen.

• Malawi NTP har vært sentral i utviklingen av en ny behandlingsmetode som nå anvendes internasjonalt.

• Forskningsresultatene blir publisert i ledende internasjonale tidsskrifter.

Norge bidro til driften av Malawis aidssekretariat og til et fond hvor frivillige organisasjoner kan søke om midler til hiv/aids arbeid. Norge har representert de bilaterale givere i Malawis arbeid med søknaden til det globale helsefondet. Fra norsk side ble det lagt mye arbeid ned i å få giverne til å dra i samme retning - blant annet fikk man UNICEF og UNFPA til å lage et felles programforslag for økt hiv/aids satsing i forhold til barn og unge i grunnskolen.

Som ledd i styrkingen av nasjonal landbruksfaglig kompetanse ble det gitt støtte til landbruksuniversitetet Bunda med Norges Landbrukshøgskole/Noragric som faglig partner. 16,7 mill. kroner tiltenkt budsjettstøtte ble anvendt til et program for å bistå småbønder med såkorn for å hindre matmangel neste sesong. Programmet ga gode resultater.

Budsjett 2004

Det foreslås bevilget 100 mill. kroner

Hovedsamarbeidsland

Mål

I hovedsamarbeidslandene vil bevilgningen i stor grad bli anvendt til tiltak som kan styrke gjennomføringen av samarbeidsavtalene med myndighetene. Bevilgningen vil også brukes til å støtte komplementerende tiltak gjennom andre kanaler, særlig når det gjelder arbeidet for bedre styresett, demokrati og menneskerettigheter, samt oppfølging av WEHAB-satsingen. Regionbevilgningen har videre en viktig funksjon i forhold til å sikre Norge den nødvendige fleksibilitet til å møte nye utfordringer i partnerskapet med hovedsamarbeidslandene.

Rapport 2002

I Malawi ble det anvendt 19,9 mill. kroner fra regionbevilgningen. Midlene gikk i hovedsak til prosjekter innenfor hiv/aids/utdanning og landbruk. Det ble gitt støtte gjennom UNICEF til et program for integrering av opplysningsarbeid relatert til hiv/aids i grunnskolen, og til den nasjonale organisasjonen for småbønder NASFAM. NASFAM har gjort en betydelig innsats for inntektsøkning for småbønder, og organisasjonen stimulerer medlemmene til deltakelse i lokalt styre og stell. I underkant av 10 millioner kroner ble brukt til finansiering av ulike tiltak innenfor satsingsområdene helse, hiv/aids, andre sosiale tjenester og godt styresett hvor norske organisasjoner, primært Kirkens Nødhjelp, samarbeider med lokale organisasjoner om gjennomføringen.

Mosambik mottok 48,8 mill. kroner fra regionbevilgningen. Tiltak for godt styresett ble prioritert. Det ble gitt støtte gjennom UNESCO til et medieprosjekt for utvikling av en mer profesjonell presse. Prosjektet er særlig rettet inn mot uavhengig radio, men også offentlig radio og aviser. Støtten har vært vellykket og etableringen av åtte lokalradiostasjoner og et datanettverk for fem av nasjonalradioens lokalkontorer ble fullført i 2002. Det ble gitt støtte til Liga dos Direitos Humanos, Mosambiks ledende menneskerettsorganisasjon, som bl.a. arbeider med holdningsskapende virksomhet, opplæring og juridisk assistanse. Det ble videre gitt støtte til den mosambikiske antikorrupsjonsorganisasjonen ETICAs arbeid. Gjennom organisasjonen av europeiske parlamentarikere for Afrika, AWEPA, ble det gitt støtte til opplæring av politiske partier, en støtte som løper frem til presidentvalget i 2004. Utbyggingen av Justisdepartementets senter for etterutdanning av dommere og andre funksjonærer innenfor rettsektoren med støtte fra Norge ble i 2002 ferdig. Innenfor energisektoren ble det som ledd i utbygging av et landsdekkende forsyningsnett gitt støtte til utbygging av kraftlinjer i de nordlige deler av Mosambik.

Tanzania fikk overført 119,7 mill. kroner fra regionbevilgningen. 38 mill. kroner gikk inn i programmet for budsjettstøtte og 22,4 mill. kroner gikk til veisektoren. En gjennomgang av den norske støtten til veiadministrasjonen viser at selv om alle planlagte komponenter ikke ble fullt gjennomført, har man nådd målene om økt kompetanse og effektivitet i administrasjonen. Støtten til gjennomføringen av landets anti-korrupsjonsplan bidro til de resultater som refereres under posten for samarbeidsland. Støtten til naturressursforvaltning på til sammen 26,8 mill. kroner, ble videreført i en ny avtale med fokus på koblingen mellom fattigdomsbekjempelse og bærekraftig forvaltning av naturressurser. Et av prosjektene i programmet har oppnådd internasjonal anerkjennelse for sitt arbeid med å bekjempe jorderosjon og myndighetene ønsker å utvikle dette til et nasjonalt senter. Støtten til organisasjoner i det sivile samfunn gikk i stor grad til hiv/aids innsats, demokratiutvikling og arbeid for kvinner og barns rettigheter. 14 mill kroner ble overført til tiltak innen energisektoren som er under utfasing fra samarbeidsprogrammet.

Uganda mottok 47,6 mill. kroner fra regionbevilgningen. Et viktig innsatsområde var støtte til arbeide med å skape bedre rammevilkår for privat næringsvirksomhet. Viktige tiltak er mikrofinans med fokus på kvinner, styrking av eksportmuligheter, opplæring i forretningsdrift til 300 kvinner i tekstilbransjen og opplæring av jurister innen finans, ledelse og styresett. I underkant av 12 mill. kroner ble brukt til tiltak innen miljø og energi. Innenfor miljø var støtten i 2002 konsentrert om innsats rundt Victoriasjøen. Gjennom Verdensbanken bidro Norge til å utvikle en felles visjon for en bærekraftig forvaltning av Victoriasjøen som skal legges til grunn for all planlegging av nye aktiviteter rundt innsjøen. Det ble også benyttet 7,1 mill. kroner til ulike tiltak for forbedret styresett, bl.a. til institusjonsutvikling og kapasitetsbygging i parlamentet og et pilotprosjekt for fødsels- og dødsregistrering.

Zambia var mottaker av 91 mill. kroner fra regionbevilgningen. Norge støttet FAOs nødhjelpsprogram med 25 mill. kroner, som bidro til å hindre en matkrise lik den landet opplevde i 2002. Støtten til en enhet som arbeider med spredning av miljøvennlige dyrkningsmetoder har vist seg meget effektiv. Ingen av småbøndene som praktiserte teknologien siste sesong hadde total avlingssvikt. Metodene brukes nå i de fleste rehabiliteringsprogrammene i landbruket. Som ledd i arbeidet for å bekjempe hiv/aids bidro Norge med støtte for å styrke det nasjonale aidsrådet, samt oppbygging av tilbudet om frivillig rådgivning og testing (VCT). VCT-sentre vil i løpet av 2004 dekke alle distrikter i landet, og 96 rådgivnings- og testklinikker skal være satt i drift. Norge har fortsatt støtten til hiv/aidsengasjement i det sivile samfunn, blant annet ved å styrke et nettverk som støtter store og små hiv/aidsorganisasjoner. Innenfor godt styresett har Norge støttet paraplyorganisasjonen for kvinneorganisasjoner i Zambia som har over 70 medlemsorganisasjoner og støttet antikorrupsjonsarbeid gjennom Transparency International. Støtten til mediesektoren medvirket til at det ble fremmet tre private lovforslag i parlamentet for å bedre pressefriheten i Zambia. Norge bidro også til et fond som støtter nye og svake medieforetak. Det er målt store lyttergrupper til lokale radiostasjoner som har fått hjelp av fondet.

Regionalt samarbeid

Mål

Bevilgningen skal brukes til å støtte arbeid gjennom regionale organisasjoner og institusjoner. I tillegg kan samarbeid mellom minst to land støttes. Prioriterte områder vil være konfliktforebygging, godt styresett, høyere utdanning, samarbeid om energi og utnyttelse av felles naturressurser. Tiltak som bidrar til å forsterke arbeidet med å redusere spredningen av hiv/aids vil bli prioritert. Støtte til regionale organisasjoner i det sørlige Afrika (SADC), Øst Afrika (EAC), Vest Afrika (ECOWAS) samt regionalt samarbeid omkring Zambesifloden, Victoria-sjøen og Nilen vil være en viktig del av innsatsen.

Rapport 2002

I 2002 ble det brukt 171,9 mill. kroner på regionalt samarbeid i Afrika, hvorav 59,1 mill. kroner fra posten for regionalt samarbeid. Det resterende ble finansiert over de andre tematiske postene under Regionbevilgningen for Afrika.

I det sørlige Afrika ble bevilgningen blant annet brukt til å støtte opplæring i fredsbevarende operasjoner, etablering av en felles regional elektrisitetsregulator og støtte til frie media. Det ble også gitt støtte til å sende valgobservatører fra regionen til presidentvalget i Zimbabwe, bl.a. fra SADCs Parlamentarikerforum. Norge, sammen med Nederland, støttet en regional gruppe (PSG) for hiv/aids bekjempelse i det sørlige Afrika med 20 mill. kroner i 2002. Videre støttet Norge regionalt samarbeid om fiskeriforvaltning langs Afrikas vestkyst gjennom Nansenprogrammet. Norsk forsknings- og forvaltningskompetanse har bidratt til at det nå er etablert bedre mekanismer for overvåking og forvaltning av fiskeriressurser i regionen. Naturressursforvaltning ble også støttet gjennom de regionale samarbeidsprogrammene for Zambesifloden, Victoriasjøen og Nilen. I forvaltningsprogrammene er det bl.a. arbeidet med informasjon til og mobilisering av berørte lokalsamfunn , slik at disse kan ta bedre vare på sine interesser. Norge, i samarbeid med andre nordiske givere støttet SADC med å bygge opp en regional genbank som sammen med nasjonale genbanker skal samle inn, bevare og forske på lokale planter. Den nordiske genbanken, som finansieres av Nordisk Råd er faglig samarbeidspartner. Støtten i 2002 utgjorde 3,4 mill. kroner. Norge støttet i 2002 (8,8 mill. kroner) det interafrikanske kompetansebyggingsfondet ACBF som er særlig rettet mot offentlige sektor med fokus på økonomi og finansforvaltning. Verdens helseorganisasjons arbeid med distriktshelsetjenester i Norges samarbeidsland i Afrika mottok 15 mill. kroner i 2002.

Angola

I lys av den nye situasjonen etter fredsslutningen i april 2002, er det foretatt en gjennomgang av Norges engasjement i Angola og utarbeidet et strategisk rammeverk for samarbeidet. Målet er å bidra til varig fred tuftet på nasjonal og regional sikkerhet, demokratisk utvikling og godt styresett, og en ressursforvaltning som fremmer fattigdomsbekjempelse og bærekraftig utvikling. Dialogen med Angola om politiske og økonomiske spørsmål vil bli trappet opp. Det legges opp til en ny vurdering av samarbeidet ved utgangen av 2005. Angola er interessant som næringslivspartner innen olje og vannkraft, og flere norske selskaper har foretatt store investeringer. Samlet bistand i 2002 var 177,3 mill. kroner, hvorav 95,8 mill. kroner fra regionbevilgningen og 58,6 mill. kroner i humanitær bistand.

Situasjonsbeskrivelse

Etter flere tiår med krig og konflikt ligger landet i ruiner og fattigdommen er stor. 2/3 av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Under halvparten av barna er innskrevet på skolen, og enda færre får undervisning. Barnedødeligheten er blant verdens høyeste. Ved fredsslutningen sto Angola overfor en svært omfattende humanitær krise, og fortsatt er rundt 2 mill. mennesker avhengig av humanitær bistand. Mer enn 80 000 tidligere UNITA-soldater skal nå reintegreres i det sivile. Det store antallet landminer er et hinder for tilbakevending av internt fordrevne og flyktninger, og for å få i gang økonomien på landsbygda. En hovedutfordring er å få etablert en enhetlig administrasjon tuftet på godt styresett og sikre større åpenhet i forvaltningen av statens inntekter. Sentralisering av forvaltningen og fraværet av en fungerende offentlig administrasjon på regionalt og lokalt nivå vanskeliggjør så vel effektiv styring som demokratisk kontroll og arbeidet for varig fred. I tillegg er korrupsjonsproblemene store. Den politiske situasjonen er relativt stabil. Valg ventes gjennomført i 2005. Freden i Angola vil kunne gi positive ringvirkninger for stabiliteten i regionen. Oljen utgjorde 90 pst. av landets eksport, og 53,6 pst. av BNP i 2001. Oljeproduksjonen forventes å forbli relativt stabil frem til 2005 (ca. 900.000 b/d), og deretter øke kraftig. Store deler av de fremtidige inntektene er imidlertid pantsatt i forbindelse med kortsiktige lån. Total bistand utgjorde i 2001 4,0 pst av BNI og gjeldsbetjeningsraten er på 27 pst.

Mål

Prioriteringene i det strategiske rammeverket planlegges fulgt opp gjennom støtte til:

• Styresett: Bekjempelse av korrupsjon og tiltak for økt åpenhet i forvaltningen og demokratisk kontroll med statens inntekter, ikke minst fra petroleumssektoren

• Fredsbygging og forsoning hvor bl.a. humanitære minetiltak i tidligere konfliktrammede områder vil stå sentralt.

• Utdanning: Videreutvikle samarbeidet med vekt på tiltak som støtter opp om Angolas målsetning om at alle innen 2015 skal ha minimum seks års grunnutdanning,

• Naturressursforvaltning: Støtte institusjons- og kapasitetsbygging.

Det vil også kunne bli gitt støtte til oppbygging og styrking av rammebetingelsene for næringsutvikling og handel.

Rapport 2002

For å støtte opp under freds- og forsoningsprosessen har man norsk side gitt støtte til tiltak for å fremme kontakt mellom partene, eksempelvis i regi av kirkene. Det ble også gitt støtte til faglig bistand i forbindelse med parlamentets diskusjon om ny grunnlov som et strategisk bidrag i fredsprosessen på kort sikt. Humanitære minetiltak har også vært et viktig innsatsområde og Norsk Folkehjelp har vært en sentral aktør, bl.a. som rådgiver for utvikling av et nasjonalt program for minerydding. Som ledd i støtten for demokratiutvikling har Norge støttet utvikling av jord- og eiendomsstudier. Studiene medvirket til etableringen av et nettverk for konsultasjon med sivilt samfunn om den nye jordloven. Det er videre gitt støtte til den angolanske organisasjonen ADRAs arbeid for å utvikle dialog mellom lokalsamfunn og lokaladministrasjon på landsbygda og til tiltak i regi av et sosialt fond (FAS) for å skape økt offentlighet rundt lokale investeringer i sosial sektor. Gjennom UNDP har Norge støttet opplæring, informasjonstiltak og utstyr ifm. etableringen av en ny riksrevisjon.

Gjennom Flyktningerådet og UNICEF er det gitt støtte til tiltak for utdanning i nødsituasjoner og pedagogikk tilrettelagt for etterkrigssituasjoner. Gjennom Redd Barna har Norge bidratt til å bygge opp kapasiteten hos skolemyndighetene. To nye initiativ for å styrke informasjon om hiv/aids rettet mot ungdom ble initiert gjennom støtte til UNDP og UNICEF. Norges vassdrags- og energivesen og Oljedirektoratet har i flere år samarbeidet med angolanske institusjoner. Arbeidet har gitt resultater i form av bedret juridisk rammeverk og forvaltningsapparat innen energi og vannkraft. Flere opplæringstiltak ble gjennomført for personell i oljedepartementet og energi- og vanndepartementet. Oljedirektoratet ytet teknisk bistand til utarbeidelse av nytt regelverk, samt til en kartlegging av behov for fagpersonell. Samarbeidet mellom Statistisk sentralbyrå og det angolanske statistikkbyrået bidro til ferdigstilling av en nasjonal handlingsplan for sektoren. Gjennom Nansen-programmet har Norge støttet utarbeidelsen av en plan for fiskeriutvikling.

Eritrea

Hovedmål og konsentrasjonsområder for samarbeidet med Eritrea er å bidra til å bygge fred, og fremme en positiv utvikling når det gjelder demokrati og menneskerettigheter. Problemene i forhold til Etiopia og en bekymringsfull innenrikspolitisk tilstramming gjør at norsk bistand i hovedsak kanaliseres gjennom norske frivillige organisasjoner og multilaterale kanaler. Samlet norsk bistand til Eritrea var i 2002 på ca. 107,5 mill. kroner hvorav 18 mill. kroner over regionbevilgningen og 23,1 mill. kroner til flyktningetiltak i Norge. Den norske bistanden er fordelt med om lag like deler humanitær og langsiktig bistand. I tillegg ble det gitt 10 mill. kroner fra posten for overgangsbistand.

Situasjonsbeskrivelse

Eritrea befinner seg i en dyp krise, både politisk, økonomisk og sosialt. Det er liten fremdrift i arbeidet med reform av grunnloven, og president- og parlamentsvalgene er utsatt på ubestemt tid. Den uavhengige presse er fortsatt stengt. Det er et stort behov for demobilisering av militære styrker og reintegrering av flyktninger og internflyktninger. Eritrea er blant verdens mest mineinfiserte land, noe som vanskeliggjør retur og reintegrering for intern- og eksternflyktningene. Myndighetene har foreløpig ikke iverksatt nødvendig demobilisering og humanitær minerydding, bl.a. pga. liten fremdrift i fredsprosessen med Etiopia. Dette kan føre til ytterligere destabilisering og forsterke de økonomiske problemene. Den lavintensitetskonflikt som nå pågår, undergraver mulighetene for forsoning og varig fred. Ressurser benyttes til sikkerhetsberedskap snarere enn å investeres i utvikling og fattigdomsreduksjon. Store deler av befolkningen er bundet opp i det militære og Eritrea er igjen rammet av tørke og avlingssvikt som kan føre til en humanitær katastrofe. Den økonomiske situasjonen er derfor meget vanskelig. Landets nasjonale overgangsplan skal inntil videre fungere som strategi for reduksjon av fattigdom. En midlertidig fattigdomsstrategi ble lagt fram i juli 2003 sammen med en strategi for matvaresikkerhet. Total bistand til landet utgjorde 41 pst. av BNI i 2001 og gjeldsbetjeningsraten er på 2 pst.

Mål

Et viktig grunnlag for samarbeidet med myndighetene er å bidra til gjennomføring av den nasjonale overgangsplanen gjennom støtte til tiltak innenfor fredsbygging, demokrati og menneskerettigheter. Bevilgningen planlegges her brukt til:

• Fredsbygging og styresett: Støtte forsoningsrettede utviklingsaktiviteter, særlig i grenseområdet mot Etiopia og sikkerhetssonen, herunder demobilisering av soldater, tilbakevending av flyktninger og internt fordrevne og støtte til kapasitetsbygging i mineforvaltningen.

Det vil videre bli gitt støtte til arbeidet for økt bevissthet om spredning av hiv/aids. Det pågående stipendprogrammer innen lærerutdanning og landbruk blir videreført og det vil bli gitt bistand til institusjonssamarbeid innen statistikk og etablering av en lærerskole, ikke minst ut fra et tillitsbyggende perspektiv. Omfang og innretting av samarbeidet vil bli vurdert i lys av utviklingen i Eritrea og fredsprosessen.

Rapport 2002

Demobiliseringen av 200 000 soldater har ikke kommet i gang. Det anslås at kun 20-25 000 er demobilisert så langt. Repatriering av flyktninger fra Sudan er stoppet opp pga. uoverensstemmelser mellom med Sudan. Det er fortsatt ikke offentliggjort nasjonalregnskaper eller gjennomført folketelling i Eritrea. På grunn av beslutningen om å stille direkte bilateralt samarbeid i bero høsten 2001, var to stipendprogram innen lærerutdanning og landbruk de eneste samarbeidstiltak som ble videreført i 2002. Norge inngikk i 2002 en 4-årig avtale med UNICEF om et program som skal bidra til informasjon og utdanning om hiv/aids. Det ble dessuten omdisponert ca. 13 mill. kroner til norske frivillige organisasjoner på grunn av at demobiliseringsprogrammet ikke kom i gang som planlagt. Midlene finansierte aktiviteter innen helse og økonomisk utvikling gjennom Kirkens Nødhjelp, Norges Blindeforbund, Norsk Folkehjelp og Utviklingsfondet.

Etiopia

Hovedmålene for samarbeidet med Etiopia er å bidra til fred og regional stabilitet og fremme en positiv utvikling når det gjelder godt styresett, demokrati og menneskerettigheter. Målet om bekjempelse av fattigdommen vil bli fulgt opp bl.a. ved innsatser innen landbruk og matvaresikkerhet og bekjempelse av hiv/aids. For 2004 vil det også bli vurdert en utvidelse av samarbeidet innen sektorprogrammer for helse og utdanning. Støtte gjennom Nilen-initiativet er en integrert del av innsatsen for å bidra til regional stabilitet. Samlet bistand til Etiopia i 2002 utgjorde 227,4 mill. kroner, hvorav 94,9 mill kroner over regionbevilgningen og 34,1 mill. kroner til flyktningetiltak i Norge. En stor del av støtten gis gjennom norske frivillige organisasjoner.

Situasjonsbeskrivelse

Etiopia er en føderal republikk med selvstyre for regionene, men landet preges likevel av et sentralisert styresett preget av betydelige etniske motsetninger. Det demokratiske spillerom internt i Etiopia er begrenset. Myndighetene har i den senere tid sluppet løs en mer åpen debatt i media og vist økende vilje til dialog. En rekke organisasjoner arbeider med rettighetsspørsmål. Prosessen fram mot valgene i 2005 vil være en prøve på regjeringens demokratiske sinnelag, og den nye presseloven, reformer i rettssektoren og oppfølging av brudd på menneskerettigheter vil være viktig. Etter fredsslutningen med Eritrea i desember 2000 har det ikke vært nye krigshandlinger. Etiopia godkjente grensekommisjonens kjennelse, men har siden søkt om å få den omgjort. Dette har forsinket demarkeringen av grensen og ytterligere forsinkelser vil kunne bidra til destabilisering og få betydelige økonomiske konsekvenser. Den pågående lavintensitetskonflikten, bl.a. via støtte til det annet lands opprørsbevegelser, svekker utsiktene til forsoning og varig fred. Ressurser ødes på sikkerhetsberedskap og svekker mulighetene til å redusere fattigdommen. Makroøkonomisk og i forhold til korrupsjonsproblemet får Etiopia relativt god karakter.

Landets økonomiske forvaltning og kontroll er også relativt god, men byråkratisk og tidkrevende. Korrupsjonen er forholdsvis begrenset. Kombinasjonen av tørke og væpnet konflikt har skapt en tilnærmet permanent humanitær krise i store deler av landet og i 2002 ble landbruksproduksjonen redusert med 25 pst. Kvinners stilling i samfunnet er svak. Mødredødeligheten er i verdenstoppen og om lag 70 pst. av kvinnene i Etiopia utsettes for kjønnslemlestelse. Hiv/aidsepidemien står i fare for å underminere innsatsen i utviklingsarbeidet, og 10 pst. antas å være hivpositive. Etiopia vedtok i 2002 en fattigdomsstrategi der bl.a. jordbruksutvikling, reformer i rettsvesen og forvaltning, samt desentralisering skal prioriteres. En hovedutfordring vil være å skape klarere skille mellom parti og stat. Total bistand til landet utgjorde 16 pst. av BNI i 2001 og gjeldsbetjeningsraten er på 19 pst.

Mål

Fred, stabilitet og bekjempelse av fattigdom er overordnede mål i fattigdomsstrategien. Innen samarbeidsområdene tar Etiopia videre sikte på å reformere offentlig sektor bl.a. gjennom desentralisering og kapasitetsbygging, øke landbruksproduksjon med 7,5 pst. årlig, utvikle vannressursene i øst-Nilen, samt redusere spredning av hiv/aids med 25 pst innen 2007. Bevilgningen planlegges brukt til å støtte:

• Styresett: Kapasitetsbygging i justissektoren og parlamentet, samt et program for medieutvikling og journalistutdanning. Det vil bli vurdert utvidet deltakelse i sektorprogrammer innen helse og utdanning.

• Fredsbygging: Støtte til tiltak i grenseområdene vil bli prioritert sammen med behovet for å styrke den Afrikanske Unions innsats.

• Hiv/aids: Kapasitetsbygging i offentlig sektor og arbeid på lokalnivå.

• Landbruksutvikling og matvaresikkerhet: Norsk støtte til det etiopiske programmet for landbruk og matvaresikkerhet er under forberedelse.

