Del 1
Innledning

1 Utfordringer på kultur- og kirkefeltet

Mennesket har et grunnleggende behov for å stå i fellesskap med andre mennesker der vi kan gi og ta imot. Vi har sosiale og åndelige behov, vi har behov for estetikk, og vi trenger å bli utfordret av andre. På den måten vokser vi i forståelse for hverandre i et sivilisert samfunn.

Kunst og kultur har egenverdi og er avgjør­ende for utviklingen av den enkeltes personlighet og livskvalitet. Kulturell utfoldelse motvirker fremmedfrykt og bidrar til å skape trygghet i omgang med andre. Regjeringen vil bygge på den kristne og humanistiske kulturarv som et felles grunnlag for samfunnet vårt.

Den profesjonelle kunsten og den faglig forankrede kulturinnsatsen må fremmes som en verdi i seg selv. Derfor legger regjeringen opp til en tydelig satsing på kunst og kultur. I begrepet «egenverdi» ligger en erkjennelse av kulturens grunnleggende betydning i menneskets tilværelse.

Livskvalitet omfatter ikke bare det materielle, men har også sosiale og åndelige sider. Kultur- og kirkepolitikken dreier seg særlig om områder som berører mennesket som åndsvesen. For å utvikle identitet og integritet, må individet oppleve nærhet til sitt eget liv og historie. Det er nødvendig å kjenne tilhørighet på de ulike livsarenaene som bl.a. hjem, nærmiljø, barnehage, skole, arbeid og foreningsliv representerer. I kulturbegrepet ligger en verdiforankring som skaper trygghet, identitet og åpenhet for det ukjente.

Regjeringen fører en offensiv kulturpolitikk med sikte på å sikre et utfordrende og stimulerende kulturtilbud til hele befolkningen. Dette perspektivet står sentralt i kulturmeldingen, St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014. Meldingen beskriver de overordnede kulturpolitiske utfordringene det kommende tiåret og staker ut kursen for framtidige prioriteringer på kulturområdet. Stortinget har i 2004 gitt sin tilslutning til hovedlinjene i meldingen.

Det er viktig å legge til rette for mangfoldet innenfor kulturlivet. Et bredt spekter av skapende, utøvende, dokumenterende og formidlende innsatser fra alle deler av kulturfeltet utgjør en verdifull og nødvendig motvekt mot den ensrettende kraften ulike kommersielle krefter i samfunnet kan representere. For å gi utfordringer og noe å strekke seg etter for den enkelte, og for å sikre en demokratisk utvikling hvor også mindretallets interesser blir ivaretatt, er det særlig viktig å sikre rom for det ikke-kommersielle og «smale» innenfor de ulike feltene.

Kirken er en betydelig kulturbærer – bl.a. innenfor arkitektur, billedkunst og musikk. På det lokale plan har kultur og kirke mange sterke ­koblinger, både gjennom kulturarrangementer i kirkene og med ulike kulturelle uttrykk i guds­tjenestelivet. Regjeringens visjoner for kulturpolitikken fram mot 2014 tar høyde for at kirken er en viktig del av kulturlivet.

For ethvert folk er det viktig å ta vare på sine røtter – vårt språk, vår demokratiske utvikling og de måter vi innretter oss på i samfunnet. Den kristne tro har gjennomsyret vår kultur og historie gjennom 1 000 år. Den har satt sitt preg på lovgivning, litteratur, kulturelle uttrykk og på våre fellesskap. 86 pst. av befolkningen er medlemmer i Den norske kirke. Gjennom ulike tider for landet har vi bygget kirker og gudshus, og det er en stor utfordring for de ansvarlige myndigheter å ta vare på våre vakre kirker.

Oppfølgingen av St.meld. nr. 7 (2002-2003) ­Trusopplæring i ei ny tid vil gi barn og unge opp­læring i den troen de er døpt til, og dermed styrke Den norske kirke og bevare den som en bred ­folkekirke. Også andre trossamfunn og religioner får økt tilskudd til opplæring av barn og unge. Trygghet på sitt eget gjør det mulig å leve side om side i dialog med hverandre i et samfunn preget av kulturelt og religiøst mangfold.

Gjennom mediepolitikken bidrar regjeringen til å sikre ytringsfriheten som forutsetning for et levende folkestyre. Det er av sentral betydning å legge forholdene til rette for en bred og uavhengig offentlig debatt gjennom et mangfold av aviser, etermedier og andre informasjonsformidlere. Regjeringen vil derfor videreføre pressestøtten. Allmennkringkasterne har særlige forpliktelser knyttet til norsk språk og kultur.

I alle våre lokalsamfunn finnes en understrøm av frivillig dugnadsinnsats innenfor ulike organisasjoner – idrett, humanitære, kirkelige osv. Understrømmen er ofte umerkelig for alle som nyter godt av den; barn i lokale idrettslag, gamle som får tilkjørt mat, musikkorpset som spiller. Slik er frivillighet en bærebjelke i samfunnet som gir forhøyet livskvalitet til oss alle. Frivillig arbeid og dugnadsinnsats gir mening og fellesskap for involverte og stor nytteverdi for samfunnet. Regjeringen legger stor vekt på å legge forholdene bedre til rette for frivillig virksomhet, og har derfor gitt Kultur- og kirkedepartementet et koordinerende ansvar for frivillighet fra 1. januar 2005. Dette vil gi bedre samordning av den statlige frivillighetspolitikken og økt oppmerksomhet om frivillighetens betydning.

Kultur- og kirkedepartementets budsjettforslag er på totalt 6 251 mill. kroner. Dette er en økning av departementets budsjettramme på 640 mill. ­kroner, eller 11,4 pst. i forhold til saldert budsjett 2004. Korrigert for ulike rammeoverføringer fra andre departement blir økningen 424 mill. kroner, eller 7,5 pst.

Programkategori 08.10 Administrasjon m.m. øker med 223 mill kroner, eller 85,7 pst., hoved­sakelig som følge av rammeoverføringer knyttet til Kultur- og kirkedepartementets ansvar for koordinering av statens virksomhet overfor frivillige organisasjoner.

Programkategori 08.20 Kulturformål øker med 319 mill. kroner, eller 9 pst., til 3 860 mill. kroner. I tillegg forventes en økning på 100 mill. kroner i spillemidler til kulturformål, som fordeles utenfor statsbudsjettet.

Programkategori 08.30 Film- og medieformål øker med 23 mill. kroner, eller 3 pst., til 780 mill. kroner, etter at 16 mill. kroner er trukket ut som følge av at filmsektoren innlemmes i merverdiavgiftssystemet. Videre er støtten til en del publikasjoner overført til andre departementer. Korrigert for disse forholdene, blir økningen innenfor programkategorien 6,3 pst.

Programkategori 08.40 Den norske kirke øker med 75 mill. kroner, eller 7,1 pst, til 1 128 mill. ­kroner. I tillegg foreslås en dobling av skattefri­taket for gaver til frivillige organisasjoner, som også Den norske kirke nyter godt av.

På tross av disse betydelige rammeøkningene er departementets handlingsrom i 2005 meget lite. Dette er en følge av tidligere vedtak og forplikt­elser. I årets budsjett prioriteres bl.a. flere større investeringsprosjekter og husleieøkninger, jf. bl.a. tidligere budsjettproposisjoner og kulturmeldingen. Dermed vil en rekke nye tiltak på kulturfeltet først finne sin løsning f.o.m. 2006. Til nasjonale kulturbygg foreslås en bevilgning på 168 mill. kroner, som bl.a. sikrer fullføring av nye bygg for Hålogaland Teater og Glomdalsmuseet samt videreføring av Østsamisk museum.

Innenfor den budsjettrammen som er til rådighet, foreslås bl.a. følgende tiltak:

• oppfølging av St.meld. nr. 7 (2002-2003) Trusopplæring i ei ny tid, med en økning av bevilgningen til dåpsopplæring på 25 mill. kroner

• oppfølging av St.meld. nr. 22 (1999-2000) om arkiv, bibliotek og museer og St.meld nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 med:

  • en økning på 15,8 mill. kroner i til Arkiv­verket

  • en økning på 72,3 mill. kroner til Nasjonal­biblioteket

  • en økning på 16,4 mill. kroner til Nasjonalmuseet for kunst

  • 9,7 mill. kroner til styrking av ni museer i fem fylker – som ledd i videre utbygging av det nasjonale museumsnettverket

• oppfølging av St.prp. nr. 48 (2001-2002) Om nytt operahus og St.meld nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 med en økning på 12,7 mill. kroner til Den Norske Opera. Framdriften for det nye operabygget sikres gjennom en bevilgning på 730 mill. kroner over Moderniseringsdepartementets budsjett, jf. kap. 1580, post 31

• i tillegg foreslås bl.a. økninger i bevilgningene til Nobels fredssenter, Hålogaland Teater, Scene for dans/Dansens hus, Grenland Fri­teater, Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Molde Internasjonale Jazzfestival. Det foreslås også en mindre styrking av støtteordningene for musikkensembler og festivaler under Norsk kulturråd. Det fremmes forslag om fire nye statsstipendiater og 10 nye arbeidsstipender for kunstnere samt økning av arbeidsstipendiets størrelse

• oppfølging av St.meld. nr. 25 (2003-2004) Økonomiske rammebetingelser for filmproduksjon med:

  • oppretting av en ny ordning med tilskudd til regional satsing på audiovisuelle tiltak med en bevilgning på 7,5 mill. kroner

  • innlemming av kino- og filmbransjen i merverdiavgiftssystemet fra 1. januar 2005

• etablering av en kompensasjonsordning for kopiering til privat bruk med en bevilgning på 32,5 mill. kroner. Ordningen skal gi individuell kompensasjon til rettighetshavere.

Ut fra prognosene for Norsk Tipping AS i 2004 vil den samlede tilførselen av spillemidler utenfor statsbudsjettet til kulturformål bli om lag 400 mill. kroner for 2005. Dette fordeles med 40 pst. til Den kulturelle skolesekken (160 mill. kroner) 30 pst. til Frifond (120 mill. kroner), og 30 pst. (120 mill. ­kroner) til lokale og regionale kulturbygg. Det vil bli fordelt om lag 1,2 mrd. kroner av spilleoverskuddet til idrettsformål i 2005.

2 Regjeringens politikk på kultur- og kirke­området

2.1 Hovedmål for kulturpolitikken

Regjeringens hovedmål for kulturpolitikken er å legge til rette for:

• kunstnerisk kvalitet og nyskapning

• bevaring og sikring av kulturarven

• formidling av et rikt og mangfoldig kulturtilbud til hele befolkningen.

Kulturmeldingen trakk opp nærmere hovedlinjer for kulturpolitikken og kulturpolitiske prioriteringer innenfor et tiårsperspektiv, jf. St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 og Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Et hovedbudskap i meldingen er å fremheve den profesjonelle kunsten og den faglig forankrede kulturinnsatsen som en selvstendig verdi. Kvalitet blir dessuten understreket som et avgjørende kriterium som grunnlag for ­prioriteringer i den statlige kulturpolitikken.

Et aktivt og engasjerende kulturliv er av betydning både på individ- og samfunnsnivå. En dynamisk og pulserende kultursektor som kommuni­serer godt med brede bruker- og publikums­grupper, er et uunnværlig aktivum for landet. Kultursektoren er en kilde til kreativ inspirasjon for samfunnet og til rike opplevelser og kunn­skaper for alle aldersgrupper, både for det alminnelige publikum og for nærmere definerte grupper med særskilte behov og interesser.

Norge har en rekke kulturinstitusjoner og ­kulturtiltak og et stort antall kvalifiserte kunstnere og kulturarbeidere som utgjør bærebjelker i ­kulturlivet. For fullt ut å kunne dra nytte av de rike muligheter dette representerer i et lite land med begrenset folketall og spredt bosetning, er det påkrevd med en omfattende økonomisk medvirkning fra det offentliges side.

Bevilgningene over det statlige kulturbudsjettet og den delen av overskuddet fra spillemidlene som kanaliseres til kulturformål, utgjør et viktig fundament for norsk kulturliv. Både de totale økonomiske rammer og de nærmere prioriteringer innenfor disse rammene er derfor viktige instrumenter for å realisere kulturpolitiske mål.

Den direkte økonomiske innsats på statens hånd må ses i sammenheng med både kommunesektorens bevilgninger til kulturformål og andre typer virkemidler i den statlige kulturpolitikken. Samspillet mellom forvaltningsnivåene og mellom statlig finansiering og legale, informative og organisatoriske virkemidler må tas i betraktning når man skal danne seg et helhetlig bilde av den statlige kulturpolitikken og de kulturpolitiske mål som søkes oppnådd.

2.2 Hovedmål for mediepolitikken

Regjeringens mediepolitikk skal sikre ytringsfri­heten som en forutsetning for et levende folkestyre. Staten har et ansvar for å skape et grunnlag for en fungerende offentlig dialog. Samtidig har mediene selv et klart ansvar for å ivareta medienes demokratiske funksjon. Særlig gjelder dette i forhold til redaksjonelle spørsmål, som staten av prinsipielle grunner ikke bør gripe inn i.