• Nilen initiativet: Tiltak for felles regional utnyttelse av vannressursene i øst Nilen, herunder utredningsstudier for to vassdrag. Dette har også et fredsperspektiv.

Rapport 2002

I arbeidet for å bidra til fred og forsoning bidro Norge med støtte til regionale programmer gjennom den Afrikanske Union (AU) og FNs økonomiske kommisjon for Afrika UN-ECA. Norge har også bidratt til igangsettelse av humanitær minerydding i Etiopia. Innen demokratiutvikling har Norge bidratt med å støtte kompetanseheving hos ansatte og valgte representanter i det etiopiske parlamentet. Norge har bidratt til opplæring innen menneskerettigheter gjennom å støtte en rekke lokale organisasjoners menneskerettighetsarbeid. Norge har også bidratt til omfattende utdanning av dommere, påtalemyndigheter og politi på menneskerettighetsfeltet. Det ble videre gitt støtte til utvikling av et diplomkurs i journalistikk, samt støtte til utdanning av radiojournalister. Gjennom FAO medvirket Norge til å bedre matvaresikkerheten i tørkeutsatte områder. Lagring av såkorn og opplæring av bønder var del av programmet. I arbeidet for å bekjempe hiv/aids ble det gitt støtte til kapasitetsbygging hos myndigheter på sentralt og lokalt nivå. Støtte til folkeopplysning, prevensjon, hiv testing, hjelp til foreldreløse barn og arbeid for reduksjon av hiv-smitte fra mor til barn ble også kanalisert gjennom FN-organisasjoner og frivillige organisasjoner. Samarbeidet mellom myndigheter og givere om å løse utviklingsoppgaver i landet har utviklet seg i en positiv retning, og det ble arbeidet for å samordne og forenkle prosedyrer og rapporteringskrav.

Kenya

Valget i desember 2002 synes å ha skapt et grunnleggende skifte i kenyansk politikk. Kenya er et sentralt land i en region hvor Norge er sterkt engasjert i bilateralt utviklingssamarbeid og humanitær bistand, og som støttespiller i fredsarbeid. Reformene er fortsatt i startfasen, men dersom utviklingen fortsetter kan Kenya spille en viktig rolle for den demokratiske og økonomiske utvikling i regionen. Et bilateralt utviklingssamarbeid gir økte muligheter til å støtte opp om utviklingen i Kenya. Regjeringen foreslår derfor at Kenya innlemmes i gruppen andre samarbeidsland fra 2004. Innretningen på samarbeidet vil bli klargjort i dialog med kenyanske myndigheter. I 2004 tas det sikte på et begrenset samarbeid innen godt styresett og kamp mot korrupsjon. Total norsk bistand til Kenya var ca. 24 mill. kroner i 2002. Gjeldsbetjeningsraten er på 16 pst.

Situasjonsbeskrivelse

Etter å ha styrt landet sammenhengende siden selvstendigheten i 1963, ble det tidligere regjeringspartiet KANU vraket ved valget i 2002 til fordel for den nasjonale regnbuekoalisjonen (NARC) og ny president ble Mwai Kibaki. NARC ble dannet relativt kort tid før valget, og er sammensatt av 14 ulike politiske partier. Koalisjonen overtok en økonomi som var fullstendig nedkjørt etter mange år med korrupsjon, vanstyre og synkende utenlandske investeringer og bistand. Kenya er ikke et MUL-land, men det er anslått at ca. 56 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen. Den nye regjeringen har erklært nulltoleranse for korrupsjon og har iverksatt en rekke tiltak for å rydde opp og fremme godt styresett. Samtidig har den begynt å ta et oppgjør med fortidens urett og brudd på menneskerettighetene. Den videre utvikling vil i stor grad avhenge av om regjeringen lykkes med sin omfattende restrukturering av offentlig sektor. Flere viktige vedtak er allerede på plass, og lover som styrker grunnlaget for å bekjempe korrupsjon ble nylig vedtatt av parlamentet.

Mål

En dialog med kenyanske myndigheter om mulige samarbeidsområder vil bli gjennomført etter Stortingets behandling. Fra Regjeringens side ønskes innsatsen i første omgang konsentrert om styresettiltak. Bevilgningen planlegges brukt til:

• Styresett: Støtte tiltak for bekjempelse av korrupsjon, fremme av demokrati og menneskerettigheter.

Rapport 2002

Det ble ikke bevilget midler over regionbevilgningen.

Madagaskar

Den nye regjeringen, under ledelse av president Marc Ravalomanana, har vist vilje til å utvikle godt styresett og bekjempe fattigdom. Norge har tette historiske bånd til Madagaskar. Det foreslås derfor at Madagaskar fra 2004 innlemmes i gruppen av andre samarbeidsland. Regjeringen ønsker å styrke grunnlaget for politisk dialog med Madagaskar og tar sikte på å støtte tiltak for fattigdomsbekjempelse, godt styresett og kamp mot korrupsjon. I 2002 ble 29,5 mill. kroner av den totale bistanden på 45,5 mill. kroner til Madagaskar bevilget over regionbevilgningen, over post 79 Tiltak under utfasing.

Situasjonsbeskrivelse

Madagaskar var preget av vanstyre og korrupsjon under det tidligere regimet. Strid om utfallet av presidentvalget i desember 2001 kastet landet ut i en dyp konstitusjonell og politisk krise. Situasjonen normaliserte seg gradvis etter at forfatningsdomstolen i april 2002 utpekte Marc Ravalomanana som valgvinner. Hans parti vant senere rent flertall ved parlamentsvalget i desember. Myndighetene ferdigstilte i år sin fattigdomsstrategi og den nye regjeringens vilje til å bedre styresettet har blant annet kommet til uttrykk gjennom reformer i finansforvaltingen. Madagaskar tilhører gruppen av de minst utviklede land (MUL). Ifølge landets fattigdomsstrategi lever cirka 70 pst. av befolkningen i fattigdom. Den politiske krisen førte til en nedgang i BNP i 2002 på 11,8 pst., men den negative trenden fra i fjor vil ifølge prognosen snus til en vekst på rundt 8 pst. i 2003. Gjeldsbetjeningsraten er på 9 pst.

Mål

Madagaskar tar sikte på å redusere andelen av befolkningen som er fattige til 30 pst. i 2015. Andelen barn i grunnskolen skal i samme tidsrom økes til 100 pst. Veksten på landsbygda skal være minst 4 pst. årlig. Det vil bli arbeidet med å utvide samarbeidet med vekt på tiltak som kan bidra til fattigdomsbekjempelse og utvikling av godt styresett, herunder kamp mot korrupsjon. En dialog om mulige samarbeidsområder med Madagaskar vil bli igangsatt etter Stortingets behandling.

Rapport 2002

Bistand til landbruket har hovedsakelig blitt kanalisert gjennom Det norske misjonsselskap (NMS) og Selskap for Norges Vel. Bistanden har resultert i at flere hundre elever og småbønder har fått undervisning og veiledning i landbruksteknikker og teori. Støtte til forskning og veiledning har ført til at produksjonen av poteter, ris og hvete har økt betraktelig i sentrale områder i høylandet. Det samme gjelder melkeproduksjonen, i sammenheng med økende satsing på foredlede melkekyr. Etablering av bondeorganisasjoner har foregått også i 2002, og det er lagt vekt på å bedre situasjonen til kvinnene i bondesamfunnet. Landsbyer der veiforbindelsen til markedet er blitt bedre, har fått en markant økning i inntektsnivået. Teknikkene og opplæringsmetoden for arbeidsintensiv vei- og skolebygg rehabilitering som Norge støtter via ILO, ønsker nå myndighetene og Verdensbanken å ta i bruk i det nasjonale veiprogrammet. Utdanningsmyndighetene har vist stor interesse for UNICEFs grunnskoletiltak med «skolekontrakter». Elever, lærere, foreldre og lokale myndigheter forplikter seg til oppfølging ved skolene som deltar i programmet, og som et resultat har antall elever som består eksamen økt.

Mali

Formålet med samarbeidet er å bidra til fattigdomsbekjempelse gjennom samarbeid på områdene naturressursforvaltning, godt styresett, demokratisering og grunnutdanning. Norske frivillige organisasjoner og UNDP er hovedkanaler for bistanden. Det tas sikte på en gradvis opptrapping og utdyping av samarbeidet. Den politiske dialogen skal styrkes og Norge vil delta mer aktivt i prosesser knyttet til reformer og fattigdomsreduksjon. Det vil bli foretatt en gjennomgang av samarbeidsavtalen. Samlet bistand i 2002 var 56,8 mill. kroner, hvorav 34,9 mill. kroner over regionbevilgningen.

Situasjonsbeskrivelse

Valg på president og nasjonalforsamling ble gjennomført i 2002, og ny regjering kom på plass i oktober. Den politiske situasjonen er preget av konsensus. Verken presidenten eller statsministeren har partipolitisk tilknytning, og regjeringen består av representanter fra alle politiske partier. Den økonomiske utviklingen er ustabil. Etter et nedgangsår i 2001, opplevde Mali en vekstrate på rundt 9 pst. i 2002. Prognosene for 2003 er på rundt -0,4 pst. Økonomien er basert på produksjon av bomull, gull og kveg, som raskt påvirkes av svingninger i råvarepriser og nedbørsmengder. Den politiske krisen i Elfenbenskysten har hatt stor innvirkning på Malis økonomi i form av økte transportutgifter, nedgang i handelen og tap av tollinntekter. Mali er et av verdens fattigste land med store utviklingsbehov innenfor de fleste sektorer. Total bistand utgjør 15,3 pst. av BNI og gjeldsbetjeningsraten er på 11 pst. Landets strategi for bekjempelse av fattigdom danner rammen for myndighetenes politikk. En relativt svak forvaltning, et tungt byråkrati og utbredt korrupsjon har påvirket myndighetenes evne til å gjennomføre sin politikk og oppnå ønskede resultater. Desentralisering av myndighet og ressurser til kommunene, samt reform av offentlig sektor, er igangsatt for å effektivisere forvaltningen.

Mål

Mali har som mål å redusere andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen til 47,5 pst. i 2006. Videre tar Mali sikte på å øke inntaket i grunnskolen til 73 pst. i 2004, med særlig fokus på å sikre skolegang for jenter, samt øke andelen voksne som kan lese og skrive. Matvaresikkerheten for befolkningen skal bedres.

Bevilgningen planlegges bruktes til å støtte:

• Styresett: Tiltak for å styrke planlegging og gjennomføring av desentraliseringsprosessen, kapasitetsbygging i nasjonalforsamlingen og valgapparatet, samt forskningstiltak som bidrar til å styrke nasjonal identitet og selvfølelse.

• Utdanning: Den nasjonale utdanningsstrategien med vekt på desentralisering av myndighet og ressurser, samt jenter og kvinners utdanning

• Miljø og ressursforvaltning: Integrerte utviklingstiltak på landsbynivå med fokus på matvaresikkerhet, ressursforvaltning, alfabetisering, helse og økonomisk vekst

Gjennomgangen av samarbeidsavtalen vil kunne gi justeringer av samarbeidet.

Rapport 2002

Mali har satt seg som mål å rapportere på de resultater landet oppnår både i forhold til landets fattigdomsstrategi og FNs tusenårsmål, men rapporteringen er foreløpig ikke kommet i gang. Den norske støtten har hovedsakelig vært kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner og UNDP. Støtte til økt bruk av maskinelt utstyr har bidratt til å lette det daglige arbeidet og øke produktivitet og inntekter i berørte landsbyer. Småkreditt har stimulert til økte investeringer i inntektsgivende aktiviteter. Videre er det gitt støtte til opplæring i mer bærekraftige landbruksmetoder, til enkle helsetjenester og alfabetisering. I nordområdene har ledere på kommunenivå fått opplæring i lokalforvaltning og administrasjon. Norge har gjennom UNDP støttet gjennomføringen av både president- og parlamentsvalgene i 2002. I etterkant av valgene ble det også gitt støtte til kapasitetsbygging i parlamentet og valgapparatet. Malis tiårsplan for utdanning har mottatt norsk støtte via UNDP. Formålet er å øke andelen jenter og kvinner i nordområdene som får muligheten til å ta grunnutdanning. Det er registrert en svak, men positiv økning i andelen jenter som får skolegang.

Nigeria

Bistanden til Nigeria har et begrenset omfang og søkes, i tråd med samarbeidsavtalen fra 2000 konsentrert om menneskerettigheter, styresett og energi. Samlet bistand i 2002 var 24,6 mill. kroner, hvorav 8 mill. over regionbevilgningen.

Situasjonsbeskrivelse

Ved valgene i april/mai 2003 ble president Obasanjo gjenvalgt for en ny fireårsperiode. Hans partis kandidater styrket sin stilling både i nasjonalforsamlingen, i delstatsforsamlingene og som delstatsguvernører. Det fant sted betydelige uregelmessigheter under valgene. Korrupsjonen er omfattende. Motsetningene mellom etniske og religiøse grupperinger fører ofte til uroligheter og tap av menneskeliv. Sharialovgivning er innført i 12 delstater i nord. Den økonomiske veksten ligger på om lag 3 pst. Avhengigheten av inntektene fra olje- og gassektoren er svært høy. Miljøforurensing i forbindelse med oljeutvinningen er en stor utfordring. Offentlige tjenester er dårlig utbygget. Arbeidsløsheten er stigende. Om lag 70 pst. av en befolkning på ca. 130 millioner betegnes som fattige. Landet er i liten grad avhengig av bistand, som kun utgjør 0,5 pst. av BNI. Gjeldsbetjeningsraten er på 13 pst. Nigeria har en fri og kritisk presse. Sivile organisasjoner spiller en aktiv rolle i demokratiseringsprosessen og bidrar til ansvarliggjøring av myndighetene. Norge har i samarbeid med det øvrige internasjonale samfunnet fortsatt å bistå Nigeria i bestrebelsene på å styrke demokratiet og bekjempe fattigdommen.

Mål

Den norske bevilgningen planlegges brukt til å støtte:

• Styresett: Tiltak for å fremme demokrati, menneskerettigheter og godt styresett gjennom det nasjonale styresettprogrammet og enkelte menneskerettighetsorganisasjoner.

• Energi: Opplæringstiltak innen forvaltning av olje- og gassressursene.

Rapport 2002

Støtten til demokrati/godt styresett ble bl.a. kanalisert gjennom UNDP til Instituttet for fred og konflikthåndtering (IPCR) og Den nigerianske menneskerettighetskommisjonen (NHRC). Disse relativt nyetablerte institusjonene er viktige i arbeidet med å styrke demokratiske holdninger. Menneskerettighetsorganisasjonen BAOBAB, som bl.a. bistår fattige kvinner med rettshjelp og bidro til frifinnelsen av den første kvinnen som ble dømt til døden ved steining av en sharia-domstol i Nord-Nigeria, har mottatt norsk støtte til sitt arbeid. På energiområdet finansierer Norge utarbeidelsen av en studie om økt nasjonal deltagelse i olje- og gassektoren. Videre er det gitt støtte til en rekke seminaropplegg innen forvaltning av oljeressurser. Støtte til poliobekjempelse er kanalisert via UNICEF. Det regnes med at polio vil være utryddet i løpet av få år. Samarbeidet har hatt liten progresjon, noe som innebærer at også andre samarbeidsområder/tiltak fra nigeriansk side for norsk støtte vil bli vurdert. Disse vil måtte knyttes til forbedring av styresett og forvaltning.

Sør-Afrika

Formålet med samarbeidet med Sør-Afrika er å støtte landet i den demokratiske omformingen av samfunnet samt å utnytte Sør-Afrikas kompetanse og kapasitet til utvikling i regionen. Utviklingssamarbeidet med Sør-Afrika er kun en mindre del av et bredere faglig, politisk og økonomisk samarbeid mellom Norge og Sør-Afrika. Et stort antall norske institusjoner er involvert. Total norsk bistand utgjorde i 2002 139,6 mill. kroner, hvorav 71,9 mill. kroner ble gitt over regionbevilgningen. Norge og Sør-Afrika har foretatt en gjennomgang av utviklingssamarbeidet med sikte på å inngå en ny samarbeidstale fra 2005.

Situasjonsbeskrivelse

Den politiske utviklingen er stabil. Det politiske bildet er preget av det forestående president- og parlamentsvalget (2004). Opposisjonen er svak og det finnes ingen reell utfordrer til ANC, som forventes å vinne valget med klar majoritet. Sterke fagforeninger, et uavhengig rettsvesen, et bredt og engasjert sivilt samfunn samt en uavhengig og fri presse motvirker tendensene til maktkonsentrasjon rundt presidenten og ANC. Myndighetene har på en rekke områder skapt bedre forhold for den svarte, fattige majoriteten. Over en million nye boliger er bygget for fattige familier, tilgangen til elektrisitet er bedret og det har vært en omfattende utbygging innen vann og renovasjon. Store utfordringer gjenstår imidlertid. 45 pst. av befolkningen lever under fattigdomsgrensen, arbeidsløsheten er nær 40 pst., og landet er preget av høy kriminalitet og omfattende vold. Sør-Afrika er hardt rammet av hiv/aids med store helsemessige og sosioøkonomiske konsekvenser. Liten kapasitet hos lokale myndigheter hemmer gjennomføringen av sosiale programmer og tiltak. Landets økonomi er preget av stabilitet og jevn vekst. Veksten, som i 2002 var 3 pst., er imidlertid ikke sterk nok til å redusere arbeidsløsheten. Skatteinnkrevingen er betydelig forbedret og dette gir økt rom for offentlig innsats. Regjeringen har valgt en mer ekspansiv økonomisk politikk for 2003, med bl.a. økt offentlig aktivitet innen boligbygging og infrastruktur for å skape sysselsetting.

Sør-Afrika er økonomisk lite avhengig av bistand som bare utgjør 0,3 pst. av BNI. Gjeldsbetjeningsraten er på 12 pst. Behovene er særlig knyttet til kompetansebygging og reformarbeid. Sør-Afrika er en pådriver i initativet for nytt partnerskap med Afrika, NEPAD, og i den Afrikanske union. Videre bidrar landet aktivt i arbeidet for å finne løsninger på konfliktene i Great Lakes-regionen, både som tilrettelegger for dialog og som bidragsyter til fredsbevarende styrker. Sør-Afrika deltar også til fredsbestrebelsene i Sudan og på Afrikas Horn, og har videre engasjert seg i fredsprosessen i Midtøsten og på Sri Lanka.

Mål

I samarbeidet med Sør-Afrika blir det lagt vekt på å bygge varige samarbeidsrelasjoner mellom myndigheter, offentlige og private institusjoner og næringslivet på områder som er sentrale for de to land. I tråd med samarbeidsavtalen planlegges bevilgningen brukt til tiltak innen:

• Styresett: Bidra til demokratiseringsprosessen gjennom opplæring av folkevalgte og institusjonsutvikling. Videre vil det bli gitt støtte til å styrke det sivile samfunn gjennom opplæring, forskning og kapasitetsbygging innenfor MR- og demokratiområdet.

• Energi: Støtte kapasitetsbygging og institusjonsutvikling hos myndighetene bl.a. i forhold til endringer i ramme- og reguleringsverk. Samarbeid om deregulering av elektrisitetssektoren.

• Miljø: Bistå sørafrikanske myndigheter på nasjonalt og lokalt nivå i å gjennomføre landets miljøpolitikk- og lovgivning. Samarbeidsområder er innen forurensning, kulturminnevern, biologisk mangfold, klima og miljørapportering.

• Marine ressurser: Bistå myndighetene i å sikre en rettferdig fordeling av kvoter for bærekraftig beskatning av fisk og andre levende marine ressurser. Samarbeidet omfatter kapasitets- og kompetansebygging innen forskning, forvaltning og oppdrett.

• Forskning og utdanning: Bidra til å øke antall svarte som fullfører høyere utdanning, samt å støtte restruktureringen av universitets- og høyskolesektoren. Universitetssamarbeid mellom Norge og Sør-Afrika.

• Kultur: Fremme kultursamarbeid på nasjonalt og regionalt nivå, med et særlig fokus på ressurssvake miljøer og tiltak som stimulerer til varig kulturelt samkvem mellom miljøer i Norge og Sør-Afrika.

Rapport 2002

Sør-Afrika har oppnådd gode resultater på elektrisitetssektoren ved at 300 000 nye hushold årlig blir tilknyttet elektrisitetsnettverket. Kapasitetsbygging hos den nasjonale elektrisitetsregulatoren og etablering av en regional elektrisitetsregulator har vært viktige innsatsområder for den norske støtten til energisektoren. Norges vassdrags- og energidirektorat har vært en viktig bidragsyter. Kompetanse innen miljø- og ressursforvaltning er styrket, både på sentralt og lokalt nivå. Restruktureringen av høyere utdanning er godt i gang. Innen høyere utdanning ble det igangsatt følgeforskning for å vurdere resultatene av innsatsen for å øke antall svarte studenter på høyere utdanningsnivå. På forskningssamarbeidet har man fått til et omfattende og bredt samarbeid mellom universiteter og forskningsinstitusjoner i de to land. Innen lokalforvaltning er reformprosessen videreført og kommuneinndelingen er konsolidert, bl.a. i samarbeid med Kommunenes Sentralforbund. Menneskerettighets- og demokratiprogrammet har fokusert på å styrke det sivile samfunns rolle, spesielt innen områdene landreform, konfliktforebygging, forskning, sosioøkonomiske rettigheter generelt, juridisk bistand og arbeid for kvinner og barns rettigheter. En studie er gjennomført på omfanget av korrupsjon og hvordan giverland og næringsinteresser bør forholde seg til korrupsjon. Gjennom lokalforvaltningsprogrammet ble det gitt støtte til kapasitetsbygging, bl.a. til opplæring i finansforvaltning. Dette er også gitt støtte til kultursamarbeid, hovedsakelig til musikkprosjekter gjennom samarbeidet med det sørafrikanske kulturrådet, og til tiltak innen idrett. Konklusjonen fra en gjennomgang av den omfattende støtten via frivillige organisasjoner vil bli lagt til grunn for en omlegging av støtten.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 978 mill. kroner.

Det legges opp til følgende indikative plantall for fordeling av bevilgningen, hovedsamarbeidsland 350 mill kroner, regionalt samarbeid 165 mill. kroner, Angola 80 mill. kroner, Eritrea 50 mill kroner, Etiopia 100 mill kroner, Kenya 40 mill kroner, Madagaskar 50 mill. kroner, Mali 45 mill. kroner, Nigeria 13 mill. kroner og Sør-Afrika 85 mill. kroner.

Hovedsamarbeidsland

Mål

Bevilgningen vil i betydelig grad anvendes til tiltak som fremmer gjennomføringen av samarbeidsavtalene med myndighetene. Bevilgningen vil også brukes til å støtte komplementerende tiltak gjennom andre kanaler. Regionbevilgningen har videre en viktig funksjon i forhold til å sikre Norge den nødvendige fleksibilitet til å møte nye utfordringer i partnerskapet med hovedsamarbeidslandene. I Bangladesh vil bevilgningen benyttes til å forsterke arbeidet med bedre styresett, herunder korrupsjonsbekjempelse og styrking av menneskerettigheter. Støtten vil i stor grad kanaliseres via organisasjoner i det sivile samfunn. I Nepal vil bevilgningen bli brukt til å støtte arbeidet for menneskerettigheter og fredsbygging i samarbeid med andre givere.

Rapport 2002

Bangladesh mottok 23,9 mill. kroner fra regionbevilgningen. Støtte ble gitt til frivillige organisasjoner som arbeider for godt styresett og menneskerettigheter, samt yter frie rettshjelpstjenester. Støtte til forliksråd har vært en effektiv måte å løse rettstvister på. Gjennom støtte til landrettighetsorganisasjonen SAMATA, som har 60.000 medlemmer hvorav flertallet er kvinner, har Norge sammen med DFID bidratt til omfordeling av ca. 12.500 mål til jordløse og fattige i løpet av 2002. Norge støtter et nasjonalt nettverk av mer enn 450 lokale organisasjoner som arbeider for at kvinner i større grad skal kunne kreve sine rettigheter, samt kvinneorganisasjonen Bangladesh Mahila Parishad (BMP) som har vært sentral i å fremme lovforslag for innføring av reserverte kvinneplasser i parlamentet. Organisasjonen motiverer kvinner til å stille som kandidater ved kommunestyrevalg og gir dem opplæring i hvordan de der kan utøve sin rolle. Norge har videreført støtte til opplæring av kvinnelige journalister og til organisasjoner som benytter media for å fremme menneskerettigheter. Organisasjonene kan vise til at det publiseres flere avisartikler om menneskerettigheter og at flere kvinnelige journalister har fått jobb i avisene. Norge gir støtte til at opplysningsarbeid om hiv/aids skal integreres i utdanningssektoren og til forebyggende tiltak for ungdom, prostituerte og andre sårbare grupper.