For at mediene skal fungere som en infrastruktur for informasjon og ytringer i samfunnet, må de tilby et mangfold av troverdig informasjon som ­ivaretar behovene til alle grupper i samfunnet, herunder minoriteter. Særlig viktig i denne sammenheng er norskprodusert innhold som reflekterer norsk språk, kultur og samfunnsforhold.

Dette mangfoldet i innhold er ikke mulig uten flere uavhengige kilder til informasjon, redak­sjonell uavhengighet fra både staten, eierne og andre, et mangfold i medieeierskap, tilstrekkelige økonomiske rammebetingelser, journalistisk/redak­sjonell kompetanse og et velfungerende medieetisk system.

Stortinget har tidligere sluttet seg til følgende operasjonelle mål for mediepolitikken:

For å ivareta ytringsfriheten som en forutsetning for et levende demokrati skal mediepolitikken sikre:

• et mangfold av informasjonstilbud og ytringsmuligheter for smale og brede grupper i samfunnet; inkl. barn og ungdom, den samiske befolkningen og ulike minoritetsgrupper

• et mangfold av uavhengige nyhets- og aktualitetsmedier av høy kvalitet på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå, herunder et mangfold av ­aviser i alle landsdelene

• grunnlaget for at det kan komme ut alternativer til de ledende nyhets- og aktualitetsmediene på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå

• medienes uavhengighet i redaksjonelle spørsmål, både fra myndigheter, eiere og andre

• medienes tilgjengelighet for allmennheten.

Det er også et hovedmål å sikre et godt og mangfoldig audiovisuelt tilbud basert på norsk språk, kultur og samfunnsforhold.

I tillegg er det et hovedmål å beskytte barn og unge mot skadelig medieinnhold og å tilby kvalitativt norskspråklig innhold. Utfordringene her gjelder særlig i forhold til elektroniske medier som Internett og alle former for voldelige og spekulative dataspill.

2.3 Hovedmål for idrettspolitikken

Regjeringens visjon for idrettspolitikken er idrett og fysisk aktivitet for alle. Dette er også nedfelt i St.meld. nr. 14 (1999-2000) Idrettslivet i endring, som Stortinget har sluttet seg til. Dette innebærer at flest mulig skal gis mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet. Departementet vil spesielt satse på at forholdene skal legges til rette for barn (6-12 år) og ungdom (13-19 år).

Idrettsanlegg er en viktig faktor i arbeidet for å nå målet om idrett og fysisk aktivitet for alle. Departementet legger stor vekt på å sikre bedre planlegging og prioritering innenfor anleggssek­toren. Departementet har økt tilskuddssatsene til enkelte anleggstyper med høyt brukspotensial og anleggstyper som gir mulighet for egenorganisert aktivitet.

For at det skal gis tilskudd av spillemidler, må anlegget inngå i kommunale planer. I samarbeid med planmyndighetene vil departementet bidra til utvikling av kommunenes planlegging på området idrett og fysisk aktivitet.

Samarbeidet med den frivillige medlems­baserte idretten er viktig for å legge til rette for at flest mulig skal kunne utøve idrett og fysisk aktivitet. Tilskudd til idretten gis gjennom to kanaler. Det gis tilskudd til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF) og til lokale idrettslags arbeid for barn og ungdom fordelt av idrettsrådet i den enkelte kommune.

Tildelingen av spillemidler til Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité deles inn i fire rammetilskuddsposter – grunnstøtte NIF sentralt/regionalt – grunnstøtte særforbund – barn, ungdom og breddeidrett – toppidrett. Målene med støtten er å bidra til et godt aktivitetstilbud gjennom den organiserte idretten og til å opprettholde og utvikle NIF som en frivillig, medlemsbasert organisasjon. Disse målene er i første rekke knyttet til virksomhet som foregår lokalt, i idretts­lagene. Det er lagene som står for idrettsaktiviteter, og som er arena for den frivillige innsatsen innenfor idretten. Det er derfor en forutsetning at de organisasjonsledd som mottar statlig tilskudd, retter sin virksomhet inn mot idrettslagenes behov.

Formålet med tilskuddsordningen til lokale idrettslag er å støtte opp om og stimulere til økt aktivitet i den lokale medlemsbaserte idretten. Ved hovedfordelingen i 2004 ble det avsatt 120 mill. kroner til fordeling mellom idrettslagene.

Arbeidet mot bruk av dopingmidler er en sentral oppgave innenfor idrettspolitikken. Kultur- og kirkedepartementet og Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité har i samarbeid opprettet et uavhengig antidopingorgan i Norge. Det uavhengige organet, Stiftelsen Antidoping Norge (ADN), skal arbeide for en dopingfri idrett. ADN mottar tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet til sin virksomhet.

Departementet legger videre vekt på å bidra til styrking av internasjonalt antidopingarbeid, herunder støtte til det internasjonale antidoping­organet World Anti-Doping Agency (WADA).

Norge har også generell internasjonal kontakt på idrettsområdet. For å sikre norsk innflytelse og gjensidig utvikling finnes det bl.a. flere bilaterale samarbeidsavtaler på idrettsområdet.

2.4 Hovedmål for kirkepolitikken

Kirkemøtet har satt som mål for Den norske kirke at den skal være en bekjennende, tjenende, misjonerende og åpen folkekirke. Å bevare og videreutvikle Den norske kirke som en levende folkekirke på dette grunnlaget er et hovedmål for regjeringens kirkepolitikk.

Kjennetegnet ved en levende og åpen folkekirke er nærhet mellom kirke og folk, at medlemmene gjør bruk av kirkens tjenester, at kirken samler bred deltakelse og oppslutning, at kirken i sitt arbeid er åpen, og at den møter alle mennesker med respekt ut fra den enkeltes livssituasjon.

For å oppnå det kirkepolitiske målet, er det nødvendig å sikre gode rammebetingelser for kirkens arbeid. Både de organisatoriske, økonomiske og rettslige rammene er viktige i denne sammenheng. Den norske kirke er til stede i våre lokalsamfunn gjennom de 1 300 menighetene som kirken omfatter. Kirkene og kirkegårdene, gudstjeneste­livet, kirkens arbeid blant barn og unge, det kirkemusikalske arbeidet, kirkens diakoni – alt dette er i våre menigheter og lokalsamfunn kilder til lokal identitet og tilhørighet og en viktig del av det totale kulturlivet. Kirkens valgte organer i menighetene, på regionalt og sentralt nivå skal understøttes i det ansvaret de har for å forme kirkens framtid.

Reform av trosopplæringen i kirken ble igangsatt i 2004 og skal bygges videre ut i tiden framover. Spørsmål om tro og livssyn er grunnleggende i et samfunn der det religiøse og kulturelle mangfoldet er økende. Opplæring i egen tro gir grunnlag for å utvikle og være trygg på egen identitet. I årene framover er styrking av trosopplæringen i Den norske kirke blant regjeringens viktigste kirkepolitiske mål.