Nepal mottok 4,3 mill. kroner over regionbevilgningen. Midlene ble kanalisert til menneskerettighetsrelaterte tiltak gjennom frivillige organisasjoner. Norge bidro til styrket nasjonal kompetanse på overvåking av menneskerettighetene i Nepal gjennom støtte til produksjon av en nasjonal menneskerettighetsårbok. Det ble også gitt støtte gjennom Redd Barna og lokale partnere til oppstart av et prosjekt for å fremme barns rettigheter i konflikt.

Regionalt samarbeid

Mål

I tillegg til å støtte arbeid gjennom regionale og subregionale organisasjoner og institusjoner kan samarbeid mellom minst to land støttes over regionbevilgningen. Prioriterte områder for regionalt samarbeid vil være konfliktforebygging og fredsbygging, godt styresett, menneskerettigheter samt utnyttelse av felles naturressurser. Bevilgningen planlegges brukt til særlig å støtte tiltak innen godt styresett og menneskerettigheter, miljø og naturressursforvaltning, samt kompetansebygging innen ulike sektorer. Det vil bli vektlagt å styrke kvinners og barns rettigheter gjennom regionale eller subregionale tiltak, spesielt for å bekjempe handel med kvinner og barn. Innen miljøsektoren planlegges bl.a. støtte til FNs miljøprogram for å bistå myndighetene i en rekke land med å utarbeide og følge opp strategier for bærekraftig utvikling i tråd med Johannesburgkonferansen.

Rapport 2002

Det gikk om lag 13 mill. kroner til regionalt samarbeid i 2002. Hoveddelen av støtten gikk til miljø og naturressursforvaltning, blant annet til kartlegging av olje- og gassreserver og bærekraftig utnyttelse av naturressurser. Det ble videre gitt støtte til et senter med base i Nepal, som fremmer regionalt samarbeid om forvaltningen av fjellområdene i Hindu-Kush og Himalaya med målsetting om å forbedre levestandard for fattige fjellfolk. Støtten bør ses i sammenheng med oppfølging av Johannesburgkonferansen. Et stipendprogram for etterutdanning av fagfolk fra flere land ved Asian Institute of Technology er videreført. Gjennom UNESCO ble et program for bærekraftig utvikling av kultur og turisme i utvalgte byer fullført. I Sør-Asia har et kompetanseutviklingsprogram for journalister og massemedia mottatt støtte, særlig med sikte på å styrke kunnskaper om menneskerettigheter og konfliktløsning.

Afghanistan

Regjeringen ønsker å ha et langsiktig engasjementet i Afghanistan, og fra 2004 foreslås at det politiske og økonomiske gjenoppbyggingsarbeidet også kan støttes over regionbevilgningen. Det er lagt vekt på en fleksibel tilnærming til utviklingssamarbeidet med Afghanistan med bruk av humanitær bistand, overgangsbistand og støtte til langsiktig utvikling. Samarbeidet har som mål å bidra til fattigdomsbekjempelse, samt statsbygging og utvikling av en stabil styreform basert på respekt for menneskerettigheter og demokratiske prinsipper. Utviklingen i Afghanistan er usikker og det er knyttet risiko til utviklingssamarbeidet. Det vil være nødvendig å bruke ulike bevilgninger og virkemidler. Det er ikke tall for BNI, men total norsk bistand var på 486 mill. kroner i 2002, dette kom fra bevilgninger for støtte til humanitære tiltak, overgangstiltak, multilaterale organisasjoner og sivilt samfunn. Innbefattet er også støtte til flyktninger i Norge på om lag 71 mill. kroner.

Situasjonsbeskrivelse

Afghanistan har gjennomgått store endringer siden Talibanregimets fall i oktober 2001. En overgangsadministrasjon leder landet frem mot valg i medio 2004. En stabil sikkerhetssituasjon framstår i dag som selve forutsetningen for at utviklingsarbeidet skal kunne gjennomføres. Sentralmyndighetenes maktbase er skjør og geografisk begrenset til Kabul-området. Den internasjonale sikkerhetsstyrken ISAF spiller en viktig rolle for å stabilisere situasjonen i Kabul. En hovedutfordring for overgangsregjeringen er å få økt kontroll over regionale ledere og krigsherrer. Samtidig fortsetter kampen mot internasjonal terrorisme gjennom den amerikansk ledede operasjonen «Enduring Freedom». En uavhengig menneskerettighetskommisjon er opprettet. FN-konvensjonen om å avskaffe alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW), er blitt ratifisert og jenter har igjen adgang til utdanning. Afghanistan har sluttet seg til Den internasjonale straffedomstolen. Både menneskerettighets- og den humanitære situasjonen er imidlertid preget av den vanskelige sikkerhetssituasjonen og mangel på lov og orden. Fremdeles tilhører over 4 mill. afghanere sårbare grupper med behov for humanitær bistand. Afghansk økonomi er nesten fullstendig utradert med unntak av opiumsproduksjonen som har tatt seg opp etter Talibans fall. Overgangsregjeringen har som mål å øke de nasjonale inntektene gjennom omfattende toll- og skattereformer, men vil i lang tid være avhengig av internasjonal støtte. Pga. av begrensede nasjonale inntekter er overgangsregjeringen fortsatt avhengig av støtte til driftsbudsjettet. Myndighetene har gjennomført en vellykket valutareform og legger opp til et investeringsvennlig lovverk, men har ennå ikke et kommersielt banksystem. Arbeidet med reform av offentlig sektor har så langt gått tregt. Hovedtyngden av midlene til overgangsbistand går til det afghanske budsjettet via det såkalte ARTF (Afghanistan Reconstruction Trust Fund).

Mål

I handlingsplanen for utviklingsarbeid har de afghanske myndighetene identifisert prioriterte sektorer og lagt føringer for giverkoordinering. Alle aktører oppfordres til å samordne sine tiltak innen handlingsplanen. Støtte til drift av offentlig forvaltning har første prioritet hos afghanske myndigheter, i tillegg til støtte til sikkerhetssektoren, utdanningssektoren og reintegrering av flyktninger.

Støtten over regionbevilgningen vil i hovedsak kanaliseres gjennom flergiverfondet for bistand til Afghanistan (ARTF). Menneskerettigheter og demokratibygging vil være integrerte hensyn i alle tiltak, mens direkte støtte til fremme av menneskerettigheter og demokratibygging vil komme over andre bevilgninger. Bevilgningen planlegges brukt til å støtte:

• Styresett: Oppbygging av offentlig administrasjon.

• Sosial og økonomisk utvikling: Integrert landsbygdutvikling i områder med høy retur av flyktninger og demobilisering av militsgrupper.

• Utdanning: Grunnutdanning med særlig vekt på jenters utdanning.

Rapport 2002

Det ble ikke bevilget midler over regionbevilgningen i 2002 til Afghanistan.

Indonesia

Det norske utviklingssamarbeidet er konsentrert om godt styresett og naturressursforvaltning samt sosial sektor. Indonesia er sentral når det gjelder forvaltning av skogressurser i Asia, og er en viktig aktør i regionen. Norge legger stor vekt på samarbeidet for å bekjempe ulovlig hogst. Samlet norsk bistand til Indonesia var i 2002 48,3 mill. kroner, hvorav ca halvparten var humanitær bistand og støtte til freds- og forsoningstiltak. Det ble gitt 7,1 mill. kroner over regionbevilgningen. Tiltak ikke minst innen tropisk skog vil bli vektlagt som ledd I oppfølgingen av Johannesburgtoppmøtet (WEHAB-satsing).

Situasjonsbeskrivelse

Indonesia har store utfordringer i forbindelse med overgangen til et mer demokratisk og desentralisert styresett, særlig hva gjelder korrupsjon og svakt rettsvesen. Landets økonomi viste likevel en positiv utvikling i perioden før terroraksjonen på Bali i oktober 2002. Terroraksjonen vil kunne ha langvarige negative konsekvenser. Gjeldsbetjeningsraten er på 23 pst. Per februar 2002 levde 16 pst. av landets befolkning under fattigdomsgrensen, ned fra 27 pst. i 1999. Grunnet korrupsjon og svakt rettsvesen er investeringsklimaet dårlig. Å bedre styresettsituasjonen er derfor viktig også for å bekjempe fattigdommen i landet. Skogarealet i Indonesia har minket med ca. 11 pst. i perioden 1990 - 2000, blant annet som følge av ulovlig hogst. Arbeidet mot ulovlig hogst og for urbefolkningens rettigheter er mer enn noe annet avhengig av utviklingen innen styresett og rettsvesen. Indonesia spilte en ledende rolle i forberedelsene til toppmøtet om bærekraftig utvikling i Johannesburg sommeren 2002 (WSSD).

Mål

Indonesia innledet i 2001 et omfattende program i samarbeid med UNDP(Partnership for Governance Reform) med mål om å demokratisere den offentlige forvaltningen.

Bevilgningen fra norsk side planlegges brukt til å støtte:

• Styresett: Tiltak for reformer av styresett og rettsvesen.

• Miljø og naturressursforvaltning: Gjennom et miljøprogram bl.a. tiltak mot ulovlig hogst og ulovlig omsetning av tropiske tømmer-produkter, med fokus på urfolks rettigheter i tråd med oppfølgingen av Johannesburgkonferansen.

• Sosial sektor: Et program for blindeundervisning.

Rapport 2002

Norge har sammen med Verdensbanken og andre bilaterale givere bidratt til programmet for demokratisering av den offentlige forvaltning fra starten. Programmet støtter utviklingen av politiske reformer så vel som reformer av rettsvesenet, og har bidratt til effektivisering av lokaladministrasjonen i flere regioner. Norge har hatt et miljøprogram med Indonesia siden 1990. For å utvikle programmet ble to nye initiativer tatt i forbindelse med WSSD: Norge og Indonesia undertegnet intensjonserklæringer om samarbeid for å bekjempe ulovlig hogst og handel med ulovlige tømmerprodukter, og om samarbeid mellom offentlig og privatsektor for bedret kystsoneforvaltning med særlig vekt på fattigdomsbekjempelse. Det arbeides nå med oppfølging av disse. I 2002 gikk 1 mill. kroner til miljøtiltak og over 6 mill. kroner gikk til sosiale sektorer. Et fireårs program for å bedre undervisningstilbudet for blinde og svaksynte barn ble innledet med norsk støtte i 2002.

Kina

Formålet med samarbeidet er å bidra til å styrke Kinas kapasitet til å integrere miljøhensyn i sine utviklingstiltak, samt bekjempe hiv/aids. Norge vil bidra til dialog om gjennomføringen av internasjonale miljøforpliktelser, og tilby faglig assistanse til pilotprosjekter. Kina er en ledende regional aktør, hvis utvikling og politiske valg har globale konsekvenser. Samlet bistand i 2002 utgjorde 97,4 mill. kroner, hvorav 17 mill. kroner fra regionbevilgningen. Det meste av resterende støtte kom fra bevilgningene for næringsutvikling og sivilt samfunn.

Situasjonsbeskrivelse

Kina skiftet det politiske lederskapet i 2003. Til tross for lederskiftet er det liten grunn til å vente større endringer i politikken. Den økonomiske veksten er på ca. 7-8 pst. pr. år, og landet er blant de som tiltrekker seg mest utenlandske investeringer. Gjeldsbetjeningsraten er på 9 pst. Det foregår en tilpasning til WTOs regelverk. Landet står overfor store økonomiske og politiske utfordringer, kombinert med sosiale og miljømessige oppgaver. Veksten er ujevnt fordelt både mellom folk og geografiske områder. Veksten går på bekostning av en bærekraftig forvaltning av naturressursene og gir økt forurensning. Kina står for over halvparten av utslippene av SO2 i Asia, hovedsakelig på grunn av fyring med svovelholdig kull. Dette fører til omfattende skader på grunn av sur nedbør.

Mål

Kinas femårsplan (2001-2005) for miljøvern gir de nasjonale målene innenfor miljøsamarbeidet med Norge. Planen gir mål om blant annet styrking av miljøforvaltningen. I tillegg er tusenårsmål om miljømessig bærekraft, særlig utslipp til luft og vann, og tusenårsmålet om hiv/aids og andre sykdommer, særlig relevant.

Bevilgingen skal brukes til å støtte:

• Miljø og naturressursforvaltning: Tiltak innen vann- og luftforurensing, kulturminnevern og fiskeriforvaltning, i form av institusjonssamarbeid.

• Helse: Enkelte tiltak i arbeidet med å bekjempe hiv/aids og epidemiske sykdommer som SARS.

Rapport 2002

Informasjon om måloppnåelse i forhold til femårsplanen for miljøvern er ennå ikke tilgjengelig. Til tross for at kinesiske myndigheter nedlegger et stort arbeid i bekjempelse av hiv/aids, rapporteres det at forekomsten av sykdommen øker dramatisk og sprer seg til stadig nye områder av landet og nye grupper av befolkningen. Norge var spesielt involvert i samarbeid som styrket institusjonell og faglig kapasitet innen luft- og vannforurensning. Et langvarig institusjonssamarbeid innen fiskeri ble videreført der målet var å styrke kinesernes fiskeriforvaltning basert på erfaringer fra den norske modellen. Satsingen har gitt resultater i form av kompetansebygging innen fiskeriforvaltningen. Innen kulturminnevern ble det gitt støtte til et samarbeid for å øke bevisstheten omkring kulturbevaring i naturlige omgivelser knyttet til økomuseums konseptet. Totalt gikk det om lag 17 mill. kroner til miljø og energi over regionbevilgningen i 2002. Samarbeidet for bekjempelse av hiv/aids og SARS er i planleggingsfasen.

Pakistan

Pakistan endret politikk etter 11. september 2001 og spiller en rolle i den internasjonale kampen mot terrorisme. Sammen med viljen til reformer er dette noe av bakgrunnen for at Norge har gjenopptatt et bredere samarbeid, tilsvarende nivået fra før atomprøvesprengningene. Det betydelige antallet nordmenn med pakistansk opprinnelse, bidrar også til nære relasjoner. Hovedområdene for utviklingssamarbeidet er grunnutdanning, menneskerettigheter og godt styresett, med vekt på demokratiutvikling. I tillegg gis støtte til kulturtiltak. Samlet støtte til Pakistan i 2002 utgjorde 82,1 mill. kroner, herav 57,4 mill. kroner over regionbevilgningen.

Situasjonsbeskrivelse

Den politiske situasjonen domineres av forholdet til India, overgang til demokrati, kampen mot terrorisme og indre spenninger. Både internt i Pakistan og i givermiljøet ble det fremført betydelig kritikk av militærmyndighetenes gjennomføring av valgene i oktober 2002 til nasjonalforsamlingen og til provinsforsamlingene, og i februar 2003 til senatet. Valgene må likevel sies å ha bidratt i retning av demokratiske reformer, og skapt grunnlag for sivilt styre. Valgene førte også til en vesentlig økning av antall kvinnelige representanter. Mer fundamentalistisk orienterte partier fikk flere stemmer enn forventet. Disse har dannet delstatsregjering i nordvestprovinsen og utgjør den største opposisjonsgruppen i nasjonalforsamlingen. Forholdet til India preges av den vedvarende striden om Kashmir. Konflikten mellom de to atommaktene var i ferd med å utvikle seg til en akutt militær krise sommeren 2002. I april 2003 kom imidlertid den indiske statsministeren med et fredsinitiativ som ble positivt besvart av Pakistan. Begge land har opprettet normale diplomatiske forbindelser, og flere initiativ er tatt for å styrke handelssamkvem og kulturutveksling. Det pågår en desentraliseringsreform som vektlegger lokalsamfunnets rolle og ansvar i utviklingsprosessen, og som tar sikte på å overføre betydelig makt og beslutningsmyndighet til lokale, demokratisk valgte institusjoner. Landet kommer dårlig ut i forhold til de fleste indikatorer for styresett, fattigdom og ulikhet, og det er dårlige utsikter for Pakistan til å nå Tusenårsmålene. Gjeldsbetjeningsraten er på 28 pst.

Mål

Pakistans mål er formulert i landets fattigdomsstrategi. Den nasjonale planen for utdanning legger stor vekt på å utvide skoletilbudet for jenter, og den understreker at det er viktig å forbedre kvaliteten på undervisningen. Bevilgningene til utdanning skal innen 2005 nå 3 pst. av BNP.

Bevilgningen planlegges brukt til å støtte:

• Styresett: Godt styresett med fokus på økt kompetanse og kapasitet til lokalt folkevalgte organer, samt større ansvarliggjøring av byråkratiet på lokalt nivå. Styrking av menneskerettigheter vil skje i samarbeid med relevante myndigheter og sentrale aktører i det sivile samfunn.

• Utdanning: Utdanningssektoren; 40 pst. av bistanden over regionbevilgningen vil gå til utdanning innen 2005. Støtten skal gå til etablering av grunnskoler drevet av minst 350 lokalsamfunn i stammeområdene (primært mot grensen til Afghanistan), til økt kvalitet og større deltakelse i grunnskolen i 6 distrikter i Punjab samt til skolereformprogram i den nordvestlige grenseprovins (NWFP).

Rapport 2002

Den økonomiske situasjonen i landet er bedret siden 2001 og myndighetene har bekreftet at fattigdomsbekjempelse og reformer står på dagsorden. Pakistan har i 2002 vist vilje til å gjennomføre politiske og økonomiske reformer. I henhold til Verdensbanken har Pakistan kommet lenger i reformarbeidet enn andre land i regionen. Dette gjelder ikke minst bankvesen og skatteetaten samt desentralisering av ansvar og makt.

Av den norske støtten i 2002 gikk om lag 42 mill. kroner fra regionbevilgningen til godt styresett. Innbefattet i dette var 15 mill. kroner til forberedelse av valget, en god del av dette gikk til valgkommisjonen. Den norske støtten til opplæring av ca. 36.000 nye folkevalgte kvinner har fått betydelig oppmerksomhet som strategisk viktig satsing. Innenfor grunnskolesektoren ble det inngått to avtaler om støtte. Det ble igangsatt et plan- og utredningsarbeid med sikte på et langsiktig norsk engasjement med en programtilnærming når det gjelder utviklingen av grunnskolen i nordvest provinsen. Gjennomganger av utviklingssamarbeidet viser at den norske innsatsen har virket positivt mht. barns og særlig jenters mulighet til skolegang. Det gikk 4,6 mill. kroner over regionbevilgningen til sosial sektor. Støtte til miljøtiltak ble videreført med om lag 10 mill. kroner, men det er innledet en nedtrapping på dette området. I løpet av 2002 har Pakistan ført en dialog med Canada og Norge, i konsultasjon med Verdensbanken og Valutafondet, om utviklingen av en mekanisme for et multilateral gjeldsbytte til fordel for investeringer i sosial sektor. Denne ventes å komme på plass høsten 2003. En høy andel av nye avtaler i 2002 ble inngått med FN-organisasjoner. Dette skyldes bl.a. at myndighetene ønsker at UNDP skal spille en viktig rolle med hensyn til mobilisering av ressurser og koordinering av tiltak rettet mot godt styresett.

Sri Lanka

Hovedformålet med samarbeidet er å bidra til fred og forsoning, styrking av demokrati og menneskerettigheter, samt næringsutvikling for økt sysselsetting. Den totale støtten til Sri Lanka i 2002 var på 171 mill. kroner hvorav 50,6 mill. kom fra regionbevilgningen. Annen støtte kom fra bevilgningen for bl.a. overgangsbistand (5 mill. kroner), støtte til sivilt samfunn og demokratiutvikling (26, 8 mill. kroner) og humanitær støtte (23,4 mill. kroner). Til sammen 46, 2 mill gikk til norske frivillige organisasjoners arbeid i Sri Lanka.

Situasjonsbeskrivelse

Regjeringens største utfordring er å finne en fredelig løsning på konflikten i landet og skape økonomisk vekst. Våpenhvileavtalen har holdt i over halvannet år, selv om det har vært opphold i fredsforhandlingene siden april. Det arbeides intenst med å revitalisere fredsprosessen mellom regjeringen og den tamilske frigjøringsorganisasjonen LTTE. Regjeringen er fortsatt populær og det er bred folkelig oppslutning om forhandlingslinjen, men fortsatt folkelig støtte krever at landets økonomiske situasjon forbedres. Anslag for økonomisk vekst i 2003 er på 5,5 pst., forutsatt fortsatt våpenhvile, gjennomføring av økonomiske reformer og en bedring av de internasjonale konjunkturer. Gjeldsbetjeningsraten er på 10 pst. Sri Lanka har innfridd mange av Tusenårsmålene og defineres som et mellomutviklingsland. 90 pst. av befolkningen har fullført grunnutdanning, barnedødeligheten er 17 per 1000 og forventet levealder er 72 år. Men fattigdommen er fortsatt utbredt, særlig på landsbygda, og 45 pst. av befolkningen lever på under 2 USD om dagen. Regjeringen har utarbeidet «Regaining Sri Lanka» som omfatter landets strategi for fattigdomsreduksjon. Dette skjedde uten konsultasjoner med LTTE og i 2003 utarbeides «Assessment of Needs in Conflict Affected Areas of the North East» som vil danne grunnlaget for rehabilitering av nord og øst med deltakelse fra begge parter i konflikten. Bistanden utgjør om lag 2 pst. av BNI (2001). Norges rolle som tilrettelegger i fredsprosessen medfører at Norge har en sentral rolle i utviklingsdialogen. Total norsk bistand utgjorde rundt 6,5 pst. av bistanden i 2002.

Mål

I Sri Lankas nasjonale planer blir økonomisk vekst og synlige resultater av fredsprosessen løftet fram som de viktigste satsningsområdene. Det skal opprettes 2 mill. arbeidsplasser, gjeldsproblemene skal håndteres, ressurser til balansert gjenoppbygging i hele landet skal sikres og inntektsgenerering skal skje ved høynet produktivitet og økte investeringer. Det offentlige skal muliggjøre økt vekst i privat sektor ved å forbedre rammebetingelser. Sri Lanka skal redusere konfliktrelatert fattigdom og fremme fattigdomsorientert styresett, samt styrke de fattiges posisjon og rettigheter i samfunnet. I tillegg kommer planen for rehabilitering i nord og øst som er under utarbeidelse.

Bevilgningen planlegges brukt til å støtte:

• Styresett, fred og forsoning: Tiltak som bidrar til opinionens oppslutning om en fredelig løsning av konflikten og fremmer en administrativ kultur som er positiv til desentralisering av makt. Videre støtte til organisasjoner og institusjoners arbeid for å styrke menneskerettigheter og demokrati, rehabilitering i nord og øst, samt bidra til en balansert utvikling mellom nord og sør.

• Næringsutvikling: Tiltak konsentrert særlig rundt utvikling av maritim sektor, energi- og turisme, i tillegg til utvikling av små og mellomstore bedrifter og oppfølging av NIS fase 2 gjennomgangen.

Rapport 2002

Det var det første året på svært lang tid uten militære trefninger mellom partene i konflikten. Et gjennombrudd i fredsforhandlingene kom i Oslo i desember 2002, da partene ble enige om at en endelig løsning på konflikten måtte ligge innenfor et enhetlig Sri Lanka, basert på en føderal struktur. Foruten fremgang i fredsprosessen, er regjeringen avhengig av at den lykkes i å skape økonomisk fremgang slik at befolkningen kan oppleve synlige resultater av freden. Økonomien viste tegn til en positiv utvikling.

Norge har spilt en sentral rolle som tilrettelegger i fredsprosessen, og resultatene materialiserte seg ved en gjensidig våpenhvileavtale i februar og flere runder med fredsforhandlinger gjennom siste halvdel av året. Fra norsk side støttet en aktivt opp om aktører som arbeider for å styrke menneskerettighetene og setter korrupsjonsspørsmålet på agendaen. Norge bidro også i arbeidet med økonomisk utvikling, særlig innen privat sektor. Sri Lanka er pilotland for Strategien for Næringsutvikling i Sør med fokus på etablering av arbeidsplasser. Som følge av fredsprosessen opplevde man i 2002 økt interesse fra Sri Lankas myndigheter, samt norsk og srilankisk næringsliv, for et styrket næringslivssamarbeid og privat sektor samarbeid. NHO sammen med representanter for norsk næringsliv foretok en gjennomgang (NIS fase 2) for å se på muligheter for økt næringslivssamarbeid. Det vil bli stilt midler til disposisjon for realisering av Sri Lanka som pilotland i denne sammenheng. Det gikk over regionbevilgningen 25 mill. kroner til økonomisk utvikling, 10 mill. kroner til styresett, 8 mill. kroner til miljø og energi og 6,5 mill. kroner til sosiale sektorer.

Vietnam

Selv om Vietnam ikke er et hovedsamarbeidsland, har det vært et bredt stat-til-stat-samarbeid i tillegg til støtte gjennom multilaterale og frivillige organisasjoner. Samarbeidet konsentreres om godt styresett, menneskerettigheter, utdanning og næringsutvikling. Samlet norsk støtte til Vietnam i 2002 utgjorde 63,4 mill. kroner, hvorav 32,7 mill. kroner fra regionbevilgningen, 14 mill. kroner fra bevilgningen for sivilt samfunn og nærmere 10 mill. kroner fra næringsutviklingsbevilgninger.

Situasjonsbeskrivelse

Vietnam har siden midten av 80-tallet satt i gang en reformprosess for å orientere seg bort fra en sentralistisk planøkonomi over mot økonomisk og politisk liberalisering. Det gjenstår fremdeles store utfordringer når det gjelder demokratisering og respekt for menneskerettighetene. Det er en manglende respekt for ytrings-, religions- og organisasjonsfrihet, samt en fortsatt diskriminering av minoriteter. Menneskerettighetssituasjonen er likevel bedret i løpet av de siste 10-15 årene, særlig på det sosiale og økonomiske feltet. Vietnam har hatt stabil økonomisk vekst og en nedgang i antallet fattige fra 58 til 29 pst. det siste tiåret. Men fortsatt lever ca. 25 millioner mennesker under fattigdomsgrensen på en dollar om dagen. Store grupper mennesker som befinner seg like over fattigdomsgrensen er meget sårbare på grunn av tilbakevendende naturkatastrofer som flom og tyfoner. Gapet mellom rike og fattige øker, og det blir større forskjell i levestandarden mellom land- og bybefolkningen, mellom etniske minoriteter og hovedgruppen kinh og mellom fattige og rike provinser. Dårligst levekår har etniske minoritetsgrupper i fjell- og høylandsområdene og deler av kystbefolkningen i midt-Vietnam og i Mekong-deltaet. Markedsintegrasjon er i full gang, og Vietnam arbeider for å bli medlem i WTO fra 2005/2006. Gjeldsbetjeningsraten er på 7 pst. Bistanden utgjør om lag 4,4 pst. av BNI (2001), Total norsk bistand utgjorde 0,4 pst. av bistanden i 2002.

Mål

De nasjonale målene for utvikling er nedfelt i landets fattigdomsstrategi som vektlegger økonomisk vekst for å løse landets fattigdomsproblemer. Reformer innen statsforvaltning og rettsapparatet, privatisering av offentlig virksomhet og handelsliberalisering blir sett på som viktige virkemidler for å oppnå større vekst. For utdanning er målet full skoledekning innen 2015.

Bevilgningen planlegges brukt til å støtte:

• Styresett: Godt styresett og menneskerettigheter basert på anbefalinger i nylig avsluttet styresettgjennomgang.

• Utdanning: Forbedret kvalitet og omfang av grunnutdanning for vanskeligstilte barn med vektlegging av etniske minoriteter.

• Næringsutvikling: Maritim sektor, handel, miljøteknologi, samt energisektoren innbefattet, vannkraft, olje og gass.

Rapport 2002

Den langsiktige utvikling mht demokrati og menneskerettigheter går sakte i riktig retning. Det er fra norsk side etablert en dialog med Vietnam om menneskerettigheter og demokrati. Gjennom utviklingssamarbeidet følges dette arbeidet opp med støtte på over 5 mill. kroner til konkrete tiltak for fremme av godt styresett og bedret situasjon for minoriteter. Samarbeidet omfatter støtte til en større forvaltningsreform, som bl.a. tar sikte på større åpenhet og etterrettelighet i forvaltningen, samt økt desentralisering til provinser og lokalnivå. Et pilotprosjekt for grunnutdanning for etniske minoriteter ble startet opp i 2002 som begynnelsen på en større sektorliknende satsing på utdanning for svakerestilte grupper. Det gikk totalt 7 mill. kroner til sosial sektor. Innen næringsutvikling har samarbeidet vært konsentrert om institusjonssamarbeid innen fiskeri, olje/gass og vannkraft, over 11 mill. kroner gikk til økonomisk utvikling, mens nærmere 9 gikk til miljø og energi. En stor andel av den norske bistanden kanaliseres til programmer som samfinansieres med andre bilaterale og multilaterale givere. Givergruppen har et tett samarbeid for blant annet å harmonisere giverprosedyrer og tilpasse sine bistandsprogram til myndighetenes fattigdomsstrategi. Arbeidet med å harmonisere rutiner og prosedyrer er et ledd i samarbeidet om fremtidige sektorprogrammer.

Øst-Timor

Norge var aktiv i prosessen i etablering av Øst-Timor som en selvstendig stat, og ønsker fortsatt å bidra til en positiv utvikling. Samarbeidet skal bidra til godt styresett og demokrati, økt respekt for menneskerettigheter, forsvarlig forvaltning av naturressurser, samt bedret helse og utdanning. Samlet norsk bistand i 2002 var 62,1 mill. kroner, hvorav 47.5 mill. kroner over regionbevilgningen.

Situasjonsbeskrivelse

Øst-Timor ble selvstendig 20. mai 2002. Landet er i realiteten i en postkonflikt- og gjenoppbyggingssituasjon, og vil være preget av dette i lang tid fremover. Landet har svake politiske institusjoner og stor mangel på kompetanse. Justissektoren er lite utbygget og Øst-Timor sliter med et meget svakt rettsapparat. En av lederskapets utfordringer er å fremme åpenhet i forvaltningen og motvirke at korrupsjonen slår rot. Staten har i dag få inntektskilder. Ettersom inntektene fra olje- og gassforekomstene i Timor Havet de nærmeste årene vil være lave, er det behov for finansiell støtte. For perioden 2002 - 2005 har giverne lovet USD 90 mill. til et flergiverfond, noe som vil medføre at landet forblir gjeldsfritt. I tillegg vil giverne bidra med ca. USD 360 mill. i gavebistand over de neste tre år. Øst-Timor mottar mye internasjonal bistand i forhold til størrelsen og er sterkt bistandsavhengig. Bistanden utgjør om lag 50 pst. av BNI (2001). Total norsk bistand utgjorde 2,4 pst. av bistanden i 2002.Grunnet stor internasjonal tilstedeværelse opplevde Øst-Timor fra 2000 til 2002 en kraftig, men kortsiktig økonomisk vekst på nær 20 pst. For finansåret 2002-2003 er det forventet en tilbakegang på 5 pst. Opptøyene som kulminerte i Dili 4. desember 2002 vil vanskeliggjøre arbeidet med å få fart på den økonomiske utviklingen. Landet sliter med høy arbeidsledighet. På sikt forventes petroleumsinntekter å kunne bidra til uavhengighet av internasjonal bistand.

Mål

Regjeringen i Øst Timor setter fattigdomsbekjempelse og økonomisk bærekraft i høysetet i sin økonomiske politikk for de kommende år. Den nasjonale utviklingsplanen har bl.a. følgende mål:

• Styresett og fattigdomsbekjempelse: Utvikle offentlige institusjoner som kan underbygge videre vekst og fattigdomsbekjempelse i alle landets sektorer og regioner.

• Sosiale sektorer: Fremme bærekraftig vekst som bedrer helse, utdanning og velferd for hele folket og allokere minst 35 pst. av statsbudsjettet til helse og utdanning.

Bevilgningen planlegges brukt til å støtte:

• Styresett: Tiltak for fremme av godt styresett, demokrati og menneskerettigheter, med hovedvekt på justissektoren.

• Sosiale sektorer: Helse og utdanning primært gjennom flergiverfondet, i tillegg til Caritas.

• Miljø og naturressursforvaltning: Energiforsyning og bedre forvaltning av olje- og gassressurser.

En vesentlig andel av midlene vil kanaliseres gjennom et flergiverfond administrert av Verdensbanken.

Rapport 2002

Østtimoresiske myndigheter er i samarbeid med Verdensbanken i ferd med å utarbeide en strategi for fattigdomsreduksjon basert på den nasjonale utviklingsplanen. Norsk støtte i 2002 ble hovedsakelig kanalisert gjennom multilaterale og internasjonale organisasjoner. Om lag 14, 5 mill. kroner gikk til godt styresett, 18, 8 mill. til miljø og energi, 8 mill. til økonomisk utvikling og over 6 mill. kroner til sosiale sektorer. Norske ikke øremerkede bidrag ble kanalisert gjennom et flergiverfond som administreres av Verdensbanken og følger bankens rutiner for rapportering. Gjennomganger av programmet viser at det har vært stor fremdrift. I tråd med nasjonale utviklingsplaner gikk over 35 pst. av forbruket over statsbudsjettet de første 9 måneder av finansåret (juli 2002-juni 2003) til helse og utdanning. Caritas Norge, som samarbeider med det nasjonale helsedepartementet, har styrket den helsefaglige kompetansen i sitt tuberkuloseprogram. Det er innledet stat til stat samarbeid innen petroleumssektoren og energisektoren. Det ble arbeidet frem rammeavtaler mellom østtimoresiske myndigheter og Oljedirektoratet og NVE, som begge ble undertegnet i februar 2003. Norge bidrar gjennom UNDP til å styrke offentlig sektor med stillinger i statsadministrasjonen . Videre ble det kanalisert støtte gjennom UNICEF til et program for barn, unge og kvinner som har vært utsatt for overgrep. Støtte gjennom det bilaterale samarbeidet var rettet mot Dilis akutte energiproblem og til utvikling av elektrisitetssektoren i Øst-Timor. Dette har stabilisert elektrisitetsforsyningen i Dili, en sentral faktor i utviklingen av privat næringsvirksomhet.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 365 mill. kroner.

Det legges opp til følgende indikative plantall for fordeling av bevilgningen, hovedsamarbeidsland 62 mill kroner, regionalt samarbeid 20 mill. kroner, Afghanistan 68 mill. kroner, Indonesia 12 mill kroner, Kina 20 mill kroner, Pakistan 45 mill kroner, Sri Lanka 50 mill. kroner, Vietnam 43 mill. kroner og Øst-Timor 45 mill. kroner. Flere av disse landene, særlig Afghanistan, vil imidlertid også motta midler over bevilgninger for støtte til humanitære tiltak, overgangstiltak, multilaterale organisasjoner og sivilt samfunn.

Det palestinske området

Hovedmålet med norsk bistand er å bidra til å bekjempe fattigdom gjennom støtte til sosial og økonomisk utvikling, bidra til statsbygging og utvikling av et demokratisk samfunn, og bidra til framdrift i fredsprosessen. Samarbeidet karakteriseres av at mottaker ikke er en suveren stat, men en myndighetsstruktur som er under utvikling og oppbygging. Den voldelige konflikten og den israelske stengningspolitikken har sterkt negative økonomiske og sosiale konsekvenser, som gjør både utviklingsarbeid og humanitær hjelp vanskelig. Formannskapet i giverlandsorganet Ad Hoc Liaison Committee (AHLC) gir Norge en unik rolle og et særlig ansvar for å bidra til samordning og effektiv utnyttelse av bistanden til Det palestinske området. En særskilt oppgave er å bidra til at internasjonal bistand styrker Den palestinske myndighetens (PAs) autoritet og legitimitet i den palestinske befolkningen. Denne rollen gir dessuten Norge mulighet til å være en aktiv internasjonal støttespiller for en gjenopptakelse av fredsprosessen. Norge vil fortsatt prioritere dette arbeidet høyt. En vesentlig del av bistanden bevilges fra budsjettposter for humanitær bistand, menneskerettigheter, demokrati og fredsbygging. Samlet ble det i 2002 utbetalt 407 mill. kroner som bilateral bistand til Det palestinske området, hvorav 158 mill. kroner over regionbevilgningen og 115 mill. kroner i humanitær bistand. Det palestinske området vil være avhengig av omfattende bistand også i 2004.

Situasjonsbeskrivelse

Den palestinske myndigheten (PA) ble etablert i kjølvannet av Prinsipperklæringen for palestinsk selvstyre som ble inngått mellom Israel og Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) i Oslo i 1993. Sluttforhandlingene mellom partene stoppet opp etter de mislykkede forhandlingene i Camp David og i Taba i 2000 og 2001, og et nytt stadium av konflikten, Al-Aqsa-Intifaden, brøt ut høsten 2000. Et nytt fredsinitiativ - Veikartet - er nå lagt fram av den såkalte Kvartetten, som består av USA, EU, Russland og FN. Utviklingen framover avhenger av partenes vilje til å iverksette tiltakene i Veikartet, men også av tredjeparters aktive overvåking av gjennomføringen. Norge støtter opp om dette arbeidet. Den israelske stengningspolitikken har ført til store økonomiske og humanitære problemer i Det palestinske området. Økonomien er nesten halvert på to år, arbeidsløsheten er 53 pst. og andelen av befolkningen som lever under fattigdomsgrensen har økt til 60 pst. i 2002. Behovet for hjelp til befolkningen er stort, og støtten fra det internasjonale samfunnet var på 1 milliard USD i 2002. I juni 2002 lanserte PA 100-dagersplanen for økonomiske og politiske reformer. I finansforvaltningen er det innført nye og forbedrede kontrollmekanismer, budsjettarbeidet er styrket og full åpenhet innført. Det arbeides med styrking av revisjonsfunksjonen i hele forvaltningen. En egen statsministerpost er etablert, og statsministeren velger sin regjering. Det er også opprettet en egen valgkommisjon, og forberedelser til valg pågår. Norge var blant de første giverlandene som satte reform på dagsordenen, og har siden 1999 gitt finansiell støtte til en uavhengig ekspertgruppe som gir råd og overvåker PAs reformarbeid. Siden sommeren 2002 har Norge deltatt i den internasjonale gruppen (Task Force on Palestinian Reform) som støtter opp om PAs egen reformplan.

Mål

Hovedmålene om å bidra til å bekjempe fattigdom gjennom støtte til sosial og økonomisk utvikling, bidra til statsbygging og utvikling av et demokratisk samfunn, samt bidra til framdrift i fredsprosessen, vil bli fulgt opp gjennom en fleksibel anvendelse av regionbevilgningen.

Den vil i hovedsak brukes til:

• Styresett: Støtte til PAs reformplan (særlig innen økonomiforvaltning), fysisk planlegging, statistikk og det sivile samfunn

• Fredsbygging: Støtte opp om fredsarbeidet, dialogprosjekter, det palestinske forhandlingssekretariatet og flyktningespørsmålet

• Fattigdomsreduksjon: Støtte til undervisningssektoren, vannsektoren, energisektoren og evt. krisetiltak prioritert av PA

Rapport 2002

Konfliktsituasjonen har gjort det nødvendig å ha stor fleksibilitet mellom langsiktige utviklingsprosjekter og akutte humanitære behov. Det har vist seg mulig å opprettholde omfanget av utviklingssamarbeidet fordi man har lagt inn fleksibilitet innenfor og mellom innsatsområdene, og betydelige deler av planene er gjennomført. Vannloven ble utarbeidet og vedtatt av parlamentet i 2002. Dette arbeidet har Norge bidratt til gjennom institusjonsbygging og kompetanseutvikling i de palestinske vannmyndighetene. Energimyndighetene har fortsatt utbygging av el-nettet, og en ny fase av Norges samarbeid med institusjonen innledes i 2003. Utdanningsdepartementet har vist usedvanlig stor dyktighet til å fungere i en vanskelig periode og omplassert både lærere og elever for å gi et kontinuerlig skoletilbud. PA trenger 1000 nye klasserom per år for å fylle behovet. Norge har gitt bidrag til rehabilitering og bygging av skoler i tråd med de planer som var lagt, samt støttet etterutdanning av lærere. Det ble kanalisert 27 millioner kroner i 2002 til sysselsettingstiltak i regi av kommunene. I 2002 er det gitt støtte til styrking av økonomiforvaltning og anti-korrupsjonsarbeid. Budsjettstøtte ble gitt for å sikre at PA kunne opprettholde et minimum av aktiviteter (særlig innen helse og grunnutdanning), og for å forhindre at PA brøt sammen. Støtten til Departementet for planlegging og internasjonalt samarbeid var i 2002 til vurdering. Det er lagt føringer for videre støtte til arbeidet med forberedelser til sluttstatusforhandlingene og utarbeidelse av fysiske arealplaner. Videre støtte vil påvirkes av at departementet nå er delt i et utenriks- og et plandepartement. Samarbeidet med det palestinske statistiske sentralbyrået er ført inn i en ny fase der giverne har gått inn i et konsortium. Byrået leverer statistikk av høy kvalitet og bidrar til å styrke PAs evne til å kartlegge behov og prioritere. Kulturstøtten har vært med på å gi palestinske barn mulighet til å uttrykke seg gjennom musikk, forming og teater. Kultur som virkemiddel til å bearbeide traumatiske opplevelser og som en alternativ uttrykksmåte er vektlagt. Denne innsatsen økes i 2003. For å bidra til å legge grunnlaget for en gjenopptakelse av fredsforhandlinger har Norge bidratt til dialogprosjekter og tillitsskapende tiltak, støtte til det palestinske forhandlingssekretariatet og en levekårsundersøkelse blant palestinske flyktninger.

Regionale tiltak

Situasjonsbeskrivelse

Krisen mellom Israel og palestinerne har bidratt til økte spenninger også i andre land i regionen. Konflikten har stor regional politisk betydning, også i lys av konfliktens symbolske karakter.

Mål

Målet er å bidra til en stabilisering i regionen og til å legge grunnlaget for varig fred. Bevilgningen planlegges brukt til å støtte tiltak som kan stimulere til regionalt samarbeid, med prioritet til vannsektoren. Det vil også bli lagt vekt på å støtte tillitsskapende tiltak for barn og unge, med vekt på opplæring i demokrati og menneskerettigheter. Tiltak for palestinske flyktninger vil også bli prioritert.

Rapport 2002

Støtten til tiltak utenfor Det palestinske området over regionbevilgningen for Midtøsten var i 2002 på 15 mill. kroner. Spørsmålet om forvaltning og rettferdig fordeling av de knappe vannressursene er i dag et nøkkelproblem i forholdet mellom Israel og de arabiske landene. Det er på denne bakgrunn gitt støtte til forstudier for et brakkvannsanlegg på grensen mellom Jordan og Israel. Det har også vært gitt støtte til effektivisering av Jordans økonomiske planlegging, og til undersøkelser av konsekvensene for bl.a. vannressursene av flyktningenes tilstedeværelse i Jordan. Bistanden vil bli søkt videreført med hovedvekt på de regionale vannproblemene.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 150,5 mill. kroner.

Utviklingen i Human Development Index (HDI) fra 1990 til 2000 for samarbeidslandene i Mellom-Amerika jf figur 7.4

Samarbeidslandene viser en økning i Human Development indeksen (HDI) i løpet av perioden. For Nicaragua er det en høyere forventet levealder som trekker opp HDI, mens for Guatemala er det en mer allmenn økning. Det regionale gjennomsnittet for Latin-Amerika og de karibiske øyer ligger med sin HDI på 0,78 noe høyere enn Øst-Asia inkl. Stillehavsøyene. Begge samarbeidslandene ligger klart under gjennomsnittet for regionen og samtidig klart over tallet for MUL-landene på 0,45.

Regionalt samarbeid

Bistanden til regionalt samarbeid i 2002 var på 14,4 mill. kroner.

Mål

Bevilgningen kan brukes til å støtte tiltak for å bidra til godt styresett, herunder utvikling av demokrati, bedring av menneskerettighetene, bærekraftig bruk av naturressurser (bl.a. tropisk skog) samt bekjempelse av hiv/aids.

Rapport 2002

Gjennom samarbeidet med Det interamerikanske menneskerettighetsinstituttet (IIDH) har Norge medvirket til bevisstgjøring og kunnskapsheving om menneskerettigheter gjennom informasjonstiltak rettet mot det sivile samfunn og statlige institusjoner. Norge har også bidratt til å styrke IIDH som regionalt kompetansesenter for menneskerettigheter. Støtte til regionale miljøorganisasjoner er sentralt. Det tropiske senteret for jordbruksforskning og utdanning, CATIE, arbeidet for å styrke regional forskning og pilotprosjekter innen bærekraftig landbruk. Bl.a. fikk 8.000 familier økt kunnskap om mer miljøvennlig, variert og økonomisk lønnsomt landbruk, samtidig som institusjoner som driver opplæring av bønder også har blitt styrket gjennom prosjektet. Ved jordbruksuniversitetet EARTH har studenter fra landsbygda i Nicaragua, Guatemala og Honduras fått stipend for gjennomføring av en merkantil agronomutdanning. Costa Ricas nasjonale institutt for biologisk mangfold ga opplæring til lokale, nasjonale og regionale organisasjoner i kartlegging, analyse og bevaring av biologiske mangfold. Johannesburg toppmøtet, spesielt når det gjelder arbeidet med biologisk mangfold er fulgt opp i støtten til urfolk og i regionale miljøtiltak. Den panamerikanske helseorganisasjon (PAHO) mottok støtte til et program for bekjempelse av vold i hjemmet. Siktemålet er at tjenester for voldsofre skal inn som en del av helsetjenesten i regionen.

Samarbeidsland

Guatemala

Formålet med norsk støtte til Guatemala er å bidra til varig fred på grunnlag av sosial, politisk og økonomisk utvikling for hele landets befolkning. Norges utviklingssamarbeid i Guatemala er i all hovedsak knyttet til gjennomføringen av fredsavtaleverket. I 2002 var samlet norsk bistand til Guatemala 91 mill. kroner, hvorav 44 mill. kroner fra regionbevilgningen. 31 mill. kroner av den totale norske bistanden ble kanalisert gjennom norske frivillige organisasjoner.

Situasjonsbeskrivelse

De viktigste hindrene for utvikling i Guatemala ligger i den skjeve fordelingen av landets ressurser, manglende politisk vilje til reform og omfordeling og svake statlige institusjoners evne til å gjennomføre reformer. Omfanget av menneskerettighetsbrudd er igjen økende etter en nedgang i perioden 1996-1998 og frihet for straffeforfølgelse er et stort problem. Urfolk, som utgjør majoriteten i Guatemala, opplever utbredt diskriminering og ekskludering og det er registrert alvorlige overgrep mot urfolksrepresentanter, inkludert drap. Til tross for at Guatemala er et mellominntektsland, er fattigdommen en av de høyeste i Latin-Amerika. Over seks millioner av Guatemalas 11 millioner innbyggere lever i fattigdom og to millioner i ekstrem fattigdom. Blant urfolk er fire av fem fattige. Gjeldsbetjeningsraten er på 10 pst. I fredsavtalene fra 1996 ligger det en utviklingspolitikk som legger opp til viktige strukturelle endringer i samfunnet. En av konklusjonene fra det internasjonale givermøtet i mai 2003 var at fredsavtalene må gjennomføres i et raskere tempo og at oppslutningen om dem må økes. Giverlandene har i dialogen med regjeringen lagt hovedvekten på gjennomføringen av følgende utviklingspolitiske elementer i fredsavtalene:

• institusjonalisering av fredsprosessen; lovforslag og plan for å sikre framdrift i fredsprosessen, fremme en nasjonal dialog

• øke skattenivået til 12 pst. av BNP

• gjennomføre avtalen om urfolks rettigheter

• fremme transparens og antikorrupsjon i offentlig forvaltning

• opprette en kommisjon for å etterforske parallelle maktstrukturer, øke beskyttelsen av menneskerettighetsaktivister

• øke bevilgningene til rettsvesenet samt reformere og effektivisere justissektoren, etablere sivil etterretningstjeneste og avvikle presidentens militære sikkerhetsstyrke

• landregistrering

Mål

Bevilgningen vil bli brukt til å støtte tiltak som fremmer gjennomføringen av fredsavtalene.

Rapport 2002

Det er gjort fremskritt på noen av områdene i fredsavtalene. Den etterlyste nasjonale dialog om fredsprosessen er i ferd med å komme i gang. Kongressen har vedtatt en rekke sentrale lover, bl. a. om desentralisering, lokale utviklingsråd, diskriminering og bruk av indianske språk i forvaltningen. Regjeringen har etablert et nasjonalt erstatningsprogram for borgerkrigens ofre. Avtalene om urfolks rettigheter er fortsatt den delen av fredsavtaleverket der det gjenstår mest. Statens institusjoner, inkludert justissektoren, reformeres og moderniseres. Skatteinntektene har økt til 10,7 prosent av BNP, men er fortsatt under det fastsatte målet i fredsavtalene på 12 prosent. Investeringene i de sosiale sektorer har økt noe, men er fremdeles langt fra tilfredsstillende. Militærutgiftene overstiger det avtalte maksimumsnivået, og mye gjenstår når det gjelder demilitarisering. På landsbygda er det store spenninger på grunn av jordsituasjonen. For lite statsmidler settes av til oppkjøp av jord.