Prestetjenesten er en fundamental tjeneste i vår kirke. Prestetjenesten og presterollen knytter an til en århundrelang tradisjon. Gjennom styrket ledelse og endring i de organisatoriske rammene for tjenesten er det et mål å fornye tjenesten.

Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede det framtidige forholdet mellom stat og kirke. Utvalget skal avgi sin innstilling i 2005. Spørsmålet om vesentlige endringer i statskirkeordningen og kirkens finansieringsgrunnlag vil bli vurdert på grunnlag av utvalgets innstilling.

2.5 Hovedmål for frivillighetspolitikken

Utgangspunktet for regjeringens frivillighetspolitikk er å sikre gode vilkår for frivillig virke lokalt. Frivillig virke gjennom mangfoldig og ulik innsats er av uvurderlig verdi for fellesskapet. Det kan være gjennom innsats for idrettslaget, hjelpekorpset, en lokal festival eller teatergruppe, arbeid i den lokale frivillighetssentralen eller innsats i den lokale menigheten. Den enkelte får gjennom denne type arbeid tilhørighet til lokalsamfunnet og sosiale nettverk, opplæring i organisasjonsarbeid og i demokratiets spilleregler. Frivillig innsats har derfor en egenverdi. Mange nyter godt av andres frivillige innsats direkte. For samfunnet representerer frivillig innsats fra enkeltpersoner og grupper gjennom organisasjoner og på adhocbasis store verdier. Frivillig sektor, ofte kalt sivilsamfunnet eller tredje sektor, er grunnleggende forskjellig fra offentlig sektor og fra markedet. Frivillig sektor er et supplement til disse sektorene og gir et viktig bidrag til velferdssamfunnet. Frivillig virke gir samfunnet nødvendige bærebjelker, samtidig som det gir økt livskvalitet.

Regjeringen legger stor vekt på å legge forholdene bedre til rette for frivillig virksomhet. Dette skal i første rekke skje gjennom bedre samordning av statlig politikk og økt offentlig oppmerksomhet om frivillighetens bidrag til velferdssamfunnet. Kultur- og kirkedepartementet er tillagt ansvaret for å samordne regjeringens arbeid for frivillig virksomhet fra 2005, og det vil bli opprettet en egen seksjon i departementet. Midler til frivillighetssentraler, frivillig virksomhet (Frifond) og merverdiavgiftskompensasjon er overført til ­Kultur- og kirkedepartementets budsjett fra andre departementer. I tillegg vil departementet gi tilskudd til et sekretariat for de frivillige organisa­sjonenes interessepolitiske arbeid. Departementet vil arbeide videre med de frivillige organisasjonenes forslag om å opprette et frivillighetsregister.

I 2005 vil det bli lagt vekt på:

• løpende dialog mellom myndigheter og frivillige organisasjoner gjennom etablering av møteplass

• gjennomgang av statlige tilskudd til frivillige formål med tanke på forenkling

• erfaringsutveksling mellom departements­områdene

• etablering av nettportal for informasjon om statstilskudd til frivillighetsformål med den enkelte frivillige som målgruppe

• å utrede forslaget om et frivillighetsregister og vurdere behovet for forskning

• å vurdere virkemidler for å stimulere utvik­lingen av frivillighetssentralene til nær­miljø­sentraler.

3 Forslag til kultur- og kirkebudsjett

3.1 Programkategori 08.10 Administrasjon m.m.

Programkategorien omfatter departementets administrasjonsutgifter, utgifter til lotteriforvalt­ningen, tilskudd til tros- og livssynssamfunn, tilskudd til private kirkebygg og tilskudd til frivillige organisasjoner og frivillighetssentraler m.m.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 483,0 mill. kroner i 2005. Dette er en økning på 223,0 mill. kroner eller 85,7 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2004. Økningen skyldes i all hovedsak rammeoverføringer fra andre departementer som følge av at Kultur- og kirkedepartementet fra 1. januar 2005 får et samlet ansvar for å koordinere statens virksomhet overfor frivillige organisasjoner.

3.2 Programkategori 08.20 Kultur­formål

Programkategorien omfatter bevilgninger til billedkunst, kunsthåndverk, arkitektur, design, kunstnerformål, musikk- og scenekunstformål, språk-, litteratur- og bibliotekformål, museumsformål, kulturvern, arkivformål, kulturbygg samt allmenne kulturformål.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 3 860,2 mill. kroner i 2005. Dette er en økning på 318,9 mill. kroner eller 9,0 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2004.

Budsjettforslaget inneholder følgende hovedprioriteringer:

• investeringsmidler til Hålogaland Teater og Glomdalsmuseets romaniavdeling, som muliggjør åpning i 2005, og midler til videreføring av Østsamisk museum i Neiden

• realisering av et helhetlig nasjonalbibliotek – rehabilitert hovedbygg i Oslo

• videreutvikling av Nasjonalmuseet for kunst

• styrking av tilskuddet til Den Norske Opera – omstilling av driften fram mot innflytting i nytt operahus

• styrking av Arkivverket – ombygde og utvidede lokaler i riksarkivbygningen

• midler til drift av det nye Nobels fredssenter som åpner på Vestbanen.

3.3 Programkategori 08.30 Film- og medieformål

Programkategorien omfatter pressestøtte, bevilgninger til filmformål og midler til drift av statlige virksomheter på film- og medieområdet. Departementet foreslår en bevilgning på i alt 779,9 mill. kroner i 2005. Dette er en økning på om lag 23 mill. kroner eller 3 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2004.

Regjeringen foreslår at det opprettes en ny tilskuddsordning under kap. 334 Film- og medieformål om regional filmsatsing. Det foreslås en bevilgning på 7,5 mill. til dette formålet, jf. omtale under kap. 334 post 73. Regjeringen foreslår videre å bevilge 212,9 mill. kroner til Norsk filmfond til film-, fjernsyns- og dataspillproduksjon. Dette er en reduksjon på 15,6 mill. kroner fra 2004. Reduk­sjonen har sammenheng med at film- og kino­bransjen foreslås inntatt i merverdiavgifts­systemet, noe som vil gi bransjen reduserte utgifter på samme nivå, jf. omtale under kap. 334, post 50.

Regjeringen foreslår å øke kringkastingsav­giften med kr 38 fra kr 1 802 til kr 1 840 ekskl. merverdiavgift. For 2005 foreslås merverdiavgiften på kringkastingsavgiften satt til 7 pst., jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) Skatte-, avgifts- og tollvedtak. Kringkastingsavgiften for 2005 blir etter dette kr 1 969 inkl. merverdiavgift. Forslaget innebærer en økning på om lag 2,1 pst. Økningen skal kompensere forventet pris- og lønnsvekst og sikre økt tilbud til barn og unge. Regjeringen legger til grunn at det i årene framover vil være en sentral oppgave for NRK å bygge opp og tilby et norskspråklig tilbud for barn og unge.