Bistanden til Guatemala i 2002 ble konsentrert om styrking av rettsstaten, støtte til freds- og demokratiseringsprosessen og fremme av urfolks rettigheter. Den norske støtten ble i hovedsak kanalisert gjennom FN-systemet, Organisasjonen av amerikanske stater (OAS) og institusjoner og organisasjoner i det sivile samfunn. Gjennom støtte til UNDPs justisprogram med opplæring og kompetansebygging for påtalemyndighetene og domstolene oppnådde man i 2002 bedre saksforberedelse og en økning av saker løst gjennom dialogmekanismer. Institutt for fri rettshjelp etablerte i 2002 en egen instans for tilrettelegging av samordning mellom offisiell rett og mayarett. Støtte til organisasjoner i det sivile samfunn som jobber for nasjonal forsoning, menneskerettigheter og justisreform bidro til å forsterke de samlede innsatser for fredsbygging i Guatemala. Gjennom samarbeid med OAS om styrking av de politiske partiene ble det etablert et tverrpolitisk kvinnenettverk. Gjennom et samarbeid med OAS om programmet Propaz bidro Norge til opplæring i konfliktløsning og dialog både i det sivile samfunn og i offentlige institusjoner. Norge bidro med direkte støtte til organisasjoner og institutter som fremmer urfolks rettigheter. Støtten gikk til tospråklig undervisning, freds- og demokratiopplæring, næringsutvikling og tverrkulturell yrkesutdanning.

Nicaragua

Samarbeidet mellom Norge og Nicaragua konsentreres om fattigdomsbekjempelse, bedre styresett og bærekraftig forvaltning av naturressursene. Samlet bistand var i 2002 på 73 mill. kroner, hvorav 33 mill. kroner over regionbevilgningen. Av den totale støtten ble 33 mill. kroner kanalisert gjennom frivillige organisasjoner.

Situasjonsbeskrivelse

Hindringene for utvikling i Nicaragua ligger i de svake statlige institusjoner og den omfattende korrupsjon som hindrer politisk reform, omfordeling av godene og et mer rettferdig styresett. President Enrique Bolaños har vist at han tar kampen mot korrupsjon på alvor med en omfattende opprydding etter tidligere regjeringer. Politiseringen av høyesterett, valgrådet og riksrevisjonen skaper likevel store problemer. Regjeringen tar sikte på å gjennomføre reformer som avpolitiserer institusjonene. Den parlamentariske situasjonen medfører vansker for den sittende regjering. Kampen mot korrupsjon og oppgjørene med det tidligere lederskap har tatt mye oppmerksomhet og satt rettsapparatet på prøve. Tiltale er tatt ut mot flere av de ledende skikkelser i den forrige regjering. Myndighetene har forpliktet seg til å prioritere gjennomføring av landets fattigdomsstrategi. Dette er også reflektert i statsbudsjettet der helse og utdanning er prioritert. Verdensbankens landstrategi er tett koblet til fattigdomsstrategien. Forhandlingene med Pengefondet ble brutt i 2002, men er nå tatt opp igjen etter at budsjettkrisen mellom presidenten og parlamentet har blitt løst. Total bistand utgjør over 25 pst. av BNI. Norges støtte utgjør kun ca. 1 pst. av den totale bistanden til Nicaragua. Gjeldsbetjeningsraten er på 37 pst. og gjeldsbetjening utgjør en stor belastning for landets økonomi. Mens utenlandsgjelden behandles gjennom Nicaraguas deltakelse i gjeldsletteinitiativet HIPC, utgjør den interne gjelden hele 60 pst. av BNP og er også et stort problem i forhold til å skape økonomisk vekst og arbeidsplasser.

Mål

Utgangspunktet for det norske bidraget til utviklingssamarbeid med Nicaragua er landets fattigdomsstrategi (PRSP) som har følgende fire pilarer: Økonomisk vekst, menneskelige ressurser, sosialt vern for utsatte grupper og godt styresett. Bevilgningen planlegges brukt til:

• Styresett og menneskerettigheter: Støtte til regjeringens kamp mot korrupsjon og for en mer effektiv og åpen offentlig forvaltning, opplæring av journalister i etterforskende journalistikk, støtte til Ombudsmannen og andre aktører som arbeider for MR. Støtte til bekjempelse av vold mot kvinner og barn.

• Fattigdomsbekjempelse: Følge opp gjennomføring og virkningene av PRSP og strategien for nasjonal utvikling. Støtten til helsesektoren avsluttes når gjeldende avtaler utgår. Støtte til bekjempelse av hiv/aids gjennom lokale organisasjoners arbeid med utsatte grupper vil videreføres. Program for førskolebarn i fattige byområder vil fortsette.

Ressursforvaltning og miljø: Bidrag til bærekraftig landbruk og skogsdrift i utsatte områder videreføres. Støtte til energisektoren via teknisk støtte til petroleumssektoren fortsetter og støtte til utvikling av renere energikilder for å fremme økonomisk vekst i utkantstrøk. Videre støttes kredittprogrammer for små- og mellomstore produsenter.

Rapport 2002

Det er gjennomført omfattende reformer innen rettssystemet, riksrevisjonen og valgrådet. En kritisk presse har medvirket å sette søkelyset på de alvorlige tilfellene av korrupsjon. En ny skattereform ble utformet i 2002 og vedtatt i begynnelsen av 2003. Regjeringen har utarbeidet en nasjonal strategi for bevaring av biologisk mangfold. Framdriftsrapporten for oppfølging av fattigdomsstrategien viser at det generelle lovverket for å ta vare på miljøet nå er på plass. Regjeringen har også gjennomført en rekke tiltak for å fremme bærekraftige investeringer innen skogbruk og jordbruk. En vesentlig del av den norske støtten ble kanalisert via multilaterale organisasjoner. Sammen med UNDP ga Norge støtte til regjeringens sekretariat for utviklingssamarbeid for å styrke deres ledelse av giverkoordinering. Sammen med andre givere har Norge støttet regjeringens kamp mot korrupsjon og et program for økt åpenhet i offentlig forvaltning. I 2002 finansierte Norge en oppfølgingsstudie av det offentlige finansforvaltningssystemet. Norge ga støtte til Menneskerettighetsombudet og til et program for bekjempelse av vold mot kvinner og barn. Selv om tallene for hiv/aids ikke er høye sammenlignet med andre land i regionen, er forebyggende arbeid høyt prioritet. Norge støtter Helsedepartementets program og flere lokale organisasjoner i deres forebyggende arbeid. Støtte til bærekraftig bruk av naturressursene og fremme av økt produksjon har vært kanalisert til lokale organisasjoner som arbeider på Atlanterhavskysten og i de nordlige områdene av landet som har vært rammet av tørke. Prosjektene har ført til økt bruk av bærekraftige produksjonsmetoder i jordbruk og skogbruk. Norge har støttet studier om rensing av Managuasjøen og en arealstudie i 20 kommuner i de nordlige provinsene som grunnlag for en bærekraftig utnyttelse av områdene.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 135 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative plantall, regionalt samarbeid 52,5 mill. kroner, Guatemala 46 mill. kroner og Nicaragua 36,5 mill. kroner.

Politiske partier

Situasjonsbeskrivelse

Velfungerende politiske partiorganisasjoner er en forutsetning for et tilfredsstillende demokrati. Samtidig må partiene ha evne og mulighet til å kanalisere interessene i samfunnet inn i sentrale beslutningsprosesser. Et velfungerende demokrati er en nøkkel i kampen mot både korrupsjon og fattigdom i Norges hovedsamarbeidsland og er et viktig ledd i arbeidet for et godt styresett.

For å utnytte den kompetanse norske politiske partiorganisasjoner har innen dette felt tok Regjeringen i 2002 initiativet til å etablere Norsk Senter for Demokratistøtte, NDS. Senteret ble opprettet høsten 2002. NDS består av et råd og et sekretariat. Rådet består av representanter for de politiske partiene som er representert på Stortinget og tre uavhengige medlemmer. De tre uavhengige representantene er tilknyttet Christian Michelsens Institutt, Norsk Utenrikspolitisk Institutt og Senter for menneskerettigheter. Rådets rolle er å avgi innstillinger på søknader, diskutere strategier for videre samarbeid og gjennomgå prosjektrapporter. Vedtak om støtte fattes av Utenriksdepartementet. Senteret er samlokalisert med Fredskorpset. Ordningen forvaltes av Utenriksdepartementet og er etablert som et treårig prøveprosjekt.

Støtten skal først og fremst legge til rette for samarbeid om langsiktig, demokratisk organisasjonsbygging og kommunikasjon gjennom kunnskapsoverføring, rådgivning og internasjonal utveksling. Senteret skal også stimulere til fellesprosjekter av tverrpolitisk karakter. Det er ønskelig at tiltakene styrker kvinners og ungdoms deltakelse samt lokalbefolkningen og det sivile samfunn for øvrig. Samarbeidspartnerne i sør skal utgjøre politiske partier, eller tilknyttede organisasjoner, som arbeider for demokratisk styre og like muligheter for kvinner og menn, respekt for menneskerettigheter, toleranse overfor minoriteter og som søker å overbygge religiøse og etniske motsetninger.

Mål

Bevilgningen skal brukes til

• å støtte de politiske partiene som er representert på Stortinget, samt deres sideorganisasjoner, i deres arbeid for å styrke partipolitiske organisasjoner i Norges hovedsamarbeidsland. Tiltak i andre samarbeidsland vil også kunne bli støttet.

Rapport 2002

Ordningen ble etablert i oktober 2002. Siden opprettelsen er det gitt støtte til flere prosjekter i regi av norske politiske partier, hvorav to prosjekter i 2002. De prosjekter som ble støttet i 2002, gjaldt styrking av lokaldemokratiet i henholdsvis Tanzania (Senterpartiet) og i Guatemala/El Salvador (Sosialistisk Venstreparti). I tillegg til enkeltprosjekter ble det arbeidet med opplegg for fellesprosjekter. Samtlige partier tar del i planleggingen av et felles prosjekt i Malawi.

Frie media

Situasjonsbeskrivelse

Frie og uavhengig media er en forutsetning for utvikling av levende demokrati. Regjeringen ønsker å bidra sterkere til framveksten av frie media i utviklingsland og lanserer derfor en mer samordnet og forsterket norsk innsats på dette området. Mer kvalifisert og kritisk utøvelse av den kontrolloppgave uavhengige media har anses nødvendig som en del av et overordnet arbeid for å fremme godt styresett i norske samarbeidsland. Alle samfunn har behov for åpne kanaler for samfunnsdebatt og uavhengig søkelys på makt og myndighetsutøvelse.

Støtten til frie og uavhengige media vil i hovedsak konsentreres om Norges hovedsamarbeidsland, men kan etter nærmere vurdering eventuelt også omfatte utvalgte samarbeidsland.

Mål

Bevilgningen skal brukes til:

• å fremme mediainstitusjoner og journalisters samfunnskritiske rolle og yrkesetikk, gjennom blant annet etablering av stipendordninger, tiltak som kan bidra til journalisters sikkerhet samt opplæring i kritisk journalistikk.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 10 mill. kroner.

For støtten til partier, foreslås administrasjonskostnadene dekket av bevilgningen.

Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland - NORFUND

Irak

Det internasjonale samfunn har vært opptatt av å avhjelpe de humanitære behovene i Irak og ta aktivt del i gjenoppbyggingsarbeidet i landet. Norge bidro i 2003 med en ekstraordinær humanitær innsats for å ivareta beredskapsplanlegging i regi av bl.a. FN og for å avhjelpe den vanskelige humanitære situasjonen. Fra norsk side har man dessuten utplassert ingeniørkompani som er knyttet til humanitære formål og som bl.a. vil utføre minerydding og eksplosivrydding.

Videre norsk humanitær innsats vil være avhengig av den videre utviklingen i den humanitære situasjonen. En styrking av FNs nærvær i Irak vil være av stor betydning for den samlede internasjonale innsatsen i Irak.

Mål

Bevilgningen skal brukes til å gi beskyttelse, yte rask, effektiv og kvalitativt god humanitær bistand til flyktninger, internt fordrevne og andre som er rammet av nødsituasjoner som følge av krig og konflikter. Det er også en viktig målsetting å bidra til bedre beskyttelse av sivile i væpnete konflikter. Målet er videre å bidra til politiske prosesser for fred, forsoning og demokrati samt fremme menneskerettigheter ved å støtte globalt menneskerettighetsarbeid og tiltak i utviklingsland med en særlig vanskelig menneskerettighetssituasjon. Det er viktig å bidra til økt kunnskap om og respekt for internasjonal humanitær rett. Det er videre viktig å bidra til å integrere rettigheter og beskyttelse i den humanitære bistand, herunder også kjønnsdimensjonen og tiltak for å beskytte barn i krig og konflikt. Støtte til reintegrering av barnesoldater og hjelp til barn i krig vil bli prioritert. Arbeidet for internasjonal oppfølging av Konvensjonen om forbud mot antipersonellminer og for å bedre kontrollen med håndvåpen videreføres. Man vil videreføre støtte til arbeidet for å hindre humanitære problemer knyttet til illegal omsetning og bruk av håndvåpen.

Innsatsen konsentreres om land der det er store udekkede humanitære behov, og der tiltakene støtter opp under freds- og forsoningsprosesser. Regjeringen legger vekt på å bidra til bedre koordinering mellom humanitære og politiske tiltak slik at humanitær bistand blir et supplement til og ikke en erstatning for politisk handling. Dette innebærer at humanitær innsats bør sees i sammenheng med støtte til politiske prosesser for fred, forsoning og fredsbyggende tiltak. En viktig utfordring er også planlegging av innsatser etter konflikt. Det legges i denne sammenheng opp til samordning mellom virkemidlene under denne posten og kap.162 post 70 Overgangsbistand.

Målet for Regjeringens menneskerettighetspolitikk er å bidra til økt respekt for menneskerettighetene, nasjonalt og internasjonalt. Det er viktig å fremme og sikre bedre etterlevelse av statenes menneskerettighetsforpliktelser, samt fremme kunnskapen om og forståelsen for disse rettighetene.

Oppfølging av St.meld. nr. 21 for 1999-2000, Handlingsplan for menneskerettigheter, er et sentralt mål for Regjeringen. Prioriterte grupper for støtte vil i samsvar med planen være barn, kvinner, minoriteter, urfolk og menneskerettighetsforkjempere. I tillegg vil arbeidet for ytringsfrihet, religions- og livssynsfrihet, bekjempelse av tortur og rasisme samt økonomiske og sosiale rettigheter vektlegges. Arbeidet til FNs høykommissær for menneskerettigheter vil gis høy prioritet. Støtte til styrking av internasjonale mekanismer for etterlevelse av menneskerettigheter opprettholdes.

Regjeringens arbeid med menneskerettighetsdialoger med utvalgte land vil i tråd med Sem-erklæringen bli videreført og forsterket i 2004. Det samme gjelder samarbeidet med næringslivet om å ivareta respekten for menneskerettigheter og vise sosialt ansvar i internasjonal sammenheng.

Rapport 2002

Geografisk fordeling av forbruket i 2002 (mill. kroner).

Afrika

Afrika var fortsatt kontinentet med de største humanitære behov. Situasjonen i Sentral-Afrika var preget av krig og konflikt og en alvorlig humanitær situasjon. Konfliktene er komplekse, med mange interne og eksterne aktører og med involvering fra naboland. Det skjer en stadig fragmentering av opprørsgrupper og skifting av allianser. De mange freds- og våpenhvileavtaler som partene i større eller mindre grad forholder seg til dannet i 2002 grunnlaget for svært skjøre fredsprosesser. Det ble i tillegg til å avhjelpe den humanitære situasjonen lagt vekt på å støtte opp om freds- og forsoningstiltak både på det lokale og det nasjonale plan. I Sierra Leone førte fredsprosessen til at flyktninger kunne vende tilbake samtidig som det ble tilgang til deler av landet der det er store humanitære behov. Den humanitære situasjonen i Angola var fortsatt vanskelig. Over to mill. personer mottok humanitær bistand i 2002. Fredsavtalen bidro til at man fikk tilgang til områder som var utilgjengelige under borgerkrigen. Den humanitære innsatsen og den langsiktige bistanden Norge yter i Angola ble brukt for effektivt å utfylle hverandre med sikte på en mest mulig målrettet innsats.

I Sudan førte intensivering av krigshandlingene mellom regjeringen og SPLA til en forverring av den humanitære situasjonen frem til september 2002. Konsekvensen var titusener av sivile på flukt og manglende tilgang for humanitære aktører. I oktober skjedde det et betydelig gjennombrudd da partene som ledd i den norskstøttede fredsprosessen inngikk avtale om midlertidig stans i kamphandlingene. Fra norsk side ble det fokusert på å sette FN og andre aktører raskt i stand til å fylle våpenhvilen med humanitær aktivitet.

Matvaresituasjonen i Etiopia og Eritrea ble på ny forverret grunnet tørke. Det var samtidig store humanitære behov i begge land etter krigen mellom Etiopia og Eritrea samt på grunn av interne væpnede konflikter. I tillegg til ren nødhjelp var Norge opptatt av å støtte fredsprosessen mellom Etiopia og Eritrea samt å fokusere på sammenhengen mellom konflikt, manglende demokratisering og matvaresikkerhet.

Den humanitære situasjonen i Somalia ble forverret i 2002 grunnet en destabilisering av sikkerhetssituasjonen i de sørlige og sentrale deler av landet, som blant annet medførte tusenvis av nye flyktninger til nabolandet Kenya. Samtidig fortsatte den positive utviklingen i de nordvestlige deler av Somalia (Somaliland). Norsk humanitær assistanse var i hovedsak rettet mot beskyttelse av internt fordrevne i de sørlige deler og styrking av stabiliteten i de nordvestlige deler.

Asia

Norge hadde i 2002 formannskapet i Afghanistan Support Group (ASG). Plattformen for formannskapet var å fremme økt koordinering og ressursmobilisering på giversiden, støtte opp om en enhetlig FN-ledet innsats i Afghanistan og fremme afghansk eierskap til den politiske prosess og gjenreisningsarbeidet. Etter årsmøtet for ASG i Oslo i desember ble ansvaret for giverkoordineringen og bistanden overtatt av afghanske myndigheter innen Afghanistan Development Forum. Den humanitære situasjonen i Afghanistan ble fremdeles betegnet som akutt i store deler av landet. Norge bidro med betydelig humanitær bistand. Av 350 mill. kroner annonsert under giverkonferansen i Tokyo i januar ble 220 mill. kroner gitt i humanitær bistand. Sikkerhetssituasjonen i Afghanistan forble en av hovedutfordringene for å få levert mat og annen nødhjelp inne i Afghanistan.

Den humanitære situasjonen i Nord-Korea var fortsatt veldig vanskelig og støtte ble gitt til helsetiltak og matvarebistand. I Burma ble det gitt støtte til internt fordrevne i minoritetsområdene, forsoningsarbeid og styrking av det sivile samfunn inne i Burma. Samtidig ble det gitt bistand til flyktninger langs grensen (Thailand, Bangladesh) og støtte til demokratiarbeid gjennom eksilbevegelsen utenfor Burma. Etter undertegnelsen av våpenhvileavtalen på Sri Lanka i februar ble det særlig viktig å bidra til humanitære strakstiltak. Det norske engasjementet økte betydelig, både gjennom støtten til observatørstyrken SLMM, minerydding, hjemvending av flyktninger og bistand til krigsrammede barn. I Indonesia var Norge bidragsyter til flere prosjekter i den konfliktrammede provinsen Aceh. Eskaleringen av den interne konflikten i Nepal medførte støtte til ICRCs beskyttelsesarbeid blant sivilbefolkningen.

Midtøsten

Den humanitære situasjonen i Det palestinske området ble ytterligere forverret. Det var behov for omfattende helsetiltak, matutdeling og beskyttelse av sivile og internerte. Det ble også lagt vekt på å opprettholde støtten til freds-, forsoningsprosesser samt menneskerettighetstiltak. Den norske humanitære innsatsen til Det palestinske området ble økt ytterligere og var på 115 mill. kroner. Støtten rettet mot palestinske flyktninger i Sør-Libanon ble videreført. I Irak ble støtten til humanitære tiltak innen helse/ernæring, vann/sanitær samt minetiltak videreført på et lavere nivå.

Latin-Amerika

Den humanitære bistanden til Colombia ble opprettholdt. Støtten til tiltak som fremmer demokrati og menneskerettigheter samt humanitære tiltak på Haiti ble opprettholdt. De tillitsskapende tiltakene mellom Haiti og Den dominikanske Republikk ble videreført.

Generelle tiltak

Norge la i FNs Sikkerhetsråd fortsatt vekt på å få satt humanitære spørsmål på rådets dagsorden. Humanitære kriser er ofte et resultat av politiske konflikter. Samtidig kan humanitære kriser føre til nye væpnede konflikter eller til utvidelse av eksisterende konflikter. Krig og konflikter får alltid store humanitære konsekvenser. Det er samtidig viktig å øke forståelsen av at vedvarende humanitære katastrofer, f.eks. i form av fastlåste flyktningesituasjoner, kan virke destabiliserende og således true internasjonal fred og sikkerhet. Norge fulgte opp arbeidet i Sikkerhetsrådet gjennom bl.a. økt støtte til bærekraftig reintegrering av flyktninger og internt fordrevne. Norge videreførte også sitt engasjement for beskyttelse av sivile i væpnede konflikter.

Minekonvensjonen ble undertegnet i desember 1997 og trådte i kraft mars 1999. Norge forpliktet seg til å bidra med USD 120 mill. til humanitære minetiltak over en femårsperiode fra 1998. Støtten til minetiltak ble opprettholdt i 2002 og planlegges opprettholdt på samme nivå også i årene fremover.

Støtten til konkrete menneskerettighetstiltak ble videreført. Det ble bl.a. gitt støtte til organisasjoner som dokumenterer og bistår ofre for menneskerettighetsbrudd, informasjons- og opplæringstiltak, støtte til tiltak som styrker toleranse, tros- og ytringsfrihet, urbefolkningstiltak og arbeid mot rasisme. Støtten ble kanalisert gjennom norske, lokale og internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner samt FN-systemet, herunder særlig Høykommissæren for menneskerettigheter.

Menneskerettighetsdialogene med Kina og Indonesia ble videreført, samtidig som forberedelsene til en MR-dialog med Vietnam ble intensivert. Arbeidet med næringslivets samfunnsansvar ble også i 2002 gitt høy prioritet både nasjonalt og internasjonalt.

Norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter (NORDEM) utførte oppdrag som omfattet bla. valgobservasjon og teknisk valgassistanse, overvåkning av menneskerettighetssituasjonen og deltakelse i demokratiseringsarbeid.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 1 251,5 mill. kroner.

Vest-Balkan

Den politiske og sikkerhetsmessige situasjonen i Vest-Balkan-regionen er omskiftelig og tildels uforutsigbar. De politiske, økonomiske og sosiale utviklingstrekk gir grunn til å forvente at Vest-Balkan vil forbli et fokalpunkt for det euroatlantiske utenrikspolitiske samarbeidet. Landene på Vest-Balkan står overfor betydelige økonomiske og politiske omstillings- og reformprosesser. De demokratiske reformkreftene er imidlertid ikke like godt konsolidert i de enkelte landene, noe drapet på den serbiske statsminister Zoran Djidjic stadfestet. Potensialet for konflikt er fortsatt tilstede i enkelte land, selv om konfliktaspektet er avtakende i regionen som helhet. Samtidig ser en økende kriminalitet og sosial uro som følge av bl.a. politiske og økonomiske transformasjonsprosesser i flere av landene. Dette utgjør en utfordring for øvrige land i Europa, som ikke unngår å måtte forholde seg til konsekvensene av svake statsstrukturer og sosial utarming. Det internasjonale samfunnets, og ikke minst EUs og Norges, stabiliseringsarbeid på Vest-Balkan er dermed også tilskyndet av egeninteresse. Fra norsk side legges det vekt på å bidra til å fremme, stabilitet, demokratisering og integrasjon av så vel landene enkeltvis, som regionen, i det euroatlantiske samarbeidet.

Det er likevel grunn til å fremheve at det også er positive utviklingstrekk i regionen. Disse er imidlertid meget sårbare og kan ikke betegnes som «bærekraftige». Det vil derfor fortsatt være nødvendig med internasjonalt engasjement i regionen, både militært, politisk og i bistandssammenheng. Hovedutfordringen som det internasjonale samfunnet står overfor på Balkan i tiden fremover vil trolig være å mobilisere det nødvendige engasjement og ressurser til å fortsatt bidra til sikkerhetsmessig, politisk og økonomisk stabilisering. Alternativet til internasjonalt engasjement vil kunne være stagnasjon, uro og kaos, med de negative implikasjoner dette vil ha for både regionen og Europa som helhet. Det er således fortsatt en utbredt forståelse av at det internasjonale nærværet er nødvendig for å sikre en akseptabel utvikling i regionen.

EU er sterkt involvert i den politiske og økonomiske utviklingen på Vest-Balkan og har gitt klart uttrykk for at EU-utvidelsen ikke vil stoppe før hele regionen er innlemmet i EU. EUs stabiliserings- og assosieringsavtaler (SAA) med landene i regionen er blitt det viktigste enkelttiltaket for å lose landene gjennom en vanskelig transformasjonsprosess og nærmere det euroatlantiske samarbeidet. Mye tyder på at den internasjonale bistanden overfor regionen vil bli mer selektiv og mer fokusert på bl.a. institusjonsbygging, bl.a. i forbindelse med gjennomføringen av EUs Stabiliserings- og assosierings program og økt vektlegging av næringsutviklingstiltak. Utfordringene på Vest-Balkan er dessuten en drivkraft for videreutviklingen av EUs institusjonelle samarbeid innen utenriks- og sikkerhetspolitisk samarbeid. EUs initiativ til å overta den internasjonale politistyrken i Bosnia og Hercegovina (EUPM), samt EUs overtagelse i Makedonia av den NATO-ledede militæroperasjonen («Concordia») representerer nybrottsarbeid for EU. EU har også signalisert vilje til å overta SFOR i Bosnia og Hercegovina. EU-kommisjonen har utpekt organisert kriminalitet, fattigdom, og bistandsavhengighet som de største problemene som må overkommes før EU-medlemskap er aktuelt. Kroatia har levert sin søknad om EU-medlemskap, og Makedonia har signalister at deres søknad vil bli sendt innen utgangen av 2003.

OSSE har sine største sendelag i regionen og har nærvær i samtlige land. Med sitt nærvær og feltstruktur er OSSE det internasjonale samfunnets viktigste instrument innen praktisk demokratiserings- og institusjonsbyggingsarbeid på Vest-Balkan. NATO-nærværet på Vest-Balkan er fortsatt en viktig forutsetning for regional stabilitet. NATO-operasjonenes oppgaver er tildels betydelig endret i løpet av de siste årene, med større vektlegging av blandingsoppgaver av militær/sivil karakter. Denne trenden kan forventes å fortsette.

Kaukasus og Sentral-Asia

Kaukasus, Sentral-Asia og til dels også Moldova er preget av sosial urettferdighet, fattigdom, etniske motsetninger og lite demokratiske regimer som bidrar til økende konfliktpotensiale. OSSE er tilstede i alle landene. FN er representert i Georgia og Tadsjikistan, samt ved sine særorganisasjoner i de øvrige landene. NATO har pga. tilstedeværelsen i Afghanistan økt sitt engasjement i Sentral Asia.

Som et ledd i kampen mot terrorisme, er det internasjonale fokus på Sentral-Asia betydelig øket. Tre av de tidligere sovjetrepublikkene i Sentral-Asia har felles grense med Afghanistan og er blitt viktige partnere i det internasjonale samfunnets anti-terrorismeoperasjoner i Afghanistan. I gjenoppbyggingen av Afghanistan er det viktig med en regional tilnærming. Radikal islamisme er en regional utfordring. Særlig handel med narkotika, mennesker og våpen er knyttet til de porøse grensene i regionen. Norge bidrar i bekjempelsen på alle de nevnte felter.

I Nord-Kaukasus er det som en følge av konflikten i Tsjetsjenia fortsatt meget vanskelig humanitær situasjon, både inne i provinsen og i naborepublikkene Dagestan og Ingusjetia. Nødhjelpsoperasjonene er vanskelige som en følge av store sikkerhetsrisiki og dårlig infrastruktur.

De etniske og politiske konfliktene i Sør-Kaukasus, både i Georgia og i tilknytning til Nagorno-Karabakh, har ført til mange flyktninger og internt fordrevne. I Moldova har Europas eneste ureformerte kommunistparti makten, og de innenrikspolitiske motsetningene er store. Transnistria-konflikten er fortsatt uløst. Moldova er et av Europas fattigste land, og det er stort behov både for humanitær bistand og assistanse til oppbygging av bærekraftige samfunnsinstitusjoner.

I Kaukasus vil de norske frivillige organisasjonene utgjøre en viktig samarbeidspartner. I Sentral Asia vil det legges vekt på å styrke OSSE, som lenge har satt fokus på menneskerettigheter og demokrati i nettopp denne regionen. I den senere tid har oppmerksomheten også dreid i retning av problemstillinger knyttet til spredning av våpen, organisert kriminalitet, menneske- og narkotikasmugling - alle viktige elementer i kampen mot internasjonal terrorisme.

Mål

Videreføring av assistanse fra det internasjonale samfunn bør styrke institusjoner og øke myndighetenes kapasitet til selv å ta ansvar for forsoning og økonomisk utvikling. Det legges særlig vekt på at nasjonale myndigheter oppfyller sine forpliktelser og i praksis viser vilje til samarbeid. Fra internasjonalt hold understrekes behovet for omfattende økonomiske, juridiske og demokratiske reformer.

Nærmere omtale av satsningsområdene i 2004

Vest-Balkan

• Bevilgningen skal brukes til å fortsette norsk støtte til de viktige reform- og utviklingsprosesser som finner sted i regionen. Hovedtyngde på mellomlangsiktig arbeid innen institusjonsbygging, næringsutvikling og fredsprosessrelatert bistand videreføres.

• Støtte til landenes bestrebelser for politisk og økonomisk reform, herunder deres arbeid for å nå europeiske standarder.

• Det tas sikte på opprettholde et sterkt norsk engasjementet innen politi- og justissektoren, bl.a. gjennom et samarbeid med Politidirektoratet. Det er videre et nært samarbeid med NORAD om bistanden i Bosnia-Hercegovina og Albania, fortrinnsvis innen infrastrukturtiltak, næringsutvikling og institusjonsbygging. Det norske engasjement når det gjelder anti-trafficking tiltak videreføres.

• Kortsiktig humanitær hjelp vil være begrenset til aktuelle områder og samfunnsgrupper.

• Utvelgelse av satsningsområder tar hensyn til prioriteringer som foretas i internasjonale samarbeidsorganisasjoner og fora, samt av de enkelte mottakerlandene.

• Det forsterkede fokus på institusjonsbygging og prosessrelatert bistand vil i økende grad påvirke valg av kanaler. Norske frivillige organisasjoners andel av den samlede bistanden til Vest-Balkan har gått noe ned, selv om deres arbeid innen demokratibygging og menneskerettigheter kommer til delvis erstatning for reduksjonen i den humanitære innsatsen. Norske offentlige og halvoffentlige aktørers involvering i bistanden øker.

• Stabilitetspakten for Sørøst-Europa vil fortsatt være en sentral kanal og ramme for prosjektbistanden. Stabilitetspaktsamarbeidet utgjør dessuten en nyttig mekanisme for konsultasjoner med europeiske institusjoner, andre giverland og mottagerlandene.

Kaukasus og Sentral Asia

• Videreføre humanitær hjelp rettet inn mot ofrene for Tsjetsjenia-konflikten, som ventes å skape behov også i 2004.

• Avhjelpe de store udekkede humanitære behov, blant annet i Sør-Kaukasus og Moldova.

• Bidra til å bygge sterke statsinstitusjoner for å demme opp for et økende konfliktpotensial, spesielt i Sør-Kaukasus. Her er også beskyttelse av fordrevne en viktig oppgave.

• Øke støtten til demokrati- og menneskerettighetsfremmende tiltak.

• Vektlegge støtte til mer langsiktige prosjekter innen kapasitetsbygging og infrastruktur og bruk av norsk ekspertise innen energiøkonomisering.

• Søke en økt og mer fokusert norsk innsats i Sentral-Asia. I en erkjennelse av de utfordringer situasjonen i denne regionen medfører er Regjeringen i ferd med å vurdere hvordan en fra norsk side kan gjøre et mer målrettet og effektivt arbeid i Sentral-Asia, herunder gjøre bruk av norsk ekspertise på områder som energi, miljø og støtte til oppbygging av demokratiske institusjoner. Det legges i denne sammenheng opp til et nært samarbeid med internasjonale organisasjoner som FN, OSSE og EU.

Rapport 2002

Vest Balkan

Av den totale bevilgningen på 855 mill. kroner ble 745 mill. kroner brukt i Vest-Balkan regionen.

Trenden fra 2001 med økende fokus på demokratiseringstiltak, tiltak av mer langsiktige kapasitets- og institusjonsbyggende karakter, og næringsutvikling, ble forsterket i 2002. Prosjektbistanden var spesielt rettet inn på tiltak til støtte for politisk, sosial og økonomisk reform, samt understøttelse av fredsprosesser i regionen, herunder Dayton-prosessen i Bosnia-Hercegovina, Ohrid-prosessen i Makedonia, og Covic-prosessen i sør-Serbia. Det bilaterale prosjektsamarbeidet med myndighetene i Serbia og Kroatia ble utvidet. Den regionale dimensjon ble styrket ved prosjektvirksomheten under Stabilitetspakten for Sørøst-Europa. Det har også vært lagt vekt på å ha tettere dialog med EU og andre donorer. De norske frivillige organisasjonene, i tillegg til norske statsinstitusjoner, FN-systemet og andre multilaterale aktører utgjorde også i 2002 hovedkanalene for prosjektbistanden til Vest-Balkan. Av prosjektbistanden for 2002 ble 15 pst. kanalisert gjennom FN og 30 pst. gjennom norske NGO-er.

Det ble i 2002 gjennomført en større evaluering av Flyktningerådets prosjekt for juridisk bistand til personer i det tidligere Jugoslavia (CRP/ Civil Rights Project). Evalueringen viste viktigheten av å støtte tiltak som omfatter juridisk bistand for flyktninger og internt fordrevne i postkonflikt områder. Det er også gjennomført evaluering av norsk finansierte registerprosjekter i Makedonia, videre det ble innledet forarbeid til en større evaluering av forsoningsprosjeker på Balkan (evalueringen gjennomføres i 2003). Det ble i 2002 foretatt en evaluering av Norges Røde Kors' totale virksomhet, herunder prosjekter på Vest-Balkan. Og i evalueringen av NORDEM, norsk ressursbank for demokratibygging og menneskerettigheter, ble prosjekter på Vest-Balkan gjenstand for gjennomgang. Som en oppfølging av evalueringen, er det utarbeidet et mandat for NORDEM, og det vil også bli opprettet et kontaktutvalg.

Kaukasus og Sentral Asia

Av den totale bevilgning på 855 mill. kroner på posten ble 110 mill. kroner benyttet til tiltak i Moldova, Kaukasus og Sentral-Asia.

Både FN-organisasjoner, det Internasjonale Røde Kors-systemet, samt norske og utenlandske frivillige organisasjoner ble brukt som kanaler for nødhjelpstiltak overfor flyktninger og internt fordrevne Kaukasus. I Sør-Kaukasus ble også institusjonsbygging vektlagt. Innsatsen i Sentral-Asia ble økt også i 2002 bl.a. som en følge av styrket prioritering av OSSEs aktiviteter, norsk militært nærvær i Kirgisistan og ettervirkninger av flyktningetilstrømming fra Afghanistan. Støtte til demokratiseringsprosesser og MR-tiltak ble bl.a. gjennomført i regi av OSSE, mens det i samarbeid med FNs kontor for narkotikakontroll og kriminalitetsbekjempelse ble gitt støtte til økt lokal kompetanse for bekjempelse av narkotikatrafikk. Gryende politiopplæring og grensekontroll ble satt høyt på agendaen.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 922 mill. kroner.

Utdanning

Mål

Bevilgningen skal brukes til å:

• støtte jenters grunnutdanning, gjennom UNICEF

• bidra til å sikre en god statistikk for, overvåking av og implementering av utdanning for alle, gjennom UNESCO

Rapport 2002

Støtten til utdanning ble trappet opp i 2002. Det ble gitt om lag 40 millioner kroner som tilleggsbidrag til utdanningsformål gjennom FN-systemet. Støtten ble trappet betydelig opp i 2003, til om lag 195 mill. kroner. Størstedelen av satsningen ble kanalisert gjennom UNICEF for å fremme grunnutdanning, med spesiell vekt på jenters utdanning. I løpet av 2002 ble satsningen utvidet til å omfatte alle lavinntektsland i Afrika sør for Sahara. Norge deltar i 2003 i en evaluering av UNICEFs program for jenters utdanning som Norge bidrar til.

En ga også støtte til UNESCOs arbeid med utdanning for alle, både gjennom UNESCOs hovedkontor og gjennom relevante UNESCO-institutt. UNESCO-støtten knyttes hovedsaklig til overvåkning, statistikk og rapportering.

Helse

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• å bidra til at barn i utviklingsland blir vaksinert mot for de vanligste sykdommene

• bekjempelse hiv/aids, tuberkulose og malaria

• barns, mødres og kvinners helse

• forebyggende helsearbeid, herunder overfor funksjonshemmede

• å bistå utviklingslandene med å bygge opp primærhelsetjenester.

Støtten vil bli kanalisert til WHOs arbeidsprogram som er vedtatt av styret, med fordeling på ulike programområder etter forslag fra organisasjonen, samt til UNCEFs vaksinasjonsprogram vedtatt av styret.

Rapport 2002

Framgangen i vaksinedekning ble videreført i 2002. WHO spiller en sentral rolle i dette arbeidet. WHO er en nøkkelpartner for det nye globale helsefondet, og ga avgjørende faglig og administrativ støtte slik at fondets virksomhet ble fullt ut operativt i 2002 . Det er lagt økt vekt på hiv/aids arbeidet. Rollefordelingen mellom WHO og UNAIDS er blitt klarere ved at WHO har overtatt ansvaret for de medisinske aspekter av hiv/aids. WHO har videre utarbeidet en global helsesektorstrategi for å bekjempe pandemien.

Mødrehelse er et viktig innsatsområde og det ble i 2002 igangsatt et initiativ for å gjøre svangerskap tryggere. Norge er en av få bidragsytere med tilleggsmidler til WHOs arbeid for funksjonshemmede. Midlene går i hovedsak til å bistå utviklingsland med å integrere rehabilitering av funksjonshemmende i det ordinære helsetilbudet.

Det er økende erkjennelse av at de helserelaterte tusenårsmålene ikke kan nås uten styrking av primærhelsetjenester og bærekraftige helsesystemer. Dette er hovedbegrunnelsen bak WHOs såkalte landfokusinitiativ for å styrke WHOs nærvær og innsats på landnivå. Landfokusinitiativet bidrar til bygge opp helsesystemer i utviklingsland og var ett av WHOs viktigste satsningsområder i 2002.

Når det gjelder UNICEF, var innsatsen konsentrert om å vaksinere barn mot de vanligste sykdommene. Norge har i styret kritisert UNICEFs rapportering for å være for aktivitetsbasert, og etterlyst klarere rapporter om oppnådde resultater.

Det ble i 2002 også gitt midler til UNAIDS' enhet for aids, sikkerhet og humanitært arbeid. Støtten gikk bl.a. til hiv/aids-rådgivning overfor FNs fredsbevarende operasjoner.

WHO og UNICEFs arbeid med helsetiltak i sju utviklingsland ble gjennomgått i 2003 av Norge og sju andre, likesinnede giverland.

Bærekraftig utvikling og oppfølging av toppmøtet i Johannesburg

Mål

Bevilgningen skal i hovedsak brukes til å:

• styrke miljøforvaltningen i fattige land, gjennom UNEP, særlig innenfor miljøovervåking, miljøpolitikk og lovgivning, samt integrering av miljø i nasjonale utviklingsplaner (PRSPer)

• bedre levekårene for fattige i storbyer og slumstrøk, gjennom FNs bosetningsprogram (UN HABITAT) og Cities Alliance, et samarbeid mellom blant annet Verdensbanken og UN HABITAT

• styrke satsningen på fornybar energi, gjennom UNDPs flergiverfond for energi

• støtte gjennomføringen av FNs konvensjon om forørkning og tørke, bl.a. gjennom støtte til UNDPs tørrlandssenter i Nairobi og den globale finansieringsmekanismen for forørkning og tørke.

Det er også aktuelt å videreføre støtten til UN HABITATs nye flergiverfond for rent vann i slumstrøk, som Norge var med å opprette. Det gis også midler til FN-systemets oppfølging av WEHAB områdene over andre budsjettkapitler jf. omtale av den bilaterale bistand.

Rapport 2002

En stor del av støtten til miljø gikk i 2002 til UNEP. Hoveddelen av denne støtten gikk til kapasitetsbygging i miljøforvaltningen i utviklingslandene, særlig innen miljøinformasjon og miljøovervåking, miljølovgivning, bærekraftig produksjon og forbruk, handel og miljø, fattigdom og miljø. UNEP bidro også til å styrke det regionale samarbeidet i Afrika på miljøområdet, og til deltagelse fra det sivile samfunn.

FNs bosettingsprogram, UN HABITAT og Cities Alliance bidro til oppgradering av boforholdene for slumbeboere, spesielt i Afrika. UN HABITAT fikk sin stilling i FN-systemet styrket, og har nå fått status som ett av FNs fond og programmer med eget styre. Norge støtten denne omleggingen.

Norge bidro også til UNDPs energifond. Energifondet støttet tiltak i en rekke lavinntektsland, hovedsaklig i Afrika.

Det ble også gitt støtte til det internasjonale arbeidet for oppfølging av Konvensjonen om bekjempelse av forørkning og tørke. Midlene ble kanalisert gjennom UNDP tørrlandssenter og Den globale mekanismen for konvensjonen.

Godt styresett

Mål

Bevilgningen skal benyttes til å:

• styrke forvaltningskapasitet, demokratisering, valg og justissektoren, gjennom UNDPs flergiverfond for godt styresett

• bistå utviklingslandene i arbeidet med bekjempelse av korrupsjon, gjennom FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC)

• bidra til gradvis avskaffelse av de verste formene for barnearbeid gjennom støtte til ILO og UNICEF.

Rapport 2002

UNDPs tematiske flergiverfond for godt styresett ble støttet med 65 mill. kroner. Rapporten fra UNDP om bruk av midlene viser at Afrika mottok hoveddelen av denne bevilgningen. Over hundre enkelttiltak er blitt støttet fra fondet, som regel som delfinansiering sammen med andre ressurser fra UNDP. Hoveddelen av prosjektene har vært innen desentralisering og lokaldemokrati, tilgang til rettssikkerhet og menneskerettigheter, støtte til lovgivning, valgstøtte og offentlig administrasjon. En av hovedhensiktene med fondet er at det skal kunne allokeres midler raskt og fleksibelt til UNDPs landkontorer.

Norge støttet antikorrupsjonsarbeidet til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC). Tiltakene gikk til å styrke lovverket og bygge opp systemer for iverksettelse av lovene.

Det ble også gitt støtte til tiltak mot barnearbeid via UNICEFs globale program for bekjempelse av barnearbeid og flere barnearbeidsprosjekter i ILO. Støtten bidrar bl.a. til opplæringstiltak og utvikling av alternative undervisningsopplegg.

Både ILO og UNICEF legger vekt på utdanning som instrument mot barnearbeid.

ILO, UNICEF og Verdensbanken har tidligere i stor grad operert uavhengig av hverandre, men samarbeider nå stadig tettere i forhold til forskning på området. Norge har vært opptatt av å fremme slikt samarbeid, og støtter blant annet et samarbeidsprosjekt mellom ILO, UNICEF og Verdensbanken. Den fremste utfordringen fremover er å iverksette tettere samarbeid mellom de tre organisasjonene på landnivå.

Barnearbeid

Det ble i 2002 gjennomført evalueringer av avsluttede norskfinansierte tiltak mot barnearbeid i ILO. Evalueringen peker på at det gir ekstra nytteverdi å trekke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner inn i arbeidet med å bekjempe barnearbeid De norskstøttede tiltakene mot barnearbeid i UNICEF ble også evaluert i 2002. Erfaringene er at utdanning kan være ett sentralt virkemiddel i kampen mot barnearbeid. Likevel kan resultatene blir bedre dersom andre virkemidler benyttes i tillegg, slik som påvirkning av myndighetene for å stoppe ulovlig arbeidsforhold.

Handel, næringsutvikling og landbruk

Mål

Bevilgningen kan bli benyttet til å:

• bidra til å bygge opp utviklingslands kompetanse og kapasitet til å delta i multilaterale og regionale handelsforhandlinger og -samarbeid, gjennom WTO og UNCTAD

• skape økte eksportmuligheter og verdiskapning gjennom internasjonal handel, gjennom WTO, UNCTAD, ITC og Felles fond for råvarer.

• støtte bærekraftig utvikling av jordbruk, fiskeriforvaltning og skogbruk, gjennom FAO

• bekjempe produksjon, handel og misbruk av narkotika, gjennom støtte til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC)

Rapport 2002

Norge ga i alt 38,5 millioner kroner til faglig bistandsvirksomhet på handels- og investeringsområdet. Norge ga 6 mill. kroner til WTOs globale fond for faglig bistand i 2002, som totalt fikk tilsagn om vel 100 mill. kroner dette året. WTO har fremlagt en evalueringsrapport om virksomheten i 2002. Over 100 utviklingsland og overgangsøkonomier fikk faglig bistand gjennom vel 480 opplæringsaktiviteter (særlig seminarer og workshops) Temaer som ble fokusert, basert på mottakernes ønsker, var særlig handel med tjenester, tekniske handelshindre inklusiv veterinære og plantesanitære regler, tvisteløsning og landbruksspørsmål.

UNCTAD mottok 13 mill. kroner til faglig bistand på områdene investeringer, konkurranse og handelsforhandlinger, samt til ulike tiltak innenfor UNCTADs særskilte fond for de minst utviklede land (MUL). Bevilgningen til ITC på i alt 10 mill. kroner ble benyttet til tiltak for å fremme sør-sør handel, med vekt på Afrika, elektronisk handel og små og mellomstore bedrifter, handel med tjenester samt til ITC, UNCTAD og WTOs felles bistandsprogram for å fremme handel i Afrika (JITAP). Det integrerte rammeverk for handelsrelatert faglig bistand til de minst utviklede land mottok støtte på 9,5 mill. kroner som ble benyttet til utarbeidelse av analyser av behov og prioriteringer på handelsområdet i utvalgte MUL.

Norske tilleggsmidler til FAO gikk til tiltak innen ernæring, jordbruk, skogbruk og fiskeri. Miljø- og kvinnespørsmål er tillagt vekt, sammen med tverrgående tiltak basert på samarbeid med ulike deler av FAOs organisasjon. Blant annet har FAO sett på hvordan hiv/aids pandemien påvirker landbruket og kvinners stilling. Norge støtter FAOs rådgivende rolle overfor utviklingsland når det gjelder utvikling av standarder for å ivareta ressursgrunnlaget, blant annet på fiskerisiden. Etter matvaretoppmøtet 2002 har Norge støttet FAOs oppfølging av retten til mat. Norske tilleggsmidler til FAO i 2002 over denne budsjettposten, beløp seg til om lag 50 mill. kroner.

Støtten til FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) var i 2002 omfattet bl.a. tiltak for å bedre narkotikakontrollen i Tadsjikistan.

FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) fikk ny ledelse i 2002. Etter omfattende reformer i programmet, er det foretatt en avøremerking av de norske bidragene. De senere år har UNODC ikke fått generelle bidrag fra norsk side i særlig grad. Regjeringen har derfor lagt opp til å behandle UNODC mer på linje med andre FN fond og programmer, som får hoveddelen av de norske bidragene i form av generelle bidrag.

Institusjons- og systemreform

Mål

Bevilgningen kan brukes til å:

• styrke FNs rolle i å være pådriver for å nå tusenårsmålene.

• styrke FNs arbeid gjennom effektivisering, harmonisering og forenkling av FNs arbeidsmåter og samarbeidsformer, gjennom FNs utviklingsgruppe (UNDG) og eventuelt enkeltorganisasjoner

Rapport 2002

Regjeringen bidrog til at FNs utviklingsgruppe (UNDG) kunne bidra til utarbeidelse av felles rammeverk for FNs utviklingsaktiviteter i de enkelte land (se boks).