EU-direktiv 2001/29EF om opphavsrett i informasjonssamfunnet ble, med forbehold om Stortingets samtykke, innlemmet i EØS-avtalen ved beslutning i EØS-komiteen 9. juli 2004. Et forslag til nødvendige endringer i åndsverkloven har vært på høring, og departementet vil legge fram en odelstingsproposisjon i løpet av høsten 2004. Direktivet gir medlemslandene anledning til å videreføre nasjonale bestemmelser om fri kopiering til privat bruk, under forutsetning av at rettighets­haverne gis rimelig kompensasjon. Det foreslås derfor opprettet et nytt kap. 337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk, post 70 Kompensasjon, med en bevilgning på 32,5 mill. kroner til dette formålet.

Pressestøtten videreføres på samme nominelle nivå som i 2004. Bakgrunnen for dette er den positive utviklingen i avisenes resultater de siste årene.

3.4 Programkategori 08.40 Den norske kirke

Programkategorien omfatter driftsbevilgninger til Kirkerådet, bispedømmerådene, presteskapet, Det praktisk-teologiske seminar, Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider samt tilskudd til kirkelige formål, bl.a. til de kirkelige fellesrådene og til Sjømannskirken/Norsk kirke i utlandet. Også Opplysningsvesenets fond hører inn under kategorien. Fondet er imidlertid selvfinansierende og belaster ikke statsbudsjettet.

Departementet foreslår en bevilgning på i alt 1 127,9 mill. kroner i 2005. Dette er en økning på 75,0 mill. kroner eller 7,1 pst. sammenlignet med saldert budsjett for 2004.

Reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004. I budsjettforslaget for 2005 legges det opp til en betydelig opptrapping av reformen. Det foreslås en økning neste år på 25 mill. kroner. Med opptrapping og videreføring av tidligere års bevilgninger vil den årlige innsatsen for en styrket trosopplæring være på 55 mill. kroner i 2005.

Det generelle statstilskuddet til de kirkelige fellesrådene var i 2004 på 95 mill. kroner. Det foreslås at tilskuddet videreføres i 2005, og at en større andel enn tidligere år benyttes til sentrale tiltak som kan gi gevinster og lettelser for det enkelte kirkelige fellesråd, særlig innen forvaltningen av kirkebygg.

Driftsbevilgningen til presteskapet ble økt med 3 mill. kroner i 2004 for å styrke prosteembetene økonomisk. Denne bevilgningen til prosteembetene foreslås videreført og økt i 2005 med 1 mill. kroner.

Til nytt service- eller besøkssenter ved Nidarosdomen og permanent utstilling av riksregaliene i Erkebispegården foreslås det bevilget 17,8 mill. kroner i 2005, jf. Innst. S. nr. 250 (2003-2004) og St.prp. nr. 63 (2003-2004).

Statstilskuddet til det døvekirkelige arbeidet i 2005 foreslås økt, slik at døvemenigheten i det nordafjelske kan realisere planene om en døvekirke integrert i den nye Kroken kirke i Tromsø.

Den norske kirke ble fra 2004 omfattet av ordningen med skattefritak for gaver til frivillige organisasjoner. Grensen for skattefritak under ordningen foreslås økt fra kr 6 000 til kr 12 000.

Departementet foreslår å redusere statsstøtten til den kirkelige virksomheten ved Nidaros domkirke med 2 mill. kroner. Oslo og Nidaros domkirke vil etter dette begge få 1 mill. kroner i statsstøtte.

4 Fordeling av spilleoverskudd til kultur- og idrettsformål utenfor statsbudsjettet

Stortinget vedtok lov av 21. juni 2002 nr. 37 om endring i lov av 28. august 1992 nr. 103 om pengespill mv., jf. Besl. O. nr. 52 (2001-2002), jf. Innst. O. nr. 44 (2001-2002). Endringen innebærer at den andel av spilleoverskuddet som går til idrettsformål og kulturformål, skal fordeles i 2005 med en halvdel til idrettsformål og en halvdel til kulturformål. Midlene til idrettsformål skal fordeles av ­Kongen. Av midlene til kulturformål skal 2/3 fordeles av Stortinget og 1/3 av Kongen. Av midlene som fordeles av Kongen, skal om lag 40 pst. av midlene gå til å realisere den kulturelle skolesekken over hele landet, om lag 30 pst. til Frifond og om lag 30 pst. til investeringer og vedlikehold av lokale/regionale kulturelle møteplasser.

4.1 Fordeling av spilleoverskudd til kulturformål

Av spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS for 2003 er 300 mill. kroner i samsvar med Stortingets vedtak avsatt til kulturformål og fordelt ved kronprinsregentens resolusjon 26. mars og kongelig resolusjon 14. mai 2004.

Tabellen nedenfor viser fordelingen i 2004 på de tre hovedområdene:

Den kulturelle skolesekken omfatter alle kunst- og kulturuttrykk: musikk, scenekunst, film, litteratur, kulturarv, visuell kunst eller en kombinasjon av disse. Erfaringene med ordningen fra skoleåret 2003/2004 har vært positive. Det gis scenekunsttilbud og tilbud innen visuell kunst i alle fylker. Det er også litteraturtilbud og tilbud innen kulturarv i så å si alle fylker, mens det er tilbud innenfor film i minst 11 fylker.

Fordelingen mellom formålene under Frifond i 2004 er lik den prosentvise fordelingen i 2003. Tilskudd til musikk- og amatørteaterarbeid under Frifond blir viderefordelt av Norsk musikkråd og Norsk teaterråd.

Ved behandlingen av St.meld. nr. 48 (2002-2003) Kulturpolitikk fram mot 2014 sluttet Stortinget seg til forslaget om en ny desentralisert ordning for tilskudd til kulturhus og en ny ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlings­arenaer for kultur, jf. Innst. S. nr. 155 (2003-2004). Ordningen for kulturhus skal tilføres 40 pst., mens ordning for tilskudd til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur skal tilføres 60 pst. av spillemiddeloverskuddet som skal benyttes til kulturbygg. Departementet fastsetter fordelingen av midler til regionale møteplasser og formidlingsarenaer for kultur, mens fylkeskommunene får tildelt rammer for viderefordeling av tilskudd til ­kulturhus. Fylkeskommunene vil bli gitt et vidt handlingsrom for disponeringen av disse midlene, dvs. slik at man kan velge å prioritere lokale og regionale bygg i samsvar med tidligere praksis eller utvide feltet til også å omfatte biblioteklokaler, bokbusser, kirkebygg eller lignende.