FNs utviklingsgruppe (UNDG)

FNs utviklingsaktiviteter blir ofte kritisert for å være fragmentert. FNs fond og programmer, (bl.a. UNDP, UNFPA, UNICEF og WFP) og særorganisasjonene (WHO, ILO, FAO, UNESCO, UNIDO og andre) har alle ulike mandater og roller. FNs utviklingsgruppe (UNDG) ble dannet i 1999 for å styrke samordningen mellom FN-organisasjonene. I 2002 var alle de fem største av FNs særorganisasjoner samt Verdensbanken og IMF-medlemmer i UNDG. Kjernen i samarbeidet er likevel FNs store fond og programmer, UNDP, UNFPA, UNICEF og WFP. UNDGs hovedoppgave er å gjennomføre det administrative reformarbeidet i FN. UNDG har også en viktig samordningsfunksjon i oppfølging av arbeidet med FNs tusenårsmål. På landnivå arbeider UNDG for å utvikle de nye rammeverkene for FNs utviklingsaktiviteter (UNDAF). Dette er FNs arbeidsplan for virksomheten i enkeltland og omhandler organisasjonenes arbeid innen sektorer som helse, utdanning, landbruk, godt styresett, m.v.

Norge var en av pådriverne for å få opprettet UNDG. Samordningen bidrar til å sette mottakerlandene i førersetet for utviklingsprosessen. De nye UNDAF-planene og de nasjonale framdriftsrapportene om FNs tusenårsmål er gode eksempler på hvordan FN-systemet framstår som mer helhetlig nå enn tidligere.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 906,2 mill. kroner.

Som indikative plantall, legges det opp til å øke tilskuddet til utdanningsformål med 130 mill. kroner fra 2003, til om lag 325 mill. kroner. Videre legges det indikativt opp til om lag 235 mill. kroner til helseformål, om lag 90 mill. kroner til bærekraftig utvikling og oppfølging av Johannesburgtoppmøtet, om lag 110 mill. kroner til godt styresett, om lag 120 mill. kroner til næringsliv, handel og landbruk, mens om lag 26 mill. kroner av posten vil bli benyttet til institusjons- og systemreform i 2004.

Den globale miljøfasiliteten GEF

Den globale miljøfasiliteten GEF er opprettet for å dekke omforente tilleggskostnader ved å gjennomføre tiltak som gir globale miljøfordeler. I tillegg til de fire områdene som hittil har mottatt GEF-midler, klimatiltak, vern og bruk av biologisk mangfold, beskyttelse av ozonlaget og internasjonale vannspørsmål, vedtok GEFs generalforsamling høsten 2002 også å gjøre forørkning og miljøgifter til nye hovedområder. Verdensbanken, UNEP og UNDP er gjennomføringsorganer for fasiliteten. Den tredje påfyllingen av GEF fant sted i 2002 og innebar en moderat økning av kapitalen til ca. USD 3 mrd. for perioden 2002-2006.

På klimakonvensjonens 7. partsmøte høsten 2001 ble det opprettet tre nye klimafond som alle skal administreres av GEF. Et av disse er det såkalte MUL-fondet som gjennom frivillige bidrag skal finansiere klimatiltak i de minst utviklede land. Til fondets innledende arbeidsprogram (juli 2002-juni 2004), utarbeidelse av nasjonale handlingsprogrammer for klimatilpasning for de MUL-landene som er parter til Klimakonvensjonen (47 av 49), på ca USD 12 mill., bidro Norge med 4 mill. kroner.

Gjennomføring av det innledende arbeidsprogrammet er blitt noe forsinket, og nærmere opplysning om de faktiske behov vil ventelig foreligge 1. halvår 2004.

Norges bidrag til GEF var i 2002 om lag 57 mill. kroner hvorav 75 pst. ble dekket over bistandsbudsjettet og 25 pst. over kap. 197, post 76. Midlene er ytt som generelle bidrag til GEFs virksomhet.

Norges pliktige bidrag for 2004 er beregnet til 57 mill. kroner, av dette foreslås 43 mill. kroner, tilsvarende 77 pst. (ODA-godkjent andel) dekket over denne posten. Resterende del dekkes over kap. 197, post 76.

Ozonfondet - Montrealprotokollen

Reduksjon av ozonlaget er et globalt problem. Det internasjonale samarbeidet om beskyttelse av ozonlaget startet med Wienkonvensjonen i 1985. To år senere ble Montrealprotokollen undertegnet. For første gang hadde man en internasjonal avtale som forplikter alle deltagende land til å redusere og etter hvert stanse bruk av ozonreduserende stoffer. Utviklingslandene har 10 års utsettelse for sine utfasingsplaner i forhold til kravene for industriland.

Montrealprotokollen er utarbeidet i regi av FNs miljøprogram, UNEP.

Verdenssamfunnets oppfølging av denne avtalen har medført en rask reduksjon av utslippene. Siden ozonreduserende stoffer har lang levetid i atmosfæren, kan det likevel ta tid før ozonlaget forbedres.

Ozonfondet under Montreal-protokollen ble i 2002 påfylt for nye 3 år med virkning fra 2003. Norges pliktige bidrag for 2004 er beregnet til 9 mill. kroner.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 105,9 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling:

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FN: 7,7 mill. kroner

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til ILO: 1,5 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til UNIDO: 5,1 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til FAO: 8,0 mill. kroner.

• Bistandsandel av Norges regulære bidrag til WHO: 13,5 mill. kroner.

• Refusjon av bistandsandeler av regulære bidrag til internasjonale organisasjoner som forvaltes av andre departementer: 8,2 mill. kroner.

• Den globale miljøfasiliteten GEF 43 mill. kroner.

• Ozonfondet - Montrealprotokollen 9 mill. kroner

• Den internasjonale organisasjon for tropisk tømmer (ITTO) 155 000 kroner.

Vaksinealliansen GAVI

Situasjonsbeskrivelse

Den globale vaksinealliansen GAVI ble etablert i 1999 som et samarbeid mellom offentlige og private aktører og med UNICEF og WHO som sentrale partnere. Hensikten med GAVI er å bidra til at alle barn i fattige land får et fullverdig vaksinetilbud. Alliansen har satt nytt fokus på vaksine etter et tiår med fallende vaksinedekning i verdens fattige land. GAVI er en tilleggsinvestering som støtter opp om og videreutvikler primærhelsetilbudet. Alliansen legger stor vekt på koordinering på landnivå under nasjonal ledelse og på utvikling av strategier for langsiktig, bærekraftig finansiering. GAVI bidrar med mer midler, mer effektivt samarbeid, bredere partnerskap og raskere tilgang til nye vaksiner.

Norge gikk ut av GAVI-styret ved utgangen av 2002. Fra 2003 representerer Norge OECD-landene i GAVIs arbeidsgruppe. Dette er et samordningsorgan som gir faglige bidrag til GAVI sekretariatet og som legger til rette for at samarbeidet mellom partnerne på ulike nivå fungerer best mulig.

Mål

GAVI vil bidra til at:

• 80 pst. av alle land vil i det minste ha oppnådd 80 pst. dekning av befolkningen med rutinevaksiner i alle distrikt innen 2005

• verden vil være poliofri innen 2005

• hepatitt vaksine er introdusert i alle land innen 2007.

Videre vil GAVI sikre at det foreligger oppdatert kunnskap om sykdomsbyrde knyttet til nye vaksiner under utvikling (Pneumokokker, Haemofilus influensa og Rotavirus) og redusere den tiden det tar før slike nye vaksiner introduseres i fattige land og blir allment tilgjengelige i disse landene.

Rapport 2002

Ved inngangen til 2003 hadde 11% av alle de 75 land som kvalifiserer for GAVI støtte mer enn 80 pst. dekning i alle distrikter mens det var 12 pst. av landene (dvs til sammen 9 land) som hadde mer enn 90 pst. dekning på nasjonal basis. Mens det i 2001 ble anslått å være 31 millioner barn som fortsatt var uvaksinert var dette tallet anslått til 27 millioner ved inngangen til 2003. Det gjøres markert framgang i de fleste land.

GAVI tok i 2002 initiativ til nærmere analyse av spørsmål knyttet til vaksinedekning, med vekt på å identifisere konkrete hindringer og mulige tiltak. Det ble slått fast at en stor del av de 75 landene vil forventes å komme i mål med tilfredstillende dekning innen år 2010, dersom de følger sine nåværende planer og får den støtten som er programmert. Samtidig må en regne med at det fortsatt vil være mellom 20 og 30 land som ikke vil klare det, dersom de ikke får mer drahjelp. Det arbeides i 2003 med hvordan GAVI som allianse og GAVI partnerne innenfor egne satsinger kan bidra på en særlig måte i disse landene.

Det er også gjennom GAVI gjort et betydelig arbeid for å se på datagrunnlaget og datakvaliteten i det enkelte land, som et bidrag til å gi bedre styring knyttet til resultater. Et særlig samarbeid er etablert innenfor GAVI for å lage innkjøpsordninger for nye vaksiner som gir lavest mulig pris til god kvalitet.

Norge har innenfor GAVI-rammen også støttet særlige innsatser gjennom UNICEF og WHO for å bidra til at disse FN organisasjonene kan gå tungt inn i samarbeidet og utøve sin særlige rolle.

Norge var i 2002 den nest største bidragsyteren, med 13 pst av GAVIs utbetalte støtte. Norge bidro med 200 mill kroner til GAVI i 2002.

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM)

Situasjonsbeskrivelse

Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM) ble vedtatt opprettet av FNs generalforsamling under spesialsesjonen om hiv/aids i juni 2001 og etablert i 2002. I styret er utviklingsland, giverland, næringsliv og frivillige organisasjoner representert. Den valgkretsen Norge er del av, er i 2002 og 2003 representert ved Sverige.

GFATM representerer en ekstra finansieringsmekanisme for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria, som er tre av de viktigste fattigdomsrelaterte sykdommene i verden. Intensjonen er å bidra til fattigdomsreduksjon i tråd med tusenårsmålene, herunder å redusere de samfunnsmessige virkningene av sykdommene. Det globale fondet samarbeider med myndigheter, FN-organisasjoner som Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs aidsprogram (UNAIDS), FNs barnefond (UNICEF) og Verdensbanken samt med internasjonale frivillige organisasjoner, det sivile samfunnet og næringslivet.

Fra norsk side har en særlig arbeidet for strammere og klarere fattigdomskriterier for utvelgelse av land for tildeling av midler under fondet. Styret vedtok i 2003 en viss tilstramning, og fra norsk side vil man arbeide for ytterligere tilstramning. Norge har også lagt vekt på at arbeid på landnivå må koordineres under ledelse av utviklingslandenes myndigheter og med utgangspunkt i landenes egne utviklingsplaner, f.eks. nasjonale fattigdomsstrategier, og eksisterende systemer.

Totalt har ulike givere bidratt med eller gitt tilsagn om USD 2,3 mrd. for perioden 2002-2004. Dette er imidlertid langt fra tilstrekkelig til å etterkomme foreliggende søknader fra en rekke hardt rammede land som hittil ikke har fått tildelinger fra fondet. Mange av disse er blant de fattigste av utviklingslandene som ikke tidligere har maktet å presentere søknader som fyller fondets helse- og utviklingsfaglige kriterier. UNAIDS og WHO har bistått disse landene med faglig bistand i søknadsprosessen. I tillegg kommer påfyllingssøknader for de land som mottok midler til programmer i første tildelingsrunde, bl.a. programmer som omfatter personer som er under behandling og som av den grunn ikke kan avsluttes.

Mål

GFATM har som mål å:

• mobilisere og fordele midler til forebygging og behandling av hiv/aids, tuberkulose og malaria.

Rapport 2002

I løpet av 2002 er det opprettet koordineringsmekanisme i det enkelte land hvor både myndigheter, næringslivet og frivillige organisasjoner er representert.

Ved utgangen av første halvåret i 2003 hadde GFATM vedtatt å støtte 153 programmer i mer enn 90 land på til sammen USD 1,5 mrd., tilsvarende om lag 10,5 mrd. kroner. Norge støttet GFATM med 130 mill. kroner i 2002. USA er den klart største giver.

60 pst. av midlene har gått til Afrika. Virksomheten har i stor grad vært fokusert om hiv/aids programmer, og 60 pst. av midlene har gått til dette formål. Nær halvparten av midlene har gått til medisiner og utstyr, resten til kompetansebygging og infrastruktur.

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI)

Situasjonsbeskrivelse

Det internasjonale aidsvaksineinitiativet (IAVI) er et partnerskap som arbeider for å utvikle en hivforebyggende vaksine. En vaksine for å forebygge hiv er det mest etterlengtede middel i arbeidet med å kontrollere hiv-epidemien globalt. Vaksiner er meget kostnadseffektive sammenliknet med andre typer forebyggende tiltak. I tillegg til forskning og utvikling, vil IAVI etter hvert også arbeide for å sikre produksjonskapasitet, forsvarlig kvalitetskontroll og bred tilgjengelighet.

IAVI har forsterket sin virksomhet i Afrika og vil i 2003 opprette et regionalkontor i Nairobi.

IAVI støttes finansielt av en rekke land, næringsliv, private stiftelser og Verdensbanken. Norge har støttet IAVI siden 2001. Norge sitter ikke i IAVIs styre, men har årlige møter med IAVIs ledelse. Fra norsk side har man i dialogen vært særlig opptatt å sikre at en hiv/aidsvaksine blir tilgjengelig i utviklingsland.

IAVI har et økende finansieringsbehov, blant annet på bakgrunn av at organisasjonen står foran store utgifter i forbindelse med klinisk utprøving og utvidelse av virksomheten i Afrika. Regjeringen ønsker derfor å øke støtten til IAVI i 2004.

Mål

IAVI arbeider for å:

• mobilisere finansiell støtte til det globale arbeidet for å utvikle en hiv-vaksine

• øke tempoet i forskningen omkring en hiv-vaksine

• støtte vaksineforskning i utviklingsland

• oppmuntre at også farmasøytisk industri i større grad deltar i forskning og utvikling av en hiv-vaksine

• sikre at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle.

Rapport 2002

IAVI påbegynte en prosess for å identifisere prioriteringer for innsatsen når det gjelder påvirkningsarbeid overfor nasjonale myndigheter og industrien. Dette er viktig for å sikre finansiering av vaksineforskningen samt påse at en fremtidig vaksine blir tilgjengelig for alle. I denne forbindelse hadde IAVI kontakt med WHO, UNAIDS og representanter for farmasøytisk industri.

IAVI ble i 2002 ferdig med innledende utprøvinger av sin første vaksinekandidat, og denne vil være klar for storstilt klinisk utprøving på mennesker i 2003. Arbeidet skjer i samarbeid med universitetene i Nairobi og Oxford. Som forberedelse til klinisk utprøving av vaksinen, bygget IAVI opp en avdeling for vaksineutprøving ved et forskningsinstitutt i Uganda.

IAVI hadde i 2002 også framgang i utviklingen av flere prekliniske vaksinekandidater. For å øke tempoet og effektiviteten i vaksineforskningen, er det viktig å forske på flere vaksinekandidater samtidig.

Den norske støtten til IAVI var i 2002 på 10 mill. kroner, noe som utgjorde vel 3 pst. av totale bidrag. Norge var den åttende største giveren blant i alt 16 bidragsytere dette året.

Det internasjonale partnerskap for mikrobicider (IPM)

Situasjonsbeskrivelse

For å sikre kvinner mulighet til selv å beskytte seg mot hivsmitte, ble det i 2002 etablert et nytt initiativ: Det internasjonale partnerskap for mikrobicider (IPM). IPM er en uavhengig organisasjon opprettet som følge av en konsultasjonsprosess initiert av Rockefeller Foundation. Gro Harlem Brundtland har takket ja til å bli medlem av IPMs styre etter at hun går av som generaldirektør i WHO.

IPM skal stimulere og finansiere utvikling, produksjon og distribusjon av mikrobicider. Det er foreløpig ingen mikrobicider tilgjengelig på markedet, og det gjenstår fremdeles mye forskning og utprøvning. Det er bred enighet om at slike produkter vil kunne ha stor betydning for å forhindre smitte til jenter, kvinner og ufødte barn.

IPM samarbeider med IAVI blant annet i utvelgelsen av steder for klinisk uttesting. IPM driver også påvirkningsarbeid overfor myndigheter og den farmasøytiske industrien.

Mål

IPMs mål er å:

• øke finansiering og utvikling av mikrobicider globalt

• skape en oversikt over forskningen på feltet og koordinere mellom forskjellige aktører.

• sikre tilgjengelighet i utviklingsland av fremtidige mikrobicider

Rapport 2002

IPM har siden oppstarten bl.a. arbeidet med kartlegging av produkter for videre uttesting. IPM har også satt i gang planleggingen av hvor det bør bygges opp steder for klinisk uttesting og knyttet kontakter med den farmasøytiske industrien.

Norge støttet IPM med 5 mill. kroner i 2002, noe som utgjorde 13 pst. av de totale bidrag. Norge var den tredje største giveren. Organisasjonen fikk dette året også støtte fra Danmark, Irland, Nederland, Storbritannia, UNFPA, Verdensbanken og Rockefeller Foundation. I begynnelsen av 2003 gikk Bill og Melinda Gates inn med USD 60 mill., tilsvarende om lag 420 mill. kroner, over fem år til IPM.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 350 mill. kroner.

Det legges opp til en indikativ fordeling av bevilgning med 200 mill. kroner til Det globale vaksineinitiativet (GAVI), 125 mill. kroner til Det globale fondet for bekjempelse av aids, tuberkulose og malaria (GFATM), 15 mill. kroner til Det internasjonale aidsvaksine initiativet (IAVI) og 10 mill. kroner til Det internasjonale partnerskap for mikrobicider (IPM).

Afrikabanken

Situasjonsbeskrivelse

Den afrikanske utviklingsbank og fond (AfDB), ofte omtalt som Afrikabank-gruppen, har som formål å bidra til økonomisk og sosial utvikling i Afrika. Banken er inne med støtte i nesten alle regionale medlemsland, hvorav de aller fleste er fattige og kvalifiserer til støtte fra Afrikafondet (AfDF) med rentefrie lån, etter samme kriteria som IDA-lån.

Eksekutivstyret er Afrikabankgruppens utøvende myndighet, med ansvar for den løpende virksomhet. I perioden fram til Norge overtar stillingen som eksekutivdirektør høsten 2004 representerer Danmark vår valggruppe, som ellers består av Finland, Sverige, Sveits og India.

Norges andel av aksjekapitalen i AfDB er 1,15 pst. og andel av siste fondspåfylling var 3,54 pst. Vår valggruppes stemmeandel er nest størst av 6 ikke-regionale valggrupper i AfDF (ca. 9 pst. av stemmer totalt) og minst i AfDB (ca. 6 pst.).

Norge har noe samfinansiering med AfDB utenom de generelle bidrag, særlig i form av faglig assistanse og bidrag til tematiske fond, til sammen ca. 6 mill. kroner i 2002.

Opprøret i Elfenbenskysten i september 2002 førte til at AfDB i februar 2003 vedtok å flytte hovedkvarteret midlertidig fra Abidjan til Tunis, og dette har virket negativt inn på bankens utlånsvirksomhet og i beste fall forsinket den pågående organisasjonsutvikling. Samtidig har de vanskelige arbeidsforholdene i Abidjan og flytteprosessen satt fart i planene om en desentralisering av organisasjonen. Vi ser det som svært viktig at banken styrker sin tilstedeværelse lokalt i regionen, ikke minst på bakgrunn av den dreining mot dialog rundt nasjonale strategier for fattigdomsreduksjon som nå skjer. I dag oppleves AfDB ofte som fraværende og delvis irrelevant på grunn av manglende deltakelse i nasjonale prosesser og politikkutvikling.

Mål

På grunnlag av AfDBs mandat som er «å bidra til økonomisk og sosial utvikling i medlemslandene - individuelt og samlet» gjelder følgende mer operasjonelle mål og prioriteringer:

• På landnivå: fokus på støtte til 3 sektorer; jordbruk- og landsbygdutvikling, utvikling av menneskelige ressurser og utvikling av privat sektor,

• Fremme økonomisk integrasjon og samarbeid på regionalt nivå,

• Styrket innsats på 3 tverrsektorielle tema; godt styresett, miljø og likestilling.

Rapport 2002

Av de hendelser som preget AfDB i 2002 var opprøret i vertslandet det mest betydningsfulle, på en negativ måte. Blant de positive begivenheter kan nevnes avslutningen av den niende påfyllingsrunde for AfDF i Oslo og godkjenningen av den nye strategien for banken og den omfattende reorganiseringen som fortsatt pågår. Oppstarten av det nordisk finansierte fondet for godt styresett var et viktig bidrag til samarbeidet med banken på dette området.

Totalt ble det i Afrikabankgruppen i 2002 innvilget nye lån og gaver for Units of Account (UA) 2038 mill., eller drøyt 23 mrd. kroner, ned fra drøyt 27 mrd. kroner i 2001. I 2002 var fordelingen av bevilgede midler på de viktigste sektorer som følger; finans 21 pst., multisektor (hovedsakelig off. forvaltning med strukturtilpasningslån og privat sektor støtte) 17 pst., landbruk og landsbygdutvikling 13 pst., energi 12 pst., helse 10 pst., transport 8 pst., kommunikasjon 6 pst. og utdanning 5 pst.

I tillegg til regelmessig og omfattende evalueringer av enkeltprosjekter gjennomføres det generelle vurderinger av utviklingsmessige resultater i forbindelse med gjennomganger av påfyllinger av AfDF. En slik vurdering ble sist foretatt i 2002 for årene 1996-2001, basert på sluttevalueringer av en rekke enkeltprosjekter. Undersøkelsen, basert på metodologi utviklet i Verdensbankens evalueringsenhet, kategoriserer og rangerer resultatene av evalueringene etter en rekke kriteria, som relevans, virkning, effektivitet, bærekraft og institusjonsutvikling - og kommer fram til en verdi for utviklingseffekt. Konklusjonen er at indeksen for AfDFs utviklingseffekt var innenfor det som regnes for tilfredsstillende.

Asiabanken

Situasjonsbeskrivelse

Den asiatiske utviklingsbanken (AsDB) finansierer sine utlån ved innlåning fra internasjonale kapitalmarkeder på grunnlag av sin aksjekapital. Aksjekapitalen, som alle medlemslandene har bidratt til med utgangspunkt i deres størrelse i verdensøkonomien, gjør Asiabanken svært kredittverdig og gjør at banken kan låne inn og gi lån på svært gunstige vilkår. Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF) er Asiabankens utlånsordning for de fattigste landene. Utlånsmidlene kommer fra giverlands bistandsbudsjetter gjennom påfyllingsforhandlinger hvert tredje år, og lånes ut rentefritt etter samme kriterier som i IDA.

Eksekutivstyret er Asiabankens utøvende myndighet, med ansvar for den løpende virksomhet. Norge overtok det nordiske koordineringsansvaret 1. september 2001, og fra høsten 2002 innehar Norge den stedfortredende eksekutivdirektør stillingen.

Norges andel av aksjekapitalen i Asiabanken er 0,35 pst., og den norske andelen til AsDF utgjør 0,95 pst. av det samlede giverbidraget. Norge bidro totalt med 64 mill. kroner til Asiabanken i 2002 hvorav 55 mill. kroner utgjorde det norske bidraget til AsDF og 9 mill. kroner til samfinansieringstiltak.

Mål

Asiabankens overordnede mål er å bidra til fattigdomsbekjempelse i Asia. I henhold til bankens fattigdomsstrategi og langtidsstrategi (2000-15), skal bankens hovedfokus være:

• bærekraftig økonomisk vekst

• sosial utvikling

• godt styresett.

Rapport 2002

Asiabanken gjennomgikk en omfattende omorganisering i 2002 for å legge til rette for en mer effektiv gjennomføring av fattigdomsstrategien og bankens langtidsstrategi (2000-2015). Omleggingen skal bidra til sterkere land- og sektorfokus, økt lokal deltakelse, kvalitetssikring og kunnskapsorientert virksomhet. Arbeidet med å desentralisere virksomheten fortsatte. Portugal og Øst Timor ble tatt opp som nye medlemmer og Asiabanken har nå totalt 61 medlemsland hvor av 26 land har tilgang til lån på konsesjonelle vilkår gjennom AsDF. Fra norsk side har man lagt vekt på at banken må styrke samarbeidet på landnivå både med myndighetene og andre lokale aktører og i større grad legge nasjonale fattigdomsstrategier til grunn for sitt arbeid. Fortgang i arbeidet med styrke resultatorienteringen og fattigdomsrettingen av virksomheten står også sentralt i dialogen med banken. Det samme gjør bankens interne styresett som blant annet omfatter behovet for å styrke inspeksjonsmekanismen, økt rolle for visepresidentene, en åpnere personalpolitikk med særlig vekt på likestilling og økt desentralisering.

Det ble bevilget USD 5,6 mrd. i lån i 2002 hvorav USD 3,9 mrd. utgjorde ordinær utlåning og USD 1,7 mrd. på konsesjonelle vilkår. 41 pst. av lånevirksomheten ble klassifisert som fattigdomsorientert, men svært få av disse var klassifisert som kjerneinnsatser på området. Tusenårsmålene legges nå mer systematisk til grunn for Asiabankens landstrategier- og programmer sammen med landspesifikke fattigdomsindikatorer. Asiabankens samarbeid med andre internasjonale organisasjoner ble ytterligere styrket og samarbeid med FNs økonomiske og sosiale kommisjon for Asia og Stillehavsområdet (ESCAP) ble innledet for å utvikle mekanismer for å overvåke oppnåelsen av tusenårsmålene i regionen. Arbeidet med å styrke resultatorienteringen av virksomheten fortsatte i 2002 og systemet for resultatbaserte allokeringer under AsDF, som særlig vektlegger godt styresett og landenes behov, kom på plass. Arbeidet med godt styresett viser god framgang og nasjonale fattigdomsanalyser legges i økende grad til grunn for landprogrammeringen.

Lånevirksomheten til Afghanistan ble gjenopptatt i 2002 etter 23 år i form av et multisektorlån med konsesjonelle vilkår på USD 150 mill. til gjenoppbyggingen innen veisektoren. Samarbeidet med internasjonale institusjoner ble ytterligere styrket ved at AsDB fikk akkrediteringsstatus til FNs generalforsamling og inngikk samarbeidsavtaler med ILO og WTO.

Etter omfattende konsultasjoner med medlemmene og det sivile samfunn vedtok styret Asiabankens første miljøpolicy.

Evalueringen av Asiabankens interne likestillingsprogram i 2002 viste at kvinneandelen i banken har økt betydelig siden 1998, men at kvinner er konsentrert i de laveste stillingskategoriene og at andelen kvinner i høyere stillinger forsatt er svært lav. Andre fase av programmet vil bli satt i gang i 2003, som vil fokusere på strategier for å øke antall kvinner i lederstillinger.

Den interamerikanske utviklingsbank

Situasjonsbeskrivelse

Den interamerikanske utviklingsbanken (IDB), som er den største multilaterale lånegiver i Latinamerika-regionen, har også en utlånsordning for de fattigste medlemslandene, IDBs konsesjonelle fond (FSO).

Eksekutivstyret er IDBs utøvende myndighet, med ansvar for bankenes løpende virksomhet. Norge overtok det nordiske koordineringsansvaret sommeren 2003 og innehar fra dette tidspunkt også stillingen som stedfortredende eksekutivdirektør.

Nye strategier foreligger på alle IDBs hovedinnsatsområder (modernisering av staten, regional integrasjon, konkurransedyktighet og sosial utvikling), utarbeidet i nær konsultasjon med medlemslandene og det sivile samfunn. I henhold til bankens mandat, skal 35 pst. av alle utlån gå til de minst utviklede landene og 40 pst. av det totale lånevolumet skal anvendes til bekjempelse av fattigdom og sosial ulikhet.

Norges andel av aksjekapitalen i IDB utgjør 0,17 pst. og andelen av bidraget til det konsesjonelle fondet er på 5 pst. Norge bidro med 21 mill. kroner til samfinansieringstiltak i 2002 i tillegg til det årlige bidraget til Det interamerikanske investeringsselskapet, (IIC) på 3,5 mill. kroner.

Mål

IDBs overordnede mål er å bidra til bærekraftig økonomisk vekst og redusere fattigdom og sosial ulikhet i Latin Amerika og Karibien.

Bankens hovedinnsatsområder for å nå disse målene omfatter:

• modernisering av staten

• regional integrasjon

• konkurransedyktighet

• sosial utvikling

Rapport 2002

Som følge av den vanskelige situasjonen i regionen, har etterspørselen fra låntakerlandene etter mer kortsiktige og fleksible låneinstrumenter økt betraktelig. For å imøtekomme landenes behov og styrke IDBs responskapasitet, ble det vedtatt et nytt lånerammeverk for 2002-04 som omfatter investeringslån, policybaserte lån og kriselån. Policybaserte lån har et tak på USD 4,5 mrd. for en treårsperiode og kriselån har et tak på USD 6 mrd. på rullerende basis. Alle instrumentene skal underlegges samme krav til evaluering og målbarhet av resultatene. Fra norsk side har man vært særlig opptatt av at banken må:

1. bistå landene i å tilpasse Tusenårsmålene til den regionale konteksten,

2. få fortgang i arbeid med omleggingen til resultatorientert virksomhet og

3. styrke koordineringen og samordningen på landnivå.

IDB bevilget USD 4,5 mrd. i nye lån for 2002 hvorav USD 4 mrd. utgjorde ordinære kapitalressurser og USD 500 mill. var konsesjonelle ressurser. Det lave lånevolumet sammenlignet med tidligere år skyldes i hovedsak krisen i Argentina og valget i Brasil. Det ble bevilget et kriselån på USD 500 mill. til Uruguay. I 2002 ble det bevilget flest nye lån til sosialsektoren, etterfulgt av modernisering av staten og reformer. 69 pst. av det totale lånevolumet i 2002 ble klassifisert som fattigdomsrettet og 50 pst. av utlånene gikk til de minst utviklede landene. IDB startet omleggingen til en mer resultatorientert virksomhet innenfor rammen av tusenårsmålene. Det ble foretatt flere evalueringer av landprogrammene som blant annet viste at det var vanskelig å måle utviklingsresultater som følge av mangelfullt analyse- og datagrunnlag og fokus på kortsiktige prosjektmål. Disse erfaringene har ligget til grunn for utarbeidelsen av nye retningslinjer for land programmeringen slik at land- og sektorstrategier i framtiden skal innholde målbare resultatindikatorer og ikke bare prosjektmål. Det er besluttet å opprette en egen stilling for å følge opp og overvåke dette arbeidet. Resultatbaserte kriteria for allokeringen av konsesjonelle lån er også etablert. IDB deltar i internasjonale fora for å samordne praksis når det gjelder utvikling av resultatindikatorer og overvåking av måloppnåelse.

IIC fikk et relativt dårlig resultat i 2002 som følge av den økonomiske krisen i regionen, og flere land særlig Argentina og Venezuela hadde problemer med å betjene sine lån. Mot slutten av året ble det nedsatt en ekstern arbeidsgruppe med norsk deltakelse for å se nærmere på IICs framtidige rolle og mandat i regionen. Rapporten forventes ferdigstilt i løpet av 2003.

Innskudd i Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD)

IFAD lånefinansierer prosjekter på konsesjonelle vilkår med sikte på å redusere fattigdommen og øke matvareproduksjonen i utviklingsland. Mer enn en tredjedel av IFADs regulære midler har gått til Afrika sør for Sahara. Det har siden starten vært forutsatt at IFAD i hovedsak skulle basere sin virksomhet på nært faglig samarbeid med andre institusjoner. De fleste prosjekter er derfor ikke fullfinansiert av IFAD, men samfinansieres med ulike bilaterale og multilaterale givere. IFAD har de siste par årene gjennomført en omorganisering av virksomheten, som blant annet innebærer nye systemer for oppfølging, kontroll og evaluering.

I lys av Tusenårsmålene argumenterer IFAD for at strategier for fattigdomsbekjempelse må fokusere på landsbygda, gitt at 75 pst. av de fattige befinner seg der. Fra norsk side er den grunnleggende holdning at IFADs politikk og strategier synes å være på plass, og at hovedutfordringen fremover er å sikre at politikk omsettes i praktiske resultater på feltnivå. Spesielt vil man fra norsk side følge opp at IFAD på en tilfredsstillende måte ivaretar likestillingshensyn. Dette stod sentralt i forhandlingene om den sjette kapitalpåfyllingen i IFAD, som ble avsluttet våren 2003 og som vil tre i kraft fra 2004.

IFADs mandat samsvarer godt med sentrale mål i norsk utviklingspolitikk. Som det fremgår av Regjeringens handlingsplan for bekjempelse av fattigdom i sør mot 2015, må det satses på utvikling av landbruket dersom målene om fattigdomsbekjempelse skal nås. Gjennom sitt arbeid på mikronivå og eksklusive målretting mot de fattigste befolkningsgrupper på landsbygda, utfyller IFAD andre multilaterale finansorganisasjoner og kan være en viktig aktør ikke minst i land med svake institusjoner og nasjonalt styresett. Samlet gjør dette institusjonen svært interessant som kanal for norske tilskudd. Som ledd i en satsing på landbruksområdet vil bistanden gjennom IFAD bli økt.

Det norske bidraget vil bli på 194,69 mill. kroner over treårsperioden 2004-2006.

Innskudd i Nordisk Utviklingsfond (NDF)

NDF har som formål å fremme sosial og økonomisk utvikling i utviklingslandene. Fondets midler anvendes i tråd med nordiske utviklingspolitiske prinsipper. Innsatsen er konsentrert om lavinntektslandene. Lånene gis på vilkår som tilsvarer Det internasjonale utviklingsfond (IDA) i Verdensbanken. Fondets arbeidsform er i hovedsak å finansiere komponenter i større prosjekter som gjennomføres i regi av andre multilaterale finansinstitusjoner. Prosjektene som finansieres skal være av nordisk interesse. Fondet er et konkret utrykk for et nordisk utviklingssamarbeid, og det er en viktig målsetting at fondet profilerer både prioriterte nordiske målsettinger og nordisk ekspertise og kunnskap.

I 2002 innbetalte Norge 87,76 mill. kroner under tredje kapitalpåfylling til NDF. Fondet undertegnet i 2002 10 nye låneavtaler til en samlet verdi av EUR 68,4 mill. Av NDFs samlede prosjektportefølje med kredittfinansiering går 47 pst. til Afrika, 35 pst. til Asia og 18 pst. til Latin-Amerika. NDF fokuserer hovedsaklig på prosjekter innenfor infrastruktur og energi, men finansierer også prosjekter innenfor miljø, utdanning, helse og jordbruk.

NDF vedtok i 2002 nye prinsipielle retningslinjer for hvordan man skal takle korrupsjon. Videre har styret behandlet et nytt styringssystem for prosjektvurdering og prosjektoppfølging, og NDF kan ansees som en foregangsinstitusjon på dette feltet.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås det bevilget 564 mill. kroner. Det legges opp til følgende indikative fordeling

• 345 mill. kroner til Det afrikanske utviklingsfondet (AfDF)

• 87 mill. kroner til Nordisk Utviklingsfond (NDF)

• 65 mill. kroner til Det internasjonale fond for jordbruksutvikling (IFAD)

• 55 mill. kroner til Det asiatiske utviklingsfondet (AsDF)

• 7 mill. kroner til Den afrikanske utviklingsbanken (AfDB)

• 4 mill. kroner til Den interamerikanske utviklingsbankens søsterorganisasjon for privat sektor (IIC).

Utdanning

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• å styrke arbeid med utdanning, særlig innen Afrika-regionen, og bidra til forbedret arbeid på utdanningssektoren gjennom Verdensbanken

• å bistå afrikanske land i å utvikle bærekraftige nasjonale utdanningsprogrammer

Rapport 2002

For å konsolidere sin samfinansiering med Verdensbanken på utdanningsfronten, opprettet Utenriksdepartementet i 1997 et tematisk fond for fremme av utdanning i afrikanske land sør for Sahara. Fondet har så langt bistått 39 afrikanske land i arbeidet med å utarbeide nasjonale utdanningsprogrammer.

Konsulentselskapet Finnconsult gjennomførte på oppdrag av Departementet i 2002 en evaluering av fondet. Evalueringsteamet besøkte Verdensbanken og UNESCO, og det ble gjennomført landstudier i tre av landene som har mottatt støtte gjennom fondet; Mali, Zambia og Uganda. Rapporten fra evalueringen er positiv. Målsettingen med fondet er blitt oppfylt. Ikke minst har fondet bidratt til å høyne kvaliteten på Verdensbankens arbeid med sektorprogrammer i afrikanske land. Banken har således kunnet fungere som en bedre rådgiver for afrikanske utdanningsministerier. Ettersom planlegging og studier har vært gjennomført på en deltakende måte, har dette også medvirket til kapasitetsbygging i Afrika. Fondet har i tillegg ført til økt samordning og koordinering mellom organisasjoner som arbeider med utdanning for alle i Afrika som UNESCO, UNICEF, FAWE og ADEA. Rapporten konkluderer med at støtten til fondet bør videreføres og utvides.

Fondet ble i 2002 påfylt med 65 mill. kroner, slik at samlet støtte til fondet er på 256 mill. kroner. Samtidig understreker rapporten at svake administrative systemer og manglende gjennomføringskapasitet er en stor utfordring med tanke på å oppnå målsettingen om Utdanning for alle innen år 2015. Denne hindring har også kommet tydelig frem i forbindelse med Fast Track Inititative (FTI) som ble satt i gang i 2002. Innen rammen av dette initiativet skal alle land som har på plass en PRSP og et troverdig sektor program være sikret finansiering fra giverne slik at de kan nå målsettingen om Utdanning for alle innen år 2015. Så langt fyller 18 land de kriterier som er stilt med tanke på å få støtte. I tillegg arbeides det aktivt for at alle land som prioriterer utdanning skal få tilstrekkelig faglig bistand til at også disse landene skal få på plass sektorprogrammer. Innen rammen av FTI bidro Norge i 2002 USD 1 mill. til hvert av landene Burkina Faso, Guinea og Niger. Det har vært en positiv utvikling ved at alle de sentrale givere har samlet seg om FTI. Initiativet vil således kunne bli et viktig redskap med tanke på bedre samordning og koordinering mellom giverne på landnivå. FTI vil dermed bli en viktig kanal for den opptrapping av støtten til utdanning som Norges internasjonale strategi for Utdanning for alle inne 2015 legger opp til.

Helse - hiv/aids

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• å styrke arbeid med helsespørsmål og bidra til forbedret helsearbeid i utviklingsland gjennom Verdensbanken

• få hiv/aids problematikken opp på dagsorden i utviklingsbankene

• å påvise at aids epidemien ikke er et rent helseproblem, men et utviklingsproblem

Rapport 2002

Gjennom øremerkede bidrag til studier, analyser og opplæringstiltak har en kunnet overbevise finansmyndighetene i låntakerlandene om hvor alvorlige konsekvenser epidemien kan ha for økonomisk og sosial utvikling og at dette arbeidet må prioriteres.

Støtten har blant annet resultert i utarbeidelsen av en strategi for hvordan afrikanske land skal bekjempe epidemien. Denne støtten har vært en forutsetning for at banken i 2000 kunne sette i gang et flergiverprogram mot hiv/aids (MAP) for afrikanske land sør for Sahara. Programmet åpner for inntil USD 1 mrd. (7,2 mrd. kroner) i fleksibel og rask finansiering. Midlene blir brukt til hiv/aids-prosjekter utviklet av landene selv og gis i form av standard IDA-kreditter. MAP støtter nasjonale programmer for forebygging og behandling. Programmet er del av Verdensbankens innsats under UNAIDS-paraplyen.

Norge har støttet arbeidet for bekjempelse av elveblindhet i Afrika siden 1978. I perioden 1986 til 1992 bevilget Norge 22 mill. kroner til WHOs program for å utrydde elveblindhet i Vest-Afrika (OCP) som arbeidet i 11 vestafrikanske land. Ettersom en langt på vei har lykkes med å utrydde elveblindhet i Vest-Afrika ble programmet i 1995 supplert med APOC (African Programme for Onchocerciasis Control), som arbeider i sentral- og østafrikanske land. Norge har tidligere bidratt med 8 mill. kroner til APOC. Denne støtten ble utvidet med 6,2 mill. kroner i 2002.

Verdensbanken opptrer som finansieringskanal for APOC, mens WHO har det faglige og utøvende ansvar for programmet. APOC er basert på et samarbeid mellom nasjonale myndigheter i de berørte landene, frivillige organisasjoner, bilaterale givere og internasjonale organisasjoner. Carter-senteret er således den største utøvende organisasjon for programmet. Legemiddelfirmaet Merck deltar med betydelig støtte gjennom at medisinen Ivermectin blir stilt gratis til disposisjon. Programmet er således et interessant eksempel på et partnerskap der private og offentlige aktører gjennom 25 år har gått sammen for å utrydde elveblindhet, og der dette partnerskapet har gitt konkrete resultater ved at sykdommen er i ferd med å bli utryddet i store deler av Vest-Afrika.

Bærekraftig utvikling og oppfølging av toppmøtet i Johannesburg

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• å støtte Verdensbankens arbeid med å styrke låntakerlandenes kapasitet innenfor miljø, sosial utvikling og fattigdom

• integrere miljødimensjonen i alle deler av det operasjonelle virke.

• sette fattigdomsreduksjon inn i et bærekraftig perspektiv

Rapport 2002

Norge bidro i 2002 med 80 mill. kroner et tematisk fond for miljø, sosial utvikling og fattigdomsbekjempelse (TFESSD). Denne støtten har bl.a. finansiert analyser og utredninger som har vært sentrale for å styrke Verdensbankens oppfølging av Johannesburg-toppmøtet, herunder den operative oppfølging av WEHAB. Videre har vi fra norsk side tatt spesielt til orde for at banken bidrar til å analysere hvilke konsekvenser ulike politikkvalg har for sosiale forhold og fattigdomssituasjonen i et land. Norge har gjennom dette fondet samfinansiert med banken og med enkelte andre medlemsland arbeidet med å utvikle et egnet analyseinstrument til dette formål - «Poverty and Social Impact Analysis» (PSIA).

Det tematiske fondet bidro også med 7,5 mill. kroner til Verdensbankens årlige utviklingsrapport ( World Development Report 2003 - Sustainable Development in a Dynamic World), som fokuserte på institusjoners betydning for utvikling. Norske forskningsmiljøer spilte en vesentlig rolle i konsultasjonene om rapporten, som er blitt et sentralt dokument for Verdensbanken både under og i oppfølgingen av Toppmøtet for bærekraftig utvikling i Johannesburg.

Finland sluttet seg i 2002 til fondet, slik at det nå er blitt et flergiverfond.

Latin Amerika er den regionen i verden med størst sosiale og økonomiske ulikheter. IDB har gått i bresjen for å sette sosial utjevning på den regionale dagsorden i dialogen med landene, gjennom forskning og kapasitetsbygging i låntakerlandene og internt i IDB. Norge som første land bidro til IDBs flergiverfond innen sosial utjevning med 5 mill. kroner i 2002.

Godt styresett

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• å bidra til godt styresett og antikorrupsjon ved å styrke utviklingsbankenes arbeid med disse spørsmålene

• gi låntakerlandene veiledning og faglig assistanse på dette området

Rapport 2002

Siden 1998 har Norge bidratt med støtte til World Bank Institute (WBI) sitt program for antikorrupsjon og godt styresett, som har bidratt til at disse spørsmålene nå står sentralt på Verdensbankens dagsorden.

Dette programmet gir låntakerlandene veiledning i effektiv bruk av offentlige ressurser, juridisk opplæringsprogram, utvikling av media og «ansvarliggjøring», (styrking av parlamenter, bedre samspill privat/offentlig sektor samt diagnostisk og analytisk arbeid). WBIs innsats består primært i å tilby opplæring og annen kapasitetsbygging til relevante organisasjoner og institusjoner i partnerland. Nederland og Storbritannia har også sluttet seg til dette programmet som mottok 3 mill. kroner fra Norge i 2002.

Norge besluttet i 2002 å bidra til et flergiverfond opprettet av Canada innen Godt styresett i Asiabanken. Bidraget for 2002 var på 4 mill. kroner. Formålet med fondet er å støtte opp om gjennomføringen av Asiabankens godt styresett policy og aksjonsplan som omfatter det sivile samfunns deltakelse i offentlige beslutningsprosesser, mer effektiv og transparent forvaltning av offentlige ressurser, kompetansebygging i låntakerlandene innen styresett reform og antikorrupsjonstiltak.

Norges bidrag til IDBs etikk og utviklingsinitiativ utgjorde 2,5 mill. kroner i 2002 for bidra til å sette etikk på den regionale utviklingsagendaen, styrke kompetansen ved universiteter i regionen og internt i IDB samt forskningssamarbeid med Senter for utvikling og miljø (SUM) om næringslivets etiske ansvar og frivillighet.

Norge opprettet i 2002 sammen med de andre nordiske land et fond for godt styresett i Afrikabanken på ca. 30 mill. kroner. Grunnet flytteprosess banken måtte gjennom etter opprøret i Elfenbenskysten har aktiviteten i fondet vært lavere enn antatt. Foreløpig har de støttede aktiviteter heller ikke vært av en så innovativ karakter som en hadde håpet.

Næringsliv, handel og landbruk

Mål

Bevilgningen kan brukes til:

• å bedre investeringsklima og godt styresett, og til utbygging av infrastruktur og tjenesteyting til de fattige, bl.a. tilgang på energi.

• å bidra til kapasitetsbygging i bankenes låntakerland for å utvikle et godt rammeverk for sektoren.

Rapport 2002

Støtten til Verdensbankens arbeid med privat sektor og næringsutvikling i sør ble i 2002 samlet i et overordnet tematisk fond hvor Norge bidro med 53 mill. kroner.

På norsk initiativ opprette Verdensbanken i 2001 programmet Gas Flaring Reduction Initiative. Norge bidro med 15 mill. kroner. Dette programmet er nå blitt integrert i det nye tematiske fondet. Gas Flaring initiativet har hatt en positiv utvikling, der flere givere og oljeselskaper og utstyrsleverandører har sluttet seg til tiltaket.

I tillegg ble det gjennom Asiabanken gitt støtte til å utvikle telekommunikasjonssektoren i Mongolia og mikrokreditt program i Nepal som mottok til sammen 6 mill. kroner i 2002.

I 2001 ble Norge medlem av Det interamerikanske investeringsselskapet IIC, som er en selvstendig enhet innen IDB-gruppen og har til formål å fremme økonomisk utvikling i de regionale medlemslandene gjennom å stimulere til vekst i og modernisering av privat sektor. Det norske bidraget i 2002 var på ca. 3,5 mill. kroner.

Institusjons- og systemreform

Mål

Bevilgningen kan benyttes til:

• å bidra til nødvendig effektivisering, omorganisering og kompetansebygging i utviklingsbankene.

• å integrere og institusjonalisere likestillingsperspektivet.

Rapport 2002

Likestillingsperspektivet inngår i dag som en stadig sterkere integrert del i landanalyser av hvordan en best kan bekjempe fattigdom og styrke vekst på tvers av sektorer. Men det er likevel langt frem før likestilling er integrert i alle deler av utviklingsbankenes låneoperasjoner.

Norge samlet i 2000 støtten til likestilling i Verdensbanken i ett tematisk fond, som også Nederland nylig har sluttet seg til. Forvaltning av midlene er i stor grad lagt til bankens Råd for å fremme likestilling som har opprettet en komité som vurderer forslag ut fra følgende kriterier: Tiltakene skal være knyttet til fattigdomsreduksjon, spesielt etterse at kjønnsperspektiv blir tatt hensyn til i nasjonale fattigdomsrettede utviklingsstrategier. Videre skal de generere og spre ny kunnskap om likestilling, styrke partnerskap med FN-organisasjoner og NGOer, utvikle bedre overvåkning og måleredskap for effekten av slike tiltak, samt stimulere læring på tvers av land og regioner. Fondet ble påfylt med 4 mill. kroner i 2002.

Den regionale konferansen for indianerkvinner fant sted i Mexico i 2002 i samarbeid Programmet for kvinnelig lederskap i Den interamerikanske utviklingsbanken, PROLEAD som Norge støtter. Programmet skal bidra til å styrke kvinners deltakelse i offentlige beslutningsprosesser i Latin Amerika. Kvinner med urfolksbakgrunn og svarte kvinner prioriteres. Videre støttes et pilotprogram ved IDBs landkontor i Honduras for å integrere hensynet til likestilling og sosial utjevning i porteføljen. Norge bidro med 3 mill. kroner til IDBs likestillingsarbeid i 2002.

Budsjett 2004

For 2004 foreslås bevilget 320,5 mill. kroner.

Indikativ fordeling av budsjettforslaget for 2004 sammenlignet med forbruket for 2002

Som indikative plantall legges det opp til å øke tilskuddet til utdanningsformål med 50 mill. kroner fra 2003 til om lag 150 mill. kroner. Videre legges det indikativt opp til om lag 80 mill. kroner til oppfølging av Johannesburg-toppmøtet, om lag 50 mill. kroner til næringsliv og handel, herunder landbruk, om lag 10 mill. kroner til godt styresett, om lag 10 mill. kroner til helse og hiv/aids, om lag 10 mill. kroner til støtte til gjenoppbygging av Afghanistan og om lag 10 mill. kroner til annet, herunder likestilling og institusjonsreform.