4.2 Fordeling av spilleoverskudd til idrettsformål

I 2003 var det samlede spilleoverskuddet i Norsk Tipping AS 2 700 mill. kroner. I henhold til ikrafttredelse og overgangsbestemmelser for § 10 i lov om pengespill av 28. august 1992 nr. 103 skal 8/18 av overskuddet fra Norsk Tipping AS for 2003 gå til idrettsformål. Tabellen nedenfor viser fordelingen av spilleoverskuddet til ulike idrettsformål i 2004, fordelt ved kongelig resolusjon:

5 Modernisering og forenkling av offentlig sektor

Den landsomfattende museumsreformen som i 2005 vil fortsette på fjerde året, er den største ­forenklings- og moderniseringsprosessen under Kultur- og kirkedepartementets ansvarsområde. Reformen har allerede bidratt til et vesentlig mindre fragmentert museumslandskap enn det som var situasjonen for noen år siden. Antallet selvstendige museer som direkte eller indirekte har nytt godt av statlige driftsmidler over kulturbudsjettet, var på sitt høyeste ikke langt unna 350. Særlig gjennom de siste tre års omfattende samorganisering av små og mellomstore museer landet over er man nå kommet ned i et antall på om lag 90 konsoliderte museumsinstitusjoner. Riktignok gis det inntil videre statstilskudd også til en del museer som foreløpig ikke har falt på plass innenfor en konsolidert struktur. Men denne gruppen er redusert med nesten en fjerdedel bare det siste året og teller nå i overkant av 60 enheter. Det er gode utsikter til at de fleste av disse kommer med etter hvert.

Som varslet i budsjettproposisjonen for 2004 ble det i første halvår 2004 fastsatt en utviklingsplan for Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek. Institusjonen har klart å øke produksjonen første halvår 2004, men det er grunn til å forvente at produksjonen av folkebiblioteklitteratur for blinde og svaksynte skal opp på et betydelig høyere nivå i årene som kommer. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek må også i større grad utnytte potensialet som ligger i overgang til ny teknologi og i et bedre utviklet samarbeid med Nasjonalbiblioteket og private aktører i produksjonsfeltet. Departementet forutsetter at blinde og svaksynte skal få stadig bedre tjenester fra Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek, og vil følge gjennomføringen av utviklingsplanen nøye.

Gjenåpningen av den rehabiliterte nasjonal­bibliotekbygningen på Solli plass i Oslo sommeren 2005 innebærer samtidig innvielsen av et viktig nasjonalt knutepunkt for abm-feltet. Musikk­informasjonssenteret, Norsk Jazzarkiv og Norsk Visearkiv vil bli samlokalisert med Nasjonalbibliotekets musikksamling. Også NORLA, Norsk barne­bokinstitutt og prosjektet !les vil få plass i samme bygning. Det tilstøtende nybygget («Halvbroren») vil gi lokaler for ABM-utvikling. Det er også aktuelt å lokalisere det nye kompetanseorganet for norsk språk (tidl. Norsk språkråd), Norsk lokalhistorisk institutt og Norsk lyd- og blindeskriftinstitutt i denne bygningen. Dermed får en samlet sentrale ABM-institusjoner, med de faglige og økonomiske synergier dette vil ha. En tar sikte på å dekke de engangs- og overgangskostnader som disse flyttingene medfører i 2005 gjennom en særskilt avtale med utbyggeren Entra Eiendom AS.

Prosessen for å omdanne Norsk språkråd til et mer utadrettet kompetansesenter for norsk språk avspeiler behovet for å tilpasse virkemidler og arbeidsmåter til en språkpolitisk situasjon som er preget av andre utfordringer enn de som var framtredende på 1970-tallet. Det skal legges sterkere kraft i et målrettet og strategisk arbeid for å motvirke det press som norsk språk generelt og den nynorske målformen spesielt blir utsatt for som følge av internasjonaliseringen og den teknologiske utviklingen. Avvikling av ordningen med todelt lederskap i Språkrådets sekretariatet og oppgradering av den administrative ledelsen gjennom opprettelse av en direktørstilling har allerede gitt merkbare resultater i form av sterkere utadrettet profilering. Den eksterne prosessen er nå kommet så langt at det ligger til rette for å etablere den nye institusjonen fra 1. januar 2005, foreløpig forankret i en interimsbasert styringsordning.

Lov av 19. mai 1990 nr. 11 om stedsnavn gjelder fastsetting av skrivemåten av stedsnavn i offentlig bruk. Regelverket har medført en omstendelig og ressurskrevende behandling av sakene. Det er derfor gjennomført en evaluering av hvordan loven fungerer i praksis. Evalueringen og høringsuttalelsene til denne viste at det er behov for endringer for at regelverket skal kunne praktiseres på en enklere og mer hensiktsmessig måte. Departementet vil derfor legge fram en odelstingsproposisjon med forslag om revisjon av loven høsten 2004.

Stortinget vedtok i 2003 å slå sammen Eierskapstilsynet, Statens medieforvaltning og Statens filmtilsyn til det nye Medietilsynet, som skal lokaliseres i Fredrikstad. Medietilsynet vil organisatorisk være operativt fra 1. januar 2005. Tilsynet vil flytte inn i nye lokaler i Fredrikstad i løpet av 2005.

Kirkesektoren omfatter 434 kirkelige fellesråd og nær 1 300 sokn og menighetsråd. Det er et kontinuerlig behov for organisatoriske og andre utvik­lingstiltak som kan gi besparelser og effektiviseringsgevinster for sektoren. Forsøks- og utvik­lingstiltak som retter seg mot samarbeid og fellesløsninger på tvers av menighets- og soknegrenser, er viktige i denne sammenheng. I 2003 og 2004 er det over statsbudsjettet bevilget midler til slik forsøksvirksomhet, som tildeles på bakgrunn av prosjektsøknader fra de kirkelige fellesrådene. Kirkerådet har nylig igangsatt et prosjekt for et systematisk reform- og utviklingsarbeid i kirken. På vegne av de kirkelige fellesrådene og menighetsrådene og med økonomisk støtte fra departementet forestår Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon et aktivt utviklingsarbeid innenfor det forvaltningsmessige og økonomisk-administrative området.

Norge har mer enn 1 600 kirker. Det pågår sentrale tiltak for å lette og effektivisere forvaltningen av kirkebyggene, bl.a. gjennom energiøkonomi­seringstiltak, fornyelse av forsikringsordninger og etablering av en sentral kirkebyggdatabase.

I samarbeid med bl.a. Statistisk sentralbyrå, Kirkerådet og Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon er det gjennomført prosjekter som innebærer forenklinger og forbedringer i den årlige og systematiske rapporteringen av kirkedata fra menighetene. Et nytt og forenklet årsstatistikkskjema blir tatt i bruk i menighetene i 2005. Statistikk- og rapporteringsløsningene har paralleller til KOSTRA-systemet i kommunesektoren. Forenkling og modernisering av kirkebokføringen er nå til vurdering.

Prestetjenesten er under omorganisering. Prostiet vil heretter være det normale tjenestedistriktet for en prest, mot tidligere prestegjeldet, som er et mindre geografisk område enn prostiet. Omorganiseringen har bakgrunn i behovet for å styrke ledelsesfunksjonene og for å åpne for bedre arbeidsdeling, økt samarbeid, kollegafelleskap og spesialisering. Omorganiseringen åpner for større individuell og stedlig tilpasning av tjenesten.

Det er også gjennomført forenklinger av regelverk innenfor ulike deler av departementets ansvarsområde.

Departementet vil fortsatt ha oppmerksom­heten rettet mot tiltak som kan bidra til en mer effektiv offentlig sektor. Målsettingen må være å overføre ressurser fra administrasjon til tjenesteyting, noe som også må innebære at ressursene utnyttes mer effektivt og fleksibelt.

6 Likestilling

Likestillingsloven pålegger offentlige myndig­heter en målrettet og planmessig pådriverrolle for likestilling på alle samfunnsområder. Det betyr at alle departementer har et selvstendig ansvar for å fremme likestilling som en integrert del av politikken på sine fagområder. Nedenfor følger en kort omtale av likestillingsarbeidet i Kultur- og kirke­departementet.

Kjønnsfordeling

Av de fast ansatte i Kultur- og kirkedepartementet er 37 pst. menn og 63 pst. kvinner. Det er flere kvinner enn menn i saksbehandler-, rådgiver- og kontorstillinger, totalt 69 pst., hvorav 3 kvinner ansatt i deltidsstillinger. I kontorstillingene er kvinneandelen helt dominerende.

Lønn

Den gjennomsnittlige lønnen for kvinnelige ansatte er lavere enn for mannlige ansatte. Dette har hovedsakelig sammenheng med den relativt skjeve stillingsstrukturen i departementet.

Målsetting

Departementet har som mål å oppnå bedre kjønnsbalanse i de ulike stillingskategoriene og dermed bidra til å utjevne lønnsforskjellene mellom kjønnene.

Kvinneandelen blant mellomledere er relativt høy og vil være et godt rekrutteringsgrunnlag for framtidige toppledere i departementet. Som ledd i rekrutteringen av kvinner til sentrale lederopp­gaver deltar utvalgte kvinnelige mellomledere i mentorprogram. Ved rekruttering til stillinger i departementet legges det vekt på å bedre den skjeve stillingsstrukturen.

Departementet arbeider for å oppnå bedre lønnsfordeling mellom kjønnene. For å nå dette målet blir det benyttet flere virkemidler. Lokale lønnsforhandlinger er et sentralt virkemiddel, og kvinner bør her få en større andel enn en proratafordeling tilsier. For interne avansementer blir det lagt vekt på at kvinner blir tildelt kvalifiserende oppgaver i samme utstrekning som menn.

7 Miljøomtale

7.1 Beskrivelse og mål

Kultur- og kirkedepartementets miljøarbeid og ­virkemidler omfatter følgende felter:

• Den norske kirke

• museene og andre miljøtiltak

• kulturbygg

• estetisk kvalitet i omgivelsene

Innenfor Den norske kirke arbeides det kontinuerlig med å bevisstgjøre og fremme engasjement for en forsvarlig og bærekraftig forvaltning av skaperverket og en rettferdig fordelig av jordas ressurser. Opplysningsvesenets fond eier og forvalter en betydelig eiendoms- og bygningsmasse, hvorav et stort antall bygninger er fredet og klassifisert som verneverdige.

Museenes gjenstandsbaserte bevarings- og formidlingsarbeid bidrar til å spre kunnskap om og opplevelse av sammenhenger og endringer i de natur- og kulturbaserte miljøer som omgir oss. Mange museer forvalter kulturminner i form av bygninger og anlegg, og enkelte kulturminner er organisert som museer. Over Kultur- og kirke­departementets budsjett gis det nå driftstilskudd direkte til om lag 90 konsoliderte museer som inngår i det nasjonale museumsnettverket som er under etablering og utvikling. Norsk kulturråds fagutvalg for kulturvern gir tilskudd til museums- og kulturverntiltak.

Kultur- og kirkedepartementet gir investeringstilskudd til idrettsanlegg og kulturbygg. For å få investeringstilskudd til idrettsanlegg og til kulturbygg stilles det krav til at den estetiske og miljømessige kvaliteten blir ivaretatt. Kulturbygg omfatter nybygg og tilrettelegging av eksisterende bygninger.

Kvaliteten på den fysiske formgivingen er av betydning for offentlig rom i byer og tettsteder, bygninger og produkter. God kvalitet må ivareta estetiske, funksjonelle, teknologiske, økologiske og økonomiske hensyn. Statens innsats er spredt på flere departementeter. Kultur- og kirkedepartementet vil videreføre samarbeidet med andre departementer for å samordne statens innsats og ressursbruk.

7.2 Rapport 2003

Som ledd i kirkens arbeid for miljøet er det bl.a. opprettet en egen nettside kalt «Kristent nettverk for miljø og rettferd». Her kan samtlige av landets menigheter få informasjon, tips og ideer, drive erfaringsutveksling og få kontakt med ressurspersoner. Det ble i 2003 gjennomført butikktester og annen aktivitet som rettet oppmerksomheten mot bruk av miljømerkede varer. Sistnevnte har vært en del av prosjektet «Grønn menighet».

Opplysningsvesenets fond har en kontinuerlig dialog med Riksantikvaren og brukere for å forvalte sine bygninger og sin eiendomsmasse på en måte som tar vare på de kultur- og kirkehistoriske verdiene dette representerer. Miljøhensyn er et grunnleggende aspekt i forvaltningen av fondets landbrukseiendommer. Blant annet er det viktig å bevare det biologiske mangfoldet i skogsområder og redusere avrenning fra gårdsdrift.

Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim er blant våre fremste kulturminner. Sikring og vern av dette bygningsanlegget er statens oppgave. Departementet legger stor vekt på at Domkirken og Erkebispegården holdes ved like, og at Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider videreutvikles som et nasjonalt kompetansesenter for restaurering av verneverdige bygninger i stein.

Landets kirker og kirkegårder er en del av vår kulturarv og formidler kunnskap om vår felles historie. Bevaring av våre eldre kirker, kirkegårder og miljøet omkring er en viktig del av kulturminnevernet. Det er kommunene og kirken lokalt som har ansvaret for å ivareta de verdiene som våre kirker og kirkegårder representerer.

Som ledd i oppfølgingen av St.meld. nr. 22 (1999-2000) Kjelder til kunnskap og oppleving er det etablert et felles statlig samordnings- og kompetanse­organ for arkiv, bibliotek og museer, ABM-utvikling. Arbeidet med å gjennomgå hele landet med sikte på regional konsolidering av institusjons­strukturen på museumsområdet har fortsatt i 2003. Likeledes er museenes tiltak knyttet til sikring, registrering og katalogisering av gjenstander videreført. Formidlingstiltak overfor barn og unge ble prioritert både ved museene og gjennom tiltaket Den kulturelle skolesekken.

Norsk kulturråd gav i 2003 støtte til ca. 150 kulturvernprosjekter, hvorav 90 ved museene. Store deler av Kulturrådets avsetning til formålet gikk til kulturhistorisk dokumentasjon og til formidling av kunnskap gjennom utstillinger, film-/video­prosjekter og fagbøker. Prosjekter relatert til kulturelt mangfold og dokumentasjon/­formidling av vår samtid og nære fortid har vært særlig prioritert. Andre prioriterte emner har vært kystkultur, foto- og arkivbygging og formidling til barn og unge. Dokumentasjon og formidling av kultur og levesett i samtida har vært en sporadisk aktivitet ved ­norske kulturhistoriske museer. Rådet har derfor lagt stor vekt på fortsatt å stimulere institusjoner som forvalter kulturhistorisk materiale til å bli ­steder der minoriteter, særlig ikke-vestlige innvandrere og flyktninger, selv kan forme og oppleve kulturelle trekk som vedkommer egen identitet, kulturarv og tradisjon. Like viktig er det at andre får kunnskap om minori­tetenes kulturelle bakgrunn og egenart.

I 2003 ble det gitt tilskudd til tusenårssteder i 12 fylker. Det ble videre gitt tilskudd til vitensenter-utstilling ved Jærmuseet og byggeprosjektene Kvæntunet og Glomdals­museets romaniavdeling. Ett av tusenårsstedene, Jugendstilsenteret, ble åpnet for publikum i 2003. To andre tusenårs­steder, Norveg og Lindesnes, ble åpnet sommeren 2004. I 2003 ble det gitt 16,3 mill. kroner i tilskudd til 10 regionale kulturbygg. Det ble videre gitt 28,7 mill. kroner i rammetilskudd til fylkeskommunene til viderefordeling til lokale kulturbygg.

Departementet vektlegger miljøforhold ved søknad om forhåndsgodkjenning av planer for anlegg til idrett og fysisk aktivitet. Søkere må redegjøre for miljøforhold ved prosjektene. Det skal redegjøres for følgende temaer: miljøstyring, materialvalg, energi, avfall, transport og naturinngrep.

Det er i tillegg til tidligere veileder «Miljøhensyn ved bygging og rehabilitering av idrettsbygg» utarbeidet en enklere veileder som først og fremst retter seg mot byggherrer, bl.a. kommuner og idrettslag, men også deres rådgivere og entreprenører som skal planlegge, prosjektere og gjennomføre bygging eller rehabilitering av idrettsbygg. Veilederen er mer generell enn den tidligere og går ikke i dybden på hvert enkelt område, men henviser til ulike fagmiljøer og andre steder hvor man kan finne mer informasjon og hjelpemidler.

Veilederen er et hjelpemiddel for tiltakshaver til å kunne:

• utarbeide egne miljømål og -krav for sitt prosjekt som grunnlag for utarbeidelse av en enkel miljøplan

• følge opp at prosjekterende planlegger og entreprenør gjennomfører tiltak som sikrer at tiltakshavers miljømålsetninger og -krav blir overholdt i praksis.

Norsk Form arbeidet i 2003 med en rekke prosjekter knyttet til uterom og omgivelser innenfor feltene formidling, arkitektur og design. Norsk Form la vekt på kunnskaps­formidling i bred forstand og tilrettela tiltak for både smale faggrupper og et bredt publikum, inkl. barn og unge. Tiltakene omfattet bl.a. seminarer, publikasjoner, utstillinger, konferanser og nettverksbygging. Institusjonen la særlig vekt på å videreføre arbeidet med å bidra til økt kompetanse om det offentlige rom i kommuner og fylkeskommuner. I forbindelse med markeringen av Norsk Forms 10-årsjubileum ble det arrangert en konferanse om byutvikling, Bybrus.

Utsmykkingsfondet for offentlige bygg skal bl.a. sikre at kunst av høy kvalitet former offentlige rom, og formidle kunnskap om kunst i offentlige rom. Fondet organiserer sitt arbeid i tre hovedområder, skape – forvalte – formidle. I 2003 fortsatte fondet satsingen på kunstnerisk utsmykking av kommunale og fylkeskommunale bygg. Prosjekter som gir barn og unge tilgang til kunst, blir prioritert. Fondet har bl.a. gjennomført et sam­arbeidsprosjekt med Norsk kulturråd og Norsk Form om utsmykking og utforming av skole­anlegg.

7.3 Grønn stat

F.o.m. 2003 innførte Kultur- og kirkedepartementet miljøledelse som en del av det løpende leder­ansvaret i departementet. Dette innebærer at ledere og medarbeidere i departementet forplikter seg til å ta miljøhensyn i sitt daglige virke, og at departementet skal følge opp sitt forbruk på utvalgte satsingsområder der departementet kan gjøre en innsats for miljøet.

Kultur- og kirkedepartementets satsingsom­råder er papirforbruk, transport/reiser og innkjøp. Det er lagt vekt på å redusere mengden av papir som benyttes, bl.a. ved å bruke to-sidig kopiering og publisering/innhenting av informasjon via intranett og Internett. Det er foretatt en kritisk gjennomgang av departementets lagerførte publika­sjoner og brosjyremateriell med sikte på å minimalisere lagerholdet. Elektronisk saks­behandling ble tatt i bruk høsten 2003. På sikt er det ventet at dette vil gi en reduksjon i papirforbruket. På ­tjenestereise-/transportområdet har departementet som mål å gjennom­føre flere telefon- og videokonferanser til erstatning for tjenestereiser, og det er etablert en ordning med oppfølging av bruken av drosjer. Innenfor innkjøp legger departementet vekt på å benytte miljøsertifiserte leverandører.

Departementet benytter de etablerte ordningene for kildesortering som er etablert i regjeringskvartalet, og returordningene for kopi- og datautstyr.

Kultur- og kirkedepartementets virksomheter planlegger innføring av miljøledelse i løpet av 2005. Departementet vil følge opp framdriften i dette arbeidet.

8 Oversikt over budsjettforslaget for 2005